No Deal Music

Dust of Daylight ser lyset!

2013-01-25T20:41:00.000+01:00

Det er med stor glede og ikke så rent lite stolthet at vi kan meddele at Musikkbloggen - Hør nå... Hør nå... og No Deal Music fra og med 1.februar smelter sammen til en ny musikkblogg på norsk som i all hovedsak vil dreie seg om americana. Det være seg både norsk og internasjonal musikk, litteratur og film som på et eller annet vis har røttene sine plantet i amerikanske tradisjoner. Navnet på den nye bloggen blir Dust of Daylight og vi gidder ikke en gang prøve å legge skjul på at navnet er hentet fra tittelen på en låt av Son Volt, en felles bloggfavoritt.

Siden mars i 2010 har Rune Letrud og Jan Eiesland på hver sin kant av landet syslet med hver sin norske americanablogg. Der har vi fått boltre oss fritt med positive omtaler om utgivelser og artister som fortjener så mye mer oppmerksomhet enn det de får i større medier her til lands. Nå er vi begge lokalisert i samme by og har bestemt oss for å fortsette musikkmisjoneringen i fellesskap. Vi tar med oss et godt bloggråd på veien videre om å utelukkende bruke bloggen til positive saker. Dust of Daylight skal ikke være en slaktebenk, men et sted for å fremme kvalitetsartister og dele den musikkgleden vi daglig opplever selv.

Americana er et vidt kulturelt begrep og omhandler vel så mye rock og bluegrass som country og folk. I disse tider med en musikkbransje som er i stadige endringer blir det hele tiden flere band og artister som sorterer under den store paraplyen som begrepet americana er. I tillegg til å omtale de store utgivelsene fra de mest kjente artistene innen sjangeren, vil vi med en felles front nå få muligheten til å trekke fram og pushe enda flere av de litt mer ukjente artistene i mye større grad enn tidligere. I tillegg håper vi med jevne mellomrom å kunne publisere flere konsertanmeldelser enn tidligere, ha omtaler av musikkfilmer og bøker og lage podcaster med forskjellige temaer i tillegg til de opplagte anmeldelsene og omtalene av nye plater og ny musikk.

Vi har også vært så heldige at vi har klart å hente inn friskt blod i form av skribenter og bidragsytere som vi vet vil tilføre større bredde og høyere kvalitet enn det to mann har klart på hver sin tue så langt. Er vi skikkelig stormannsgale i et svakt øyeblikk så kan vi nå kalle oss for en redaksjon. Vi er veldig fornøyd med å ha fått nye skribenter med på laget, det er en gjeng musikkelskere som alle innehar store mengder kunnskap om musikk og en glødende interesse for faget. Alle sammen vil bli behørig presentert og kommer med sine første publikasjoner fortløpende i løpet av de første ukene i februar.

Denne fusjonen har vært på planleggingsstadiet siden oktober i fjor og vi gleder oss stort over å være klar med alle små endringer og detaljer til releasedato. Vi håper at alle våre trofaste lesere på hver sin kant blir med oss videre, sammen skal vi vise fram og dele den aller beste musikken der ute og jeg tror ikke jeg tar munnen for full dersom jeg sier at Dust of Daylight blir det eneste stedet man kan lese om disse utgivelsene på norsk. Her vil du nesten daglig finne nyheter om nye plater innen sjangerne americana, folk, bluegrass, alt.country, norsk, countryrock, honky-tonk, red dirt, osv. osv. Følg med oss i tiden framover, du finner bloggen på www.musikkbloggen.no og du kan like oss på Facebook og følge oss på Twitter.

Det eneste riktige nå, er å la Jay Farrar og Son Volt ønske Dust of Daylight velkommen i voksenopplæringens navn...

"The dust of daylight holds you down and makes you wait
Love is a fog and you stumble every step you make"

Spotify Spilleliste - Januar 2013

2013-01-23T19:43:00.000+01:00

Selv om det er lenge siden jeg har postet noe her på bloggen, skal i hvert fall ingen tro at jeg ligger latsiden hva angår å lytte på ny musikk. Endelig har det begynt å komme litt ny musikk, noe som selvfølgelig gir seg utslag i en mye fyldigere spilleliste for januar enn det man kunne håpet på, men som også fyller kvelder og andre ledige stunder med både fornøyelse og fortvilelse. Det er riktignok fortsatt en del spor som er hentet fra fjoråret her, men nå er det nok slutt på oppsummeringer, nå ser jeg bare framover mot et nytt musikkår og har planer om å være med å fremme americana og alt.country til det norske folk også i 2013. Sjekk ut den foreløpige listen og nye spor fra blant andre Michael Rank and Stag, Ted Russell Kamp, Carrie Rodriguez, Jimbo Mathus, Phophorescent og Holly Williams.

Årets norske album 2012

2012-12-19T00:01:00.000+01:00

Da er det klart for mine norske albumfavoritter fra 2012. Selv om jeg ikke har skrevet for mange omtaler av norske album i år, har jeg i enkelte perioder fått anledning til å lytte til mye ny norsk musikk og kan konstatere at det finnes mange veldig bra utgivelser rundt om i det ganske land. Det å konsentrere de norske utgivelsene i en egen post gjør at sjansen øker for at flere oppdager disse albumene og artistene. I tiden nå før jul leter vi stadig etter gavetips til hele familien og er du ute i siste liten, slik jeg er med denne listen, så er ingenting er bedre enn om du gir bort et av disse albumene til jul. Du støtter artister som jobber knallhardt for å lage et best mulig produkt, du støtter opp om en type musikk som trenger flere fans i disse tider der kommersiell radiospilling snart er forbeholdt låter fra VG-lista og hits fra de siste fire tiår, og ikke minst gir du en gave som vil glede mottakeren i mye lengre tid enn en konfekteske.

Mine favorittalbum blant norske artister i 2012 er blitt en blanding av sjangre og stilarter. Denne listen er ikke så sjangermessig smal som den internasjonale Topp 50-listen der americana/alt.country innflytelsen ligger i tykke lag på 98% av alle utgivelsene. Blant de norske albumene har jeg gjort det så enkelt at jeg har valgt de norske jeg personlig har likt best uavhengig av hvilken merkelapp de har på seg. Hederlig omtale i vilkårlig rekkefølge går til Rune Berg, Robert Smith-Hald, Benedicte Brænden og Aamund Maarud, fire veldig flotte album. Så til listen over mine ti favorittalbum:

10. Kreg Viesselman - If You Lose Your Light

Kreg Viesselmann er egentlig fra Minnesota, men er bosatt i Oslo og hans forfedre er opprinnelig fra Isfjorden i Møre og Romsdal og utvandret derfra på 1800-tallet. Jeg innvilger derfor Viesselmann norsk statsborgerskap med den bakgrunnen. If You Lose Your Light er et vakkert og stemningsfullt album fra en singer-songwriter som formidler låtene sine på en måte som får meg til å tenke på Ray LaMontagne. Albumet er produsert av Bjarne Stensli fra Harrys Gym som sammen med Viesselman virkelig høres ut til å funnet en god kjemi.

Spotify - Kjøp Vinyl hos Big Dipper

9. I Was A King - You Love It Here

Et norsk pop-fenomen er IWAK. Som gammel Teenage Fanclub fan er det ekstra morsomt at Frode Strømstad har klart å få Norman Blake til å produsere albumet sammen med den legendariske og smått surrealistiske Robyn Hitchcock. Dette låter enkelt og greit som blomster, sommer og honning. Sleng på litt sol, noen varmegrader og en liten forelskelse og du er plutselig atten år og har hele livet foran deg igjen. Tittelen på albumet, You Love It Here, lever opp til sitt rykte.

Spotify - Kjøp vinyl på Platekompaniet

8. Ida Jenshus - Someone To Love

Ida Jenshus har etablert seg som en Norges aller mest folkekjære artister. Someone To Love har beveget seg musikalsk i en retning som de fleste musikkanmeldere setter pris på og heldigvis for Ida gjør også folket det. Jeg må innrømme at det gikk en del tid før brikkene falt på plass for dette albumet, men det løsnet til slutt og selv om dette er mindre av den Ida vi hørte på de to første albumene er det mye mer Tift Merritt-ish og det føles som Jenshus er veldig trygg på seg selv. Det har hun all grunn til å være. Gi deg selv en kveld med dette albumet, jeg tror du vil storkose deg.

Spotify - Kjøp vinyl hos Big Dipper

7. Sugarfoot - This Love That We Outwore

Hogne Galåen og Øyvind Holm fra det trønderske psych-pop bandet Deleted Waveform Gatherings bestemte seg for å lage et album der de kunne utforske countryrock og folkrock på sin egen måte. Med inspirasjon hentet fra Byrds, Jayhawks og kanskje litt fra hjemlige trakter (International Tussler Society), har de laget et riktig fint album. I tillegg har de omtrent fått med seg alt som kan krype og gå av profilerte musikere i Midt-Norge. Lars Lien, Håkon Gebhardt, Alexander Pettersen og Bent Sæther er bare noen blant de mange som bidrar til å gjøre dette albumet så bra.

Spotify - Kjøp vinyl hos Big Dipper

6. Last Heat - Last Heat

Last Heat har røttene sine dypt forankret i melodiøs og varm vestkystrock av typen Grateful Dead og Jackson Browne. Iblandet finnes det en god porsjon både soul og klassisk countryrock, noe som sammen med en glitrende produksjon gjør dette til en av de aller mest delikate lydopplevelsene fra et norsk album dette året. Bandets frontperson, Øystein Frantzvåg har funnet sin stil med Last Heat og jeg håper inderlig for fremtiden at det kommer mer musikk fra denne kanten.

Spotify - Kjøp vinyl hos Big Dipper

5. Jack Stillwater - Muddy River

Jack Stillwater kommer fra Østlandet et sted og har laget ti låter om kjærlighet, mord, svik, byliv, romantikk og gamle spøkelser som de har samlet på albumet Muddy River. Jeg falt pladask for dette albumet, en mer direkte og melodiøs sak innen norsk alt.country/rock skal man lete lenge etter. Av en eller annen grunn får Jack Stillwater meg til å tenke på Tom Petty når jeg hører mange av låtene på Muddy River. Mulig jeg bare har hengt meg opp i akkurat dette, men at det uansett låter fryktelig bra av bandet og dette albumet er det vanskelig å nekte for.

Spotify - Kjøp cd hos Platekompaniet

4. The South - The South

The South har nok levert det overlegent beste norske albumet i 2012 sånn instrumentelt sett. Disse karene spiller fletta av de aller fleste og med sin kompromissløse Little Feat og sørstatsrock-stil har albumet The South høstet svært gode kritikker i den etablerte musikkpressen. Les gjerne musikkblogger Øyvind Berekvam sin svært generøse omtale av albumet fra nettmagasinet Gaffa for mer detaljer. De aller tøffeste låtene her er "Juggernaut" (som forøvrig er et nestentyveri av åpningsriffet fra Jason Isbells "Never Could Believe") og "I'll Be The One".

Spotify - Kjøp vinyl hos Platekompaniet

3. Dig Deeper - August Afternoon

August Afternoon fyller på mange måter et tomrom i norsk rock. Et tomrom som det burde være plass til mange flere band i, et sted der Dig Deeper foreløpig skiller seg markert ut med sitt særpreg. Dig Deeper sitt debutalbum er en suksess i mine øyne fordi det låter så fordømt bra av hver eneste låt her. August Afternoon er en stemningsplate som spiller på hele registeret av følelser, fra melankoli til kjærlighet til raseri og frustrasjon. Einar Kaupang og hans kompanjonger har gravd dypt for å finne sitt preg, det har lønnet seg.

Spotify - Kjøp vinyl hos Big Dipper

2. Ingunn Ringvold - Drove Long To See Him

Ingunn Ringvold a.k.a Sailorine traff noe i meg med albumet Drove Long To See Him. I mine ører er dette et av de aller beste country/countryrockalbum som er utgitt i Norge på flere år. Jeg har spilt dette albumet om og om igjen det siste halvåret og spesielt Ringvolds vokale prestasjoner blir bare bedre for hver gang. Drove Long To See Him er definitivt hennes beste album og med suverene låter som "Cruel Wine", "Lillies In My Hands", "Red Dirt" og ikke minst "On The Line" er hun virkelig blitt en solid låtskriver også, det føles ekstra betryggende for fremtiden.

Spotify - Kjøp albumet som mp3/Flac

1. Tønes - Sån Av Salve

Til alle som i året 2012 endelig oppdaget Tønes og hans underfundige og geniale tekstunivers og musikalske verden, gratulerer så mye! Personlig så jeg Frank Tønnesen første gang på scenen på Fjellparkfestivalen i Flekkefjord for rundt 20 år siden med bandet Trilling Steins og har siden den gang fulgt med på karrieren hans, fra "Te Kniss i Drid" til "Bonde" til "Yatzy" til "Fluene" og alt som har vært i mellom der.

Dessverre føler jeg meg litt inhabil når det kommer til å omtale et Tønes-album. Som oppvokst på bygdelandet en drøy times kjøretur østover fra Sokndal er det ikke til stikke under en stol at veldig mye av det låtene handler om føles nesten selvopplevd. Om det er dialekten og ordbruken eller situasjonene som gjør det, er jeg litt usikker på, men kombinasjonen av de to er vel en sannsynlig årsak. Jeg innbiller meg forresten at jeg aldri mer vil kunne dra hjem til Kvinesdal uten å tenke på tittelsporet. Selv om jeg på ingen måte identifiserer meg med "sånen" i visa.

Med Sån Av Salve har Tønes endelig nådd ut til hele nasjonen. Det er fortjent og rettferdig, for Tønes har på sitt sjuende forsøk laget sitt aller beste album.

Spotify - Kjøp vinyl hos Platekompaniet

Årets Album 2012

2012-12-06T19:15:00.000+01:00

Da er tiden igjen kommet for å gå i gjennom de beste albumene fra det året som er gått. Denne listen omhandler album som er utgitt av utenlandske artister og som befinner seg under den store americana-paraplyen. Jeg er veldig for å dele opp mellom norske og utenlandske artister av den enkle grunn at jeg av erfaring vet at de norske albumene får mye mer oppmerksomhet når de får sin egen liste. Listen med de beste norske albumene kommer snart, men først skal vi se hvilke utenlandske album utgitt i 2012 jeg har likt best. For det er nettopp det denne listen er, en subjektiv oppsummering av en manns favorittalbum fra 2012. Jeg har valgt å utelate liveplater, samleplater og tribute-album av den enkle grunn at jeg har hele tiden ønsket å konsentrere meg om studioalbum her på bloggen og velger derfor å fortsette med det. Når sant skal sies så kunne både Todd Snider og Jason Isbell klatret høyt på listen med sine utgivelser fra i år. Snider med sin elegante tribute til Jerrry Jeff Walker og Isbell med sin fantastiske liveplate. Nå blir det da ikke slik, men Snider har jo gitt ut to album i år og har derfor et ekstra lodd.

Nytt av året for denne oppsummeringen er at jeg tar med plasseringene mine fra 50-31. Denne delen av listen er de som nesten nådde opp og som fortjener å bli nevnt når året skal oppsummeres. Disse albumene er absolutt verdt å sjekke ut dersom man virkelig er interessert i å utvide americanahorisonten sin. Ved siden eller under den lille beskrivelsen av albumene finner du link til Spotify og et sted du kan kjøpe albumet digitalt, som cd eller som vinyl. Jeg har valgt å droppe linken til WiMP i år, fordi det rett og slett er så mange av disse albumene man ikke finner der. Jeg håper mange finner et julegavetips eller to på listen og ikke minst håper jeg at noen der ute oppdager noe nytt og spennende fra den store verdenen av musikk som kalles americana. God fornøyelse!

Sjekk ut min Best Of 2012 liste i Spotify - Over syv timer med feiende flott americana/alt.country/folk musikk fra året som har vært.

50. Cahalen Morrison & Eli West - Our Lady Of The Tall Trees (Spotify - CD Baby)
49. Marty Stuart - Nashville Vol. 1, Tear The Woodpile Down (Spotify - Marty Stuart)
48. Kellie Pickler - 100 Proof (Spotify - Platekompaniet)
47. Iris DeMent - Sing The Delta (Spotify - Iris DeMent)
46. John Hiatt - Mystic Pinball (Spotify - Platekompaniet)

45. John Statz - Old Fashioned (Spotify - John Statz)
44. Kelly Hogan - I Like To Keep Myself In Pain (Spotify - Kelly Hogan)
43. Grant Lee Phillips - Walking In The Green Corn (Spotify - CD Baby)
42. Giant Giant Sand - Tucson (Spotify - Fire Records)
41. Ry Cooder - Election Special (Spotify - Platekompaniet)

40. Brandi Carlile - Bear Creek (Spotify - Brandi Carlile)
39. Skyline Drive - Topanga Ranch Motel (Spotify - Skyline Drive)
38. Tift Merritt - Traveling Alone (Spotify - Tift Merritt)
37. Charlie Shafter - Charlie Shafter (Spotify - CD Baby)
36. Langhorne Slim - The Way We Move (Spotify - Langhorne Slim)

35. Kevin Gordon - Gloryland (Spotify - Kevin Gordon)
34. Shovels & Rope - O' Be Joyful (Spotify - Shovels & Rope)
33. Freeman Dre & The Kitchen Party - Old Town (Spotify - Bandcamp)
32. Johan Örjansson - Melancholic Melodies For Broken Times (Spotify - Rootsy)
31. Lucero - Women & Work (Spotify - Lucero)

30. Truckstop Darlin' - Hope And The Heart It Breaks

Portland, Oregon, musikkhovedstaden på nordvestkysten av USA må selvfølgelig være tilstede på en liste som denne. Truckstop Darlin er et fyrverkeri av et band, det låter tungt og forfriskende på samme tid. Det er bråkete gitarer her, gode melodier og ikke minst har de en fantastisk pedal steel traktør i Michael Winter. Sjekk spesielt ut låtene "Dead Roses" og "Southern Ghosts".

Omtale fra 21.juni

Spotify - CD Baby

29. Neil Young & Crazy Horse - Psychedelic Pill

Neil Young & Crazy Horse skuffet mange fans med albumet Americana på vårparten av musikkåret. Heldigvis er Neil og bandet tilbake i langt bedre form på Psychedelic Pill. "Walk Like A Giant" er et mektig stykke musikk fra legenden og hans gamle kompanjonger i Crazy Horse. Det låter umiskjennelig Crazy Horse av dette albumet og at det er Youngs beste album på veldig lang tid er det vel ingen tvil om.

Ikke omtalt på bloggen.

Spotify - Neil Young Store

28. Arthur Alligood - One Silver Needle

Arthur Alligood har levert et stykke forførende folkrock med albumet One Silver Needle. Selv om Alligood har noen tidligere utgivelser på samvittigheten må det kunne sies at dette er et slags gjennombrudd for han. Et album fylt med varme og følelseladde melodier som trenger dypt inn under huden min.

Omtale fra 25.august

Spotify - Bandcamp

27. Elijah Ocean - Tumble & Fall

Med melodier som er sydd sammen som et perfekt broderi og en produksjon gjort på gammelt helanalogt kvalitetsutstyr på gamlemåten, låter dette albumet som et vindpust fra 70-80 tallet. Elijah Ocean har tilhørighet i Brooklyn, NY og at han har sitt store forbilde i Bob Dylan er en dårlig bevart hemmelighet. Et rett på sak, nydelig album for alle med en forkjærlighet for klassisk folkrock.

Omtale fra 28.april

Spotify - Bandcamp

26. Benjamin Gibbard - Former Lives

Endelig har Gibbard laget en soloplate. Endelig har han krøpet ut av Death Cab For Cutie skalkeskjulet og laget de låtene vi alltid har visst at han har hatt på lur inni seg. Utenom Gibbards samarbeid med Jay Farrar er dette det aller beste Gibbard har gitt ut på plate noen gang. Som jeg skrev i min lille omtale, "Benjamin Gibbard trenger ikke gå tilbake i Death Cab For Cutie konstellasjonen for min del, dette er nemlig mye bedre."

Omtale fra 29.oktober

Spotify - Platekompaniet

25. Cory Chisel & The Wandering Sons - Old Believers

Cory Chisel gav ut et av mine absolutte favorittalbum i 2009, nå er han endelig tilbake og det med nok et album produsert av Brendan Benson. Chisel, som er oppvokst i arbeiderbyer som Appleton, Wisconsin og Babbitt, Minnesota, skriver noen av de mest originale melodiene jeg hører fra artister som beveger seg i et musikalsk landskap mellom sjangrene pop, rock og country.

Omtale fra 28.juli

Spotify - Cory Chisel

24. Brock Zeman - Me Then You

Brock Zeman er en ekstremt produktiv canadisk singer/songwriter fra Ontario med en solid porsjon rocka attitude. Originale, harmoniske og meget velskrevne låter fyller hele albumet og man kan godt si at Zeman har mye Steve Earle'sk inspirasjon over seg. Zeman sitt niende album i karrieren er kanskje hans beste, det er i hvert fall blitt min favoritt fra den kanten.

Omtale fra 29.april

Spotify - CD Baby

23. Bohannons - Unaka Rising

Et gnistrende rått rockealbum fra dypet av Tennessee. Et skittent album, et bråkete album og et befriende album. Søsknene Bohannons drar avgårde med gasspedalen i bånn og slipper ikke opp før den strålende "Ponchartrain" runder av albumet etter ca 35min. Dette er ekte rock fra midtvesten av et band som knapt noen visste om før dette albumet, unntatt den lokale fansen i Chattanooga og en og annen nerd rundt i verden.

Omtale fra 20.juli

Spotify - This Is American Music

22. Darrell Scott - Long Ride Home

Darrell Scott har gitt ut et album som pløyer dypt ned i klassisk country slik han selv husker den fra tiden da han selv vokste opp på ymse steder rundt i USA. Noen låter er skrevet for over tredve år siden og noen er ganske ferske. Resultatet er intet mindre enn imponerende fra Scott, som greier å fornye låtskriveren i seg hver gang uten at det rokker ved den solide kvaliteten han er kjent for å levere.

Omtale fra 14.februar

Spotify - Darrell Scott

21. The Trishas - High, Wide & Handsome

Verdens for tiden aller beste countryband med utelukkende damer som medlemmer. Når Dixie Chicks ikke lengre leverer så er det godt at det finnes en generasjon med jenter som tør å stå i mot all glitter og glamour i Nashville og den grusomme countrypopfellen som er så lett å gå i. Takket være The Trishas bidrag og et par andre album med kvinnelige artister dette året er country med damer i spissen blitt riktig så trivelig igjen.

Omtale fra 23.september

Spotify - The Trishas

20. Fred Eaglesmith - 6 Volt

Ingen låter som Fred Eaglesmith. Han har levert fra seg mye rart opp i gjennom årene, men når han treffer som han gjør denne gangen, både med den særdeles elegante produksjonen og låtene sine, så blir det kvalitet fra start til mål. Her er det både alvor og humor og stillferdig nytelse innebygget i hver eneste låt. For meg er dette hans beste siden Lipstick, Lies & Gasoline.

Omtale fra 5.februar

Spotify - Fred Eaglesmith

19. Cory Branan - MUTT

Cory Branan er en meget god personlig venn av Jason Isbell og selvfølgelig er også han en glitrende låtskriver. MUTT er i min bok det aller beste albumet Branan har laget. Han har på ingen måter vært redd for å gå utenom opptråkkede stier og det har gjort at albumet er i besittelse av en originalitet som få kan vise til. En solid blanding av rock og country gjort med et stort hjerte.

Omtale fra 21.juni

Spotify - Cory Branan

18. Phantom Limb - The Pines

Yolanda Quartey fra Bristol i England har verdens største og vakreste stemme i min verden for tiden. Hvilken røst hun har og hvilke låter dette engelske bandet har laget til albumet The Pines! Jeg får fortsatt frysninger nedover hele ryggraden hver gang jeg hører Quartey ta sats tre minutter og femten sekunder ut i "I'll Have Mercy". Tidløs og varm americana-soul fra Storbritannia. Så bra kan det altså bli.

Omtale fra 31.mars

Spotify - Amazon

17. Justin Townes Earle - Nohings Gonna Change The Way...

Justin Townes Earle leverer nok en gang. Ikke et superalbum slik Harlem River Blues var, men et album med en bestemt retning og med en bestemt karakter som totalt sett er et veldig helhetlig og jevnt produkt. Dette er selvfølgelig et av årets obligatoriske album, men det når allikevel ikke helt opp hos meg. Stemningsfullt og pent fra Earle og med solide tekster og historier, jeg gleder meg til fortsettelsen og tror ikke vi ennå har hørt det beste denne mannen har å by på.

Omtale fra 24.mars

Spotify - Justin Townes Earle

16. The Mastersons - Birds Fly South

Steve Earle sine gode samarbeidspartnere i løpet av året som har gått. The Mastersons har omtrent gjort all oppvarmingsjobben for Earle i det siste. I tillegg er de begge medlemmer av The Dukes and Duchesses. Eleanor Whitmore og Chris Masterson er godt gift, men ser ut til å trives med å være i denne bransjen sammen. Harmonisk og vakkert og minner ofte sterkt om klassisk Jayhawks.

Omtale fra 13.mai

Spotify - The Mastersons

15. John Murry - The Graceless Age

En veldig spesiell plate er dette, The Graceless Age av John Murry. Jeg gav den ikke nok tid i starten, men etter å ha lest denne fantastiske avhandlingen om albumet på Musikkbloggen.no samtidig som jeg lyttet nøye etter, så sank dette strålende album på plass. Her får du store og tunge historier spunnet elegant sammen med arrangementer som formelig nagler deg til stolen. Hør "Southern Sky" for eksempel, det blir nesten ikke bedre.

Ikke omtalt på bloggen.

Spotify - Amazon

14. Lindi Ortega - Cigarettes & Truckstops

Lindi Ortega er en dame som jeg først ble oppmerksom på via et musikktips på Twitter. Siden den gang har jeg fulgt med på henne og hennes debutalbum var en helt grei sak uten at det var fulltreff. Med Cigarettes & Truckstops er hun plutselig blitt et av alt.country sjangerens heteste damer. Den canadiske damen har laget et album som vil glede enhver person som er glad i skikkelig country.

Omtale fra 29.oktober

Spotify - Lindi Ortega

13. John Fullbright - From The Ground Up

Store forventninger var knyttet til debutalbumet til John Fullbright. Jeg hadde ved en tilfeldighet oppdaget han bare noen uker i forveien via et livealbum som har vært ute en stund. Fullbright takler forventningene meget bra på From The Ground Up. Albumet lyser av innsatsvilje og pågangsmot og Fullbright lykkes med å vise fram sitt store talent. En coming man for singer/songwriter sjangeren.

Omtale fra 20.mai

Spotify - John Fullbright

12. The Roseline - Vast As Sky

Jeg falt som den berømte steinen for dette nær perfekte alt.country albumet. Det var omtrent det eneste albumet jeg spilte på sensommeren og det holdt i gang musikkgløden i en periode der jeg absolutt ikke hadde tid til musikk. Når man oppdager album som dette gir det i hvert fall meg tilbake troen på at det er mulig å skape ny og god alt.country basert på tradisjonell oppskrift. Litt som om Gary Louris og Ryan Adams hadde laget et album sammen.

Omtale fra 9.august

Spotify - The Roseline

11. Turnpike Troubadors - Goodbye Normal Street

Red Dirt countrybandet Turnpike Troubadors fra Oklahoma har laget et countryalbum som er med på å redde countrymusikkenens ansikt utad i en verden full av sørgelig popifisering av den gamle kunstarten. Goodbye Normal Street er en skattekiste full av hardtslående countrylåter som alle som en gang har elsket countrymusikk vil nikke anerkjennende til. Sjekk ut "Wrecked", muligens årets countrylåt.

Omtale fra 20.mai

Spotify - Turnpike Troubadors

10. Old Crow Medicine Show - Carry Me Back

Old Crow Medicine Show viser verden hvordan gammel tradisjonsmusikk skal gjøres i det herrens år 2012. De stiller rett og slett i en helt annen liga enn andre neo-tradisjonelle band. OCMS har siden "Wagon Wheel" suksessen for noen år siden gitt ut album av vekslende kvalitet. Carry Me Back er derimot et helstøpt album hvis kvalitet er upåklagelig. "Levi" er i tillegg en av årets definitivt beste låter.

Omtale fra 28.juli

Spotify - OCMS Store

9. Todd Snider - Agnostic Hymns & Stoner Fables

Todd Snider har gitt ut to geniale album i 2012. Det ene er nevnt i innledningen, en tribute til Jerry Jeff Walker som du kan lese omtale av her. Årets originalutgivelse, Agnostic Hymns & Stoner Fables, er også et meget solid stykke håndverk fra Snider. Sjelden har vi hørt han så alvorlig og tenkende om samfunnet vi lever i. Musikalsk er melodiene mer komplekse enn på lenge, noe som gjør albumet bare mer utfordrende og spennende.

Ikke omtalt på bloggen.

Spotify - Todd Snider

8. Joe Pug - The Great Despiser

En av mine store favorittartister kom med nytt album i vår. Jeg har storkost meg med dette albumet siden og det er fullt av lyriske og musikalske perler. Men, sammenlignet med debuten fra 2010, Messenger, mangler The Great Despiser det lille ekstra for å nå helt opp denne gangen. Pug kommer til å være en av de låtskriverne som jeg alltid kommer til å følge tett og jeg er helt sikker på at det ikke er siste gangen jeg omtaler hans musikalske karriere.

Omtale fra 22.april

Spotify - Joe Pug Store

7. Lee Bains III & The Glory Fires - There Is A Bomb In Gilead

Dette albumet sitter så dypt forankret i en verden av tradisjoner fra både soul, rock, blues, country og punk at det aldri vil være mulig å rokke ved det fundamentet Lee Bains III og bandet henter sounden sin fra. Kombinert med bakgrunnen fra et liv i sørstatene så gir dette altså et resultat i form av albumet There Is A Bomb In Gilead, et album som mange flere burde ha oppdaget. "Roebuck Parkway" er forøvrig årets fineste øyeblikk med bare en mann og akustisk gitar.

Omtale fra 20.mai

Spotify - Lee Bains III & The Glory Fire

6. Chuck Prophet - Temple Beautiful

Stillehavskysten er et inspirerende sted og San Fransisco har alltid vært et kulturelt og trendsettende senter i den moderne verden. Chuck Prophet elsker San Fransisco og han hyller byen på sin egen måte ved å gi ut albumet Temple Beautiful. Et gnistrende album som tar med publikum ut på en musikalsk sightseeing i byhistorien til det som en gang var blomsterbarnas hovedstad. Vakkert, direkte, fortellende og originalt fra Chuck Prophet. Hans beste album siden Homemade Blood.

Omtale fra 24.februar

Spotify - Chuck Prophet

5. Andrew Combs - Worried Man

Andrew Combs kom som en orkan inn i min musikkverden i år. Først kom det et par smakebiter på Spotify på forsommeren og endelig kom hans debutalbum, Worried Man, nå på senhøsten. Det er vanskelig å skjule at Combs har hentet mye inspirasjon fra artister som Dylan, Van Zandt og andre likesinnede i musikkhistorien. Kvaliteten på melodiene og tekstene er av en slik klasse at man skulle strengt tatt ikke tro at dette er hans debut. Combs er en artist som det definitivt er verdt å følge med på i tiden framover. Les musikkbloggen.no sin omtale av albumet.

Ikke omtalt på bloggen.

Spotify - Bandcamp

4. Chris Knight - Little Victories

Endelig fikk Knight fingern ut og laget det albumet vi alltid har visst at han har hatt inni seg. Dette er det absolutt beste han har gjort siden debutalbumet. Han har vel aldri skrevet bedre tekster enn det han gjør her. Han står opp og tar ordet for alle som bor i grisgrendte strøk i USA, de som bor på steder postmannen ikke finner. Hvordan har de det egentlig i sin verden langt, langt borte fra verdensmetropolene? Little Victories er en stor seier for Knight, et perfekt album på et perfekt tidspunkt.

Omtale fra 23.september

Spotify - Chris Knight

3. Caleb Groh - Bottomless Coffee

Det var nesten en uvirkelig opplevelse å høre de første strofene på albumet til denne unge mannen etter å ha latt seg friste av et musikktips på en obskur amerikansk musikkblogg. Jeg har vel sjelden vært så lamslått og overveldet på samme tid. Caleb Groh er årets beste nye funn for min del. Albumet er rett og slett enormt bra og kan til tider minne om en ung Ryan Adams, Groh skriver tekster og lager låter som har en kvalitet som kan matche en del av det Adams laget i sin tidlige karriere.

Omtale fra 31.mars

Spotify - Bandcamp

2. American Aquarium - Burn. Flicker. Die.

Et makeløst amerikansk rockealbum godt forankret i alt.countryens verden. Produsert med stødig hånd av Jason Isbell som virkelig har fått det beste ut av BJ Barham og resten av American Aquarium. Det låter regelrett strålende av dette albumet og hver låt er en gavepakke til alle som har et forhold til americana og alt.country. "Cape Fear River", "Casualities", "Lonely Ain't Easy", "Jacksonville", "Burn.Flicker.Die" og Backsliders-coveren "Abe Lincoln", gnistrende låter som du ikke kommer utenom i 2012.

Omtale fra 28.august

Spotify - American Aquarium

1. Patterson Hood - Heat Lightning Rumbles in The Distance

At Pattersons soloalbum skulle stikke av med seieren var en stor overraskelse, til og med for meg. Dette er ikke noe typisk Drive-By Truckers album, tvert i mot, dette er et ganske så personlig album som viser en litt annen side av Patterson Hoods enorme talent. Og hvilket album han har laget! Lyden av Hoods tredje soloalbum er som en egen atmosfære man beveger seg i og mannen blir faktisk en bedre låtskriver og historieforteller for hvert år som går. Historiene treffer deg som knyttneveslag en etter en akkurat der det svir som mest. Heat Lightning Rumbles In The Distance modnes og utvikles for hver avspilling, akkurat slik et stort album skal gjøre.

Omtale fra 8.oktober

Spotify - Drive-By Truckers Shop

Spilleliste Spotify - November 2012

2012-11-06T18:11:00.000+01:00

Det er nesten umulig å forsvare å slippe løs en spilleliste for november når vi knapt har startet på måneden, men jeg skal gjøre et forsøk. Musikkåret er så godt som slutt når det gjelder viktige utgivelser, vi går inn i tiden fram mot høytid og vinterjevndøgn og snart er det bare bjellenes klang og englenes sang, samt en og annen rusten tenor med dollar i blikket som vil dominere musikkhverdagen. I og med at jeg planlegger at det skal bli en spilleliste for desember også, i tillegg til årslisten, og at vi er i ferd med å avslutte den perioden av året med den høyeste albumutgivelsefrekvensen på, så må det bli en veldig tidlig novemberliste. Men det går ikke utover kvaliteten av den grunn. Foreløpig er det blitt tjuefem kvalitetsnyheter på listen og flere kommer til i løpet av resten av måneden.

Det har vært en ubetinget behagelig opplevelse å være americana og alt.country-interessert denne høsten. Hovedutfordringen har vært å sortere og rydde seg vei til de aller beste godbitene i den store mengden av snadder som har dukket opp. Selv føler jeg at starten på novemberlisten er et godt forsøk på akkurat dette.

Åpne listen i Spotify

Round Up - October 2012

2012-10-29T19:05:00.000+01:00

Klart for et aldri så lite oppsamlingsheat igjen. Oktober har i mine øyne vært en fantastisk musikkmåned og det er nok av nye album å velge i, men de som har kommet gjennom nåløyet denne gangen skiller seg ut i sin retning. Først anbefaler jeg at dere tar for dere Alabamabandet Some Dark Holler og deres debutalbum Hollow Chest. Utgitt på kvalitetslabelen This Is American Music og med Chris Porter i spissen gjør dette bandet et forsøk på å fortelle om hverdagslivet til de som bor i det såkalte bibelbeltet og som ikke akkurat befinner seg på første rad i en av de mange kirkene der. Låtene på Hollow Chest handler om de som velger alternativet til åndelig tilgivelse og heller drukner sorgene og løser problemene sine med det som finnes i hyllene i liquor store'n på andre siden av gaten. Lyden av Some Dark Holler er nesten sakralt ruralt og det er tydelig at Porter har hentet inspirasjon fra tradisjonell Appalachian music. Tekstene til Porter er knallsterke, musikalsk kan det kanskje til tider bli litt for lite variasjon, men alt i alt et album som utilslørt forteller om folk sin livsituasjonen i disse delene av USA.

Favorittlåter: "Bar Tabs", "Pills and Kerosene" og "Hell or High Water"

Spotify - This Is American Music

I fjor gikk jeg på en aldri så liten smell og oppdaget Michael Dean Damrons fantastiske Plea From A Ghost album veldig sent. Så sent at jeg aldri fikk skrevet noe om det , men jeg klarte i hvert fall å få det med på Topp 30 albumlista for 2011. Damron er allerede tilbake med et nytt album. Årets styggeste coverart og årets teiteste tittel. Begge prisene kan vel allerede deles ut for Nah Mr. Death... Ima Comin' For You. Men bak de stygge fasadene Damron har bygget opp skjuler det seg skatter i form av noen av de aller sterkeste låtene mannen noensinne har skrevet. Han åpner albumet med "Autotune The World" og med linjer som "...them assholes like Toby Keith, they piss on Hank Sr. grave", så er selvfølgelig jeg solgt med en gang. Låten "Fat Kid" er kanskje en av årets beste låter og med et tankevekkende tema. "Creakin' Ol' Bones" er en klagehymne over hvor hardt livet er. Slik kan man fortsette å plukke låt for låt, Damron har laget et ganske rocka singer/songwriter album som utelukkende byr på kvalitetslåter og glitrende tekster.

Favorittlåter: De tre nevnte, "Autotune The World", "Fat Kid" og "Creakin' Ol' Bones".

Spotify - CD Baby

At det er håp for countrymusikk kan jeg herved bekrefte med Lindi Ortegas Cigarettes & Truckstops. Lindi Ortega er en av de mange unge damene som er i ferd med ta over og kanskje en dag i framtiden vil dominere den tradisjonelle delen av countrymusikken. Fjorårets album fra Ortega, Little Red Boots, gjorde ikke den helt store suksessen, selv om det hadde flere bra låter som ser ut til å ha gitt henne den nødvendige foten innenfor. Årets album ser imidlertid ut til å bli hennes virkelige gjennombrudd, produsert av Colin Linden som også har gitt ekstra liv til albumet i form av mye lekkert strengearbeid. Ortega som er født og oppvokst i Ontario, Canada, med irsk slekt på morssiden og mexicansk familie på farssiden, blir sett på som en kommende stjerne innen den nordamerikanske alt.country/trad.country scenen og med en stemme som er like distinkt og gjenkjennende som countrymusikkens førstedamer er det ikke lengre et tidsspørsmål før Nashville og CMT Edge trykker denne unge damen til sitt hjerte.

Favorittlåter: "Cigarettes & Truckstops", "Every Mile Of The Road" og "Murder Of Crows".

Spotify - iTunes - Lindi Ortega

Death Cab For Cutie er det mange som har et langt og godt forhold til, men nå kan det se ut som det blir en lang pause fra den kanten. Benjamin Gibbard har gitt ut sitt første ordentlige soloalbum, noe jeg har ventet på siden det strålende samarbeidet på One Fast Move Or I'm Gone sammen med Son Volts Jay Farrar. Jeg sier det rett ut, Benjamin Gibbard trenger ikke gå tilbake i Death Cab For Cutie konstellasjonen for min del, dette er nemlig mye bedre. På Former Lives får Gibbard lagt fram sin helt private historie over de siste åtte årene av livet sitt. Alle forholdene, alle stedene han har bodd, alle reisene, all drikkingen og alle gangene han gjerne skulle ha drukket. Musikalsk leker han seg på en helt annen måte enn det ble gjort i Death Cab For Cutie. Nå har kreativiteten fått blomstre helt fritt og selv etter over femten år i bransjen og et hundretalls skrevne sanger så var vel dette steget vekk fra sitt gamle band og sitt eget liv det som skulle til for å lage et så lekkert album.

Mine favorittlåter: "Teardrop Windows", "A Hard One To Know" og "Broken Yolk In Western Sky"

Spotify - iTunes

Jason Isbell gir ut livealbum

2012-10-27T16:49:00.000+02:00

Jason Isbell & The 400 Unit er under en måned unna å slippe sitt første ordentlige livealbum. Live From Alabama er naturligvis tittelen og låtene er innspilt fra noen utsolgte konserter Isbell og bandet holdt i hjemstaten Alabama på The Work Play Theater i Birmingham og Crossroads i Huntsville i august i år. Dere som har vært så heldige å få oppleve denne mannen og dette bandet i konsertsammenheng skjønner nok hva som er i vente. Dette er som om julaften kommer en måned for tidlig for alle oss. Som tidligere medlem av Drive-By Truckers tar Isbell med seg det meste av det aller beste fra den perioden av karrieren inn i konsertene sine nå. Dette betyr at et livealbum fra Isbell nesten er synonymt med en best-of, men bare nesten. Jason Isbell live er nemlig bedre enn best-of studio. Dette er helt udiskutabelt og bevises enkelt ved å ta en titt på videoen lengre ned i posten.

Isbells neste studioalbum ryktes å bli en mer dempet og akustisk affære, hvordan dette eventuelt slår ut i livesammenheng gjenstår å se, men man må nok regne med at det dessverre kan bli lenge til hele The 400 Unit kommer på besøk på denne siden av Atlanteren.

I fjor høst skrev jeg en post om tidenes ti beste livealbum, der samtlige hadde rotfeste i 60 og 70-tallet. Kan Jason Isbells livealbum rett og slett være en potensiell kandidat til å innta en plassering her blant de virkelig store gutta? Er Live From Alabama det beste livealbumet som er utgitt på denne siden av milleniumskiftet? Jeg venter med endelige svar på disse spørsmålene til 20.november, men i mellomtiden er tracklisten imponerende nok til å skremme vannet av de fleste.

1 Tour of Duty (video)
2 Decoration Day (video)
3 Goddamn Lonely Love (video)
4 Heart On A String (video)
5 Danko/Manuel (video)
6 In A Razor Town (video)
7 Alabama Pines (video)
8 Outfit (video)
9 Cigarettes And Wine (video)
10 TVA (video)
11 The Blue (video)
12 Dress Blues (video)
13 Like A Hurricane (video)

Komplett videospilleliste med gamle liveopptak av albumets låter finner du på YouTube her.

I en bloggpost fra tidligere i år som jeg kalte "The Three Great Alabama Icons", og som ble skrevet i forbindelse med at New West Records slapp de gamle platene til DBT på streamingtjenestene, satte jeg sammen min egen "best-of" av Jason Isbell i Spotify, med låter fra både DBT-perioden og solokarrieren. Jeg skrev følgende den gang:

Isbell har levert noen av Truckers fineste og tristeste øyeblikk med "Goddamn Lonely Love" og "Danko/Manuel". Etter at New West Records slapp nesten hele backkatalogen sin for streaming kunne jeg endelig få sette sammen tolv låter i Spotify fra både Truckers- og solokarrieren til Isbell. Jeg ser nå at dette er blitt et album som ganske så snart ville ha fått klassikerstatus. Jason Isbell har utviklet seg til å bli en av USAs mest interessante låtskrivere og gitarister og en konsert med Isbell og hans band, The 400 Unit, er et fyrverkeri av en opplevelse og anbefales på det sterkeste dersom du får muligheten.

Dersom du etter å ha lest det jeg har skrevet om Jason Isbell nå og alt jeg har skrevet tidligere her på bloggen fortsatt tror at du ikke gleder deg til dette livealbumet, da tar du en titt på første videoen og smakebiten som er sluppet fra livealbumet. Låten "Danko/Manuel" fra The Dirty South albumet til Drive-By Truckers. Åtte minutter total perfeksjon og pur musikkglede som får hårene til å reise seg og legger gåsehuden helt ubeskyttet tilbake. Ramsalte gledestårer titter fram i øyekrokene og det finnes en liten klump i halsen som er der for å fortelle deg om hvor viktig del av oss musikken er.

Du kan forhåndsbestille albumet nå i Jason Isbells egen nettbutikk.

Johan Örjansson - Melancholic Melodies For Broken Times

2012-10-14T12:50:00.000+02:00

Jeg hadde ingen umiddelbar YES!-opplevelse av platene til Joe Nolan og Johan Örjansson da de kom ut tidligere i år. Det kan godt være det er noe galt med meg, men mest sannsynlig har de druknet litt i mengden av alt annet som har passert her de siste månedene. Tirsdag kveld blir de to å se på Buckley's i Oslo sammen med Chet O'Keefe i arrangementet til Rootsy og Honky Tonk Honeys. Og nettopp O'Keefe var den som fikk meg til å heve øyebrynet nå. Hans album fra i fjor, Game Bird, ble på det sterkeste anbefalt av Otis Gibbs og ninebullets.net, men fikk dessverre ikke så mye oppmerksomhet den hadde fortjent, inkludert her på bloggen der omtalen bare kom til kladdestadiet. Men O'Keefe leverte et album med masse referanser og likheter til John Prine som sto til toppkarakter innen singer/songwriter-sjangeren og som strengt tatt burde ha fått sin plass i rampelyset og ikke minst her på siden da det kom ut. Uansett, dette var i hvert fall innfallsporten til at jeg satte på Johan Örjansson igjen og denne gangen satt plata som et skudd.

Man forstår med en gang man hører Örjansson at han er inspirert av en av artist som Ryan Adams. Det kunne vært et minus om det blir for mye av det gode, men heldigvis har Johan Ö. særpreg nok til at man glemmer slike ting. Låtene er originale og tydelige, arrangementene er til tider litt dristige sett med americana-øyne og tekstene kan alle som som en relateres til albumets tittel. Totalt sett har Örjansson levert fra seg et knallalbum med kvaliteter som man sjelden hører fra en skandinavisk artist.

Örjansson kommer fra byen Falkenberg på vestkysten i Sverige. Byen ligger midt i mellom Gøteborg og Helsingborg og der i lille Falkenberg har Johan Örjansson vært verdenskjent i flere år. Melancholic Melodies For Broken Times er albumet som burde gjøre mannen kjent for større deler av befolkningen som lar seg forføre av ordentlig musikk. Israel Nash Gripka ble for en tid siden så imponert av Örjansson at han inviterte han med seg som oppvarmingsartist på store deler av europaturneen. Gripka deltar på låten "If I Were To Love You".

Det er mange faktorer som skal stemme for at et album skal bli så bra som dette. Jeg nevnte forsåvidt de viktigste litt tidligere i posten, låtene, arrangementene og tekstene, men man må ikke glemme vokalisten og stemmen og formidlingen via denne. Her er Örjansson født med noe som nærmest må være en gudegave. Han synger på perfekt americanaengelsk og stemmen har akkurat den knasende sprøheten som skjærer gjennom en hvilken som helst forsamling. I tillegg har han også den obligatoriske og legendariske alt.country-knekken som det er umulig å ikke falle for. Stemmen til Örjansson er kanskje hans aller største forse.

Det er låter på dette albumet som holder verdensklasse, hør for eksempel bare "The Yellow Fields", "Papercuts", "Down The Avenue" og nevnte "If I Were To Love You". Dette er typiske americana-låter, men de har også litt svensk pophitkrydder i seg, noe som gjør dette albumet mer direkte og tilgjengelig for de aller fleste uten at det går på bekostning av andre kvaliteter. Jeg tror oppriktig på Örjansson når jeg hører låtene hans. De er kommet til verden på grunn av hans eget talent, dette er hans måte å skrive både melodier og tekster på. Inspirasjon må vi alle ha og ta til oss, men det å treffe blink og utvikle sitt eget talent slik Örjansson har gjort er akkurat det som skal til for å skape en ekte artist.

Anbefaler på det varmeste å sjekke ut Melancholic Melodies For Broken Times og kjøp eller hør albumet på disse stedene - Spotify - iTunes - CD

www.johanorjansson.se

Du ser altså Johan Örjansson på Buckley's i Oslo nå førstkommende tirsdag. Sammen med Chet O'Keefe og Joe Nolan serverer HonkyTonk Honeys og Rootsy oss altså konseptet Triple Troubadors. Her kan du lese hvordan de selv beskriver arrangementet:

Det kommer en bølge av fantastiske singer/songwriters akkurat nå! Triple Troubadours er et nytt konsept fra Rootsy for å imøtekomme alle talentene vi kommer over, og gi de sjansen til å møte et nytt publikum. Et par ganger i året velger vi ut 3 singer/songwriters og sender dem ut på felles turne! Sammen inntar de scenen og deler broderlig på låtene. Ingen show blir like og sammen håper vi de skaper en unik konsertopplevelse. Publikum skal kjenne at dette opplever de ikke igjen. Først ute er tre aktuelle og originale artister. Chet O'Keefe, Joe Nolan (Can) og Johan Örjansson (S) kommer til å gjøre høsten lettere for mange!

Chet O'Keefe er en klassisk amerikansk singer/songwriter. Empatien, de lystige melodiene og humoren kan noen ganger føles som John Prine og Guy Clark. Nerven, sorgen og melankolien ånder av Townes Van Zandt. Det er ingen tilfeldighet at anbefalingen kom fra en annen mester, Otis Gibbs, som fortalte at Chet var hans absolutte favoritt. De søker begge å speile vanlige folks liv i samtidens Amerika. Chet O'Keefes sanger er en kjærligheterklæring til vanlige folk som til tross for problemer og hindringer allikevel ikke gir opp, men får det til å fungere.

Joe Nolan har sluppet en fantastisk plate. "Goodbye Cinderella" er spilt inn i Nashville med den mesterlige gitaristen og produsenten Colin Linden. I lista over musikere finner vi navn som Spooner Oldham (Bob Dylan, Aretha Franklin og Neil Young) på keyboards, Charlie McCoy (Bob Dylan, Elvis, Simon & Garfunkel) på munnspill, Dave Roe (Johnny Cash, John Mellencamp) på kontrabass, Chris Donahue (Emmylou Harris, Robert Plant) på elbass og Bryan Owings (Emmylou Harris, Tony Joe White, Delbert McClinton) på trommer.

Johan Örjansson er Rootsys siste tilskudd. Vi har fått møte Johan under Rootsyfestival, samt som oppvarming for Israel Nash Gripka. Johan er aktuell med plata "Melancholic Melodies For Broken Times". Singelen If I were to love you" har blitt en hit på P4 i Sverige.

Link til arrangementets FB-side finner du her.

Jeg anbefaler på det sterkeste at du gjør deg selv en stor tjeneste og ta deg en tur ut på Buckley's på tirsdag 16.oktober kl. 21.00, det blir garantert en av årets beste singer/songwriter - americanakonserter i hovedstaden.

Round Up - September 2012

2012-09-23T19:56:00.000+02:00

Om jeg skulle velge meg fire plater å skrive om som folk bør få øynene opp for nå i september, da velger jeg meg disse fire her. Først av alt fortjener Chris Knight og hans Little Victories en dose oppmerksomhet. Dette er rett og slett det beste albumet Knight har laget siden debuten for over et tiår siden. Dette er låter som både Steve Earle og Springsteen kunne ha vært stolt av å ha laget, muligens er ingen av de stand til å lage slike låter lengre? Samfunnsrefsende og reflekterende på en helt egen måte. Det handler om å kjempe for sin eget beste i en verden der tiden går så mye fortere fremover i byene enn på bygda. Det er hjerteskjærende og triste historier her, slik det alltid er på en Chris Knight plate. Men først og fremst er albumet fullt av knallsterke melodier og Knight trøkker til som han aldri har gjort før. Selv om han har blitt sammenlignet med mange andre artister tidligere, er det denne gangen lite tvil om at det er en helstøpt artist med egenart som er ute for å vekke folket på bygda i USA. Mine favorittlåter: Hele plata.

Spotify - iTunes - Chris Knight (store)

En av musikkhistoriens aller beste og nær sagt selvfølgelig undervurderte låtskrivere er tilbake denne høsten med et nytt album. Steve Forbert har en helt egen stemme, en helt egen sound og en touch av storhet som store deler av verden nesten har ignorert i over tredve år. Dette kommer nok ikke til å endre seg særlig med albumet Over With You, men fansen kan prise seg lykkelig over at Forbert igjen leverer varene. Det er låter på dette albumet som ikke står langt tilbake for det Forbert har levert opp i gjennom historien. Det er en stor dose personlig innlevelse i dette albumet og låtene handler stort sett om følelsene vi mennesker må leve med i både gode vanskelige stunder som følge av kjærlighet og strid. Forbert nærmer seg seksti år, men i stedet for å la seg knekke av alderen snur Forbert alt til sin fordel og lar sin egen erfaring og innsiktsfullhet fra livet snakke hans sak. Favorittlåter: "Don't Look Down, Pollyanna", "Baby, I Know" og "Can't We Get Together"

Spotify - iTunes - Steve Forbert (store)

Når et av medlemmene i Drive By Truckers gir ut soloalbum bør jeg normalt slenge alt annet til side og gå løs på det med det aller største engasjement. Det har ikke vært tilfelle med Jay Gonzalez sitt album fra tidliger i år og heller ikke nå med Patterson Hood sin nye plate, Heat Lightning Rumbles In The Distance. Men, etterhvert som man låner vekk større deler av oppmerksomheten til Patterson sine låter får man mer og mer betalt. Dette er liksom ikke DBT, det er ingen Cooley her, det er ingen tunge gitarer her, men historiene og uttrykket til Patterson er slik som vi kjenner de allikevel. Det virker som "friåret" til Drive-By Truckers skal brukes til å ha det gøy med både familie og musikk mens både Cooley og Patterson legger framtidsplanene for mer Truckers alvor i årene som kommer. Det er ikke verdens mest interessante album dette, men snakkesangene er som vanlig av høy klasse. Ingen prater en sang som Patterson Hood. I tillegg er det et par andre fine låter og mine favoritter er følgende; "(untold pretties)", "Heat Lightning Rumbles In The Distance" og "Come Back Little Star".

Spotify - iTunes - DBT store

Til sist denne gangen skal vi stifte bekjentskap med The Trishas. The Trishas har nettopp gitt ut sitt første hele album og bandet som bare har eksistert i tre år tar med High, Wide and Lonesome over tronen som verdens dronninger av countrymusikk. Når ikke Dixie Chicks leverer lengre så ligger alt til rette for The Trishas til å ta verden med storm. De fire jentene har spilt med Raul Malo, Ray Wylie Hubbard og Savannahs far, Kevin Welch. De har turnert med Nitty Gritty Dirt Band og Todd Snider og sikret seg platekontrakt med Warner/Chapell. Det er rett og slett gåsehudfremkallende countryharmonier de fire jentene leverer på albumet. Melodiene er country og tekstene likeså, men de er av ekstremt høy kvalitet og måten jentene synger på er intet mindre enn til å dø for. En strålende countryplate fra start til slutt, en av de aller beste på lenge innen sjangeren og spesielt fra kvinnesiden av countrymusikken. Mine favorittlåter: "Little Sweet Cigars", "Looking At Me" og "Rainin' Inside"

iTunes - Soundcloud - The Trishas

Greater Pacific - Incandescent

2012-09-20T21:12:00.000+02:00

Jeg husker hvor tungt Kyle Kerstens forrige plate beveget og rørte meg. Jeg satt på et fly på vei til Berlin og hadde sneket meg til noen minutter med musikklytting på iPoden i det jeg så reisefølget mitt lukket øynene for en aldri så liten blund. Den gang het bandet Travel By Sea og jeg var nærmest hypnotisert over lyden av bandet. Solgyllen og sjøsalt lyd fra California, pedal steelen som dro meg bort fra en verden og inn i en annen og Kerstens nærværende og behagelige stemme. Nå heter bandet Greater Pacific og det låter ikke så veldig annerledes, men det låter fortsatt bra og det er jo som kjent det aller viktigste. Incandescent blir kanskje et sånn tidlig høstalbum som gjør lengselen etter sommeren enda større enn det man trodde var mulig. Normalt sett dukker det alltid opp et eller to sånne album hver høst og jeg mistenker meg selv for å mure meg inne i Greater Pacific sin melankolske og lengtende verden etterhvert som høstkveldene blir mørkere og mørkere.

Kyle Kerstens kompaniskap og vennskap med John Phinney var en umiddelbar suksess da de møttes under tiden i Travel By Sea. Phinney er en meget habil steelgitarist og sammen med Kerstens bestemte retning innen laid back americana skaper de noe så uvanlig som musikk som skiller seg ut og som man på ingen måte kan la passere. Incandescent er et album fylt med californiske svevende varme drømmer og lengsler manifestert i tolv låter som ber ydmykt om å få bli lyttet til.

Åpningen på platen er knallsterk, låtene "And You All Remain With Me", "Let Me Down" og "Incandescent" sitter perfekt og melodiene blir hengende ved deg omtrent som varm honning. De første gangene jeg hørte albumet syntes jeg det stoppet litt der etter tittelsporet, men denne plata vokser og vokser jo mer jeg hører på den og det er ikke tvil om at disse melodiene til Kersten og Phinney har mer detaljer og "twists and turns" enn mange andre.

John Phinney er som sagt en dyktig pedal steel gitarist og denne gangen har han også tatt på seg å produsere dette albumet, noe han har mestret til det fulle. Det låter som sagt litt typisk californisk, men samtidig annerledes og egendefinert. Lyden er umiskjennelig fra dette samarbeidet mellom Kersten og Phinney og siden de stort sett har med seg alle de samme musikerne fra Travel By Sea tiden, bortsett fra bassisten og den kvinnelige vokalen som begge er nye, må det nesten bli slik. Incandescent er allikevel en utvikling av sounden deres og i følge Kersten selv har han lyst til å kanskje dra det enda lengre i en enda mer rootsy musikalsk retning i framtiden. Spennende ideer som jeg gleder meg til å følge med på fremover.

Om dette albumet til slutt kan bli like nært og meningsfullt for meg som Travel By Sea albumet fra 2010 var, det gjenstår å se. Det som er helt sikkert er at dette albumet vokser seg større og det åpner seg mer og mer og viser fram sider man ikke la merke til ved de første gjennomspillingene.

Favorittlåter: "And All You Remain With Me", "Someday Soon" og "Let Me Down"

Spotify - iTunes - Greater Pacific på Facebook

Greater Pacific - And You All Remain With Me (2012) from Henkydory on Vimeo.

Dig Deeper - August Afternoon

2012-09-18T21:31:00.000+02:00

Min store norske musikkforelskelse er klar med sitt debutalbum. Bandet heter selvfølgelig Dig Deeper og medlemmene kommer fra Oslo og Bergen. Albumet heter August Afternoon og inneholder ni låter som oppfyller alle forventningene jeg har hatt til denne platen i lang tid nå. Fra startsporet "Fifteen" til avslutningen "August Afternoon" bringer bandet fram noen av de feteste gitarriffene jeg vet om. Ikke det at ikke Neil Young, Jay Farrar og andre har gjort noe lignende før, men her snakker vi om et norsk band som virkelig tør å spille en musikk som de selv elsker. Du kan sikkert dra referanser i mange retninger til musikken til Dig Deeper, men her spilles det med hjerte og sjel og integriteten er ivaretatt fullt ut. Dig Deeper har laget årets modigste og for meg også den aller tøffeste norske platen.

Fra den dypt hypnotiserende åpningslåten "Fifteen" til den geniale klassiske rockeren "August Afternoon" er albumet fylt med låter som utvikler seg i riktig retning for hver gang de spilles. Man blir ikke lei av de første ti rundene med denne platen, i hvert fall gjør ikke jeg det. Den blir bare bedre og bedre...

Dette er ikke et reinspikka alt.country eller americana album, det er noe så friskt som noe som en norsk rockeplate som stikker seg fram i mengden av andre. Plata har akkurat den kombinasjonen av elementer fra forskjellige sjangre som gjør den til noe annerledes. En stemningsplate som spiller på hele registeret av følelser, fra melankoli til kjærlighet til raseri. Jeg kjenner på litt av alt når Dig Deeper graver dypt ned i registeret sitt.

Einar Kaupang og hans kompanjonger har laget det norske albumet som i hvert fall jeg har gått og ventet på og sannsynligvis mange andre også. Det låter melodiøst og smakfullt, med mye lekker gitarspilling, koring, steelgitar og piano. Det er gitarpartier her som vekker minner om legendariske gitarister som Neil Young, Jay Farrar, Mark Knopfler, David Gilmour og Robert Burås og ikke minst minner sounden og låtene til tider om Dream Syndicate. Akkurat slik Platearbeidedaren skrev i sin omtale av platen i Firdaposten i forrige uke. Det at bandet selv oppgir Magnolia Electric Co. og Jason Molina som en av deres påvirkninger og inspirasjonskilder taler jo heller ikke akkurat i mot.

For meg er det klin umulig å plukke ut favorittlåter fra albumet, men "Memphis" og "August Afternoon" synes jeg skiller seg ut som kanskje de aller sterkeste. Den digitale utgaven inneholder også to knallsterke bonusspor, "Don't Seem To Disappear At All" og "Yet You Give Me The Blues", som begge er utgitt på ep'er og singler tidligere. Albumet er utgitt som LP i et begrenset opplag på 500 nummererte stykker, men den er selvfølgelig å få kjøpt som vanlig vinyl, digital nedlastning eller du kan streame den på Spotify eller på digdeeper.no. Så sett i gang, skaff deg et eksemplar nå av det albumet som vi vil se tilbake på som det aller tøffeste og modigste fra en norsk artist eller band i 2012. Og fortsettelsen, den må man jo bare glede seg til.

Spotify - Dig Deeper - iTunes - Vinyl (PK)

Spilleliste Spotify - September og Årslista 2012

2012-09-12T18:31:00.000+02:00

På tide med noen spillelister igjen. Denne gangen er det altså to stykker av dem, en for september og en førstesortering av det som til slutt skal bli en oppsummerende årsliste over de beste låtene og utgivelsene innen sjangeren i det herrens år 2012. Min nye livssituasjon med flytting til Bergen, ny jobb og masse annet som foregår på dette stadiet i livet så blir det minimalt med tid til musikk. Jeg rekker å få hørt langt mindre enn tidligere og langt mindre enn det som er nødvendig for å opprettholde trøkket her på bloggen. I tillegg er vi inne i den mest hekstiske av alle musikkmåneder. September er måneden da de aller største ofte kommer med sine nye album og denne septemberen var ikke noe unntak. Bob Dylan, The Avett Brothers, Calexico, Steve Forbert og Patterson Hood er alle gode eksempler på dette. Selv om prioriteringene har vært i disfavør av bloggen og musikken de siste månedene, så håper jeg allikevel å komme sterkere tilbake utover høsten og vinteren. I mellomtiden håper jeg at folk gleder seg over spillelistene som oppsummerer sjangeren så godt det lar seg gjøre med rundt førti nye låter hver måned.

Åpne listen i Spotify

Årslista 2012 ser ut til å bli fylt opp ganske fort. Førstesorteringen var kjapt unnagjort. Ved gjennomgang av alle månedslistene, januar til september, plukket jeg meg de låtene som jeg har bitt meg mest merke i og de som har fenget meg. Jeg har sikkert utelatt en del helt klare kandidater, men listen blir oppdatert og utvidet etterhvert som høsten skrider fram. Om dette året er et bedre musikkår enn foregående eller det før det igjen er som vanlig umulig å svare på. For meg er ikke det så viktig, jeg vil ikke sette opp årene mot hverandre før de mer eller mindre kan kalles historiske. Først da får man satt det litt i perspektiv og kan sammenligne følelsen av å huske hvordan musikkåret var. Så derfor er fortsatt 1997 det aller beste året innen alt.country/americana sjangeren. Så langt ser ikke jeg noen mulighet for at de tre siste årene, der jeg da har fulgt ekstra nøye med på grunn av bloggen, kan nærme seg 1997-nivå. Husk at '97 var det året som gav oss Strangers Almanac, El Corazon, Car Wheels On A Gravel Road og Too Far To Care, bare for å nevne noen av klassikerene fra femten år tilbake.

Åpne listen i Spotify

American Aquarium - Burn. Flicker. Die.

2012-08-28T18:57:00.002+02:00

Er dette årets album? Det er i hvert fall en soleklar kandidat til øverste trinn på pallen så langt. Det er et ubeskrivelig deilig amerikansk rockealbum. Det har alle de viktige ingrediensene, det har ironien, humoren, alvoret, glimtet i øyet, råheten, fortellerferdighetene og ikke minst fandenivoldskheten som skal til når man skal lage et viktig rockealbum. Tenk Steve Earle, Drive By Truckers, Springsteen, Warren Zevon og Tom Petty i sine beste øyeblikk. Ikke sammenlign musikken eller tekstene, men helheten i produktet. Hvordan det hele henger sammen og hvordan det blir presentert. Jason Isbell har produsert og har gitt BJ Barham og gjengen et kolossalt løft fra det tidvise meget bra forrige albumet, Small Town Hymns. Låtene på dette albumet er sterkere og jevnere enn på noe annet album bandet tidligere har laget, så Isbell har nok hatt en meget takknemlig jobb som produsent. Album av det kaliberet Burn. Flicker. Die. er av, er så sjelden vare at ord strekker nesten ikke til. Derfor skal jeg nøye meg med såpass få ord om plata. Du kan jo heller bare lese introen til anmeldelsen til musikkbloggen.no fra onsdag denne uken, da skjønner du tegningen.

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet som gjør at du gidder å lete gjennom tusenvis av plater hvert år på jakt etter akkurat den følelsen. AKKURAT den følelsen fikk jeg første gang jeg hørte «Burn. Flicker. Die.»

Les hele anmeldelsen på musikkbloggen.no, den er lang, men viktig og dyptpløyende lesning på norsk om det som kanskje er årets album.

Hør albumet på Spotify nå:

Fra og med i dag er den selvfølgelig også i salg digitalt. Last ned albumet på iTunes nå.
Bestill vinyl og cd fra Lone Star Music.
Se videoen "The Making of Burn.Flicker.Die."

Round Up - August 2012

2012-08-25T11:54:00.000+02:00

The Futurebirds må få lov til å åpne denne månedens round-up. Riktignok med en liveplate som opprinnelig kom ut i forbindelse med Record Store Day i 2011, men som først nå tidligere i år kom på streamingtjenestene. Futurebirds er Athens, Georgia sitt nest viktigste band, foreløpig vipper de ikke Drive-By Truckers av tronen der, men denne liveplaten er en bekreftelse på hvor vanvittig bra dette bandet er. Den lett psykedeliske countryrocken sammen med den utrolige energien som finnes i dette bandet holder lenge for meg til å få en fortjent omtale her på bloggen. Hamptons Lullaby, albumet som kom i 2010, oppdaget jeg alt for sent, men godt, sånn omtrent på den tiden "Via Flamina" EP'en kom i 2011. "Via Flamina" er med på liveplaten sammen med andre knallåter som "Johnny Utah", "Red Top Girl" og "Megachills". Du finner også en suveren coverversjon av Chris Isaaks "Wicked Game". Jeg bøyer meg i støvet og kårer Seney-Stovall til årets beste livealbum så langt.

Spotify - iTunes - Vinyl

Av og til kommer man over saker og ting på nettet som nesten er til å dø for. Alone At 3AM har laget albumet Midwest Mess og lagt seg i den kategorien jeg nevner over. Bare tittelen på albumet er nok til å vekke mer enn normal interesse hos meg og med en solid omtale hos ninebullets.net blir det nesten helt uunngåelig å hoppe over denne platen i nyhetsbunken. Åpningslåten er et fyrverkeri og utover albumet viser Alone At 3AM en spilleglede og en intensitet man sjelden hører. Alone At 3AM er hartdslående midtvest-countryrock med en helning mot band som Ninja Gun, Two Cow Garage og Arliss Nancy. Må bare innrømme at jeg er en "sucker" for denne typen alt.countryrock band fra landet på andre siden av Atlanteren. Ohio-bandet med låtskriver Max Fender i spissen har laget et album som sikkert ikke vil finne veien til mange platehyller, men som etterlater seg en god porsjon godfølelse hos meg etter endt gjennomspilling. Hvis du skulle finne på å kjøpe denne platen kan du jo forsøke å sikre deg den whiskey & coke-colored vinylen til bare $15 dollar i nettbutikken deres.

Favorittlåter: "Another Round", "Burn The Town" og "Weekends At The Cape"

Spotify - Vinyl og Digital nedlastning

Arthur Alligood vant NewSong Mountain Stage Contest i 2011. Nå er han her med albumet One Silver Needle. Et forførende stykke tidsriktig folkrock som traff meg umiddelbart. Alligood beveger seg i en sjanger og kategori som kan minne om John Statz og Zachary Lucky som også har gitt ut glimrende album i år. Alligood har tidligere laget musikk som blir beskrevet som noe av den aller beste lo-fi americanaen der ute. I etterkant av anerkjennelsen på Mountain Stage har Alligood fått jobbe med kjente musikere som for eksempel Jim Keltner og Michael Ward og resultatet er blitt et album som smører mine behov for litt behagelig folkrock på en utmerket måte. Alligood sitt renommé som låtskriver er urokkelig, les tekstene til platen her, og produksjonen gir meg noen nye små overraskelser hver gang jeg hører låtene. Et album som kryper nærmere hjerte og sjel for hver gjennomspilling.

Favorittlåter: "Why'd You Let Me Go Cold?", "Shouldn't Be That Hard" og "Go On Back"

Spotify - iTunes

Til slutt denne gangen er bandet Shovels & Rope sitt album O' be Joyful som fortjener litt oppmerksomhet. Dette er jo som kjent ikke noe nytt band. Cary Ann Hearst og Michael Trent gav i 2009 ut albumet som heter nettopp Shovels & Rope. I mellomtiden har Hearst blant annet gitt ut en plate ved navn Lions & Lambs og deltatt på Hayes Carll sin KMAG YOYO. Trent og Hearst brukte så hele 2011 på å turnere sammen med nettopp Carll, i tillegg til Justin Townes Earle, Felice Brothers og Jason Isbell. Resultatet av over 170 konserter og mangfoldige tusen mil på veien er nå festet til låtene som fyller O' be Joyful. Cary Ann Hearst har en stemme som hører til i den klassiske countryverden, men lyden av Shovels & Rope er så mye mer enn country. Deres egen beskrivelse av sounden deres er "Sloppy Tonk Music". Skal ikke begi meg ut på å analysere og definere den sjangeren noe videre, anbefaler heller å ta en tur sammen med Trent og Hearst så kan de forklare selv hva de mener.

Favorittlåter: "Birmingham", "Lay Low" og "Cavalier"

Spotify - iTunes - Vinyl

Spilleliste Spotify - August 2012

2012-08-18T10:45:00.000+02:00

Da har jeg fått satt meg ned og funnet fram til en ny månedspilleliste i Spotify. Via andre americanablogger, artistsider, post og mail og andres spillelister i Spotify har jeg klart å samle sammen en liste med ny musikk fra juli/august, fra artister som nok ikke er veldig kjente utenfor USA eller den hardeste kjernen i americana-miljøet. Det er personer i dette miljøet som allerede har påpekt at det er lite hits her på denne listen. Det er jeg enormt stolt av og dersom du virkelig tar deg tid til å lytte igjennom listen finner du nok at de fleste låtene her holder en høyere kunstnerisk kvalitet enn de fleste hitsene du har hørt på radio den siste tiden. Denne listen blir som vanlig oppdatert fortløpende utover måneden med det som måtte dukke opp av interessante "hits". To album som kommer snart og som jeg gleder meg stort til å dele med resten av verden er American Aquarium - Burn. Flicker. Die. og Some Dark Holler - Hollow Chest. Gled dere americana og alt.countryentusiaster.

Åpne listen i Spotify

The Roseline - Vast As Sky

2012-08-09T19:32:00.000+02:00

The Roseline er nok et ganske ubeskrevet blad for de aller fleste, meg selv inkludert. Inntil ganske nylig visste jeg ikke om eksistensen til dette bandet fra den lille byen Lawrence litt vest for Kansas City. Colin Halliburton er låtskriver og vokalist og har med seg en ballast og en filosofi som er absolutt en fordel for å kunne lage denne typen musikk. Colin var en av personene som syntes at country var tåpelig og uinteressant musikk og noe som bare rednecks hørte på. Det endret seg monumentalt da han var 19 år og fikk høre Lucinda Williams - Car Wheels On A Gravel Road og Whiskeytown - Strangers Almanac. Vi snakker om de to beste albumene både Williams og Adams har laget og dermed var det ingen vei tilbake. Colin hadde funnet sin musikk, en stil han kunne identifisere seg med, tekster han kjente seg igjen i og en mengde andre faktorer som er typisk for nerven i disse albumene og gjør de til to av historiens aller beste. Siden den gang har det gått 15 år, The Roseline har gitt ut to album og blitt oppløst og nærmest glemt, helt til Colin igjen fant inspirasjon i kjølvannet av eget samlivsbrudd og laget låtene som har blitt til Vast As Sky, bandets tredje album.

Oppdagelsen av dette albumet skjedde bare to dager før flytting til Bergen og denne platen har vært lydsporet som har fulgt meg de siste ti-tolv dagene, noe som nok gjør at jeg kanskje kommer til å knytte dette albumet sterkere til minnet enn mange andre i løpet av dette året.

The Roseline signerte med selskapet Nine Street Opus i forkant av denne utgivelsen, et selskap som har blant annet Carrie Rodriguez og Sarah Lee Guthrie & Johnny Irion i stallen, så Colin og de andre i bandet har havnet i fint selskap hos en label som har mye annet spennende å by på.

Formaliteter og fakta til side, det er musikken som er det viktigste her. Og Vast As Sky har virkelig mye fint å by på. Fra start til slutt er albumet fylt med melodier som gjør noe med meg. De beveger meg og gleder meg. Lyden av The Roseline finner vei helt inn til hjertet mitt og jeg får kjent på følelser i alle retninger, akkurat slik musikk skal røre ved en stakkars enkel sjel.

The Roseline - Colin Halliburton - Vocals, Guitar, Tyler Brown - Bass, Kris Losure - Guitar, Seth Wiese - Drums

Det er mye Ryan Adams i denne platen, mye Adams av gammel Whiskeytown og tidlig soloklasse altså. Halliburton leker med mange av de samme harmoniene og den samme oppbyggingen av låtene og selv om Ryan Adams selvfølgelig er i en annen liga sånn kommersielt sett, så skinner den kunstneriske inspirasjonen til tider igjennom ganske klart og tydelig i låtene.

Albumets tekster dissekerer nærmest livssyklusen i et forhold mellom mann og kvinne, med stygge samlivsbrudd og vonde episoder som gjennomgangstema. Det er til tider svært personlig og bittersøtt, men såpass elegant utført at det aldri blir flaut på noen måte. Triste sanger er tross alt de eneste som alltid er relevante og tidløse. Alle de ulike måtene å skrive om og bearbeide hjertets smerte vil alltid appellere til mange mennesker samtidig og The Roseline gjør det på en intellektuell og sympatisk måte, samtidig som det låter riktig vakkert.

Albumet er foreløpig ikke tilgjengelig på streamingtjenestene (de to eldre albumene er på Spotify), men er tilgjengelig for digitalt kjøp på iTunes. I tillegg kan du høre albumet her i spilleren under og klikke deg videre på bandnavnet eller her for å kjøpe den fra deliradio.com. Der bestemmer du selv prisen du vil betale. Så er du glad i melodiøs alt.countryrock og har litt sansen for vonde og triste låter som vil røre noe ved deg, gjør deg selv den tjenesten og sjekk ut The Roseline - Vast As Sky. En av årets favoritter hos meg så langt.

Mine favorittlåter på plata: "Mexico", "Young Things", "Flowers On The Cheap" og "Roll Around"

www.roselinemusic.com

Round Up - Juli 2012

2012-07-28T16:15:00.000+02:00

Da nærmer vi oss styggfort månedsavslutning og her på bloggen bruker vi å gjøre det med en aldri så liten anbefaling av nye album fra inneværende måned. Sonny Smith fortjener en anbefaling. Denne mannen slutter aldri å overraske og som kameleonen skifter farge, skifter Smith stilart. Forøvrig ikke så uventet at han har kapasitet til dette, hans kunstinstallasjon, 100 Records, fra 2010 inneholdt 200 låter i alle slags sjangre til hundre fiktive band. Et imponerende prosjekt som du kan lese mer om her. Denne gangen har Sonny & The Sunsets laget et annerledes og ikke så rent lite skranglete countryrockalbum. Et album som utfordrer den vanlige countryentusiasten bittelitt ekstra. Et album som er instrumentert og arrangert litt utenfor de vanlige normene innen sjangeren. Allikevel er det ingenting som er gjort feil med dette albumet, det er bare gjort annerledes og det er morsomt, det er interessant og ikke minst finner du noen riktig gode melodier her. Selv om det låter litt ekstra alternativt av dette, finnes det referanser til både Cash og Gram i musikken til Smith. Skranglete, skeiv og sær skranglecountryfolkrock tenker jeg vi sorterer dette under.

Mine favorittlåter: "Longtime Companion", "Sea Of Darkness" og "I Was Born"

Spotify - Kjøp Mp3/CD/Vinyl (Sonny & The Sunsets Online Store)

Tim Showalter lager musikk som trenger dypt og inderlig inn i musikkelskerhjertet mitt. Under navnet Strand Of Oaks gir han ut plater som ikke ligner på noe annet i min musikkverden. Denne måneden kom hans ferskeste bidrag. Dark Shores er en forførende affære helt fra den stillferdige "Diamond Drill", som åpner plata, til avslutningen, "Sleeping Pills", som tar farvel med plata på en følelseladet og forventningsfull måte. Inni mellom disse to sporene finnes åtte andre spor som også evner å mane fram den litt bittersøte og ensomme stemningen som preger de to førstnevnte. Stemmen til Showalter ber deg innstendig om å følge med på de små historiene hans og når du får taket på den lett surrealistiske måten å forfatte på er det en ganske så fornøyelig opplevelse. Dette albumet er mer folky enn hans forrige, Pope Killdragon, som var veldig mye mer eksperimentelt i mange retninger. Dark Shores er en plate som inneholder mye lyd av ensomhet og tomhet, men uten at det føles trist eller vondt. For meg er denne platen som en mørk liten avkrok der jeg kan finne fred og ro i harmoni med meg selv og med Showalters små og litt snåle historier.

Mine favorittlåter fra Dark Shores: "Satellite Moon", "Spacestations" og "Trap Door"

Spotify - iTunes - CD (Vinyl kommer senere her)

Da har vi gjort unna mine to "alternative" plater for denne gangen og de to siste som får være med er litt mer tradisjonelle, men langt i fra to ordinære album. Cory Chisel & The Wandering Sons er ute med albumet Old Believers, deres første siden den fenomenale Death Won't Send A Letter kom i 2009. Som den gang er det Brendan Benson som har produsert og i tillegg kan det nevnes at Brad Pemberton fra The Cardinals er med på trommer. Jeg har gledet meg i lang tid til et nytt album fra Chisel og smakebiten, "I've Been Accused" som kom i forkant av albumet, skrudde mine forventninger til platen enda et hakk høyere. Heldigvis leverer han denne gangen også. Plata er fylt med slående vakre og originale låter. Chisel befinner seg musikalsk i et krysningspunkt mellom pop, rock og country og er veldig melodiøst og tilgjengelig. Albumet er dessverre ikke tilgjengelig for kjøp i Norge, man må til artistens egen nettbutikk, men der finner du til gjengjeld alle formater.

Mine favoritter: Nesten umulig å plukke ut favoritter fra et så helstøpt album, men jeg liker spesielt sounden og melodiene på "Old Love" og "Foxgloves".

Kjøp CD / Vinyl / Mp3

Så til siste platen i denne lille oppsummeringen. Old Crow Medicine Show og albumet Carry Me Back. Dersom du er en av de som går og venter på nye plater med Mumford & Sons og The Avett Brothers, glem det, her er platen du trenger i 2012. Carry Me Back har alt. Låtene, tekstene, arrangementene, produksjonen, alt er et steg opp fra tidligere utgivelser fra Old Crow Medicine Show og ikke minst et hestehode foran alle andre som rir på oldtimer/bluegrass-bølgen. Den gnistrende felespillingen til Ketch Secor er kanskje det som preger albumet aller mest, men både munnspill, banjoer, dobro, mandolin og alle andre instrumenter briljerer og fyller ut lydbildet så OCMS igjen høres ut som det ultimate småpønka stringbandet de til tider har vært og skal være. Kanskje har produsent Ted Hutt (Flogging Molly, Dropkick Murphys, Lucero, Gaslight Anthem, osv...) hjulpet bandet et steg opp? Carry Me Back er så vidt meg bekjent foreløpig ikke tilgjengelig her til lands annet enn cd hos Platekompaniet. I nettbutikken til bandet derimot, har de også vinyl og kassett!

Favorittlåter: "Levi", "Steppin' Out" og "Ain't It Enough"

Kjøp CD / Vinyl / Kassett i OCMS store

Platekompaniet CD

The Bohannons - Unaka Rising

2012-07-20T17:48:00.000+02:00

Denne gangen skal jeg ikke bruke mange linjer på å omtale albumet du ser coverbildet av. Av og til er ord overflødige og dette er en slik gang. Skal bare kort konkludere med at for meg er dette uten tvil eller diskusjon den aller tøffeste rockeplata som har kommet i 2012. For meg er det bortimot helt utenkelig at noen kan matche eller toppe dette albumet. Bandet The Bohannons er fra Chattanooga, Tennessee og albumet heter Unaka Rising. Dette er tung rock'n roll med den geniale touchen og følelsen i musikken en oppvekst i sørstatene gir. Siden albumet kom ut for en ukes tid siden, har den rotert konstant hos meg i fem hele dager på jobb denne uken. Til forundring tar jeg, sindig og avbalansert sørlending som jeg er, meg selv i å slå løs på usynlige trommer og fingre med luftgitarer til denne platen. Hva mine kolleger tror om meg etter denne uken er jeg usikker på, men det får bare være, jeg har hatt årets beste lytteopplevelse på jobb denne uken.

Dette albumet må høres, eller rettere sagt kjøpes. Finnes ikke på streamingtjenestene, men det koster kun latterlige 5 dollar hos This Is American Music for en digital nedlasting av hele albumet. Hvis du ikke tror meg, så kan du høre hele albumet i spilleren under før du kjøper. Les gjerne @platearbeidaren Roald i Firdaposten sin mer utfyllende anmeldelse av albumet hvis du trenger enda mer kjøtt på beinet om The Bohannons.

ThisIsAmericanMusic (kjøp digital download)

The Bohannons (Facebook)

Spilleliste Spotify - Juli 2012

2012-07-17T17:31:00.000+02:00

Sommeren er her! I hvert fall er det rette årstiden og mange er midt i ferien akkurat nå, selv om sommerværet dessverre uteblir over store deler av landet. Uansett vær og vind, ferie eller andre gjøremål, ingenting er viktigere enn å følge med på nyhetene som har kommet innen americana-verdenen den siste måneden og derfor har jeg nok en gang dykket ned i materien hos alle mine kilder for å finne de aller ferskeste og beste utgivelsene. Dessverre er to av de aller beste utgivelsene ikke tilgjengelig i Spotify, de skal jeg komme tilbake til litt senere i måneden. Noen av artistene på listen er kjent for mange av dere, noe er mindre kjent for de fleste, noe har jeg personlig rukket å høre mye på og mange av platene som sporene er hentet fra har jeg nesten ikke hørt i det hele tatt. Forhåpentligvis finner noen der ute seg en ny ukjent favorittartist eller en spennende artist som de synes det er verdt å sjekke ut nærmere. I tillegg håper jeg jo at alle feriestemte mennesker har glede av spillelisten som et spennende lydspor til feriedagene og bruker det som et alternativ til norske radiokanalers trauste og uoriginale musikkvalg.

Åpne listen i Spotify

Musikktips fra første halvår

2012-07-13T20:38:00.000+02:00

Jeg har bevilget meg et par uker fri uten å røre bloggen i det hele tatt. Jeg har heller brukt tiden godt på å rydde tomt og vaske ut av min gamle bolig i Kvinesdal og flytte alt til et midlertidig lager. 1.august går turen til Bergen og nytt tilholdssted for både familie og blogg. I tillegg til det har jeg jobbet hardt med å finne et levebrød i Bergen og i dag tidlig skrev jeg under arbeidsavtale med rørgrossistfirmaet Heidenreich AS. Så da er alt klart for fortsettelsen og i neste uke skal jeg prøve å være tilbake med de vanlige postene her på bloggen, først og fremt en spilleliste med nyheter fra juli måned. Noen halvårsliste får dere ikke her på bloggen, men noen musikktips fra første halvår skal dere allikevel få.

Jeg har lyst til å trekke fram noen av de platene jeg har skrevet skikkelige omtaler av i første halvår, men som fortsatt knapt er tilgjengelig her på haugen. Det er nødvendigvis ikke årets beste utgivelser, men veldig bra plater som fortjener å få litt mer oppmerksomhet siden plateselskapene deres velger å neglisjere Europa som et marked for artistene.

The Mastersons med Chris Masterson og Eleanor Whitmore har gitt ut Birds Fly South, et strålende album som av en eller annen grunn gir meg den gode følelsen av sommer og ferie. Albumet er ikke tilgjengelig for streaming eller kjøp digitalt i Norge. Finnes nok som cd og vinyl hvis du leter i plateforretningene i storbyene, men ellers må man bestille den fra nettsiden til bandet. Les hva jeg skrev om albumet når det kom ut i USA.

The Mastersons - Bird Fly South

Årets album fra Lucero var tilgjengelig på Spotify i kun et par uker før det ble tatt bort. Et album som anbefales på det aller varmeste, Lucero er synonymt med svett rock'n roll, Memphis, blåsere og Ben Nichols gravrustne stemme. Les omtalen fra tidligere i år her:

Lucero - Woman & Work

Darrell Scott har gitt ut et av årets aller fineste album innen tradisjonell country. Fortsatt utilgjengelig her til lands såvidt meg bekjent. Denne låtskriveren skriver med en slik innlevelse og nærhet at det er en fryd å høre på. Sjekk hele omtalen min fra februar i år.

Darrell Scott - Long Ride Home

Todd Sniders hyllest til Jerry Jeff Walker er heller ikke tilgjengelig som streaming, men albumet Time As We Know It er et sterkt dokument fra Snider der han får vist fram Walkers låtskriverkunster på en aldeles utmerket måte. Kjenner du ikke noe særlig til Jerry Jeff Walker så kan denne plata være en inngangsbillett til en av folk/singer/songwriter-verdenens store ikoner fra 60 og 70-tallet.

Todd Snider - Time As We Know It

Til slutt anbefaler jeg også å sjekke ut Joe Pugs nye album, The Great Despiser. Dette albumet trodde jeg heller ikke skulle bli tilgjengelig på strømmetjenestene, men det som kanskje er årets beste album så langt dukket plutselig opp på Spotify tidligere i denne måneden. Omtalen min finner du her:

Joe Pug - The Great Despiser

Hør albumet i Spotify

Videosommer (part 2)

2012-06-24T20:38:00.000+02:00

Siden det har samlet seg opp så mange videoer på listen i You Tube så er det best å kjøre på med en runde til med "Videosommer", slik jeg halvveis lovet forrige gang. At midtsommerværet er grått og trist her i sør, gjør meg enda tryggere på at vi trenger noen musikalske oppmuntringer. Ofte synes jeg artistene som lager ordentlige videoer til låtene sine får fram budskapet sitt og meningene sine mye tydeligere enn på plata. Brandi Carlile er et godt eksempel på det, videoen til låten "That Wasn't Me", med en litt småkriminell Kris Kristofferson i hovedrollen, er en solid døråpner og gjør at man vil høre mer av denne ekstremt talentfulle damen. Albumet anbefales på det varmeste og en skikkelig omtale av det kan du lese hos Berekvam.com. Ellers er det også videoer med Langhorne Slim, Last Heat, Truckstop Darlin' og Cory Chisel (ja denne gangen også) i denne posten. God fornøyelse!

Langhorne Slim er ute med et nytt album, The Way We Move, og fra den hører og ser vi "Past Lives", min favorittlåt fra et album som dessverre ikke treffer helt hos meg, men som sikkert vil være en av årets favoritter blant mange andre.

Norske Last Heat har fått laget seg en lekker video til låten "Someone To Turn To". Regissør Caleb Dunham har laget en video der jeg lar meg forføre av de blasse bildene og den retrospektive og surrealistiske og mildt sagt lett forvirrende handlingen.

Ikke verdens beste lydkvalitet på livevideoen fra Truckstop Darlin', men dette bandet fortjener all oppmerksomhet de kan få. Hvilken energi og hvilken intensitet! Jeg tror ganske bestemt at Michael Winter er min nye favoritt-steelgitarist. Albumet deres heter Hope And The Heart It Breaks, og jeg skreiv noen få ord om det her.

Til slutt tar vi med Cory Chisel og en til av låtene fra den nye plata hans, Old Believers. "I've Been Accused" heter låten og Chisel gjør her en akustisk versjon alene. Ord blir overflødige, Chisel er noe helt utenom det vanlige. Albumet er, som forrige gang, produsert av Brendan Benson og på tirsdag skal den være ute på markedet i hele verden. Albumomtale kommer etterhvert.

Round Up - Juni 2012

2012-06-21T17:38:00.000+02:00

I denne månedens round-up av obskure og ukjente americana-artister og nye album skal vi stifte bekjentskap med Cory Branan, Truckstop Darlin', The Doc Marshalls og The Deadfields. Vi starter med Branan. MUTT er hans første album på seks år og 37-årige Branan treffer fullstendig blink hos meg med denne. Historiene til Branan er til tider mørke, men alltid ærlige og viktige. Branan er en glitrende historieforteller og det at han bruker så vidt forskjellig musikalsk oppbygging på de forskjellige låtene gjør albumet ekstra interessant. Han har et fullstendig E-Street Band ripoff på låten "Bad Man" og i "The Snowman" leker han seg musikalsk med noe som kan minne om en blanding av Calexico og Tom Waits. Det er imidlertid originalitet her så det holder, blant annet refrengene til mange av låtene er av den typen du hører for første gang her på denne platen. Albumet har fått hjelpende hender fra blant annet Amanda Shires, Jon Snodgrass og Tim Mooney. Liker du musikk i gaten Two Cow Garage, Chuck Ragan og Austin Lucas er sannsynligvis Cory Branans MUTT et album for deg.

Mine favorittlåter på albumet er: "Survivor Blues", "Darken My Door" og "Karens Song".
Kjøp eller lytt på albumet via linkene under.

iTunes - Spotify - www.corybranan.com

Portland er jo en by som kan by på det meste innen musikk, men at de har et band som Truckstop Darlin' å skilte med er nesten for godt til å være sant. Skranglete, bråkete, skingrende og melodiøst. En delikat lyd av pedalsteel ligger helt der framme i det støyete lydbildet og bare holder deg fast i musikken som en skrustikke. Dette er kanskje årets mest energiske plate. Hope And The Heart It Breaks er en plate som er ubeskrivelig kraftfull i uttrykket og har fått meg til å glise bredt og synge høyt på vei til jobb selv i halv syv-tiden hver morgen denne uken. Bandpåvirkninger og sammenligninger som føles naturlig å nevne er Uncle Tupelo, Slobberbone, Drive-By Truckers og Two Cow Garage, Truckstop Darlin' føyer seg naturlig inn i rekken av disse. I tillegg synes jeg de kan minne om et The Raconteurs på sterke oppkvikkende medisiner til tider. Et tvers igjennom bunnsolid rockealbum med en sound som er blant det aller mest brutale og deilige jeg har hørt så langt dette året. Med kun gitar, bass, trommer og steelgitar i startoppstillingen viser de at det er mulig å lage mye og bra lyd med bare fire mann, det gjelder bare å bruke instrumentene effektivt og kreativt (hør spesielt på pedalsteelen på "Dead Roses"). Her er det bare å glede seg over en plate fra et band som er det friskeste pustet som har krysset Rocky Mountains og Midt-vesten på lenge.

Mine tre favorittlåter: "Southern Ghosts", "Dead Roses" og "Don't Walk Away"

iTunes - Spotify - www.truckstopdarlin.com

Vi må nesten roe det ned litt etter dette. The Doc Marshalls kan gjøre det for oss. Det Brooklyn-baserte bandet er ute med sitt tredje album, Look Out, Compadre. De forrige platene har vekslet mellom å balansere mellom klassisk honky tonk og Louisiana/Cajun inspirert musikk. Denne gangen synes jeg de til tider kan minne om Blue Rodeo fra deres storhetstid på starten av 90-tallet og bandet har inntatt en mer klassisk folkrock/countryrock sound med typiske elementer og instrumentering fra mer rurale strøk enn akkurat Brooklyn. The Doc Marshalls gjør denne helomvendingen musikalsk som nok et ledd i deres intense kampanje for å konvertere ensporede indiehoder i Brooklyn til countryens sjelfulle favntak. At de har en mulighet til å lykkes, også i Brooklyn, med dette albumet er langt fra usannsynlig, men alt i alt er det nok live-showene som avgjør slikt. Jeg "oppdaget" dette albumet allerede andre gangen jeg spilte det, noe som bruker å være en god ting, og jeg klarer nok ikke å legge dette vekk med det første.

Mine favorittlåter: "Been Busy", "Abilene" og "When I Wake"

iTunes - Spotify - www.docmarshalls.com

Til slutt i denne månedens round-up skal vi få høre fra et band som kanskje bør bli standarden for hva som skal betegnes som ordentlig festmusikk. The Deadfields låter som om de har klekket ut en plan om å ta over verden med feststemt countryrock. Harmonier og koring som smaker av californisk 70-talls countryrock på sitt beste, melodier og refreng som er så catchy og iørefallende at det er umulig å skru ned lyden av dette bandet. Det blir nesten for mye av det gode, men bare nesten. Alt dette får du altså på albumet Dance In The Sun, et album som oser av spilleglede og kvalitet fra dette Atlanta-baserte bandet. The Deadfields består av erfarne musikere fra Georgia og South Carolina som kom sammen i fjor vår med intensjoner om bare ha det veldig mye moro sammen og skrive og fremføre meningsfull musikk. Når de nå beskriver musikken sin som "Foot Stompin', Hand Clappin', Knee Slappin', Ruckus Rowsin' Folk Rock!", så er det umulig å krangle på det og det meningsfulle i denne typen musikk er å gi folk en god opplevelse på både konserter, plate og dansegulv. Det tror jeg The Deadfields er i stand til å klare helt utmerket.

Mine favoritter på albumet: "Dandelions", "Blood On My Guitar Strings", "Lay The Blame" og "Carolina Backroads"

iTunes - Spotify - www.thedeadfields.com

Jason Isbell & Elizabeth Cook [web-exclusive live@Letterman]

2012-06-18T23:30:00.000+02:00

I forbindelse med Elizabeth Cooks opptreden på Letterman Show torsdag i forrige uke skjedde det noe spesielt som har fått litt lite oppmerksomhet. Jason Isbell annonserte dette på forhånd på Twitter, men uten å røpe hele hemmeligheten. Cook er ute med et nytt album, Gospel Plow, og var musikalsk gjest hos Letterman sammen med de andre medvirkende på det nye albumet. De gjorde i programmet en opptreden med låten "Hear Jerusalem Calling" fra Gospel Plow, og Cook leverer som vanlig og bare beviser at hun har en av countryverdenens aller beste stemmer. I skrivende stund har jeg ikke hørt annet enn denne ene låten fra albumet, men det er ute både for salg og streaming nå. Sjekk ut på iTunes eller Spotify.

I etterkant av programmet kommer altså det litt spesielle. Jason Isbell og Elizabeth Cook gjør to Townes van Zandt-låter, "Tecumseh Valley" og "Pancho & Lefty", i en web-exclusive video. Jeg grøsset litt ved tanken på at en av mine store nålevende favorittartister, Jason Isbell, skulle gjøre coverversjoner av tidenes beste låtskriver, Townes van Zandt, sine låter. De aller fleste faller igjennom når de forsøker seg på dette stuntet. Absolutt ingen klarer å formidle nerven, stemningene og intensiteten i låtene til Townes slik som han selv gjorde det. Mange har prøvd og de fleste har ikke lykkes veldig godt.

Isbell og Cook gjør seg allikevel ikke helt bort i de versjonene de gjør her. Cooks' vokal på "Tecumseh Valley" er minst like klokkeklar og rensende for kropp og sjel som Emmylou og Nanci sine stemmer har vært for generasjoner av fans. Jason er udiskutabelt en mester på gitar, det kan ingen ta i fra han, men han mangler helt klart mye på den vokale formidlingen av slike låter som dette. "Tecumseh Valley" er med band og "Pancho & Lefty" er bare Cook og Isbell.

Vinn billetter til Israel Nash Gripka - Live @ Buckley's (Oslo)

2012-06-13T21:04:00.000+02:00

Våre gode venner i Honky Tonk Honeys presenterer Israel Nash Gripka m/band på Buckley's i Oslo den 24.juni. I den anledning ønsker både No Deal Music, Buckley's, Honky Tonk Honey's og sikkert Gripka selv at det kommer mest mulig folk på konserten og vi kjører i gang nok en konkurranse her på bloggen så akkurat du kan få muligheten til å oppleve et av årets virkelige høydepunkter på konsertfronten innen americana-sjangeren her til lands. For første gang er Gripka her med fullt band og det kommer til å bli en opplevelse av de sjeldne. Vi har fått fire billetter i premie fra arrangøren og alt du trenger å gjøre er å svare på et enkelt spørsmål og sende svaret til nodealblog@gmail.com eller i en Facebookmelding til No Deal Music.

Dersom det er folk der ute som ikke kjenner til Gripka så anbefaler jeg følgende lesning og omtaler om hans siste album, Barn Doors and Concrete Floors: (Hør albumet i Spotify - WiMP)

musikkbloggen.no
rootsy.nu (Tom Skjeklesæther)
nodealmusic.com
Israel Nash Gripka

Spørsmålet du skal svare på er enkelt og greit:

Hva heter medprodusenten på Gripkas siste album, Barn Doors and Concrete Floors, og hvilket band er han kjent fra?

Svaret sender du på mail eller melding som beskrevet ovenfor i posten, innen 23.juni kl.15.00. Vinnerene trekkes og kontaktes umiddelbart. To heldige vinnere får to billetter hver til Israel Nash Gripka m/band på Buckley's i Oslo 24.juni kl.21.00.

PS: Minner om at Gripka også gjør en konsert til i Norge denne gangen. Bergenfestpublikummet får også oppleve Gripka m/band på selveste St.Hansaften, 23.juni. Da spiller Gripka på Bergenhus Festning, på Magic Mirrors scenen som avslutning på kvelden. Det blir garantert magisk!

Spilleliste Spotify - Juni 2012

2012-06-12T23:11:00.000+02:00

Ny måned og ny musikk fra fjern og nær samlet i en spotifyliste for å dekke mitt eget og kanskje også ditt nyhetsbehov for musikk innen americanasjangeren. Mye bra ute på markedet allerede denne måneden og jeg fortsetter å fylle på i listen utover måneden når det dukker opp nye album. Rhett Miller, Rob Baird, Sara Watkins, Brandi Carlile, Langhorne Slim og The Brothers Comatose er blant noen av de artistene som er ute med helt ferske album denne måneden og som jeg har lagt til i spillelisten med en aldri så liten smakebit. I løpet av andre halvdel av juni vil det dukke opp nye album fra Cory Chisel & The Wandering Sons, Chris Smither, Mindy Smith og selveste Little Feat blant mange andre. Et lite albumtips til slutt, en av de beste platene så langt i juni, sjekk ut KIN: Songs by Mary Karr & Rodney Crowell, en plate med gjestevokal fra store navn som Lucinda Williams, Kris Kristofferson, Emmylou Harris og Norah Jones med flere, og en plate jeg skal prøve å komme tilbake med en omtale om så snart det lar seg gjøre.

Åpne listen i Spotify