Mobilt bredbånd har blitt veldig populært i det siste, og jeg har inntrykk av at flere og flere bytter ut den faste internettlinja hjemme med et bredbånd de kan ta med seg. Selv om ikke hastigheten er all verden fungerer det tydeligvis godt nok for mange folks vanlige bruk. Problemet oppstår når man vil være på nett med flere maskiner samtidig, på samme mobile bredbånd. Der kommer Jensens 3G-router inn i bildet!

Man plugger bare USB-modemet man har fra operatøren sin inn i modemet, følger de enkle instruksjonene, og vips så har man et trådløst nettverk som gir tilgang til det mobile bredbåndet. Man kan også koble på opp til fire maskiner via kabel. Oppsettet er så enkelt at min påstand er at absolutt alle kan klare det. Det følger med en egen lapp i esken som spesifikt forklarer oppsettet man må gjøre for å koble opp det mobile bredbåndet, og alt er gjort på under to minutter. Enklere blir det ikke!

Så da vi ble stående uten nett på jobben sist uke var det Jensens 3G-router som sørget for at vi alikevel kunne fortsette å jobbe. Det er utrolig hvor avhengig man kan bli av det kjære internettet. Jeg kan virkelig anbefale Jensens 3G-router.

Var det aldri noen som så ham sykle ned Torshov-gatene en vinterkveld, eller om somrene i den fineste T-skjorten han hadde? Var det aldri noen som la merke til ham der han tråklet Sandakerveien, opp Åsengata, inn Lammers gate, inn til høyre der, ved blomsterhandelen? Møtte han aldri noens blikk, fantes det ikke en sjel som en tirsdag i fjor en gang sa hei til ham på Joker-butikken? Gråt han av sinne, eller smilte han noen gang inni seg? Kunne han smake på den søte lykkefølelsen en aprildag, og lengtet han, i sitt stille sinn, etter en omfavnelse? Hadde han noen drømmer igjen? Lå han hjemme og så i taket og ventet på noen som skulle komme? Ringte det på døra hans, en loddselger eller en fra TV-aksjonen i det minste eller noen som bare ville bli venner med ham? Eller fikk han det han ønsket seg til jul i forfjor?

Vi vet ikke. Det er ingen som vet. Det er som å spørre; Alle de ensomme menneskene, hvor kommer de fra? Hvor hører de hjemme?

Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at klokkene ikke stoppet for ham da han døde.

Mange mener at gratis kollektivtransport vil gjøre situasjonen så mye bedre. Jeg tror neppe det vil ha den helt store virkningen, spesiel ikke i forhold til hvor mye det vil koste for staten å subsidiere noe sånt. Jeg tror heller at en lavere pris for de som reiser ofte med kollektivt, samt høyere subsidiering fra staten for å øke kvaliteten på tilbudet vil bidra til at flere reiser kollektivt. I og rundt landets største byer burde kollektivtilbudet være så godt at det er både kjappere og billigere å velge tog, buss, trikk eller bane fremfor bilen.

I Danmark har det vært gjort tester med gratis kolektivtransport. Det viste seg at flere benyttet tilbudet, men at bare 20 % av de nye reisende var tidligere bilister. Det må være et viktig delmål at så mange som mulig bytter fra bil til kollektivt! Da er ikke 20 % godt nok. Det viste seg også at det er viktigere med kvaliteten på tjenesten, og hvor mye tid man bruker på å reise kollektivt, enn prisen.

Hvis innføring av 0-takst medfører at kvaliteten i reisen reduseres, kan det føre til at antall reisende går ned.

Jeg betaler i dag 790 kroner i måneden for å kjøre buss til og fra jobben. Det er to soner, og en reise som med bil tar ca 10 minutter. Med bussen tar det 20. Jeg slipper heldigvis å bytte underveis. Hadde jeg hatt mulighet til å kjøre bil til jobben ville jeg gjort det, for det ville kostet meg ca det samme i måneden i bensin. Da ville jeg i tillegg fått bedre tilgjengelighet, større pålitelighet og en mer problemfri reise. Det til tross for at jeg bor midt i Lillestrøm, med både hyppige avganger og god tilgjengelighet.

Hadde månedskortet kostet 300 kroner ville jeg ikke lenger hatt noen grunn til å ville bruke bilen til og fra jobb. Andre steder kan det være nødvendig med hyppigere avganger og bedre tilgjengelighet for å få folk over på kollektivt. Hadde månedskortet i tillegg gitt meg  fri reise inn til Oslo ville jeg heller tatt toget. I dag er bilen for meg eneste alternativ når jeg skal til Oslo.

Hvis jeg føler at jeg blir belønnet (gjennom lavere pris) for å ha månedskort og dermed viser at jeg vil bruke kollektivt ofte, vil jeg også bruke tjenestene mer. Klippekort burde være billigere enn enkeltbilletter, men ikke like billig som månedskort. Skal man bare reise en gang gjør det ikke noe om man må betale for seg med en dyr enkeltbillett.

Jeg tror det er mulig å få pendlere flest til å reise mer med kollektivt. De skal stort sett reise den samme strekningen hver dag, til den samme tiden. Så lenge det finnes et godt nok tilbud som dekker det behovet er det mulig å konvertere de, bare prisen er riktig.

«Jeg skal aldri spy igjen…»

I år har jeg bestemt meg for å ha et nyttårsforsett som jeg planlegger å holde; jeg skal bli flinkere til å ta bilder.

De siste årene har jeg blitt gradvis dårligere til å ta bilder. Jeg tar færre bilder enn før, og det er veldig få bilder fra hverdagen. Når jeg ser på de bildene jeg har tatt de siste to årene er omtrent alle bildene fra spesielle anledninger. Det syns jeg ikke er noe særlig. De spesielle anledningene er fine de, men man husker de gjerne uansett. Hverdagene inneholder masse som er vel så viktig å huske, men som gjerne blir glemt. Blir glemt fordi det ikke dokumenteres. Glemt fordi de ikke er “spesielle”.

Derfor er mitt mål for det nye året å ta flere bilder i hverdagen. Jeg har alltid ett kamera med meg, enten det er mobilkamera, kompaktkamera eller speilrefleks, så det handler bare om å ta initiativet.
Mulighetene er der.

]]> http://www.gorken.net/blog/2009/12/31/nyttarsforsett/feed/ 0 http://www.gorken.net/blog/2009/12/31/nyttarsforsett/ http://feedproxy.google.com/~r/gorken/~3/M4R3efBsoe8/ http://www.gorken.net/blog/2009/12/30/klasses-julkalender/#comments Wed, 30 Dec 2009 20:54:29 +0000 gorken http://www.gorken.net/blog/?p=803 Det er rart hvordan jeg kan glemme alt mulig fra barndommen, men alikevel huske små ting.

I dag kom jeg over denne videoen som er fra en julekalender som gikk på svensk TV i 1992. Jeg husker utrolig godt at jeg så på Klasses julkalender! Klasse bor i toppen av skogens høyeste tre, og koser seg med sang og leker i adventstiden. På loftet hans bor nissen som hver dag kommer ned og åpner en ny luke i kalenderen. Høres det ikke bra ut?

Det slår meg også at dette barneprogrammet jeg likte godt som barn neppe appellerer særlig til barn i dag.

Vi er på vei mot sommer!

Forresten sier Wikipedia om vintersolverv:

Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

Så pass nå endelig på så du ikke får «solverv» i ølet ditt.

Jeg tror Blu-ray skal få lov til å ta en del av skylden. Da DVD ble lansert sluttet jeg å kjøpe VHS med en gang. Jeg ville ikke fortsette å kjøpe noe jeg visste var på vei ut, og snart kom til å være ubrukelig. På samme måte ønsker jeg egentlig ikke å fortsette å kjøpe DVDer siden jeg vet at Blu-ray er det neste store formatet.

Så hvorfor kjøper jeg ikke bare Blu-rayfilmer isteden?

Den TVen jeg har egner seg ikke særlig godt til avspilling av Blu-ray. Den er HD Ready, men gir ikke et særlig godt bilde fra Blu-rayfilmer. Da jeg fikk meg DVD-spiller kunne jeg bare bytte ut VHS-spilleren og med en gang kunne jeg se kvalitetsforskjellen. Når jeg i tillegg må investere i ny TV blir overgangen desto vanskeligere.

Den neste synderen er TV-serier. Enten har TV-seriene blitt både flere og bedre de siste årene, eller så har jeg ikke oppdaget de før nå. TV-serier har på mange måter tatt over for mye av den tiden jeg brukte på film før. I sommer så Stine og jeg serien Dexter. En enormt bra serie det er verdt å bruke mange timer på. Med 36 episoder i de tre første sesongene, og hver episode på nesten en time, gikk mang en kveld med på å se Dexter. Kvelder som før ville vært brukt på film.

Sist men ikke minst prøver jeg å gå mer på kino. Jeg liker kino veldig godt, men har ikke vært så flink til å gå på kino de siste årene. Fordelene med kino er mange; popcorn og slikkerier, stor skjerm og fin lyd. Når vi i tillegg bor ikke mer enn 300 meter fra kinoen er det ikke mange unnskyldninger igjen. Det måtte i så fall være det teite gebyret når jeg bestiller billetter på nett, eller faren for at de driter seg ut på kinoen og må avlyse.

Så selv om jeg ser mer film på kino ender jeg totalt sett opp med å både se og kjøpe mindre film enn jeg gjorde før. TV-serier har tatt over en del av den tiden, og frem til en ny TV som viser Blu-ray bedre er på plass kommer jeg neppe til å kjøpe særlig flere filmer – ihvertfall ikke på DVD.

Jeg syns det virker som om jeg ikke er alene om å kjøpe mindre film enn før. Blu-ray er fortsatt ikke allemannseie, og det ser ut til at bokser med TV-serier er mer populære enn før.

Nevnte jeg forresten at jeg ønsker meg ny TV til jul? ;-)