OSLOAIRPORTS.COM

Historisk snuoperasjon: Ryanair inngår tariffavtale

2026-09-04T04:00:00.000+02:00

Ryanair har seks fly og rundt 150 kabinansatte ved basen på Stockholm Arlanda 📷 wikimedia

Etter 23 år i Sverige har Ryanair inngått tariffavtale for kabinansatte på Arlanda. I Norge har kampen om arbeidsvilkår en dramatisk historie.

Saken oppsummert

Ryanair har for første gang inngått tariffavtale for kabinansatte ved selskapets base på Stockholm Arlanda.
Avtalen omfatter rundt 150 ansatte og regulerer blant annet lønn, arbeidstid, pensjon og forsikringer.
I Norge førte striden om arbeidsvilkårene på Rygge til en langvarig rettssak, før Ryanair la ned basen i 2016.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Et av Europas største lavprisselskaper gjør nå noe som for få år siden ville vært vanskelig å forestille seg.

Ryanair har inngått kollektivavtale med Svenska Transportarbetareförbundet. Avtalen gjelder kabinpersonalet ved selskapets base på Stockholm Arlanda og trådte i kraft 1. september.

Rundt 150 kabinansatte omfattes. Ryanair har seks fly stasjonert på Arlanda.

For de ansatte betyr avtalen blant annet regulerte lønns- og arbeidsvilkår, pensjon, forsikringer og tillegg. De får også lønnsstige, årlige lønnsøkninger, overtidsbetaling og ekstra betaling for arbeid på helligdager.

Arbeidstiden skal begrenses til maksimalt 47,5 timer over sju løpende dager.

Har vært i Sverige siden 2003
Ryanair har operert i Sverige siden 2003, men har stått uten kollektivavtale for kabinpersonalet.

Svenska Transportarbetareförbundet omtaler derfor avtalen som historisk. Forbundet overtok ansvaret for avtaleområdet for kabinansatte fra Unionen i februar 2025 og har siden arbeidet for å få en avtale med Ryanair.

Forhandlingene har pågått i flere måneder og ble avsluttet i Dublin sent onsdag kveld.

– Dette er en historisk beskjed for Ryanairs ansatte og en viktig seier for den svenske modellen, sier forbundsleder Tommy Wreeth.

Ryanair beskriver på sin side forhandlingene som intensive, men ønsker avtalen velkommen.

Selskapets personalsjef Darrell Hughes mener avtalen vil bidra til å sikre Ryanairs investering på 800 millioner dollar i Sverige og arbeidsplassene som følger med.

Ryanair benytter samtidig anledningen til å rose Sverige for at flyskatten ble fjernet i juli 2025, og etterlyser ytterligere tiltak for å redusere kostnadene for flyselskapene.

En helt annen historie på Rygge
For luftfartsinteresserte vekker den svenske avtalen minner om en langt mer konfliktfylt periode i Ryanairs historie.

For drøyt ti år siden ble arbeidsvilkårene ved selskapets base på Moss lufthavn Rygge gjenstand for en langvarig juridisk strid.

Den italienske flyvertinnen Alessandra Cocca var stasjonert på Rygge og arbeidet om bord på Ryanair-fly, men var formelt ansatt gjennom det irske bemanningsselskapet Crewlink.

Etter at hun ble sagt opp, gikk hun til sak. Et av de prinsipielt viktigste spørsmålene ble om en kabinansatt med Rygge som hjemmebase skulle være underlagt norsk eller irsk lov.

Ryanair mente saken hørte hjemme i Irland. Cocca og Parat mente norsk lov måtte gjelde når arbeidsforholdet i praksis var knyttet til Norge.

Etter flere runder i rettssystemet ble det slått fast at saken kunne behandles i Norge, og at norsk lov skulle gjelde.

Ryanair trakk senere anken før spørsmålet skulle behandles videre i Høyesterett. Selve oppsigelsessaken endte til slutt med forlik. Cocca mottok 570.000 kroner, tilsvarende rundt tre årslønner.

Ryanair forlot Rygge
Parallelt med den juridiske striden kom en beslutning som skulle få enorme konsekvenser for Moss lufthavn Rygge.

Ryanair varslet i 2016 at selskapet ville legge ned basen og trekke store deler av trafikken fra flyplassen.

Den offisielle forklaringen var den nye norske flypassasjeravgiften.

Parat hevdet allerede den gangen at arbeidsrettssaken og utsiktene til å måtte forholde seg til norsk arbeidslivslovgivning var den egentlige årsaken.

Noen år senere ga Ryanairsjef Michael O'Leary selv næring til den forklaringen.

Da han omtalte tidligere basenedleggelser, trakk han frem både Marseille og Rygge som eksempler på steder Ryanair hadde forlatt på grunn av trusselen om å bli påtvunget fagforeninger.

Flypassasjeravgiften, som selskapet hadde pekt på da Rygge-basen ble nedlagt, ble ikke nevnt.

Ryanairs uttrekning ble avgjørende for Moss lufthavn Rygge. Den sivile flyplassen stengte høsten 2016.

Bråket gjentok seg med Wizz Air
Fire år senere fikk Norge en ny arbeidslivskonflikt med et europeisk lavprisselskap.

Da Wizz Air etablerte innenriksflyginger og base på Oslo lufthavn i 2020, ble selskapets forhold til fagforeninger raskt et stridstema.

Daværende Wizz Air-sjef József Váradi gjorde det klart at selskapet ikke ønsket tariffavtaler og beskrev Wizz Air som et flyselskap uten fagforeninger.

Reaksjonene i Norge ble kraftige.

Fagbevegelsen og flere politikere reagerte på selskapets holdning til organisering og arbeidsvilkår. Saken endte også på Stortinget, der det blant annet ble fremmet forslag om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår og retten til tariffavtale for Wizz Air-ansatte på norske innenriksflyginger.

Wizz Air trakk seg ut av det norske innenriksmarkedet igjen i 2021.

Et Ryanair i endring
Den svenske avtalen viser hvor mye som har skjedd siden konfliktene på Rygge.

Ryanair har de siste årene inngått avtaler med fagforeninger i flere europeiske land, og selskapet som lenge sto hardt mot organisert arbeidsliv, har gradvis endret kurs.

På Arlanda blir forskjellen særlig tydelig.

Et selskap som i Norden tidligere har vært forbundet med harde konflikter om nasjonale arbeidslover og fagorganisering, har nå sittet ved forhandlingsbordet i flere måneder og inngått en avtale som regulerer lønn, arbeidstid, pensjon og forsikringer for de ansatte.

For Transport handler avtalen derfor om mer enn de rundt 150 kabinansatte på Arlanda.

Forbundet mener den viser at også Europas største lavprisselskap må forholde seg til den svenske arbeidslivsmodellen.

For norske lesere er kontrasten vanskelig å overse.

For ti år siden ble kampen om hvilke regler som skulle gjelde for en Ryanair-ansatt på Rygge en del av opptakten til en av de mest dramatiske flyplassnedleggelsene i nyere norsk luftfartshistorie.

I dag sitter Ryanair og svensk fagbevegelse på samme side av en undertegnet tariffavtale.

Historisk: Air Canada åpner direkterute til Oslo

2026-09-03T17:09:11.828+02:00

Norge får første direkterute til Canada neste sommer 📷 Air Canada

For første gang får Norge en direkte flyrute til Canada. Air Canada åpner Oslo–Toronto neste sommer med fire ukentlige avganger.

Saken oppsummert

Air Canada åpner den første direkte flyforbindelsen mellom Norge og Canada.
Oslo–Toronto starter 3. juni 2027 og skal flys fire ganger i uken.
Ruten opereres med Airbus A321XLR med 182 seter og gode forbindelser videre i Nord-Amerika.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Norge får sin første direkte flyforbindelse til Canada når Air Canada åpner en ny sommerrute mellom Oslo lufthavn og Toronto neste år.

Den nye ruten starter fra Toronto 2. juni 2027, mens første avgang fra Oslo går dagen etter. Air Canada setter opp fire ukentlige rundturer gjennom sommersesongen og frem til oktober.

Avinor omtaler etableringen som historisk og slår fast at dette blir den første direkte flyforbindelsen mellom Canada og Norge noensinne.

– Dette er en svært gledelig nyhet for Avinor, norsk reiseliv og alle som ønsker bedre forbindelser mellom Norge og Nord-Amerika. En direkterute til Toronto har vært et viktig mål over tid, sier Joachim Lupnaav Johnsen, konserndirektør for kommersiell styring og utvikling i Avinor.

Fire ganger i uken

Fra	Til	Flight nr.	Avg. kl.	Ank. kl.	Dager	Kommentar
Toronto (YYZ)	Oslo (OSL)	AC940	21:30	11:15 +1	man, ons, fre, søn	Oppstart 2. juni 2027
Oslo (OSL)	Toronto (YYZ)	AC941	12:30	14:40	man, tir, tor, lør	Oppstart 3. juni 2027

Alle klokkeslett er lokale. Kilde: Air Canada

Fra Oslo skal Air Canada fly mandager, tirsdager, torsdager og lørdager. Avgangen får rutenummer AC941 og er i Air Canadas rutetabell satt opp fra Oslo klokken 12.30, med ankomst Toronto klokken 14.40 lokal tid.

Det gir en planlagt flytid vestover på 8 timer og 10 minutter.

I motsatt retning går AC940 fra Toronto mandager, onsdager, fredager og søndager. Flyet letter klokken 21.30 og lander på Oslo lufthavn klokken 11.15 neste formiddag. Planlagt flytid til Oslo er 7 timer og 45 minutter.

Første avgang fra Toronto går 2. juni og siste 10. oktober. Fra Oslo går første fly 3. juni og siste 11. oktober.

Nytt langdistansefly
Air Canada skal bruke sin nye Airbus A321XLR på Osloruten. Flytypen er en langtrekkende utgave av Airbus' populære A321-familie og gjør det mulig å åpne interkontinentale ruter som ikke nødvendigvis krever kapasiteten til større bredbuksfly.

Air Canadas A321XLR har 182 seter fordelt på to kabiner. 14 av setene er i Air Canada Signature Class, der passasjerene får seter som kan legges helt flatt og direkte tilgang til midtgangen. De resterende 168 setene er i Economy Class.

Flytypen gikk inn i ordinær trafikk hos Air Canada tidligere i år. Oslo blir dermed blant destinasjonene som får selskapets nyeste langdistanseprodukt.

Stor overgangsmulighet i Toronto
Ruten handler samtidig om langt mer enn trafikken mellom Oslo og Toronto.

Toronto Pearson er Air Canadas største globale knutepunkt, og rutetidene er lagt opp for videre forbindelser til en lang rekke destinasjoner i Canada og USA. Air Canada trekker blant annet frem Vancouver, Calgary, Montréal, Ottawa og Edmonton, samt amerikanske byer som New York, Boston, Chicago, Los Angeles og Miami.

For flere av forbindelsene oppgir selskapet overgangstider på rundt to til tre timer.

Reisende som fortsetter til USA kan dessuten gjennomføre amerikansk pass- og grensekontroll allerede på Toronto Pearson. Det betyr at de ved ankomst i USA behandles som innenrikspassasjerer.

Air Canada opplyser også at bagasjen normalt ikke må sjekkes inn på nytt ved transfer i Toronto.

Canadas største flyplass
Toronto Pearson er Canadas største og travleste flyplass og ligger rundt 23 kilometer nordvest for sentrum av Toronto.

Flyplassen hadde 47,3 millioner passasjerer i 2025. Av disse var 17,2 millioner innenriksreisende, mens 30,1 millioner reiste internasjonalt. Det viser også hvilken rolle Pearson spiller som både innenriks knutepunkt og internasjonal innfallsport til Canada.

Omtrent 30 prosent av alle flypassasjerer i Canada reiser via Pearson.

Toronto er samtidig Canadas største by og hovedstad i provinsen Ontario. Storbyområdet passerte sju millioner innbyggere i 2024 og er landets viktigste finans- og næringslivssentrum.

For norske feriereisende byr byen blant annet på CN Tower, havneområdet og Toronto Islands, mens Niagarafallene ligger rundt halvannen times kjøring fra byen.

Tredje skandinaviske hovedstaden
Oslo blir Air Canadas tredje destinasjon i Skandinavia etter København og Stockholm.

– Air Canada styrker sin posisjon i Skandinavia med Oslo som ny destinasjon. Med den nye ruten blir vi det eneste nordamerikanske flyselskapet som flyr til alle de tre skandinaviske hovedstedene, sier Mark Galardo, konserndirektør og kommersiell direktør i Air Canada og president for Cargo.

Air Canada beskriver selv Toronto-ruten som en forbindelse til «Norway's Viking fjords», og selskapet legger ikke skjul på at innkommende turisttrafikk fra Nord-Amerika er en viktig del av satsingen.

Avinor håper samtidig at etableringen kan bli starten på flere nye forbindelser mellom Norge og Nord-Amerika.

– Vi har en ambisjon om at denne ruten skal bli starten på flere nye forbindelser til Norge i årene som kommer, sier Lupnaav Johnsen.

Ukraina vil stenge russisk luftrom for passasjerfly

2026-09-03T04:00:00.000+02:00

Aeroflotfly på Sheremetyevo lufthavn utenfor Moskva 📷 wikimedia

Ukraina ber om et internasjonalt forbud mot sivil flytrafikk over Russland. Moskva avviser faren og lover å holde flytrafikken i gang.

Saken oppsummert

Ukraina ber ICAO arbeide for et internasjonalt forbud mot sivil flytrafikk i russisk luftrom.
Russland avviser advarselen og mener sikkerheten for den sivile flytrafikken kan ivaretas.
Flyselskaper fra blant annet Kina, Tyrkia og Gulf-statene bruker fortsatt russisk luftrom.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Kampen om luftrommet over Russland har fått en ny og langt mer alvorlig dimensjon. Ukraina ber nå den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO om å arbeide for at sivile fly ikke lenger skal operere i russisk luftrom.

Bakgrunnen er den kraftige økningen i militær aktivitet over Russland. Ukrainske droner opererer stadig lenger inne i landet, samtidig som russisk luftvern forsøker å skyte dem ned.

For passasjerfly som fortsatt krysser Russland, betyr det at de kan befinne seg i samme luftrom som både droner og militære våpensystemer.

Ukraina mener risikoen nå er blitt for stor.

Vil stenge luftrommet

Landets infrastrukturminister Mykola Kalashnyk har derfor sendt et brev til ICAO, FNs organisasjon for sivil luftfart, der han ber organisasjonen bidra til at medlemslandene innfører et fullstendig forbud mot sivile flyginger i russisk luftrom.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj understreker samtidig at sivile fly ikke er mål for de ukrainske angrepene. Han mener likevel at flyselskaper og forsikringsselskaper må ta høyde for at stadig flere ukrainske droner befinner seg i russisk luftrom.

Ukraina har også formelt varslet ICAO om at landet mener russisk luftrom ikke lenger er trygt for sivil luftfart.

Russland avviser faren
President Vladimir Putin omtaler Zelenskyjs uttalelser som «statsterrorisme», mens russiske myndigheter fastholder at de kan opprettholde sikkerheten for den sivile flytrafikken.

Russlands transportminister Andrej Nikitin sier myndighetene kontinuerlig skjerper kravene til flysikkerhet og sikkerheten ved flyplassene.

Han viser også til et tett samarbeid med det russiske forsvarsdepartementet og nasjonalgarden, og mener Russland har nødvendige tiltak på plass for å unngå større forstyrrelser i den sivile luftfarten.

Hundrevis av forsinkelser

Men samtidig som de russiske myndighetene forsøker å berolige flyselskapene, har trafikken allerede blitt rammet.

Onsdag viste data fra Flightradar24 at 21 flyginger var kansellert og 235 forsinket ved Sjeremetjevo, Moskvas største flyplass. Ved Vnukovo var 22 flyginger kansellert og 94 forsinket.

Det betyr til sammen 43 kanselleringer og 329 forsinkelser ved de to flyplassene på tidspunktet tallene ble hentet.

Også utenlandske flyselskaper har begynt å reagere.

Pegasus Airlines kansellerte flere flyginger til Russland natt til onsdag. Det tyrkiske flyselskapet oppga «tekniske og operative årsaker», uten å knytte kanselleringene direkte til sikkerhetssituasjonen. Selskapet opplyser at de øvrige flygingene fra 2. september går som planlagt.

Flydubai følger situasjonen tett og varsler at enkelte flyginger kan bli forsinket, omdirigert eller få endret rute.

Mange flyr fortsatt over Russland

Store deler av europeisk luftfart har allerede holdt seg unna Russland i flere år. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 ble russisk luftrom utilgjengelig for en rekke vestlige flyselskaper.

Andre har fortsatt å fly der.

Flyselskaper fra blant annet Kina, Tyrkia og Gulf-statene bruker fremdeles russisk luftrom. Blant selskapene som regelmessig flyr til eller over Russland finner vi Turkish Airlines, Qatar Airways, Etihad og Emirates.

Viktig snarvei til Asia

Dermed handler det ukrainske initiativet ikke bare om flytrafikken til Russland.

Russisk luftrom er også en viktig korridor mellom Europa og Asia. Flyselskaper som kan krysse Russland kan fly betydelig kortere ruter enn europeiske konkurrenter som må legge kursen utenom.

Dette har blant annet gitt kinesiske flyselskaper en betydelig konkurransefordel på trafikken mellom Kina og Europa.

Et bredt internasjonalt forbud mot sivil flytrafikk over Russland ville derfor kunne få konsekvenser langt utenfor landets grenser. Flytider mellom Europa og Asia kan bli lengre for flere selskaper, drivstofforbruket kan øke og dagens konkurranseforhold kan endres.

Langt fra avgjort
Det er samtidig langt fra sikkert at Ukraina får gjennomslag.

ICAO kan arbeide for internasjonale sikkerhetsstandarder og gi medlemslandene anbefalinger, men organisasjonen kontrollerer ikke russisk luftrom. Et faktisk forbud vil kreve beslutninger og tiltak fra stater og luftfartsmyndigheter.

Foreløpig står derfor to helt forskjellige beskrivelser av situasjonen mot hverandre.

Ukraina mener militær aktivitet og stadig flere droner gjør russisk luftrom så farlig at sivile fly bør holde seg unna. Russland mener på sin side at sikkerheten kan ivaretas og at den sivile flytrafikken skal fortsette.

ICAO peker på økende risiko
Onsdag kveld kommenterte også den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO situasjonen. Organisasjonen peker på at bruk av langtrekkende våpen, droner og luftvern, kombinert med forstyrrelser av navigasjonssystemer, skaper en økende risiko for den sivile luftfarten i og rundt konfliktområder.

ICAO går foreløpig ikke så langt som Ukraina, som ønsker et internasjonalt forbud mot flyginger i russisk luftrom. Organisasjonen understreker i stedet at landene har ansvar for å vurdere sikkerheten i eget luftrom, mens flyselskapene må gjøre egne risikovurderinger. ICAO ber samtidig om bedre deling av trusselinformasjon og tettere samarbeid mellom sivile og militære myndigheter.

Les også

Kinesiske flyselskaper tar grep om Europa

Kutter Tallinrute etter én sesong

2026-09-02T21:15:00.000+02:00

Oslo mister direkteruten til Tallinn neste sommer 📷 airBaltic

airBaltic fjerner direkteruten mellom Oslo og Tallinn fra neste sommers ruteprogram. Kuttet kommer bare én sommersesong etter at forbindelsen ble gjenåpnet.

Saken oppsummert

airBaltic fjerner direkteruten mellom Oslo og Tallinn fra sommerprogrammet i 2027.
Ruten forsvinner etter bare én sommersesong og er blant elleve direkteruter som kuttes fra Tallinn.
Selskapet samler mer av trafikken rundt Riga, men vil fortsatt selge reiser mellom Oslo og Tallinn med flybytte.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

airBaltic kutter direkteruten mellom Oslo lufthavn og Tallinn når sommerprogrammet for 2027 trer i kraft. Oslo er blant elleve reisemål som forsvinner fra selskapets rutenett fra den estiske hovedstaden.

Dermed blir gjenkomsten på strekningen kortvarig. airBaltic åpnet direkteruten mellom Tallinn og Oslo igjen 29. mars i år, med to ukentlige avganger gjennom sommersesongen.

Ruten ligger inne i det nåværende programmet frem til slutten av oktober, men er ikke blant forbindelsene som videreføres neste sommer.

Kutter nesten halvparten av Tallinnrutene
Endringen er del av en omfattende nedskalering i Tallinn. Denne sommeren flyr airBaltic direkte fra den estiske hovedstaden til 24 reisemål. Sommeren 2027 reduseres antallet til 13.

I tillegg til Oslo forsvinner direkterutene til Athen, Billund, Burgas, København, Hamburg, Malta, Palma de Mallorca, Rhodos, Split og Tirana.

airBaltic opplyser at det nye ruteprogrammet er basert på etterspørsel og lønnsomhet. Kapasiteten skal i større grad brukes på markeder med høyere etterspørsel og bedre inntektspotensial.

Selskapet satser videre fra Tallinn på blant annet Amsterdam, Paris, München, Berlin, Brussel, London, Barcelona og Málaga. Samtidig økes antallet avganger mellom Tallinn og Riga til opptil fem daglig.

Vil samle mer trafikk i Riga
Kuttet i Osloruten må ses i sammenheng med omstruktureringen airBaltic presenterte i august. Selskapet skal redusere flyflåten, konsentrere mer av rutenettet rundt hovedbasen i Riga og prioritere økonomisk stabilitet foran videre vekst.

Planen innebærer at flåten skal ned fra 54 til rundt 36 Airbus A220-300 innen utgangen av 2026. Den samlede kapasiteten i selskapets ordinære rutenett er ventet å falle med rundt ni prosent i 2027.

Samtidig vil airBaltic bruke mer av kapasiteten på oppdrag for andre flyselskaper, der fly og besetning leies ut gjennom såkalte ACMI-avtaler.

Oslo fortsatt tilgjengelig via Riga
Selv om direkteruten fra Tallinn forsvinner, vil airBaltic fortsatt selge reiser mellom de to byene. Disse vil i hovedsak gå med flybytte i Riga.

At billetter mellom Oslo og Tallinn fortsatt kan dukke opp på airBaltics nettsider for sommeren 2027, betyr derfor ikke at direkteruten videreføres.

Fra Riga planlegger airBaltic å fly direkte til 57 reisemål neste sommer. Selskapet fortsetter også den etablerte direkteruten mellom Oslo og Riga.

Les også

airBaltic setter lønnsomhet foran vekst

DAT med kraftig vekst på Stordruten

2026-09-02T19:36:32.882+02:00

DAT har passert 39.000 reisende mellom Stord og Oslo i år 📷 wikimedia

DAT fløy 39.138 passasjerer mellom Stord og Oslo i årets åtte første måneder. Det er 16,9 prosent flere enn på samme tid i fjor.

Den positive utviklingen på flyruten mellom Stord og Oslo fortsetter. Ved utgangen av august hadde 39.138 passasjerer reist med Danish Air Transport (DAT) på strekningen hittil i år.

Det er 5.665 flere reisende enn i samme periode i fjor, da passasjertallet var 33.473. Veksten tilsvarer 16,9 prosent.

De nye tallene fra Stord lufthamn viser samtidig at 4.575 passasjerer benyttet Osloruten i august. Det er 110 flere enn i august i fjor, tilsvarende en vekst på rundt 2,5 prosent.

Også kabinfaktoren har utviklet seg klart positivt. I årets åtte første måneder var i gjennomsnitt 80,3 prosent av setene på DATs fly fylt. På samme tid i fjor var kabinfaktoren 69,9 prosent.

Det innebærer en økning på 10,4 prosentpoeng og viser at en større del av den tilgjengelige kapasiteten nå blir fylt.

Veksten har vært særlig sterk gjennom første halvår. Ved utgangen av juni hadde ruten 30.361 reisende, mens ytterligere 4.202 passasjerer kom til i juli.

DAT gikk tilbake til normalt ruteprogram i siste del av august. Flyselskapet tilbyr nå 16 rundturer i uken mellom Stord og Oslo.

Wizz Air satte ny rekord med 8,7 millioner reisende

2026-09-02T09:06:29.179+02:00

Wizz Air fylte nær 96 prosent av setene i august 📷 pixabay

Wizz Air fløy 8,7 millioner passasjerer i august, en vekst på 26 prosent fra i fjor. Samtidig satte selskapet ny passasjerrekord.

Wizz Air fløy 8.699.468 passasjerer i august. Det var nesten 1,8 millioner flere enn i samme måned i fjor, og tilsvarer en vekst på 25,9 prosent.

August ble dermed den travleste måneden i selskapets historie. Den forrige rekorden ble satt i juli, da Wizz Air fløy 8,36 millioner passasjerer. På én måned økte trafikken med ytterligere 342.000 passasjerer.

Selsskapet tilbød nær 9,1 millioner seter i august, 24,8 prosent flere enn året før. Passasjerveksten var dermed litt høyere enn kapasitetsveksten.

Det bidro til at kabinfaktoren steg fra 94,8 til 95,6 prosent. Det betyr i praksis at rundt 96 av 100 tilgjengelige seter ble fylt.

Fra april til og med august fløy Wizz Air 38,3 millioner passasjerer. Det var åtte millioner flere enn i den samme femmånedersperioden i fjor, en vekst på nær 27 prosent.

Det rullerende tolvmånedstallet har samtidig økt til 77,8 millioner passasjerer, opp 17,6 prosent. Kabinfaktoren for de siste tolv månedene var 91 prosent.

Den kraftige veksten skjer samtidig som Wizz Air er under økonomisk press. Selskapet rapporterte et driftsunderskudd på 183,3 millioner euro for perioden april–juni. Høyeke drivstoffkostnader og lavere billettpriser svekket resultatet, men ledelsen har så langt stått fast ved planene om videre kapasitetsvekst.

Wizz Air flyr i det norske markedet fra både Oslo lufthavn og Torp. Trafikktallene gjelder hele Wizz Air-konsernet og er ikke fordelt på land, ruter eller flyplasser.

Ryanair på rekordnivå med 22,2 millioner passasjerer

2026-09-02T08:46:46.764+02:00

Ryanair fylte 96 prosent av setene gjennom august 📷 Ryanair

Ryanair fløy 22,2 millioner passasjerer i august, seks prosent flere enn i samme måned i fjor. Kabinfaktoren ble stående på 96 prosent.

Ryanair fløy 22,2 millioner passasjerer i august. Det var 1,2 millioner flere enn i samme måned i fjor, og tilsvarer en vekst på seks prosent.

Dermed holdt Ryanair seg på rekordnivå gjennom den siste store sommermåneden. Det rapporterte passasjertallet var det samme som i juli, da selskapet for første gang passerte 22 millioner passasjerer på én måned.

Kabinfaktoren, som viser hvor stor andel av setene som ble fylt, endte på 96 prosent. Det var uendret fra både august i fjor og juli i år.

Fra april til og med august fløy Ryanair 105,6 millioner passasjerer. Det er seks prosent flere enn de 99,6 millionene i samme periode året før. Den gjennomsnittlige kabinfaktoren holdt seg samtidig på 95 prosent.

De siste tolv månedene har Ryanair fløyet rundt 214,4 millioner passasjerer, mot 203,6 millioner i den foregående tolvmånedersperioden. Det gir en vekst på om lag fem prosent.

Veksten blir tydelig når augusttallet sammenlignes med nivået før pandemien. I august 2019 fløy Ryanair 14,9 millioner passasjerer. Siden da har månedstrafikken økt med 7,3 millioner passasjerer, eller nær 50 prosent.

De sterke sommertallene kommer samtidig som Ryanair senker trafikkmålet for regnskapsåret som avsluttes i mars 2027. Målet er redusert fra 216 til 214 millioner passasjerer som følge av høye drivstoffkostnader og planlagte kapasitetskutt i vinterprogrammet. Selskapet har også varslet at vedvarende høye drivstoffpriser kan gi dyrere billetter på europeiske kortdistanseruter.

SAS har installert Starlink på 81 fly

2026-09-02T05:00:00.000+02:00

81 SAS-fly er nå utstyrt med Starlink 📷 Pixabay

SAS har fullført første store etappe i utrullingen av Starlink. Nå har 81 fly fått høyhastighetsinternett, og neste steg blir flere flytyper i flåten.

Saken oppsummert

81 SAS-fly er nå utstyrt med høyhastighetsinternett fra Starlink.
Utrullingen på Airbus A320neo-flåten er i praksis fullført.
Starlink er gratis for EuroBonus-medlemmer, og flere flytyper skal etter hvert få løsningen.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

SAS har kommet et stort skritt videre i utrullingen av Starlink. 81 fly er nå utstyrt med det nye høyhastighetsnettet, og dermed er installasjonene på selskapets Airbus A320neo-flåte i praksis fullført.

Utrullingen startet tidligere i år, og de første passasjerene fikk tilgang til tjenesten i mars. SAS startet med Airbus A320-familien, som utgjør ryggraden i selskapets trafikk på korte og mellomlange ruter i Europa.

Det betyr samtidig at sjansen for å møte et SAS-fly med Starlink på en vanlig Europa- eller innenriksreise nå er betydelig større enn da tjenesten ble lansert.

Gratis for EuroBonus-medlemmer
Starlink gir internettilgang via satellitter i lav jordbane og skal kunne levere langt høyere hastigheter og kortere forsinkelse enn tradisjonelle satellittbaserte løsninger om bord.

Da SAS lanserte tjenesten i mars, opplyste selskapet at hastigheten kan komme over 500 Mbps. Tilkoblingen fungerer fra gate til gate og er gratis for EuroBonus-medlemmer på fly som har fått det nye utstyret.

Passasjerene kan blant annet surfe, strømme innhold og arbeide på nett under flyreisen. Tale- og videosamtaler er imidlertid ikke tillatt om bord.

SAS anbefaler passasjerene å kontrollere i appen på reisedagen om flyet som er satt opp på den aktuelle avgangen har Starlink. Flybytter kan gjøre at tjenesten ikke kan garanteres på forhånd.

Flere flytyper står for tur
De 81 flyene markerer ikke slutten på Starlinkprogrammet. SAS har tidligere varslet at løsningen skal rulles videre ut til andre deler av flåten.

Det innebærer at også selskapets langdistansefly og regionale jetfly etter hvert skal få den nye internettløsningen.

Da tjenesten ble lansert i mars, beskrev SAS Starlink som første del av en større satsing på den digitale opplevelsen om bord. Selskapet varslet samtidig nye tjenester knyttet til blant annet underholdning og bruk av nettet under reisen.

For SAS er utbyggingen særlig interessant fordi Starlink skal gi bedre dekning på nordlige breddegrader og over områder der tradisjonelle satellittløsninger har hatt svakere eller mer ustabil dekning.

Med 81 installasjoner på plass går prosjektet nå videre fra den store A320neo-flåten til de øvrige flytypene. Målet er at stadig større deler av SAS-nettverket skal kunne tilby den samme internettilgangen.

Les også

SAS lover lynrask wifi i alle fly

Hundrevis har falt ned Ryanairs flytrapper

2026-09-01T22:28:15.875+02:00

Hundrevis har falt ned – nå granskes denne flytrappen 📷 illustrasjonsfoto Sandefjord lufthavn

Hundrevis av passasjerer har falt ned Ryanairs innebygde flytrapper. Nå retter europeiske havarikommisjoner søkelyset mot denne løsningen.

Saken oppsummert

Ryanair har registrert 489 fall fra passasjertrapper siden 2021. 360 skjedde på Boeing 737-flyenes innebygde trapper.
Italienske undersøkelser viser en klart høyere fallfrekvens på de innebygde trappene enn på vanlige flyplasstrapper.
Spanske myndigheter har bedt Boeing vurdere konstruksjonen på nytt, mens Ryanair har skjerpet rutinene ved avstigning.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

For mange Ryanairpassasjerer er den blitt en velkjent del av reisen. Kort tid etter at flyet har parkert, foldes en smal trapp ut fra undersiden av den fremre døren (se bildet), og passasjerene kan gå rett ut på bakken.

Nå har nettopp denne trappen havnet under lupen hos europeiske luftfartsmyndigheter.

En ny sikkerhetsstudie fra den italienske havarikommisjonen ANSV viser at hundrevis av passasjerer har falt ned trappene på Ryanairs fly. Et stort flertall av hendelsene skjedde på flyenes innebygde trapp.

360 har falt ned trappen
Opplysninger som Ryanair har gitt til den irske havarikommisjonen AAIU viser at selskapet siden 2021 har registrert 489 tilfeller der passasjerer har falt fra trapper.

360 av hendelsene skjedde på den innebygde trappen foran på Boeing 737-flyene. Det tilsvarer nær tre av fire registrerte fall.

Ifølge den italienske studien var antallet fall fra de innebygde trappene rundt tre ganger høyere enn fra vanlige flyplasstrapper.

Også tallene fra Italia viser en tydelig forskjell.

På italienske flyplasser ble det registrert 104 fall under ombordstigning eller avstigning i perioden 2023 til 2025. 85 av disse, rundt 82 prosent, skjedde på den innebygde trappen på disse flyene.

Ryanair sto i samme periode for rundt 26–27 prosent av passasjertrafikken i Italia.

ANSV understreker at tallene ikke uten videre kan sammenlignes direkte. Når myndigheten bruker flyplassenes egne registreringer som grunnlag, viser beregningene likevel at fallfrekvensen på Ryanairs innebygde trapper er minst dobbelt så høy som på vanlige flyplasstrapper.

Smalere og brattere
Trappen er ekstrautstyr Boeing tilbyr til 737-familien, og er bygget inn i flyet under den fremre passasjerdøren. Når flyet står på bakken, foldes trappen ut og gjør at selskapet ikke trenger en separat flyplasstrapp her, det sparer de også penger på.

Det kan bidra til en enklere og raskere bakkeoperasjon, men konstruksjonen skiller seg tydelig fra trappene passasjerene ellers møter på flyplassene.

ANSV har målt trappen til rundt 61 centimeters bredde. Den består av 12 trinn og har en helning på rundt 35 grader.

Til sammenligning viser den italienske rapporten til standarder der vanlige flyplasstrapper skal være minst rundt én meter brede.

Også utformingen av trinnene skiller seg ut. På grunn av formen på flykroppen er det øverste trinnet asymmetrisk, samtidig som ANSV beskriver trappen som smalere og mindre komfortabel enn vanlige flyplasstrapper.

Vil at Boeing vurderer trappen på nytt
Bekymringen er ikke bare italiensk.

Den spanske havarikommisjonen CIAIAC undersøkte et fall fra den innebygde trappen på en Ryanair Boeing 737 MAX 8-200 i Alicante i oktober 2024.

Etter undersøkelsen anbefalte spanske myndigheter at Boeing vurderer konstruksjonen på nytt. Blant punktene som ble trukket fram var muligheten for mindre helning, lavere trinn og større trinnflater.

CIAIAC anbefalte også Ryanair å bruke sertifiserte trapper levert av flyplassene i stedet for flyenes innebygde løsning.

Boeing opplyste i forbindelse med arbeidet at selskapet ikke kjente til amerikanske operatører som brukte den innebygde trappen som erstatning for ordinære flyplasstrapper. Produsenten konstaterte samtidig at bruken i hovedsak så ut til å være konsentrert i Europa, og at de rapporterte hendelsene nesten utelukkende var knyttet til én irsk operatør.

Ryanair har endret rutinene
Ryanair har allerede satt inn flere tiltak.

Fra 23. juli i år ble prosedyrene ved avstigning endret. Kabinpersonalet skal blant annet gjenta sikkerhetsinformasjon mens passasjerene forlater flyet og minne dem om å holde i rekkverket.

Fra 21. august startet selskapet også et eget opplæringsopplegg for kabinansatte knyttet til avstigning.

Dette er ikke første gang rutinene blir endret. Ryanair justerte også informasjonen til passasjerene i august 2025. Likevel ble ytterligere 18 fall fra de innebygde trappene registrert i løpet av de neste fire månedene, ifølge ANSV.

De nye tiltakene gjør at den italienske havarikommisjonen foreløpig ikke kommer med ytterligere sikkerhetsanbefalinger. ANSV støtter imidlertid anbefalingene som allerede er gitt av havarikommisjonene i Spania og Irland.

Ikke trappen alene
ANSV slår samtidig ikke fast at konstruksjonen alene er årsaken til fallene.

Undersøkelsene viser også at passasjerer kan miste balansen, unnlate å bruke rekkverket eller være uoppmerksomme når de går ned fra flyet.

Men den betydelig høyere forekomsten av fall på den innebygde trappen gjør at myndigheten mener både utformingen og måten avstigningen gjennomføres på kan påvirke risikoen.

For norske Ryanairpassasjerer er trappeløsningen et kjent syn. Selskapet bruker disse flyene på rutene fra både Sandefjord lufthavn Torp og Oslo lufthavn, og den innebygde trappen gjør det mulig å slippe passasjerene direkte ut på bakken uten at en separat trapp må kjøres fram til fordøren.

Flyavtalen godkjent etter klart ja-flertall

2026-09-01T10:53:30.767+02:00

Flyavtalen omfatter flere sentrale yrkesgrupper på flyplassene 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

Flyavtalen mellom Parat og NHO Luftfart er endelig godkjent. Et klart flertall av medlemmene stemte ja til resultatet som avverget flystreik i august.

Saken oppsummert

Et klart flertall av Parats medlemmer har godkjent Flyavtalen med NHO Luftfart.
Partene kom til enighet 13. august, og den varslede streiken ved norske flyplasser ble avverget.
Avtalen gir økt kjøpekraft og bedre tillegg for skiftarbeid, ubekvem arbeidstid og meransvar.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Flyavtalen mellom Parat og NHO Luftfart er formelt på plass etter at medlemmene i Parat har sagt ja i uravstemningen.

Partene kom til enighet på overtid hos Riksmekleren 13. august. Dermed ble den varslede streiken blant ansatte i luftfarten avverget. Meklingsresultatet ble deretter sendt ut til medlemmene, og avstemningen viser nå et klart ja-flertall.

Avtalen omfatter ansatte innen handling og administrasjon, blant annet personell som arbeider med innsjekking, gate, bagasjehåndtering, kundeservice, operative funksjoner og opplæring. Ansatte i blant annet Widerøe Ground Handling, SAS Ground Handling, Norwegian og Widerøe Flyveselskap er omfattet.

Oppgjøret gir et generelt lønnstillegg, som sammen med lokale forhandlinger skal sikre økt kjøpekraft. I tillegg heves skift- og ubekvemstilleggene, mens ansatte som får større ansvar eller arbeider på tvers av fagområder, skal få bedre kompensasjon.

Forhandlingsleder Thore Selstad Halvorsen i Parat sier det er positivt at medlemmene støtter resultatet etter lange og krevende forhandlinger.

Parat mener avtalen også kan bidra til å redusere utskiftningen av ansatte og gjøre det lettere å beholde viktig fagkompetanse ved norske lufthavner.

Les også

Streikefaren på flyplassene er avverget

Åpner for mer flytrafikk til Doha og Dubai

2026-09-01T05:00:00.000+02:00

Qatar Airways flyr direkte mellom Oslo og Doha, som omfattes av EASAs nye anbefaling 📷 wikimedia

EASA myker opp flyadvarselen for flere Gulfland. Flyginger til blant annet Doha og Dubai kan gjennomføres, men risikoen i regionen er fortsatt høy.

Saken oppsummert

EASA myker opp flyadvarselen for blant annet Qatar og De forente arabiske emirater.
Flyginger til og fra Doha og Dubai kan gjennomføres, men risikoen over Persiabukta vurderes fortsatt som høy.
Samme dag som anbefalingen ble endret, opplyste Emiratene at en drone fra Iran ble avskåret over landets territorialfarvann.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

EUs flysikkerhetsbyrå EASA har myket opp anbefalingene for flyginger i deler av Persiabukta. Den tidligere anbefalingen om å unngå hele luftrommet over blant annet Qatar og De forente arabiske emirater er erstattet av en mer avgrenset advarsel.

Endringen betyr at flyginger som er nødvendige for å komme til og fra flyplasser i blant annet Qatar og Emiratene kan gjennomføres, forutsatt at flyselskapene har gjort nødvendige risikovurderinger og satt inn tilstrekkelige sikkerhetstiltak.

For norske reisende er endringen særlig aktuell for flygingene mellom Oslo og Doha og Dubai. Qatar Airways flyr mellom Oslo lufthavn og Doha, mens Emirates betjener Oslo–Dubai.

EASA understreker samtidig at situasjonen langt fra er normalisert.

Fortsatt høy risiko
Den nye anbefalingen gjelder fram til 30. september. EASA anbefaler fortsatt flyselskapene å unngå luftrommet over sjøområdene i Persiabukta innenfor flykontrollområdene til Bahrain, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater.

Også deler av Omanbukta innenfor Muscats flykontrollområde bør fortsatt unngås.

Bakgrunnen er blant annet faren for missiler og droner, aktivitet fra luftvernsystemer, feilidentifisering av sivile fly og fallende vrakdeler.

Over landområdene i Bahrain, Kuwait, Qatar og Emiratene anbefaler EASA at flyselskapene fortsatt utviser stor forsiktighet.

Drone avskåret mandag
Hvor raskt situasjonen kan endre seg, ble samtidig demonstrert mandag.

Forsvarsdepartementet i De forente arabiske emirater opplyste at landets luftforsvar avskar en drone som kom fra Iran og ble oppdaget over Emiratenes territorialfarvann.

Hendelsen kom samtidig med nye kamphandlinger mellom USA og Iran, etter en periode med lavere militær aktivitet.

Dermed kommer EASAs lettelser samtidig som sikkerhetssituasjonen igjen viser tegn til å bli mer spent.

Jordan åpnes igjen
EASA har også fjernet anbefalingen om å unngå jordansk luftrom. Flyselskapene anbefales likevel å utvise forsiktighet over Jordan fram til 30. september.

For Iran og Irak er anbefalingene langt strengere. EASA anbefaler fortsatt at sivile flyselskaper ikke opererer i luftrommet over de to landene.

Også anbefalingen for Libanon er forlenget. Flyginger til og fra Beirut kan likevel gjennomføres dersom innflygingen starter over sjøen, eller flyet etter avgang går direkte ut over sjøen.

Ingen automatisk retur
Den nye EASA-vurderingen betyr ikke at flyselskaper som har redusert eller fjernet Gulfruter automatisk vil gjenoppta dem.

Flere europeiske og nordiske flyselskaper har de siste månedene endret planene for regionen som følge av sikkerhetssituasjonen. Norwegian har blant annet tatt vinterens planlagte Dubairuter fra Oslo, København og Stockholm ut av salg, mens SAS har fjernet sin planlagte retur mellom København og Dubai World Central.

EASAs nye anbefaling gir imidlertid flyselskapene større operativt handlingsrom enn den tidligere advarselen, samtidig som hvert enkelt selskap fortsatt må gjøre egne sikkerhets- og risikovurderinger.

Les også

Norwegian kansellerer alle Dubairutene i vinter

Dreamliner fyller 15 år – endret langdistansen

2026-08-31T04:21:48.333+02:00

Dreamliner ble selve symbolet på Norwegians langdistansesatsing 📷 Norwegian

Dreamliner har passert én milliard passasjerer og åpnet over 540 nye direkteruter. I Norge ble flytypen først motoren i Norwegians langdistansesatsing – og senere grunnlaget for Norse.

Saken oppsummert

Boeing 787 Dreamliner har passert én milliard passasjerer og bidratt til mer enn 540 nye direkteruter.
Norwegian gjorde flytypen til selve grunnlaget for sin store langdistansesatsing fra Norge.
Flere tidligere Norwegian-fly lever videre hos Norse, som har en samlet flåte på 12 Boeing 787-9.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Det er 15 år siden Boeing 787 Dreamliner fikk typesertifikatet som åpnet veien for ordinær passasjertrafikk. Siden den gang har flytypen passert én milliard passasjerer og satt tydelige spor etter seg – ikke minst i norsk luftfart.

Dreamliner fikk amerikansk typesertifikat 26. august 2011. Den første maskinen ble levert til japanske ANA én måned senere, før flytypen gikk inn i ordinær trafikk 26. oktober samme år.

Ifølge Boeing har 787-familien bidratt til åpningen av mer enn 540 direkteruter som ikke tidligere var betjent. Det er kanskje her Dreamliner har satt sitt tydeligste avtrykk.

Flytypen gjorde det mulig å åpne lange direkteruter med et lavere passasjergrunnlag enn det som normalt krevdes med større bredbuksfly. Dermed kunne flyselskapene i større grad fly direkte mellom byer uten å sende alle passasjerene via de største knutepunktene.

For norske reisende ble Dreamliner særlig knyttet til én stor satsing.

Norwegian valgte flytypen til sin planlagte langdistansevirksomhet allerede i november 2010, flere måneder før 787 var ferdig sertifisert. Selskapet beskrev den gang Dreamliner som et fremtidsrettet fly med høy passasjerkomfort, lave driftskostnader og lavere drivstofforbruk.

Den første Norwegian-maskinen ble levert 28. juni 2013. To dager senere landet flyet på Oslo lufthavn etter en flytur på åtte timer og 20 minutter fra USA.

Norwegians langdistansesatsing var allerede i gang da Dreamliner landet på Gardermoen. Norwegians aller første interkontinentale flyging gikk fra Oslo til New York 30. mai 2013. To dager senere, 1. juni, fulgte den første avgangen mellom Oslo og Bangkok.

New York og Bangkok ble dermed de to første langdistansedestinasjonene fra Oslo. Den tredje kom 30. november samme år, da Norwegian åpnet direkteruten til Fort Lauderdale i Florida.

De første avgangene ble imidlertid ikke fløyet med Dreamliner. Leveransene fra Boeing var forsinket etter at flytypen var blitt satt på bakken på verdensbasis på grunn av problemer med batteriene. Norwegian måtte derfor leie inn Airbus A340 fra Hi Fly for å starte langrutene som planlagt.

Dreamlineren ble først satt inn på kortere europeiske ruter fra Oslo i juli 2013. Det ga selskapet tid til å gjøre fly og besetninger klare før Dreamliner overtok langrutene senere på sommeren.

Starten ble langt fra problemfri. Forsinkede leveranser og tekniske utfordringer skapte store driftsproblemer, og Norwegian måtte i perioder fortsette å leie inn andre fly for å gjennomføre langrutene.

Likevel fortsatte selskapet å satse. Dreamliner ble etter hvert selve fundamentet for Norwegians forsøk på å utfordre de etablerte nettverksselskapene med rimeligere direkteflyginger mellom Europa, USA og Asia.

I oktober 2015 bestilte Norwegian 19 Boeing 787-9, med opsjoner på ytterligere ti fly. Boeing omtalte dette som den største enkeltbestillingen av 787-9 fra et europeisk flyselskap.

Norwegians første 787-9 kom til Oslo i februar 2016. Flyet var rundt seks meter lengre enn 787-8 og ga plass til 53 flere passasjerer i selskapets daværende innredning.

Dreamliner ble etter hvert et fast innslag på Oslo lufthavn og ble brukt på en rekke direkteruter til blant annet USA og Asia. Flytypen ble samtidig selve symbolet på Norwegians forsøk på å gjøre interkontinentale flyreiser tilgjengelige for flere.

Pandemien satte en stopper for satsingen. I januar 2021 kunngjorde Norwegian at langdistansevirksomheten skulle avvikles som en del av restruktureringen av selskapet.

Men historien om norske Dreamlinere var ikke over.

Norses første Dreamliner på plass ved Oslo lufthavn i desember 2021 📷 Norse Atlantic Airways

Samme år inngikk det nyetablerte Norse Atlantic Airways leieavtaler for ni tidligere Norwegian-fly. Seks var av typen 787-9 og tre var 787-8. Flyene skulle danne grunnlaget for en ny norsk lavprissatsing over Atlanterhavet.

Norse gjennomførte sin første kommersielle flyging mellom Oslo og New York i juni 2022. Siden har selskapet blant annet brukt Dreamliner på egne langruter, charterflyginger og oppdrag for andre flyselskaper.

Norse har i dag en samlet flåte på 12 Boeing 787-9, men alle flyene brukes ikke i selskapets eget rutenett. Seks har vært satt inn på oppdrag for indiske IndiGo gjennom en ACMI-avtale, der Norse stiller med fly, mannskap, vedlikehold og forsikring.

Ett av flyene skal etter planen tilbake til Norse ved utgangen av august. Samarbeidet om de fem øvrige avsluttes ved utgangen av oktober, før flyene skal brukes i Norses eget rutenett, på charteroppdrag eller i nye avtaler med andre flyselskaper.

Også selve Dreamliner-programmet fortsetter å utvikle seg. Tidligere i år godkjente amerikanske luftfartsmyndigheter høyere maksimal avgangsvekt for 787-9 og 787-10. Det kan gi flyselskapene mulighet til å fly lengre eller ta med mer nyttelast.

Femten år etter sertifiseringen er Dreamliner dermed fortsatt en viktig del av den internasjonale langdistansetrafikken. I Norge strekker historien seg fra Norwegians store langdistansedrøm til dagens Norse-flyginger – med flere av de samme flyene som bindeledd mellom de to satsingene.

Les også

Netflix varsler nytt knallhardt oppgjør med Boeing

Kinesiske flyselskaper tar grep om Europa

2026-08-30T05:00:00.000+02:00

Har fløyet mellom Oslo og Beijing siden 2019 📷 Avinor

Mens europeiske flyselskaper må fly lange omveier rundt Russland, kan kinesiske konkurrenter ta snarveien. Nå står de for 81 prosent av setekapasiteten mellom Kina og Europa.

Saken oppsummert

Kinesiske flyselskaper står for 81 prosent av setekapasiteten mellom Fastlands-Kina og Europa.
Markedet når rekordhøye 8,9 millioner enveis seter i 2026, 15 prosent mer enn ved den forrige rekorden.
Kinesiske selskaper kan fly over Russland, mens europeiske konkurrenter må bruke lengre og dyrere flyruter.
Hainan Airlines flyr inntil tre ganger i uken mellom Oslo lufthavn og Beijing.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Kinesiske flyselskaper har for alvor tatt førersetet i trafikken mellom Kina og Europa. I 2026 tilbys det 8,9 millioner enveis seter mellom Europa og Fastlands-Kina, det høyeste antallet som er registrert.

Det er 15 prosent mer enn ved den forrige rekorden. Sammenlignet med 2025 er nærmere 1,2 millioner enveis seter lagt til.

Tallene kommer fra Ciriums rutedata, flyginger mellom Russland og Kina er holdt utenfor oversikten.

Utviklingen har samtidig endret styrkeforholdet mellom kinesiske og europeiske flyselskaper kraftig. I 2019 sto europeiske selskaper for 45 prosent av setekapasiteten. I år er andelen redusert til 19 prosent.

Kinesiske flyselskaper kontrollerer dermed rundt 81 prosent av kapasiteten. Antallet enveis seter hos de kinesiske aktørene har økt fra 4,2 millioner i 2019 til 7,2 millioner i 2026.

Flyr kortere over Russland
En viktig del av forklaringen ligger i russisk luftrom. Europeiske flyselskaper har ikke kunnet bruke dette luftrommet siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

På mange ruter til Kina må de europeiske selskapene derfor fly lange omveier. Det gir økt flytid, høyere drivstofforbruk og større kostnader til både fly og mannskap.

Kinesiske flyselskaper kan fortsatt fly over Russland og benytte mer direkte ruter mellom Kina og Europa. Det gir dem et klart konkurransefortrinn, særlig i en periode med høye drivstoffpriser.

Flere europeiske selskaper har de siste årene trukket seg helt eller delvis ut av det kinesiske markedet. SAS og Virgin Atlantic avsluttet sine Kina-ruter i 2024, mens blant andre Iberia tidligere har forsvunnet fra markedet.

Air China er størst
Air China er nå det klart største flyselskapet mellom Kina og Europa. Selskapet tilbyr 3,6 millioner enveis seter i 2026, en økning på 22 prosent fra året før.

Air China flyr 40 ruter mellom ni kinesiske og 22 europeiske flyplasser. Beijing er det klart viktigste utgangspunktet, med rundt 2,6 millioner seter.

Også Sichuan Airlines og China Southern øker kapasiteten med 32 prosent, mens China Eastern vokser med 22 prosent.

China Eastern har i år åpnet nye ruter fra Kina til blant annet Stockholm, Dublin, Wien og Zürich. China Southern har samtidig startet flyginger mellom Beijing Daxing og Helsingfors.

Utvidelsen merkes også ellers i Norden. Air China planlegger en ny forbindelse fra Beijing til Keflavik via København fra slutten av oktober.

Oslo har direkterute
Oslo lufthavn er blant de 36 europeiske flyplassene med direkte passasjerflyginger til Fastlands-Kina. Hainan Airlines flyr inntil tre ganger i uken mellom Oslo og Beijing.

Den sterke kapasitetsveksten betyr likevel ikke nødvendigvis at de kinesiske flyselskapene tjener godt. Air China, China Eastern og China Southern har varslet betydelige underskudd i første halvår, blant annet som følge av høye drivstoffkostnader og press på billettprisene.

På rutene til Europa har de likevel en fordel som konkurrentene vanskelig kan utligne. Så lenge europeiske flyselskaper må styre unna Russland, vil de kinesiske selskapene kunne fly både kortere og rimeligere mellom de to verdensdelene.

Piloter og kabinansatte utsatt for kosmisk stråling

2026-08-29T05:00:00.000+02:00

Flybesetninger utsettes jevnlig for kosmisk stråling i arbeidshverdagen 📷 Pixabay

Piloter og kabinansatte utsettes for mer kosmisk stråling enn folk på bakken. En ny amerikansk studie setter igjen søkelyset på mulige helseeffekter for flybesetninger.

Saken oppsummert

Piloter og kabinansatte utsettes for mer kosmisk stråling enn mennesker på bakken.
En ny amerikansk studie finner høyere dødelighet av enkelte kreftformer blant flygende personell, men fastslår ikke at strålingen er årsaken.
Hvor stor stråledosen blir, avhenger blant annet av flyhøyde, breddegrad, rute og tiden som tilbringes i luften.
Norske myndigheter arbeider med bedre registrering av stråledoser for flybesetninger, med sikte på rapportering senest fra 2027.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Piloter og kabinansatte tilbringer store deler av arbeidslivet i høyder der atmosfæren gir mindre beskyttelse mot kosmisk stråling enn på bakken. En ny amerikansk studie har nå rettet oppmerksomheten mot mulige langsiktige helseeffekter for dem som arbeider om bord i fly.

Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA Internal Medicine og bygger på nær 13 millioner amerikanske dødsfall mellom 2020 og 2024. Forskerne sammenlignet dødsårsaker innen 503 forskjellige yrker, blant dem rundt 14.000 piloter og 7.000 kabinansatte.

Resultatene viste at flygende personell skilte seg ut når forskerne så på kreftformer som tidligere er satt i sammenheng med ioniserende stråling. Kabinansatte og piloter hadde den høyeste og nest høyeste andelen slike kreftrelaterte dødsfall blant yrkesgruppene som ble undersøkt.

Forskerne understreker samtidig at studien ikke viser at kosmisk stråling er årsaken til krefttilfellene.

Mindre beskyttelse i stor høyde
Kosmisk stråling består blant annet av energirike partikler som kommer fra verdensrommet. Jordens atmosfære og magnetfelt beskytter oss mot mye av denne strålingen, men beskyttelsen blir mindre i stor høyde.

Dermed øker eksponeringen når et fly stiger til vanlig marsjhøyde. Hvor stor stråledosen blir, avhenger blant annet av flyhøyde, breddegrad, rute og solaktivitet.

Flyging på nordlige breddegrader og over polarområdene kan gi høyere eksponering. Det betyr at to flybesetninger med like mange timer i luften ikke nødvendigvis mottar samme samlede stråledose.

For vanlige flypassasjerer er situasjonen en annen. De fleste tilbringer langt færre timer i luften enn piloter og kabinansatte, og den nye studien omhandler yrkesmessig eksponering gjennom et arbeidsliv – ikke risikoen ved en vanlig feriereise.

Kan ikke fastslå årsaken
Forskerne fant høyere dødelighet blant flygende personell for blant annet brystkreft, prostatakreft, melanom og kreft i sentralnervesystemet. Blant pilotene ble det også registrert høyere dødelighet av leukemi.

Men forskerne kjenner ikke den faktiske stråledosen den enkelte piloten eller kabinansatte mottok gjennom yrkeslivet. Studien bygger på registrerte dødsårsaker og yrke, og ikke på individuell måling av stråling gjennom flere tiår.

Det gjør det vanskelig å trekke en direkte linje mellom arbeid i fly og kreft.

Flygende personell påvirkes dessuten av andre forhold som kan ha betydning for helsen. Skiftarbeid, nattarbeid, uregelmessig søvn og gjentatte forstyrrelser av døgnrytmen er blant faktorene som gjør det vanskelig å isolere betydningen av kosmisk stråling.

Forskerne mener derfor at resultatene først og fremst gir grunnlag for mer forskning og for å vurdere hvordan stråleeksponeringen blant flybesetninger følges opp.

Strålingen følges også opp i Norge
Kosmisk stråling er ikke et nytt eller ukjent tema innen europeisk luftfart. EUs strålevernregler har egne bestemmelser for flybesetninger som gjennom arbeidet kan bli utsatt for mer enn 1 mSv (millisievert, en måleenhet som brukes for å angi stråledose) i året.

Når eksponeringen kan overstige denne grensen, skal arbeidsgiveren blant annet vurdere stråledosen og ta hensyn til den når arbeidsplanene settes opp for besetningsmedlemmer med høy eksponering. De ansatte skal også informeres om risikoen og sin individuelle stråledose. Det gjelder egne bestemmelser for gravide besetningsmedlemmer.

Reglene om yrkesmessig eksponering gjelder også i Norge.

En fersk gjennomgang fra Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA, i mai 2026, viser samtidig at norske flyoperatører hittil ikke har rapportert slike doser til DSAs nasjonale yrkesdoseregister.

DSA har gjort registeret klart for å kunne ta imot opplysningene og har vært i dialog med Luftfartstilsynet om hvordan flybesetningenes eksponering skal følges opp.

Ifølge IAEA-rapporten er planen å kontakte norske flyoperatører i 2026, med sikte på at rapportering av stråledoser kommer i gang senest i 2027.

DSAs generelle regler for yrkesmessig eksponering sier at arbeidsgivere skal sørge for at den individuelle stråledosen fastsettes for ansatte som kan bli utsatt for mer enn 1 mSv i året. Eksponeringen kan fastsettes ved måling eller beregning.

For flybesetninger er det mulig å beregne stråledosen blant annet ut fra hvor flyet har fløyet, flyhøyde og hvor lenge besetningen har oppholdt seg i luften.

Fagforening krever bedre oppfølging
Den nye studien har allerede fått reaksjoner i USA.

Association of Flight Attendants-CWA, som organiserer rundt 55.000 kabinansatte, mener resultatene understreker behovet for bedre overvåking av stråledosene amerikanske flybesetninger utsettes for.

Foreningen viser samtidig til Europa, der det allerede finnes krav om vurdering og oppfølging av kosmisk stråling for flygende personell.

Forskjellen mellom USA og Europa er også trukket frem i forbindelse med den nye forskningen. Mens amerikanske myndigheter anerkjenner at flybesetninger eksponeres for ioniserende stråling gjennom arbeidet, finnes det ikke tilsvarende føderale krav til individuell oppfølging av stråledosene som i Europa.

Den nye studien gir ikke et endelig svar på hvor stor betydning kosmisk stråling har for kreftrisikoen blant flybesetninger. Den føyer seg likevel inn i flere tiår med forskning på en eksponering som er en naturlig, men lite synlig del av arbeidshverdagen til piloter og kabinansatte.

Norwegian kansellerer alle Dubairutene i vinter

2026-08-28T05:00:00.000+02:00

Norwegian stanser alle vinterrutene til Dubai 📷 Jim Anderson photo/ Boeing

Norwegians direkteflyginger fra Oslo, Stockholm og København til Dubai forsvinner fra vinterprogrammet – samtidig som flere europeiske selskaper kutter trafikken til Emiratene.

Saken oppsummert

Norwegian kansellerer vinterens Dubairuter fra Oslo, Stockholm og København.
Selskapet har foreløpig ikke offentlig opplyst hvorfor rutene tas ut av vinterprogrammet.
Finnair og SAS dropper også Dubai, mens Emirates foreløpig opprettholder sine ruter.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Norwegian kansellerer alle selskapets planlagte ruter til Dubai kommende vinter. Dermed forsvinner direkteflygingene til Dubai World Central fra Oslo, Stockholm og København.

I Norwegians bookingsystem er de planlagte avgangene merket som utsolgt gjennom hele vinteren. Når samtlige flyginger på en rute får denne merkingen, betyr det i praksis at avgangene er tatt ut av salg.

Rutesidene ligger fortsatt tilgjengelige hos Norwegian, og flygingene finnes også i flere eksterne rutetabeller. Disse viser imidlertid det opprinnelige vinterprogrammet og er ennå ikke oppdatert med kanselleringene.

Osloruten skulle etter planen starte 2. desember og flys to ganger i uken frem til 28. mars. Rutene fra København og Stockholm var satt opp fra henholdsvis 1. og 4. desember. Alle tre skulle gå til Dubai World Central med Boeing 737 MAX 8.

Norwegian har foreløpig ikke offentlig opplyst hvorfor rutene kanselleres. Selskapet stanset også Dubaiflyginger tidligere i år av hensyn til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Midtøsten.

Flere trekker seg ut
Norwegian er ikke alene om å trekke seg fra Dubai kommende vinter.

SAS har samtidig fjernet den planlagte daglige ruten mellom København og Dubai World Central fra vinterprogrammet. Dermed blir det heller ingen SAS-retur til De forente arabiske emirater etter 15 års fravær.

Finnair kunngjorde denne uken at samtlige flyginger mellom Helsinki og Dubai kanselleres fra 25. oktober til 27. mars.

Det finske selskapet viser direkte til den ustabile sikkerhetssituasjonen i Midtøsten og mener det ikke er klare tegn til bedring.

Virgin Atlantic har også tatt sin sesongrute mellom London Heathrow og Dubai ut av vinterprogrammet. Ruten kan tidligst komme tilbake vinteren 2027, avhengig av sikkerhetssituasjonen og etterspørselen.

Air Canada har foreløpig stanset Dubaiflygingene frem til midten av januar 2027. British Airways og KLM planlegger på sin side å gjenoppta trafikken i slutten av oktober, mens Lufthansa og Swiss tar sikte på å vende tilbake i september. Planene kan fortsatt bli endret dersom situasjonen forverres.

Blir værende

Emirates beholder sine direkteflyginger mellom Oslo lufthavn og Dubai International. Selskapet er satt opp med én daglig avgang fra Gardermoen gjennom vinteren.

Uroen i regionen har allerede satt tydelige spor i trafikken. Dubai International registrerte 31,5 millioner passasjerer i første halvår, en nedgang på 31,3 prosent fra samme periode i fjor. Antallet flybevegelser falt samtidig med 32,1 prosent.

Tallene gjelder Dubai International, mens Norwegians kansellerte ruter skulle gått til Dubai World Central.

Streikeuken ga 43.000 færre passasjerer på Gardermoen

2026-08-27T09:00:15.148+02:00

Flygelederstreiken ga et kraftig fall i trafikken på Oslo lufthavn 📷 Pixabay

Flygelederstreiken satte tydelige spor på Oslo lufthavn. Nær 44.000 færre passasjerer reiste via Gardermoen i streikeuken – søndag stupte trafikken med 26 prosent.

Saken oppsummert

Oslo lufthavn registrerte nær 44.000 færre passasjerer i streikeuken enn i samme uke i fjor.
Søndag 23. august falt passasjertrafikken med hele 26 prosent sammenlignet med tilsvarende søndag i 2025.
OSL sto for nær to tredeler av den samlede passasjernedgangen ved Avinors lufthavner denne uken.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Flygelederstreiken fikk kraftig innvirkning på trafikken ved Oslo lufthavn. I uke 34 reiste 538.414 passasjerer via Gardermoen, nesten 44.000 færre enn i samme uke i fjor.

Til sammenligning ble det registrert 582.366 passasjerer i tilsvarende uke i 2025. Nedgangen er på rundt åtte prosent.

Tallene kommer fra Avinors ferske ukestatistikk og dekker en uke der flygelederstreiken førte til redusert kapasitet i norsk luftrom, forsinkelser og en rekke kanselleringer.

Avinor understreker at uketallene er foreløpige og normalt kan ligge én til to prosent under de endelige trafikktallene.

Søndagen skiller seg kraftig ut
Det største utslaget kom søndag 23. august. Da ble det registrert 70.460 passasjerer på Oslo lufthavn, 26 prosent færre enn på tilsvarende søndag året før.

Det kraftige fallet kom samtidig som flygelederstreiken ga betydelige problemer for flytrafikken. Flere avganger ble kansellert, mens andre ble forsinket som følge av redusert kapasitet.

Streiken rammet dermed ikke bare flyselskapenes rutetabeller. De ferske tallene viser også hvor kraftig utslag forstyrrelsene fikk på selve passasjertrafikken ved landets største flyplass.

Gardermoen sto for mye av nedgangen
Også samlet for Avinors lufthavner gikk passasjertallet tilbake i uke 34.

1.051.520 passasjerer reiste via Avinors lufthavner, mot 1.119.035 i tilsvarende uke i fjor. Det er en nedgang på rundt seks prosent.

Oslo lufthavn alene sto for nær 44.000 av nedgangen på rundt 67.500 passasjerer ved Avinors lufthavner.

Flygelederstreiken ble avsluttet mandag etter at Norsk Flygelederforening og Spekter kom til enighet. Flytrafikken gikk deretter gradvis tilbake mot normalen, men Avinor varslet om enkelte ettervirkninger og forsinkelser også etter at konflikten var over.

Dagens innstilte og forsinkede avganger finner du her

Avinor løftet resultatet med 288 millioner

2026-08-27T05:00:00.000+02:00

Tromsø er blant flyplassene som trekker trafikken opp 📷 Gaute Bruvik/ Avinor

Avinor fikk flere passasjerer og høyere inntekter i første halvår. Utenlandstrafikken vokste raskest, mens Bergen og flere regionale flyplasser trakk opp.

Saken oppsummert

25,9 millioner passasjerer reiste via Avinors lufthavner i første halvår, en økning på 2,1 prosent.
Det justerte driftsresultatet endte på 1,1 milliarder kroner, 288 millioner mer enn året før.
Utenlandstrafikken vokste raskest, mens Bergen fikk den sterkeste veksten blant de større flyplassene.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Avinor leverte et sterkere resultat i første halvår, til tross for geopolitisk uro, høyere energipriser og usikkerhet i luftfartsmarkedet.

I årets seks første måneder reiste 25,9 millioner passasjerer via Avinors lufthavner. Det er 2,1 prosent flere enn i samme periode i fjor. I andre kvartal alene fløy 14 millioner passasjerer til og fra flyplassene, en økning på 0,7 prosent.

Inntektene vokste betydelig raskere enn trafikken. Avinors samlede driftsinntekter endte på 7,1 milliarder kroner, en underliggende vekst på 8,6 prosent. Selskapet forklarer utviklingen med både flere reisende og høyere inntekter per passasjer.

Det justerte driftsresultatet ble 1,1 milliarder kroner, 288 millioner mer enn i første halvår 2025. Driftskostnadene steg samtidig med 4,7 prosent til 4,6 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av pris- og lønnsvekst og høyere energipriser.

– Avinor har en robust drift og leverer resultater i tråd med forventningene, til tross for internasjonal uro, sier konsernsjef Abraham Foss.

Utenlandstrafikken økte med 3,6 prosent, mens innenlandstrafikken vokste med 1,2 prosent. Reisene til og fra utlandet utgjorde dermed 41,5 prosent av den samlede trafikken, opp fra 40,9 prosent i samme periode i fjor.

Bergen lufthavn fikk den sterkeste veksten blant de større flyplassene, med en økning på 6,9 prosent. Samlet økte trafikken ved de regionale lufthavnene med 4,8 prosent. Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik var blant flyplassene som bidro mest til veksten.

Antallet flybevegelser økte med beskjedne 0,4 prosent. Innenlands gikk antallet ned med 0,2 prosent, mens utenlandske flybevegelser steg med 0,1 prosent. Offshoretrafikken skilte seg ut med en økning på 8,4 prosent.

Punktligheten i Avinors nettverk endte på 87 prosent de siste tolv månedene. Det er to prosentpoeng bedre enn året før og over selskapets mål på 85 prosent. Regulariteten, som viser hvor stor andel av de planlagte flygningene som faktisk blir gjennomført, var 98 prosent.

Avinor venter moderat trafikkvekst de neste årene og anslår at rundt 59 millioner passasjerer vil reise via selskapets lufthavner i 2032. Veksten ventes først og fremst å komme fra utenlandske turister, mens utviklingen i innenlandstrafikken blir flatere.

Samtidig følger selskapet situasjonen i Midtøsten tett. En langvarig konflikt kan påvirke energipriser, tilgangen på flydrivstoff og flyselskapenes planer for kapasitet og ruter.

Torp tar hele pallen hos Ryanair

2026-08-26T18:14:57.166+02:00

Tre Ryanairruter fra Torp topper den norske listen 📷 Pixabay

Ryanair har avslørt hvilke norske ruter som har vært mest populære i sommer. Torp tar alle tre plassene på toppen, med Alicante, Dubrovnik og Riga.

Saken oppsummert

Alicante, Dubrovnik og Riga er Ryanairs mest populære ruter fra Norge denne sommeren.
Alle de tre rutene på toppen av listen går fra Sandefjord lufthavn Torp.
Ryanair flyr 13 ruter fra Torp og tre fra Oslo lufthavn.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Ryanair har avslørt hvilke av selskapets norske ruter som har vært mest populære denne sommeren. Det er Sandefjord lufthavn Torp som stikker av med samtlige tre plasser på toppen.

Alicante i Spania topper listen, foran Dubrovnik i Kroatia og Riga i Latvia.

– Vi kan nå avsløre at Ryanairs mest populære ruter fra Norge har vært Alicante, Dubrovnik og Riga, sier kommunikasjonsdirektør Jade Kirwan i Ryanair til Sandefjords Blad.

Dermed går ingen av Ryanairs ruter fra Oslo lufthavn inn blant de tre mest populære. Flyselskapet har samtidig et langt større rutetilbud fra Torp enn fra Gardermoen.

13 Ryanair-ruter fra Torp
Ryanair flyr til 13 destinasjoner fra Torp. I tillegg til Alicante, Dubrovnik og Riga går det fly til Gdansk, Krakow, London Stansted, Malaga, Manchester, Milano Bergamo, Pisa, Poznan, Wroclaw og Zagreb.

Flere av rutene flys hele året, mens deler av tilbudet er sesongbasert. Torp har gjennom mange år vært Ryanairs klart største flyplass i Norge målt i antall destinasjoner.

Alicante har tilbud fra både Ryanair og Norwegian fra Torp, mens Ryanair er alene om direkteruten mellom Torp og Dubrovnik.

Tre ruter fra Oslo lufthavn
På Oslo lufthavn er Ryanairs rutetilbud langt mindre. Her flyr selskapet til London Stansted, Katowice i Polen og Vilnius i Litauen.

Totalt gir dette Ryanair 16 ruter fra de to flyplassene på Østlandet, tre fra Oslo lufthavn og 13 fra Torp.

Ryanair har ikke oppgitt konkrete passasjertall for de tre rutene på toppen av listen. Selskapet omtaler Alicante, Dubrovnik og Riga som sine «mest populære» ruter fra Norge, uten å opplyse hvor stor forskjellen er mellom de tre.

Widerøe kåret til Europas dyreste flyselskap

2026-08-26T04:00:00.000+02:00

Widerøe topper europeisk prisrangering 📷 osloairports.com

Widerøe topper en ny rangering over Europas dyreste flyselskaper. Men bak den oppsiktsvekkende førsteplassen ligger en metode som gir et langt mer nyansert bilde.

Saken oppsummert

Widerøe topper AirAdvisors rangering over Europas dyreste flyselskaper, basert på inntekt per tilgjengelig setekilometer.
Målingen sammenligner svært ulike forretningsmodeller og betyr ikke nødvendigvis at Widerøe har Europas dyreste flybilletter.
Widerøes korte ruter, små fly og statlige inntekter fra FOT-ruter bidrar til å forklare den store forskjellen.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Widerøe er kåret til Europas dyreste flyselskap i en ny analyse fra AirAdvisor. Det norske regionale flyselskapet havner langt foran selskaper som British Airways, Lufthansa, SAS og Norwegian.

Men rangeringen betyr ikke nødvendigvis at Widerøe selger Europas dyreste flybilletter.

AirAdvisor har sammenlignet 23 europeiske flyselskaper og plasserer Widerøe øverst med en RASK på 32 eurocent. British Airways følger på 8,88 eurocent, mens SAS ligger på 7,58 og Norwegian på 6,80 eurocent. Wizz Air kommer billigst ut med 4,33 eurocent.

RASK står for inntekt per tilgjengelig setekilometer og er et vanlig nøkkeltall i luftfarten. Tallet viser hvor mye inntekt et flyselskap får inn for hver setekilometer det tilbyr.

Det er imidlertid ikke det samme som gjennomsnittlig billettpris.

Sammenligner svært ulike flyselskaper
Her blir Widerøes spesielle rutenett viktig.

Plass	Flyselskap	RASK 2025
1	Widerøe	32,00 eurocent
2	British Airways	8,88 eurocent
3	Air France	8,50 eurocent
3	Austrian Airlines	8,50 eurocent
5	Lufthansa	8,45 eurocent
6	Aegean Airlines	8,39 eurocent
7	KLM	8,37 eurocent
8	ITA Airways	8,36 eurocent
9	Swiss	8,30 eurocent
10	Aer Lingus	8,07 eurocent
13	SAS	7,58 eurocent
18	Norwegian	6,80 eurocent
20	Finnair	6,22 eurocent
21	Ryanair	5,56 eurocent
22	easyJet	5,21 eurocent
23	Wizz Air	4,33 eurocent

RASK viser inntekt per tilgjengelig setekilometer og er ikke det samme som gjennomsnittlig billettpris. Kilde: AirAdvisor

Selskapet flyr en lang rekke svært korte ruter i Norge, mange med små Dash 8-fly og til flyplasser hvor større jetfly ikke kan operere. I 2025 var den gjennomsnittlige flystrekningen hos Widerøe bare 275 kilometer.

Til sammenligning bruker AirAdvisor en gjennomsnittlig europeisk flystrekning på 1.157 kilometer når selskapet forsøker å illustrere hvor mye en reisende kan spare ved å velge Norwegian fremfor Widerøe.

AirAdvisor kommer på den måten frem til en teoretisk besparelse på nær 292 euro på én flyreise.

Den sammenligningen passer dårlig med hvordan Widerøes rutenett faktisk ser ut. På mange av selskapets korteste ruter finnes det heller ikke et parallelt tilbud fra Norwegian eller andre større flyselskaper.

Statlige inntekter er med
En annen viktig forskjell ligger i inntektene som brukes i beregningen.

Widerøes passasjerinntekter var 6,8 milliarder kroner i 2025. I disse tallene inngår også statlige inntekter knyttet til FOT-rutene, der staten kjøper flyrutetjenester for å sikre et tilbud på strekninger som ikke nødvendigvis kan drives kommersielt.

Store deler av kortbanenettet fungerer dermed annerledes enn rutene til de europeiske selskapene Widerøe sammenlignes med.

Widerøe flyr blant annet FOT-ruter mellom en rekke mindre norske lufthavner og regionale knutepunkter som Bodø, Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Et reelt tall – men ikke en prisliste
AirAdvisors rangering viser likevel en reell forskjell mellom forretningsmodellene. Widerøe får betydelig mer inntekt per produsert setekilometer enn de øvrige selskapene i undersøkelsen.

Det er heller ikke overraskende. Korte flygninger med små fly gir langt færre setekilometer å fordele både inntekter og kostnader på enn lange flygninger med større jetfly.

Men å bruke dette alene til å slå fast hvilket flyselskap som er dyrest for passasjerene, blir mer problematisk.

For reisende vil den faktiske billettprisen fortsatt bestemmes av hvilken rute de skal fly, når de reiser, konkurransen på strekningen og hvor tidlig billetten bestilles.

Widerøe topper dermed AirAdvisors rangering med god margin. Men betegnelsen «Europas dyreste flyselskap» trenger noen vesentlige forbehold.

Lufthansa utvider menyen i Economy

2026-08-25T04:08:30.626+02:00

Lufthansa gir Economy-passasjerene flere matvalg fra september 📷 Fotomontasje, Lufthansa

Currywurst, cheeseburger og okserulade står på menyen når Lufthansa utvider mattilbudet i Economy. Fem varme retter kan bestilles før reisen.

Saken oppsummert

Lufthansa tilbyr fem nye varme måltider i Economy Class fra 1. september.
Tilbudet gjelder kontinentale flygninger med en flytid på minst to timer, og maten må bestilles på forhånd.
Business Class-passasjerer på langruter får samtidig seks hovedretter å velge mellom, mot tre tidligere.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Lufthansa utvider mattilbudet på sine europeiske ruter. Fra 1. september får passasjerer i Economy Class fem varme retter å velge mellom på kontinentale flygninger med en flytid på minst to timer.

De nye rettene blir en del av Onboard Delights, Lufthansas serveringskonsept på korte og mellomlange ruter. Her kan passasjerene kjøpe mat, snacks og drikke, mens deler av utvalget kan bestilles før reisen.

De fem nye varme måltidene blir kun tilgjengelige ved forhåndsbestilling. Bestillingen kan gjøres fra fire uker og frem til 24 timer før avgang.

Tyske klassikere på menyen
Lufthansa byr både på tradisjonell tysk mat og mer internasjonale alternativer.

Passasjerene kan velge mellom okserulade med potetboller, chicken teriyaki, tortellini i tomatsaus med squash, currywurst fra Dönninghaus og cheeseburger fra den tyske restaurantkjeden Hans im Glück.

Okseruladen, teriyakiretten og tortellinien serveres med dessert, mens currywursten kommer med rundstykke.

Lufthansa har foreløpig ikke oppgitt prisene på de fem nye måltidene.

– Med disse varme måltidene utvider vi Onboard Delights og gir passasjerene våre et større utvalg på lengre kontinentale flygninger, sier Olaf Mauthe, som leder arbeidet med catering hos Lufthansa.

Han trekker også frem en av fordelene med forhåndsbestilling: Passasjeren vet at ønsket måltid er med om bord.

Må bestilles før avgang
Onboard Delights er allerede tilgjengelig på store deler av Lufthansas europeiske rutenett. På europeiske Economy-flygninger fra 45 minutter kan passasjerene forhåndsbestille ferske produkter som blant annet sandwicher, salater, bowls og kaker.

De nye varme rettene får imidlertid en høyere tidsgrense og tilbys bare på kontinentale ruter med en flytid på minst to timer.

Lufthansa flyr flere daglige avganger fra Oslo til knutepunktene Frankfurt og München, men selskapet har foreløpig ikke publisert en oversikt som bekrefter hvilke konkrete ruter som omfattes av det nye tilbudet.

Dobler utvalget i Business Class
Samtidig gjør Lufthansa endringer i Business Class på langrutene.

Siden august 2023 har passasjerene kunnet velge hovedrett på forhånd på langruter fra Frankfurt og München. Fra 1. september utvides ordningen til de fleste langrutene tilbake til Tyskland.

Utvalget dobles samtidig fra tre til seks hovedretter.

Også Business Class-passasjerene kan gjøre valget fra fire uker og frem til 24 timer før avgang.

Les også

KLM åpner Grand Café i luften

Flygelederstreiken er over – partene er enige

2026-08-24T17:47:20.985+02:00

Partene er enige, og flygelederstreiken avsluttes 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

Det blir slutt på flygelederstreiken etter at partene kom til enighet. Dermed avblåses videre opptrapping, og flytrafikken kan gradvis gå tilbake til normalen.

Flygelederstreiken avsluttes etter at Spekter og Norsk Flygelederforening mandag kom til enighet om en ny tariffavtale.

Flygelederforeningens medlemmer vender tilbake til arbeidet så snart det er praktisk mulig. Avtalen innebærer et lønnsoppgjør i tråd med normen fra frontfaget.

– Spekter/Avinor og Flygelederforeningen er svært fornøyd med å ha kommet til enighet, slik at streiken som har rammet passasjerer og flytrafikken nå avsluttes, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten og leder i Flygelederforeningen Robert Gjønnes i en felles uttalelse.

Streiken startet fredag 21. august etter at partene ikke kom til enighet under meklingen. Konflikten førte til redusert kapasitet i norsk luftrom og ved flere av landets største flyplasser.

Oslo lufthavn ble særlig hardt rammet. Flyselskapene måtte kansellere en rekke avganger, mens mange reisende opplevde forsinkelser og endringer i reiseplanene.

Kan fortsatt bli forsinkelser
Avinor opplyser at flytrafikken nå kan gå som normalt, men understreker at det kan ta noe tid før hele trafikksystemet er tilbake i vanlig drift.

Fly, mannskap og passasjerer kan fortsatt befinne seg på andre steder enn planlagt etter flere dager med kanselleringer og forsinkelser. Det kan derfor oppstå enkelte følgeforsinkelser også etter at flygelederne er tilbake på jobb.

– Nå setter vi alt inn på å få flytrafikken raskest mulig tilbake som normalt, men det kan fortsatt være noen ettervirkninger og forsinkelser i en tid fremover, sier konsernsjef Abraham Foss i Avinor.

Han beklager at konflikten først og fremst rammet passasjerer, flyselskaper og andre som er avhengige av luftfarten. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Løsning innenfor frontfaget
Partene omtaler resultatet som en helhetlig løsning som begge sider kan akseptere. Avinor opplyser samtidig at oppgjøret holder seg innenfor rammen fra frontfaget.

Konserndirektør Jan-Gunnar Pedersen i Avinor Flysikring understreker at konflikten var mellom selskapet og Flygelederforeningen, og ikke en konflikt med flygelederne som fagpersoner eller kolleger.

Avinor Flysikring og Flygelederforeningen skal nå arbeide videre med å bygge tillit og styrke samarbeidet.

Reisende anbefales fortsatt å følge informasjonen fra sitt flyselskap og kontrollere statusen for egen avgang.

Midtøstenuro sender flere via Helsinki

2026-08-24T17:00:00.000+02:00

Flere Asiareisende har funnet veien via Finnairs knutepunkt i Helsinki 📷 Helsinki Airport/ Facebook

Uroen i Midtøsten har endret trafikken mellom Europa og Asia. Eurocontrol peker på Finnair som en av vinnerne, med flere reisende via Helsinki og kraftig resultatforbedring.

Saken oppsummert

Uroen i Midtøsten har redusert kapasiteten på flere forbindelser mellom Europa og Asia.
Eurocontrol peker på at flere Asiareisende i stedet har valgt forbindelser via Finnairs knutepunkt i Helsinki.
Finnair gikk fra underskudd til overskudd i første halvår, samtidig som trafikken til og fra Asia økte.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Uroen i Midtøsten har gitt store utfordringer for europeisk luftfart, men endrede reisemønstre har samtidig slått positivt ut for Finnair.

I sin ferske oversikt over europeisk luftfart trekker Eurocontrol fram det finske flyselskapet som et tydelig unntak i en periode hvor resultatene har svekket seg hos flere av Europas største flyselskaper.

Finnairs driftsresultat endte på 90 millioner euro i første halvår 2026, mot et underskudd på 34 millioner euro i samme periode i fjor.

Flere reiser via Helsinki
Eurocontrol peker blant annet på redusert kapasitet mellom Europa og Asia via Midtøsten. Det har ført til at flere reisende i stedet har valgt forbindelser gjennom Finnairs knutepunkt i Helsinki.

Utviklingen kan også spores i Finnairs egne trafikktall.

Allerede i mars meldte selskapet om en kraftig vekst i trafikken. Antall fløyede passasjerkilometer økte med nær 16 prosent fra samme måned året før, og Finnair skrev selv at utviklingen ble støttet av lavere kapasitet i markedet som følge av konflikten i Midtøsten.

Samtidig økte trafikken til og fra Asia betydelig.

Finnair har gjennom mange år bygget virksomheten rundt Helsinki som knutepunkt mellom Europa og Asia. Krigen i Ukraina og stengingen av russisk luftrom rammet denne modellen hardt fordi flyene måtte ta lengre ruter til flere asiatiske destinasjoner.

Nå har endringer i konkurransesituasjonen gitt selskapet drahjelp fra en annen kant.

Relevant også for norske reisende
Helsinki er også et viktig knutepunkt for norske passasjerer på vei til Asia. Finnair flyr fra flere norske flyplasser og bruker forbindelsene til Helsinki til å mate reisende videre til langdistanserutene.

Selskapet har dessuten fortsatt å bygge ut tilbudet. Finnair planlegger rundt fem prosent høyere samlet kapasitet i 2026, og nettverket omfatter blant annet en rekke asiatiske destinasjoner.

Eurocontrol understreker samtidig at Finnair ikke bare har fått hjelp av endrede passasjerstrømmer. Også selskapets fraktvirksomhet har bidratt positivt til utviklingen.

Oslo lufthavn nominert til prestisjepris

2026-08-24T05:00:00.000+02:00

Oslo lufthavn konkurrerer om en av prisene under Routes World 📷 Avinor

Oslo lufthavn er nominert til Routes World Awards. Det er flyselskapenes egne stemmer som har sendt Norges hovedflyplass videre i konkurransen.

Saken oppsummert

Oslo lufthavn er nominert til årets Routes World Awards.
Det er flyselskapenes egne stemmer som har sendt OSL videre til kortlisten.
Vinnerne kåres under Routes World i Frankfurt 22. oktober.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Oslo lufthavn er blant flyplassene som er nominert til årets Routes World Awards, en internasjonal pris som retter oppmerksomheten mot arbeidet med ruteutvikling og samarbeid mellom flyplasser og flyselskaper.

Nominasjonen skiller seg fra mange andre kåringer i luftfarten. Det er flyselskapene selv som gjennom sine stemmer avgjør hvilke flyplasser som kommer videre til kortlisten.

Routes World Awards har røtter tilbake til 1997 og skal blant annet løfte frem flyplasser og destinasjoner som har gjort en særlig innsats innen markedsføring, ruteutvikling og vekst.

Flyselskapene bestemmer hvem som går videre
Når avstemningen er avsluttet, deles flyplassene inn i kategorier etter størrelse. Poengene beregnes på bakgrunn av stemmene fra flyselskapene, og flyplassene med best resultat går videre.

Det betyr at Oslo lufthavn ikke har meldt seg på konkurransen og deretter blitt plukket ut av en jury. Kortlisteplassen er et resultat av hvordan flyselskapene har vurdert flyplassens arbeid.

For Avinor er utviklingen av nye flyruter et sentralt arbeidsområde. I selskapets årsrapport for 2025 beskrives ruteutviklingsprogrammet som et virkemiddel for å bedre tilgjengeligheten til og fra Norge og videreutvikle Oslo lufthavn som knutepunkt.

Oslo lufthavn har i dag et bredt europeisk rutenett, i tillegg til direkteforbindelser til blant annet Bangkok, Beijing, Doha, Dubai og New York. Avinors egne oversikter viser også at 41 flyselskaper betjener flyplassen.

Nå skal arbeidet dokumenteres
Selv om flyselskapenes stemmer har sikret Oslo lufthavn en plass på kortlisten, er konkurransen ikke avgjort.

De nominerte flyplassene skal nå levere et eget bidrag til Routes. Dette blir vurdert av et dommerpanel med representanter fra flyselskapenes nettverksplanlegging.

Dermed flyttes konkurransen fra selve avstemningen til en nærmere vurdering av hva flyplassene faktisk har oppnådd og hvordan de arbeider med å utvikle trafikken.

Fristen for å levere dokumentasjonen er 25. september.

Årets vinnere offentliggjøres under Routes World i Frankfurt 22. oktober. Arrangementet samler flyplasser, flyselskaper og andre aktører som arbeider med utvikling av nye flyruter og flyselskapenes nettverk.

Partene møtes – kan stanse flygelederstreiken

2026-08-23T14:24:42.832+02:00

Partene i flygelederstreiken møtes til nye samtaler mandag morgen 📷 istock/ Emil Sandberg

Etter en helg med store problemer i flytrafikken møtes partene i flygelederstreiken mandag morgen. Spekter tok søndag initiativ til nye samtaler.

Saken oppsummert

Spekter tok søndag initiativ til nye samtaler med Norsk Flygelederforening via Riksmekleren.
Partene møtes mandag klokken 08.00 for å forsøke å finne en løsning på streiken.
Streiken fortsetter inntil videre og skal trappes ytterligere opp tirsdag dersom konflikten ikke blir løst.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Partene i flygelederstreiken møtes til nye samtaler mandag morgen. Arbeidsgiverforeningen Spekter tok søndag initiativ til møtet i et forsøk på å finne en løsning på konflikten.

Spekter tok søndag formiddag kontakt med Norsk Flygelederforening (NFF) via Riksmekleren og ba om nye samtaler. NFF hadde ikke anledning til å møte søndag, og partene møtes derfor mandag klokken 08.00.

– Spekter har i formiddag via riksmekler tatt initiativ overfor NFF til å løse streiken, og er klare for å møtes. Dessverre har Flygelederforeningen meddelt at de ikke kan møte oss før i morgen, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Streiken fortsetter dermed inntil videre.

Vil diskutere løsninger
Spekter opplyser at arbeidsgiversiden er klar til å diskutere løsninger som kan stanse streiken, men vil ikke si noe om hva som skal diskuteres før møtet.

NFF-leder Robert Gjønnes har overfor NTB bekreftet møtet mandag morgen og sier at flygelederforeningen mener dialog er veien til en løsning.

Gjønnes opplyser at NFF allerede søndag vil sende over materiale til Spekter, slik at partene kan gå direkte inn i dialogen når møtet starter mandag morgen.

De nye samtalene kommer etter en helg med omfattende konsekvenser for norsk flytrafikk. Oslo lufthavn var søndag stengt for ordinær flytrafikk i fem timer, mens også Bergen lufthavn Flesland og trafikken over Vestlandet er blitt hardt rammet.

Tidspunktet for møtet blir viktig. Dersom partene ikke finner en løsning, skal streiken etter planen trappes ytterligere opp tirsdag 25. august. Det nye uttaket vil blant annet ramme Tromsø lufthavn og luftrommet over deler av Midt- og Nord-Norge.

Fem timer stengt – over 80 avganger kansellert

2026-08-23T11:51:21.781+02:00

Gardermoen holdt stengt fem timer søndag 📷 Pixabay

Oslo lufthavn åpnet igjen etter fem timers stenging søndag. 81 avganger er kansellert, og ettervirkningene ventes å prege flytrafikken utover dagen.

Saken oppsummert

81 avganger fra Oslo lufthavn var kansellert søndag etter at flyplassen åpnet igjen.
Gardermoen var stengt for ordinær flytrafikk fra klokken 06.30 til 11.30.
Også Bergen lufthavn er hardt rammet, og mellom 300 og 400 reisende ble anslått å måtte tilbringe natt til søndag på Flesland.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Oslo lufthavn åpnet igjen for flytrafikk søndag formiddag etter å ha vært stengt i fem timer som følge av flygelederstreiken. Et stort antall flygninger ble kansellert, og konsekvensene ventes å merkes utover dagen.

Oslo lufthavn var stengt for ordinær flytrafikk mellom klokken 06.30 og 11.30 søndag. Stengningen var den hittil mest omfattende konsekvensen av den pågående konflikten mellom Norsk Flygelederforening og Avinor Flysikring.

Etter at flyplassen åpnet igjen klokken 11.30, viste Avinors trafikkinformasjon at 81 avganger fra Oslo lufthavn søndag var kansellert.

Søndag er normalt en av de travleste reisedagene ved landets største flyplass. Rundt 95.000 passasjerer var ventet gjennom terminalen i løpet av dagen.

Det var stille over Østlandet søndag formiddag 📷 flightradar24.com

Store konsekvenser for flyselskapene
Norwegian opplyste lørdag at selskapet hadde kansellert 72 flygninger som følge av stengningen av Oslo lufthavn. Kanselleringene omfatter både flygninger fra Oslo og returflygninger til Gardermoen.

Rundt 9.000 passasjerer er berørt av søndagens problemer i flytrafikken, ifølge tall gjengitt av NRK.

Også SAS og Widerøe er rammet av kanselleringer og forsinkelser som følge av streiken.

Selv om Oslo lufthavn åpnet igjen klokken 11.30, har Avinor varslet at stengningen vil få følgekonsekvenser for flytrafikken gjennom resten av søndagen og over hele landet.

Norwegian opplyste etter gjenåpningen at oppstarten av trafikken så ut til å gå som planlagt, men at passasjerene fortsatt måtte regne med forsinkelser. Ny tjeneste Se flytrafikken på Oslo lufthavn akkurat nå Dagens planlagte avganger, forsinkelser og innstillinger Også store problemer i Bergen
Flygelederstreiken har samtidig rammet Bergen lufthavn Flesland. Allerede lørdag ble 19 avganger og 12 ankomster kansellert ved Norges nest største flyplass.

Luftrommet over Flesland og Stavanger lufthavn Sola var lørdag kveld stengt for ordinær rutetrafikk mellom klokken 18.45 og 22.20.

Mellom 300 og 400 reisende ble anslått å måtte tilbringe natt til søndag på Flesland. Avinor satte blant annet ut feltsenger og åpnet områder innenfor sikkerhetskontrollen for passasjerene. Det ble også delt ut vann, tepper, liggeunderlag og soveposer.

Avinor har varslet at ettervirkningene av søndagens omfattende driftsforstyrrelser kan bli merkbare også mandag.

Les også

Avinor-streiken kan stenge Gardermoen

Publisert 23.08.2026 kl. 11:51 | Oppdatert 23.08.2026 kl. 14:01