Oppdrett av kronhjort

****

.

Mannsbunad fra Sundhordaland

.

Mannsbunad fra Sundfjord

.

Er du fornøyd med bunaden og servicen du får hos Bunad For Menn?
Send gjerne en epost til  Henning.Kumle@BunadForMenn.no
slik at vi kan poste din anbefaling her. Gjerne med en link til din hjemmeside eller blogg.

7. august 2011
Hei Henning

Jeg kjøpte Romeriksbunad i april. Jeg ble da oppfordret til å skrive noen ord om hva jeg synes på dine sider. Bunaden ble brukt for første gang i bryllup forrige helg. Kvaliteten på bunaden er veldig god og det er gjort godt arbeide med sømmer og detaljer. Det var mange som la merke til dette. Selve kjøpet var også en positiv opplevelse. Jeg ble godt mottatt og behandlet på en hyggelig og professjonell måte. God kunnskap i kombinasjon med prøvemodeller gjorde meg trygg på produktet og dere som leverandør.

13. februar 2011
På tur hos dere gikk jeg amokk med kameraet, og her er linken til bloggen fra dagen, om dere vil ta en titt:
http://huldraslivogleven.blogspot.com/2011/02/pa-eventyr-i-brummundal.html
Hilsen Janne M. H. Sand

.

.

.

.

Sølvknappene er støpt og bearbeidet for hånd.

Filigran

Vest-Telemark og Øst-Telemark har handlaget Filigran sølv. Dette er en gammel håntverkstradisjon som stammer fra Damaskus. Sølknappene blir laget for hånd ved hjelp av tynne sølvtråder som loddes fast til en liten sølvplate som er selve fundamentet for knappen.

Lokkebuksen

Lokkbuksen er utstyrt med sølvknapper forran på tradisjonelt vis. Antall knapper varierer etter bunadstype. Tidligere ble det ofte brukt for få knapper i lokket som følge av at sølknapper var dyrt.

.

Bunadspakken med Øst-Telemarksbunaden inneholder

.

Bunadspakken med Øst-Telemarksbunaden inneholder

.

.

.

.

Sør-fjordbunade er en klassisk maritim uniform fra begynnelsen av 1800 tallet. Denne bunaden har mange likhetstrekk med andre bunader som brukes på vestlandet slik som Nordhordaland, Fana med flere.

.

Bunadspakken inneholder:

• Mannsbunad fra Nordhordaland
• Vest
• Velg mellom lang bukse og knebukse
• Brodert linskjorte
• Broderte bukseseler
• Bunadspose
• Håndstrikkede strømper
• Hosebånd
• Bunadsølv:
  • Sølv knapper
  • Knespenne i sølv
  • Mansjettknapper i sølv
  • Halsnål i sølv
  • Sølvknappene er støpt og bearbeidet for hånd. Lokkebuksen er utstyrt med sølvknapper foran på tradisjonelt vis.

Nordhordalandsbunad for mann

Vest med grønt forstykke slik at det ser ut som to vester

Vesten er rød med innfelt grønt forstykke som skal gi inntrykk av at det benyttes to vester utenpå hverandre. Vesten er dobbeltspent og det er de grønne innfelte delen som kneppes. Knappene og knappehullene på den røde delen er kun til pynt. Den elegante røde utringede ståkragen med grønne kanter er med på å gi bunaden sitt særpreg. Matchende grønne kanter er det også på lommeklaffene. Legg merke til de forseggjorte grønne knappehullene med gule regels. Vesten er laget av et handvevet materiale. Vi lager ryggen i et handvevet stripet bomullstoff.

Trøye av typen stuttrøye sydd i Engelsk klede

Jakken betegnes stuttrøye og er laget av Engelsk klede. Dette er en type vadmel som er iblandet merinoull. Det materialet gjør stuttrøyen letter og fører også til at den holder pressen bedre. Et annet fortrinn med Engelsk klede at jakken ikke trekker til seg støv like lett som vadmel. Stuttrøyen er dobbeltspent men er ikke til å lukke. Den elegante grønne kantingen av ståkragen, framkanter, lommeklaffene og i ermesplittene fremhever bunaden. De tre sølvknappene og det grønne bandet på ermet skal illudere oppslag .

Bukse

Du kan velge mellom lang bukse og knebukse. Begge er laget i samme Engelske klede som stuttrøyen. Buksen har klaff som kneppes i linningen foran.  Klaffen lukkes med fem sølvknapper og linningen lukkes med to en sølvknapper. Ved knesplitten på knebuksen er det 3 sølvknapper. Linningen på knebuksen lukkes med en sølvspenne over et fargerikt hoseband.  Vi bruker 5 sølvknapper i lokket på buksen og 2 sølvknapper i linningen.

Strømper og band

Håndstrikkede, kvite ullstrømper kantet av fargerike strømpeband gir liv og farge til bunaden.

Sølv til bunaden

Sølvet er håndlaget etter gamle mønstre. Dobbel halsknapp som er festet med nål på plate. Mansjettknapper og alle knapper i vest, trøye og knebukser er i sølv. Det samme gjelder knespennen. Denne type bunadsølv er også kalt Bergensølv fra gammelt av. Grunnen er at det var et stort antall sølvsmeder nettopp i Bergen som leverte over store deler av landet.  Bergenssølvet brukes i mange av bunadene som er vanlige i Norge.

Bunadskniven til stas og nytte

Som ekstra tilbehør kan du få handsmidd bunadkniv med sølv beslag. Denne er ikke inkludert i bunadspakken og leveres som tilbehør. Bunadskniven er laget i en tidløs design etter inspirasjon av nåtidens fremste knivsmeder i Norge. Dette er en kniv som bygger på en gammel norsk knivtradisjon hvor håndverk og kvalitet står i fokus. Fra gammelt av var bunadskniven et spiseredskap fra tiden før kniv og gaffel ble vanlig. I dag er det kun til bunad og festdrakt at vi har lov å bære kniv på offentlig sted. Kniver er mannens store prydsmykke på bunaden. I tillegg har den en viktig som hjelpemiddel og verktøy. I tidligere tider var kniven et viktig arvestykke som gikk i arv gjennom mange generasjoner. Tollekniven er den vi kjenner best. Den er rikt dekorert i både slire og skaft med edle metaller og utsøkte tresorter og beinarbeider. Bunadskniver er gjerne rikt dekorert. I Telemark brukte knivsemedene sølvsmedene filigran på 1700 tallet og i bryllup var det ikke uvanlig at en mann bar 2 kniver. I dag benyttes begreper som staskniv, brukskniv og bunadkniv. Tidligere var det kun menn som bar kniv i bunaden. Den nye trenden er at også kvinner bruker kniv til bunad, men da i en mindre utgave.

Linskjorte

Som skjorte brukes den samme type skjorte både til mannsbunaden og til kvinnebunaden. Linkskjorten er fantastisk fordi dette er et naturmateriale med unike pustende egenskaper. Linskjorten er varm om vinteren og kald om sommeren. Er lett å stryke og holder seg i generasjoner når den er laget av lin med god kvalitet. Skjorten er brodert med kvitsaum både på halskragen og på mansjettene med klostersaum eller uttrekkssaum. Denne saumen beskrives også som Fransk broderi fordi den stammer fra en tradisjon som tidligere ble brukt i Frankrike og i de  gamle Franske koloniene. På uniformene til offentlige tjenestemenn i Vietnam i 2011 brukes de fortsatt samme Franske mønstrene som vi også bruker i Nordhordalandsbunaden.

Bukseseler

Håndbroderte bukseseler. Brodert med ullgarn på stramei. Buksebelte skal ikke brukes til bunad. Derfor leverer vi håndbroderte bukseseler til alle mannsbunader. Bukseseler brukes både til korte og lange bukser. Bunadsbuksen skal henge i selene slik at linningen på buksen er på høyde med navlen. Det er strikk i bukseselene slik at de ikke gnager og skaper ubehag. Bukseslene har justeringer slik at du kan tilpasse dem alt etter om du har varmt undertøy under bunaden. Det er knapper på innsiden av linningen i buksen og korresponderende knappehull i bukseselene. Du kan bruke bukseseler både med eller uten broderier. I tidligere tider ble bukseselene brodert med korssting. Broderier på bukseselene i skarpe farger ga status fordi tråd i skarpe farger var dyrt slik at det kun var de velsituerte som hadde råd til slikt.

.

Bunadspakken inneholde

• Bunad fra Nordmøre med svart jakke
• Kort bukse.
• Rød  vest. Velg mellom ull og silkebrokade
• Brodert linskjorte
• Sølv knapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper og hosebånd

Stort foto

Mannsbunad fra Nordmøre med svart jakke i Engelsk klede. Jakken er foret med silke og er en klassisk kort jakke. Knappene på jakken er i sølv med klasisk mønster av femblads rosa og håndbroderte knappehull. Bunaden er utstyrt med kort bukse i svart klede med lokk foran og sølv knapper og spenne. Jakke og bukse er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Til Nordmøre bunaden hører det med brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

.

.

Bunadspakken inneholder:

• Brudgomsbunad fra Hallingdal med hvit brodert jakke
• Sort kort bukse.
• Brodert ullvest.
• Brodert linskjorte
• Sølv knapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper og hosebånd.

Stort foto
Brudgommsbunad fra Hallingdal er en bunad som i de senere år har fått ny oppmerksomhet og stigende popularitet. Jakken er laget av hvit Engelsk klede med sølv knapper i klassisk fembladsrose mønster. Bunaden er utstyrt med kort bukse i svart klede med lokk foran og sølv knapper og spenne. Legg merke til broderiene på jakken som også går igjen på buksen. Jakke er en klassisk lang jakke med ett snitt som man finner i ulike type uniformsjakker fra første del av 1800 tallet. Jakken er utstyrt med en markant grønn kant i front med røde biser på krage, skuldre og jakke ermene. Jakken er uten knapper og er utstyrt med svarte slag på ermene. Vesten til bunaden er rød med svarte biser og knapper med klassisk mønster av fembladsrosa.

Stort foto
Vesten til Brudgomsbunad fra Hallingdal er en klassisk rød vest i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet. Vesten har en klassisk lomme med klaffene opp og svarte biser på krage, jakkeslag og lommer. På ryggen har vesten et håndvevet hvitt bomullstoff med svarte striper. Vesten er utstyrt med en spenne på ryggen som kan brukes til å stramme materialet i ryggen. Vesten har håndbroderte knappehull. Vesten er utstyrt med sølv knapper med klassisk fembladsrose mønster som fra gammelt gikk under betegnelsen Bergensølv.

Stort foto
Brudgomsbunad fra Hallingdal er utstyrt med en klassisk brodert lokkebukse med sølv knapper. Buksen er laget i svart Engelsk klde som er et 100 % materiale av ull inblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet. Legg merke til de detaljerte broderiene på buksen. Snittet på knebuksen har mange fellestrekk med tidligere kavaleri-uniforms bukser.

Til Brudgomsbunad fra Hallingdal hører det med brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

.

Bunadspakken inneholder:

• Bunad fra Østfold med hvit jakke
• Håndvevet ullvest
• Kort bukse
• Brodert linskjorte
• Sølvknapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper
• Hosebånd

Stort foto
Mannsbunad fra Østfold med hvit jakke i Engelsk klede med grønne biser. Jakke er utstyrt med sølv knapper med klassisk femblads mønster. Jakken bør omtales som en frakk og er foret med et tynnt håndvevet bomullstoff, for at materialet i frakken skal falle naturlig. Snittet i frakken er av samme type som man finner i rytterkapper fra 1700 tallet. Frakken er utstyrt med grønne lommeslag med sølv knapper som ikke synes på bildet, da disse sitter i bakkant. Knappehullene på frakken er brodert for hånd med grønn tråd i ull. Vesten på bunaden er laget av et håndvevet ullstoff. Knappene på vesten er i sølv med klassisk mønster av femblads rosa og håndbroderte knappehull. Bunaden er utstyrt med kort bukse i svart klede med lokk foran, sølv knapper og spenne. Bunaden er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblannet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Stort foto
Vesten til Østfoldbunad er laget i håndvevet ull stoff med sølv knapper i klassisk femblads rose mønster. Dette dekoret på knappene ble fra gammelt av omtalt som Bergensølv. På ryggen har vesten et håndvevet hvitt bomullstoff med svarte striper. Vesten er utstyrt med en spenne på ryggen som kan brukes til å stramme materialet i ryggen. Vesten har håndbroderte knappehull. Legg merke til mønsteret som er litt anderledes en mønsteret i en vest laget på et moderne veveri. Når man vever vestemønsteret for hånd må mønsteret settes på inslaget og ikke på renningen slik det blir gjort på maskinell vevstol. Dette gjør at mønsteret på vesten er identisk med de gamle håndvevede vestestoffene. Valg av farge er gjort etter nøye studier av ulike vester som har vært i bruk i mannsbunaden fra Østfold.

Til Østfoldbunad hører det med brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

Kniv hører også med til mannsbunad fra Østfold. Her er eksempel på to av de knivene vi lager.

Håndsmidd sølvbeslått kniv til mannsbunad.

.

Mannsbunaden fra Løken er en klassisk mannsdrakt fra begynnelsen av 1800 tallet. Hvor kort bukse er byttet ut med lang bukse fra ca 1820 tallet. Vesten er en silkebrokadevest pyntet med håndbroderte broderier av ulike typer kornblomster.

Bunadspakken inneholder:

• Bunad fra Løken med svart jakke
• Lang bukse
• Brodert silkebrokade vest.
• Brodert linskjorte
• Sølv knapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper
• Hosebånd til kort bukse.

Stort foto

Mannsbunad fra Løken med svart jakke i Engelsk klede. Jakken har grønne jakkeslag og er foret med silke. Jakke er en klassisk kort jakke med sølv knapper. Bunaden er utstyrt med lang bukse og kan leveres både med gylf og som lokke bukse med sølv knapper. Jakke og bukse er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Stort foto

Vest til mannsbunad fra Løken. Vesten er i gul brodert silke med sølv knapper i klassisk femblads rose mønster. Dette dekoret på knappene ble fra gammelt av omtalt som Bergensølv. På ryggen har vesten et håndvevet hvitt bomullstoff med svarte striper. Vesten er utstyrt med en spenne på ryggen som kan brukes til å stramme materialet i ryggen. Vesten har håndbroderte knappehull. Vesten syes uten krage og er avrundet i front.

Til Løkenbunad hører det med brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

Håndsmidd sølvbeslått kniv til mannsbunad er ikke inkludert i bunadspakken.

Bunadspakken inneholder:

• Bunad fra Gauldalen med hvit jakke
• Håndvevet ullvest
• Kort bukse
• Brodert linskjorte
• Sølv knapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper og hosebånd

Stort foto

Til Mannsbunad fra Gauldalen leverer vi en håndvevet ullvest.
Mannsbunad fra Gauldalen med hvit jakke og håndvevet ullvest.

Til Gauldalbunaden hører det med brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

Håndsmidd sølvbeslått kniv til mannsbunad

.

Bunadspakken inneholder:

• Bunad fra Vestfold med svart jakke.
• Rød silkebrokade vest
• Kort bukse
• Brodert linskjorte
• Sølv knapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper og hosebånd

Mannsbunad fra Vestfold med svart jakke i Engelsk klede. Jakken er foret med silke og er en klassisk kort jakke

Stort foto

Mannsbunad fra Vestfold med svart jakke i Engelsk klede. Jakken er foret med silke og er en klassisk kort jakke. Knappene på jakken er i sølv med klasisk mønster av femblads rosa og håndbroderte knappehull. Bunaden er utstyrt med kort bukse i svart klede med lokk foran og sølv knapper og spenne. Jakke og bukse er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Til Vestfoldbunaden hører det med brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

.

Bunadspakken inneholder:

• Bunad fra Sogn med hvit jakke
• Svart, grønn eller  rød vest
• Kort bukse
• Brodert linskjorte
• Sølv knapper
• Mansjettknapper
• Halsnål
• Håndbroderte bukseseler
• Bundadpose
• Håndstrikkede strømper og hosebånd

Stort foto

Mannsbunad fra Sogn med hvit jakke i Engelsk klede med svarte biser. Jakken er uten knapper og foret med silke innvendig. Jakken lages også i mørk rød farge med svarte biser. Vesten er laget av rød Engelsk klede med grønne biser og utpreget mønster på krage og foran i halsen. Knappene på vesten er i sølv med klassisk mønster av femblads rosa og håndbroderte knappehull. Vesten lages også i grønn og svart Engelsk klede med biser i rødt og grønt. Bunaden er utstyrt med kort bukse i svart klede med lokk foran og sølv knapper og spenne. Bunaden er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Stort foto

Rød vest til Sognebunad med gult mønster på kragen. Legg merke til den grønne delen av kragen med gult sikksakk mønster også er brukt som dekor foran i halsen på vesten. Den røde vesten er utstyrt med grønne bise i front og grønn bise på lommeklaffene som vender opp. Vesten har ti sølvknapper med klassisk femblads rose mønster. Dette dekoret på knappene ble fra gammelt av omtalt som Bergensølv. På ryggen har vesten et håndvevet hvitt bomullstoff med svarte striper. Vesten er utstyrt med en spenne på ryggen som kan brukes til å stramme materialet i ryggen. Vesten har håndbroderte knappehull. Vesten er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Stort foto

Grønn vest til Sognebunad med gult mønster på kragen. Legg merke til den røde delen av kragen med gult sikksakk mønster også er brukt som dekor foran i halsen på vesten. Den grønne vesten er utstyrt med rød bise i front og rød bise på lommeklaffene som vender oppover. Vesten har ti sølvknapper med klassisk femblads rose mønster. Dette dekoret på knappene ble fra gammelt av omtalt som Bergensølv. På ryggen har vesten et håndvevet hvitt bomullstoff med svarte striper. Vesten er utstyrt med en spenne på ryggen som kan brukes til å stramme materialet i ryggen. Vesten har håndbroderte knappehull.Vesten er laget i Engelsk klede som er et 100% materiale av ull med innblandet Merinoull som gir kleden en svært høy kvalitet.

Sognebunaden leveres med hånd brodert linskjorte. Mange forskjellige broderier har vært i bruk til denne bunaden.

.

Den tradisjonelle mannsbunaden fra Hallingdal er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militære uniformer. Denne bunaden er laget i Drapé som er et fint Fransk ullstoff fra siste halvdel av 1800 tallet. Bunaden er laget med gylf i buksen isteden for lokk som er vanlig på de fleste andre bunader. Det er liten tvil om at Hallingbunaden bærer preg av å være en klassisk mannsdrakt fra 1880 tallet som har lite felles med tidligere militære uniformer.

Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Dress fra Viktoriatiden

Hallingbunaden er etter mitt syn synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden og var vanlig i bruk blant menn i vesten i siste halvdel av 1800 tallet. Når jakkeslagene er utstyrt med fløyel, kan dette skyldes at bunaden er rekonstruert etter en tidligere sivil uniform tilhørende eks statstjenestemann. Vi kan finne tilsvarende snitt og materialbruk i Vest-Telemark bunaden som også har opphav i 1880 tallets draktskikk hvor dresser av ulike slag ble brukt som bekledning for menn både til hverdag og til fest. Med bakgrunn i dette må en kunne trekke den slutning at Norske Bunader som spenner over en periode med forskjellige mannsdrakter fra 1680 tallet til slutten av 1800 tallet umulig kan betegnes som en type draktskikk med samlebegrep” Bunader”.

Godt organisert nasjonal historie forfalskning

Når vi i tillegg tar i betraktning at denne ”særnorske draktskikken” som etnologene gjennom ni-tidig forskning og dokumentasjon har fastslått til å være et særnorsk fenomen, som under tvil kan ha hatt et snev av påvirkning utenfor Norge, er dette etter min mening en svært godt organisert nasjonal historie forfalskning. Jeg har ofte spurt meg selv om hva det er som gjør at vi her i Norge skulle ha sittet hjemme uten evne til annet en å skaffe oss et karri utkomme på et ”småbruk oppi Lom” slik skjebnen ble for smeden i Per Gynt, som ofret fingeren for å slippe militærtjeneste, og ble værende hjemme istedenfor å søke lykken under fjerne himmelstrøk. Jeg stiller meg svert kritisk til kildegrunnlaget som Etnologene bruker for å legitimere Norske bønders bruk av drakter som selv på midten av 1800 tallet hørte hjemme på et museum.

Brudeferd i Hardanger i 1848

Når Tidemand og Gude maler Brudeferd i Hardanger i 1848, er vi da sikre på at draktene som blir avbildet er identiske med de drakter bøndene brukte, eller er dette et bilde av hvordan kunstnerne selv ønsket at bøndene skulle ha gått kledd. Tar vi i betraktning at Brudeferd i Hardanger er malt i 1848 som historisk sett er i en brytningstid, mellom det før industrielle jordbruk samfunnet og den nye tid preget av industriell utvikling og modernisering åpner dette muligheten for at den nye tids draktskikk var på vei inn også på landsbygda i Norge hvor tilgangen på rimelige masseproduserte tekstiler bidro til at den gamle draktskikken var i ferd med å forsvinne til fordel for.

Nymotens klesdrakter i

datidens magasiner og tidsskrifter

Victoriatidens nye moter som spredte seg til folk flest som følge av tilgang på rimelige tekstiler og oppskrifter på ”nymotens klesdrakter” i datidens magasiner og tidsskrifter. På midten av 1800 tallet var sy maskinen blitt vanlig blant folk flest også på landsbygda i Norge og gjorde det mulig også for vanlige folk å skaffe seg klær av samme type som preget motene ute i Europa. Det er for meg helt usannsynlig at Norske bønder fortsatte å bruke fortidens drakter når nettopp vi her i Norge var preget av å ta i bruk ny teknologi på alle andre samfunnsområder og var regnet som et foregangsland innen skole, helse jordbruk og samferdsel. Vi var de første i Europa til å innføre folkeskole samtidig som vi etablerte jordbrukskoler og bygde en av de første bredsporete jernbaner i Europa. Dette står i sterk kontrast til det syn Norske Etnologer har på hvordan norske bønder fortsatt kledde seg i klær fra fortiden selv om de var blant de første som moderniserte jordbruket og tok i bruk ny teknologi som revolusjonerte datidens jordbruk og gjorde det til et av de mest fremtidsrettede i Europa.

.

Nordhordalandbunad fra tiden hvor vi var erfarne sjøfolk og soldater i en Europeisk stormakt

Mannsbunad fra Nordhordland er en bunad som kan belyse mange av de problemer vi står ovenfor når det gjelder å underbygge min påstand om at de fleste Norske bunader har opphav i tidligere militære uniformer.

Vest og jakke uten ermer slått sammen til et plagg

Ser vi nærmere på bunaden skiller den seg ut fra andre bunader i denne delen av landet ved at den består av tre deler istedenfor fire. Nordhordland bunaden mangler den ene vesten som jeg har valgt å kalle en jakke uten ermer. Denne jakken uten ermer er klassisk og inngår i en rekke ulike militære uniformer og må kunne sees på som selve bindeleddet mellom de ulik Norske bunadene og tidligere militær bekledning. På Nordhordland bunaden er vest og jakke uten ermer slått sammen til et plagg, ved at fronten på vesten er sydd slik at det ser ut som to enheter, vest og jakke uten ermer. Bakstykket på plagget er sydd som en vest. Dette gjør at bunaden gir inntrykk av å bestå av tre deler i tilegg til buksen, slik som Fana bunaden, når man har på seg vest med jakke utenpå. Når man tar av seg jakken er det imidlertid ingen tvil om at det er en vest mann har på seg.

Orlogsuniform fra begynnelsen av 1800 tallet

Min påstand er her at Nordhordland bunaden er en Orlogsuniform fra begynnelsen av 1800 tallet hvor det opprinnelig har vært brukt sjømannsfrakk, jakke uten ermer og vest. Ved rekonstruksjon av drakten har imidlertid to av plaggene blitt slått sammen til en vest. Denne forandringen inngår i en rekke feil som er gjort ved rekonstruksjoner av mange Norske bunader og skyldes etter mitt syn en rekke tilfeldigheter ved rekonstruksjon av mange Norske bunader.

Viktig å rydde opp i den politiske korrekthet

Igjen viser det seg at tilfeldigheter og motiver bak rekonstruksjon av ulike mannsdrakter har ført til at vi i Norge har et helt feil syn på hva de Norske mannsbunadene egentlig stammer fra. La oss være stolte over den unike Europeiske draktskikk vi har tatt vare på og gjort til våre særegne nasjonaldrakter. Det er for meg viktig å rydde opp i den politiske korrekt het som har preget forskernes syn på hva Norske bunader opprinnelig stammer fra. Som Norsk mann er jeg stolt av vår historie og mitt opphav. Jeg må innrømme at det er spennende å tenke på at våre forfedre har vært en del av den felles Europeiske historie som har formet det Europa vi kjenner i dag.

Et felles Dansk-Norsk rike la grunnlaget for senere storhet som sjøfarts nasjon

Det er ikke noe å skamme seg over at vi som en del av et felles Dansk Norsk rike la grunnlaget for senere storhet som sjøfarts nasjon ved å frakte store mengder slaver under den Trans Atlantiske Slavehandel. Det er viktig å huske at” Nordmenn” følte seg like Danske som folk fra Sjelland, Fyn, Jylland. Det er ingen tvil om at det syn som har preget Norsk historie, som går ut på at tiden sammen med Danmark var en ”400 års natt” ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Tvert i mot spilte Norske menn en viktig rolle ute i verden som erfarne sjøfolk og soldater på lik linje med menn fra andre Europeiske stormakter. Vi må slutte å se på oss selv som husmenn langt oppe i nord som satt hjemme og sultet uten evne til å reise ut og søke lykken under andre himmelstrøk.

.

Mannsbunad fra Rogaland.

Legg merke til silken på jakkeslagene som har tydelig preg av en spansk uniform.
Buksen har en utforming og design som tilsier at det var brukt tynne materialer
av type silke, bomull og lerret. Buksen var ikke designet for å lages i klede av ull.

Med opphav syd i Europa’s tynne og lette materialer

Vest til Rogalandbunad i samme
silke som på jakkeslagene.

Tuftet på drømmen om en egen Norsk konge

.

Faksimile:
© http://www.pattayatidende.com – Pattaya Tidende
© Arnfinn Johannessen, arnfi-jo@online.no Mob: 908 68 950
Artikkelforfatteren er redaktør av avisa Ringsaker’n.
Han har i en årrekke tilbragt feriene i Thailand.

Last ned faksimile som Adobe Acrobat PDF dokument her:
Bunad av beste kvalitet fra Chiang Mai i Thailand til Norge

Skjemmes ikke over å produsere nasjonaldrakten  i utlandet:

Bunader fra Chiang Mai erobrer Norge

Sytti thaier sitter med grindvev og lager norske bunader på gamlemåten i Chiang Mai.

Bunadshistoriker: Henning Kumle føler seg ikke malplassertmed norsk bunad i et thailandsk tempel.

Utvikling og produksjon av bunader er blitt en livsstil for Henning Kumle.

-Vi produserer 17 forskjellige bunader både for menn og kvinner i Chiang Mai, forklarer Kumle, og ramser opp drakter fra det sentrale Østlandet, Gudbrandsdalen, Vestlandet, Trøndelag og videre nordover.
-Det har tatt mange år med nitidig arbeid for å bygge opp produksjon og salg av bunadene, sier Kumle.
-Dette har tatt lengre tid en vi i utgangspunktet hadde regnet med og kostet svært mye penger, men det har gått raskere å komme inn på markedet enn jeg trodde da vi startet opp, sier Kumle til Pattaya Tidende. Han har kunder over hele Norge. Mange kommer med fly til Gardermoen og tar toget til Moelv hvor de blir hentet.
-Vi leverer komplette bunader med mestergaranti. Mye av norsk bunadproduksjon skjer i utlandet. Det er stort sett bare monteringen som utføres av lokale forhandlere.

Vi leverer komplette bunader med mestergaranti. Mye av norsk bunadproduksjon skjer i utlandet. Det er stort sett bare monteringen som utføres av lokale forhandlere.

Avsløringer i Morgenbladet

-Jeg har aldri lagt skjul på at vi broderer og syr våre bunader i Thailand, sier Henning Kumle. Men andre bunadsprodusenter i Norge har nettopp holdt dette faktum skjult, noe som ble avslørt i Morgenbladet 11. mai 2007. ‘Bunadsbløffen‘ heter artikkelen, og innleder med ‘Norske nasjonal- drakter produseres til spottpris i Thailand, Ghana og Russland. Det vil bunadsbransjen holde skjult‘. Over 70 personer arbeider med skreddersøm, veving, brodering og sølvarbeid i Chiang Mai, sier Kumle stolt.
- Her samarbeider vi med den katolske menigheten. Dette gjør at vi støttes av mennesker fra flere nasjoner. Sammen med disse har vi en unik kunnskap bygget på tradisjoner, sier Henning Kumle.
-Det handler ikke om å tilegne seg mest mulig penger, men å fordele ressursene som vi forvalter på en grei måte. Det er det som i dag kalles ‘human branding’ hvor filosofien er å bruke det beste i menneskene.
Stoffene veves på grindvev for å ivareta den norske håndverkstradisjonen:
- På den måten kan vi heve kvaliteten på norske bunader, sier Kumle.
- I motsetning til mye av det masseproduserte bunadssølvet i Norge, produserer vi alt sølv til bunader på samme håndverksmessige måte som på 1800-tallet.
For en stund siden etablerte Kumle også en liten produksjon på Filippinene hvor han produserer brikkevevsbelte til Telemarksbunaden, også det i samarbeid med den katolske kirke.

På gamlemåten: Over 70 personer arbeider med skreddersøm, veving, brodering og sølvarbeid i Chiang Mai

Garanterer at de er best

Hemmeligheten bak suksessen ligger i sterk fokus på kvalitet.
-Hvis noen finner en bunad av bedre kvalitet enn de jeg selger, skal jeg personlig betale den, sier Henning Kumle, som er trygg på at kvaliteten er på topp. Han begrunner det slik:
-Alt produseres på tradisjonell måte. Likevel kan vi levere til svært gode priser. Det er ikke vi som er rimelige, men de andre som har fordyrende mellomledd.
-Grunnen til at vi har lykkes skyldes dyktige medarbeidere i Chiang Mai kombinert med min kunnskap som historiker om norsk draktskikk, sier bunadgründeren som flyttet fra Bærum til Gaupen i Ringsaker for å utvikle suksessprosjektet.

.

Mannsbunad fra Sotra med mannskapstrøye,
vest og knebukse med lokk foran på buksen.

Hellemyrfolket gir et levende bilde av fiskerbonden utenfor Bergen

Vest til Sotrabunad.
Legg merke til utringningen i halsen som
er svert karakteristisk for denne type klesplagg
brukt av menige mannskap i den Dansk Norske marinen.

Selv menig mannskap kunne ha stort økonomisk utbytte når fiendene sine skip ble kapret

.

Mannsbunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer,
frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg
av å være en tidligere orlogs uniform.

Tjenestegjorde som offiserer på Danske Norske Orlogsfartøy

Grunnen til at denne bunaden er i bruk i Fana kan komme av at Fana bøndene hadde tradisjon for å tjenestegjøre som offiserer på Dansk Norske Orlogsfartøy. Buksen er utstyrt med et lokk foran. Dette er en detalj man finner på de fleste norske bunader som har opphav i uniformer før 1870 tallet. Hadde dette lokket vært beregnet til å gå på do med hadde det sittet bak på buksen og ikke foran. Det kan tenkes at denne luken foran på buksen, var en praktisk anordning for å gjøre det lettere å skjende fienden etter at slaget var vunnet. Det er et velkjent fenomen at seksuelle overgrep på fiendens kvinner har vært brukt opp gjennom historien for å spre frykt og terror. Lokket foran på buksen gjør det mulig for soldaten å utøve denne form for virksomhet, uten å trekke ned buksen. På denne måten ble soldaten mindre sårbar en hva som ville vært tilfelle om han hadde hatt buksen trukket ned på knærne.

Jakke uten armer til mannsbunad fra Fana.
Legg merke til broderiene på lommene.
Disse broderiene har opphav i maretime dekorer.

Ikke en vest, men en jakke uten armer

Rød vest og svart jakke uten armer til mannsbunad fra Fana.

Ble uteglemt ved rekonstruksjon av de ulike bunadstypene

Knebukse til Fanabunad. Legg merke til dekorere på buksen med navigatør symbol på låret.

Buksen har lokk foran med sølvknapper.

Norges bank ble tuftet på sølvpenger fra bøndenenes tjeneste som leiesoldater

.

Ullvest fra Valdres med Skotsk tartanmønster
som fortsatt er i bruk på til Valdresbunad.

Skotske familiemønstre i Norske bunader

Vi finnet igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort ifra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskaplig belegg for. Det er  ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbransdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbransdal, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike vestmønstrene stammer fra skotske soldater som deltok i Sinclair sitt felttog i Norge i 1612.

Klassisk ullvest med Skotsk Tartan
mønster som fortsatt er i bruk i
Gudbrandsdalbunad med lang og kort jakke.

Skotske leiesoldater på vei til Sverige

Bakgrunnen for krigen er Christian IV sin krig mot Sverige, som var regjert av den aldrende kong Carl IX. Denne krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for Danmark Norge. Det hadde seg slik at svenskene hadde leiet inn soldater fra Skottland, som etter planen skulle settes i land på Norskekysten, og deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen 1100 mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen, ledet av Oberst Jan van Mønnichofen besto av 800 mann som gikk i land nord for Stadt, og plyndret Møre og Romsdal før de seilte videre til Trøndelag, og tok seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet. Den andre avdelingen utgjorde 300 mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er for øvrig en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen, da han i utgangspunktet kun var en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal i følge tradisjonen ha gått i land på Vestnes 19. august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av 7 dager. Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på 31 km om dagen. Alt tyder på at Kaptein Sinclair sine soldater var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror der de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja, og ned i Gudbransdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbransdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fått greie på.

Da kaptein Sinclair’s styrke ble tilintetgjort sør for Otta

.

Mannsbunad fra Øst-Telemark er en bunad som mange forbinder med noe av det mest norske som er å oppdrive innen bunad og folkedrakt tradisjon. Bunaden har opphav i en tidligere fransk militær uniform fra begynnelsen av 1800 tallet. Helt frem til 1830 kunne leiesoldater tjenestegjøre i den franske hær. Etter at Frankrike innførte et forbud mot utenlandske leiesoldater i 1830 opplevde man at det samlet seg store grupper av arbeidsløse leiesoldater sør i landet. Det antas at det kan ha vært i underkant av 1 million arbeidsledige leiesoldater som streifet rundt i landet på nyåret 1831. Mange steder i Frankrike begynte disse grupper av sultne arbeidsledige soldater, å la sin frustrasjon gå utover lokalbefolkningen. Frykten for opptøyer var stor og det ble vedtatt at det skulle opprettes en egen hæravdeling for utlendingene som skulle brukes til å erobre Algerie og Marokko. I Europa var befolkningen langs kysten til stadighet utsatt for arabiske sjørøvere og deres grusomheter.

Mannsbunad fra Øst-Telemark med hvit jakke. Denne jakken brukes i mange forskjellige fargekombinasjoner.

Bortført nærmere 3 millioner kristne europeere og gjort dem til slaver

Muslimene hadde siden 1600 tallet bortført nærmere 3 millioner kristne europeere og gjort dem til slaver. Frykten for å ende som slave i Algerie og Marokko var alle europeiske sjøfolks verste mareritt. Vi har de mest utrolige beretninger om hvilke grusomheter som kunne ramme den som var så uheldig å havne som galeislave hos muslimske pirater i Middelhavet. I Danmark Norge opprettet Cristian IV en egen slavekasse som hadde til formål å kjøpe fri Dansk Norske sjøfolk som var tatt til fange av muslimske pirater. Slavemarkedene i Algerie og Marokko vitner om en utstrakt menneskehandel hvor prisen for dyktige europeiske sjøfolk og unge kvinner var svært høy. Det hersker ingen tvil om at det så sent som på 1840 tallet herjet marokkanske pirater helt opp til Island. Det synes derfor ikke så underlig at nettopp Øst-Telemark bunaden for menn har mange felles likheter med den uniformen soldater i 2 REI ble utstyrt med i 1831.

Øst-Telemark bunad med hvit jakke. Legg merke til de handlagde Filigran sølv knappene som symboliserer blomstene på Opium valmuen.

Regiment beregnet på krigføring i Vest-Afrika

2 REI var et fransk regiment beregnet på krigføring i Vest-Afrika. Regimentet bestod av soldater fra ulike europeiske land og innbefattet tidligere leiehærer fra hele Europa. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilke heltestatus disse tapre soldater oppnådde ved å sette liv og helse på spill i kampen mot muslimene som herjet Europas kyster. Ingen hvit mann eller kvinne kunne føle seg trygg før de muslimske sjørøverne var utryddet.  Øst-Telemark bunaden for menn er et viktig vitnesbyrd om at også norske menn deltok i kampen mot disse barbariske sjørøvere og bidro til at befolkningen langs kysten av Europa kunne leve et liv uten frykt for å havne i ”helvetes forgård” som slave hos muslimene i Vest-Afrika. 

.

Østfold bunaden – de Norsk-Danske frihetskjempernes uniform

Mannsbunaden fra er et godt eksempel på en bunad hvor de viktigste trekkene som kjennetegner en militær uniform er beholdt. Frakk, bukse og vest er av samme type som var i bruk på siste halvdel av 1600 tallet. Det er mange felles trekk her med uniformen til de såkalte Snapphanene, som spilte en viktig rolle i den Skånske krigen fra 1675-1679, også kjent som Gyldenløvefeiden.

Gyldenløvefeiden og Skånske krigen

Spidding på påle, grilling og radbrekking

Mannsbunaden fra er et godt eksempel på en bunad hvor de viktigste trekkene som kjennetegner en militær uniform er beholdt. Frakk, bukse og vest er av samme type som var i bruk på siste halvdel av 1600 tallet.

Etnisk rensing i Sverige

Historiene om Snapphanene som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet lever fortsatt videre i mannsbunaden fra Østfold, selv om disse tapre motstandsfolk sin skjebne har havnet i historiens glemmebok. Husk det er vinnerne av en krig som skriver historien. Svenskene har i ettertid hatt gode grunner til å skjule de grusomheter som ble påført den norskettede befolkningen i de tidligere norske områder av Sverige.

.

Veien fra folkedrakter og nasjonaldrakter
til bunader, fest- og høgtidsdrakter

”Den tilegaste interessa for folkedrakter fekk ein i Noreg på midten av 1700-talet. Ein byrja då å dokumentere draktene i forbindelse med kartlegging av næringsvegane innanfor bondestanden. Folkedraktene gjekk mange stader ut av bruk på midten av 1800-tallet. Men med nasjonalromantikken på 1840-tallet, vart bondekulturen sett på som verdifull, og dermed også draktene deira. Folkedraktene vart ei populær motivkjelde for kunstnarar, og etter kvart uttrykte folk også si nasjonalkjensle ved å bruke desse draktene. Slik vart folkedraktene igjen aktuelle, men i ei anna form og med eit anna innhald.

Grunnen til at denne draktskikken lever videre

Jeg skal ikke her bestride den oppfattning som Bunad og Folkedraktrådet legger til grunn for den spesielle og særegne draktskikk vi her i Norge setter så stor pris på. Når jeg forklarer bunadene sitt opphav som en følge av nordmenn sin utfartstrang fra midten av 1600 tallet frem til første halvdel av 1800 tallet, er dette et forsøk på å forklare hvorfor denne særegne draktskikken har fortsatt å leve videre i flere hundre år etter at de ulike ”bunadstypene” gikk ut av bruk andre steder i Europa. Ser man nærmere på norske mannsbunader vil man oppdage at denne draktskikken strekker seg over en periode fra midten av 1600 tallet og frem til 1880 tallet. Som følge av dette vil jeg se nærmere på et assortert utvalg av norske mannsbunader som etter min mening har sitt opphav i militære og sivile uniformer fra samme periode.

.

Mannsbunaden fra Hardanger er en svært interessant klesdrakt sett i historisk perspektiv. Som historiker har jeg spurt meg selv hvorfor denne mannsbunaden har vært brukt i Hardanger og hvor den opprinnelig kommer fra. Min påstand er at denne spesielle mannsbunaden opprinnelig har opphav i en maritim uniform fra siste halvdel av 1600 tallet.

Kaperuniform fra slutten av 1600 tallet

Fortsatt i bruk i tidligere franske kolonier

Inspirert av fortellingene om forfedrenes liv på havet

.

• Bunadens forvandling fra uniform til folkedrakt
• Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet
• Bunaden er et resultat av tidligere tiders utfartstrang blant norske menn
• Østfold bunaden – de Norsk-Danske frihetskjempernes uniform
• Les om grunnen til at skikken med bunad har levd i flere hundre år
• Hardangerbunaden er et vitnesbyrd om norske menn sitt ry som sjømenn og eventyrere

Bondebryllup. Norske bunader av forskjellige varianter. I Gudbransdalen er det mange ulike varianter av damebunader i bruk. Her brukes blant annet Rutaliv og råndastakk, Dovrebunad, Gudbransdalfestdrakt og Grafferdrakt, mens mennene bruker Gudbransdalbunad med lang eller kort jakke. Damen til venstre bakerst på bildet har Hedemarksbunad.

.

Telemarksbunadens opiumsvalmuer

At folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdi for folk flest er knappe mønstret som brukes i Telemark bunader et interessant eksempel på. Disse mønstrene symboliserer blomsten på opiumsvalmuen. Mønstreneer identiske med tilsvarende Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Burma og Nord-Thailand.

Motene i Norge utvikler seg i tråd med tiden, og det som i utgangspunktet var uniformer går over til å bli folkedrakt. Folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdi for folk flest.

Et interessant eksempel på dette er knappe mønstre som brukes i Telemark bunader. Disse mønstrene symboliserer blomsten på opiumsvalmuen og er identiske med tilsvarende Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Burma og Nor Thailand. Her er det fortsatt tradisjon for at fattige utslitte bønder ute i provinsen røyker opium for å lindre smertene i den nedslitte kroppen etter et liv med fysisk hardt arbeide preget av svært fattigslie kår. Deres situasjon i dag er ikke så forskjellig fra hvordan folk flest hadde det i det før industrielle bondesamfunnet.

I Norge kom det forbud mot å røyke opium i 1852?. Dette førte til at det ble slutt på å nyte opium rundt om på vertshus i norske byer. Det er spennende at selv om opium ble forbudt levde symbolet på opium videre i norske folkedrakter.

Eksemplene er mange på tilsvarende bruk av viktige symboler som gjenspeiles i Norske folkedrakter.

Skottehærens Tartan mønstre

Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbransdal vil man kunne gjenkjenne ulike skotske familier sine kilte mønstre. Disse kilte mønstrene kalles Tartan og er en viktig del av den skotske kultur med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartarn mønstre finnes i norske folkedrakter, gjenspeiler dette den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden som førte til at skottehæren på 300 mann, ledet av Kaptein Georg Sinclair, ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbransdalen i 1612?

Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbransdal vil man kunne gjenkjenne ulike skotske familier sine kilte mønstre. Disse kilte mønstrene kalles Tartan og er en viktig del av den skotske kultur med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartarn mønstre finnes i norske folkedrakter, gjenspeiler dette den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden som førte til at skottehæren på 300 mann, ledet av Kaptein Georg Sinclair, ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbransdalen i 1612? Hendelsen vakte stor oppsikt ute i Europa ved at den Dansk Norske kongen brukte historien om den frie stolte norske bonde sin seier over skottene til å skaffe penger for å kunne fortsette krigføringen mot svenskene. Bøndene ble sammenlignet med ”David sin kamp mot Goliat” som førte frem til at det gode seiret over det onde. Sannheten er at bondehærer var sammensatt av erfarne tidligere soldater med lang erfaring fra leiehærer rundt om i Europa. I motsetning til skottene hadde bondehæren god tid på seg til å forberede et bakhold som tilintetgjorde Sinclair sine menn. Ingen av skottene fikk beholde livet etter møtet med den norske bondehæren. Det må ha vært stor stas å kunne vise frem en vest laget av stoffet i en av de skotske soldatene sin kilt, etter det historiske slaget i 1612. Slekten sin historie var en viktig del av fortellertradisjonen i det gamle norske bondesamfunnet. Fortellingene om forfedrenes kamp mot skottehæren levde videre sammen med Tartan mønstrene fra de skotske soldatene sine kilter som fortsatt er i bruk i mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbransdal, selv om de ulike bunadene vesten brukes til, tilhører en draktskikk fra begynnelsen av 1800 tallet. For meg vitner dette om at symbolverdien i en gjenstand kan leve videre selv om moter og tradisjoner endres over tid.

Lensmannsuniformer og Europas fashion

De norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år og representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv.

Det finnes også norske bunader som har opprinnelse i senere tids by borger drakter og lensmannsuniformer fra siste del av 1800 tallet. Det er med andre ord grunnlag for å kunne hevde at de norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år og representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Hvorfor akkurat vi her i Norge skulle ha beholdt ulike klesdrakter fra forskjellige historiske epoker som nasjonaldrakter, har etter mitt syn sammenheng med fremveksten av en en egen norsk identitet utover på1800 tallet. Resultatet av denne nasjonale bevisstgjøring ble som vi alle vet løsrivelse fra Sverige og opprettelsen av en egen selvstendig Norsk stat i 1905. I gledesrus over å ha vunnet vår frihet som en selvstendig nasjon vokste behovet for en egen identitet frem. Gamle klær ble funnet frem fra stabbur og loft og satt sammen til de bunader vi kjenner i dag. Det er ingen tvil om at disse folkedrakter som her ble skapt har vært med på å gi norske menn og kvinner en særegen nasjonal tilknytning som det er viktig å ta vare på. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv.

.

I Norge har det gjennom de siste 100 år blitt skapt et bilde av bunaden som noe særegent norsk, med opphav i et rotekte norsk bondesamfunn fra før industrien sin fremvekst på slutten av 1800 tallet. Etnologer bygger sine teorier om disse særegne norske bondedrakter på bilder malt av norske kunstnere i den såkalte nasjonal romantiske epoke på begynnelsen av 1800 tallet. Som ung student på Etnologi grunnfag, fikk jeg selv erfare at mann ikke under noen omstendighet må tvile på at bunaden er en særnorsk draktskikk med svært lite påvirkning fra det store utland. Jeg husker fortsatt reaksjonen jeg skapte hos en kvinnelig professor ved å hevde at disse bunader må ha opphav i militære uniformer og franske kvinnemoter på 1700 tallet. Det er ingen overdrivelse å si at jeg hadde trampet med begge beina ut i et minefelt og at jeg på godt norsk hadde gjort i buksa. Det er som følge av denne noe følelsesladete episode at min lidenskaplige interesse for draktskikk ble grunnlagt. Jeg vil her fortelle min fortelling om hvordan de norske bunadene ble til.

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet.

Norske bunader som opprinnelig var et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret på slutten av 1800 tallet som betegnelse på bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill som eks Synøve Solbakken av Bjørnson. Bunad er med andre ord et felles begrep for ulike typer folkedrakter brukt i Norge over en lengre historisk epoke. Det er lett å følge denne tankegangen hvis man ser nærmere på hvilke tidsepoke de forskjellige mannsbunadene stammer fra.

For å illustrere dette vil jeg starte med en mannsbunad fra Hardanger som har svært mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Jamaica på 1600 tallet. Gjennom hele 1600 tallet frem til 1692 hvor Kingstown, som var hovedbase for pirater i Karibia, ble utslettet av et jordskjelv, hersket det lovløse tilstander på øya. Ikke noe annet sted i verden var mulighetene større til å skaffe seg gods og gull for menn med erfaring som sjømenn. Langs hele kysten av Norge fantes det eventyrlystne gutter og menn som gjerne ville prøve lykken under andre himmelstrøk. Det er for meg ingen tvil om at rykter om eventyrlige mengder rikdom også påvirket norske menn til å reise ut for å søke lykken. Vi må huske at mange av disse var allerede drevne sjøfolk med erfaring fra den Dansk Norske krigsflåte. Dette gjorde dem til ettertraktet mannskap for sjørøver kapteiner i Kingstown. En bør merke seg at et nylig utgravd kaperskip som lå på land i Kingstown da gjordskjelvet rammet i 1692, er identisk med de seilskip som går under navnet ”Hardangerjakt” her hjemme. Det er spennende å tenke på at det kan ha vært norske gutter som tjenestegjorde på et kaperskip fra Kingstown under den legendariske Kaptein Rødskjegg.

Tar vi for oss en mannsbunad fra Øst-Telemark er det ingen tvil om at den har sitt opphav fra en Fransk kavaleri uniform på midten av 1700 tallet. Det er også vært å merke seg at den tradisjonelle beltestakken for kvinner også kalt Rautrøya, er en Fransk mote fra samme periode. På denne drakten brukes det for øvrig et brikkevevsbelte som kommer fra spansk draktskikk. Norske menn var kjent som gode soldater og svært ettertraktede som blant annet kavalerister og artillerister.

En mannsbunad fra Hardanger som har svært mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Jamaica på 1600 tallet.

Min påstand er at Norske menn reiste ut og tok seg tjeneste i leiehærer på kontinentet. Det er for meg naturlig at også kvinnene reiste ut og tjente til livets opphold ved å følge i soldatenes fotspor. Det er i denne perioden av Europas historie vi i dag omtaler som ”Den lille istid”, hvor nøden var spesielt stor i Norge.

En av de bunadene som i den senere tid har fanget min interesse som historiker er Fana bunaden for menn. Dette er etter mitt syn en tidligere offisers uniform fra den Dansk Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tilegg til jakke og bukse, noe som er identisk med Orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen. Unge gutter som nettopp var konfirmert ble på denne måten tatt vare på av skipets kaptein og gitt opplæring som la grunnlaget for offisers utdannelse i marinen.

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet. Dette henger sammen med at skipets kaptein tok seg godt betalt for å ta inn unge gutter som aspiranter, noe som fattigfolk ikke hadde mulighet til å gi sine sønner. Alternativet var å starte som mannskap med mulighet til å gjøre karriere som underoffiser i marinen.

En mannsbunad fra Øst-Telemark er det ingen tvil om at den har sitt opphav fra en Fransk kavaleri uniform på midten av 1700 tallet.

Et annet forhold som vanskelig lar seg bortforklare og som støtter opp under min teori om våre forfedres utfartstrang, er det fenomen at Norge er det eneste land i verden med 830 sølvstandard istedenfor 920 som er den internasjonale sølvstandard. Det betyr at sølv i Norge inneholder 820 promille rent sølv, istedenfor 920 promille rent sølv som er den internasjonale sølvstandard. Årsaken til denne særnorske sølvstandard må sees i sammenheng med opprettelsen av Norges bank i 1816,som Stortinget finansierte ved å pålegge norske bønder en engangs avgift i sølv utregnet etter hvor mye gjord de eide. Den såkalte ”sølvskatten” førte til at Norges nye nasjonal bank fikk inn store mengder med Teresa-daler som inneholder 830 promille sølv. Teresa daleren var regnet som den vanligste betalingsenhet for leiesoldater rundt om i Europa på 1700 tallet. Mynten avbilder den Østerrikske dronningen Teresa. Mynten var i daglig bruk mange steder i verden helt frem til begynnelsen av 1900 tallet. Den store mengden med Teresa-daler som bøndene i Norge hadde liggende på kistebunnen er for meg et solid bevis på at også norske kvinner og menn, reiste ut og søkte lykken som soldater og eventyrere.

Fana bunaden for menn er en tidligere offisers uniform fra den Dansk Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tilegg til jakke og bukse, noe som er identisk med Orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen.

Ser vi nærmere på alliansene mellom stormaktene ute i Europa på slutten av 1700 tallet var Danmark Norge knyttet kulturelt og militært til Frankrike. Mange Norske sjøfolk tjenestegjorde på Franske skip både som mannskap og offiserer. Vi må ikke glemme at vi under Napoleonskrigen var en alliert av Frankrike og sloss på deres side helt frem til nederlaget var et faktum i 1814.

.

Forfatteren Henning Kumle i en Østerdalsbunad

Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader, er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn.

De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til å overta en gård eller fikk kontrakt på en husmannsplass, måtte livnære seg på andre måter.

Fra middelalder og frem til 1800 tallet var Europa stadig gjensøkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjømann

Helt frem til midten av 1800 tallet var sjøfolk og befolkningen langs Norskekysten plaget av arabiske sjørøvere som til stadighet røvet folk og fe for å skaffe sårt trengte slaver til sine krigs galeier.

Vi har enda i det norske språket bevart utrykket ”Hvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislave”. Det hersker ingen tvil om at det å ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en døden i den Norske folke bevisstheten.

På midten av 1700 tallet blir det som følge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i København som hadde til formål å frikjøpe slaver fra Araberne.

Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange år i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staslige uniformer. Hvem ville vel ikke like å kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte på vertshus og drikke øl og fortelle skrøner om livet der ute i den store verden.

I den norske skjønnlitraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for å prøve lykken. Han velger å friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrøk, fremfor å gjøre som gutten oppi Lom som ofret fingeren for å slippe unna krigstjeneste, og isteden måtte slite for utkomme på et småbruk i den karrige fjellbygda.

Ekte menn valgte selvfølgelig å gjøre som Peer Gynt, forlate sin kjæreste og søke lykken ute i den store verden, langt unna kulde, snø og slit.

Sunnmørsbunad er inspirert av sin tids strømninger, uniformer og moter langt utenfor Norges grenser. Når datidens helter kom hjem med sine fargerike uniformer er det derfor ikke så rart at andre i bygda syntes det var stas å ha drakter som lignet. Draktene gikk i arv fra far til sønn og slik ble de norske mannsbunadene til.

Det er med stor respekt og æresfølelse Bunad For Menn har tatt på seg å bringe denne draktskikken videre til nye generasjoner av menn i Norge. La oss ta vare på de siste rester av en svunnet tid hvor menn var menn og helter ikke bare fantes på film og i bøker, men kunne oppleves over et glass på bygdas vertshus.

.

Bunadspakken med Øst-Telemarksbunaden inneholder

	I bunadspakken med Øst-Telemarsbunaden er det et stort utvalg av tilbehør. Du får blant annet håndbrodert linskjorte, sølvknapper, mansjettknapper, hornring og, silkeskjerf.

.

Bunadspakken Trønderbunad inneholder

.

Bunadspakken med vest-telemarksbunad inneholder:

.

Bunadspakken med Valdresbunad inneholder:

.

Komplett Sunnmørsbunad til beste pris, av beste kvalitet og levert til avtalt pris.

Bunadspakke med Sunnmørsbunad inneholder

.

.

.

.

Bunadspakken med Sotrabunad inneholder:

.

Bunadspakke med Romeriksbunad og
Akershusbunad som inneholder:

.

Bunadspakken med Rogalandsbunad inneholder:

• Bunad fra Rogaland med jakke og bukse i Drape. Dette er et Fransk ullstoff i 100% ull
• Håndbrodert linskjorte
• Sølvknapper, mansjettknapper og halsnål i sølv. Sølvknappene er støpt og bearbeidet for hånd.
• Håndbroderte bukseseler og bunadspose
• Håndstrikkede ullstrømper og strømpebånd

.

Bunadspakken for Numedalsbunad inneholder

.

.

Bunadspakken med Nordlandsbunad inneholder:

.

.

.

Bunadspakken med Hallingbunad inneholder:

.

Gudbrandsdalsbunad med lang jakke

.

Gudbrandsdalsbunad med kort jakke

Bunadspakken inneholder:

• Bunad fra Gudbransdal med kort jakke, vest i silkebrokade eller håndvevet ullstoff
• Kort eller lang bukse
• Linskjorte
• Sølv knapper, mansjettknapper og  halsnål i sølv
• Håndbroderte bukseseler og bunadspose
• Håndstrikkede ullstrømper og strømpebånd til kort bukse

.

Fanabunadspakken inneholder

.

Bunadspakken Østerdalsbunad inneholder

.

Faksimile:
©  Gudbrandsdølen Dagningen Lørdag 14. April 2007
©  Liv Sætre – Foto i PDF filen: Torbjørn Olsen

Gudbrandsdølen Dagningen den 14 April 2007 mediaomtale av Bunad For Menn

Som sagt så gjort

Som en fugl Fønix kan et hjorteoppdrett med innslag av vakre håndsydde mannsbunader stige opp av asken fra et grisefjøs.

Da Henning Kumle natt til den 31. august i 2004 satt ute under nattehimmelen og betraktet de forkullede restene av grisefjøset på Farbergshagen, var han på nippet til å gi opp. Han hadde kjøpt Farbergshagen i Gaupen et snaut halvår tidligere, og forbannet seg på at de skulle vise bygdefolket at det var mulig å komme utenfra og klare seg i tradisjonelt jordbruk. Pokker heller. Han var ikke redd for å få møkk på fingrene. Da driftsbygningen på 1.400 kvadratmeter brant ned denne august dagen i 2004, hadde de 680 griser der inne. Driftsbygningen var hele livsgrunnlaget på Farbergshagen.

Som en fugl Fønix kan et hjorteoppdrett med innslag av vakre håndsydde mannsbunader stige opp av asken fra et grisefjøs. Kronhjorten hersker over sine 30 hunndyr med majestetisk selvfølge.

Da var det
Henning Kumle vendte blikket mot den vidtfavnende overveldende utsikten over Mjøsa, og forlot det tradisjonelle jordbruket for godt.
- Skal jeg bygge opp igjen, skal jegleve av utsikten, sa han, med optimistens ukuelige stahet.
- De sier det er umulig å leve av utsikten, men jeg skal bevise det motsatte. Utsikten er det eneste vi har. Vi skal hogge ned skogen og gjenskape kulturlandskapet slik det så ut på slutten av 1800-tallet og leve av hjort. Vi skal bygge opp en driftsbygning i tradisjonelle materialer, men i moderne stil.

De sier det er umulig å leve av utsikten, men vi skal bevise det motsatte. Utsikten er det eneste vi har. Vi skal hogge ned skogen og gjenskape kulturlandskapet slik det så ut på slutten av 1800-tallet og leve av hjort. Vi skal bygge opp en driftsbygning i tradisjonelle materialer, men i moderne stil.

Som sagt så hjort
Onsdag før skjærtorsdag åpnet Henning Kumle sin nye driftsbygning. Høytflygende visjoner er i ferd med å bli virklighet. Det neste er forhåpentlig et innrykk av nysgjerrige, som siden vil legge et selskap, et bryllup eller et jubileum til denne nyskapningen av et grisehus. Eller kanskje noen faller i staver over driftsbygningens helt spesielle utstilling av håndsydde mannsbunader, og bestemmer seg for å fornye sin garderobe? Eller for den saks skyld: Spise hjortesteik eller beundre denne utsikten, som eierne av Farbergshagen nå skal leve av.

Bygningen har fortsatt ei låvebru dimensjonert for traktor. Men ellers er det lite som minner om et grisefjøs. Fjøsgluggene er erstattet med svære vindusflater som fanger inn lys og utsikt i alle himmelretninger. Her er åpent i alle retninger i dobbelt forstand. Selve huset er satt opp av estlandske laftere, i Vågå. Tømmeret er fra Kistefoss. Estlandske peismurere i fjerde generasjon har murt opp et ildsted gjennom to etasjer, med bakerovn i gammel hanseatisk stil og murstein fra et nedlagt industribygg i Tallinn.

Bygningen har fortsatt ei låvebru dimensjonert for traktor. Men ellers er det lite som minner om et grisefjøs. Fjøsgluggene er erstattet med svære vindusflater som fanger inn lys og utsikt i alle himmelretninger.
Her er åpent i alle retninger i dobbelt forstand. Selve huset er satt opp av estlandske laftere, i Vågå. Tømmeret er fra Kistefoss. Estlandske peismurere i fjerde generasjon har murt opp et ildsted gjennom to etasjer, med bakerovn i gammel hanseatisk stil og murstein fra et nedlagt industribygg i Tallinn.
Golvet er lagt med grå granittfliser fra Laos. Grisebinger er erstattet med eksotiske vakre håndlagde teakmøbler fra Nord-Thailand. Doen har marmorfliser fra Laos. Golvet i tredje etasje, med kontor og brudesuite, er av tjukke eikeplanker. På taket er det lagt terrakottatakstein fra Baltikum.
Og når alt er installert slik Henning Kumle planlegger, med solcellepanel og vindmølle på taket og det enorme fyringsanlegget i kjelleren i gang på bioenergi, da skal han klippe av ledningen til Eidsiva og være sjølgående.

Golvet er lagt med grå granittfliser fra Laos. Grisebinger er erstattet med eksotiske vakre håndlagde teakmøbler fra Nord-Thailand. Doen har marmorfliser fra Laos. Golvet i tredje etasje, med kontor og brudesuite, er av tjukke eikeplanker. På taket er det lagt terrakottatakstein fra Baltikum.

Her er flere drømmer som blir virkelighet. Henning Kumle er historiker med hovedfag i antikt jordbruk og historie. Det ga nysgjerrighet på gamle draktskikker. Gjennom 15 år har han samlet rundt 50-60 gamle drakter og bunader, funnet på loppemarkeder og brukthandler og over alt. Nå har han fått sydd en serie norske mannsbunader slik de var på 1850-tallet, med en rekke fine detaljer som siden er gått tapt.
Hvem vever og hvem syr?
Det gjør kvinner Henning Kumle kjenner gjennom et prosjekt blant et fjellfolk i Nord-Thailand, som han har vært veileder for, og vietnamesiske kvinner i Brumunddal. En skreddermester i Norge har vært læremester i monteringen.
Når driftsbygningen åpner for publikum, henger et utvalg av de nydeligste, håndsydde bunader på rekke og rad mellom thailandske teakmøbler, små vevnader fra alle verdenshjørner og gamle grindvever. Alt er håndsydd. Alt sølvet er håndsmidd. Det er ikke østlig billigproduksjon, men dyrt og vakkert.
Det lyser i Henning Kumles blikk. Nå har han prototypene klare. Folk kan bestille seg bunad og ta mål. Og kommer den store festen for brått på, kan de låne en bunad så lenge.

Bunadene produseres gjennom et prosjekt blant et fjellfolk i Nord-Thailand, som Henning Kumle har vært veileder for. En skreddermester i Norge har vært læremester i monteringen.

I skogbrynet ovenfor Farbergshagen står en flokk hjortedyr og speider forsiktig ut mot fôringsplassen. De modigste våger seg fram, grasiøse, slanke med litt hvitt som lyser i bakenden. De snur og flykter, men lar seg lokke tilbake til en smak av kraftfôr og rundballe. De kan ifølge sine matverter bli nesten plagsomt tamme, slik at de napper deg i ermet om du somler med serveringen.
Men i dag er det både vind og lukten av fremmede i lufta. Det gjør dem litt reserverte. Så dukker selveste kronhjorten fram med majestetisk verdighet. Han snur seg langsomt, viser sin vakre profil med en overlegen eleganse, som for å demonstrere sitt herredømme over denne uvante situasjonen. På vakt, men selvsikker. Det er som om han er bevisst sin rolle som et storslagent fotoobjekt for et beundrende tobeint publikum.
Han skal betjene et 30-talls hunndyr og ser ut til å herske over sin hjord med den største selvfølge. Nå har Henning Kumle rundt 35 dyr. Han planlegger en flokk på rundt 120.

I skogbrynet ovenfor Farbergshagen står en flokk hjortedyr og speider forsiktig ut mot fôringsplassen. De modigste våger seg fram, grasiøse, slanke med litt hvitt som lyser i bakenden. De snur og flykter, men lar seg lokke tilbake til en smak av kraftfôr og rundballe. De kan ifølge sine matverter bli nesten plagsomt tamme, slik at de napper deg i ermet om du somler med serveringen.

Foreløpig vet de firbeinte ikke hva som venter dem. I kjelleren i driftsbygningen bygges nemlig et produksjonsanlegg for slakting og bearbeiding av hjortekjøtt. Drømmen er å kombinere foredling av hjortekjøtt med egenproduksjon av yin og ølbrygging på gammelt vis. Nå venter man på hva som måtte komme av EU-direktiver som kan gi Farbergshagens eiere lov til å lage eddik og viner.
I kjelleren i den nye driftsbygningen står et par ski med klosser på. Henning Kumle ler litt brydd når vi spør hva det er. Njo, det er et prosjekt, en slede han bygger som skal gi ham litt fart når han skal ta av fra haugen sin med paraglider. Med propell. Slik er det med dem som virkelig tar av.

Bildetekst:

Selskapslokalet i driftsbygningen her en bakerovn i hanseatisk stil, bygget av gammel murstein fra Tallinn.

Gjennom 15 år har Henning Kumle samlet på mannsbunader. Nå er han klar for salg av den fineste bunadsøm fra Thailand og Brumunddal.

Kronhjorten hersker over sine 30 hunndyr med majestetisk selvfølge.

- De sier det er umulig å leve av utsikten. Jeg vil bevise det motsatte, sier Henning Kumle på Farbergshagen i Gaupen.

.

Faksimile:
©  Gudbrandsdølen Dagningen Mandag 18. juni 2007
©  Rita Hagelund Harildstad Rita.Harildstad@GD.no Mob/SMS: 911 31 816

Gudbrandsdølen Dagningen 18 Juni 2007 mediaomtale av Bunad For Menn

Pleier kulturlandskapet med hjorteavl

Hjorten trives best i åpne landskap. På Faberghagen gård har Henning Kumle gjennom hjorteavl satt kulturlandskapet tilbake slik det var ved forrige århundreskifte.

RINGSAKER:
- Vi pleier kulturlandskapet og setter landskapet tilbake til slik det var ved forrige århundreskiftet, sier Henning Kumle, som har brukt mange timer på å få fram et rikt artsmangfold på det aktuelle området hvor de nå skal avle hjort på garden Farberghagen i Gaupen.
-    Det er plantet til med gran her. Nå hogger vi og får tilbake løvtrær, eng og mangfold. Vi bygger også store dammer på området hvor hjorten går, sier Kumle, som har hovedfagsoppgave i antikt jordbruk, og synes det er morsomt at han nå kan bruke dette i praksis.
-    Vi hadde hele tiden tenkt å ha hjort her, og da våningsbygningen med gris brant ned bestemte vi oss for å drive med dyr ute. På denne måten er vi tradisjonsbærere av en 1000 år gammel tradisjon i Europa. I Norge har vi tradisjon for vilt. Norsk hjort er veldig spesiell og ekstremt god på smak og nordmenn har tradisjon for å kjøpe vilt, sier Kumle. De har investert stort i et foredlingsanlegg i underetasjen på bolighuset.
-    På den måten kan jeg få fortjenesten selv, sier Henning.
- De som driver med hjorteoppdrett er mennesker som prøver å gå egne veger uten å være en del av kooperativene. Vi skal foredle og lage det vi produserer selv. Vi har 164 mål, men jeg tror vi skal få mer ut av det enn en gård på 1.000 mål, sier Kumle.

De regner med å produsere rundt 120 hjort i året i løpet av to – tre år, og ser på hjorteavl som noe de skal holde på med lenge.
Per i dag har de 50 hjorter med kalvene.

Her tar hjortekalven sine første vaklende skritt beskytten av hinden. På Faberghagen gård har Henning Kumle mellom 100 og 200 hjorter.

-    Dette er en næring som gir muligheter. Jeg er opptatt av det førindustrielle jordbruket, hvor alle ressurser brukes. Kunnskapen virker jo, sier Kumle som ikke hadde gras nok i fjor, men tok i bruk den gamle lauvingsteknikken slik at hjorten fikk nok mat.
-    Gammel kunnskap er ikke dårligere enn den vi har i dag. Kanskje tvert imot. Jeg er veldig spent på hvordan dette utvikler seg, sier han
De har gjerdet inn cirka 150 mål som hjorten får gå på.
-    Dyra har mat, er beskyttet mot rovdyr og er trygge på folk, sier Kumle.
De har også investert i fjern varmeanlegg og solcellepanel og har planer om å sette opp en vindmølle.
- Vi er opptatt av en miljøvennlig profil, sier Kumle.
Han hevder at kulturlandskapene rundt gården og områdene rundt er et av de mest unike kulturlandskapene i Ringsaker. Tanken er at folk skal få lov til å oppleve både landskapet og hjorten på nært hold.

Bildetekster:

- Vi lager dammer slik at hjortene har vann og boltre seg i, sier Henning Kumle.

Det meste i produksjonsdelen er bekledd med marmorfliser som de selv har hentet fra Østen, slik som på toalettet i produksjonsavdelingen.

Du kan komme ganske tett innpå hjorten på Farbergshagen.

Slik ser varmeanlegget ut som skal forsyne både hus og produksjonsavdelingen med varme.

- Her skal vi foredle hjorten, sier Henning Kumle, og viser fram produksjonsrommet som de holder på å sette i stand.

Hjort er en viktig del av driften på Farbergshagen. I Europa er etterspørselen etter produkter av hjort langt større enn leverandørene kan betjene.

.

Hamar Arbeiderblad AS

HA 25 Juni 2007 mediaomtale av Bunad For Menn

Faksimile fra:
©  http://www.H-A.no papirversjonen den 25. Juni 2007
©  Elin Guriby Mob / SMS: 990 12 051 EGU@H-A.no

Satser utradisjonelt i Gaupen
Fra gris til hjort

Sorg er snudd til glede på Farbergshagen gård i Gaupen. Tre år etter at 400 griser brant inne, har Henning Kumle bygd om hele gården til produksjon av hjortekjøtt.
For tre år siden mistet de 400 griser i en stor gårdsbrann. Nå satser de alt på et nytt liv med hjorteopp drett og bunadsproduksjon.

Produksjon av produkter og tjenester basert på hjort i hegn har et stort marked og et stort potensiale.

Nytt gårdsliv med hjort

GAUPEN: Datoen er 30. august 2004. En tykk svart røyk brer seg over hele Gaupen. Det brenner på Farbergshagen gård. Med ett blir livet til Henning Kumle snudd på hodet. De kunne satt seg ned og gitt opp. I stedet valgte de å se mulighetene.

Tenker utradisjonelt
I dag er sorg snudd til glede på gården. Grisene er byttet ut med hjort, kulturlandskapet er satt tilbake slik det var på 1800-tallet og gården har fått sin nye driftsbygning.

- Du kan trygt si at vi har skapt noe meget spesielt her, smiler Kumle lurt.Ekteparet har tort å gjøre det mange drømmer om, satse utradisjonelt. I fjor vår kjøpte de sin aller første hjort. I dag er besetningen økt til 50 dyr. Innen tre år håper de å ha 130 livdyr (hunndyr)
– Da skal vi starte slaktingen, forteller Kumle.

To dager gammel hjortekalv gjemmer seg i gresset mens hinden beiter for å kunne produsere melk.

Eksklusivt kjøtt
Hjortekjøtt er eksklusivt og etterspørselen er stor i hele Europa.
– I dag er det umulig å få tak i nok hjortekjøtt. Derfor føler vi oss trygge på at hjorten skal gi oss en bærekraftig økonomi, sier Kumle til HA. Planen er å styre alt fra garden, bade avl, slakting og salg. Derfor har de bygd opp igjen en meget spesiell driftsbygning. Den består av et 600 kvadratmeter stort tømmerhus. Her brukes biobrensel, vannbåren varme og et solcelle-anlegg på taket forsyner bygnin gen med lys. I kjelleren blir det produksjonsanlegg. Første etasje er satt av til selskapslokale mens toppen skal bestå av kontor og lokale for bunadssalg.

Her lages det filigran knapper til Telemark bunader. Dette er et svært krevende arbeid som kun de dyktigste sølvsmeder behersker.

Bunadsprosjekt
Kumle satser nemlig ikke kun på hjortekjøtt. Han leder også prosjektet “Bunad For Menn”. Selve bunadsproduksjonen foregår i Østen, mens salget skjer fra garden i Gaupen. I dag er det 70 personer som arbeider med produksjonen.
– Alt overskuddet fra dette prosjektet går direkte til utdanning og stipender for thailandske sa mer. Dette er en folkegruppe som bor i fjellene, nord i Thailand, forteller Kumle.

Utsikt over Mjøsa når sola er på vei til å krype under horisonten en flott vinterkveld.

Leve av utsikten
– Hvordan skal dere få folk til å kjøre langt oppi Gaupen for å handle?
– Det er jo vi som bor sentralt, ikke folk i Oslo. Med en gang de har fri, setter de seg i bilen og kjører mot fjellet, svarer Kumle og ler. Han føler seg sikker på at Gaupens beliggenhet i innlandet gir store muligheter.
– Vi bor bare seks kilometer fra E6. Så håpet er at hyttefolk og andre  stopper opp for å kjøpe ferskt, herligsmakende hjortekjøtt, sier han til HA.
– Hvor mye penger har dere satset?
– Det vet jeg nesten ikke. Men driftsbygningen alene koster nok over 14 millioner kroner. I tillegg har vi gjerdet inn hele garden som er på 164 mål, svarer han.

Bildetekst:
50 HJORT: De 50 hjortene som bor på Farbergshagen gård koser seg lauv om sommeren.

BUNAD OG SELSKAPER: Utleie av selskapslokaler og salg av bunader er aktiviteter Henning Kumle har starter på Farbergshagen gård.

DYRETRAGEDIE: Slik så det ut på Farbergshagen gård 30. august 2004. 400 griser mistet livet i brannen.

SPESIELL: Driftsbygningen til Henning Kumle har slakteri i kjelleren, selskapslokale i første etasje og kontor på toppen.

SPESIELL: Driftsbygningen til Henning Kumle har slakteri i kjelleren, selskapslokale i første etasje og kontor pd toppen.

.

Faksimile fra:
Ringsaker Blad 21 April 2007 mediaomtale av Bunad For Menn

©
© Torunn Henriksen redaksjonen©ringsaker-blad.no Tlf: 62 34 77 00

Lager bunad for menn

Gammelt håndverk har kommet til heder og verdighet igjen på det nyåpnede bunadloftet på Farbergshagen.

Etter at gården til Henning Kumle brant høsten 2004 har han brukt tiden til å bygge opp igjen en driftsbygning, og like før påske kunne de åpne bunadloftet som i dag kan levere 13 forskjellige bunader for menn.

Syr i Thailandb

Alle våre bunader blir nøye kontrollert. Her blir bunadsølv pusset og polert, før bunaden pakkes og sendes til Norge.

Med hovedfag i historie og etnologi som støttefag har Henning mer kunnskap om draktskikk enn de fleste. Etter å ha samlet bunader i flere år, fordypet seg i gamle modeller og rekonstruert draktskikken, har han samtidig vært faglig veileder for et prosjekt i Nord-Thailand, der 29 kvinner får skredderfaglig utdannelse.
— Hele dette prosjektet har utviklet seg over mange år. Nå har vi greid å realisere første målsetting ved å sikre den gamle kunnskapen i forhold til å sy herrebunad, forteller Kumle. Den nye driftsbygningen på Nyhushøgda er laftet og ligger med fantastisk utsyn over bygda. Bare utsikten er vel verdt besøket, og er en heldig kan en skimte den majestetiske bukken som vokter flokken på 30 hjort. Paret valgte å satse på hjortefarm etter brannen, men det tar tid før produksjonen kan starte for alvor.
— Vi har drevet med hjort i et år, men det tar fem år å bygge opp stammen. Det er noe helt annet enn å drive med gris som vi gjorde før, og det må følges opp hele tiden, forklarer Henning.

Vever sjøl
De legger ikke skjul på at det har vært tøft å bygge seg opp igjen, og den topp moderne driftsbygningen vitner om kvalitetssans og bevisste valg. Med tiden ser de for seg kjøttproduksjonen i første etasje og utleie av selskapslokaler i andre. Enn så lenge er det bunadene som får pryde rommet, blant annet sammen med en vev.
— Veststoff og fór vever vi for hånd. Bunadene blir skåret til en og en på gammeldags vis og skjortene blir laget på tilsvarende måte. 1 tillegg blir alle knapphull brodert og bukseselene broderes også for hånd, opplyser Henning som gjerne vil avlive myten om at skreddersydd er ensbetydende med god kvalitet.
— Det tar fire-fem år pluss et halvt liv å bli god. Det er like stor forskjell på herrebunader som på en dress fra Dressmann og en Armani dress. Jeg ville heller kjøpt en Armani dress enn å gå til en skredder, sier Henning.
Dårlig snitt og tilskjæring kombinert med kjappe løsninger i forbindelse med produksjon har ifølge Kunde bidratt til å forringe den norske draktskikken.
— Og gjør du feil under til skjæringen blir det ikke bra uansett hvor godt det andre blir utført, slår han fast.

Hele familien er samlet. Far broderer damebunad mens mor hjelper barna med lekser.

Kort leveringstid
Begge snakker seg fort varme om at draktskikk og broderier er globale, og Henning viser en plisseringsteknikk på ei samekofte som er nøyaktig den samme som fjellfolkene i Nord-Thailand bruker.
—    De syr foldene sammen og lar den ligge minst et år. Uansett hvor møysommelig arbeidet kan være, trenger det likevel ikke ta mange ukene om en bestiller herrebunad på Farbergshagen.
—    Jeg klarer enda å levere noen bunader til 17. mai. Med noen prøvemodeller kan en også låne en bunad mens de venter. Jeg bygger det hele på at når du bruker så mye penger på et plagg skal det være service, understreker Henning.
Siden åpningen har pågangen vært stor og etter hvert håper han også hyttefolket vil finne vegen til loftet.
— 20 år bør du være før du bestiller bunad og jeg har kunder helt opp til pensjonsalder. Dette er en trend som så vidt er begynt, nikker Henning Kumle.

Bildetekster:
Som historiker med stor interesse for draktskikk har Kumle fordypet seg i gamle modeller og rekonstruert dem. Samtidig har han vært faglig veileder for et prosjekt i Nord-Thailand der 29 kvinner syr og får skredderfaglig utdanning. Disse bukseselene er brodert for hånd i Thailand.

Drakeskikken er global og Henning kan fortelle at det i hovedsak var sjømenn og soldater som kom hjem til Norge iført slike drakter

Farbergshagen har vært hjortefarm i et år og her ser vi datteren Sara Midtgaard i full gang med å servere kraftfôr.

Henning Kunde på Farbergshagen har bygget opp igjen en moderne driftsbygning som blant annet huser den nyåpnede Bunadloftet. Prisene på bunadene varierer fra 18.000 til 35.000 kroner.

Sølbeslag til bunadkniv lages for hånd. Alle våre mannsbunader er utstyrt med tradisjonelle norske bunadkniver.

.

• Ringsaker’n den 7. Mai 2008
  © Arnfinn Johannessen, Ringsaker’n arnfi-jo@online.no Mob: 908 68 950
  Last ned faksimile som Adobe Acrobat PDF dokument:
  Ringsaker’n 7 Mai 2008 mediaomtale av Bunad For Menn

Bunadsuksessen

Suksess fra første dag. Slik kan vi oppsummere Bunad For Menn som Henning Kumle har utviklet utviklet i Thailand. Nå satser han også på damebunader.

Broderi til Romerikebunad. Ullstoffet som brukes til damebunader er vevet for hånd.

For drøyt et år siden solgte Henning Kumle sin første herrebunad. Folk kommer fra hele landet og nå vil gardbrukeren med gründer-egenskaper også satse på damebunader.
- Vi leverer den første før 17. mai, sier han og viser oss rundt i den særegne driftsbygningen som ble bygd opp igjen etter brannen for snart fire år siden. Her henger bunader på rekke og rad. BunadForMenn har han bygget opp til å bli en sterk merkevare. Nå kommer også BunadForDamer.

17 slag
- Vi vil produsere 17 forskjellige bunader bade for menn og damer, forklarer Kumle og ramser opp det sentrale Østlandet, Gudbrandsdalen, Vestlandet, Trøndelag og videre nordover. Det har tatt Henning Kumle fem år og masse penger å utvikle bunadskonseptet. Produksjonen skjer i Thailand.
- Det har gått mye raskere å kommer inn på markedet enn jeg trodde da vi startet opp, sier Kumle til Ringsaker’n. Han har kunder over hele landet. Mange kommer med fly til Gardermoen og tar toget til Moelv hvor de blir hentet.

Her monteres en beltestakk fra Telemark. Denne typen beltestakk er også kalt Rautrøye

Kvalitet
Hemmeligheten bak suksessen ligger i hans sterke fokus på kvalitet.
- Hvis noen finner en bunad av bedre kvalitet enn de jeg selger, skal jeg personlig betale den, sier Henning Kumle som er trygg på at kvaliteten er på topp. Han begrunner det slik:
- Vi er de første på over 100 år som vever materialene for hand. Vi lager selv alt sølvet slik det ble gjort på 1800-tallet. Likevel kan vi levere til svært gode priser. Det er ikke vi som er rimelige, men de andre som har fordyrende mellomledd, mener bunad-gründeren som flyttet fra Bærum til Gaupen for å utvikle suksessprosjektet.

Thailand
All tilvirkning av bunadene skjer i Nord-Thailand.
- Vi samarbeider med den katolske menigheten i Chang mai. Dette gjør at vi støttes av mennesker fra flere nasjoner. Sammen med disse har vi en unik kunnskap bygget på tradisjoner, mener Henning Kumle.
Nylig etablerte han en liten produksjon på Fillipinene hvor han produserer brikkevevsbelte til Telemarksbunaden – også det i samarbeid med den katolske kirke. Utvikling av bunader og produksjon har blitt en livsstil for Henning Kumle.
- Det handler ikke om å tilegne seg mest mulig penger, men å fordele ressursene som vi forvalter på en grei måte. Det er det som i dag kalles “human branding” hvor filosofien er å bruke det beste i menneskene.
- Det handler om å sette livskvalitet i fokus, mener Henning Kumle.

Bildetekster:

Bunad For Menn sine ansatte ved skredderverkstedet i Chiangmai. Her blir mannsbunader og damebunader sydd og brodert. Vi er stolte av å kunne videreføre en norsk bunadstradisjon hvor håndverk og kvalitet står i fokus.

Henning går mye i bunad når han er i Chang Mai

Etter stor suksess med produksjon og salg av herrebunader, satser nå Henning Kumle like sterkt på damebunader. Her er han avbildet i en Valdres-bunad, mens dattera Sara Midtgaard bekler en nydelig Akershus bunad.

.

Faksimile fra media

• Framtidsrettet bonde med ny driftsbygning - Ringsaker’n den 28. Mars 2007
• Bunad for menn og damer – Ringsaker’n den 7. Mai 2008
• Pleier kulturlandskapet med hjorteavl - Gudbrandsdølen Dagningen 18. Juni 2007
• Satser utradisjonelt i Gaupen – Fra gris til hjort - Hamar Arbeiderblad AS 25. Juni 2007
• Lager bunad for menn - Ringsaker Blad 21. April 2007
• Som sagt så hjort - Gudbrandsdølen Dagningen Lørdag 14. April 2007

I viltgjerdet på Faberghagen gård kan du se nyfødte hjortekalver om våren.

.

Framtidsrettet bonde!

Henning Kumle har bygd driftsbygning for framtida. Her blir det verken gris, høns eller storfe, men bunadssalg og gårdsturisme.

Etter den tragiske brannen hvor flere hundre griser ble flammenes rov, brukte ekteparet lang tid på å bearbeide den tragiske opplevelsen. Etter hvert satte de seg ned for å tenke over framtida.

- Vi bestemte oss raskt for å bygge opp igjen, sier Henning Kumle.

Driftsbygningen på Fabergshagen gård er innredet som bunadsloft

Beliggenheten og utsikter over Ringsaker er vår største ressurs

- Der og da forstod vi at det er den vi skal leve av i framtida. Se så vakkert det er utover Ringsaker og mot Gjøvik. Beliggenheten er vår største ressurs, mener Kumle som kjøpte garden Farbergshagen i desember 2003.
I påsken tar ekteparet i bruk den nye driftsbygningen med et bruttoareal på 600 kvadratmeter. Den inneholder bunadsloft, selskapslokale for bondebryllup og et produksjonsanlegg for foredling og salg av hjortekjøtt. Maken til driftsbygning finnes ikke mils omkrets. Tømmerkasse og bindingsverk på toppen med særegen og gjennomført innredning, skaper en helt særegen atmosfære. Her er det virkelig snakk om nytenking.
- Dette er i Sponheims ånd, mener Henning Kumle.

Hjorten på Faberghagen går er tamme som sauer for familien men mer sky for fremmede

Hjort og bunader
For første gang på flere årtier brukes all jord gården Farbergshagen i drifta. Hele eiendommen på 160 dekar er inngjerdet. Over 30 hjort vil øke til det dobbelte når kalvingssesongen kommer i gang i juni. Omkring et år senere har kalvene vokst seg slaktemodne. Men det er ikke bare hjortekjøtt som skal høstes gjennom den nye driftsbygningen. Henning Kumle har i flere år hatt et bunadsprosjekt i Thailand. Under slagordet “Håndverk for kunnskap” broderer og syr han herrebunader slik det ble gjort rundt århundreskiftet.
- Vi vever våre egne stoffer på grindvev for å ivareta den norske håndverktradisjonen. På den må måten kan vi heve kvaliteten på norske bunader, sier Kumle. I motsetning til mye av det masseproduserte bunadssølvet i Norge, produserer bonden på Farbergshagen alt søle til sine 13 forskjelllige herrebunader på samme håndverksmessige måte som på 1800-tallet.

Bunadsloft med opplevelser

Hjorten er en stor opplevelsesressurs for alle som besøker Faberghagen gård.

Henning Kumle er opptatt at det skal være en opplevelse rundt bunadene han skal selge. Bunadsetasjen inneholder mange særegne håndverksdetaljer. Møbler, speil, skap og massevis av bondeantikk skaper en nysgjerrig atmosfære og vi antar den særegne driftsbygningen også vil bli besøkt av folk som slett ikke har planer om å kjøpe bunad. Men kanskje de blir lurt av omgivelsene…

Bildetekster:

• Peisen er et kapittel for seg med egen bakerovn i gammel stil.
• Ulveskinnspelsen er naturligvis på plass i bunadsetasjen
• Låvebrua er kort, men viktig på en driftsbygning
• Bunader på rekke og rad.
• En ekte grizzlybjørn fra Alaska.
• Henning Kumle foran noen av de vakre herrebunadene. I bakgrunnen står en gammel grindvev. Legg mere til de massive tømmerveggene.

.