marinbiologene.no | marinbiobloggen

Om å være marinbiolog, litt om hvordan og mest om hvorfor!

2012-02-07T17:15:00.001+01:00

Frithjof (nederst) og jeg undersøker sukkertareskog, Foto: NIVA

Den siste tiden har vi fått et par henvendelser fra unge mennesker som vurderer å bli marinbiologer. Jeg blir så glad når vi får sånne meldinger i innboksen! På oppfordring fra Iris (18 år) skal jeg derfor forsøke å besvare noen av spørsmålene vi har fått.

Lurer du på hva en marinbiolog er, hva vi egentlig driver med eller hvorfor denne marinbiologen blir litt ekstra varm i trøya når hun snakker om havet?
- Les en liten historie og noen betraktninger ;-)

Vinteris, varmedress og blikk for havet.

Feltarbeid om vinteren
Foto: NIVA

Det er en kald februardag. Fingrene mine er stive som istapper idet jeg forsøker å brette ut en tommestokk og måle lengden på en sukkertare. Jeg har fulgt akkurat denne sukkertaren og 119 andre i dette området i flere måneder. Jeg banner, blåser varme i fingrene mine og lurer på hvordan jeg endte her... Jeg har lurt på dette flere ganger. Hvorfor gidder jeg stå her og fryse fingrene mine stive og blå, bli våt på tærne og sulten? Det er rart hvordan et slikt øyeblikk nesten alltid avløses av en motsetning.

Jeg retter ryggen og blir møtt av en ubeskrivelig vakker solnedgang. Jeg er rød på nesa og blank i øynene av kulda, men inni varmedressen er det godt og lunt. Jeg stikker hendene inn i vottene jeg har hatt på innerlomma og kjenner den deilige varmen myke opp de stive fingrene. Jeg kjenner hjertet mitt slå litt ekstra når jeg står der og ser utover den snødekte skjærgården og en oransj, rosa, lilla og blå himmel som speiles i havet der ute. Jeg henter frem matpakka fra sekken. Det er i disse øyeblikkene jeg innser at jeg har den beste jobben i hele verden. Og på sommeren er det kanskje enda flere av dem :-)

Hva gjør en marinbiolog?

Grisete, men gøy
Foto: NIVA

Det går an å være marinbiolog på flere måter. Noen marinbiologer er nesten bare ute i naturen og samler informasjon i form av målinger, observasjoner eller prøver. Målinger kan være f.eks være lengden på en torsk, observasjoner kan f.eks. være antall selunger i et kull og prøver kan være blodprøve fra en spekkhogger.

Andre biologer sitter mesteparten av tiden i en lab eller bak en PC og analyserer nettopp denne typen informasjon. Når informasjonen er blitt til kunnskap må en tredje type biolog, formidlere og rådgivere, sammenstiller og bringe kunnskapen videre slik at den kan brukes.

Båtliv om sommeren
Foto: NIVA

Men, så er det ikke sånn at man MÅ velge å være en av typene. Det jeg setter mest pris på med jobben min er at jeg har mulighet til å kombinere alle disse rollene og bruke flere sider av meg selv. Jeg liker å være ute i naturen, dykke og drive feltarbeid, jeg liker å finne svar på spørsmål og gruble på ting og jeg liker å skrive og fortelle om det jeg har funnet ut, særlig når kunnskapen jeg har skaffet meg kan brukes til noe nyttig!

Hvorfor er marinbiologer nyttige?

Prøvesamling
Foto: NIVA

Kunnskap marinbiologer har skaffet brukes i mange sammenhenger. Det er for eksempel svært nyttig å vite noe om organismer som lever i et havområde uansett om man skal argumentere for eller imot åpning av et nytt felt for oljeboring. Når myndighetene skal bestemme hvor mye fisk fiskerne har lov til å hale i land, er det viktig å vite litt om hvor mye fisk som faktisk finnes der ute. Uten slik kunnskap risikerer vi å ødelegge eller tømme våre egne ressurser. Biologisk kunnskap er derfor en forutsetning for bærekraftig forvaltning av Norges ressurser. (Les om hva bærekraftig forvaltning betyr her.) Som marinbiolog bør du derfor være kreativ, våge å tenke nytt og være tøff nok til å takle at ikke alle er enig med deg hele tiden. Det er kjempespennende og ikke minst utfordrende! :-)

Prøvesamling
Foto: NIVA

Hvordan blir man marinbiolog?

Litt om biologistudiet og kravene for å komme inn kan du for eksempel lese her
http://www.uio.no/studier/program/bio/ (Universitetet i Oslo)
Trykk f.eks. på knappen "Hvordan søke på dette studiet" for å få oversikt over inntakskrav. - Man trenger altså generell studiekompetanse og et par realfag.

Vi tror inntakskravene er de samme ved alle universiteter. Høyskoler er vi litt usikre på. Det er også verdt å merke seg at studietilbudene kan variere litt. Vi vil derfor råde deg som vil bli marinbiolog til å lese litt om hvert av utdanningsstedene og studieprogrammene før du søker. Tenk litt over hva du har mest lyst til å jobbe med.

Hva med lønn og sånt da?

Tja, det er vel som med de fleste andre yrker - det kommer litt an på... Stort sett er lønna grei. Som nyutdannet tjener ca like mye som en lærer (dvs fra 350 000 - 550 000 i året). Det er vel ingen som blir marinbiolog for å tjene MYE penger, men jeg tror nok det er mulig. Det finnes mange måter å bruke marinbiologisk kompetanse på som også kan være økonomisk innbringende.

Det som er sikkert er at uten interesse for faget blir det veldig tungt. Biologistudiene er krevende, og du bør være motivert før du begynner. Men, for oss som synes det er spennende å finne ut hvordan organismer fungerer sammen, hvordan de påvirkes av hverandre og hvordan de påvirkes av miljøet de lever i er det definitivt verdt slitet. Særlig når du får stå i bauen av en båt på vei inn i solnedgangen, varme fingrene i en lun varmedress, spise matpakka som smaker ekstra godt etter en dag på sjøen og kalle det "en del av jobben" - det er nå min mening :-)

Norges undersjøiske nasjonalpark

2012-01-15T15:21:00.001+01:00

Godt nytt år til deg! Vi er i gang med et nytt "marinbiobloggår" og har et hav av spennende planer på lur. Fortsett å kontakte oss og kom med innspill, det setter vi stor pris på. Allerede kan du krysse av to datoer i kalenderen din, 5.mai er strandryddedagen og 8.juni er det igjen World Oceans Day.
Så kan du dykke ned i vårt første innlegg for i år.

Visste du at vi har en marin nasjonalpark i Norge? Du har sikkert hørt om nasjonalparkene i Rondane og på Dovrefjell, men i 2009 fikk Norge sin første og hittil eneste marine nasjonalpark på Ytre Hvaler.
Med bløtbunn, rike tareskoger og koraller innehar nasjonalparken et unikt og verdifullt marint økosystem. Hvis du ønsker å utforske parken kan du det, både med båt og dykkeutstyr. Kajakkpadling og fiske er også tillatt. Ønsker du å overnatte kan du slå opp telt på Storesand eller på deler av Akerøya. I tillegg er det flere kystledhytter du kan leie.

Nasjonalparker i Norge og i utlandet

Koraller på The Great Barrier Reef. Foto: Wikipedia

Det er Direktoratet for naturforvaltning som oppretter nasjonalparker og har ansvaret for forvaltningen av parkene i Norge (mer her). Naturområder som blir nasjonalparker kjennetegnes av et unikt dyre- og planteliv, gjerne i kombinasjon av sjeldne og sårbare naturtyper som er lite berørt av menneskelig påvirkning. Nasjonalparkene skal først og fremst begrense menneskelig virksomhet og utbygging, som en tilrettelegging for friluftsliv og ikke-motorisert ferdsel. Nasjonalparker regnes i Norge som en middels streng verneform. Strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til naturreservater, er nasjonalparker som regel større i utstrekning. Innenfor en nasjonalpark kan det finnes delområder med strengere områdevern, for eksempel et eller flere naturreservater eller naturminner. Jakt, camping og friluftsliv er som regel tillatt på bestemte vilkår i en nasjonalpark, men generelt gjelder det at man ikke skal forstyrre dyrelivet der unødig. Kjente marine nasjonalparker i utlandet er The Great Barrier Reef National Park i Australia og Biscayne nasjonalpark i Florida. Australia har totalt flest nasjonalparker i verden.

Ytre Hvaler nasjonalpark

Nasjonalparken er et viktig yngleområde for steinkobbe, en selart på rødlista. Foto: Marcel Burkhand/Forskning.no

Ytre Hvaler Nasjonalpark er et av de viktigste områdene for friluftsliv i Oslofjorden. Store arealer ble tidlig sikret som friluftsområder av Oslofjordens Friluftsråd. Kystlandskapet her er preget av glatte svaberg og vindpåvirket kystskog og under vann skjuler det seg store naturverdier. Det er stor variasjon i bunnforholdene. Artsrikdommmen er stor på bløtbunnsområder og hardbunnsområder fra grunne bølgeutsatte områder ved Heia til dyp på over 400 meter mellom Søster og Torbjørnskjær.

Kaldtvannskoraller (øyekorall) og lusuer. Foto: Ytre Hvaler nasjonalpark

Det er flere korallrev i området. Det mer enn 1200 meter lange Tisler-revet utpeker seg spesielt, og er et av verdens største kjente innenskjærs kaldtvannsrev. Slike rev er svært skjøre, og tar lett skade av både tråling og forurensning. Det er registrert både gule og hvite varianter av disse ekstremt saktevoksene kaldtvannskorallene i området.
For de som har lyst til å lære mer om nasjonalparken på Ytre Hvaler anbefaler vi deg å besøke nasjonalparksenteret på Skjærhalden.
Her finner du informasjon om hvordan du kan besøke nasjonalparken.

Samarbeid med Kosterhavets nationalpark

På svensk side av riksgrensen er Kosterhavets nationalpark etablert med fokus på de marine naturverdiene og tilknyttet urørt kystlandskap. Det har vært nær kontakt med svenske myndigheter under utarbeidelse av verneforslagene. De to nasjonalparkene fremstår som ett stort verneområde med fokus på den marine naturen og kystlandskapet.

Fiskeri i nasjonalparken

Ytre Hvaler er viktig for de lokale fiskerne fordi det ligger nært hjemmehavnene deres. Det er særlig reketråling som har økonomisk betydning. Betydningen av annet fiske er mindre fordi bestandene er redusert de siste årene. Fiske med redskap som garn og teiner kan fortsette i nasjonalparken. I enkelte områder vil reketråling og annen aktivitet som kan skade sjøbunnen og korallrevene ikke være tillatt.

Godafoss ulykken

17.februar i år gikk containerskipet Godafoss på grunn i nasjonalparken. Skipet lakk olje og man var svært bekymret for hvordan utslippet ville påvirke korallene og dyrelivet. Les mer her. I etterkant av oljeutslippet har det ikke kommet frem at økosystemet i nasjonalparken har tatt alvorlig skade (mer her). Graden av miljøkonsekvenser som følge av et oljeutslipp henger tett sammen med rådende vind- og strømforhold og tidspunktet på året for utslippet.

Marine nasjonalparker du må besøke før du dør

Har du besøkt en marin nasjonalpark? Fortell oss om opplevelsen, så lager vi listen "Marine nasjonalparker du må besøke før du dør".

Miljøvennlig sjømatguide på mobilen? - Grønt NAPP og god helg!

2011-11-25T17:55:00.008+01:00

Vårt mål er å gjøre det enklere for miljøbevisste forbrukere å velge riktig...

Det har ligget i kortene en god stund og ENDELIG:
Marinbiologenes sjømatliste er utvidet og tilgjengelig som egen app! Her kan du finne informasjon om gode og dårlige sjømatvalg.

Appen er gratis og gjør det lettere for deg å velge miljø :-)

Grønt NAPP

Les mer om Grønt NAPP her:

Listen inneholder 41 sjømatvalg delt inn i grønn, oransje og rød liste. Grønn liste representerer gode valg, oransje er valg som må vurderes nøye og rød liste inneholder dårlige miljøvalg. Vi har lagt inn litt info om de fleste artene, bilder, begrunnelse for listeplassering og eventuell miljømerking. Listene er dessuten søkbare. Enkelte valg finnes i flere av kategoriene. Grunnen er at miljøvennlighet kan avhenge av hvor fangsten er gjort, fangstmetode eller spesifikk art. Søk f.eks på "torsk"...

Appen fungerer på alle enheter med nettleser og nettilgang (- dvs. Pader og Poder og Phoner både med og uten uten "i" :-D). Den er fortsatt under utvikling og foreløpig fungerer den kun så lenge du har tilgang til internett (- men vi jobber med en bedre løsning).

Utformingen er tilpasset av vår fantastiske venn og hjelper Benedicte Raae. Benedicte er rå! ;-) Du kan lese mer om henne på bGraphic.no.

Innholdet er laget av Marinbiologene og basert på en kombinasjon av WWFs sjømatguide, rødlista og informasjon fra reguleringsmøter i fiskeridirektoratet, ICES (Det internasjonale havforskerrådet) og MSC (Marine Stewardship Council)

Vi ønsker hjelp fra dere. Har dere ros, innspill til våre vurderinger eller forslag til forbedringer setter vi pris på å høre om det.

Kontakt oss gjerne via kontaktskjemaet, på epost eller via Facebook.

Appen finner du på http://napp.marinbiologene.no
Tips: Legg inn bokmerke til appen på hjemskjermen din
iPhone/iPad/iPod (se hvordan)
Android (se hvordan)

Ha en fin helg! ;-D

Havet i bilder

2011-11-06T14:41:00.000+01:00

Marinbiologenes Galleri

Med stort takk til Stein Fredriksen, Janne Gitmark og Lill Ann Olsen er vi stolte av å kunne presentere et eget fotogalleri :-D

Temaet er - jepp - marinbiologi, og innslagene er hentet fra både egne og fremmede farvann. Se frodig tareskog, nakensnegl med farger og mønstre som slår de sprekeste innslagene fra catwalken, klovnefisk som gir en lyst til å se Nemo enda en gang, og kamufleringstalenter verdig russisk spionasje... eller no...
Sjekk ut Marinbiologenes Galleri

God søndag og god fornøyelse!

PS. Vi tar gjerne (og med stor glede) imot flere bidrag ;-)

Om dumping av fisk og andre ting som burde vært forbudt

2011-10-26T18:50:00.000+02:00

Foto: Janne Gitmark

"2.3 millioner tonn fisk fra Nord-Atlanteren og Nordsjøen vrakes hvert år på grunn av feil størrelse og kvotesystemer. Dette utgjør 40 til 50 % av all fiskefangst i dette sjøområdet" informerer NRK i sitt program "Underveis" uten å vise til kilde. Dette er vanvittige mengder fisk. Programmet handlet egentlig om noe annet, nemlig Sunniva som utelukkende henter maten sin fra søpla til matvarebutikker. Det er hennes protest mot vårt stadig økende overforbruk. Det er utrolige mengder matvarer som kastes fordi utløpsdatoen har gått ut, men som likefullt er spiselige. (Se episoden her.) Men hva har så dette med vraking av fisk i Nordsjøen å gjøre? Les mer.

Utkastforbud i Norge
Det er to ulike problemstillinger som belyses i NRK programmet, men mentaliteten bak er den samme: grådighet og etter min mening manglende respekt for dyr og natur.
Utkast handler om å dumpe uønsket fisk tilbake på sjøen. Fisk som dumpes kan være skadet fisk, ikke- kommersielle arter (kalt bifangst), arter det er forbudt å fiske på, arter båten ikke har kvote på og fisk av liten størrelse. Undersøkelser viser at fisk som blir kastet på sjøen bare unntaksvis overlever. Utkast av fisk er derfor sløsing med ressurser. I tillegg blir ikke fisk som dumpes registrert i fangststatistikken, noe som gir forskerne et mangelfullt datagrunnlag å beregne bestandsestimater. Bestandsestimater er et viktig verktøy for å forvalte våre fiskerier bærekraftig. I Norge har vi utkastforbud, dvs at all fisk som fanges i fiskeredskapene skal registreres og bringes til land. Slik får vi oversikt over fiskedødelighet som følge av fisking og underestimering av fiskedød reduseres.

EU tillater utkast
I EU's økonomiske soner i Nordsjøen og Nord-Atlanteren har fiskeriene lov til å kaste uønsket fisk over bord. I og med at Norge og EU forvalter fiskestammer i Nordsjøen sammen, er det ønskelig at EU innfører utkastforbud. Norges budskapet til EU er tydelig: Utkastforbud virker, det viser veksten av fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet. (Hos Fiskeridirektoratet kan du lese mer om dette).

Hvis du synes tallene fra NRK er ille, er ikke tallene fra EU mindre alarmerende. I sin tale til EU's parlamentets medlemmer sier EU kommisæren Maria Damanaki følgende:

Today discarding (utkast) is a key challenge in fisheries management. In 2004, the FAO (Food and Agriculture Organization) estimated that 7,3 million tonnes, that is 8 % of the total fish catches were discarded. Some of you may think this figure is not so striking. Well let me give you some figures for European fisheries, which proves that we are doing much worse than the global average: in the whitefish fishery up to half of the catch is thrown overboard and in the flatfish fishery we are even talking about 70 % of the catches being discarded.
Surely you will agree with me that these figures are alarming. I have to make it very clear: I consider discarding of fish unethical, a waste of natural resources and a waste of fishermen’s effort. But I would like to go further. Beyond our own beliefs or principles, since our stocks are declining, these figures are not justifiable anymore.

Men den norske fiskeriflåten består ikke bare av engler...
Det er utfordrende å håndheve utkastforbudet og det rapporteres også om dumping fra norske fartøy. Fiskeriforvaltningen arbeider derfor ut fra en tilnærming om å regulere fiskeriene slik at utkast i størst mulig grad reduseres (les mer her) og nye tiltak som kursing av fiskere i regelverkforståelse og utvikling av fiskeredskaper for å bedre seleksjon, settes i verk.

Dumpster diving
Så tilbake til Sunniva. Matvarebutikkene kjøper inn tonnevis med mat som ikke blir solgt og som dermed må kastes. Det kan for eksempel være grillmat som ikke blir solgt fordi sommeren regnet bort, som kjøpmannen i programmet brukte som eksempel. Sunniva påpeker at hennes motiv for "dumpster diving" ikke er å hente gratis mat fra kontainere, men at det i fremtiden ikke skal være noe mat å hente i kontainere. Hun vil bremse overforbruket.
Jeg er enig med Sunniva at det å kaste slike mengder med mat, til de grader er respektløst, både ovenfor naturen og mindre heldigstilte mennesker andre steder i verden. Forstå meg rett, jeg mener ikke at du skal spise kjøtt og fisk som har gått ut på dato, men vi må sørge for at butikkene ikke tar inn mer kjøtt og fisk enn det som blir solgt. Minst mulig skal kastes! Det må stilles krav til butikkeierne om å sette i verk tiltak for å redusere "utkastet". Og vi som forbrukere må endre holdning, vi kan ikke forvente å ha ferskvarer tilgjengelig til enhver tid. Hva mener du?

Om "eksplosive" laboratorier på Jan Mayen og hvordan de kan gi svar på spørsmål om havforsuring

2011-10-12T07:22:00.001+02:00

I februar 2011 skrev vi om havforsuring her på marinbiobloggen. Havforsuring er en realitet og problemet er globalt (les mer her ). Da jeg forsøkte å nøste opp konsekvensene av forsuring for livet i havet, ble det klart for meg at veldig mye av kunnskapen vi har om dette er usikker. De aller fleste fremtidsbilder er basert på observasjoner fra småskala eksperimenter i laboratorier eller innenfor svært begrensede, lukkede systemer - og dessuten over relativt kort tid. Nå kan det se ut som dette er i ferd med å endre seg.

Jan Mayen
Foto: http://www.jan-mayen.no/

"Eksplosive" laboratorieplaner

Tidlig i oktober i år fortalte lederen for Framsenterets forskningsarbeid, Maria Fossheim (HI), at det planlegges å bruke havområdene ved Jan Mayen som "naturlige laboratorier". I havbunnen rundt Jan Mayen er det nemlig vulkansk aktivitet. For å finne ut hvordan dette kan gi kunnskap om effekter av havforsuring: Les videre ;-)

Bølgeskvulpene utenfor Jan Mayen er noen steder surere enn i de fleste andre områder og årsaken er vulkansk aktivitet. Fra havbunnen rundt vulkanen Beerenberg pipler det ut karbondioksid (CO2). Fordi vannet rundt Jan Mayen er kaldt, løses gassen ekstra lett i disse vannmassene. CO2 oppløst i vann gir karbonsyre, som bidrar til lavere pH - altså surere vann (les mer her). Målet med forskningsprosjektet ved Jan Mayen er å danne et mer realistisk bilde av hvordan havforsuring påvirker organismer i naturen, og hvordan disse påvirkningene manifisteres i økosystemet som helhet. Fossheim understreker at det fortsatt er langt igjen til forskningen kan settes i gang ved Jan Mayen og trekker frem finansiering som et mulig hinder. Vi får håpe myndighetene setter hjul i rotasjon slik at bevilgninger kommer på plass.

Ischia - italiensk temperatur og forbilde

Så vidt jeg vet finnes det foreløpig ingen havforsuringsstudier utført i nordlige naturlige laboratorier. Men fra områder i Middelhavet, eller nærmere bestemt fra Tyrrenhavet vest for det italienske fastlandet, finnes det noen interessante studier:

Forsuret havområde utenfor Ischia.
Foto: Kristy Kroeker

I likhet med området rundt Jan Mayen, fører vulkansk aktivitet rundt øya Ischia til at lokale vannmasser har en relativt lav pH. I 2008 publiserte en gruppe britiske, franske, israelske og italienske forskere den første økosystemstudien som viser hvordan en naturlig pH-gradient påvirker artssammensettingen i et kystnært bentisk økosystem. Observasjonene ble publisert i tidsskriftet Nature (se her).

Nylig (i mai 2011) publiserte en annen gruppe forskere et mer omfattende oppfølgingsstudie i tidsskriftet PNAS (se her), som sannsynliggjør scenarioer forskere allerede har skissert: Med sterkt redusert pH i havet kan man forvente tap av arter, tap av biomasse og en forenkling av næringsnett som kan føre til tap av økosystemfunksjoner. Forskerne fremhever også at den raske endringen observert fra områder med lav pH (tilsvarende prediksjoner for år 2100) til ekstremt lav pH (tilsvarende prediksjoner for å 2300) indikerer en terskelrespons hos enkelte arter. Dette er viktig fordi det kan bety at arter som tilsynelatende trives i surere miljø, i realiteten er på grensa til hva de kan tåle. Om grensa tøyes - bare litt til - vil de kunne forsvinne for godt.

The whole "sheBANG"

Naturlige laboratorier er viktige og spennende prosjekter, men for å danne et helhetlig bilde er det fortsatt bruk for "gode, gammeldagse" metoder. Laboratoriestudier av fysiologiske responser er nødvendige når man skal si noe om graden av stress pH-endringer påfører hver enkelt organisme, særlig i kombinasjon med økt vanntemperatur. Innsikt fra geologiske data og teoretiske studier er nødvendig om vi skal kunne si noe om arters og økosystemets potensiale for tilpasning til lavere pH på lang sikt. Når vi tar med i betraktningen at global oppvarming og havforsuring skjer parallelt, blir slike konglomerater av kunnskap enda viktigere. Studier i "naturlige laboratorier" som havområdene utenfor Ischia og Jan Mayen gir viktig kunnskap, men man skal være oppmerksom på at forskjellene mellom lokale og fremtidig regionale eller globale effekter kan være store.

En marinbiologs håp

Jeg tok kontakt med HI for å finne ut mer om dette prosjektet. HI svarte at prosjektet ennå er i planleggingsfasen og at de derfor ikke kan bidra med mer informasjon... Jeg håper forskningsprosjektet som planlegges på Jan Mayen blir godt finansiert og gjennomført. Jeg håper prosjektet vil kombinerer kunnskap fra forskjellige vitenskapsgrener og at resultatet blir bredere innsikt og kunnskap om hvordan havforsuring påvirker og kommer til å påvirke vår egen kyst. Det er viktig for oss å vite mer om hva som skjer med livet i et surere og varmere hav dersom forvaltningen av Norges havområder skal gjøres bærekraftig.

Se denne fantastisk vakkert filmede formidlingen om du vil vite mer om havforsuring, utfordringene vi står ovenfor og hva som må gjøres:

Acid Test: The Global Challenge of Ocean Acidification

Hvordan vil Bellona gjøre saltvann, sol og alger om til ferskvann, mat og drivstoff?

2011-10-05T20:27:00.000+02:00

Les om Bellona's spennende prosjekt og du får vite svaret.

I år feirer Bellona 25 år og gir ut et jubileumsmagasin med en veldig spennende artikkel om Sahara Forest Project. Marinbiologene.no presenterer her en forkortet versjon av denne artikkelen. Artikkelen kan du lese i sin helhet her. Vi gratulerer Bellona med 25 års jubileumet!

Algedrivhus. Illustrasjonen viser et åpent algedyrkingsanlegg ("raceways ponds"), kombinert med saltvannsdrivhusene som benyttes i Sahara Forest Project. Arkedyrking gir mye biomasse på lite areal. Illustrasjon: Sahara Forest Project.

Sahara Forest Project

Vi tar av det som finnes i overflod her i verden; sjøvann, ørken og sol. Av det lager vi produkter det er knapphet på; ferskvann, mat og drivstoff. Samtidig bindes CO2 opp i plantene og bremser klimaendringene. Med Sahara Forest Project løser Bellona verdensproblemer!

Verden har mengder av saltvann, sol og alger, men trenger drikkevann, mat og drivstoff. Sammen med gode partnere, har Bellona et veldig spennende prosjekt på gang som tilbyr løsninger på disse ressursproblemene. Og det virker; en rekke pilotanlegg har vist gode resultater og de første kommersielle initiativene har solgt sine første tomater.
På Google Zeitgeist-konferansen i 2007 hørte Frederic Hauge Michael Pawlyns foredrag om å imitere naturens løsninger. Arkitekt Pawlyn som har vært involvert i Eden-prosjektet i Cornwall (mer her), og er en av verdens ledende eksperter innenfor sitt fagfelt, hørte på sin side Bellona-lederen fortelle om CO2-fangst og lagring. De fant fort tonen og året etter informerte Pawlyn Hauge om Sahara Forest Project, som han hadde startet opp sammen med to andre briter: oppfinner Charlie Paton, som hadde konstruert en type saltvannsdrivhus, og seniorpartner og ingeniør Bill Watts.

Den namibiske ørkenbillen henter drikkevannet sitt fra lufta ved å kondensere fuktighet på skallet og helle dråpene i seg. Den har inspirert teamet bak SFP. Foto: Vladimir Wrangel, fotolia.com

Inspirert av en ørkenbille

Den namibiske ørkenbillen utnytter temperaturforskjellen mellom natt og dag og lager sitt eget drikkevann gjennom å kondensere vann på skallet. Når den vil drikke, tilter den på kroppen slik at vannet renner inn i munnen. Billens geniale måte å hente vann fra lufta på er etterlignet i teknologiene som inngår i Sahara Forest Project (SFP).

Bellona gikk entusiastisk inn i prosjektet, og sammen begynte det nye SFP-teamet å se på hvilke løsninger som kunne skapes ved å bringe sjøvann inn i ørkenen og sette sammen nye og gamle miljøløsninger. Ideen var å skape synergier og samspill blant annet ved bygge saltvannsdrivhus i samdrift med anlegg for solkraft. Ved å bruke sjøvann kunne biomasse produseres uten å bruke opp ferskvannsressurser, men tvert imot produsere ferskvann og samtidig revegetere ørkenen.

Saltvann + sol = drikkevann

Hver dag fordamper store menger ferskvann fra verdenshavene og forårsaker skyer og nedbør. I et saltvannsdrivhus etterliknes denne prosessen ved at man lar saltvann renne over en porøs overflate. I møte med den varme ørkenlufta fordampes ferskvann fra saltvannet. Dette sørger for et betydelig kjøligere og fuktigere miljø inne i drivhuset. Plantene som dyrkes i drivhuset forbruker dermed betydelig mindre vann enn de ville hatt behov for i den glohete ørkenen. En del av fuktigheten i lufta vil kondensere på drivhusstrukturen på samme måte som det kondenseres ferskvannsdråper på ørkenbillens skall. Dette kan samles opp og brukes til å vanne plantene. Resten av fuktigheten blåser ut og skaper vekstforhold for både plantede nyttevekster og vill vegetasjon i nærmiljøet utenfor drivhusene. Saltvannsdrivhusene virker sammen med et konsentrert solenergianlegg hvor speil fokuserer lyset til en varmesamler som koker vann for å drive en dampturbin som produserer strøm.

Algene og deres fantastiske egenskaper

Med Bellona på laget fikk SFP finansiert den første mulighetsstudien i 2009 og teknologisamspillet ble utvidet til også å omfatte nye kilder til biomasse for energiformål, som for eksempel alger:

– Dette er en gyllen mulighet til å utvikle produksjon av grønne vekster i saltvann og dermed øke produksjonen av biomasse uten at det kommer i konflikt med matproduksjon på fruktbar jord.

Alger er hurtigvoksende, de kan dyrkes på et mye mindre areal enn for eksempel raps og likevel gi samme mengde biomasse. Ved å tilføre ekstra CO2 kan man intensivere algeveksten. Mange algearter inneholder en betydelig del olje som kan brukes til energiformål. De første flygninger av passasjerfly med algeolje på tanken er allerede gjennomført! Algene kan også tørkes direkte og brennes i biokraftverk med CO2 -fangst og lagring.

– Alger gir mulighet til CO2-nøytral – eller til og med CO2-negativ produksjon av energi – uten å legge beslag på verdifulle ferskvannsressurser eller landbruksjord, sier SFPs Joakim Hauge entusiastisk.

Solenergi og salt til maten

Konsentrert solenergi regnes i dag som en av de lovende fornybare energiteknologiene, men har utfordringer med kjøling av anleggene. SFP har utviklet løsninger for kjøling med saltvann, noe som kan bidra til å gjøre konsentrert solkraft konkurransedyktig, også på pris.

En rekke andre spennende synergier oppstår i samspillet mellom solenergianleggene og en saltvannsinfrastruktur. Solenergianleggene vil produsere restvarme som kan brukes til å fordampe mer ferskvann, samtidig som en liten del av elektrisiteten brukes til drift av anlegget. Elektrisiten kan også brukes til å drive et anlegg for avsalting av sjøvann.

Et SFP-anlegg vil i motsetning til tradisjonelle avsaltningsanlegg ikke medføre utslipp av salt tilbake til havet. Saltvannet kondenseres ned til rent salt som kan selges som et kommersielt produkt eller være utgangspunkt for fremstilling av ulike materialer.

– Målet er å teste så mange teknologier som mulig. Det som er avfall eller en effekt fra én teknologi kan være en nyttig ressurs for en annen, konkluderer Joakim Hauge.

Grønne jobber i U-land

Prosjektet har kimen i seg til å stogge både klimaproblemet og fattigdomsproblemet i verden, mener Frederic Hauge:

– En storskala utrulling av prosjektet har potensial til å skape millioner av grønne jobber i utviklingsland – og den globale oppvarmingen har kommet så langt at vi ikke bare trenger store klimakutt eller CO2-nøytrale løsninger, vi trenger også CO2-negative løsninger, som Sahara Forest Project.

Mer energi, mat og vann

Frederic Hauge og Mohammad Saqr, Chief Commissioner i Aqaba Special Economic Zone (ASEZA) signerer avtalen om bruk av landområder. Bak står utrenriksminister Jonas Gahr Støre og den jordanske utenriksministeren, H.E. Nasser Judeh. Foto: Sahara Forest Project.

Til tvilere som synes dette høres for fantastisk ut til å kunne stemme, svarer Frederic Hauge:

– Sahara Forest Project er en voldsomt ambisiøs satsing fra Bellona, men ambisiøse er akkurat det vi må være. Med de store utfordringene som finnes, har vi ikke lov til å tenke små tanker. En avgjørende forutsetning for å løse både klima- og matproblemene i verden er å sette utviklingsland i stand til å produsere sin egen mat, sitt eget vann og sin egen rene energi, istedenfor å importere olje fra oss. Og dette er ikke for godt til å være sant. Det er sant.

En mulighetsstudie er gjennomført og et demonstrasjonssenter er i ferd med å bli realisert i Jordan.

Andre relevante rapporter:

FN's fjerde klimarapport (2007)

How to combat global warming (2008) - en Bellona rapport.

Gå til Sahara Forest Project’s nettside.

Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - nå har du mulighet til å gi innspill!

2011-09-15T20:00:00.120+02:00

Regjeringen vil i 2013 fremlegge en forvaltningsplan for havområdene Nordsjøen og Skagerrak. I arbeidet med det faglige grunnlaget som leder til forvaltningsplanen, inviterer faggruppen alle til å komme med innspill og synspunkter på seks sektorvise utredninger . Nå har du tre måneder på deg til å lese gjennom utredningene og mulighet til å påvirke hvordan Norge skal forvalte disse havområdene.

De seks sektorvise utredninger er:
(Ansvarlig etat i parentes.)

Petroleumvirksomhet (Olje- og energidirektoratet)
Energiproduksjon til havs (Norges vassdrags- og energidirektorat)
Fiskeri- og havbruksvirksomhet (Fiskeridirekoratet)
Skipstrafikk (Kystverket)
Land- og kystbasert aktivitet (Klima- og forurensningsdirektoratet)
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning (Klima- og forurensningsdirektoratet)

Økosystembasert forvaltning
Utredningene beskriver sektorenes påvirkninger og miljøkonsekvenser på økosystemene. Disse vil , sammen med innspillene som kommer inn, danne deler av det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Sektorvise utredninger er en viktig del av grunnlaget for at forvaltningsplanen skal være økosystembasert. På Direktoratet for naturforvaltning sine nettsider kan du lese mer om prinsippene bak økosystembasert forvaltning (her).
All informasjon som du trenger for å gi innspill finner du på Klima- og forurensningsdirektoratets sider:
http://www.klif.no/no/Aktuelt/Horinger-og-kunngjoringer/2011/2011-1466/?cid=3292
Frist er 15.desember.
Les marinbiologenes tidligere blogginnlegg om forvaltningsplanarbeidet her.

Din innsats teller!

2011-09-12T08:00:00.012+02:00

Her hos oss i Marinbiologene er det to spesielt viktige ting som skjer i løpet av de neste to ukene

Vi skal rydde søppel på Bygdøynes i Oslo. Dette skjer på Strandryddedagen den 17. september
Vi arrangerer fotokonkurranse med temaet Marin Forsøpling

Strandrydding

Om du har lyst til å være med på Strandryddedagen kan du for eksempel møte oss i Marinbiologene ved Frammuseet klokka 10. Er du glad i å sove litt lenger, mister bussen eller noe annet skulle hindre deg i å møte presis - fortvil ikke: Resten av dagen kommer vi til å luske rundt i våre hettegensere med Marinbiologenes logo på ryggen og øynene skarpt rettet mot fjæra. Ta gjerne kontakt :-)

Om du heller vil rydde en annen strand er det også kjempeflott! Du finner kart over foreslåtte steder her:

http://ryddenstrand.no/rydd-en-strand/meld-fra-om-strand/ (zoom inn på ditt nærområde)

Hjelp oss - delta i fotokonkurranse

I forbindelse med Strandryddedagen arrangerer vi fotokonkurranse. Utover Marinbiologenes respekt og heder og ikke så rent lite ære, kan du vinne en kul strandbag. Send inn et bilde som viser din opplevelse av marin forsøpling til info@marinbiologene.no innen 24. september. Vi vil gjerne bruke dine bilder her på bloggen i holdningsskapende arbeid for en ren kyst og et rent hav.

Bilbatteri i fjæra? Hva f***!

Din innsats teller - Hold Norge rent!

2011-09-05T09:59:00.001+02:00

I april publiserte vi en liten serie med innlegg som handlet om et svært alvorlig miljøproblem, nemlig marin forsøpling (du finner koblinger til disse nederst i dette innlegget).

Da Emily Robertson kontaktet oss for å fortelle om Strandryddedagen ble vi kjempeglade! Strandryddedagen er et pilotprosjekt initiert av Hold Norge rent. Målet er å rydde den norske kyst for søppel, samt å bidra til økt dokumentasjon av marine miljøproblemer.

Trenger du hjelp, kompis?

Din innsats teller – bli med på den internasjonale strandryddedagen.

17. september er the International Coastal Cleanup Day. Den internasjonale aksjonen har vært arrangert i 25 år. I løpet av disse årene har over ni millioner mennesker vært involvert i opprydding og dokumentasjon av marin forsøpling i 108 land.

Den første norske strandryddedagen arrangeres 17. september og det er planlagt aksjoner i alle fylker. Marinbiologene stiller selvfølgelig og oppfordrer alle til å være med og ta i et tak. Mer info om hvilken strand du vil finne oss på 17. september kommer seinere.

Fotokonkurranse
Marinbiologene vil i forbindelse med Strandryddedagen 17. september arrangere en egen fotokonkurranse. Send inn et bilde eller fler fra din opplevelse med marin forsøpling og vinn heder, ære og denne strandbagen! ;-) Følg Marinbiologene her, på facebook og på twitter for mer info.

Les mer om Strandryddedagen og meld deg på aksjonen her: http://ryddenstrand.no/

Stikk også innom Strandryddedagens facebook-side og trykk "LIKE" ;) http://www.facebook.com/Strandryddedagen

Tidligere innlegg om marin forsøpling fra marinbiobloggen kan leses her:
Mikroplast - et makroproblem (29. april)
Spøkelsesgarn (18. april)
Marint søppel - "Vi kan jo lære av våre feil. Kan vi ikke?" (9. april)

Beware of the Invasive Aliens!

2011-08-24T20:19:00.002+02:00

Arters utbredelse er begrenset av toleransegrenser for fysiske og kjemiske faktorer. Disse faktorene kan f.eks være temperatur, saltholdighet, lys, næringssalter og bunnforhold. Noen arter har brede toleransegrenser og kan leve og reprodusere i svært skiftende omgivelser. Slike arter kan ha stor geografisk utbredelse, som for eksempel blåskjell (Mytilus edulis) og glassmaneter. Andre har snevre toleransegrenser. Disse artene kan være svært sjeldne eller kun eksistere i avgrensede områder, som for eksempel den rødlistede piggishavsreken (Sclerocrangon ferox) som kun lever i våre nordlige havområder. Tid er også en faktor som spiller inn. Selv om en art ikke finnes i et område, kan den kanskje leve der, men har ikke rukket å spre seg dit enda.

Introduserte marine arter
En introdusert art er en organisme som har krysset sine naturlige barrierer for spredning og forflyttet seg utover sitt historisk kjente geografiske område, som følge av menneskelige aktiviteter. Introduksjonen kan være tilsiktet gjennom import for dyrkning (akvakultur), eller utilsiktet ved at organismen er "blindpassajer" på skipsskrog, i ballastvann, på fiskeutstyr og/eller følger med tilsiktet import av marin fauna og flora. Arter som brer seg inn i nytt farvann på grunn av klimaendringer, er ikke introduserte arter, da dette dreier seg om en endret utbredelse som følge av at omgivelsene endrer seg. (Så fremt arten ikke har blitt forflyttet ved menneskelig hjelp på veien.) Skadevirkningen av fremmede arter oppdages gjerne først når spredningen av arten har kommet langt (etablerings- og ekspansjonsfasen), og da kan arten være vanskelig, om ikke umulig, å fjerne. Det er derfor viktig å hindre at introduserte arter får etablert seg i første omgang.

Artsdatabankens "svarteliste"
Introduserte arter i Norge er registrert i Artsdatabankens svarteliste (2007). Ekspertgruppen bak listen har risikovurdert de fremmede artene og gjort en vurdering av om artene kan ha negative effekter på naturlige økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektor for arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for naturlig biologisk mangfold. Utgangspunktet for risikovurderingen er at enhver fremmed art er en potensiell trussel mot vårt stedegne biologiske mangfold, om ikke det motsatte er sannsynliggjort.

Flere marine "høy risiko" arter

Japansk drivtang - en introdusert brunalge i Oslofjorden

I denne første versjonen av risikovurderinger av fremmede arter i Norge er artene delt inn i tre kategorier:
Lav risiko – arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Ukjent risiko – arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Høy risiko – arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold.
Flere marine arter er kategorisert som høy risiko. Dette er:

Stillehavsøsters (høy risiko - se poster over. Mer her).
Kongekrabbe (høy risiko) (les vårt tidligere blogginnlegg om kongekrabbe her).
Amerikansk hummer (høy risiko - se poster over)
Japansk drivtang (høy risiko - se bilde over)
Amerikansk lobemanet (foreløpig ikke risikovurdert)
Kinesisk ullhåndkrabbe (foreløpig ikke risikovurdert - se poster over).

Høy risiko arter kan også kalles invasive arter. En invasiv art er en introdusert art som er skadelig økologisk og/eller økonomisk. Invasive fremmede arter kan påvirke økosystemet ved å fungere som en ny nøkkelart, gjennom å utkonkurrere den hjemmehørende nøkkelarten og ta dens plass. Dette kan forandre økosystemer ved å endre det biologiske mangfoldet. Man er redd for at spredning av invasive arter vil føre til en homogenisering av biologisk mangfold, dvs et skifte fra mange spesialiserte arter til dominans av få opportunistiske arter. Invasive arter kjennetegnes ofte ved å ha vide fysiologiske toleransegrenser, være svært tilpasningsdyktig, ha høy vekst- og spredningsrate og høy fekunditet. Ofte har ikke den fremmede arten predatorer i sitt nye økosystem og populasjonsveksten vil da ikke naturlig begrenses eller holdes " i sjakk".

Skrekkmaneter
Amerikansk lobemanet ble antagelig introdusert til Svartehavet via ballastvann. Denne lille ribbemaneten påvirker negativt fiskeriet i Svartehavet ved å spise opp fiskeegg og larver og konkurrere med fiskelarvene om maten. Denne maneten ble beskyldt for en kollaps i fiskeriene her og det var ikke før rov-ribbemaneten Beroe sp. plutselig også dukket opp, (tilfeldig?) at fiskebestandene tok seg opp igjen. (Les mer om "Battle of the Black Sea jellies" her). Amerikansk lobemanet er en ny fremmed art i skandinavisk farvann. Les mer på her.

Dørstokkarter
NIVA og HI har samarbeidet om en rapport over fremmede marine arter i Oslofjorden (rapporten finner du her). Der beskriver de også såkalte dørstokkarter som ennå ikke er påvist i Norge, men som har kort geografisk avstand (eller en etablert transportvei) til Norge, og som det er viktig å følge med på. Dette er arter som: sebramusling, koloni sjøpung, østastiatisk sekkedyr og asiatisk/japansk strandkrabbe.

Utsetting av fremmede arter kan gi uante konsekvenser
Vår egen strandkrabbe (Carcinus maenas), den vanligste krabben i tidevannssona i Norge, er en invasiv fremmed art i USA og Australia. (Les mer her). En invasiv art har ofte ikke de samme negative økologiske effektene i områder der den har sin naturlige utbredelse. Moralen er: Vi må ikke frakte med oss organismer til nye steder. Selv om de oppfører seg bra hjemme, vet vi aldri hvordan de kan oppføre seg i utlandet;)

Den internasjonale Makrellkrigen

2011-08-15T13:29:00.000+02:00

Foto: Havforskningsinstituttet, Leif Nøttestad

For ikke så lenge siden postet Morten en tankevekkende sak om makrellfisket på vår Facebook-vegg. Denne uka følger vi opp med en kort innføring i aktuell fiskeripolitikk. Makrellen inngår nemlig i en av de største uløste konfliktene om fisket i Nord-Atlanteren.

Norge og EU er i konflikt med Færøyene og Island etter at sistnevnte i en årrekke har satt svært høye kvoter for fangst av makrell i egne farvann. Vi reagerer sterkt på at de to nasjonenes fangstandel i Nord-Atlanteren har økt fra fem prosent i 2006 til 46 prosent. Kvotene ligger langt over anbefalinger fra det internasjonale rådet for havforskning (ICES) og anses ikke som bærekraftig. Det er spesielt alarmerende at Færøyene henter inn utenlandske trålere for å nå sine skyhøye selvsatte kvoter. Deres egen fiskeflåte er nemlig ikke stor nok.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen skulle reise til Brussel 26. juli for å diskutere saken med EUs fiskerikommissær, Maria Damanaki. Det ble ikke helt slik. Etter tragedien som rammet Norge 22. juli ble reisen avlyst. Norge var representert ved EU-delegasjonen og Berg-Hansen og Damanaki diskuterte saken per telefon i etterkant av møtet.

Planen er å presse Island og Færøyene tilbake til forhandlingsbordet . Om Island og Færøyene ignorerer advarsler foreslås det at EU boikotter all fisk og fiskeprodukter fra de to landene. EU er også bedt om å vurdere frysing av Islands medlemskap i EU inntil konflikten er løst. I en felles uttalelse står det:

Vi ber Island og Færøyene om å komme tilbake til forhandlingsbordet med en mer konstruktiv tilnærming, slik at vi kan bli enige om en felles makrellforvaltning for 2012 som er både ansvarlig og bærekraftig.

1. august 2011 gikk Fiskeri- og kystdepartementet ut og presiserte et forbud mot å ta imot fangster av makrell fra Færøyene og Island i norske havner (se her).

Island og Færøyene på sin side argumenterer for økte kvoter ved at makrellen i økende grad beveger seg nordvestover og inn i deres farvann. I følge Havforskningsinstituttet (HI) er situasjonen annerledes i år. Kaldere temperaturer i Norskehavet samt større mengder mat i østlige områder har ledet makrellen inn mot norske kystområder. HI har satt igang et prosjekt for å kartlegge utbredelsen av makrell i norsk sone (se her).

Makrellpopulasjoner i Nord-Atlanteren deles mellom flere nasjoner, og det er viktig at man kommer til enighet om hvordan fisket skal forvaltes. Til tross for at makrellpopulasjonen er i relativt god form, settes makrellbestanden under sterkt press. Om det hensynsløse overfisket får fortsette kan det bli en fare for fiskeriene og kanskje bestandens overlevelse.

View Larger Map

Les mer om makrell på HIs hjemmesider

Humanitært ansvar i Nansens ånd

2011-07-28T15:21:00.001+02:00


Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle. N. Grieg

"Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon." Flere generasjoner med frihets- og fredsforkjempere, diplomater, brobyggere, ledere og medmennesker la grunnlaget for det menneskene på Utøya jobbet for, - nemlig et åpent, fredelig og fritt demokratisk samfunn. Et samfunn som gjennom de siste dagenes rørende motreaksjoner, godt ledet av et imponerende AUF, landets politiske ledelse og kongehus, beviser at åpenhet, dialog og nærhet mellom ledelse og borgere fungerer.

I dette innlegget fokuserer vi på Nansens humanitære arbeid, som en påminnelse om noen av de beste sidene ved norsk kulturarv og samfunn. I Nansens ånd vil vi i Marinbiologene komme med en appell: Glem ikke tørken på Afrikas Horn. Glem ikke barna i Mogadishu. Glem ikke at tusenvis av barn dør hver dag som følger av sult. Gi din støtte til hjelpearbeidet nå. Støtt vår aksjon for Leger uten grenser.

Tilbakeblikk - 1921

Etter tørke, sju års borgerkrig, ødelagte transportveier og -midler under den russiske revolusjonen tett fulgt av vestlig blokade, var Sovjetuniounen alvorlig rammet av hungersnød. Det politiske klimaet etter første verdenskrig var anspent og det nye kommunistregimet var ikke anerkjent av de allierte statene i vesten. I 1921 henvendte Røde Kors i Geneve seg til Nansen med bønn om at han skulle lede en internasjonal aksjon for å hjelpe den russiske befokning ut av sultnøden. Nansen tok opp problematikken i Folkeforbundet, forgjengeren til de forente nasjoner (FN), men mottok lunken tilbakemelding. Sulten ble til en viss grad sett på som en mulig driver av bolsjevikenes fall - som var ønskelig. Nansen derimot, anså det som et selvfølgelig humanitært ansvar å gi det sovjetiske folket hjelp. Ved å støtte seg til Nansens navn og internasjonale anerkjennelse, kunne man til en viss grad unngå politiske spenninger. Hadde f.eks Norge som nasjon gått inn for samme hjelpearbeid ville nok akkurat det blitt vanskelig.

En gruppe kortklipte barn ved vinduet i et barnehjem for sultne og hjemløse barn, i Saratov, Russland, i desember 1921. Fridtjof Nansen skrev om forholdene i brevet til det Internasjonale Røde Kors: «Det finnes adskillige hospitaler, men de fleste av dem har måttet lukke på grunn av mangel på medisin eller ganske simpelt på grunn av manglende føde (...) I Saratov var dødeligheten på et barnehjem 30-40 barn pr. dag, men da Mr. Webster hadde åpnet et barnekjøkken der, gikk dødeligheten efter fire ukers forløp til 3-4 barn om uken».
Foto: Fridtjof Nansen/Nasjonalbiblioteket

Se flere bilder her: NRK

I dag

Ser bildet over kjent ut? I dag er det Afrikas Horn som er rammet. Paralellen er nokså slående. Borgerkrigen i Somalia pekes ut som en hovedårsak til at tørkekatastrofen rammer dette landet hardest. Det internasjonale samfunnet ble tidlig varslet om naturkatastrofen som var under oppseiling, men reaksjonene lot vente på seg. (Les mer her: NRK) Vi bør, som Nansen, se på det som et selvfølgelig humanitært ansvar å hjelpe. 22. juli 2011 så vi hvor destruktiv en enkelt manns hatefulle galskap kunne være. La oss svare med å ta samfunnsansvar, la oss svare med å ta humanitært ansvar, la oss svare med å gi hjelp til de menneskene som trenger det mest ikke bare her hjemme, men også i resten av verden.

Jeg vil spesielt peke ut Leger Uten Grenser, som har arbeidet i Somalia siden 1991. Leger Uten Grenser gjør en fantastisk jobb for glemte kriser over hele verden. Støtt vår aksjon for Leger uten grenser.

Mer info?

Her er et klipp fra Fakta på Lørdag om Nansens humanitære innsats for det russiske og ukrainske folk:

Besøk utstillingen Transit på Nobels Fredssenter som handler om fredsprisvinneren Fridtjof Nansen og flyktninger i dag. Finn ut mer om Nansens arbeid som den første Høykommissæren for flyktninger, "Nansenpasset", og hans innsats for krigsfanger, sultrammede og flyktninger.

Nansens bortgjemte prøver

2011-07-19T23:15:00.001+02:00

Fotograf: L. Szacinski / Eier: Nasjonalbiblioteket
Nansen som student (ca. 1880)

Som masterstudent jobbet jeg med med marine alger. Prøvene mine oppbevarte jeg i et kaldt kjellerrom ved Biologisk institutt. Jeg husker veldig godt den første høsten, da disse underjordiske delene av instituttets bygg fortsatt var ukjent terreng. Jeg husker følelsen av heisdøra som åpnet seg mot dunkel belysning og den kalde kjellerlufta som slo inn slik at hårene reiste seg på kroppen. I et lite rom som luktet en anelse formalin sto prøvene mine oppstilt blant hylle på hylle med andres etterlatte. Prøveflaskene var merket med navn. På en av etikettene sto navnet "F. Nansen".

Opptakten

26 år gammel forsvarte Fridtjof Nansen sin doktorgrad ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania, eller Universitetet i Oslo som det heter i dag. I avhandlingen "The structure and combination of the histological elements of the central nervous system" undersøkte han den fysiske strukturen i hjerne og ryggmarg blant annet hos slimål. Nansen utførte sine vitenskapelige studier med datidens aller heftigste mikroskop og metoder som var lite kjent i Norge. Han reiste tidlig til Pavia i Italia, visstnok uten hverken invitasjon eller avtaler om finansiell støtte, for å lære seg Camillo Golgis revolusjonerende metode for farging av nervevev. Plansjer med fantastisk detaljerte litografiske illustrasjoner, produsert av Nansen selv, kan sees i doktorgradavhandlingens vedlegg. (Se her for scannet utgave med god kvalitet.)

Nerver av stål
Nansens avhandling ble godkjent - under tvil. På den tiden mente nemlig mange biologer (deriblant hans læremester Golgi) at hjernen bestod av et rørsystem med sammensmeltede celler. Nansen derimot, kom frem til at hjernen måtte bestå av separate enheter, nevroner, som fungerte sammen i et nettverk. Selv om hjernens oppbygging ble heftig debattert på denne tiden, er det oppsiktsvekkende at han som ung forsker bidro så selvsikkert med noe som må ha blitt betraktet som faglig sprengstoff. Men selvtilliten var vel plassert, - han skulle jo vise seg å ha rett, som så mange ganger senere (les f.eks Wivis innlegg). Den moderne oppfatningen av nervesystemets struktur bygger på prinsippet Nansen presenterte i sin avhandling. I dag er Nansens doktorgradsarbeide hedret (om enn lite kjent blant folk flest) som epokegjørende innen nevrovitenskapen. Camillo Golgi (1843-1926) og Santiago Ramón y Cajal (1852-1934) delte Nobelprisen i medisin (1906) for sine bidrag til forståelsen av nervesystemet (les om det her). Som professor Stenseth har vært inne på i sin kronikk i Aftenposten burde kanskje også Fridtjof Nansen vært inkludert i dette selskapet.

Mind gap
Universitetet i Oslo og Teknisk museum har i forbindelse med universitetets 200-års jubileum i samarbeid med en rekke partnere laget en utstilling om hjernen. Utstillingen som kalles Mind gap er Teknisk museums hovedsatsing i 2011. Ta en titt på utstillingens hjemmeside, og se om du kan dra kjenslen på mannen som avbildes til venstre for overskriften ;)

Bortgjemt, men ikke glemt

En viktig del av Nansens arv har sitt utspring i arbeid han utførte som ung doktorgradsstudent. Gjennom nysgjerrighet, oppfinnsomhet, nøyaktig arbeid og mot til å jobbe med det han trodde på, utfordret han etablerte oppfatninger. - Anslaget for det fantastisk innflytelsesrike livet denne mannen skulle leve videre. Kristine Bonnevies hus, som huser Biologisk institutt, ble bygget først i 1974. Likevel lyder ekkoet etter de første forskningsstegene Nansen tok gjennom gangene. Jeg håper prøvene hans fortsatt står i kjelleren, og at flere studenter får oppdage det historiske suset og inspirasjonen mens gåsehuden spretter frem blant flasker og bokser i det lille bortgjemte rommet. Jeg kan ikke tenke meg noe mer passende forbilde for en ung marinbiolog.

Eier: Nasjonalbibliteket
Nansen ved skrivebordet

Les også:
Rektor ved UiO Ole Petter Ottersens innlegg i Morgenbladet (15.04.2011)

Fridtjof Nansen og "flaska"

2011-07-11T19:31:00.003+02:00


Fram museet ligger på Bygdøy og sto klart i 1936. Museet ble bygget rundt skuten Fram.

Søndag ettermiddag tok jeg en tur til Fram museet for å se den berømte "Nansenflasken" på nært hold og lære litt mer om Nansens liv. Hvis du tror at Nansen hadde et alkoholproblem, så er det altså ikke den flasken det er snakk om her, men en flaske som kan ta vannprøver i dypet, en flaske oppfunnet av Nansen selv. En smule flau og irritert tok jeg bussen tilbake til sentrum en time senere..

Vitenskapsmann og oppfinner

Nansen var det man kaller en interdisiplinær forsker, en forsker som jobber innen flere grener av vitenskapen. Han arbeidet både innen nevrobiologi, marinzoologi, geologi, som ocenograf (havforsker) og visstnok også med middelalderforskning. Professor Nils Chr. Stenseth ved UiO beskriver det slik i sin kronikk om Nansen: Den faglige nysgjerrigheten hans ledet han fra det ene feltet etter det andre - der han hele tiden dro nytte av det han til enhver tid hadde lært og forstått. (Les kronikken her). Og det ledet han nok også til å oppfinne "The Great Nansen Insulated Water Bottle".

Dypt polhav

Vannhenter utstilt på Fram museet.

At Polhavet var et dypt hav på hele 4000 m, var den mest uventede oppdagelsen under Framferden. Det var langt dypere enn hva Nansen hadde forestilt seg. Den 2000 m lange medbragte wiren var ikke lang nok, og mannskapet måtte spleise en lengre streng, med stropper fra masteriggen. I tillegg til måling av dyp, ble det også tatt temperaturmålinger med en vannhenter laget av Fram's førstemaskinist Anton Amundsen (se bildet over). Når vannhenteren hales opp begynner propellen å rotere og ventilen lukker sylinderen. Denne vannhenteren var ikke nøyaktig nok, mente Nansen og forbedret måleteknikken.

Nansenflasken

"The Great Nansen Insulated Water Bottle". Dette eksemplaret er utstilt på Fram museet.

Figuren er hentet fra Oceanworld

Når en havforsker/marinbiolog er ute i felt, er det nødvendig å ta målinger av forholdene i vannmassene på lokaliteten hun/han er. Enten du undersøker havstrømmer, fisk, bløtdyr eller tang, er det viktig å notere seg blant annet dyp, temperatur, trykk og saltholdighet på feltlokaliteten. Dette kan gi deg viktig informasjon om levesett og habitatvalg til arten du skal undersøke eller fortelle deg noe om lagdelingen og strømmene i vannmassene under deg. For å ta prøver av vannet oppfant Nansen en praktisk vannhenter kalt Nansenflasken (eng. Nansen Bottle) i 1910. Nansen firte den åpne flasken ned i vannet langs en kabel. I det flasken nådde dypet Nansen ønsket å hente vannprøver fra, slapp han et blylodd langs kabelen. Når loddet treffer vannhenteren, vil flasken raskt snus opp-ned og lukke seg slik at vannet blir fanget inne i flasken.

Inne i flasken hadde Nansen plassert et kvikksølvtermometer som, når det ble snudd på hodet, vil vise temperaturen i det øyeblikket Nansen flasken ble lukket. (Les mer om dette her).Termometeret var plassert i en beholder som tåler økende trykk. For å måle trykket derimot, hadde han et kvikksølvtermometer som ikke var beskyttet mot trykk , hvor da termometerets vegger blir presset sammen og slik vil påvirke temperaturavlesningen. Trykket kunne Nansen lese av ved å sammenligne de to termometerene. Les mer om Nansenflasken på Fram museets nettside.

Dagens måleinstrumenter
Denne type vannprøvetaker er fortsatt i bruk i dag, men noe modernisert. I dag monteres de ofte flere sammen i rosett og utløses på forskjellige dyp ved hjelp av elektriske signaler gjennom vaieren. På store fartøy brukes gjerne en CTD (måler conductivty (ledningsevne ~ saltholdighet) - temperatur - dyp/trykk), mens på mindre båter kan man ta med seg en noe mindre variant enn avbildet under. (Les mer her).

Epilog:
Noen kommentarer til Fram museets utstilling
Jeg synes at et museum som har et så spennende formål som å vise frem Norges viktigste ekspedisjoner innen norsk polarhistorie, burde skru opp ambisjonsnivået et par hakk.
Det er flere grunner til at jeg både ble flau og irritert da jeg forlot museet. For det første så overrasker det meg at de ikke har lagt mer jobb i å forklare hvordan de vitenskapelige instrumentene faktisk fungerer. Jeg savnet også at de ikke henvender seg mer til de yngre. Her har man en glimrende anledning til å inspirere kommende generasjoner til å bli oppdagelsesreisende og vitenskapsmenn. Det er heller ikke er satt av plass til nyere tids polfarere, hvem er vel mer inspirert av Nansen enn Børge Ousland og Jarle Andhøy? En seksjon om klimaendringer og hva dette gjør med isforholdene på polene, synes jeg også er relevant for museet. Og Nansenflasken lå ikke der den skulle i sitt monter. Hmpf...Men jeg fant den et annet sted. Der den skulle ligge lå følgende lapp:

Jeg vet ikke om turistene på Fram museet vil forstå hvorfor Nansen trengte en temperaturmåler på vannflaska si, men men. Du og jeg gjør i hvertfall det. Dessuten kan ikke Nansen ha hatt med seg denne på den første Framferden slik det står på museets hjemmeside, når han fant den opp i 1910..hmpf..

Fridtjof Nansen - Starten på en ny norsk æra

2011-07-04T17:55:00.001+02:00

Fridtjof Nansen (1861-1930)
Skiløper, forfatter, polarforsker, jeger, zoolog, oseanograf, kunstner, politiker, diplomat, statsmann, fredsprisvinner og i en kåring i Aftenposten år 2000 valgt av leserne til århundrets viktigste mann.

I anledning Nansen-Amundsen-året (som er i år :) ) har vi valgt en av Norges største helter fra havet, Fridtjof Nansen, som månedens tema for juli. Vi innleder med et bidrag fra Wivi i Guide Oslo. Hun gir deg en introduksjon til denne beundringsverdige mannen. God lesing!

Tekst av:
Wivi Grønvold Andersen
Guide Oslo – Autoriserte Guider DA

På ski over Grønland
Med et mannskap på 5 startet Fridtjof Nansen i 1888 sin første ekspedisjon på ski over Grønland, med følgende motto:

"...kun fremad ordren ville lyde: Døden eller Grønlands vestkyst."

Motivene for ferden var nok flere, den ville gi informasjon om hvordan forholdene var under istiden i Europa og det ville være en sportslig bragd å krysse ca 600 km over Grønlandsisen. Mange vitenskapsmenn på den tiden mente at Grønland ikke kunne være fullstendig dekket av is, men at det fantes grønne oaselignende områder i innlandet. Nansen hadde ingen tro på dette, og ønsket nok å bevise at han hadde rett. Flere hadde forsøkt å krysse Grønland på ski, men alle hadde mislyktes. I følge Nansen fordi de hadde begynt i vest for å gå østover. Grønlands bosetting var på vestkysten, og dermed ble det for enkelt å gjøre vendereis til tryggere forhold når motgangen ble for stor. Fra den ubebodde østkysten, som var Nansen-ekspedisjonens utgangspunkt, måtte de satse alt på å komme frem. ”Jeg har alltid syntes at den lovpriste retrettlinjen er en felle for folk som ønsker å nå sine mål” uttalte Nansen en gang.

Ekspedisjonen lyktes i å komme fram (se kart her). De brukte 6 uker på å krysse innlandsisen uten å finne grønne skoger eller oaser underveis. Deltakerne overvintret på Grønland i påvente av komme med på et skip tilbake til Norge. Du kan lese hans egen beskrivelse av turen i På ski over Grønland (1890). Under oppholdet fikk de kontakt med inuitter, som lærte dem mye om kajakker, roing og overlevelse under ekstreme forhold. Dette viste seg å være nøkkelen til suksess i ekspedisjonene som skulle komme. Bruk av pesker, kommager, finnsko og sennegress som klær og fottøy lærte forøvrig Nansen av samisk befolkning.

Marsjen over innlandsisen. Grønland, august-september 1888.
Fotograf: Fridtjof Nansen / Eier: Nasjonalbiblioteket

30.mai 1889 kom ekspedisjonen tilbake til Kristiania og ble hilst velkommen av hundrevis av båter i Oslofjorden. En forsmak på den elleville feiringen og den betydningen Fridtjof Nansen og hans bragder ville få for det norske folk.

På vei til noe stort
Lille Fridtjof ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen i Vestre Aker (nå Oslo). Han ble tidlig opptatt av friluftsliv og sport som ski og skøyter. Han var så interessert i å delta i Holmenkollrennenes forløper (Husebyrennene) at han i 1884 tok tog fra Bergen til Voss, for så å gå 360 km på ski fra Voss til Kristiania for å delta.

F. Nansen ved mikroskopet på Bergens Museum mens han forsket i nerveanatomi, Bergen, 1887.
Fotograf: Joh. v. d. Fehr / Eier: Nasjonalbiblioteket

Nansens illustrasjoner

Etter examen artium i 1880, valgte han å studere zoologi. Han skrev sitt doktorgradsarbeid i Bergen, om oppbyggingen av ryggmarg og sentralnervesystem hos amphioxus og myxine (slimål). Dette var et viktig bidrag for forskning om nervecellenes kontaktpunkter (synapser). Hans kunstneriske dimensjon kom fram da han tegnet sine funn rett inn på litografisk stein. Han fullførte doktorgraden sin i det samme året som han startet ekspedisjonen på ski over Grønland.

Nansen bygget på erfaringene fra denne første ekspedisjonen, da han planla den neste store ekspedisjonen.

Fram-ferden 1893-1896
Bakgrunnen for Fram- ekspedisjonen var Nansens hypotese om at ”...der går en havstrøm etsteds mellom polen og Franz Josefs land fra det sibirske ishav mot den grønlandske kyst.” Dette bygget han på konkrete observasjoner av vrakrester, mudder med kiselalger og drivtømmer. Nordpolen ble det nye målet.

Nansen mente at et skip egnet for en polar ekspedisjon måtte være ”så lidet og så sterkt som mulig, det skal netop være stort nok til at rumme kulforsyning og proviant for 12 mand i 5 år.”

"Fram" i isen, Polhavet, mars 1895.
Fotograf: Fridtjof Nansen / Eier: Nasjonalbiblioteket

Skipskonstruktør Colin Archer i Larvik påtok seg oppdraget å konstruere og bygge båten. Skutas egenskaper i forhold til å tåle belastningen av de voldsomme ismassene ble vektlagt mer enn selve seile-egenskapene. Båten ble 39 meter lang og 11 meter bred, så behagelig ble sjøferden ikke. Båten var konstruert nærmest som et egg og slingret veldig for motor, men beviste sine egenskaper i isen under den lange innfrysingen i Polhavet, der den ikke ble skrudd ned med isen, men holdt seg over. Navnet på båten ble holdt hemmelig før sjøsettingen 26.oktober 1891. FRAM skulle den hete, et genialt navnetrekk som mer enn noe annet beskrev Nansens visjoner.

Fridtjof Nansen planla kostholdet nøye. For å unngå mangelsykdommer som skjørbuk (C-vitaminmangel) og beriberi (B-vitaminmangel) måtte maten være variert og riktig sammensatt. Han rådførte seg med eksperter på forhånd om utvalg og konservering av provianten. I et foredrag i Geografisk selskap uttalte han: ….”Fullstendig mangel på fersk proviant tror jeg dessuden ikke det vil være i de farvande vi kommer til at bereise, isbjørner og sæle kan vi sikkert gjøre regning på at finde langt mot nord, om ikke lige til polen. Nævnes kan også, at havet sikkert inneholder en masse smådyr, som må kunne tjene som føde i nødsfall” Nansen planla proviant for 5 år for denne turen, og besetningen ble såpass fete under deler av ekspedisjonen, at de ble pålagt mosjon (se også faktaboksen nederst).

Fram kom ikke til Polpunktet, og havstrømmene drev ikke slik Nansens hadde forestilt seg før han dro. Nansen bestemte seg for å forsøke å nå punktet på en egen ekspedisjon fra båten, sammen med Hjalmar Johansen og noen hunder. De gikk på ski, brukte sleder og laget kajakker til fremkomstmiddel. De strandet til slutt på Franz Josefs land, og overlevde for det meste på bjørnekjøtt. Heldigvis ble de funnet av ”en tilfeldig forbipasserende”, en britisk ekspedisjonsleder ved navn F.G. Jackson, over et år etter at de forlot skuta.

Var ferden forgjeves?
St. Hans dagen 1893 startet ferden mot Nordpolen fra Kristiania. Det skulle litt over 3 år før skuta med mannskap vendte tilbake 9.september 1896. Båten ble møtt av småbåter langs hele kysten, og det var folkefest i Kristiania 3 hele dager til ende. Kong Oscar 2. inviterte til fest, Bjørnstjerne Bjørnson talte, og Nansen viste vei for nasjonen FRAM mot et selvstendig Norge.

De vitenskaplige analysene ble publisert i 6-binds verket The North Polar Scientific Results og dannet basis for senere forskning i arktiske strøk. Nansen regnes som en grunnlegger av oseanografisk forskning. Han ble professor i zoologi i 1897 og i oseanografi i 1908 ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Århundrets nordmann
Fridtjof Nansen bygget seg et navn og et rykte innenfor oppdagelser og ekspedisjoner, som han siden brukte til sitt diplomatiske og humanitære virke. Han fikk Nobels Fredspris i 1922 for sin humanitære innsats for flyktinger i Europa etter 1.verdenskrig. Når jeg følger mannen fra den spede starten av karrieren, som kanskje begynte på en skitur fra Voss til Kristiania i 1884, gjennom pionerarbeider innen marinbiologi og oseanografi og frem til en fantastisk innsats innen humanitært arbeid blir jeg fylt av beundring. Hedersbetegnelsen Århundrets Nordmann er virkelig en passende tittel for en person med så mange talenter.

Faktaboks

Utvalget ombord på Fram besto av hermetisert kjøtt og fisk, tørket fisk, tørkede og hermetiske poteter, tørkede grønnsaker, syltetøy og marmelade. De hadde med brød, smør, tørkede supper, kondensert melk og mel til brødbaking. Til drikke hadde de kaffe, sjokolade og te, samt bokkøl (siden Ellef Ringnes var en av bidragsyterne til ekspedisjonen).

Et eksempel, som riktignok ikke er hverdagsmenyen, er menyen fra 1.juledag

Oksehalesuppe

Fiskepudding med poteter og rørt smør

Reinstek med petites pois, snittebønner, poteter og tyttebærsyltetøy

Moltegrøt med fløtemelk

Kransekake og marsipan

Til kaffen ble det servert ananaspai, honningkake, vaniljekranser, kokosmakroner, søsterkake, fikener, rosiner og mandler.

Kilder:
Store Norske Leksikon
Wikipedia
Kåre Berg: Polarheltene, norske pionerer i Arktis og Antarktis
Frammuseet

Videre lesning:
Leif Østby: Fridtjof Nansen som kunstner

Se også:
Nobels Fredssenter
Skimuseet

Havets helter: Skaperen av marinbiobloggen

2011-06-30T20:13:00.003+02:00

Den fantastiske Guri

Guri og jeg.
Hunden som kjeder seg nederst til venstre heter Birk.

Det er mange som tappert gjør en innsats for havet i Norge: Bellona (25 år), Natur og ungdom, WWF (50 år), Norges naturvernforbund og utallige forskere på universiteter og institutter rundt omkring i Norge. Men uten marinbiobloggen.. akk hvor fattigt vårt virituelle nett ville vært. Denne runden med havhelter handler om marinbiobloggens egen primus motor, nemlig Guri . I dette ekslusive intervjuet blir du bedre kjent med skaperen av nettstedet vårt.

900 lesere i måneden

For å intervjue Guri, tar jeg den relativt saktegående båten over fjorden og drar på en mikroferie til Nesodden. Her bor havhelten Guri tett på naturen. Sjøen er bare fem minutter unna. Det er kjekt når du er marinbiolog.

Jeg finner meg en plass ved kjøkkenbordet, mens Guri lager kaffe til oss med en aeropresse. Hun forklarer at kaffen blir veldig ren og får en bedre smak tilberedt på denne måten (les mer om aeropress her). Taktisk setter jeg frem litt sjokolade (for hun har faktisk ikke bekreftet at hun var villig til å bli intervjuet enda), mens Guri presser kaffen gjennom en sylinder. Jeg informerer Guri om at vi hadde 900 lesere sist måned. "De ønsker sikker å bli bedre kjent med oss.." sier jeg. Og med litt overtalelse er intervjuet i gang.

- Hvilken sak på bloggen synes du har vært viktist til nå?
Serien som vi kalte "Fornuft og forvaltning" (en serie i 4 deler som startet med innlegget om kongekrabbe, red anm.) har vært viktigst for oss med tanke på bloggens vekst og utvikling.Søkeord fra disse blogginnleggene blir fortsatt søkt på og dette viser oss at innleggene stadig er aktuelle. For eksempel lurer mange på hvorfor kongekrabbe er så dyrt. Svaret på dette er finner du ved å sette deg inn i Norges forvaltning av kongekrabben. Fornuftig forvaltning av ressurser mener jeg er en viktig forutsetning for å bevare havets ressurser. Gjennom denne serien fant marinbiobloggen en egen stemme: en kritisk, uavhengig og nødvendig røst. Dette tror jeg er viktig i forvaltningssammenheng.

- Hva ønsker du deg av leserne våre? Hvordan kan de som ønsker å bidra gjøre det?
Jeg ønsker at leserne våre skal fortsette å være aktive og komme med innspill. Vi liker å bli utfordret (særlig Guri, red anm.) og tar gjerne i mot kommentarer på bloggen. Spre lenker og fortell om oss. Tips oss om temaer dere vil vi skal ta opp og skriv gjerne bidrag selv også.

- Hvilke miljøpolitiske saker synes du Norge bør ha fokus på fremover?
Ren energi som ikke bidrar til forurensning og minimerer utslipp av klimagasser. Vindkraft, bølgekraft og biologiske kilder til energi er eksempler på slike satsningsområder. Det er et misforhold mellom uttalte mål og innsats hos regjeringen etter min oppfatning. Norsk energipolitikk er litt for fokusert på olje og gass. Det er nødvendig og på tide å bruke mye midler på utvikling av ren energi. Norge bør stå i front for utviklingen. Med litt innsats kan det bli vår nye store eksportvare.

- Tror du at formidlingskanaler for forskning vil endre seg i fremtiden?
Definitivt. Utviklingen på denne fronten synes jeg er kjempespennende. Forskningsformidlingen vil bli mer effektiv og den vil nå ut til flere. Fremover tror jeg det i økende grad vil bli vanlig med bruk av "open access" løsninger, hvor artikler og informasjon vil være tilgjengelig for alle. Jeg tror også at publiseringsplattformene vil bli mer dynamiske slik at publikum og forskere lettere kan diskutere med hverandre. Det vil bli mer bruk av sosiale medier som twitter og facebook. Nettverksbygging og knytting av kontakter vil bli lettere.
TED (en nettside hvor du kan se korte interessante foredrag om de aller fleste temaer, red.anm) bringer konferansesettingen hjem til alle med en datamaskin, slik at hvem som helst kan delta og høre på foredrag.

- Hvilke egenskaper synes du er viktig hos forskere i dag?
Det er viktigere nå enn før å være sosial og å ha evne til å formidle forskningen slik at folk forstår. Jeg synes spesielt det er viktig at man bevarer evnen til å være nysgjerrig og er åpen for nye impulser. Alle har et hjertebarn når man har jobbet med noe lenge, og da er det viktig at man er oppmerksom på at man ikke alltid klarer å være helt objektiv i sin sak. Jeg synes også at man som forsker bør være modig og tørre å utfordre det etablerte.

- Hvilken rolle synes du marinbiologene.no bør fylle i årene fremover?
Vi skal fortsette å være en kritisk, balansert røst som baserer våre meninger på et vitenskapelig grunnlag. Samtidig ønsker jeg at vi skal forsøke å formidle kunnskap om marine økosystemer på en slik måte at folk forstår. Det er mye som må endres nasjonalt og dette tror vi vil kunne skje med en økt kunnskap i befolkningen.For å sette bærekraftig bruk av havets ressurser på den politiske dagsorden må folk flest vise interesse. Politikerne må få noe igjen hvis de skal bruke tid og penger på dette.

- Hvis du kunne velge hvem som helst (både levende og døde)- hvem skulle da få skrive et innlegg på bloggen?
Darwin hadde vært kult (les om Darwin her). På sin reise med båten Beagle beskriver han blant mange andre ting også makroalger, så det kunne blitt et spennende innlegg. Richard Dawkins ville også kunne få skrevet noe, selv om han ikke er marinbiolog da men..Han er så fantastisk med ord. Silvia Alice Earle, en amerikansk oceanograf og miljøvernaktivist, hadde også vært kult å ha som gjesteblogger. Nansen var jo også en marinbiolog, et innlegg fra ham hadde vært tøft.

- Har du noen tips til de som skal starte på biologistudier rundt omkring i landet til høsten?
Stol på deg selv! Tør å stille spørsmål og tør å ha en mening. Det er mye å være nysgjerrig på i naturen, mange uløste mysterier gjenstår forsatt å bli forsket på. Stadig vekk oppdages det nye arter. Vi har fremdeles ikke oversikt over alle samspillene i naturen eller hvordan alt fungerer. Det er også en del ting som vi tror vi har en forklaring på, men som med nye metoder kan vise seg å være ukorrekte. Her er det masse å ta tak i.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Guri har skrevet mange innlegg på bloggen, tre på listen over hennes mest leste innlegg er:

Cousteau og Calypso

2011-06-21T10:08:00.002+02:00

Kaptein Cousteau

I går satt jeg meg ned og tenkte litt over hvilken havhelt jeg ville vie dette innlegget til. Jeg hadde ikke behov for å tenke lenge. En iøynefallende rød topplue dukket opp i bevisstheten og svaret lå foran meg. Det er selvfølgelig Jacques-Yves Cousteau dette innlegget skal dreie seg om. Cousteau var offiser i den franske marinen, oppfinner, oppdager, økolog, marinbiolog, miljøaktivist, dykker, filmskaper, fotograf og forfatter. Hans pionerarbeid innen teknologi, undervannsfilming, formidling av marinbiologi og miljøaktivisme gjør ham til en av Marinbiologenes helter. Jeg har funnet frem litt info, noen bilder og et par videoklipp som fikk tårene til presse litt i øyekroken. Gjør deg klar til en bitteliten reise inn i Cousteaus arv. Hurra for mannen med den røde topplua!

Calypso (www.cousteau.org)

Cousteau revolusjonerte måten man utforsket havet på. Han filmet ting ingen tidligere hadde sett og formidlet sin kjærlighet til og kunnskap om havet med et brennende engasjement. Han produserte mer enn 120 TV-dokumentarer og bidro til publisering av over 50 bøker som lot folk ta del i spennende reiser under vann.

Utkikkspost

Startskuddet smalt i 1950 da den irske millionæren Thomas "Loel" Guinness kjøpte den britiske minesveiperen Calypso. Båten ble "leaset" til Cousteau for den symbolske sum av 1 franc per år. Calypso ble omgjort til forskningsfartøy, og fulgte vår helt gjennom hele hans eventyrlige karriere som forsker, formidler og oppdager. Jeg tror kanskje den aller kuleste modifiseringen må ha vært utkikksposten i kjølen. Der kunne man ligge rolig og se verden rase forbi under vann. Åhh, jeg får gåsehud!

Jeg åpner det visuelle innblikket med en videomontasje laget av IneffablePresence. Klippene er hentet fra serien The Cousteau Odyssey. I denne serien fokuserte ikke Cousteau bare på flora og fauna i havet, men tok også opp menneksets ødeleggende påvirkning. Seriens 12 episoder ble sendt på TV i 1978.

Cousteau mottok prestisjetunge priser for sitt formidlingsarbeid. Han vant en Academy Award for beste dokumentar og Palm d'Or ved filmfestivalen i Cannes for filmen The Silent World som kom ut i 1956.

Her ser du to utdrag fra filmen.

Det er kapteinen selv som snakker:

Tenk at denne filmen ble laget i 1956!

Flere fengslende klipp finner du HER.

Beneath the Frozen World, en film som viser utdrag av Cousteau og Calypsos ekspedisjon til Antarktis, er lagt ut på youtube i sin helhet. Filmen ble sendt på amerikansk TV første gang den 3. mars i 1974.

I 1992 var Cousteau offisiell gjest ved FNs konferanse om miljø og utvikling. Påfølgende år ble han rådgiver for FNs arbeid med bærekraftig utvikling og i 1994 ble UNESCO-Cousteau Ecotechnie Programmet startet. Du kan lese mer om dette arbeidet her.

8. januar 1996 ble Calypso rent i senk av et lasteskip ved innseilingen til Singapor. 16 januar ble hun hevet og plassert i opplag. 25. juni året etter døde Jacques-Yves Cousteau og en epoke var over. Han ble 87 år gammel. The Cousteau Society jobber fortsatt med å samle inn penger til full restaurering av Calypso, som de håper kan bli et symbol på arven etter denne fantastiske inspiratoren.

Jaques-Yves Cousteau forsto at første steg til bevaring av jordas havområder er å vise frem det fantastiske livet som finnes der ute under bølgene og få folk til å bry seg. Som han selv sa: "People protect what they love."

Jeg avslutter dette innlegget med et klipp der han selv snakker om sitt forhold til havet, livet på jorda og om sitt engasjement for at fremtidens barn skal kunne oppleve naturens mangfold:

Har jeg pirret nysgjerrigheten? På http://www.cousteau.org/ kan du finne tekst, bilder og filmsnutter om Cousteau og hans arbeid.

Hjelp Havets Haier unngå Haifinnefisket

2011-06-13T14:06:00.002+02:00

Foto: Nancy Boucha / Marine Photobank

Av: Fredrik Myhre, leder for Hjelp Havets Haier

De siste tiårs intense haifiske har ført til en dramatisk nedgang i verdens haipopulasjoner. Hvert år fiskes det mellom 70 og 100 millioner hai og enkelte haiarter anslås å ha hatt en nedgang på hele 90 %. En stor andel av dette fisket foregår ved bruk av langline, en fangstmetode som fører til enorme mengder bifagst og som påfører dyr unødvendig lidelse. Mange steder fanges hai utelukkende på grunn av sine verdifulle finner. Finnene kappes av mens resten av dyret overlates lemlestet til dypet og den sikre død. Det bestialske fisket har ført til at haien i dag er den mest truede gruppe fisk som finnes i havet. Hjelp Havets Haier ønsker å etablere et nasjonalt lovverk mot import av illegale haifinner til Norge. Du kan hjelpe oss.

Langlinefiske

Foto: Wolcott Henry / Marine Photobank

Langlinefiske foregår ved at en line på 10 mil utstyrt med så mange som 16 000 kroker legges ut i havet. Dette tilsvarer en avstand fra jordas overflate og ut i det ytre rom. Linen blir liggende flere timer i vannet mens delfiner, sel, sjøfugl, småfisk i tillegg til hai fanges på krokene. Metoden kan sammenlignes med å legge ut en 10 mil lang line i skogen, besatt med kroker og lokkemat hvor alt fra elg, rådyr og gaupe til små mus fanges når man i utgangspunktet bare er ute etter for eksempel rådyr! Haien som fanges får sine kjever samt bryst-, rygg- og

halefinner kappet av, før den resterende haikroppen, ofte fremdeles levende, følger den dødelig skadede eller allerede døde bifangsten over skipssiden. Tilbake i vannet er haien selvfølgelig ute av stand til å svømme og synker ned i en stim av etterlatte kadaver mot havets dyp og en pinefull, sikker død.

Haifinnesuppe

Markedet for haifinner er i all hovedsak lokalisert i Østen, nærmere bestemt Sør-Øst Asia. Taiwan og Kina er store importører, og enhver kinesisk kokk som ønsker anerkjennelse for sitt arbeide må kunne lage velsmakende haifinnesuppe. Suppen ble i tidligere tider sett på som ”Keiserens mat” og ble dermed et symbol for rikdom og velvære. De siste 20 år har rettens popularitet eksplodert og suppen serveres gjerne på festbanketter og i bryllup. En stor haifinne av ypperste kvalitet kan koste helt opptil $ 10.000, og man kan måtte betale $ 100 for en enkelt bolle med suppe. Haifinnene er helt uten smak og gir kun en konsistens

til suppen som ellers er basert på buljong samt kylling- eller svinekjøtt.

Helsebringende finner?

Etter gammel kinesisk medisinkunst skulle haifinner kunne motvirke blant annet kreft og impotens, noe moderne medisin har motbevist. Haikjøttet og finnene er for eksempel ofte sterkt forurenset og studier utført ved Universitetet i Hong Kong viser at kvikksølvinnholdet kan være helt opp til 6 ppm (parts per million). Det lovlige innholdet for kvikksølv i mat er 0,5 ppm. Liknende studier utført i laboratorier i USA viser at kvikksølvinnhold kan komme helt opptil 15 ppm i haifinner. Paradoksalt nok fører inntak av kvikksølvholdig mat til økt risiko for

nettopp impotens!

Sekk på sekk med haifinner, klare til eksport - Foto: Jessica King / Marine Photobank

Enorme konsekvenser

Haifinneindustrien har utviklet seg til å bli en milliardindustri på lik linje med narkotika- og menneskehandel. Samtidig er haiarter spesielt sårbare for overfiske på grunn av sin langsomme reproduksjonstid. De kjønnsmodnes i relativ høy alder, har gjerne en lang drektighetsperiode og får forholdsvis få avkom. Internasjonalt mangler det et regelverk som beskytter haien mot overfiske og fiske utelukkende etter haifinner. Enkelte land har vedtatt et totalforbud mot

fiske etter haifinner, men dessverre er korrupsjon og tjuvfiske også utbredt i de fleste av disse. Hvert år dukker for eksempel tonnevis med haifinner fra Costa Rica opp på det asiatiske markedet, selv om slikt fiske er forbudt i det mellomamerikanske landet.

Haier har gjennom historien opparbeidet seg et ufortjent rykte som nådeløse drapsmaskiner, noe som gjør arbeid rettet mot bevaring av disse fantastiske skapningene vanskeligere. I hvor mange år har man ikke sett kampanjer med søte pandabjørner, tiger- og selunger for å få stoppet slaktingen av disse? En slik kampanje mot brutal slakting av hai har man derimot til gode å se. Heldigvis er kunnskap om haien og dens viktige plass i økosystemet gradvis i ferd med å erstatte fryktbildet. Haien er blant havets ultimate predatorer, på toppen av næringskjeden formet gjennom millioner av års tilpasninger. Hver gang vi mennesker velger å bevege oss i naturen, det være seg over eller under vann, må vi akseptere at det finnes en potensiell risiko ved vår aktivitet. Naturen har sine rovdyr, og selv om disse kan komme i konflikt med vår aktivitet er de nødvendige for opprettholdelse av en sunn balanse i økosystem vi faktisk er avhengig av. Vi mennesker er kun besøkende i en verden vi selv ikke eier.

Jordas historie viser klare eksempler på at når livet i havet endres dramatisk, fører dette til store ringvirkninger for livet på land. Det handler ikke bare om å redde verdens haipopulasjoner, det handler like fullt om å redde oss selv.

Hjelp Havets Haier

Sommeren 2010 dannet jeg organisasjonen Hjelp Havets Haier (HHH). Vi jobber for en bedre forvaltning av verdens haipopulasjoner.

HHH ønsker å etablere et nasjonalt lovverk mot import av illegale haifinner til Norge. Pr dags dato finnes det intet lovverk som beskytter hardt beskattede haiarter verden over mot illegalt fiske. Dette ønsker vi å gjøre noe med - og vi trenger din hjelp - gi din underskrift til kampanjen i dag!

Les mer om Hjelp Havets Haier HER

Referanser:

Sharks and their relatives (J.C. Carrier, J.A. Musick, M.R. Heithaus 2004) (Link: http://www.amazon.com/Biology-Sharks-Their-Relatives-Marine/dp/084931514X)
Sharks and their relatives II (J.C. Carrier, J.A. Musick, M.R. Heithaus 2010) (Link:http://www.amazon.com/Sharks-Their-Relatives-Biodiversity-Conservation/dp/1420080474)
Sharks of the world (L. Compagno, M. Dando, Sarah Fowler, 2005) (Link: http://www.amazon.co.uk/Collins-Field-Guide-Leonard-Compagno/dp/0007136102)
Fishes- An introduction to Ichtyology (P.B. Moyle, J.J. Cech Jr., 2004) (Link: http://www.amazon.com/Fishes-Introduction-Ichthyology-Peter-Moyle/dp/0131008471)
International Shark Attack File (Link: http://www.flmnh.ufl.edu/fish/sharks/isaf/isaf.htm)
Shark Alliance (Link: http://www.sharkalliance.org/)
Shark Trust (Link: http://www.sharktrust.org/)
Shark Specialist Group (Link: http://www.iucnssg.org/index.php/shark-news)
Florida Museum of Natural History (Link: http://www.flmnh.ufl.edu/fish/Sharks/)

Hurra for World Oceans Day 2011!

2011-06-08T07:00:00.050+02:00

I dag, 8. juni, er det World Oceans Day (WOD)!! Vi håper du har kledt deg i blått for å markere dagen ;) Ta en titt på vår spotifyliste for å gi dagen en ekstra marinmusikalsk snert.
(URI: spotify:user:okei_marianne:playlist:3uhZXv8WGAAMF38u5pGGjw)

Årets WOD-tema er "Youth: the Next Wave for Change". Nytt av året er at temaet skal vare i to år! Markedsundersøkelser foretatt av the Ocean Project viser at "unge mennesker er det mest kunnskapsrike og motiverte segmentet av populasjonen når det kommer til miljø og bevaring". Dette kom ikke som noen bombe akkurat :) Et mer overraskende og svært gledelig resultat, er at foreldre i økende grad søker informasjon og råd fra sine tenåringsbarn om disse emnene.

Marinbiologene har en oppfordring til deg:

Spør folk du snakker med i dag om de vet at det er World Oceans Day. Fortell dem en interessant ting du har lært om havet - kanskje fra denne bloggen?

Liker du bloggen vår så fortell om den. Marinbiologene er på nett fordi vi mener endring starter med kunnskap i befolkningen. Du kan hjelpe oss ved å spre lenker og kunnskap. Sitter du på en historie du vil fortelle om havet - del med oss. Vi vil gjerne ha flere bidragsytere på bloggen :)

Fakta om WOD:

I 2008 bestemte FNs Generalforsamling at 8. juni fra og med 2009 skulle være FNs "World Oceans Day" (resolusjon 63/111, paragraf 171). Velfungerende marine økosystem er nødvendig for fremtidig matsikkerhet. Livet i havet i er en viktig del av vår biosfære og havet i seg selv avgjørende for den klimatiske tilstanden på land. En offisiell betegnelse av 8. juni som World Oceans Day gir muligheter for å rette global oppmerksomhet mot utfordringene verden står ovenfor.

Utforsk havet med Google

2011-06-07T20:30:00.003+02:00

Som en oppvarming til den store dagen, World Oceans Day 2011:

Flipper og andre helter

2011-06-06T07:47:00.002+02:00

I juni skal vi feire sommeren og hedre pattedyr vi synes har gjort en særlig innsats for havet og formidling av marinbiologi. Dette gjør vi i anledning markeringen av World Oceans Day 2011 den 8.juni. Vi ønsker å sette av en hel måned til de som inspirerte oss til å studere marinbiologi og som minner oss på hvorfor vi gjør det vi gjør. På bildet over ser du TVkjendis Flipper, en utrolig smart delfin som i flere tiår har gjort mange nysgjerrige på hav og marinbiologi (oss selv inkludert). Andre tobeinte helter kommer på løpende bånd gjennom hele måneden.

Flipper - faster than lightning

Da jeg skulle tenke over hvem av mine marinbiologiske helter som skulle få et innlegg under denne månedens tema kom jeg på en delfin som gjorde havet veldig trygt og fritt for kriminelle i min oppvekst, nemlig Flipper.

Flipper er delfinens svar på MacGyver og opprinnelig sendt på TV fra 1964-1967 og med hyppige "re-runs" frem til i dag. Den tillhører den mest kjente (pga av Flipper serien?) og vanligste delifnarten kalt tumler på norsk (bottlenose dolphin på engelsk). Hovedrollen i serien ble spilt av flere forskjellige "kvinnelige"delfiner. Hunkjønndelfinene gjorde seg nemlig best på TV fordi de har mindre arr og skader etter kamper med andre delfiner enn hannene har. Den berømte "halehoppingen på vannet måtte en mannlig "stuntdelfin" kalt Clown ta seg av, ellers gjorde damene alle triksene sine selv.

So long and thanks for all the fish

Delfinen Kathy, en av skuespillerne i rollen som Flipper, tok visstnok sitt eget liv etter at TV-produksjonen var ferdig forteller delfintrener Ric O'Barry til Oprah. Slik forteller han hva som skjedde med Kathy:

"She was really depressed... You have to understand dolphins and whales are not [involuntary] air breathers like we are. Every breath they take is a conscious effort. They can end their life whenever. She swam into my arms and looked me right in the eye, took a breath and didn't take another one. I let her go and she sank straight down on her belly to the bottom of the tank."

Egentlig vet jeg ikke hva jeg skal tro om selvmordsdelfinen, men hvis du tenkte at "Flipper" bare er en smart delfin som finnes på TV kan du følge lenken under og lese om noen bevæpnede delfiner som klarte å rømme fra en treningsleir under orkanen Katrina. Det var dermed fare for at uskyldige dykkere og surfere skulle bli truffet av piler fra delifinene, som i god tro var på jakt etter spioner eller terrorister. Les og le her.

Noen fakta om tumlere:

Tumlere er nysgjerrige og sosiale dyr som lever i flokk og er svært aktive i havoverflaten.
Voksne individer kan bli mellom 2 til 4 meter lange (hunnene er gjerne noe minder enn hannene.)
De kan svømme opp til 55 km/t.
De har godt syn både over og under havoverflaten.
De kan kommunisere med hverandre gjennom lyder, sonar (ekkolodd) og kroppsspråk.
De jakter ofte på maten i samarbeid med de andre i flokken.
Tumlere lokaliserer byttet sitt (som fisk eller blekksprut) ved hjelp av sonar.
De har karakteristisk krummet ryggfinne. (Det er altså lett å skille en tumler fra en hai sånn fra overflaten, for de av dere som skal på ferie i varmere strøk...)
Delfiner har dessverre lett for å bli viklet inn i fiskenett på jakt etter mat. Siden de er avhengige av luft fra overflaten for å puste, vil dette mest sannsynlig føre til drukningsdøden.
De kan trenes opp av militære til å lokalisere sjøminer og dykkende soldater. (Jepp og skyte med bedøvelsespiler tydeligvis ;))

World Oceans Day 2011

Husk at vi skal feire WOD på onsdag! Så følg med videre på bloggen!

Nyhetsbrev fra marinbiologene

Vil du ha månedlig nyhetsbrev fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta e-post for å skaffe deg kjapp og grei oversikt over siste nytt fra bloggen. Påmeldingen gjør du ved å registrere deg i kolonnen til høyre.

Klimasmart sjømat - Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 3

2011-05-25T09:50:00.009+02:00

Du står i butikken og klør deg i hodet. Du ønsker å være en miljøbevisst forbruker, men hva er egentlig mest miljøvennlig? Du har hørt at fisk fra frysedisk ikke er like bra som fersk fisk, men - er det alltid sånn? Og er det egentlig sånn at all fersk fisk er bra? I siste del av vår guide til sjømatguider skal vi finne ut hvilke sjømatvalg som er mest miljøvennlig. Vi skal presentere en grei liste du kan ha med i lomma eller på mobilen, og vise deg veien mot mer informasjon. Heng på!

Miljøvennlig?

Nei, all fersk fisk er ikke miljøvennlig og noen ganger kan faktisk fisk fra frysedisken være det mest miljøvennlige alternativet. Vi har allerede vært inne på at fangsten må være bærekraftig dersom fisk og skalldyr skal kunne anses som miljøvennlig (se her og her), men det er jo også viktig at fangst, produksjon og frakt fører til så lite utslipp av klimagasser som mulig.

Utslippskalkulator

Grønn hverdag har en kjempefin applikasjon på sine hjemmesider. Applikasjonen er en slags "utslippskalkulator" der du kan skrive inn navnet på et produkt, trykke "søk" og få vite hvor mye stort utslipp av klimagasser produktet står for. Lett som bare det! Ikke bare får du vite mengden i CO2- ekvivalenter, men tallet presenteres også i en setting som gjør det hele litt mer forståelig. For oss som har problemer med å se for oss hva "CO2-ekvivalenter" egentlig er, blir utslippet også sammenlignet med km bilkjøring - genialt.

En frossen filet torsk tilsvarer et utslipp på 2,36 kg CO2 pr kg fisk, eller 16 km bilkjøring med en gjennomsnittlig norsk personbil. Fersk torsk derimot, tilsvarer ca 6 km kjøring per kilo. I disse beregningene ligger produksjon, emballasje og til en viss grad også transport.

Men, hva er egentlig det aller beste klimavalget? For å gjøre "appen" enda bedre, kunne Grønn hverdag med fordel inkludert en "topp ti"- funksjon som trekker ut f.eks de ti mest klimavennlige alternativene fra kategorien Fisk og Skalldyr. En annen ting det er verdt å merke seg er at informasjonen hos Grønn hverdag er hentet fra ulike steder, og at endel er basert på relativt gamle rapporter. Likevel mener vi i Marinbiologene at dette er et godt veiledningsverktøy i hverdagen.

Miljølista

Kun 8 av de 31 vanligste sjømatartene (i følge Godfisk) fantes det informasjon om i kalkulatoren. Verdt å merke seg er at flere av artene fra Godfisk-lista finnes på rødlista, og at ingen av disse var tatt med i kalkulatoren (hvis man går ut ifra at "hummer" betyr amerikansk og ikke norsk). Det er bra!

Siden en rangert "topp ti (eller topp 13)"-liste over klimasmarte sjømatvalg ikke finnes, har jeg tatt på meg oppgaven å lage den. Jepps, så opptatt er vi av at det skal være LETT å velge RETT ;) Denne lista vil jo ikke gjelde for evig tid, men i alle fall til sommer'n er forbi...

Gode valg
1. Hel fersk makrell (1,1 km kjøring pr kg)
2. Filet av fersk makrell (2,55 km kjøring pr kg)
3. Hel fersk sild (3,15 km pr kg)
4. Blåskjell (4,5 km pr kg)
5. Kamskjell (4,5 km pr kg)
6.   Frossen makrell (4,8 km pr kg)
7.   Hel fersk torsk (6 km pr kg) *Husk at torsken bør være fra Barentshavet
8.   Filet av fersk sild (6,5 km pr kg)

Litt dårligere valg
9.     Frossen sild (9 km pr kg)
10.   Filet av fersk torsk (11,8 km pr kg) *Husk: Barentshavet er Bra, Nordsjø og kyst er Nei
11.   Fersk oppdrettslaks (13,5 km pr kg) *Vær kritisk
12. Frosne reker (15 km pr kg) *Vær kritisk - se etter KRAV-merket

13. Frossen torsk (16 km pr kg) *Barentshavstorsk er Bra

Dårlige valg
- Frosne og pillede reker (52,5 km pr kg)
- Hummer(101 km pr kg) *Husk at norsk hummer er rødlista

Marinbiologenes tips: Sjekk mobilvennlig side med liste over de mest miljøvennlige sjømatvalgene og andre tips her.
Legg inn et bokmerke i mobilens nettleser eller abonner på RSS, så har du alltid tilgang til den ;) Er du kun interessert i sjømatlista kan du laste den ned som mobilvennlige pdf.

Legg gjerne igjen kommentarer med ideer til denne lista og om hvordan den kan deles med andre. Vi vil gjerne høre fra deg! :D

Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 2

2011-05-20T09:15:00.000+02:00

I del to av vår guide til sjømatguider skal vi se nærmere på miljømerking av sjømat. Produkter som er sertifisert og godkjent av et miljømerke skal oppfylle bestemte krav og kriterier i forhold til miljøvennlig og bærekraftig produksjon. Miljømerking av sjømat har ikke blitt vanlig i Norge enda, og noen av merkene vi skal se nærmere på er kanskje ukjente for de fleste (oss selv inkludert). Nofima skriver i en artikkel at etterspørselen etter miljøsertifisert sjømat øker. Dette synes Marinbiologene er interessant.

Her skal vi ta en rask titt på tre merker og fortelle deg hvilke kriterier de bygger på: MSC (Marine Stewardship Council), Krav og FOS (Friends of the Sea).

Skall - skall ikke?

MSC var det første miljømerket for villfanget fisk og ble opprettet i 1997 i et samarbeid mellom WWF og Unilever. Se MSC liste over bærekraftig sjømat her.
MSC miljømerking bygger blant annet på 3 hovedprinsipper (oversatt og forkortet):

Et fiskeri må forvaltes på en slik måte at hverken overfiske eller uttømming av fiskeressursene forekommer .
Fiskeriet skal legge til rette for at strukturen, produksjonen, funksjonen og diversiteten til økosystemet opprettholdes.
Fiskeriets forvalter/ansvarlig styre skal respektere lokale, nasjonale og internasjonale lover og retningslinjer og inkludere rammeverk som sørger for en ansvarsfull forvaltning og et bærekraftig fiskeri.

Om bærekraftig fiske skriver MSC: "It will also benefit the fishers and the fishing industry who depend on the abundance of fish stocks, by providing market incentives to work towards sustainable practices. Fish processors, traders and retailers who buy from certified sustainable sources will in turn benefit from the assurance of continuity of future supply and hence sustainability of their own businesses." Her kan du lese mer.

Av norske fiskerier er det hyse, sei, torsk fanget utenfor 12 nautiske mil, sild og makrell som til nå oppfyller kriteriene til MSC. Her finner du hvilke produsenter i Norge som selger fisk miljømerket av MSC.

Krav er Sveriges mest kjente miljømerking for økologisk mat og miljøsertifiserer en hel rekke matprodukter. Når det gjelder sjømat sertifiserer KRAV villfangede arter slik som norsk torsk, hyse, reker, sei og sild, samt økologisk oppdrettet laks, ørret og torsk. KRAV-merket fisk oppfyller tre vilkår: Fisket skal være bærekraftig, utføres med skånsomme fiskeredskaper som minimerer sjansene for bifangst og skal være mulig å spore.Anbefalinger fra ICES (Det internasjonale havforskerrådet) blir fulgt.

Friend of the Sea (FOS) er et miljømerke grunnlagt av Dr. Paolo Bray og har miljøsertifisert over 30 fiskerier. Her kan du se hvilke fiskerier som er blitt godkjent av FOS. I Norge har fire lakseoppdrettere, fem torskeoppdrettere og fem rekebedrifter slik sertifisering. FOS er den eneste sertifiseringsordningen som sertifiserer villfangst, oppdrettsarter, fiskefôr, omega-3 fiskeoljer og fiskemel i følge Nofima.
FOS legger blant annet følgende kriterier til grunn for sin sertifisering:
- det må ikke forekomme overfiske av arter det høstes på
- ingen bifangst av truede arter
- ingen påvirkning på havbunnen
- fiskeriet må være i overensstemmelse med gjeldende reguleringer og bestemmelser (f.eks minstemål)
- fiskeriet må gradvis redusere sitt "karbon-fotavtrykk".

Les mer på nofima.no
Nofima har skrevet en artikkel om miljømerking av sjømat, hvor de diskuterer drivkreftene bak den økende etterspørselen av miljømerket sjømat. Artikkelen er skrevet som en del av et prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond). Les artikkelen her.

Marinbiologene mener
Vi tror at de fleste av oss ønsker å være miljøbevisste og ta kloke valg i matbutikken. Miljøsertifiserte norske produkter selges hovedsakelig i utlandet. At det er en økning i etterspørselen etter miljøsertifisert sjømat i Norge mener vi vitner om at nordmenn bryr seg om sine havressurser og ønsker å påvirke markedskreftene positivt. Marinbiologene ser frem til at miljøsertifisering av sjømat også blir vanlig i norske butikker.

Marinbiologenes guide til sjømatguider - del 1

2011-05-09T21:57:00.004+02:00

Huskeregel: Uer er rød og på rødlista

Det er ikke alltid enkelt å velge middag for en miljøbevisst konsument. Her skal du få en kjapp introduksjon til noen nettsider med informasjon om vanlig norsk sjømat. Vårt mål er å gjøre deg mindre forvirret angående hvilken mat du kan spise med god samvittighet. Nettsidene vi skal se nærmere på er: WWF's sjømatguide, grønn hverdag og godfisk.no. I tillegg skal marinbiologene by på noen selvlagde huskeregler.

Når man skal velge fornuftig sjømat er det tre ting du bør tenke på: 1) Er arten på rødlista? 2) Er fisket bærekraftig 3) Er fangstformen eller oppdretten skadelig for miljøet?

Dette er jo ikke informasjon de aller fleste av oss går rundt og vet. Heller ikke marinbiologer! Men heldigvis har noen laget noen nettsider som kan vise oss vei:)

WWF's sjømatguide

WWF sin sjømatguide er kjekk å printe ut og legge i lommeboka slik at du har den med deg hele tiden. Guiden viser til MSC sertifiseringen av sjømat og anbefaler at man ser etter deres symbol når man skal kjøpe fisk og skalldyr. Flere norske fiskerier har fått denne merkingen, blant annet for torsk fisket i Barentshavet. Les mer om dette her. Kysttorsken og torsk fra Nordsjøen er derimot å finne på "styr unna" lista til WWF. Disse torskestammene er ikke bærekraftig forvaltet, men er likevel ikke å finne på rødlista. Fiskestammene er overbeskattet, men kan antageligvis ta seg opp hvis man gjør noen grep.

Huskeregel torsk: Barentshavtorsk er bra.

To arter tunfisk er også på "styr unna" lista til WWF, gul- og blåfinnet tunfisk. I dag finnes ikke tunfisk i norske farvann, men blåfinnet tunfisk, også kalt makrellstørje, var en gang å finne her. Den forsvant som følge av overbeskatning på 60-70 tallet.

Tips på sushirestauranten: Spør om du kan bytte ut tunfisken med noe annet på menyen (gjerne kongekrabbe), så trenger du ikke lure på hvilken art de serverer.

Godfisk.no

På godfisk.no er det enkelt å finne frem i fiskeleksikonet over vanlig norske matfisker. Der står det også litt om bestand og sårbarhet, men vær klar over at dette er en nettside levert av næringen selv. Og næringen vil naturligvis selge mest mulig fisk. Likevel, med rødlista som støttereferanse kan nettsiden brukes som en veileder for riktig valg av sjømat. Her er det også informasjon om hvordan fisken blir fisket, som også har betydning for miljøvennlighet. Bunntråling kan for eksempel gjøre stor skade på havbunnen. Les mer om trålingens effekter her.

Grønn Hverdag

Grønn Hverdags guide baserer seg på kildene til WWF, Sintef og Mattilsynet. De viser også til "klimasmart" fisk og skriver at makrell, sild og blåskjell kommer godt ut, men de forteller ikke hva dette er basert på. De skriver heller ikke noe om hva som ikke er "klimasmart" fisk.

Guiden skal ha pluss for å gi veiledning i forhold til fisk og skalldyr som inneholder miljøgifter. På Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) sine nettsider kan du lese mer om dette.

Marinbiologenes dikt om sjømat

Spis om du vil sei eller sild

kamskjell er og helt ok

Blåskjell er grei

Men tunfisk er nei,

og det gjelder steinbit (og uer og breiflabb) og.

Har du noen enkle huskeregler for valg av rett sjømat? Vi vil gjerne ha tips og dikt fra deg.

I neste uke presenterer vi flere nyttige råd angående sjømat! Følg gjerne med på facebook eller twitter for å få med deg når det skjer :)

Hvordan vil du markere WOD?
	Jeg spiser kongekrabbe! :-D
	Jeg kler meg i blatt
	Jeg sprer kunnskap om havet
	Jeg forteller om denne bloggen :-)
	Jeg ser Life Aquatic og ler!
	Jeg deler Marinbiologenes spotify-liste
	Jeg vil bade i saltvann!
	Jeg markerer ikke.

pollcode.com free polls