hamarPLAN

Lys i Lyon

2014-01-28T15:09:00.000+01:00

To heldige medarbeidere i Hamar kommune fikk før jul mulighet til å besøke Lyon under den årlige lysfestivalen (Fete des lumieres). Lyon, som har ca 1 mill innbyggere, mottar i denne perioden hele 3 mill tilreisende etter hva vi ble fortalt! Så book hotell i god tid om du tenker deg et besøk.

Fem deltakere fra Norge var ledsaget av Kristin Bredal som er en av Norges fremste lysdesignere, både når det gjelder scene og offentlige uterom. Røyken kommune, som i 2013 arrangerte sin første lysfestival og tar sikte på å gjøre det igjen, var representert ved ordfører. Sandnes kommune hadde sendt to representanter som skulle jobbe videre med lysplan for Sandnes sentrum.

Selv om lysfestivalen i Lyon ikke handler om hverdagsbelysning, men fest og det spektakulære, var det mye inspirasjon å hente. I tillegg fikk vi et besøk på Phillips hovedkontor i Europa hvor de har en 1:1-lab hvor ulike typer belysning i ulike typer byrom og situasjoner kan demonstreres. Vi hadde også tatt med oss utvalgte ”case” hjemmefra som vi jobbet med i en workshop. Fra Hamar var det området ved Koigen med Skibladnerbrygga som ble gjenstand for idemyldring og diskusjon.

Lys er en viktig faktor i opplevelsen av offentlige byrom, spesielt her nord med mørke ettermiddager en stor del av året. Vi tror at noen sentrale spørsmål nå blir:

Hvordan kan prinsippene i Hamars byromsplan følges opp med hjelp av lys, for eksempel for å styrke tverrgateforbindelsene i sentrum og kontakten ned mot Mjøsa?
Kan vi få på plass en overordnet lysplan for sentrum før vi går inn på de enkelte byrom og gater?
Kommunen overtok i år ansvaret for julebelysningen i sentrum etter at sentrumsforeningen gikk konkurs. Kan vi bli skikkelig gode på jule-/vinterbelysning i Hamar? Hva med å starte med en workshop og legge en plan for neste år?

20 oppgaver på Hamar

2013-12-12T13:03:00.000+01:00

20 landskapsarkitekt – og by og reg.-studenter fra UMB på Ås har gjort hovedoppgave på ulike områder i Hamar i høst. Arealplan Hamar kommune hadde funnet på oppgaver og vi var tilstede ved sluttgjennomgang 11.des. 2013. Mange interessante oppgaver som Hamar kan få glede og nytte av. Vi jobber for å få besvarelsene utstilt i Hamar rådhus i januar. Her viser vi et knippe av oppgavene.

Tekst og foto: Anne Marie Stenmark, Arealplanavdelingen

Kulturminner skal kartlegges

2013-12-05T15:06:00.000+01:00

Elverum Rådhus, ark. Nils Torp (Kilde www.elverumby.no)

Riksrevisjonen påpeker at oversikten over kulturminner i kommune-Norge er for dårlig. Det har fått Riksantikvaren (RA) til å pålegge alle kommuner å lage kommunedelplaner for kulturminner innen 2017. Etter søknad får alle kommuner 100 000,- av RA som oppstartmidler og fylkeskommunene har midler å supplere med.

Hamar kommune er blant de første i landet som allerede har en vedtatt plan og vi var i Elverum rådhus 3. desember for å dele våre erfaringer og råd med fire kommuner i Hedmark som starter opp nå. Våre erfaringer ble godt mottatt.

Hamar har fokusert på sentrale områder av kommunen i den vedtatte planen for kulturminner og kulturmiljøer, men litt planarbeid står igjen i ytre deler av kommunen. I Elverum ble vi inspirerte til å gå på ”resten” av denne viktige jobben.

Anne Marie Stenmark og Signy Paalhaugen.

Fredrikstad modellert i 3D

2013-12-03T10:41:00.001+01:00

Elisabeth Bergstrøm viste oss 3D-modellen

Fredrikstad har en av de fineste bymodellene i 3D i Norge. Gruppa som jobber med 3D for Stange, Løten, Hamar og Ringsaker tok en tur til Østfold for å lære mer om hvordan Fredrikstad bruker og utvikler 3D- og kartløsninger.

Det var politikerne som ønsket bedre visualiseringer som førte til at Fredrikstad tok steget for å utvikle en ordentlig digital bymodell. Rambøll har sammen med kommunen stått bak utvikling av modellen. 3D Studio Max har vært hovedverktøyet. Rettighetene til modellen er delt mellom partene, og kommunen tar gebyr for å levere ut informasjon fra modellen.

Modellen dekker hele kommunen. Innenfor 20 kvadratkilometer rundt sentrum er det vist mer detaljert terreng og bygninger. Kommunen fotograferte de viktigste fasadene, 200 fasader på 50 bygg. Fasadene er

Modellen brukes mest til å lage perspektiver ved aktuelle prosjekter i byen, og arkitekter kan får oversendt terrengmodell som grunnlag for sin prosjektering. Etterpå kan deres prosjekt settes inn i bymodellen. Modellen opererer med korrekte høydedata og er georeferert. En av de første arkitektene som fikk prøve dette har kommet med positive tilbakemeldinger. Nå slipper han jo å bygge terrenget sjøl, og det blir lettere å presentere prosjektet. Bymodellen kan også generere PDF med 3D-data, som alle kan se og bruke.

Bymodellen er en statisk modell. Den inneholder mye data og det tar lang tid å åpne den. Det kreves også spesialkompetanse for å bruke, endre og bygg i modellen. Ikke i mål før modellen kan bygges fra forvaltningsdata. Nå er kommunen avhengig av 3. part for å gjøre viktige endringer i modellen.

Video av 3D-modellen kan du se i et annet innlegg i bloggen her.

Per Alhaug fra Stange kommune fikk endelig testkjøre modellen.

Kan et tungt trafikkert kryss fungere med "shared space"?

2013-11-21T14:20:00.000+01:00

Her er et eksempel fra Poynton i England der et tungt trafikkert kryss har blitt bygd om. Trafikklys er fjernet og fortauskantene er borte, men trafikken går sin gang. Følg prosessen, skepsisen i starten og se resultatet. Kommenter gjerne i kommentarfeltet under.

Bymodeller i 3D

2013-11-20T13:10:00.000+01:00

Flere byer har laget 3D-modeller som er vist på nettet nå, og som i ulik grad kan tas i bruk av innbyggerne, planleggere og prosjekterende. I Hamar kommune kan innbyggerne finne byen i 3D gjennom kartløsningen på nettet www.hedmarkenkart.no. I tillegg har Arealplanavdelinga bygd opp en egen modell i 3D av Hamar sentrum med programmet Archicad. I denne testes planlagte prosjekter ut i forhold til eksisterende bebyggelse, og den brukes for å se på utbyggingspotensialet i sentrum og nærområdene.

Utsnitt av bymodell for Hamar sentrum. Arealplan, Hamar kommune

Utsnitt av 3D modell på www.hedmarkenkart.no

Fredrikstad har en veldig naturtro modell som er presentert på YouTube. Oppdragsleder i Rambøll har lagt ut en enkel forklaring av hvordan de har gjort det her. Under kan du se videoen:

I Førde arkitektfirmaet Xform laget bymodell med Sketchup, som kan lastes ned gratis hos Google. Alle som vil kan laste ned bymodellen fra nettet og bruke den i egne prosjekter. Du kan finne mer informasjon på Førde kommunes hjemmesider her.

Det skjer mye spennende på 3D-fronten nå. Det går an å lage 3D kart i PDF-format, det jobbes med sømløse løsninger som skal gjøre det enklere å bruke filer i ulike programmet, og det er store forventninger til 3D-løsninger blant publikum. Send gjerne tips om gode eksempler som vi kan vise på denne bloggen.

By uten trafikklys, skilt og sebrastriper

2013-11-16T15:24:00.000+01:00

Her er en video fra en tysk by som har satset på shared space, et trafikkmiljø uten trafikklys, skilt og sebrastriper.

Ny bydel åpnet på Martodden på Hamar

2013-11-14T14:28:00.001+01:00

Ordfører Morten Aspeli klipper snora og åpner nye Martodden bydel

Hamars ordfører Morten Aspeli (Ap) åpnet idag den nye bydelen Martodden på Hamar. Etter flere års planlegging er en ny bydel i ferd med å materialisere seg, med plass til 100 nye rekkehus og 500 leiligheter knyttet sammen av sykkelveger og en nyeteablert grønn infrastruktur. Hamar nyeste barnehage er også etablert i området.

Martodden ble i middelalderen brukt som henrettelsesplass med groteske metoder. På 1800-tallet ble det foreslått at den nye kjøpstaden Hamar skulle etableres her - men den kom lengre øst. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Nordviken Brug produksjon av ferdighus i området, og idag er Martoddens mest monumentale bygg rektifikasjonsanleget til Arcus som bl.a. ble brukt til å rense smuglersprit. Nå er henrettelser og spritrensing bytta ut med boligidyll og barnehage.

Utviklinga av Martodden har tatt tid, men grunnlaget for all investering i infrastruktur er en utbyggingsavtale som sikrer kvalitet i fellesområdene og forutsigbarhet for både kommune og utbyggere. Velkommen til Martodden!

De første rekkehusene er på plass (HRTB arkitekter)

- og blokkene, som skal tas i bruk idag. (HRTB arkitekter)

Litt av nye Martodden på modell

Prosjektleder Harald Holtet fra Backe Prosjekt sier det ble dyrt, men de
er fornøyde med salget og er stolte av arkitekturen fra HRTB arkitekter.

Byplansjef Kari Nilssen, ordfører Morten Aspeli og
Miguel da Luz fra Strategiavd. er stolte idag.

Tor Harald Tusvik har leda arbeidet med
regulering og utbyggingsavtaler på Martodden,
her på toppen av Arcus-bygget

Martodden Barnehage

Grøntområde med ny sykkelveg universelt utforma.

Trebro på nederlandsk

2013-11-08T10:45:00.001+01:00

Trebro i Nederland

Denne trebroa ble observert på en tur gjennom Nederland, og den formidles her som en smakebit på hvordan trebroer utføres utenfor våre grenser. Det hadde også vært interessant å observere rommet på selve broa - men det får blir neste gang.

Nederlandsk villmark - nå på kino

2013-11-04T13:33:00.000+01:00

I Nederland er filmen "De Nieuwe Wildernis" (Den nye villmarka") den mest sette på kinoene i disse dager. Den handler om Oostvaarderplassen, et naturområde som har oppstått i løpet av 40 år, og som i 1998 fikk status som Ramsar-område (i selskap med Åkersvika i Hamar og Stange)

I et av de tettest befolka områda i verden, på land som ble hentet fra havet for 40 år siden har nederlenderne latt dyr få leve i fred og kanskje mer skjermet enn noe sted i Norge. Det å overlate et området til dyr, som også påvirker naturmiljøet har ført til diskusjoner i Nederland. Nå er filmen om området blitt en suksess, og kanskje gir den en økt forståelse for betydningen av natur i samspill med et samfunn som er kontrollert ned til minste detalj. Det skal bli spennende å få se filmen i full versjon. Her er traileren:

Mer om Oostvaardersplassen på Wikipedia
Dette har vi skrevet tidligere her på bloggen.

Statens bymiljøpris utdelt på Østre torg

2013-08-26T15:50:00.000+02:00

Bård Vegar Solhjell deler ut Statens bymiljøpris til Hamar kommune

Hamar var en av middelalderens viktige byer, og nå går Hamar foran. Mens byen forbereder seg på intercityutbygging satses det på byutvikling med kvalitet. Hamar har skjønt statens satsing på overgang til en by hvor det er lettere å være gående, syklende eller å bruke kollektivtrafikk. Slik skrøt miljøvernministeren av hvorfor Hamar ble tildelt Statens bymiljøpris i 2013 (sammen med Bergen). Han mente også etter en rekke besøk i byen at byen var blitt en triveligere by.

En stor forsamling hadde møtt fram i sola på Østre Torg for å overvære den lokale markeringen av bymiljøprisen, som egentlig ble delt ut i juni. Ordføreren tok i mot plakett mens fylkesmann Sylvia Brustad smilte. Juryformann Peter Butenschøn mente også at mange byer i Norge planlegger mye, men i Hamar handles det. Og i Hamar gjøres det ved å utvikle byen med utgangspunkt i byens kvaliteter.

Peter Butenschøn skryter av Hamar

Fylkesmannen og miljøvernministeren på Østre Torg

Utsikt fra Hamar Stadion

2013-06-26T14:59:00.000+02:00

Utsikt fra kommende leilighet i Hamar stadion

Det blir fin Mjøsutsikt for de som flytter inn over det nye kjøpesenteret som er under bygging på Hamar stadion langs Vangsvegen. Arealplanavdelinga fikk være med på omvisning fra bunn til topp i nybygget sammen med byggherrene og leder for det nye kjøpesenteret. Selve kjøpesenteret blir på 30.000 kvm, og totalt utbygging opptil 80.000 kvm. Fasadene kles med lys granitt og det blir forretninger og kafeer på gateplan mot byen. Planlagt åpning er i november 2014. Her er noen bilder fra runden på byggeplassen. Mer om prosjektet finner du på disse hjemmesidene: www.ccstadion.no

Fra taket som skal bli park oppå kjøpesenteret

Mot parken/gårdsrommet på taket

Åpent mellom etasjene inne i kjøpesenteret.

Bymiljøprisen 2013 til Hamar og Bergen

2013-06-20T09:19:00.003+02:00

Jubel da Hamar mottok bymiljøprisen 2013.

Det ble jubel i Hamar da byen mottok annerkjennelse for sitt arbeid med utvikling av bysentrum. Ordføreren og planleggere fra byen var representert i Litteraturhuset da miljøvernminister Bård Vegar Solhjell tildelte bymiljøprisen for 2013 til Bergen og Hamar.

Juryens begrunnelse: Hamar kommune tildeles prisen for en bred satsing som attraktivt regionsenter gjennom en utvikling av byens urbane kvaliteter, servicetilbud og bygging av flere byboliger, i samarbeid med næringslivet og i en åpen og offensiv prosess i forhold til byens beboere. Mer om bymiljøprisen og juryens vurderinger kan du lese her.

Her blir Miljøvernministeren intervjuet av Hamar Arbeiderblads Eli Haugen

Ungdomsskoleelever med ideer for sjøfronten

2013-06-19T15:54:00.000+02:00

Arealplan utfordret 9. klassene i Hamar om å komme med forslag på hvordan DE vil at

den "nye" 8-meters planet skal bli, i forbindelse med yrkesvalgdager i Hamar rådhus.

Det ble levert mange fine forslag, og her er noen av de.

Klikk på bildene for større versjoner

Jeg vil bli arkitekt!

2013-06-12T16:10:00.000+02:00

Ingeborg Ørbæk vil bli arkitekt

Jeg vil bli arkitekt - eller noe lignende, sier Ingeborg Ørbæk. Hun er til daglig elev ved Ajer ungdomsskole, men har tilbragt en dag hos Arealplanavdelinga i Hamar kommune.

Jeg har lært mye om Hamars historie idag, blant annet at Hamar var en planlagt by og ble lagt rundt Gammelhusbukta fordi det var bra å bygge her. Jernbanen har også betydd mye for Hamar.

Ingeborg er opptatt av Stortorget, Kulturhuset - og håndballhall. Jeg spiller håndball og vil merke godt hvordan det blir lagt til rette for oss i Hamar. Jeg tror også Stortorget blir fint som plass å være. Mange kommer til å dra dit for å gå på skøyter eller i kafeen og biblioteket.

Det var også en overraskelse å finne Per Myrvang som er drivkraft bak sykkelbyen her. Jeg var med en gang da sykkelbyen arrangerte Lille Hamarrunden.

Dere går mye i møter sier Ingeborg, og jeg har sett at dere jobber mange sammen for å løse oppgavene. Jeg har også fått mer lyst til til å bli arkitekt etter dette.

Furu som gatetre

2013-04-24T21:28:00.002+02:00

Gatebilde fra Bournemouth i England

Kan furu fungere som gatetre i Norge? Her er bilder fra Bournemouth i England i april i år. Her er det furu som preger gatebildet i mange områder av byen. De fleste trærne er store, men det plantes nye mellom de gamle. Trær som er skadet får lov til å stå og utvikle seg med sine særegenheter.

Hvorfor er ikke vår egen furu, Pinus sylvestris, tatt i bruk mer som gatetre? Kanskje er den bare for vanlig?

Bildene fra Bournemouth gir inntrykk av full sommer, selv om dette egentlig har vært sen vår der ikke en gang bjørka var sprunget da bildene ble tatt. Furu byr på vintergrønt og lager lune rom. Noen er kanskje redd for kongler og fallende greiner. Men kanskje oppveier fordelene ulempene?

Oppdatering: Furu binder svevestøv. Treets venner skriver om et forsøk hvor blant annet Bioforsk har deltatt. Ulike arter trær er testet i forhold til evnen til å binde svevestøv. Pinus sylvestris er en av de artene som har størst evne til å akkumulere svevestøv. (Takk for tips fra @LAEwald på Twitter)

Bournemouth furu, Pinus pinaster

Gehl med byromsplan for Hamar

2013-04-11T10:25:00.003+02:00

Hamars sjøfront illustrert ved Gehl Architects

Ta Mjøsa tilbake!

70 prosent av Hamars sentrale havnearealer brukes til parkering. Hamar må ta Mjøsa tilbake. Dette er hovedbudskapet i Gehl architects byromsplan for Hamar. Ewa Westermark fra Gehl presenterte budskapet til Hamar for en fullsatt sal på Gregers. I samarbeid med 4 grunneiere i sentrum og Hamar kommune har Gehl utviklet "Hamarmodellen" - en strategi for intelligent byplanlegging med fokus på byrom og byliv. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen viste hvordan byromsplanen kunne finne sin form på Hamar, som en rød løper gjennom Håkons gate eller med design av Vangsvegen for å knytte byen til lyset og landskapet rundt.

Et gå- og sykkelvennlig sentrum
Antallet personer som beveger seg gjennom byen har gått ned. Med nytt kjøpesenter ved Hamar Stadion i utkanten av sentrum mener Gehl det er avgjørende at nettverkene for gående og syklende i sentrum styrkes. Gatene er byrom hvor det bør legges mer vekt på forholdet mellom funksjoner inne på gateplan og aktiviteter utenfor. Ulike gater, torg og plasser bør styrkes med design for ulik bruk og med tydeligere identitet. Hamar må definere og fokusere innsatsen i byrommene. Dette er intelligent byutvikling i praksis.

Barn i byen en suksessfaktor

Gehl, fylkesmann Sylvia Brustad og Hamars rådmann Martin Kulild la alle vekt på at barna måtte få plass igjen i byen. 20% av byens befolkning er under 20 år, men det betyr ikke at 20 prosent av byrommene er lagt til rette for denne aldersgruppa. Boligene i sentrum må bli mer attraktive for barnefamilier, med bakgårder som kan være grønne og trygge møteplasser istedet for åpne hull med parkering. Rådmannen la vekt på at skaterne og andre unge måtte bli møtt på en positiv måte, og Sylvia Brustad ønsket å gi barna hundremetersskogen tilbake.

Vanvittige framtidsutsikter

Hamar har vanvittige framtidsutsikter og tro på seg sjøl sa Hamars rådmann Kullild. Nå skal Hamar kommune og andre aktører i byen evaluere arbeidet med byromsplanen, og planen vil følges opp når vegvesenet bygger Vangsvegen og i mulighetstudier for Fuglsethtomta og sjøfronten. Utvikling kommer gjennom eksperimentering, og vi må tørre å eksperimentere og terge. Kritiser gjerne det vi gjør, men gjør det med kjærlighet.

Vangsvegen illustrert ved Gehl Architects

2013-04-03T12:21:00.000+02:00

Snart vår i Hamar...

Produktive pusterom

2013-03-13T10:39:00.000+01:00

"I januar begynner drømmingen. I februar starter planleggingen. Hva var det som ikke fungerte så bra i fjor? Hvilke grønnsaker skal dyrkes i år og hvor i kjøkkenhagen skal de plasseres for best vekstforhold? I mars forkultuveres vekstene som trenger det og hele stua ser ut som et drivhus. April er ventetid. Vi venter inne og vi venter ute. Først på at snøen smelter, så på at telen forsvinner sakte ut av jorda i hagen. I mai såes det, og plantene som har vokst seg store i vinduskarmen, plantes endelig ut i sitt rette element. Så begynner ventingen igjen, og arbeidet. Hver torsdag ettermiddag samles familien til dyst. Vi luker, vanner, komposterer, smaker, leker og skravler. I juni høstes salat og reddiker. I juli reiser vi bort og får naboen til å vanne avlingen. I august nytes sukkererter, bønner, brokkoli og spinat, ja hvis skadedyrene holder seg unna spinaten i år da. I september spiser vi squash og tomater til alle måltider. I oktober er det grønnkål som gjelder, og epler tilberedt på alle tenkelige måter. I november drar vi opp de siste purreløkene før vi stenger for i år. Så begynner ventetiden igjen. Vi sitter inne i varmen, titter ut på T-banen som suser forbi bak de løvtomme bærbuskene og gleder oss til januar. Det er deilig å være bønder i byen!"

Pernille Leivestad er landskapsarkitekt fra UMB og AHO og jobber som landskapsarkitekt i DYRK med planlegging, etablering og rettleiing av urbane dyrkingsprosjekt. dyrk.no

Gjennom urbant jordbruk kan ein skape ein verdfull arena for både rekreasjon og bevisstgjering rundt matproduksjon. I dagens samfunn er mykje, og særleg matproduksjon og matlaging, prega av høg hastigheit der ein gjerne ikkje har oversikt over kvar maten kjem ifrå. Maten som ein et har alltid ei historie bak seg, og i mange tilfelle er denne historia prega av økonomi og politikk. Kva med å roa ned og produsera meir av maten sjølv, og gjerne i byen? Kva får ein igjen for det? Ein får mat som er dyrka ut ifrå naturens eigne premiss, mat som er kortreist og ikkje transportert rundt halve kloden før den havnar på bordet, mat som er trygg og som du veit kva inneheld. Du får ein arena for sosialt samhald og samarbeid der borna kan sjå korleis ei gulrot blir til og veks. Og ikkje minst, byen får eit bidrag til ein sterkare urban økologi, reinare luft og gladare folk!

Løsning for syklende i kryss?

2013-03-05T08:12:00.000+01:00

Se video for tips om utforming av kryss med plass for syklister.

Hamar skal få sykkelfelt bl.a. når Vangsvegen skal bygges om, og kanskje i Ringggata mellom Vangsvegen og Stangevegen. Største utfordring er å sikre syklistene gjennom kryss. Kanskje er dette en løsning som vil bli vurdert.

Arkitekt i Brussel

2012-11-26T15:20:00.000+01:00

Forside rapport fra hospitantopphold i Brussel

Nå har Arealplan gitt ut rapport på iTunes. Geir Cocks opphold som hospitant ved Osloregionens Europakontor er dokumentert i en rapport i iPad-format tilgjengelig på iTunes. Dette gjør rapporten lett tilgjengelig for byens politikere som har tatt i bruk iPad. Rapporten kan også lastes ned som PDF.
Link til iTunes-versjonen her (krever at du har iPad).
Link til PDF-versjonen her.

Stortorget og kulturhuset på utstilling

2012-11-22T12:41:00.000+01:00

Illustrasjon: Nasjonalmuseet

22. november 2012 åpner Nasjonalmuseets utstilling arkitekturimport. Her er Hamar representert med både Kulturhusprosjektet ved Tegnestuen Vandkunsten og Stortorget ved Ecosistema Urbano. Utstillingen vises i Arkitekturmuseet med tilbygg tegnet av Sverre Fehn. Mer om utstillingen kan du lese her.

Hvor skal jernbanen gå?

2012-11-15T17:25:00.001+01:00

Skisser fra idédugnad på Hamar

Hvor skal jernbanen gå gjennom Hamar? Dette var hovedspørsmålet da planleggere og interessegrupper møttes til idédugnad arrangert av Jernbaneverket. Dette var den uformelle oppstarten av planarbeidet for strekningen fra Sørli i Stange til Brumunddal, og det var lov å tenke helt fritt om traseer og muligheter.

I løpet av dagen ble det lagt vekt på at framdrift er viktig, og det må startes tidlig med koordinering mot ulike myndigheter. Det er verneinteresser i Åkersvika som må behandles internasjonalt, kulturlandskapet på Hedmarken er tett med kulturminner og banen planlegges gjennom urbane områder. Det ble sagt ifra om at håndtering av potensielle konfliktområder må starte tidlig slik at prosessen ikke ender opp med at statlige myndigheter må behandle innsigelser som ikke er løst underveis.

Det kom også fram spennende ideer om bybaneløsninger på gammel trasé, kobling av Rørosbanen mot Stange, ulike valg for stasjon i Hamar sentrum, stopp ved Nydal, åpning av Åkersvika og mye mer. Jernbanemuseet var også på banen for å passe på at de ikke mister sportilknytning til Dovrebanen.

Den formelle planprosessen vil starte så snart vedtaket om planlegging er gjort, sannsynligvis til våren, og den første utredningsfasen skal avsluttes til høsten.

Gunnar Holm og Arnt ... grubler på trasér forbi Hamar

Ass. rådmann i Hamar Odd Lindstad presenterer gruppearbeid

Skryt fra Hamar

2012-11-12T09:57:00.000+01:00

Hedmarkinger er ikke kjent for å skryte av seg sjøl, men nå kjennes det kanskje riktigere enn noen gang at det gjøres. Se videoen om utvikling i Hamarregionen. Og noen av prosjektene som nevnes finner du igjen andre steder i denne bloggen. Videoen er produsert for Hamarregionen Utvikling.

Gående og syklende først i Gent

2012-10-16T20:05:00.000+02:00

Den nye "stadshal" på torget i Gent
Arkitekter Robbrecht & Daam

Utfordrende torginstallasjon

Midt på Torget i Gent foran rådhuset og katedralen er det i ferd med å ferdigstilles et stort tretak løftet noen meter fra bakken på kraftige betongfundamenter. Taket er formet som to spisse saltak satt inntil hverandre, og som ei hinne på tretaket er det tekket med matt glass. Innunder taket åpner det seg et høyt rom, nesten kirkeaktig, med en mosaikk av dagslys som får slippe gjennom. Denne bygningen tegnet av arkitektkontoret Robbrecht & Daem, og er det mest kontroversielle som gjøres i Gent i disse dager. På gjerdene rundt byggeplassen har folk kommentert bygningen med stort sett negative ord.

Marc Pinte, vår guide og landskapsarkitekt i Gent kommune er sikker på at dette bygget blir bra. Det reises riktignok midt på plassen som deles opp i flere deler, men det er også et forsøk på å dele opp og gjenskape skalaen til plassene slik de var før. En gang sto det klynger med hus her, og ved å se på bygningene rundt ser man at de har en skala tilpasset et mindre torg.

Under det nye taket på det nye bygget blir det rom for å arrangere markeder, holde konserter eller bare oppholde seg. Dette blir også en ny type byrom som man ennå ikke vet hvordan folk vil ta i bruk, men Marc Pinte tror folk vil vurdere bygget annerledes når det er åpnet og de får tatt det i bruk. I tilknytning til bygget blir det også en nedsenket park på plassen, kafé og en garasje for sykkelparkering.

Oppunder taket i "Stadshus" i Gent

Fotgjengersone i sentrum

Gent sentrum er definert som fotgjengersone, der kun trikk, buss, taxier og beboere kan kjøre. Varelevering kan foregå, men er avgrenset til formiddagen. For å få til dette er det også sørget for gode riksveier som skal ta unna mye av trafikken. Byen oppleves ikke som helt bilfri, men antagelig mye roligere enn om all trafikk skulle kommet inn i sentrum. Byen er også full av folk, med uterestauranter og butikker overalt. Det var likevel stor skepsis fra butikkeierne da dette ble innført. Men Marc sier at flere oppholder seg i byen nå. Noen typer butikker har nok forsvunnet, men and har kommet til.

Byen deltar i EU-programmene Civitas og Polis som bl.a. skal bidra til å utvikle gode byrom og energieffektive transportløsninger. Gent har også innført Belgias første sykkelgate. Også her kan biler kjøre, men da alltid bak syklistene.

Belgias første sykkelgate, i Gent

Trær og gatestein

Marc forteller at han jobber med et designprogram for byen. Det skal angis prinsipper for utforming av gater og plasser, med materialbruk, dimensjoner etc. For eksempel skal du alltid kunne se minst ett tre samme hvor du er i byen. Det angis hvor mange trær som skal plantes per parkeringsplass og hvordan sykkelveger skal utformes.

Noe av inspirasjonen til arbeidet er hentet fra Norge. Marc viser bilder fra Kristiansand og Bergen der han fant eksempler på gatebelegning. Brosteinen slik den var lagt som runde steiner i sand i Kristiansand har noe av det organiske preget landskapsarkitekten søker, men siden det vanskelig lar seg kombinere med sykler og universell utforming må han finne alternativer som ligner. Det beste materialet rundt trikkesporene er betong, som har fått ei overflate med småstein som gir mer liv til overflata. Parkeringsplasser utføres alltid med naturstein, og der det ligger asfalt vil man alltid kunne vente biler i fart.

Veien til gjennomføring

STOP-prinsippet,
fotgjengere og syklister først

Når det planlegges byrom i Gent følger de noe Marc kaller STOP-prinsippet, og på flamsk står bokstavene for ordene gående, syklende, offentlig transport og personbiler. Det betyr i praksis at man sjekker om planene er til gode for fotgjengere først, deretter syklister, buss, trikk og til slutt personbiler.

Når det skal gjøres endringer i byrommene har man kommet fram til et planarbeid i 5 etapper som sikrer effektiv gjennomføring. Først inviteres alle berørte parter til en behovsundersøkelse, så utarbeider planleggerne konsepter med skisser og prinsipper. Disse konseptene bearbeides til flest mulig kan stå bak disse før det lages en teknisk plan som skal godkjennes av alle parter i prosessen. Det tar gjerne litt lengre tid en en standard planprosess, men det sikrer også at det blir full støtte til gjennomføringen.

Stolt historie

Historisk havnemiljø i Gent

Bare Paris var større en Gent i Europa da byen hadde sin storhetstid forteller Marc. Her bygdes de første kanalene som knyttet byen til Nordsjøen. Inne i byen ble det avholdt store markeder, med egne torg og haller for fisk, kjøtt og ikke minste tekstiler. Det var mye rikdom samlet i Gent, og dette er ennå synlig i den historiske arkitekturen. Marc synes Gent er mer levende og ekte enn nabobyen Brugge, som han kommer fra. Brugge har blitt et museum, men Gent er mer i utvikling. Nå er byen en mellomstor by i Belgia, med 300 000 innbyggere og et stort universitetsmiljø, og selv om byen er preget av historiske miljøer er det også mange eksempler på moderne arkitektur og fornyelse. Ikke minst har Gents politikere utfordret sine innbyggere med en omdiskutert installasjon på torget.

Linker:

Gent by

Civitas Gent

Polis

Wikipedia

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune