Mer utførlig oppdatering om den siste uken på Operaen og teateruken på Island kommer når jeg er tilbake i Norge.

Yay.

Nå må jeg gå og lage en koreografi. Se på disse bildene fra mobilen min, dere.

Hvis du lurer på hva i all verden det siste bildet viser, kan du få svaret hvis du får med deg forestillingen 6. eller 7. juni. Værsågod, dagens teaser.

Dobbeleksponering fra wallfon.com.

Vi flyttet til Operaen mandag forrige uke, og nå er det bare én måned igjen til premieren. Ifølge koreografen Sølvi er vi helt etter skjema. Betryggende. Men jeg må innrømme jeg gleder meg til jeg ikke lenger trenger skilles fra den kjære senga mi grytidlig for å trene på SATS før jeg lukker meg inn i et svett dansestudio flere timer om dagen. Så trøtt og sliten… (Men du verden, så flotte muskler jeg har fått!)

Her noteres det flittig og mye, både trinn, replikker, intensjoner og tilbakemeldinger. Vi har rekkefølgen på plass på papiret, og snart skal vi begynne å gå gjennom hele greia fra A til Å, etter å ha jobbet stykkevis og delt helt siden mars.

Ballettsjefen er for meg det Bieber er for en fjortis. Nesten. Det var et snev av fjortishysteri å lese i trynet mitt da jeg nesten løp på henne her om dagen. For ikke å snakke om alle danserne fra Nasjonalballetten. <fjortis>OMG, OMG, OMG.</fjortis>

Å være her i Operaen har inspirert meg til å bli en flinkere operagjenger. Blant annet har jeg fått med meg danseforestillingene Over hodet under huden og Different Shores, og jeg har kjøpt billett til min aller første operaforestilling! Jeg kjenner noen av danserne som skal være med i Salome, så jeg er nesten nødt til å få med meg det. Sesongboka for 2013/2014 har forøvrig kommet ut, og du verden, så mange spennende forestillinger det skal være her! Jeg kommer antakelig til å bruke opp skattepengene på opera- og ballettbilletter, men det blir verdt det.

Dette har ingenting med Operaen å gjøre. Jeg så en herre med hatt som var riktig så pen i tøyet. Sånn er sjelden kost i våre dager.

Hvem skulle trodd at isopor kunne lage så beksvart røyk? Ingrid og jeg drev og improviserte litt på kvelden i går, og da vi dro, oppdaget vi røyken som veltet seg opp fra Middelalderparken og etterhvert flammene som glimtet til blant alt det svarte. Godt brannkorpset fikk det under kontroll. Dagens lærdom: Ikke lek med nødbluss og isopor.

180 gr valgfri sjokolade (Jeg kjører på med en hel Melkesjokoladeplate på 200 gram. Sunn, vettu.)
320 gr valnøtter (Slike mengder blir fort mye billigere hvis du kjøper det i løsvekt i en innvandrerbutikk enn i overpriset emballasje hos Rimi.)
2-3 teskjeer valnøttolje
1 klype havsalt eller himalayasalt (Jeg hopper stort sett over saltet.)

Melkesjokolade før…

… og etter runddansen med kjøkkenmaskinen.

Det kuleste med valnøtter er ikke bare at de inneholder masse omega-3 og er bra for eksemet mitt, men de ligner på små hjerner! Mhm, braaaaains…

Melkesjokolade og valnøtter i herlig kaos.

Sekunder før «nedsmelting»; når oljen i valnøttene får ballen til å forvandle seg til flytende sjokoladepålegg.

Pålegget er veldig flytende når du har det i en plastboks, så sleng det i kjøleskapet noen timer for en fastere konsistens.

Sjokoladepålegg med god samvittighet, om nom nom nom!

For å begynne med begynnelsen: helt siden internett ble mer enn bare e-post, dvs. blogger, sosiale medier og lolcats, har jeg vært nettavhengig. Ikke av den morsomme typen der man finner masse artig på nett, blir kjent med nye mennesker og lar seg inspirere. Heller av typen «kronisk misbruk av f5-knappen for å se om det har kommet noen nye oppdateringer siden sist jeg sjekket for ti sekunder siden og plutselig er klokka to om natten og jeg har ikke dusjet eller laget middag eller lært noe nytt i løpet av de X timene som er gått siden jeg logget på og døgnrytmen min er føkket opp igjen».

Da jeg flyttet i vinter, bestemte jeg meg for en prøveperiode uten internett hjemme. Til å begynne med var abstinensen kraftig og viljestyrken svak, laptopen var min faste følgesvenn hver gang jeg beveget meg ut av huset, og jeg «måtte» stadig sjekke ting på mobilen. Ting tar tid, men etter hvert klarte jeg å overbevise meg selv om at det ikke er nødvendig å sjekke hvert eneste nettsted og lese hvert eneste blogginnlegg hver eneste dag, og jeg prøvde meg på en «hvit uke»; en hel uke uten laptop og kun e-post på mobilen hvis jeg hadde tilgang til et åpent nettverk på kafé eller jobb.

Det var faktisk en veldig deilig uke, sånn bortsett fra at jeg hadde omtrent en million uleste blogginnlegg da jeg endelig fant frem laptopen igjen. Det er både fordeler og ulemper med å leve uten internett, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner å ha internett hjemme. De siste fire månedene har jeg storkost meg med ordentlig matlaging, strikking, kreative puslerier, bøker, filmer og følelsen av å ha et hav av tid.