I dag har det Europeiske Ungdomsrådet (YFJ) presentert ei ny nettside for 16-årig stemmerett

Nettsida finn du her: voteat16.eu

Her skal ein kunne finne informasjon om kva stemmerettsalderen er i dei ulike land i Europa, kva som må til for å endre på den og om 16-årig stemmerett er eit tema i den politiske diskusjonen.

Følg gjerne også med på diskusjonane på twitter – emneknaggen er #voteat16.

Vedtaket har et langt tydeligere fokus på rettigheter enn fjorårets resolusjon (med tema reproduktiv helse og utvikling). Både unges rett til utdanning og muligheter for utvikling er med, men spesielt godt gjort var det å få inn språk om seksuelle og reproduktive rettigheter. Det er en klar bekreftelse av handlingsprogrammet fra konferansen om befolkning og utvikling (Kairo 1994). I tillegg tydeliggjøres ungdoms rettigheter og behov generelt og for jenter og unge kvinner spesielt samtidig som ungdoms deltakelse i beslutningsprosesser erkjennes.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene dreide seg om seksualundervisning, men man lyktes likevel å få gjennomslag for en god paragraph; ”evidence-based comprehensive education on human sexuality, on sexual and reproductive health, human rights and gender equality”. Vi er enda er langt stykke unna å få introdusert begrepet seksuelle rettigheter i FN, derfor er denne formuleringen en stor seier. Tilgang til ungdomsvennlig informasjon, støtte og helsetilbud er med, inkludert tjenester for seksuell og reproduktiv helse. Dette er Vatikanet særs imot, men det er kommet inn at det også skal være tilbud som også er foreldrevennlige. De konservative mener familien skal beskytte de unge, heller enn at ungdom skal utforske sin seksualitet på egenhånd.

Det er også en stor seier at tilgang trygge aborter har kommet med i resolusjonen. Et annet meget kontroversielt tema var vold og diskriminering på grunn av seksuell legning og identitet. Her ble det inngått et kompromiss som fordømmer vold og diskriminering mot alle. Og like forventet som at man ikke fikk igjennom at seksuelle rettigheter og homofiles rettigheter skulle nevnes spesifikt. Så kom det dessverre inn en paragraf om nasjonal suverenitet, og respekt for religiøse, kulturelle og etiske ulikheter. Ikke dårlige prinsipp i seg selv og derfor kunne vil leve med det, men dette er forhandlingskortet til opposisjonen og flere land kunne dermed reservere seg fra de mest progressive paragrafene. Deriblant reserver land seg fra retten til trygge aborter, ved å vise til at det er forbudt i eget land.

Det gode resultatet må tilskrives meget aktive og godt organiserte aktører fra alle regioner. Latin-amerikanske land (med enkelte unntak som Chile og Guatamala). Også enkelte afrikanske land (særlig Sør-Afrika, Ghana, Zambia og til dels Kenya) spilte en positiv rolle. Blant asiatiske land inntok Filippinene og Indonesia er overraskende positiv holdning. Allerede før møtet startet var det klart at EU ikke ville forhandle som gruppe. Norge kunne derfor samarbeide nært med gruppen av likesinnede EU-land. USA holdt en relativt lav profil. Kina var ikke særlig aktive i forhandlingne, men uttrykte helhjertet støtte til resolusjonen etter den var vedtatt. Vatikanet, Iran, Egypt (den arabiske gruppen), Malta, Polen og til tider den afrikanske gruppen var i sterk og uttalt opposisjon.

Som sivilsamfunnsrepresentant fra Norge, var jeg så heldig å få tilgang til både forhandlingsrommet og den norske delegasjonen sitt arbeid. Og som ung og aktivist, var jeg så heldig å ha tilgang på informasjon og forslag som florerte blant lobbyistene som løp rundt og gjorde en sin innsats som om livet stod på spill. Aldri har det vært så mange ungdom tilstede på tilsvarende møte, fikk vi høre. Derimot var det ikke en eneste lobbyist under 40 blant de som mobiliserte fra opposisjonen (som vi kaller dem fordi de også er i opposisjon til måten FN og UNFPA følger opp handlingsplanen fra Kairo i 1994)…

Denne resolusjonen skal vi være stolte av og dette har vært en prosess vi kan lære mye av. Men viktigst av alt så må vi fortsette å følge opp at unge verden over får virkeliggjort sine rettigheter! Videre følger prosessen med å evaluere arbeidet som er gjort de siste 20 årene etter Kairo, i 2014. Samt forhandlinger om hvordan verden skal følge opp befolknings- og utviklingsspørsmål etter 2014. Også på denne reisen bør vi sørge for at ungdom er aktivt med.
Anette Remme, ungdomsrepresentant for LNU.

At the UN, surrounded by amazing and skilled delegates and lobbyist. All working to make sure that by the end of this week we have a strong UN resolution on adolescents and youth, adopted by the Commission on Population and Development (CPD 2012). And after preparations, travels, strategizing, and meetings… 

I want to take a step back for a reality check. Hoping it may energize myself, and who ever you are reading this, be it a youth activist home in Norway, here in New York or even a head of a delegation. The question is, why are we here?

When this meeting reaches its end, I should off course summarize to you the outcome and contextualize it politically. Today though, I am feeling a little philosophical. It came over me at the side event hosted by Norway, Finland, Kenya and the IPPF, on “Comprehensive, sexuality education” (read more about it here). Mr. Jani Toivola, Member of Parliament of Finland, set the tone for the seminar by sharing his personal experience of being raised as white even though his skin color is black. Explaining to us how adolescents and youth need guidance in developing their identities, as well as relation to their own body and mind. Comprehensive sexuality education should guide us in evolving as young, sexual and proud.

Relating this to my own experience, I recognize the journey Toivola talked about, consisting of many lessons and emotions. Demanding my right to define and express my own body and mentality. Expressing f.ex. that my body is a woman, not a shadow of my skeleton-syndrome. Though health workers gave that a lot of attention when I was a child. Neither need I be ashamed of speaking up about mental health, if that is what’s needed for placing myself on safer ground. I’d rather become empowered, as a young person knowing how to seek relevant information and ways to interact in the global society.

It makes sense to be at the CPD tirelessly discussing adolescents and youths’ sexual and reproductive health rights, because my own friends and peers;

• are homosexual or lesbian or trans
• have had abortions
• have been raped
• are facing HIV/AIDS
• have healthy relationships
• want to become parents
• … the list could go on

It is our lives we are talking about! It is about enabling young people to live healthy lives, be active in society and work life.

So even if we as young people are NOT finished studying, not in a position of power, not up to date on all the statistics, not professional negotiators etc. Even if we don’t intend to become professional policy makers, as I am not sure I ever will. WE understand the core substance of this meeting. We are here watching the process, offering our input, making new friendships and filling ourselves with inspiration. The youth staying up till 02 in the morning, waiting in the hall in case delegates have any needs (be it food or a hug) are amazing! And it is so inspiring to see all the young people contributing to lively up side event panels. Bringing reality from the ground to the UN premises.

There are two more days to go, the negotiation climate is heating up around controversial language. Stay tuned and lets GO, GO, GO!!!

Anette Remme,
LNU youth delegat

Anette Remme fra LNU er sivilsamfunnsdelegat på møtet i FNs befolkningskommisjon i New York denne uken.

Anette Remme fra LNU er sivilsamfunnsrepresentant for Norge på møtet som nå pågår i New York i FNs kommisjon for befolkning og utvikling (Commision for Population and Development). Hun har fått det ærefulle oppdraget å holde Norges innlegg om seksuelle og reproduktive rettigheter i ettermiddag rundt kl 17, norsk tid. Her kan du lese Anettes innlegg:

«Access to sexual and reproductive health and rights is important for the individual well-being, for public health and for achieving gender equality. Luckily, in Norway, these facts are accepted. And the involvement of young people in these efforts are particularly valued. Norwegian adolescents and youth are organized and represented in political organs. I here represent the Council of child and youth organizations, on behalf of the Norwegian delegation. I want to extent my gratitude for this opportunity, and remind you all of the important resources available to us this week, in the young delegates and observers present. Make sure to listen to their experiences and opinions.

It is especially important that young people get the means to make healthy and informed choices about our sexuality, based on our own needs and limits. For all these reasons, comprehensive sexuality education, access to cheap contraceptives, free and confidential sexual health services are an integral part of the Norwegian health care and education system. Civil society organizations are also important as source of information and platforms where young people can engage and interact. For example, the queer youth movement is creating an important safe space for lesbian, homosexual, bisexual and trans youth. Trough such channels much information about sexual health and rights are shared.

Simultaneously however, Norwegian adolescents and youth express their concerns about the high rates of sexually transmitted infections and the fact that many are still exposed to discrimination due to their sexual identity. HIV infection rates in Norway are relatively low, also among adolescents and youth. The vulnerability for HIV/AIDS among young people is recognized, but still many young people have insufficient knowledge of HIV and how it is transmitted.

There is room for improvement of the quality of comprehensive sexuality education in school, and it should be made sure that young people get equal access to information, sexual health services and counseling across the country. More focus should be given to identity and personal integrity, as essential supplement to the otherwise technical information given about sexual acts and contraception. Crucially, in order to prevent stigma and abuse; young people need spaces for open dialogue, they should be empowered in relation to their own body and learn to respect people’s differences. Teachers’ education must include comprehensive sexuality education, so that teachers get competence before they teach about sexuality.

Women’s sexual and reproductive health have been given priority in Norway so that women can decide freely over their own bodies and obtain the highest standard of physical and mental health. This is especially important for young women, who in many ways are in a vulnerable position. Recent numbers show that Norway has low birth rates and relatively low abortion rates among adolescents and youth. The rates have been reduced since abortion was legalized in 1979. Among adolescents the abortion rates have never been lower than now. Female birth control is given free of charge for girls under the age of 20, and young people access abortion services for free, without parental consent. 

Adolescents and youth is a time for change. It is a time for excitement, joy, new experiences and new demands. It is also a time of insecurity, rupture and challenges. I certainly hope we manage to continue bearing in mind this celebration of youth as well as the challenges, but most importantly the needs young people identify for themselves must be at the center of our attention.

Thank you for your attention!»

Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) nevnte BUT-resolusjonen om atomvåpen fra Stortingets talerstol i en interpellasjonsdebatt dagen etter BUT. Foto: André Skeie.

Innlegget er skrevet av André Skeie fra CISV Norge, avtroppende styremedlem i LNU.

Mandag ettermiddag sa deltakerne på årets Barne- og Ungdomsting godt jobbet, og takk for innsatsen for BUT2012.
Man vedtar mangt og mye, blant annet mange resolusjoner. Noen resolusjoner blir fremmet av styret i LNU og noen av dere som medlemsorganisasjoner. Mange tenker vel «disse resolusjonene som vi vedtar, er det egentlig noen som leser disse?».
Jeg er derfor veldig glad for å kunne rapportere til dere at allerede dagen etter BUT, ble en av våre resolusjoner nevnt i et av Norges viktigste rom. Det var tid for en interpellasjon på Stortinget!

Det er kanskje ikke alle som vet hva en interpellasjon er, men det er et spørsmål som statsråden skal besvare i en interpellasjonsdebatt i et stortingsmøte.

I åpningsinnlegget i interpellasjonen fra Snorre Serigstad Valen til Jonas Gahr Støre som handlet om atomvåpen, brukte Valen resolusjonen fra BUT til å underbygge at også ungdom bryr seg om å avskaffe atomvåpen. Dessverre kom det ikke så mye konkret ut av interpellasjonen, men det er veldig bra at atomvåpensaken er på agendaen igjen og at også barne- og ungdomstinget har satt krav til norske myndigheter!

norske myndigheter øker innsatsen for å avskaffe atomvåpentrusselen, der spørsmålet om atomvåpenets lovlighet baseres på deres destruktive kraft og staters eksisterende forpliktelser etter krigens folkerett.

LNUs Resultatrapport for 2012 ble lansert på Barne- og ungdomstinget mandag 16. april.

Ungdom i forsøkskommuner med 16-årig stemmerett er mer interessert i politikk, mer engasjert i lokalpolitiske spørsmål og har mer tillit til politikerne og lokaldemokratiet enn landsgjennomsnittet, viser LNUs Resultatrapport 2012.

NRK-programmet Her og Nå hadde i går et innslag om rapporten, og LNUs leder Gunhild Grande Stærk ble intervjuet.

Her kan du høre hele saken: http://blogg.lnu.no/audio/2012.16.04_LNUrapportHerOgNaa.mp3