her model brother

RGB

2011-04-15T18:10:00.000+02:00

Foto: Eirik Slyngstad
Utrolig mye bilder som dukker opp i postkassa mi for tida. Disse er fra en shoot med Eirik Slyngstad for et par uker siden. Vilde, Eilen og jeg ble kledd opp i stort sett hvitt, og tatt bilde av i området rundt Alexander Kiellands plass. Ganske artig jobb i grunn, med prismer og farget plast og diverse lek med lys og farger. Dere får nok se et par bilder til i dagene som kommer, men bare om dere har lyst.

BRILLEBILDER I FLENG

2011-04-14T16:45:00.001+02:00

Alle bildene er fra alook.jp

AFTER, SHAKE

2011-04-13T12:02:00.000+02:00

Det er litt artig at de to første bildeseriene jeg får tak i er de to jeg gjorde sist. Dette er bilder jeg fant på alook.jp, som er en japansk brillebutikk jeg tok bilder for rett før jeg dro. Jeg har allerede skrevet litt om shooten i et tidligere innlegg, så da driter jeg i det nå, og så ringer jeg sjefen for DBS istedet.

TYVE

2011-04-12T16:10:00.001+02:00

Jeg har ikke tålmodighet til det her mer, så nå får dere resten i en liten klump. Dessuten syns jeg ikke de små der er noe særlig fine heller, så da skal de slippe å få hvert sitt innlegg slik som de andre fikk.

WRACKAWRAS!

2011-04-11T21:40:00.000+02:00

Jæ vi spelle mussik. Rokk'n'roll.

THE LOOKOUT

2011-04-10T21:35:00.000+02:00

Nå har NEXT i New York valgt å ta meg på, men de sier at markedet er dårlig der for tida, og at de heller vil ha meg over til sommeren. Det passer meg egentlig fint, ettersom jeg må spare mest mulig penger fram til sykkelturen i august, og sånn det er nå tror jeg ikke jeg kommer til å dra noe sted for å jobbe i perioder før til høsten. Jeg møtte også en scout for et tysk byrå her om dagen. Hun var riktignok ansvarlig for jenteavdelingen, men tar jeg ikke feil så kommer hun til å anbefale meg, for møtet gikk etter min mening veldig bra.

WHAT KIND OF CANDY?

2011-04-09T13:47:00.000+02:00

COME TO FATHER, I HAVE CANDY

2011-04-08T14:25:00.000+02:00

Nå kommer de første bildene fra Japan. Disse er fra et blad som heter Sense eller noe slikt (eventuelt heart, som står nederst på sida) og for å ha noe å gjøre framover, legger jeg ut bildene litt etter litt. Høres ikke det strålende ut? Bildet over ble tatt i en katolsk kirke i Tokyo, et par dager etter jordskjelvet. Ganske merkelig stemning, men veldig hyggelig også, på en måte. Vi hadde jo ihvertfall noe å snakke om, og haltende trans-språklig kommunikasjon er jo alltid lettere når begge vet hva den andre vil si før det blir sagt.

FAR OG BROR, SØSTER OG MOR

2011-04-03T00:09:00.000+02:00

DAN ANDERSSON

2011-04-01T14:03:00.001+02:00

På mandag var jeg på Dan Andersson-kveld hos Jan Jakob Tønseth. Da hørte vi på platene med musikken han skrev og snakket om diktene til Dan Andersson, forskjellige oversettelser og den nye boka til en annen i selskapet. Det var enormt kulturelt, utrolig absurd, men ikke minst dritmorsomt å være med på. Forfattere altså, de er noe for seg selv.

CROISSANT, BAGUETTE & INSTANT COFFE

2011-03-30T21:40:00.001+02:00

Jeg hater fransk frokost. Det aller verste ved å være i Paris er virkelig hotellfrokosten. Du får en hvit baguett, en enda hvitere croissant, en kopp pulverkaffe, og et glass utvanna appelsinjuice. Dette er standard, så lenge hotellet du bor på har tre eller færre stjerner. Sist jeg var i Paris spiste jeg fransk frokost én gang på to uker, for den maten gjør meg virkelig deprimert. Magen min tror jeg får i meg næring, men alt den får er sukker og smør. Da blir magen sint og jeg blir kvalm, og resultatet er at begge to er mer sultne enn før den jævla franske frokosten kom på bordet.

Fransk Frokost, derimot, dem skal man ikke kimse av. Det var andre gangen jeg så dem live nå på mandag, og jeg må si at de kommer seg. Ikke helt min type musikk, men det går fortsatt an å kose seg på konsertene deres, midt mellom afrikanske rytmer og joikeorgasmer, i stor grad på grunn av deres strålende gitarist, Martin Miguel Almagro Tonne. Han er skikkelig søt også, og dessuten er han veldig sterk. Hvis Martin hadde vært en pokémon, hadde han vært Machop, fordi han er så søt og sterk.

TECHNO

2011-03-27T03:35:00.000+02:00

Nå er låt nummer én snart ferdig, så da er det på tide å pusse tennene.

UGRESS

2011-03-25T23:22:00.001+01:00

Noen ganger skulle jeg ønske jeg levde på et sted og i en tid hvor jeg kunne tatt alskens kjemikalier uten å tenke på konsekvenser, og påvirkninger på omverdenen. Men det gjør jeg ikke, så da drar jeg på helgefylla istedet.

AFTERSHOCK

2011-03-22T22:14:00.000+01:00

Disse bildene er fra to av jobbene jeg gjorde i japan, før moder jord bestemte seg for å sende oss alle hjem. Bortsett fra Jan, da, som er vant til naturkatastrofer, etter å ha opplevd orkan i New Orleans, vulkanutbrudd på Hawaii, jordskjelv i Italia og tsunami i Japan. På sine fire siste utenlandsturer.

Bildet over, og det til venstre er begge fra en shoot til en lookbook, som er omtrent det samme som en katalog. Jeg aner egentlig ikke hva forskjellen er, men alle i bransjen, uansett nasjonalitet, insisterer på å si lookbook, så da er det vel et eller annet som skiller dem. Veldig hyggelig shoot, forøvrig, med en aspirerende designer og jevnt over ålreite mennesker. Bildene, og også mye av klærne, var inspirert av kunstneren David Hockney, og hans lille vennegjeng av pop-kunstnere, dog mer av hans liv og stil enn hans kunst.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tak i bildene, men jeg håper at Japan holder sitt løfte og sender meg bildene når de får dem.

Bildet til høyre er fra en shoot for brillebutikken aLook. Bildene skal publiseres som eksempelbilder for alle brillene på alook.jp, samt et banner eller noe slikt på samme sida. Jeg tok kanskje 100 forskjellige bilder, et forfra og et litt fra siden til hvert brillepar, i tillegg til noen litt mer forseggjorte bilder som skal pryde nettsida, og etterpå fikk de jenta på bildet til å gjøre det samme. Også en hyggelig gjeng, så det gikk glatt til tross for at det tok en god stund. Hvis dere går inn på nettsida kan det forresten se Marcus og Rasmus, to av guttene jeg bodde/hang med i Tokyo. Marcus er fyren med den glatte sveisen, som er på de samme type katalogbildene, og Rasmus er gutten med krøller og trutmunn. Begge to er svenske, så aLook har tydeligvis en greie for skandinaver.

HIPSTERINFLUENSA

2011-03-22T11:38:00.002+01:00

Da var jeg tilbake til Norge, og mitt nylig ankomne polaroid-kamera. Sykt digg. Image 1200si, Fride kjøpte samme, men filmen vi fikk er nok ikke blitt tatt ordentlig godt vare på, så da tok vi oss den frihet å jukse litt på datorn. Fuck fugl, fuck svin, det er hipsterne som tar oss til slutt.

SWITCHAROO

2011-03-16T21:14:00.000+01:00

I følge NRK er holder folk i Tokyo seg hjemme, og Shibuya (bildet over) er folketomt og øde. Narita flyplass (under) derimot, skal visstnok preges av kaos og paniske folkemengder.

LACKALACKA

2011-03-10T09:47:00.000+01:00

På mandag feiret vi Rasmus og Netos avskjed fra Tokyo på en Brasiliansk barbacoa. ¥4500 for en enorm salatbuffet (palmehjerte er dritgodt, forøvrig) og så mye kjøtt du kan klare å stappe i deg. Det var digg. Picanha is the shit, liksom. Nesten like digg som å få det ut igjen to dager senere. Rasmus foretrakk riktignok Fraudinha, men det er kanskje ikke så overraskende for de som kjenner ham.

De kom rundt med kjøtt på spyd og nærmest stappet maten ned i magen din. Alt mulig slags kjøtt fra kua, samt lammekjøtt, skinke, kyllinglår, og kyllinghjerter, men noe av det diggeste var likevel grillet ananas. Den smelter på tunga di, sånn ser. Uansett om du har spist to kilo kjøtt og føler at du skal føde, finner du alltid plass til grillet ananas til slutt.

For de som gir faen i mat og bare vil høre om mote kan jeg fortelle at jeg nå har gjort fire jobber. En for Soen magazine, en Lookbook, en shoot for et varemagasin, og Asia Girls Explosion på søndag. Bildene kommer når jeg får dem.

TAINTED LOVE

2011-03-08T07:22:00.000+01:00

Hei, ingen merker det om jeg ikke skriver, så da dropper jeg unnskyldningene og går rett på sak. På søndag møtte jeg denne fyren:

En feit gammel slask som går under navnet Marilyn Manson. Bildet er fra samme showet, Asia Girls Explosion, og jeg hilste på ham backstage før jeg innså hvem det var. Jeg trodde Marilyn Manson var tynn som en pinne, jeg. Jeg ble litt starstruck da de fortalte meg hvem det var, men da var det allerede gjort, så nå har jeg noe å skryte av. Dog, jeg vet ikke hvor mye man kan skryte av å ha møtt en lubben gammel gris som tar unge gutter på ballene for moro skyld. Det var heldigvis ikke meg, men en annen gutt i korte tennisshorts.

Forresten, jeg er i Japan for tiden, og koser meg glugg ihjel. Jeg antar at de fleste av de som leser dette veit nok fra før og har meg på facebook, men dersom noen vil se bilder eller høre historier herfra er det bare å kommentere.

MAKE TEA NOT WAR

2010-12-20T16:51:00.000+01:00

Jeg tok visst feil angående min såkalte Banksy, men jeg syns nå den er ganske fin likevel.

http://www.camdennewjournal.com/news/2010/jul/mystery-solved-it%E2%80%99s-beechey-not-banksy

GALLERY PIECES

2010-12-15T15:33:00.000+01:00

Nå for tida hører jeg på mammas mugne plater, og lager Techno med Martin, samt lærer små barn å tegne. De er nesten like små som disse folka:

ATTENTION ALL PASSENGERS: THERE HAS BEEN A CHANGE OF PLANS

2010-10-24T19:28:00.000+02:00

Japp. Grunnet lite aktivitet for spinkle ungføll som meg borte i Japans grå skoger, blir kontrakten min med Bravo Models flyttet til etter jul, slik at jeg skal få mest mulig ut av den. I stedet drar jeg da til Milano i omtrent samme periode, for å prøve løkka mi der. Det er jo forsovet greit det, men jeg gleder meg til jeg endelig kommer meg bort til andre sida av jorda. Jeg har hørt at folk går på hodet der.

Foto: Andreas Kleiberg
Først av alt skal jeg en uke til Paris. Jeg skal ta toget klokken 7.27 i morgen tidlig, og det er litt sånn "aaaarghbhghbg, tidlig" samtidig som det er "YEAH, Paris!" og "Yeah bitch, TOG!", så det er vel i bunn og grunn helt OK. I only wish I had a bosom for a pillow.

Foto: Andreas Kleiberg

Disse bildene er forøvrig fra en shoot med Andreas Kleiberg i vår en gang. Ganske artig, i grunn, med håndmalte tatoveringer og tøffe kulisser på grønnland. Jeg prøver å unngå å bruke ordet location her, men jeg finner ikke et tilsvarende godt norsk ord. Bare å bidra, om du veit. Jeg blir alltid glad for kommentarer.

BE MEHKIN' BEHBIS?

2010-10-19T18:20:00.000+02:00

Film: Making A Shell av Tell No One

OVERABUNDANT

2010-10-18T22:37:00.000+02:00

Nå har jeg sett Micmacs á tire-larigot, den nye franske filmen som er ute og går. Den var forøvrig veldig morsom og (som man kan forvente av franske filmer) sjarmerende. Jeg digger alle maskinene han gamlisen på første bilde lager. Enhver liten nerds våte drøm.

Beklager at jeg plager dere med slike trivielle ting, men sånn blir det bare når jeg ikke får noe mer spennende å skrive om. Jeg kunne alternativt ha latt være å skrive, men da hadde jeg jo hatt enda mindre å ta meg til, så da får dere heller høre om at jeg har sett på Micmacs og South Park, samt spist laks til middag. Det er forøvrig ganske frustrerende å lage mat når man vet at man bare skal være et sted i to uker til, for da er det så meningsløst å kjøpe ting som krydder og eddik og alt annet man ikke bruker hver dag. Dog, jeg skjønner likevel ikke hvordan jeg, ved hjelp av kun solsikkeolje og soyasaus, fikk laksen til å smake så intenst kaviar at jeg måtte nøye meg med å spise pasta (ris-substitutt) og salat til middag.

SCARY CHICKEN GUARDING DEAD EGYPTIAN

2010-10-17T22:12:00.001+02:00

I dag var jeg på British museum med Kine. Tenk det, far; to kunstmuseer på under en uke! Det er nok personlig rekord, og det verste er at jeg ikke hatet noen av dem. På British hadde de en utstilling av moderne kunst, "Fra Picasso til etellerannet", og da oppdaget jeg en kunstner som tegnet ganske likt som meg. Det var koselig. Jeg bygger riktignok ikke tegningene mine på poesi og tanker rundt eksistens som hun gjorde, men pent ble det lell.

Foto: Meg

LATE NIGHT VIMEO

2010-10-17T02:47:00.000+02:00

Film: Eyelids av luke white