I dag, onsdag 11. februar 2026, har kulturredaksjonen i NRK skapt historie. Den første artikkelen som er skrevet i NRKs nye publiseringssystem, Livingdocs, er publisert til publikum. Det er den spede begynnelsen på en utrullingsplan som gjennom 2026 vil inkludere stadig flere redaksjoner.

Istedenfor å utvikle hele systemet ferdig, og la hele NRK ta det i bruk samtidig, forsøker vi altså å komme raskest mulig i gang for å lære hvordan systemet fungerer og justere løsningen underveis. For de spesielt interesserte: Vi forsøker altså å kombinere et tradisjonelt prosjektløp, med moderne produktutviklings-metodikk for å få et best mulig resultat.

Systemet fra Sveits

Da NRK skulle velge nytt publiseringssystem valgte vi å kjøpe et ferdig system, og ikke å bruke ressurser på å utvikle og drifte et eget system. Vi mener det er viktigst å bruke kreftene våre i NRK til å jobbe med innovasjon i selve medietilbudet, og at vi ellers bør kjøpe såkalt hyllevare der det er mulig.

Når NRK skal kjøpe noe, gjøres det med en anskaffelsesprosess som følger loven om offentlige anskaffelser. Det var mange leverandører som leverte tilbud på et nytt system, og mange i NRK var involvert i å vurdere kvaliteten på de ulike løsningene. Til slutt falt valget på det sveitsiske systemet Livingdocs, som scoret best både på funksjonalitet og pris.

Livingdocs ble grunnlagt i 2015, og har flesteparten av kundene sine i Sveits, Østerrike og Tyskland. Blant de største kundene i dag finner man Süddeutsche Zeitung, NZZ, t-online og CH Media. NRK blir den første kunden til selskapet i Skandinavia.

Mye har skjedd på 20 år

For journalistene i NRK, er det mye som blir enklere og mer effektivt når det gamle systemet byttes ut. En av de største forskjellene er at man går fra å skrive artiklene sine i et slags «skjema» med felter som fylles ut, til å jobbe med dem mer slik de vil se ut for publikum. I tillegg blir det langt enklere å samarbeide, og flere personer kan jobbe med det samme innholdet uten å forstyrre hverandre.

Når vi bytter ut publiseringssystemet til NRK.no, bytter vi også ut mye av det dere som publikum ser når dere besøker oss.

I starten blir det mindre endringer på hvordan artiklene ser ut, men etter hvert vil det også komme større endringer på design og formater. Det finnes mange virkemidler å spille på når NRK skal formidle innhold på nett.

Vi ønsker ikke bare å tilføre flere virkemidler, men å bli mer bevisst på hvordan vi bruker virkemidlene. Farger, form og funksjonalitet kan få innholdet til å skinne. Men hvis alt innholdet forsøker å skille seg ut, er det også ingenting som skiller seg ut. Derfor handler utviklingsarbeidet både om nye muligheter, men også klare begrensninger.

Hvordan slå Conways lov?

Conways lov er et prinsipp som sier at organisasjoner uunngåelig vil utvikle IT-systemer som gjenspeiler organisasjonskartet til organisasjonen som designet systemet. Etter 20 år med samme publiseringssystem i NRK, er det mye som tyder på at dette er sant.

Når NRK nå skal oppstå på ny, er vi opptatt av å sette publikums behov først og fri oss fra gamle strukturer. I dag er mye innhold på NRK.no samlet basert på hvilken redaksjon som har skrevet det, eller hvilket format innholdet har.

Det kan gi mening i noen tilfeller, men i de aller fleste tilfeller er behovet for publikum at innhold som handler om det samme er koblet sammen uavhengig av format og redaksjon. Dette, kombinert med hvordan NRK.no benytter algoritmer og personalisering, er eksempler på hvordan det snart 30 år gamle produktet fortsatt fornyer seg.

20 år til neste gang?

Med overgangen til et nytt system starter også utviklingssyklusen litt på nytt. Selv om mye arbeid skal gjøres i selve overgangen, er det også en kontinuerlig jobb å utvikle NRK.no som produkt. Noen av valgene som ble tatt i dagens system ble tatt før smarttelefonene ble funnet opp, men har holdt i mange år likevel.

I dag – som den gang – er det vanskelig å se for seg hvordan verden og hverdagen vil se ut om 20 år. Kanskje vil ny teknologi som kunstig intelligens endre måten dere som publikum leser nyheter på så fundamentalt at nettavisene mister sin relevans, eller kanskje redaktørstyrte medier blir mer relevante enn noen gang.

Kanskje kommer en ny teknologi som vi fortsatt ikke har oppdaget til å endre spillereglene nok en gang. Uansett hva fremtiden bringer, er vi spente og glade for å starte et nytt kapittel i historien til et produkt som har hatt utrolig stayerevne i et marked som konstant har blitt utviklet og utfordret i tre tiår.

Til slutt, slik så NRK.no ut da vi sist byttet publiseringssystem:

Den 6. januar 2024 publiserte NRK saken «Norge i rødt hvitt og grått». Den fortalte historien om hvordan naturen vår gradvis bygges ned gjennom store og små inngrep over hele landet.

Journalistene hadde benyttet ny teknologi, og samarbeidet med en ekspert for å samle et massivt datagrunnlag med over 40.000 satellittbilder som ble analysert. Saken var sannsynligvis en av de viktigste sakene som ble publisert på NRK.no i hele 2024.

NRK bestemte seg tidlig for å gi denne artikkelen stor synlighet.

Hele den første uken etter publisering var den godt synlig på forsiden. Etterhvert var det stadig færre av de som besøkte forsiden som valgte å lese saken, og den ble omsider erstattet av nytt innhold. Saken fikk over 900.000 sidevisninger den første uken. En vellykket publisering, eller?

Det er forskjell på folk

NRK.no har opptil 1,4 millioner brukere hver eneste dag. Mange av disse besøker oss ikke bare hver dag, men også flere ganger hver dag. Disse brukerne kjenner vi godt – og de ligner også kanskje litt på oss som jobber i NRK og er over gjennomsnittet interessert i nyheter.

Det er også mange som ikke besøker oss hver dag, noen er kanskje bare innom en gang i uken, eller enda sjeldnere.

I evalueringen av «Norge i rødt hvitt og grått» så vi at alle brukerne våre med høy besøksfrekvens hadde blitt vist saken veldig mange ganger den første uken. Noen så den på forsiden så mye som 100 ganger på én uke.

Men hva med de som hadde lavere frekvens? De som ikke var innom mer enn en gang i uken?

Selv etter den enorme eksponeringen på forsiden var det fortsatt 65 prosent av de som ikke hadde fått en mulighet til å lese årets viktigste sak.

I et intervju med fagbladet Journalisten sa VGs redaktør, Gard Steiro at: «En ganske stor utfordring vi har i dag, er at vi lager nettaviser som oppdateres så hyppig og har en profil der vi hele tiden optimaliserer for superbrukernes medievaner». Dette så vi nå også tydelige tegn til i NRK.

Personlig public service

I mange år ble personalisering forbundet med ekkokammer og filterbobler. Om vi skal bruke teknologi for å tilpasse innholdet vi viser til hver enkelt bruker basert på hvordan de oppfører seg har vært et stort spørsmål for NRK – som blant annet har i oppdrag å fremme den offentlige samtalen.

Hva om teknologien paradoksalt kan sikre, heller enn å hindre, at alle fikk tilgang på den samme informasjonen – uavhengig av hvor ofte de besøkte oss?

Med dette utgangspunktet gikk NRK i gang med et nytt initiativ for personalisering hvor formålet ikke bare var økt bruk eller vekst slik mange personaliseringsformer har, men også å sikre at vi oppfyller NRKs oppdrag på best mulig måte.

Samarbeid mellom menneske og teknologi

I NRK har vi jobbet med personalisering av våre produkter i over 10 år.

I løpet av denne tiden har vi lært at vi er avhengige av et tett samarbeid mellom dem som jobber med teknologi og innhold. Det er viktig at menneskene bestemmer hva vi ønsker å oppnå på forsidene våre og prioriterer hva det er viktigst at vi viser for å oppnå dette. Deretter kan vi la teknologien servere innholdet på best mulig måte for de som besøker oss.

Denne kombinasjonen av menneske og maskin høres selvsagt ut, men har manglet i mange forsøk på personalisering av redaktørstyrte medier opp gjennom årene.

Slik bruker vi personalisering på forsiden i dag

I dag brukes flere av disse algoritmene på forsiden til NRK.no.

De brukes blant annet til å vise frem de viktigste sakene våre til brukere som ikke har sett dem, optimalisere publiseringen av kulturanmeldelser og å treffe de som bruker oss minst med innhold som vi ser har større sjanse for å gi de et godt besøk hos oss.

Vi har valgt å basere personaliseringen vår på at publikum logger inn i tjenestene, siden dette gir det beste datagrunnlaget – og sikrer at vi kan personalisere på tvers av både forskjellige enheter, som mobil og PC, og på tvers av de ulike tjenestene som NRK.no og NRK TV.

Når en bruker som er logget inn besøker oss, er flere av artiklene og videoklippene som presenteres personalisert, som betyr at det finnes en liste med innhold i prioritert rekkefølge. Denne prioriteringen er laget av redaksjonelle ansatte. Når saken er lest, eller hvis den har blitt vist mange ganger til den innloggede brukeren uten å bli valgt vises neste sak.

Mesteparten av det personaliserte innholdet bruker dette, men noen steder bruker vi også personalisering basert på engasjement. For eksempel på utvalget av humorvideo.

Fremtidens publisering

Vi mener at med det riktige samarbeidet mellom menneske og teknologi, får vi den beste måten å presentere innholdet vårt til publikum på. Derfor ønsker vi på sikt å bruke personalisering på flere steder av forsidene til NRK.

Det vil likevel være noen viktige unntak. Ved store nyhetshendelser, underholdningsopplevelser, og sportsbegivenheter mener vi at det er viktig at alle blir vist det samme innholdet samtidig.

På denne måten kan vi bedre sikre at alle får det viktigste og beste innholdet vårt presentert uavhengig av hvem de er og hvor ofte de besøker oss.

Nordmenn er interessert i vær. Det påvirker alt fra transport og fritidsaktiviteter, til humør og samtaleemner, og er godt stoff for norske medier. Klimaendringer fører til mer ekstremvær – med kraftigere regn, sterkere vind og hyppigere flom. Dette gjør været enda viktigere å følge med på, både for sikkerhet og planlegging.

NRK har fått i oppdrag fra Stortinget å bidra til mediemangfoldet i Norge.

Vi løser dette oppdraget på flere ulike måter, blant annet deler vi innhold og kompetanse med norske redaktørstyrte medier. Tilgjengeliggjøringen av Yr-modulene for andre mediehus er en del av dette arbeidet.

Hva slags værinnhold deler Yr?

Yr har nå opprettet en oversikt over hvilke moduler med værinnhold som journalister og andre fritt kan bruke. Modulene kan enkelt legges inn i vanlige nettsider og publiseringsverktøy.

Modulene er inndelt i hovedgruppene «kart», «lister», og «andre».

Tilgjengelige kart-moduler:

• Temperaturkart: Varslet lufttemperatur 2 meter over bakkenivå i 1-timers intervaller for de neste 2 døgn.
• Vindkart: Gjennomsnittsvind 10 meter over bakkenivå i 1-timers intervaller for de neste 2 døgn.
• Nedbørkart: Registrert og forventet nedbør for Norge (uten Svalbard), Sverige og Finland basert på radarmålinger som oppdateres hvert 5 minutt.
• Lynkart: Lynobservasjoner i Norden opptil 24 timer tilbake i tid. Kartet viser både lyn fra sky-til-sky og fra sky-til-bakke.

Tilgjengelige liste-moduler:

• Fjelloverganger i Norge: Status for fjelloverganger i Norge.
• Varmeste steder: Liste med de 20 varmeste stedene i Norge. Listen viser varslet temperatur den neste timen.
• Kaldeste steder: Liste med de 20 kaldeste stedene i Norge. Listen viser varslet temperatur den neste timen.
• Mest vindfulle steder: Liste med de 20 stedene med mest vind i Norge. Listen viser varslet vind og vindkast den neste timen.
• Våteste steder: Liste med de 20 stedene med mest nedbør i Norge. Listen viser varslet nedbør den neste timen.

Tilgjengelige andre-moduler:

• Meteogram: Værvarsel for de neste 24 timer for et sted. Temperatur, nedbør og vind grafisk fremstilt.
• Værvarsel neste 24 timer: Værvarsel for de neste 24 timer for et sted. Temperatur, nedbør og vind i tabell.
• Værvarsel neste 8 dager: Værvarsel for de neste 8 dager for et sted. Temperatur, nedbør og vind i tabell.
• Meldinger fra meteorologene: Meteorologene fra Meteorologisk institutt melder om vær og klima.

Hvordan bruke modulene?

Illustrasjonene hentes ut ved hjelp av kode som limes inn i artikkelen. Verktøyet byr på ulike valgmuligheter som sted, skjermstørrelse, kartutsnitt, hastighet på animasjon osv.

👉 Du finner alle modulene her: yr.no/nb/moduler
👉 Her finner du detaljer om hvordan du henter ut innholdet til eget bruk.

Kula er et spill der du på kortest mulig tid må rulle, hoppe og sprette kula fra NRK-logoen ned en humpete bakke og over målstreken. Samtidig som du spiller, ser du andre kuler fra andre spillere som har spilt dagens bane.

De fleste ønsker nok å slå «Folk flest»-kula, mens andre går for «Elitekula» som er kula som er dagens topp 20%. De aller ivrigste kniver om å bli «Norges raskeste», og her er det hundredelene det står om.

I november 2024 lanserte vi Former og Tvers, to hjernetrim-spill som raskt fikk et stort og trofast publikum.

Tanken var å lage morsomme og korte spill for å gi publikum en grunn til å stikke innom nrk.no mer jevnlig. I tillegg ville vi gjøre forsida mer gøy, og gjerne treffe et yngre publikum med nettinnholdet vårt.

Hvordan vi utviklet Kula

I Kula spiller alle en automatisk genererte bane. Banen er lik for alle og det lages en ny for hver dag, med en ny kombinasjon av farger fra designprofilen til NRK.

Vi programmerer et bølgete terreng med tilfeldig støy, som gjør at bakken blir humpete og mer uforutsigbar. De hvite linjene viser hvordan den matematiske kurven gjøres om til mindre, geometriske former som utgjør terrenget.

I Kula bruker vi hovedsakelig to rammeverk: MatterJS for fysikk og Phaser for selve spillutviklingen.

Matter regner ut hvordan kula treffer og ruller på bakken, mens styringen og hvordan spillet faktisk spilles er programmert i Phaser. Phaser har funksjoner som brukes mye i spill, som grafikk-uttegning, partikkel-animasjoner og kamera-logikk.

Å få alt dette til å kjøre sømløst i en nettleser er utfordrende. Spillet skal funke like godt på en middels mobil som på en rask PC. Selv om HTML5 er optimalisert i nettlesere, er det fortsatt mange runder med optimalisering og justeringer for at spillet skal fungere for de aller fleste.

Vi tar også opptak av spillerens runde, sånn at vi kan lagre og gjenspille det for andre spillere. Å få til det som kalles asynkront flerspill, altså at du som spiller kan se opptaket av andre spilleres runde samtidig som du spiller, var nytt for oss.

Det er ekstra gøy å se at det funker veldig godt i praksis, der publikum spiller i gjennomsnitt fire runder hver for å prøve å få best mulig resultat.

NRK har en lang spillhistorie

Spill fra NRK er ikke nytt. Noen husker kanskje Mujaffa-spillet tidlig på 2000-tallet, eller MMORPG-et Hunderparken? Noen har kanskje minner fra barnespillet Superia, eller Radioresepsjonens Hanggliderspill, Onanér med kåte Are eller Sportens skihopp-spill?

2000-tallets første tiår var fylt med lek, interaktivitet og utforskning, gjerne utviklet med den nå døde Flash-teknologien.

Etter hvert som åpne standarder tok over utviklingen på nettet ble det større søkelys på bedre brukeropplevelser, mobilvennlig design, sikkerhet og åpne standarder.

Å utvikle spill til nettlesere ble mer komplisert og krevende. I 2014 kom HTML5-standarden som standardiserte mye av det interaksjonsdesignere hadde savnet. Lyd, animasjon og rask grafikk ble enklere å få til, og etter hvert kom det flere rammeverk som gjorde spillutvikling mer tilgjengelig og robust.

De siste årene har den nye generasjonen av spill fra NRK truffet godt. Quiz-spill som Påskelabyrinten, KlasseQuizen og Beat for Beat quiz har hatt mange hundre tusen spillere over flere sesonger. Grevinnen og Hoppmesteren har blitt en førjulsklassiker, og Former og Tvers nådde 100 millioner fullførte spill sommeren 2025.

Spillene til NRK er med på å lage felles referanser for folk i Norge, og spill på nett er et sted der vi kan eksperimentere, leke og engasjere publikum på nye måter.

Resultatene av undersøkelsen viser at man ikke kan stole på samtaleassistentenes formidling av nyhetsinnhold. I hele 45 prosent av svarene var det minst én betydelig feil.

Hovedproblemet var henvisning til kilder. I 31 prosent av svarene var det betydelig feil som å ikke oppgi kilder eller hekte en påstand på feil mediehus.

I noen tilfeller fant samtaleassistentene opp lenker til nyhetsartikler. Lenkene så tilsynelatende ekte ut, men ville ledet en bruker til en feilmelding om at nyhetsartikkelen ikke eksisterer.

20 prosent av svarene inneholdt betydelige feil i gjengivelsen av faktuell informasjon. Det kunne være feil datoer, navn, eller beskrivelsen av en hendelse.

– Urovekkende

For å gjennomføre testen åpnet NRK for at KI-selskaper i en kort periode kunne besøke og lese store mengder innholdet på sin nettside med bruk av datamaskiner. Dette kalles gjerne skraping av nettsider.

– Vi har sperret for skraping fordi NRK ønsker å verne om våre journalistiske og opphavsrettslige produksjoner. Samtidig er det viktig for oss å forstå hvordan vårt og andres redaksjonelle innhold kan bli utnyttet og representert i språkmodellenes tjenester, derfor åpnet vi i en kort periode kontrollert opp for å la oss skrape, sier teknologidirektør Pål Nedregotten i NRK.

– Svarene vi har fått er urovekkende, og har ikke gjort oss mindre trygg på at vi trenger ha kontroll over dette. Det er med andre ord ikke aktuelt for NRK å åpne opp for skraping permanent.

Stengt for skraping

Det er fire år siden OpenAI gjorde samtaleassistenten GPT-3 tilgjengelig for alle. Siden da har teknologien blitt kraftigere og fått mange faste brukere.

Mediehus i Norge har valgt ulike strategier for hvordan man skal forholde seg til samtaleassistentene. De fleste mediehusene har valgt å ikke inngå avtaler med noen av KI-selskapene eller tillate skraping.

Schibsted, som eier blant annet VG og Aftenposten, annonserte i februar at de hadde inngått et strategisk partnerskap med OpenAI. Avtalen innebærer at OpenAI får tilgang til noe av innholdet fra Schibsted-mediene gjennom et API-grensesnitt.

– Ved å være tidlig ute, posisjonerer vi oss for bedre å forstå og påvirke hvordan kvalitetsjournalistikk kan distribueres, gi inntektsmuligheter og opprettholdes i en AI-drevet medieverden, sa konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i Schibsted Media da avtalen ble annonsert.

For to år siden begynte vi å endre arkitekturen bak tv.nrk.no. I dag bruker vi teknologien view transitions for å gi brukeren «app-følelsen» i en klassisk web-arkitektur. Litt enkelt forklart muliggjør denne teknologien animasjoner ved sidenavigering på et nettsted.

Appfølelsen

Rammeverk som React har hatt så stor popularitet de siste årene at brukeren er vant til at nettsider oppfører seg som en ensideapplikasjon («single page application», SPA).

Det vil si at sidenavigeringer etter første innlasting skjer raskt og kan være animerte. Mobilapplikasjoner oppfører seg på samme måte.

Dette gjør at brukerne har visse forventninger når de kommer til en nettside. I en flersideapplikasjon («multi page application», MPA), har dette vært vanskelig å få til, men en slik arkitektur har andre fordeler. Vi ønsket oss begge deler.

MPA versus SPA

MPA er den klassiske web-arkitekturen og slik de første nettsidene på internett fungerte. Da laster man inn et HTML-dokument per sidenavigasjon.

SPA har blitt popularisert spesielt gjennom rammeverk som React, der man laster inn kun ett HTML-dokument, og deretter bruker JavaScript for å populere siden med GUI-elementer og ta seg av sidenavigasjon.

De to ulike arkitekturene har hver sine fordeler og ulemper. Det viktigste argumentet for oss, og som gjorde at vi valgte å bygge tv.nrk.no som en MPA, var ytelse. I en MPA inneholder det første HTML-dokumentet tilnærmet alt som trengs for å vise brukeren en ferdig nettside, og man trenger ikke vente på at JavaScript-filer skal lastes ferdig før man i det hele tatt kan begynne å tegne nettsiden.

MPA et godt utgangspunkt for å score høyt på ytelses-metrikker som Googles Web Vitals, som gir et godt grunnlag for en god brukeropplevelse.

Hvorfor view transitions?

De anerkjente UX-ekspertene i Nielsen Norman Group mener følgende responstider gjelder for web-plattformen:

• 0.1 sekund: Brukeren har følelsen av umiddelbar respons.
• 1 sekund: Brukerens opplevelse av å være i flyt blir ikke brutt. Brukeren opplever ikke at hen venter. Denne metrikken er viktig for god navigasjon.
• 10 sekunder: Brukeren mister ikke oppmerksomheten. Om brukeren må vente lenger enn dette, begynner hen å tenke på andre ting.

Hvis vi kombinerer dette med deres forskning på at det er positivt å alltid gi en type form for feedback på en brukerinteraksjon, har vi argumentert for hvorfor det er lurt med animasjoner mellom sider.

Hvis vi tar et bilde av forrige nettside, og animerer det over til den neste, gir vi brukeren hele veien en opplevelse av at noe skjer. Da er det er mindre risiko for at vi overstiger 1-sekundsregelen som innebærer at brukeren ikke lenger føler flyt.

View transitions mellom sider

View transitions gjør nettopp dette – tar bilde av nettsiden før og etter en sidenavigasjon og animerer mellom disse. View transitions kan brukes både i en SPA og i en MPA.

I en SPA kalles det «same document view transitions» og i en MPA kalles det «cross document view transitions». I denne artikkelen skal vi fokusere på sistnevnte, siden det er slik vi bruker det i tv.nrk.no, men fremgangsmåten er relativt lik i begge tilfeller.

For å legge til view transitions i en MPA, må alle sider man skal animere fra og til inneholde CSS-kodesnutten under:

@view-transition {
   navigation: auto;
}

Da vil forrige siden animeres ut ved at opasiteten går fra 1 til 0, og den nye siden animeres inn ved opasiteten går fra 0 til 1. Det er dette vi gjør på tv.nrk.no, og videoene under viser hvordan tv.nrk.no ser ut uten og med en slik view transition. (Hastigheten på videoene er 50 prosent sakket ned så man enklere ser forskjellen.)

Uten view transition der sidenavigeringen blir hard og brå:

Med view transition der overgangen blir mykere:

Man kan imidlertid spesifisere animasjonen selv ved hjelp av pseudo-elementene ::view-transition-old og ::view-transition-new. Slik kan man for eksempel oppnå at den neste siden kommer inn fra høyre for å signalisere et side-hierarki (ofte brukt mobilapplikasjoner). Dette kan man lese mer om i Google sin artikkel Cross-document view transtions for multi-page applications.

View transition mellom samme element på ulike sider

Vi animerer også mellom like elementer på ulike sider. For eksempel har vi logoer for serier som vises både på forsiden og serie-siden. Videoen under viser hvordan vi animerer en slik logo – det skjer en translasjon og en skalering av logoen.

Dette oppnår vi ved å benytte oss av view transition API-et sine eventer pageswap og pagereveal. Elementet som er likt på tvers trenger CSS property-en view-transition-name på begge sidene, og verdien må være den samme.

Vi legger til view-transition-name: content-logo både på forsiden og serie-siden via JavaScript i begge eventene.

window.addEventListener('pageswap', async (e) => {
   if (e.viewTransition && window.navigation) {
      const navigatingToSeriesPage =
      e.activation.entry.url.includes('/serie/');

      if (navigatingToSeriesPage) {
         const linkWithLogo= document.querySelector(
            '[data-link-with-logo-clicked]',
         );

         if (linkWithLogo) {
            const seriesLogo = linkWithLogo.querySelector(
               'content-logo');
            linkWithLogo.removeAttribute(
               'data-link-with-logo-clicked');

            if (seriesLogo) {
               seriesLogo.style.viewTransitionName = content-logo';
               await e.viewTransition.finished;
               seriesLogo.style.viewTransitionName = 'none';
            }
         }
      }
   }
});

window.addEventListener('pagereveal', async (e) => {
   if (e.viewTransition && window.navigation) {
      const isSeriesPage =
      window.navigation.activation.entry.url.includes('/serie/');

      if (isSeriesPage) {
         const seriesLogo = document.querySelector('content-logo');

         if (seriesLogo) {
            seriesLogo.style.viewTransitionName = 'content-logo';
            await e.viewTransition.ready;
            seriesLogo.style.viewTransitionName = 'none';
         }
      }
   }
});

Manglende nettleserstøtte er et hinder

Foreløpig fungerer view transitions som en progressiv forbedring på tv.nrk.no. Eksempelvis ser vi at på tv.nrk.no i dag (per 13.06.25) fungerer animasjonen mellom sider godt både i Chrome og Safari, men animeringen av logo fungerer kun i Chrome.

Ifølge caniuse.com er «cross-document view transitions» kun støttet fra og med Chrome og Edge 126 (fra juni 2024), og Safari 18.2 (fra des 2024).

Heldigvis er «View Transition API» et av fokusområdene for Interop 2025. Interop er et samarbeid på tvers av nettleser-leverandører. Via prosjektets dashboard kan man følge de ulike nettleserens status på ulike features.

Vi ønsker å spre det glade budskap om view transitions, slik at kanskje flere tar det i bruk. Økt bruk vil øke sannsynligheten for god nettleser-støtte på tvers på sikt. Vi krysser fingrene! 🤞

Ressurser:

• Google Chrome for developers: Smooth transitions with the View Transition API (10.06.25)
• Google Chrome for developers: Cross-document view transitions for multi-page applications (13.06.25)
• Jakob Nielsen (Nielsen Norman Group): Website Response Times (13.06.25)
• Katie Sherwin (Nielsen Norman Group): Progress Indicators Make a Slow System Less Insufferable (13.06.25)
• Caniuse.com: View Transitions (cross-document) (13.06.25)

Har du lagt merke til at bilder laget av kunstig intelligens for noen uker sida ble litt annerledes?

Vi gikk fra sånt som dette …

Til dette ...

Sosiale medier flommer over av bilder av helt vanlige folk i tegneserie-stilen til Studio Ghibli. Og der KI-skapte bilder tidligere hadde både seks og sju fingre, alltid perfekt hud, og en masse lett gjenkjennelige tegn på at de var KI-genererte, kan vi nå se for eksempel helt ekte og velfungerende tekst. Det hadde vi ikke for bare få uker sida.

– Det er spinnvilt. Dette er et helt nytt nivå, sa KI-rådgiver i tenketanken Langsikt, Anders Eidesvik, til NRK.

Men hva har egentlig skjedd?

Er det noe mer enn bare en ørliten forbedring?

Svaret er enkelt, og fryktelig vanskelig. Men for å ta det lette først: ChatGPT har begynt å lage bilder sånn som de pleide å lage tekst.

Eller, for å si det på den vanskelige måten: De har gått fra diffusjon til tokens.

Den siste setninga betyr sannsynligvis virkelig ingenting for deg. Så her må vi ha noen skikkelige eksperter på banen. Hva i huleste er diffusjon? Hva er tokens? Hva betyr det for deg. Og hva betyr det for verden?

Joda. Dette må vi prøve å komme til bunns i. Det kommer til å bli litt komplisert, altså. Men heng med. Kanskje du tilogmed lærer noe artig underveis!

(En liten disclaimer først, bare: Det er mange veldig gode grunner til å være skeptisk til KI-genererte bilder. Både forholdet til opphavsrett, klima, arbeidsliv og estetikk er verdt å diskutere grundig. Denne artikkelen berører bare teknologien bak. Det betyr ikke på noen måte at de andre diskusjonene ikke er verdt å ta!)

Hva er diffusjon?

– Diffusjon er å skape noe utifra støy.

Det forklarer Henrik Lied. Han jobber i NRKbeta og jobber med å utvikle kunstig intelligens-tjenester for NRK. Akkurat nå jobber han for harde livet med å gjøre hele lydarkivet til NRK søkbart for journalistene. Samtidig jobber han med NRKs interne variant av ChatGPT. Han er med andre ord godt nedi grøten, til daglig. Nå skal han prøve å forklare hva som er forskjellen på forskjellige måter å bruke kunstig intelligens på. Og først altså, «diffusjon».

Det er den vanlige måten å lage KI-bilder på. Dall-E, Stable Diffusion og Midjourney bruker denne framgangsmåten. Man har et bilde som består av bare støy. Så fjerner man støyen, lag for lag. Og til slutt står man igjen med et bilde av det man ville ha.

Det låter litt som magi. Og uforståelig. Men det som kan være greit å skjønne er følgende: Hele bildet blir laget samtidig. Riktignok lagvis. Men fortsatt.

Modellen er trent opp ved å skape tilfeldig støy ut av ekte bilder. Den har tatt et bilde og endret det litt og litt, for eksempel tusen ganger, til det blir bare støy. Når den da skal lage et ekte bilde utfra støy, så gjør den det motsatte. Den prøver å skjønne hvordan støyen kan bli til et bilde.

(Selve ordet diffusjon betyr forresten spredning. Vi bruker det for eksempel hvis vi legger en duk foran en lampe. En diffusjonsduk. Den sprer lyset og jevner det ut, så du ikke lenger kan se akkurat hvor lyspæra sitter. Når man lager et KI-generert bilde med diffusjon driver man egentlig med omvendt diffusjon. Man går fra støy til bilde.)

Teknologien er imponerende. Men den har også en del svakheter. For eksempel:

• Ved diffusjon får du ikke et bilde til å likne på det forrige bildet du har laget. Du kan ikke be den forandre et bilde. Da vil den lage et nytt
• Diffusjonsmodellene vi har sett så langt sliter veldig med å skape riktig tekst. Stort sett får man rart innhold som ser riktig ut ved første øyekast, men uten at teksten henger på greip.
• En diffusjonsmodell veit ikke alltid hva den lager. Den bare reproduserer bilder og deler av bilder den har «sett» mange ganger. Dermed kan man få rare greier som at den ikke greier å lage et helt fullt glass vin. Den har bare sett uendelig mange bilder av halvfulle glass, og nesten ingen stappfulle. Og at hender får for mange fingre, at kropper får tre armer, og liknende.

Hva er tokens?

Men med tokens blir det andre boller!

– Tokens er en representasjon av noe, forteller Henrik Lied.

Til nå har tokens vært representasjon av ord og bokstaver.

– Bokstavene E og R, for eksempel, kan sammen ha tallet 19 i en språkmodell. Det kan stå som frittstående ord og som en endelse, for eksempel i «tenker». Så det er en komprimeringsmetode, forteller han.

Man lager nesten et eget alfabet. Hvor A=1. An=2. Ar=3, og så videre. Mye brukte ord kan få sin egen token. Dermed kan du skrive alle ord i verden, men de vanligste ordene, de kan du skrive lettere.

– Det er vanlig å optimalisere den for ord som er mye brukt. Men en token i seg sjøl gir veldig sjelden mening, sier Lied.

En sånt eget token-alfabet (eller en tokenizer, som det heter på fagspråket) er en sentral del av alle språkmodeller. Og hvem som helst kan lage sitt eget, for å gjøre en språkmodell ekstra godt tilpasset det språket en vil. Et ørlite eksempel:

«Hei, jeg heter Aslak»

Med en tokenizer som er trent på norsk, vil den si at «hei» og «jeg» er egne tokens. «Heter» og «Aslak» vil nok bli to hver. Og så vil kommaet være én token. Til sammen sju tokens på denne setninga, i en norskspråklig tokenizer.

Den samme setninga i en tokenizer trent på engelsk vil ikke ha egne tokens for «hei» og «jeg», og vil måtte dele dem opp, så det blir i hvert fall ni.

– Når du kan representere en lenger tekst med færre tokens, da går det fortere, sier Henrik Lied.

Da bruker du mindre plass og kan få en raskere språkmodell. Og dermed vil KI-en jobbe mer effektivt.

Visuelle tokens: Bildenes byggesteiner

Men, tenker du kanskje, hva i huleste har alt dette med bilder å gjøre?

Jo. Nå har du lært hva diffusjon er: Å fjerne støy fra støy, til du sitter igjen med noe som gir mening. Og hva tokens er: Et sett byggesteiner som kan lage hva som helst på en effektiv måte. Vanligvis har vi brukt tokens til å lage tekst, og diffusjon til å lage bilder.

Det ChatGPT har gjort nå er rett og slett å bruke tokens i stedet for diffusjon til å lage bilder. De lager ikke lenger bilder ved å fjerne støy. I stedet bygger de det opp med bittesmå bildebiter, akkurat som språkmodellene bruker ord-biter. 

– Hvorfor gjør man det?

– Det lurte jeg på også, fram til nå. Man har gjort forsøk på det tidligere, og det har ikke sett bra ut. Men OpenAI har knekt en eller annen nøtt, sier Lied.

Når man lager bilder trenger man åpenbart ikke små bokstavkombinasjoner som tokens. I stedet trenger man små visuelle byggesteiner. Bittesmå bilder, som andre bilder kan bygges opp av. OpenAI (som lager ChatGPT) har ikke fortalt så mye om hvordan disse visuelle tokens ser ut. Men de skal være på 8×8 eller 16×16 piksler. Så er spørsmålet hvordan de skal se ut, og hvor mange det må være av dem, for å få bildene til å bli fine.

– Å representere det mangfoldet et bilde kan inneha på en så effektiv måte som mulig er nøkkelen til å få det bra. Det er utrolig mange kombinasjoner. Det er det som er interessant her, at de har klart å løse det, sier Henrik Lied.

KI-snekkern i Schibsted

Anders Haarr jobber som utvikler i AI-laben til Schibsted. Der har han jobbet på flere av de kunstig intelligente tjenestene som særlig VG har lansert, for eksempel lydtranskriberingsprogrammet Jojo. Han bygger KI-tjenester for Schibsted-avisene, rett og slett. Av utdanning har han doktorgrad i kosmologi, og kommer fra fysikken.

Alle deler av bildet veit om alle andre deler

Haarr forteller at diffusjonsmodellene sliter med å lage tekst i bilder. Og det må illustrere problemet med dem: Diffusjonsmodellene ser ikke helheten, skikkelig. Den bare tenker «det er noe tekst rett der borte. Da skal det sikkert være litt tekst her også».

– I en vanlig språkmodell vet alle ordene i teksten om alle andre ord, sier Haarr.

Det klassiske eksempelet er «The cat is on the mat. It is hungry». I den sammenhengen skjønner en språkmodell at «it» viser til katten. Ikke teppet. Det er hva vi kaller «attention». Eller oppmerksomhet. Alle deler av en setning er klar over alle andre deler.

Og det leder oss over til å bruke en vanlig språkmodell til å lage bilder. Gjennom tokens, altså ikke tekst-tokens, men bilde-tokens.

• De tar et bilde, deler det opp i lapper, og tokeniserer det som om det skulle vært en setning.
• Så begynner de oppe i venstre hjørne og går nedover bildet som en slange i spillet Snake. Når slangen er på vei nedover, så veit den til enhver tid om alle andre deler av bildet den har laget til nå.

Dermed vet den, når den tegner ut en bokstav, om alle bokstaver som har kommet før. Og dermed er den mye bedre til å legge tekst konsekvent på i et bilde.

Hvis man kan lage bilder med tokens, kan man også lage tekst med diffusjon?

– Kan du bruke både diffusjonsmodellen og token-modellen til alt mulig av generativ kunstig intelligens?

– Ja, det finnes masse eksempler på å bruke diffusjon for å generere tekst. Det er ganske stilig å se på. Siden den begynner overalt samtidig. Den starter ikke til venstre og jobber seg mot høyre.

Diffusjons-KI fungerer litt som å lage et kryssord. Hvert ord må passe med nabo-ordene. Men ikke nødvendigvis med resten av sida. 

– Vil diffusjon tape mot den … autoregressive språkmodellen, altså den som forutsier tokens?

– Når man holder på med disse tingene er det kun empiri som gir svaret: Vi prøvde det. Og det funka!

Haarr mener man til syvende og sist må man bare teste ut ting og se hvordan det går.

– Det er et veldig forvirrende landskap. Det er ikke så mange som vet hvorfor det funker. Men vi vet hva som funker, sier han.

Det neste store?

Likevel er det ikke sånn at hele KI-miljøet har gått og venta på at noen skal lykkes med token-basert bildegenerering.

– Feltet er litt farga av «oj, noe funker, da fortsetter vi i den retninga». Noen kommer og sier «hva om vi prøver å representere det her som tokens og så ser vi hva som skjer». Vi ser det samme med lydmodellene. De begynner også å bli tokenbasert, sier Lied.

– Så, tokens vinner?

– Det er mye fokus på det for tida i hvert fall.

Anders Haarr i Schibsted er skeptisk til hvor stor denne nyheten egentlig er.

– Jeg skal være forsiktig med å svare så generelt. Innenfor bildegenerering kan det være potensielt veldig viktig. Men rent teknisk ser jeg på dette som en naturlig ting å prøve, i det landskapet som finnes. Kult, de fant en måte.

– Jeg er ikke blown away. Men alle disse forbedringene, en av dem kan jo vippe den terskelen og gjøre at det blir nyttig for folk, sier han.

En passe stor gugge av spytt renner forsiktig ned fra leppene dine, og lander perfekt i et lite reagensrør.

Du pakker den forsvarlig ned og sender den til USA. Deretter får du en grundig rapport om deg og din genetikk. Hvilke sykdommer du er arvelig betinget for. Hvor slekta di kommer fra. Og kanskje oppdager du noen tidligere ukjente tanter på kjøpet?

Sånn holdt vi nordmenn på i stor skala, særlig for rundt ti år siden. Men nå er det slutt for en av pionerene i privat gentesting. Selskapet 23andMe er i ferd med å gå konkurs. Det har grunnlegger og toppsjef Anne Wojcicki offentliggjort på X.

Hva skjer da med alle de gamle spyttklysene våre?

Troverdig selskap

– Det verste er om det kan brukes til noe som går ut over familien, sier Eirik Solheim.

Han er teknologiekspert, foredragsholder og underviser på Høyskolen i Volda. Men tidligere jobbet han her i NRKbeta. Og er en av dem som har spyttet i glasset og sendt DNA-et sitt til 23andMe. For flere år siden har han skrevet om dette her på NRKbeta.

Solheim hadde møtt grunnleggeren av 23andMe på en konferanse, og ble imponert. Han ble ikke mindre imponert da pakka fra selskapet kom i posten, for et lite tiår siden.

– Det var veldig troverdig. Designet og brukervennligheten var veldig bra. Jeg spyttet i et lite reagensrør og sendte det tilbake. Så ventet jeg en uke eller to og kunne logge inn og se svarene, forteller han.

Solheim fikk vite om fjerne slektninger, han fikk bekreftet arvelige sykdommer i familien, og fikk vite hvor slekta er fra. Alt gjennom en liten spyttklyse. Det var gjennomarbeidet og proft og fullt av advarsler før du fikk vite noe du kanskje ikke ville vite.

– Det var fascinerende og interessant.

Ikke redd for egen del

Siden har han angret.

– Det gikk sakte opp for meg at dette har konsekvenser for andre enn meg. Selv er jeg smurt ut over hele internett. Men jeg poster jo aldri bilder av barna mine. Etter hvert skjønte jeg at hvis disse dataene kom på avveie, så er det ikke bare meg det handler om.

Dermed gikk Solheim inn og slettet både data og spyttprøve hos 23andMe. Han har senere fått høre om folk som har funnet nære slektninger gjennom tjenester som denne. Og verre: Folk som har fått beskjed om at barna deres ikke egentlig er deres, genetisk.

– Jeg er ikke så redd for min egen del. Men hvis de blir brukt mot noen i familien min … nei.

Ingen kontroll

– Det er jo skremmende. Vi aner ikke hvem som kommer til å få tilgang til disse dataene nå som selskapet er i en konkursprosess.

Det sier Anne Marit Ryen, som er seniorrådgiver i Bioteknologirådet, til NRKbeta.

Hun forteller at selskapet 23andMe har 15 millioner kunder totalt. Vi vet ikke hvor mange av dem som er norske, men ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet har rundt 300.000 nordmenn tatt en gentest av denne typen.

– Vi vet at veldig mange nordmenn synes dette er veldig spennende. Og 23andMe er et av de store selskapene, sier hun.

– Vi vet jo ikke hvem som nå kjøper dem. Det har man ingen kontroll på, sier Ryen.

– Hva kan skje med dataene derfra?

Verdien i selskapet ligger jo i de dataene. Så de må jo mest sannsynlig selge dem, sier Ryen.

Elon Musk med din DNA?

Hun sier en så stor samling DNA-prøver vil være svært verdifulle, både for selskaper som er interessert i forbrukeradferd, forskere og legemiddelfirmaer. De vil i tilfelle få veldig mye informasjon om deg og familien din, og deres helse.

– De sitter jo med hele DNAet til disse menneskene gjennom spyttprøven. Det er jo et uendelig potensial. Ditt DNA identifiserer deg, og man deler sitt DNA med sin familie. Vi vet heller ikke hvordan genetiske opplysninger kan brukes i fremtiden, siden feltet stadig utvikler seg.

Ryen forteller at flere amerikanske riksadvokater har informert kunder av selskapet om at de bør be selskapet slette deres gendata

– Vi oppfordrer nordmenn til å vurdere om de også vil følge den anbefalingen, sier Ryen.

På nettsidene til 23andMe er det fortsatt mulig å logge seg inn på profilen sin, og kreve å få sine data slettet. Også selve spyttprøven bør i tilfelle slettes, mener Ryen.

– Vi vet ikke om en ny kjøper vil tillate sletting av dataene. Så det er nå, før et salg skjer, at man har den muligheten, sier hun.

– Er det egentlig så farlig?

– Folk vil kanskje ikke se noen store personlige konsekvenser av dette i nærmeste fremtid. Men hva om selskaper som allerede har mye informasjon om deg kjøper disse dataene? Hva om noen som Elon Musk gjør det? Eller Alphabet eller Meta? De fleste av oss har en gratis konto hos ett eller flere av de store teknologiselskapene, sier Ryen.

Oppfordrer til sletting

Eirik Solheim, NRKbetas tidligere teknologiekspert, vil anbefale folk å slette dataene sine nå mens de kan.

– Ja, jeg vil jo det. Det er unødvendig å ha dataene der hvis firmaet går konkurs. Jeg løper ikke helt hysterisk ut og roper «Fy faen, nå må dere slette». Men når tjenesten er så usikker, så med mindre du har veldig gode grunner til å ha dataene der, så er det bare å slette dem, sier Solheim.

– Til påske dekker vi mer enn femti idretter. I løpet av året har vi over hundre. Nå er artiklene på seks språk. Det blir over tjue til sommeren.

På en ettermiddag i februar, omtrent klokka fire, har VG skrevet elleve nyhetssaker om sport. Og publisert en podkast. NRK har skrevet seks saker og en god del nyhetsmeldinger.

Viasport.com skriver rundt 350 artikler om dagen. Pluss pluss.

(Viasport, det ringer kanskje en bjelle? Ja, det er Viaplays gamle merkenavn for sport. Det er en kime til konflikt der, men glem det, foreløpig.)

Viasport er nemlig en splitter ny nyhetsside for sport. Den publiserer kanskje mer enn alle andre sportsnettsteder i Norge til sammen.

Den dekker idretter ingen andre norske medier dekker. Cricket, for eksempel. Den finner historier ingen andre norske medier tar tak i. Hvor ellers kan du lese om MotoGP på norsk, egentlig?

Og alt er laget med kunstig intelligens. Tekst, bilde og videoer pøses ut i et vanvittig tempo, helt uten menneskelig innblanding.

– Viasport skal bli størst, sier Ola Akselberg.

Hvordan fungerer det?

Akselberg er gründer og driver et lite selskap som heter Rewrk. De lager teknologi som andre selskaper igjen bruker til å lage nettaviser. Den første kunden, og den eneste han vil vise fram så langt, heter altså Viasport.

I kjerna er en research-robot, som kontinuerlig overvåker titusenvis av kilder. Det kan være nettaviser, sosiale medier, offisielle nettsteder til klubber, resultatlister, og en masse andre ting.

– Når du som journalist kommer på jobben om morgenen, så finner du gjerne fram avisene og scroller det som står der. Så lar du deg inspirere. Det er det denne botten gjør også. Prøver å finne saker, og lar seg inspirere, sier Akselberg.

Han bruker ordet «inspirere», kanskje som forsvar mot anklager om plagiat og kopiering av andre medier?

– La oss si Haaland har vært ute på sine sosiale medier og skrevet ett eller annet. Vi plukker opp det, men vi sjekker også resultatet av siste kamp. Og hva for eksempel ESPN har skrevet om saken. Så lar vi oss inspirere av det og skriver om kampen. Det er ingen kopi, sier han.

Stolte av at det er kunstig

Mange som bruker kunstig intelligens prøver å skjule det. Være litt diskré. Men Viasport kliner til og skryter av det i stedet.

– Alt du ser her er KI. Og alt er merket, sier Akselberg.
– Skriver den mye feil?
– Nei. Den hallusinerer ikke. Men den sklir litt ut, av og til ut. For den vet hva som trender.

Akselberg trekker fram et eksempel fra da Taylor Swift var på tenniskamp. Da fikk Swift selv så mye oppmerksomhet at selve kampen bare ble nevnt med en bisetning på slutten.

– Det minner jo litt om moderne sportsjournalistikk, det?
– Det gjør jo det! Og det syke er jo at det er de artiklene som får mest klikk.

Sånn ser Viasport ut

Viasport ser ved første øyekast ut som en nettside med helt alminnelig sportsjournalistikk.

Men det er noen forskjeller. For eksempel siterer ikke Viasport andre kilder direkte. Det står aldri «… skriver VG» eller «saken ble først avslørt av NRK». Og det står aldri «– Blablabla, sier Erling Braut Haaland til BBC, eller liknende. Faktisk er det lite direkte sitater i sakene i det hele tatt.

Dette, forteller Akselberg, er et bevisst grep:

– Her skal det lages helt unike historier. Helt egne. Det skal ikke være en kopi. Vi lager ikke rene sitatsaker fra én kilde.
– Er dette lovlig?
–  Viasport har hatt jurister på dette, ja. Det er ingen form for kopiering her. Alle journalister lar seg inspirere. Men hvor mange kilder klarer du å lese gjennom den første timen på jobben? Her klarer vi titusenvis.
Her er en vanlig video fra Viasport:

Dårlig språk

Om det ser bra ut, så er språket ganske dårlig. Mange artikler på Viasport har særskrivingsfeil i titlene. Det er rare, kunstige formuleringer overalt. Og et godt stykke fra alminnelig norsk nyhetsspråk. I hvert fall på norsk. Alle artiklene kan leses på alle tilgjengelige språk.

– Hvis du tar det på engelsk er det veldig bra. Norsk er nedprioritert hos de store språkmodellene. Så på norsk, der sliter vi, og ligger på 70-80 prosent kvalitet. Det vil bli bedre, sier han.

Bildene er også skapt med kunstig intelligens. Det betyr at noen av bildene likner veldig på personene artiklene handler om, mens andre er et godt stykke unna.

Noen ganger bommer den fullstendig, og gir langrennsløpere sykkelhjelm, eller skihoppere to par ski. Iblant er det ganske likt «virkeligheten». Andre ganger er det helt på jordet.

Akselberg presiserer at modellene er trent opp på bilder som er i det fri, altså ikke opphavsrettsbeskyttede.

– Derfor er ikke alle bildene bra. På langrenn, for eksempel, så ligger det ikke så gode bilder ute som er frie, og de er ikke trent opp på nok bilder av disse personene.

– Men hvis dere lager en sak om en mulig Haaland-overgang til Real Madrid, og så lager et bilde av Haaland med Real-drakt … et sånt bilde vil jo være jug?

– Ja, da det bør kanskje stå tydeligere at det er et illustrasjonsbilde. Men jeg har ingen betenkeligheter med det. Vi er jo åpne med at det er KI, sier Akselberg.

– Det er ikke problematisk, men det er nytenkende, sier han.

Kunstige journalister

Det er ikke bare tekst, bilde og video som er kunstig intelligens, forresten. Også journalistene. Og «redaktøren» heter Eva Hernández og er en KI. Men den juridisk helt ekte ansvarlige heter Børge Strøm og er av kjøtt og blod. Han leder Viasport og jobber i Klein Group, konsulentbyrået som Ola Akselberg jobber sammen med, og som eier selve nettavisen.

– Uansett hvor du er og hva du ser, om det er videoer, bilder eller tekst, så står det merket at det er KI. Det er viktig. Der andre medier så smått tar i bruk KI, så begynner vi hundre prosent, sier Akselberg.

Akselberg mener Viasport skal være et supplement til journalistikken. Den skal ikke erstatte den.

– Vi trenger journalister. Til dybde. Til de sakene som per dags dato ikke KI kan gjøre, sier han.

– For eksempel trengs journalister til å snakke med folk?

– I løpet av dette året kommer Rewrk til å gjøre intervjuer. Enten via telefon, eller via sosiale medier.

Akselberg skisserer at en kunstig intelligent «journalist» kan ringe, presentere seg og si hun er KI, og spørre om en uttalelse til en sak. Enten på telefon, eller for eksempel som melding på Instagram.

– Det kommer. Jeg lover deg.

Akselberg er tydelig på at Viasport bare er starten. Han jobber med mange forskjellige kunder i mange forskjellige bransjer.

– Det kan brukes til fryktelig mye. Vi har en politisk aktør inne. Vi har spillindustrien, store brands. Interiør. Andre typer nyheter.

Teknologien kan overføres til et hvilket som helst tema.

Viasport vs Viaplay

Helt til slutt: Viasport er et navn du kanskje har hørt før. Det pleide å være sportskanaler på TV. Akselberg forteller at Viaplay kuttet ut Viasport-navnet for fem år siden.

– Dette er to helt forskjellige ting. Viasport.com ble kjøpt for mange år siden av Klein Group, sier han.

Da var det en nettside om fotball og formel 1. Nå er det en enorm nettside. I hvert fall om du teller antall artikler.

Men enn så lenge er Viasport en nettside med få lesere. Akselberg forteller at de hadde «nesten 40.000 unike brukere» i januar. Omtrent 1500 unike hver dag. Det tilsvarer en bitteliten norsk lokalavis.

– Ja, herregud. Det er en lang vei igjen. Men med flere idretter tror jeg det er muligheter. Jeg har troen.

Journalistleder: – Farlig verktøy

Skal Viasport faktisk erstatte noe? Journalister, for eksempel? Journalistenes fagforening er skeptiske til dette nye tilskuddet til norsk media.

– De låner journalistikkens drakt, uten å levere journalistikk, sier leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, når vi viser han Viasport-nettsida.

Tryggestad avviser ikke kunstig intelligens i journalistikken, men mener KI-generert innhold skal være kontrollert og styrt av mennesker. I tillegg mener han det åpenbart er noe opphavsrettslig problematikk her.

– Hvis man lager bilder av ting som faktisk ikke har skjedd, hva tenker du om det?

– Da er vi over på det som er desinformasjon. Det er et farlig verktøy, sier Tryggestad.

Viaplay Group, som tidligere brukte merkenavnet Viasport, vil ikke svare på spørsmål om saken, men pressekontakt Birgitte Malling bekrefter at de er kjenner til nettavisen.

– Vi er klar over saken, og navnebruken er ikke avklart med oss. Vår juridiske avdeling jobber derfor for å finne en løsning på denne saken, skriver Malling i en epost til NRK.

Sju prosent av alle voksne nordmenn bruker det sosiale mediet Bluesky hver uke. Samtidig sier halvparten av X-brukerne at de vil bruke X mindre framover. Nærmer det seg et tronskifte?

Det må i hvert fall være lov å spørre seg om. NRK har nemlig fått tilgang til en splitter ny undersøkelse fra Kantar Media, som viser at høstens hype på sosiale medier er helt reell. Bluesky har gått fra 0 til 310.000 brukere på kort tid.

Men høres det ut som for høye tall?

Vanligvis, når tjenester brukes av det som så foraktfullt kalles «skravleklassen», så overdriver folk hvor mye reellt bruk det er. 300.000, liksom? Det er omtrent like mange som hører på P2! Kan Bluesky virkelig være så stort?

– Det har vært en stor flukt fra X. Og jeg må flagge åpent at jeg er blant dem som har flyktet, sier medieforsker Tellef S. Raabe ved SNF på Norges Handelshøyskole.

Raabe pleide å være veldig glad i det som før het Twitter, og brukte det aktivt. Nå beskriver han situasjonen på X som «en kombinasjon av Elon Musk-innhold, Musk-bros og kryptosvindel».

Sterk og rask vekst

Bluesky har fått mye oppmerksomhet etter presidentvalget i USA. Mange har søkt seg vekk fra X, en tjeneste som verdens rikeste mann, Elon Musk, har kjøpt. Inntrykket er at X har blitt radikalisert og blitt til en propagandakanal for Musk og vennene hans. Og da særlig Donald Trump.

Google Trends, et verktøy for å vise utvikling i oppmerksomhet for søkeord viser tydelig at det var enorm interesse for Bluesky i ukene etter det amerikanske presidentvalget.

Likevel får gjerne nye sosiale medier mer omtale enn faktisk bruk i starten. Så at Bluesky har nådd sju prosent av Norges befolkning på kort tid, det overrasker medieforsker Tellef S. Raabe.

– Det er en veldig sterk og rask vekst, sier han.

Bluesky er såpass nytt at meningsmålingsbyrået Kantar Media aldri har målt det før. Dermed får vi ikke vite hvor fort utviklingen har gått. Men tjenesten har bare eksistert siden februar 2023, og da var det kun for inviterte. Mange av brukerne har nok dukket opp bare de siste få månedene.

I skrivende stund er det over 25 millioner brukere på plattformen. Og Raabe mener det er gode grunner til at X-brukere nå går til Bluesky.

– Washington Post har publisert en stor rapport som ser på engasjementet rundt Elon Musks egne tweets. I de siste 26 dagene før valget fikk han 33 milliarder visninger, forteller han.

Artikkelen viser at Elon Musk i valgkampen hadde større rekkevidde på X enn hele kongressen til sammen.

– Det er utrolig oppsiktsvekkende, og viser at Elon Musk bevisst har forsterket sin egen stemme algoritmisk. Musk bruker plattformen som sin egen kommunikasjonskanal, sier medieforskeren.

Nå mener Raabe at Bluesky kan utgjøre en motvekt, der idealene fra det gamle Twitter i større grad er gjeldende.

Bluesky, X og Threads

Knut-Arne Futsæter er forskningsdirektør i Kantar Media og hovedansvarlig for denne undersøkelsen. Tallene er innhentet gjennom selskapets webpanel GallupPanelet. 1253 personer har svart på spørsmålene.

Blant funnene i undersøkelsen er følgende:

• 7 prosent av nordmenn over 18 år bruker Bluesky ukentlig. Det tilsvarer 310.000 mennesker. 4 prosent bruker Bluesky daglig.
• 5 prosent bruker Threads ukentlig, 2 prosent bruker det daglig. For X er tallene 16 prosent ukentlig, 10 prosent daglig.
• 57 % av de som bruker X ukentlig oppgir at de nå bruker X mindre enn tidligere.
• 48 % av de som bruker X ukentlig oppgir at de vil bruke X mindre om seks måneder.
• Bruken av X er nokså jevnt fordelt blant forskjellige alders- og inntektsgrupper, men det er en stor overvekt av menn som bruker plattformen.
• Kantar Media antar at Bluesky nå er blant de ti største sosiale mediene i Norge.

– Det er jo interessant at et nytt sosialt medium har fått så sterk vekst på så kort tid. Det var først i august at jeg fikk forståelse av at Bluesky kunne bli en utfodrer til X, sier Futsæter.

Kantar Media-sjefen sier han tror Bluesky vil fortsette å vokse framover.

– Jeg har tro på Bluesky personlig, så jeg ble positivt overrasket over at det er så nært X i bruk. X har gått ned i år, men ikke så mye ennå. Det er mange som sier de bruker det mindre og skal bruke det mindre, sier Futsæter.

– Snakker folk sant om sånt?

– Det er færre som kommer til å bruke X, det er jeg rimelig sikker på faktisk. Men det er ikke sånn at enten bruker du det eller ikke. Folk bruker det ikke like mye som før. men de har ikke slettet kontoen.

Futsæter mener det nå allerede er reell konkurranse mellom X og Bluesky.

– 300.000 er ikke noe lite tall. Om Bluesky ikke tar igjen X neste år, så gjør det det i hvert fall året etter, sier han.

– Det er en frisk spådom?

– Ja, i hvert fall til meg å være, sier Futsæter.

Har sjekket dataene grundig

Samtidig er det ikke til å unngå at man blir litt i tvil. 300.000 folk, det er mange, altså. Den største kontoen på Bluesky tilhører amerikansk venstresides stjerneskudd, Alexandria Ocasio-Cortez. Hun har 1,2 millioner følgere. At hun er størst sier kanskje noe om at plattformen ikke er helt mainstream.

Det finnes ikke noen offisiell liste over de største norske kontoene. I hvert fall ikke som jeg har funnet. Men en rask sjekk tyder på at blant de største norske kontorene finner du blant annet MDG-politiker (og beryktet nettkranglefant) Eivind Trædal, med 7500 følgere. Anine Hartmann, byplanlegger og transperson, har 7400, mens NRK-profil og Dax18-general Espen Aas har rett oppunder 6000 følgere.

Tallene virket så oppsiktsvekkende at det kjentes nødvendig å ta en liten ekstra runde med Knut-Arne Futsæter.

– Er dette litt rart? Kan virkelig tallene stemme?

– Vi føler oss trygge på metoden, og har sjekket dataene grundig, sier han.

Kantar Media-direktøren forteller at tallene ligger omtrent på samme nivå som Threads og BeReal, men lavere enn for eksempel Discord.

– Jeg hadde også forventet at det var på et slikt nivå, bekrefter han.

Brukere er ikke det samme som bruk

Kantar Media har også målt bruken av det sosiale mediet Threads, som er søskentjenesten til Instagram. Threads vokste ekstremt raskt, og nådde 100 millioner brukere fortere enn noen annen tjeneste på internett. I dag har Threads over 200 millioner brukere, det er nesten ti ganger så mange som Bluesky.

Likevel er det færre som bruker Threads enn Bluesky i Norge, viser undersøkelsen. Med 310.000 norske brukere, blant 25 millioner totalt, er over en prosent av Bluesky-brukerne norske.

– Kan Bluesky oppnå den statusen som Twitter en gang hadde, Raabe?

– Det gjenstår å se om man klarer å få befestet brukervaner. Terskelen for å lage en profil er en ting, men å få folk til å bruke det ofte er en annen sak.

Svaret er, hvis vi skal tolke nyhetsbildet de siste ukene: Bluesky. Høstens store hype. Akkurat nå flokker folk over fra X, og Bluesky får millioner av nye brukere hver gang man trykker refresh. Det virker nesten som om festen har blitt for stor og bråkete i de andre sosiale mediene. Og en del folk har sneket seg ut til kjøkkenet for å feste i fred. Det kan man jo sympatisere med eller ikke, men hva er egentlig Bluesky? Hva kan det brukes til? Og hvordan skiller det seg fra X og andre sosiale medier?

Her er en liten gjennomgang av de mest åpenbare spørsmålene om Bluesky.

1: Hvem er på Bluesky?

Stadig flere. Foreløpig er det meldt om store forflytninger fra fotball-Twitter og Taylor Swift-Twitter. LHBTQ+-twitter har forlengst meldt overgang. Og de siste ukene har det norske skravleklasse-Twitter tatt rennafart over til Bluesky. I skrivende stund er det rett oppunder 23 millioner brukere. Men akkurat hvem de er? Å definere grupper av X-brukere er ikke akkurat lett. 

Heldigvis finnes det verktøy for sånt! Et av Blueskys beste verktøy er «starter packs», som på norsk kanskje kunne blitt kalt «Folk å følge». Hvis du besøker for eksempel https://blueskydirectory.com/starter-packs kan du søke opp «Vålerenga», «journalister», «psykologer» eller for den saks skyld «politikere» for å finne folk med dine interesser. Hvis du ikke finner på noe lurt, bare søk «norske», og så kommer det opp mye rart og moro.

2: Hva skiller Bluesky fra Twitter/X?

Bluesky er et sosialt medie bygget på en åpen protokoll, som gjerne kalles ATProto. Eller ATP. Det betyr at Bluesky ikke er «eid» av en sentral sjef, i motsetning til X og Facebook. Du trenger ikke tillatelse fra Bluesky for å lage tredjeparts programvare.

Resultatet er at Bluesky kan tilpasses. Alle kan lage tillegg, moderering, tjenester og nye greier til Bluesky på en helt annen måte enn på andre sosiale medier.

3: Alle sosiale nettsteder modererer innholdet. Hva er spesielt med Bluesky her?

Bluesky driver mer med merking enn moderering. Det betyr at du sjøl kan skru av og på hva slags moderering du vil ha. Hvis du vil ha porno, hatefullt språk og narkotikasalg, så kan du få det. Men du kan også skru det av, eller i det minste bli advart om det. For det er merka.

I tillegg har Bluesky ett nivå til av moderering: Nemlig «Community labelling», eller «felleskapsmerking», som vi kan kalle det. Det betyr at hvem som helst kan merke innhold etter egen smak. Og så kan du vurdere hvilken merking du vil følge.

4: Hva da, merking? Hva slags merking finnes?

Det er mange som tilbyr merking av hatefullt innhold. Men også ting som merking av KI-genererte bilder, merking av folks interesser, svar-frekvens og liknende er mulig. Så er det sjølsagt massevis av ganske trollete eller gøyale merkingsprosjekter. Du kan få opp advarsel om meldinger som inneholder GIF-er, som er skjermdumper fra X, eller hvis du har fobier du vil advares mot. Et merkingsprosjekt som har fått mye oppmerksomhet i det siste er der hvor du kan få opplyst hvilken privatskole Bluesky-brukerne eventuelt har gått på. Artig nok kalles den «Daddy’s cash».

Hvis du abonnerer på «Daddy’s cash», får du opp en liten boks som viser navnet på en privatskole under alle meldinger fra en som har gått på privatskole. Klikker du på boksen får du se hvor mye det koster å gå der. Det fungerer riktignok bare i Storbritannia. Men likevel.

I USA har noen smartinger laget et prosjekt som merker politikere og deres bindinger. Med data fra tjenesten «Open Secrets» får du dermed enda mer kontekst til politikeres meldinger, enten det er om selskaper de har fått økonomisk støtte fra, eller om andre bindinger.

5: Er Bluesky et angrep på ytringsfriheten?

Flere mener at merking og moderering på Bluesky er problematisk. Men X, Facebook og Youtube har alle hatt varianter av samme problem: Det er vanskelig å beskytte seg mot hat der. Det er vanskelig å slippe troll og svindlere der. Det er rett og slett blitt så mye dritt på mange sosiale nettverk at folk har trengt et drittfritt alternativ. Bluesky er et forsøk på det: Et sosialt medie som er bygget for at du skal kunne røkte feeden din. At du skal kunne slippe å høre fra folk du ikke vil høre fra.

Det mange Bluesky-entusiaster håper på er at troll og fæle folk ikke skal trenge å bli kasta ut av Bluesky. De vil bare bli forsiktig moderert og skjult av såpass mange at de ikke vil nå ut med støyen sin.

Det er åpenbart at det vil vekke anstøt. Men erfaringene fra de andre sosiale mediene tilsier i det minste at noe måtte gjøres. 

6: Hvis jeg vil slippe dritt på Bluesky, hvordan går jeg fram?

Da følger du blokkelister og modereringstjenester til folk du stoler på. Og så blokkerer du aktivt aktivt sjøl, uten nødvendigvis å være så streng. Det er lov å blokkere folk bare fordi du ikke liker dem. Eller fordi profilbildet var i en ekkel nyanse av oransje. Bluesky-brukere røkter feeden sin akkurat som de sjøl vil. 

Det betyr også at du ikke trenger å bekymre deg hvis du har blitt blokka. Kanskje du bare skreiv en dårlig vits, og det var alt som skulle til?

At du kan følge blokkelister er ganske unikt for Bluesky. Da overlater du ansvaret for hvem du vil slippe, til noen andre. Du kan velge mellom å «mute» kontoer, som betyr at de ikke dukker opp i feeden din, og er skjult hvis de har svart på en melding du leser. Hvis du blokkerer noen vil du ikke se noen spor av dem, og de vil ikke se spor av deg.

7: Hvordan er feeden på Bluesky?

I utgangspunktet får du opp det de du følger skriver i en lang liste. Så kan du velge «discover», eller «popular with friends», som er ganske vanlige algoritme-styrte feeds. Omtrent som på Facebook eller X. Men du kan også legge til eller lage egne feeds. Der er det bare fantasien som setter grenser. Selv bruker jeg en feed som heter «quiet posters», som gir meg innleggene fra de jeg følger som poster lite, og dermed fort kan forsvinne i feeden. Jeg følger også «bokmåltoppen», som gir meg de mest populære meldingene på dette vakre språket.

Særinger kan velge å følge «fire hose», som er alle meldingene i hele Bluesky (vanskelig å henge med, men interessant at det finnes), mens folk med stort ego kan følge «my bangers», for å være oppdatert på hvilke av deres egne meldinger som er mest populære. Tilpasningsmulighetene er enorme.

8: Blir Bluesky stort?

Tja. Det veit man aldri. Men hvorfor ikke? Bluesky er et sosialt medie som står på egne bein, med helt egen teknologi og helt egne sosiale regler. Kanskje er det best for alle om Bluesky forblir en trivelig fest for noen titalls millioner? Jeg tør i hvert fall ikke sette pengene mine på at det skal konkurrere med Facebook og Insta på antall brukere.

9: Bør jeg være på Bluesky?

Tja, si det. FOMO – frykten for å ikke få med deg ett eller annet – bør du legge av deg snarest. Om ikke annet for å få et lykkelig liv med best mulig psykisk helse. Vær på Bluesky hvis du synes det er gøy å lese og skrive i blant. Hvis du likte X, men ikke orker endeløse krangler om hvorvidt din egen eller andres eksistens er gyldig. Hvis du ikke orker kulturkrig når du vil diskutere fluefiske. 

Men hvis du synes dette høres irriterende, slitsomt eller intetsigende ut: Da synes jeg du skal droppe det. Det er en fri verden! Lev i den som du vil!

(Bluesky finner du forresten på Bsky.app)

– Man får en opplevelse av å være skihopper, rett og slett. Publikum skal få oppleve hvordan det er å fly ned bakker, sier Espen Skretteberg, som er bildeprodusent i NRK Sport.

– Bildene blir super-smoothe. Det er som overgangen fra håndholdt kamera til steadicam, sier han.

Racingdroner har vært brukt til å filme skihopp siden 2022. Men nå har NRK fått tak i en spesialbygget drone og et helt nytt kamera, som ikke finnes i åpent salg. Resultatet er et veldig stabilt bilde, selv når drona kjører superraskt nedover en hoppbakke. Løsninga blir testet for første gang i helgens verdenscup i Lysgårdsbakken på Lillehammer.

Sånn så det ut da den japanske skihopperen Nozomi Maruyama hoppet fredag:

Dronepilotene er fra et selskap som heter Above Media, og består av erfarne dronepiloter og tidligere skihoppere:

Brukes i Formel 1

– Det er første gang det står et gyrostabilisert TV-kamera på en drone i en direkte TV- produksjon.

Sånn oppsummerer forteller Matias Braathen, tidligere skihopper, nå operativ leder i Above Media, nyheten for oss.

Om det høres komplisert ut, ja, så er det vel det. Poenget er at et veldig lite kamera filmer bilder med veldig høy kvalitet, og så fjerner ristingen fra bildet før det sendes på TV.

Kameraet skyter bilder i 4K oppløsning, et bilde som er kvadratisk, like høyt som det er bredt. Så reduserer programvaren i kameraet bildet til vanlige TV-bilder i 16/9-format.

– Det er utrolig at den gjør det i sanntid, mens den flyr, sier dronepilot Jonas Sandell i samme selskap.

Han forteller at kamerateknologien til nå bare har vært brukt i Formel 1. Sensoren og elektronikken er fra Sony, mens selve kameraet er satt sammen av et tysk selskap som NRK og Above samarbeider med. Du kan ikke kjøpe dem i butikken. Det eneste stedet du kan ha sett bilder av denne typen før er på verdens aller raskeste biler i Formel 1-sirkuset.

Tre personer står bak

– Ingen har sett dette vært gjort før?

– Nei. Vi har så vidt sett det selv, sier Braathen.

– Dette er så langt over det som er mulig å få tak på i en butikk. Det er det mest avanserte kameraet som er, og så veier det 80 gram og flyr på en drone ned en hoppbakke, sier Jonas Sandell.

Selve kameraet er 2 cm bredt og 8 cm høyt. Det sitter montert på en racingdrone som Sandell styrer ved hjelp av VR-briller. Crewet er på tre personer. En styrer drona, en er «spotter», som forteller dronepiloten hva som skjer. Tredjeperson har ansvar for at bildet er som det skal.

Interessert i TV-teknologi? Her kan du lese om NRKs test av VR-brillene Apple Vision Pro til TV-produksjon.

– Hvor nært hopperne kan dere fly?

– Det ser nært ut på TV, men vi er aldri nærmere enn ti meter, sier Braathen.

De forteller at hopperne har mulighet til å si fra på forhånd hvis de ikke vil ha en drone bak skulderen når de hopper. Men det har ingen gjort så langt.

– Når du sitter på bommen hører du kanskje en summelyd fra drona. De vi snakker med sier de blir gira av å høre den lyden. Det er da de vil hoppe langt. Bildene bruker forskjellige landslag til analyse. Det er jo en ganske unik vinkel, som er akkurat det en skihopper ser, sier Braathen.

Drona kjører sjelden mer enn 100 kilometer i timen, for den følger farten til utøveren.

– Det neste vi jobber med er at kamera styres av en stikke, med panorering, tilt og zoom, forteller han.

Bytter batteri etter to hopp

En ting er bildekvaliteten i kameraet, men en annen viktig detalj er det Skretteberg kaller «noe så kjedelig som direktelinkoverføring». Det sier seg ikke selv at man kan filme fra en drone og så sende bildene ut til verdens TV-tittere på direkten.

Likevel kan han ikke garantere at absolutt alle hoppene blir filmet med drone. Drona må nemlig bytte batteri etter bare to hopp. Rundt ett og et halvt minutt går mellom hvert batteribytte. Forhåpentligvis vil de aller fleste hoppene bli filmet med drone.

– Det er jo det med skihopp, Du vet alltid hvor det starter og omtrent hvor det slutter. Det kan jo bli veldig repetitivt. Så det er jo en grunn til at vi har over 20 kameraer her, sier Skretteberg.

– Hva med sikkerheten? Kan man krasje i hopperne?

– Ja, det er jo et worst case scenario. Man holder såpass avstand at man vil unngå det. Men hvis jeg skulle flydd drona, så ville jeg vel kjørt ned alle sammen. Det krever ekstremt mye trening og forståelse av sporten, sier Skretteberg.

Matias og Jonas i Above media er begge tidligere skihoppere. Men de nådde aldri så langt som til A-verdenscupen.

– Vi var nest best, så du så oss ikke, sier Matias Braathen.

Nå er målet ski-VM i Trondheim. Med drone, da, ikke med ski på beina.

Helgas verdenscup kan du se på NRK. Laghopping starter 16.15 fredag, mens de individuelle konkurransene går lørdag og søndag. 

Du må tenke sjæl! Det sang Trond-Viggo Torgersen så vakkert på 1980-tallet. Siden har det rent mye vann i tidas elv. Nå er det mest moderne å la maskinene tenke for seg. Kunstig intelligens (KI) har snudd Silicon Valley på hodet, vinner nobelpriser og er her for fullt.

KI kan skrive for deg, tegne for deg, lage musikk, programmere, dikte og synge for deg. Og veldig mye mer.

Vi i NRKbeta har funnet fram noen spennende KI-tjenester du kan prøve, for å gjøre morsomme, nyttige eller til og med interessante ting med kunstig intelligens akkurat nå. Alle er gratis, i hvert fall det første skuddet.

OBS: Det er fint om du ikke leser denne artikkelen som en generell anbefaling av alle disse tjenestene. De har sine gode og dårlige sider alle sammen. Kunstig intelligens bruker strøm. Mye strøm. Og har mange problematiske sider. Men her er noen verktøy vi synes det er spennende å prøve. Gjør med det som du vil.

1. Lær deg noe nytt, fort: NotebookLM

Folk tar inn informasjon på forskjellige måter. Noen foretrekker bøker. Artikler. TV-dokumentarer. Andre igjen foretrekker podkast. Og hvis du er av den siste typen, bør du teste NotebookLM.

Egentlig er det vel et verktøy for journalister, forskere, eller forfattere. Folk som har store mengder notater og kilder som de vil kunne søke effektivt i og snakke med.

Vel og bra det, men NotebookLM fra Google har en funksjon til, som er både spinnvill og veldig gøyal: Den kan lage en podkast av hva som helst.

En lang fagbok du ikke gidder å lese, for eksempel. Eller en artikkel på nett som du bare ikke greier å tvinge hodet til å bruke tid på. Med NotebookLM kan du laste opp teksten og få programmet til å lage podkast om temaet!

Det høres kanskje teit ut. Hvem vil vel ha enda flere kunstige liksom-artige kjekkaser som snakker overfladisk i øret? Svaret på det spørsmålet er «jeg!» Og kanskje deg? Det er klart, man må lese viktige ting iblant. Men halvviktige og kjedelige ting? Gi meg en podkast!

Men OBS: NotebookLM er ikke særlig flink til å analysere tekster eller sette dem i kontekst. Så hvis du stapper hele statsbudsjettet inn i tjenesten får du en kjedelig og overfladisk gjennomgang av norsk økonomi. Sleng heller inn en lang og god analyse av noe. Så blir podkast-versjonen straks mer interessant!

Her har vi for eksempel fått laget en podkast om en veldig lang (og viktig) artikkel fra NRKbeta, en analyse av om Norge er blitt mer eller mindre polarisert. Gidder du ikke lese? Hør podden, da vel!

Her har vi rett og slett lastet opp «Gul Bok», altså tallene fra statsbudsjettet for 2025. For å være ærlig ble det en langt mindre interessant pod.

Her finner du NotebookLM

2. Deepfake av deg selv: HeyGen

Det hadde vært litt kult å kunne kinesisk, eller? Arabisk, kanskje? Eller indisk? Med HeyGen kan du lage videoer av deg selv, på språk du ikke kan. Det er ganske magisk, faktisk.

Videoene blir nemlig så troverdige at du nesten ville trodd på dem sjøl. Hvis du ikke visste at du ikke kunne arabisk, da.

På den andre siden: HeyGen er en tjeneste som gjør akkurat det samme som de verste svindlerne driver med. Såkalte deepfakes, hvor man får laget videoer av kjendiser eller andre, som sier eller gjør noe de ikke har sagt i virkeligheten. Det er teknologi som kan brukes til veldig fæle greier. HeyGen insisterer på at du skal bevise at du er deg. Vi får håpe vi kan stole på dem. Men bruk på eget ansvar!

(Beklager den litt uryddige barberinga på overleppa. Den får bevise at videoene ikke er ekte)

Her finner du HeyGen

3. Hjemmelaget musikk: Suno

Apropos bruk på eget ansvar: Hadde det ikke vært litt gøy å lage musikk, uten å ha tilgang til studio eller en gang spille et instrument eller skrive en sang?

Suno kan lage musikk for deg. Enten du skriver teksten sjøl, eller bare får programmet til å lage den. Alt du trenger er å fortelle Suno hvordan du vil låta skal høres ut.

Det er langt ifra perfekt. Man må prøve mange ganger for å få noe som fungerer bra. Men det er veldig lett å lage noe som fungerer helt ålreit. Og ærlig talt, det er ganske mye musikk i verden som bare fungerer helt ålreit allerede, er det ikke?

Jeg foretrekker Suno framfor konkurrenten Udio, for jeg synes den er bedre til å forstå tekster. Hvor lang en tekstlinje er, når den bør begynne og slutte, og sånne ting. Som mye annet når kunstig intelligens skal lage noe for deg: Det fungerer overraskende bra og overraskende dårlig, samtidig.

En annen ting som er verdt å nevne: Alt som har med lyd å gjøre fungerer veldig mye bedre på engelsk enn norsk. Det gjelder også musikk. Men joda, norsk fungerer det også.

BOBLER: Udio. Smak og behag hvem som er best.

Her er sangen «Musikk er dårlig», laget med Suno. Med litt teksthjelp fra menneskeheten.

Her finner du Suno

4. Lag bilder i toppfart: Fastflux

De beste maskinskapte bildene på internett kommer fra en tjeneste som heter MidJourney. Det har vært sant helt siden den oppsto helt tilbake til 2022. MidJourney er bransjestandarden for bra bildegenerering, såpass at da jeg så Ringenes Herre-filmene her om dagen, så satt jeg stort sett og tenkte på at disse filmene så da veldig Midjourney-aktige ut?

Men det finnes mer i livet enn vakre, maleriske bilder. Fastflux lager bilder basert på en annen grunnteknologi, kalt nettopp Flux. Og det som er så fascinerende med Fastflux er hastigheten. Du skriver inn en tekst om hva slags bilde du vil ha. Så trykker du enter, og bildet er der. Trykk en gang til, og du får et nytt forsøk. Og sånn kan du fortsette, i et vanvittig tempo.

Det er veldig rart, og veldig gøy.

En annen ting som skal sies om Fastflux er at den er … ikke helt trygg. Der mange KI-tjenester har lagt inn begrensninger for å ikke bryte med opphavsrett, alminnelig moral eller retten til eget bilde, så er Fastflux det man på godt norsk kaller «unhinged». Altså av hengslene. Det betyr at den kan lage veldig mye som verden nok greier seg best uten. Men det kan jo Photoshop også, tross alt.

Pent er det ikke, alltid.

Her finner du Fastflux

5. La maskinene prate for deg: Elevenlabs

Robotstemme, bare uten den litt metalliske robotlyden? Elevenlabs lar syntetiske stemmer si det du bare gidder å skrive. Men latskap er ikke den viktigste grunnen til å få maskinene til å snakke for oss.

For folk som lager ting, for eksempel dataspill, vitser på internett, eller for den saks skyld podkaster, kan Elevenlabs være fantastisk. Man kan laste opp lydfiler og få den til å si det du allerede har sagt med en annen stemme (perfekt for journalister som vil ha mystisk krim-stemme og anonymisere en kilde). Eller du kan, hvis du betaler for det, lage en robotversjon av din egen stemme, av nyttige eller underholdende grunner.

For resten av oss er det jo en drøm bare å få lest opp en ebok som ikke har kommet som lydbok ennå. Det fungerer faktisk ganske bra.

En ekstra gøyal ting for de spesielt interesserte: Elevenlabs kan lage lydeffekter for deg. Beskriv lydeffekten, og få den ut som lyd. Kanskje ikke så nyttig i hverdagen, men hvis du først skal lage et billig hørespill, så er det fett!

BOBLER: Speechify gjør det samme, bare litt dårligere. Men den har i det minste en app for telefonen din. For lydbok-entusiastene kan det telle!

Her finner du Elevenlabs

6. Lag ditt eget dataspill: ChatGPT

ChatGPT er den største og mest kjente kunstig intelligente chatbotten. Da den kom, i 2022, utløste det den KI-hypen som har gitt oss alle disse verktøyene som er omtalt i denne artikkelen. ChatGPT er nok fortsatt den beste av chat-KI-ene, tror jeg. Man kan bruke den til veldig mye forskjellig, og i praksis er den så god at den utkonkurrerer også mange spesialiserte KI-programmer. Jeg spør ChatGPT om alt mulig. Den siste uka har jeg for eksempel fått hjelp med følgende:

– Forslag til ikke dyre, men likevel ålreit gode vinterjakker
– Referanser til avskjed og plutselig endring i Vazelina Bilopphøggers-tekster
– Etymologien til ordet «frihetlig»
– Identifikasjon av tresorter
– Hjelp med et gammelt og utgått lydkort

Alt dette fungerer ChatGPT fint til. Og mye bedre enn Google. Men aller morsomt har jeg det med ChatGPT når jeg ber den lage dataspill for meg. Da skriver jeg for eksempel følgende:

«Jeg vil du skal kode et dataspill for meg i HTML5 og JavaScript. Det skal bestå av en strikk som holder en ball, og må unngå firkanter og treffe baller».

Som så mye annet KI-relatert: Det holdt ikke med den ene instruksen. Etter mye om og men, mye fram og tilbake, feilretting og forvirring, fikk jeg til slutt et nokså fungerende dataspill, uten å kunne skrive en linje JavaScript på egen hånd.

Da kjenner jeg meg litt som Gud. Det er en fin følelse.

Hvis du faktisk er programmerer vil du nok foretrekke Copilot. Men for folk helt uten kode-erfaring er ChatGPT helt topp. Nesten.

BOBLER: ChatGPT-konkurrenten Claude er også fin å skrive kode med, og den legger enda bedre til rette for programmering. Men enn så lenge har jeg hatt enda bedre resultater med ChatGPT.

(I dette fantastiske spillet skal du styre en ball som sitter fast i strikker. Du får poeng for å treffe de grønne stjernene, og minuspoeng for de røde firkantene. Hvis det virker, da. Det fungerer dessverre bare nogen lunde. Og bare på mobil. Men jeg har laget det helt selv, med hjelp fra ChatGPT!)

Her finner du ChatGPT

7. Lag psykedeliske drømmevideoer med Luma Labs

Skriv inn en tekst, få en video tilbake!

Det høres ut som en drøm, og det er det også, på en måte. Luma Labs prøver kanskje å gi deg perfekte, ryddige videoer av akkurat det du har bedt om i teksten.

Men du får ikke det. Du får en drøm. Eller kanskje enda mer et mareritt. Luma Labs forvrenger dine instruksjoner inn i en vakker og kaotisk misforståelse. Og det er fantastisk.

Du får ikke den videoen du ønsket deg. Men du får en video. Laget av kunstig intelligens. Og ganske ofte er den fantastisk.

Her kan du se noe psykedeliske greier jeg har fått laget:

BOBLER: OpenAI har laget en video-tjeneste som heter Sora. Men den er ikke sluppet på allmennheten, så vi aner ikke om den er så bra som promovideoen ser ut.

BOBLER 2: Pika gjør omtrent det samme som Luma, men har lagt til et par veldig artige små ekstra-effekter. Der kan du for eksempel laste opp et bilde og få den til å gjøre det om til en kake. Morsomt. Men ikke mer enn et kvarter, tror jeg. Sånn her kan det se ut:

Her finner du Luma Labs Dream Machine

8. Sånn vil TV bli laget i framtida: LTX

Det som er dumt med Luma Labs, og andre programmer som lager video, er ofte at de er så korte. Du kan lage en liten snutt. Og hvis du seinere skal lage en annen liten snutt, så passer de ikke sammen. Det er ikke så farlig hvis du skal lage fem sekunder til Instagram. Men hvis du skal lage noe lenger, hvis du vil fortelle en historie, så trenger du mer enn det.

Da må du kunne lage videoer med faste personer. Hoved- og bikarakterer. De må kunne snakke sammen. Scenene må henge sammen med hverandre. Og det er her LTX kommer inn.

Der Luma Labs lar deg lage små videosnutter, er LTX her for å la deg lage drama. Etter å ha lekt med det en stund er det umulig å tenke noe annet enn følgende:

Sånn her skal TV bli laget. Glem tegneserie-aktige storyboards. LTX er en slags skissemaskin, hvor dine enkle ideer blir til et omriss av hvordan en film kan se ut.

Legg inn hvilke karakterer du vil ha, hvordan de skal se ut, hvordan de skal snakke og et par estetiske ideer, og få ut TV i enkeltscener. Som du kan gå inn og forandre, én etter én.

Det fungerer bare middels bra. Eller helt ærlig, middels dårlig. Men hvis dette noensinne kommer til å fungere helt akseptabelt, så vil det bli en drøm å lage TV. Etter å ha lekt litt med LTX drømmer jeg plutselig om å lage en hel film. Med AI. Og hvis den blir bra, kanskje den kan lages med ekte skuespillere etterpå?

LTX kjennes litt som den første, dårlige spikerpistolen. Det er vanskelig å se for seg at TV-bransjen skal gjøre noe annet enn dette. Noensinne.

Her finner du LTX

9. Hvis du ikke kan bestemme deg: Poe

Hvis du har lært noe som helst av denne artikkelen er det at det finnes mye kunstig intelligens der ute. Enorme mengder verktøy, mange forskjellige modeller, mye å leike med og desto mer å prøve.

Det finnes for eksempel en gigantisk mengde språkmodeller. ChatGPT er én ting, men hva med konkurrentene? Claude, Llama, Grok? Det er språkmodeller laget av andre selskaper, som konkurrerer med ChatGPT. Noen av dem er kanskje verdt å teste de også? Har du lyst til å prøve forskjellige typer bildegenerering? Eller chatte med botter som er spesiallaget for de rareste ting?

Da er kanskje Poe noe for deg. Poe er en alt-i-ett-kunstig intelligens, som når som helst lar deg bytte mellom de forskjellige modellene. Ett sted hvor alle de andre kan finnes. Start en chat, og velg selv hvilken KI du skal chatte med.

Dermed slipper du å gifte deg med ChatGPT, du slipper å velge hvilken modell du skal bruke (og eventuelt betale for), bare for så å bli irritert når du leser om noe kult i neste uke.

Poe koster penger. Men det gjør faktisk de fleste av disse modellene, hvis du bruker dem til mer enn bare en liten prøvesmak.

Så da er det kanskje bedre å betale litt til Poe hver måned, i stedet for å betale litt her, litt der, og til sammen skikkelig mye?

Her finner du Poe

Helt til slutt

Det var denne månedens lille gjennomgang. Send meg gjerne en epost med tips, forslag og innvendinger, så lager vi en ny variant av denne artikkelen når det kommer noe nytt og enda morsommere.

(En norsk versjon av denne artikkelen finnes her)

– Are you guys on the moon, or what?

This is the immediate response of Trude Drevland, member of «Kringkastingsrådet», the Advisory Board for the Norwegian national broadcaster NRK, and former mayor of Bergen. Now, as is her manner, she bursts into the control room for the live broadcast of the Kringkastingsrådet meeting.

We’re in a small back room at the NRK. Four men are seated in a row, getting ready to produce the live TV broadcast of the meeting.

But the room isn’t bursting with screens, panels, and buttons, as you would expect when making TV. In this room, the four people are just sitting there, each with a VR headset covering their eyes.

– There are really no limits, Trude Drevland exclaims, awestruck.

Had this been a traditional TV production, the entire wall would have been covered with screens. But a control room like that is expensive, large, and difficult to move. Here, they’re sitting in a fairly naked room facing a blank wall.

It does indeed look completely ridiculous. But could this be the future of TV production?
We were there when NRK produced its first live TV broadcast using VR headsets.

First: This is how live TV is made

A TV program like «Kringkastingsrådet» requires several cameras to offer the different shots – close-ups and wide shots from different angles – that are edited together on the fly by a Producer, before reaching the viewers.

In addition, one person manages the cameras, another is overlaying graphics and text, while yet another one is working the sound mixer to make sure you can hear everyone clearly. All this is happening at the same time, and more or less simultaneously with the final signal being on its way to thousands of homes.

This model does require a lot of space and equipment, though. Here’s what it usually looks like when Technical Operations Manager (TOM) Tarald Moe Bjølseth produces TV:

So, do really all these screens and panels need to exist in the real world?

Editing TV: 👍

– Shall we try with a thumbs up? Okay? Ready, five?

Tarald Moe Bjølseth is about to attempt one of the hardest things today. Is it possible to switch from one camera to another in a live TV broadcast by just showing a thumbs up sign in the air?

– Yes! It worked! Hahaha!

The control room behind the Kringkastingsrådet meeting bursts into laughter.

The broadcast is well underway, and Bjølseth has just successfully tested the thumbs-up gesture. His thumb in the air successfully switched cameras.

– We’re not quite ready for music production yet, he admits.

They suspect that a PC downstairs, encoding the video signals, is a bit underpowered, causing some frames to freeze or stutter. These issues are invisible to viewers, but are causing minor glitches in the control room.

– Don’t forget to charge your headsets, guys!

Here’s what it looked like inside Tarald Moe Bjølseth’s VR headset as he cut the broadcast:

Dreaming of a finger snap

Tarald Moe Bjølseth is usually working as a Technical Operations Manager, but today he’s the Producer, responsible for making sure the Advisory Board meeting is broadcast clearly and smoothly from the stately “Balkongen” meeting room at NRK’s Radio House.

– What’s the point of this, really?

– We wanted to play around with the way we’re working, and the different requirements we have, says Bjølseth.

– We spend a lot of resources on technical installations. When a new piece of technology has the potential to challenge how we work, it´s important that we try it out, he says.

TV is often produced at locations where there isn’t space for a large control room. Plus, there are lots of compromises across the different roles. Sound Engineers and Graphics Operators often have to make space for Producers and Vision Mixers, or vice versa.

– In a control room, we’re sharing a lot of resources. Here, everyone can have exactly the screen sizes they want, he says.

– And you’re not tied to physical workstations.

– How much of this is serious, and how much is just for fun?

– Right now, we’re in the exploration and testing phase. We have a lot of work environments where this can give us new possibilities. We need to play with it today to figure out how to use it tomorrow, says Bjølseth.

NRKbeta’s own inventor

Jon Ståle Carlsen from NRKbeta, NRKs sandbox for technology and media, is the NRK’s only employee bearing the title “inventor”. He is constantly tinkering, building and assembling quirky TV technology for NRK, and over the years, he has been involved in several of NRK’s Slow TV broadcasts. These broadcasts have often required significant technological innovations.

Carlsen explains that NRKbeta bought an Apple Vision Pro headset from the US in March, as they aren’t available on the Norwegian market yet.

– I’ve been tinkering with it and pondering what it could be used for, he says.

One possibility was as a TV control room.

– I created an interface – a website – that functions as the ‘multiviewer’, the control surface for the video mixer. Then I built a control layer on top, with each camera as a button. That was fun, he says.

NRK Produksjon, the production department responsible for the technical production of TV shows, had purchased the same type of VR headset as well, and wanted to try something similar, but inside an app. Carlsen had hadn’t built an app, but rather a website that could be viewed in a browser inside the headset.

Testing more functions

The Producer explains that they’re experimenting with various ways to control the production within the headsets:

• Voice control: So far, it performs poorly in Norwegian, but decently in English.
• Eye tracking and pointing: These features are built into the VR headsets. So, you can just look at the camera you want to select or point at it.
• Snapping: A snap of the fingers is the traditional command in the control room, signalling when to cut to the prepared shot. But this has been tricky to achieve.

– Snapping your fingers is great fun. The challenge is that everyone is snapping differently. And your thumb ends up on top of the index finger, Bjølseth explains.

When the thumb touches the index finger, the headset can mistake this gesture for a pinch instead of a snap.

In a Vision Pro headset, pinching is like a mouse click. So, creating a snap function that is closely resembling pinching isn’t the best idea. It hasn’t worked well so far.

Here producer Tarald shows how the app works (only in norwegian):

Magnus Tviberg from the app development company Shortcut developed the app and confirms that snapping is challenging.

– We wanted you to just snap, and it would cut. The headset tracks hands incredibly well and knows exactly where every joint is at any given time. But we’ve been experimenting with different gestures, he says.

Debriefing

Hours go by in the “Balkongen” meeting room without any major issues. The Kringkastingsrådet covers discussions about NRK’s coverage of Ukraine, cultural policy, and new TV concepts. Everything is produced as usual.

But it might be the first time in history that someone has cut a professional live TV broadcast using VR headsets. No one can say for sure, but no one here has seen anyone else doing it either.

– It went well, says producer Bjølseth.

Sound engineer Torbjørn Råen admits there were some issues with audio and video delays, but the controls worked perfectly.

– Did you chicken out on trying the harder stuff? Voice control and snapping and such? You didn’t do much of that?

– We didn’t try voice control much. The combination of a noisy room and language switching between Norwegian and English made it challenging. But eye tracking and thumbs up worked well, says Bjølseth.

The group concludes that gestures – movements and hand signals – is the most fun. But physical panels and buttons still provide the quickest and most precise cuts.

– And my neck and back are starting to get a bit sore, Bjølseth says after three or four hours of wearing the headset.

– Where would you like to use this setup next?

– It’s not quite ready for the road yet. But maybe a smaller sports production? A football match?

Because we can

– What’s the actual point of all this, inventor Carlsen?

– Part of it is because we can. But also to avoid setting up walls of monitors. You free yourself from the physical video mixer and audio mixer, and consequently from the room. In the future, you could do this from home.

– Will the Evening News be produced like this soon?

– No, maybe not the Evening News. But, for example, during the World Rapid and Blitz Chess Championships, we have people in both New York and Oslo. You could imagine each wearing a headset and making the show together.

– This won’t be used for the cup finals or big music shows. But for smaller productions and things happening outside the studio, it could develop into something. But I don’t think we’re getting rid of control rooms anytime soon.

Here’s what the final broadcast of the Kringkastingsrådet looked like.

(English version here)

– Er dere på månen, her, eller?

Det sier Trude Drevland. Hun er medlem av Kringkastingsrådet og tidligere ordfører i Bergen. Nå stormer hun på karakteristisk vis inn i kontrollrommet som produserer TV-sendingen fra Kringkastingsrådet.

Vi befinner oss nemlig i et lite bakrom på NRK. Her sitter fire menn på rekke, og gjør seg klare til å produsere en direktesending fra møtet.

Men rommet er ikke fylt opp av massevis av skjermer, paneler og knapper, som det vanligvis er når man lager TV. Nei, i dette rommet sitter bare folk med VR-briller på hodet.

– Det er jo ingen grenser i det hele tatt, utbryter Trude Drevland månebedottent.

Hadde dette vært en tradisjonell TV-produksjon, ville hele veggen vært stappfull av skjermer. Et slikt kontrollrom er dyrt, stort og vanskelig å flytte på. Her sitter de i stedet og ser rett inn i en tom vegg.

Det ser fullstendig idiotisk ut. Men kan det likevel være framtida for TV-produksjon?

Vi ble med da NRK lagde sin første direkte TV-sending med VR-briller.

Først: Sånn lages direkte-TV

Et TV-program som Kringkastingsrådet krever flere kameraer. Ulike bilder – både tette utsnitt og større oversiktsbilder – skal klippes sammen av en producer på veien ut til TV-seerne.

I tillegg skal én person styre kameraene, én skal legge på grafikk og tekster, og én skal passe på lyden. Alt mens det ferdige signalet er på vei til de tusen hjem.

Denne modellen krever mye plass og veldig mye utstyr. Her kan du hvordan det vanligvis ser ut når teknisk leder Tarald Moe Bjølseth sitter og lager TV:

Så, trengs egentlig alle disse skjermene og spakene, reint fysisk?

Klippe TV: 👍

– Skal vi prøve med tommel opp? Okei? Klar fem?

Tarald Moe Bjølseth skal prøve på noe av det vanskeligste denne dagen. Kan man klippe i en TV-sending ved å bare vise fram en «tommel opp» ut i løse lufta?

– Ja! Det funka! Hahaha!

Jubelen står nesten i taket inne i kontrollrommet bak Kringskastingsrådsmøtet.

Sendinga er godt i gang, og nå prøvde Bjølseth ut C-momentet med tommel i været. Det satt som det skulle, og tommelsignalet fungerer fint.

– Vi er ikke helt klar for musikkproduksjon ennå, innrømmer han.

Foreløpig mistenker de at en PC som står nede i et serverrom og koder om videosignalene er litt for dårlig. At det skaper litt bildefrys og hakking iblant. Problemene er usynlig for seerne, men skaper litt hikke i regikontrollen.

– Husk å lade brillene deres da, gutter!

Her kan du se hvordan det så ut inne i VR-brillene til Tarald Moe Bjølseth mens han klipte TV-sendinga:

Drømmer om et knips

Tarald Moe Bjølseth jobber til daglig som teknisk leder, men i dag fungerer han som producer og øverste ansvarlig for at Kringkastingsrådet blir kringkastet både fint og forståelig fra møterom «Balkongen» i Radiohuset på NRK.

– Hva er egentlig vitsen med dette?

– Vi fikk lyst til å leke med måten vi jobber på og de behovene vi har, sier Bjølseth.

– Vi bruker mye ressurser på tekniske installasjoner, og når det kommer teknologi som kan utfordre hvordan vi jobber i dag er det viktig at vi prøver ut nye løsninger, legger han til.

Ofte lager man TV på steder der det ikke er plass til et digert kontrollrom. I tillegg er det en masse kompromisser mellom de forskjellige rollene. Lydteknikere og grafikere må vike plass for produsenter og bildemiksere, eller omvendt.

– I en regikontroll deler vi på mange ressurser. Her kan alle få den skjermen de vil ha størst, størst, sier han.

– Og man kan slippe å være låst til fysiske arbeidsplasser.

– Hvor mye av dette er alvor og hvor mye av det er fordi det er gøy?

– Per nå er vi på utforsking og prøve-stadiet. Vi har mange arbeidsposisjoner hvor dette kan gi mye nye muligheter. Vi må leke med det i dag, for å finne ut hvordan vi skal bruke det i morgen, sier Bjølseth.

NRKbetas oppfinner

Jon Ståle Carlsen hos NRKbeta er den eneste i NRK som har «oppfinner» i tittelen. Han bygger og setter sammen mye rar TV-teknologi for NRK, og har blant annet hatt fingrene i mye sakte-TV fra NRK. De sendingene har nemlig ofte krevd mange teknologiske nyvinninger.

Carlsen forteller at NRKbeta skaffet seg Apples Vision Pro-briller i mars, selv om de ikke er til salgs i Norge ennå.

– Jeg har kikka litt på den og tenkt på hva den kan brukes til, sier han.

Svaret var regikontroll.

– Jeg laget et grensesnitt, en nettside, som er «multivieweren», kontrollflaten til bildemikseren. Så bygde jeg et kontroll-lag oppå, så hvert kamera ble en knapp. Det var morsomt, sier han.

Også NRK Produksjon, avdelinga som står for den tekniske produksjonen av TV-programmer, hadde kjøpt inn samme type VR-briller. De ville prøve på noe av det samme, men i en app. Jon Ståle Carlsen hadde bare laget en webside som kunne vises i en nettleser inne i brillene.

Tester flere funksjoner

Produceren forteller at de nå jobber med mange forskjellige måter å styre produksjonen på, også inne i brillene:

• Stemmestyring: Det fungerer foreløpig dårlig på norsk, men greit på engelsk.
• Blikkretning og peking: Disse funksjonene er innebygd i VR-brillene Dermed kan man bare sette blikket på det kameraet man vil velge. Eller peke på det.
• Knipsing: Et knips med fingrene, det er den tradisjonelle kommandoen i regirommet, som betyr at nå skal man kutte til det bildet som ligger klart. Det har ikke vært så lett å få til.

– Knipsing er veldig gøy. Utfordringen er at alle knipser forskjellig. Og at tommelen ender på pekefingeren, forteller Bjølseth.

Når tommeren står mot pekefingeren kan nemlig fort brillene tro at det er en helt annen kommando som blir sendt: Ikke knipsing, men kniping.

I en Vision Pro-brille er nemlig kniping omtrent det samme som et museklikk. Da er det kanskje dumt å lage en egen funksjon, «knipsing», som likner veldig veldig mye på «kniping». Så det har ikke funket så bra foreløpig.

Her viser produsent Tarald hvordan appen fungerer:

Magnus Tviberg, fra apputviklingsselskapet Shortcut, har utviklet selve appen og bekrefter at knipsing er vanskelig.

– Vi ville gjerne at du skulle kunne bare knipse, og så ville den klippe. Headsettet sporer hendene utrolig bra, og vet nøyaktig hvor alle ledd i hånda er til enhver tid. Men vi har lekt litt med forskjellige «gestures», sier han.

Debriefing

Timene går på møterom Balkongen, uten at noen uoverkommelige problemer dukker opp. Kringkastingsrådet rekker innom diskusjoner om NRKs Ukraina-dekning, om kulturpolitikk og om nye TV-konsepter. Alt blir klippet og ferdiggjort som normalt.

Men kanskje er det første gang i verdenshistorien at noen har klipt profesjonell direkte-TV med VR-briller. Ingen tør påstå det helt sikkert, men ingen her har sett noen andre gjøre det, heller.

– Det har gått bra, sier producer Bjølseth.

Lydtekniker Råen innrømmer at det er litt problematikk knytta til forsinkelse av lyd og bilde. Men at styringen har fungert kjempefint.

– Har dere feiga litt ut av å prøve det vanskeligste greiene? Stemmestyring og knipsing og sånt? Det blei ikke mye av det?

– Vi har ikke prøvd stemmestyring så mye. Kombinasjonen av mye lyd i rommet og veksling mellom engelsk og norsk gjorde det utfordrende. Men blikkretning og tommel opp funka bra, sier Bjølseth.

Oppsummeringa fra de fire er at «gestures» – altså bevegelser og håndsignaler – er mest moro. Men at fysiske paneler og knapper fortsatt gir raskest og mest presis klipping.

– Og så begynner det å bli litt slitsomt i rygg og nakke, sier Bjølseth, etter en tre-fire timer med brillene på hodet.

– Hvor har du lyst til å bruke denne riggen neste gang?

– Det er ikke helt klart for veien ennå. Men på en mindre sportsproduksjon, kanskje? En fotballkamp?

Fordi vi kan

– Hva er vitsen med dette, egentlig, oppfinner Carlsen?

– Det er litt fordi vi kan. Men også for å slippe å rigge monitorvegger. Du frigjør deg fra den fysiske bildemikseren og lydmikseren, og da frigjør du deg også fra rommet. På sikt kan man gjøre det på hjemmekontor.

– Skal Dagsrevyen produseres sånn her snart?

– Nei, kanskje ikke Dagsrevyen. Men for eksempel under lyn- og hurtigsjakk-VM, da har vi folk både i New York og Oslo. Da kan man se for seg at de har på seg hver sin brille og klipper det sammen.

– Dette skal ikke på cupfinalen eller på Stjernekamp. For små produksjoner og ting som skjer utenfor studio kan det bli noe. Men jeg tror ikke vi skal si at vi ikke skal ha regikontroller, nei.

Her kan du se hvordan TV-sendinga fra Kringkastingsrådet ble til slutt.

Se for deg en morgen, ikke alt for langt inn i framtida:

Mobilen: – God morgen, på tide å stå opp!

Du: – Hæ, alt nå?

Mobilen: – Ja, husk at du har to møter før lunsj. Kolesterolet ditt er litt høyt, så det står en matkasse med musli til deg utenfor døra. Forresten vant Vålerenga over Moss i går, og leder nå serien med 14 poeng.

Personvern og sikkerhet

OK, kanskje framtida ikke blir nøyaktig sånn, men det kan fort likne. Mange store selskaper vil bruke kunstig intelligens til å hjelpe deg i hverdagen. Løse problemer for deg. Og passe på helsa di. Alt de trenger er tilgang til dine private data.

Men private data er ikke bare-bare. Privatliv er viktig for både nordmenn og resten av verden. Facebook skapte storm da de ba brukerne godta at deres innlegg skulle brukes i selskapets KI-løsning. Det samme skjedde da Microsoft ville ta skjermbilder av Windows for å gjøre din brukerhistorie på datamaskinen søkbar.

Hvem greier å lage den kunstig intelligente appen som vinner hjertene og telefonene våre?

Blir det Google, som prøver å bygge kunstig intelligens inn i søk, og gi deg svarene på spørsmålene dine i stedet lenker til svarene? Blir det Microsoft? Facebook? OpenAI med sin populære ChatGPT, eller Elon Musk med sin kontroversielle Grok?

Eller blir det rett og slett Apple? De har lansert sin «Apple Intelligence», som skal hjelpe deg med både kalender, e-post, og en rekke andre ting, på tvers av appene på telefonen din, med hjelp fra taleassistenten «Siri».

Vi i NRK syntes det var interessant å finne ut hvem det norske folk stoler mest på til å lage KI. Hvilke selskaper har vi mest tillit til, i denne kunstig intelligente søledammen vi bare så vidt har begynt å dyppe tærne i?

Staten mest populær

Vi ga et representativt utvalg nordmenn et scenario om hvem som skal utvikle og drive en KI-app som har har tilgang til all informasjon på telefonen din.

Svaret var at flertallet er skeptiske eller på gjerdet til denne tenkte fremtiden. Men kanskje mest uventet, aktøren flest stolte på var «den norske stat».

(Det var mulig å svare flere alternativer på spørsmålet)

Jubler for tillit til staten

Administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel, mener det er bra at så mange stoler på myndighetene. Hun er ikke overrasket over at så mange har tillit til at staten kunne laget en slik app.

– Vi har tillit til at staten ivaretar våre helsedata. Opplysningene er veldig godt ivaretatt i dag. Å sette det ut til en kommersiell aktør, helt uavhengig av hvem det skulle være, det vil jeg tro at de fleste vil være skeptiske til, sier Dahl Steidel.

Vi traff på Microsoft-sjefen på Arendalsuka, hvor store selskaper mingler og diskuterer med blant annet offentlige myndigheter. I år handlet hundrevis av debatter i Arendal om nettopp kunstig intelligens.

Et annet av selskapene nordmenn har mye KI-tillit til er Google. Selskapet bak søkemotoren med samme navn og ikke minst den kunstige intelligensen Gemini. Sondre Ronander er kommunikasjonssjef i Google Norge. Han biter seg merke i hvor mange som ikke vil ha noen sånn app i det hele tatt.

– Nordmenn, mer enn mange andre europeere, har veldig engasjert forhold til sitt eget personvern. Så når du stiller et spørsmål som er sånn «alt eller ingenting», så tror jeg det blir for unyansert for nordmenn. Nordmenn er ganske opplest og gode på dette med personvern, sier Ronander.

Han er ikke overrasket over at staten skårer bedre enn teknologiselskapene.

– Jeg er ikke så overrasket over at staten ikke gjør det smashing bra heller. Nordmenn er veldig nøysomme med hva de gir fra seg data og hva de får tilbake av tjenester. Og teknologibransjen har en lang vei å gå på tillit, sier han.

– Hva tenker du om at folk vil ha en statlig KI-app? Er det så absurd, egentlig?

– Vel, det er faktisk bare én institusjon i samfunnet vårt som har et voldsmonopol, og vi har en historikk med overvåking av egne innbyggere her i Norge. Jeg tror også at folk tenker litt forskjellig på datadeling med et teknologiselskap og staten, sier Ronander i Google.

Men hvem kan lage noe sånt? Hvor i staten finnes det gode KI-hoder?

Synes det er en dårlig skår

Ett sted kan kanskje være hos Nasjonalbiblioteket. De jobber mye med kunstig intelligens, særlig fordi de har så mye tilgang til råmateriale. Alt som er utgitt av litteratur, musikk, medier, dataspill, tegneserier og mye annet, finnes i de digitale arkivene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Nasjonalbiblioteket jobber med massevis av forskjellige språkmodeller. Men noen stor KI-app som konkurrerer med ChatGPT og de store, det kommer vi neppe til å se, forklarer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– OpenAI er verdsatt til 80 milliarder dollar akkurat nå. Vi er skikkelig flinke på Nasjonalbiblioteket også, men denne konkurransen er det lite sannsynlig at vi vinner. Det staten er jævlig gode på, og skal være gode på, er teknologiforvaltning, sier han.

Sira Myhre er heller ikke synlig imponert over folkets KI-tillit til myndighetene.

– 75 prosent som ikke har tillit til staten, det er da ikke en veldig god skår for en stat. Det må vi klare å gjøre bedre til neste gang, sier nasjonalbibliotekaren.

Det går an å drite seg ut

OK, hva med Nav, da? Under ledelse av Hans Christian Holte har de bygget opp et godt rykte for å jobbe godt med kunstig intelligens i staten. Vi møter Nav-sjefen på vei ut av en av svært mange KI-debatter på Arendalsuka.

– Skal staten begynne å lage KI-apper for vanlige folk, Holte?

– Det er i hvert fall interessant at folk virkelig vil at staten skal bruke data og lage gode tjenester for folk. For det er det jeg ønsker at Nav skal gjøre også, sier han.

– At staten vinner i en sånn litt sånn uhøytidelig undersøkelse, det syns jeg også er et bra tegn på at folk i Norge ser mulighetene som ligger i at staten bruker KI. Vi skal bruke det, men smart. Det går an å drite seg ut med KI også, sier Holte.

– Så, Nav skal bruke KI, men ikke lage «Den Store Norske KI-appen»?

– Den store KI-appen tror jeg ikke nødvendigvis er det du får se, nei. 

Når verken Nasjonalbiblioteket eller Nav vil lage stats-KI, så får vi gå rett til topps. Og jaggu, vandrende rundt i sørlandsbyen fant vi også den teknologioptimistiske og allstedsnærværende digitaliseringsminister Karianne Tung, fra Arbeiderpartiet.

– Det blir ikke noe statlig KI-app med det første, sier Tung med et smil.

Drøm videre

I starten av denne teksten ba vi deg om å se for deg en morgen hvor mobilen har all personlig informasjon om deg, for å gi deg alt du trenger før frokost.

Det blir sikkert virkelighet. Men det blir altså neppe staten som står bak.

Få bruker, mange har prøvd

Helt til slutt, noen andre litt interessante ting vi fikk ut av undersøkelsen:

• Omtrent halvparten av befolkninga har prøvd eller bruker kunstig intelligens-tjenester i dag. Menn bruker det litt mer enn kvinner, og unge folk bruker det mye mer enn eldre. I aldersgruppa 18-29 år er det bare hver femte person som aldri har brukt noen KI-tjeneste.
• OpenAI (selskapet bak ChatGPT) er det selskapet som har mest tillit blant folk som bruker KI-tjenester i dag. Men også de aktive KI-brukerne har stor tillit til staten.
• Vi spurte også «hva var det viktigste hensynet», da folk valgte hvem de stoler på. Da svarer hele 75 prosent sikkerhet og personvern. Innovasjonsevne og brukervennlighet frister bare henholdsvis 7 og 10 prosent av oss.

(ENDRING: Klokka 13.50 søndag 8. september: Presisering om at det var mulig å svare på flere av alternativene i undersøkelsen lagt inn. La også inn en presisering i ingressen, for å tydeliggjøre at staten har mest tillit, ikke mer enn alle de andre til sammen)

Rettssaken i Oslo tingrett gikk over tre dager i mars. Grindr ønsket å omgjøre et vedtak fra Personvernnemnda der selskapet fikk en bot på 65 millioner kroner. Dersom retten ikke ville omgjøre selve vedtaket ba sjekkeappen om å redusere boten.

Staten fikk fullt medhold og sjekkeappen må i tillegg dekke rundt en halv million kroner i saksomkostninger, viser avgjørelsen fra Oslo tingrett.

– Dette er en viktig seier for personvernet. Tingretten slår fast at Grindr har hatt en praksis som er i strid med personvernreglene, sier regjeringsadvokatene Hanne Bjurstrøm Jahren og Thea Westhagen Edell i en uttalelse til NRK.

Sjekkeappen markedsfører seg mot skeive, men er mye brukt blant menn som søker menn. Appen hadde 10.000 norske brukere i 2020.

Staten mener at Grindr har delt sensitive personopplysninger i strid med personopplysningsloven. Dette er selskapet uenig i.

I en uttalelse til NRK oppgir Grindr at de nå vurderer å anke.
– Vi er skuffet over Oslo tingretts avgjørelse om vår eldre personvernpraksis fra 2018 til 2020. Vi går nå gjennom avgjørelsen og vurderer mulighetene våre, herunder å anke, sier personvernombud Kelly Miranda.

Årelang klageprosess

Forbrukerrådet publiserte i 2020 rapporten «Out of Control» der de dokumenterte hvordan en rekke mobilapper delte informasjon om brukerne sine. En av appene som skilte seg negativt ut i rapporten var sjekkeappen Grindr.

Tekniske analyser viste at Grindr delte brukeres nøyaktige GPS-posisjon, en unik brukeridentifikator, og appens navn med flere selskaper innen markedsføringsindustrien.

Denne informasjonen kan gjøre det mulig spore Grindr-brukeres bevegelser og slik avsløre hvem de er.

– Det er veldig få, en eller to, som vet jeg er på Grindr. De jeg stoler mest på, sa «Alexander» til NRK i 2021. Han er en av mange Grindr-brukere som ikke deler sitt ekte navn eller bilde i appen, viste en gjennomgang gjort av NRK i 2021.

Alexander, som ikke er hans ekte navn, fortalte at han holdt det skjult for familie og venner at han er homofil.

Forbrukerrådet klaget Grindr inn til Datatilsynet. Tilsynet vedtok å gi selskapet et bot på 65 millioner kroner.

Grindr klaget vedtaket inn til klageorganet Personvernnemnda som opprettholdt tilsynets vedtak.

Forbrukerrådet er glad for dagen avgjørelse:
– Kommersiell innsamling, deling og bruk av personopplysninger er ute av kontroll – og blir endelig slått kraftig ned på. Vi er svært glade for at tingretten så tydelig stadfester at Grindrs deling av sensitive personopplysninger med tredjeparter er ulovlig, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i en uttalelse til NRK.

Katolsk prest skal ha blitt «outet»

Ved minst to anledninger skal data fra Grindr ha blitt brukt til å spore og identifisere brukere.

For to år siden hevdet det konservative katolske publikasjonen The Pillar at de hadde identifisert at en høytstående prest hadde brukt Grindr. Presten trakk seg fra sin stilling.

Og i boken «Means of Control» skal Mike Yeagley, en konsulent for amerikanske myndigheter, ha fått tilgang til data om Grindr-brukere. Yeagley kunne slik identifisere og spore ansatte hos Pentagon og FBI, noe han mente utgjorde en risiko for nasjonal sikkerhet.

NRK intervjuet personvernombud Kelly Miranda i forkant av rettssaken. Hun trakk frem at det aldri har blitt bevist av en uavhengig tredjepart at data fra Grindr ble brukt til å identifisere presten. Hun kjente ikke til eksempelet med Yeagley.

– Burde dere ha vært mer årvåken om at disse dataene kunne misbrukes?
– Grindr fulgte industristandardene som var. Gitt Grindrs posisjon og status i økosystemet, mener jeg at det ikke var naivt, sa Miranda.

– Det har vært en reduksjon i hvor mye informasjon som blir delt. Men for å tilby en annonse, om den er personalisert og kontekstuell, vil noe informasjon bli delt uansett. Det vil gjelde for Grindr eller hvilken som helst annen app, sa Miranda.

Tenk deg at Windows tar et bilde av absolutt alt du gjør på datamaskinen. Hvert femte sekund. Om du spiller dataspill: Windows tar bilde. Om du surfer på dine flaueste hobbyer: Windows tar bilde. Om du skriver hemmelig jobb-e-post: Windows tar bilde.

Alle bildene lagres i en gigantisk bunke på datamaskinen. Så ser Windows gjennom alle bildene, og tar vare på all teksten derfra. Til slutt blir all skrift du har hatt oppe på skjermen din lagret i en diger tekstfil, så du kan søke i den.

Sånn blir det, snart. Funksjonen kalles «Recall». Microsoft selv kaller det for «fotografisk minne for PC-en».

Men er det egentlig bra?

Frykter innbrudd og tyveri

«Recall» har skapt store bølger blant eksperter på IT-sikkerhet. En av dem heter Kevin Beaumont og er en anerkjent, britisk uavhengig sikkerhetsekspert. Beaumont har fått tilgang til Recall-programvaren og testet den selv. Det han fant ut var at all informasjon om deg ble lagret helt åpent på harddisken. Alle brukere av maskinen kunne i praksis se alt du har gjort på PC-en, viste han.

Etter at Beaumont publiserte sin gjennomgang av systemet har Microsoft gjort flere endringer.

I en bloggpost forteller Microsoft at de ikke lenger vil gjøre Recall til standard. Nå må du selv velge om du vil bruke funksjonen, den er ikke automatisk skrudd på. I tillegg vil de kreve sikker innlogging for å bruke den, og databasen skal være kryptert, så ikke hvem som helst skal kunne bla seg gjennom ditt digitale «minne».

Likevel er ikke sikkerhetsekspert Beaumont fornøyd.

– Recall skaper en søkbar tekstdatabase over alt du har skrevet og sett på datamaskinen, inkludert e-poster du har slettet og direktemeldinger. Microsoft kaller det fotografisk minne, og det blir på disken din så lenge du har plass til det. Dette er en enorm endring av hvordan datamaskinene våre virker, skriver Beaumont i en e-post til NRKbeta.

– Det er veldig risikabelt hvis noen kommer seg inn i din datamaskin. Tenk å ha tilgang til noen andres fotografiske minne!

– Hva er det verste som kan skje?

– At et minne av alt du noensinne har gjort på en datamaskin blir tilgjengelig for noen andre. For eksempel meldinger du har slettet eller bankinformasjonen din.

Beaumont trekker også fram at Recall-databasen ikke har noen endringslogg. Dermed kan du ikke sjekke om noen har snoket i den. Eller endret skjermbildene i etterkant.

Litt som en menneskehjerne

Men kanskje er det muligheter her også, ikke bare trusler?

– KI menneskeliggjør datamaskinen.

Det sier Tony Orre. Han er finsk og jobber som Windows-«category manager» for Microsoft i vår del av verden. Han sammenligner inntoget til kunstig intelligens i datamaskinene våre med de største endringene i PC-historien.

– Jeg får en Copilot+-maskin den 19. juni. Jeg er superklar, sier han.

Orre mener Recall blir en sentral del av en ny måte å bruke datamaskiner på.

– Du kan bare bruke naturlig språk. Vis meg familiens ferieturer. Finn en rød bil. Den husker fra alle programmene, alle websidene og websidene og dokumentene du bruker, sier Orre entusiastisk.

– Hva vil du bruke det til selv?

– Til jobben. Når vi nå snakker om lanseringen av Copilot+ kunne jeg be den søke og finne alle dokumenter, alle e-poster, alle presentasjoner om det som jeg har fått eller lest. Den fungerer litt som en menneskehjerne fungerer. Det er et stort skifte, sier han.

Utsetter Recall

Copilot+-datamaskinene kommer i salg denne uka. Men etter alt bråket rundt sikkerhetsutfordringene, har selve Recall-funksjonen blitt utsatt. Orre forteller at de fortsatt jobber med sikkerhetsforbedringer. Recall vil dermed legges til seinere, til tross for at det var et av de viktigste salgspunktene ved den nye maskinen.

Ifølge Orre vil Recall bare bli tilgjengelig for Copilot+-maskinene. Systemet kjører lokalt på datamaskinen, og Microsoft mener man trenger en egen AI-prosessor for å kjøre det bra.

– Hva tenker du om kritikken som har kommet?

– Vi tar det superseriøst. Det er rimelige bekymringer, og vi har måttet gjøre noen grep, og sørge for at bare du selv kan få tilgang til din Recall. Og vi har gjort det valgfritt å bruke.

– Men er det lurt å bruke Recall på jobben, for eksempel?

– Ja, men alle kan velge hvilke funksjoner de skal bruke, også arbeidsplasser. Vi har jo sikkerhet på høyeste nivå på plass. Men jeg tror dette vil påvirke produktiviteten massivt.

Orre presiserer også at du kan skru av Recall for alt mulig. Du kan når som helst slette skjermbilder for en periode eller alle sammen. Og du kan be Recall om å ikke ta bilder av både enkeltprogrammer og websteder. For eksempel for å hindre bankinformasjon fra å bli lagret. Og en egen knapp skrur av hele systemet i en dag.

– Når du er i inkognitomodus husker den ingenting, sier han.

Forbrukerrådet: – Veldig sårbart

Finn Myrstad er fagdirektør i Forbrukerombudet, hvor han jobber med både personvern og IT-sikkerhet. Han reagerer aller mest på hvordan systemet var ment å være før Microsoft lyttet til kritikken og strammet til sikkerheten.

– Hvordan var det i det hele tatt mulig? De var en uke unna å rulle ut noe som er så usikkert. Det er ganske utrolig, sier han.

Ifølge sikkerhetsekspert Beaumont var det enkelt for en hvilken som helst bruker av datamaskinen å hente ut hele historien din. «Å stjele alt du noensinne har skrevet eller sett på din egen Windows-maskin er nå mulig med to kodelinjer», skrev han.

Myrstad understreker at han ikke har testet Recall selv. Likevel har han holdt seg oppdatert på debatten de siste ukene. Og selv om Microsoft nå vil kreve bevis for at du er rett bruker før du får ta systemet i bruk, er han skeptisk.

– Det du gjør på en PC er veldig privat. Alt fra å betale regninger til å sende e-post. Det er veldig sårbart. Her føler jeg bevisbyrden ligger på Microsoft til å vise at dette er trygt, sier han.

– Ville du brukt det selv?

– Aldri, sånn det framstår i dag.

– Men høres det ikke litt fint ut, da? Å kunne søke i din egen hukommelse, på en måte?

– Det er jo mye som kan være praktisk, men er det lurt? Vi må i hvert fall tenke oss nøye om. Personvern og sikkerhet er ikke kun en individuell rettighet. Andres personvern kan bli utsatt fordi du har gjort et valg. Det er ikke kun opp til individene, sier Myrstad.

– Betyr det at myndighetene bør se på det?

– Ansvaret for å følge loven ligger jo på Microsoft. Men spesielt alle som jobber med sensitiv info av noe slag, de må tenke seg veldig nøye om.

Mener Microsoft er uansvarlige

Vår britiske sikkerhetsekspert Kevin Beaumont er uansett ikke overbevist.

Han mener det kan være mulig å lage et sånt system på en sikker måte. Men det ville i tilfelle kreve årevis med samvittighetsfullt arbeid med personvern og sikkerhet.

– Jeg forstår ikke hvordan Microsoft kan si at de utvikler KI på en ansvarlig måte, når de har laget en funksjon uten å ta hensyn til menneskers sikkerhet, sier han.

Copilot+-maskinene er altså i salg fra denne uka. Foreløpig uten Recall.

– Facebook oppfører seg arrogant overfor brukerne og oss som kjøper tjenestene. De har ikke spurt oss om hva vi synes, og de er ikke tilgjengelige for dialog om det nye kravet de stiller. Det er arrogant.

Det sier Svein Inge Leirgulen som er styreleder i Kommunikasjonsforeningen og leder av foreningens etiske råd.

Meta eier Facebook og Instagram. Dette er to av de største plattformene for organisk og betalt markedsføring i Norge.

Leirgulen vil nå starte en større debatt i bransjen om hvordan de skal forholde seg til teknologiselskapet.

I møte med NRK ramser han opp en rekke tiltak man bør diskutere – å stanse annonsering på plattformene, oppfordre sine følgere til å protestere, og å slette sine kontoer.

Han mener at selskapet har visst lite interesse i å overholde norske og europeiske personvernlover, og at de tøyer grensen for hva som er etisk riktig å gjøre.

– Facebook spytter oss i ansiktet. Meta er i ferd med å rive ned tilliten til Facebook som kommunikasjonsplattform, sier Leirgulen.

Meta: Initiativ på vent

Meta hadde planer om å trene selskapets datamodeller for kunstig intelligens på brukernes offentlige innlegg fra 26. juni. Forrige fredag annonserte selskapet at initiativet er pauset på ubestemt tid etter påtrykk fra europeiske datatilsyn.

– Vi som kjøpere og brukere får nå litt bedre tid til å vurdere hvordan vi skal reagere. Og det bør vi, sier Leirgulen.

NRK har forelagt Meta uttalelsene til Leirgulen. Selskapet henviser til sitt blogginnlegg om saken.

Der kommer det frem at Meta planlegger å bruke offentlige innlegg og bilder som er delt på plattformen, og at de ikke vil bruke private meldinger med venner og familie til å trene opp KI-systemene. Selskapet er skuffet for at de må utsette KI-treningen og sier de er trygge på at fremgangsmåten deres er i samsvar med europeiske lover og reguleringer.

Selskapet mener også at de har lagt seg på samme linje som OpenAI og Google.

Mediene er kritiske

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) oppgir til NRK at de ikke er fornøyd med at Meta vil bruke deres innhold til KI-trening.

– Vi mener at denne typen trening på innholdet vårt krever avtale, sier fagsjef Geir E. Engen i MBL.

Engen forteller at de er i en prosess med sine medlemmer om hva de skal gjøre videre. Han tror de vil ta en beslutning tidlig neste uke.

Privatpersoner kan protestere mot at deres innhold brukes til KI-trening på Facebook og Instagram. Det kan ikke bedrifter gjøre gjennom Facebooks skjema, viser en test gjort av NRK. Bedrifter har mulighet til å protestere på skjemaet i Instagram, sannsynligvis fordi plattformen ikke skiller mellom bedriftskontoer og privatkontoer.

Er det bare meg, eller har Google tapt seg i det siste?

Sjøl banner jeg stadig oftere over dårligere søketreff. Jeg møter mer reklame og mindre innhold, og ender hos AI-generert svindel alt for ofte.

Ja, sist jeg skulle kjøpe støvsuger holdt jeg på å bli lurt av en lure-anmeldelse. En AI-generert svindel, forkledd som produkttest av en støvsuger. Jeg fant den på Google, selvfølgelig. Det er lenge siden søk var imponerende.

Samtidig bruker mange av oss kunstig intelligente chatbotter stadig mer. ChatGPT, My AI og CoPilot har gjort det mulig å skriveskravle med datamaskinen.

De ivrigste har rukket både å flørte, skrive jobbsøknader og jukse på tentamen ved hjelp av de kunstige intelligensene.

Massevis av praktiske, enkle spørsmål jeg tidligere ville spurt Google om, går nå til ChatGPT. Resultatet er at Google-bruken min går raskt nedover. Og det er nok ikke bare meg. Nå tar søkegiganten helt nye grep.

Nylig lanserte Google en splitter ny tjeneste, som bærer løfte om å snu internett på hodet. «AI Overview» skal gi deg svar direkte på det du lurer på, i stedet for lenker til andre nettsteder. Det frykter mange at vil bli en katastrofe for de som lever av å lage innhold.

– Dette er en stor endring. Et øyeblikk som snur opp ned på ting, sier Google-sjef Sundar Pichai til The Verge.

Vi har prøvd Googles kontroversielle nyvinning. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men vi har sneket oss til en test likevel.

Så? Er framtida her? Vil «AI Overview» forandre alt? Heng med.

Sånn fungerer det i praksis

Jeg gjør et helt vanlig Google-søk: «Hvordan resetter jeg mobiltelefonen?» Søket utløser den nye funksjonen, et lite reagensrør-aktig symbol dukker oppe i hjørnet av Google-vundet.

Det viser at jeg har sagt ja til å få ekstra mye AI-genererte svar, og nå kommer ett: Jeg får en sekspunktsliste for hvordan jeg sletter alle data og klargjør telefonen for ungen som sikkert en gang skal overta den. Nesten nøyaktig som forventet.

Jeg kan fortsatt klikke på lenker, men jeg trenger ikke. Informasjonen blir presentert inne i Google.

Når jeg spør om nyhetshendelser, enten de er store eller små, da får jeg ikke noe AI-skapt svar. Men når jeg stiller spørsmål som typisk ville tatt meg til Kvinneguiden, da våkner den igjen.

«Hvordan fjerne brusflekker fra sofa?» Joda, den svarer.

Jeg kan spørre om været, lyn og torden. Om Norges økonomi. Eller om hvordan man bør kle seg i en begravelse. Du veit, sånne litt dumme eller enkle spørsmål, som man stiller internett fordi det er flaut å spørre en voksen om dem. Men ikke om nyhetssaker. Eller om enkeltpersoner.

Som bruker er det jo fint med kjappe svar på enkle spørsmål. Egentlig litt deilig å slippe å måtte vurdere selv hvilken lenke jeg skal gå videre til for å få svar, når alt jeg trenger er seks punkter i en liste. Men så er de jo ganske enkle, disse spørsmålene jeg har stilt.

Rablende gale svar 

En del misforståelser blir det også med AI Overview.

I dagene etter lanseringen sydet internett av folk som hadde fått rare resultater fra tjenesten. En stund kunne man for eksempel søke på «ost renner av pizzaen», og bli anbefalt å blande inn lim i pizzasausen for å unngå at osten sklir av middagen.

Rasktarbeidende internettdetektiver fant fort en gammel Reddit-tråd, hvor det åpenbart spøkefulle tiltaket er foreslått.

Flere har fått lignende hodestups dårlige råd. En bruker fikk tips om å ta selvmord for å kurere depresjon. En annen fikk forklart at astronauter har truffet på katter på månen. Det er jo ikke rart. Store språkmodeller, som AI Overview er basert på, blir bare så gode som dataene de har å jobbe med. Og Google har betalt over en halv milliard kroner for å trene AI-en sin på informasjonen hvem som helst kan ha postet på nettopp Reddit.

Alle som har vært litt innom Reddit veit at der er det både hummer og kanari. For å si det forsiktig.

Likevel har jeg sjøl så langt ikke fått verken løgner eller helseskadelige råd fra AI Overview.

Google skal ha jobbet på høygir med å fjerne alle de feilaktige oppsummeringene som har blitt latterliggjort i sosiale medier i det siste. Dermed har jeg heller ikke fått til å gjenskape dem, for å se om eksemplene er ekte.

Det nærmeste jeg har kommet feil informasjon var da jeg spurte Google om det er mye isbjørn i Oslo. Svaret var at isbjørn vanligvis ikke kan sees i Oslo, men at de kan oppleves i villmarka. OK, det er jo rart å mene, men det aller meste jeg har fått fra AI Overview har vært helt grei informasjon.

Det kan tyde på at historiene om hallusinerende Google-forklaringer har vært litt overdrevne. Jeg ville neppe stolt på AI på spørsmålet om hvordan å pakke en fallskjerm. Men vaske vinduet? Joda, det bør vel være greit.

Avisene roper krise

Mange har ledd mye av rar feilinformasjon, men det som virkelig har gjort tjenesten kontroversiell er frykten for at den vil «stjele» besøk fra andre nettsider.

– Dette blir en katastrofe for trafikken vår, sier Danielle Coffey til CNN.

Hun er sjef i «News/Media Alliance», en organisasjon for den amerikanske mediebransjen. Coffey mener Googles nye tjeneste vil oppmuntre brukerne til å bli på Google, i stedet for å klikke seg videre inn til nyhetsmediene. Dermed blir det vanskeligere å tjene penger på innholdet til mediene, mener hun.

Den danske medieanalytikeren Thomas Baekdal skriver i sitt nyhetsbrev at den uskrevne kontrakten mellom nyhetsmedier og Google, er at journalistene lar Google indeksere artiklene, mens Google skaffer lesere til artiklene.

– Dette føles som noe helt annet. Nå indekserer Google våre nettsteder, og tar så journalistikken direkte til deres brukere, mens vi sitter igjen med bare smuler av trafikken vi skulle fått, skriver han.

Hvis Google gir oss alt vi trenger, hvorfor skal vi gidde å gå til kildene? Og hvordan kan mediene overleve hvis ingen lenger besøker dem? Vi trenger tross alt medier.

Det er jo de som gir oss råmaterialet som Google oppsummerer for oss. Mediene og resten av alle tjenestene på det gode, gamle internettet bør kanskje frykte for trafikken framover.

Tilbakeholden utrulling

Svaret fra Google ser ut til å være en forsiktig start. Det virker som om søkegiganten prøver å unngå å lage mer bråk enn nødvendig, når de innfører disse nye KI-funksjonene.

– På områder vi ikke er helt sikre på om vi har fått det riktig til, så er vi tilbakeholdne med å rulle det ut, sier Sundar Pichai i en podkast med The Verge.

I podden forteller han at «AI Overviews» gir mer trafikk og lenkeklikking, ikke mindre. Likevel forstår han hvorfor mediene frykter den nye tjenesten.

– Folk legger mye arbeid i å lage innhold. Så jeg forstår perspektivet og er ikke overrasket. Men jeg er optimistisk med tanke på hvordan det faktisk vil utspille seg, legger Pichai til.

Underforstått: Det er ikke sikkert at AI Overview er noen stor revolusjon. Og kanskje holder den igjen litt? Lanserer seg selv litt forsiktig?

En ivrigere «lillebror»

En tjeneste som definitivt ikke holder igjen, eller har særlig mye sperrer, heter Perplexity.ai.

Det er en slags søkemotor som virkelig utnytter kunstig intelligens. Tjenesten gir deg riktignok lenker, men først og fremst leverer den sammendrag og oppsummering av det du har søkt etter, uansett hva det måtte være.

Det blir en slags blanding av søkemotor og samtaleassistent.

Spørsmålet «Hva skjedde med den slovakiske statsministeren?», gir en kjapp og grei gjennomgang av hendelsene etter attentatet 15. mai. Skriver du inn et navn får du en fin oppsummering av personen, dens karriere og liv. Og du kan stille oppfølgingsspørsmål.

Samtidig, som andre tjenester basert på moderne kunstig intelligens: Den har sine svakheter.

Søk på norske kjendiser viser at Perplexity kan hallusinere opp skandaler som ikke finnes. Og den kan glemme fullstendig ekte skandaler når den oppsummerer folks liv.

For eksempel nevner ikke Perplexity Atle Antonsen-skandalen med et ord når jeg søker på han. Selv når jeg legger inn «skandale» i søkefeltet kan den ikke se ut til å huske at det har vært noe spesielt å bry seg med i komikerens karriere.

Ikke mine Google-mønstre

En ukes leik med AI Overview har pressa meg til å tenke på hva jeg googler. Så langt kjennes dette mest som et frø, et nølende tidlig forsøk på noe som kan bli viktig. I hvert fall akkurat nå. Veldig lite av det undertegnede googler passer særlig bra med ting AI Overview gidder å svare på.

For mange, og i hvert fall meg, er mer kompliserte spørringer allerede flytta over til ChatGPT. Hvis hengslene på kjøleskapsdøra må justeres, eller jeg må vite hvor lenge plastmaling skal tørke før jeg maler over, ja, da spør jeg ChatGPT og ikke Google, lenger. Særlig fordi ChatGPT lar meg sende bilder.

Det er jo nettopp det Google vil at jeg skal slutte med. De vil ha meg tilbake til selveste googlinga, og tror at sammendrag og oppsummeringer skal trekke sånne som meg tilbake til deres nettsider. Men da må det nok hardere lut til enn AI Overview.

Dessuten er det ett grunnleggende problem: Uansett om vi søker etter små eller store ting, så har Google latt oss selv velge hvem vi skal tro på.

Forskjellen er at Google nå tar avgjørelsen for oss. Der vi brukere tidligere har måtte venne oss til å være kildekritiske, og tolke informasjon fra Reddit, NRK og treningsblogger forskjellig, så får vi nå bare Google å forholde oss til.

De flytter beslutninga vekk fra oss, og over til dem. Dermed må Google også ta et slags ansvar for informasjonen de gir, også når det går galt.

Perplexity er gøyere enn Google, så langt. Men jeg har ikke egentlig lyst til å stole på noen av dem.

Det sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket til NRK.

Deres klage mot eieren av Facebook og Instagram er koordinert med personvernorganisasjonen Noyb. Organisasjonen ble i sin tid startet av Max Schrems og har tidligere vunnet frem med en rekke klager mot Meta.

Målet med klagen er å nekte teknologiselskapet å bruke nordmenns innlegg og bilder til å trene selskapets datamodeller innen kunstig intelligens (KI).

– Det som er det krevende her, er at vi har dårlig tid, sier Blyverket.

Meta vil starte treningen med brukerdata allerede den 26. juni. Derfor ber de datatilsyn i 11 land å benytte en hasteprosedyre.

Teknologiselskapet mener at de har sitt på det tørre:

– Vi er veldig sikre på at vår fremgangsmåte oppfyller våre forpliktelser etter lokale lover og personvernforordningen GDPR. Vi har konsultert det irske datatilsynet, som er vårt ledende datatilsyn i EU, som en del av forberedelsene, skriver talsperson Matt Pollard i Meta.

Pollard henviser ellers til selskapets blogginnlegg om utrullingen. Der kommer det frem at Meta planlegger å bruke offentlige innlegg og bilder som er delt på plattformen, og at de ikke vil bruke private meldinger med venner og familie til å trene opp KI-systemene.

Selskapet mener også at de har lagt seg på samme linje som OpenAI og Google. Her kan du lese klagen i sin helhet.

Fant ikke protest-skjema

Forbrukerrådet har fått mange henvendelser fra nordmenn om å melde seg ut av KI-treningen. NRK ba derfor forbrukerdirektøren om å demonstrere hvordan folk kan levere sin protest, men forsøket gikk fort av skinnene. (Se faktaboks for snarveien til skjemaene.)

– Det er ikke noe skjema her for å si at jeg protesterer, sier Blyverket oppgitt.

Det kommer etter at hun har rotet rundt på Meta sine innstillinger i noen minutter, men uten å finne skjemaet.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er så utrolig mange valg.

NRK har i etterkant talt opp at en innlogget Facebook-bruker på nettleser vil måtte innom syv menyer og skjemaer for å protestere.

– Jeg føler rett og slett at jeg blir lurt. Det er sagt så tydelig fra Metas side at det er en mulighet til å protestere, sier Blyverket.

Meta er uenig i at det er vanskelig å finne skjemaet.

Selskapet trekker frem at brukere fikk et varsel på Facebook og Instagram om muligheten til å protestere. Ved å trykke på dette varselet trenger en bruker kun å trykke to ganger for å komme til skjemaet.

Brukere har også fått en e-post om endringen, også her vil det være enkelt å finne frem til skjemaet.

Ventet klage

For å trene sine KI-modeller på brukernes data, har Meta valgt å benytte berettiget interesse. Dette er et lovlig grunnlag i europeiske personvernlover der selskapet må gjøre en avveining om at nytten for å gjøre noe veier tyngre enn de negative konsekvensene.

– Vi mottar mange spørsmål om lovligheten av dette. Svaret er at det er tvilsomt. Etter vårt syn hadde det mest naturlige vært å spørre brukerne om samtykke før innleggene og bildene deres brukes på denne måten, skrev Datatilsynet i en pressemelding tidligere denne uken.

Tilsynet skriver videre at de aktivt vil samarbeide med andre tilsyn i Europa om saken og forventer flere klage mot Meta.

Torsdag morgen bekrefter tilsynet overfor NRK å ha mottatt klagen.

–  Datatilsynet har mottatt klagen fra Forbrukerrådet og Noyb. Vi tar klagen på alvor og prioriterer den høyt. Vi vil samarbeide tett med våre europeiske kollegaer i den videre håndteringen av saken, skriver seniorrådgiver Trine Smedbold.

Oppdatert klokken 07.13: Lagt til lenken til klagen og en setning om at de ber om en hasteprosedyre. Klokken 09.30: Mer informasjon om at brukere også har fått en e-post om endringen. Klokken 11.40: Uttalelse fra Datatilsynet om å ha mottatt klagen.

Cecilie Wian har kapret bankkontoen til sin venn Per Thorsheim. Det gjorde hun på en svært enkel måte: Hun sendte inn skjemaet «Fullmakt til å disponere konto», til banken hans.

Dermed fikk hun full kontroll over alle pengene på kontoen.

Alt som skulle til var en forfalsket signatur og opplysninger hun søkte seg til på internett.

Wian jobber til daglig i et norsk konsulentselskap, men på fritiden har hun engasjert seg i hvordan digitale løsninger kan misbrukes til å overvåke og trakassere andre. Thorsheim arrangerer konferansen PasswordsCon og konsulent.

– Det jeg synes er spesielt skummelt, er at en disponent kan sende alle mine penger ut av landet. Jeg vil ikke få noen beskjed om det før det er for seint, sier Thorsheim.

– Vi har vist at det er mangelfull kontroll, om noen i det hele tatt, med dette papirskjemaet. Konsekvensen av det er at kriminelle kan utnytte dette for å få tilgang til privatkunders bankkontoer i norske banker, sier Thorsheim.

I etterkant av testen, har Thorsheim og Wian kontaktet Storebrand. Banken forteller NRK at de har sluttet å benytte det aktuelle skjemaet.

Å være disponent for en bankkonto gir mange muligheter – man kan overføre penger, se årevis med kontohistorikk, og opprette bankkort.

Ordningen er mye brukt for å hjelpe eldre og andre hjelpetrengende familiemedlemmer med å holde styr på regningene. Det er også vanlig å benytte seg av disposisjonsrett, da ofte med elektronisk skjema, ved håndtering av en felleskonto innad i en husholdning.

Bekymret for misbruk

Dette er ikke første gangen Wian har kapret Thorsheims konto.

– De har ikke tatt lærdom av den forrige gangen vi gjorde det samme stuntet mot en annen bank. Og det syns jeg er veldig, veldig skuffende. Rett og slett, sier Wian.

Storebrand forteller NRK at de ikke er kjent med at deres skjema for disposisjonsrett har blitt misbrukt til svindel. Det samme opplyser bransjeorganisasjonen Finans Norge.

– Men det har nok mer å gjøre med på flaks og manglende kunnskap hos de kriminelle, og har ingenting med sikringstiltak i bankene å gjøre. Og man bør jo ikke basere seg på flaks, sier Thorsheim.

Nye rutiner

– Dette har vært et problem i bransjen, men våre kunder skal være trygge på at løsningene våre er 100 prosent sikre, sier kommunikasjonsrådgiver Robert Henriksen i Storebrand.

Henriksen forteller at Storebrand i vinter endret måten de oppretter disposisjonsrett og at papirskjemaet ikke lenger er tilgjengelig på deres nettsider.

– I tilfeller der våre analoge kunder ønsker å gi disposisjonsrett, krever vi at hovedeieren av kontoen personlig kontakter oss via telefon først for kontrollspørsmål. Etter at denne bekreftelsen er gjennomført, vil vi sende disposisjons- og legitimasjonsskjemaer til hovedeierens primære adresse. I tillegg vil vi inkludere en forhåndsfrankert returkonvolutt, noe som vil gjøre tilbakesendingen både enkel og sikker, sier Henriksen.

Banken har også forbedret selve skjemaet for å forhindre misbruk med krav om signatur fra to vitner. Banken har også rutiner for å varsle kontoeier slik at vedkommende kan stanse prosessen.

– Vi har helt vanntette rutiner på dette nå, sier Henriksen.

Gry Nergård i Finans Norge forteller at bankene hele tiden må balansere brukervennlighet med sikkerhet, og at det noen ganger kan glippe. I fjor kom det på plass en ny finansavtalelov, noe som har ført til at bankene har måttet oppdatere en rekke av sine skjemaer og rutiner.

I det arbeidet har nok papirskjemaet for disposisjonsrett ikke vært høyest prioritert, forteller Nergård.

Etter testene Wian gjorde nå og i 2021, er hun ikke lenger komfortabel med å alle sine penger stående på samme sted.

– Jeg har bare erkjent at alle pengene mine ikke kan stå på én konto, sier hun.

– Vi behandles annerledes fordi våre grunnleggere er kinesiske, sier James Lyons til NRK.

James Lyons er en av de øverste talspersonene for TikTok i Europa. NRK møter ham og deres norske myndighetskontakt Kjartan Sverdrup én uke etter at amerikanske myndigheter har vedtatt en lov om tvangssalg av TikTok.

Kritikere av TikTok har to hovedbekymringer: At plattformen kan misbrukes av kinesiske myndigheter til å påvirke brukerne og at plattformen kan brukes til å spionere på dem.

– Disse bekymringene er ubegrunnede. Vi vil gå den ekstra mila for å bevise det, sier Lyons.

Han trekker frem at morselskapet ByteDance er et globalt selskap der 60 prosent er eid av internasjonale investorer.

– Styret er ikke basert i Kina. Faktisk er tre av fem styremedlemmer amerikanske, sier Lyons.

Han hevder at bare ByteDance sine datterselskap basert i Kina er underlagt kinesisk lovgivning, ikke TikTok.

Erika Staffa Edström har skrevet rapporten «Kan vi stole på TikTok?» for Sveriges nasjonale kunnskapssenter for Kina. Hun deler ikke Lyons beskrivelse av ByteDance som et globalt selskap.

– Det er et viktig moment at ByteDance, som er basert i Kina og derfor må følge kinesiske lover, har mulighet til å påvirke TikToks virksomhet. Om det faktisk skjer er omdiskutert, sier hun til NRK.

Edström mener at TikTok-ultimatumet som ble vedtatt i USA, viser at selskapet har mislyktes i å overbevise omverdenen om at sikkerhetstiltakene de har innført de siste årene er tilstrekkelige.

Samtidig finnes det ingen håndfaste beviser på at kinesiske myndigheter har fått tilgang til brukerdata. Det samme gjelder muligheten myndighetene har til å sensurere innhold eller fremme propaganda på TikTok, forteller Edström.

– Vi spiller med åpne kort

Flere statlige etater og private arbeidsgivere i Norge har tidligere frarådet eller forbudt ansatte å ha TikTok på telefonen. For å bøte på bekymringene for kinesisk innflytelse, lanserte TikTok i fjor vår «Prosjekt Clover».

Dette er TikToks ambisiøse plan om å beskytte europeiske brukere. Prislappen er på 140 milliarder kroner, oppgir selskapet.

– I Europa skjedde telefonforbudene før Prosjekt Clover og det vi ser er at et økende antall politikere har begynt å bruke plattformen, sier James Lyons optimistisk.

Eksemplene de trekker frem er at Arbeiderpartiet opprettet en TikTok-konto i mars, og at Europaparlamentet gjorde det samme i februar.

Det uavhengige selskapet NCC Group skal kontrollere TikTok i Europa. De skal kontrollere hvor europeiske brukerdata ender opp. Det amerikanske selskapet Oracle har full tilgang til selskapets kildekode og anbefalingsalgoritme.

Målet er å gjøre europeere trygge på at TikTok ikke brukes til uønsket påvirkning eller spionasje.

– Vi spiller med åpne kort, sier Kjartan Sverdrup som er TikToks norske myndighetskontakt.

Et viktig ledd i planen er å flytte alle europeiske brukerdata til tre datasentre i Europa. To i Irland og ett på Hamar i Norge. 30 milliarder skal gå til det splitter nye datasenteret i Hamar.

– Jeg har ingen konkret dato for det norske datasenteret, men dersom alt går etter planen vil det være i full drift innen utgangen av året, sier Sverdrup.

Sverdrup anslår at det akkurat nå jobber omtrent 1000 mennesker med å gjøre ferdig det nye datasenteret.

I mellomtiden vil nordmenns brukerdata lagres i USA og Singapore, opplyser TikTok.

I desember overtok TikTok datasenteret på Hamar. Her kan du se hvordan det så ut da.

Siden 3. april har rettssaken mot Killingmo Freseservice pågått i Romerike og Glåmdal tingrett. To ledende ansatte er tiltalt for å ha brutt arbeidsmiljøloven og forfalske dokumenter.

Påtalemyndigheten anførte i tiltalen at ansatte i over 8000 tilfeller har jobbet for mange timer i løpet av et døgn, hatt for lite tid mellom arbeidsperioder, eller jobbet for lange uker.

Killingmo Freseservice mener på sin side at påtalemyndigheten har lagt frem manipulerte bevis.

– Dataene i basen til Killingmo er manipulert i stor stil. Aktors tall er upålitelige som bevis, sa advokat Anders Brosveet under rettssaken, ifølge Teknisk Ukeblad.

Borsveet uttalte i retten at de mener å ha bevis for at en ansatt i en konkurrerende bedrift, Asfalt Remix, har manipulert data.

– Det er ikke riktig at min klient har manipulert datamateriale. Utover det har jeg ingen kommentar, sier advokat Marianne Klausen til NRK. Hun representerer den ansatte.

Avbrøt rettssak

Onsdag 10. april besluttet tingretten å avbryte rettsaken mot Killingmo Freseservice. Rettssaken var berammet til å vare i syv uker.

– Dette er en skandale, sier Brosveet til NRK.

Han er sterkt kritisk til påtalemyndigheten. Forsvareren mener at politiet i praksis har «outsourcet» etterforskningen istedenfor å gjøre det selv.

– De har tatt ut en tiltale på et så uholdbart grunnlag at de selv, én uke inn i retten, erkjenner at det de bygger på ikke er pålitelig, sier Brosveet.

– Ikke forsvarlig å fortsette

Politiadvokat Sigbjørn Arneberg forteller til NRK at de tirsdag kveld oppdaget at «det kan ha skjedd noe med innholdet i en av Excel-filene da den ble lagt inn i politiets saksbehandlingssystem». Det er der de sender dokumenter over til retten.

– Det er altså ikke avdekket noen feil per nå og det fremstår svært lite sannsynlig at det er noen feil med innholdet i dokumentet, sier Arneberg onsdag kveld.

– Likevel valgte jeg å informere dommeren om det vi hadde avdekket og uttrykte at jeg mente det ikke var forsvarlig å fortsette hovedforhandlingen før vi hadde fått kontrollert at dokumentet i saksbehandlingssystemet var helt identisk med det dokumentet man hadde benyttet under etterforskningen. Retten var enig i at saken burde utsettes, sier Arneberg.

Politiadvokaten forteller at saken bygger på et stort bevismateriale. Det er blant annet snakk om 10 regneark på omtrent 800.000 linjer.

Styreleder i Killingmo Freseservice oppgir i en pressemelding at de frykter saken nå kan utsettes i opptil et helt år.

– Det var jo ikke ønskelig fra vår side. Men samtidig har påtalemyndigheten er stort ansvar for å sikre at ingen blir uskyldig dømt og da må vi være helt sikre på at den informasjonen vi legger frem er helt korrekt, sier Arneberg.

Uenig i hvorfor saken utsettes

Politiadvokaten forteller at forsvarets påstander om outsourcing av etterforskningen, eller hvem som har manipulert data, ikke har noe med at saken utsettes.

– Hva mener dere om påstanden at dataene er manipulert i stor stil og at dere har basert dere på upålitelige tall?
– Dette er påstander vi har vært kjent med lenge. En av påtalemyndighetens tiltaleposter gjelder nettopp manipulering av data.

I tiltalen anfører påtalemyndigheten at selskapet selv har forfalsket timelister.

– De lot de forfalskede timelistene danne grunnlag for regnskapsføringen og benyttet disse ved innrapportering til offentlig myndighet, står det i tiltalen.

Anklaget konkurrent for datainnbrudd

NRK kunne i 2022 fortelle at Killingmo Freseservice mente at en sentral ansatt hos det konkurrerende firmaet Asfalt Remix hadde brutt seg inn i deres datasystem.

Killingmo fikk senere opplyst at konkurrenten stod som eier av en IP-adresse knyttet til mistenkelige pålogginger i deres datasystemer.

Statens Vegvesen har i retten fortalt at de ble tipset av konkurrenten om påståtte regelbrudd og fikk tilsendt timelister, skriver Teknisk Ukeblad. Dette var medvirkende til at Statens Vegvesen leverte en anmeldelse mot Killingmo.

Godtok forlegg

Eyvind Brynildsen, en sentral ansatt i Asfalt Remix, har godtatt å betale en bot på 50.000 kroner for å ha brutt seg inn i et datasystem til Killingmo Freseservice. Via sin advokat bestrider han å ha manipulert data slik forsvaret til Killingmo Freseservice hevder.

Det var en ansatt i Killingmo Freseservice som ga Brynildsen informasjonen som gjorde det mulig å logge seg inn i systemet. Den ansatte godtok en bot på 20.000 kroner.

– Det ble påklaget av Killingmo, men klagen ble ikke tatt til følge. Forlegget er rettskraftig, opplyser politiadvokat Mathias Emil Hager.

Emanuel Feinberg, som representerer Asfalt Remix, opplyser til NRK at selskapet ikke ønsker å uttale seg.

Torsdag leverer Forbrukerrådet sammen med en rekke andre organisasjoner en klage på Meta for brudd på personvernloven. De mener at Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, overvåker brukerne sine mer enn de burde.

Klagen kommer etter at Meta har vært i en femårig prosess med det irske datatilsynet om selskapets rett til å bruke innsamlet data til å vise personaliserte annonser. Det var denne prosessen som gjorde at nordmenn i høst fikk valget mellom å betale eller å få reklame.

Finn Myrstad i Forbrukerrådet er kritisk til Metas fremgangsmåte:
– Det er en form for utpressing. Det Facebook ikke forklarte var at de uansett ville spore brukerne sine like mye, og profilere brukerne like mye som før. Det grunnleggende lovbruddet er der fortsatt, sier Myrstad til NRK.

Han mener at Meta har valgt å gjøre minst mulig for å komme kritikerne i møte.
– Vi opplever ikke at Meta har tatt kritikken på alvor. De gjør små kosmetiske endringer, men ikke de fundamentale endringene de må gjøre for å respektere loven i Norge og retten til privatliv.

Myrstad håper at deres klage kan føre til større endringer hos Meta.
– Det er ingen som har takket ja til den formen for overvåkning som skjer av den norske befolkning hver eneste dag gjennom Facebook, sier Myrstad.

Meta: I tråd med regelverket

NRK har vært i kontakt med Meta som henviser til sine tidligere publiserte bloggposter.
– Vi har valgt en annonsestøttet forretningsmodell fordi dette er hjørnesteinen i et inkluderende internett der alle kan få tilgang til nettbaserte tjenester og få innhold gratis, skriver Meta.

Ifølge selskapet er abonnementsløsningen et svar på de siste regulatoriske utviklingene, veiledninger, og rettsavgjørelser i EU.
– Dette er i tråd med en retning pekt ut av den høyeste domstolen i EU, skriver Meta.

Teknologigiganten trekker frem at datatilsyn i Frankrike, Danmark, og Tyskland har stilt seg bak en lignende tolkning.

Kritisk til Metas hovedtilsyn

For å koordinere håndhevelsen av europeiske personvernlover (GDPR) behandles normalt alle klager av datatilsynet der selskapet har sitt hovedkontor. For Meta er det Irland.

– Vi hadde håpet at det irske datatilsynet, som er ansvarlig for mange av Facebook-klagene, hadde gjort det veldig tydelig at du ikke skal kunne selge personvernet ditt eller at noen kan kreve betaling for det. Men det gjorde de ikke, sier Myrstad.

Han mener at irene ikke har gjort en god nok jobb.
– De har brukt altfor lang tid, og de har vært altfor milde i måten de har behandla en av verdens største selskaper. Vi mener de ikke har tatt beslutninger som har vært i trå med det europeiske personvernregelverket.

Det irske tilsynet har blitt forelagt Forbrukerrådets uttalelser.
– 85 prosent av alle håndhevingsbeslutninger av GDPR i 2023 ble gjort av det irske datatilsynet, skriver nestleder Graham Doyle.

Doyle trekker frem at tallet var 66 prosent for 2022 og at tilsynet er involvert i mesteparten av tilsynssakene som krysser europeiske landegrenser.
– Tilsynet har utstedt bøter på i underkant av tre milliarder euro mot selskaper med hovedkontor i Irland de siste fem årene, skriver Doyle.

Venter på avklaring

NRK er ikke kjent med at store norske selskaper har valgt å innføre en lignende abonnementsløsning som Meta, men modellen har den siste tiden blitt mer populær i flere europeiske land.

Denne utviklingen gjorde at det norske datatilsynet i januar ba om en formell uttalelse fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) om praksisen.

Personvernrådets koordinerer de europeiske tilsynene og en uttalelse der vil kunne legge føringer for det irske tilsynets oppfølging av Meta.

– Vi har bedt personvernrådet om å ta stilling til «pay or okay» fordi vi er bekymret for praksisen. Personvern er en menneskerettighet og ikke en betalingsvare, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Judin forventer at personvernrådet kommer med sin uttalelse i løpet av våren.

Slik endrer du innstillinger

Meta lar brukere endre enkelte personverninnstillinger i sitt kontrollsenter.

Her er det blant annet mulig å betale 110 kroner i måneden for en reklamefri variant av Instagram og Facebook. (149 kroner på mobil grunnet ekstrakostnad fra appbutikkene.)

Det er også mulig å be Meta om å ikke koble informasjon til brukeren din de har mottatt fra din nettsurfring utenfor plattformen, under seksjonen «Informasjon og tillatelser». Her er det også mulig å velge bort valgfrie informasjonskapsler som brukes til å samle informasjon og vise annonser utenfor Metas plattformer.

Norsk politi har mottatt et titalls tips om overgrepsmateriale laget av dataprogrammer. Nå advarer Kripos om at det blir stadig vanskeligere å fastslå hvordan materialet har blitt laget.

– Kripos har mottatt et titalls antall tips via NCMEC om KI-generert overgrepsmateriale det siste året, skriver Helge Haugland til NRK.

Haugland leder avsnittet for innledende etterforskning ved Kripos. Det er denne gruppen som på vegne av Norge som årlig tar imot tusenvis av tips om overgrepsbilder og -videoer fra verdens teknologiselskaper.

De siste årene har det blitt stadig enklere å bruke datamaskiner til å lage bilder, lyd, og videoer med bruk av kunstig intelligens (KI).

Ifølge Haugland er det i noen tilfeller enkelt å avgjøre om innholdet de undersøker er datagenerert, men at utviklingen går raskt på feltet.

– Der vi for noen måneder siden enklere kunne konstatere at et bilde var KI-generert, er den grensen i noen av sakene flyttet betydelig mot høyere «kvalitet» på materialet og således vanskeligere å avgjøre om innholdet er et fotografi/video eller generert av KI. Et slik skifte er alvorlig, skriver Haugland.

Det er den ideelle organisasjonen NCMEC som tar imot tips om overgrepsmateriale, og som så deler det med politimyndigheter i ulike land. I fjor mottok organisasjonen 4.700 rapporter om datagenerert overgrepsmateriale som viste barn, ifølge Reuters.

Fremveksten av datagenerert overgrepsmateriale ble omtalt av en rapport i juni 2023. Der noterte forskere tilknyttet Thorn og Standford Observatory at datagenerert innhold stod for mindre enn én prosent av hva som ble delt i forum dedikert til overgrepsmateriale, men at det hadde økt betraktelig siden august 2022.

Kripos opplyser om at det er ulovlig etter norsk lov å lage, videreformidle og lagre KI-genererte fremstillinger som seksualiserer barn.

Tidligere i år gikk datagenererte bilder av superstjernen Taylor Swift viralt på det sosiale mediet X. Brukere på 4Chan og Telegram skal ha benyttet et KI-verktøy fra Microsoft til å lage flere av bilde, ifølge 404 Media.

De mest populære tjenestene for å lage bilder har regler mot å lage seksualiserte fremstillinger av barn og voksne. Midjourney oppgir at de vil blokkere enkelte tekstkommandoer i sine retninglinjer. Det samme gjør OpenAI som tilbyr tjenestene ChatGPT og Dalle.

Vanskeligere for politiet

Haugland advarer mot at det datagenererte overgrepsmaterialet kan binde opp etterforskningskapasitet, og slik gjøre det vanskeligere å stanse pågående overgrep.

– Fremover risikerer vi at vi forsøker å identifisere barn som ikke finnes, som er utsatt for «overgrep» som ikke er begått i den fysiske verdenen, skriver Haugland.

Haugland mener at de fremover må forholde seg til at overgrepsmateriale kan være ekte, men at det har blitt manipulert av KI-verktøy for å gjøre det vanskeligere å identifisere ofrene og overgriperne.

Det er også en bekymring at «innhold med ekte overgrep begått mot ekte mennesker» kan bli redigert slik at de fremstår som KI-generert.

– Det sier seg selv at våre ressurser til dette arbeidet vil bli strekt ytterligere.

Lovprosess satt på vent i EU

I fjor kollapset forhandlingene om et kontroversielt lovforslag om å beskytte barn i EU. Lovforslaget hadde som mål å innføre en rekke tiltak som mer overvåkning av internettjenester, å innføre en meldeplikt for europeiske selskaper, og å etablere et felleseuropeisk senter for å koordinere arbeidet på feltet.

– Dette vil invadere privatlivet til alle borgere i landet vårt, og vil være mer skadelig enn hva man prøvde å beskytte mot i utgangspunktet, skrev én av over 300 forskere som signerte oppropet mot lovforslaget.

Som et midlertidig tiltak har EU derfor forlenget de nåværende reglene til april 2026. Det vil tillate europeiske selskaper å frivillig varsle om overgrepsmateriale, men det vil ikke pålegge dem noen form for meldeplikt slik som man har i USA.

Les mer: Norsk selskap varsler ikke om de oppdager overgrepsbilder: – Et utrolig vanskelig og krevende dilemma

Det virker nesten som om Fantorangen alltid har vært her, men utviklingshistorien til den røde figuren med forkjærlighet for sjøbananer starter på midten av 2000-tallet.

På det tidspunktet begynte det å bli lenge siden Titten Tei og Flode, og NRK så etter noe nytt til lanseringen av NRK Super i 2007.

– Jeg konfronterte sjefen min, Kalle Fürst, med at vi må ha en dukke, sier hun som var redaksjonssjef i barneavdelingen; Ingrid Marie Hafstad.

Hafstad mente at NRK trengte en figur som hadde sitt utspring i norsk kultur og som norske barn kunne gjenkjenne.

Som konseptutvikler og grafisk designer for mange av Barne-TVs vignetter ble jeg kontaktet av Ingrid for å drodle videre med henne rundt hva de aller minste barna virkelig trenger.

I starten av livet sanser barna seg inn i verden: smatter og lukter på alt, med behov for å føle seg omsluttet av noe mykt tett på. Og hva er vel tryggere enn et reir for noen som er nye i livet? Vi landet konseptet: trygt reir med taktile og myke strikkede overflater.

NRK hadde allerede en figur internt kalt Orangufanten til vignetten for Barne-TV. Etter noen skisserunder, redaksjonelle diskusjoner og designvurderinger senere, ble vi enige om at denne figuren kunne videreutvikles til NRKs nye dukkefigur. Dette formidlet vi til Qvisten animasjon som var i gang med å lage en ny versjon av vignetten til Barne-TV.

Det endelige resultat ble en betydelig lavere figur som kom i øyehøyde med de minste barna. Den fikk også et mye større hode.

Redaksjonen gikk noen runder med navnet, og landet på noe som var betydelig lettere å uttale for de aller minste: Fantorangen. Logoen laget jeg i Barne-TV’s egen skrifttype, som jeg hadde designet noen år før.

Neste steg i prosessen var å lage et fysisk dukkehode slik at ledelsen i NRKs barneredaksjon kunne ta den endelige beslutningen om å lage en fullverdig fysisk dukke til innholdsproduksjon.

Fra illustrasjon til karakter

Ingrid satte i sving Christina Espedal som er NRKs egen tilskjærer og dukkeansvarlig. Hun tok utgangspunkt i Stigs skisser fra konseptbeskrivelsen og vignetten til Barne-TV.

Hodet ble presentert og godkjent i redaksjonen, og dukkespiller og redaksjon ble ansatt, med framskyndet programoppstart.

Med Fantorangenfiguren som en case, og som et kompetansetiltak fra NRKs designavdeling, ble Christina sendt på dukkemakerkurs med den anerkjente billedkunstneren Tiina Suhonen.

Christina utdyper:

– Tiina laget en reell dummy av figurens hode, vi samarbeidet begge om uttrykket og så laget jeg kroppen.

– Deretter ledet jeg prosessen der dummyen ble brukt for å videreutvikle Fantorangen-figuren sammen med redaksjonen.

Fantorangen kom på skjermen ved lanseringen av NRK Super 1. desember 2007, med personlighet, bevegelsesmønster, og særegen stemme i Barne-TV-universet.

Fantorangen var ikke noe særlig populær de første to årene, og det ble eksperimentert med både karakterutvikling, innhold og miljø en god stund før de minste barna oppdaget Fantorangen-historiene for alvor. Miljøet rundt Fantorangen ble endret mange ganger. I starten ble grønnvegg-studio brukt, med virtuell scenografi i VizRT. Etter hvert ble omgivelsene mest fysiske.

Fra fysisk til digital: Fantorangen som rockestjerne

I 2018 satte ledelsen i NRK Produksjon i gang et kompetanse- og innovasjonsprosjekt sammen med NRK Super for å lage musikkvideoer med Fantorangen til nye låter av Sondre Lerche.

Det var ønskelig at Fantorangen kunne bevege seg mer naturlig og fritt med armer og bein, og da trengtes det en digital dukke. Denne skulle også brukes samtidig med den fysiske dukken i musikkvideoene, så derfor var det viktig at de lignet på hverandre.

Den fysiske figuren var mer rødoransje enn den animerte figuren i vignettene, den hadde større ører, en annerledes snabel og større munn tilpasset dukkespill.

For NRKs 3D-designer Rune Røsting handlet det om å lage en digital kopi av den fysiske dukken.

– Det var et voldsomt arbeid å lage en 3D-scanning av den fysiske dukken, sier Rune.

Det startet med å fotografere dukken i 250 posisjoner:

– Bildene ble tatt inn i Photogrammetry med kalkulering av hvor alle kameraposisjonene hadde vært, og deretter ble bildene projiserte slik at «skjøtene» ble sømløse.

Dette var utgangspunktet for den første 3D-modellen. Den ble laget i Zbrush og Maya, men den var var for komplisert til at den var enkel å jobbe med.

Modellen måtte «renses», og resultatet er den forenklede modellen til høyre:

Det var også en del arbeid med å lage overflaten til Fantorangen. En bit av det fysiske stoffet ble fotografert rett ovenfra med lys i 45 graders vinkel. Deretter ble åtte bilder tatt med i teksturprogrammet Substance designer for å få relieff og riktige fargeverdier i stoffet.

Resultatet ble en såkalt «tile»; en bit som kunne repeteres og legges sømløst sammen i repetisjonene oppå den utbrettede, scannede versjonen av Fantorangen i Substance painter.

Til slutt ble «skjelettet» til Fantorangen laget i Maya:

Med figuren klar, begynte Rune å lage bevegelsene.

– Dukkeførerne hadde brukt mye tid på å lage bevegelser som ga den fysiske figuren karakter og personlighet, nå måtte jeg gjøre det samme med den digitale versjonen, forteller han.

I de ferdige musikkvideoene ser man ingen forskjell mellom fysisk og digital dukke, og Fantorangen kan nå for eksempel gå på rulleskøyter.

Den store fordelen med digitaliseringen av Fantorangen, sier Rune, er at figuren nå var en «åpen» 3D-modell som kan brukes i mange forskjellige programvarer, ikke bare i Maya.

(Her kan du se den ferdige musikkvideoen.)

Fra digital figur til fysisk: Binnabánnaš og Fantus

To år før den fysiske Fantorangen ble digitalisert, tegnet Rune i tett samarbeid med NRK Sápmis redaksjon den lille reinkalv-figuren Binnabánnaš i Zbrush, på Wacom PC med penn.

Prosessen ble mer effektiv enn i fysisk dukkeproduksjon fordi justeringer ble gjort raskt digitalt, og beslutninger kunne tas mye raskere sammen med redaksjonen.

Når designet av dukken var ferdig ble det laget en fysisk dukke.

– Denne måten å gjøre tilvirkningsprosessen på, sparte masse fysisk arbeid og en måned eller så med tid i forhold til småjusteringer, forteller Christina.

Arbeidsflyten fra Binnabánnaš-prosessen brukte Rune og Christina til å lage en liten slektning av Fantorangen, når NRK Super ville lage en figur til serien «Minibarna».

– Med utgangspunkt i den digitale versjonen av Fantorangen ble det enklere å lage både en digital og en fysisk versjon av Fantus, sier Rune.

Figuren ble gjort mindre, proporsjoner på øyne og snabel ble justert, stoffet endret farge og ble «tredd på» den digitale Fantus-modellen. Deretter laget Christina den fysiske Fantus-dokka med mønster fra den digitale, uten å benytte tradisjonelle modelleringsmetoder.

Mer effektiv produksjon med spillteknologi

NRKs Produkt- og teknologiutviklingsavdeling har innovasjonsdager fem-seks ganger i året.

På en slik dag høsten 2020, forsket Rune på om man kunne bruke spillteknologi for å rendre, altså digitalt vise frem, Fantus. Rune forteller:

– Rendring av 3D-sekvenser tar ofte mye maskinkapasitet fordi ett og ett bilde skal tegnes ut, 50 bilder i sekundet, til ferdig sekvens. Uka etter innovasjonsdagene fikk vi et prosjekt i fanget som vi kunne bruke til videre utforskning.

Det prosjektet var serien «Fantus og Maskinene»: >

Mattis Folkestad, kollega til Rune i NRK, hadde vært i permisjon for å utvikle dataspill, og ville gjerne bruke spillutviklerkompetansen sin til å forske på å lage Fantus som en spillfigur i sanntid.

– Den første prototypen ble røff, men den viste at det er mulig å styre Fantus med en spillkontroller. Vi ville deretter perfeksjonere sanntid-styringen. Etter hvert ønsket vi også å ha samme kvalitet på utseende og bevegelsesmønstre fra Maya, og få Fantus forankret til terrenget, sier Mattis.

– Et kjent problem fra dataspill er at figurer «sklir» og ikke ser ut som om de går på bakken. Derfor testet vi «root motion» i spillmotoren Unreal for å få forankret figuren til underlaget.

På det mest effektive kunne det lages opptil 4 minutter animasjon om dagen; ganske mye i forhold til tidligere produksjonsflyt der hver scene måtte animeres i Maya.

Neste problem handlet om å få opptak av bevegelsene som ble gjort med Unreal. Etter flere testmetoder fant de ut at de kunne bruke «take recorder» i Unreal, der det hele ble vist som en videofil.

Fordi Unreal ikke støttet såkalt «skyggepass», ble det en del trøbling med å få til naturlig lys og skygge rundt og på figuren. Derfor ble sekvensen med Fantus rendret ut på lysegrå bakgrunn som VFX-gruppa i NRK justerte inn på videoinnholdet i postproduksjon.

Prosessen med å optimalisere animasjons-produksjonsflyten er i kontinuerlig utvikling.

Figuren er nå delt opp slik at det går an å kombinere forskjellige bevegelser i ulike kroppsdeler på en naturlig måte.

Før var det slik at om Fantus sto med ryggen til kamera og skulle snu seg, «brakk» han ryggen fordi det ikke var noen begrensninger i snu-radiusen.

Tidligere hadde spillkontrolleren én bevegelse til hver knapp. Men nå er det lagt opp til at det går an å jobbe aktivt med tidslinja; at forhåndsprogrammerte bevegelser kan skje på gitte tidspunkt, fra de samme knappene. Bevegelsene er også mer avanserte: Fantus skal nå kunne leke, synge, danse og agere med andre.

Digital arbeidsflyt ligner mer og mer på den fysiske

Mattis og Rune mener at med denne produksjonsflyten blir det lettere å realisere nye innholdskonsepter. De har også en interessant refleksjon:

– Digitale og fysiske opptakssituasjoner ligner mer og mer på hverandre.

– Om det skjer en feil i den «digitale innspillingen» av bevegelsene til Fantus, må man ta opptaket på nytt. I preproduserte 3D-sekvenser er det mulig å gå inn og justere og deretter rendre på nytt. Nå må man rett og slett ta et nytt opptak, slik også fysiske dukkeførere gjør det, om noe skjærer seg i studio.

– Stresset fra studio er til å ta og føle på også i den digitale opptakssituasjonen. Det som virkelig er en forbedring fra tidligere produksjonsflyt med pre- eller postproduserte 3D-sekvenser, er at det åpner for mer dynamisk samspill med regi og foto, der det går an å diskutere og improvisere sammen i opptakssituasjonen. Ringen er sluttet: fra fysisk dukke i sanntidsopptak i studio, til digital dukke i sanntidsopptak med spillteknologi.

Ingrid Hafstad har fått oppfylt visjonen sin om en egen NRK-dukke som de minste barna kan ha tillit til. Og som en bonus har 17 år med samarbeid mellom fysiske og digitale fagfolk resultert i en enda større familie av NRK-dukker: til glede for både barn og voksne.

I dag lanserer Apple de nye smartbrillene sine, Vision Pro, for amerikanske forbrukere. Det er foreløpig ikke kjent når de kommer til Europa.

Vision Pro ser ut som et par slalåmbriller man fort kunne sett på påskefjellet i Hemsedal. Men i motsetning til skibriller flest vil man kunne se brukerens øyne via en skjerm på utsiden.

Smartbriller, der den mest populære kategorien er VR-briller, har vært forbundet med gaming eller kleine gimmicker. De har aldri tatt helt av og du har kanskje selv opplevd å bli kvalm på en virtuell berg-og-dal-bane eller bli redd av å stå på en planke mange etasjer oppe i en skyskraper.

Apples briller er et steg videre fra brillene som kun viser digital grafikk, og som kalles VR-briller. Vision Pro har også en funksjon for å filme omgivelsene sine slik at du kan «se» den virkelige verden rundt deg med et lag digital grafikk på toppen. Det er dette som gjør dem til såkalt «mixed reality».

Bruksområder

Hovedvekten av Apples promoteringen av Vision Pro har handlet om altoppslukende filmopplevelser på et fly eller i stua di, panoramabilder slik at du føler at du er der, eller FaceTime-samtaler med en god venn.

Apple ønsker å signalisere at de nye brillene vil fungere til mer enn bare gaming. Og denne uken har anmeldelsene begynt å strømme inn.

Journalistene som har fått prøve Vision Pro har hatt et ambivalent forhold til produktet. På en side er de imponerte over kapabilitetene og brukervennligheten. Scott Stein for CNet sier rett ut at: «headsettet er den beste bærbare skjermen jeg noen gang tatt på meg».

Nilay Patel fra The Verge begynner sin anmeldelse med: «Apple Vision Pro er det beste headsettet for forbrukere noen noensinne har laget – og det er problemet». For som han spør, er det så bra at jeg heller vil se verden gjennom disse brillene heller enn å bare bruke mine egne øyne?

Techsjefenes våte drøm

Helt kort oppsummert er det ingen som tror at disse dingsene til nær 37.000 kroner vil bli det neste produktet alle må ha. Så hvor er det egentlig techsjefene vil med dette?

Det begynner nå å bli tydelig at flere av dem mener at telefonen og datamaskinen ikke er det siste stoppestedet. De tror på en fremtid der vi forbrukere er avhengig av en liten, transparent skjerm rett foran øynene.

Som i «Spider-Man: Far from Home» fra 2019. Peter Parker, Spider-Man, arvet et par briller av det avdøde techgeniet Tony Stark. Selvfølgelig var ikke dette vanlige briller. Brillene hadde et innebygd program som Peter Parker kunne snakke til, som viste han all verdens informasjon og gav han tilgang til Starks våpensatellitter.

Slike briller, der man har tilgang til masse informasjon som et lag foran øynene og kanskje en digital assistent du kan snakke til, er techsjefenes drøm. Da selvfølgelig minus våpentilgangen, men det skjønte du kanskje.

Metas konkurrerende produkt

Meta har en annen strategi, men med tilsynelatende samme mål. Selskapet lanserte i fjor høst versjon to av sine smartbriller.

Disse brillene som går under navnet «Smart Glasses» har integrert kamera, mikrofoner og høyttalere i innfatningen. Samtidig er de koblet opp mot en digital assistent slik at brillene kan utføre enkle kommandoer.

Metas og Apples briller har mange begrensinger, men de viser hvor bransjen ønsker å bevege seg.

Verden er også kanskje mer moden for en slik påtrengende teknologi. Da Google i 2014 lanserte sine smartbriller «Glasses» floppet produktet og det ble grundig latterliggjort. Men som NRKbetas redaktør konkluderte for ti år siden da han testet brillene:

«Jeg har trua. Trua på at den teknologien som er dytta inn i disse brillene kommer til å være med oss i lang tid framover. Trua på at wearables til slutt er noe som bare er der. Trua på det at brillene inneholder kameraer er like naturlig som det i dag er å sende en tekstmelding fra en touch-skjerm.»

De siste årene har det skjedd en del ting på denne fronten. For mange har smartklokker og ørepropper blitt en naturlig del av hverdagen.

Apple og Meta er nok ikke fornøyde med produktene de har på markedet. Men de tror produktene er et nødvendig stoppested for å kunne forbedre teknologien. Drømmen er å gjøre oss avhengig av en liten skjerm foran øynene og en digital assistent på øret.

I fjor sommer ble det kjent at 12 departementer var utsatt for et dataangrep. Angriperne hadde brukt tidligere ukjente sårbarheter til å bryte seg inn, og de hadde jobbet skjult i flere måneder før de ble oppdaget.

– Det som var spesielt med disse sårbarhetene var at den ble oppdaget i Norge. Det var her man for første gang så dem bli brukt, sier Martin Albert-Hoff som leder Nasjonalt cybersikkerhetssenter.

Senteret, som ligger under Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), koordinerer arbeidet med å forsvare Norge mot dataangrep. Her innhenter de informasjon om dataangrep, koordinerer håndtering av hendelser, og deler informasjon videre. Ofte foregår informasjonsdelingen kun til en lukket gruppe, men noen ganger går NSM bredere ut.

Sammen med sin amerikanske motpart, CISA, offentliggjorde NSM en teknisk beskrivelse av hvilke sårbarheter som ble utnyttet og hvordan organisasjoner kunne søke etter tegn på kompromittering.

Til NRK kan NSM nå fortelle hva informasjonsdelingen førte til.
– Det var flere virksomheter i Norge og internasjonalt som var berørt av de aktuelle Ivanti-sårbarhetene og vår brede deling av informasjon bidro til at flere virksomheter avdekket pågående kompromittering samt avverget forsøk på kompromittering, sier Albert-Hoff.

I Norge ble et ensifret antall virksomheter kompromittert, ifølge NSM. De var blant annet innen forsvarssektoren og det offentlige.

Et titalls norske virksomheter hadde sårbarhetene som kunne utnyttes, forteller Albert-Hoff. NSM varslet først målrettet til organisasjoner de visste var sårbare, så bredt ut sammen med CISA.

NSM ga også råd om hvordan virksomhetene kunne sikre seg før det fantes en sikkerhetsoppdatering fra produsenten.

– Tallet på kompromitterte kunne vært langt høyere om ikke tiltak hadde blitt iverksatt, konkluderer Albert-Hoff.

DN har tidligere omtalt at flere virksomheter ble berørt.

Det er fortsatt ukjent hvem som stod bak angrepet, men PST har tidligere uttalt til NRK at det er sannsynlig at angrepet mot departementene ble utført på vegne av en stat.

Albert-Hoff forteller at det er avgjørende å stanse dataangrep på et tidlig tidspunkt.
– Jo tidligere man klarer å stoppe det, jo mindre skade vil det gjøre. Vi har sett eksempler på at kompromitteringer har foregått i lang tid og da kan man bare se for seg hva en aktør kan få ut av det.

Brukte tre ukjente sårbarheter

Dataangrepet rettet seg mot IT-systemene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Da det ble oppdaget unormal aktivitet ble to kommersielle selskaper, Microsoft og Mnemonic, koblet på.

Hackerne brukte en rekke metoder og triks for å bryte seg inn i datasystemene til departementene og å skjule sine spor.

Det viktigste var å utnytte tre nulldagssårbarheter i programvare hos selskapet Ivanti. Dette selskapet leverte to programmer til departementene – et for å kontrollere mobile enheter (Ivanti EPMM) og et for å synkronisere e-post med dem (Ivanti Sentry).

At noe er en nulldagssårbarhet, betyr at verken Ivanti eller sikkerhetsmiljøet kjente til sikkerhetshullet før det ble utnyttet av en ondsinnet aktør.

Angriperne brukte også kompromitterte hjemmerutere i Norge til å utføre angrepet slik at aktiviteten deres skulle gå under radaren og omgå geografiske sperrer. De slettet også sine spor, noe som gjorde det vanskeligere å oppdage aktiviteten.

Det norske sikkerhetsselskapet Mnemonic fant de tre sårbarhetene som ble utnyttet. De to ansatte i selskapet som oppdaget den tredje sårbarheten, Erlend Leiknes og Tor E. Bjørstad, holdt nylig et foredrag om arbeidet på konferansen NDC Security.

– Disse sårbarhetene er ofte overraskende enkle om man leter på det riktige stedet, sa Bjørstad.

Han advarte i foredraget mot at eldre og obskure IT-løsninger er fruktbare jaktmarkeder for trusselaktører og at disse systemene ofte ikke har blitt undersøkt grundig nok av sikkerhetsforskere.

Nylig ble det kjent at sårbarheter i en annen produktserie fra Ivanti har blitt misbrukt i Norge. På LinkedIn kaller Bjørstad det et «déjà vu». «Disse sårbarhetene er utrolig like nulldagssårbarhetene fra forrige sommer», skriver han.

Oppdatert klokken 08:09: La til at Mnemonic fant alle tre sårbarhetene.

I den nyeste promokampanjen for Melodi Grand Prix har vi valgt å kombinere elementer av tradisjonell optisk illusjon med moderne design.

Det har vi gjort ved å lage vårt helt egne Ames-rom. Dette er en optisk illusjon som lurer seeren til å tro at noe er større eller mindre enn det i virkeligheten er.

Det gjør at Fredrik Solvang til en liten maur sammenliknet med Marion Ravn.

Ames-rommet ble utviklet på 1930-tallet av Adelbert Ames Jr. og det har blitt brukt en rekke ganger oppigjennom filmhistorien. Effekten ble blant annet mye brukt under innspillingen av Ringenes Herre-trilogien for å gjøre hobbit-skuespillerne lavere enn de var i virkeligheten.

Vi valgte derimot å la seerne skjønne at vi hadde jukset med studioet i avslutningen av promovideoen.

Under ser du dimensjonene på Ames-rommet. Legg merke til at rommet også er langt dypere på venstre side. Det bidrar til å gjøre alt som er til venstre i bildet lavere enn det er i virkeligheten.

Her kan du se teknisk produsent Thomas Nysveen demonstrere effekten ved å flytte seg rundt i rommet:

Vi har også inkludert miniatyrmodeller og forstørrede versjoner av objekter relatert til musikk, som for eksempel en to meter høy høyttaler. Denne kombinasjonen av små og store elementer bidrar til å forsterke den optiske illusjonen og gir en ekstra dimensjon til seeropplevelsen.

Det er tekniske produsent Thomas Nysveen og produksjonsdesigner Kenneth Kolberg som har lagt ned mest arbeid i å realisere disse visuelle effektene.

Her ser du Fredrik Solvang gjøre en tolkning av Jack Nicholsons karakter fra The Shining:

Se promovideoen i sin helhet:

Og her kan du se det gå galt under innspilling:

Vi vil gjerne høre fra dere om hva deres synes om Ames-rommet. Har du forslag til andre optiske illusjoner vi bør teste ut til en annen gang?