For du ønsker vel å spare litt penger her og der? Eller er du den som bruker opp pengene dine hver måned, og er fornøyd med den situasjonen? Da bør du kanskje ta en titt på dette innlegget, som tar for seg det å leve fra lønning til lønning.

Dersom du har sett “Luksusfellen” på TV3, så vet du hvor overrasket mange kan bli av å se hvor mye de bruker på diverse utgiftsposter. I “Luksusfellen” møter vi vanlige mennesker som har kommet i økonomiske problemer, og som nå skal få hjelp av eksperter til å komme seg på rett spor igjen. Her får de i oppgave å sette opp hva og hvor mye de selv tror de bruker penger på for hver måned, og etter dette får de vite hvor mye de faktisk bruker. Så å si alle blir meget overrasket over resultatet, rett og slett på grunn av at de ikke har oversikt over sin egen økonomi. Ikke gjør samme feilen selv, få kontroll over din egen økonomi!

Det trenger ikke gjøres vanskeligere enn at du finner fram penn og papir, og starter med å notere ned inntektene dine i løpet av en måned. Deretter skriver du ned hva du bruker av faste utgifter hver måned – husleie, telefon, strøm, TV, internett, mat osv. Vær streng og ærlig med deg selv. Tar du så en rask utregning, vil du komme fram til det du har til overs etter at utgiftene er betalt. Noe av det du da sitter igjen med, kan du bruke til for eksempel sparing. Det vil nok også være noe som blir brukt til “diverse”, som en bytur en gang i blant, litt shopping, kino/teater, café-besøk eller lignende, men det er viktig å være streng på dette området, slik at det ikk vil gå utover økonomien din. Mange tyr til kredittkort i slike tilfeller, spesielt mot slutten av måneden når kontoen minker, og det er ikke særlig lurt. Kredittkort er en smart løsning dersom det blir brukt på “riktig” måte, men det kan gi store, negative konsekvenser om det blir brukt “feil”. Jeg kommer til å skrive mer om kredittkort i et senere innlegg.

Det kan kanskje være vanskelig å finne ut hva du bruker til mat, klær og diverse andre utgifter, i alle fall hva du faktisk trenger å bruke på disse utgiftspostene. Et tips jeg vil gi er å starte med å lese om SIFO sitt standardbudsjett for forbruksutgifter. (SIFO står for Statens institutt for forbruksforskning.)

Standardbudsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l.

Nå har du noen retningslinjer å gå ut ifra, og dette skal i utgangspunktet være godt nok for de fleste. Noe avvik kan selvfølgelig forekomme, men dersom du har store forskjeller fra disse tallene er det absolutt muligheter for nedskjæringer.

Allerede på ungdomsskolen har du mange valg. Hva skal du gjøre etterpå? Skal du ta yrkesfag eller skal du gå vanlig allmenne fag? Ønsker du kanskje å ta et friår etter ungdomsskolen? Du synes sikkert det er tidlig, men det er faktisk på denne tiden at du tar et valg som kanskje avgjører mye av framtiden din. Ønsker du for eksempel å bli utdannet lege når du blir større, bør du tenke på dette allerede på ungdomsskolen og ta valg deretter.

Selvfølgelig har du god tid på deg, og det er lov å ombestemme seg ved en senere anledning. Det er mange som har gjort det før deg, og med dagens valgmuligheter er det jo fullt forståelig. Som regel er det ikke bortkastet uansett hva du velger. Du lærer av dine valg, og for å sitere hiphop-gruppa Klovner i Kamp; alt som ikke dreper gjør oss sterkere.

Det jeg vil fram til er at det er ditt eget valg. Det er du som skal få bestemme hva du skal gjøre etter ungdomsskolen, videregående osv – hvilke fag du vil studere og hvilken retning du ønsker å gå. Selv om du føler et press hjemmefra, så er det til syvende og sist du som har det store valget. Men samtidig anbefaler jeg deg til å lytte til råd. Folk rundt deg ønsker bare å hjelpe deg.

Ta for eksempel rådgiveren på skolen din. Hun sitter på veldig mye informasjon når det kommer til skole- og studievalg, og dersom du sliter med hva du skal gjøre kan det være et smart valg å starte hos rådgiveren. Rådgiveren vil nok hjelpe deg inn på riktig tankegang når det gjelder hva du interesserer deg for, hvilke fag du liker og så videre. Hun sitter også på en stor mengde med informasjon om videre studiemuligheter, og kan nok også gi deg noen gode råd dersom du er interessert i det.

Det kan også være lurt å spørre foreldrene dine om råd. Det er noen som ikke ønsker å høre på foreldrene sine når det kommer til slike valg, og enkelte går så langt at de nesten velger det stikk motsatte av foreldrene bare på trass. Jeg sier ikke at du konsekvent skal velge akkurat den samme retningen som foreldrene dine, men jeg synes helt klart at du bør lytte til råd også fra foreldrene dine. De har vært i akkurat samme situasjon som deg tidligere, og kanskje kan de fortelle deg om historier du kan lære av. Jeg har hørt om flere som angrer på skolevalg fra ungdomstiden, og de har ved flere anledninger anbefalt meg om å tenke godt gjennom valg som påvirker framtiden min.

Venner er også gode å ha når du trenger gode råd. Det er ofte vennene dine som på mange måter kjenner deg best i ungdomstiden, og da kan det være fint å høre hva de har å si. Det er samtidig viktig å understreke at det handler om at du skal ta egne valg, ikke velg det samme som vennene dine bare fordi du ønsker å tilbringe så mye tid sammen dem som mulig. Du må velge ut ifra hva du tror du kunne tenke deg å gjøre i framtiden, så får det heller bli en bonus om vennene dine også har de samme planene. Det å begynne på en ny skole er jo samtidig en fin muligheter til å skaffe seg nye venner, så du skal ikke være så redd for å begynne på noe helt annet enn alle andre. Velg hva du trives best med, så ordner det seg alltids.

Ta egne valg, men lytt til råd. Det er mitt råd til deg. Om du vil følge det rådet eller ikke, er opp til deg selv :-)

Å leve fra lønning til løning vil si at man bruker opp det man får inn hver måned, og ikke bryr seg om å sette av penger til sparing. Gjerne bruker man en del av kreditten på kredittkortet sitt også, slik at dette kan bli betalt når neste lønning kommer. Høres jo veldig greit ut det? Joda, det er for så vidt greit helt til det kommer noe uforutsett. For eksempel en finanskrise.

Men det trenger jo ikke å være så dramatisk som en finanskrise før du begynner å slite. Hva med en uforutsett reparasjon av bilen din? Vaskemaskina ryker? Eller kanskje et mindre hyggelig tannlegebesøk? Det siste går jeg i grunn bare og venter på selv, da jeg har ei tann som ble brukket for flere år siden som det sikkert blir problemer med etter hvert. Et smart valg er å ha penger på bok. En buffer du har i bakhånd dersom du sårt trenger noen kroner. Dette er penger du ikke skal bruke på neste ukes salg hos Zara eller Elkjøp, det er penger du skal ha stående på en “sperret” konto som kun skal brukes dersom det er ytterst nødvendig.

Skal du klare dette, må du i mange tilfeller ofre noe. Dersom du er vant til å bruke opp lønningen din hver eneste måned uten å spare noe, må du se på utgiftene dine og ta noen grep. Gjerne sett opp et budsjett som viser deg hvor mye du får inn av inntekter og hvor mye du må/kan bruke på diverse utgifter som husrom og mat. Har du for mye utgifter, vil det være behov for å kutte ned på noe. Kanskje må du i verste fall vurdere å flytte til noe mindre?

En buffer som er lett tilgjengelig bør vi alle ha. Det er ikke alltid så lett å bygge opp en buffer på for eksempel 1-2 månedslønner, men over tid bør dette la seg gjøre. I tillegg kan det jo være aktuelt å se på mulighetene for å spare i aksjefond. Det er noe jeg har startet med nå nylig, og allerede ser jeg at det har gitt god akvastning. Forhåpentligvis gir det god avkastning i mange år framover.

Det er aldri for sent å begynne sparingen sin. Hvorfor ikke bare bestemme seg nå, om du ikke allerede har begynt?

Jeg har tidligere snakket om at det nå er lurt å spare penger i aksjefond, og som et tegn på at jeg virkelig mener det, så kan jeg meddele at jeg har startet min egen sparing i aksjefond. Selv om jeg er student, så skal jeg klare å sette av en viss sum hver måned slik at jeg har en solid, langsiktig sparing. Og det samme tror jeg også du klarer, bare du er fornuftig nok når det kommer til det å disponere pengene dine. Alle kan ikke kjøpe dyre luksusvarer og spise på restaurant 3-5 ganger i uka. Tilpass deg lommeboka di, og du vil se resultater over tid.

Å sette opp et budsjett kan absolutt gjør ting enklere for deg, da det vil gi deg en oversikt over hvilke inntekter og utgifter du har i løpet av en måned – og hva du da har til rådighet etter at faste utgifter er betalt. Har du ikke så mye til overs etter at alle de vanlige regningene er betalt, er det dumt å ty til kredittkortet om du ønsker deg nye klær (selv om du kjøpte mye nytt også i forrige måned) eller om du ønsker å kjøpe den nyeste Playstation til deg selv.

Jeg har regnet litt fram og tilbake, og kom fram til at 500 kroner i måneden er et greit beløp for meg å begynne med. Det er for så vidt ikke all verden til penger, men over tid vil det likevel utgjøre en grei sum. Jeg har som sagt et langsiktig perspektiv på denne sparingen, og jeg har god tro på at dette er et smart trekk.

Først må jeg si at jeg vet at det er mange som sliter økonomisk for tiden, og at mange kanskje ikke ser noen utvei. Det er tøft å stå der helt uten jobb, og mange sliter med å finne motivasjon til å prøve på nytt. Men med tanke på et litt langsiktig perspektiv, kan finanskrisen være bra for mange her til lands og resten av verden generelt?

Joda, den kan nok det. Christian Kjølaas, tidligere konsernsjef i Fokus Bank, har uttalt følgende:

Jeg vil hevde den hypotese at uten gårsdagens kriser ville verden ha vært et dårligere sted i dag. Det betyr at med dagens krise blir verden et bedre sted i morgen.

Jeg synes det virker veldig fornuftig det han sier her. Jeg tror for eksempel at i løpet av ei såkalt finanskrise blir mange mer bevisste på sine handlinger og lærer både av egne og ikke minst andres feil (tydeligvis gjelder ikke dette alle). Folk flest blir kanskje mer skeptiske til alle tilbudene der ute og kaster seg ikke inn i noe helt uten å vite hva de begir seg ut på. Tenk bare på alt av lån som blir tatt opp i oppgangstider. Mange skaffer seg lån når det ser lukrativt ut og tenker ikke på at det vil komme andre tider hvor det ikke blir like lett å betale renter og avdrag. Kredittkortene går varme, og mange bekymrer seg lite for at dem etter hvert kanskje skal få slite med å betale tilbake alt de har lånt.

Jeg registrerer at det er mange som får litt panikk når det nevnes finanskrise. Flere ønsker å skrive samboerkontrakt, og andre ser etter muligheter for å skaffe seg flere inntektskilder. Mange ønsker en rask måte å tjene penger på, men det er som kjent veldig, veldig få som klarer å bli rik over natten.
Det er bra at folk begynner å se seg om etter flere inntektskilder, men samtidig må jeg si at jeg mener dette skulle ha blitt gjort mye tidligere. Nå er tiden inne for blant annet å spare penger i aksjefond, slik at du er med når oppturen kommer. Har du et langt perspektiv på sparingen din, så kommer oppturen. Det gjelder bare å være tålmodig.

For noen dager siden leste jeg en artikkel i Dagens Næringsliv. Her skrev DN om ei dame som mistet jobben sin, men som fikk seg en ny jobb som gjorde at hun gikk opp i lønn! Dette viser bare at det ikke nødvendigvis må være noen stor nedtur dette med å miste jobben sin i disse finanskrisetider, det gjelder rett og slett å ikke gi opp. Mulighetene er der ute, så lenge du er villig til å lete. Artikkelen viser til undersøkelser som viser at mange av de som mister jobben sin får en ny giv og trives bedre i sin nye jobb, og 60 % beholder sin gamle lønn eller går opp i lønn når de får ny arbeidsgiver.

Det viktigste i disse tider er å ikke gi opp. Tenk positivt og let etter muligheter. Trenger du flere inntektskilder, er mulighetene mange for eksempel her på internett. Trenger du ny jobb, så er det viktig å følge med på det som blir lagt ut av annonser. Om du ikke har særlig til utdannelse, så kanskje tiden er inne for å sette seg på skolebenken igjen? Det er jo også muligheter for å ta annen utdanning om du allerede har dette. Det er ingenting som sier at du må være i 20-årene for å starte på en ny utdannelse, mange er godt voksne når de bestemmer seg for å starte på sin høyere utdannelse. Mulighetene er mange, det er bare fantasien som setter grenser!

Midt oppe i all finanskrise, så er det noen som klarer å overføre 1.7 millioner kroner til noen de aldri før har snakket med, i håp om å få en mye større pengesum i retur. Jeg får støtt og stadig slike mailer, men de går raskt i mappen for søppelpost, om de ikke havner der automatisk. Mailene har gjerne en avsender ved navn Dr. EttEllerAnnet, og du blir etter hvert opplyst om at det ligger en stor formue og venter på deg. Du har nemlig en slektning langt, langt borte som nylig omkom i ei ulykke. Han hadde mye penger, og siden det ikke er noen andre slektninger igjen etter ham, så tok denne Dr. EttEllerAnnet kontakt med deg.

Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Når noe hører for godt ut til å være sant, er det som regel det. Hva er det som får noen til å sende flere millioner kroner ut av landet til helt ukjente personer, som påstår at du har slektninger du aldri før har hørt om?

Jeg begynner å lure på hvem disse personene er. Er det noen som tar opp store lån for å betale opptil flere millioner kroner, eller er det folk som sitter på store formuer fra før som lar seg lure? Hvordan er det mulig å la seg lure så enkelt? Og det finnes jo tydeligvis et marked for denne svindelen, ellers hadde det jo ikke blitt sendt ut så mange mailer verden over.

Det kan ikke bli advart nok mot slike ting. Derfor prøver jeg å fokusere på dette her på midtsidene.com, for om jeg klarer å forhindre at bare en person blir svindlet så er det verdt det. Svindel er noe vi gjerne skulle ha vært foruten, men det dukker stadig opp tilfeller hvor folk har blitt svindlet, både her hjemme og i utlandet. Hører du noen som har mottatt slike brev og vurderer å sende penger, så vet du hva du har å si til dem! Eventuelt kan du jo henvise dem hit til dette innlegget.

Børsene faller verden over. Selg, selg, selg er det nok mange som tenker. Men tenk litt langsiktig – er det ikke nå det er lurt å gå inn i markedet? Joda, det er nok det. Det kan godt hende at vi vil oppleve mer nedgang i tiden framover, det er vanskelig å spå eksakt når oppgangen begynner. Men om du starter nå, så vil du i alle fall være med når oppgangen en gang vil komme. Og det vil den nok gjøre tydelig, bare du har et langsiktig perspektiv på sparingen din.

Det er ikke alltid så mye som skal til. Har du 300 kroner til overs hver måned? Kanskje 500 eller kanskje så mye som 1 000 kroner? Er du i fast jobb og lever fornuftig, er ikke dette uoverkommelig. Du vil komme langt med å sette av et bestemt beløp hver eneste måned, i stedet for at du lar dem stå på brukskontoen din og bli brukt til diverse ting og tang du kanskje ikke trenger.

Kunsten er å tilpasse utgiftene dine i forhold til inntektene. Har du utbetalt et visst beløp hver måned, så vet du hvor mye du har å leve for. Du blir ikke rik om du da bare bruker opp alt, eller kanskje også mer enn det du får utbetalt, på varer og tjenester du kunne klart deg uten. Du kan ha en årslønn på flere millioner, men er fortsatt ikke rik dersom du på slutten av hver måned sliter med å få økonomien til å gå rundt på grunn av at du har kjøpt dyre klær og festet for alle pengene. Sett opp et budsjett, og gjør det du kan for å sette av noen kroner til sparing. Da er du på god vei.

Når det er sagt så kan det være lurt å opparbeide seg en buffer til å begynne med. Uforutsette ting kan forekomme, som at bilen må inn på verksted eller at du sårt trenger penger til et akutt tannlegebesøk. Da er det lurt å ha noen kroner i bakhånd som er lett tilgjengelig, og disse bør holdes utenfor annen form for sparing.

Jeg har tenkt å begynne med sparing i aksjefond. Da er jeg inne med penger den dagen oppturen kommer. Jeg vet jo ikke for sikkert når den vil komme, men en dag kommer den og da er jeg inne. Er du?

For nesten en måned siden skrev jeg om en utfordring jeg gav meg selv og dere lesere av denne bloggen. Jeg skulle trene minst 3 ganger i uka fram mot sommeren. Absolutt et realistisk mål for meg, men selvfølgelig skulle jeg bli syk kort tid etterpå.

Nå er alt av sykdom ute av kroppen, og motivasjonen for å trene er på topp. Jeg kan ikke huske å ha hatt det så tungt på trening på lenge, men likevel var det utrolig godt å trene igjen. Det var godt å bli sliten, rett og slett.

Å trene på en mandag er en fantastisk måte å starte uka på. Når jeg nå allerede har fått unna mi første treningsøkt har jeg god tid på å gjøre unna de 2 siste, og i tillegg kan jeg jo legge inn ei ekstra økt om jeg føler for det. Men nå er det jo tross alt nærmere 3 måneder siden sist jeg trente for fullt, så jeg er innstilt på å ta dette gradvis. Jeg merket at det var lenge siden jeg hadde trent, for å si det slik. Det er lenge siden jeg har sprunget på tredemølla nå, og det kjente jeg på kroppen. Du må i kjelleren for å ta ut det siste du har, og til slutt er det slik at du nesten er redd for at spagettien du hadde til middag er på vei opp igjen. Men jeg kom meg gjennom det, og nå nyter jeg i skrivende stund et måltid bestående av cottage cheese blandet med syltetøy og banan. Nam!

Jeg vet ikke om det var noen andre som hev seg med på utfordringen min, men om det var det så håper jeg det går bra med treninga deres!

For flere år siden leste jeg boka “Naiv.Super” av Erlend Loe, og synes det var litt snedig med alle disse listene som gikk igjen gjennom hele boka. Men boka var spennende den!

Lister kan brukes til mye. Handlelister er vel de fleste kjent med, og det er vel ikke bare jeg som synes det er utrolig kjekt å ha skrevet ned det man skal handle på butikken? Rett som det er så glemmer du ting når du går rundt i butikken, men har du på forhånd skrevet ei liste med det du trenger å handle inn er det mye enklere. Og da slipper du ofte denne impulshandlingen som kanskje bare gjør ting verre også (det blir som regel litt ekstra her og der)! Har du bestemt deg for å handle inn det og det, så er det enklere å forholde seg til akkurat det.

Visste du forresten at det bare er gjennomsnittlig omtrent 20 % av teksten din som blir lest? Nå er jo dette tallet høyere for enkelte nettsider, men rent over hele linja så tviler jeg ikke på at dette er fakta.
Lister tiltrekker seg leserne, og er derfor et bra virkemiddel for å få dem engasjerte i det du skriver.

• Lister kan brukes for å summere opp det viktigste, enten før eller etter hovedteksten.
• Som nevnt er handlelister lurt når du skal i butikken.
• Du kan bruke lister til å skrive ned hva som må gjøres i løpet av en dag eller en lengre periode.
• Ei liste med målene dine kan være kjekt å ha liggende for eksempel på nattbordet eller hengende på kjøleskapet.
• Ønskelister til jul/bursdag er noe som settes pris på av dem som ønsker å gi deg en gave.
• Topp 10-lister og lignende er noe som ofte er populært blant lesere.

For å ta det først, så har jeg selvfølgelig mange eksempler på hyggelige ansatte i butikker også. Det finnes dem som alltid har humøret på topp, og jeg skal være ærlig – selvfølgelig er det mye enklere å gå tilbake til samme butikk neste gang jeg skal ute et ærend.
For det gjør litt med humøret ditt dersom du møter på en person bak kassa som tydelig har tatt med seg alle personlige problemer på jobb, og ikke engang prøver å legge skjul på hvor synd h*n synes om seg selv, og det er nesten så du merker at personen blir skuffet over at du velger akkurat den kassa h*n sitter bak.

Og det gjelder jo ikke bare i butikken. Hvor ofte er det du har fått et smil fra en ukjent person som går forbi deg på gata? Det hender seg, men det er ikke så ofte, føler jeg. Det koster så lite å gi et smil til en person du møter blikket til, men det kan bety mye. Jeg synes det forekommer så sjeldent at når det først skjer, så begynner du å tenke på om du kjente den personen du nettopp gikk forbi.

“Smil til verden, og verden smiler til deg”, er det et ordtak som heter. Og er det ikke riktig da? Følelser smitter over på andre, enten de er gode eller dårlige, så om du ønsker at de rundt deg skal være blid og hyggelig, hjelper det helt klart å være blid og hyggelig selv.