Åge Rosnes skoleblogg

Leksefri skole?

2014-09-30T18:57:00.001+01:00

Det er med en smule undring jeg ser at ulike aktører i skoledebatten tar til orde for en leksefri skole. Min gode venn Kjellbjørg Lunde gjorde det for et par år siden, da hun hun var Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Hordaland. De siste ukene har det pågått en diskusjon i bergenspressen om dette temaet, noe som gjør saken høyaktuell. En sentral politiker sier han "vil åpne for leksefrie skoler". Hvis det blir et pålegg vil det etter mitt syn være i strid med både metodefrihet og pedagogisk frihet for skolene.

To argumenter synes å gå igjen: a) elevene tilbringer mer enn nok tid på skolen med skolearbeid som det er allerede og de må få lov å være barn på fritiden og b) lekser hindrer ikke sosial ulikhet. Dette fordi barn med ressurssterke foreldre får hjelp hjemme. De øvrige, hevdes det, får ikke tilstrekkelig med støtte i skolearbeidet og vil derfor sakke akterut når det gjelder læringsutbytte.

Hva var det så vi lærte i pedagogikk- og psykologitimene da vi utdannet oss til å bli lærere? Hvis ikke hukommelsen min helt driver gjøn med meg, så husker jeg at læringsutbyttet økte med repetisjon, ved gjentakelser og med øvelser. Jeg husker kurver som viste at ved en gangs innlæring, så satt stoffet gjerne i kort tid - til f.eks. neste prøve. Men ikke stort lenger. Ved gjentatte repetisjoner oppnådde man litt ekstra læring. Men viktigst av alt, innlæringen satt mye lenger. Vi husker mer og vi husker lenger.

Dette er kunnskap som står seg i 2014 også. Derfor tror jeg på lekser. Øvelse gjør mester.

Ingen lærer gir lekser i ukjent stoff. Da vil det virke ødeleggende. Eleven skal ikke være avhengig av at foreldre skal kunne alt og vise/forklare på nytt. Jeg stoler på at lærerne våre ikke gir lekser i tema/stoff som ikke er gjennomgått. Jeg stoler også på at lærerne ikke gir for mye lekser, men avpasser mengde og vanskelighetsgrad til elevenes ferdigheter til enhver tid. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder også her.

Foreldre som har store ambisjoner på vegne av sine barn, vil gjennom forventningspress og praksis uansett bidra til at forskjeller kan opprettholdes. Utjevning kan gjøres på mange andre måter. Med barnehage til alle barn, tidlig lese- og skriveopplæring og tilpasset opplæring kommer vi langt på den viktige veien.

2013-05-11T11:22:00.001+01:00

TPO og spesialundervisning

Kontrollutvalget i Askøy har bestillt og fått en revisjonsrapport fra Deloitte. Rapporten bygger på spørreundersøkelser og intervjuer. Dette er hva Revisjonen anbefaler Askøy kommune å:

1) sikre gjennomføring av tidlig innsats med høyere lærertetthet i 1. til 4. trinn (enn på mellomtrinnet) på alle skoler, og at tilbudet er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning (jf. oppll. § 1-3).

2) sikre at alle undervisningsgrupper er pedagogisk forsvarlige og at pedagogisk forsvarlighet legges til grunn i vurderingen av gruppeinndeling og -sammensetning (jf. oppll. § 8-2).

3) sørge for at vedtak om spesialundervisning fattes innen rimelig tid.

4) utarbeide rutiner for å gi foreløpig svar dersom saken ikke kan avgjøres innen en måned (jf. fvl § 11a).

5) utarbeide rutiner for å begrunne avvik fra PPTs sakkyndige vurdering i enkeltvedtak om spesialundervisning, og sikre at begrunnelsen er individuell og forankret i pedagogiske vurderinger av elevens muligheter til å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen (jf. oppll. § 5-3, 3. ledd og fvl §§ 24 og 25)

6) sikre at den årlige rapporteringen om den undervisningen som eleven har fått inkluderer informasjon om hvilket spesialundervisningstilbud som er gjennomført, eventuelt om deler av tilbudet har blitt avlyst eller endret, jf oppll § 5-5, 2.ledd.

7) utarbeide felles meldingsrutiner for rektorene slik at skoleeier får rapportering om manglende ressurser til spesialundervisning fra alle skolene.

8) styrke PPTs systemarbeid overfor skolene (jf. oppll. § 5-6).

10) innføre tiltak for å sikre at organiseringen av PPT er i samsvar med loven, med tanke på muligheten for å kunne fullføre sakkyndige utredninger innen rimelig tid.

11) vurdere å utarbeide prosedyrer for bedre samarbeid mellom kommunale instanser om elever som mottar tjenester fra flere tjenesteområder i kommunen.

12) vurdere å utarbeide felles prosedyrer for vikarbruk for å sikre at undervisningstilbudet til elever ved alle skoler opprettholdes, og at krav om tilpasset opplæring og spesialundervisning blir etterlevd, også ved fravær.

13) sikre at alle avvik fra krav i opplæringsloven meldes til skoleeier, og at det settes i verk nødvendige tiltak for å lukke meldte avvik.

Her kommer Rådmannens kommentarer til Rapporten fra Deloitte om Tilpasset opplæring og spesialundervisning:
Generelt; Rådmannen har lest rapporten og finner den dekkende for situasjonen i askøyskolene når det gjelder tilpasset opplæring. Fagavdeling skole driver svært kostnadseffektivt og sett i forhold til kommuner vi kan sammenlikne oss med bruker vi relativt sett lite ressurser pr elev. Se Agenda-rapporter og tabeller fra KS) Effektiviseringen har vært stor de siste årene, samtidig som det er tatt organisatoriske og strukturelle grep. Kompetanseheving er spisset mot tilpasset opplæring og ledelse. Forskning viser at det er en sammenheng mellom midler brukt til ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning. Svekkes generell tilpasset opplæring, fører det til økt behov for og ønske om spesialundervisning. Rådmannen har ingen utfyllende merknader til rapporten frem til del 6 Tiltak. Revisjonen har gjort sine vurderingene basert på fakta og den valgte metodikk. Når det gjelder tiltakslisten vil rådmannen kommentere anbefalingene i nummerrekkefølge:

Tiltak nr 1 Fagavdeling skole har de siste årene hatt kurs i «grunnleggende leseopplæring», «lesing i alle fag» og «regning alle fag». Dette vil øke kvaliteten i opplæringen i disse fagene, spesielt på de laveste trinnene. Avdelingen har også innført «trinnlærer»-system på enkelte skoler og flere skoler vurderer og planlegger nå for å innføre en slik ordning. Sammen med det gode samarbeidet man har med barnehagene om overgangen, er vi kommet langt for å ivareta «tidlig innsats». Lavere lærertetthet på 1.-4- trinn kan være et uttrykk for at effektiviseringen har gått over en grense. Deloitte anbefaler økt lærertetthet på småtrinnet på bekostning av mellomtrinnet. Der er det også store grupper og ingenting å hente ved en slik omfordeling. Rådmannen ønsker å se tiltakspunkt nr 1 i budsjettsammenheng 2014.

Tiltak nr 2 Dette punktet er langt på vei ivaretatt allerede, men kan forbedres gjennom kompetanseheving og vurdering av økonomisk fordelingsmodell mellom skolene. Fagavdelingen innfører nå et system for fordeling der mindre vekt legges på klasseressurs og mer vekt legges på elevressurs. Ungdomsskolene vil oppleve det som positivt.

Tiltak nr 3 Her er vi i ferd med å utarbeide interne rutiner og kontroll for oppfølgning. Kapasiteten i PP-tjenesten er også en forutsetning for å sikre dette. Rådmannen vil vurdere ressurstilgang i forbindelse med fremtidige budsjettbehandlinger.

Tiltak nr 4 Dette er et enkelt punkt å kunne bringe i orden. Vil være på plass allerede våren 2013 som del av «standardbrev» fra PPT.

Tiltak nr 5 Rådmannen er overasket over disse funnene og fagavdeling skole vil intensivere arbeidet med det som kalles «vedtakskompetanse» på skolene. Skoleledersamlinger og nettverksmøtene for Ressursteamledere er naturlige fora for kursing, drøfting og tydeliggjøring av lovverket. Fagsjef skole vil i forbindelse med Styringsdialogen foreta kvalitetssikring av vedtak ved gjennomgang av et visst antall vedtak på hver skole.

Tiltak nr 6 Rådmannen vurderer også dette som vesentlig for å oppfylle loven. Sikringen av kvalitet i rapporteringen vil bli foretatt som en del av styringsdialogen. (som i pkt 5 over). Om ikke lenge vil halvårsrapporten, etter sentrale vedtak, bli endret til årsrapporter.

Tiltak nr 7 Tiltaket vil medføre ekstra byråkrati, men kan ivaretas i det felles avviksmeldesystemet i kommunen (nytt fra 1.2.2013). Rådmannen vil be avdelingen å bruke dette systemet også i forhold til manglende ressurser til spesialundervisning i tråd med anbefalingen.

Tiltak nr 8 Fagavdeling skole har de siste årene økt det systemrettede arbeidet overfor skolene betydelig. Dette kom til som følge av Rundskriv nr 2/2010, opprettelse av Ressursteam, omorganisering av PPT, prioritering av tema på skoleledersamlinger, deltakelse i KS effektiviseringsnettverk m.m.. Rutiner, strukturer og organisering er på plass. Rådmannen vil vurdere ytterligere styrking av det systemrettede arbeidet til PPT i forbindelse med budsjettbehandlingen 2014 og videre.

Tiltak nr 9 Her vil Rådmannen påpeke det som er nevnt i punktet over. PPT er optimalt organisert nå og ytterligere effektivitet må komme som et tema i fremtidige budsjettbehandlinger. Fagsjef skole fremhever at bedre tilpasset opplæring i den «ordinære» undervisningen også vil bidra til raskere saksbehandlingstid hos PPT.

Tiltak nr 10 Dette er fokus i «Samarbeidsutvalget for barn og unge» og vil bli en vesentlig del av arbeidet den nye fagavdelingen «Familie og barn» der PPT nå er plassert organisatorisk.

Tiltak nr 11 Slike prosedyrer finnes langt på vei, men kan gjøres felles for alle. Ivaretakelse av kvalitet avhenger av tilgjengelig vikarer (markedet) og økonomiske ressurser.

Tiltak nr 12 Her kan kommunens avvikssystem i tilfelle brukes. Imidlertid vil tiltaket kunne medføre økt rapportering, noe som kan bidra til økt byråkratisering av rektorrollen. Sluttmarknad: Kommunestyret har vedtatt Sektorplan skole. Dette er skoleeiers styringsdokument. Fagavdeling skole har konkretisert planen i 4-årig handlingsplan. Planverket følges opp i den årlige kvalitetsmelding til kommunesstyret. Rådmannen ser det som naturlig at tiltakslisten fra revisjonen innarbeides i årshjulet i styringsdialogen her, slik at kommunestyret får rapport om utviklingen.

Er Nasjonale prøver fy?

2013-04-01T12:59:00.001+00:00

Jeg har lenge undret meg over de stadige utspillene fra enkelte som fremmer sterkt kritikk mot nasjonale prøver. Sist høst var det klassekamp-journalist Marsdal som i repiterende ordelag mente NP var unødvendg byråkrati og sløsing med tid. Norsk skole har tidligere ikke vært underlagt noen form for "kontroll" eller kvalitetssikring. Heldigvis har Stortinget enstemmig vedtatt at staten ønsker å vite noe om hvordan det går ute i skoleNorge. Det er lov å være uenig i politisk beslutninger, men da hadde det vært fint om argumentene var reelle - eller i alle fall viktige. Hadde det vært slik at den tiden norske elever bruker på nasjonale prøver var den eneste tidsressursen som ikke gikk med til undervisning hadde jeg vært noeenig. Men dessverre, slik er det ikke. Undersøkelser utført av Utdanningsdirektoratet viser at norske elever bruker 10 % av tiden som skulle vært brukt til undervisning til helt andre ting. Det handler blant annet om elever eller lærere som kommer for sent til undervisningen, ineffektiv oppstart av skoleåret og alt for tidlig feriemodus ved skoleårets avslutning. Bekymringene her er ikke bare mine, men noe som har bekymret Utdanningsdirektoratet i årevis og som burde bekymre mange. Og da kommer spørsmålet. Er det nasjonale prøver som stjeler det meste av elevenes undervisningstid? Vi snakker om tre -3- prøver i tre -3- fag i løpet av ti – 10 – år. Hvor ligger problemet? De nasjonale prøvene er ment å skulle kartlegge i hvilken grad elevens ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Tre "stikkprøver" i løpet av 10 år. Nasjonale prøver må sees på som en sjekk på om kursen og farten er riktig. Å avvikle de nasjonale prøvene for å få mer tid til undervisning blir som om en orienteringsløper kutter ut å sjekke kompasskursen for å få tid til det orientering egentlig handler om – å løpe fort rundt i skogen Så kan man sikkert diskutere om prøvene holder tilstrekkelig kvalitet selv. Her har Udir gjort forbedringer opp gjennom årene, og de har sikkert ikke funnet sin endelig form. Men jeg håper at debatten om vi skal ha NP snart avløses av en konstruktiv tilnærming som handler om kvalitet, kompetanse, oppfølging og bruk av disse i læringarbeidet til elevene. Mange lærere og skoler er heldigvis kommet langt på denne veien og det er bra!

Best på læringsmiljø

2012-12-29T10:38:00.000+00:00

Hei Skolelederne i Askøy er blitt enige om at vi skal bli best på læringsmiljø. Det gjør meg stolt og glad. Et godt læringsmiljø er avgjørende for læringsresultatene i skolen. Med læringsmiljø forstår jeg ikke bare selve undervisningen. Elevenes forutsetninger, ytre rammevilkår og læringsutbytte er også sentrale begreper når vi snakker om læringsmiljø. Alle ansatte i skolene har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Ledelsen og læreren er selvfølgelig sentrale, men også assistentene, kontormedarbeidere og miljøarbeiderne må være aktive medspillere. Skolen er en sosial arena. Det er viktig for elevene å ha venner og gode relasjoner til de på samme alder. En vesentlig faktor er relasjonene mellom elev og lærer. Fungerer dette og hvis eleven blir sett og fulgt opp med veiledning og støtte er mye gjort. Vi vet av forskning at tydelig klasseledelse og lærerstyrt undervisning gir resultater. Det er lærer og kun lærer som har ansvar for undervisningens fremdrift. Dette ansvaret kan ikke overlates til elevene. Hver skole har egne visjoner, verdier og normer. I de skolene der felles normer og regler er akseptert og forstått av alle, ser vi også gode læringsmiljø. Like viktig er et gjennomtenkt elevsyn og at skolen (og like viktig; hjemmet) har klare forventninger til læring. Elever som opplever at voksne forventer noe av dem, gjør det bedre på skolen. Jeg gleder meg til fortsettelsen i Askøy. Mye godt arbeid gjøres.

Skolene på facebook!

2012-12-09T14:45:00.004+00:00

Om lag 70-80 % av norges befolkning er aktiv på digitale sosiale medier. Flest er på Facebook og Twitter, men det finnes mange andre fora som er i aktiv bruk - både globale, nasjonale og lokale. Jeg mener skolene bør benytte slike sosial medier som en naturlig del av undervisningen. Vi som jobber i skoleverket kan ikke overse bruken dette nye fenomenet. Vi opererer ikke i et vakuum adskilt fra hvordan samfunnet endrer seg utenfor klasserommet. Gode pedagoger bruker ny teknologi og følger med i utviklingen. Vi har en oppgave i å motivere. En klar fordel med sosiale medier, som for eksempel Twitter er at man gjennom selvrapportering og blogging kan kan oppdatere hverandre fortløpende på begivenheter som har relevanse i fagene. Innhenting av fakta og systematisering blir slik mer levende og motiverende. Som kommunikasjonskanal er også sosiale medier uovertruffen. Å få tilbakemeldinger fra foreldre eller forespørsler er en god toveiskommunikasjonsform. Mange lærere har opprettet facebookgrupper med klassen der faglige diskusjoner, utveksling av informasjon og mye god deling foregår - nær sagt til alle døgnets tider. Så vet vi også at mange i vår tid motiveres ekstra når produktene deres blir gjort kjent for små og store grupper av publikum. Det er meget verdifullt for elever å få umiddelbare tilbakemeldinger f.eks. på videosnutter som lages i undervisningssammenheng. Også lærere imellom kan utvikle seg via sosiale medier. Deling av gode eksempler, deling av refleksjon, gjennom tipsing og ved å gi hverandre tilbakemeldinger - ja så kan man sammen utvikle seg sterkere. Teknikken gir muligheter for stort tempo i utviklingsarbeid.

Flott med strengere permisjonspraksis

2012-11-09T18:43:00.001+00:00

Dagsavisen forteller 8.11. at man nå skal skjerpe inn på adgangen til å få permisjoner i Osloskolen. Dette er nødvendig - ikke bare i Oslo, men i mange av landets kommuner. I Askøy vedtok vi allerede i 2010 et strenger reglement der jeg som undervisningssjef var tydelig på at permisjoner i tide og utide ikke var ønskelig. Bakgrunnen var at flere og flere skoler opplevde at foreldre tok ut barn fra skolen stadig oftere. Man skulle på ferieturer, gjerne til syden eller andre feriemål. Restplasser ble kjøpt i helgen og skolen kunne motta en kort SMS mandag morgen; "fikk billig tur til syden - blir borte denne uken". Nå var nok flesteparten av permisjonene varslet med større tidsmargin, men alt for mange anså skolen som mindre viktig enn ferie. Noen skulle gjerne være med besteforeldre på deres ferietur, og også være med far og mor på andre tidspunkter. Velstandsøkningen gir selvfølgelig virkninger på folks reisevaner. Alt fraværet var naturligvis en utfordring for eleven og læringsarbeidet. Men også gruppearbeid, prosjektarbeid og progresjon i arbeidet for andre elever ble skadelidende. Fraværet førte også til mye ekstraarbeid for lærere og skoleledere som måtte administrere alt, og slik gikk det også ut over deres kjerneoppgaver i skolen. Som undervisningssjef tenker jeg at skole er det viktigste i barns liv utenom familien. Derfor er det sentralt å opprettholde respekt for skolen og alle voksne bør være tydelige på dette. Tar man barnet ut av undervisningen for å dra på ferie, så er det faktisk et signal om at ferie er viktigere enn skole. Jeg er derfor veldig glad for at også Oslo nå strammer inn sin praksis. Jo flere skolesjefer og rektorer som er klare på dette feltet, dess fortere kan vi få tilbake respekten for skolen og læreryrket. Året har 365 dager. Av disse er det 190 skoledager. Da er det mange dager igjen til å ta ferie på. Det er og gledelig at rådende skoleforskere som Thomas Nordahl gir råd om det samme. I England kan man risikere bot hvis man tar barnet ut av skolen uten rektors godkjenning. I Singapore har jeg hørt folk si det er komplett utenkelig at elevene ikke skal delta i alle undervisning.Se link: www.dagsavisen.no/samfunn/permisjonsstopp-i-oslo-skolen

Flinkere på skolen?

2012-09-17T22:09:00.003+01:00

Vi er en drøy måned ut i skoleåret. Da alle de vel 600 ansatte i Askøyskolene tok «avspark» i skoleåret 14.8. hadde vi professor Thomas Nordahl som dyktig foreleser. Blant de temaene han snakket om var hvordan foreldre kan bidra til bedre læringsutbytte for sine barn. Her er hans kloke råd til foreldre: VIS INTERESSE. Vis at du er interessert i barnas skolegang. Følg opp daglig med spørsmål om hva de driver med på skolen, hva som har skjedd i dag, og hva de har lært. VÆR SAMMEN. Hjelp til med leksearbeidet – også når du føler at du ikke forstår alt de driver med på skolen. Bare det at du viser interesse hjelper. Kom gjerne med forslag til hvordan de kan løse oppgaver når de jobber med leksene. Sitt sammen med barna når de gjør lekser. LEKSENE FØRST. Ikke nedprioriter lekser på grunn av organisert idrett, leke med venner eller andre aktiviteter. Gjør det til en fast regel at leksene alltid skal fullføres før barna drar på fotballen, turn eller annen trening. Da skjønner ungene at skole er det viktigste i hverdagen deres. REIS I FERIEN. Ikke ta ungene ut av skolen for å reise på ferie. Legg ferieturene til perioder når det er skolefri. VÆR POSITIV. Snakk positivt om skolen, rektor og lærerne. Viser du at skolegang er viktig, vil holdningene smitte over på barnet. BIDRA SELV. Engasjer deg i aktiviteter på skolen. Sørg for at du bidrar til å skape et godt nettverk med både lærere og andre foreldre. Da vil barnet ditt trives bedre på skolen. Barn som trives, presterer bedre på skolen. SKAFF VENNER. Gjør hva du kan for at barnet ditt skal få venner. Det kan hjelpe hvis dere foreldre blir bedre kjent med hverandre, kanskje kan du invitere andre foreldre og barn i klassen hjem? Husk at barn som har venner blir mer motivert til å gå på skolen. SNAKK OM SKOLEN. Snakk med barna om forventninger til skolegangen. Hva vil de ha ut av skolen – og hva gjør de for å oppnå dette? Hvordan prioriterer det tiden sin? AVKLAR MED SKOLEN. Bli enig med skolen og læreren om hvor mye tid barn skal bruke på leksene. De bør også ha tid til å drive med fritidsaktiviteter. Lykke til. Vi ønsker å bli best mulig - sammen! Åge R. Rosnes undervisningssjef

Høye grunnskolepoeng

2012-08-31T22:04:00.006+01:00

Udir la denne uken ut resultatene fra vårens beregning av Grunnskolepoeng (eksamens- og standpunktkarakterene i ungdomskolen). For Askøyskolens vedkommende finner vi en meget gledelig heving i forhold til i fjor. Våre fire ungdomsskoler havnet på 41,3 poeng. Det er en økning fra i fjor på hele 1,3! Til sammenlikning er tallene for "Hele landet" 39,9, for "kommunene i Hordaland" 40,5 og for "Kommunegruppe 13" 40,0 poeng. Det er veldig kjekt å se årets resultater. Og jeg vil tro det har sammenheng med det omfattende utviklingsarbeidet vi har i gang i skolene våre de siste årene. Økt læringsutbytte er rettesnoren her. Og vi er ennå bare halvveis i handlingsplanen vår..... I tillegg til at det er interessant å se at Askøy nå ligger over landsgjennomsnittet og at vi går kraftig frem, så finner vi også spennende tall for videre analyse: det er f.eks store forskjeller på resultatene for jenter og gutter. Mens jentene samlet oppnår hele 42,8 poeng, er guttenes resultat 40,1. Dette er en trend i tiden sier forskningen; det viser seg også i tallmaterialet for hele landet og avspeiles klart f.eks i søknader til høyere utdanning. Langt flere jenter enn gutter velger nå studier på universitet og høyskoler. I Askøy er det jentene ved Kleppestø ungdomsskole som kom best ut poengmessig. Det er også forskjeller skolene i mellom. Vår beste skole oppnådde 42,9 poeng. Den laveste poengsum var 38,8. Som undervisningssjef er jeg veldig fornøyd med fremgangen siste året. Vi har en målsetting om 42 poeng innen 2014 - da er vi på god vei. Det er all grunn til å takke alle ansatte; lærere, ledere, assistenter og andre for innsatsen. Vi drar lasset sammen i Askøy og det gir forbedring! Så må vi se fremover: sterkt fokus på tilpasset opplæring, ny lederstruktur, hyppig og omfattende bruk av verktøyene vi ha fått av Ringer i vann, bedre standarder og gode rutiner og økt fokus på vurdering for læring. Alt dette håper jeg skal bringe oss enda videre. PPT er med, lederne er med, lærere og assistenter er med!

Forunderlig av "BT"

2012-03-03T16:19:00.003+00:00

Hei
Denne bloggen handler ikke om skole direkte. Men jeg har fulgt med på noen oppslag og innlegg i regionavisen Bergens Tidende. For noen uker siden hadde avisen en forside der en fagforeningsmann kritiserte Hordaland Fylkeskommune (HFK) i sterke ordelag. HFK og rektorene ble beskyldt for å dekke over og skjule saker der vold mot lærere hadde skjedd. BT oppfordrer HFK om å ta kritikken på alvor.

Så satt antakelig noen i HFK og lurte på hva dette var. For Opplæringsdirektøren skriver et pent og høflig brev til vedkommende tillitsmann og ber om konkretisering av tilfeller og kanskje han også har noe dokumentasjon?

Og det er da BT opptrer forunderlig. Dette mener den er "refs" og overkjøring av tillitsmannen. Jammen ikke lett å forstå.

Skulle HFK ta det på alvor eller skulle de ikke? Mener BT at når HFK svarer på kritikk med en spørrende holdning, så er det ubetinget å anse som refsing?

Hva med BTs "faktasjekk" - har den sovnet i timen? Kanskje fakta ødelegger en god røverhistorie for avisen?

Jeg har selv jobbet i HFK, som lærer, inspektør og som rektor. Jeg vet at slike saker tas meget alvorlig og blir grundig behandlet. Det betyr ikke alle saker får optima utgang - slik er ikke verden. Men å beskylde rektorene i fylkeskommunen for ikke å være sitt ansvar bevisst - det tjener ingen til ære. Vi trenger trygge rektorer for å få gode skoler. Grunnløse oppslag med krigstyper fremmer ikke selvtillit, vel?

Askøyskolene i utvikling

2012-01-21T20:38:00.000+00:00

Undervisningsavdelingen er inne i en større utviklingsprosess. Bakgrunnen er Sektorplan skole vedtatt av kommunestyret. På bakgrunn av den er det blitt laget en 4-årig handlingsplan for hele avdelingen. Samtidig har hver skole laget sin handlingsplan som går ett år om gangen.

En stor skolekommune som Askøy trenger helhetlig skoleutvikling og felles retning. Endrings- og utviklingsarbeid er nødvendig. Det er ofte inspirerende, men kan også tidvis være krevende for enkeltindivider og grupper. Elevene våre fortjener at vi stiller store krav til hverandre i askøyskolen.

Hensikten med Sektorplan skole og utviklingsarbeidet er å bedre læringsutbyttet for elevene, sikre kvaliteten i opplæringen og sørge for at kommunen oppfyller krav i lov og forskrift om kvalitet og dokumentasjon.

Utviklingsarbeidet er ikke satt i gang fordi askøyskolen har vært dårlig. Våre ansatte gjør en formidabel jobb innenfor trange rammer og vi ligger rimelig godt an på nasjonale prøver og andre tester der vi blir sammenliknet med andre. Men; ”man trenger ikke være dårlig for å prøve å bli bedre” er et motto vi gjerne kan huske uansett hvor vi jobber. Vi er alle ansatte for å gi elevene best mulig utviklingsmuligheter og læringsutbytte.

Kommunen har valgt å knytte til seg et veilederfirma for å bistå skolene i arbeidet. Grunnet reglene for slike engasjementer ble det lyst ut anbud. Fire firma sendte inn bud. Av disse ble Ringer i vann (RIV) vurdert som best egnet. Utvalg for oppvekst og levekår godkjente enstemmig dette. RIV kan vise til svært gode resultater i flere prosjekter med andre samarbeidskommuner.

Det har aldri vært meningen at veilederne skulle drive utviklingsarbeidet, slik noen synes å tro. Det er avdelingen og skolene selv som skal styre, beslutte og utføre jobben. RIVs rolle er å veilede, coache og være samtalepartner. De veileder i arbeid både på system- og individnivå, og har rutiner der de kontinuerlig ber om tilbakemeldinger på eget arbeid. Underveis og i etterkant av RIV-samlinger kan for eksempel deltakerne alltid åpent gi ros eller forbedringsforslag gjennom verktøyet pluss/delta.

Arbeidet begynte med SWOT-analyser på enhetene vinteren 2009/10. Gjennom skolebesøk, felles samlinger, skriftlige rapporteringer og nye analyser har RIV i løpet av drøyt to år systematisk veiledet skolene i vurderingen av egen virksomhet. Til våren kommer så det siste besøket med ny evaluering. Da blir også ansatte ved skolekontoret med, fordi dette nå skal bli en del av kommunens systematiske arbeid for oppfølging av skolene. Som undervisningssjef gleder jeg meg til disse besøkene.

Grunnet utviklingsarbeidet har vi fått veldig mye på plass de siste årene. Jeg har allerede nevnt tre overordnete planer som er til god hjelp for skolene fordi tema og konkrete mål er satt. Skolene vet hva som forventes. Vi har laget ”System for dialog og kvalitetsstyring” der styringsdialogen er et viktig element for at skoleeier skal kunne få rapport om tilstanden i skolen. Både Kontrollutvalget, politikere og ikke minst foreldre har etterlyst dette. Våren 2012 er vi kommet så langt at skolene kan foreta grundige ståstedsanalyser. Her kommer Utdanningsdirektoratet sitt nettbaserte opplegg til sin rett. Vi har også laget et rapporteringssystem til skoleeier. Til høsten vil kommunestyret få den første tilstandsrapport til debatt. Jeg er glad for at vi nå kan lukke dette avviket, men vel så viktig er det at kvalitetsvurderinger også vil bidra til en bedre skole.

Vi har nå økt fokus på tilpasset opplæring. Ressursteam (RT) er opprettet på hver skole. RT-leder har fått tid for å drive dette arbeidet systematisk slik loven krever. Teamet er bredt sammensatt, både skolens ledelse, lærere, helsesøster og PPT er fast representert. I tillegg kalles andre fagfolk (eks logopeder) inn etter behov. Opprettelse av Ressursteam har vært en ubetinget suksess, men vi skal bli enda bedre her også. Dette vil komme elevenes læring til gode.

Andre viktige og konkrete føringer for elevens læring er også utarbeidet som ledd i vår 4-årige handlingsplan. Her kan nevnes ”Plan for kvalitet i leseopplæringen”, ”Overgang fra barnehage til skole”, ”Rutiner for overgang barnehage til skole” og ”Felles system for kartlegging”. Alt dette bidrar til å heve kvaliteten i arbeidet vi gjør og for å sikre tilpasset opplæring. Vi vet at alle overganger kan være risikofylte. Derfor jobbes det nå også med overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og deretter overgangen fra u-trinnet til videregående skole. Askøy kommer i gang med Ny GIV allerede inneværende år. Vi vil fortsatt ha flere arbeidsgrupper i sving for å lage standarder, rutiner, flytskjema etc. Noe av dette handler om pedagogikk, men vi må og ha systemer og dokumentasjon. Ikke minst har dette vært nyttig etter at vi hadde tilsyn fra Fylkesmannen etter Kap 9a. Nå har jeg tro på at vi kan lukke de avvikene vi fikk pålegg om å utbedre i forhold til elevens arbeidsmiljø. Mange ansatte i askøyskolene har bidratt betydelig i alt dette arbeidet og de fortjener ros for innsatsen.

Utviklingsarbeidet er altså forankret både juridisk og politisk. Det er ikke enkelt å involvere alle ansatte i alt arbeidet. Likevel har vi prioritert å bruke tid på to plandager med alle ansatte for å presentere deler av arbeidet. Alle skoler har flere piloter (lærere) som sammen med ledelsen står i bresjen for utviklingsarbeidet. Ledere og piloter har vært med på flere en- og todagers samlinger der RIV og andre har hatt gjennomganger av forskning som forteller om hva som faktisk virker og gir bedre læring for elevene. Tema har blant annet vært klasseledelse, fysisk tilrettelegging, hjerneforskning omkring læring, trening av sansemotorikk og mye mer. Etter samlingene tas dette videre ut på skolen slik at hele personalet har kunnet få del i innholdet. Piloter og ledere utgjør ca 20 % av alle ansatte i askøyskolen. Og ca hver tredje som har pedagogisk ansvar i skolen har deltatt på disse fellessamlingene. Også på informasjonssiden er det gjort grep: På et eget fag i itslearning, ”Alle ansatte askøyskolen” har vi samlet oppslag og mapper med innhold fra arbeidet som gjøres. Her ligger langt over 200 eksempler på tiltak og god praksis ute på skolene. Alle presentasjoner, evalueringer og dokumenter gjøres tilgjengelig for alle. Vi har nyhetsbrevet ”Læringstrykk” som i 2011 kom ut med 18 nummer der innholdet i hovedsak er utviklingsrelatert. Vi har også hatt en delingskonferanse der skolene fortalte om gode tiltak de har gjennomført. Vi kan helt sikkert bli enda bedre på dette og jeg vil oppfordre alle, både foreldre og ansatte som er usikre om å ta kontakt egen skoleledelse her. Jeg er helt sikker på at alle rektorer, inspektører og piloter med glede vil informere og drøfte alle sider ved arbeidet. Disse fortjener alles respekt for solid innsats! Alle dokumenter og rutiner på systemnivå sendes også ut på høring til skolene før beslutning tas. Vi tar også opp disse i det Kommunale foreldreutvalget (KFU) og har fått gode tilbakemeldinger.

Vi har veldig behov for etter- og videreutdanning av lærere, assistenter og ledere i skolen. I Askøy har vi prioritert skoleledelse de siste årene. Vel halvparten av våre rektorer har tatt eller er i ferd med å ta ”Rektorskolen” Vår kompetanseutvikling her er i norgestoppen, særlig når vi også vet at flere har tilsvarende utdanning fra tidligere også. På samlingene med RIV har vi også hatt et sterkt fokus på skoleledelse. Dette fordi forskning viser at tydelig ledelse er en suksessfaktor i skolenes utviklingsarbeid. Ett av de synlige resultatene av dette er at mange nå driver med ”skolevandring” – en metodikk som gjør at lærere føler de blir sett, man får til gode dialoger og kvaliteten heves. I tillegg har kommunen også ”relasjonsledelse” i fokus, noe rektorene også deltar på. Vi har hatt kapasiteter som Mary Wilson og Bjørn Eriksen som foredragsholdere, i tillegg til rektorer og skolesjefer fra skoler og kommuner som har lykkes. Når det gjelder lærerne har vi satset på ”grunnleggende leseopplæring” og ”lesing i alle fag”. Det er også positivt at vi siste årene igjen har tilbudt kurs på fagdagen i februar. Her har vi også valgt at assistentene skal få faglig påfyll.

Videre har vi sammen med RIV brukt mye tid både på vurderingsarbeid og på klasseledelse. Læreren er den aller viktigste enkeltfaktor for elevens læring. Da er tydelig klasseledelse og kunnskap om vurderingsarbeid sentralt. Ikke minst kan bruk av itslearning gjøre dette arbeidet ubyråkratisk og effektivt. Den enkelte skole gjør prioriteringer ut fra egne forutsetninger, både i metodevalg og mht prioriteringer.

RIV har skrevet en bok der mange verktøy er presentert, de fleste velkjente. Boken brukes som pensum på høyskolenivå. Denne ”verktøykassen” er stor og man kan velge hva som passer til egen undervisning. De fleste av disse verktøyene er universelle og kan brukes i mange sammenhenger. Poenget med alle disse verktøyene er at man kan bruke dem etter behov for å møte elevenes nivå og deres egne læringsstiler. Jeg ser at mange er i daglig bruk i klasserom og personalrom i askøyskolene.

Askøy kommune er på god vei med skoleutvikling. Det er grunn til å takke for et imponerende stykke arbeid så langt! Så har vi selvsagt fremdeles mye ugjort. Også i fortsettelsen må hovedfokuset være elevenes læring.

Hattie ikke relevant?

2011-12-23T16:10:00.005+00:00

I Bergens Tidende og også i ulike tidskrifter/fagblad stiller nå enkelte spørsmål ved "metaforskningen" til John Hattie. Hattie og hans mange medarbeidere har som kjent samlet og sammenholdt skoleforskning fra en rekke land over ca 15 år. Hattie sine funn når han har trukket ut essensen av hva som faktisk virker er i kortform: læreren og hennes praksis er viktigst for elevens læring. Men også skolens ledelse, skoleeiers (politisk og administrativ) rolle, foreldres engasjement er sentrale faktorer som innvirker på læringsutbytte.

Det er flott med debatt og det gleder meg at folk engasjerer seg skolens liv og utvikling. Det tjener vi alle på. Men som "skoleeier" må jeg si jeg meget forbauset over at noen nå mener vi skal se bort fra all denne forskningen. Se link til en av artiklene i "Forskning"

Nasjonale prøver i lesing 2011

2011-11-03T21:28:00.002+00:00

Lesing 5. trinn
Nå er resultatene fra høstens nasjonale prøver kommet. I Askøy ligger Tveit og Florvåg høyest med 2,3 i snittscore. Skalaen går til 3,0. Variasjonene mellom askøyskolene er store. Mer om prøvene og tolkning kan du finne på
www.udir.no eller skoleporten

Resultatene av nasjonale prøver i lesing på u-trinnet er også klart. Skalaen her går fra 1 til 5. Askøyelevene viser fremgang i forhold til i fjor. På 8. trinnet går vi fra 2,9 i snitt til 3,0. Resultatene for 9. klassingene øker mer; fra 3,3 i 2010 til 3,5 nå i høst. Et særskilt godt resultat har vi fått på 8. trinn ved Kleppsestø u-skole. Her er framgangen på 8. trinn fra 2,8 i fjor til 3,3 i år! Alle tall og detaljer kan man finne på skoleporten hos Udir. Det er svært spennende å følge resultetene fra 8. trinn i fjor til 9. trinn i år - det er samme prøven og samme elevene. Resultatene skal analyseres på hver skole, drøftes med ansatte og foreldregruppen - og så skal dette arbeidet danne grunnlag for videre kvalitetsheving. Lykke til!

Visdomsord

2011-11-02T20:46:00.002+00:00

"Man trenger ikke være dårlig for å prøve å bli bedre". Dette ble sagt i en innledning på KS effektivseringsnettverk forrige uke. Vedkommende hadde snappet det opp under en studiereise til Canada.

Klokt, tenker jeg. Av og til fornemmer jeg at når noen vil forbedre et eller annet, så blir det oppfattet av enkelte aktører som at her står det elendig til.

Slik er det jo ikke. Vi kan alle heve oss og forbedre kvaliteten på det vi gjør. Dette gjelder innen kultur, idrett, næringsliv og selvsagt også i skolesektoren.

Tom Rune og Grete i Ringer i vann sier ofte: Den som slutter å bli bedre, slutter å være bra!

Enkelt mot mobbing

2011-01-29T10:45:00.006+00:00

Redaktøren i BT har en flott fortelling til ettertanke i avisen sin idag. Jeg har laget en link til den her

Det er ikke alltid svære programmer, manifester og slikt er det eneste saliggjørende. Redaktøren fremholder en klok lærers inngripen mot mobbing.
God lesning!

Nye kompetansekrav

2010-10-23T14:31:00.002+00:00

Endelig kommer de nye kravene til kompetanse som skal gjelde i fremtiden. Kunnskapsministeren har sendt forslaget ut på høring. Jeg renger med at hele skoleNorge svarer et unisont JA til endringene.

I videregående skole stilles det krav til minimum 60 studiepoeng for å undervise i den enkelte fag. Dette bør være en endring som lett kan gjennomføres. Videregående skole har mange med slik minimumskompetanse allerede.

Viktigere er endringen i grunnskolen. Forlsaget går kort på ut man i ungdomsskolen skal ha minimum 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og i engelsk. I andre fag har man valgt et lavere krav; kun 30 poeng. Egentlig burde det vært satt samme krav i alle fagene, men her velger man å gå forsiktig frem og det kan man forstå ut fra praktiske og orgnisatoriske årsaker.

På barnetrinnet kunne man også stillt noe høyere krav til å kunne undervise i norsk, men krav om 30 poeng er også et fremskritt. Hvorfor engelsk er holdt utenfor forstår jeg ikke.

Men alt i alt; et positivt fremskritt dette forslaget. Så får man ta videre steg når dette er på plass.

Digital mobbing overdrevet?

2010-10-04T19:31:00.002+00:00

I en artikkel i Bergens Tidende i dag advarer professor Dan Olweus mot å overdrive omfanget av digital mobbing. Det er kloke ord han kommer med. Hvis man legger avisoppslag til grunn skulle man tro at skoleNorge var fullt av små monstre som stadig plager sine medelever. Det er neppe virkeligheten slik lærerne opplever den. Olweus mener også at problemet har fått for stor fokus. Det meste av mobbingen foregår som før i skolegården. Det er der skolene må være observante og gripe inn.

Jeg tror professoren har rett. Selv om mobbing faktisk foregår i sosiale fora, på epost og via chat, så er nok hovedbildet at slike fora brukes mest til smalltalk eller koseprat.

Jeg er redd for at det sterke fokuset som er på digital mobbing kan avlede oppmerksomheten både til skoleansatte og politikere. Enkeltepisoder, som selvfølgelig kan være alvorlige nok, og som må håndteres, bør likevel ikke resultere i alt for mye dreining av fokus. Det største problemet når det gjelder mobbing er at det foregår skjult. Ressursene må fortsatt holdes på å avsløre tradisjonell mobbing og på å gjennomføre tiltak for å redusere den.

Leselyst

2010-10-03T16:32:00.003+00:00

I Askøy kommune har vi en fin plan for leseopplæring. Den er fra 2006 og blir revidert i disse dager. Samtidig har Undervisningsavdelingen hele 43 lærere på kurs i NLA-regi dette året. Hensikten er å bedre opplæringen og læringsutbyttet for elevene på dette feltet.

Ofte spør foreldre om hva de kan gjøre for å hjelpe til med leseopplæringen. Og det er mye. Selv om opplæring er et fag som pedagoger først og fremst er utdannet til, så vil foreldre kunne spille en meget stor rolle i forhold til egne barn.

Det viktigste er å gi leseglede. Mange foreldre setter av tid daglig for å kunne lese for barnet sitt. Dette kan skje tidlig mens barnet er lite. Finn gjerne fast tider. Mange leser en natthistorie eller to ved leggetid, men å lese for barn kan gjøres når som helst. Ofte vil barnet ta initiativet selv. Eldre søsken kan også lese for de mindre.

Snakk mye med barnet. Om hva det tenker, hva det har opplevd, sett eller hørt. Smått og stort i hverdagen kan kommenteres og slik utvikles språket.

Fortell hverandre vitser, gåter og historier. Husk også at mange besteforeldre har tid og også lyst til fortelle.

Lek med språket.

Lek med bokstaver - magnetbokstaver på kjøleskapet har for eksempel bidratt til mye positiv læring!

Og kanskje det aller viktigste: Vi kan vise barna våre at lesing er en aktivitet som er til glede og nytte, og at det er både gøy, spennende og fint å lese sammen.

Hvis man vil vite mer, er Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine sider gode for foreldre. Nevnte råd er almenne og er behøring beskrevet på hjemmesiden til utvalget.

Les mer her

Lykke til!

BA bør bestemme seg

2010-08-29T15:01:00.003+00:00

Forleden hadde Bergensavisen en leder med overskrift "Tid for orden". Her tar redaktøren til orde for mer ro og orden i skolen. "Uro er en en stor tidstyv i skolen" har avisen fått vite. Ti prosent av timene går med til å skape læringsro.

Det er prisverdig at BA tar opp dette temaet. Og i Askøy har vi nylig fått laget et felles reglement for alle skolene. Håpet er at mindre tid skal gå med til bråk og uro. Det er lett å være enig med BA her.

Men er jeg noe overrasket over BA nå. Det er ikke lenge siden at avisen, på samme lederplass tok til orde for at foreldrene skulle kunne ta elevene ut for å dra på sydenferier. Ja, denne "retten" som BA kalte det tilsa at elevene kunne dra på ferie hvor lenge og hvor ofte det selv ville! Nettlederen, som forøvrig var sponset av et reisebyrå, kritiserte initiativet vi har tatt i Askøy for å redusere all feriereisingen i skoletiden.

Det fleste ser jo opplagt sammenhengen her. Respekt for skolen svekkes ved at sydenreiser prioriteres foran læringsarbeid på skolen. Sydenreiser og permisjoner til alle årets tider er en minst like stor tidstyv som det uro i klassene representerer. Manglende respekt for skole er en av årsakene til bråk og uro.

Det er å håpe at BA snakker mer med fagfolk før den synser om læringarbeid og kvalitet i skolen. Ellers blir gjerne resultatet litt komisk slik som nå; en tidstyv skal tas mens en annen tidstyv skal få forsyne seg mer. Jeg ønsker BA økt modenhet og vil anbefale avisen å lese lederen i BT nylig: "Respekt for skolen". 1-0 til nr 1-avisen i byn!

Flott kick off!

2010-08-19T19:46:00.003+00:00

Mandag 16.8. samlet vi 500 skoleansatte til felles skolestart i Askøy Forum. De fremmøtte fikk høre representant for skoleeier, Siv Høgtun (h)holde appell om viktigheten av utdanning, kunnskap og inkludering. I mitt innlegg la jeg vekt på felles utfordringer for hele askøyskolen. Vi har en sektorplan å gjennomføre. Denne har vi "brutt ned" i en 4-årig handlingplan; konkretisert og laget mål, frister er satt og vi har plassert ansvaret for gjennomføring. Så hadde vi hyrt inn prof Terje Manger fra UiB for å holde et faglig innlegg om vilkår for læring.

Som pauseinnslag kom Cristine Hope inn i ulike skikkelser - til salens glede og fornøyelse.

Se også Askøy kommune hjemmeside her

Udir endelig på banen

2010-08-17T07:49:00.006+00:00

Skole eller ferie? I vår hadde vi en debatt i flere aviser der tema var fri for elever for å kunne reise på ferie til syden i skoletiden. Som undervisningssjef i Askøy kommune har jeg sett en klar negativ utvikling. Det er ikke uvanlig at foreldre kun sender en SMS til rektor; "Vi har fått en restplass til syden. Lise og Ola blir borte fra i morgen og i to uker. Fint om skolen mailer lekseplan og opplegg."

Se innlegg og linker i tidligere blogg. Nå kommer Udir også på banen i denne saken. Det er jeg meget glad for. Likevel kunne jeg også tenke meg at lov og forskrift ble tydeligere på dette punktet. En innstramming fra KD og Udir sin side hadde hjulpet rektorene veldig og vi hadde unngått disse evige og til dels utmattende debattene.

Men signalet fra Udir sin direktør er altså et stort skritt fremover. Takk!
Se oppslag i "Kommunal Rapport" her Verdens gang har også et oppslag på saken i dag; her

God på demokratiforståelse

2010-07-05T19:58:00.002+01:00

Det klages ofte i media over tilstanden i norsk skole. Da er det interessent å få vise til en større undersøkelse (38 land) der norske elever scorer meget høyt i demokratiforståelse. Elevene har et høyt kunnskapsnivå og de har gode holdninger.

Klipp fra Udirs pressemelding om saken:

"Resultatene viser at det er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, og samtidig å utvikle elevene som engasjerte og aktive samfunnsborgere, sier divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet."

Les mer på hjemmesiden til Direktoratet her

Det er ikke første gang Norge kommer høyt på listen over samfunnsbevisste elever. Det skal vi være stolte av!

Tid til pedagogisk ledelse

2010-06-13T09:53:00.008+01:00

Fredag la statsråd Kristin Halvorsen frem St. meld. nr 19 (2009-10. Den heter "Tid for læring" og er en rask oppfølging av tidsbrukutvalget rapport fra sist vinter.

Tidsbrukutvalget hadde ca 90 forslag til hvordan skoleledere og lærere bedre skulle kunne bruke tiden sin det som er viktig, nemlig å ha fokus på pedagogikk og elevens læringsutbytte. Det er imponerende at Stortingsmeldingen nå er kommet, bare seks måneder etter at utvalget la frem sin rapport. Det er også flott at statsråden har sin oppmerksomhet på temaet. Link til KD sin side om meldingen finner du her.

Det er på høy tid at politikere har fått denne saken på dagsorden. Vi ser overalt at skoleledere gjør andre oppgaver enn å være pedagogisk ledere. En rektor er en tusenkunster som både måker snø, skifter lyspærer, reparerer utstyr, bærer stoler, henger opp tavler, strør glattisen med grus, gjør merkantilt arbeid etc. Kun en sjettedel av tiden går med til kjerneoppgaven, var en av konklusjonene i Tidsbrukvalgets rapport.

Nå er ikke statsrådens liste over konkrete tiltak særlig imponerende. Hun lover å redusere antall handlingsplaner i skolen. Det er bra. Alt for lenge har det vært slik at skolen skal løse all verdens problemer gjennom sentralt bestemte handlingsplaner. Ser man at rusmiddelbruket øker, så skal alle skoler ha rusforebyggende arbeid, planer og tiltak. Dukker det opp en mobbesak eller oppstår det en rasistisk betinget hendelse, så skal alle skoler ha nye antimobbeplaner og antirasisme skal være tema i alle klasserom. Liknende handlingsplaner dukker opp når media har hatt oppslag på f.eks. miljø, vold i nære relasjoner og på overgrepsproblematikk. Listen er lang. Temaene er selvfølgelig alvorlige og viktige. Men det er kanskje en grense for hvor mye som kan lastes over på skolen. Og mange av disse problemene er mer voksenrelaterte enn elevbaserte. Eksempelvis er omkvedet ved for mye rusmisbruk blant voksne at "vi må begynne med holdningene i skolen". Når man har dyttet en handlingplan på skolen, så har en vist handlingskraft kan det synes som.

Jeg forstår likevel at statsråden her har en klar ambisjon og det er flott! Men selv tviler jeg nok på om vi har sett vår siste sentralt initierte handlingsplan for gode intensjoner....

Halvorsen vil videreutvikle tilbud om etterutdanning i klasseledelse. Det er nødvendig og et flott forslag. Men hvorfor nøye seg med å love å "videreutvikle". Her burde meldingen vært konkret. "Just do ut" er et slagord mange politikere burde brukt oftere.

Videre skal man utrede mulighetene for forenkling av regelverket. Dette har vi hørt før, og igjen; hvorfor ikke ta med konkrete forslag i meldingen? Er sentrale myndigheter samtidig beredt til redusere rettighetsfokuset som har vært rådende de siste tiårene?

Så skal man "følge tidsbruken" i skoleverket videre. Det er det sikkert noen i Statistisk Sentralbyrå som blir glade for. Egentlig et forslag om mer rapportering/forskning. Her vet vi da nok. Gi heller skolene handlingsrom.

Departementet vil videreutvikle den nye rektorutdanningen. Hva det innebærer blir uklart for meg. Her burde man sagt at at alle rektorer skulle få denne utdanningen inn f.eks. fem år. Da hadde man hatt en konkret målsetting. Videre bør man kunne kvinne seg opp til å gjøre lovendring og si at rektorutdanning på ett år skal være et minimum for tilsetting i stillingen, da i tillegg til profesjonsutdanningen selvsagt.

Til slutt ønsker regjeringen å gjennomgå kravene til rapportering og informasjonshenting fra skolene. Det kan vært lurt gjøre dette bedre enn nå, men det er ikke smart å ta det bort. Slik informasjon er grunnleggende viktig for kvalitetsarbeidet når man skal drive skoleutvikling. Det er viktig både for nasjonale myndigheter, for skoleeiere og for ledere i skolen å ha faktakunnskap.

Bergens Tidende har en lederartikkel om saken i dag. Avisen er nok litt mer optimistisk enn det jeg klarer å være. Jeg skulle ønske staten ville ta mer ansvar både for etterutdanning i klasseledelse og for å få alle rektorer igjennom rektorskolen. Dette vil koste. Likevel kan mye gjøres lokalt. Både skoleeier og den enkelte skole kan selv omprioritere, omorganisere og tydeliggjøre hva skoleledere skal konsentrere seg om. Her må vi alle feie for egen dør!

Skole er viktig!

2010-04-17T11:24:00.008+00:00

Siste dagene har media vist interesse for et forslag om å stramme inn på alt ekstra ferie-fraværet i skolen. Som undervisningssjef i en kommune med ambisjoner om godt læringsutbytte for elevene, har jeg blant annet satt fokus på dette økende problemet. Skoler melder om store tall for ferierelatert fravær. I tillegg har vi naturligvis også i skolen sykefravær, permisjoner i forbindelse med skoleadminsitrativt arbeid, større arrangementer, deltakelse i idrettsstevner på høyt nivå etc. Samlet sett risikerer vi store fraværstall og dermed også kunnskapshull. Det gjør seg også dårlig med høyt fravær på vitnemålet når man seinere skal ut på arbeidsmarkedet.

Askøyværingen intervjuet meg sist fredag. og hadde også en leder på saken i samme utgave. Avisen deler mitt syn i saken og bruker i hovedsak samme argumenter, læringsarbeidet og utbytte av skolegangen er viktigere enn ferie.

Bergensavisen synes hundrevis av fraværsdager er en bagatell kommer det frem i dens lederartikkel. Dagen etterpå slås det stort opp i en artikkel billigturer i skoletiden. Et BA som vet å sikre seg annonsører? Midt inni nettutgaven av lederen kan vi interessant nok se en stor pop up-annonse der en sydenoperatør reklamerer for Hellasturer.

Selv håper jeg på en fruktbar debatt. Ta den gjerne her. Men prøv gjerne å holde argumentene innenfor det skole handler om: kunnskap, verdiformidling, læringsarbeid, skoleprestasjoner. Det kan ikke være skolens oppgave å holde liv i reiseselskapene, tror jeg vi kan være enige om.

Husk også at vi voksne har et ansvar for å bidra til respekt for lærerne, for skolearbeidet, for læreprosessene. Da bør vi alle være tydelige ved å prioritere skolen.

Siste: Hygge lig med støtte fra prof. Thomas Nordahl. Se her

Spesialundervisning utenfor?

2010-04-02T12:17:00.002+00:00

Vi som har jobbet i skolen noen år kjenner debatten om spesialundervisning. Skal elevene være en del av klassen/gruppen eller skal vi ta ut elevene i mindre grupper eller på andre skoler/institusjoner. Norsk skolehistorie har eksempler på begge organisasjonsmodeller. Man kan alltid finne gode historier om faglig utvikling. Men hva med den menneskelige siden av saken og målsettingen i læreplanverket om sosial kompetanse

På ABC-nyheter kan man lese en informativ artikkel basert på forskning om temaet.
her

Hva er en god lærer?

2010-03-31T10:37:00.006+00:00

Nylig var "TV-lærer" Håvard Tjora på Universitetet i Stavanger. Der holdt han foredrag for alle lærerstudentene om hva som kjennetegner en god lærer. "Man må være glad i sine elever" er et av hans hovedpostulater.

Les kortfattet artikkel om foredraget her:

Samme Tjora var også på Florvåg barneskole i januar. Da snakket han til foreldre under et arrangement i regi av FAU.

Kloke tanker fra Tjora!