Det er vanskelig å se sammenhenger og konklusjoner om man stirrer på komplekse tallrekker i et regneark. Heldigvis finnes det mennesker som er flinke til å visualisere store informasjonsmengder. Vi har skrevet om Hans Rosling tidligere. Han visualiserer og animerer.

Men det finnes flere der ute som er flinke til denslags. David McCandless er programmerer, journalist og designer. Mange har sikkert sett hans enkle men effektive bilde av Twitter dersom der bare var 100 registrerte brukere.

McCandless var på Grafill Edit 09 på Geilo for noen uker siden. Der viste han flere av sine ganske kjente visualiseringer. For eksempel den meget enkle fremstillingen av en del store pengebeløp. Og den usedvanlig nyttige oversikten over tidsreiser på film og TV. Visste du for eksempel at på et gitt tidspunkt møttes Marty McFly, hele besetningen fra StarTrek og the Terminator? Ultraparadox!

Den dyktige informasjonsdesigneren hadde selvfølgelig også visualisert sin CV, i stedet for å gjengi den med kjedelige bulletpoints.

Og sist men ikke minst. Han har visualisert hvilke faktorer som må til for å utøve god informasjonsdesign. En modell som han fremdeles jobber med og ønsker innspill til på sin egen blogg.

Krigen om vannet

Angela Morelli er en annen informasjonsdesigner som gjør spennende ting. Hennes siste prosjekt er et formidabelt stykke arbeid som visualiserer hvor mye vann vi bruker. Gjennom enkle modeller setter hun størrelser på hvor mye vann som må til for å lage maten vi spiser, klærne vi går i og alt annet som omgir oss.

Resultatet er modeller, kart, en gigantisk bok og flere designpriser.

På veien ned fra konferansen på Geilo fikk jeg en rask prat med Angela Morelli.

Direktelink til video.

Ellers er Jonathan Harris kjent for sine spennende visualiseringer. Og New York Times har gjort mye flott. Har dere andre favoritter? Linker til gode visualiseringer?

Kronprinsparet. Foto fra kongehuset.no

Nei, du kan ikke bli venn med Kronprinsparet på Facebook. Men du kan bli tilhenger, akkurat som du kan bli tilhenger av NRKbeta og NRK.no. Eller Jens Stoltenberg og Politiets sikkerhetstjeneste. Tilhenger, ikke venn…

Tre typer sider på Facebook

Facebook har tre typer sider:

1) Profiler – dette er bare personer. Du har faktisk ikke lov til å opprette profiler på vegne av en gruppe, og om du gjør det risikerer du at den blir slettet uten forvarsel. Brukes når du vil være deg selv på Facebook, og være venner med andre mennesker.

2) Sider – dette er sider for produkter, offentlige personer, firmaer, tv-serier osv. Det er dette du skal lage om du skal markedsføre deg eller om du vil at folk skal kunne følge deg uten at de er Facebookvennen din. Du får demografiske data på de som følger deg, og det du poster på en side vil komme i Facebookstrømmen til de som følger deg.

3) Grupper – Passer igrunnen best for grupper som har noe veldig konkret å diskutere, og hvor alle er klar over at gruppen finnes, er innom ofte og aktive. Det som postes i en gruppe kommer ikke i Facebookstrømmen til de som er medlemmer i gruppen, så det egner seg dårlig til markedsføring. Men om du har 20 venner over hele verden som er like ivrige samlere av bolvianske bæreposer av resirkulert papir som du er – ja, så lag en gruppe. Og diskuter til det tyter ut av ørene dine.

En profil lager du rett fra forsiden av Facebook om du ikke alt har en. En side lager du fra denne siden, en gruppe lager du herfra.

Så nei – du kan ikke være venn med hverken statsministeren eller Kronprinsparet…

Dagens episode:

Blir du rørt til tårer av kabal eller minesveiper på PC’en? I dagens sending ser vi på hva som gjør at dataspill, på linje med filmer og bøker, beveger følelser hos brukeren. Møt kunstneren Marius Watz, som utvikler sin kunst med dataprogrammering, og se hvordan linsen i en dvd-spiller brukes som makrolinse på en mobiltelefon. Hva er best – PC eller Mac? Programleder Hanne Kari Fossum holder svaret tett.

Episoden kan lastes ned i HD via BitTorrent:
Tekno Sesong 3 episode 3 – 1280×720 (”HD-Ready”)
Tekno Sesong 3 episode 3 – 1920×1080 (”Full HD”)

For dem som foretrekker gamleboksen: NRK2 klokken 21:30

Og om du vil vite mer om Marius Watz finner du den lengre versjonen av intervjuet med ham her: Han bruker kode som pensel

Der kan du også komme med tanker og innspill i kommentarfeltet. I en diskusjon som Marius Watz selv følger med og hvor han har kommet med utfyllende informasjon og nyttige linker.

For noen uker siden begynte det å dukke opp en liten jente med Piken-med-svovelstikkene-blikk i toppen av en nettsider jeg gjorde tapre forsøk på å lese. Ikke nok med det. Hun flakket med øynene på en måte som gjorde at uansett hvor mye jeg prøvde å stritte imot, fanget hun blikket mitt og dro det bort fra det jeg forsøksvis holdt på med. Så hva var det for noe viktig hun hadde på hjertet, denne lille pike? Satt hun kanskje fengslet i en kjeller i Østen et sted og ble tvunget til å sy sko til de rikes bord fordi faren var politisk aktiv? Nei. Så ille var det heldigvis ikke. Men hun var der for å fortelle om porno og drap og surfing for barn. Som sikkert er et hederlig formål. Om det er hederlig nok til at jeg nå vil velge å bytte nettleverandør skal jeg ikke komme inn på her, men derimot: Er det å prøve å få meg til å velge etellerannet tilbud fra Telenor et hederlig nok formål til at man konstant bør prøve å dra oppmerksomheten min bort fra det jeg prøver å gjøre på nett?

I Donald Duck har man børsteselgere som konstant prøver å få en fot i døren, slik at de kan prakke sine børster på Donald. I andre tegneserier har man Jehovas vitner som -korrekt antrukket to og to- ringer på for å fortelle om undergang og frelse i timesvis. Disse forsøkene på invasjon av intimsfæren kan man lukke døren for. I nyere tid har vi også fått telefonselgere. Disse kan man også stort sett reservere seg mot.

Men dersom man ikke har noen reklameblokkere installert, enten fordi man er en gjennomsnittlig avansert nettbruker eller fordi man jobber på ulike maskiner hele tiden, har man faktisk ikke noe praktisk vern mot ufølsomme angrep inne i intimsfæren, men er fritt vilt for ethvert virkemiddel en annonsør og et byrå måtte finne egnet.

Og det er altså her Telenor og Dinamo har bestemt seg for å lage noe ordentlig oppmerksomhetsmagnetisk og hjerteskjærende. Klinisk sett lykkes de med dette og det er slett ikke noe å si på det håndverksmessige: Castingen er god, det er bra lyssatt og oppsettet funker. Det funker faktisk som bare det: Jeg får knapt gjort noe som helst på nettsiden banneret ligger på, ettersom det taust skriker på oppmerksomheten til en stakkars tobarnsfar non-stop.

Jeg hadde engang en filmlærer som sa: “Det er enkelt å reise seg opp i en kirke, brøle FAEN! og få alles oppmerksomhet. Det vanskelige er å følge det opp”. Det er akkurat dette Telenor med Dinamos hjelp har gjort en god del ganger i det siste i min virtuelle stue: De kommer inn og skriker faaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaen så høyt de kan. Helt til jeg lukker nettsiden skriker de. Det er med dette Telenor og Dinamo feiler kapitalt i min bok: Det de følger opp med står ikke til virkemidlene de har brukt. Ikke noe nett-abonnement i verden -om det så tilbød ubegrenset båndbredde gratis- rettferdiggjør disse virkemidlene. Så jeg kommer ikke til å bytte leverandør (vups, der sa jeg det). Og jeg er betraktelig mer negativt innstilt til Telenor enn jeg var for ca en måned siden. Jeg behøver ikke en nettleverandør som kan finne på å umusikalsk halse inn i hverdagen min -både på jobben og hjemme- på denne måten.

Men tilbake igjen til dette blikket: Denne lille jentas blikk, der hun sitter foran en skjerm og ser ting hun ikke forstår (og som jeg presumptivt kunne forhindret bare jeg kjøpte etellerannet av Telenor): Blikket hennes viser skrekken og fortvilelsen i møtet med noe hun ikke burde sett og ikke kan verge seg mot. Det er som å se seg selv i speilet. Jeg forstår denne følelsen så inderlig godt. For den er en refleksjon av min egen følelse der jeg sitter hjelpeløs og trodde jeg skulle sett noe annet, men jeg ser bare en reklame jeg ikke burde sett, som jeg ikke kan verge meg mot og som jeg ikke kan få til å gå vekk. Nå sier jeg det så tydelig jeg kan: Dette går ikke lenger, Telenor. Slutt nå. Og kom ikke tilbake.

Er det bare meg?

Av Hege Fagerheim og Nina Nordbø

Prøvesteinen blir Lars og Rakel, en produksjon som ikke ligner mye på klassikerne Dickie Dick Dickens, Ibsen eller Stompa. Lars og Rakel er i trettiåra, henholdsvis plateprodusent og frilansfotograf, lever et hektisk liv i Oslo og blir et par etter å ha møttes gjennom felles venner på Twitter.

- Idéen om Lars og Rakel oppsto fordi jeg savnet radiodrama som var kortere, lettere tilgjengelig og som snakker direkte til folk på min egen alder og yngre, forteller Camilla Liby Clausen (35), som har laget serien.

Lars spilles av Espen Reboli Bjerke og Rakel av Rebekka Karijord

- Veksten av de sosiale mediene tyder på at vi har et sterkt behov for arenaer der vi kan utrykke oss – bli sett og hørt. At Lars og Rakel opererer på Twitter og Facebook er en helt naturlig del av deres hverdagsliv, og en spennende måte å drive frem dialog på. I tillegg mener jeg at de sosiale mediene og nettet er radiodramaets overlevelsesmulighet inn i fremtiden. Unge mennesker hører lite på radio, og slett ikke på radioteater. Vi må rekruttere nytt publikum de befinner seg, og det er på nettet, påpeker Liby Clausen.

Radio on demand

Fra november til mars skal Lars og Rakels samtaler og krangler om sex, eventuelle barn, jobb, venner og hverandres drømmer, sendes både på P1 (Nitimen på fredager) og P2 (Sånn er livet på tirsdager).

Alle episodene finnes i to versjoner, én lang på seks til åtte minutter, og én kort på to minutter. Du kan selv velge om du vil høre dem på radio, streame eller laste dem ned. Rekkefølgen kan du velge selv. Det blir radio on demand i praksis.

Tradisjonelt er Radioteatrets sendinger på rundt en time. Nye produksjoner legges ut i 30 dager etter første sending til streaming, men kontrakter inngått med skuespillere, dramatikere og instruktører åpner ikke for fri nedlastning. Med Lars og Rakel tester NRK Kultur ut helt nye måter å tilpasse produksjonen med den nye nettvirkeligheten på.

Først Twitter, så radiopremiere

På Twitter har Lars og Rakel vært en stund allerede. De møtes når Lars spør sine venner om noen kjenner en god fotograf, og venninnen Stine anbefaler Rakel. Gjennom tweetene mellom de tre får vi med oss møtet og skjønner fort at det blir god kjemi.

Den første daten er tema for en av episodene, men har man fulgt begge på Twitter i forkant vet man mer enn om man “bare” er radiolytter.

Hjemmevideo fra Afghanistan

Camilla Liby Clausen har både skrevet de fleste episodene (totalt 18) og instruert Lars og Rakel. Skuespillerne er Espen Reboli Bjerke fra Nationaltheatret og Rebekka Karijord, sistnevnte har også har komponert musikken til episodene.

Rebekka Karijord er sanger og komponist, ga nylig ut The Noble Art of Letting Go og turnerer for tiden med Ane Brun. Sjekk forresten også ut Good or Goodbye (2005) og låta ”Chemistry” – og du vil kjapt høre tydelige elementer fra kjenningen til Lars og Rakel!

I tillegg til disse to møter du skuespiller Cecilie Mosli som venninnen Stine, og den som introduserer de to for hverandre på Twitter. Roger, spilt av Petter Width Kristiansen, er en kompis som jobber i Forsvaret og har bakgrunn fra Afghanistan.

Tilfeldighetene gjør at Width Kristiansen nettopp har vært i Afghanistan, ikke som soldat, men gjennom et teaterprosjekt der. Da gjorde han videoopptak av seg selv i rollen som Roger, som kommer til å bli lagt ut på Facebook-sida. Slik er målet å la fiksjon og virkelighet gli inn i hverandre.

Vær med og lag radioteater

Følger du Lars eller Rakel på Twitter, kan du ha samtaler med dem og bli med og lage radioteater. Denne serien er enda ikke ferdig skrevet og manusforfatter Camilla Liby Clausen håper det vil dukke opp materale til nye episoder fra mikrobloggen.

Personene som er med i Lars og Rakel finner du også i listen “Lars og Rakel” (les om Twitterlister her).

Hvis du blir tilhenger av Lars og Rakel på Facebook får du høre alle nye podcaster først. På fansiden får du også tilgang til episodene, korte videosnutter og bilder av Lars og Rakel. Hvis dialogen med andre på Facebook fungerer kommer det kanskje idéer til nye episoder der også?

Her er siste tweets fra Lars, Rakel og venninnen Stine:

Grøssere på nett

Det er ikke første gangen Radioteatret utfordrer den tradisjonelle radiosendingen. Gamle hørespill er på lista over NRKs mest populære podkaster, alle nye produksjoner legges som sagt ut til streaming, og man har også tidligere eksperimentert med kortformat og nedlasting. Julen 2008 ble Grøssere på nett lansert med suksess, det er korte historier, skrevet av lytterne, men produsert av Radioteatret. Grøsserne er kun tilgjengelige på nett og er aldri sent på radio. I høst blir det produsert seks nye, korte skrekkhistorier etter samme mal.

Creative Commons Lisens http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/us/

XMPP er svaret til deg som vil bygge den neste store sosiale tjenesten, eller et samarbeidsverktøy som skal ta over etter Lotus eller IT’s Learning. XMPP er bare en standard i seg selv, men den er implementert i flere smaker.

Jeg jobber med å sette opp en tjener for kommunikasjon mellom brukere. Spesifikt såkalt Multi User Chat (MUC). Da har jeg bestemt meg for å ha en tjener som støtter/følger XMPP-standarden. Her er det noen alternativer:

Jabberd 2, ejabberd, Openfire og Tigase. Jeg tror de to siste er mest aktuelle fordi de er Java, og vi har tyngre Javakompetanse enn C og Erlang. Og til tross for manges lovnader om at Erlang er enkelt, tror jeg ikke det er noen god idé å innføre det her. Det holder lenge med Java, .net og PHP. Det er greit å kunne  lage en plugin eller noe. Her er en fin gjennomgang: http://metajack.wordpress.com/2008/08/26/choosing-an-xmpp-server/

Men de har ikke gjennomgått Tigas og Openfire skikkelig. Derfor henvender jeg meg til dere, kloke lesere; er det noen som har noen erfaring med Openfire eller Tigase?

Det jeg bekymerer meg mest for er selvfølgelig ytelsen og skaleringen. Selve funksjonaliteten vi krever er forholdsvis enkel. Samtidig vil jeg gjerne ha en så funksjonsrik tjener som mulig med tanke på utvidede bruksområder på sikt, og et godt adminverktøy er viktig.

Så langt leder Openfire i mine øyne, men det kan være fordi det var den jeg fant først og den eneste jeg faktisk har installert og prøvd. Det virker også som den har det mest aktive forumet og den enkleste hjemmesiden. Tigase har for eksempel et potensielt sikkerhetshull i søkeboksen sin, som er et litt dårlig tegn. Grunnen til at jeg ber om hjelp er at jeg har sett en del Tigase fanboys som mener Tigase skalerer mye bedre enn Openfire.

Ellers kan jeg nevne at jeg har tenkt å bruke Javascript-klienten Strophe. Hvis noen kjenner til den, tar jeg mer enn gjerne imot erfaringer.

I andre enden av skalaen sitter programmererne. Med langt over middels logisk sans og evne til å løse komplekse matematiske problem.

Kunstneren lar det nesten gå ære i å legge vekt på hvor lite fysikk og matematikk som trenger inn i den sarte kunstnersjelen. Og programmereren legger ikke skjul på sin komplette likegyldighet i forhold til pretensiøse greier som fargekart, komposisjon og alle disse jålete skrifttypene. Det får da være nok med Comic Sans dersom man skal være litt kreativ.

Må man helt tilbake til Michelangelo for å finne et menneske med full tyngde på både høyre og venstre hjernehalvdel?

Selvfølgelig ikke. Det finnes folk som behersker avanserte kombinasjoner fremdeles. Kunstneren Marius Watz har solide koblinger mellom hjernehalvdelene. Han bruker avansert programmering for å utrykke seg visuelt. I en herlig kombinasjon av det kunstneriske og det logiske. Det visuelle og det matematiske.

Han er basert i New York og livnærer seg av kunst som males frem ved hjelp av kode. Da han besøkte Norge i helgen for å prate for grafikere og illustratører under Grafill Edit konferansen på Geilo fikk NRKbetas utsendte huket tak i ham mellom slagene og stilt noen spørsmål i svært analoge omgivelser på ærverdige Dr. Holms Hotell. Du kan se intervjuet her, eller laste ned i full HD gjennom linken nedenfor. Sistnevnte kan anbefales, siden Watz’ kunst kommer finere frem i full HD.

Direktelink til videofil (512×288 30p)
Link til torrent (Full HD – 1920×1080 30p)
Link til torrent (HD – 1280×720 30p)

Verktøyene det er snakk om i reportasjen er Processing og VVVV. Og selve intervjuet er et spontant stunt gjort med håndholdt 5D Mark II, en trådløs mygg og Magic Lantern hacket firmware for å kunne slå av den automatiske justeringen av lyden i 5D-kameraet.

Esfahan, Iran

Underteikna reiser noko meir enn gjennomsnittet, av og til også til land som gjennomsnittsnordmannen held seg unna med mindre vedkomande vert kommandert eller tek feil fly. Nokre gonger er det jobbgrunnar til reisene, andre gonger har ferie skulda. I alle tilfelle ønskjer eg å ha mogelegheit til å aksessere internettet. Det er ikkje alltid like enkelt. Og då snakkar eg ikkje om utfordringar relatert til finne internettcaféar, ikkje eksisterande dataroamingavtalar mellom min norske teleoperatør (Telenor Mobil) og dei lokale televerka eller mangel på soner med trådlaus internettilgang.

Som regel finn eg ein eller annan luguber internettcafé eller ei usikra WLAN-sone. Av og til til og med mogelegheit for å med eit vestleg betalingskort betale for tilgang til trådlaust internett. Eller ein kabel i veggen på eit hotellrom. Dataroamingavtalar har Telenor med altfor få land til dei av oss som frekventerer land som ligg utanfor rekkjevidda til Norwegian, Widerøe og Danish Air Transport. Kostnadsmessig er det kanskje like greitt, men i akutte situasjonar er det meir irriterande enn visumkøar.

La oss leggje problema over til side og leggje til grunn at eg har kome meg på internettet. Det er då irritasjonen verkeleg startar i utvalde land. Ikkje på grunn av forventa treige oppkoplingar, men på grunn av sensur. Maks hat!

I Iran er t.d. over 10 millionar nettstader blokkerte, inkludert facebook.com, twitter.com, couchsurfing.org og dagbladet.no (men ikkje vg.no, couchsurfing.com eller nrk.no) og i Kina skal over 30.000 menneske vere fulltidstilsette med å overvake og blokkere nettstader som ikkje er ”fornuftige nok” til at den jamne kinesar skal trenge å bruke tid på dei.

Litt overraskande er det kanskje at også Tyrkia driv med sensur. Verken Youtube eller Myspace fungerer derifrå (men Facebook og Twitter er OK). På ein konferanse i Istanbul måtte ein av foredragshaldarane dermed bruke tre minutt på å forklare kva youtube er for noko. Vener i Tyrkia fortel at dei der unngår youtubeblokkeringa ved å taste inn IP-adressa i staden for den ordinære URLen. For så vidt eit aldri så lite smotthol.

The workers are busy working. På trass av sensurfritt internett i Herat, Afghanistan.

Heldigvis for nordmenn i utlandet (om vi for eit lite sekund skal vere så ignorante å berre tenkje på oss sjølve og ikkje på dei som må leve i land med sensur) er det få norske nettstader som er stengde i dei ulike landa. Medan store nettstader som gjerne er meir brukte enn dei største norske som regel er blokkerte. Det inkluderar Facebook, Twitter, Flickr og BBC.

Av dei landa eg har vore i er det kanskje mest overraskande at det ikkje var sensur i Afghanistan. På den andre sida prøvar dei (om enn med litt valjuks i kampens hete) å etablere eit demokrati, så då er kanskje ikkje sensur rette staden å begynne. Og i Nord-Korea er vel internett strengt tatt ikkje sensurert. Det er ikkje eksisterande (bortsett frå for toppleiinga). Men ”alle” har tilang til eit ganske så stort ”intranett” med datingtenester, ”nyheiter” og det heile.

Smotthol

Så korleis kan vi unngå dette om vi vil oppdatere statusen på Facebook, poste eit spørsmål på Twitter eller laste opp feriebileta på Flickr?

Det finst nokre smotthol. (Eg skal liste nokre av dei, men håpar på hjelp frå dei av dykk som er hakket meir teknisk orienterte til å betre forklare korleis.)

Surf via mobiltelefonen

Du vil då dataroame og gå via teleoperatøren din sin gateway i Noreg. Då er eit problem løyst. Men det er ytterst få av ”problemlanda” som tilbyr dataroaming og dessutan er det veldig dyrt. Kina er det einaste landet eg har kunne nytte mobiltelefonen til å surfe sensurfritt i.

Send SMS

Det seier seg sjølv at SMS ikkje kan erstatte opplasting av bilete eller surfing på ulike nettstader. Men om det viktigaste for deg er å halde Facebook-statusen din oppdatert eller poste eit og anna innlegg på Twitter er dette ei løysing. For å enklast oppdatere statusen til på Facebook, treng du ein Twitter-konto. Ved å sende teksmeldingar til eit britisk telefonnummer postar du til Twitter. Ved å kople saman Twitter og Facebook vil Twitter-meldingane dine også gå ut til satusefeltet ditt på Facebook. Du er avgrensa til 140 teikn, men det er som regel nok til å seie relevante ting som ”har enno ikkje blitt kidnappa eller skoten trass unødig balkongopphald. Elles er Afghanistan idyllisk. Har kjøpt fint teppe til farmor.”

Dette er normalt heilt problemfritt, men faktisk ikkje i alle land. I Iran opplevde vi å ikkje kunne sende tekstmeldingar. Det gjekk av og til greitt i Teheran, men ikkje i dei andre byane vi var i i landet. Men om du absolutt SKAL oppdatere det fordømte statusfeltet har du nok eit alternativ. Gå på nettstaden til teleoperatøren din og logg inn. Der kan du som regel sende tekstmeldingar frå ditt eige nummer. Skriv inn meldinga og send til Twitter-nummeret. Sim salabim, statusen er oppdatert og Facebook-abstinensen hakket lågare.

Sjølvsagt kan du også ringe/maile heim og be nokon oppdatere statusen din, men det er alltid kjekt å få ting til sjølv…

Bruk VPN (Virtual Private Network)

Du opprettar då ein tunnel til eit anna land som er mindre utsett for sensur. For min del er det enkelt så lenge eg har med meg NRK-PCen min og ein dertilhøyrande VPN-nøkkel. Eg går inn på ein nettstad og tastar inn brukarnamn og passord. Dermed surfar eg via ein tunnel til Noreg. Denne tunnelen har ei bandviddeavgrensing, men den er så høg at den ikkje utgjer noko problem for ordinær surfing. Om du ikkje har ein jobb-PC der VPN er installert skal du kunne nytte nettbaserte VPN-tenester. Nokre av desse er gratis (men reklamebaserte), andre kostar pengar. Eg har ikkje sjølv testa desse. Er det nokon som kan tipse om korleis dette enklast gjerast?

Bruk proxy

Då surfar du via ein ikkje-blokkert nettstad som inne i seg viser fram dei blokkerte nettstadene du ønskjer å sjå. Innehavaren av ein internettcafé i Mashad i Iran kunne stolt by fram denne løysinga om vi ville på Facebook. Igjen har eg ikkje gjort dette sjølv, så eg håpar på eksperthjelp frå dykk der ute til å forklare korleis dette enkalst kan gjerast.

Eg reknar med at det også finst fleire smotthol. Utfordringa går med dette ut til dykk. For å gjere livet enklare for nordmenn på tur (som igjen kan lære triksa vidare).

Tidligere i dag stilte vi følgende spørsmål på Twitter:

Har du fått lister på Twitter? Reply med ja eller nei bare. En liten poll på hvor mange som har fått.

Med nesten 9 000 som følger @NRKbeta på Twitter ble det maaaaaange “ja” i Twitterfeeden for de som følger mange andre. Nesten 150 svar fikk vi på under 15 minutter, og en god del klager. Forståelig nok!

Twitterlister – hvem har?

Vi skrev om Twitters nye listefunksjon for noen dager siden, og på det tidspunktet var det ganske få som hadde fått lister (under 5% ut fra hva vi kunne se). Vi ville sjekke hvor mange som har fått nå i forbindelse med at vi har lagd en liste over NRK-folk som er på Twitter (se mer lengre ned i artikkelen). Responsen var mye større en vi trodde og en stund var det stort sett bare ja og en og annen nei i twitterstrømmen til enkelte brukere. Så igjen – beklager! Nå har dere en morsom case til sosiale medier-presentasjoner.

PS. Vi mistet faktisk ingen followers på dette, akkurat nå har vi to flere enn for to timer siden…

Når det er sagt… Jeg jobbet som bildemikser i Dagsrevyen for endel år siden, og der gikk det noen sjeldne ganger krøll på mikseren; feil kilde på lufta eller supertekst (stripe med navn og tittel på intervjuobjekt) inn for sent. Sånt skjer. Og i hvertfall før da alt var mye mer manuelt og ikke styrt av fine datamaskiner (for da kan – som dere vet – ingenting gå galt…)

En av producerne i Dagsrevyen hadde følgende anskuelse etter en feil på lufta: “Vel, ingen døde. Jeg er heldigvis ikke kirurg.”

Så bær over med 30 minutter støy på Twitter, det er “bare” internett. Og noen og enhver kan ta lærdom. Vi har laget en Twitterpoll i stedet, så da kan du stemme om du har fått lister (de fleste har visst fått), og hvordan du bruker dem.

NRK-folk på Twitter

Men først: Her er NRKbetas første liste: NRK-folk på Twitter. Følger du denne listen vil du se hva nesten 100 NRK-ansatte twitrer om. Legg merke til at du kan følge en liste og se hva alle på lista twitrer om UTEN at du følger alle på lista. Men bare om du går inn og ser på selve lista. Etterhvert vil denne funksjonen komme i de forskjellige applikasjonene som folk bruker til Twitter, både på desktopen og mobile enheter.

Vi har også laget lista NRK-programmer på Twitter. Den følger NRK-programmer som har egne kontoer på Twitter, samt prosjekter og tidsbegrensede eventer som valg og lignende.

Lista som bare heter NRK følger alt som har med NRK å gjøre. Det betyr også automatiserte feeder for flere programmer, distriktskontorer og NRK.no, og altså ganske mye trafikk. Men du kan bruke den for å finne nye folk og NRK-tilbud. Denne listen rommer alle de andre listene beskrevet her.

NRK distriktskontorer følger NRKs distrikskontorerer. Stort sett automatiserte feeds med nyheter.

Er det noen andre lister du ønsker deg? Bruk kommentarfeltet under.

Har du fått Twitter-lister og hvordan bruker du dem?

Her er da en avstemningen slik den skulle vært gjort. Stem i vei!

Noko av innholdet du ser på NRKs TV-kanaler er også tilgjengeleg via NRKs YouTube-kanal.

Men YouTube har sine mangler. Den største mangelen vi har merka for NRKs YouTube-kanal er moglegheita for ‘planlagt publisering’: Det å kunne publisere ein video på eit bestemt tidspunkt fram i tid. Noko som i blant kan vere veldig nyttig. I YouTubes administrasjonspanel er dette ingen plass å finne, så vi bygde det like greitt sjølv.

YouTube Tea Timer er ein liten Django-applikasjon som lar deg spesifisere dato og tid for publisering av ein video fram i tid. Så kjører ein cron-job kvart minutt og sjekker om det er nokon nye videoar som skal publiserast.

Du kan også utføre tvungen publisering og avpublisering med eitt enkelt tastetrykk.

For å installere denne applikasjonen må du ha eit fungerande Django-oppsett, i tillegg til gdata-biblioteket for å snakke med Googles API-er. Du treng også ein YouTube Developer Key.

Koden finn du på GitHub. Der kan du også sende inn tickets viss du finn noko som ikkje stemmer (eller, som alltid, via kommentarfeltet her på NRKbeta).

Overføringen av de to første bokstavene gikk fint, men så tryna systemet og det tok en time før det var oppe igjen en time senere og overføringen kunne fullføres. Med andre ord er det lite som har endret seg på 40 år! Her er loggen fra den første overføringen:

The first message ever sent over the ARPANET (sent over the first host-to-host connection) occurred at 10:30 PM on October 29, 1969. It was sent by UCLA student programmer Charley Kline and supervised by UCLA Professor Leonard Kleinrock. The message was sent from the UCLA SDS Sigma 7 Host computer to the SRI SDS 940 Host computer. The message itself was simply the word “login.” The “l” and the “o” transmitted without problem but then the system crashed. Hence, the first message on the ARPANET was “lo”. They were able to do the full login about an hour later.

Ikke bygd for raketter

En populær myte om internett er at det ble funnet opp for at USA skulle kunne fyre av atomrakettene sine selv om linjer mellom kommandosentraler og raketter ble ødelagt. Det stemmer ikke helt. Nettets grunnstruktur var slik at det kunne finne alternative veier hvis hovedveien ble ødelagt, men det kom av at utstyret som ble brukt var dårlig og ofte brøt sammen, selv uten atombombeangrep. Nettets hovedformål var heller ikke å være transport av dødelige beskjeder til atommissiler, men heller å knytte sammen store datamaskiner ved forskningssentre rundt om i USA;

ARPANET came out of our frustration that there were only a limited number of large, powerful research computers in the country, and that many research investigators who should have access to them were geographically separated from them

40 år – og nettet er alt usynlig

Så her er vi i 2009 – 40 år har gått og internett har gått fra å være fantastisk, via vanlig til usynlig. Akkurat som med elektrisiteten i veggen tenker du sannsynligvis bare over nettets eksistens når det er borte. Det er en så integrert del av ditt daglige liv at det ville være utenkelig å være foruten. Reiser, video, nyheter, underholdning.

Hva med de neste 40 år? Husker du science fiction-novellene dere vi i år 2000 bodde i hvite hus høyt oppe i lufta, middag var en rød pille og vi fløy antigravitasjonstallerkner til jobb? Sånn ble det ikke. Hvordan ser internett ut om 40 år? Her er hvordan bilen så ut da den var ca. 40 år:

Bilde av gynti_46, med en Creative Commons-lisens

Hva skjer de neste 40 år?

24 hestekrefter (gressklipperen din er antageligvis kraftigere), toppfart på rundt 65 km/t og tre gir. En viss utvikling… Det ambisiøse spørsmålet er hva du tror vil skje med internett de neste 40 år? Hvordan ser internett ut 29. oktober 2049?

Vi lagrer alt sammen og tar det fram og ler oss i hjel av det om 39 1/2 år!

Adressen er enkel å huske: facebook.com/nrkno

Empire State of Mind med Jay-Z og Alicia Keys ligger på P3s A-liste denne uka.

Resten av artikkelen er på engelsk.

Two days ago Spotify announced a public Spotify Metadata API. This API makes it possible to lookup track names and get a reference to the Spotify track. I know that NRK P3 expose their playlists on a HTML page, and I decided to create a mashup; a page showing the NRK P3 playlists, where each item was a link that starts playing the song in Spotify.

The result is available at spotify.erlang.no

This is a story of how good things may happen when multiple sources make data available for easy access to the public.

The rest of the article is the full source code of the site above, with explanations.

Grabbing the NRK P3 playlists

The first part is actually the difficult part. The NRK P3 playlists are exposed on a web page with XHTML that does not validate. In general it is not a good idea to put a web page through an XML parser, even if it works when the web page is well-formed, only a minor error in the web page, will cause the parser to be unable to extract anything.

The script is written PHP, and is split in two;

• cron.php that grabs the playlist, lookup using the Spotify Metadata API, and store the result in a JSON cache file. This script is supposed to run every night to keep the list updated as the Spotify library changes, and the playlists changes. It is important to not lookup the full list on every request, so we cache the result for a full day.
• index.php grabs the JSON cache file, and presents it in a simple XHTML page with lists of links.

Letting a script act like a web browser, and then extract content from the web pages, is known as WebScraping. Through years of making handy web-tools, I’ve ended up with a personal WebScraper library, that put any web page through libTidy, and then ends up with a XML document. Then I have some helper-functions to extract content using XPath syntax.

Let’s start of by including my WebScraping utility:

// Include an WebScraping library with helper functions to extract content from HTML pages.
require('wscraper.php');

Now, let us create a function that grabs the A-, B-, and C-playlist from the P3 web page.

function getPlaylist() {
    $scraper = new WScraper();
    $htmlpage = $scraper->getURL('http://nrkp3.no/spillelister/');

    $playlists = array();

We iterate through all three lists on the page:

    for($i = 1; $i <= 3; $i++) {
        $playlists[] = $htmlpage->textMulti("//div[@class='postarea']/ul[" . $i . "]/li", TRUE, TRUE, TRUE);

We use XPath, and this expression //div[@class='postarea']/ul[1]/li means find a <div> element with a class attribute set to postarea, and then get the first <ul> child and its <li> list-item children. The textMulti converts the content of the <li> to plain text and creates a PHP array out of it.

    }
    return $playlists;
}

Now, we have a function that returns an array of three playlists, each being an array of track names.

Preparing the search phrase

Next problem that we need to solve, is that the text in the NRK P3 playlists include some information that makes the Spotify API fail to find the content. Here is an example of an item on the playlist:

• Black Eyed Peas – I Gotta Feeling (ned fra A)

First, the ‘-’ (dash) separator causes problems for the Spotify search engine. Next, all text in parenthesis on the playlists seem to be meta-text not relevant to the track name it self. So we create a cleaning function that gets a track name which is more likely to be found.

function cleanSearch($in) {
    $out = preg_replace('/ – /', ' ', $in);
    $out = preg_replace('/\(.*?\)/', '', $out);
    $out = preg_replace('/feat[^\s]+/', '', $out);
    return $out;
}

We use regular expressions to remove:

• The dash
• Everything in parenthesis
• The words ‘feat.’, because Spotify seldom uses the ‘featuring’ word, instead uses a ‘+’ sign or similar.

The output for the example above will be:

• Black Eyed Peas I Gotta Feeling

Which, in fact result in perfect match using Spotify’s search engine.

Using the Spotify Metadata API

Using the Spotify Metadata API is really simple. The query is generated using an URL with a query string parameter, and the result is returned as a complex XML document with a lot of information.

function getSpotifyLink($search) {
    $clean = cleanSearch($search);
    $res = simplexml_load_string(
            file_get_contents('http://ws.spotify.com/search/1/track?q=' . urlencode($clean))
        );

We now have the result of the lookup as an XML document, and we check if we have less than one results, if so we just return the search phrase without any Spotify links:

    if (count($res->track) < 1) return array('search' => $search,   'clean' => $clean);

If we finds one or more hits, we return more information, including:

• The artist name
• The track name
• The spotify link
• The search phrase before and after cleaning

Everything is collected in an associative array and returned:

    return array(
        'artist' => (string)$res->track[0]->artist->name,
        'track' => (string)$res->track[0]->name,
        'link' => (string)$res->track[0]{'href'},
        'search' => $search,
        'clean' => $clean,
    );
}

Putting it together and storing the result

Now we put all the above together, start off by grabbing a playlist, and populating a new result array with spotify links for all of the playlists:

$playlists = getPlaylist();
$spotify = array();

foreach($playlists AS $playlist) {
    $newSpotifylist = array();
    foreach($playlist AS $track) {

Here we collect the spotify links using the Spotify Metadata API for an individual track:

        $newSpotifylist[] = getSpotifyLink($track);
    }
    $spotify[] = $newSpotifylist;
}

When we are completed, we store the resulting array in a file, encoded using JSON.

file_put_contents('cache.json', json_encode($spotify));

Presenting the result

We, now need to create index.php a script that reads the cached JSON file and presents it in a simple XHTML page.

We start by reading the cached file:

$spotify = json_decode(file_get_contents('cache.json'), TRUE);

Defines the human readable names on the playlists (in norwegian):

$listnames = array('A-lista', 'B-lista', 'C-lista');

Sends an appropriate HTTP header:

header('Content-type: text/html; charset=utf-8');

Then outputs the content (somewhat truncated):

echo '<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN"
    "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" xml:lang="en" lang="en">
<head>
    <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"/>
    <title>NRK P3 Spotify Playlists</title>
    <style>[..snipp...]
    </style>
</head>
<body><h1>NRK P3 Spotify Playlists</h1>';

We now have the header, and iterate through the lists, and output them:

foreach($spotify AS $k => $spotlist) {

We create a list header, such as ‘A-lista’:

    echo '<h2>' . $listnames[$k] . '</h2>';
    echo '<ul>';

And we iterate through the tracks on each playlist:

    foreach($spotlist AS $spotitem) {

If there is a spotify link found, we creates a HTML link that opens the track in Spotify:

        if (isset($spotitem['link'])) {
            echo '<li><a href="' . $spotitem['link'] . '">' .
                $spotitem['artist'] . ' - ' . $spotitem['track'] . '<br /></a><span style="color: #999; font-size: 80%">' . $spotitem['clean'] . '</span></li>';
        } else {

If not, we just output the track name in grey:

            echo '<li><span style="color: #888">' . $spotitem['search'] . '</span></li>';
        }
    }
    echo '</ul>';
}
echo '</body></html>';

• Download the full source code

The author

Andreas Åkre Solberg is working as a scientist for UNINETT and is more than average interested in open access to data. He from time to time make useful web-services, open source software, and likes companies and data owners that make their data available to the public.

Da jeg twittret dette ble jeg også gjort oppmerksom på at Clay Shirky har sagt noe av det samme. I følge @carlcristian noe i retning “Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.”

Og for at samfunnet skal tilpasse seg må altså brukeropplevelsen være god nok. Et glimrende eksempel på dette er de moderne smarttelefonene. Med iPhone som pådriver har vi sett en revolusjon i bruk av nett og avanserte tjenester på mobile enheter.

Tanken er ikke på noen måte ny. Og når jeg titter tilbake skrev jeg om dette på min egen blogg en gang i 2006. Med følgende refleksjon:

Ingeniøren tror det kommer til å slå an bare fordi det er mulig
Økonomen tror det slår an bare det blir billig nok
Markedsføringsavdelingen tror det kommer til å slå an bare de får slengt ut nok reklame

Men få tjenester slår an før de er tydelige og brukervennlige nok.

Dette viser seg altså sant gang på gang. Så og si alt jeg nå er avhengig av på min iPhone var mulig å gjøre på min gamle Nokia N95. Men jeg brukte det altså sjelden der likevel. Ikke fordi det teknisk sett ikke var mulig, men fordi brukeropplevelsen ikke var god nok.

N95 har både GPS og kart. Men jeg brukte den sjelden for å finne veien. På iPhone bruker jeg stadig vekk kartet for å finne ut hvor jeg er eller hvor jeg skal. Twitter på N95 var jeg innom en og annen gang. Med Tweetie på iPhone bruker jeg det hele tiden. Og det er bare to av mange eksempler.

Brukervennlighet på nett

Ser man på tjenester som YouTube, bloggverktøy og Flickr så tilbyr ikke de noe som var umulig før tjenestene dukket opp. De gjorde det bare mye enklere for oss å nå ut med video, tekst og bilder.

I en debatt jeg nylig satt i skulle vi blant annet snakke om hva som blir det neste store på nettet. Et spørsmål som det selvfølgelig er umulig å svare på. Men som det er viktig å diskutere likevel. For meg som ingeniør er det fort gjort å ta tak i nye teknologier.

Jeg er for eksempel overbevist om at vi kommer til å se en revolusjon innen tjenester som baserer seg på analyse av medieinnhold. Datamaskinene blir kraftigere og etter hvert gir de oss muligheten til å kunne titte inn i billdefiler, videofiler og lyd. Og gi oss mer informasjon om innholdet. Kjenne igjen aniskter, stemmer, farger og bevegelser.

Men teknologien er altså ikke nok. Det er når vi klarer å lage tydelige, forståelige og brukervennlige tjenester som benytter de nye mulighetene at ting tar av.

Profesjonelle verktøy sliter mest

Og når det gjelder brukeropplevelse er jeg mest bekymret for de profesjonelle verktøyene. Jeg vet ikke hvordan det er i deres bedrift men jeg må innrømme at jeg gang på gang ser slurv i forhold til brukeropplevelse hva egne interne verktøy angår.

I mediebransjen er det fremdeles mye snakk om hva som skjer etter hvert som publikum begynner å produsere enda mer innhold. Jeg er ikke spesielt bekymret for at behovet for profesjonelle produsenter kommer til å forsvinne. Men når jeg ser på brukervennligheten på våre egne store profesjonelle verktøy kontra det publikum bruker der ute blir jeg litt bekymret likevel.

Tidligere var den tekniske kvaliteten på innholdet noe som ofte skilte det profesjonelle fra det amatørmessige. Det skillet blir bare mindre og mindre. Og når amatøren gjør et glimrende opptak på sin iPhone og trykker på en knapp for å få publisert til YouTube kommer den profesjonelle som står ved siden av til å slite. Når han eller hun skal overføre til laptop, logge seg inn i et avansert og lite brukervennlig publiseringssystem via krypterte linjer og så kanskje få klippet ut på nettet.

Har dere flere eksempler eller historier? Er deres egne profesjonelle verktøy gode nok?

Tidligere omtale

Vi har tidligere omtalt samarbeidet mellom NRK og DNT – i disse to artiklene:

Turportal fra NRK og DNT – hvordan skal vi lage den?
Navnet blir ut.no

Og fikk da masse respons fra dere som vi har hatt masse bruk for! Tusen tusen takk! Det har vært til utrolig bra hjelp for oss, og gjør at vi kan lage en enda bedre tjeneste. Siden vi nå “bare” har en betaversjon ute, er det dessverre masse som ikke er der. Men her er noe av det vi har i hodet og på datan akkurat nå:

Kartet

På UT.no geotagger vi alt innholdet slik at det kan plasseres i et kart. Du kan da gå på tur i kartet og se turforslag, hytter, videoer og artikler. Prøv gjerne å aktivere «video» på kartsiden nå.

Søkefeltet

Alle steder i Norge som du finner på yr.no skal du også finne på UT.no. Dessuten vil vi at du skal få treff på turforslag, arrangementer og overnattingssteder i nærheten av stedet du søkte etter. Søker du f.eks. på Haugastøl, vil vi at du også skal få treff på nabotettstedet Ustaoset.

Kommer snart

• Egne aktivitetssider, for f.eks. padling, fjelltur og ski. Foreløpig inneholder disse sidene kun én artikkel, men etterhvert kommer det blant annet videoer og gode tips på disse sidene.
• Arrangementskalender.
• Turmat.

Feil vi har funnet

Disse feilene jobber vi med å rette nå:

• Enkelte turområder mangler i kartet.
• Noen av zoomnivåene i kartet mangler hytter og ruter.
• Kartikoner er ikke klikkbare i Google Earth.
• I noen artikler er «Faktabokser» plassert feil.

Kommer neste år

Nå finner du innhold fra Den Norske Turistforening og NRK på UT.no. I neste versjon åpner vi for innhold fra deg. Dette er noe av det du kan glede deg til:

• Last opp egne bilder og videoer og del turopplevelsene med andre.
• Last opp gps-spor og del ruten med andre.

Har du andre feilmeldinger til oss? Send en e-post til post@ut.no. Redaksjonen treffer du dessuten på redaksjonen@ut.no.

Ut.no på Twitter og Facebook

Du kan også følge ut.no på Twitter, og vi tar gjerne i mot forslag via Twitter. Og sist men ikke minst – bli tilhenger av ut.no på Facebook så får du nyheter fra ut.no rett i newsfeeden din. Og du kan bruke Facebook til å foreslå ting, snakke med ut.no eller få svar på spørsmål.

Vi organiserer bildene våre hos Flickr, SmugMug, Expono og alle de andre. Vi organiserer prosjekter hos basecamp og har flyttet kontoret til Google Docs, Zoho og ThinkFree.

Det er mange fordeler ved å ha tingene sine liggende på nettet i stedet for å bruke en haug av lokale aplikasjoner. Du slipper vedlikehold og stadig oppgradering av programvaren på maskinen. Du har alltid backup og tilgang til dokmentene dine fra en hvilken som helst maskin koblet til nettet. Det blir lettere å dele innhold med andre.

Men det finnes også ulemper. Hastighet, stabilitet og brukervennlighet lider av og til under det at du er avhengig av kommunikasjon gjennom nettet for det meste du gjør. Programvare som kjøres i nettleseren har blitt kraftigere og kraftigere, men jeg benytter fremdeles KeyNote lokalt på maskinen for presentasjoner og Lightroom lokalt på maskinen for håndtering av de gigantiske råfilene fra min speilrefleks. For ikke å snakke om avansert videohåndtering og rask lydredigering.

Det dukker etter hvert opp løsninger for dette også, men i det siste har jeg sett et par veldig gode eksempler på at lokale aplikasjoner kan være å foretrekke. Men da ofte lokale aplikasjoner som benytter seg av innhold fra nett. Spotify er et slikt eksempel. Med en hastighet, fleksibilitet og brukervennlighet som hadde vært vanskelig å lage i dagens nettlesere. Likevel er det på en annen dings at jeg ser den største fordelen. Den dingsen du har i lommen og som har en skjerm og et grensesnitt som begrenser navigeringen mer enn en vanlig datamaskin.

Da jeg installerte Tweetie 2 på min iPhone nylig ble jeg imponert. De har tatt navigering og håndtering av en kompleks webtjeneste til et nytt nivå. Små detaljer i grensesnittet gir en usedvanlig rask og responsiv måte å bevege seg rundt i det svært informasjonstunge twitteruniverset.

Og da slo det meg at jeg gjerne skulle hatt en egen aplikasjon for flere tjenester på nett. Etter å ha sjekket hva som skjedde ute i Twitterverden gikk jeg til Gmail i webleseren på mobiltelefonen. En av de beste og mest optimaliserte webløsningene for smarttelefon. Men etter opplevelsen i Tweetie 2 slo det meg at jeg ville hatt en egen aplikasjon med like god flyt for Gmail. Ellers skulle jeg gjerne ha sett en egen app for håndtering av billettbestilling fra SAS og Norwegian. Eventuelt at de tok en prat med Dopplr eller Tripit slik at vi kunne fått integrert muligheten til både bestilling og endring av billetter i deres aplikasjoner.

Jeg ønsker bedre og mer avanserte nettlesere velkommen. Nye versjoner av HTML og videreutvikling av internett. Kom igjen. Oss som ofte fungerer som supportavdeling for familie og venner får et lettere liv når det meste skjer i nettleseren. Mindre å oppgradere. Mindre å feilsøke. Men for store mediafiler og for dingser med liten skjerm og begrenset navigering er fremdeles programvare lokalt på maskinen det beste.

Hva tror dere? Hvilke oppgaver løser dere fremdeles lokalt på maskinen? Og hvor vil dere ha egen programvare? Er det spesielle tilbud fra NRK som dere gjerne skulle hattt som en egen app på iPhone, Andorid og de andre avanserte telefonene?

I kveld starter neste runde av Schrödingers Katts teknomagasin. Vi i NRKbeta kommer innom noen av programmene senere i høst, men dere bør jo uansett benke dere foran NRK2 klokken 21:30 i kveld.

Eller, enda bedre: laste ned første episode i HD med en gang.

Men vi kan berolige dere med at alt står bra til. Men noen ganger rammer omstendighetene vår lille blogg mer en andre. Og dermed kan uken oppsummeres med at vi søkte etter folk. Og at Hofseth kom inn i tolvte time og reddet oss med litt refleksjoner rundt skatteporno.

NRKbetaredaksjonen består hovedsaklig av Øyvind Solstad, Eirik Solheim, Marius Arnesen og Jon Ståle Carlsen. Vi har alle oppgaver i NRKs avdeling for nye medier og skriver artikler på NRKbeta når vi har tid. Heldigvis har vi stor lidenskap for denne siden og heldigvis blir vi kontinuerlig motivert av en meget engasjert og bidragsytende leserskare. NRKbeta har blitt større enn vi drømte om da vi startet og i høst har vi fått utvidet mandat til å bruke tid på denne bloggen. Likevel bidrar vi tungt inn i andre prosjekter også. Strategiarbeid, arbeid med nytt intranett i NRK (artikler kommer!) og bidrag til andre prosjekter i NRK. Det er jo bra – for det betyr at lesernes innspill og bidrag tas med videre inn i NRK-systemet og gir dere påvirkningskraft.

Men da får vi også slike uker som forrige. Der Solstad, Solheim og Carlsen er opptatt med andre prosjekter og sistemann tok ut sin vel fortjente sommerferie. En ferie som det er godt mulig at vi kan få en liten rapport fra her på NRKbeta også. Arnesen har det nemlig med å velge litt utradisjonelle mål når han skal slappe av. Forrige gang han var på ferie krøp han i smuglertuneller på Gaza-stripen.

Denne gangen er han på besøk i ferieparadisene Iran, Afganistan og Turkmenistan. Noe de spesielt interesserte kan lese mer om på Arnesens fritidsprosjekt HappyGoLucky.no

Så i denne oppsummeringen får vi bare slå fast at en uke uten publisering gir et fall på 25% i trafikktallene. Og samtidig forsikre dere om at NRKbeta lever i beste velgående og at dere kommer til å fortsette å få informasjon, refleksjoner og tanker gjennom denne kanalen i ukene fremover.

Skattelistene er en god trafikkmaskin for nettmediene – først og fremst uken de legges ut, men faktisk også resten av året. For hva er vel mer besnærende enn å kunne få vite hva naboen tjener?

De har imidlertid flere bruksområder. Selv bruker jeg blant annet skattelistene for å løse tvetydigheter i telefonkatalogen: Det er to Kjell Hansen i samme område, hvilken av dem skal jeg ringe til? Mest sannsynlig ikke han som er født i 1924. Eller mest sannsynlig ikke han som har en formue på 200 millioner. Det blir et slags ekstragoogle som gir tilleggsfasetter til andre personopplysninger. De kan også være et nyttig verktøy for å se om du burde tjent mer eller mindre enn du gjør.

Men skattelistenes dypere funksjon er at de gir en transparens i samfunnet som gjør det vanskeligere å unndra skatt og de er et massivt datagrunnlag for å si noe om landet vi bor i.

Nå har de ulike mediene holdt på med dette i flere år og det er interessant å se hvordan -og hvor ulikt- ting er løst hos de ulike mediene og hvilke ekstrating som er lagt til. TV2 og Dagbladet har f.eks. laget noen ganske fine Facebook-koblinger som lar deg se hvordan det står til med vennene dine.

NRKs skattesøk plasserer nå personen det søkes på i ulike sammenhenger for å kunne vise samfunnstrekk og bruker i år for første gang også kjønn. Et fullt skjermskudd er ikke så anonymt at vi har lyst til å legge det her, dere får heller søke selv. Da får dere se hvordan dere ligger i forhold til folk på samme alder, i samme område og med samme etternavn – alt brutt ned på kjønn.

Her er et utdrag – inntekt og formue på kjønn, alder og etternavn for en person i Norges rikeste kommune, Bærum:

grafisk eksempel fra en person i bærum

Vi har også laget endel ekstramateriale, f.eks. kart over “rike” og “fattige” kommuner:

Du kan utforske våre skattelister her: NRKs skattelister 2008

Er det flere ting dere ønsker vi skal gjøre med skattetallene, si ifra!

Bilde “Linux crossing” av Paul Downey – med en Creative Commons-lisens

Personen som skal ansettes må primært ha god kjennskap til Oracle databaser og PL/SQL programmering. Og kjennskap til MS SQL og MySQL databaser. Må kunne programmere i Delphi, og MS .NET og ha kunnskap i ulike metoder for integrasjon (databaselink, SOAP, XML/XSLT, filoverføring) og generelt om web-utvikling.

Lenke mer i annonsen og søk ved hjelp av dette skjemaet.

Søknadsfrist: 30.10.2009. Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsleder tor.vidar.fosse@nrk.no eller seksjonsleder geir.ove.rapp@nrk.no.

Og i serien om bruk av sosiale medier ga vi litt uspekulerte tips for suksess i den virituelle verden. Dessuten ønsker vi selv å få på plass et bedre kommentarsystem.

Programleder og produsent

I den litt mer tradisjonelle delen av bransjen ble dere tatt med bak kamera under produksjonen av Mesternes Mester på Malta. Og innen nyere medieplattformer er det fremdeles sikkert at de fører til undergang og få muligheter.

Uke 42 var også den som ble krydret med at wikipediagrunnlegger Jimmy Wales gjestet Norge. Han hadde mye bra å si på Litteraturhuset og der fikk også William Nygaard antydet at det står dårlig til med Store Norske.

NRK Brennpunkt har vært tøffe og om du skulle finne på å besøke hovedstaden i kongeriket blir du overvåket omtrent uansett hvor du går.

Twitter rullet ut en ny funksjon med lister for et lite utvalg brukere. Ser spennende ut og er noe flere helt sikkert ønsker seg. Og apropos ønske seg. Den nydelige oversikten som Dechmanske Bibliotek gir deg i forhold til når det er mange folk på biblioteket er noe vi vil ha fra flere aktører. Kjøpesenter, vinmonopol, IKEA mm.

Til slutt startet vi en artikkel som vi har tenkt å la leve en stund. Den vil oppdateres og fikses. Og hele tiden gi deg en liste over de beste teknologikonferansene der ute.

Hvor skal du dra? Hva er bra og hva er dårlig? Vi reiser på endel konferanser og har samlet en liste over hva vi synes er bra. Sammen med dere kan vi lage en kvalitetssikret og aktuell liste.

Vi vil prøve å holde denne artikkelen løpende oppdatert. Og ber om hjelp fra dere til både forslag om andre bra konferanser og kommentarer til dem vi har nevnt. Listen skal ikke være en komplett liste over alle konferanser innen teknologi, design og web. Det skal være en komplett liste over de beste konferansene innen feltet.

Mine personlige favoritter: DLD, Monaco Media Forum, Siggraph og Open Video Conference. Alle er nevnt med detaljer og linker i listen under. Kommentarfeltet er åpent for dine favoritter, dine skrekkhistorier fra dårlige konferanser og innspill på de vi har tatt med. Kom også gjerne med linker til artikler dere har skrevet om de nevnte konferansene.

CES – Consumer electronic show

Sted: Las Vegas
Web: http://www.cesweb.org/
Linker: Reportasjer fra NRKbeta

En av verdens største konsumentelektronikkmesser.

IBC

Sted: Amsterdam
Web: http://www.ibc.org/

Konferanse og utstilling. Profesjonelt kringkastingsutstyr.

NAB

Sted: Las Vegas
Web: http://www.nabshow.com

Den amerikanske versjonen av IBC.

IFA

Sted: Berlin
Web: http://www.ifa-berlin.de
Linker: Artikler fra NRKbeta

Den europeiske versjonen av CES.

Fint for å få oversikt over de siste trendene innen forbrukerelektronikk. Noe man bare får når man ser alle leverandørene vise seg frem side-om-side. Stort. Av og til presentasjon og “hands-on” på viktige nyheter. Bra for å møte øvrig teknologipresse fra Norge.

Stikkord: forbrukerelektronikk, hvitevarer, gadgets, mobiltelefoner, set top bokser, TV-apparat.

SXSW

Sted: Austin, Texas
Web: http://sxsw.com/

Film, musikk, nett og interaksjon.

PICNIC

Sted: Amsterdam
Web: http://www.picnicnetwork.org/
Linker: Artikler fra NRKbeta

Nett og nye medier.

TheNextWeb

Sted: Amsterdam
Web: http://thenextweb.com/

Future of Web Apps

Sted: London
Web: http://events.carsonified.com/fowa
Linker: Artikler fra NRKbeta.

Future of web design

Sted: New York
Web: http://events.carsonified.com/fowd/

Devdays

Sted: Amsterdam
Web: http://stackoverflow.carsonified.com/

Le Web

Sted: Paris
Web: http://leweb.net/
Linker: Artikler fra NRKbeta

Kansje Europas viktigste konferanse for web 2.0 og denslags? Drar til seg toppfolk hver eneste år. I 2009 kommer f. eks. Michael Arrington, Dana Boyd, Joi Ito, Marissa Mayer, Dave Morin og Steve Rubel – samt folk fra Spotify, Twitter, YouTube etc.

Stikkord: Web 2.0, sosiale medier, samhandling, utvikling, innovasjon

DeFrag

Sted: Denver
Web: http://www.defragcon.com/

WWDC

Sted: San Fransisco
Web: http://developer.apple.com/WWDC/
Linker: Artikler fra NRKbeta

MacWorld

Sted: San Fransisco
Web: http://www.macworldexpo.com/

Monaco Media Forum

Sted: Monaco
Web: http://www.monacomediaforum.org/
Linker: Artikler fra NRKbeta

Denne er “invitation only”. Men gratis arrangement om du får en invite. Mye ledere og toppfolk men veldig hyggelig stemning der alle snakker med hverandre. Meget høy kvalitet på foredrag og debatter. Veldig åpen stemning og helt fint å dra hit alene. Man kommer i snakk med folk uansett.

Stikkord: kringkasting og trad media med full fokus på nett og nye medier.

Open Video Conference

Sted: New York
Web: http://openvideoalliance.org/open-video-conference/
Linker: Artikler fra NRKbeta.

Fritt for dresser og “business leaders” i den tradisjonelle forstand. Aktivister og kreative. Unge innholdsprodusenter som tenker annerledes. Ble arrangert første gang i 2009 og hadde et meget høyt nivå på innholdet. Mange spennende presentasjoner.

Stikkord: OpenSource, rettigheter, nye produksjonsmetoder, web 2.0, Creative Commons.

Media Evolution Malmö

Sted: Malmø
Web: http://www.mediaevolution.se
Linker: Dekning fra NRKbeta.

Web 2.0 Summit

Sted: San Fransisco
Web: http://www.web2summit.com/

TechCrunch 50

Sted: San Fransisco
Web: http://www.techcrunch50.com/

DLD – Digital Life Design

Sted: München
Web: http://www.dld-conference.com/
Linker: Artikler fra NRKbeta.
(Jada – merkelappen “dld” brukes også for “datalagringsdirektivet” her i Norge)

Europas svar på TED. Invitation only, men arrangementet er gratis om du får invitasjon. MEGET høyt nivå på programmet. “Alle” de viktige web-guruene er der. Får du invitasjon drar du. Punktum.

Stikkord: web 2.0, arkitektur, design, usability.

SIME

Sted: Stockholm
Web: http://sime.nu/

Steam

Sted: Athen
Web: http://stream.wpp.com/

SIGGRAPH

Sted: USA
Web: http://www.siggraph.org/

Avansert datagrafikk og design. Veldig bra utstillinger med kommende teknologier og kryssninger mellom kunst og teknologi.

Teksten er så forbilledlig at den her gjengis in extenso:

Kom når du vil!

Hvis du har anledning til det, anbefaler vi deg å legge biblioteksbesøket til dager og tidspunkt på dagen da aktiviteten er lavere på biblioteket. Men – valget er naturligvis ditt, og du er velkommen uansett når du kommer. Kø eller ikke kø

Nestleder Mette Digerud forteller at de deler ut kom når du vil-lappen på de tidspunktene det er kø. Det er foreløpig for tidlig å si hvorvidt folk legger om vanene. Hun forteller videre at det er enkelt for dem å ta ut statistikk for alle “handlinger” knyttet til utlånssystemet. Tallmaterialet som er brukt gjelder antall innleveringer og utlån pr time pr ukedag i en gitt periode.

Hvem fler burde dele data?

Mange av systemene som brukes rundt omkring i det daglige logger slike ting – er det noen liknende knallideer som bør realiseres? Kom med ønskelisten!

En rettssak er vår eneste mulighet til å begrense det enorme tapet musikk- og filmbransjen lider gjennom Telenors Pirate Bay-tilgang.

Har vi hørt dette før? Ja, mange ganger.

Var det sant forrige gang det ble sagt? Nei.

Blir det sant denne gangen. Nei.

Bilde av Katharine Kuhl – med en Creative Commons-lisens

Ærlig talt, Cato Strøm. Begynn med å la oss faktisk få lov til å kjøpe produktene deres! Om det ikke funker så kan dere komme og klage igjen om et år eller tre. Foreslår at du og TONO leser de siste tre punktene i saken jeg skrev da Pirate Bay ble dømt i Sverige. De er:

1) Man KAN konkurrere med gratis
2) En verden – ikke 200 land
3) Nå. Ikke om en stund men NÅ.

Hele saken heter “Gratulerer med våte bukser”. Det er bare trist å se en bransje som skjønner så utrolig lite av hvordan nettet er skrudd sammen og hvordan forbrukerne tenker…

Stor tommel opp for Telenor som våger stå i mot dette tullet. Telenors pressetalsmann Atle Lessum sier til VG:

Vi og motparten er enige om at kunstnere og artister skal ha betalt for sine åndsverk, men vi er uenige om hvordan man best får bukt med ulovlig fildeling. Telenor mener det er feil vei å gå å pålegge Internettleverandører å sensurere Internett på denne måten.

Jeg er kraftig imot piratkopiering, men får ikke kjøpe filmer, serier, musikk på grunn av gammeldags tenkning i bransjen. I stedet vil de ha spesiallover som går langt utover det en rettsstat kan være bekjent av. Det er bare trist.

Ganske få har fått funksjonen ennå. TechCrunchs journalister har fått lister, @NRKbeta har ikke fått, mens jeg har fått både på min norske @osol og den engelske kontoen min @oyvind. Utfra respons på Twitter ser det ut som det ikke er så mange norske som har fått dette ennå, men det er helt vanlig prosedyre når store sosiale nettverk skal innføre nye funksjoner. Det testes ut på noen brukere først, og så rulles det ut til alle sammen etterhvert.

Oppdatering: Det er visst ganske få som har fått dette, i følge en som jobber hos Twitter.

Samle folk etter selvvalgt tema

Lister funger altså slik at du kan samle folk i en liste. En liste kan være privat eller offentlig, og du får et nytt felt ved siden av “following” og “followers” som viser hvor mange lister du er involvert i. Tallet viser summen av lister andre har puttet deg i. Her er hvordan det ser ut hos meg nå:

Klikker du på lister får du to tab’er, en med de før nevnte listene andre har valgt å ta deg med i. Den andre tab’en er lister du selv har lagd:

Så her er altså jeg lagt til fire lister, hvorav en er privat – den som bruvik kaller Norge. I og med at du ser hvilke lister du er med i, selv om de er private, lønner det seg å tenke seg om to ganger før gir listene dine navn. Ikke så lurt om jeg lager en liste som jeg kaller “skrotnisser” og putter halvparten av VG og TV2s twitrere i den. Hehe. Eller kanskje dette er den nye geekete måten å erte venner på Twitter… Bring it on…

Når du klikker på en liste får du rett og slett opp alle tweets til de som er med i listen. Og om du ikke alt følger denne listen, får du forespørsel om du vil følge denne listen. Slik som denne listen fra @holten som han kaller frikultur (lenken vil ikke funke om du ikke har fått lister på Twitter ennå).

Som dere ser, viser sidefeltet til høyre både hvor mange som er med i listen og hvor mange som følger denne listen. I skrivende stund er det altså bare @holten selv (og om to sekunder jeg).

Gjør det lettere å sortere informasjon

Jeg synes dette er helt genialt og en funksjon som jeg kommer til å bruke mye! Nå kan jeg samle folk etter tema (Twitter, markedsføring, NRK, Mac, padling, toppfolk osv). Og jeg kan finne lister som andre har lagd for å få info fra en bestemt gruppe mennesker. To eksempler på dette; Twitters egen liste over folk som jobber i og med Twitter. Lenken vil da ikke funke om du ikke har lister ennå.

http://twitter.com/twitter/team

Eller denne listen fra TechCrunch over TechCrunchs journalister:

http://twitter.com/TechCrunch/team

Jeg har lagd en liten test med NRKbetas folk i:

http://twitter.com/osol/nrkbeta

…og skal lage denne på nytt når @NRKbeta får lister selv og da også legge inn alle som skriver for NRKbeta i en annen liste.

Følg folk du ikke følger

En annen kul ting med lister er at du kan se hva en gruppe mennesker du normalt ikke følger på Twitter gjør. Jeg følger for eksempel ikke mer enn 10-12 av de som jobber hos Twitter. Men når jeg ser på listen over Twitter-teamet over, vil jeg likevel se hva alle 108 på lista har twitret. Det gjør at du kan “slippe” å følge så mange folk og heller samle de du er aller mest interessert i på din egen following.

Administrere lister

Siden dette er helt nytt er det selvsagt mangler. Måten du legger til folk i lister er skikkelig 1980. Du må gå inn på din egen “follower”-side og bla deg gjennom alle du følger for å legge de til i en liste. Nnnnnnnngh. T-u-n-g-v-i-n-t. Her må det selvsagt komme søk og bedre måter å legge til folk. Som at du kan søke på folk og legge til du finner.

Oppdatering: Ser jo nå (etter tips fra Carl Mathisen på Twitter) at jeg kan gå direkte til en persons profil på Twitter og legge til henne i lister jeg har derfra. Det gjør det jo endel enklere. Her er et eksempel:

Men ønsker meg fortsatt metoden som Facebook bruker ved å skrive første bokstaven og bare velge blant de som kommer opp.

Jeg vil gjerne også ha såkalte smarte lister som du kjenner de fra iTunes og annen programvare. Det vil si lister som oppdaterer seg automatisk basert på kriterier du setter. Et eksempel kunne være lister som inkluderer alle som har ordet “NRK” i bio’en sin på Twitter.

Det hadde også vært spennende med delte lister, slik vi kjenner det fra Spotify. Det betyr at du kunne autorisere andre til å være med på å redigere en liste, og dermed kunne holde den bedre oppdatert. Det kunne for eksempel være “norske kjendiser på Twitter”, “deltagere i Tour de France” osv.

SosialeNRK

Inntil det kommer kan du sjekke ut brukeren @sosialeNRK som vi har lagd på Twitter. Denne brukeren følger bare NRK-programmer, redaksjoner, feeder eller ansatte. Så om du kikker på @sosialeNRK sine following, er det bare NRK. Det er opprettet en egen kort-URL for dette også:

http://bit.ly/sosialenrk

…og du kan finne info om det på en egen side her på NRKbeta. Du finner den i toppbanneret ved å parkere over ordet Twitter:

http://nrkbeta.no/twitter/sosiale-nrk/

Lister i applikasjoner

Mange bruker programmer/applikasjoner for Twitter. Jeg bruker f. eks. Tweetie 2 for iPhone, og der vil det komme listefunksjonalitet så snart Twitter har rullet dette ut for de fleste brukerne. Det samme gjelder applikasjoner som Tweetdeck, Twitterific osv.

Favorittlister?

Siden det ikke er så mange som har fått dette ennå, er dette muligens litt tidlig. Men uansett: Har du noen favorittlister? Putt dem i kommentarfeltet med en begrunnelse. Si gjerne også noe om hva du synes om lister på Twitter og om du har ideer for hvordan de kan bli enda bedre!

Bilde av Alexandre Duret-Lutz med en Creative Commons-lisens

I følge Dagsavisen hadde SNL budsjettert med 5,6 millioner i annonseinntekter, men har bare fått under en halv million. Investeringene på 18 millioner kan være tapt hvis ikke SNL får 8 millioner i støtte før nyttår.

Hva gikk galt?

Da vi omtalte SNL første gang i september 2008 skrev jeg følgende:

Når Store Norske Leksikon har vært sperret inne bak en abonnementsordning, så har de tapt. Det finnes såpass mange alternativer som er nesten like gode, at folk har gått andre steder. Det er modig grep de gjør, og jeg tror de vil lykkes.

Jeg tok feil. Og jeg har ombestemt meg. Jeg mente dette kunne funke, men ser nå at det har gått galt både med prinsipper og utførelsen.

SNL har helt fra starten av måtte konkurrere med Wikipedia og Google. Informasjon som den man finner på SNL, finner du drøssevis av andre steder. Bokmålutgaven av Wikipedia har allerede 230 000 artikler som er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner nordmenn.

Feil #1: Informasjonen finnes andre steder

SNL måtte ha reklame for å overleve. Var dette en smart forretningsmodell? Jeg mener nei. Jeg vil da ikke ha reklame i leksikonet! Enkelte skolebøker delfinansieres med reklame bakerst i bøkene, men på SNL er det reklame på alle sidene. Reklamene er både dårlig plassert og irrelevante for innholdet de kobles til. SNL burde vært uten reklame, finansiert av staten.

Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell

Man pleier å spøke med at “Internett er en samling av lenker”, som det er en fin sannhet i. SNL er lite “internettsk”, fordi det ikke lenkes i artiklene. I SNLs artikkel om Astrid Lindgren er det ikke lenker til Sverige, ikke til Pippi, ikke til Ronja. Det er heller ikke lenker til datoene, årstallene, stedene – slik det er i tilsvarende artikkel om Astrid Lindgren i Wikipedia. SNL blir da en blindgate som ikke leder videre. Ja, det er noen få lenker ved siden av artikkelen men der satt utenfor kontekst og fungerer dårlig i praksis.

Feil #3: Lite “internettsk”

Mange av artiklene er av høy kvalitet fordi SNL tross alt har brukt kompetente folk til å skrive dem. Men det betyr ikke at alt er fantastisk av den grunn. Om du tar artiklene om Astrid Lindgren i eksempelet over så er min personlige mening at Wikipedia-artikkelen er på høyden, om ikke bedre enn SNL-artikkelen. Og Wikipedia-artikkelen sender deg lettere videre som nevnt over. Innen teknologi og nett er det et enkelt prinsipp som gjelder: Skal du få kundene over på noe nytt og bedre, må det være vesentlig bedre eller vesentlig annerledes. Folk skiftet ikke f. eks. ikke fra CD til SACD fordi de fikk enda bedre CD-lyd.

Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder

Og sist men ikke minst: For sent. Hele prosjektet minner om brannslokking, og de burde ha involvert brukerne for mange år siden.

Feil #5: For sent

Jeg har registrert meg på SNL og får derfor e-post fra tid til annen. De har vært ufokuserte og ganske stygge (av utseende). De har handlet om russefeiring, Færderseilasen og hermetikk. Det har vært rare quiz’er og til og med en konkurranse der man kunne vinne leksikonet på papir. Det er strengt tatt ikke så vesentlig for om SNL ble en suksess eller ikke, men har i hvertfall ikke for mitt vedkommende gitt noe bra inntrykk av nettstedet.

Redigeringen og designet synes jeg heller ikke er bra.

Hva med Wikipedia?

Når alt dette er sagt, så er det utfordringer i kø for Wikipedia også. Jeg har nevnt dette såvidt før, og synes Jill Walker Rettberg er inne på noe vesentlig i artikkelen “Wikipedia Academy talk”, det at nettsamfunnet og menneskene som er der.

I love the Wikipedia, and I hate the Wikipedia. Most of what I hate about it is the bickering, the ignorance and the hidden agendas camouflaged by acronyms and templates and bragging about superior knowledge of the rules of Wikipedia. What I love about it is the content, the articles, and the freedom. I want to be able to read an article about anything I’m curious about. I’m thrilled to finally have access to a copy of something very close to “The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy”.

Dette er verdt en egen artikkel en gang; hvordan skal man skape et miljø der de som føler seg proffe får være det, og de som er nybegynnere får lov til å være nybegynnere. Ingen lett balansegang.

Innholdet

SNLs skjebne er ikke avgjort ennå, men i løpet av noen måneder vet vi hva som skjer. Under debatten om fritt innhold på Litteraturhuset snakket William Nygaard om hvor dyrt det er publisere SNL, og at de kanskje måtte legge ned nettutgaven.

William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef og Jan Omdahl, mediekommentator i Dagbladet. Bilde: Eirik Solheim – med en Creative Commons-lisens.

Jimmy Wales i Wikipedia hadde løsningen: Publiser på Wikipedia, det er gratis.

Oppfordringen til William Nygaard er å ta Wales på ordet. Om det skulle skje at SNL ikke kan fortsette er det synd om alt innholdet blir borte. Da synes jeg vi rett og slett skal lage en dugnad for å kopiere alt innholdet på Store Norske Leksikon over til Wikipedia. Det er faktisk ikke slik William Nygaard sier til Dagsavisen:

Det vil være en stor tragedie for Norge om den mer enn hundre år gamle leksikalske tradisjonen vår nå går heden.

Tradisjonen med at et enkelt forlag har all denne informasjonen samlet vil kanskje forsvinne. Men om Nygaard gjør noen riktige valg vil det leksikalske i høyeste grad leve videre!

Oppdatering: Jan Omdahl kommenterer dette i Dagbladets nettutgave på fredag. I artikkelen “Nygaard versus nettet” sier Omdahl blant annet:

…når Store Norske Leksikon nå kan være i ferd med å tape i kampen mot det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia, er det ikke et tegn på global forflatning. Det er en følge av at nettkulturen har skapt en spektkulær kvalitetssuksess med det kollektive kunnskapsprosjektet, og av at Nygaard og hans folk i Kunnskapsforlaget og Store Norske Leksikon rett og slett ikke har evnet å møte denne konkurransen med et produkt av tilsvarende eller høyere kvalitet. Det er det heller ingen andre i verden som har klart. Det er den individuelle og kollektive kompetansens seier over kunnskapsindustrien. Det er, som professor i rettsinformatikk Jon Bing påpeker overfor Dagsavisen, et tegn på at vi har fått en ny kunnskapsindustri, basert på et helt annet rammeverk enn det bokindustrien er vant med.

Og konkluderer med at “…det smaker av en ny verden, men ikke akkurat av forflatning og globalisert monokultur.”

Som kjent har Regjeringen sittet lenge på gjerdet med hensyn til spørsmålet om Norge skal implementere EUs Datalagringsdirektiv – eller om man skal benytte vetoretten i EØS-avtalen. Vi vet ennå ikke hva regjeringens standpunkt er.

Studenter i informatikk ved Universitetet på Ås gjennomførte høsten 2008 en kartlegging av alle (offentlige og private) overvåkningskameraer som filmet gatebildet og andre offentlig tilgjengelige uteomoråder i Oslo sentrum (grovt sagt innenfor Ring 2), som ledd i et større prosjekt om prinsipper i informasjonsbehandling. Kartleggingsprosjektets resultater er presentert og kommentert av prosjektets leder, førsteamanuensis Hans Ekkehard Plesser, i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Lov & Data.

Funnene er mildt sagt oppsiktsvekkende – og skremmende!

I det kartlagte området ble det funnet hele 941 overvåkningskameraer! Som det fremgår av blant annet kartet i artikkelen, er disse ganske jevnt fordelt i området. I dette tallet har de ikke medregnet de 397 (!) kameraene som er plassert ved Oslo Sentralbanestasjon.

Bilde fra artikkelen i Lov & Data: Figuren viser tetthet av overvåkingskameraer i det offentlige gaterom i Oslo: Områder med en til fem kameraer er merket gult, med seks til ti kameraer oransje og med flere enn ti kameraer rødt. Umerkede områder er enten fritt for kameraer eller ble ikke undersøkt. Luftbilde copyright DigitalGlobe og Google 2009; farget overlay copyright Hans E Plesser/UMB 2009.

Som Plesser oppsummerer, er det vanskelig å bevege seg gjennom sentrale Oslo, uten at ens bevegelser blir filmet.

Du blir sett overalt

Jeg tenker da: Hva hvis Norge på denne bakgrunn implementerer Datalagringsdirektivet? Hva slags kår får privatlivet da, for mennesker som bor og/eller lever i Oslo?

Bor du for eksempel på St. Hanshaugen og jobber et sted i Oslo sentrum, vil ikke bare alle trafikkdata om hvem du ringer til, når du ringte, hvor du var da du ringte og tilsvarende for e-post bli løpende registrert for lagring i minst seks måneder. I tillegg vil stort sett alle dine fysiske bevegelser utenfor boligen din bli fanget opp av flere av de rundt 1 000 overvåkningskameraene i bybildet.

Det eneste av privatlivet ditt som blir igjen da, er hva du foretar deg inne i ditt eget hjem – så lenge du ikke rører telefonen og pc’en mens du er hjemme. Og med mindre du blir romavlyttet av PST fordi du ga noen kroner til en organisasjon i Afrika som du trodde bare kjempet mot et korrupt diktatur, men som viser seg å være ført inn i listen over organisasjoner som noen stater i FN-systemet mener driver terrorvirksomhet…

Om forfatteren: Jon Wessel Aas jobber som advokat i NRK, med ytringsfrihet, personvern og medierett som spesialfelt. Denne artikkelen er tidligere publisert på bloggen hans; Uhuru.

Brennpunkt forteller den interessante historien om hvordan NRK publiserte den såkalte Minton-rapporten samt e-postene der Trafigura prøvde å stanse NRK. Det er stor aktivitet på firkantemnet #trafigura på Twitter, så dette er en sak som får mye oppmerksomhet internasjonalt.

Den mye omtalte Minton-rapporten kan du fortsatt laste ned (pdf-fil) fra nrk.no, med bakgrunn (på engelsk).

Jimmy Wales gjorde en fin gjennomgang av både Wikipedia og sitt kommersielle prosjekt Wikia. Som et eksempel fra Wikia trakk han frem artiklene om The Muppet Show. Og han har nok rett i at vi alt for ofte prøver å sammenligne ny teknologi med det man hadde før. Og av og til glemmer at den nye teknologien bringer løsninger som vi aldri har sett maken til og som vi ikke kan sammenligne med det vi hadde før uansett. Eksemplifisert ved de nevnte Muppets og det faktum at publikum lager et oppslagsverk med over 18 000 artikler om kun dette temaet. Noe slikt har vi rett og slett aldri sett før…

Ellers kunne han minne oss om at bokmålsversjonen av Wikipedia nå har mer enn 230 000 artikler og at det er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner som har dette som morsmål. Oversikten over trafikken på de forskjellige temaene i noen av Wikipedias versjoner var også litt tankevekkende. Japan er ekstremt opptatt av popkultur. Franskmenn er over middels interessert i kunst, mens de spanske leserne liker forskning og teknologi. En liten kuriositet som Wales stusset litt over selv var forøvrig fraværet av interesse for sex i både franske og spanske Wikipedia.

Hvor han med glimt i øyet hadde en teori om at Franskmenn og Spanjoler faktisk har sex, mens vi andre bare leser om det.

Likevel, hans statistikk var basert på hva som er mest lest. Dette preges jo også av hva wikipediaforfatterne faktisk har bidratt med. Det er jo fare for at der er en sammenheng. At japanske wikipedia inneholder usedvanlig mange artikler om popkultur osv.

Wales avsluttet sin presentasjon med å si at han ikke liker ordet “crowdsourcing”. Det antyder at vi prøver å få publikum til å gjøre arbeidet. Han mener vi må legge mer vekt på at vi øsnker å gi publikum verktøy, muligheter og makt.

Noe som ble understreket i begynnelsen av paneldebatten etterpå. Jo Christian Oterhals nevnte at VG får hjelp av publikum til å kartlegge politikere. Hvorpå Jimmy Wales fort påpekte at VG burde ta utgangspunkt i brukeren. “Dere gir folk som er interessert i politikk mer makt.”

Ellers var det mye snakk om kvalitet. Uten at panelet på noen som helst måte tok diskusjonen om hva kvalitet egentlig er for noe. Selv om ord som relevans og tilgjengelighet ble trukket frem og antydet som faktorer rundt kvalitetsspørsmålet.

William Nygaard kom stadig tilbake til en litt ullen definert frykt. Hva blir effekten av alt dette gratisinnholdet? Mellom linjene klarte ikke jeg å lese annet enn en frykt for at både vårt språk, kultur og kunnskap står i fare dersom ikke de store forlagene og de profesjonelle forfatterne får fortsette slik de alltid har gjort. Med de samme forretningsmodellene og de samme rettighetslovene. Eller som det også ble antydet fra forlagssjefen: en enda sterkere og tydeligere rettighetslovgivning.

Jimmy Wales svarte delvis med spørsmålet “Hva tror du gavner lokal kultur best? Kringkasting eller deltakelse?”. Der det lå i kortene at William Nygaard driver med kringkasting og Jimmy Wales med deltakelse. Wales svarte delvis på sitt eget spørsmål ved at han fikk nevnt størrelsen på norske Wikipedia og alle versjonene på svært små og lokale språk.

Jo Christian Oterhals var mer bekymret for mangfoldet i den kommersielle verden. Der det ser ut som at det stort sett bare er plass til en stor aktør i hver nisje. Uten å nevne konkrete tjenester, men han sikter nok til store aktører som for eksempel Google for søk, Facebook for sosiale relasjoner, YouTube for video, Finn.no for rubrikkannonser og sist men ikke minst VG for oppdaterte nyheter(?)

Jørund Leknes nevnte et viktig poeng i forhold til kultur og bidrag som tar vare på kunnskap og historikk. Med det faktum at det ikke bare er de med engelsk som morsmål som bidrar til den engelske versjonen av Wikipedia. Der samles kunnskap om mange kulturer. Av folk som er født og oppvokst i dem. Men som behersker engelsk og kan dele sin kunnskap om sin egen kultur på dette språket også.

Og det var under oppsummeringene til slutt at Jo Christian Oterhals fra VG bare måtte innrømme på vegne av seg selv, Jan Omdahl og William Nygaard at “her på enden sitter tre usikre menn”. Forøvrig en klubb som både vi i NRKbeta og mange andre i mediebransjen kan melde seg inn i. Og i den sammenheng kom journalist og forfatter Jan Omdahl med et viktig poeng: “Vi har ikke peiling på hvor vi skal, men vi har det hvertfall gøy.”

Et utsagn vi skal ta alvorlig. Suksesser som Google, Facebook, YouTube og Wikipedia ble alle laget av folk som hadde det gøy. Folk som våget å eksperimentere. Hos både Oterhals og Omdahl syntes jeg det var tydelig å spore en optimisme og klar tro på at løsningene finnes der ute. Selv om de ikke på mirakuløst vis dukket opp under diskusjonen på Litteraturhuset.

Vi får bare stå på. Være kreative og risikovillige. Lære av feil og snakke sammen.

Etter debatten dro Jimmy Wales og Jan Omdahl opp på Marienlyst for å ta en diskusjon med Christian Strand. Et innslag som dere kan laste ned eller se på NRKbetas YouTubekonto.

Alle bildene i denne artikkelen er tatt av Eirik Solheim og tilgjengelig med en Creative Commons-lisens fra NRKbetas Flickr-side.

Oppdatering:
Friprogsenteret har lagt ut en video der jeg svarer på et par spørsmål etter debatten.

Eirik Solheim om paneldebatt med Jimmy Wales from Chriser Gundersen on Vimeo.

Det er første gang NRK arrangerer konkurransen, og spesielt for produksjonen er at ikke alle korene er i Oslo. Korene fra Tyskland, Østerrike, Finland, Slovenia, Estland og Norge er i Store Studio hos NRK, mens koren fra Polen, Latvia og Canada synger fra henholdsvis Poznan, Riga og Toronto.

Finalen kommer i nett-tv søndag 18. oktober kl. 20.05. 5.1-lyden finner du her når konserten starter. Les også mer på nrk.no, på norsk og på engelsk.

Kammerkoret NOVA på opptak for Let the Peoples Sing i Store Studio 9. januar. Foto: Anne Christine Bratt/NRK