OSLOAIRPORTS.COM

Oslo lufthavn nominert til prestisjepris

2026-08-24T05:00:00.000+02:00

Oslo lufthavn konkurrerer om en av prisene under Routes World 📷 Avinor

Oslo lufthavn er nominert til Routes World Awards. Det er flyselskapenes egne stemmer som har sendt Norges hovedflyplass videre i konkurransen.

Saken oppsummert

Oslo lufthavn er nominert til årets Routes World Awards.
Det er flyselskapenes egne stemmer som har sendt OSL videre til kortlisten.
Vinnerne kåres under Routes World i Frankfurt 22. oktober.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Oslo lufthavn er blant flyplassene som er nominert til årets Routes World Awards, en internasjonal pris som retter oppmerksomheten mot arbeidet med ruteutvikling og samarbeid mellom flyplasser og flyselskaper.

Nominasjonen skiller seg fra mange andre kåringer i luftfarten. Det er flyselskapene selv som gjennom sine stemmer avgjør hvilke flyplasser som kommer videre til kortlisten.

Routes World Awards har røtter tilbake til 1997 og skal blant annet løfte frem flyplasser og destinasjoner som har gjort en særlig innsats innen markedsføring, ruteutvikling og vekst.

Flyselskapene bestemmer hvem som går videre
Når avstemningen er avsluttet, deles flyplassene inn i kategorier etter størrelse. Poengene beregnes på bakgrunn av stemmene fra flyselskapene, og flyplassene med best resultat går videre.

Det betyr at Oslo lufthavn ikke har meldt seg på konkurransen og deretter blitt plukket ut av en jury. Kortlisteplassen er et resultat av hvordan flyselskapene har vurdert flyplassens arbeid.

For Avinor er utviklingen av nye flyruter et sentralt arbeidsområde. I selskapets årsrapport for 2025 beskrives ruteutviklingsprogrammet som et virkemiddel for å bedre tilgjengeligheten til og fra Norge og videreutvikle Oslo lufthavn som knutepunkt.

Oslo lufthavn har i dag et bredt europeisk rutenett, i tillegg til direkteforbindelser til blant annet Bangkok, Beijing, Doha, Dubai og New York. Avinors egne oversikter viser også at 41 flyselskaper betjener flyplassen.

Nå skal arbeidet dokumenteres
Selv om flyselskapenes stemmer har sikret Oslo lufthavn en plass på kortlisten, er konkurransen ikke avgjort.

De nominerte flyplassene skal nå levere et eget bidrag til Routes. Dette blir vurdert av et dommerpanel med representanter fra flyselskapenes nettverksplanlegging.

Dermed flyttes konkurransen fra selve avstemningen til en nærmere vurdering av hva flyplassene faktisk har oppnådd og hvordan de arbeider med å utvikle trafikken.

Fristen for å levere dokumentasjonen er 25. september.

Årets vinnere offentliggjøres under Routes World i Frankfurt 22. oktober. Arrangementet samler flyplasser, flyselskaper og andre aktører som arbeider med utvikling av nye flyruter og flyselskapenes nettverk.

Partene møtes – kan stanse flygelederstreiken

2026-08-23T14:24:42.832+02:00

Partene i flygelederstreiken møtes til nye samtaler mandag morgen 📷 istock/ Emil Sandberg

Etter en helg med store problemer i flytrafikken møtes partene i flygelederstreiken mandag morgen. Spekter tok søndag initiativ til nye samtaler.

Saken oppsummert

Spekter tok søndag initiativ til nye samtaler med Norsk Flygelederforening via Riksmekleren.
Partene møtes mandag klokken 08.00 for å forsøke å finne en løsning på streiken.
Streiken fortsetter inntil videre og skal trappes ytterligere opp tirsdag dersom konflikten ikke blir løst.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Partene i flygelederstreiken møtes til nye samtaler mandag morgen. Arbeidsgiverforeningen Spekter tok søndag initiativ til møtet i et forsøk på å finne en løsning på konflikten.

Spekter tok søndag formiddag kontakt med Norsk Flygelederforening (NFF) via Riksmekleren og ba om nye samtaler. NFF hadde ikke anledning til å møte søndag, og partene møtes derfor mandag klokken 08.00.

– Spekter har i formiddag via riksmekler tatt initiativ overfor NFF til å løse streiken, og er klare for å møtes. Dessverre har Flygelederforeningen meddelt at de ikke kan møte oss før i morgen, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Streiken fortsetter dermed inntil videre.

Vil diskutere løsninger
Spekter opplyser at arbeidsgiversiden er klar til å diskutere løsninger som kan stanse streiken, men vil ikke si noe om hva som skal diskuteres før møtet.

NFF-leder Robert Gjønnes har overfor NTB bekreftet møtet mandag morgen og sier at flygelederforeningen mener dialog er veien til en løsning.

Gjønnes opplyser at NFF allerede søndag vil sende over materiale til Spekter, slik at partene kan gå direkte inn i dialogen når møtet starter mandag morgen.

De nye samtalene kommer etter en helg med omfattende konsekvenser for norsk flytrafikk. Oslo lufthavn var søndag stengt for ordinær flytrafikk i fem timer, mens også Bergen lufthavn Flesland og trafikken over Vestlandet er blitt hardt rammet.

Tidspunktet for møtet blir viktig. Dersom partene ikke finner en løsning, skal streiken etter planen trappes ytterligere opp tirsdag 25. august. Det nye uttaket vil blant annet ramme Tromsø lufthavn og luftrommet over deler av Midt- og Nord-Norge.

Fem timer stengt – over 80 avganger kansellert

2026-08-23T11:51:21.781+02:00

Gardermoen holdt stengt fem timer søndag 📷 Pixabay

Oslo lufthavn åpnet igjen etter fem timers stenging søndag. 81 avganger er kansellert, og ettervirkningene ventes å prege flytrafikken utover dagen.

Saken oppsummert

81 avganger fra Oslo lufthavn var kansellert søndag etter at flyplassen åpnet igjen.
Gardermoen var stengt for ordinær flytrafikk fra klokken 06.30 til 11.30.
Også Bergen lufthavn er hardt rammet, og mellom 300 og 400 reisende ble anslått å måtte tilbringe natt til søndag på Flesland.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Oslo lufthavn åpnet igjen for flytrafikk søndag formiddag etter å ha vært stengt i fem timer som følge av flygelederstreiken. Et stort antall flygninger ble kansellert, og konsekvensene ventes å merkes utover dagen.

Oslo lufthavn var stengt for ordinær flytrafikk mellom klokken 06.30 og 11.30 søndag. Stengningen var den hittil mest omfattende konsekvensen av den pågående konflikten mellom Norsk Flygelederforening og Avinor Flysikring.

Etter at flyplassen åpnet igjen klokken 11.30, viste Avinors trafikkinformasjon at 81 avganger fra Oslo lufthavn søndag var kansellert.

Søndag er normalt en av de travleste reisedagene ved landets største flyplass. Rundt 95.000 passasjerer var ventet gjennom terminalen i løpet av dagen.

Det var stille over Østlandet søndag formiddag 📷 flightradar24.com

Store konsekvenser for flyselskapene
Norwegian opplyste lørdag at selskapet hadde kansellert 72 flygninger som følge av stengningen av Oslo lufthavn. Kanselleringene omfatter både flygninger fra Oslo og returflygninger til Gardermoen.

Rundt 9.000 passasjerer er berørt av søndagens problemer i flytrafikken, ifølge tall gjengitt av NRK.

Også SAS og Widerøe er rammet av kanselleringer og forsinkelser som følge av streiken.

Selv om Oslo lufthavn åpnet igjen klokken 11.30, har Avinor varslet at stengningen vil få følgekonsekvenser for flytrafikken gjennom resten av søndagen og over hele landet.

Norwegian opplyste etter gjenåpningen at oppstarten av trafikken så ut til å gå som planlagt, men at passasjerene fortsatt måtte regne med forsinkelser. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Også store problemer i Bergen
Flygelederstreiken har samtidig rammet Bergen lufthavn Flesland. Allerede lørdag ble 19 avganger og 12 ankomster kansellert ved Norges nest største flyplass.

Luftrommet over Flesland og Stavanger lufthavn Sola var lørdag kveld stengt for ordinær rutetrafikk mellom klokken 18.45 og 22.20.

Mellom 300 og 400 reisende ble anslått å måtte tilbringe natt til søndag på Flesland. Avinor satte blant annet ut feltsenger og åpnet områder innenfor sikkerhetskontrollen for passasjerene. Det ble også delt ut vann, tepper, liggeunderlag og soveposer.

Avinor har varslet at ettervirkningene av søndagens omfattende driftsforstyrrelser kan bli merkbare også mandag.

Les også

Avinor-streiken kan stenge Gardermoen

Publisert 23.08.2026 kl. 11:51 | Oppdatert 23.08.2026 kl. 14:01

To av tre piloter fraråder yrket

2026-08-23T09:00:00.000+02:00

Behovet for piloter vokser, men veien til den første cockpitjobben er ikke nødvendigvis kort 📷 Lufthansa

Pilotyrket forbindes med status, ansvar og utsikt fra cockpit. Men i en ny undersøkelse vil to av tre piloter fraråde andre å velge yrket.

Saken oppsummert

Europa vil trenge rundt 119.000 nye piloter fram mot 2044, ifølge Airbus.
Nyutdannede kan likevel møte hard konkurranse, og enkelte flyselskaper legger økende vekt på tilleggskvalifikasjoner.
Ryanair gir APS MCC-kandidater en fordel, mens British Airways har krevd kvalifikasjonen i sitt selvfinansierte Speedbird-program.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Pilotyrket forbindes gjerne med utsikt fra cockpit, høy status og en arbeidsdag over skyene. Men blant pilotene i flere av Lufthansa Groups tyske flyselskaper er begeistringen blitt betydelig kjøligere.

Bare 24 prosent svarer at de vil anbefale andre å velge pilotyrket. 66 prosent vil snarere fraråde det, viser en ny undersøkelse gjennomført av meningsmålingsinstituttet Forsa for den tyske pilotforeningen Vereinigung Cockpit (VC).

Rundt 2.700 medlemmer i Lufthansa Airlines, Lufthansa Cargo, Lufthansa CityLine og Eurowings deltok i den nettbaserte undersøkelsen i juni og juli.

Undersøkelsen omfatter dermed ikke alle pilotene i Lufthansa Group. Piloter i blant annet Swiss, Austrian Airlines og Brussels Airlines inngår ikke.

– Et faresignal for hele bransjen
Resultatene viser et sammensatt bilde. To av tre er i utgangspunktet tilfredse med sin nåværende arbeidssituasjon. Samtidig mener 47 prosent at arbeidssituasjonen er blitt dårligere de siste årene, mens 27 prosent opplever en forbedring.

– Når bare én av fire piloter vil anbefale sitt eget yrke, er det et faresignal – ikke bare for Lufthansa, men for hele bransjen, sier Oliver Löwe i ledelsen i Vereinigung Cockpit.

Yngre piloter under 35 år ser mer positivt på utviklingen enn eldre kolleger. Blant piloter over 45 år mener et flertall at arbeidssituasjonen er blitt dårligere.

Pilotene trekker særlig fram manglende anerkjennelse, liten tillit til ledelsen, måten de blir behandlet på og utformingen av arbeidsplanene. Begrensede muligheter til å utvikle seg videre innad i konsernet skaper også misnøye.

Nedleggelsen preger svarene
Bekymringen er spesielt stor blant pilotene i Lufthansa CityLine. Det regionale flyselskapet ble lagt ned i april, og 27 fly ble tatt permanent ut av trafikk.

Vereinigung Cockpit mener undersøkelsen viser at misnøyen ikke først og fremst handler om lønn. Pilotene etterlyser trygghet, respekt og større anerkjennelse fra konsernledelsen.

Tjenestepensjonen er likevel det viktigste spørsmålet i den pågående tariffkonflikten. Lufthansa la tidligere i år fram et forslag til en ny pensjonsløsning, men partene har ennå ikke kommet fram til en endelig avtale.

Høy streikevilje
Hele 70 prosent svarer at de uten å nøle vil følge et eventuelt streikevarsel fra Vereinigung Cockpit.

Tallet betyr ikke at en ny streik er varslet. Lufthansa og pilotforeningen ble tidligere i august enige om å gå inn i en omfattende mekling om de uavklarte tariffspørsmålene. Nye pilotstreiker er derfor foreløpig lagt på is.

Undersøkelsen viser likevel at konfliktnivået fortsatt ligger like under overflaten. Lufthansa ble rammet av flere omfattende arbeidskonflikter tidligere i år, og streikene førte til kanselleringer på ruter mellom Oslo og konsernets knutepunkter i Frankfurt og München.

Kabinansatte i SAS sier ja til ny avtale

2026-08-22T13:00:00.000+02:00

Kabinansatte i SAS har godkjent den nye tariffavtalen 📷 illustrasjonsfoto SAS

Et solid flertall av Parats kabinansatte i SAS har sagt ja til den forbedrede tariffavtalen. Dermed er sommerens turbulente lønnsoppgjør endelig i havn.

Saken oppsummert

Et solid flertall av Parats kabinansatte i SAS har godkjent den nye tariffavtalen.
Det første forslaget ble avvist av nær 70 prosent av medlemmene tidligere i august.
Den forbedrede avtalen setter punktum for sommerens konflikt og streikefare.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Parats medlemmer i SAS Norge kabinforening har stemt ja til den nye tariffavtalen. Dermed er oppgjøret formelt godkjent etter flere runder med forhandlinger og to uravstemninger.

Parat opplyser at resultatet viser et solid ja-flertall. Både oppslutningen om avtalen og valgdeltakelsen var langt over 80 prosent. Parat har ikke oppgitt de nøyaktige stemmetallene.

Det setter punktum for et lønnsoppgjør som lenge kunne ha endt i streik. Det første resultatet fra meklingen ble avvist av nær 70 prosent av Parats medlemmer tidligere i august. Misnøyen var særlig knyttet til lønn og arbeidsvilkår.

Etter nei-flertallet gikk Parat og NHO Luftfart tilbake til forhandlingsbordet. 7. august kom partene frem til et forbedret forslag, og den varslede streiken ble avverget. Blant endringene var et flytillegg på 10 prosent av grunnlønnen og en ny lønnsmodell som skal gi raskere lønnsutvikling for ansatte som begynte i SAS etter 2012.

Vil fortsatt tette lønnsgapet
Leder i SAS Norge kabinforening i Parat, Martinus Røkkum, sier det store engasjementet blant medlemmene viser hvor viktig oppgjøret har vært.

Da det første forslaget ble stemt ned, fikk forhandlingsutvalget ifølge Røkkum et tydelig mandat til å forbedre både lønn og arbeidsvilkår. Han mener resultatet etter den ekstra forhandlingsrunden ble betydelig bedre.

Parat mener likevel at de kabinansatte fortsatt ligger lønnsmessig etter kolleger i konkurrerende flyselskaper. Arbeidet med å redusere dette gapet vil derfor fortsette også etter at årets avtale nå er godkjent.

Les også

SAS-streik avverget

Avinor: Streiken stenger Gardermoen i 5 timer (oppdatert)

2026-08-22T10:32:47.328+02:00

Flesland er blant flyplassene som rammes av streiken 📷 Øystein Løwer/ Avinor

Flygelederstreiken trappes opp tirsdag. Avinor varsler store forsinkelser på Gardermoen og mulige stengninger ved flere flyplasser og i deler av luftrommet.

Saken oppsummert

Flygelederstreiken trappes opp tirsdag 25. august når ytterligere åtte flygeledere tas ut i streik.
Avinor varsler store forsinkelser på Gardermoen, nattestenging i Tromsø og mulige stengninger av deler av luftrommet.
Reisende bør følge informasjonen fra flyselskapet og møte som normalt med mindre de får annen beskjed.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Flygelederstreiken mellom Norsk Flygelederforening (NFF) og Spekter og Avinor Flysikring fortsetter. Fra tirsdag 25. august trappes konflikten opp når ytterligere åtte flygeledere tas ut i streik.

Det utvidede streikeuttaket vil også ramme Tromsø lufthavn og luftrommet over Midt- og Nord-Norge direkte. Gardermoen, Flesland og luftrommet over Vestlandet er allerede berørt av streiken.

– Vi vet at dette kan få store konsekvenser for titusenvis av passasjerer, og det tar vi på største alvor, sier Jan-Gunnar Pedersen, direktør i Avinor Flysikring.

Store forsinkelser på Gardermoen
Avinor har lagt fram en foreløpig oversikt over hvordan flytrafikken kan bli påvirket fra søndag til torsdag. Gardermoen er varslet stengt for flytrafikk fra klokken 06.30 til 11.30 søndag, og konsekvensene vil merkes gjennom resten av dagen.

75 avganger allerede kansellert
Lørdag klokken 20.00 er 75 avganger fra Oslo lufthavn kansellert for søndag. Norwegian står for 35 av kanselleringene, mens SAS har innstilt 23 avganger. KLM, Lufthansa og Widerøe står for tre hver, mens Turkish Airlines har kansellert to.

Air France, British Airways, Finnair, LOT, Norwegian Air Sweden og Sunclass Airlines har én kansellert avgang hver.

Av de 75 kanselleringene er 68 planlagt i tidsrommet Gardermoen skal være stengt. Seks avganger før klokken 06.30 er også innstilt, mens KLMs avgang til Amsterdam klokken 14.10 foreløpig er den eneste kansellerte avgangen senere på dagen.

Konsekvensene dag for dag

Dag og dato	Flyplass eller område	Forventede konsekvenser
Søndag 23. august	Gardermoen Hele landet	Gardermoen er varslet stengt for flytrafikk fra klokken 06.30 til 11.30. Det ventes store forsinkelser, kanselleringer og ettervirkninger gjennom hele dagen. Konsekvensene kan merkes over hele landet.
Mandag 24. august	Gardermoen Flesland Vestlandet	Noen forsinkelser ventes på Gardermoen og Flesland om morgenen, men situasjonen skal bedre seg utover dagen. Forsinkelsene over Vestlandet kan øke utover ettermiddagen og kvelden. Ettervirkningene fra søndag vil fortsatt være merkbare.
Tirsdag 25. august	Gardermoen Flesland Resten av landet	Moderate forsinkelser på Gardermoen om formiddagen, med økende og til dels store forsinkelser utover ettermiddagen og kvelden. Noen forsinkelser på Flesland om morgenen. Følgeforsinkelser kan merkes i resten av landet.
Onsdag 26. august	Gardermoen Flesland Tromsø Vestlandet Midt-Norge og Helgeland	Noen forsinkelser på Gardermoen og Flesland om morgenen. Forsinkelser fra tidligere dager kan henge igjen. Gardermoen kan bli periodevis stengt natt til torsdag. Tromsø får økende forsinkelser og stenger fra klokken 22.00 til 06.30. Luftrommet over Vestlandet kan få forsinkelser. Luftrommet over Midt-Norge og Helgeland kan bli periodevis stengt for rutetrafikk natt til torsdag.
Torsdag 27. august	Gardermoen Flesland Vestlandet Midt-Norge og Helgeland	Store forsinkelser ventes på Gardermoen utover ettermiddagen og kvelden. Moderate forsinkelser på Flesland om formiddagen, med gradvis bedring utover ettermiddagen. Luftrommet over Vestlandet, Midt-Norge og Helgeland kan bli periodevis stengt for rutetrafikk natt til fredag.

Basert på Avinors konsekvensvurderinger 17. og 22. august

Det kan også bli periodevise stengninger av luftrommet over Midt-Norge, Helgeland og Vestlandet. Slike begrensninger kan få følger for flytrafikken langt utenfor flyplassene som er direkte berørt.

Prioriterer rutefly og beredskap
Når bemanningen er redusert, blir den tilgjengelige kapasiteten først prioritert til søk og redning, ambulansefly, politi og Forsvarets operative flygninger. Deretter prioriteres regulær rutetrafikk og offshore helikoptertrafikk.

Annen flytrafikk kan bli begrenset for å opprettholde mest mulig kapasitet til de prioriterte flygningene.

Avinor understreker at flysikkerheten ikke blir berørt, men at trafikken må tilpasses den bemanningen som er tilgjengelig. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Ber reisende møte som normalt
Reisende bør følge informasjonen fra flyselskapet og Avinor. Så lenge flyselskapet ikke har gitt annen beskjed, skal passasjerene møte på flyplassen som normalt.

Situasjonen kan endre seg raskt. Flyselskapene sitter med den mest oppdaterte informasjonen om den enkelte avgangen, mens Avinor vil oppdatere konsekvensvurderingene etter hvert som streiken utvikler seg.

Les også

Mekling uten løsning – Flygelederne streiker

Publisert 22.08.2026 kl. 10.32 | Oppdatert 22.08.2026 kl. 20.30

LOT gir opp Oslorute etter bare fire måneder

2026-08-22T08:00:00.000+02:00

LOT avslutter Gdańsk–Oslo bare fire måneder etter oppstarten 📷 wikimedia

LOT satset på Oslo fra Gdańsk i vår. Fire måneder senere er det slutt. Hard konkurranse fra tre lavprisselskaper ser ut til å ha gjort kampen om passasjerene tøff.

Saken oppsummert

LOT legger ned direkteruten mellom Gdańsk og Oslo lufthavn etter bare drøyt fire måneder.
Siste flygning er planlagt 4. september, etter at LOT møtte hard konkurranse fra Norwegian, Wizz Air og Ryanair.
LOT erstatter Oslo med en ny helårsrute mellom Gdańsk og Paris-Orly fra april 2027.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Det polske flyselskapet LOT Polish Airlines gir opp direkteruten mellom Gdańsk og Oslo lufthavn drøyt fire måneder etter at den ble åpnet.

Ruten åpnet 29. april i år og ble lansert som en del av LOTs satsing fra Gdańsk. Oslo fikk opptil fem ukentlige avganger, samtidig som flyselskapet startet nye direkteruter til Bergen og Brussel. Siste flygning på ruten er planlagt 4. september, ruten var ment som en helårsrute.

Møtte to lavprisselskaper
LOT gikk imidlertid inn i et marked hvor konkurransen allerede var betydelig.

Mellom Gdańsk og Oslo-området møter det polske selskapet Norwegian, Wizz Air og Ryanair. Konkurransen fordeler seg mellom Oslo lufthavn og Torp, og de tre lavprisselskapene har over tid opparbeidet seg sterke posisjoner i det store reisemarkedet mellom Polen og Norge.

Polske medier peker nettopp på den harde konkurransen når de omtaler LOTs korte Oslosatsing. De hevder blant annet at LOT-billetter med innsjekket bagasje tidvis solgt for rundt 250 zloty, tilsvarende rundt 700 norske kroner.

Det tyder på at LOT forsøkte å møte lavprisselskapene på deres egen hjemmebane. Etter bare én sommersesong trekker det polske selskapet seg ut, mens konkurrentene blir igjen.

LOT selv oppgir ikke svak etterspørsel eller lønnsomhet som årsak til beslutningen. Flyselskapet omtaler endringen som en del av en optimalisering av rutenettet.

Paris erstatter Oslo
Samtidig som Oslo forsvinner, har LOT kunngjort en ny direkterute mellom Gdańsk og Paris-Orly.

Den nye ruten starter 5. april 2027 og skal flys fire ganger i uken gjennom hele året. LOT bekrefter selv at Paris-ruten skal erstatte forbindelsen mellom Gdańsk og Oslo som del av endringene i rutenettet.

Spekter slår tilbake – viser fram tilbudet

2026-08-22T05:00:00.000+02:00

Flygelederstreiken startet fredag etter brudd i meklingen 📷 UAS Norway/ Anders Martinsen

Spekter avviser at flygelederne ikke ble møtt med dialog. Nå offentliggjør arbeidsgiversiden tilbudet som ble avvist før meklingen.

Saken oppsummert

Spekter har offentliggjort tilbudet Flygelederforeningen avviste før oppgjøret gikk til mekling.
Tilbudet omfattet et lønnsoppgjør innenfor frontfagsrammen og møter om arbeidstiden innen november.
Dokumentet inneholdt ingen konkrete endringer i arbeidstidsordningene som står sentralt i konflikten.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Ordkrigen mellom partene i flygelederstreiken tilspisser seg. Sent fredag kveld offentliggjorde Arbeidsgiverforeningen Spekter tilbudet som Norsk Flygelederforening avviste før oppgjøret gikk videre til mekling.

Spekter mener flygelederne har skapt et feilaktig inntrykk av at økonomi aldri var en del av forhandlingene, og at arbeidsgiver ikke var villig til å diskutere arbeidstid og vaktlengder.

Det skriftlige tilbudet ble lagt fram 27. mai. Her foreslo arbeidsgiver at den delen av tariffavtalen som gjelder Norsk Flygelederforening, skulle videreføres uten endringer. Samtidig ble det tilbudt et lønnsoppgjør innenfor rammen av frontfaget.

Lovet møter om arbeidstiden
Spekter viser også til at arbeidsgiver tilbød dialog om arbeidstidsordningene. Ifølge tilbudet skulle Flygelederforeningen og ledelsen i de ulike forretningsområdene møtes innen november for å gjennomgå og diskutere arbeidstiden, blant annet bruken av lengre vakter.

Dokumentet inneholder imidlertid ingen konkrete endringer i arbeidstidsordningene. Tilbudet var at partene skulle møtes og diskutere spørsmålene på et senere tidspunkt.

Dette står sentralt i uenigheten. Norsk Flygelederforening har trukket fram pauser, livsfasepolitikk og rammene for instruktørarbeid som avgjørende spørsmål. Foreningen mener temaene har betydning både for flygeledernes arbeidshverdag og for sikkerheten.

– Denne forhandlingen har aldri handlet om økonomi. Den har handlet om blant annet pauser, livsfase og rammer for instruktørvirksomhet, uttalte foreningsleder Robert Gjønnes etter bruddet i meklingen.

Han hevdet samtidig at flygelederne ikke var blitt møtt med reell dialog. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Løfter fram lønnstilbudet
Spekter avviser denne framstillingen og legger stor vekt på det økonomiske tilbudet. Frontfagsrammen er i år på 4,4 prosent, noe arbeidsgiverforeningen anslår ville gitt hver flygeleder rundt 62.000 kroner mer i gjennomsnitt.

Ifølge Spekters tall er den gjennomsnittlige faste årslønnen for flygelederne i Avinor Flysikring drøyt 1,5 millioner kroner. Med faste tillegg og overtidsbetaling er gjennomsnittet nær 1,66 millioner kroner.

Spekter mener derfor at økonomi faktisk var en del av forhandlingene, selv om Flygelederforeningen fastholder at arbeidsvilkårene var den egentlige årsaken til konflikten.

Arbeidsgiversiden hevder samtidig at flere av kravene knyttet til arbeidstid ville kreve økt bemanning og føre kostnadene langt utover frontfagsrammen. Spekter understreker også at arbeidsgiver ikke selv krevde endringer i flygeledernes tariffavtale.

Fortsatt stor avstand
Det offentliggjorte tilbudet viser dermed to forskjellige syn på hva reell dialog innebærer. Spekter viser til tilbudet om lønnsoppgjør og senere møter om arbeidstid. Flygelederforeningen ønsket konkrete løsninger på arbeidsvilkårene som en del av selve oppgjøret.

Streiken startet fredag etter at meklingen hos Riksmekleren endte uten enighet. Tolv flygeledere ble tatt ut i første omgang, men selv et begrenset uttak kan gi forsinkelser og innstillinger ved flere av landets største flyplasser.

Spekter og Avinor Flysikring har sagt at de er klare til å gjenoppta samtalene. Foreløpig er det ikke meldt om nye møter mellom partene.

Les også

Mekling uten løsning – Flygelederne streiker

Reiseforsikringen din dekker ikke streiken

2026-08-21T21:55:07.775+02:00

Flypassasjerer bør vente på beskjed før de endrer reisen 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

Flygelederstreiken kan gi både forsinkelser og innstilte fly. Forsikringsselskapene ber reisende holde hodet kaldt – avbestiller du reisen selv, kan du miste viktige rettigheter.

Saken oppsummert

Ikke avbestill flyreisen selv dersom du frykter at den kan bli rammet av flygelederstreiken.
Blir flyet innstilt, kan du ha rett til refusjon eller ombooking, og ved lengre ventetid også mat, drikke og hotell.
Reiseforsikringen dekker normalt ikke utgifter som skyldes streik. Følg informasjonen fra flyselskapet og ta vare på kvitteringer.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Flygelederstreiken er i gang, og reisende må være forberedt på at konflikten kan påvirke flytrafikken gjennom helgen. Både Frende Forsikring og Fremtind kommer nå med et tydelig råd til dem som skal ut og fly: Ikke avbestill reisen på egen hånd.

Reiseforsikringen dekker normalt ikke utgifter eller økonomiske tap som skyldes streik. Det betyr likevel ikke at passasjerene står uten rettigheter dersom flyet blir innstilt.

– Nordmenn har sterke rettigheter som flypassasjerer. Hvis flyet blir kansellert eller du ikke kommer deg fram som planlagt, er det flyselskapet som har ansvaret for å hjelpe deg videre, sier Kathrine Kleppestø, skadesjef på reise i Frende Forsikring.

Vent på beskjed fra flyselskapet
Det viktigste rådet er å vente på informasjon fra flyselskapet. Så lenge du ikke har fått beskjed om at flyet er innstilt, bør du forholde deg til den opprinnelige reiseplanen.

Avbestiller du billetten selv fordi du frykter at flyet kan bli rammet, kan situasjonen bli en annen.

– Dersom det ser ut til at flygingen din står i fare for å rammes av streik, er det viktig at du ikke avbestiller reisen selv. Får du ikke direkte beskjed fra flyselskapet om at flyet er innstilt, så regn med at det går som vanlig, sier Therese Hofstad-Nielsen, skadeforebygger i Fremtind.

Reisende bør derfor følge med på meldinger fra flyselskapet og kontrollere flystatus i selskapets app eller på nettsidene før avreise. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Flyselskapet må hjelpe deg
Blir flyet innstilt, kan passasjeren blant annet ha rett til å få billetten refundert eller bli ombooket slik at reisen kan gjennomføres senere eller via en annen forbindelse.

Ved lengre forsinkelser kan det også være rett til mat og drikke, og dersom en nødvendig ventetid varer over natten, kan flyselskapet måtte sørge for hotellovernatting.

Dersom flyselskapet ikke selv klarer å tilby en tilfredsstillende alternativ reise, kan andre transportmuligheter bli aktuelle. Reisende bør så langt det er mulig avklare dette med flyselskapet før de kjøper en ny og kostbar billett på egen hånd.

Frende anbefaler også reisende å ta vare på kvitteringer for nødvendige utlegg dersom reisen blir rammet.

Hotell kan bli et eget problem
Situasjonen kan bli vanskeligere dersom et innstilt fly også fører til at en hotellovernatting, et feriehus eller annen forhåndsbetalt overnatting ikke kan benyttes.

Fremtind opplyser at reiseforsikringen normalt heller ikke dekker avbestilling av slike bestillinger når årsaken er streik.

Har du bestilt overnatting som ikke kan refunderes, anbefaler selskapet å kontakte hotellet eller utleieren direkte for å undersøke om bestillingen kan flyttes eller om hele eller deler av beløpet kan tilbakebetales.

Hovedrådet før helgens flyreiser er dermed enkelt: Følg informasjonen fra flyselskapet, møt opp som planlagt dersom du ikke får annen beskjed – og ikke avbestill reisen selv.

Mekling uten løsning - Flygelederne streiker

2026-08-21T08:16:28.234+02:00

Flygelederstreiken kan ramme hele landet 📷 illustrasjonsfoto Øystein Løwer/ Avinor

Meklingen endte uten løsning. Fredag formiddag går flygelederne ut i streik, og allerede i kveld kan forsinkelsene bli betydelige på Gardermoen og Flesland.

Flygelederne går ut i streik etter at meklingen mellom Norsk Flygelederforening og Arbeidsgiverforeningen Spekter endte uten løsning fredag morgen.

Riksmekleren opplyser at partene sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne ventes å bli anbefalt av begge sider. Konflikten iverksettes fredag 21. august klokken 11.00.

I første omgang tas tolv flygeledere ut i streik. De arbeider ved Oslo lufthavn Gardermoen og Bergen lufthavn Flesland, innflygingskontrollen til Gardermoen og områdekontrollen for Vestlandet.

Selv et begrenset uttak kan få store følger fordi flygelederne som omfattes arbeider ved sentrale deler av norsk lufttrafikk.

Forsinkelsene øker fredag kveld
Avinor Flysikring har tidligere varslet at forsinkelsene på Gardermoen og Flesland vil øke utover fredag ettermiddag og kveld. I løpet av kvelden kan forsinkelsene bli betydelige, med ringvirkninger for flytrafikken over hele landet. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Lørdag ventes noen forsinkelser på Gardermoen, mens situasjonen kan bli vanskeligere på Vestlandet. Avinor har varslet økende forsinkelser på Flesland, store kapasitetsbegrensninger og perioder med stengt luftrom over Vestlandet lørdag kveld.

Gardermoen kan bli stengt søndag
De største konsekvensene kan komme søndag morgen. Avinors foreløpige beregninger viser at Gardermoen kan måtte stenge for all trafikk fra klokken 06.30 til 11.30.

En fem timer lang stenging vil føre til kanselleringer og store forsinkelser. Fly og mannskaper kan også komme ut av posisjon, slik at problemene fortsetter utover søndagen og inn i mandagen.

Avinors vurdering ble laget før streiken var et faktum. Tidspunktene og konsekvensene kan derfor bli justert når selskapet har vurdert bemanningen og trafikkbildet på nytt.

Strid om arbeidsvilkår
Konflikten gjelder blant annet flygeledernes pauser, rammene for instruktørvirksomhet og tiltak for ansatte i ulike faser av arbeidslivet.

Norsk Flygelederforening har meldt plassoppsigelse for 536 medlemmer. Det betyr at streiken kan trappes kraftig opp dersom konflikten varer.

Ved redusert kapasitet blir søk- og redningsoppdrag, ambulanseflyginger, politi og Forsvarets operative flyginger prioritert først. Deretter følger ordinær rutetrafikk og offshore helikoptertrafikk.

Reisende bør følge informasjonen fra flyselskapet og møte som normalt dersom de ikke får annen beskjed.

GP Aviation legger ned fersk Oslorute

2026-08-21T04:00:00.000+02:00

GP Aviations ferske rute mellom Oslo og Prishtina ble kortvarig 📷 GP Aviation

Bare noen måneder etter oppstarten forsvinner GP Aviations rute mellom Oslo og Prishtina. Selskapet kutter samtidig flere ruter fra Kosovos hovedstad.

Det ble en kortvarig satsing for GP Aviation mellom Oslo lufthavn og Prishtina. Det bulgarske flyselskapet legger ned ruten allerede ved utgangen av august, bare noen måneder etter at den første avgangen tok av fra Oslo.

GP Aviation startet flygningene mellom Oslo og Kosovos hovedstad i juni. Ruten ble først satt opp med én ukentlig avgang, før tilbudet ble økt til to ukentlige avganger i juli.

Planen var dermed å etablere selskapet i et marked hvor det er betydelig trafikk mellom Norge og Kosovo.

Nå avsluttes satsingen.

Flere ruter forsvinner
Det er ikke bare Oslo som rammes av endringene hos GP Aviation.

Selskapet avslutter også rutene fra Prishtina til Bremen, Brussel og Memmingen innen utgangen av august.

GP Aviation har de siste årene bygget opp et omfattende tilbud fra Prishtina, med særlig vekt på markeder i Sentral- og Vest-Europa med store kosovoalbanske miljøer.

Osloruten var en del av en utvidelse av dette tilbudet sommeren 2026.

Norwegian fortsetter
At GP Aviation forsvinner betyr imidlertid ikke at direkteruten mellom Oslo og Prishtina blir borte.

Norwegian flyr også mellom de to hovedstedene og fortsetter dermed å tilby direkteflygninger på strekningen.

GP Aviations inntreden ga denne sommeren økt konkurranse på et marked som i stor grad er preget av fritidsreiser og besøk hos familie og venner.

Samtidig skjer det store endringer i flytilbudet fra Prishtina. Wizz Air etablerer base ved flyplassen i november og har varslet en betydelig kapasitetsøkning. Lavprisselskapet har også signalisert at ytterligere vekst kan komme.

Det er foreløpig ikke kjent om Oslo er blant rutene Wizz Air vurderer.

Norse tapte 660 millioner i andre kvartal

2026-08-20T17:36:09.590+02:00

Norse Atlantic møter kraftig kostnadspress etter et tungt andre kvartal 📷 Sondre Holen Olafsen/ Norsk Polarinstitutt

Norse tapte rundt 660 millioner kroner i andre kvartal. Nå henter selskapet mer penger, samtidig som en strategisk gjennomgang kan ende med salg eller fusjon.

Saken oppsummert

Norse tapte 70,6 millioner dollar, rundt 660 millioner kroner, i andre kvartal.
Flyselskapet har redusert eget rutenett kraftig, mens ACMI- og chartervirksomheten har vokst.
Den strategiske gjennomgangen kan ende med salg, fusjon eller partnerskap, og flere interessenter er inne i prosessen.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Norse Atlantic går ut av andre kvartal med et kraftig underskudd og fortsatt press på økonomien. Flyselskapet tapte 70,6 millioner dollar i perioden april til juni, tilsvarende rundt 660 millioner kroner.

Til sammenligning var underskuddet 5,9 millioner dollar i samme kvartal i fjor. For første halvår samlet har Norse tapt 94,6 millioner dollar, rundt 884 millioner kroner.

Selskapet peker blant annet på høye drivstoffpriser, lavere utnyttelse av flyene og driftsforstyrrelser som årsaker til utviklingen.

– Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med de finansielle resultatene, sier konsernsjef Eivind Roald.

Kuttet kraftig i eget rutenett
Norse har samtidig redusert sitt eget rutetilbud betydelig. Selskapet gjennomførte 580 flygninger i eget rutenett i andre kvartal, mot 1.542 ett år tidligere.

Antallet passasjerer falt fra drøyt 502.000 til rundt 184.000, men de gjenværende rutene ble fylt godt. Kabinfaktoren var 94 prosent, samtidig som inntekten per passasjer økte.

Norse peker særlig på drivstoffkostnadene. Prisene var ifølge selskapet 92 prosent høyere enn ett år tidligere.

Parallelt har Norse flyttet mer kapasitet over til ACMI og charter, der selskapet stiller fly og mannskap til disposisjon for andre aktører. Inntektene fra denne virksomheten økte fra 6,1 til 45 millioner dollar.

Avtalen med indiske IndiGo avsluttes imidlertid 1. november. Det betyr at fem Boeing 787-9 skal tilbake til Norse, og selskapet må finne ny anvendelse for flyene.

Kan ende med salg eller fusjon
Samtidig fortsetter den strategiske gjennomgangen som Norse varslet tidligere i år.

Flere potensielle interessenter har nå signert konfidensialitetsavtaler. Norse opplyser at prosessen blant annet kan ende med salg av selskapet, en fusjon eller et partnerskap.

Målet er å avslutte gjennomgangen før utgangen av året.

Økonomien er fortsatt stram. Norse skriver i halvårsrapporten at krevende markedsforhold påvirker kontantstrømmen, og at selskapet trenger ytterligere likviditet for å kunne fortsette driften.

Denne uken sikret selskapet derfor en ny finansieringsavtale på 52 millioner dollar, rundt 486 millioner kroner. Lånet har en fast rente på 15 prosent og skal gi Norse økonomisk handlingsrom mens den strategiske gjennomgangen pågår.

Selskapet fortsetter samtidig spareprogrammet Project Falcon, som skal redusere de årlige kostnadene med opptil 50 millioner dollar fra 2027. Rundt 75 administrative stillinger skal bort, mens hovedkontoret flyttes fra Arendal til Oslo.

Europa trenger piloter – men nåløyet er trangt

2026-08-20T04:00:00.000+02:00

ehovet for piloter vokser, men veien til den første cockpitjobben er ikke nødvendigvis kort 📷 Norwegian

Europa vil trenge titusenvis av nye piloter. Likevel kan veien til den første jobben være lang, og flere flyselskaper stiller stadig tydeligere krav til tilleggskompetanse.

Saken oppsummert

Europa vil trenge rundt 119.000 nye piloter fram mot 2044, ifølge Airbus.
Nyutdannede kan likevel møte hard konkurranse, og enkelte flyselskaper legger økende vekt på tilleggskvalifikasjoner.
Ryanair gir APS MCC-kandidater en fordel, mens British Airways har krevd kvalifikasjonen i sitt selvfinansierte Speedbird-program.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Prognosene peker mot et stort behov for nye piloter. Likevel kan nyutdannede møte et arbeidsmarked der konkurransen om den første jobben er langt tøffere enn tallene skulle tilsi.

Boeing anslår at kommersiell luftfart globalt vil trenge 674.000 nye piloter de neste 20 årene. Airbus har beregnet behovet i Europa til rundt 119.000 fram mot 2044.

Men det betyr ikke at en nyutdannet pilot kan gå rett fra flyskolen og inn i cockpiten.

BAA Training, som tilbyr pilotutdanning og blant annet APS MCC-kurs, mener de økte kravene gjør at en kommersiell pilotlisens alene ikke nødvendigvis er nok til å sikre den første jobben.

APS MCC (Airline Pilot Standards Multi-Crew Cooperation) er et kurs som skal forberede piloter på samarbeid og arbeidsmåter i en moderne cockpit med flere piloter.

Gir kandidater en fordel
En gjennomgang av flyselskapenes egne rekrutteringskrav viser at praksisen varierer.

Hos Ryanair er vanlig MCC (Multi-Crew Cooperation), trening i samarbeid mellom piloter i samme cockpit, fortsatt blant minstekravene for kadetter. Selskapet opplyser samtidig at kandidater med APS MCC prioriteres i den første utvelgelsen og har en fordel videre i prosessen.

British Airways går lenger. I den siste utlysningsrunden til selskapets selvfinansierte Speedbird-program var APS MCC et krav.

Det betyr likevel ikke at APS MCC har blitt et generelt krav i Europa.

Hos SAS kreves blant annet pilotsertifikater godkjent av EASA (European Union Aviation Safety Agency), EUs flysikkerhetsbyrå. Aktuelle sertifikater er CPL, ATPL (Airline Transport Pilot Licence) eller MPL (Multi-Crew Pilot Licence).

I tillegg krever SAS MCC og Advanced UPRT (Advanced Upset Prevention and Recovery Training), avansert trening i å forebygge og håndtere situasjoner der et fly kommer ut av normal flystilling. APS MCC er ikke oppført som et eget krav.

Norwegian har på sin side inngått samarbeid med pilotskoler i Norge, Danmark, Sverige og Spania. Selskapet kan følge kadettene under utdanningen, og aktuelle kandidater kan få tilbud om jobb etter fullført utdanning.

Mangler fly – ikke piloter
En del av forklaringen på paradokset ligger i at behovet for piloter ikke nødvendigvis oppstår når prognosene tilsier.

Ifølge IATA (International Air Transport Association), den internasjonale organisasjonen for flyselskaper, manglet det våren 2026 rundt 5.600 fly sammenlignet med utviklingen man kunne ventet dersom leveringstakten fra før pandemien hadde fortsatt. Samtidig sto rundt 18.100 fly i produsentenes ordrebøker.

Når flyselskapene får nye fly senere enn planlagt, får de også mindre ny kapasitet som må bemannes.

Samtidig er behovet svært forskjellig. Et flyselskap kan mangle erfarne kapteiner eller piloter med bestemte typerettigheter, mens nyutdannede styrmenn konkurrerer om færre inngangsstillinger.

Dermed kan begge deler være riktig samtidig: Europa vil trenge svært mange nye piloter i årene som kommer, men for den som akkurat har forlatt flyskolen kan veien til den første cockpitjobben fortsatt være trang.

KI skal redusere kondensstriper fra fly

2026-08-19T05:00:00.000+02:00

Fly skal kunne endre høyde for å unngå vedvarende kondensstriper 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

Et nytt britisk forsøk skal bruke KI og værdata til å finne områder der vedvarende kondensstriper kan dannes. Fly kan bli sendt opptil 600 meter høyere eller lavere.

Saken oppsummert

Britiske flygeledere skal teste om høydeendringer kan redusere dannelsen av vedvarende kondensstriper over Nord-Atlanteren.
KI og værdata skal forutsi hvor forholdene ligger til rette for kondensstriper, mens flygelederne beholder kontrollen.
Forsøkene gjennomføres vinteren 2026/27 og 2027/28, og skal også undersøke konsekvensene for drivstoffbruk og flytrafikk.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Fly over Nord-Atlanteren kan i vinter bli sendt litt høyere eller lavere enn normalt. Målet er å undersøke om små endringer i flyhøyden kan redusere dannelsen av vedvarende kondensstriper.

Det britiskledede forskningsprosjektet Operation Blue Skies skal bruke kunstig intelligens, værprognoser og satellittdata for å finne områder i atmosfæren der forholdene ligger til rette for slike kondensstriper.

Forsøket gjennomføres i Shanwick-luftrommet over den østlige delen av Nord-Atlanteren. Området håndteres av den britiske flysikringstjenesten NATS og er en av de viktigste luftkorridorene mellom Europa og Nord-Amerika.

Flygelederne beholder kontrollen
Selv om kunstig intelligens spiller en viktig rolle i prosjektet, skal KI ikke styre flyene eller bestemme høyden på egen hånd.

Modellene skal brukes til å forutsi hvor forholdene for vedvarende kondensstriper finnes. Informasjonen går deretter inn i den ordinære flygeledelsen, og eventuelle høydeendringer skal gis til pilotene gjennom de samme kanalene som brukes ved blant annet turbulens, annen trafikk eller vær.

NATS skal gjennomføre sikkerhetsvurderinger og sørge for opplæring av flygelederne før forsøkene starter.

Høydeendringene kan være på opptil rundt 2.000 fot, tilsvarende vel 600 meter.

To vintre med testing
Operation Blue Skies er et 30 måneder langt program til rundt fem millioner britiske pund (rundt 64 millioner kroner). Den britiske staten bidrar med 2,65 millioner pund (omlag 34 millioner kroner), mens Google blant annet stiller med KI-kompetanse, utviklingsarbeid og datakapasitet.

De operative forsøkene skal gjennomføres vinteren 2026/27 og vinteren 2027/28. NATS planlegger mellom 20 og 40 testdager hver vinter, hovedsakelig i perioder med lavere trafikktetthet.

Bakgrunnen for vintertestene er at modellberegninger peker på at en betydelig del av oppvarmingseffekten fra kondensstriper i Shanwick-området oppstår mellom november og februar.

Ifølge en fagfellevurdert studie som NATS viser til, står Shanwick-luftrommet for rundt fem prosent av den beregnede globale oppvarmingseffekten fra kondensstriper.

Iskrystaller høyt i atmosfæren
Kondensstriper oppstår når vanndamp fra flymotorenes eksos møter svært kald luft høyt i atmosfæren. Under de riktige forholdene fryser vanndampen til små iskrystaller og danner de karakteristiske hvite stripene bak flyet.

Mange slike striper forsvinner raskt. Andre kan bli liggende i flere timer og etter hvert spre seg utover og danne større skylag.

Met Office peker på at temperatur og luftfuktighet i flyhøyde er avgjørende. Forholdene kan variere betydelig selv mellom høyder som ligger relativt nær hverandre.

Det betyr at et fly i enkelte situasjoner kan produsere en vedvarende kondensstripe i én høyde, mens forholdene noen hundre meter høyere eller lavere ikke gir den samme effekten.

Kan gi økt drivstoffbruk
Å fly i en annen høyde enn den mest drivstoffeffektive kan samtidig øke drivstofforbruket. Det er derfor et av spørsmålene forskerne skal undersøke nøye.

Google gjennomførte tidligere et mindre forsøk sammen med American Airlines. På 70 testflygninger brukte pilotene KI-baserte prognoser til å styre unna områder hvor kondensstriper var ventet å dannes.

Google opplyste etter forsøket at antallet observerte kondensstriper ble redusert med 54 prosent. Flygningene som aktivt forsøkte å unngå dem brukte samtidig rundt to prosent mer drivstoff.

Google beregnet at økningen kunne bli rundt 0,3 prosent dersom metoden ble brukt på en hel flyflåte, fordi bare en mindre andel av flygningene ville trenge høydeendringer.

Tallene kommer fra Googles eget forsøk og kan ikke uten videre overføres til Operation Blue Skies. Det nye prosjektet skal nettopp undersøke hva som skjer når metoden flyttes fra enkelte testflygninger til et stort og trafikkert luftrom.

Resultatene skal kontrolleres
Google skal utvikle KI-modellene og bruke satellittbilder til å følge resultatene, mens Met Office utvikler nye prognoser for hvor vedvarende kondensstriper kan oppstå.

Imperial College London og University of Cambridge skal evaluere resultatene og bidra med uavhengig kontroll av den beregnede klimaeffekten.

Forskerne skal også undersøke hvordan høydeendringene påvirker flytrafikken, drivstofforbruket og den øvrige driften i luftrommet.

Først etter de to vintrene med testing skal prosjektet kunne gi et bedre svar på om slike høydeendringer er praktiske å gjennomføre i større skala.

Tre land dominerer forsinkelsene i Europa

2026-08-18T05:00:00.000+02:00

Forsinkelsene øker når kapasiteten i europeisk luftrom presses 📷 illustrasjonsfoto

Frankrike, Spania og Hellas står for 61 prosent av forsinkelsesminuttene i europeisk luftrom. Samtidig hevder SAS og Norwegian seg godt på punktlighet.

Saken oppsummert

Frankrike, Spania og Hellas står for 61 prosent av årets forsinkelsesminutter i europeisk luftrom.
Kapasitet og bemanning er blant hovedproblemene, mens forsinkelsene i Hellas har økt med 64 prosent.
SAS oppnådde 88 prosent ankomstpunktlighet i uke 32, mens Norwegian nådde 80 prosent.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Flytrafikken i Europa har økt i år, men samlet sett har forsinkelsene gått ned. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg likevel tre klare problemområder.

Frankrike, Spania og Hellas står til sammen for 61 prosent av alle forsinkelsesminuttene som har oppstått underveis i europeisk luftrom så langt i 2026. Det viser Eurocontrols siste oversikt over trafikken i Europa.

Tallene gjelder såkalte en-route ATFM-forsinkelser. Slike forsinkelser oppstår når et fly ikke kan slippes inn i en del av luftrommet som planlagt, blant annet på grunn av kapasitetsproblemer, for få flygeledere eller dårlig vær.

Forsinkelsen gis som regel mens flyet fortsatt står på bakken. Avgangen holdes tilbake for å hindre at luftrommet blir overbelastet.

Det betyr at tallene ikke viser hvor mange forsinkede fly som har reist til de tre landene. De viser hvor stor andel av forsinkelsesminuttene som kan knyttes til flykontrollen i hvert lands luftrom.

Frankrike skiller seg klart ut
Frankrike står alene for 32 prosent av alle en-route-forsinkelsesminuttene i Eurocontrols nettverk hittil i år. Flygelederområdene rundt Marseille, Reims og Brest står for størstedelen.

Eurocontrol peker på vedvarende problemer med kapasitet og bemanning. Innføringen av et nytt system for styring av flytrafikken har også skapt utfordringer, samtidig som dårlig vær har gitt flere forsinkelser.

Situasjonen er likevel bedre enn i fjor. De gjennomsnittlige en-route-forsinkelsene i fransk luftrom er redusert med 34 prosent sammenlignet med samme periode i 2025.

At Frankrike over tid har vært et problemområde, støttes av en analyse fra den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATA. Den viser at den franske flysikringstjenesten sto for 33 prosent av forsinkelsesminuttene som kunne knyttes til europeiske flysikringstjenester mellom 2015 og 2025.

Kraftig økning i Hellas
Spania står for 17 prosent av årets forsinkelsesminutter. Flygelederområdet i Barcelona alene står for 11 prosent av totalen i hele Eurocontrols nettverk.

Også i Spania er mangel på kapasitet og bemanning blant hovedårsakene. I tillegg har landet fått sterk trafikkvekst. De gjennomsnittlige forsinkelsene er åtte prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Hellas står for ytterligere 12 prosent. Åtte prosentpoeng kan knyttes til flygelederområdet i Athen.

Her har utviklingen gått klart i feil retning. De gjennomsnittlige en-route-forsinkelsene i gresk luftrom har økt med 64 prosent fra 2025.

Eurocontrol viser til kapasitets- og bemanningsproblemer, men også endrede trafikkmønstre som følge av situasjonen i Midtøsten. Mer trafikk er flyttet inn over Hellas og flere land på Balkan, samtidig som trafikken over blant annet Tyrkia, Bulgaria, Romania og Ungarn har gått ned.

SAS best på punktlighet
Til tross for problemene i europeisk luftrom klarte de to største flyselskapene ved Oslo lufthavn seg godt i Eurocontrols oversikt for perioden 3. til 9. august.

SAS oppnådde en ankomstpunktlighet på 88 prosent og lå dermed øverst blant de 20 største flyselskapene og flyselskapsgruppene i Europa. Norwegian fulgte også høyt på listen med en ankomstpunktlighet på 80 prosent.

For Norwegian var flygelederområdene ved Karlsruhe, Reims og Barcelona de største kildene til ATFM-forsinkelser denne uken. SAS ble særlig påvirket av restriksjoner ved Karlsruhe og i gresk luftrom.

Tallene sier hvor i nettverket forsinkelsene oppsto, men betyr ikke nødvendigvis at flyselskapene eller flyplassene på disse stedene var årsaken til problemene.

Flere fly – færre forsinkelser
I uke 32 registrerte Eurocontrol gjennomsnittlig 36.149 flygninger per dag. Det var 2,3 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor.

Totalt ble 56.300 flygninger berørt av ATFM-restriksjoner i løpet av uken. Det tilsvarte 22 prosent av alle flygningene i Eurocontrols område.

For året samlet er bildet likevel bedre enn i 2025. Flytrafikken har økt med 1,3 prosent, mens de gjennomsnittlige en-route-forsinkelsene er redusert med 20 prosent.

For norske reisende betyr dette at de fleste flygningene fortsatt går uten store problemer. Risikoen for forsinkelser er likevel høyere på ruter som går gjennom de mest belastede delene av fransk, spansk og gresk luftrom.

airBaltic kjøper seg tid – men mangler fortsatt penger

2026-08-17T21:01:18.577+02:00

airBaltic får pusterom, men jakten på nye penger fortsetter 📷 airBaltic

Långiverne gir airBaltic pusterom fram til november. Men flyselskapet har fortsatt ikke sikret pengene som trengs gjennom vinteren.

Saken oppsummert

airBaltic slipper å betale rundt 55 millioner euro i renter denne høsten, men beløpet legges til gjelden.
Långiverne gir selskapet pusterom fram til november, slik at flyprogrammet kan fortsette som planlagt.
Den nye finansieringen som skal sikre driften gjennom vinteren, er fortsatt ikke på plass.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

airBaltic har fått et viktig pusterom i kampen for å unngå en mer alvorlig økonomisk krise. Eierne av selskapets obligasjoner har godkjent flere endringer som gjør at flyselskapet kan beholde mer penger i kassen de neste månedene.

Vedtaket ble gjort under et ekstraordinært møte mellom airBaltic og obligasjonseierne mandag 17. august. Mer enn 75 prosent av dem som stemte, støttet forslagene fra selskapet.

Den viktigste endringen er at rentene som skulle betales 14. august og 14. november, i stedet blir lagt til gjelden. airBaltic slipper dermed å betale ut rundt 55 millioner euro, tilsvarende omkring 650 millioner kroner, i løpet av høsten.

Regningen forsvinner imidlertid ikke. Beløpet legges til den eksisterende gjelden og må betales senere.

Får arbeidsro fram til november
Långiverne har også midlertidig fjernet enkelte krav til hvor mye penger airBaltic må ha tilgjengelig. Kravene settes til side fram til 14. november.

Dette reduserer faren for en akutt betalingskrise og gir selskapet tid til å gjennomføre en ny forretningsplan. Planen innebærer et sterkere fokus på Riga som hovedbase, en flåte som er bedre tilpasset behovet og lavere kostnader.

airBaltic opplyser at flyprogrammet fortsetter som planlagt, og at passasjerene fortsatt kan bestille framtidige reiser. Selskapet flyr blant annet direkte mellom Oslo lufthavn og Riga, samt mellom Gardermoen og Tallinn i deler av året.

Har ikke fått nye penger
Dagens vedtak betyr likevel ikke at airBaltic er reddet. Obligasjonseierne tok ikke stilling til den midlertidige finansieringen selskapet trenger gjennom vinteren 2026/27.

airBaltic har tidligere anslått behovet for nye penger til mellom 100 og 150 millioner euro, tilsvarende mellom 1,2 og 1,8 milliarder kroner. Vilkårene for denne finansieringen er fortsatt under utarbeidelse.

Det er heller ikke avklart hvem som skal bidra. Den latviske staten eier rundt 88 prosent av airBaltic, mens Lufthansa Group eier ti prosent. Latvia har signalisert at staten ikke kan dekke hele kapitalbehovet alene, og at private investorer og långivere også må delta.

Ny frist ved utgangen av august
airBaltic har samtidig et kortsiktig statslån på 30 millioner euro som etter avtalen skal være tilbakebetalt innen 31. august. Selskapet betalte et første avdrag på 6,4 millioner euro i mai, men det er ikke kjent hvordan resten av lånet skal håndteres.

Mandagens vedtak fjerner dermed det mest akutte presset, men løser ikke det grunnleggende problemet. airBaltic har fått noen ekstra måneder til å finne en mer varig løsning – og til å skaffe pengene som fortsatt mangler.

Les også

airBaltic får statlig hjelp i økonomisk krise

Flystreik kan stenge Gardermoen i fem timer

2026-08-17T15:45:44.784+02:00

En flygelederstreik kan stenge Oslo lufthavn i fem timer søndag 📷 illustrasjonsfoto

Blir det flygelederstreik fredag, varsler Avinor store problemer i flytrafikken. Søndag kan Gardermoen bli stengt i fem timer, med følger over hele landet.

Saken oppsummert

Gardermoen kan bli stengt for flytrafikk i fem timer søndag dersom flygelederstreiken blir et faktum.
Avinor varsler store forsinkelser, kanselleringer og konsekvenser for flytrafikken over hele landet.
Tolv flygeledere tas ut fredag morgen dersom meklingen 19. og 20. august ikke fører fram.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

En mulig flygelederstreik kan få langt større konsekvenser enn først antatt. Avinor har nå kartlagt hva som skjer dersom tolv flygeledere går ut i streik fredag morgen.

Det mest dramatiske kommer søndag.

Da vil Oslo lufthavn Gardermoen bli stengt for trafikk fra klokken 06.30 til 11.30 dersom streiken er i gang. Avinor forventer store forsinkelser, kanselleringer og ringvirkninger gjennom resten av dagen.

Konsekvensene vil kunne merkes over hele landet.

Problemene starter fredag
Norsk Flygelederforening (NFF) har varslet plassfratredelse for tolv flygeledere dersom meklingen med Spekter og Avinor Flysikring ikke fører fram.

De berørte flygelederne arbeider ved Flesland, Gardermoen, innflygingskontrollen til Gardermoen og områdekontrollen for Vestlandet.

Partene møtes hos Riksmekleren onsdag 19. og torsdag 20. august. Dersom de ikke kommer til enighet innen fristen ved midnatt torsdag, kan streiken starte fredag 21. august klokken 06.30.

Avinor Flysikring har nå gjennomført en konsekvensutredning basert på det varslede uttaket.

Allerede fredag ventes forsinkelser på Gardermoen og Flesland utover ettermiddagen og kvelden. Problemene ventes å øke gjennom dagen, og Avinor regner med betydelige forsinkelser fredag kveld.

Da kan følgevirkningene også begynne å merkes andre steder i landet.

Gardermoen stenges søndag
Lørdag ventes noen forsinkelser på Gardermoen, mens situasjonen blir vanskeligere på Vestlandet. Avinor varsler moderate forsinkelser som vil øke på Flesland gjennom dagen.

Lørdag kveld kan det bli store begrensninger og perioder med stengt luftrom over Vestlandet.

Søndag blir situasjonen langt mer alvorlig på Gardermoen.

Ifølge Avinors beregninger må landets største flyplass stenge for trafikk i fem timer, fra klokken 06.30 til 11.30.

En fem timer lang stenging midt i morgentrafikken vil ikke bare ramme flygningene som skulle ha gått eller landet i dette tidsrommet. Fly og mannskaper som kommer ut av posisjon kan gi forsinkelser og kanselleringer videre utover dagen.

Avinor forventer derfor at konsekvensene vil være merkbare over hele landet.

Ettervirkninger også mandag
Selv om trafikken kommer i gang igjen på Gardermoen søndag formiddag, vil problemene ikke nødvendigvis være over.

Mandag 24. august venter Avinor fortsatt noen forsinkelser på Gardermoen og Flesland om morgenen. Situasjonen ventes å bedre seg utover dagen, men ettervirkningene fra søndagens stenging vil fortsatt være merkbare.

På Vestlandet ventes forsinkelsene igjen å øke noe utover mandag ettermiddag og kveld.

Avinors vurdering gjelder de fire første dagene av en eventuell streik. Dersom konflikten fortsetter, vil det komme nye vurderinger for de påfølgende dagene.

Viktige flygninger prioriteres
Ved redusert kapasitet vil ikke all flytrafikk bli behandlet likt.

Søk- og redningsoppdrag, ambulanseflyginger, politi og Forsvarets operative flygninger får førsteprioritet. Deretter prioriteres ordinær rutetrafikk og offshore helikoptertrafikk.

Annen trafikk kan bli begrenset for å opprettholde mest mulig kapasitet til den prioriterte trafikken.

Avinor Flysikring understreker at flysikkerheten vil ha førsteprioritet, og at trafikken må tilpasses den bemanningen som faktisk er tilgjengelig dersom streiken starter.

536 flygeledere omfattet
Det første uttaket på tolv personer er lite sammenlignet med omfanget av plassoppsigelsen. Totalt er 536 medlemmer av Norsk Flygelederforening omfattet.

Det betyr ikke at alle vil bli tatt ut i streik, men gir NFF mulighet til å trappe opp konflikten dersom den varer.

Bakgrunnen er årets hovedoppgjør mellom Norsk Flygelederforening og Avinor Flysikring. De første forhandlingene endte med brudd allerede i april, og et nytt forsøk hos Spekter i mai førte heller ikke fram.

Blant spørsmålene som skiller partene er pauseregimet for flygeledere, rammer for instruktørvirksomhet og livsfasepolitikk.

Nå gjenstår meklingen.

Avinor opplyser at de vil informere fortløpende dersom partene ikke finner en løsning. Reisende anbefales å følge informasjon fra sitt eget flyselskap og Avinor.

Les også

Streik kan ramme flytrafikken fredag

Istanbul utfordrer Europas gamle flygiganter

2026-08-17T04:00:00.000+02:00

Istanbul Airport har vokst kraftig siden trafikken ble samlet der i 2019 📷 wikimedia

Istanbul har passert Heathrow i sommer. Bak topplasseringen ligger en utvikling som over flere år har endret styrkeforholdet mellom Europas største flyplasser.

Saken oppsummert

Istanbul Airport passerte Heathrow og ble Europas største flyplass målt i passasjertall i juli.
Istanbul har vokst kraftig siden 2019 og er nå også verdens best tilknyttede knutepunkt for overgangstrafikk.
Turkish Airlines og økt kapasitet ved flyplassen har gjort Istanbul til en stadig sterkere konkurrent til Europas tradisjonelle knutepunkter.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

I juli skjedde det et tronskifte blant Europas største flyplasser. Istanbul Airport fløy 8,15 millioner passasjerer og passerte London Heathrow, som endte på rundt 7,9 millioner.

Forskjellen er ikke stor, og én måned er heller ikke nok til å kåre en ny permanent ener i europeisk luftfart. Men utviklingen bak tallene viser at Istanbul over flere år har tatt kraftig innpå Europas tradisjonelle knutepunkter.

I 2025 skilte bare rundt 40.000 passasjerer Heathrow og Istanbul. Heathrow fløy 84,48 millioner passasjerer, mens Istanbul endte på 84,44 millioner.

Utviklingen siden før pandemien viser hvor raskt styrkeforholdet har endret seg. Tar man hensyn til overføringen av trafikken fra den gamle Atatürk-flyplassen til den nye Istanbul Airport i 2019, har passasjertrafikken ved Istanbuls hovedflyplass vokst med nær en firedel.

Heathrow ligger samtidig bare noen få prosent over nivået fra 2019. Amsterdam Schiphol, Paris Charles de Gaulle og Frankfurt ligger fortsatt under passasjertallene de fløy før pandemien.

Istanbul skiller seg enda tydeligere ut når man ser på rutetilbudet.
Ifølge Airports Council International Europe har Istanbul gått fra femteplass i 2019 til førsteplass i Europa når flyplassene rangeres etter direkte forbindelser. Tilbudet ligger 13 prosent høyere enn før pandemien.

Amsterdam følger på andreplass, mens Heathrow er nummer tre. Frankfurt og Paris Charles de Gaulle følger deretter. Både Amsterdam, Heathrow, Frankfurt og Paris har færre direkte forbindelser enn de hadde i 2019.

Enda større har endringen vært for passasjerer som bruker Istanbul som mellomstasjon. ACI Europe rangerer nå flyplassen som verdens best tilknyttede knutepunkt for overgangstrafikk. I 2019 lå Istanbul på sjetteplass.

Denne delen av forbindelsestilbudet har økt med 59 prosent siden 2019.

Turkish Airlines er en viktig del av forklaringen. Flyselskapet har bygget opp et omfattende nettverk fra Istanbul, med forbindelser mot Europa, Asia, Midtøsten og Afrika. Den geografiske plasseringen gjør samtidig byen godt egnet som knutepunkt mellom flere verdensdeler.

Også målt i antall flygninger har Istanbul rykket til topps. EUROCONTROL registrerte i gjennomsnitt 1.491 ankomster og avganger daglig ved flyplassen i 2025. Amsterdam fulgte med 1.351, mens Heathrow hadde 1.315.

Veksten møter foreløpig ikke de samme fysiske begrensningene som ved flere av konkurrentene.

I april i fjor begynte Istanbul Airport med samtidige operasjoner på tre uavhengige rullebaner, som den første flyplassen i Europa. En fjerde hovedrullebane nærmer seg ferdigstillelse og skal etter planen tas i bruk i siste kvartal i år.

Heathrow har på sin side to rullebaner og opererer nær kapasitetsgrensen. Planene om en tredje rullebane har vært diskutert i flere tiår.

For norske reisende er utviklingen også merkbar. Turkish Airlines har et omfattende tilbud mellom Oslo lufthavn og Istanbul, der en stor del av rutens verdi ligger i muligheten til å reise videre gjennom selskapets nettverk.

Dermed konkurrerer Istanbul i stadig større grad med Frankfurt, Amsterdam, Paris og London om reisende som starter reisen på Gardermoen og skal videre ut i verden.

Utviklingen betyr ikke nødvendigvis at Heathrow permanent har mistet posisjonen som Europas største flyplass. Heathrow satte selv rekord i første halvår i år, og trafikken har samtidig vært påvirket av uroen i Midtøsten.

Men mens Europas gamle storflyplasser i stor grad arbeider med å få mer trafikk gjennom eksisterende og til dels kapasitetsbegrenset infrastruktur, har Istanbul fortsatt rom for vekst. Det kan gjøre kampen om Europas største knutepunkt langt jevnere i årene som kommer.

Streik kan ramme flytrafikken fredag

2026-08-16T19:42:52.907+02:00

Trøbbel i tårnet fra fredag? 📷 Avinor

Tolv flygeledere ved blant annet Oslo lufthavn og kontrollsentralen på Røyken tas ut dersom det blir streik fredag. En konflikt kan få følger for flytrafikken.

Saken oppsummert

Tolv flygeledere ved Gardermoen, Røyken, Flesland og Sola tas ut dersom det blir streik fredag.
Meklingen mellom Norsk Flygelederforening og Spekter går 19. og 20. august.
En streik kan redusere kapasiteten i flytrafikken og føre til forsinkelser og kanselleringer.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Tolv flygeledere tas ut i streik dersom Norsk Flygelederforening og Spekter ikke blir enige i meklingen senere denne uken. Oslo lufthavn er blant stedene som blir direkte berørt av det første streikeuttaket.

Flygelederne som er varslet tatt ut, arbeider ved Oslo lufthavn Gardermoen, Oslo kontrollsentral på Røyken, Bergen lufthavn Flesland og Stavanger lufthavn Sola.

Det opplyser leder Robert Gjønnes i Norsk Flygelederforening (NFF).

En eventuell streik kan starte fredag 21. august klokken 06.30.

Gardermoen med i første uttak
At Oslo lufthavn er omfattet av det første uttaket, betyr at landets største flyplass kan bli direkte berørt dersom meklingen ender uten enighet.

Også Oslo kontrollsentral på Røyken er med. Kontrollsentralen styrer flytrafikken i store deler av luftrommet på Østlandet og Sør-Norge, og et streikeuttak her kan derfor få konsekvenser utover selve Gardermoen.

Det er foreløpig ikke kjent hvor mye kapasiteten vil bli redusert dersom de tolv flygelederne går ut i streik. Et begrenset uttak betyr derfor ikke nødvendigvis at flygninger blir kansellert fra fredag morgen.

Redusert kapasitet i flygekontrolltjenesten kan imidlertid føre til at færre fly kan ta av, lande eller bevege seg gjennom berørt luftrom innenfor et gitt tidsrom. Det kan igjen gi forsinkelser og i større omfang kanselleringer.

Torp er ikke blant flyplassene som omfattes direkte av det første uttaket.

Konflikten startet i vår
Bakgrunnen for meklingen går tilbake til våren. Forhandlingene mellom Norsk Flygelederforening og Avinor Flysikring endte med brudd allerede 28. april.

Ifølge flygelederforeningen ble de første forhandlingene avsluttet etter under én time. NFF beskrev avstanden mellom partene som betydelig. Arbeidsgiversiden mente ifølge foreningen at det ikke var behov for vesentlige endringer i den gjeldende overenskomsten, mens NFF ønsket endringer.

Partene gjorde et nytt forsøk hos Spekter i slutten av mai. Forhandlingene varte da i nærmere seks timer, men heller ikke denne gangen kom partene til enighet.

NFF har senere opplyst at kravene blant annet er knyttet til pauser, rammer for instruktørvirksomhet og livsfasepolitikk for flygelederne.

Dermed havnet oppgjøret hos Riksmekleren.

Over 500 kan tas ut
NFF og Spekter møtes til mekling onsdag 19. og torsdag 20. august.

Totalt er det varslet plassoppsigelse for 536 flygeledere. Det betyr ikke at alle går ut i streik fredag. NFF starter med et begrenset uttak på tolv medlemmer ved de fire enhetene.

Foreningen har tidligere sagt at målet er å finne en løsning i meklingen. Samtidig kan uttaket trappes opp dersom konflikten blir langvarig.

Flygelederne har en nøkkelrolle i norsk luftfart. De arbeider ikke bare i kontrolltårnene på flyplassene, men også med innflygingskontroll og ved kontrollsentralene som styrer trafikken mellom flyplassene og gjennom norsk luftrom.

Derfor kan også et begrenset uttak få større betydning enn antallet streikende isolert sett skulle tilsi.

Passasjerene kan bli berørt
For passasjerene går flytrafikken foreløpig som normalt. Først dersom meklingen ender uten enighet, blir streiken satt i verk.

Hvor store konsekvensene i så fall blir fredag, vil avhenge av hvordan Avinor Flysikring kan organisere trafikken med redusert bemanning ved de berørte enhetene.

Dersom kapasiteten blir redusert, kan flyselskapene måtte tilpasse trafikken. Reisende bør i så fall følge informasjon fra sitt eget flyselskap og flyplassen de skal reise fra.

Meklingen har frist torsdag kveld. NFF har opplyst at det kan bli meklet på overtid, og det første varslede streikeuttaket gjelder derfor fra klokken 06.30 fredag morgen.

Forsker åpner for å legge ned småflyplasser

2026-08-16T18:36:39.425+02:00

Sandane er blant flyplassene med svært få daglige flybevegelser 📷 wikimedia

Trafikken faller og milliardene til regionale flyruter øker. Nå kan kutt og nedleggelser bli en del av oppgjøret om framtidens norske flyplassnett.

Saken oppsummert

Passasjerveksten har over tid kommet ved de sju største flyplassene, mens de øvrige samlet har hatt nedgang.
En TØI-forsker åpner for å legge ned enkelte småflyplasser, men ingen konkrete flyplasser er pekt ut.
Flyplassnettet skal vurderes på nytt, med blant annet økonomi, helse, beredskap, forsvar og næringsliv som viktige hensyn.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Det norske flyplasskartet har ligget forholdsvis fast i mange år. Nå peker både forskere og underlaget til neste nasjonale transportplan på at tiden kan være inne for en ny gjennomgang av flyplassnettet.

Bakgrunnen er en utvikling der stadig mer av passasjertrafikken samles ved de største flyplassene. Ifølge en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt, TØI, har all vekst over tid kommet ved Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bodø og Torp.

De øvrige flyplassene har samlet mistet passasjerer de siste ti årene. TØI knytter utviklingen blant annet til endringer i bosettingsmønsteret og bedre reisemuligheter med andre transportmidler.

Samtidig blir det dyrere å opprettholde dagens tilbud ved mange av de regionale flyplassene.

Vil vurdere flyplassene på nytt
I transportvirksomhetenes ferske grunnlag til Nasjonal transportplan 2029–2040 konkluderes det med at utviklingen i det regionale flymarkedet gir behov for en ny vurdering av flyplassnettet.

Dokumentet er utarbeidet som en del av forberedelsene til den neste transportplanen, som etter planen skal legges frem våren 2028.

Mange av flyplassene på kortbanenettet betjenes i hovedsak av ruter som staten kjøper for å sikre et flytilbud i områder hvor rutene ikke kan drives kommersielt. I 2025 brukte staten 2,4 milliarder kroner på slike FOT-ruter, mot 942 millioner kroner to år tidligere.

Økningen skyldes blant annet at maksimalprisene på billettene ble halvert i 2024, at det er opprettet nye FOT-ruter og at kapasiteten er økt. Samtidig ventes kostnadene å fortsette oppover fordi flyene som brukes på kortbanenettet blir eldre og krever mer vedlikehold.

Transportvirksomhetene mener derfor at kostnadene ved å drive flyplassene bør vurderes sammen med utgiftene til rutene som betjener dem.

Et eksempel på hvor små deler av flyplassnettet er, finner vi ved Sandane lufthamn i Nordfjord. I morgen mandag består hele det planlagte trafikkprogrammet av fire avganger og fire ankomster – totalt åtte flybevegelser gjennom dagen.

Sandane er ikke pekt ut som kandidat for nedleggelse. Trafikkprogrammet illustrerer likevel størrelsesforskjellene i et flyplassnett der mange av de minste lufthavnene er avhengige av statlig kjøpte flyruter og den felles økonomien i Avinor.

Forsker åpner for nedleggelser
Askill Harkjerr Halse, seniorforsker ved TØI, sier til Aftenposten at enkelte av de minste flyplassene kan legges ned.

Han vil likevel ikke peke ut konkrete flyplasser og understreker at det først må gjennomføres grundige utredninger. Avstand til andre flyplasser kan ikke være det eneste som avgjør. Tilgjengelighet, helseberedskap, næringslivets behov, forsvar og samfunnssikkerhet må også inngå i vurderingen.

Halse er en av forskerne bak TØI-rapporten om hvilke prioriteringer som bør gjøres i arbeidet med den neste transportplanen. Hovedbudskapet i rapporten er at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og at transportmidlene derfor må brukes på tiltak som gir størst nytte for samfunnet.

Flertallet går med underskudd
Beregninger Aftenposten har gjort med utgangspunkt i opplysninger fra Avinor, viser at 39 av 45 flyplasser lå an til å gå med underskudd i 2025.

Tallene sier likevel ikke alene hvilke flyplasser som kan være utsatt. Avinor-modellen er bygget opp slik at overskuddet fra de største flyplassene bidrar til å finansiere flyplassene som ikke er lønnsomme på egen hånd.

Det betyr at en flyplass ikke kan vurderes utelukkende ut fra sitt lokale regnskap. Flere flyplasser med få passasjerer spiller en viktig rolle for akuttmedisinsk transport, redningsoperasjoner, næringsliv og beredskap.

En annen fersk TØI-rapport understreker nettopp at sivil luftfart er en viktig del av Norges beredskapsinfrastruktur. Lange avstander, spredt bosetting og krevende topografi gjør at mange samfunnsfunksjoner er avhengige av rask lufttransport.

Kortbaneflyene blir eldre
Den kommende utskiftingen av Widerøes kortbaneflåte blir også en del av regnestykket. Flytypen Dash 8-100/200 er i dag den eneste med mer enn 30 seter og trykkabin som kan betjene mange av de korteste rullebanene uten betydelige begrensninger.

Flyene produseres ikke lenger. Widerøe arbeider med å forlenge levetiden, men på lengre sikt må de erstattes av nye flytyper.

Dersom utviklingen av en ny generasjon regionale fly blir forsinket, kan enkelte rullebaner måtte forlenges. Det vil kreve store investeringer, og ved noen flyplasser kan terrenget gjøre en utvidelse vanskelig eller svært kostbar.

Ingen liste over utsatte flyplasser
Verken TØI eller regjeringen har presentert en liste over flyplasser som kan bli lagt ned. Det er heller ikke tatt noen politisk beslutning om å avvikle deler av flyplassnettet.

Underlaget til neste transportplan viser likevel at spørsmålet er kommet tydeligere på dagsordenen. Her skal fremtidige reisebehov, befolkningsutvikling, næringsliv, helse, beredskap og forsvar veies opp mot kostnadene ved å drive både flyplasser og flyruter.

Eventuelle større endringer i flyplassnettet kan heller ikke avgjøres av Avinor alene. Avinors årsrapport slår fast at en nedleggelse først må behandles av Samferdselsdepartementet, før den endelige avgjørelsen tas av Stortinget.

Les også

Widerøe gir Dash 8-flyene et nytt løft

airBaltic får statlig hjelp i økonomisk krise

2026-08-15T05:00:00.000+02:00

airBaltic arbeider med å få på plass en mer langsiktig finansiering 📷 airBaltic/ facebook

airBaltic får utsatt tilbakebetalingen av et statlig lån. Samtidig åpner Latvia for å investere ytterligere 30 millioner euro – men pengene kommer med betingelser.

Saken oppsummert

Latvia åpner for å investere ytterligere 30 millioner euro i airBaltic, men private investorer må delta på samme vilkår.
Flyselskapet får samtidig mer tid til å betale tilbake et statlig lån på 30 millioner euro, mens arbeidet med ny finansiering fortsetter.
airBaltic har redusert flyflåten og kutter kostnader, men de norske rutene består foreløpig som planlagt.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Det økonomiske presset på airBaltic fortsetter. Nå er den latviske staten villig til å bidra med ytterligere finansiering, samtidig som flyselskapet får mer tid til å betale tilbake et statlig lån som snart forfaller.

Latvias regjering ga fredag sin prinsipielle støtte til å investere inntil 30 millioner euro i nye obligasjoner fra airBaltic. Samtidig foreslås tilbakebetalingen av et eksisterende statslån på 30 millioner euro utsatt fra slutten av august til 31. desember.

Dermed slipper flyselskapet å finne 30 millioner euro til tilbakebetaling i løpet av de neste ukene. Men beslutningen betyr ikke at airBaltic uten videre får ytterligere 30 millioner euro fra staten.

Private investorer må være med
En viktig betingelse er at staten ikke skal stå alene om den nye finansieringen. Investeringen skal skje sammen med private investorer og på de samme vilkårene.

airBaltic må dermed lykkes med å hente privat kapital dersom staten skal delta i den nye finansieringsrunden.

Regjeringens beslutning må dessuten godkjennes av det latviske parlamentet før den kan gjennomføres.

Deler av gjelden staten allerede har finansiert kan også bli omgjort til aksjer. Det kan redusere airBaltics behov for å betale tilbake penger kontant, men vil samtidig kunne øke statens direkte økonomiske engasjement i selskapet.

Må få kontroll på økonomien
Den nye finansieringen kommer etter en periode med betydelig økonomisk press. airBaltic arbeider med en omfattende restrukturering, der målet er å redusere kostnader, sikre tilstrekkelig likviditet og få på plass en mer langsiktig finansiering.

Selskapet må også tilpasse virksomheten til en mindre flåte. Planen innebærer at antallet Airbus A220-300 skal reduseres betydelig fram mot utgangen av året.

Latviske myndigheter har samtidig krevd en ny forretningsplan som tar hensyn til selskapets økonomiske situasjon og endrede markedsforhold.

De nye pengene må derfor først og fremst betraktes som brofinansiering. De kjøper airBaltic mer tid, men løser ikke alene selskapets langsiktige kapitalbehov.

Latvias finanspolitiske råd har tidligere anslått at flyselskapet kan ha behov for mellom 100 og 150 millioner euro for å sikre driften gjennom den kommende vintersesongen.

Oslorutene består
Kuttene i airBaltics samlede virksomhet har så langt ikke ført til at forbindelsen mellom Oslo og Riga er tatt ut av vinterprogrammet. Ruten ligger fortsatt ute for salg gjennom vinteren 2026/27 og videre inn i neste sommerprogram. Antall avganger varierer gjennom året, slik det normalt gjør mellom sommer- og vintersesongen.

Direkteruten mellom Oslo og Tallinn er derimot ikke planlagt som helårsrute gjennom kommende vinter. Den ligger ute for salg igjen fra april 2027.

Også airBaltics rute mellom Torp og Gran Canaria består gjennom vinteren. Dermed er det foreløpig ingen tegn til at den økonomiske snuoperasjonen fører til ytterligere rutekutt i Norge.

Les også

airBaltic setter lønnsomhet foran vekst

Catania stengt – Oslofly kan bli berørt

2026-08-14T09:55:13.714+02:00

Vulkansk aske fra Etna har stanset flytrafikken ved Catania 📷 wikimedia

Catania lufthavn er stengt på grunn av vulkansk aske fra Etna. Norwegians direktefly fra Oslo lørdag kan fortsatt gå, men situasjonen er usikker.

Saken oppsummert

Catania lufthavn er stengt fredag på grunn av vulkansk aske fra Etna.
Norwegians Oslo-flygninger står fortsatt i programmet, men kan bli forsinket, omdirigert eller kansellert.
Over 700 flygninger er kansellert, og Palermo er blitt brukt som alternativ også for Norwegians Oslo-fly.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Catania lufthavn er stengt for alle ankomster og avganger fredag. Den foreløpige planen er å åpne igjen klokken 02.00 natt til lørdag, men tidspunktet er ingen garanti for at flytrafikken kan gjenopptas.

Stengningen skaper usikkerhet rundt Norwegians direkteflygninger mellom Oslo og Catania i helgen.

Lørdagens avgang DY1850 skal etter planen forlate Oslo lufthavn klokken 14.20 og lande i Catania klokken 17.55. Returen til Oslo er satt opp klokken 18.40.

Det er dermed over tolv timer fra den varslede åpningen til Norwegianflyet skal ta av fra Gardermoen. Det gir flyplassen tid til å komme i gang igjen, men en ny forlengelse av stengningen kan føre til forsinkelser, omdirigering eller kansellering.

Søndagens direktefly fra Oslo har planlagt avgang klokken 14.35.

Stengt på grunn av vulkansk aske
Bakgrunnen for stengningen er fortsatt vulkansk aktivitet i Etna. Aske fra vulkanen har kommet inn i luftrommet rundt flyplassen, og de berørte sektorene er derfor stengt av hensyn til flysikkerheten.

Italias institutt for geofysikk og vulkanologi, INGV, meldte torsdag kveld om fortsatt lavautstrømning fra flere åpninger i vulkanen. Samtidig hadde den eksplosive aktiviteten økt, med utslipp av aske som beveget seg sørover.

Målingene viste også fortsatt høy vulkansk skjelving og økende eksplosiv aktivitet. Forskerne kan ikke si hvor lenge denne fasen vil vare.

Fredag morgen ble askeutslippet vurdert som mindre intenst av det europeiske overvåkingssenteret for vulkansk aske i Toulouse. Det kan være et forsiktig positivt tegn, men var ikke nok til at stengningen av Catania lufthavn kunne oppheves.

Over 700 flygninger kansellert
Utbruddet har skapt omfattende problemer for flytrafikken til og fra Sicilia siden 6. august.

Ifølge flyplassoperatøren SAC var det planlagt omkring 1.974 flygninger ved Catania mellom 6. og 12. august. Rundt 36 prosent ble kansellert. Det tilsvarer litt over 700 flygninger.

Omkring 630 flygninger som opprinnelig skulle gå til eller fra Catania, ble i stedet lagt om til andre flyplasser. Palermo, Comiso og Trapani har tatt imot en stor del av den omdirigerte trafikken.

SAC beskriver situasjonen som den mest alvorlige vulkanrelaterte belastningen på flyplassen på 20 år.

Norwegian har brukt Palermo
Også Norwegians Osloflygninger har blitt berørt de siste dagene.

Flydata viser at DY1850 og DY1851 ved flere anledninger er blitt fløyet mellom Oslo og Palermo i stedet for Catania. Det skjedde blant annet 8., 11. og 13. august.

Bruken av Palermo har gjort det mulig å opprettholde forbindelsen mellom Oslo og Sicilia, selv om passasjerene har fått en betydelig lengre reise på bakken. Det kan igjen bli et alternativ dersom Catania ikke kan ta imot lørdagens fly, men Norwegian har foreløpig ikke bekreftet noen slik endring.

Regionale myndigheter har satt opp ekstra tog og busser mellom de sicilianske flyplassene og byene som er berørt. Flyplassoperatøren understreker samtidig at nye avgjørelser vil avhenge av aktiviteten i Etna, vindretningen og mengden aske i luftrommet.

Reisende med Norwegian mellom Oslo og Catania lørdag og søndag bør derfor følge flystatusen hos selskapet. Flygningene står fortsatt i programmet, og passasjerene bør forholde seg til informasjonen de får fra Norwegian før de eventuelt endrer reiseplanene.

Widerøe imponerer med svært høy punktlighet

2026-08-14T04:00:00.000+02:00

Widerøe har levert svært høy punktlighet gjennom flere måneder 📷 Sebastian Føleide/ Widerøe

Widerøe har levert svært høy punktlighet gjennom våren og sommeren. Analyseselskap trekker nå frem det norske regionalflyselskapet som et eksempel på hvordan god drift kan bygges over tid.

Saken oppsummert

Cirium trekker frem Widerøe etter flere måneder med svært høy punktlighet.
95,72 prosent av Widerøes flyvninger ankom innen 15 minutter etter rutetid i mai, mens juni endte på 93,74 prosent.
Widerøe faller utenfor Ciriums vanlige internasjonale topplister, men resultatene ligger på et svært høyt nivå.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Widerøe er ikke blant flyselskapene som vanligvis dukker opp i Ciriums internasjonale topplister over punktlighet. Det skyldes ikke svake resultater. Tvert imot trekker analyseselskapet nå frem Widerøe etter flere måneder med svært høy punktlighet.

I mai ankom 95,72 prosent av Widerøes flyvninger senest 14 minutter og 59 sekunder etter rutetid, ifølge Cirium. I juni var tilsvarende tall 93,74 prosent.

Det er resultater som vekker oppmerksomhet, ikke minst fordi Widerøe opererer et omfattende regionalt rutenett hvor vær, korte opphold på bakken og mange små flyplasser kan gjøre det krevende å holde rutetidene.

Sterke tall over flere måneder
Et nærmere blikk på Widerøes egne trafikktall viser at den gode utviklingen ikke begrenser seg til én eller to måneder.

Selskapets egen måling av punktlighet viser at 89,8 prosent av avgangene gikk innen 15 minutter etter rutetid i mars. I april steg andelen til 94,0 prosent og i mai til 95,7 prosent.

Også gjennom sommeren har nivået holdt seg høyt. Widerøe rapporterte en punktlighet på 92,8 prosent i juni og 92,6 prosent i juli.

Tallene kan ikke sammenlignes direkte med Ciriums målinger. Widerøe måler hvor stor andel av flyene som går innen 15 minutter etter planlagt avgangstid, mens Cirium måler ankomst til bestemmelsesstedet. Begge målingene viser likevel den samme utviklingen: Widerøe har gjennom flere måneder levert en stabil og svært punktlig drift.

Faller utenfor de vanlige topplistene
Widerøes resultater blir normalt ikke synlige i Ciriums internasjonale rangeringer. Analyseselskapet bruker flere kriterier for hvilke flyselskaper som kan delta i de ulike kategoriene, blant annet knyttet til størrelse og rutenett.

Dermed kan et regionalt flyselskap som Widerøe levere svært sterke resultater uten å være med på listene hvor større europeiske og globale selskaper konkurrerer om topplasseringene.

Til sammenligning endte Iberia Express, som ble Europas mest punktlige flyselskap i Ciriums årsoversikt for 2025, med en punktlighet på 88,94 prosent for året. Aeromexico toppet den globale listen med 90,02 prosent.

Det betyr ikke at Widerøe uten videre kan plasseres foran disse selskapene. Widerøes resultater gjelder enkelte måneder, mens årsoversikten omfatter et helt år, og selskapet inngår heller ikke i den samme rangeringen. Tallene gir likevel en pekepinn på hvor høyt nivå Widerøe har ligget på gjennom deler av 2026.

Mener samarbeid er nøkkelen
I Ciriums analyse peker Widerøe selv på tett samarbeid mellom ulike deler av selskapet som en viktig forklaring på utviklingen.

Planlegging av ruter, fly, besetninger, teknisk vedlikehold og arbeidet på bakken må fungere sammen dersom rutetabellen skal holde i praksis. Widerøe fremhever også at punktlighet ikke bare er et ansvar for den operative delen av selskapet, men noe hele organisasjonen må bidra til.

Det er en forholdsvis jordnær forklaring på tall som ellers kunne vært enkle å tilskrive gode værforhold eller tilfeldigheter.

Utviklingen gjennom våren og sommeren tyder snarere på at Widerøe har klart å holde et høyt nivå over tid. Selv i juli, en måned hvor europeisk luftfart generelt var preget av stor sommertrafikk og flere driftsforstyrrelser, rapporterte Widerøe at mer enn ni av ti avganger gikk innen 15 minutter etter rutetid.

For et flyselskap som daglig binder sammen store og små steder over hele Norge, betyr noen minutter ofte mer enn bare et pent tall i statistikken. Punktlighet kan være avgjørende for at passasjerer rekker videre forbindelser og kommer frem som planlagt.

Les også

Widerøe fløy færre – men mer punktlig i juli

Streikefaren på flyplassene er avverget

2026-08-13T10:03:46.130+02:00

Streikefaren ved norske flyplasser er avverget etter enighet 📷 KI-generert illustrasjonsbilde

Både Parat og HK Norge er enige med NHO Luftfart etter mekling på overtid. Dermed er den varslede streiken ved norske flyplasser avverget.

Det blir ingen streik blant bakkepersonell og andre ansatte i luftfarten etter at både Parat og HK Norge har kommet til enighet med NHO Luftfart.

Begge oppgjørene gikk til mekling, og forhandlingene fortsatte etter at fristen gikk ut ved midnatt natt til torsdag. Først kom HK Norge og NHO Luftfart til enighet, før også Parat og NHO Luftfart fant en løsning etter rundt ti timers mekling på overtid.

Dermed er streikefaren som kunne fått konsekvenser for flytrafikken ved flere norske flyplasser avverget.

To separate oppgjør
Selv om meklingene foregikk samtidig, dreier det seg om to forskjellige tariffavtaler.

HK Norge har meklet med NHO Luftfart om Luftfartsoverenskomsten, som omfatter funksjonærer i luftfartsnæringen. Blant medlemmene finnes ansatte som arbeider med blant annet innsjekking, boarding, kundebehandling, bagasje og administrative oppgaver.

Parat har på sin side meklet med NHO Luftfart om Flyavtalen. Før meklingen opplyste Parat at økt kjøpekraft, bedre skiftordninger og tiltak mot høy turnover var blant de viktigste kravene.

Dersom meklingen hadde endt uten resultat, sto ansatte ved flere norske flyplasser klare til å gå ut i streik. Et utvidet uttak kunne etter hvert ha fått større konsekvenser for flytrafikken.

Enighet etter en lang natt
HK Norge beskriver meklingen som krevende, men sier resultatet gir forbedringer for medlemmene på flere områder. Avtalen inneholder blant annet lønnsjusteringer og endringer i enkelte tillegg og arbeidsvilkår.

Også Parat og NHO Luftfart kom til enighet etter den langvarige meklingen torsdag formiddag.

For flypassasjerene er den umiddelbare konsekvensen at den varslede arbeidskonflikten ikke blir noe av. Flyselskapene og bakketjenestene som kunne blitt berørt kan dermed fortsette driften uten de varslede streikeuttakene.

Publisert 13.08.2026 kl. 10:03 | Oppdatert 13.08.2026 kl. 19:16

Flere phishingangrep rammer reisende

2026-08-13T05:00:00.000+02:00

En vanlig hotellbestilling kan bli inngangen til et svindelforsøk 📷 KI-generert illustasjonsbilde

Stadig flere svindelforsøk skjer via kontoene til hoteller og andre overnattingssteder. Når falske betalingskrav sendes gjennom kjente reiseplattformer, blir de vanskelige å avsløre.

Kort oppsummert

Kriminelle overtar kontoene til hoteller og andre overnattingssteder for å kontakte gjestene via reiseplattformene.
Svindelmeldingene kan inneholde riktige navn, reisedatoer og bestillingsnumre, og er derfor vanskelige å avsløre.
Eksterne betalingslenker, endrede betalingsvilkår og trusler om kansellering er viktige faresignaler.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Phishingangrep via reiseplattformer skaper økende problemer for både overnattingsbedrifter og reisende. Når kriminelle får tilgang til en ekte hotellkonto, kan de sende troverdige betalingskrav direkte til gjester som allerede har bestilt et opphold.

Meldingene kan komme gjennom plattformens offisielle meldingstjeneste og inneholde riktig navn, reisedato og bestillingsnummer. Dermed er de langt vanskeligere å avsløre enn tradisjonelle svindelforsøk.

Den reisende kan for eksempel få beskjed om å bekrefte betalingskortet, betale på nytt eller følge en ekstern lenke for å unngå at reservasjonen blir kansellert.

Hotellkontoer blir inngangsporten
Angrepene er ofte rettet mot overnattingsstedene fremfor selve reiseplattformen. Gjennom falske e-poster, skadelig programvare eller andre phishingmetoder forsøker svindlerne å få tak i de ansattes innloggingsopplysninger.

Når en konto er overtatt, kan de opptre som hotellet og kontakte gjestene fra innsiden av plattformen. I enkelte tilfeller endres også bilder, beskrivelser og adresseopplysninger for å selge rom eller leiligheter som ikke finnes på den oppgitte adressen.

Reisende møtte opp til falsk adresse
Et nylig tilfelle i Roma viser hvordan svindelen kan ramme. En kvinne som har fortalt offentlig om hendelsen, hadde bestilt overnatting sammen med ektemannen gjennom Booking.com.

Etter bestillingen ble paret bedt om å bekrefte betalingsopplysningene via en ekstern lenke. Lenken fungerte ikke, og de ga derfor ikke fra seg kortinformasjonen. De valgte likevel å sperre kortet.

Da de kom frem, fantes det ingen overnatting på adressen. I stedet fant de et seminarrom og flere andre reisende som hadde bestilt det samme stedet.

Ifølge Booking.com var det opprinnelig en reell overnattingsbedrift, men kontoen var blitt overtatt etter et phishingangrep. Opplysninger på siden var deretter endret, og gjestene ble forsøkt ledet til betaling utenfor plattformens ordinære løsning.

Bestillingene ble kansellert
Overnattingsstedet ble fjernet fra plattformen, og alle åpne bestillinger ble kansellert. Reisende med nært forestående opphold fikk tilbud om hjelp til å finne et alternativ, mens kunder med senere ankomst skulle få pengene tilbake.

Selskapet har ikke opplyst hvor ofte slike hendelser forekommer eller hvor store tap de fører til. Det viser samtidig til automatiske og manuelle kontroller, samt bruk av kunstig intelligens for å oppdage mistenkelige endringer og meldinger.

Ekte opplysninger er ingen garanti
Reisende bør reagere dersom betalingsvilkårene plutselig endres, eller hvis de blir bedt om å legge inn kortopplysninger på nytt gjennom en ekstern lenke. Tidspress og trusler om kansellering er også vanlige faresignaler.

Ved mistanke bør bestillingen kontrolleres direkte i appen eller på nettsiden, og kundeservice kontaktes gjennom offisielle kanaler. Har kortopplysninger allerede blitt delt, bør kortet sperres og meldinger, skjermbilder og bestillingsbekreftelser lagres som dokumentasjon.