OSLOAIRPORTS.COM

airBaltic søker konkursvern – varsler store kutt

2026-09-14T21:13:15.453+02:00

airBaltic går inn i en omfattende økonomisk restrukturering 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

airBaltic søker konkursbeskyttelse i USA. Flyene skal gå som normalt, men selskapet varsler færre fly, lavere kapasitet og kutt i bemanningen.

Saken oppsummert

airBaltic har søkt Chapter 11-beskyttelse i USA og skal restrukturere gjelden mens flygingene fortsetter.
Flåten skal reduseres til rundt 36 fly ved utgangen av 2026, samtidig som rutekapasiteten skal ned.
Selskapet forhandler med fagforeningene om redusert bemanning, men antallet stillinger som kan forsvinne er ikke bestemt.

```

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

```

Det latviske flyselskapet airBaltic har søkt beskyttelse under Chapter 11 i USA. Dermed går selskapet inn i en rettslig styrt restrukturering der målet er å redusere gjelden, skaffe ny finansiering og tilpasse virksomheten til en svakere økonomisk situasjon.

For passasjerene skal det foreløpig ikke bli noen umiddelbare endringer. airBaltic understreker at flyginger og kundetjenester fortsetter som normalt, og at billetter og bestillinger fortsatt gjelder.

Bak i kulissene ligger det imidlertid an til betydelige endringer.

Selskapet har sikret en avtale om 350 millioner euro i finansiering fra en gruppe långivere. Pengene skal holde virksomheten i gang mens restruktureringen pågår, men finansieringen må godkjennes av domstolen. Ifølge Reuters ligger renten på rundt 12 prosent.

Chapter 11-prosessen er ventet å vare frem til juni 2027.

airBaltic opplyser i dokumentene som er levert til retten at selskapet har rundt 583 millioner dollar i finansiert gjeld og leasingforpliktelser. I tillegg kommer 106 millioner euro i skatter og avgifter.

Den økonomiske situasjonen har blitt ytterligere forverret av den kraftige økningen i prisen på flydrivstoff. Samtidig har selskapet over lengre tid vært presset av høy gjeld, kostbare lån og problemer med tilgjengeligheten på Pratt & Whitney-motorer til Airbus A220-flåten.

Planene om å hente inntil 257 millioner euro gjennom ny gjeld kom heller ikke i mål. Lånet ville fått svært høy prioritet foran eksisterende gjeld og en rente på 25 prosent.

Chapter 11 ble dermed et alternativ til en finansieringsmodell som etter hvert ble stadig vanskeligere å gjennomføre.

airBaltic har samtidig fått på plass en betydelig større finansieringspakke enn det som lå på bordet tidligere. Ledelsen mener restruktureringen skal gi selskapet tid til å få gjelden og kostnadene ned på et nivå som virksomheten kan bære.

Selskapet sikter mot å forbedre det årlige resultatet med rundt 44 millioner euro.

Flåten skal kraftig ned
Restruktureringen handler imidlertid om langt mer enn gjeld.

airBaltic har allerede lagt frem en ny forretningsplan der flåten skal reduseres betydelig. Planen innebærer rundt 36 Airbus A220-300 ved utgangen av 2026, mot 54 fly da planen ble presentert.

Det betyr at rundt en tredel av flåten skal bort på kort tid.

Det er en kraftig kursendring for et selskap som tidligere hadde planer om å vokse til 100 fly rundt 2030. Nå er målet i stedet en langt mer forsiktig utvikling, med rundt 40 fly i 2031.

Også rutekapasiteten skal reduseres. Den planlagte produksjonen i ordinær rutetrafikk ligger an til å falle med rundt ni prosent fra 2026 til 2027.

Riga skal fortsatt være selskapets viktigste knutepunkt, mens satsingen i større grad skal konsentreres om etablerte markeder og ruter der etterspørselen er sterkest.

Kan bli færre ansatte
Mandag kom også bekreftelsen på at omleggingen vil få konsekvenser for de ansatte.

Administrerende direktør Erno Hildén sier til Reuters at airBaltic er i samtaler med fagforeningene om en tilpasning av bemanningen.

Selskapet har mer enn 3.000 ansatte. Hvor mange stillinger som kan forsvinne er foreløpig ikke bestemt.

Hildén peker på at lavere kapasitet naturlig vil føre til behov for færre ansatte, men sier at konkrete tall først vil komme når konsultasjonene med fagforeningene er avsluttet.

Det er også ventet betydelige endringer i airBaltics omfattende wet lease-virksomhet, der flyselskapet stiller både fly og besetninger til disposisjon for andre selskaper.

Denne delen av virksomheten har de siste årene fått stadig større betydning. Sommeren 2026 opererte airBaltic blant annet 21 fly på vegne av Lufthansa-gruppen.

Samtidig viser opplysningene som er kommet frem mandag at wet lease-virksomheten nå skal reduseres som en del av restruktureringen.

Store flybestillinger kan endres
Chapter 11 gir også airBaltic mulighet til å reforhandle flere av selskapets største forpliktelser.

Ifølge dokumenter Reuters har gjennomgått, vil selskapet forsøke å kansellere eller utsette leveranser knyttet til bestillingen av ytterligere 40 Airbus-fly. Bestillingen er oppgitt til en verdi på rundt 3,5 milliarder dollar.

Også forpliktelser knyttet til nye Pratt & Whitney-motorer kan bli endret.

Dermed er det ikke bare størrelsen på dagens flåte som står foran en betydelig reduksjon. Også den langsiktige vekstplanen airBaltic arbeidet etter for bare kort tid siden er i praksis lagt bort.

Lufthansa eier ti prosent
Den latviske staten eier rundt 88 prosent av airBaltic, mens Lufthansa sitter med en eierandel på ti prosent.

Latviske myndigheter arbeider fortsatt med å finne en strategisk investor til selskapet.

Statsminister Andris Kulbergs omtaler Chapter 11-prosessen som et av de beste alternativene for å sikre videre drift, og mener ordningen gir airBaltic tid og verktøy til å gjennomføre omleggingen.

For airBaltic blir de neste månedene avgjørende. Selskapet skal samtidig redusere flåten, kutte kapasiteten, forhandle med ansatte og kreditorer, endre store kontrakter og skaffe en mer varig finansiering.

Passasjerene skal foreløpig merke minst mulig til prosessen. Men selskapet som kommer ut på den andre siden, ligger an til å bli betydelig mindre enn airBaltic hadde planlagt for bare få år siden.

Les også

airBaltic jakter milliarder – tiden renner ut

KLM Cityhopper fyller 60 år

2026-09-13T15:15:00.000+02:00

En Embraer 175 maskin fra KLM Cityhopper lander i Amsterdam 📷 KLM

Fra små Fokkerfly i Nederland til millioner av reisende over hele Europa. KLM Cityhopper fyller 60 år – og de blå regionalflyene har satt tydelige spor også i Norge.

Saken oppsummert

KLM Cityhopper fyller 60 år og flyr i dag rundt 11 millioner passasjerer årlig til mer enn 80 destinasjoner.
Fokkerfly preget selskapet i flere tiår, før Embraer gradvis overtok og til slutt erstattet hele Fokkerflåten.
Norge har lenge vært en del av Cityhoppernettverket, blant annet med over 20 års trafikk mellom Amsterdam og Torp.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

De er mindre enn Boeingflyene til KLM, har to seter på hver side av midtgangen og tilbringer dagene med å fly passasjerer frem og tilbake mellom Amsterdam og byer over hele Europa.

Denne helgen er det 60 år siden historien om dagens KLM Cityhopper startet.

Det som i dag er en av Europas største operatører av regionale jetfly, begynte i 1966 under navnet Nederlandse Luchtvaart Maatschappij, forkortet NLM. Utgangspunktet var beskjedent: to innleide Fokkerfly og noen få innenriksruter i Nederland.

Siden har både navnet, flyene og oppgaven endret seg betydelig. I dag består KLM Cityhopper av 58 fly som betjener mer enn 80 destinasjoner. Selskapet gjennomfører over 350 flyginger daglig og flyr rundt 11 millioner passasjerer i året.

For mange av dem er ikke Amsterdam slutten på reisen. Cityhoppers viktigste oppgave er å mate KLMs store knutepunkt på Schiphol med passasjerer fra mindre og mellomstore europeiske byer. Derfra fortsetter mange videre med KLM og selskapets samarbeidspartnere til destinasjoner over hele verden.

En Fokker 50 ved Groningen Eelde i oppstartsåret 1966 📷 KLM

Fokker ble selve kjennetegnet
I store deler av historien var KLM Cityhopper nært knyttet til den nederlandske flyprodusenten Fokker.

Gjennom årene fløy selskapet blant annet Fokker 50, Fokker 70 og Fokker 100. Fokker 70 ble etter hvert et spesielt viktig fly for Cityhopper, som totalt opererte 26 eksemplarer av typen.

KLM begynte å fly Fokker 70 i 1996. Året etter mottok selskapet et fly med en helt spesiell plass i nederlandsk luftfartshistorie: Det var det siste Fokkerflyet som noen gang ble bygget.

For norske reisende ble de små jetflyene etter hvert et kjent syn.

Da KLM åpnet ruten mellom Amsterdam og Torp 1. mai 1999, ble den fløyet av KLM Cityhopper med Fokker 70. Tre daglige avganger ga Vestfold en direkte forbindelse til KLMs omfattende rutenett på Schiphol.

Cityhopper ble værende på Torp i mange år. Ruten overlevde flere endringer i luftfarten og kom også tilbake etter stansen under koronapandemien. Først våren 2024 forsvant KLM fra Torp etter mer enn 20 års trafikk.

Nye fly fikk norsk debut
Etter hvert skulle brasilianske Embraer overta rollen Fokker hadde hatt.

De første Embraer E190 kom til Cityhopper i 2008. Da KLM ti år senere hadde faset ut Fokkerflåten, besto Cityhopperflåten utelukkende av Embraer.

Også her fikk Norge en liten plass i historiebøkene.

Da KLM Cityhopper mottok sin første Embraer E175 i 2016, gikk den første kommersielle flygingen fra Amsterdam til Stavanger 27. mars. KLM opplyste samtidig at Ålesund og Torp var blant destinasjonene som deretter skulle få besøk av den nye flytypen.

Samme år ble Oslo lufthavn arena for et annet prosjekt. Rundt 80 ordinære Cityhopperflyginger mellom Oslo og Amsterdam ble gjennomført med Embraer E190 og en blanding av biodrivstoff og vanlig jetdrivstoff. Prosjektet ble gjennomført sammen med blant andre Embraer og Avinor for å samle data om bruk av biodrivstoff i ordinær trafikk.

Cityhopper har gjennom årene også vært et kjent innslag på KLM-rutene fra blant annet Bergen, Trondheim og Ålesund. På enkelte norske ruter og avganger benytter KLM også andre fly og operatører, avhengig av sesong og kapasitetsbehov.

Fra 50 til 132 seter
Dagens største Cityhopperfly er Embraer E195-E2, som representerer enda et steg opp fra de tradisjonelle regionalflyene.

Flytypen har 132 seter i KLMs opprinnelige konfigurasjon, betydelig mer enn E175 med 88 seter og E190 med 100. Dermed kan KLM tilpasse kapasiteten på europeiske ruter uten nødvendigvis å sette inn de større Boeing 737-flyene fra hovedselskapet.

Det illustrerer også hvor mye Cityhopper har forandret seg på 60 år.

Fra to innleide Fokkerfly og korte nederlandske innenriksruter i 1966 har selskapet utviklet seg til en sentral del av maskineriet som holder KLMs europeiske nettverk i gang.

Og for flere generasjoner norske reisende har reisen ut i verden startet nettopp der: om bord i et lite blått fly med kurs for Amsterdam.

«Haifinneteknologi» skal gjøre Airbus A330 billigere

2026-09-13T06:00:00.000+02:00

Discover Airlines tester AeroSHARK på en Airbus A330-300 📷 Lufthansa Group

Teknologi inspirert av haifinnens overflate skal redusere drivstofforbruket på Airbus A330. Nå er AeroSHARK inne i den siste fasen før europeisk godkjenning.

Saken oppsummert

Lufthansa Technik er i sluttfasen med å få AeroSHARK godkjent for Airbus A330-200 og A330-300.
Teknologien etterligner strukturen i haiskinn og kan redusere drivstofforbruk og CO₂-utslipp med rundt én prosent.
Et A330-300 fra Discover Airlines er det første Airbusflyet som tester løsningen.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

En overflate med mikroskopiske riller inspirert av haiskinn kan snart bli et vanligere syn på Airbus A330. Lufthansa Technik har startet den siste fasen av arbeidet med å få AeroSHARK godkjent for både Airbus A330-200 og A330-300.

Et Airbus A330-300 fra Discover Airlines blir det første Airbus-flyet i verden som utstyres med teknologien. Flyet gjennomfører en serie testflyvninger før og etter at overflatefilmen monteres hos Elbe Flugzeugwerke i Dresden.

AeroSHARK er utviklet av Lufthansa Technik og BASF-selskapet Surventis. Teknologien består av en tynn film med rundt 50 mikrometer høye riller som legges på deler av flykroppen og motordekslene.

Rillene følger luftstrømmen rundt flyet og reduserer friksjonsmotstanden. Prinsippet er hentet fra strukturen i haiskinn, som på tilsvarende måte reduserer motstanden når haien beveger seg gjennom vannet.

Foto: Lufthansa Group

Skal bruke mindre drivstoff
Ifølge Lufthansa Technik reduserer dagens AeroSHARK-løsning drivstofforbruket og CO₂-utslippene med rundt én prosent.

Det høres kanskje beskjedent ut, men på store langdistansefly som er i luften mange timer hver dag kan besparelsen bli betydelig.

Lufthansa Group har allerede utstyrt 22 fly med AeroSHARK. Gruppen opplyser at disse til sammen sparer rundt 19 tonn flydrivstoff og nær 60 tonn CO₂ hver dag.

Teknologien er allerede godkjent for Boeing 777F, 777-300ER og 777-200ER. En godkjenning for Airbus A330 vil åpne et betydelig større marked for løsningen.

Venter på EASA
Lufthansa Technik søker nå om en såkalt supplerende typesertifisering for A330-200 og A330-300 hos EUs flysikkerhetsbyrå EASA.

Prosessen omfatter blant annet teknisk dokumentasjon, tester på bakken, prøveflyvninger og testing under ordinær drift.

Til Aviation Week opplyser Lufthansa Technik at selskapet forventer at godkjenningen kan komme innen utgangen av året, men understreker at det endelige tidspunktet avhenger av myndighetenes vurderinger.

Samtidig arbeides det allerede med neste generasjon AeroSHARK. Lufthansa Technik og Surventis undersøker om teknologien også kan brukes på vingene og halepartiet.

Ifølge selskapene kan en slik utvidelse i beste fall doble besparelsen sammenlignet med dagens løsning.

airBaltic jakter milliarder – tiden begynner å bli knapp

2026-09-12T12:00:00.000+02:00

airBaltic arbeider med å sikre ny finansiering på opptil 257 millioner euro 📷 airBaltic

airBaltic trenger betydelig ny finansiering for å sikre driften. Nå er et viktig møte med långiverne utsatt, mens et av verdens største og mest anerkjente kredittvurderingsbyråer mener selskapets handlingsrom er begrenset.

Saken oppsummert

airBaltic arbeider med å hente inn opptil 257 millioner euro i ny finansiering.
Fitch anslår at selskapet trenger 156 millioner euro på kort sikt for å opprettholde driften.
Et viktig møte med obligasjonseierne er utsatt til tirsdag 15. september.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Det latviske flyselskapet airBaltic står foran noen avgjørende dager. Selskapet forsøker å skaffe opptil 257 millioner euro i ny finansiering, samtidig som det internasjonale kredittvurderingsbyrået Fitch Ratings, mener alternativene er svært begrensede dersom planen ikke får nødvendig støtte.

Beløpet tilsvarer rundt tre milliarder norske kroner. Pengene skal gi selskapet økonomisk pusterom mens det arbeider videre med en mer langsiktig løsning.

Situasjonen ble ytterligere aktualisert fredag, da et planlagt møte med airBaltics obligasjonseiere ble utsatt. Her skulle långiverne ta stilling til deler av finansieringsplanen. Møtet skal nå holdes tirsdag 15. september.

airBaltic opplyser at utsettelsen skal gi obligasjonseierne mer tid til å gjennomgå forslaget og ta stilling til hvordan de vil stemme.

Trenger penger på kort sikt
Ifølge Reuters anslår Fitch Ratings at airBaltic trenger 156 millioner euro i finansiering på kort sikt for å opprettholde driften.

Det betyr ikke at flyselskapet står foran en umiddelbar stans i flytrafikken. Tallene viser derimot hvor viktig den nye finansieringen er blitt.

– Å få godkjent denne finansieringen fra de involverte partene er avgjørende, sier Raman Singla, direktør i Fitch Ratings, til Reuters.

På spørsmål om hvilke alternativer airBaltic har dersom planen ikke blir godkjent, beskriver Fitch handlingsrommet som svært begrenset.

Dyr løsning
Finansieringen airBaltic arbeider med kan bli kostbar. Planen åpner for å hente inn opptil 257 millioner euro gjennom nye obligasjoner med en årlig rente på 25 prosent.

Av dette skal 180 millioner euro kunne bli tilgjengelig relativt raskt dersom nødvendige godkjenninger kommer på plass. Ytterligere 77 millioner euro kan bli tilgjengelig dersom flere vilkår oppfylles.

Den nye finansieringen er ment som en midlertidig løsning og forfaller allerede i februar 2027. airBaltic må derfor senere finne en mer varig måte å finansiere virksomheten på.

De som nå stiller med nye penger skal samtidig få bedre sikkerhet for pengene sine enn flere av selskapets eksisterende långivere. Blant verdiene som stilles som sikkerhet er åtte fly og sju motorer.

For eksisterende obligasjonseiere betyr det at de risikerer å komme lenger bak i køen dersom selskapet på et senere tidspunkt ikke kan gjøre opp for seg. Det er en av grunnene til at forslaget må godkjennes.

Flere problemer samtidig
airBaltics økonomiske utfordringer har bygget seg opp over tid. Selskapet har blant annet vært rammet av mangel på tilgjengelige motorer til Airbus A220-flåten, noe som har ført til at fly har måttet settes på bakken og deler av trafikken er blitt gjennomført av innleide flyselskaper.

I tillegg har høyere drivstoffpriser og bortfall av lønnsomme flyvninger til Dubai lagt ytterligere press på økonomien.

Fitch peker samtidig på at airBaltic fortsatt kan være et levedyktig flyselskap dersom selskapet får på plass en riktig finansiering og en bærekraftig plan for den videre virksomheten. En slik løsning kan også innebære en mindre flåte.

Det latviske selskapet har de siste årene bygget opp et omfattende rutenett fra Riga og de øvrige baltiske hovedstedene. airBaltic er også godt kjent blant norske reisende og flyr til Oslo lufthavn.

Den latviske staten er fortsatt klart største eier i flyselskapet. Lufthansa Group gikk tidligere inn som minoritetseier, som en del av et tettere samarbeid mellom selskapene.

Nå er oppmerksomheten først og fremst rettet mot tirsdagens møte. Utfallet blir viktig for om airBaltic får på plass den kortsiktige finansieringen selskapet mener er nødvendig, men vil ikke alene løse de langsiktige økonomiske utfordringene.

Les også

airBaltic låner millioner til 25 prosent rente

Les også

airBaltic kjøper seg tid – men mangler fortsatt penger

Utenlandstrafikken vokser – Oslo går tilbake

2026-09-12T07:16:15.093+02:00

Utenlandstrafikken fortsetter å vokse ved norske lufthavner 📷 Avinor

Nesten fem millioner passasjerer reiste via Avinors lufthavner i august. Utenlandstrafikken vokste videre, mens Oslo lufthavn fikk en nedgang på 1,6 prosent.

Saken oppsummert

Nesten fem millioner passasjerer reiste via Avinors lufthavner i august, 0,2 prosent færre enn året før.
Utenlandstrafikken økte med 1,8 prosent, mens innenlandstrafikken falt med 2,1 prosent.
Oslo lufthavn gikk tilbake med 1,6 prosent, mens Bergen og Tromsø fikk sterk vekst i utenlandstrafikken.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Nesten fem millioner passasjerer reiste via Avinors lufthavner i august. Totalt ble det registrert 4.955.162 passasjerer, 0,2 prosent færre enn i samme måned i fjor.

Bak det relativt stabile totaltallet skjuler det seg fortsatt tydelige forskjeller mellom innenlands- og utenlandstrafikken. På utenlandsrutene økte trafikken med 1,8 prosent til 2,39 millioner passasjerer, mens innenlandstrafikken falt med 2,1 prosent til 2,52 millioner.

Så langt i år har 35,9 millioner passasjerer reist via Avinors lufthavner. Det er 1,7 prosent flere enn i samme periode i fjor. Ifølge Avinor er det særlig flere utenlandske besøkende til Norge som bidrar til veksten.

– Det vitner om et robust marked og fortsatt stor reiselyst, sier Eirik Wæraas, direktør for trafikkutvikling i Avinor.

Nedgang på Oslo lufthavn
Oslo lufthavn gikk mot utviklingen i utenlandstrafikken og registrerte 1,6 prosent færre passasjerer enn i august i fjor.

Nedgangen føyer seg inn i bildet fra juli, da passasjertrafikken på Gardermoen falt med 0,4 prosent. Oslo lufthavn har dermed fått to måneder på rad med lavere passasjertall enn året før.

Avinor peker samtidig på at flere av de store innenlandsmarkedene utvikler seg svakere. Trondheim lufthavn, Værnes og Stavanger lufthavn, Sola gikk begge tilbake med 0,4 prosent i august.

Sterk vekst i Bergen og Tromsø
Utviklingen var en helt annen ved flere av de øvrige store flyplassene. Bergen lufthavn økte passasjertallet med 4,3 prosent, mens utenlandstrafikken alene vokste med 13,4 prosent.

Også Tromsø fortsatte veksten. Det samlede passasjertallet økte med 3 prosent, mens utenlandstrafikken steg med mer enn 21 prosent sammenlignet med august i fjor.

Harstad/Narvik lufthavn skilte seg også ut med en samlet passasjervekst på 8,4 prosent.

– August bekrefter bildet vi har sett gjennom store deler av året. Det er den internasjonale trafikken som driver veksten, mens innenlandsmarkedet utvikler seg mer avdempet, sier Wæraas.

Les også

Oslo lufthavn og SAS i Europatoppen

Militærfly kan ha utløst britisk flykaos

2026-09-11T23:23:21.638+02:00

NATS-kollapsen rammet flytrafikken over hele Storbritannia 📷 wikimedia

Opplysninger knyttet til flyvningen til et britisk militærfly kan ha utløst NATS-kollapsen som førte til rundt 2.000 kanselleringer. Nå øker presset på den britiske flysikringstjenesten.

Saken oppsummert

En flygeplan fra et britisk militærfly kan ha startet feilrekken som rammet NATS 8. september.
Rundt 2.000 flyvninger ble kansellert, mens flere hundre tusen reisende ble berørt.
Ryanair krever NATS-sjefens avgang, samtidig som britiske myndigheter har varslet en uavhengig gransking.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

En Filed flight plane (flygeplan) fra et britisk militærfly kan ha vært starten på feilrekken som tirsdag 8. september lammet deler av det britiske flytrafikksystemet.

Det melder Financial Times fredag kveld, med henvisning til fire personer som er orientert om hendelsen. Ifølge avisen førte data i flygeplanen til problemer i systemet som behandler flygeplaner hos den britiske flysikringstjenesten NATS.

Det er ikke noe som tyder på at militæret eller besetningen gjorde noe galt. Spørsmålet granskerne nå skal finne svar på, er hvorfor NATS-systemet ikke klarte å håndtere opplysningene uten at det utviklet seg til en omfattende systemsvikt.

Feilen førte til kraftige begrensninger i britisk luftrom. Rundt 2.000 flyvninger ble kansellert, og forstyrrelsene fortsatte også dagen etter mens flyselskapene forsøkte å få fly og besetninger tilbake på riktig sted.

Flere hundre tusen reisende ble berørt av kanselleringer og forsinkelser.

Problemene rammet også norske reisende. På Oslo lufthavn ble minst sju flyvninger til og fra London kansellert tirsdag kveld. På Torp ble Ryanairs to flyvninger mellom Torp og London Stansted kansellert.

I tillegg ble Norwegians flyvning DY1307 fra Gatwick til Oslo nær fem timer forsinket. Dermed ble minst ni flyvninger til og fra Oslo lufthavn og Torp kansellert som følge av problemene i Storbritannia.

NATS-sjefen under press
De nye opplysningene er spesielt interessante fordi årsaken til sammenbruddet har utviklet seg til en åpen konflikt mellom NATS og flere av Storbritannias største flyselskaper.

NATS-sjef Martin Rolfe har sagt at feilen denne gangen ikke var den samme som den som rammet systemet i august 2023.

Ryanair hevder derimot at selskapet fikk opplyst av NATS at også den nye hendelsen var knyttet til behandlingen av en flygeplan. Ryanair-sjef Michael O'Leary har derfor gått svært hardt ut mot Rolfe og anklaget ham for å lyve om årsaken til sammenbruddet.

O'Leary krever at NATS-sjefen går av.

Også Wizz Air har rettet kraftig kritikk mot NATS og mener det er nødvendig med omfattende endringer i organisasjonen.

Den britiske regjeringen har foreløpig uttrykt tillit til Rolfe, men transportminister Heidi Alexander har gitt NATS én uke på å legge frem en foreløpig gjennomgang av hva som gikk galt.

Den britiske luftfartsmyndigheten CAA skal i tillegg gjennomføre en uavhengig gransking. Den skal både forsøke å fastslå årsaken og vurdere hvor robust NATS er rustet til å håndtere tilsvarende problemer i fremtiden.

Historien gjentar seg
Bak den harde kritikken ligger sammenbruddet 28. august 2023.

Den gangen førte uvanlige data i en flygeplan til at NATS' automatiske system ikke klarte å behandle planen. Systemet gikk over til manuell behandling, kapasiteten i britisk luftrom falt kraftig og konsekvensene spredte seg raskt til flyplasser og flyselskaper.

Mer enn 700.000 passasjerer ble berørt, og flyselskapene anslo senere at hendelsen kostet bransjen over 100 millioner pund. Med dagens valutakurs tilsvarer det rundt 1,3 milliarder norske kroner.

Etter hendelsen ble både NATS' systemer og beredskap gransket, og det ble gjennomført en rekke tiltak for å redusere risikoen for at noe tilsvarende skulle skje igjen.

Tre år senere står britisk luftfart på nytt overfor mange av de samme spørsmålene.

Ryanair møter NATS i retten
Konflikten mellom Ryanair og NATS handler heller ikke bare om denne ukens sammenbrudd.

Ryanair saksøker NATS for mer enn 7 millioner pund, tilsvarende rundt 94 millioner norske kroner, etter sammenbruddet i 2023.

Dermed kan den nye systemsvikten få betydning langt utover denne ukens kanselleringer. Mens granskerne forsøker å fastslå nøyaktig hva som skjedde 8. september, har spørsmålet om hvor robust den britiske flysikringstjenesten egentlig er, igjen havnet på bordet.

Oslo lufthavn og SAS i europatoppen gjennom sommeren

2026-09-11T22:56:27.043+02:00

Oslo lufthavn var blant Europas mest punktlige i sommer 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

Oslo lufthavn var blant Europas mest punktlige storflyplasser gjennom sommeren. Samtidig topper SAS listen over de 20 største flyselskapene, viser ferske tall.

Saken oppsummert

81 prosent av avgangene fra Oslo lufthavn var punktlige gjennom sommeren, noe som ga en delt andreplass blant Europas 30 travleste flyplasser.
SAS toppet listen over de 20 største flyselskapene og flyselskapsgruppene, med 86 prosent punktlige ankomster, mens Norwegian ble nummer seks med 80 prosent
Flytrafikken i Europa økte med 2,4 prosent fra sommeren 2025, samtidig som flytrafikkrelaterte forsinkelser falt med 17 prosent.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Oslo lufthavn og SAS kommer svært godt ut av Eurocontrols ferske oppsummering av flytrafikken i Europa gjennom sommermånedene juni, juli og august.

På Oslo lufthavn gikk 81 prosent av avgangene innen 15 minutter etter oppsatt tid. Det plasserer Gardermoen på delt andreplass blant de 30 travleste flyplassene i Eurocontrols nettverk.

Bare Stockholm Arlanda gjorde det bedre, med 82 prosent. Istanbul lufthavn endte på samme nivå som Oslo med 81 prosent, mens København fulgte på 80 prosent.

Til sammenligning gikk 66,3 prosent av avgangene i det europeiske nettverket innen 15 minutter etter oppsatt tid.

SAS best av de største
Også SAS plasserer seg helt øverst. Blant Europas 20 største flyselskaper og flyselskapsgrupper var SAS mest punktlig gjennom sommeren.

86 prosent av SAS-flygningene ankom innen 15 minutter etter oppsatt tid. Turkish Airlines fulgte nærmest med 85 prosent, mens Vueling og Iberia begge endte på 81 prosent.

Norwegian gjorde det også godt. 80 prosent av flygningene ankom innen 15 minutter etter oppsatt tid, noe som ga Norwegian Group en sjetteplass, på samme nivå som Austrian Airlines.

Dermed er de to største flyselskapene i det norske markedet begge blant de seks mest punktlige av Europas største aktører gjennom sommerens tre travleste måneder.

Mer trafikk – færre forsinkelser
Resultatene kommer etter en svært travel sommer i europeisk luftfart. Fra 1. juni til 31. august ble det gjennomført i gjennomsnitt 35.959 flygninger daglig, 2,4 prosent flere enn sommeren 2025.

Til tross for veksten falt forsinkelsene knyttet til regulering av flytrafikken med 17 prosent. Samtidig ankom 72,6 prosent av flygningene innen 15 minutter etter oppsatt tid, en forbedring på 1,2 prosentpoeng.

Fredag 10. juli ble den travleste dagen som noen gang er registrert i Eurocontrols nettverk, med 37.640 flygninger. Gjennom sommeren ble det satt ytterligere 65 trafikkrekorder i land, på flyplasser, hos flyselskaper og kontrollsentraler.

Norsk streik ga 150 kanselleringer
Norge står samtidig for sommerens eneste større arbeidskonflikt innen flygeledertjenesten som Eurocontrol trekker frem.

Den norske flygelederkonflikten førte ifølge rapporten til rundt 14.500 minutter med forsinkelser knyttet til regulering av flytrafikken og rundt 150 kansellerte flygninger.

Arbeidskonflikter sto likevel bare for én prosent av forsinkelsene underveis i Europa. Kapasitetsproblemer og bemanning hos flygeledertjenestene sto for 49 prosent, mens kraftig vær sto for 43 prosent.

Eurocontrol beskriver den operative gjennomføringen av sommertrafikken som bedre enn forventet, men understreker samtidig at deler av det europeiske luftrommet fortsatt har betydelige kapasitetsproblemer.

Les også

SAS er igjen punktligst i Europa

airBaltic setter ny passasjerrekord

2026-09-09T13:00:00.000+02:00

airBaltic har satt ny passasjerrekord for årets åtte første måneder 📷 wikimedia

airBaltic fløy flere passasjerer i august og setter ny rekord for årets åtte første måneder. Samtidig vokser kapasiteten raskere enn passasjertallet.

Det latviske flyselskapet airBaltic fortsetter å øke trafikken. I august fløy selskapet 554.700 passasjerer, fem prosent flere enn i samme måned i fjor.

Veksten i antall flyginger var enda sterkere. airBaltic gjennomførte 4.801 flyginger i august, en økning på 7,9 prosent sammenlignet med august 2025.

Det betyr samtidig at kapasiteten vokser raskere enn passasjertallet.

Lavere kabinfaktor
Kabinfaktoren endte på 83,9 prosent, ned 2,3 prosentpoeng fra august i fjor.

airBaltic forklarer nedgangen med at selskapet har satt inn mer kapasitet enn på samme tid i fjor. Utviklingen viser dermed ikke at færre reiser med selskapet – passasjertallet øker – men at veksten i tilgjengelig kapasitet har vært enda større.

Tallene følger samme mønster som i juli. Også da økte både passasjertallet og antall flyginger, mens kabinfaktoren falt.

Setter ny rekord
Ser man på årets åtte første måneder samlet, har airBaltic aldri hatt flere passasjerer.

Fra januar til og med august fløy selskapet 3,567 millioner passasjerer. Det er fire prosent flere enn i samme periode i fjor og det høyeste passasjertallet airBaltic har registrert for årets åtte første måneder.

Selskapet gjennomførte samtidig 33.220 flyginger, 5,7 prosent flere enn i samme periode i 2025.

Rekorden kommer samtidig som airBaltic arbeider med en omfattende omlegging av virksomheten. Selskapet har den siste tiden både sikret vilkårene for opptil 257 millioner euro i midlertidig finansiering og lagt frem en ny forretningsplan som skal styrke økonomien på lengre sikt.

Emirates gir Premium Economy mer privatliv

2026-09-09T11:00:00.000+02:00

Skilleveggen kan heves og senkes elektrisk mellom setene 📷 Emirates

Emirates lanserer et nytt elektrisk Premium Economysete med en skillevegg som kan heves mellom setene. Den nye løsningen kommer først i selskapets Airbus A350.

Saken oppsummert

Emirates lanserer et nytt helelektrisk sete i Premium Economy.
En personvernskjerm i full høyde kan heves mellom setene.
De nye setene kommer først i nyleverte Airbus A350.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Emirates fortsetter oppgraderingen av kabinene og presenterer nå et nytt Premium Economy-sete der passasjerene får større mulighet til å skjerme seg fra sidemannen.

Den mest synlige nyheten er en elektrisk skillevegg mellom setene. Veggen kan heves og senkes ved hjelp av kontrollene i setet og gir passasjerene bedre skjerming mot sidemannen.

Ifølge Emirates er dette første gang en slik løsning tas i bruk i Premium Economy. Også selve setet er helelektrisk, slik at passasjeren kan justere sittestillingen med knappene i armlenet.

Kommer først i A350 flyene
De nye setene introduseres i nyleverte Airbus A350. Premium Economy-kabinen består av 28 seter i en 2–3–2-konfigurasjon.

Setene er rundt 51 centimeter brede, mens avstanden mellom seteradene er opptil 99 centimeter. Seteryggen kan legges bakover i en såkalt cradle-posisjon uten å bevege seg inn i plassen til passasjeren på raden bak.

Det nye setet får også U-Dream-hodestøtten fra Safran Seats. Den justerbare hodestøtten er tidligere presentert for økonomiklasse og har sidevinger som skal gi bedre støtte til hode og nakke.

Mer strøm og ny skjerm
Emirates innfører samtidig trådløs lading i Premium Economy. I tillegg får hvert sete USB-C-kontakt og et lite feste for mobiltelefonen ved bordet.

Underholdningssystemet vises på en 13,3-tommers berøringsskjerm med 4K HDR-oppløsning.

På de nyeste A350-flyene kommer det også flere utvendige kameraer. I tillegg til bilder forover og nedover skal passasjerene kunne følge flygningen fra kameraer på begge sider av flyet.

Premium Economy bygges ut

Emirates lanserte Premium Economy som et eget produkt i 2022 og har siden bygget kabinen inn i stadig flere fly.

Den nye setegenerasjonen blir foreløpig knyttet til nyleverte A350-fly. Det betyr at passasjerene ikke automatisk møter det nye setet bare fordi en rute opereres med A350. Emirates har en flåte med ulike kabinversjoner, og produktet om bord kan derfor variere mellom flyene.

For Emirates er utviklingen samtidig del av en større oppgradering av kabinene. Selskapet har de siste årene brukt betydelige ressurser på nye og ombygde interiører i Airbus A380, Boeing 777 og Airbus A350.

Les også

Emirates gjør det lettere å sove i økonomiklasse

Punktligheten står på stedet hvil i Europa

2026-09-09T07:30:00.000+02:00

Amsterdam er et viktig knutepunkt for mange norske reisende, og endte på 18. plass i augustmålingen 📷 wikimedia

Europeisk flytrafikk hentet seg ikke inn igjen i august. Punktligheten ble 78,66 prosent, mens SAS skilte seg klart ut og toppet den europeiske rangeringen.

Punktligheten i europeisk flytrafikk står nærmest på stedet hvil etter nedgangen tidligere i sommer. I august ankom 78,66 prosent av flygningene innen 15 minutter etter oppsatt tid, viser den ferske månedsrapporten fra luftfartsanalyseselskapet Cirium.

I juli var tilsvarende andel 78,71 prosent. Forskjellen er dermed marginal, men tallene viser samtidig at europeisk flytrafikk ikke hentet inn igjen nedgangen fra tidligere i sommer. I juni lå punktligheten på 80,59 prosent.

Europa var også den regionen med lavest samlet punktlighet blant de regionale flyselskapsrangeringene i august.

SAS i en klasse for seg
SAS topper Ciriums europeiske rangering for andre måned på rad. I august ankom 86,95 prosent av selskapets flygninger innen 15 minutter etter oppsatt tid.

Det er en forbedring fra 84,32 prosent i juli, og avstanden ned til konkurrentene er betydelig.

Finnair tok andreplassen med 80,40 prosent, mens Austrian Airlines fulgte på tredjeplass med 80,08 prosent. Norwegian endte på fjerdeplass med 79,91 prosent.

Deretter fulgte Turkish Airlines med 78,30 prosent, Vueling med 77,10 prosent og KLM med 77,04 prosent. Iberia, Lufthansa og Pegasus fullførte topp 10.

SAS gjennomførte 21.012 flygninger som inngår i Ciriums måling i august. For Norwegian var tallet 19.032.

SAS nummer tre globalt
Den sterke augustmåneden sendte også SAS opp blant de aller beste på Ciriums globale rangering.

Aeromexico toppet listen med en punktlighet på 89,74 prosent, foran Singapore Airlines med 87,91 prosent. SAS tok tredjeplassen med 86,95 prosent.

Det betyr at SAS rykket opp fra fjerdeplassen globalt i juli.

Den samlede punktligheten blant flyselskapene i Ciriums globale kategori var 84,05 prosent i august.

Færre kanselleringer
Selv om den europeiske punktligheten knapt endret seg, viser augusttallene en klar bedring i den globale driftsstabiliteten.

Cirium registrerte totalt 59.785 kansellerte flygninger på verdensbasis, mot 71.840 i juli. Det tilsvarer en nedgang på 17 prosent.

Europa gikk imidlertid svakt mot utviklingen. Antallet kanselleringer økte fra 8.301 i juli til 8.331 i august.

Forskjellen er liten, men Europa var sammen med Latin-Amerika den eneste regionen som fikk flere kanselleringer.

I Asia og Stillehavsregionen falt antallet fra 32.535 til 25.028, mens Nord-Amerika gikk fra 22.921 til 18.295. Midtøsten og Afrika fikk en nedgang fra 5.491 til 4.660 kanselleringer.

Latin-Amerika gikk motsatt vei, fra 2.592 til 3.471.

Oslo best av de skandinaviske
Også flere av de store skandinaviske flyplassene er tilbake blant de 20 mest punktlige i Ciriums rangering.

Oslo lufthavn endte på 11. plass blant de store flyplassene. 85,15 prosent av avgangene gikk innen 15 minutter etter oppsatt tid.

Stockholm Arlanda fulgte på 14. plass med 84,00 prosent, mens København endte på 16. plass med 83,71 prosent.

Det er en klar endring fra juli, da ingen av de tre skandinaviske hovedflyplassene kom inn blant de 20 beste.

Amsterdam Schiphol, som er et viktig knutepunkt for mange norske reisende, endte på 18. plass med 82,79 prosent.

Listen over de store flyplassene toppes av Hyderabad i India med 90,07 prosent punktlige avganger, foran Bengaluru med 89,50 prosent og Kolkata med 89,05 prosent.

Cirium regner en flygning som punktlig når den ankommer gaten senest 15 minutter etter oppsatt ankomsttid. For flyplassene måles punktligheten etter når flyet forlater gaten.

Les også

SAS er igjen punktligst i Europa

Nytt flysete skal gi mer plass og privatliv

2026-09-09T04:00:00.000+02:00

Recaro R4 skal tas i bruk på langdistansefly fra slutten av 2026 📷 Recaro Aircraft Seating

Mer privatliv, større skjerm og bedre støtte for kroppen. Tyske Recaro lanserer R4, en ny generasjon flysete som skal løfte komforten på Premium Economy.

Saken oppsummert

Recaro har lansert R4, en ny generasjon sete for Premium Economy og andre premiumkabiner.
Setet gir blant annet mer privatliv, opptil 16-tommers skjerm, justerbar hodestøtte og bedre støtte for beina.
ANA og China Airlines skal bruke R4 på Boeing 787, mens ingen europeiske flyselskaper foreløpig er offentliggjort som kunder.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Ny generasjon Premium Economy
Premium Economy har de siste årene fått en stadig tydeligere plass mellom vanlig økonomiklasse og business. Nå kommer en ny generasjon seter som skal gi passasjerene mer plass og privatliv, uten at flyselskapene må sette av like mye kabinplass som til businessklasse.

Den tyske seteprodusenten Recaro Aircraft Seating har lansert R4, selskapets nye sete for Premium Economy og andre premiumkabiner. Det nye setet erstatter PL3530, som kom på markedet i 2015.

R4 er allerede sertifisert for Boeing 787, mens Recaro arbeider med godkjenning for flere flytyper. De første leveransene startet i juni, og de første passasjerene skal etter planen få prøve setet i ordinær trafikk før utgangen av 2026.

Mer privatliv rundt setet
En av de tydeligste endringene er hvordan Recaro forsøker å skape en mer skjermet sitteplass. Små vinger på hver side av hodestøtten gir mer privatliv mot nabopassasjerene, samtidig som leselys er bygget inn i løsningen.

Hodestøtten kan justeres i seks retninger og har egen støtte for nakken. Setet kan dessuten utstyres med legg- og fotstøtte, mens tilbakeleningen kan være på opptil ni tommer.

Recaro har også arbeidet med oppbevaringsplass. Personlige eiendeler kan plasseres flere steder rundt setet, og et nytt, bredere bord har innebygd holder for mobiltelefon eller nettbrett.

Underholdningsskjermen kan være opptil 16 tommer, og setet kan utstyres med blant annet USB-C og andre strømuttak.

R4 får et bredere bord med plass til både måltider og egne enheter som nettbrett 📷 Recaro Aircraft Seating

ANA blir blant de første
Japanske All Nippon Airways, ANA, blir en av de første operatørene som tar det nye setet i bruk. R4 skal installeres i Premium Economy på selskapets Boeing 787-9 som brukes på internasjonale langdistanseruter.

Hos ANA blir setene plassert i en 2-3-2-konfigurasjon. Avstanden mellom seteradene blir rundt 40 tommer, tilsvarende omtrent 101 centimeter. Det er to tommer mer enn i dagens Premium Economy-produkt.

Tilbakeleningen økes også med to tommer. ANA har valgt en 15,6-tommers skjerm, Bluetooth for trådløse hodetelefoner samt både vanlige strømuttak, USB-A og USB-C.

De første nye Boeing 787-9-flyene med setene skal etter planen settes i trafikk i løpet av selskapets regnskapsår 2026. Senere skal også eksisterende 787-9-fly bygges om.

Også China Airlines velger R4
Taiwanske China Airlines har også valgt R4 til Premium Economy-kabinen i sine kommende Boeing 787-fly.

Her skal kabinen få 28 seter, også i 2-3-2-konfigurasjon. Flyselskapet har valgt 15,6-tommers 4K-skjermer og Bluetooth-tilkobling.

Foreløpig er det ikke offentliggjort noen europeiske flyselskaper som kunder for det nye setet.

Premium Economy får større betydning
Utviklingen av R4 illustrerer samtidig hvor mye Premium Economy har endret seg. Kabinklassen var lenge i hovedsak en økonomiklasse med bedre benplass og bredere sete, men forskjellen mellom de to produktene blir stadig større hos flere flyselskaper.

Mer privatliv, større skjermer, bedre støtte for beina og flere individuelle funksjoner trekker produktet nærmere businessklasse, samtidig som flyselskapene fortsatt kan plassere langt flere Premium Economy-seter enn businesseter på samme areal.

For flyselskapene gir det mulighet til å tilby et dyrere produkt til reisende som ønsker mer komfort på lange flyreiser, men som ikke vil betale prisen for businessklasse.

R4 ble første gang vist som konsept under Aircraft Interiors Expo i Hamburg i 2023. Tre år senere er setet ferdig sertifisert for Dreamliner og på vei inn i ordinær passasjertrafikk.

Kaos i Storbritannia rammer flytrafikken til Oslo og Torp

2026-09-08T19:18:47.388+02:00

Britiske flyplasser er rammet rammet av tekniske problemer tirsdag kveld, som ved London Heathrow 📷 wikimedia📷 wikimedia

Tekniske problemer i den britiske flykontrollen har skapt store forsinkelser og kanselleringer. Tirsdag kveld er også flere flyginger mellom London og Oslo/ Torp rammet.

Saken oppsummert

Tekniske problemer hos britiske NATS har ført til omfattende forsinkelser og kanselleringer.
Flere flyginger mellom London og Oslo lufthavn er kansellert eller kraftig forsinket tirsdag kveld.
Også Torp er rammet, der Ryanair har kansellert flygingene til og fra London Stansted.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Tekniske problemer i den britiske flykontrollen har tirsdag ført til omfattende forsinkelser og kanselleringer ved flere av Storbritannias største flyplasser.

Heathrow, Gatwick, Stansted og Manchester er blant flyplassene som er berørt. Problemene har også påvirket trafikken ved blant annet Luton, Birmingham, Edinburgh, Aberdeen og Glasgow.

Tirsdag kveld har problemene også fått tydelige konsekvenser for flytrafikken mellom London og Norge.

Problemer hos britisk flykontroll
Problemene oppsto hos NATS, selskapet som leverer flykontrolltjenester og håndterer store deler av trafikken i britisk luftrom. NATS har en rolle som på mange måter tilsvarer den Avinor Flysikring har i Norge.

Ifølge NATS oppsto problemet i systemet som behandler flydata. Det førte til at kapasiteten måtte begrenses og trafikken ved en rekke britiske flyplasser ble regulert.

Britisk luftrom har ikke vært stengt, og fly har fortsatt å ta av og lande. NATS opplyser at problemet er identifisert, men at det vil ta tid å få trafikken tilbake til normalen.

Hundrevis av flyginger kansellert
Problemene har gitt betydelige konsekvenser utover tirsdagen.

På Heathrow var rundt 100 flyginger kansellert og 367 forsinket, ifølge tall fra FlightAware gjengitt av Reuters. På Gatwick var rundt 250 flyginger forsinket, tilsvarende nær en tredel av trafikken.

Senere tirsdag kveld hadde omfanget økt ytterligere. Ifølge Flightradar24 var 625 flyginger ved britiske flyplasser da kansellert

British Airways og easyJet har begge meldt om driftsproblemer. EasyJet opplyser at hendelsen også har ført til forsinkelser andre steder i Europa.

Når kapasiteten i flykontrollen reduseres, kan fly bli holdt igjen på bakken før de får tillatelse til å ta av. Det kan igjen skape følgeforsinkelser når fly og besetninger kommer for sent frem til neste planlagte avgang.

Flere London-fly kansellert
En ny gjennomgang av flytrafikken mellom Norge og London ved 19.30-tiden tirsdag viser at problemene har økt betydelig i omfang.

Fra Oslo lufthavn er SAS-avgangene SK811 og SK815 til Heathrow kansellert. Det samme gjelder British Airways BA769 til Heathrow og Norwegians DY1310 til Gatwick.

Også i motsatt retning er flere flyginger innstilt. SAS SK812 og British Airways BA784 fra Heathrow er kansellert, sammen med Norwegians DY1311 fra Gatwick.

Norwegians DY1307 fra Gatwick skulle etter planen ha landet på Oslo lufthavn klokken 18:10. Ved siste kontroll var ny ankomsttid satt til 22:56, nesten 5 timer senere enn planlagt.

Siste kontroll viser at DY1307 tok av fra Gatwick med kurs for Gardermoen klokken 21:06, norsk tid.

Dermed er minst sju flyginger mellom Oslo lufthavn og London kansellert tirsdag kveld. I tillegg kommer de to kanselleringene mellom Torp og Stansted.

Flyging	Rute	Planlagt	Status
SK811	Oslo–Heathrow	17.30	Kansellert
BA769	Oslo–Heathrow	17.45	Kansellert
DY1310	Oslo–Gatwick	18.50	Kansellert
SK815	Oslo–Heathrow	20.20	Kansellert
DY1307	Gatwick–Oslo	18.10	Ny tid 22.56
SK812	Heathrow–Oslo	23.00	Kansellert
BA784	Heathrow–Oslo	23.25	Kansellert
DY1311	Gatwick–Oslo	23.55	Kansellert
RK32	Stansted–Torp	17.50	Kansellert
RK33	Torp–Stansted	18.15	Kansellert

Status kontrollert kl. 21:15 - tirsdag 8. september.

Torp rammet av Stanstedkanselleringer
Også Torp er berørt.

Ryanairs RK33 fra Torp til London Stansted klokken 18.15 er kansellert. Det samme gjelder RK32 fra Stansted, som skulle lande på Torp klokken 17.50.

Ryanair flyr til Stansted både fra Oslo lufthavn og Torp. Torp har også direkteforbindelse til Manchester.

Det var tirsdag kveld ikke registrert tilsvarende avvik på de kontrollerte flygingene mellom Norge og Manchester, Dublin eller Edinburgh.

Kan vare utover kvelden
Selv når selve problemet hos NATS er løst, kan konsekvensene vare i flere timer.

Forsinkede fly og besetninger kan gi nye forsinkelser senere på kvelden, også på flyginger som i utgangspunktet ikke var direkte berørt av problemet.

Dette er heller ikke første gang tekniske problemer hos NATS får store konsekvenser. I 2023 førte problemer med den automatiske behandlingen av flyplaner til omfattende forstyrrelser ved britiske flyplasser. Britiske luftfartsmyndigheter ba senere NATS gjennomgå beredskapen for slike hendelser.

Flyselskapene anslo at hendelsen kostet dem mer enn 100 millioner pund i refusjoner og kompensasjon.

Ny kritikk mot NATS
Hendelsen har samtidig utløst ny kritikk mot NATS. Både Ryanair og Wizz Air mener det må gjøres omfattende endringer, mens britiske luftfartsmyndigheter har bedt NATS levere en full rapport om hendelsen.

Myndighetene vil deretter vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre stabiliteten i den britiske flykontrollen.

Finnair fylte flyene bedre i august

2026-09-08T16:00:00.000+02:00

Finnair fløy 1,126 millioner passasjerer i august 📷 wikipedia

Finnair fløy 1,126 millioner passasjerer i august, 2,3 prosent flere enn i fjor. Samtidig ble kapasiteten redusert, mens kabinfaktoren og inntektene per tilgjengelig sete steg.

Finnair fløy 1,126 millioner passasjerer i august, en økning på 2,3 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Veksten kom samtidig som selskapet reduserte den samlede kapasiteten med 4,8 prosent.

Det ga bedre utnyttelse av flyene. Kabinfaktoren steg med 1,4 prosentpoeng til 80,3 prosent, mens inntektene per tilgjengelig setekilometer økte med 12,3 prosent. Finnair peker på både høyere kabinfaktor og bedre inntekter per passasjer som forklaring.

Europa sto for veksten. Finnair fløy 830.600 passasjerer på de europeiske rutene, 6,5 prosent flere enn året før. Kapasiteten økte med 1,9 prosent, blant annet som følge av nye destinasjoner, mens kabinfaktoren steg til 76,9 prosent.

På Asia-rutene fløy selskapet 145.900 passasjerer, omtrent på nivå med fjoråret. Kabinfaktoren endte på 85,9 prosent.

Kraftig kutt over Atlanteren
På rutene over Nord-Atlanteren falt passasjertallet med 14,8 prosent til 48.000. Samtidig reduserte Finnair kapasiteten med nær 25 prosent. Dermed steg kabinfaktoren med 6,8 prosentpoeng til 80,8 prosent. Den nye Toronto-ruten dempet noe av nedgangen.

Innenriks i Finland fløy selskapet 101.500 passasjerer, 1,6 prosent færre enn året før. Finnair forklarer deler av kapasitetsnedgangen med flere kombinerte flygninger til Nord-Norge via Lappland.

Trafikken til Midtøsten var fortsatt innstilt i august som følge av sikkerhetssituasjonen i regionen.

Punktligheten gikk samtidig opp. 81,4 prosent av Finnairs flygninger ankom til planlagt tid, mot 79,8 prosent i august i fjor.

SAS er igjen punktligst i Europa

2026-09-08T12:41:36.967+02:00

SAS tok sin ellevte topplassering på to år 📷 osloairports.com

SAS var Europas mest punktlige flyselskap i august. 87 prosent av flygningene ankom innen 15 minutter etter rutetid, og selskapet tok sin ellevte topplassering på to år.

Saken oppsummert

SAS var Europas mest punktlige flyselskap i august, ifølge Cirium.
87 prosent av flygningene ankom innen 15 minutter etter planlagt tid.
SAS har tatt elleve førsteplasser i Ciriums europeiske og globale punktlighetsmålinger de siste to årene.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

SAS var Europas mest punktlige flyselskap i august, ifølge den månedlige punktlighetsrapporten fra analyseselskapet Cirium.

87 prosent av SAS-flygningene ankom innen 15 minutter etter planlagt tid. Det ga selskapet førsteplassen i Europa med klar margin til konkurrentene.

Resultatet føyer seg inn i en sterk periode for SAS. I løpet av 2025 og 2026 har selskapet tatt førsteplassen elleve ganger i Ciriums europeiske og globale punktlighetsmålinger. Syv av topplasseringene har kommet i Europa, mens SAS fire ganger har vært nummer én globalt.

Sterk sommer for SAS
August er normalt blant årets travleste måneder i europeisk luftfart, med stor trafikk og press på både luftrom og de største flyplassene. SAS mener resultatet viser at arbeidet med å gjøre driften mer stabil gir resultater.

Selskapet trekker blant annet frem bedre rutiner når flyene skal klargjøres mellom flygninger, mer strukturert planlegging og tettere koordinering mellom ulike deler av organisasjonen.

– Å bli kåret til Europas mest punktlige flyselskap igjen er viktig fordi punktlighet er en av de tydeligste måtene vi skaper verdi for kundene våre på, sier SAS' kommersielle direktør Paul Verhagen.

Han peker på at passasjerene er avhengige av at flyene går som planlagt, enten de skal på forretningsreise, rekke en forbindelse eller hjem til familien.

Cirium måler punktlighet ut fra når flyet ankommer gaten på bestemmelsesstedet. En flygning regnes som punktlig dersom den ankommer senest 15 minutter etter oppsatt ankomsttid.

Les også

SAS mest punktlig i Europa i juli

Norwegian vil fly Mo i Rana – Oslo

2026-09-08T12:00:00.000+02:00

Nye Mo i Rana lufthavn åpner etter planen 30. september 2027 📷 Avinor

Norwegian vurderer to daglige rundturer mellom Mo i Rana og Oslo fra neste høst. Før selskapet sier ja, må næringslivet være med på å redusere risikoen.

Saken oppsummert

Norwegian vurderer to daglige rundturer mellom Mo i Rana og Oslo fra neste høst.
Selskapet vil ta 60 prosent av den økonomiske risikoen, mens næringslivet må bidra til å sikre resten gjennom avtaler om framtidige flyreiser.
1. desember er satt som frist for å få tilstrekkelige garantier på plass.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Norwegian arbeider konkret med muligheten for å etablere en direkterute mellom Oslo lufthavn og den nye flyplassen i Mo i Rana når den åpner neste høst. Men selskapet vil ikke ta hele den økonomiske risikoen alene.

Mandag møtte Norwegians salgssjef Ståle Zahl representanter for næringslivet på Helgeland. Møtet var arrangert av Polarsirkelen Lufthavnutvikling og Visit Helgeland, og handlet om hva som må være på plass før Norwegian eventuelt sier ja til å starte flygninger mellom Mo i Rana og Oslo.

Ifølge Rana Blad presenterte Zahl en modell der Norwegian selv er villig til å ta 60 prosent av den økonomiske risikoen ved etableringen. De resterende 40 prosentene ønsker selskapet at det lokale næringslivet skal bidra til å sikre gjennom avtaler om framtidige flyreiser.

Det betyr ikke at bedriftene skal betale inn penger for å få Norwegian til Mo i Rana. Modellen bygger i stedet på at bedrifter forplikter seg til å kjøpe et avtalt antall flyreiser dersom ruten blir etablert. Slik ønsker Norwegian å sikre et grunnlag av forretningsreisende før selskapet setter av fly og kapasitet til den nye ruten.

Norwegian ser på et tilbud med to daglige rundturer mellom Mo i Rana og Oslo. Planene er foreløpige, og avgangstidene er ikke fastsatt. Selskapet har imidlertid signalisert at rutetidene skal gjøre det mulig å reise fra Mo i Rana tidlig om morgenen og tilbake fra Oslo samme kveld.

Et slikt opplegg innebærer også at et Norwegianfly kan bli stående over natten på den nye flyplassen. Selskapet ser for seg å benytte Boeing 737-800 med 186 seter. Flytiden mellom Mo i Rana og Oslo er beregnet til rundt én time og 20 minutter.

Norwegian understreker samtidig at det ikke er tatt noen endelig beslutning om ruten. Selskapet må planlegge flyprogrammet lang tid i forveien, og ønsker derfor raskt å få avklart om næringslivet i regionen er villig til å forplikte seg.

Ifølge Rana Blad skal Zahl allerede torsdag gi Norwegian-ledelsen en første rapport om interessen etter møtene på Helgeland. Innen 15. oktober skal en første oversikt over interessenter være klar, mens 1. desember er satt som frist for å få på plass tilstrekkelige garantier dersom målet om to daglige rundturer skal kunne realiseres.

Norwegian gjør det klart at en etablering fra neste høst avhenger av at det kommer tilstrekkelig mange forpliktelser fra næringslivet innen fristen.

Den nye Mo i Rana lufthavn, Fagerlia, skal etter planen åpne 30. september 2027. Den erstatter dagens Mo i Rana lufthavn på Røssvoll, som med sin korte rullebane i hovedsak er tilpasset regionale fly. Fagerlia får en rullebane på rundt 2.400 meter og bygges for å kunne håndtere langt større fly.

Icelandair: Islandtrafikken skyter fart

2026-09-08T08:00:00.000+02:00

Icelandair fløy rundt 577.000 passasjerer i august 📷 Icelandair

Icelandair fløy færre passasjerer i august, men trafikken til Island økte kraftig. Samtidig falt transfertrafikken med 27 prosent.

Icelandair fløy 576.876 passasjerer i august, 5 prosent færre enn i samme måned i fjor.

Kapasiteten ble samtidig redusert med 5 prosent, mens passasjertrafikken målt i inntektsgivende passasjerkilometer falt med 7 prosent.

Bak nedgangen skjuler det seg imidlertid en tydelig endring i trafikkbildet. Flere reiste til og fra Island, mens langt færre brukte Keflavik som mellomstopp mellom Europa og Nord-Amerika.

Flere reiste til Island
Antallet passasjerer på vei til Island økte med 11 prosent til 268.606. Trafikken fra Island steg samtidig med 12 prosent, mens innenrikstrafikken økte med 4 prosent.

Icelandair peker blant annet på den totale solformørkelsen i august, som skapte ekstraordinær etterspørsel etter reiser til Island.

Selskapet konsentrerte mer av kapasiteten rundt denne trafikken, og reisende til Island sto dermed for 47 prosent av alle passasjerene i august.

Transfertrafikken falt kraftig
Utviklingen var motsatt for passasjerene som brukte Keflavik som knutepunkt mellom Europa og Nord-Amerika.

Icelandair fløy 186.022 transferpassasjerer i august, 27 prosent færre enn året før.

Dermed falt transferpassasjerenes andel av den samlede trafikken fra 42 til 32 prosent på ett år.

Utviklingen passer inn i Icelandairs strategi om å prioritere mer trafikk til og fra Island fremfor transfertrafikk med lavere inntekter.

For norske reisende er Icelandair fortsatt en viktig aktør både til Island og videre over Nord-Atlanteren via Keflavik.

Høyere inntekt per passasjerkilometer
Selv om færre fløy med Icelandair, økte inntekten per passasjerkilometer kraftig.

Yielden steg med 24 prosent sammenlignet med august i fjor.

Icelandair forklarer utviklingen med den større andelen reisende til og fra Island, færre transferpassasjerer og svært høy etterspørsel i forbindelse med solformørkelsen.

Det betyr ikke at billettprisene generelt steg med 24 prosent. Yield påvirkes også av blant annet reiselengde, billettype og sammensetningen av passasjertrafikken.

Bedre punktlighet
Fyllingsgraden endte på 85,8 prosent, en nedgang på 1,3 prosentpoeng fra august i fjor.

Punktligheten gikk derimot riktig vei. 81,9 prosent av flygingene ankom innen 15 minutter etter rutetiden, mot 80,9 prosent året før.

Så langt i år har Icelandair fløyet litt over 3,5 millioner passasjerer, 3 prosent flere enn i samme periode i fjor.

Transfertrafikken har falt med 9 prosent, mens trafikken fra Island har økt med 18 prosent. Det understreker utviklingen som også preget august: Icelandair frakter flere reisende til og fra Island, og færre som bare bruker Keflavik som mellomstopp.

SAS forlenger avtalen om catering på Gardermoen

2026-09-08T05:00:00.000+02:00

Newrest leverer catering til SAS-fly fra Oslo, København og Stockholm 📷 Newrest

SAS forlenger cateringavtalen med Newrest med tre år. På Oslo lufthavn står rundt 200 ansatte klare til å levere mat og drikke til opptil 115 SAS-flygninger daglig.

Saken oppsummert

SAS forlenger cateringavtalen med Newrest med tre år, frem til 2032.
Newrest leverer catering til mer enn 11.000 SAS-flygninger hver måned i Skandinavia.
På Oslo lufthavn har Newrest rundt 200 ansatte og kan betjene opptil 115 SAS-flygninger daglig.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

SAS har forlenget cateringavtalen med Newrest med ytterligere tre år. Avtalen skulle opprinnelig løpe frem til 2029, men de to selskapene har nå sikret samarbeidet frem til 2032.

Forlengelsen omfatter SAS-trafikken fra Norge, Sverige og Danmark, og betyr at Newrest fortsetter som en sentral leverandør av mat og andre cateringprodukter til flyselskapet.

Samarbeidet startet i 2022, da Newrest etablerte cateringvirksomhet ved de tre skandinaviske SAS-basene Oslo, København og Stockholm.

11.000 flyginger hver måned
Omfanget er betydelig. Ifølge Newrest leverer selskapet i dag catering til mer enn 11.000 SAS-flygninger hver måned i Skandinavia.

Det tilsvarer i gjennomsnitt mer enn 360 flyginger hver dag.

For passasjerene er cateringvirksomheten en del av flyreisen som i stor grad foregår i kulissene. Før et SAS-fly forlater gaten, skal blant annet mat, drikke og annet serveringsutstyr klargjøres, pakkes og lastes om bord.

På Oslo lufthavn foregår mye av dette i et eget anlegg på flysiden.

Kan betjene 115 SAS-flygninger fra Oslo
Newrests norske cateringanlegg har vært i full drift siden desember 2022 og er spesielt etablert for å betjene SAS.

Anlegget er på rundt 2.000 kvadratmeter og kan ifølge Newrest håndtere catering til opptil 115 kort- og langdistanseflyginger om dagen.

Plasseringen på flysiden gir direkte tilgang til flyene, mens fire laste- og losseområder brukes i den daglige driften. Newrest oppgir rundt 200 ansatte i den norske virksomheten.

Avtalen betyr dermed at en omfattende del av infrastrukturen rundt SAS-trafikken på Gardermoen er sikret hos samme leverandør i ytterligere flere år.

Investerer i København
Samtidig investerer Newrest i ny teknologi for å håndtere SAS' videre utvikling. I København har selskapet nylig tatt i bruk et nytt, helautomatisert lager for pakking og klargjøring av catering.

Anlegget skal effektivisere arbeidet før maten og utstyret lastes om bord og samtidig øke kapasiteten. Newrest peker på forventet videre vekst både hos SAS og ved København lufthavn som bakgrunn for investeringen.

SAS og Newrest har også samarbeidet om utviklingen av mattilbudet om bord. Etter at «Flavors by SAS» ble lansert i 2025, har cateringselskapet vært involvert i arbeidet med menyer og servering.

Samarbeidet fikk i år også anerkjennelse under Onboard Hospitality Awards, der SAS og Newrest fikk utmerkelsen «Highly Commended» for det varme måltidstilbudet på Business Class på europeiske flyginger.

Rundt 40 flyvninger kanselleres på Gardermoen (oppdatert)

2026-09-07T20:52:02.180+02:00

Gravferden får konsekvenser for den ordinære flytrafikken på Gardermoen 📷 osloairports.com

Rundt 40 flyvninger på Oslo lufthavn er kansellert onsdag. Kuttene gjøres for å gi plass til den ekstraordinære trafikken i forbindelse med Kong Harald Vs gravferd.

Saken oppsummert

Rundt 40 flyvninger er kansellert på Oslo lufthavn onsdag i forbindelse med Kong Harald Vs gravferd.
Norwegian kansellerer 16 flyvninger, mens SAS også har tatt flere avganger ut av trafikkprogrammet.
Gardermoen holder åpent, men reisende bør beregne ekstra tid på grunn av ekstraordinær trafikk og sikkerhetstiltak.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Rundt 40 flyvninger er kansellert på Oslo lufthavn onsdag i forbindelse med Kong Harald Vs gravferd. Innstillingene er fordelt på morgentimene og ettermiddagen, når Gardermoen får ekstraordinær trafikk med kongelige, statsoverhoder og andre internasjonale gjester.

Avinor opplyser tirsdag til VG at rundt 40 flybevegelser totalt er tatt ut av onsdagens trafikkprogram. Passasjerene som rammes skal være kontaktet direkte av flyselskapene.

Avinor har bedt flyselskapene redusere trafikken i periodene hvor mange fly ventes å ankomme eller være på bakken samtidig. Bakgrunnen er behovet for å skape større handlingsrom på flyplassen når trafikken knyttet til gravferden er på sitt mest intensive.

Norwegian kansellerer 16 flyvninger
Norwegian står for 16 av de rundt 40 kansellerte flyvningene. Det dreier seg om åtte tur-retur-forbindelser mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger.

Pressesjef Catharina Solli opplyste mandag til TV2 at Norwegian først fikk en henvendelse fra Avinor i forrige uke, før det kom en ny henvendelse mandag.

Passasjerene som rammes er varslet og booket om til andre avganger.

Også SAS kutter
SAS har også gjort endringer i onsdagens trafikkprogram. Selskapet har innstilt en rekke avganger mellom Oslo og flere av de største norske byene, blant dem Bergen, Trondheim og Stavanger.

Pressesjef Øystein Schmidt i SAS opplyste mandag til NTB at selskapet har tett dialog med Avinor, og at justeringene gjøres i samarbeid med flyplassoperatøren.

Avinors nye totaltall viser dermed at omfanget blir større enn det som var kjent mandag. Rundt 40 flybevegelser er nå kansellert på Gardermoen.

Dette er dagens innstillinger og forsinkelser på Oslo lufthavn

Gardermoen holder åpent
Oslo lufthavn holder åpent for ordinær trafikk gjennom hele gravferdsdagen. Avinor forventer heller ikke at den ekstraordinære aktiviteten skal få ytterligere konsekvenser for flytrafikken utover de rundt 40 kanselleringene som allerede er gjort.

Det er særlig i morgentimene og på ettermiddagen aktiviteten blir større enn normalt. Da skal en rekke delegasjoner ankomme eller forlate Gardermoen.

De mange internasjonale gjestene innebærer samtidig en omfattende logistikk- og sikkerhetsoperasjon. Politiet har varslet både luftromsrestriksjoner og periodevise trafikkbegrensninger på veiene mellom Oslo lufthavn og Oslo sentrum.

Restriksjonene på bakken kan merkes allerede tirsdag og fortsette til torsdag. Enkelte på- og avkjøringer på E6 kan bli stengt i kortere perioder når beskyttede delegasjoner transporteres mellom Gardermoen og hovedstaden.

Politiet har samtidig varslet midlertidige restriksjoner i luftrommet fra tirsdag klokken 09.00 til torsdag klokken 20.00.

Ekstraordinær trafikk
Kong Haralds gravferdsseremoni starter i Oslo domkirke klokken 13 onsdag. Et stort antall utenlandske kongelige, statsoverhoder, regjeringsrepresentanter og andre offisielle gjester ventes til Norge.

Mange ankommer med egne regjerings- eller militærfly, mens andre benytter ordinære rutefly. Allerede tirsdag har de første internasjonale gjestene ankommet Oslo lufthavn.

Etter gravferdsseremonien skal fire norske F-35-fly gjennomføre en militær hedersmarkering over Oslo domkirke. Luftforsvaret har opplyst at den såkalte «missing man»-formasjonen etter planen skal fly over Oslo mellom klokken 14.05 og 14.30. Gjennomføringen er væravhengig.

For vanlige reisende er rådet fortsatt å følge informasjonen fra flyselskapet nøye. Avinor ber passasjerer som skal reise til eller fra Oslo lufthavn onsdag om å møte i god tid og beregne ekstra tid på reisen til og fra flyplassen.

Les også

Gravferden kan påvirke flytrafikken på Gardermoen

Publisert 07.09.2026 kl. 20:52 | Oppdatert 08.09.2026 kl. 14:09

Norse fyllte nesten alle setene i august

2026-09-07T15:14:19.000+02:00

98.5% av setene ble fyllt opp i august 📷 Norse/ facebook

Norse fløy færre passasjerer i august etter kraftige kapasitetskutt. Samtidig var flyene nesten fulle, mens inntektene per tilgjengelige setekilometer økte markant.

Norse Atlantic fløy 139.367 passasjerer i august, en nedgang på 32 prosent fra 208.153 passasjerer i samme måned i fjor.

Nedgangen kommer samtidig som Norse har redusert kapasiteten betydelig i sitt eget rutenett. Selskapet viser til fortsatt høye drivstoffpriser som en viktig årsak til at kapasiteten er tatt ned.

Nesten 99 prosent fulle fly
Til tross for færre passasjerer var belegget svært høyt. Kabinfaktoren endte på 98,5 prosent, mot 94,9 prosent i august i fjor.

Også inntektene per tilgjengelige setekilometer peker oppover. TRASK i selskapets eget rutenett økte med 30 prosent fra året før, fra 5,3 til 6,9 amerikanske cent.

Tallene viser dermed et Norse som flyr betydelig mindre i sitt eget rutenett enn for ett år siden, men som samtidig fyller nesten alle setene og får bedre inntekter ut av kapasiteten som er igjen.

Langt færre ruteflyvninger
Endringen i hvordan Norse bruker Dreamliner-flåten kommer tydelig frem i produksjonstallene.

I august gjennomførte selskapet 238 flyvninger i sitt eget rutenett. I samme måned i fjor var tallet 607.

Samtidig har ACMI- og chartervirksomheten vokst kraftig. Norse gjennomførte 253 slike flyvninger i august, mot bare 52 året før.

Utviklingen er i tråd med strategien om å bruke deler av Boeing 787-flåten på oppdrag for andre aktører når dette vurderes som mer lønnsomt enn å sette kapasiteten inn i eget rutenett.

Ingen kanselleringer
Norse gjennomførte samtlige planlagte flyvninger i august. I fjor ble 99 prosent gjennomført.

Punktligheten ble også bedre. 80 prosent av flyvningene i selskapets eget rutenett gikk innen 15 minutter etter planlagt avgangstid, mot 64 prosent i august 2025.

Selskapet peker samtidig på forsinkelser i flytrafikkontrollen, kapasitetsproblemer ved flyplassene og ettervirkninger av konflikten i Midtøsten som faktorer som påvirket punktligheten.

Widerøerute fra Torp forsvinner trolig neste sommer

2026-09-07T05:00:00.000+02:00

Widerøes direktefly mellom Torp og Nice ser ut til å forsvinne 📷 wikimedia

Widerøes sommerrute mellom Torp og Nice ser ut til å forsvinne i 2027. Samtidig rydder flyselskapet kraftig i rutenettet og kutter flere utenlandsruter fra Bergen.

Saken oppsummert

Widerøes direkte sommerrute mellom Torp og Nice ser ut til å forsvinne fra sommerprogrammet i 2027.
Widerøe har foreløpig ikke offentlig bekreftet at Nice-ruten legges ned.
Endringen kommer samtidig som Widerøe kutter flere utenlandsruter fra Bergen og flytter kapasitet til ruter med bedre lønnsomhet.
Nice-ruten lå inne som 2027-rute for bare noen uker siden, men er nå borte fra bestillingssøkene.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Widerøes direkterute mellom Sandefjord lufthavn Torp og Nice ser ut til å forsvinne når flyselskapene går over til sommerprogrammet for 2027.

Søk i Widerøes bookingsystem for neste sommer viser ikke lenger direkteavganger mellom Torp og Nice. Reisende som søker på datoer i juni 2027 får i stedet opp forbindelser fra Oslo lufthavn.

Widerøe har foreløpig ikke offentlig bekreftet at sommerruten fra Torp legges ned, og ruten står fortsatt omtalt på selskapets nettsider. Det skyldes blant annet at årets sommerrute fortsatt pågår.

Niceruten flys i 2026 med én ukentlig avgang på for- og sensommeren. I skoleferien ble tilbudet økt til to ukentlige avganger.

Kom tilbake i 2022
Widerøe startet dagens direkterute mellom Torp og Nice sommeren 2022. Da kom forbindelsen tilbake etter flere års fravær.

Torp beskrev den gangen Nice som en rute flyplassen hadde arbeidet med i flere år. Regionen rundt den franske rivieraen har lenge vært et populært reisemål blant nordmenn, ikke minst blant reisende fra Vestfold og Telemark.

Ruten ble opprinnelig satt opp med to ukentlige avganger og operert med Widerøes Embraer E2-jetfly.

Nice har siden vært en del av Widerøes sommertilbud fra Torp. Også sommeren 2026 ble ruten videreført, med opptil to ukentlige avganger midt på sommeren.

Rydder kraftig i rutene
At Nice ser ut til å forsvinne fra Torp kommer samtidig som Widerøe gjør betydelige endringer andre steder i rutenettet.

Bergensavisen meldte denne uken at flyselskapet legger ned fire utenlandsruter fra Bergen etter årets sommerprogram. Det gjelder München, Hamburg, Brussel og Dublin.

Widerøe har bekreftet overfor avisen at rutene ikke har vært lønnsomme.

Samtidig reduseres tilbudet fra Bergen til Göteborg og Billund. Også innenriksrutene mellom Bergen og Haugesund og mellom Bergen og Molde får redusert kapasitet.

Flyselskapet flytter i stedet kapasitet til ruter hvor etterspørselen og inntjeningen er bedre. Bergen–Trondheim og Bergen–Stavanger styrkes med én ekstra daglig rundtur.

Rutene fra Bergen til Aberdeen, Firenze og Færøyene videreføres.

Lønnsomhet foran vekst
Endringene tegner et bilde av et Widerøe som vurderer rutene strengere etter lønnsomhet. Kapasitet tas ut der inntjeningen er svak og flyttes til markeder hvor selskapet mener det er bedre grunnlag for trafikken.

Det gjør utviklingen på Torp interessant.

Nice er Widerøes eneste direkte utenlandsrute fra Torp. Forsvinner den sommeren 2027, vil selskapets rutetilbud fra flyplassen igjen være konsentrert om norske destinasjoner.

For Torp betyr det samtidig at enda en sommerrute til Sør-Europa ser ut til å falle bort fra neste års program.

Det er foreløpig ikke kjent om Widerøe kan komme til å legge Nice tilbake i salget senere, eller om ruten definitivt er avsluttet. Slik rutetilbudet ligger ute nå, finnes det imidlertid ingen direkteavganger mellom Torp og Nice neste sommer.

Frykter nye flyplasskøer når EES-unntak forsvinner

2026-09-06T15:00:00.000+02:00

EES har gitt lange køer ved flere europeiske flyplasser i sommer 📷 KI-generert illustrasjonsfoto

Etter en sommer med lange passkøer og reisende som ikke har rukket neste fly, strammes EUs nye grensekontroll inn. Luftfartsbransjen frykter nye problemer.

Saken oppsummert

EES har gjennom sommeren ført til lange grensekøer og tapte flyforbindelser ved flere europeiske flyplasser.
Fra 6. september utløper ordningen som har gjort det mulig å lempe på biometriske kontroller når køene blir for lange.
Flyplasser, flyselskaper og flere europeiske land ønsker fortsatt fleksibilitet dersom grensekontrollen igjen skaper store problemer.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Søndag utløper en viktig sikkerhetsventil i EUs nye grensekontrollsystem. Etter en sommer der enkelte flyplasser har kunnet lempe på de biometriske kontrollene når køene har blitt for lange, skal EES i utgangspunktet håndheves uten den samme fleksibiliteten.

Det skjer etter måneder med problemer ved flere europeiske flyplasser. Lange køer, tekniske utfordringer og for få ansatte i grensekontrollen har ført til forsinkelser og reisende som ikke har rukket neste fly.

Nå frykter flyplasser og flyselskaper at problemene kan blusse opp igjen.

Skulle gjøre grensekontrollen enklere
EES, eller Entry/Exit System, er EUs digitale system for registrering av reisende som passerer Schengen-områdets yttergrenser.

Norge tok systemet i bruk i oktober 2025, med Oslo lufthavn som første norske flyplass. Innføringen i Europa skjedde gradvis før systemet ble fullt rullet ut våren 2026.

EES erstatter den tradisjonelle stemplingen av pass. Reisende fra land utenfor EU og Schengen registreres digitalt med blant annet passopplysninger, ansiktsbilde og fingeravtrykk. Systemet registrerer også inn- og utreise og gjør det enklere å kontrollere regelen om maksimalt 90 dagers opphold i løpet av 180 dager.

Nordmenn omfattes normalt ikke av EES når de reiser innenfor Schengen. Systemet kan likevel ramme norske reisende dersom lange grensekøer fører til forsinkelser eller gjør at de ikke rekker neste fly.

Problemene kom raskt
Luftfartsbransjen advarte tidlig om at innføringen kunne skape problemer. I februar pekte ACI Europe, Airlines for Europe og IATA på for lav bemanning, tekniske utfordringer og mangelfulle automatiserte løsninger.

Da bruken av EES ble trappet opp i vår, kom køene.

Flere flyplasser meldte om ventetider på flere timer. Problemene ble særlig synlige på flyplasser med mye trafikk mellom Schengen og Storbritannia.

Ryanair trakk blant annet frem Tenerife Sør, Palma de Mallorca, Alicante, Málaga, Milano Bergamo, Kraków og Paris Beauvais som flyplasser med store utfordringer.

Sommeren ble den store testen
Problemene ble enda tydeligere da sommertrafikken satte inn. I juli advarte europeiske flyplasser og flyselskaper om ventetider på opptil fem timer i de mest belastede periodene.

Wizz Air rådet britiske passasjerer til å møte på flyplassen opptil tre timer før avgang, mens Ryanair ba om at deler av systemet ble satt på pause gjennom sommeren.

Ved Frankfurt nådde ventetiden i juli opptil 120 minutter, mot rundt 60 minutter året før. München registrerte opptil 60 minutter, mens Amsterdam hadde perioder med opptil to timers ventetid.

Flyselskaper har samtidig registrert en markant økning i antallet passasjerer som ikke rekker neste fly fordi de blir stående i grensekontrollen.

En sikkerhetsventil gjennom sommeren
At situasjonen ikke ble enda vanskeligere, skyldes blant annet at landene fikk mulighet til å lempe på EES-kontrollene når belastningen ble for stor.

Ved lange køer kunne deler av den biometriske registreringen midlertidig reduseres eller stanses. Registrering av fingeravtrykk kunne blant annet settes på pause.

Luftfartsbransjen mener denne fleksibiliteten har vært viktig for å holde køene under kontroll.

Søndag 6. september utløper perioden med særordningen.

Vil beholde fleksibiliteten
Flere europeiske land har bedt EU-kommisjonen om å forlenge muligheten til å gjøre unntak. Også IATA og flyplassbransjen ønsker at grensemyndighetene fortsatt skal kunne redusere kontrollene dersom køene blir for lange.

Bransjen støtter målet om en sikrere og mer moderne kontroll av Schengen-områdets yttergrenser. Uenigheten handler først og fremst om hva som skal skje når svært mange reisende møter grensekontrollen samtidig.

Flyplassene mener bemanningen må stå i forhold til trafikken, de automatiserte løsningene må fungere og myndighetene må kunne gripe inn før køene begynner å påvirke flytrafikken.

EU forsvarer systemet
EU-kommisjonen mener på sin side at EES i hovedsak fungerer etter hensikten.

Systemet har nå registrert rundt 180 millioner inn- og utreiser. Rundt 60.000 personer skal ha blitt nektet innreise, og mer enn 1.700 av disse skal ha vært registrert med sikkerhetsvarsler.

For EU viser tallene hvorfor systemet er viktig. EES skal både gi bedre kontroll over hvem som passerer Schengens yttergrenser og gjøre det enklere å oppdage personer som oppholder seg i området lenger enn tillatt.

Norge har sluppet lettere unna
Norske flyplasser har så langt opplevd langt mindre problemer enn flere store flyplasser på kontinentet.

En viktig årsak er trafikkbildet. Det aller meste av utenlandstrafikken ved norske flyplasser går til andre Schengen-land og omfattes derfor ikke av EES. Oslo lufthavn har også langt færre reisende som passerer Schengens yttergrense enn store knutepunkter som Amsterdam, Frankfurt og Paris.

Norge startet dessuten innføringen allerede i oktober i fjor. Det ga grensemyndighetene og Oslo lufthavn tid til å bygge erfaring før den store europeiske opptrappingen i vår.

For norske reisende ligger derfor den største risikoen fortsatt ute i Europa.

Sommerens største trafikktopper er riktignok over, men de grunnleggende utfordringene er ikke nødvendigvis løst. Dersom bemanningen fortsatt er for lav og tekniske problemer vedvarer, kan køene raskt vokse når mange reisende møter grensekontrollen samtidig.

Les også

Ber EU bremse nytt grensesystem

Gull blir nytt toppnivå i Norwegian Reward

2026-09-06T11:00:00.000+02:00

Norwegian Reward har passert ti millioner medlemmer 📷 Norwegian | Montasje: osloairports.com

Norwegian Reward har passert ti millioner medlemmer. Nå får lojalitetsprogrammet tydeligere statusnivåer, samtidig som flere av fordelene blir enklere å finne og bruke.

Saken oppsummert

Norwegian Reward har passert ti millioner medlemmer.
Programmet får fem navngitte nivåer: Member, Traveller, Bronze, Silver og Gold.
For hver åttende gjennomførte reise med Norwegian eller Widerøe beveger medlemmet seg ett nivå opp.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Norwegian gjør endringer i lojalitetsprogrammet Reward og innfører navn på de fem nivåene medlemmene kan bevege seg mellom. Samtidig har programmet passert en ny milepæl med mer enn ti millioner medlemmer.

De fem nivåene heter Member, Traveller, Bronze, Silver og Gold.

Det betyr imidlertid ikke at Norwegian har laget et helt nytt system for hvordan medlemmene oppnår status. Prinsippet som allerede brukes i Reward videreføres: For hver åttende gjennomførte reise med Norwegian eller Widerøe beveger medlemmet seg ett nivå opp.

Det nye er først og fremst at de ulike trinnene blir tydeligere, slik at medlemmene lettere kan se hvor de befinner seg i programmet, hvilke fordeler de har opptjent og hva som kreves for å nå neste nivå.

Fordel velges automatisk
Norwegian gjør samtidig en endring i hvordan opptjente fordeler håndteres.

Når et medlem når et nytt nivå, blir én fordel nå valgt automatisk. Medlemmet kan senere bytte denne mot en annen tilgjengelig fordel.

Dermed skal også kunder som ikke selv går inn i Reward og foretar et aktivt valg, få brukt en av fordelene de har opptjent gjennom reisene sine.

– Vi ønsker å gjøre det enda enklere og mer motiverende å være Reward-medlem. Nå blir det lettere å se hvilket nivå du er på, hva som skal til for å nå det neste samt å se de fordelene du har gjort deg fortjent til, sier Magnus Thome Maursund, kommersiell direktør i Norwegian.

Han understreker samtidig at Reward fortsatt skal være et åpent og fleksibelt program.

Mer synlig på mobilen
Statusnivå og tilgjengelige fordeler skal også bli tydeligere i Rewardappen. Medlemskortet kan nå lastes ned til den digitale lommeboken på mobilen, slik at det er tilgjengelig uten at kunden først må åpne Reward.

Endringene kommer samtidig som Norwegian Reward passerer ti millioner medlemmer.

Norwegian varsler også at dagens justeringer ikke blir de siste. Selskapet opplyser at det arbeides med flere planer for videre utvikling av lojalitetsprogrammet.

Widerøekundene har tatt i bruk Reward
Reward omfatter nå også Widerøes kunder, etter at flyselskapets tidligere lojalitetsprogram ble erstattet av Norwegian Reward.

Ifølge Norwegian viser nye tall at andelen Widerøe-kunder som oppgir Reward-nummeret sitt når de bestiller flybilletter, allerede er på samme nivå som andelen som registrerte medlemskapet sitt i Widerøes tidligere lojalitetsprogram.

Reward gir fordeler på reiser med både Norwegian og Widerøe. I Norden brukes Spenn som poengvaluta, og poengene kan opptjenes og brukes på flyreiser og hos andre samarbeidspartnere i programmet.

Ryanair bremser veksten – kutter passasjermålet

2026-09-06T05:00:00.000+02:00

Ryanair bremser veksten gjennom vinterhalvåret 📷 wikimedia

Ryanair senker forventningene med to millioner passasjerer og bremser veksten gjennom vinteren. Høye drivstoffpriser får Europas største flyselskap til å justere planene.

Saken oppsummert

Ryanair senker passasjermålet for regnskapsåret fra 216 til 214 millioner.
Selskapet legger opp til flat kapasitet gjennom vinteren etter kraftig vekst tidligere i året.
Høye drivstoffpriser får Ryanair til å bremse veksten, mens Michael O'Leary advarer om dyrere flybilletter i Europa.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Ryanair justerer ned forventningene til inneværende regnskapsår og planlegger nå for lavere vekst gjennom vinteren. Bakgrunnen er kraftig økte priser på flydrivstoff.

Flyselskapet ventet tidligere å fly rundt 216 millioner passasjerer i regnskapsåret som avsluttes i mars 2027. Det nye målet er 214 millioner.

Det betyr fortsatt vekst sammenlignet med forrige regnskapsår, men mindre enn Ryanair tidligere har lagt opp til.

Bremser gjennom vinteren
Ryanair har vokst kraftig gjennom sommerhalvåret. Fra april til august økte trafikken med rundt fem prosent, og bare i august fløy selskapet 22,2 millioner passasjerer.

Gjennom vinteren blir utviklingen en annen. Ryanair legger nå opp til at kapasiteten skal være omtrent uendret sammenlignet med samme periode i fjor.

Det er de høye drivstoffprisene som får selskapet til å holde igjen. Ryanair anslår at kapasitetsjusteringene kan redusere tapene gjennom vinterhalvåret med mellom 70 og 100 millioner euro.

Selskapet har allerede varslet betydelige kapasitetskutt i Belgia. Fem fly tas ut av basen på Charleroi, samtidig som rundt to millioner seter fjernes fra rutetilbudet ved Charleroi og Brussel gjennom vinteren 2026/27 og sommeren 2027.

Bedre sikret enn mange konkurrenter
Ryanair har sikret rundt 80 prosent av drivstoffbehovet frem til mars neste år til en pris på rundt 67 dollar fatet. Det beskytter selskapet mot deler av den kraftige prisøkningen som har rammet luftfarten.

Konsernsjef Michael O'Leary mener situasjonen kan bli langt vanskeligere for flyselskaper som har sikret en mindre andel av drivstoffbehovet.

Han mener flere konkurrenter kan bli nødt til å redusere kapasiteten dersom de høye prisene varer ved, og har også advart om at mindre kapasitet kan føre til høyere billettpriser i Europa.

O'Leary er kjent for å bruke sterke formuleringer når han omtaler både konkurrenter, myndigheter og rammevilkår. Hvor omfattende kuttene hos andre europeiske flyselskaper faktisk blir, er derfor langt fra avgjort.

Analytikere ser større risiko
Samtidig er det ikke bare Ryanairs konkurrenter som kan bli rammet dersom drivstoffprisene holder seg høye. Barclays har kuttet sitt resultatanslag for Ryanair for regnskapsåret 2028 kraftig, og ligger nå 42 prosent under dagens markedskonsensus.

Mens rundt 80 prosent av drivstoffbehovet er sikret for inneværende regnskapsår, er bare 15 prosent foreløpig sikret for regnskapsåret 2028. Det gjør også Ryanair langt mer utsatt for høye drivstoffpriser når dagens sikringsavtaler løper ut.

Barclays beholder likevel sin positive anbefaling på Ryanair-aksjen. Banken mener blant annet at selskapets lave kostnader fortsatt gir Ryanair et konkurransefortrinn på lengre sikt.

Lavere mål etter rekordår
Nedjusteringen kommer etter et rekordsterkt regnskapsår for Ryanair. I regnskapsåret som ble avsluttet i mars fløy konsernet 206,5 millioner passasjerer.

Det nye målet på 214 millioner innebærer dermed fortsatt at Ryanair regner med å fly flere passasjerer enn året før.

Samtidig viser vintergrepet hvor raskt rammevilkårene har endret seg. Drivstoff har igjen blitt en langt større kostnadsrisiko for europeiske flyselskaper, og Ryanair velger nå å begrense veksten i den delen av året hvor etterspørselen normalt er svakest.

Les også

Ryanair på rekordnivå med 22,2 millioner

airBaltic låner millioner til 25 prosent rente

2026-09-05T19:34:24.023+02:00

airBaltic sikrer ny finansiering mens selskapet kutter kostnader og ruter 📷 wikimedia

airBaltic har funnet ny finansiering på opptil 257 millioner euro. Pengene kan gi selskapet nødvendig pusterom, men kommer med en rente på hele 25 prosent.

Saken oppsummert

airBaltic har avtalt finansiering på opptil 257 millioner euro.
De nye obligasjonene får en rente på hele 25 prosent.
Selskapet kutter samtidig flåten og rutenettet for å bedre lønnsomheten.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

airBaltic har kommet et viktig skritt videre i arbeidet med å sikre selskapet ny finansiering. Det latviske flyselskapet har inngått en avtale om vilkårene for midlertidig finansiering på opptil 257 millioner euro (2 778 170 000 kroner).

Pengene kan gi selskapet større økonomisk handlingsrom mens ledelsen gjennomfører omfattende endringer i både flåten og rutenettet. Men finansieringen kommer med en svært høy prislapp.

Låner til 25 prosent rente
Finansieringen skal skje gjennom nye obligasjoner som etter planen løper frem til 26. februar 2027. Renten er satt til hele 25 prosent.

Det høye rentenivået viser samtidig hvor stor risiko långiverne mener det er knyttet til airBaltic. Dersom hele finansieringsrammen på 257 millioner euro blir benyttet, tilsvarer en rente på 25 prosent rundt 64 millioner euro på årsbasis.

Det betyr ikke at airBaltic nødvendigvis vil betale et slikt beløp. Den faktiske rentekostnaden vil blant annet avhenge av hvor mye av finansieringen som trekkes og hvor lenge pengene er utestående.

Finansieringen er garantert av Polus Capital Management og Klirmark Capital 4. Eksisterende obligasjonseiere får samtidig anledning til å delta.

Kan få 180 millioner først
Av den samlede rammen skal 180 millioner euro kunne bli tilgjengelig når de nødvendige godkjenningene er på plass. Ytterligere 77 millioner euro kan bli tilgjengelig senere dersom bestemte vilkår blir oppfylt.

Avtalen er derfor ikke det samme som at airBaltic allerede har mottatt 257 millioner euro.

Obligasjonseierne skal stemme over opplegget 11. september. Først dersom nødvendige godkjenninger kommer på plass, kan selskapet gå videre med finansieringen.

Store underskudd
Den kostbare finansieringen kommer etter flere år med økonomiske utfordringer.

airBaltic avsluttet 2025 med et underskudd på 44,3 millioner euro. Det var en klar forbedring fra underskuddet på 118,2 millioner euro året før, men selskapet fortsatte å tape penger inn i 2026.

I første kvartal i år endte underskuddet på 70,1 millioner euro, mer enn dobbelt så mye som i samme periode året før.

Samtidig er planene om en børsnotering skjøvet på. En børsnotering var lenge en viktig del av planen for å hente inn ny kapital, men inngår ikke lenger som en finansieringskilde for selskapet i 2026.

Har lagt vekstplanene til side
Den økonomiske situasjonen har også ført til en omfattende kursendring i airBaltic.

Selskapet har i flere år hatt store vekstambisjoner og så tidligere for seg en flåte på opptil 100 Airbus A220-fly. Nå er strategien en helt annen.

Flåten skal reduseres fra 54 til rundt 36 fly ved utgangen av 2026. Deretter er planen en langt mer forsiktig oppbygging, til rundt 40 fly i 2031.

Samtidig skal airBaltic konsentrere kapasiteten om rutene og markedene som gir best økonomi. Riga skal fortsatt være selskapets viktigste knutepunkt.

For bare noen uker siden skrev osloairports.com om kursendringen, der selskapet varslet at lønnsomhet og kostnadskontroll skulle prioriteres foran videre vekst.

Oslorute blant kuttene
Endringene er allerede synlige i ruteprogrammet.

Denne uken ble det klart at airBaltic fjerner direkteruten mellom Tallinn og Oslo lufthavn fra sommerprogrammet i 2027. Ruten ble gjenåpnet så sent som 29. mars i år og forsvinner dermed igjen etter bare én sommersesong.

Oslo er én av elleve direkteruter som airBaltic kutter fra Tallinn neste sommer. Reisende vil fortsatt kunne kjøpe billetter mellom Oslo og den estiske hovedstaden, men da med flybytte i Riga.

Rutereduksjonene kan ikke alene knyttes direkte til den nye finansieringen, men de passer inn i selskapets nye strategi: færre fly, mindre vekst og sterkere konsentrasjon om rutene som gir best økonomi.

Les også

Kutter Tallinn-rute etter én sesong

Gravferden kan påvirke flytrafikken på Gardermoen

2026-09-05T12:00:00.000+02:00

Oslo lufthavn forbereder seg på ekstraordinær trafikk onsdag 📷 Avinor

Oslo lufthavn forbereder seg på en ekstraordinær dag når Kong Harald V gravlegges onsdag. Reisende må være forberedt på forsinkelser og mulige kanselleringer.

Saken oppsummert

Oslo lufthavn får ekstraordinær trafikk i forbindelse med Kong Harald Vs gravferd onsdag 9. september.
Avinor varsler mulige forsinkelser og kanselleringer, særlig i morgentimene.
Reisende anbefales å møte i god tid og beregne ekstra tid til og fra flyplassen.

Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.

Oslo lufthavn forbereder seg på omfattende ekstraordinær trafikk onsdag 9. september i forbindelse med Kong Harald Vs gravferd. Mange gjester og delegasjoner skal ankomme og forlate Norge via hovedflyplassen, samtidig som den ordinære flytrafikken skal gå mest mulig som normalt.

Avinor varsler likevel at den ekstraordinære aktiviteten kan få konsekvenser for deler av det ordinære ruteprogrammet. Det kan bli både forsinkelser og kanselleringer, og morgentimene onsdag trekkes frem som perioden der trafikken særlig kan bli påvirket.

Passasjerer som blir berørt av endringer i flyprogrammet vil få informasjon fra flyselskapet sitt.

Ber reisende beregne ekstra tid
Oslo lufthavn vil være åpen som normalt for reisende gjennom hele dagen. Avinor anbefaler likevel passasjerene å møte i god tid og følge informasjonen fra flyselskapet før de reiser hjemmefra.

Også reisen til og fra Gardermoen kan ta lengre tid enn vanlig. Det kan i perioder bli redusert fremkommelighet på E6 som følge av aktiviteten rundt gravferden. Togtrafikken til og fra Oslo lufthavn skal etter planen gå som normalt.

– Dette blir en ekstraordinær dag for Oslo lufthavn og for hele landet. Vår oppgave er å legge til rette for en trygg, verdig og god gjennomføring for gjestene som kommer til Norge, samtidig som vi ivaretar ordinær drift og alle reisende som skal gjennom flyplassen denne dagen, sier lufthavndirektør Thorgeir Landevaag.

Samarbeider med politiet
Avinor samarbeider tett med politiet og flyselskapene om planleggingen av trafikken. Av sikkerhetsmessige årsaker offentliggjør ikke flyplassoperatøren detaljer om når delegasjonene ankommer og reiser, eller hvordan trafikken skal håndteres på flyplassen.

Det betyr også at det foreløpig ikke er kjent hvor omfattende konsekvensene blir for den ordinære trafikken.

Avinor minner samtidig om droneforbudet rundt Oslo lufthavn. Det er ikke tillatt å fly drone nærmere enn fem kilometer fra en lufthavn uten særskilt tillatelse fra den lokale lufttrafikktjenesten.

Ulovlig droneflyging kan føre til at flytrafikken må stanses midlertidig, og dermed skape ytterligere forsinkelser.