Denne kjolen fant jeg i en bruktbutikk i København. Den var litt for lang for lillefrøkna, men ved å heise opp stroppene, ble den akkurat passe. Jeg brettet stroppene over hverandre og sydde rette sting tvers over på hver ende. På den måten kan jeg enkelt sprette opp tråden og forlenge kjolen igjen når lillefrøkna blir større.

Dette har egentlig vært en topp i damestørrelse S. Dét har aldri vært min størrelse, men det grønne fløyelsstoffet var for vakkert til å ikke gjøre noe med. Jeg fikk byttet den til meg på et byttemarked vi var på i januar. Stroppene var festet i en slags halterneck-variant. Jeg klippet dem av og festet dem tvers over, med maskin på baksiden og for hånd på forsiden. Jeg brukte et par vinterkvelder på å sy på perlene i gull og sølv. De gjorde storefrøkna veldig lykkelig.

Jeg har også et par sommerkjoler fra jeg var liten liggende i skuffen. De skal justeres litt her og der, og i god tid før sommerferien (kjenner jeg meg selv rett blir de ferdige kvelden før vi drar på ferie). I sybunken ligger det også noen t-skjorter, skjørt og bluser, og kanskje en kjole til meg selv. Jeg var forresten utrolig fornøyd da jeg nylig sydde meg min første t-skjorte. Mer om alt dette senere.

Kanskje vil du lese om den gangen jeg sydde om mammas kjole fra New York? Eller da jeg lagde en kjole til storefrøkna av mannens gamle skjorte?

PS: Jeg skjønner at ikke alle kan sy klær til seg selv og barna sine. Men det er nå engang slik jeg kan bidra. Og et lavere forbruk og mer gjenbruk kan vi alle bidra til. Om du ikke kan/vil reparere klærne dine selv, finnes det fremdeles skreddere rundt omkring og det er jammen på tide at det yrket får en oppsving. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan vi som forbrukere kan bidra. Jeg har planer om å skrive mer om dette temaet etterhvert og kanskje drister jeg meg til å lage noen «tutorials» også

I dag blir babyen min tre år. Det vil si, jeg får jo selvsagt ikke lov til å kalle henne «baby» lenger. Hun er stor jente nå. Ei stor jente som prater og forklarer og forteller og bestemmer. Som kan gå lange turer i skogen, som henger med på lekene til storesøster og som elsker å ligge og dra seg om morgenen. Hun er glad i mennesker, men ikke for mye bråk. Hun elsker dyr, men er skeptisk til insekter. Hun er veldig glad i mat, og kroer seg når hun kan legge seg under dyna om kvelden. Hun ler aller hjerteligst av storesøsters abligøyer og blir aller mest sint på mammas grenser. Hun har ubegrenset med konsentrasjon når det kommer til tegning, maling, plastelina og andre puslerier. Jenta med det gode, lune humøret og de store, blå øynene.

Gratulerer med dagen, «babyen» min! Dette er diktet ditt! Av Bjørnstjerne Bjørnson, selvsagt.

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Jeg tok utfordringen (må innrømme litt smigret av å sy på oppdrag), og sammen har vi funnet fram til uttrykk, tykkelse på bokstavene og stivhet. Ansiktsuttrykket til min venninne da jeg overleverte bokstavene i går, gjorde at all klippingen var verdt det!

Til de som er interessert i fremgangsmåten: En mal med bokstavene (minus æ, ø, å) kan lastes ned her. Klipp ut og overfør til stoffene. Forsiden på bokstavene er festet (strøket med strykejern) på et tykt innleggsstoff (fra Stoff og Stil). Baksiden er i fleecestoff, og ensfarget, slik at barna lettere skal se forskjell. De tre lagene er tilslutt sydd sammen.

Stoffene er fra Stoff og Stil. Mønsteret har jeg ikke tenkt til å anbefale, for det var helt håpløst. Soppluene er laget av en amerikansk dame med Etsy-butikk.

Det er ikke sånn at «alt ordner seg for snille jenter». For at ting skal ordne seg må du vite hva du vil, jobbe hardt og ikke gi opp. Da ordner det seg. Kanskje. Det holder i hvertfall ikke å bare neie og smile.

Sånn. Nå er det sagt. Alt ordner seg ikke for snille jenter.

Supervenninna hadde ønsket seg en toalettmappe. Det var så morsomt å sy, med hjelp fra denne fantastiske boken, så jeg ga meg ikke før jeg hadde laget tre stykker. Rene kinderegg-effekten, he he.

Mamma hadde kanskje ikke ønsket seg en veske, men det fikk hun. I ordentlige mamma-farger.

Jentene mine ønsket seg nissekostymer. Og ikke hvilke som helst nisser, men smånissene til Elsa Beskow. Kjolene var et mareritt å sy, men resultatet ble riktig så fint! Fortsettelse følger…

Men tilslutt må vi jo sove. Det er ingen som tar hensyn til våre behov klokka fem i morgen tidlig. «Sove nå, Ninkinonken,» skriver mannen. «Sove nå, Hinkel Pinkel,» svarer jeg.

Så sovner jeg, en gjennomsnittlig sliten småbarnsmor med et lite smil om munnen.

Babysko til en nyankommet tremenning, heimesydd av undertegnede. Den nydelige ulltrøya har jeg kjøpt hos Made by -M-

Det har vært skrevet mye om cupcakes, feminisme og likestilling i det siste. Selv teller jeg timer. Timer på jobb, timer med ungene, timer med mannen, timer alene og timer med søvn. Jeg synes det er vanskelig å finne balansen, men jeg prøver.

Jeg anbefaler mine lesere (for jeg ser at dere er her fremdeles – utrolig nok) å lese Marta Breens Den nye husmorskolen. Deretter synes jeg at dere skal ta turen innom disse fine damene som har hver sin innfallsvinkel til temaet:

Mammadamen: Er cupcakes farlig?
Er underveis: Grovbrød framfor cupcakes og Kaker som er lette å angripe
Erkjennelser: Erkjennelser: Om husmødre og meningen med livet
Frøken Makeløs: Cupcakes, i likestillingens navn

Hold fast, og hold ut!

Endelig er det vår tur! Helt siden Oslo startet med utvidet kildesortering høsten 2009 har jeg ventet. Og ventet. Jeg har med misunnelse sett venner og familie ta i bruk ordningen. Jeg har mast på Oslo Ren for å få vite når det skulle bli vår tur.

Og i dag starter vi! Vi har (for lengst) gått til innkjøp av ekstra avfallsbeholdere og jeg har forberedt familien i ukevis (de vil antageligvis påstå i månedvis, om ikke årevis) på hva som skal skje.

Men hvorfor denne entusiasmen? Vel, jeg er av den typen som tror på at vi må gå både de små hverdagsskrittene, og ta de store byksene, for å nå målet om en bedre verden. Kildesortering og gjenvinning er sånne små skritt som til sammen utgjør en stor forskjell. Visste du for eksempel at råstoff som er basert på avfall har lavere bruk av energi enn nyutvunnede råstoffer? Eller at man sparer to kilo olje ved å gjenvinne en kilo plast? Eller at glass- og metallemballasje kan gjenvinnes uendelig mange ganger?

Så nå setter vi i gang. Det var jammen meg på tide.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan det er å være kildesorterende småbarnsmor på LOOP-bloggen. Og her er noen nyttige lenker hvis du vil lære mer om kildesortering og gjenvinning:

Kildesorteringsguide på nettet
Smarte kildesorteringsløsninger
LOOP Miljøskole

PS: Hverken min arbeidsgiver eller andre har betalt meg for å skrive dette innlegget. Jeg er oppriktig entusiastisk

Jentene i interiørbutikken Vivoli tryller frem de flotteste kreasjoner av andres brukte møbler. Denne stolen, for eksempel, heter Ello, og jeg er helt sikker på at den hadde gjort seg godt på det røde og hvite kjøkkenet vårt.

Vivoli har nettopp lansert sin høstkolleksjon og den er absolutt verdt en titt. Redesign er en flott måte å være miljøvennlig på!

Øverst fra venstre: Grünerløkka, Munch-museet, Botanisk hage, kastanjer fra Sagene.

PS. Når det kommer til ny skjønnlitteratur for barn er jeg nogenlunde oppdatert. Men jeg innrømmer at jeg ikke aner om det er skrevet gode dikt for barn etter Bjerke og Hagerup. Jeg antar jo det, så nå håper jeg at noen kan opplyse meg.