JOSI+DRAGEN

Blog-anbefaling

noreply@blogger.com (Unknown) — Sat, 29 May 2010 05:05:00 +0000

Jeg har lest og blitt inspirert av denne bloggen lenge, men dagens post rørte meg spesielt. Ana skriver fantastisk flott om hvordan utdanning og drømmer plutselig møtte virkelighet, barneoppdragelse og en helt annen type suksess enn forventet: http://www.knock-offwood.com/

ps.: Posten er lang, og på engelsk, men den kan være verdt å hente frem ordboken for.

SPILLTEST: "Fingerdukkedans"

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 15 Jan 2010 16:32:00 +0000

Dette lille spillet har vandret rundt blant ungene en liten stund, etter at jeg kjøpte en versjon i julegave til en nevø. Hjemme hos oss har vi spilt med fingerdukker fra IKEA, men her er noen som kan lastes ned og skrives ut, hvis du vil.

I tillegg trenger du en mynt, gjerne en lekemynt bare den har to forskjellige sider. Spillet handler om to eller flere dukker som feirer bryllup (eller bursdag, en skatt, juletrefest...avhengig av hvilke dukker det er). Deltakerene setter en dukke på lillefingeren, og bytter på å kaste mynten. KRON betyr at dukkene kysser og blir stående, MYNT betyr at den som kastet lar dukken sin danse videre til neste finger. Førstemann til tommelen vinner.

Jeg har en mistanke om at det kan finnes mer avanserte regler til et lignende spill, men dette er den biten jeg kan. Et morsomt spill for de aller minste, og enkelt nok å spille og ta med til at det fenger opp i småskolealder - en liten stund.

KARAKTER: 6 (Supert at det er lite og enkelt, og at det kan spilles med enkle hjelpemidler. Men det er for enkelt til at det er gøy lenge).

Spilltest: Carcassonne

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 30 Nov 2009 13:56:00 +0000

Det ble ikke noe muffinsspill på småjenta. Vi har lovet å huske at det står på ønskelista, men ærlig talt er jeg ikke helt overbevist om at spillet er så morsomt. Vi har hatt så mange kjipe greier med Hello Kitty på, at når logoen får meg til å mistro hele spillet. Hadde spillet vært bra, hadde de vel brukt markedsføringspengene på en bedre beskrivelse på baksiden? Eller?

I stedet spilte vi Hvem-er-hvem, Tretårn og Carcassonne. Her kommer litt om det siste, som er en klassiker flere småbarnsfamilier burde prøve.

De viktigste delene til spillet er små brikker som kan bygges sammen til et kart. Etter tur trekker spillerene biter og plasserer dem i det felles kartet, inntil en annen brikke. Spilleren kan så velge å gjøre krav på noe av det som er på brikken og de tilstøtende brikkene ved å plassere en figur i sin farge på den: En figur liggende i åkeren får poeng for alle borgene i åkeren når spillet er ferdig, en figur på veien får poeng for lengden på veien når begge ender er lagt, og en figur i en borg får poeng for størrelsen på borgen når den har fått sammenhengende mur.

Mye av stragetgipoenget er selvsagt tapt for de yngste, så det er ikke uten grunn at spillet er merket for 8 år og oppover. Men spillets gang er spennende nok til å spille uten fokus på hvem som vinner, noe som kan være en god anledning for mor og far til å teste ut strategier og spillestiler: Mye er avhengig av om man satser på åker, borger eller veier, eller litt av alt. Og det slår ofte heldig ut for en famlende småtass når de eldre prøver å sabotere hverandre. Hvis jeg husker rett, var småjenta tre år første gang vi alle tre hadde det gøy med dette spillet.

Og når vi ikke spiller, er brikkene et morsomt og kreativt puslespill. Vi har kjøpt noen tilleggspakker med brikker (elver og flere bygninger), og da ble dette et av de største puslespillene fireåringen har lagt.

KARAKTER: 8
(Pluss for fleksibilitet og kreativitet, og for solide deler som også kan brukes til annen lek. Ingen tydelige minus, men likevel ikke full pott i denne vurderingen siden det altså ikke egentlig er for de minste.)

Datotrøbbel

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 13 Nov 2009 17:05:00 +0000

Jeg ser at alle spilltestene har fått dato den dagen jeg begynte å kladde dem, selv om jeg nettopp la ut den siste. Sorry! Jeg skal gjøre det litt annerledes neste gang, men nå må jeg ha middag.

Om et par uker skal vi på hyttetur igjen, og jeg tar gjerne imot forslag til spill vi kan teste. Småjenta ønsker seg et Hello Kitty muffins-spill. Noen som har hørt om eller prøvd det?

(Skulle ønske biblioteket hadde spill! Det finnes jo hundrevis av spill det hadde vært gøy å prøve én gang!)

Spilltest: Gøy med dyr

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 03 Nov 2009 14:54:00 +0000

Dette spillet impulskjøpte jeg i sommer, fordi vi trengte noe til å aktivisere en toåring og en fireåring sammen. Spillet har et brett med gå-felt, en innhenging med dyredeler og en låve som lager dyrelyder. Alle spillerene deler på en felles brikke (bonde) som går rundt brettet etter en terning, men de har hver sitt dyr de prøver å bygge ferdig. Alle starter med en midtdel, og får nye ansikter og rumper avhengig av hvilket felt bonden stopper på: De får en del til dyret de hører i låven, de mister en del, de kan velge en del eller de må bytte en del med en annen spiller.

På engelsk heter spillet "Crazy Creatures" (Sprø Skapninger), og det morsomste med spillet er å prate med barna om ku-grisen, heste-sauen og de andre krysningene. Men man blir fort for gammel til at spillet er utfordrende, og siden reglene er såpass mange og lite intuitive blir spillet veldig voksenavhengig.

KARAKTER: 4
(Pluss for morsom idé og morsomme figurer. Stort minus for unødvendig vanskelige regler i et spill som passer for de aller minste)

Spilltest: Pakkesel

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 03 Nov 2009 14:36:00 +0000

Jeg hører rykter om at dette er en gammel klassiker, også kjent som "Æsel-spilet," men for meg var det nytt i fjor en gang. Det er en slags omvendt Mikado, der man etter tur legger en pinne på eselets rygg og prøver å unngå at den voksende stabelen raser ned. Når det raser, må den siste som la på ta til seg alle pinnene på bordet.

Vi har spilt det ganske mye det siste året. Småjenta har blitt gradvis flinkere til å legge på pinnene, men selv da hun var nybegynner og ganske ustø var det et underholdende spill sammen med voksne og barn i alle aldere. For de minste er det jo alltid like gøy å bygge tårn og rive dem ned, for de eldste er det overraskende vanskelig og for dem som er litt utspekulerte blir det aldri kjedelig å prøve å gjøre det vanskelig for hverandre.

KARAKTER:10
(Pluss for gode, solide deler og utfordrende spilling for ale aldre. Minuset har jeg faktisk ikke funnet. Bruk kommentarfeltet hvis du har!)

Spilltest: Ridderspillet

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 03 Nov 2009 13:45:00 +0000

Vi har kikket på dette spillet i butikkene en stund, men ikke vært helt sikre på om det er spillet eller lego-figurene vi har lyst på. Så når vi fant det på salg, fikk det bli med hjem.

Spillet består av fem lego-riddere, fire snille og en slem, to terninger og et brett med typiske gå-ruter, et drage-skyte-felt og en papp-borg. Den slemme figuren står bare i borgen, mens de snille er spillebrikker som går to runder på brettet. Andre runde får de med seg sverd og skjold og går inn i borgen for å sloss. Underveis bruker de en strikk-katapult til å skyte papp-brikker på drager.

Etter hvert som ridderene når borgen, skal de sloss med den slemme ridderen. Da duellerer de med terningene, og den som får flest øyne på terningen vinner først skjoldet, så sverdet og til slutt hjelmen til den andre. Den som har mistet alle tre har tapt, og den som "avvæpner" den onde ridderen har vunnet.

Et ok turtakings- og rolle-spill for de minste, men her vil alle tre testbarna heller leke med figurene og borgen enn å spille spillet. Jeg regner med at det flytter til legokassen så fort pappen er utslitt.

KARAKTER: 5
(minus for kjedelig og lite slitesterkt spill, pluss for figurene og lekemuligheter)

Spilltest: BAKUGAN

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 03 Nov 2009 13:26:00 +0000

Vi kjøpte to startsett med 3 kuler og 3 kort i hver, men med barnehagereglene er det selvsagt ikke nødvendig med så mange. Og ifølge noen av barna vi har spilt med og snakket med om bakugan, trenger man ALLTID flere. Vi har testet de spillreglene vi har møtt i skole og barnehage, etter flere uker med diskusjoner og demonstrasjoner. Vi har ikke testet ekstrautstyr eller sett filmene, lest tegneseriene eller satt oss inn i de ulike figurenes navn og personlighet.

BAKUGAN, barnehagereglene

Figurene har magneter, og kan åpne seg når de står på kortene med metall inni. Ellers ligner de mye på bondegårdsdyrene, dinosaurene, duplofigurene og barbie-dukkene.

Regler:
1. De som har vinger kan fly.
2. De som har svømmeføtter kan svømme.
3. De som ser ut som frosker, kan hoppe.
4. Alle kan sloss, og det gjør de stort sett ved hjelp av brå bevegelser og tegnefilmlyder som krasj, bang og splatt.

KARAKTER: 6
(Pluss for kreativitet og fleksibilitet i reglene, pluss for morsom magneteffekt i figurene, minus for unødvendig voldelige karakterer og bakgrunnshistorie)
-------------------------------------------

BAKUGAN, småskolereglene

Figurene er en mellomting mellom brikker og baller i et spill. Kortene legges ved siden av hverandre og blir til et slags spillebrett.

Regler
1. Hver spiller legger ut et av kortene sine.
2. Så triller de etter tur en av kulene sine over kortene, og er de heldige fester de magnetiske kulene seg i metallet.
3. Når to bakugan-kuler/figurer har festet og åpnet seg på et kort, snur man kortet og regner ut av poengene som står skrevet inni hver figur pluss poengene som står på kortet for den fargen figuren har. Den som har flest poeng vinner, og legger kortet i sin brukt-bunke. (Å regne med flere hundre poeng gjøres ofte rent intuitivt blant de minste).
4. Den første som har tre kort i sin brukt-bunke, vinner. (Det er spesifisert i reglene at kort og kuler skal tilbake til den som eier dem, men det er alltid en unge som prøver å påstå at han har vunnet kortet eller bakuganen!)

KARAKTER: 7
(Som for barnehagereglene, og et ekstre pluss for å gjøre matematikk spennende).

-------------------------------------------

BAKUGAN, originalreglene

Se for eksempel bakugan.com. I tillegg til kortene og figurene vi kjøpte, finnes det bonuskort som kan gjøre spillet mer spennende for store barn. Det finnes også utallige spesialregler for utallige andre spesialgreier som kan kjøpes: Utskytningsramper for dem som ikke klarer å trille kulene, spillebrett til å legge kortene på, plakter, oppbevaringsvesker og -bokser, utstillingsmontere og settekasser...

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 26 Oct 2009 07:26:00 +0000

-mamma! Sykler jeg så fort at du ikke kan se meg nå?

Den nye fuglekaféen er åpnet for sesongen

noreply@blogger.com (Unknown) — Sun, 25 Oct 2009 20:18:00 +0000

Vi har flyttet siden sist fuglene måtte mates, og trengte et nytt fuglebrett. Heldigvis var fireåringen klar til arbeid. Hun målte, saget og pusset en plank, jeg skrudde den sammen (den ble for skjev til at spiker holdt). Til slutt skrev hun et skilt med "XXXs fuglecafé" og pyntet med klistremerker inni.

Nå har caféen stått til lufting på verandaen for å bli kvitt lukten av hus, lim og lipgloss (!), og denne uken begynner vi å legge ut mat... mest solsikkefrø til finkene og meisene, tror jeg? Og litt rosiner til rødstrupene når rognebærene blir borte?

Frokost-Filt

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 23 Oct 2009 12:28:00 +0000

(unnskyld bildekvaliteten. Av og til er kameraet mitt mer kreativt enn meg).

Er det flere enn meg som har sett all den flotte filt-maten på nett?

Jeg tror jeg så dem først hos Design Mom, men når jeg begynte å søke fant jeg mye. Se for eksempel hos Jill (>En gammel post, men for en fantastisk gave til niesen!)Og
Flickr har en stor samling bilder av filt-mat.

Filtmaten, og etter hvert mat av fleece, et begynt å komme i butikkene også. Jeg så en pose muffins på TRU i går, og for dem med litt råere humor kan kanskje "Mr. Toast and Friends" være noe?

Men ærlig talt, filtmat er både lett og kjapt å lage selv. Speileggene over klippet og sydde jeg mens jeg så Tornerose* en kveld. To sirkler av gul filt sydd fast i to ujevne stykker hvitt. Jeg la en liten filtrest under plommen for å få den buet, men det er egentlig ikke nødvendig.

Eldre barn som ikke spiser på lekematen, kan sikkert lage den selv med lim i stedet for søm.

*Veum-filmen, altså.

Fredagspresang

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 19 Oct 2009 13:34:00 +0000

Presanger gitt på en helt vanlig hverdag, er ofte de beste presangene. Ikke bare fordi de kommer overraskende, men kanskje mest fordi de alltid er noe man har kommet over og ikke kan motstå selv om det er lenge til neste bursdag, jul eller eksamensfeiring.

Jenta mi fikk en sånn gave forrige uke, som vi har hatt mye moro med allerede: Fire fantastisk flott tegnede halvmasker, som blir utrolig levende når de er på. Fireåringene mener at det er fire sjørøvere, men jeg insisterer på at i hvert fall to av dem også kan være helt andre heltetyper; Den ene har vært Robin Hood og Wilhelm Tell de siste dagene. Den andre har vært ridder og "fin dame med noe rart på nesen". Settet heter "les aventuriers" og med litt gjettefransk får jeg det til å bli noe slikt som eventyrere? (Må spørre Siri.)

Har du noensinne tråkket på en LEGO?

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 16 Oct 2009 16:27:00 +0000

Det har jeg, og heretter kommer jeg til å strikke alle legoklossene i supermykt garn. Jeg skal starte med denne:

LEGO-mann

...eller kanskje ikke.

Vinterstenging

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 13 Oct 2009 15:27:00 +0000

For første gang på mange år, hadde jeg og småjenta høstferie i år. Vi besøkte besteforeldre, kikket på hytta en siste gang for sesongen, studerte de første høstbladene i det tomme bassenget og leverte nye strikkeklær til en fetter. Vi reiste med båt og diskuterte om det var kommet "høstbølger," og vi oppdaget små fosser på steder som har vært tørre hele sommeren. Vi lette etter krabber uten å finne en eneste, og vi har snekret fuglebrett og begynt å mate småfuglene igjen. Småjenta er begynt å ta tran, og mamma sniker seg unna en stund til (men hun forsyner seg gjerne av annen høstmat: Siris syltetøy, ørret fra morfars fryser, termoskopper med varm kakao...)

Gave til en prinsesse eller en prins.

noreply@blogger.com (Siri Louise) — Mon, 12 Oct 2009 20:36:00 +0000

Gutten min skulle i bursdag til en av sine gode venninner for en god måned siden. Hun ønsket seg en bæresele til å bære dukken sin i og da lagde jeg en meitai til henne. Fireåringen mente den måtte se ut som en ekte, altså en jeg ville brukt selv, og det ble det. Dessuten måtte jeg lage en lik til ham, den er snart ferdig!

Stroppene er av gamle gardiner og panelet har en side laget av gutten min, en side med restestoff og i midten er det en flanellbleie. Alt kan brukes, men her er det lagt vekt på at hele meitaien skal kunne vaskes på 60'C og kunne brukes av et barn uten at den blir ødelagt!
Gaven ble pakket i en hjemmesydd gavepose som en stolt fireåring hadde trykt fine motiv på.

Snart jul?

noreply@blogger.com (Siri Louise) — Tue, 06 Oct 2009 09:30:00 +0000

Da har det gått opp for meg at det faktisk ikke er lenge igjen til jul dere!

Jeg er ennå på utprøvelsesstadiet for noen av årets nyklekkede julegaveidéer, jeg kan vel røpe at det blir vesker med applikerte navn til noen i år. Sying er hovedmetoden, og foruten vesker blir det alvekjole, navneskilt, bukser, kjoler og kanskje en bamse eller to.

Bamsene er avhengig av om fireåringen blir ferdig med bilen sin. Han har nemlig tegnet og klippet ut en rød bil i bomullsstoff, den skal vi sy sammen og fylle med putefyll. Vi bruker billige puter fra IKEA som kan vaskes på 60'C. Ellers kan man kjøpe bamsefyll på bl.a. Panduro. Applikering er litt vanskelig for poden og han mente det var bedre å tegne detaljer på bilen med vannfast tusj. Greit nok når detaljer er et must, bilen er fin uten også!

Voksne må også leke litt

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 04 Sep 2009 12:51:00 +0000

...og da mener jeg ikke bare at vi må leke med barna, eller at vi må beholde barnet i oss.

Jeg mener at også voksne har godt av å klare nye ting, og ikke minst har vi godt av å gjøre feil som får osst il å le.

En av de tingene jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til, er rollespill. Men nå har jeg funnet et som tar bare et par minutter hver dag, det må jeg vel klare en stund? Spillet er en tåpelig oppdiktet versjon av steinalderen, der man jakter og spiser alt fra dinosaurer til pelsmaur, lærer å lage ild og bygger opp et leirsted - litt etter litt. Hvis du vil være med å leke finner du det gratis på http://www.human-age.com

Det bor en baker...

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 31 Aug 2009 12:11:00 +0000

For en stund siden satt jeg på syrommet og smuglyttet mens ungene lekte, og når de fikk bruk for et kokkekostyme var jeg kjapp å slippe et hvitt babylaken ned til dem. En av guttene svøpte det straks rundt seg, og fortalte at nå måtte de se for seg at han hadde hvit t-skjorte "og en kake på hodet."

Etter leggetid var det ganske fort gjort å sy lakenet om til et kokke-forkle: Det var litt for langt og litt for bredt, og trengte et belte og en lomme. I iveren etter å prøve ut nye sy-ferdigheter plasserte jeg et monogram nede i et hjørne også.

Kake-hatten var vanskeligere, og jeg bestemte meg for å gå til en butikk for å se nærmere på hvordan de egentlig er sydd - og fikk en behagelig overraskelse når jeg fant flere sorter helt ned i barnestørrelse til mellom 20 og 50 kroner (lesere i Bergen kan sende en epost for å få vite hvor jeg var, men det er sikkert mange steder som har dem).

Jeg kjøpte tre hatter, og tenker å lage et par sett til gavekurven også. Og så får hvert barn avgjøre om dette er kostymer eller til kjøkkenbruk.

PS: Vi så om igjen Shrek 2 i går. Kan pepperkaker være helter, kan bakere også!

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 31 Aug 2009 12:05:00 +0000

Hvorfor skal man gå opp av vannet bare fordi det begynner å regne?

Tøybleier!

noreply@blogger.com (Siri Louise) — Fri, 07 Nov 2008 22:18:00 +0000

Ny baby og mange valg å ta!
Her er bleiesamlinga som vokste seg stor og allsidig under svangerskapet. Av ulike grunner valgte jeg tidlig å utforske tøybleier for den nye babyen. Det viste seg å være en helt ny verden der ute og et hav av ulike bleier å velge mellom.

Skal man velge brettebleier med brillebukse eller snappi (en slags taggete trearmet sak som holder bleien sammen). Skal man sy bleier selv eller kjøpe ferdigsydde? Skal det være PUL-trekk eller ullbukse utenpå som sperrelag?

Hvorfor ikke velge den ferdigsydde med sperrelag og innlegg, en alt-i-ett-bleie? Eller kanskje en lommebleie, den kan du velge innlegg til etter hva babyen trenger. Jeg har en haug som er begge deler på en gang, litt som Ole Brum.

Som dere sikkert skjønner hadde jeg nok å sette meg inn i av både begrep og praktisk bruk. Jeg fant mye informasjon og mange gode råd av tøybleiebrukere på bæreforumet Tettinntil.no.

På bildet kan et trenet øye se både stabler med brettebleier, alt-i-ett + lommebleier, ullbukser og et PUL-trekk i tillegg til en rekke innlegg for å forsterke oppsugingsevnen i bleien. Etter noen måneders bruk har vi havnet på alt-i-ett-lommebleier med innslag av brettebleier på kalde dager. Den varme ullbuksen er innsatt med lanolin og holder gutten min varm og fornøyd, og buksen tørr!

Selv om jeg hadde tenkt å kun bruke tøybleier må jeg vel innrømme at nattesøvnen (min altså) ganske kjapt ble bedre av papirbleier. Og siden mannen helst velger papir, enn så lenge, så driver vi vekselbruk her i huset. Målet er å bruke kun tøybleier det meste av tiden og det gjør vi. Men hvem hadde tenkt på at gutten med tøybleie på må ha stooore klær.... Noen ganger må klærne sys om, strikkes om igjen eller rett og slett brukes med papirbleie.

Mange valg å ta for en mamma i ammetåke, men viktigst av alt er det at minstegutten er fornøyd og blid som solen. En heldig mamma er jeg som kan la treåringen velge den kuleste bleia i samlinga til lillebror; grønn, gul, blå eller en med blomster og ku på.

Slangepute

noreply@blogger.com (Unknown) — Tue, 07 Oct 2008 06:27:00 +0000

Veggen bak småjentesenga er blitt vinterkald, og selv om jenta er liten nok til å pakke dyna rundt seg to ganger har hun ikke sovet helt godt i det siste. Løsningen ble en laaang slange av en pute langs veggen: En sammenbrettet dyne i et strikket pølse-trekk.

Nye støvler

noreply@blogger.com (Unknown) — Mon, 29 Sep 2008 06:25:00 +0000

Jeg impulsshoppet nye støvler på lørdag, uten å være sikker på størrelsen til barnet som fikk dem. Jeg traff ganske godt, med et par tykke raggsokker passet de greit. Og innen han faktisk trenger nye støvler, passer de helt sikkert.

For at støvlene skulle sitte ekstra godt, strikket jeg skaftene på sokkene dobbelt så lange som nødvendig og brettet dem ned. Dermed fyller de mellomrommet mellom leggen og støvelen, uten å hemme bevegeligheten. Og som en ekstra bonus: Disse sokkene følger foten når du tar av støvelen!

Barn av sin tid

noreply@blogger.com (Unknown) — Fri, 26 Sep 2008 06:16:00 +0000

Jenta mi satt og kikket i en bildebok, og spurte meg hva et av bildene forestilte. Og selv når jeg forsøkte å forklare, var fenomenet maleskrin ukjent for henne. Både hjemme og i barnehagen bruker vi større kaker av vannfarger som vi setter på et fat, men maleskrinet er jo et ikon alle barn bør kjenne til. Så når jeg kom over et som var helt likt det jeg selv hadde som barn, måtte jeg kjøpe et.

Etter det har vi malt flere ganger i uken, alle sammen. Stort sett bare fargerike prøvebilder for å utforske fargene i skrinet: Streker i nyanser av blått, forsøk på å blande perfekt rosa fra karmin og hvitt, fargesirkler, kontraster... farger vi vil ha på veggene når vi flytter neste år.

Tøydukke-Josi

noreply@blogger.com (Unknown) — Thu, 25 Sep 2008 09:36:00 +0000

Jeg deltar i en ny type gavering, med en artig vri. I stedet for de typiske gavene, sendte vi hverandre en leke som trengte reparasjon etter en liste over hvilket håndarbeid deltakerene ville utføre. Jeg fikk en naken, hårløs dukke som er blitt riktig pen etter make-over hos Mor Aase frisør og dukkeklesbutikken Treåringens Rom.

Jeg lurer på å gjøre noe med fødselsmerket i pannen, men har bestemt meg for å la det være. Det gir dukken karakter, og jeg er redd for å ødelegge det gamle stoffet.

noreply@blogger.com (Unknown) — Wed, 24 Sep 2008 07:40:00 +0000

Av og til er en skikkelig stygg grimase det beste tegnet på at vi klarer å ta oss tid til å tulle og leke midt i hverdagen.