GSM-basestasjoner i Oslo sentrum

Brennpunkt lanserte idag en ny tjeneste hvor de tidligere hemmeligholdte GSM-basestasjonene nå er tilgjengelig for alle i et Google Maps kart.

Bakgrunnen for tjenesten er debatten som har rast rundt grenseverdiene for GSM-basestasjonene både her til lands.

Teleoperatørene har holdt plasseringen av disse basestasjonene hemmelig med begrunnelse i ”rikets sikkerhet”, men etter at Brennpunkt klagde hemmeligholdet inn for Miljøklagenemnda, og fikk medhold i at informasjonen må betegnes som miljøinformasjon, er det nå altså mulig for alle å sjekke hvor basestasjonene er plassert.

I skrivende stund inneholder databasen 5500 GMS-basestasjoner, men vil utvides fortløpende etter hvert som mer informasjon kommer Brennpunktredaksjonen i hende.

Ønsker du å lære mer om problematikken rundt stråleverdier og GSM, anbefaler vi Brenpunktdokumentaren “En strålende dag” fra NRK Nett-TV, eller lese Brennpunkts artikkel om saken.

Eternal Moonwalk

Nettet strømmer over av hyllester til nydøde Michael Jackson. En av de mer kreative og evigvarende finner du på www.eternalmoonwalk.com. Kreativ bruk av brukerskapt video, og veldig moro på en Sommer-Torsdags-formiddag

Bathtub V from Keith Loutit on Vimeo.

At framveksten av speilreflekskamera med videomuligheter har ført til  spennende eksperimenter og lek med video fra unge og fremadstormende filmskapere, er det liten tvil om.

En av de som virkelig flytter grensene for hva som er mulig å få til er Australieneren Keith Loutit. Ved å bruke et Tilt-Shift objektiv har han laget en serie videoer hvor Tilt-Shift teknikken, sammen med en litt rask timelapse-effekt, gir ganske så spesielle videoer.

På et Tilt-Shift objektiv kan man både rotere (tilt) og forskyve (shift) selve objektivet relativt i forhold til bildeplanet. Ved å gjøre dette kan man selv bestemme hvor og med hvilken vinkel fokusplanet skal ligge. Dette har vært brukt mye innen stillfoto, og nå ser vi altså også fenomenet i bruk på video.

Ved å bruke Tilt-Shift oppnår man en effekt hvor alt man filmer eller tar bilde av ser ut som små miniatyrer, selv om de i virkeligheten er full-skala. For deg som ikke har lyst til å bla opp tusenlapper på tusenlapper for et Tilt-Shift objektiv, er det mulig å etterligne effekten ved hjelp av Photoshop, eller ved å bruke den svært så enkel Tiltshiftmaker.com

Original:

Falsk miniatyr:

Se alle Keith Loutits Tilt-Shift videoer på hans Vimeoside, eller Vimeokanalen dedisert til Tilt-Shift video generelt.

Også Vincent Laforet bruker Tilt-Shift til video med jevne mellomrom, som ved enkelte av klippene i Surfefilmen “Jamie O’Brian – First Looks”

Men det var noe ved denne gjengen som virket lovende. Det hele endte med en spennende diskusjon og jeg fikk nevnt et par ting som jeg på det tidspunktet savnet ved en del av de eksisterende tjenestene:

- Mulighet for å laste opp fullkvalitetsversjoner av bildene,
uten at den versjonen er tilgjengelig for alle

- Kobling til andre sosiale tjenester som Twitter og Facebook

Expono.com ble lansert som en beta i september i fjor. For ikke lenge siden skrev den meget innflytelsesrike nettsiden Read/Write Web rosende om tjenesten. Etter å ha lekt litt med den de siste dagene må jeg si meg imponert.

Og jeg skal ikke på noen måte ta på meg æren for at Expono støtter alle tre punktene jeg nevnte over. Da jeg satt i møtet med gründerne Belinda Klein og Magnus Jonsson for mer enn et år siden og nevnte disse tingene smilte de bare lurt og nikket. Dette, og mye av det andre vi snakket om hadde de nok allerede tenkt på…

Expono har et rent og tydelig grensesnitt. Det er en meget avansert tjeneste, men de har klart å gjøre den ryddig for sluttbruker. Det er fremdeles en del ting som kan gjøres tydeligere og spesielt alle innstillingsmulighetene og kommunikasjonen med Facebook, Twitter og Freindfeed fremstår ikke helt 100% intuitiv.

Det fine er at Expono har ekstrem fokus på kommunikasjon med brukerne. Gründerne selv er også tydelig til stede i tjenesten. Man føler seg fort velkommen.

Expono har stor fokus på at det er du som eier bildene dine. Og jobber med avanserte funksjoner for å la deg importere fra og eksportere til både andre tjenester på nett og din egen maskin om du vil hente ned igjen alt du har lastet opp. Dette er betryggende. Alt for ofte blir man låst inne i et system og merker at alle timene med arbeid for å organisere og beskrive bildene blir tjenesteleverandørens eie og ikke ditt eget.

Jeg er spesielt imponert over mulighetene for å styre hvem som skal få se på bilene. Det er vel og bra at vi deler på nett. Og Flickr endret måten vi tenkte på da de lanserte med “alle kan se bildene dine” som basisinnstilling i sin tjeneste. Jeg deler mye på nett, men jeg har aldri hatt behov for å lime familiealbumene på utsiden av huset. De klarer seg fint i en hylle inne i leiligheten vår. Der vi kan kontrollere hvem som får se på dem. Expono har meget avanserte muligheter for styring av tilgang. Ved hjelp av passord, identiteter og autentisering.

Dette er en internasjonal tjeneste. Men det er veldig hyggelig for nettbransjen her hjemme at den hovedsaklig er utviklet i Norge. Med noen tilknytninger til Sverige, Venezuela og USA.

Vi ville vite litt mer. Og stillte gründer og pixeldronning Belinda Klein noen spørsmål:

Hvem har programmert Expono?
Det er 100% utviklet av Expono Development Team (Magnus Jonsson, Martin Jonsson, Daniel Bentes och Pål de Vibe).

Hva er hovedteknologiene bak?
En tradisjonell plattform basert på LAMP – Linux/Apache/MySQL/PHP, samt en del standard JS-bibliotek.

Hvordan løser dere serverparken?
100% Cloud Computing – Amazon AWS kombinert med RightScale Cloud Computing Management Platform.

Serverne er plassert i USA, men kan med et par klikk startes opp i Europa. Det er noe av det fine med å la tjenesten ligge “i skyen”.

Hvorfor tror dere at dere kan bli store i et marked der konkurransen er VELDIG stor?
Framtiden er dataportabilitet. Vi vil gi brukeren sine fulle rettigheter og kontroll over sine egne data. Det skal være lett å få data inn og få data ut. Portable Privacy er viktigt for oss. Å kunne styre tillgang til bilder uten å kreve at bekjente registrerer seg. Vi benytter identiteter for å definere tillgang til bilder. Ikke brukerprofiler.

Et problem vi har i dag er Facebook som ikke har full støtte i sitt API for at vi skal kunne tillby full dataportabilitet. Men dette er noe vi håper å kunne løse innen kort tid og vi har allerede en teknologi som løser en god del av det.

Å tro at man ikke kan lykkes stort når det allerede finnes så mange ulike tjenester, er som å si at det holdt med et par store bilmodeller i verden. Noen liker Mercedes og andre Volvo, men nå bygger vi en Rolls Royce som alle har råd til. Litt klisje kanskje, men man har mange ulike tjenester og mange forskjellige brukere der ute og ikke alle liker det samme.

Det er mange som fortsatt sitter med laptopen full av bilder og enda ikke har begynt å benytte en slik tjeneste. Jeg tror vi kan lykkes fordi vi lytter til brukernes ønsker og idéer. Vi drar nytte av de sosiale nettjenestene som eksisterer i dag uten nødvendigvis å konkurrerere eller duplisere.

Tror også at mange brukere nå ønsker et rent brukergrensesnitt uten for mye “støy” på siden. Vi har fått ekstremt god feedback på hvordan vi har håndtert dette på Expono. Mange ønsker et sted hvor de kan ha alle sine bilder. Og de vil både kunne importere fra andre nettsteder og eksportere ut til dem. Her kommer vi med mye spennende funksjonalitet fremover.

Skriv noen linjer om expono og få gratis PLUS-konto et år

Vil du hjelpe oss å lage denne anmeldelsen komplett? De 100 første som registrerer seg via denne linken får sin konto oppgradert med ekstra lagring og full fuksjonalitet slik at dere kan teste den skikkelig (klikk “join” oppe til høyre på siden du kommer til).

Følgende betingelser gjelder:
1. Du må skrive en kort anmeldelse av tjenesten i kommentarfeltet her
2. Du må registrere deg før 22.07.2009

Men jeg er jo allerede registrert!
Vi vet at NRKbetas lesere er veldig tidlig ute med å teste nye tjenester. Så mange av dere er nok allerede registrert på expono. Da har vi følgende løsning: de 25 første som legger inn sin eksisterende expono-link i kommentarfeltet under får sin konto oppgradert. Din expono-link er http://expono.com/ + ditt brukernavn. For NRKbeta er det http://expono.com/nrkbeta, min egen link er http://expono.com/eirikso osv…

Kontoene vil bli oppgradert innen 27. juli.

Hva savner vi da?

1. Folk. Expono er helt avhengige av å få opp mengden brukere og skape et aktivt miljø i sin tjeneste. Flickr har ikke vært flinke til å oppdatere tjenesten sin etter at de ble kjøpt av Yahoo, men det er tross alt der folkene er. Det er der man får vist bildene sine og får opp diskusjoner rundt dem.

2. Flere måter å få bilder inn i tjenesten. Plugins for Lightroom, Aperture, iPhoto og de andre. FTP-opplasting. Egne applikasjoner for opplasting.

3. Den allerede annonserte funksjonaliteten for import og eksport til for eksempel Flickr.

4. Enda mer avanserte muligheter for å kontrollere når folk skal kunne få laste ned originalfilene til bildene i et album.

5. Hovedeksportfunksjonen über alles: en knapp som heter “last ned absolutt alt til min maskin. Med mappestruktur, metadata og kommentarer.”

6. Og sikkert mye annet som dere kommer med i kommentarfeltet…

Juntafil er NRK P3s program og nettsted om seksualitet. Er du glad i å skrive og har tanker du har lyst å dele med andre på nett og radio? Da vil Juntafil gjerne komme i kontakt med deg!

Hva du blogger om er helt opp til deg, men vi vil gjerne vite hvordan du har det i din hverdag der du bor. Vi vil høre om dine opp og nedturer. Ved å blogge på juntafil.no får du en blogg satt opp og tilpasset deg helt gratis. Du kan få din historie fortalt på forsiden til et av Norges største nettsted. Du får muligheten til å komme på riksdekkende radio, og du får erfaring som skribent hos Norges største mediehus.

(Bilde: manipulert “RAF Red Arrows” av John Haslam, Creative Commons)

Teknologiverden har lenge spekulert i om det ville komme et “Google OS”. De har kommet med Android, for mobile plattformer og Set Top Bokser. De har kommet med en kritikerrost nettleser som i følge dem selv nå har 30 millioner brukere. Men for vanlige datamaskiner har de fremdeles basert seg på at du kjører et operativsystem under selve nettleseren deres. Og det har først og fremst blitt et operativsystem fra Microsoft.

Nå røper de at de jobber med den delen også. Et moderne operativsystem som er bygget for dagens prosessorer og nettbruk. Dette kan bli veldig spennende. I løpet av de siste årene har vi flyttet mer og mer av arbeidet vårt ut på nettet. Dette har gjort at selve operativsystemet har blitt mindre viktig og nettleseren desto mer viktig.

Likevel må man ha et operativsystem. Den delen av programvaren i maskinen som sørger for at minne, prosessor, skjermkort, harddisker, nettverkskort og alt det andre snakker sammen.

Og Google jobber altså med dette også. Gratis og åpent skal det bli. Raskt, lite, effektivt og lett. Slik at det kan kjøres fint på de små såkalte nettbøkene der ute. Veldig rimelige bærbare datamaskiner som er strømlinjeformet for enkel nettbruk og stor mobilitet.

Systemet skal lanseres med åpen kildekode. Slik at alle kan være med å gjøre det bedre, sikrere og mer avansert.

Men vi er jo ikke på nettet hele tiden

Med HTML5 og nye måter å programmere på er ikke det noe problem. Fremtidens nettleser og fremtidens tjenester kommer til å ta hensyn til det og la deg jobbe lokalt når du ikke er på nett. For så å laste opp når du kommer deg på nett igjen.

Dette kan bli meget interessant. Men først bør Google gjøre ferdig Chrome for Mac!

Bildet i denne artikkelen er et eksempel på bruke av Creative Commons. Dere kan bruke det fritt. Også kommersielt. Så lenge dere linker credit til John Haslam og NRKbeta.

Erlend Sollund ble mannen som så på varsel nummer en milliard fra yr.no. Onsdag formiddag sjekket han værvarselet for Narvik på yr.no, med det ble han en av dem som mottok varsel nummer 1 000 000 000, eller en milliard.

I dag tidlig la yr.no ut denne meldinga: I dag passerer yr.no truleg ein milliard utstedte varsel. Blir det du som får sjå rekordvarselet? Frå lanseringa i 2007 og fram til 8. juli kl 9 har yr.no utstedt totalt 999.124.567 varsel. yr.no utsteder for tida mellom 200 000 og 300 000 varsel i timen, d.v.s. at vi truleg passerer ein milliard utstedte varsel midt på dagen i dag. Brukaren som får sjå varsel nr 1 milliard vil få opp ei melding med eit telefonnummer. Ring oss om du ser denne meldinga!

Erlend Sollund ble altså førstemann! yr.no spådde at milliarden ville bli passert midt på dagen. Allerede kvart på elleve var milepælen nådd.

– Det skjedde i Narvik og Tvedestrand samtidig, og i løpet av den totale måleperioden på to-tre minutter var det rundt 25 personer som sjekket varselet for disse byene, sier Erik Bolstad.

Se bilder av Erlend Sollund og les intervjuet med han på yr.no.

Bilde av Brian Lane Winfield Moore med en CC-lisens

Litteratur-programmene Bokprogrammet og Bok i P2 er forlengst forent på NRK.no, hvor det daglig publiseres nyheter fra bokverden, festivaler, anmeldelser og innspill til og fra litteraturfolket. Redaksjonene vil gjerne ha enda mer dialog med publikum, og kommer til å bruke Twitter for å komme i dialog og se hva som kommer ut av det. Inspirert av blant annet Radiofronts korthistorie-stunt #rfort, hvor det kom inn over 200 historier på opp til 140 tegn på et par dager, hvorav de som ble kåret til de beste ble lest opp i søndagens sending på P2. Fint prosjekt.

Bok i P2s litteraturkritiker Marta Norheim har laget sin anbefaling til sommerlektyre i artikkelen Fyll sommeren med gode bøker. Hva er ditt tips til beste sommerbok å ha med seg i hengekøya/solsengen/fluktstolen/høysåta/skyggen eller på luftmadrassen/dekk/hytta/ferie?

Tidligere i dag spådde jeg at CNN/Facebooks sending fra minnestunden for Michael Jackson ville få flere seere enn innsettelsen av president Barack Obama. Den sendingen ble sett av 8 millioner mennesker og er dermed den livesendingen som flest mennesker har sett på nett noengang.

I kveld har TechCrunch fått tallene fra analyseselskapet Omniture. Hele 8,9 millioner videostrømmer ble servert av CNN, som hadde 10,8 millioner unike besøkende i løpet av en fire timers periode. Det betyr da at nesten to millioner valgte å ikke se på videosendingen, men likevel ble det ny rekord med over 10% flere seere enn Obamas innsettelse se oppdatering under!

Mashable melder at det ble rekord med antall statusmeldinger sendt via CNN.com/live: Det ble postet en halv million (!!) status oppdateringer fra 300 000 Facebook-brukere. Gjennomsnittlig ble det postet 6 000 statusmeldinger i minuttet, dobbelt så mange som da Obama ble insatt som president. Det blir vel 100 i sekundet det…

Oppdatering: Takk Ole, du har rett! Det var mine tall fra Obamas innsettelse som var feil. Så da ble det ikke ny rekord i antall seere. Obama hadde hele 13,9 millioner videostrømmer (og 1,3 millioner samtidig på det meste) mens MJ endte på 10,8 millioner. Det som derimot VAR rekord, var antall statusbeskjeder som ble postet: Hele 1 million Facebookbrukere logget seg på CNN Live og Facebook, og hele 800 000 statusbeskjeder ble postet fra CNN Live.

Alle tallene er i denne oppdaterte artikkelen på Techcrunch.

Jeg tipper ny rekord i dag.

Om du kobler sammen Facebook-kontoen din med CNN, vil alt du skriver i statusfeltet ditt også kunne bli lest av tusener av andre fans rundt om i verden. De kommentarene du ser er altså fra andre som garantert ser på det samme som deg – det jeg har kalt sosial tv-seing tidligere. Jeg ønsker jo at vi i NRK skal lage det samme opplegget for Gullrekka vår. Vi får se om de som bestemmer snart skjønner potensialet her…

Hvis du vil lese mer om hvordan dette fungerer rent teknisk, sjekk ut disse tre artiklene:

Sosial tv-seing
Om du ikke ser på CNNs websendinger nå…
Ut i vår hage

NRK

NRK sender også fra minnestunden direkte på nett og på NRK2 fra kl. 18.40.

Lance Armstrong og teamet hans har med seg en egen bil som skriver beskjeder fra fansen på veiene under Tour de France. Bilen som kalles “chalkbot” tar i mot beskjeder fra fansen via Twitter, og kjører så ut i løypa før hver etappe og skriver beskjedene med kritt på veiene. Her er en YouTube-video som forklarer hvordan det funker:

Så hvis du vil skrive noe på asfalten under Tour de France, send en melding til @chalkbot og håp du er heldig! Dere kan jo teste og se om den godtar “Heia Thor og Kurt Asle!”…

Bildet i artikkelen finner du også på TwitPic og er et eksempel på hvordan chalkbot skriver.

PS. Vi geeks liker jo spesielt godt det bilen skriver på 1:00 i videoen…

Det siste året har man sett en økning i antall såkalte “mamma-blogger” på nettet, og det er i hovedsak unge mødre som utgjør hovedkjernen blant disse bloggerne.
Blogger for sin egen del. Silje Helén, 18 år fra Ålesund, har blogget om livet som tenåring og alenemor på bloggen ”mamma-silje” i ett år. Hun ble gravid da hun var 16 år, og fødte datteren Celine Helén for litt over ett år siden.

- Jeg blogger mest for min egen del, fordi jeg liker å skrive og fordi det er kjekt å se tilbake på “gamle” innlegg. Men også fordi det skal bli lettere for familie og venner å følge med på hva som skjer i hverdagen vår.

Silje Heléns blogg har i gjennomsnitt 4000 sidevisninger hver dag og det er i hovedsak gravide og yngre jenter som følger med på bloggen hennes.

Elisabeth Staksrud, Stipendiat ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, ved Universitetet i Oslo, oppfordrer mamma-bloggerne til å være varsomme.

Les resten av saken på P3s Juntafil.no.

Grooveshark.com

La det være sagt først som sist: Grooveshark.com er en noe anderledes tjeneste enn både Spotify og Wimp. Grooveshark.com er en web-basert applikasjon skrevet i Adobe Flex. Grensesnittet minner mye om Apples iPhone, med “ark” som kan blas fram og tilbake rent visuelt, og kan virke noe uvant og rotete ved første øyekast.

Det er spesielt presentasjonen av søkeresultatene og kunsten å faktisk finne det aktuelle innholdet som ved enkelte anledninger rett og slett er ubrukelig. (Gjør et søk på et stort band som feks “Red Hot Chilli Peppers”)

Grooveshark.com ble lansert som en privat beta i 2007, og da som en kommersiell nedlastningstjeneste, men ble i 2008 gjort om til en gratis musikk-jukeboks-tjeneste, som minner om Pandora.com og Last.fm. Grooveshark.com opererer likevel i en kraftig form for gråsone blant annet ved å la folk flest laste opp musikk til tjenestens bibliotek. Dette er nok i utgangspunktet tenkt som en mulighet hvor usigna band kan bruke plattformen til å promotere seg selv, men det ser ikke ut til å være den strengeste kontrollen med hva som lastes opp.

Hos Grooveshark.com finner du blant annet en mer eller mindre komplett “The Beatles” diskografi, noe ingen av konkurrentene kan skilte med…

Det er også rikelig med Web2.0-ish funksjonalitet i tjenesten. Vi liker godt muligheten til å kunne embedde låtene man finner, samt muligheten til å følge venner og dele sanger/artister og spillesliter med disse. Det er også mulig å poste linker til låter til Twitter, Facebook og StubleUpon rett fra den enkelte låt.

Widget-makeren, som ser ut som om den er under utvikling og etter hvert vil by på flere og enda mer spennende muligheter for å embedde og dele musikken, lar deg spesialdesigne utseende på musikken du vil embedde.

Spillelisten

Noe av det som fungerer dårlig er den litt puslespillaktige spillelisten nederst til venstre. Spillelista fungerer greit så lenge man legger til en og en låt, men blir raskt veldig uoversiktelig og vanskelig å bruke jo større den blir, og når man legger til flere låter fra en artist/album samtidig. Utbredt mangel på CoverArt i GrooveShark.com, gjør også at den blir litt lite informativ.

Autoplay

Autoplay heter funksjonen som automatisk lager spilleliste til deg basert på hva du hører på, hvilket innhold du har i spillelistene dine og hva dine venner hører på. Vi har testet denne litt forsiktig og er vel ikke slått i bakken av musikken den foreslår. (Jeg har nå for eksempel sittet en halvtime nå å hørt på Country and Western. Det er ikke favorittmusikken)

Forhåpentligvis blir den bedre jo mer data den har å knaske på.

Tjenesten er åpen, gratis og man melder seg enkelt inn på www.grooveshark.com

Med masse “ulovlig” musikk i biblioteket spørs det kanskje hvor lenge herligheten vil vedvare…

(Bilde: tpbtrialimages.blogspot.com, Creative Commons, By Attribution)

Forrige tirsdag var jeg innom kulturnytt for å uttale meg om det mulige salget. De hadde også et intervju med Peter Sunde i samme sending. For dem som ikke fikk det med seg ligger det klar under. For avspilling og nedlasting.

Direktelink til lydfilen.

Etter at nyheten kom ut har det vært mye skriverier og mye spekulasjoner. Og nå en uke senere er fremdeles veldig mye uklart.

Hva kjøper GGF og hva er det verd?

De kjøper domenet, programvare og databasen. The Pirate Bay baserer seg på en programvare som heter OpenTracker. Den samme som NRK bruker til sin torrentløsning. Denne programvaren er gratis og distribuert under den herlige lisenstypen “beer ware”. Hvilket betyr at alle kan laste den ned og bruke den. Men om du finner OpenTracker nyttig må du kjøpe en øl til programmereren Dirk Engling om du møter ham. Og for ordens skyld må jeg nevne at jeg har lovet “erdgeist” som han kaller seg en full middag og opptil flere øl om jeg møter ham.

Det virker med andre ord ikke så lurt å betale millioner for selve programvaren. Den største verdien ligger nok i selve domenet og merkevaren. Hadde TPB vært et helt vanlig nettsted ville 60 millioner SEK vært ganske billig. Om man måler i ren trafikk og kjennskap til merkevaren / domenet. Men det er ingen overdrivelse å si at TPB er et litt spesielt nettsted med spesielle utfordringer i forhold til kapitalisering.

Derfor har spekulasjonene og meningene variert fra at GGF er komplett idioter som betaler for noe som egentilg ikke har noen verdi til at de har fått nettstedet svært billig.

Massiv flukt?

Den største verdien i tillegg til merkevaren og gratis markedsføring ligger hos brukerne. Og mange av dem er svært opprørt over at TPB kanskje skal selges. Etter at et potensielt salg ble kjent har det blitt mulig for brukerne å slette sin profil fra nettstedet. TPB lagrer ikke personlig informasjon og brukerne er utelukkende anonyme. Likevel har noen valgt å benytte muligheten til å slette profilen sin. Da jeg sjekket 2. juli hadde TPB i følge sin egen side 3 719 771 registrerte brukere. Akkurat nå har de 3 718 538 brukere. Med andre ord har de mistet 1233 brukere siste fire dager. Ikke akkurat en massiv flukt.

Men det gjenstår å se hva som skjer når Global Gaming Factory tar over. De lover på litt vagt vis at nettstedet skal bli lovlig, at rettighetshaverne skal få betalt osv. Om GGF klarer å beholde deler av brukermassen og deler av trafikken kan dette bli bra. Men det er VELDIG uklart hvordan de skal klare det. Media har rukket å spekulere en del og SvD.se har en fin liten illustrasjon som viser potensielle modeller.

Hvor realistisk er dette?

Vi i NRKbeta kan uten å overdrive si at vi ikke har troen på at dette kommer til å føre til en ny stor fullstendig lovlig innholdstjeneste. Alle som er villige til å utforske nye finansieringsmetoder og distribusjonsmodeller skal få vår fulle støtte. Bransjen trenger kreativitet og risikovilje. Men vi tviler på at det blir Global Gaming Factory som klarer å finne løsningen.

Om ikke annet har GGF fått mye gratis markedsføring. Og noen har kanskje tjent en del penger allerede om spekulasjonene rundt innsidehandel er riktige. Men domenet, merkevaren og databasen til tross. Torrentfreak oppsummerer det hele ganske greit:

Let’s just remind ourselves again: the entire code and all the torrents for TPB — information which accounts for half the traffic on the internet — fits on a single USB key. Perhaps someone will find a way to make a torrent of THAT. And then we can all sit around and wonder what it is, precisely, Global Gaming Factory have bought for all their millions.

Hva tror dere? Blir det noe salg? Rømmer folk enkelt og greit til andre tjenester? Får personene bak The Pirate Bay sin revansj gjennom The Video Bay?

Onsdag 1. juli meldte Politiets Sikkerhetstjeneste om at Arfan Bhatti var arrestert – og de meldte først om det på Twitter. Her forteller Martin Bernsen fra PST om hvorfor de valgt å kunngjøre nyheten om dette på Twitter. Reporter er Annemarte Moland.

FBI skriver i dag om et prosjekt i Danmark der du kan spore matvarer ved hjelp av mobilen. I sommer har Coop-butikkene i Danmark tatt i bruk et system som gjør at kundene får informasjonen elektronisk mens de befinner seg i butikken. Varer med en 2D-strekkode skannes på mobilen eller på en skjerm i butikklokalet. Kunden får så tilsendt et videoklipp eller annen informasjon som viser hvem man støtter når man kjøper et såkalt rettferdig produkt, og hvilken effekt støtten har. Varene kan med andre ord spores på en kjapp måte hele veien fra bonde til butikk. Systemet blir jevnlig oppdatert med nye historier og mer informasjon om produktene.

Les mer om prosjektet på nrk.no/fbi og se videoen under som viser hvordan systemet fungerer.

(eller se videoen på YouTube)

Eller Kutiman som alle skrev om – med klipp fra YouTube satt sammen på en genial måte?

Dette er ikke mindre genialt. Det japanske bandet sour har lagd video ved hjelp av masse fans, masse webkameraer og SYK planlegging.

(eller se den på YouTube).

Kanskje vi skal sette oss ned og pønske ut verdens mest utrolige geekevideo med dere som leser NRKbeta. Men ikke nå. Hodet koker i varmen…

– Guten tag, ich bin Derrick, kriminalpolizei, und dies’ ist Harry, mein partner.

NRK sender for tida Derrick (ja, alle 281 episodane) til stor glede for gamle fans og for alle som lurar på kva i all verda Derrick eigentleg var. Alle sendingane vil vere tilgjengelege i NRK Nett-TV. Vi legg ut ein ny episode kvar måndag, og du kan sjå kvar episode i ei veke før ho blir sletta (vi fekk diverre ikkje forhandla til oss betre senderettar enn dét).

Derrick-produksjonen starta i 1974 og heldt fram til 1998 (!), og er den mest populære tyske TV-serien nokon sinne. Les meir om Derrick-reprisene på NRK.no.

31. august lanseres NRK Skole, og her er en video om hva dette er:

(eller se videoen på YouTube)

Gjennom en rekke videoer fra NRKs arkiver kan elever, foreldre og lærere finne materiale som er relevant for læreplanen på det trinnet som passer.

Klippene er søkbare og knyttet opp mot læreplanenes kompetansemål og den elektroniske databasen Grep. Dermed kan du enkelt finne aktuelle læringsressurser. NRK legger stor vekt på at nettsidene blir et enkelt verktøy å bruke i klasserommene. I første omgang tilbyr vi klipp fra fagområdene norsk og samfunnsfag, etter hvert også fra flere andre fag. Klippene kan bare sees/høres og vil ikke kunne lagres på brukernes datamaskiner. Dette er en unik tjeneste som bare NRK med sin lange kringkastingshistorie og sitt omfattende arkiv kan tilby. NRK Skole lages i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Les mer på nrk.no. Vi kommer også med mer informasjon om prosjektet kommer nærmere lanseringen!

Her i NRK samarbeider vi med Meteorologisk institutt om værtjenesten yr.no, som også deler ut alle værdata til de som måtte ha bruk for den.

Data som folk alt har betalt for

Før internetts tid så var alle disse dataene noe folk flest ikke trengte å forholde seg til. De ble samlet inn og behandlet av store statlige institusjoner, og det var de samme institusjonene som presenterte dataene for oss når vi trengte dem.

I 2009 er det ikke slik lengre.

Takket være internett, trådløs tilkobling, bedre programmeringsverktøy og ikke minst enorm datakraft på håndholdte “terminaler” – les: mobiltelefoner – kan hver enkelt av oss ta i bruk disse dataene på måter som vi får ikke hadde forestilt oss.

Noen eksempler: Du bruker yr.nos iPhone-app for å sjekke været akkurat der du er nå, du får ferske opplysninger og avgangene på flyplassen du er på vei til på en tv-skjerm i flybussen, du ser når neste buss/trikk går på en monitor ved døren når du er på vei ut fra firmaet du har besøkt og du ser på nettsiden til campingplassen hvilket vær som er meldt for helga.

Neste trinn

Hvem er det som har mest data som er samlet inn “for folket” – som du og jeg har bruk for? To kandidater peker seg kraftig ut: Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens Kartverk.

SSB

SSB har data om hvor mange det er av oss, hvor vi bor og hva vi lever av. De har data om valgene i Norge, levekår, sosiale tilstander, utdanning, miljø, arbeidsliv og fritid. Kort sagt det meste som forteller oss hvem vi er i tall og prosenter.

Derfor er det veldig spennende å lese på bloggen til Christian i dag at SSB planlegger å åpne opp disse dataene med et API fra neste år. Trygve Falch med den kule tittelen løsningsarkitekt, skriver følgende:

Svaret på spørsmålet ditt er både ja og nei. Vi har en alpha-tjeneste som vi har tilbudt noen etater og bedrifter. Jeg er ikke helt fornøyd med denne, og er derfor litt restriktiv i forhold til å gi deg tilgang til disse, men også fordi vi jobber med en total omlegging av hele SSB.no. I den sammenheng kommer vi til å tilby en hel del API-er, både på datanivå, men også på metadatanivå. Foreløpig sluttdato for prosjektet er ikke satt, men det er snakk om en lansering midten eller slutten av 2010. MEN; det jeg ser for meg er at vi kommer til å tilby betatesting av disse tjenestene på et tidligere tidspunkt enn det. (håper jeg!)

Det jeg i mellomtiden kunne ønske meg var tilbakemeldinger på hva slags API-er du kunne tenke deg (både i forhold til innhold, men også teknisk implementasjon, REST, SOAP, Json osv.

Dette er gode nyheter! Det er selvsagt altfor lenge til 2010, men det testene er i gang og vi kommer til å følge nøye med på dette og være aktivt med i diskusjonen om hvordan disse dataene skal gjøres tilgjengelig for folk. NRK og Meteorologisk institutt har gjort mange erfaringer med dette i forbindelse med yr.no, og vi oppfordrer SSB til å ta kontakt både fordi vi har erfaringer å dele, og fordi NRK kommer til å være en bruker av dissse dataene. NRK samarbeider allerede med SSB om blant annet data og resultater i forbindelse med valgene.

Kartverket

Så var det Kartverket. I Norge samles alle kartdata i kommunene inn og lagres sentralt hos Statens Kartverk på Hønefoss. De har så forskjellige tjenester for å formidle kartene ut igjen til forskjellige aktører. Det lages kart på papir som du kan kjøpe i butikken, og det leveres digitale kart til en rekke formål: Sjøkart, kart som brukes ved bygging av veier, hus og næring, det finnes kart for miljø og forskning og kart for rekreasjon og fritid.

Eksempel på detaljrikdom i et kart fra Statens Kartverk – http://kart.statkart.no

På yr.no bruker vi kart fra Kartverket, men de lagret på vår egen server. På ut.no som kommer i løpet av året vil vi samarbeide med Kartverket slik at du kan få detaljerte turkart i nettleseren når du skal planlegge turene dine.

Men hva med alt det andre? NRKs Forbrukerinspektørene – FBI – har tidligere laget sak om hvorfor ikke alle kart fra Kartverket slippes fri. Hvorfor skal vi være nødt til å betale for disse kartene, som både er samlet inn av mennesker som vi har betalt lønnen til og som lagres hos Kartverket som betales for av staten?

Jeg har ved flere anlendinger det siste året vært hos Kartverket for å snakke om disse tingene. På “gulvet” i Kartverket er det en rekke mennesker som ser at verden har forandret seg og at det er på tide “å ta en yr” – slippe datene helt fri. Denne holdningen siver sakte oppover i systemet og jeg er optimistisk på Kartverkets vegne. Men det går sakte!

Såvidt jeg har kunne bringe på det rene har Kartverket et budsjett på rundt 400 millioner kroner i året. Så selger de kart for en brøkdel av dette, rundt 7-8 millioner i året. Tallene har ingen på Kartverket ville bekrefte, men heller ikke avkrefte.

Uansett er det peanøtter. Det er valgår i år, og hvis en minister kjenner sin besøkelsestid – legg en kraftig føring på Kartverket:

1) Slipp fri datene.
2) Lag et API som gjør det mulig for alle som ønsker å bruke dem.
3) Gi Kartverket penger til å kjøre servere som tåler dette.

På engelsk heter det så fint ROI – Return Of Investment. Det å bruke noen millioner på å gi Kartverket mulighetene til å servere høykvalitets kart til alle som trenger dem, vil være ROI så det griner. På kort tid vil det komme tjenester og produkter som gjør hverdagen vår enklere, sikrere og bedre. Håkon Wium Lie er teknologisjef i Opera Software og sier til FBI:

Jeg tror at ved å frigi denne informasjonen så vil staten gå glipp av bittelite grann av lisensinntekter, men du vil få en skog av ny virksomhet som blir brukt oppå disse dataene.

Det vil kanskje ikke være så enkelt å regne direkte ut hvor mye penger disse er verdt, men at de er langt langt høyere enn den lille kostnaden det vil være for Kartverket å åpne opp, er det ingen tvil om.

Data.gov

Norske politikere har kikket grundig over havet og sett hva Obama gjorde med nettet i valgkampen i USA. Nå bør de la seg inspirere igjen over det som Obama-administrasjonen vil gjøre med data.gov.

På nettstedet vi man kunne finne all data som staten har samlet inn, lett tilgjengelig ved hjelp av et moderne API.

The purpose of Data.gov is to increase public access to high value, machine readable datasets generated by the Executive Branch of the Federal Government.

Det er lite der foreløpig men planen er at alt som kan skal samles på et sted. Dette er en knall ide og jeg vil oppfordre til at det samme gjøres her i landet. Lag en oversikt over statlig data som finnes, og hvordan man kan få tak i den. Ta med yr, SSB, Kartverket, Avinor osv. og lenk til de respektives APIer og tilbud. Bruk musklene som staten har til å presse andre statlige institusjoner til å åpne opp.

Spørsmål til deg: Hva har vi glemt?

For hvem har vi glemt? Hvilke andre data er det som noen har samlet inn men som er låst ned i en database et eller annet sted? Bruk kommentarfeltet!

Og en siste oppfordring: Fortell oss hvordan du vil ha data fra akkurat SSB og Kartverket. Fortell oss i detalj hva du kunne tenke deg å lage med dataene, hvordan du vil ha dem servert (høy nerdefaktor er tillatt) og gjerne hvordan du ser for deg at vi i NRK kunne bruke disse dataene på våre tjenester og produkter. Vi er også betalt av deg – og vil også åpne opp så mye som mulig i samarbeid med andre statlige institusjoner.

Oppdatering: Når det gjelder deling av NRKs data og et API fra vår side, så finner du en status på det i “Hva skjer så med NRKs API?”

Bearbeidet bilde av Dan Taylor – med en Creative Commons-lisens

Jeg vil ikke ha venner på Facebook. Dette er naturligvis satt på spissen, men det hender jeg tenker tanken. Jeg sliter som det er med å trø vannet i informasjonsstrømmen, og da er det siste jeg trenger ”Facebook-venner fra Helsike”. Alle har en slik. Jeg hadde to.

Facebook-venner fra Helsike er de som er med på alt som ikke er gøy. Heldigvis poker de meg ikke, men ellers gjør de det meste. ”Has offered you a drink”, kaster snøball, er med i hug wars, skriver lister over album, platecover og land de har besøkt (sjå kor æ bryr mæ). Det er tetris nedover, tetris oppover, tetris bortover og tetris HD. For ikke å snakke om alle testene de tar. ”Hvilken Teletubby er du?” Nei, si det. Men jeg kunne gjerne tenke meg å kaste snøball etter dem.

Noen av vennene mine på Facebook er folk jeg ikke har hatt kontakt med siden jeg gikk på barneskolen, og strengt tatt ikke har savnet. Kjekt å vite at de har det bra nå, men må jeg nødvendigvis vite absolutt alt de gjør? Og hva er den greia med at alle skal ønske hverandre gratulerer med dagen på Facebook? Det er folk jeg til nå aldri har gratulert med dagen, hvorfor skal det brått være den mest naturlige sak i verden å gjøre det nå?

Løsningen er enkel, jeg kan filtrere dem ut, og det er akkurat det jeg gjør. Men da forsvinner også litt av poenget med sosiale medier. Det kunne slumpe til at de sa noe interessant.

Mediegapet

Sosiologen Stein Bråten ga i 1983 ut boken ”Dialogens vilkår i datasamfunnet”, hvor han introduserte begrepet ”nettsamfunnet”. Bråten foreleste allerede i 1968 om den sannsynlige fremveksten av informasjonssamfunnet, basert på elektronisk baserte informasjonsnett (fotnote a). ”Dialogens vilkår i datasamfunnet” fokuserer på teoriene om modellmakt (fotnote b) og symbolelite (fotnote c), men blant begrepene Bråten utreder er også ”mediegapet”.

Tradisjonell kommunikasjon har foregått med toveis kontakt mellom to eller et mindre antall aktører. Massemedia når på sin side ut til et stort antall mottakere, men innholdet i budskapet er ikke differensert, men ensrettet, og alle mottakerne mottar samme budskap. Mellom denne personlige nærkontakten og massekontakten ligger det ifølge Bråten et mediegap. Gapet utgjøres av manglende kommunikasjonsformer som muliggjør differensiert toveiskontakt mellom et større antall mottakere.

Da boken ble skrevet (utgitt 1983), så Bråten tegn til at dette mediegapet allerede var i ferd med å fylles. Den teknologiske utviklingen og utviklingen innenfor mediene bidro til dette. Fremveksten av lokalmedier som nærradio var et eksempel. Nærradio når færre, men disse har lettere for å nå gjennom med tilbakespill enn eksempelvis til en riksdekkende kanal. Datateknologien medfører på sin side fremvekst av datanettverk, hvor brukere kan stå i forbindelse med hverandre, samtidig som nettverket er åpent mot utenverden.

Figur 1. Mediegapet. X-aksen er hvor mange mennesker en når, og Y-aksen er tiden det tar. Mediegapet er fraværet av toveiskontakt mellom et større antall brukere.

Etter ”Dialogens vilkår i datasamfunnet”, side 40, i sin tur etter Jipdec Report no 35, 1978.

Mediegapet revisited

Hva har så skjedd etter 1983? Ganske mye. Om vi tegner det samme kartet over kommunikasjonsformer i dag, er det lite som er som det var. Noe er forsvunnet (telegraf), andre ting har rukket å både komme og forsvinne igjen (telefaks).

Om vi lager en oversikt for internett, vil den kunne se ut som følger:

Figur 2. Mediegapet revisited. X-aksen er hvor mange mennesker en når, og Y-aksen er tiden det tar. I denne illustrasjonen er det satt inn noen av kommunikasjonsformene som har kommet med internett. Her er det nok med rette mulig å argumentere for at de ulike tjenestene dekker større felter enn de gjør i denne illustrasjonen (eksempelvis at en hjemmeside kan nå få mottakere på lang tid eller mange på kort tid), men for oversiktens skyld er de satt inn på denne måten. Det samme gjelder mediene i den opprinnelige modellen, en storavis når flere lesere enn en lokalavis i en liten bygd (skjønt med opplagsutviklingen til Dagbladet kan en ikke være helt sikker…). En epost man sender kommer frem med en gang, men det er ikke et like umiddelbart medium som tale, telefon eller chat (fordi en forventer ikke umiddelbart svar). Derav påstanden om at det er en kommunikasjonsform som kan ta litt tid. (kagh.no 2009)

De viktigste trekkene er ’tiden ned, tilgjengeligheten opp’. Data- og kommunikasjonsteknologien gjør at det ikke tar noen tid å kommunisere (ingen ting som skal skje fysisk), så stadig mer av kommunikasjonen skjer så nær sanntid som mulig. Tilgjengeligheten av teknologien, med internett tilgjengelig trådløst, på skolen, via mobiltelefon – og hele døgnet, gjør at kommunikasjonen skjer tilsvarende like mye ”alltid”.

Hovedtrekket i figuren er som følger:

Figur 3. Utviklingen i kommunikasjonsformer over internett – hvor kommunikasjonen skjer mer og mer i sanntid. Tidlige tjenester som IRC og MUDs simulerte samtalen, kommunikasjonen var umiddelbar og skjedde i sanntid. Fra 1995 kom Microsoft med MSN, som er en samtalstjeneste av lignende type (fotnote d). De siste årene har det imidlertid utviklet seg tjenester hvor en har umiddelbar toveis kontakt med et større antall kontakter – uten at en nødvendigvis fører en ”samtale” med dem. Facebook og Twitter (og MySpace) er eksempler på tjenester hvor en kommuniserer med sine kontakter i tilnærmet sanntid, deler meninger, ”hva gjør du nå a”, filer og bilder. (kagh.no 2009)

Figur 4. Mediegapet i originaltapning – og sammenstilt med nettbaserte medier. Flere av nettmediene fyller mediegapet, og det er nok enda flere av de oppførte som har et ”dekningsområde” som også omfatter gapet. Hovedkonklusjonen her er imidlertid at stadig mer av kommunikasjonen skjer i sanntid. (kagh.no 2009)

«Etterhvert som hjemmene blir noder i store omfattende informasjonsnettverk, ligger det en slags invitasjon til at man ikke lenger behøver å flytte på kroppen sin for å komme i kontakt med andre. Samhold og samvær kan bli elektronisk formidlet og forankret – selv om det blir psevdoformer for samhold og samvær.» (Stein Bråten, 1983:48)

Steng macen, anyone

Internett i sin nåværende form har eksistert siden midten av nittitallet, men det er først den siste tiden det har blitt populært å snakke om nettets potensiale for ”sosiale medier”. Den største sosiale tjenesten på nettet er i dag Facebook, hvor 1,8 millioner nordmenn er med (noe som betyr at 3 millioner nordmenn ikke er det).

En annen raskt voksende tjeneste er Twitter, som de første månedene i 2009 ble litt av et ”must” for alle som vil delta i ”den intelligente debatten”.

Statsminister Jens Stoltenberg er på Twitter. Fiskeriminster Helga Pedersen er på Twitter. Og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er på Twitter. Twitter gjør det mulig å komme litt nærmere dem en av noen anledning ønsker å lytte til, enten det er Britney Spears, Jens Stoltenberg eller Jamie Oliver (gjett hvilken av disse tre jeg ikke følger).

Noen liker å sammenligne Twitter med et cocktailparty, hvor man kan overhøre samtaler og delta i smalltalk med hvem som helst. Utfordringen oppstår i det øyeblikk en befinner seg på verdens største cocktailparty, har supermann-hørsel og kan høre alt som blir sagt. Da må en være Supermann for å følge med – eller eventuelt ha lite annet å gjøre på. Dette blir lett tilfellet om en abonnerer på altfor mange personer.

Snakk om Solhjell

…så svarer han. I hvert fall er det en rimelig sannsynlighet for at han leser det du skriver. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell følger i skrivende stund langt over 3000 personer. For meg som jobber i skoleverket oppleves Twitter som en unik mulighet til å bli hørt av en minister jeg ellers bare har et fjernt forhold til. Solhjell opplever det slik:

kagh @bardvegar #bvsm09 Hvordan kan du som minister gjøre deg nytte av et sosialt medium som Twitter?

bardvegar@kagh følger over 600 no [da disse meldingene ble skrevet]. Skal du lese alt må du ha langt færre. For eit overfladisk inntrykk tåler ein mange trur eg

Solhjell påpeker noe som er en utfordring med sosiale medier som de er i dag. Det utgjør en veldig stor mengde informasjon. Klart det er kuult at Jens Stoltenberg følger hva en sier på Twitter, men det fungerer bare inntil et visst nivå. Stoltenberg er statsminister for 4,8 millioner nordmenn. Om en fjerdedel av disse skulle bruke Twitter, og han skulle følge med på hva disse sa, så ville han ha informasjonsstrømmen fra 1,2 millioner nordmenn å forholde seg til. Da ville det være liten tid til å ta imot statsbesøk eller kjøre limo til Slottet.

Oppmerksomhetsparadokset

Å delta i en samtale krever en viss grad av oppmerksomhet. Å delta i to ulike samtaler samtidig krever enda mer. Å delta i mange er for å si det mildt en utfordring. Det samme gjelder kommunikasjon via nettet. Kommunikasjonstjenester som etterligner en vanlig samtale, chatting, har den samme utfordringen. Om en har for mange parallelle chatter gående samtidig, blir det vanskelig å følge dem opp. Sosiale medier som Facebook og Twitter, på sin side, er ikke noen samtale-subitutt. Det er kanaler for informasjonsutveksling. Her er det mulig å forholde seg til forholdsvis mange på en gang, ved at en bare skummer korte beskjeder og ikke forventes å bidra med tilbakemelding. Men også her kan mengden informasjon bli uhensiktsmessig stor. Eller, forsøksvis fremtilt grafisk:

Figur 5. Oppmerksomhetsparadokset ved sosiale medier. Å føre parallelle fullverdige dialoger med flere personer samtidig er bare mulig inntil et visst punkt. Å følge informasjonsstrømmen fra et mindre antall personer på sosiale medier krever mindre oppmerksomhet. Ved å følge informasjonsstrømmen fra et stort antall personer blir mengden informasjon så stor at den blir en utfordring å prosessere uten å filtrere – men da forsvinner noe av styrken til de sosiale mediene, at en ved å følge informasjonsstrømmen fra andre plukker opp informasjon en ikke visste at en ønsket. (kagh.no 2009)

Den mest opplagte løsningen på informasjonsoverfloden er å filtrere, sette opp filtre som sorterer ut det man vet er interessant. Man kan lese sosiale medier etter søkeord, plukke opp det som blir sagt om det man synes er interessant. Er du interessert i hva folk sier om firmaet ditt eller om bulgarsk folkemusikk, så filtrerer du etter det. Men her kommer oppmerksomhetsparadokset: Om man bare leser det man synes er interessant, så minsker muligheten for å plukke opp ting man ikke VISSTE man synes er interessant.

Skal et filter eller en søkestreng oppfylle denne funksjonen, så må det være av en ”intelligent” og lærende type, som helst husker hva jeg leste i en bok for årevis siden, en sang jeg likte da jeg var ungdom – kort sagt kjenne det meste av min kulturelle og kunnskapsmessige bakgrunn. I hvert fall lære seg det etter hvert.

Nice meeting you

Det har vært en del kritiske røster til Twitter, også i Norge. Det er skrevet kronikker fra medievitere, statsvitere og en og annen redaktør som mener at Twitter er et lukket nett uten betydning for verden utenfor. Dette innlegget inngår ikke i denne rekken. Det er klart at det er mulig å stille spørsmål om Twitter i seg selv som kommunikasjonskanal er redningen for demokratiet. Å bruke som argument at det er mulig å snakke til politikere (eller ministre) er ikke så veldig nytt, all den tid det er noe vi har kunnet gjøre med telefon, brev og en rekke andre kommunikasjonsformer lenge før nettet.

Men, og her kommer poenget med sosiale medier – de er sosiale. Selv om jeg ovenfor argumenterer mot at alle kan være venn med alle, fungerer Twitter som kommunikasjon i nettverk, og via nettverket til ”alle”. Eller, som det fremkom av Bråtens bok fra 1983: Datateknologien medfører fremvekst av datanettverk, hvor brukere kan stå i forbindelse med hverandre, samtidig som nettverket er åpent mot utenverden. Det er altså ikke de 140 tegnene i seg selv som er poenget, det er hvordan de blir kommunisert.

Twitter er mest oversiktlig når man har et nettverk av en viss størrelse. Men informasjonen man deler flyter ikke bare i dette nettverket. Interessant informasjon blir retweetet ”til glede for nye sjåarar”, og blir således delt med et utvidet nettverk (de som følger den som retweeter).

Et tenkt regnestykke for å vise poenget: En person har 100 followers. Om halvparten av disse har 50 followers hver som utgangspersonen ikke har, så er nettverket i andre ledd 50 x 50 = 2500 personer. Som sagt et tenkt regnestykke, men det blir som å regne personer en kan nå med kjedebrev (eller pyramidespill). Det blir veldig raskt veldig mange personer. Dette gjør at en slett ikke behøver å være venn med hele verden for å plukke opp det som er interessant. En velger å følge dem en føler er interessante å følge, de som enten sier noe interessant eller retweeter noe som en føler er interessant. En kan derfor si at de intelligente søkeagentene jeg omtaler over nesten allerede eksisterer – gjennom hvem en velger å følge.

Nettverkets styrke

Det er en vesentlig forskjell på Facebook og Twitter, i hvert fall frem til omlegginger Facebook vurderer i skrivende stund (juli 2009) – av mange antatt for å møte konkurransen fra Twitter. Der nettverket til en deltager på Facebook har en grense (det er opprettet vennskap med alle), kan alle i utgangspunktet følge alle på Twitter. Alle meldinger som blir tweetet er tilgjengelig for søk for alle som bruker tjenesten (uavhengig om en følger vedkommende), så lenge det ikke er private beskjeder eller avsender har låst for innsyn. Med tagging av meldinger kan brukere søke, lese, dele og kommunisere helt på tvers av alle nettverk og vennelister. Når brukere går sammen og kommuniserer om slike temaer oppstår det metanettverk – hvor alle Twitterbrukere i hele verden kan delta. Her kan det nevnes en rekke eksempler på temaer hvor Twitterbrukere også i Norge har samarbeidet i metanettverk, for samle og dele informasjon (eksempelvis når det er noen som har skrevet innlegg om hvor liten betydning Twitter har).

Borteseier

Ingen av Facebook-vennene fra helsike er i dag på kontaktlisten min. Jeg kunne ha oversett dem på Facebook (men dem jeg ignorerte ble ikke borte i Tweetdeck), men hva er egentlig poenget med å ha dem på vennelisten da? Jeg har ikke savnet dem tidligere, og jeg savner dem i hvert fall ikke nå.

Men egentlig, egentlig savner jeg snøballene. Not.

Om artikkelforfatteren

Knut A.G. Hauge er gjesteblogger på NRKbeta. Han er Cand.polit websosiologi og samfunnsinformatikk og lektor ved Sentrum videregående skole på Kongsvinger. Nettsiden hans heter www.kagh.no

Fotnoter

a) Stein Bråten holdt i mai 1968 (sic!) et foredrag i Bretagne, hvor han spådde følgende om ”den forestående datateknologiske utviklingen”:

1. Fra menneskestyring til maskinstyring av systemer: Forventning: ”Økende automatisering i produksjonen”
2. Fra husmor til husdatamaskin, ”som ville avlaste husfar og husmor i små- og storfamilie-grupper og fylle rollen til slaven i de greske og romerske husstander – også når det gjelder å bistå med opplysninger og oppdragelse”
3. Fra betaling for å lære fra seg til betaling for å lære seg selv, ”med vekt på kontinuerlig læring og stadig økende belønning for å plassere seg selv i ’innlæringsposisjon’”
4. Fra adferdspåvirkning til adferdskontroll: Økende tendenser til kontroll gjennom læring og til forsøk på regulering fra samfunnets side i en mer dyptgående og total forstand enn tidligere
5. Fra fysisk distribusjon til informasjonsdistribusjon: Overgang fra industrisamfunn til informasjonssamfunn, med elektronisk baserte informasjonsnett som en av nøklene
6. Fra markedsvurderinger til samfunnssvurderinger, ”med parallelle redefineringer av begreper om økonomi og konkurranse, arbeid og fritid”
7. Fra sosialt mangfold til sosial ensretting, jf. visdommen i beretningen om hvordan Babels tårn ble ødelagt slik at kulturell variasjonsrikdom kunne bli mulig. Forventning: ”Etter en periode med sosiale eksplosjoner og gnisninger ville denne variasjonsrikdom etter hvert kunne avta”.
(Etter Bråten, 1983:12)

b) Modellmakt kortkort:

Bråtens teori om modellmakt skiller mellom modellsterke og modellsvake aktører, hvor forskjellen i styrken ligger i forestillinger og begreper om et saksområde. Når en modellsvak og en modellsterk kommuniserer, tilegner den modellsvake seg den modellsterkes definisjon av ”sannheten” (gjerne uforvarende), fordi den sterke parten har kunnskap og begreper den svake ikke har – og den sterke er i stand til å simulere kunnskapene og begrepene hos den svake – og utviklingen av disse. Når den modellsvake B føler vedkommende har lært noe av den modellsterke A, har ikke B lært sannheten, men den versjonen av sannheten som A ønsker at B skal sitte igjen med.

c) Symbolelite kortkort

Symboleliten er de som har kapasitet og mulighet til å få andre til å adoptere sine virkelighetsdefinisjoner (ref. modellmaktteorien). Bråten definerer dem som «dem som så å si tar patent på sannheten og får folk til å til å akseptere denne sannheten». (Bråten, 1983:48). Til denne gruppen inkluderer han kunstnere, forfattere, lærere, forskere, mediefolk, og ”datafolk”.

d) Microsoft var ikke først ute med en slik tjeneste, men var den tjenesten som fikk størst gjennomslag (og som fremdeles til en viss grad er i bruk av ungdom, selv om chat-funksjonen i Facebook har overtatt).

Kilder

Stein Bråten, ”Dialogens vilkår i datasamfunnet”, Universitetsforlaget 1983

Trond Enger og Knut A.G. Hauge, ”Samfunn og teknologi, mellomfagsoppgave webosiologi, Universitetet i Oslo 1998″. Et par av avsnittene om mediegapet er mer eller mindre klippet fra denne oppgaven (som er min).

Bjarne Nærum, ”Tina og tigeren”, innlegg på KK-forum 22.09.99.

Oppdatering: Peter skriver i kommentarfeltet under at Trafikanten har en modell der dataene deres ikke kan brukes i kommersiell sammenheng (og da ikke på nettsider med reklame), og at Trafikanten krever prosenter av annonsering. Det synes jeg høres ut som en dårlig modell, og ikke slik det offentlige skal forvalte data. Vi følger det opp!

“Fly to the moon” av fdecomite – med en Creative Commons-lisens.

Avinor legger nemlig ut data for flyavganger og ankomster for alle norske flyplasser som XML. Du kan hente ut masse informasjon som du kan bruke for å lage tjenester med. Her er noen eksempler på elementer er gyldige inputparametre i tjenesten:

timeFrom - Ikke-obligatorisk, standardverdi er én time. Styrer hvor langt tid tilbake det hentes flights for, rundet ned til hele timer.
timeTo – Ikke-obligatorisk, standardverdi er syv timer. Styrer hvor langt frem i tid det hentes flights for, rundet ned til hele timer.
airport - Obligatorisk. IATA-kode som styrer hvilken flyplass XML-uttrekket gjelder for. Eksempel airport=OSL vil gi flights for Oslo Lufthavn, Gardermoen.
direction - Ikke-obligatorisk. Angir “retning” for en flight: A = “Ankomster” (eng:”Arrivals”), D = “Avganger” (eng: “Departures”). Ingen verdi viser både A og D.
lastUpdate – Ikke-obligatorisk. Henter kun flydata som har blitt oppdatert etter et gitt tidspunkt. Eksempel, ”2009-02-03T09:30:00”.

Dette er veldig bra og et eksempel til etterfølgelse. All statlig data og informasjon bør tilrettelegges og gjøres tilgjengelig slik at både publikum og utviklere kan bygge tjenester med dem.

Jeg foreslår følgende: Ikke kasselapp med mindre kunden spør. At den ikke printes ut engang før kunden spør. Det er bra for miljøet, og for de fleste er denne lappen helt overflødig.

Andres reaksjoner

Jeg har fått endel reaksjoner på Twitter alt. Pål Joakim forteller at det er praksis på Meny, Glenn sier at en RImi-butikk i Stavanger har skilt ved kassen om dette, Håvard foreslår en knapp der kunden selv kan trykke for å printe ut kvittering om vedkommende ønsker det, Eivind forteller at tre butikker i Kristiansand praktiserer dette; ICA Maxi, Rimi og Ultra, mens Veronica tror det blir mye kjeft å få for de i kassen om kundene må spørre om kvittering.

Kanskje det? Men om alle butikker har samme system? Og kjører en liten kampanje: “Fra og med 1. oktober 2009 får du ikke kvittering på norske dagligvarebutikker med mindre du spør! Vi sparer papir, du sparer tid, og naturen takker oss alle.”

Kvittering på e-post

Og tilslutt Andreas som foreslår at man får den tilsendt på e-post registrert på kortet. Det er et supert forslag og et som jeg har foreslått for tre norske banker allerede uten at noen helt har tatt tak i det. På Flytoget fra Oslo til OSL funker det nemlig sånn: Du trekker kortet, reiser, og får en kvittering på e-post om du har koblet sammen kredittkortnummeret ditt med en e-postadresse på flytogetkvittering.no.

Hvorfor kan vi ikke ha samme system på bankkortene våre? Dette burde være en oppgave for BBS (som fortsatt ikke har fått seg en utviklerblogg – hvorfor har dere ikke det, BBS??). La meg registrere bankkortet mitt opp mot en e-postadresse.

Når jeg handler i en butikk som er med i systemet så får jeg en pdf-fil med kvitteringen på e-post etterpå.

Mange butikker har så avanserte datasystemer at de kan lage kule kvitteringer også. Putt på bilde av produktet kunden kjøpte, dato, pris og byttevilkår mm. Dette burde Forbrukerrådet lobbe for også siden det gjør det lettere for kundene å utøve sine rettigheter når produkter går i stykkker. Kvitteringer elektronisk er mye lettere å lagre enn et lass med papir som blekner til det uleselige uka etter at de ble printet ut.

Oppdatering: Etter Johans kommentar synes jeg også det er verdt å nevne den praksisen som både Apple og Guess (jeans og mote) har på butikkene sine i USA. For det første kan du betale varer til betjening som er rundt på gulvet med en liten terminal i hånden. De drar kortet ditt og du betaler uten å stå i kø. Så spør de deg om du vil ha kvittering (den må de i såfall bort på en printer og hente) eller få den sendt på e-post. Veldig kjekt system, som norske butikker kunne adoptert.

Den avanserte varianten

Skal vi ta denne idéen enda et hakk så kunne NHO og andre aktører i næringslivet lage en standard for slike kvitteringer, i et format som forbrukerne droppet rett inn i et regnskap. At butikkene la til kategorier på alt du kjøpte (mat, møbler, bensin, underholdning…), at moms kom som egen kolonne osv. Og nettjenester som støttet dette formatet kunne ha direkte import av slike kvitteringer via e-post. Du sender videre alle kvitteringer du får, de havner automatisk i et regnskap som forteller deg at du har brukt altfor mye penger på film og drikkevarer denne måneden. Forresten, den funksjonen trenger vi kanskje ikke BBS til å hjelpe oss med.

Men sånn til og begynne med kan vi jo droppe papirlappene når vi handler en kylling og en liter melk…

Oppdatering: I samme ånden hadde vi en artikkel i 2007 om den &/%(&%&/%(&/ plasten som alt pakkes inn i. Like aktuell i dag dessverre!

Ola Helland vil prøve å bevise at det er fullt mulig å bruke internett til å skaffe en million giraffer i løpet av to år.

Giraffer som er tegnet, sydd, modellert, bygget eller satt sammen på en eller annen måte som ikke innebærer dataprogramvare. Man skal vekk fra maskinen og tegne eller bygge giraffen på analogt vis.

I hjørnet der NRKbeta holder til ble det veldig vanskelig å fjerne seg fra datamaskinene. Men så vidt vi kan lese av reglene skal ikke giraffen være laget på en datamaskin. Hvilket betyr at vi sansynligvis slipper gjennom om vi kan lage den av datamaskiner.

Så vårt bidrag er satt sammen av en gammel klassisk Mac fra åttitallet, tre Fujitsu Siemens Activy mediesenterbokser, en lampe fra Ikea, et mediesentertastatur, en wii-remote og en PS3-remote. Det hele lekkert montert med gaffa giraffa-tape.

Så da er det NRKbetas lesere som må til pers. Link til giraffen din i kommentarfeltet. Enten den du allerede har bidratt med, eller den du lager nå fordi du ble minnet om prosjektet her.

Du kan se på og laste opp giraffer på “one million giraffes“.

Oppdatering:
Giraffen vår ble godkjent:

Oppdatering2:
Innslag om Ola Helland fra NRK Rogaland.

NRK.no: Bhatti pågrepet igjen
VGnett: Arfan Bhatti pågrepet av PST
Dagbladet.no: Bhatti pågrepet igjen

Såvidt vi kjenner til ble dette først meldt på PSTNorge sin Twitter-konto. Med forbehold om at dette stemmer så er det vel temmelig unikt at en statlig institusjon som PST bruker Twitter for å melde om dette.

Bruken av Twitter førte til at det ble lynraskt kjent og de som følgte med fikk dette ut raskt. TV2s Jan Ove Årsæther skriver følgende på sin Twitter-profil:

Takka vere Twitter var vi på lufta og fikk nyheitsvarsla Bhatti-pågripelsen i 18.30 Nyhetene i løpet av sekund.

Om det fortsatt er noen journalister som jobber med “breaking news” som fortsatt er i tvil om nytten av å være på Twitter…

Wimp Beta Screenshot

Den mye omtalte Wimp fra Norske Aspiro som så langt har vært i en “lukket beta”, lanseres i dag i en “åpen beta”, noe som betyr at det skal bli vesentlig lettere å bli betabruker.

Wimp er  et samarbeid mellom Aspiro, Telenor og Platekompaniet, hvor sistnevnte skal ha ansvaret for den redaksjonelle forsiden  i Wimp.

Nytt er det også at det nå er mulig å laste ned musikk. For åtte kroner pr låt, eller 80 for et album kan alt innholdet i Wimp nå bli ditt til odel og eie. Streamingbiten er fortsatt gratis i betaperioden, som er forventet å vare i tre måneder.

I følge Per Einar Dybvik som er daglig leder i Aspiro musikk gjøres Wimp nå mer tilgjengelig for å få inn en større brukermasse med større variasjon i type brukere, som igjen vil sette utviklerne i stand til å tilpasse produktet bedre til det brede publikum, når Wimp med tid og stunder blir en betalingstjeneste.

Beta invitasjoner

Beta invitasjonene til Wimp kommer til å deles ut på ulike steder hos både Aspiro, Telenor og Platekompaniet… og selvsagt her hos oss i NRKbeta. Vi har fått noen invitasjoner vi kan dele ut, og starter i første omgang med å dele ut 30 invitasjoner etter først til mølla prinsippet.

Det eneste vi krever tilbake er at du som får en invitasjon er at du tester Wimp og skriver en anmeldelse tilbake til oss i kommentarfeltet på denne artikkelen.

Hva liker du? Hva misliker du? Hva kunne vært gjort bedre eller anderledes? Og gjerne noen ord om hvordan du ser på ditt eget mediekonsum med innføring av tjenester som Wimp og Spotify.

Det er selvsagt umulig for oss å kontrollere dette pinlig nøyaktig, men vi stoler som vanlig på våre eminente lesere, og legger merke til de av dere som utmerker dere til senere beta-invitasjons-utdelinger

Update: Da var det gått ut 30 stk gitt…. Populære greier…

Send en mail til nrkbeta@gmail.com med WIMPBETA som subject.

Først til mølla, får først lytte…

Programmet laster du ned ved å logge inn på http://wimp.aspiro.com med invitasjonskode og telefonnummer (Kun norske nummer)

Vi har endelig fått kodet og lagt ut Kometkameratenes samlede verker! Alle småbarnsforeldre kan nå laste ned i full kvalitet, fylle opp mobile dingser og la barna titte på favorittepisodene sine uavhengig av tid og sted.

Tekst-TV er stort: Nesten 40 prosent av folket nyttar NRK Tekst-TV kvar veke. D.v.s. at det er fleire som les NRK Tekst-TV enn f.eks. Aftenposten.no, og det er fleire som les NRK Tekst-TV enn Dagbladet på papir.

Tidlegare har NRK Tekst-TV vore delvis reklamefinansiert, men frå januar 2009 er all reklame og alle kommersielle tenester fjerna frå sidene. Dette gjev oss i NRK ein sjanse til å sjå på heile Tekst-TV på nytt: Korleis kan vi lage best mogleg innhald og tenester for heile folket på Tekst-TV-plattformen?

No er vi på jakt etter idéar og innspel til nye og nyttige tenester vi kan lansere på Tekst-TV. Er det noko du ynskjer deg på Tekst-TV? Eller som du trur at andre kunne hatt god nytte av? Kom med gode idear og framlegg i kommentarfeltet!

Det mest populære innhaldet på Tekst-TV i dag er nyheitssidene (1,22 mill. lesarar i veka), programinformasjon (0,97 mill lesarar i veka) og sport (0,87 mill lesarar i veka). Andre populære sider er vêrmeldingane, distriktsnyheitene, tipping og lotto og økonominyheiter.

Tekst-TV er populært i alle aldersgrupper, ikkje berre blant dei eldre brukarane. 24 prosent av alle nordmenn mellom 12 og 29 er f.eks. innom Tekst-TV kvar veke. Dei mest ihuga brukarane er mellom 45 og 59, her er heile 43 prosent innom i veka.

P.S. Du treng ikkje føreslå at NRK skal lage videotenester på Tekst-TV, det går nemleg ikkje…

Kjelder for statistikk og tal: Forbruker og Media (TNS Gallup, 2008) og NRK si Tekst-TV-undersøking (utført av TNS Gallup, april 2009).

Yochai Benkler

Foto: Eirik Solheim / NRKbeta – Creative Commons.

Yochai Benkler er professor ved Harvard og har blant annet skrevet boken “The Wealth of Networks“.

Benkler er opptatt av at innovasjon kommer fra nettverk av folk. Og at internett derfor muliggjør raskere læring og innovasjon.

At folk produserer mer selv er positivt fordi det gjør dem til bedre og mer kritiske lesere.

Og grunnen til at Britannica tapte kampen mot Wikipedia var ikke at Wikipedia er gratis, men fordi Wikipedia har høyere autoritet.

Boxee

Foto: Eirik Solheim / NRKbeta – Creative Commons.

De begynte enkelt å greit å lage et produkt de hadde lyst på selv. Et system som kunne presentere alt det spennende innholdet fra nettet på en måte som egner seg bedre på den store TV-skjermen i stuen. De har hatt mange utfordringer i forhold til innholdsleverandører.

De laget for eksempel en integrasjon mot Hulu. Da Boxee begynte å få litt utbredelse ble de bedt om å fjerne den integreringen.

Det viser seg at bransjen er opptatt av noe så tåpelig som størrelsen på skjermen. Med en gang man snakker om å vise innhold på en stor skjerm i stuen går det rundt i hodet på de tradisjonelt tenkende innholdsfolkene.

En av innholdsleverandørene Boxee var i kontakt med presterte å spørre: “can you detect the size of the screen?”.

Hvor Boxee svarte noe slikt som “ja, det kan vi. Men det har absolutt ingen ting med saken å gjøre. Ha en hyggelig aften, vi finner noen andre å snakke med.”

Og har vi i NRKbeta tro på Boxee? Ja, vi tror at behovet for underholdning på den store skjermen i stuen vil vedvare. Men at vi kommer til å hente underholdning til den skjermen på nye måter. Ikke fra lukkede kabelsystemer og kontrollerte bakkenett. Men fra mer åpne og valgfrie systemer på internett. Boxee gjør nettinnhold tilgjengelig på TV-skjermen i stuen.

YouTube

Foto: Eirik Solheim / NRKbeta – Creative Commons.

“Beste måten å løse rettighetsproblemet er å sørge for at de som eier rettighetene tjener masse penger.”

Dagens system med automatisk gjenkjenning av rettighetsbelagt innhold fungerer ved at de som eier rettighetene laster opp originalfiler. Alt innhold som kommer inn fra brukerne til YouTube blir så scannet mot det rettighetsbelagte innholdet. Får man treff kan den som eier rettighetene velge tre muligheter:
- ignorere det hele
- legger på reklame og få deler av inntekten
- få klippet fjernet

Xeni Jardin

Foto: Eirik Solheim / NRKbeta – Creative Commons.

Xeni er teknologijournalist og blant personene bak en av verdens mest populære blogger, boingboing.net. Hun snakket om deres relativt nye prosjekt BoingBoing Video og hvordan de jobbet der.

Først av alt måtte hun innrømme at de hadde vært veldig dumme og tatt imot råd fra tradisjonelle og erfarne TV-folk. Det var først da de sluttet å høre på deres råd at det begynte å blir fart på videosatsingen til boingboing.

De prøver å tenke på samme måten som med selve bloggen. Å dekke det de andre ikke dekker. Alt innhold blir lagt ut med en creative commons-lisens. Og kan spilles av eller lastes ned fra nettsiden.

Xeni fortalte også om et litt spennende prosjekt der hun hadde gitt barn og andre i en liten landsby i Guatemala små veldig enkle videokamera. For at de selv skulle få dokumentere sin hverdag. En hverdag som stort sett alltid blir dokumentert av utenlandske journalister. Så kom de tilbake senere og klippet sammen materiale til en reportasje som var filmet av innbyggerne selv uten innblanding fra journalister.

Som en avslutning kan dere få kose dere med det som akkurat nå er siste episode av BoingBoing Video:

Direktelink til video.

En herlig liten reportasje om en gjeng ganske sprø performance-artister.

Jonny Wilson, Ian Edgar og Geoff Gamlen remikser video og musikk. De gjør det live og de gjør det for utgivelse på nett. De var på Open Video Conference og snakket litt om hvordan de jobber.

De bruker Sony Vegas Pro for å gjøre tingene sine fordi dette programmet stammer fra et ekte lydbearbeidingsprogram og dermed gir langt bedre kontroll i forhold til rytme og hastighet. De konkluderte rett og slett med at det ble hysterisk morsomt når noen prøvde å gjøre det de gjør i for eksempel Avid eller Final Cut.

Her er et kort utdrag fra deres presentasjon.

Og det første spørsmålet er selvfølgelig: hva med rettigheter? Der gjorde de det ganske enkelt. Tok utgangspunkt i at de små klippene og bitene de bruker kommer innunder det som kalles “fair use” i USA. De klipper, viser og publiserer. Men, dersom noen krever å få noe fjernet tar de det ned med en gang.

Foto: Eirik Solheim / NRKbeta – Creative Commons.

Tøy grensene – få oppdrag

De kunne melde at det ikke skjedde så ofte. Og at det i mange tilfeller ble motsatt. De som sitter på rettighetene til klippene som blir brukt leier inn Eclectic Method for å gjøre flere jobber. For markedsføring osv.

Mer informasjon og eksempler på deres arbeider: Eclectic Method.