politikken.info - twitter

Norge i verden: Fiskerens dag

Thu, 14 Jul 2011 07:54:21 +0000

I Norge ”går vi på tur”. I de russiske byer har man tradisjon for å spasere, ja ”flanere” er vel kanskje et ord som ligger på tungen. Når dagens plikter er unnagjort, eller lørdagshandelen i helgen, så er det ut å rusle over gater og torg. Arm i arm eller hånd i hånd hvis man [...]

Fornyings- og Ikt-bloggen: Sommer

Tue, 12 Jul 2011 07:28:57 +0000

Sommeren er her, og både byråkrater og blogglesere er på ferie. Vi kommer derfor ikke til å publisere nye innlegg før i august. Men kommenter gjerne, vi vil fremdeles lese alt som kommer inn. Det kan dog hende du må vente litt lenger enn normalt på svar fra oss.

God sommer!

e-valgbloggen.no: Innlegg av Gjøsteen om verifiserbarhet i e-valgsystemet

Tue, 05 Jul 2011 15:41:02 +0000

En vanlig innvending mot elektronisk stemmegivning, er at velgeren selv ikke kan kontrollere at stemmen blir talt. E-valgprosjektet har tatt denne innvendingen på alvor. Systemet som vil benyttes til valget i høst vil derfor være blant verdens første verifiserbare systemer. At et system er verifiserbart betyr at det kan bevises matematisk at det virker riktig, og at disse bevisene kan kontrolleres av en uavhengig tredjepart. Det er da ikke mulig å jukse til resultater, og det er mulig å oppdage dersom systemet teller feil.

Kommunal- og regionaldepartementet har leid inn den erfarne valgrådgiveren Kåre Vollan som uavhengig tredjepart til å gjennomføre verifikasjonen. Vollan har bred erfaring fra valgobservasjon internasjonalt.

I blogginnlegget nedenfor forklarer førsteamanuensis ved NTNU, Kristian Gjøsteen, hvordan en uavhengig tredjepart kan verifisere at valgresultatet er korrekt. Les artikkelen under:

Verifiserbarhet i e-valgsystemet
Av Kristian Gjøsteen

Et velfungerende demokrati er avhengig av at vi etter hvert valg teller de avlagte stemmene riktig – på en overbevisende måte. Ingen skal etter valget være bekymret for at valgresultatet ble galt.

Ved papirvalg følger velgeren selv stemmeseddelen til den ligger i stemmeurnen. Gode rutiner sørger for at valgarbeidere holder oppsyn med stemmeurnen og stemmeseddelen frem til opptellingen. Slik blir de avlagte stemmene talt riktig.

Vi kan ikke holde oppsyn med en elektronisk stemmeseddel på samme måte. Men likevel kan en elektronisk stemmeseddel følges fra den forlater velgeren frem til opptelling. Dette kaller vi ofte for “verifiserbarhet”.

Tre datamaskiner tar en elektronisk stemmeseddel fra velgeren frem til opptellingen. Velgeren forteller først pc-en sin hva som skal stå på stemmeseddelen. Pc-en krypterer stemmeseddelen, og sender den krypterte stemmeseddelen til en ny datamaskin, som inneholder en elektronisk stemmeurne.

Når valget er over, sender stemmeurnen alle de krypterte stemmesedlene den har mottatt til en tredje datamaskin, som dekrypterer de elektroniske stemmesedlene og sender dem til opptelling.

På samme måte som valgmedarbeidere holder oppsyn med hverandre, skal i tillegg to egne datamaskiner i samarbeid med velgeren holde oppsyn med de tre datamaskinene fra forrige avsnitt mens de tar stemmeseddelen frem til opptellingen. De to nye datamaskinene er en returkodemaskin og en revisor.

Returkodemaskinen skal sammen med stemmeurnen lage en returkode som velgeren skal motta. En finurlig matematisk teknikk sørger for at returkoden avhenger av innholdet i den krypterte stemmeseddelen, samtidig som hverken stemmeurnen eller returkodemaskinen noen gang ser stemmeseddelen. Returkodemaskinen sender koden til velgeren via SMS, og velgeren kan bruke valgkortet til å sjekke at koden passer med stemmeseddelen hans.

Revisormaskinen holder oppsyn med dekrypteringsmaskinen (ved hjelp av en sofistikert kryptografisk protokoll) mens denne dekrypterer stemmesedlene. Samtidig sjekker revisoren at dekrypteringsmaskinen ser på de riktige krypterte stemmesedlene. Denne sjekken skjer mot en liste som returkodemaskinen har laget.

Når velgeren får riktig returkode, vet han at en den krypterte stemmeseddelen er lagret med hans stemme i stemmeurnen og at returkodemaskinen har sett den. Når rett stemmeseddel har kommet så langt, vil revisoren sjekke at samme stemmeseddel kommer frem til opptelling. Slik vet velgeren at hans stemmeseddel går uendret fra hans hånd gjennom tre datamaskiner frem til opptelling. Slik blir de avlagte stemmene talt riktig.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Offentlig sektor under OECD-lupen

Tue, 28 Jun 2011 06:58:06 +0000

Government at a Glance 2011 er en publikasjon utgitt av OECD som tar for seg en rekke nøkkelindikatorer for fornying og utvikling i offentlig sektor i OECD-landene. Formålet med rapporten er at OECD-landene kan sammenlikne seg med andre på en lang rekke indikatorer som har med måten offentlig sektorer fungerer på i de ulike landene. Sammenliknet med Government at a Glance 2009, som var forrige utgivelse, har 2011-utgaven et større omfang og inneholder flere data.

Rapporten tar blant annet for seg temaer som

offentlig økonomi og finans
elektronisk forvaltning
offentlige tjenester
offentlige innkjøp

Den fremhever i tillegg særskilte strukturelle trekk ved de enkelte medlemslandene, slik som betydningen av oljen for norsk økonomi, og den sammenlikner utviklingen i indikatorene over tid.

Årets publikasjon inneholder mye om situasjonen i medlemslandene i etterkant av den globale finanskrisen. Det pekes særlig på hvordan handlingsrommet i den økonomiske politikken har blitt redusert som følge av at mange av landene har bygget opp en høy statsgjeld og store budsjettunderskudd. Det gjelder blant annet de såkalte PIGS-landene (Portugal, Irland, Hellas og Spania). Dette har gitt store strukturelle virkninger for svært mange av landene. Spesielt er situasjonen på arbeidsmarkedet sterkt forverret.

De strammere offentlige budsjettene i OECD har gjort at effektivitet har blitt et viktigere hensyn i mange land.

Rapporten trekker for eksempel fram kostnader ved skatteinnkreving. Innkrevingskostnaden består av administrasjonskostnader, lønnskostnader og IT-kostnader. Over tid kan reduserte innsamlingskostnader per innkrevd skattekrone reflektere økt effektivitet i skatteadministrasjonen eller økt skatteinndragning/innkreving. Rapporten viser at Norge er blant de fire mest effektive landene på å innkreve skatter og avgifter. Innkrevingskostnaden per skattekrone har i Norge falt fra 0,72 prosent i 2005 til 0,5 prosent i 2009. Gjennomsnittet i OECD var i 2009 på 1,0 prosent.

Rapporten sammenstiller også interessante tall for andre sektorer, for eksempel utdanning. Ifølge rapporten har Norge tredje høyest kostnader per elev i grunnskole og videregående skole. Resultatmessig, for eksempel i leseferdigheter, er Norge nærmere gjennomsnittet i OECD.

Den interesserte leser kan finne rapporten og utfyllende informasjon her.

Er du mest interessert i Norge, finner du en egen oversikt over hvordan Norge gjør det her.

Fornyings- og Ikt-bloggen: CV-sløsing?

Wed, 22 Jun 2011 11:01:46 +0000

Tenk deg at du er ferdig utdannet og skal søke jobb. Du har funnet fem aktuelle jobber du vil søke på. Du legger inn søknad hos den første arbeidsgiveren, skriver inn alle opplysningene de ber om, fra personalia, arbeidserfaring, utdanning og så videre. Du bruker en del tid på det, for det er mange opplysninger som skal plottes inn. Etter 20 minutter kan du endelig sende inn søknaden. Så åpner du cv-løsningen til arbeidsgiver nr. 2. Jammen ber de ikke om akkurat de samme opplysningene. Du begynner å skrive, samtidig som du kjenner en viss ergrelse over å ikke kunne gjenbruke noe av det du tross alt brukte 20 minutter på å skrive inn i den første cv-en. Så er det den tredje cv-en sin tur, og etter den den fjerde. Når du for femte gang taster inn personalia, arbeidserfaring og utdanning, får du en følelse av at dette er enorm sløsing av tida di.

Og dette er kanskje ikke den siste gangen du skal søke jobb. Er du som de fleste andre av oss, så bytter du jobb 10 ganger i løpet av ditt yrkesliv. Og hver gang du er på utkikk etter ny jobb, søker du sannsynligvis flere enn en jobb.
—–

Beskrivelsen ovenfor er en realitet for mange som søker jobb i dag. Dagens cv-løsninger er faktisk lagd sånn at man ikke kan gjenbruke opplysninger fra én løsning til en annen. CV-sløsing, rett og slett.

Men i dag lanserer flere av de største leverandørene av cv-løsninger på nett en CV-standard, ”Portable CV”, som gjør det mulig å lagre opplysninger fra én cv på din egen pc, og laste den opp i en ny cv neste gang du søker jobb.

Det hele begynte med at to innbyggere uavhengig av hverandre tok til orde for å gjøre noe med dagens ineffektive cv-system. Det var Haakon Meland Eriksen i Dagens Næringslivs konkurranse ”Et smartere Norge”, og det var Morten Sæthre i et leserinnlegg i Aftenposten. Fornyingsdepartementet så en mulighet til å prøve å fornye dagens cv-systemer på nett, og utfordret leverandørene av cv-løsninger på å gjøre noe med problemet. Og det har de altså gjort, og i dag lanserer de ”Portable CV”. Standarden kan tas i bruk av alle som leverer cv-løsninger på nett, og foreløpig har store cv-leverandører, som Webcruiter, JobbNorge, HR Manager og Lumesse tatt standarden i bruk. Mer info om standarden finner du her.

Portable CV-standarden er basert på HR-XML. Dokumentasjon og tekniske henvisninger for portable CV-standarden vil i løpet av sommeren bli tilgjengeliggjort på http://www.portablecv.org/.

Difis kommunikasjonsblogg: Ny spennende bok: Sosiale medier i all offentlighet

Tue, 21 Jun 2011 11:09:29 +0000

Boklanseringen av Sosiale medier i all offentlighet på Litteraturhuset i dag ga en god start på dagen. Svært interessante innlegg av Alf Tore Melling, Jon Wessel-Aas og Arne Krokan. Ta en titt på Twitterstrømmen #some_off så får du et bilde av hva som skjedde. Presentasjonene legges ut på Kommuneforlagets nettsider onsdag 22. juni.

Boka ser svært interessant ut. Litt sosiale medier-historikk og suksessoppskrifter er med, men kapitlene jeg virkelig gleder meg til å lese er kapittel 5 Hva sier jusen når byråkratiet flyttes fra offentlige kontorer og ut på torget av advokat Jon Wessel-Aas og kapittel 6 Etikk i sosiale medier av filosof Øyvind Kvalnes. Dette er tema vi i offentlig sektor trenger påfyll om, og Wessel-Aas innlegg på frokostseminaret i dag traff spikeren på hodet. Han tematiserte mange av de utfordringene ansatte i offentlig sektor baler med – rollekonflikt, arkivering og personvern. På en utmerket måte satte han ord på at offentlig ansatte ikke bare har en rett, men også en etisk plikt til å delta i offentlige debatten, ikke på arbeidsgivers vegne, men i kraft av å være fagpersoner. Samtidig påpekte han at vi må beskytte embedsverkets integritet, og skille mellom politikk og fag. Wessel-Aas framstilte og sorterte vanskelige tema på en forbilledlig ryddig og interessant måte. Deilig å gå hjem fra et frokostseminar med mange nye tanker i hodet!

Jeg har imidlertid en innvending mot boka allerede før jeg har lest den. Boka har seks forfattere og en redaktør, og alle er menn! På et fagområde som sosiale medier hvor det finnes en rekke dyktige kvinner er det jo oppsiktsvekkende at Kommuneforlaget ikke klarer å oppdrive én kvinne til prosjektet? På spørsmål om hvorfor ikke noen kvinner var invitert, svarte redaktør Dag Simonsen at Cecilie Staude takket nei. Ingeborg Volan eller Bente Kalsnes er imidlertid to av navnene som burde stått høyt på lista for denne utgivelsen, ikke fordi de er kvinner men fordi de er fagpersoner som har mye å bidra med.

Beta.komm – undersøkelse om bruk av sosiale medier i kommunesektoren

Boka viser også til KS’ undersøkelse Beta.komm om bruk av sosiale medier i kommunesektoren. Et av hovedfunnene er at 58 prosent av kommunene har tatt i bruk sosiale medier per første kvartal 2011, og i henhold til planer vil tallet stige til 71 prosent innen utgangen av 2011. Den samme tendensen ser vi i Difis kartlegging om bruk av sosiale medier i statsforvaltningen som vi publiserer i august – mange står på kanten av stupet, klar til å ta sats. Heldigvis begynner det å komme på bordet en rekke nyttige hjelpemidler, som for eksempel boka Sosiale medier i all offentlighet.

Jeg gleder meg til å lese. Takk til arrangørene for et godt seminar i dag!

Fornyings- og Ikt-bloggen: Digital Agenda Assembly – stemningsrapport fra den store IT-politiske samlingen i Brussel

Mon, 20 Jun 2011 08:27:25 +0000

Brussel, 16.juni 2011, og et voldsomt styrtregn hamrer i taket på den gigantiske hallen av ornamentert jern og glass. Taleren må stoppe opp, overdøvet av naturkreftene.

I salen kaster 1400 IT-politisk engasjerte seg over sine iPader, smartfoner og bærbare PC-er, og oppdager at nok en gang er det trådløse nettet overbelastet og nede. Men stemningen er god, regnet mildner raskt og opp på scenen kommer kommisær Kroes for å dele ut årets Hack4Europe-priser, åtte priser til spennende prosjekter for gjenbruk av offentlig informasjon og kulturarv i Europa. Det er Digital Agenda Assembly 2011, Europas fremste møteplass for de IKT-politisk interesserte, og hvor alle de forskjellige temaene som tilhører Digital agenda for Europa skal diskuteres, presenteres og kritiseres fra morgen til sen kveld i to dager, og hvor programmere, forretningsfolk og byråkrater vandrer rundt i Belgias bilmuseum og prater om dagens problemer og fremtidens agenda omgitt av 120 år med industriell og teknisk nyskapningshistorie.

Det var en begrenset delegasjon fra Norge på møtet, men FAD og Kunnskapsdepartementet deltar, og en delegasjon fra Difi har reist ned. I tillegg er det noen selskaper som har folk, og representanter fra alle de institusjonene og utsendingene som er permanent i Brussel.
Temaene som diskuteres er svært mangfoldige: IKT-politikken er bred og temaene mange. Alt sendes live på nettvideo, alt tekstes og oversettes, og det er livlige twitterdiskusjoner på mange av delområdene.

I år var det flest folk på temaene offentlig data og bredbånd, mens de heteste politiske debattene til nå har handlet om internett-frihet og hvordan fremme et felles, digital indre marked i Europa. Gjengangere som eSignatur, copyright og digitale medier samler alltid gode skarer, mens de mer tekniske gruppene om industristandarder for smarte hus, smarte strømnett og biler var mindre populære i antall, men til gjengjeld med deltagelse fra de som faktisk jobber med både å lage og utvikle standardene. To forskjellige arbeidsgrupper kommer begge til samme forslag til politikk på inkludering og webstandarder: et ønske om bindende europeiske krav til universell utforming av websider innen 2015. De store globale finansavisene har allerede konkludert med at det var altfor mye snakk om regulering og krav til myndighetsbeskyttelse av gamle forretningsmodeller, samt alt for lite fokus på småbedriftenes kår. For det er småbedriftene innen IT som skaper Europas arbeidsplasser og økonomiske vekst, det er de fleste enige om, og for de aller fleste land handler IT-politikkens festtaler i dag først og fremst om å skaffe arbeidsplasser og ny økonomisk vekst gjennom IT — men når festtalene blir til konkrete debatter i et fora som dette, så kommer variasjonen i prioriteringene tydeligere frem.

Kvelden i forveien var noen av oss også invitert på debatt og mottagelse i parlamentet, sammen med topplederne i europeiske IT-departementer, politikere kommisærer og noen få industrirepresentanter. Politikerne viste tydelig at deres hovedengasjement for tiden handlet om internettfrihet og det indre markedet for digitale tjenester. En engasjert kommisær Kroes hamret inn beskjeden om at Europa både må bygge et fungerende marked, og samtidig forsvare nettfriheten og beskytte innbyggernes demokratiske retter og bygge person- og forbrukervern, og budskapet virket å falle i god jord i alle politiske leire. Engasjementet for IT-politikk er endel høyere enn vi er vant til hjemmefra. Denne konferansen var opprinnelig planlagt for under 500 deltagere, men innenfor dørene var det over 1400 og mange hundre måtte avvises allerede kort tid etter at invitasjonen ble lagt ut på nettet. Folk fra hele Europa hadde reist uten billett og invitasjon for prøve komme med likevel, til arrangørenes frustrasjon og dilemma.

For noen blir slike konferanser en skuffelse for det er sjelden noe helt nytt dukker opp, og temaene kan man jo finne på nettet. For andre er det viktig å ha slike slike møteplaasser for å finne ut hva som ligger bak alle dokumentene, publikasjonene og nettdebattene. Over glasstaket glimter sola snart frem bak skyene, og blant gamle racerbiler i tre, mislykkede eksperimentbiler, daimlere og t-forder står det små grupper og diskuterer ivrig overalt, og bøyer seg over iPaddene. Snart er det plenum, og flere ministere og departementsledere skal på hovedscenen for avsluttende debatt, og alle vet at de må få sjekket posten og twitret ferdig før nettet forsvinner igjen for Europas IT-politisk engasjerte.

Difis kommunikasjonsblogg: Skal vi leke?

Mon, 20 Jun 2011 08:07:39 +0000

Lek og spill er ingen lek i følge, Marc Pincus i Zynga Games, i siste nummer av Vanity Fair: “Game mex [mechanics] will be the most valuable skill in the new economy.” Og det dreier seg ikke kun om penger, men vel så mye om hva som driver folk til handling, en ettertraktet kunnskap.

Spill engasjerer folk og driver folk til handling. Ikke bare ungdommer, eller den krevende Generasjon Y, men folk i alle aldre. Spillet Farmville (produsert av Zynga Games) har faktisk flere medlemmer enn Facebook. Hva er det som er så engasjerende med spill? Konkurranse-elementet? Oppmerksomheten? Anerkjennelsen? At det er gøy? Alt dette er jo elementer i spilldynamikk og kjente drivkrefter for handling. Seth Priebatsch, på Ted Talk, snakker om hvordan spilldynamikk er en del av hele samfunnet vårt. Problemet er bare at så mange av spillene er så dårlig designet. The Fun Theory handler om at ved å bygge gøy inn i nyttig så blir det nyttige brukt, og atferden endret. Som for eksempel å få folk til å ta de vanlige trappene i stedet for rulletrappen, som vist i eksempelet fra The Fun Theory.

Dette er jo spennende. Bør ikke forvaltningen også bruke spill i arbeidet med effektivisering, innovasjon og endring?

På Direktoratet for forvaltning og IKTs konferanse Del og Delta, den 25. mai, var det mange som snakket om hvordan forvaltningskulturen er et hinder for endring i offentlig sektor, et hinder for deling av kunnskap og kompetanse. Vi var heldige og fikk Innovasjonsdirektør David Cotterill, Department for Work and Pensions UK, til å fortelle om hvordan de har tatt i bruk spillteknologi for å bygge en innovasjonskultur i virksomheten. Og her snakker vi om en virksomhet med 100 000 ansatte, Europas største utbetalingskonto, og enorme kuttkrav. I foredraget ”Breaking Down the Barriers to Public Sector Innovation” presenterte ban blant annet ”Idea-street”, et spill der medarbeiderne poster sine ideer, vinner poeng etter hvor mange kolleger som stemmer på idéen, og bruker sine opptjente poeng til å kjøpe tjenester for å få omsatt idéen i praksis. Hans mantra er at for å få til innovasjon må man:

finne ut hva som motiverer folk
bygge et fellesskap
ta risiko og
gjør ting morsomt

Inspirerende!

Fornyings- og Ikt-bloggen: Regjeringens digitale agenda

Fri, 17 Jun 2011 14:00:04 +0000

Mulighetene for å utvikle og ta i bruk nye og smartere velferdsløsninger er åpenbare, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. Dette er også et område hvor vi i framtiden vil oppleve et skrikende behov for kompetanse og ansatte. Da er det viktig at vi i dag er i stand til å se mulighetene, ta gode beslutninger og til å bruke disse tjenestene på en god og sikker måte.

Alt dette er for lengst satt på agenda til regjeringen – den digitale agendaen. Målet med arbeidet er å utvikle en strategi som skal fremme verdiskaping og bidra til en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling gjennom bruk av ikt.

Mye å hente
Vi har fortsatt mye å hente på en smartere og mer avansert bruk av teknologi, koblet til omstillingsevne og innovasjonsdrevet tenkning. Vi må følge med den internasjonale utviklingen, der stadig flere tjenester er grenseoverskridende og der produkter blir “virtualisert” gjennom digitalisering. Utviklingen innen e-bøker er et godt eksempel på dette.

Den digitale agendaen angår oss alle. Internett er en plattform for kommunikasjon, informasjon, deling av kunnskap og kreativitet. “Det digitale” blir en stadig viktigere del av våre liv, men samtidig også mer “sosialt”. For mange er nok ikke skillet mellom det digitale og det fysiske livet veldig markert, mens andre opplever terskelen som relativt høy eller uoverkommelig, og kanskje ønsker seg tilbake til tiden før Google og Facebook dukket opp. Hvordan vi forholder oss til denne utviklingen handler om valg, motivasjon, kompetanse og interesser. Ulikhetene er både sosiale og digitale. Det er ikke uten grunn at FN nylig har lansert tanker om å gjøre tilgang til internett til en menneskerettighet.

I samarbeid med andre departementer og statsråder vil jeg arbeide for å fremme verdiskaping og bidra til en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Vi skal jobbe for at Norge skal ha rammebetingelser som legger til rette for elektronisk handel og digital tjenesteutvikling. Vi skal sørge for at Norge skal ha en effektiv og brukerrettet offentlig sektor som utnytter potensialet ved ikt. Vi skal legge til rette for effektiv bruk av ikt for bedre helse- og omsorgstjenester. Vi skal fortsette innsatsen for at Norge skal ha bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov i alle deler av landet. Dette forutsetter også at vi jobber for at Norge skal være et kunnskapsbasert informasjonssamfunn for alle.

Dialog
En nasjonal digital agenda angår alle, ikke bare politikere og byråkrater. Nå skal vi ta fatt og utarbeide konkrete mål, tiltak og virkemidler. Jeg håper at så mange som mulig ønsker å bidra til og påvirke agendaen. Vi har allerede fått mange gode innspill, blant annet gjennom fiks-bloggen på FADs nettsider. Vi har også fått gode innspill fra Abelia og ikt-Norge i denne første runden. Jeg tar selvsagt med meg innspill fra de møtene jeg har med aktører som på ulike måter er berørt av dette.

Denne dialogen ønsker jeg og mitt departement å ta videre og følge opp ut over høsten. Jeg håper vi gjennom dette arbeidet kan utvikle en digital agenda som så mange som mulig kan føle et eierskap til og som bidrar til økonomisk vekst og sikrer høy samfunnsdeltakelse. Ta gjerne diskusjonen videre på twitter #dan og på fiks-bloggen.

—-

Dette gjesteinnlegget av fornyingsminister Rigmor Aasrud stod på trykk i Computerworld fredag 17. juni.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Scoreboard om Digital Agenda for Europe

Tue, 14 Jun 2011 13:38:39 +0000

Kommisjonen offentliggjorde 31. mai den første resultattavlen som skal dokumentere status og utvikling innen prioriterte områder innenfor den Digitale agenda for Europa. Kommissær Kroes sa i forbindelse med lanseringen av resultattavlen at det har vært en positiv utvikling på mange av de prioriterte områdene, men skuffende svakt når det gjelder blant annet bredbåndsutbyggingen og elektronisk handel over landegrenser. Se pressemelding.

Selve resultattavlen inneholder mer enn 60 indikatorer. Tall for Norge er inkludert i undersøkelsen, sammen med tall for søkerlandene Island, Tyrkia og Kroatia, i tillegg til de 27 medlemsstatene (det mangler imidlertid data for Norge for 10 av de 13 indikatorene som gjelder bredbåndsutbygging).

Gjennomgående ligger Norge blant de landene som er lengste framme på de enkelte indikatorene. Hvis man ser på de indikatorene som viser hvor stor andel av befolkningen og bedriftene som har tilgang og som bruker nettet til ulike spesifiserte aktiviteter (og holder utenfor de indikatorene som viser hvordan aktivitetene fordeler seg blant internettbrukerne ), plasserer Norge seg i snitt som nummer 3 til 4 blant de 31 landene. Norge har høyest score på indikatorene for hvor stor andel av befolkningen som bruker nettbank (83,5 prosent) og andel av befolkningen som har bestilt varer eller tjenester online (71,2 prosent). Også når det gjelder andel av bedriftene som kjøper eller selger elektronisk, ligger Norge på topp i Europa. Derimot er det relativt lav aktivitet i Norge når det gjelder bruk av internettbasert opplæring.

Se ellers Kommisjonens rapport (SEC(2011) 708) om scoreboardet her. Man kan se dataene fra lenken her. Resultattavlen vil ellers bli diskutert under den store konferansen i Brussel 16. og 17. juni – Digital Agenda Assembly.

—

Gjesteinnlegget er skrevet av John Engstrøm, som er forvaltningsråd ved den Norske Delegasjonen i Brussel. John har permisjon fra sin stilling som ekspedisjonssjef i Administrasjonsavdelingen i FAD. John har vært forvaltningsråd siden september 2009.

e-valgbloggen.no: Kildekoden publiseres

Wed, 08 Jun 2011 08:53:01 +0000

Nå har vi kommet til en av de virkelig store og viktige milepælene i E-valgprosjektet: publisering av kildekoden. E-valg 2011-prosjektet er opptatt av gjennomsiktighet i gjennomføringen av e-valg. Vi mener fullt innsyn i e-valgsløsningen for alle er viktig for å oppnå dette. Kildekoden til systemet for elektronisk stemmegivning blir derfor i sin helhet publisert på Internett, åpen og tilgjengelig for alle som ønsker å se på den. Kildekoden blir supplert med detaljert dokumentasjon, slik at det skal bli så lett som mulig å sette seg inn i koden.

Kildekoden til et program er, svært enkelt forklart, de menneskelesbare instruksjonene som en datamaskin trenger for å kjøre programmet. Det er selvsagt ikke slik at instruksjonene er lesbare for hvem som helst – man må beherske programmering og helst programmeringsspråket Java for å forstå kildekoden. Java er et av de mest utbredte programmeringsspråkene, og det finnes mange tusen mennesker i Norge som behersker dette språket.

Systemutviklingen er ennå ikke ferdig, selv om det meste nå er på plass. De virkelig spennende delene av koden, det vil si kryptoprotokollen i e-valgsystemet som skal ivareta velgerens anonymitet samtidig som integriteten ivaretas, er stabil og har vært det i lang tid. Det vil imidlertid komme endringer på mange områder. Ved hjelp av Subversion, versjonsstyringsverktøyet kildekoden publiseres gjennom, vil vi tilrettelegge for at det skal bli så enkelt som mulig å følge med på endringene som gjøres.

Om lisensen
E-valgsystemet er utviklet av den kommersielle leverandøren EDB Ergogroup og deres underleverandør Scytl Secure Electronic Voting. De har en rekke patenter knyttet til ulike kryptografiske løsninger som det er viktig for dem å beskytte. Det er derfor ikke fritt frem til å gjøre hva man vil med koden.

Innenfor bruksområdet ”valg gjennomført av norske myndigheter” står vi fritt til å endre koden slik vi vil, fordi eierskapet i Norge og for norske valg, tilfaller Kommunal- og regionaldepartementet. De funn og forbedringer man måtte foreslå vil derfor tilfalle fellesskapet

Hvordan forholder vi oss til feil som oppdages av andre?
Kildekoden tilgjengeliggjøres som ett av flere tiltak for å gjøre det mulig for utenforstående å kontrollere valggjennomføringen. I utgangspunktet ønsker vi ikke å gjøre store endringer i koden etter publisering hvis det ikke er absolutt nødvendig. De som setter seg inn i koden vil utvilsomt finne forbedringspunkter, og vi ønsker oss forslag om forbedringer. Dersom det oppdages reelle feil i koden, så ønsker vi selvsagt å få vite om dette så raskt som mulig, slik at vi kan ta stilling til hvorvidt vi må rette den før valget. Dette vil avhenge av hvilken konsekvens feilen har, og tilbakemelding vil bli gitt om hva vi velger å gjøre. Andre typer forbedringer vil vi ta hensyn til etter forsøket er gjennomført.

Å gjøre kildekoden tilgjengelig er kanskje det mest synlige, men likevel ikke det viktigste tiltaket prosjektet har gjort for å sikre etterprøvbarhet i elektronisk stemmegivning. E-valg-systemet er det som kalles verifiserbart – det vil si at man uten å undersøke kildekoden kan være sikker på at systemet ikke ”jukser”. Systemet produserer nemlig matematiske beviser for at det gjør slik det lover. Disse bevisene kan ikke forfalskes, og de kan etterprøves av en uavhengig tredjepart. Nettopp det har vi engasjert den erfarne valgobservatøren Kåre Vollan til å gjøre.

Vi håper likevel flest mulig tar seg tid til å se på i det minste deler av koden. I den grad det er interessant, vil vi gjerne hjelpe personer som er interessert i å samarbeide med andre til å komme i kontakt med hverandre.

Les om kildekoden på e-valg.dep.no

e-valgbloggen.no: Eksterne forskere skal evaluere e-valgforsøket

Tue, 31 May 2011 15:28:05 +0000

En grundig og omfattende evaluering av e-valgforsøket er viktig for å få et solid grunnlag for videre diskusjon om e-valg i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet har onsdag 1. juni 2011 inngått kontrakt med to forskningsmiljøer som skal se nærmere på effektene av e-valg i de ti forsøkskommunene ut i fra valgfaglige og demokratiske kriterier.

Den største delen av forskingsoppdraget skal utføres av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Norsk institutt for by – og regionforskning (NIBR), Uni Rokkansenteret, Universitetet i Oslo og Norsk Regnesentral. En mindre del av oppdraget skal utføres av International Foundation for Electoral Systems (IFES), en amerikansk organisasjon med over 20 års erfaring på valgområdet. Til sammen har disse forskningsmiljøene tung nasjonal og internasjonal valgekspertise, med bred kompetanse innenfor forskning på lokaldemokrati, velgeradferd, valggjennomføring, og elektroniske løsninger for demokrati og stemmegivning.

Forskerne skal blant annet se nærmere på hvilken betydning e-valg har for tilgjengelighet og valgdeltakelse, hvorvidt velgerne har tillit til e-valg og hvilken holdning velgerne har til hemmelig stemmegivning i ukontrollerte omgivelser, for å nevne noen problemstillinger. De skal også se nærmere på det norske e-valgforsøket i et internasjonalt perspektiv, samt vurdere forsøket etter internasjonale standarder for internettvalg og valg generelt.

Forskerne vil benytte seg av både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Det vil blant annet bli gjennomført spørreundersøkelser i forsøkskommunene, dybdeintervjuer blant utvalgte grupper, fokusgrupper blant ungdom og observasjonsstudier av brukervennligheten for funksjonshemmede. Fire av e-valgkommunene deltar også i forsøket med stemmerett for 16- og 17- åringer. Det gir forskerne en unik mulighet til å se på sammenhengen mellom ungdom og elektronisk stemmegivning.

Vi i e-valgsprosjektet er veldig spente på resultatene av forskningen. Etter planen skal resultatet av forskningen være klart før høsten 2012. Da vil vi vite mer om hvilken betydning e-valget har hatt for demokratiet og velgeradferden i de ti forsøkskommunene.

Difis kommunikasjonsblogg: Forvaltningen 2.0 – ved kommunikasjonsrådgiver Bente Kalsnes i Origo

Wed, 25 May 2011 14:01:08 +0000

Bente Kalsnes tar utgangspunkt i ordet offentlig, og snakker om åpenhet i offentlig sektor, og positiv interaksjon mellom borger og offentlighet.

Hun starter med et blikk mot utlandet:

- Denne uken er den store samtalen som pågår i Brussel om internetts fremtid. Frankrikes president har invitert til G8-møte der internett er et av temaene: Hvor stor frihet skal vi ha på internett?

- Det er viktige ting som foregår i Norge også, sier Kalsnes og viser til Fiks gata mi, der det offentlige går i dialog med borgerne. Her har vanlige borgere fått fikset hull i gata og gir positive tilbakemeldinger på hvor raskt det er skjedd og hvor fint det er blitt.

Origo jobber i skjæringspunktet mellom det offentlige og private og er opptatt av samtale, samarbeid og deling.

Vi trenger ikke finne opp kruttet hver gang, sier Kalsnes og viser til Beth Noveck og hennes teser om Open government (se presentasjonen for tesene).

- Tilgang til offentlige data gjør at vi kan lage bedre tjenester, sier hun.

Kalsnes viser til Norges midt-på-treet-plassering i EUs ferske benchmark-undersøkelse. Vi er middelmådige når det gjelder innbyggertjenester og henger etter de andre nordiske landene.

- Sett brukerne i sentrum og tenk på hva de trenger, ikke egne informasjonshierarkier, sier Kalsnes, og viser til en engelsk innbyggerportal som nettopp setter brukeren i sentrum.

Hun peker på at de skandinaviske landene har stort potensial for teknopolitikk, men at det er en del utfordringer. Det er ikke så mange som er opptatt av både politikk og it, og Kalsnes skulle gjerne hatt en Fritt-ord-pris for it-prosjekter.

Origo arrangerer sammen med Friprog-senterert en konferanse 2. september nettopp om tekno-politikk. Hit kommer blant annet Jeff Jarvis, som er svært opptatt av åpenhet.

Se hele Bente Kalsnes’ presentasjonen her.

Difis kommunikasjonsblogg: Hvordan skape delingskultur i en stor organisasjon?

Wed, 25 May 2011 13:31:57 +0000

David Cotterill jobber med innvoasjon i det britiske Arbeidsdepartementet – Department for work and pensions (DWP). De har over 100.000 ansatte og hvordan skaper man da en intern delingskultur? Svaret er gjennom bruk av elementer fra spill – å gjøre deling til en lek.

Cotterill starter foredraget sitt med å spørre hva vi vil høre om? Sosiale medier? Penger? Spill? Førstnevnte og sistnevnte får flest hender i været. Han sier det likevel vil handle en del om penger.

Av 100.000 ansatte er det 8 i innovasjonstemaet. Har et overordna mål om å spare penger innen DWP gjennom innovasjon, men hva er innovasjon? Han snakker om at det er en del myter knyttet til innovasjon i det offentlige: vi har ikke tid, vi har ikke ressursene og vi har ikke en innovativ kultur.

Som leder i innovasjonsteamet valgte han å fokusere på de to første, tenkte at kulturen ikke var så viktig, men ville gjerne ha mer penger for å få flere i temaet. Så innså han at Apple bruker mindre penger på innovasjon enn Microsoft – men påpeker at mange synes Apple er mer innovative enn Microsoft. Mer penger er dermed ikke nok for å skape innovasjon.

Har et “staff suggestions scheme” i DWP, brukte mye tid å å finne personen, men innså at de året før hadde fått ingen ideer, og at de året før hadde fått ideer, men at ingen av de var gode. Dette var på tross av at det var penger involvert om man kom opp med gode ideer. Kom derfor tilbake at kultur likevel hadde mye å si. Man starter faktisk med kulturen.

Men hvordan skaper man en innovativ kultur? Man må finne ut hvorfor folk gjør noe, og det er gjerne fordi man er motivert og har muligheter til å gjøre endringer. Dette kan bl.a. henge samme med sosiale faktorer. Som at når ingen som skal ha dessert vet hva de skal velge, og så sier noen “Jeg skal ha den sunne fruktdesserten” og så gjør alle andre det samme. Men i en organisasjon, hva skal til der? Spill og lek kan være viktig.

Cotterill viser så en TED-talk som handler om hvordan spill kan påvirke valgene man tar (lenke finnes i presentasjonen). Den fremhever poenger som hvordan FarmVille påvirker tiden vår blant de som spiller spillet, og at skolen også er en lek, med f eks karakterer, men at selve spillet ikke fungerer så bra. Henviser også til hvordan World of Warcraft får spillerne til å bruke mye tid i spillet for å nå neste nivå.

Cotterill spør så om dette har en virkelig effekt i den virkelige verden? Viser til hvordan bl.a. konferanseskilt på vår egen konferanse som har en merkelapp med “Innleder” kan gi en form for status – et lite øyeblikk. Handler også om spilldynamikk.

Ansatte gav så innspill om at “appointment dynamics” i DWP fungerer dårlig: du må møte opp et sted på et gitt tidspunkt for å få penger og samtidig søke jobb. Må innse at vi har slik dynamikk i handlingene våre og til brukerne våre, da kan vi få løst noen utfordringer. Men hvordan få implementert dette?

Forteller så om IdeaStreet som skal fange tre ting: fange ideer, så få ideene til å “gå”, og det er også et ordspill på WallStreet, hvor ansatte kan selge og kjøpe ideer. Måtte så se på hva som stopper ideer fra å bli født og deles. I IdeaStreet må f eks noen få fem medlemmer til teamet til ideen sin, for at det skal gå videre. Aktiv bruk av spilldynamikk. Få de som lager ideer til å innse de må invitere inn noen som kan ta ideen videre, gjerne fra andre avdelinger. Får ikke ideen oppslutning, blir det som en aksje som går tapt. Få ansatte til å “investere” i ideer som det er mulig å gjennomføre. I begynnelsen støttet ansatte populære ideer, som det å få 50% lønnsøkning, men siden det er urealistisk, dreiet brukerne seg til å støtte opp om realistiske og gjennomførbare ideer. Bruker ulike måter å synliggjøre gode ideer på i systemet. Brukeren kan kommentere og like ulike ideer.

Har sett eksempler på at brukere selger “aksjene” i en idé for å kjøpe aksjer i en annen idé som de har mer tro på. Skaper innovasjonskultur blant ansatte.

Da man innførte systemet brukte man også andre interne kanaler for å skape engasjement rundt og i IdeaStreet.

Cotterill oppsummerer med følgende:
- Finn ut hva som motiverer de ansatte
- Bygg samfunnet
- Ta sjanser, men lag det moro!

Presentasjon: Breaking down the barriers to Public Sector Innovation – using social media and gaming to build networks of influence (PDF)

Breaking down the barriers to Public Sector Innovation – using social media and gaming to build networks of influence (PDF)

Difis kommunikasjonsblogg: IMDi om sosiale medier, tidsbruk og hvor fornuftig dette egentlig er …

Wed, 25 May 2011 12:35:54 +0000

Er bruk av sosiale medier fornuftig tidsbruk? IMDi forteller i denne delen av konferansen om erfaringer med innføring av sosiale medier i sin virksomhet. Elisabeth Rørhuus og Trine Melheim Næss er begge rådgivere i IMDi og deler det de har tenkt om sosiale medier.

Kommunikasjonsrådgiveren og personaldirektøren mente før konferansen at innholdet på #delogdelta mulig var litt i overkant positive til sosiale medier. Derfor er det spennende å høre om deres erfaringer med bruk av sosiale medier!

Asbjørn Følstad pekte på mange av de samme utfordringene i innlegget forut for IMDi. Dette kan bety at det er mye likt ulike virksomheter står overfor.

IMDi er et ungt direktorat, og de er ikke så kjent for den gemene hop. Målet med sosiale medier var i første omgang å gjøre direktoratet kjent! De laget derfor en side på facebook for kun arrangementer. De har også korte informasjonsfilmer på YouTube, men uten kommentarfelt. Dette var for å gjøre seg mer tilgjengelige. Twitter ser de på som et puch-medium, for å spre kunnskap. Det er også flere kanaler de har tatt i bruk. Du kan se alt i presentasjonen

Men de så raskt at de kom i en skvis. Å gjøre seg synlig, førte ofte til at små saker kunne utvikle seg til å bli politikk.

Internt så de også utfordringer. Det var for eksempel gjort for lite forankringsjobb før yammer ble tatt i bruk internt. De ble nesten stigmatisert som ”yammerfolka”. Dette viser hvor viktig det er å kjenne egen internkultur før man flagger nye verktøy.

Ledelsen er altså avgjørende for å lykkes med bruken av sosiale medier. Det er viktig å vise at dette er en del av en helhetlig strategi, som hele virksomheten, også regionalt, er inneforstått med hva som er hensikten og målet. Videre må sosiale medier ikke bare være avhengig av kommunikasjonsenheten.. Det er viktig at hele organisasjonen, og ikke minst fagfolkene i direktoratet, har et forhold til de kanaler som tas i bruk.

Det er ofte flere poler i en virksomhet, og det var det også i IMDi forteller representantene fra direktoratet. Noen, oftest kvinner, er ofte overveldende positive, mens en mer skeptisk motpol også gjør seg gjeldende når nye verktøy tas i bruk.

Sosiale medier er ikke et mål i seg selv, poengterer de! Det er et virkemiddel for å nå virksomhetenes mål. De viser til hvordan de bruker ulike verktøy for å nå ulike mål. Dette er noe de også ønsker å spisse enda bedre. For eksempel vil de i fremtiden bruke twitter til å fronte spesielle saker innenfor ulike fagområder. De peker også på hvor gode biblioteket deres har vært til å bruke de sosiale mediene: de hadde sin brukergruppe og traff blink!

Stikkord for denne presentasjonen er kvalitet, målsettinger og bevissthet! Du må kunne peke på det du skal oppnå med bruk av denne kommunikasjons- og delingsformen.

Difis kommunikasjonsblogg: Asbjørn Følstad ved Sintef snakker om byråkratrollen i endring

Wed, 25 May 2011 12:18:29 +0000

Asbjørn Følstad presenterer følgende bruksanvisning for innlegget sitt: Vi skal lytte, deretter skal vi snakke og så skal vi ta det i bruk når vi kommer tilbake til kontoret.

Følstad, som har hovedfag i psykologi, setter tonen med å omtale seg selv som en mislykket psykolog som bare får lov til å behandle maskiner.

Hva er sosiale medier? spør han.

- Hvis dere skulle brukt 45 minutter til noe fornuftig, skulle dere ikke sittet her og hørt på meg, men lest Difis veileder for sosiale medier, sier Følstad og anbefaler i samme slengen Kommuneforlagets bok Sosiale medier i all offentlighet.

Følstad får tilhørerne til å snakke med sidepersonen om hva sosiale medier er i to minutter. Han stikker deretter mikrofonen opp i ansiktet på en byråkrat i salen:

- Sosial interaksjon på nett, sier damen.

- Når vi deler og deltar, svarer en annen.

- En viktig endringsfaktor for nye medier er at de åpner for endringer, sier Følstad.

Sosiale medier understøtter en form for nye linjer, som kan være veldig viktig. Det skaper økt tilgang til kunnskap og ekspertise, binder folk sammen.

- Første hjemmelekse til dere i salen: Bruk sosiale medier til å følge fagfolk dere kjenner, sier Følstad.

For byråkrater gjør sosiale medier det mulig å gå utenfor linja, å finne uformelle linjer der de skaffer informasjon.

Følstad ber salen diskutere i to minutter hva som er de viktigste nye mulighetene med sosiale medier.
Nye byråkrater i salen får mikrofonen for å svare:

- Å dele dokumenter på tvers.

- Få tilbakemeldinger og komme i kontakt med brukere som man ikke ellers ville kommet i kontakt med.

Følstad sier at hans oppfatning av byråkratiet er at man sitter inni et nøkkelhull og ser ut.
- Men nå har man tilgang til innhold og personer overalt. Den verdenen som er blitt tilgjengelig gjennom internett er enorm. Når man får et problem er løsningen å se ut i verden. Mulighetene er blitt enorme: Den viktigste er å bli oppdatert. Den eneste måten å bli kjent med alle mulighetene er å lytte.

Hjemmelekse nummer to: Bli oppdatert. Og det skal vi ifølge Følstad bli gjennom RSS-lesere.

- Dere som byråkrater må med nødvendighet bli mer utadvendte. Løsningen på et problem ligger der ute. Ser dere ut kan dere til og med bli tvunget til å bli mer kreative, sier Følstad.

Det er enighet om at det offentlige skal bli mer åpne. Teknologien gjør dette mulig. Åpenheten gir oss mulighet til å lære av de beste!

Følstad presenterer noen utfordringer i kjølvannet av den nye byråkratrollen:
1. Det er tvil om hvem som har det strategiske ansvaret for sosiale medier. I en kommune, er det rådmannen, er det IT-sjefen?

2. Økt tilgjengelighet skaper økte forventninger. Hva om disse ikke innfris?

3. Gjør sosiale medier det vanskelig å skille mellom privatliv og jobb?
Følstad drar paralleller til Knut Hamsun.
- I hans romaner er folk det de jobber som, lensmannen er lensmann og sorenskriveren er sorenskriver 24 timer i døgnet. Vi må bruke fornuft og være tydelig om vi har på den profesjonelle hatten. Vi vil ikke tilbake til Hamsuns verden; lensmannen må få fri. Skjønn er nødvendig.

Følstad ber oss ta med følgende hjemmelekse tilbake til kontoret, og invitere våre kolleger til å hjelpe med å løse den:

- Hva er de viktigste utfordringene med sosiale medier i våre virksomheter? Og hvordan kan sosiale medier gjøre oss bedre?

Han avslutter: Ikke lås dere inne i nøkkelhullet, husk mulighetene – og hjemmeleksene.

Presentasjon: Byråkratrollen i endring (PDF)

Difis kommunikasjonsblogg: De indre gemakker i NAV – samarbeid internt ved bruk av sosiale medier

Wed, 25 May 2011 09:02:44 +0000

”Før dere tar kaffepause, må dere høre dette!” Slik innledet Kristin Over-Rein og Siw Wold Ueland, som er redaktører for Erfaringsforum i NAV. Når de nå er på konferansen til Difi, så har vi kanskje sjansen til å få titte inn bak NAV sine dører… Det interne sosiale forumet kalles Erfaringsforum og skal bidra til kunnskapsdeling internt i virksomheten.

Forprosjektet startet i 2007 og var på lufta i 2008 – dette var før de visste at de faktisk jobbet med sosiale medier!

Damene brukte første slide til å minne oss på hva NAV er: en sammenslåing av Trygdeetaten, sosialkontorene og Aetat. Altså den største reformen i nyere tid i offentlig sektor! Ikke rart de hadde behov for kunnskapsdeling. Det var og er en kompleks organisasjon – noe organisasjonskartet de presenterte bare gir en liten pekepinn om.

Målet var at verktøyene skulle være konkrete og bidra til læring. Praktisk. Praktisk. Praktisk. Dette er et mantra for å få et nytt verktøy til å bli nyttig!

De bruker et diskusjonsforum som er en enkel teknisk løsning. De har delt inn siden sin i faglige tema, og gjort det brukervennlig i aller høyeste grad! Vi fikk kikke på løsningen på konferansen – og forsto godt at brukervennlighet hadde vært på dagsorden! De har også vektlagt kollegastøtte og sprøsmål og svar.

Brukes dette da? Som på sosiale medier flest, er det flere som leser enn som bidrar med innlegg. De lurte lenge på hvorfor ingen skrev? Skal vi bekymre oss, lurte de på? De fant da fram ildsjelmodellen… det er i følge den kun 1 % som faktisk bidrar mye. Det de lærte av dette, var at ildsjelene må holdes varme og stimuleres! De må få medvirke til den videre utviklingen for å bevare inspirasjonen.

Fordelen er mange forteller de oss. Spesielt spredningseffekten, hjelp og støtte trekkes frem. Dette bidrar til at man jobber likt – dette r jo et mål for NAV og en fordel for oss brukere land og strand rundt i Norge. I et virrvarr og mylder av reformer de siste årene har de også sett at dette erfaringsforumet har bidratt til å skape mer klarhet internt i NAV.

Hva gjør vi når facebook-generasjonen skal begynne å jobbe i forvaltningen? De forventer å kunne bruke sosiale medier i sin arbeidshverdag. Dette må vi ta på alvor! Til dette nikker salen anerkjennende, men man kan se at det er en smule nervøs flikking med penner og papir når dette blir satt ord på.

Synliggjøring av taus kunnskap er også noe sosiale medier bidrar til. Enklere å formidle ”muntlig” i en slik kanal. Slik bidrar Erfaringsforum til at NAV blir en lærende organisasjon. De skulle også være internkritiske…. Dette var kaos i starten! Tre organsiasjoner skulle bli en, og dette skapte frustrasjon. Det var da bedre at de ansatte brukte ytringsfriheten sin internt, enn at de gikk ut på facebook eller twitter med det de ville ut med. De har hatt høy takhøyde for slike kommentarer! Likevel har de slettet kun to innlegg siden starten – medarbeiderne har hatt respekt for kanalen!

Til slutt kom NAV med en rekke anbefalinger! Disse ser du i presentasjonen fra dette siste innlegget før lunsj på #delogdelta

Difis kommunikasjonsblogg: Om å engasjere og forankre bruk av sosiale medier i Skien kommune

Wed, 25 May 2011 08:44:43 +0000

Marinne Synnes Kaasa snakker om innbyggerdialog og forankre bruk av sosiale medier i ledelsen. Hun snakker om to eksempler, selv om hun tror hun kun fått skrapet i overflaten på de eksemplene hun nå nevner. De handler både om hvordan forankre bruk internt og å engasjere ledere , og hvordan å involvere innbyggere.

Skien kommune mener de ikke har en klar strategi i sosiale medier - men de har klare tanker om hva de kan bruke sosiale medier til. Hjemmetjenestene kunne for eksempel hatt nytte av samarbeidsverktøy, selv det kun er noe de snuser på foreløpig. Samtidig er ikke sosiale medier Nirvana, men ser at her er det et behov for å være til stede.

Det kommunen kan gjøre sentralt er å samle alle erfaringer slik at vi kan utfordre de som jobber ut ei virksomhetene med det her.

Det første eksemplet er ”Team fritid” hvor man ønsker at ungdom skal gi innspill til kulturplan for ungdom. Mener dette er et skolebokeksempel, fordi man har en målgruppe og et avgrenset tema. Planen er ikke skrevet ennå, slik at dette er en reell dialog med reell mulighet til å påvirke.

For å gjøre bloggen kjent har man hatt flere markedsføringsaktiviteter, med både Facebookgrupper og visittkort til elevråd og interessegrupper. Forsøkt å lage konkurranse mellom skolene om hvem som kommer opp med best forslag.

Forsøker å ha uformell dialog, og føler de har klart å involvere bredt, fordi det kommer innspill om mye forskjellig.

Det andre eksemplet er ikke i henhold til Difis veileder, i følge Kaasa, men likevel et spennende prosjekt i følge henne. Samfunnsplanen for Skien skal legge planer for utviklingen de 20 neste årene – skal ta for seg alt fra kultur til kloakk.

Skien er en relativt stor kommune og by med 52.000 innbyggere. Mange kommer til kommunen for å gjøre bruk av tilbudene de har. Etter den siste bybrannen ble det laget flere murbygg – relevant fordi man ønsker en stille, mellomstor by til å syde av aktivitet. Hvordan få det til?

Samfunnsplanen er derfor et viktig dokument – skal trekke opp de lange linjene. Vanskelig for for eksempel næringslivet å vite hva som er rammebetingelsene på sikt. Innbyggerne må også vite hva de kan forvente av tjenester, og hva de må bidra til selv.

Ønsket å lage et lavterskeltilbud, og måtte gjøre en markedsføringsmiks. Først måtte man forankre tiltakene i ledergruppen. Brukte gruppearbeid, men en ansatt var skeptisk og mente han ikke kunne bli tvunget til å delta i gruppearbeid i sosiale medier, etterpå innså han det hadde vært nyttig likevel. Hadde også en kinoplakat med vennlig profil som de hengte opp i ulike deler i byen. ”Kom med innspill til samfunnsplanen!”.

Hadde i tillegg tre folkemøter med innledere som dekket de tre satsningsområdene i planen. Etablerte også en blogg, hvor tanken var at de ønsket å få innspill til samfunnsplanen og skulle behandles noen måneder senere. Men den planen var på 102 sider, og fikk komplisert den ned til fire hovedsider og to bakgrunnssider. Fikk 5000 klikk, men vet ikke hvor mange unike brukere de har. Fikk 44 innspill, primært i løpet av ledersamlingen, noe som hjalp å forankre. Har også hatt flere som har sett folkemøtene på YouTube.

Fornøyde fordi de har nådd ut til flere enn de som har vært aktivt med i prosessen.

Når de nå har fått formelle høringsinnspill gir det også større legitimitet for denne, når man også har fått innspill som har blitt brukt i forkant av prosessen.

En læring er at man skal ikke undervurdere folks informasjonsbehov. Dette har vært en kjempefin mulighet til å tabloidisere budskapet. Blogg er en fordel her i forhold til nettsidene.

Erfaring, erfaring, erfaring er det som gjorde at lederne så nytteverdien i det her. Det nytter.

Presentasjon: Engasjer innbyggerne og få gjennomslag i ledelsen for at sosiale medier er viktig (PDF)

Difis kommunikasjonsblogg: Lytt og lær – sosiale medier som kunnskapskilde

Wed, 25 May 2011 08:16:48 +0000

Utdanningsdirektoratet (Udir) var det første direktoratet på Twitter. Kristine Strømmen, kommunikasjonsrådgiver i Udir åpner innlegget sitt med å si at hun jobber i Norges viktigste direktorat – siden de har ansvar for ungene i landet vårt (snart får direktoratet også ansvar for barnehagene).

Kanskje nettopp derfor er det mange som synser og mener mye om utdannings- og barnehageområdet der ute: Det twittres om alt fra mangel på barnehageplasser til eksamen i russetiden.

Utdanningsdirektoratet har derfor som misjon å være aktiv og lyttende. Direktoratet har samme strategi som Utrykningspolitiet; de mener det er viktig å hoppe ut i sosiale medier. Strømmen erfarer at det både er fruktbart og viktig. ”Det er som å lytte til tusen lærerværelser der ute”, sier hun i innlegget sitt.

Strømmen forteller at de strevde litt med å finne sin stemme i sosiale medier, og har erfart at det kan være vanskelig å se hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Det som ”bare” var en Facebook-gruppe, viste seg å gi dem en ”uventet trøkk i trynet”.

De får nå mange gode tilbakemeldinger på at de er på rett vei. Men klarer vi å møte fremtidige ”skvadroner”, for eksempel i form av nye Facebook-grupper? spør Strømmen.

Sikkert er det iallfall at bevisstheten om bruk av sosiale medier er styrket i direktoratet, de har etablert vaktordning på sosiale medier og er stadig mer forberedt på å havne i kryssilden – eller unngå å havne der.

Presentasjon: Lytt og lær – sosiale medier som kunnskapskilde (PDF) ved Kristine Strømmen, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet

Difis kommunikasjonsblogg: Utrykingspolitiet om å formidle, dele og påvirke i sosiale medier

Wed, 25 May 2011 08:02:27 +0000

Utrykningspolitiet er opptatt av å redusere antall skadde og drepte i trafikken. UP er 300 mennesker, og der ute er det tusenvis og millioner som har ressurser. Vi kan ikke få antall drepte og hardts kadde ned alene, vi trenger hjelp av de der ute. Hvis man ikke ser det må man gi opp.

De var skeptiske til sosiale medier, til de var på Difis frokostseminar og forstod at dette var viktige, og opprettet en tid etterpå en Facebook-side.

UP har unge gutter mellom 18-25 år som hovedmålgruppe. De topper statistikken fordi de kjører for fort. De er også klare over at unge gutter ikke leser kronikker i Aftenposten, men de bruker sosiale medier som Facebook.

UP mener man ikke bør bruke penger på konsulenter som gir råd om strategier – sett opp egne målsetninger. Vurderte hva kan gå galt? Ja, da får vi stenge siden da. Sett opp enkle og realistiske mål, er UPs råd.

Har funnet ut at det er de små hverdagshistoriene som selger på Facebook. Kan ikke drepe målgruppen med mye informasjon på Facebook.

Fikk spørsmål om hvor ofte man må vaske bilen, og lurte på hva de skulle svare? Men innså at dette var et relevant spørsmål, fordi man må jo vaske bilen ofte nok til at nummerskiltene vises og man ser godt gjennom frontruta. Viktig også å svare enkelt, av og til kan ”nei” være bedre svar enn å henvise til lover og regler.

Har fått 11.000 kommentarer på det de har skrevet. Til sammenligning har nettsidene til politiet 1 million treff i året. De har fått 4 millioner treff i løpet av få måneder. Dette selger seg selv.

UP er også opptatt av å ha et godt forhold til mediene, og da VG skrev om at UP var på Facebook var dette en av de mest leste artiklene den dagen. Da trykker 12.000 nye ”liker” på Facebook.

Lurer av og til på om noen egentlig vil ha et svar – eller om de bare har lyst å skrive noe på Politiets sider. Noen har de måtte utestenge pga skjikane, men det er usedvanlig få, og de fleste oppfører seg pent på Facebook-sidene.

Fikk hyggelig tilbakemelding om at det er hyggelig at UP er på Facebook, at de følger med i tiden.

Også viktig at heia-gjengen til UP får noe igjen for å delta på Facebook – noen ønsker f eks å ha fartskontroller i sitt lokalområde. Noen av disse har fått uhøflige svar, men har ført til diskusjoner rundt at man ikke ønsker at barna sine skal bli drept. Gruppen har en intern oppdragelse.

Det er også fint at UP får hjelp fra andre til å svare. De har et par advokater som følger UP på Facebook, og de svarer hele tiden. Dette er veldig fint sier UP, for da kan de følge opp de vanskelige sakene.

Hvordan kan vi måle effekten? Det er veldig vanskelig, men blir UP invitert igjen om et års tid kan vi si mer, fordi de nå skal delta i et forskningsprosjekt.

Men om UP kan redde bare ett liv i trafikken gjennom tiltaket, så har de nådd et viktig mål.

Mener også det er viktig å være spissformulert i sosiale medier, og må svare på en korrekt og riktig måte – men må ha et blink i øye!

Presentasjon: Formidle, dele og påvirke i sosiale medier (PDF) ved kommunikasjonsrådgiver Dag Gjærum i Utrykningspolitiet

Difis kommunikasjonsblogg: Konferansen er åpnet! Difi om utredningen om sosiale medier

Wed, 25 May 2011 08:01:37 +0000

Vivi Lassen åpnet #delogdelta med å oppfordre til stolleken. Da kunne deltakerne få mulighet til å dele og delta med andre enn bare kollegaer i løpet av konferansen! Etter dette skulle Ingrid Stranger-Thorsen til pers. Oppgaven var offentlig sektor og sosiale medier! Wow! Ingen liten oppgave…

Heldigvis er offentlig sektor Difis egen bakgård, og sosiale medier er et av temaene vi har jobbet med det siste året. Ingrid har ledet prosjektet om sosiale medier – status, virkning og hindring. Som hun sa i sitt innlegg, kommer den i løpet av juni. Da settes dette foredraget inn i en større kontekst.

Prosjektgruppa har intervjuet, sendt ut en stor spørreundersøkelse til kommunikasjonsdirektører og i foredraget viste hun til veldig interessante tall! Det er spesielt tilstedeværelsen på de sosiale mediene som er utfordrende for de ulike virksomhetene.

For å illustrere et av funnene rundt bruk av sosiale medier, ble det oppfordret til håndsopprekning. Under ti stykker turde å rekke opp hånden og si at de ikke hadde en facebook-konto… Det ble finst faktisk!

Mye er på trappene med tanke på analyse av sosiale medier, kan Ingrid fortelle i løpet av sitt foredrag. Det er mange som er på saken for å vurdere hvordan sosiale medier påvirker arbeidshverdagen til forvaltningen.

Noe av det mer oppsiktsvekkende, er at forvaltningens tjenester rates…. Dette er jo noe ulike virksomheter ikke har bedt om! Likevel gir det en unik mulighet for publikum til å gi tilbakemeldinger. Det er en ny form for kommunikasjon.

Nytteverdien av sosiale medier ble også oppsummert av Ingrid. Samhandling på tvers er tilsynelatende en evigvarende utfordring i de fleste virksomheter, og sosiale medier viser seg å lette nettopp denne prosessen for de som ønsker å bruke denne type verktøy. Andre erfaringer kan du se i presentasjonen og også lese om i rapporten som kommer i juni.

Å velge å ikke bruke sosiale medier, handler om flere ting. Manglende delingskultur, kompetanseutfordringer, iboende skepsis og usikkerhet rundt hvordan man skal opptre er noen av grunnene Ingrid tar opp. Fellesnevnerne er at alle lurer på hvordan man skal håndtere sin rolle som fagperson, privatperson og som meningsbærer for en enkelt virksomhet. Samtidig snakker Ingrid om at dette er noe vi må forholde oss til i flere sammenhenger når vi uttaler oss på vegne av en virksomhet, så det er viktig å ta stiling til dette.

Avslutningsvis oppfordret Ingrid deltakerne til å dele og delta i løpet av konferansen, og også til å ta kontakt med prosjektgruppa i Difi hvis de vil dele synspunkter om sosiale medier og offentlig sektor!

Presentasjon: Sosiale medier i offentlig sektor (PDF) ved Ingrid Stranger-Thorsen, rådgiver i Difi

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hvor vil vi med den norske e-forvaltningen?

Thu, 19 May 2011 12:01:14 +0000

Vi trenger et overordnet og forpliktende målbilde for bruken av IKT i forvaltningen. Politikerne må derfor tørre å sette klare mål og gjøre prioriteringer for hva de vil oppnå med IKT i stat og kommune.

Dette er et av budskapene fra en undersøkelse som Avdeling for forvaltningsinformatikk, Universitet i Oslo har gjennomført, i samarbeid med Ressursnettverk for eForvaltning og med støtte fra Direktoratet for forvaltning og IKT. Undersøkelsen viser at hensyn til samhandling og samarbeid på tvers i forvaltningen i liten grad vektlegges i styringsdokumentene, og dette inntrykket bekreftes gjennom intervjuer med representanter fra departementene.

Undersøkelsen avdekker et stort mangfold i hvordan IKT styres innen de enkelte sektorer, både hvilke mål som er formulert, hvilke strategier og virkemidler som anvendes og hvordan resultatoppnåelse følges opp. Det store bildet, dog med viktige unntak, synes å være at departementenes IKT-styring i all hovedsak er integrert i etatsstyringen. Dette er en styrke, ved at fokus derved blir på hvordan IKT på best mulig måte kan bidra til etatenes måloppnåelse. Samtidig innebærer dette også en utfordring, ved at andre hensyn og behov ofte ikke blir vektlagt i tilstrekkelig grad.

Mange sektorer mangler et strategisk perspektiv på bruk av IKT

Det finnes mange avanserte og brukervennlige elektroniske tjenester, men da som regel innefor den enkelte etat eller sektor. Fortsatt oppfattes IKT av mange primært som et verktøy som skal bidra til økt effektivitet og eller bedre tjenester i den enkelte virksomhet. Det stilles få krav til mer konkrete IKT- mål og rammer. Noen departementer har en egen IKT-strategi på sektornivå. Her vektlegger imidlertid strategiene primært samordningshensyn innenfor egen sektor, og i mindre grad samhandling på tvers av forvaltningen. Det finnes dog enkelte gode unntak. Øvrige departementer finner det mer fruktbart å sette rammer for og følge opp underliggende virksomheters spesifikke IKT-strategier. Men dette innebærer at teknologiens potensial for å utvikle nye tjenester og nye samarbeidsformer på tvers i forvaltningen ikke blir utnyttet.

Fortsatt vekt på ”myke” styringsformer – la samordningen vokse fram nedenifra

Mange hevder vi mangler effektive virkemidler og at det er nødvendig med sterkere felles, overordnet styring. I noen grad er dette riktig, men primært må vi fokusere på felles mål og noen sentrale rammer. Samtidig må vi erkjenne at det er stort mangfold i etatsstyringen på de ulike forvaltningsområder, både på bakgrunn av de ulike roller IKT spiller innen de enkelte sektorer og ulike drivkrefter som påvirker IKT-bruken i sektorene. Dette mangfoldet innebærer nødvendigvis ikke at IKT-styringen generelt bør samordnes mer, i form av nye styringsorganer eller strengere pålegg. Imidlertid må det skapes større bevissthet om de roller og funksjoner som IKT-løsningene innen de enkelte sektorer har for resten av forvaltningen og samfunnet for øvrig, samt hvilke behov som må oppfylles for å nå felles mål. Det er da viktig med positive virkemidler som kan belønne initiativ som fremmer bedre samarbeid og samhandling i forvaltningen.

Vi foreslår derfor å definere et slikt felles mål som basis for en overordnet strategi, nemlig å sikre tilstrekkelig data- og informasjonskvalitet på viktige datakilder og registre, og å tilrettelegge for effektiv samhandling og kommunikasjon med forvaltningens brukere. Utfordringene er å prioritere finansiering og gjennomføring av prosjekter som forutsetter samordning på tvers av sektorer. Det er ellers et tankekors at få departementer oppfatter kommunikasjon med kommunal sektor som viktig i et styringsperspektiv, mens kommunene opplever dette som en sentral premiss for deres IKT-utvikling. Derfor er det bekymringsfullt at det er så lite (ingen) koordinering av statlige virksomheters mange pålegg overfor kommunene, som har stor betydning for deres IKT-løsninger.

—-

Dette gjesteinnlegget er skrevet av førsteamanuensis Arild Jansen og mastergradstudent Ivar Berg-Jacobsen ved Avdeling for forvaltningsinformatikk, Universitetet i Oslo.

e-valgbloggen.no: Nå pågår det siste testvalget!

Fri, 13 May 2011 10:51:39 +0000

I Re kommune gjennomføres nå det siste av 10 testvalg i forsøkskommunene. Re kommune er sist ut av alle forsøkskommunene med en folkeavstemning der spørsmålet er ”Bør Re kommune aktivt ta initiativ til/arbeide for en ny kommunesammenslåingsprosess i neste 4-årsperiode?”. Svaralternativene er ja, nei eller blank stemme. Avstemningen skjer i perioden 13.-19. mai.

Ved denne avstemningen tar vi for første gang i bruk alle funksjonene i både e-valgsystemet og det nye valgadministrative systemet, som skal brukes ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten. For eksempel vil velgere som stemmer via Internett utenfor valglokalet, motta en returkode på SMS som velger kan kontrollere mot koder på valgkortet. Slik kan velger sjekke at stemmen som er avgitt via datamaskinen er kommet riktig frem. En velger som stemmer elektronisk via PC i valglokalet, vil få returkoden på skjermen. Les om hvordan e-valgløsningen fungerer.

For første gang prøver vi nå ut den nye skannerløsningen. Papirstemmene skal ved opptelling skannes og resultatet legges inn i det nye valgadministrative systemet, slik at både papirstemmene og de elektroniske stemmene behandles og rapporteres i systemet.

Vi følger spent med på folkeavstemningen i Re kommune og håper at innbyggerne i Re vil delta i avstemningen. Les mer om folkeavstemingen på Re kommunes nettside.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Elektronisk faktura – nå nærmer det seg

Thu, 12 May 2011 07:02:30 +0000

Noen ganger er det som er smart å gjøre, så innlysende at det bare er en fest å sette i gang. Faktura til det offentlige er et slikt tema. Det offentlige mottar i alt et tjuetalls millioner fakturaer i året. Av dette mottok staten i 2008 5,2 millioner fakturaer, tallet er nok noe høyere nå. En stor del av dette går på papir. Det vil si: Skrives ut fra et regnskapssystem, sendes i posten, skannes inn elektronisk og skrives så manuelt inn i regnskapssystemet til staten eller kommunen.

Selv om samfunnsøkonomiske analyser alltid ligger i bunnen, trenger en ikke være økonom for å skjønne at det er milliarder å spare her. Vi har jobbet med dette i flere år, og nå nærmer vi oss en bedre løsning med stormskritt.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert en standard for elektroniske fakturaer – EHF (Elektronisk handelsformat). Dette er en xml-basert standard for hva fakturaen skal inneholde og hvordan. Statlige virksomheter skal fra 1. juli 2011 være i stand til å ta imot elektronisk fakturaer på EHF. Ikke alle kommer til å rekke det, men de aller fleste er nå på god vei.

Felles infrastruktur

I tillegg bereder vi grunnen for en felles infrastruktur for formidling gjennom såkalte aksesspunkt. Dette er bygget på et elektronisk adresseregister som staten kommer til å forvalte, samt avtaler om standarder for formidling av fakturadokumenter som bygger på et europeisk samarbeid.

Dette innebærer at det ikke vil være nødvendig å ha enkeltavtaler mellom hver enkelt mottaker og avsender om hvem de skal bruke som formidler. Alle formidlere som går med på betingelsene for å bruke statens adresseregister, vil få lik tilgang og vil kunne kalle seg aksesspunkt.

Vi regner med at denne infrastrukturen vil begynne å feste seg i løpet av høsten, kanskje også tidligere. Vårt ønske og antakelse er også at denne infrastrukturen vil bli tatt i bruk i privat sektor, og å bidra til at næringslivet får en enklere jobb.

Videre framover

Fra neste år tar vi sikte på et pålegg om at alle fakturaer skal formidles elektronisk til staten. Her er det stadig noen uavklarte tema, slik som behov for krytpering av noen typer fakturaer, løsning for småleverandører som ikke har avanserte regnskapssystem og ikke minst hvordan pålegget konkret skal innrettes. Det blir en del jobb, men vi regner med at dette vil løse seg.

Dessuten ser vi at det vil være mye å hente for kommuner og fylkeskommuner og deres leverandører. Derfor har vi satt i gang en egen samfunnsøkonomisk utredning av konsekvenser av eventuelle tiltak overfor kommunal sektor, og om det vil være fornuftig å foreta seg noe mer aktivt i den retningen. Den utredningen vil være klar i slutten av september.

Uansett hvordan disse tingene kommer til å se ut: Vi er nå i ferd med å sette standarden for elektronisk formidling av handelsdokumenter, slik som faktura. Det er all grunn til å tro at når vi nå har både fakturabransjen og de offentlige virksomhetene med oss, vil standarden bre om seg. Takket være en profesjonell og framtidsrettet bransje, et driftig og innovativt direktorat og en vilje til standardisering er det snart enda en grunn til å kvitte seg med skriveren.

PS: Om du representerer en offentlig virksomhet eller en leverandør eller ønsker å opprette et aksesspunkt for formidling av faktura, arrangerer Difi egne informasjonsforum. Kontakt Difi for mer informasjon.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hvordan får vi fart på digitalt førstevalg?

Mon, 09 May 2011 09:14:35 +0000

Regjeringens mål er at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere/næringsliv og offentlige virksomheter. Men hva skal til for å realisere denne målsetningen?

Difi har gjennom intervjuer med offentlige virksomheter kartlagt hvilke hindringer disse mener må håndteres for at arbeidet med digitalisering skal få mer fart.

Det er store forskjeller i digital modenhet mellom virksomhetene, dvs. i hvilken grad virksomhetene har etablert elektroniske tjenester og arbeidsprosesser med tilhørende elektronisk eller automatisert saksbehandling. Dette gir utfordringer for den videre utviklingstakten mot digitalt førstevalg. Samtidig som det er store forskjeller i digital modenhet, er det et stort engasjement ute i virksomhetene og i departementene når det gjelder å legge vekt på digital tjenesteutvikling rettet mot innbyggere/næringsliv.

De offentlige virksomhetene vi har snakket med, sier samtidig at det er behov for mer helhet og samordning av arbeidet med e-forvaltning. Det er en klar etterspørsel etter en sterkere politisk prioritering, og en klar overordnet strategi for det videre utviklingsarbeidet.

Gode løsninger for digitalt førstevalg forutsetter ofte at informasjon, grunndata eller teknologi er samordnet med andre virksomheters løsninger. Dette krever blant annet teknologisk og organisatorisk samhandling på tvers av virksomheter og sektorer. En utfordring dette medfører, er å finne fram til gode finansieringsmodeller på tvers. Modellene må også ta høyde for at investeringer som gjøres i én virksomhet, kan tas ut som gevinster i en annen virksomhet.

I arbeidet med digitalisering av forvaltningen er det nødvendig at regelverk tilpasses en digital framtid. Det etterlyses derfor både økt bevissthet om vurdering av digitale konsekvenser i regelverksutviklingen, og konkrete endringer i eksisterende regelverk for å tilrettelegge for digital kommunikasjon og automatisert saksbehandling.

Virksomhetene som er intervjuet er i mindre grad opptatt av de interne forholdene i egen virksomhet enn av eksterne faktorer. Difi oppfatter imidlertid at det er store forskjeller mellom virksomhetene når det gjelder holdninger, kunnskap, type utfordringer og faktiske prioriteringer av IT som virkemiddel i tjenesteutviklingen. Virksomhetene med høy grad av digital modenhet synes å ha en mer strategisk tilnærming til å etablere elektroniske tjenester, god lederforankring og god integrasjon mellom fag og IT. Det er ingen tvil om at virksomhetsinterne forhold er en avgjørende premiss for å lykkes med digitaliseringen av forvaltningen. Det helt grunnleggende er at offentlige virksomheter forstår at digitalisering kan bidra til bedre og mer effektive arbeidsprosesser for både forvaltningen og innbyggerne/næringsliv.

For utdypende informasjon, se Difi-rapport 2011:3, Digitalt førstevalg – en kartlegging av hindringer og muligheter og Difi-rapport 2011:2, Digitalt førstevalg – status for elektroniske tjenester i staten. Rapportene er publisert på www.difi.no/publikasjoner.

Difi avholder også konferansen ”Digitale tjenester – et strategisk veivalg” 31.mai og 01.juni. Digitalt førstevalg er ett av flere temaer på denne konferansen. For program og påmelding, se http://www.difi.no/artikkel/2011/04/difis-eforvaltningskonferanse

—–

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Erik Hornnes og Mona Naomi Lintvedt, som begge jobber i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi skal bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor, styrke samordning og tilby fellesløsninger. Difi er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Superbredbånd

Tue, 26 Apr 2011 10:14:05 +0000

Den senere tid har vi kunnet lese om stadig nye tilbud om superbredbånd. Mange av oss kan nå få både 100 Mbit/s og mer inn i stua. Og i mange land settes det ulike typer bredbåndsmål knyttet opp mot slike høye bredbåndshastigheter. Finland, Sverige og Danmark har alle satt nasjonale mål om 100 Mbit/s bredbånd.

De færreste har kanskje et forhold til hva 100 Mbit/s egentlig betyr. For å gi et eksempel: Med 100 Mbit/s kan man overføre ca. 25 HD-TV-strømmer samtidig (i den utstrekning man måtte føle behov for å gjøre akkurat det og forutsatt at man har denne forbindelsen helt frem til innholdsleverandøren). Til sammenlikning har gjennomsnittskunden i privatmarkedet i dag en internettforbindelse på mellom 6 og 7 Mbit/s. Ifølge SSB dobles nesten kapasitetsbehovet sånn cirka hvert annet år. Så med dette som utgangspunkt vil en gjennomsnittlig bredbåndskunde ha rundt 30 Mbit/s i 2015. Men dette er jo selvsagt meget usikkert.

Mange mener at vi også i Norge må ha et ambisiøst og konkret bredbåndsmål, på samme måte som i de andre nordiske land. Men hvis vi ser nærmere på de målene som våre naboland har satt, er de kanskje ikke fullt så ambisiøse som ved første øyekast. I Sverige er målet som sagt 100 Mbit/s, men det er bare 90 prosent av svenskene som skal få denne hastigheten. Et slikt mål ville trolig ikke vært politisk gangbart i Norge, fordi dette ville være det samme som å si ja til fortsatt geografiske skiller i tilbudet. Hva så med Finland? Der er også målet 100 Mbit/s. Men ikke til alle der heller. Ikke til noen, faktisk. Målet innebærer at innen 2015 skal minst 99 prosent av alle finske husholdninger befinne seg ikke lenger enn 2 km fra en node som gir 100 Mbit/s (i praksis kabel-TV nett eller fibernett). Dette målet gir jo egentlig ikke bredbånd til noen, men det bidrar til en utjevning av kostnader forbundet med å knytte den enkelte husstand og bedrift til nettet. Det finske målet blir på en måte som å bygge et landsdekkende vei-stamnett, mens den enkelte må bekoste innkjørselen til sitt eget hus selv. Når det gjelder Danmark, er det vel tilstrekkelig å ta en kikk på globusen for å se at dette ikke er helt sammenliknbart med norske forhold. 5,5 millioner mennesker på et helt flatt areal litt større enn et middels norsk fylke. En slik geografi gjør noe med kostnad per tilknyttet husstand. I 2010 hadde ca. 70 prosent av alle danske husstander og bedrifter mulighet til å knytte seg til enten et fiberaksessnett eller et kabel-TV nett som på sikt vil kunne tilby 100 Mbit/s nedlastingshastighet eller mer. Tilsammenlikning har rundt 60 prosent av norske husstander i dag denne muligheten, så vi ligger tross alt ikke så langt etter.

I Norge er målet til Regjeringen som følger (hentet fra regjeringserklæringen Soria Moria II):

”Regjeringa vil […] fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet”

Dette målet er jo ambisiøst nok, og ingen kan vel klage hvis de får tilstrekkelig av noe til å møte sitt fremtidige behov. Men noen vil nok si at formuleringen er litt rundt i kantene. Og mange vil kanskje spørre: Hva ligger egentlig i tilstrekkelig kapasitet? Og hvilke behov er det snakk om? Er det Regjeringens oppgave å legge til rette for at et hvert kapasitetsbehov skal tilfredsstilles? Skal Regjeringen legge til rette for at alle hustander skal kunne overføre 25 samtidige HD-TV-strømmer dersom noen har behov for dette? Det siste spørsmålet vil vel de fleste svare nei på. Men nå er det samtidig slik at kapasitetsbruken på nettet i stadig økende grad består av videobaserte tjenester. Det er med andre ord videobaserte tjenester som i stor grad forårsaker det økende behovet for båndbredde hos norske husholdninger.

Men bredbåndsmarkedet er mer enn husholdninger. Mange bedrifter har stor nytte av bredt bredbånd – både til å bli mer kostnadseffektive og til å utvikle nye elektroniske tjenester. Dette betyr verdiskapning og arbeidsplasser. Norge ligger ganske langt fremme i de fleste internasjonale undersøkelser (EU, OECD) når det gjelder hvor mange som faktisk er på nett og når det gjelder bruk av IKT for øvrig. Det er jo hvordan man faktisk bruker teknologien som betyr noe og som burde være det egentlige målet. Et eventuelt mål om bredbånd bør kanskje også vurderes i lys av dette?

e-valgbloggen.no: Artikkel fra valgrådgiver Vollan om valg på Internett og hemmelig valg

Tue, 26 Apr 2011 10:09:46 +0000

Et av E-valg 2011-prosjektets prosjektmål er å initiere og delta i offentlig debatt om sikkerhet, innsyn og etterprøvbarhet for e-valg. Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til kjøp og salg av stemmer, utilbørlig påvirkning (family voting), og usikkerhet til e-valgsløsning (black box-problematikk).

Vi mener det er viktig å få frem ulike synspunkter rundt temaet e-valg. Den endelige beslutningen om hvorvidt stemmegivning via Internett skal videreføres, tas av Stortinget etter valget til høsten og når forsøket er grundig evaluert. Det er viktig at en beslutning rundt dette temaet tas på reelle erfaringer, og ikke på antakelser.

Departementet har invitert valgrådgiver Kåre Vollan til å skrive en artikkel om sine synspunkter rundt temaet valg via Internett og hemmelig valg. Vollan har bred erfaring fra valgobservasjon internasjonalt. Les artikkelen under:

Valg på internett og hemmelige valg
av Kåre Vollan

I regi av Kommunal- og regionaldepartementet pågår det et prosjekt som skal utvikle teknologi for utprøving av internettvalg i enkelte kommuner ved kommunevalget i 2011. Adgangen til internettstemmegivning skal være alminnelig, dvs. den er ikke forbeholdt enkelte grupper som ellers ville være utelukket fra å delta. Tilbudet om internettstemmegivning kommer i tillegg til den vanlige stemmegivningen i valglokalene.

Internettvalg er valg utenfor kontrollerte omgivelser i motsetning til valg i valglokalet hvor funksjonærer kontrollerer at stemmen avlegges av riktig person og at den avgis i hemmelighet. Dette bryter etter min mening med en viktig tradisjon for at valghandlingen er personlig og hemmelig. Effekten over tid kan like gjerne bli en passivisering som en økt interesse for valg, og den langsiktige pedagogiske virkningen kan bli negativ. Selv om det ikke kan sies noe sikkert om nettoeffekten i form av valgoppslutning bryter valg utenfor valglokalet med så viktige prinsipper at det ikke bør innføres.

Internasjonale forpliktelser

De juridiske sider av forsøket skal stort sett ikke diskuteres her; de er bl.a. diskutert av dr. juris. Eivind Smith i Lov og Rett, vol 49, 6 ’Hemmelige elektroniske valg?’. Vi skal bare nevne hva som er de vanlige internasjonale kvalitetene ved demokratiske valg. I den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll nr. 1 heter det: ”De høye Kontraherende Parter forplikter seg til å holde frie valg med rimelige mellomrom ved hemmelig avstemning, under forhold som sikrer at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamling.” Det er ulike oppfatninger internasjonalt hvor langt kravet til hemmelig valg går. Det er stor grad av enighet om at der hvor hemmelige valg står mot valgadgang overhodet, så kan det lempes på kravet om hemmelighold. Mange land gir derfor adgang til å stemme ved poststemme for spesielle grupper som ikke har en praktisk mulighet til å komme til et valglokale, for eksempel velgere utenfor landet. Dette er lite kontroversielt dersom prosessen er god, selv om hemmelighold ikke kan garanteres. Det er den alminnelige adgangen til å stemme utenfor kontrollerte omgivelser som er problematisk.

Noen land argumenterer for at kravet om hemmelige valg er oppfylt om velgerne får et tilbud om valg i kontrollerte omgivelser (for eksempel Storbritannia). Velgeren selv får ellers sørge for hemmeligholdet dersom det stemmes utenfor valglokalet. Dette har så langt ikke vært holdningen i Norge, hvor det er antatt at den alminnelige regel er at det skal sørges for at alle stemmer er avgitt i hemmelighet (med unntak av spesielle grupper). Det henvises dessuten ofte til Europarådets rekommandasjon Rec(2004)11 om juridiske, operasjonelle og tekniske standarder for e-valg og til Veneziakommisjonens rapport om e-valg og valg utenfor valglokalene og dets samsvar med Europarådets standarder (CDL-AD(2004)012). Disse kommer begge til at valg i ukontrollerte omgivelser må kunne aksepteres dersom systemet møter visse kriterier. Argumentasjonen er lite prinsipiell utover det å si at siden mange medlemsland tillater slik stemmegivning skal det mye til for Europarådet å sette standarder som bryter med en nokså alminnelig praksis.

I Veneziakommisjonens ’Code of Good Practise in Electoral Matters’ er det imidlertid meget klare regler mot familiestemmegivning, og det gjøres ingen unntak for avstemning utenfor kontrollerte omgivelser, mens den noe nyere ’Code of Good Practise in Referenda’ faktisk eksplisitt tillater slik avstemning.

Ingen av disse dokumentene er bindende, og som vi ser, er de ikke konsekvente i anbefalingene. Mitt fokus er imidlertid ikke om Norge har anledning til å innføre alminnelig adgang til internettstemmegivning, men om det er ønskelig at vi gjør det. Jeg vil argumentere for at den alminnelige internettavtemningen ikke er ønskelig. Jeg er imidlertid stor tilhenger av elektroniske valg i valglokalene. Jeg tror dessuten at mange av sikkerhetsutfordringene ved internettvalg kan overvinnes, og jeg mener internett er langt å foretrekke fremfor poststemmegivning. Når jeg allikevel mener at det ikke bør gis alminnelig adgang til internettvalg er det fordi et slikt valg ikke vil oppfylle rimelige krav hemmelighold, og hemmelighold er viktig for å opprettholde det strengt personlige ved valget. Det å fjerne kravet, vil ha betydelige negative effekter på lengre sikt.

Hvorfor internettvalg?

Den alminnelige adgangen til internettvalg begrunnes på ulike måter: Det skal fremme oppslutningen selv om det ikke påstås at en slik virkning er dokumentert, den skal øke tilgjengeligheten av valget, den skal på sikt få ned kostnadene, og den skal sørge for at vi får raske og pålitelige resultater. Dessuten er det i tråd med en publikumsvennlig innføring av elektroniske tjenester i forvaltningen. Jeg er ikke i tvil om at internettvalg, hvis det innføres, raskt vil stå for en stor del av stemmene som blir avgitt. Dette følger av erfaringen ved andre internettbaserte tjenester. I hvilken grad dette vil øke oppslutningen om valg, eller redusere nedgangen, er vanskelig å si. Den svært liberale adgangen til forhåndstemming i kontrollerte omgivelser vi allerede har, vil kanskje også på lengre sikt være tilstrekkelig for å opprettholde en god oppslutning.

En rask og pålitelig opptelling kan oppnås ved bruk av elektroniske valg i stemmestedene. Bruk av elektronisk stemmegivning i et lukket system begrenset til valglokalene, uten bruk av internetteknologi, ville dessuten ikke medføre en rekke av de kompliserte sikkerhetsutfordringene som dagens prosjekt møter.

Kan internettvalg være et hemmelig valg?

Valg i ukontrollerte omgivelser omfatter både poststemmegivning og internettvalg. Poststemmegivning tilbys i Norge til velgere i utlandet, men ellers er stemmegivningen organisert i kontrollerte omgivelser. Det var en periode hvor forhåndsstemmegivningen foregikk på postkontorene, men dette var ikke egentlig poststemmegivning.

Både poststemmer og internettstemmer innebærer at stemmen ikke er garantert hemmelig. Når hemmelig valg skal vurderes er det to skritt i prosessen som er kritiske: Det første er at stemmen avgis uten vitner av noe slag, det andre er at stemmen ikke kan spores tilbake til stemmegiver etter at den er avgitt. Det første skrittet kan ikke garanteres når stemmen avgis utenfor valglokalet. I noen land må man avgi en skriftlig erklæring på at stemmen er avgitt uten vitner, men det gir ingen garanti. Ved poststemme kan signaturen sjekkes i ettertid, men det gjøres bare ved mistanke om valgfusk. I begge former for avstemning kan en velger frivillig overlate stemmegivningen til en annen person ut at det i praksis kan kontrolleres. Ved internettvalg er kravet til identifikasjon større enn ved postvalg, men noen sikkerhet for at det avgis en personlig stemme er det ikke, og uansett kan det være vitner til stemmegivningen.

Poststemmer avgis gjerne ved hjelp av doble konvolutter. Den ytterste inneholder velgerens data som skal sikre at velgeren har stemmerett og stemmer bare én gang. Den innerste konvolutten er en nøytral konvolutt som skal sikre at stemmen ikke avsløres når den ytre konvolutten åpnes. Opptellingen skjer i to trinn: Først verifiseres stemmeretten, og den ytre konvolutten brytes og kastes. De indre konvoluttene samles på ett sted og blandes før disse så åpnes og telles. Da er koblingen til velgeren brutt.

Med internettstemmegivning kunne koblingen til velgeren blitt brutt umiddelbart, men i det norske prosjektet er det bestemt at velgeren skal kunne stemme så mange ganger hun ønsker, og den nye stemmen skal erstatte den gamle. Det er derfor nødvendig å beholde koblingen. Dette gjøres ved en intrikat kode som det skal mye til å bryte.

Både poststemmer og internettstemmer er avhengig at velgerne har en alminnelig tillit til valgmyndigheten. Dersom en slik tillit foreligger, tror jeg bestemt at internettvalg har klare fordeler fremfor poststemmer når det gjelder muligheten for å unngå at en stemme kan spores tilbake til velgeren etter at det er avgitt. Min bekymring gjelder kun selve valghandlingen.

Bør hemmeligholdet være frivillig?

Det er hevdet at velgeren selv bør kunne bestemme om stemmen skal avgis i hemmelighet eller ikke. La oss se på verdien av en hemmelig stemme. Det er selvsagt helt legalt at velgere forteller andre hva de har stemt. Spørsmålet gjelder i hvilken grad denne opplysningen skal være etterprøvbar. De mest opplagte grunnene til hemmelighold er at man skal unngå utilbørlig press på velgeren og handel med stemmer. Dette er ekstremsituasjonen, og angremuligheten i det foreslåtte norske systemet er ment som en respons til dette. Hvor passende det tiltaket er, diskuteres nedenfor.

Man kan også hevde at valget skal være hemmelig av rene personvernhensyn. Jeg synes ikke at andre skal vite hva jeg stemmer, og jeg skal ikke behøve å gi noen grunn for dette. Nå vil det hevdes at det jo fins mulighet for hemmelig stemmegivning, men det sosiale presset kan i praksis redusere denne muligheten.

Ved internettstemmegivning vil det være opp til velgeren å bestemme om han eller hun ønsker å gi identiteten videre til en annen for at denne skal avgi stemmen på vedkommendes vegne. De fleste vil være enig i at stemmen skal avgis av velgeren selv, men det vil ikke være mulig å kontrollere at stemmen er personlig. Her er det igjen slik at velgeren kan velge å overstyre en stemme gjort av andre (angremuligheten), men om noen av fri vilje gir bort stemmen sin ser det vel ikke sannsynlig at den muligheten blir brukt.

Det aspektet som synes å undervurderes i debatten om internettvalg, er det rent pedagogiske ved et hemmelig, personlig valg. Min bekymring er ikke størst når det gjelder at noen blir presset til å bestemme mot sin overbevisning og siden kan velge å omgjøre denne stemmen. Min bekymring er at ordningen kan redusere incentivet for i det hele tatt å ha en overbevisning. Hvis avstemningen foregår i klasserommet, på internettkaféen, på gutterommet eller ved kjøkkenbordet hjemme, er det en mulighet for at det stimulerer den politiske interessen og diskusjonen. Det er også en mulighet for at noen overlater meningsdannelsen til andre og lar en familiefar, en leder av en nabogruppe eller en organisert samfunnsgruppe (som tilfellet var i Birmingham, se nedenfor) avgjøre hva som skal stemmes. Hvis en familiefar ellers ordner opp i banktransaksjoner, selvangivelse eller andre saker, hvorfor ikke også overlate til ham å ta seg av stemmegivning? Dette kan oppleves som en helt legitim og naturlig sak, men den vil ikke stimulere til engasjement og politisk deltagelse.

Dette er litt som ved kjønnskvotering til politiske valg og verv. Når noen blir tvunget til å delta, vil en del bruke plattformen de ellers ikke ville fått, på en glimrende måte med engasjement og medvirkning. Blir en ungdom tvunget til selv å stemme, vil han kanskje faktisk søke informasjon og kunnskap, selv om selvsagt en del bare vil fortsette å være passive.

Hva blir konsekvensen over tid?

I Birmingham var det ved lokalvalget i 2004 en stor skandale i tre valgkretser hvor poststemmegivningen ble grovt misbrukt av en gruppe innen Labour. I alle tre kretsene var kandidatene fra innvandrermiljøer, og samfunnsledere organiserte massivt valgfusk ved å ta velgeres identitet og sende valgkonvolutten til samfunnshuset, åpne postsekker og endre stemmegivningen. Kandidatene ble i den etterfølgende rettsoppfølging fradømt retten til å stille som kandidater igjen. I tillegg til det rene jukset ble det av dommeren som undersøkte saken også påpekt at det i dette miljøet med sterkt patriarkalske familier ville familiemedlemmer ikke protestere om pater familias avtalte med andre fra samme miljø at de alle skulle stemme på en bestemt måte, og dette ble organisert av ham uten annen medvirkning fra resten av familien. Min bekymring er ikke så mye at attenåringen i slike situasjoner sier til pappa at dette vil hun gjerne gjøre selv, men snarere at den tanken ikke engang streifer henne. Hun blir ikke lenger tvunget til selv å utføre valghandlingen hvis hun vil delta. En stemme avlagt av en familiefar på et familiemedlems vegne øker ikke den demokratiske verdien av valget, selv om den målte oppslutningen øker.

Det må på den annen side antas at internettvalg for noen vil ha motsatt effekt. Det at man kan sitte sammen i klasserommet eller i en klubb å stemme kan initiere og stimulere en politisk debatt og bevisstgjøring. I hvilken grad nettoeffekten for politisk engasjement, særlig blant unge, er positiv eller negativ vil vel foreløpig være et spørsmål om tvil og tro. Uansett mener jeg at de stor prinsipielle betenkningene ved å fjerne kravet til en personlig og hemmelig stemme, ikke oppveies selv om det skulle kunne påvises at summen av engasjement skulle være positiv. Dessuten mener jeg det er en rekke andre måter hvor teknologi kan tas i bruk for å stimulere politisk interesse uten å måtte flytte selve valghandlingen ut av valglokalet.

Andre scenarier som skremmer, er knyttet til hvordan valgmøter kan komme til å foregå i fremtiden. Det ville være rart om ikke partier vil sørge for å ha internetterminaler tilgjengelig i valgarrangementer med tilbud om hjelp til dem som ikke vet hvordan man gjør dette. Det forutsetter at folk tar med valgkortet noe de vil bli oppfordret til. Igjen er det ikke eklatant innblanding og press som opptar meg, men det at partimedlemmer hjelper velgere til faktisk å utføre valghandlingen. Vi har tradisjon for listebærere utenfor valglokalene og partier som tilbyr transport til valglokalene fra institusjoner og lignende, men dagens hjelp stopper ved inngangen til valglokalet. Så langt men ikke lengre. Skillet mellom valgkamp og valghandling vil nå viskes ut.

Angremuligheten

Angremuligheten ved det norske prosjektet er fremsatt som svar på det manglende hemmelighold. Muligheten er klart positiv og bør desidert innføres hvis internettvalg kommer. Som sikkerhet for en personlig, hemmelig stemmegivning er den imidlertid begrenset. For den som er engasjert og har vært utsatt for press, er den en god mulighet. På den annen side er det tilgjengelighet som benyttes som en grunn til å innføre internettvalg.

Dette anses viktig i en tid hvor valgdeltagelsen går ned i etablerte demokratier og det politiske engasjement, i hvert fall knyttet til det representative demokrati daler. Det å benytte angremuligheten forutsetter et engasjement som mange ikke har. For dem som frivillig og uten å tenke at det noe galt i det hele tatt har latt en familiefar eller lokal opinionsleder stemme for seg, vil muligheten ikke bety noe.

Det kan tenkes at angremuligheten vil virke forebyggende mot handel med stemmer. På den annen side kan det også tenkes at den som eventuelt er villig til å kjøpe stemmer, kynisk vil regne med at de fleste ikke gidder å benytte angremuligheten. De små tilløp vi har sett brukt til slik stemmehandel de senere år, ville neppe ha gjort noen forskjell med angremulighet.

Internasjonalt eksempel

I Norge stoler vi på valgmyndigheten. Dette er langt fra tilfelle i alle andre land, og selv i vårt nærområde fins land som Hviterussland hvor tilliten opposisjonen har til dem som arrangerer valget, er helt fraværende. Det internasjonale samfunn observerer valg i nye demokratier og land i overgang til demokrati og legger stor vekt på kontrollerbarhet av hvert ledd i prosessen. Representanter for partier og offentligheten må på en enkel måte kunne følge stemmene fra de er avlagt i hemmelighet til de er talt opp. I det norske internettvalget vil en observasjon forlange avansert datakunnskap. I Hviterussland settes det spørsmål selv ved forhåndstemmegivning i kontrollerte omgivelser noen få dager før valgdagen fordi det er umulig for kandidater å ha folk til stede til enhver tid ved lagring av stemmematerialet over natten. Når politiet og valgmyndigheten ikke har tillit, blir dette sett på som høyrisiko.

Skulle Hviterussland innføre valg i ukontrollerte omgivelser, enten ved post eller internett, ville opposisjonen protestere, og de ville sikkert fått støtte av OSSE og Europarådet. Protestene ville fra myndighetene bli møtt av påstander om bruk av doble standarder. Jeg mener det må gå an å forlange at visse ordninger skal forbeholdes land hvor valgmyndigheten har ubetinget tillit, og at vi derfor må kunne kritisere en ordning i ett land selv om vi aksepterer den i annet på grunn av forskjell i omgivelser og gjennomføring. På den annen side bør avstanden mellom det som er akseptabelt i Norge eller Storbritannia og kritiseres i Hviterussland eller Kasakhstan ikke bli for stor. Valg i ukontrollerte omgivelser utfordrer denne forskjellen.

Konklusjon

Valg på Internett garanterer ikke en personlig og hemmelig stemme. Over tid vil alminnelig adgang til internettvalg føre til at familieavstemning og stemming ved stedfortreder blir mer vanlig. Faren behøver ikke først og fremst være knyttet til den ufrivillige stemmen under oppsyn av noen som utøver press eller som kjøper stemmen. Større er faren for at den frivillige fullmakten kan bli vanlig og akseptabel.

For å oppnå større tilgjengelighet har Norge allerede innført en utstrakt bruk av forhåndsstemmegivning i kontrollerte omgivelser. Dette har sikkert bremset nedgangen i oppslutningen ved valg. Dersom elektronisk stemmegivning innføres i valglokalene, vil fordelen med sikker og rask opptelling kunne nås uten at det går ut over den personlige stemme og hemmelighold. Gode og rimelige alternativer er derfor tilgjengelige.

Difis kommunikasjonsblogg: Universelt utformede IKT-løsninger gir fantastisk muligheter

Fri, 15 Apr 2011 09:19:45 +0000

Vi er akkurat hjemme fra todagers Funka.nu-konferanse #Funka11. Der så vi eksempler på at universelt utformede IKT-løsninger ikke handler om tilpasninger til en liten, spesiell brukergruppe. Tvert i mot handler det om å gjøre hverdagen bedre for alle som bruker løsningene og tjenestene. Ved å utvikle brukervennlige og tilgjengelige tjenester og nettsteder, og til og med bruke humor i programutviklingen, får man gode nettløsninger som alle er motivert til å bruke – både folk med nedsatt funksjonsevne og alle andre.

Ta en titt på denne korte videoen som er et eksempel på at man endrer adferd ved å bruke humor og teknologi. Eksempelet ble presentert av Dr. PeO Hedvall fra Certec på Funka11, der han snakket om hvordan holdninger innebygd i bygninger og gjenstander hindrer inkludering og tilgjengelighet. Han hevdet at teknologien ikke er nøytral – vi kan påvirke teknologien og teknologien påvirker oss. Dersom vi endrer de tekniske forutsetningene, endrer vi menneskers muligheter til å delta og bidra. Samspillet mellom teknologi og mennesker gir nye muligheter for å skape brukervennlig IKT-løsninger.

Riitta Hellman fra det norske selskapet www.Karde.no viste eksempler på hvordan man kan bruke sosial teknologi for å skape en ny hverdag for mennesker med demens. Teknologi og sosiale plattformer kan hjelpe pasientene huske avtaler, beholde sosiale nettverk, ha tettere kontakt med helsetjenesten og pårørende. Digitale løsninger skaper velvære og mestringsfølelse, og bedrer livskvaliteten til pasientene som dermed kanskje kan klare seg selv og bo hjemme lengre.

Universelt utformede digitale plattformer og brukervennlige grensesnitt åpner helt nye muligheter. Én side av dette handler om at offentlige virksomheter lager nettsider som gjør mennesker i stand til å gjøre mer enn det en blankett setter oss i stand til. Første steg på veien dit er å heve kvaliteten på offentlige nettsteder, blant annet ved hjelp av Difis kvalitetskriterier (men som Funka.nu påpeker bør man også gjøre grundigere analyser av hvor tilgjengelige nettsidene egentlig er). Det handler også om at digital støtte til offentlige tjenester, for eksempel som Hellmanns demensprogram, kan gjøre offentlige tjenester mer effektive, bedre og brukervennlige.

Men aller mest handler det om holdningene til oss som jobber med digitale løsninger i forvaltningen – at vi innser at universell utforming handler om teknologiske muligheter, ikke om å følge en forskrift.

data.norge.no: Å lete etter stedsbaserte innrapporteringsløsninger

Fri, 15 Apr 2011 07:00:58 +0000

Departementet har gitt Lanestedt Consulting i oppdrag å kartlegge omfang av og innhold i løsninger for stedsbasert innrapportering til det offentlige om feil, mangler og annet. Det skal legges fram en rapport før sommeren. Rapporten skal gi en oversikt over utbredelsen av denne type tjenester, innen hvilke tjenesteområder de benyttes, hvordan de er integrert mot virksomhetenes IT-systemer, hva slags teknologi som er brukt, mulighetene for gjenbruk etc.

Arbeidet med å kartlegge eksisterende og planlagte tjenester i kommuner og statsetater begynner for alvor over påske, men jeg tar gjerne imot tips fortløpende fra de som vet om noen aktuelle tjenester. Underveis vil kartleggingen også kunne avdekke ulike problemstillinger og fenomener som vil bli synliggjort eller drøftet her på bloggen.

Dersom du vet at din kommune – eller en annen virksomhet du kjenner til – har en feilmeldingstjeneste eller annen løsning for å melde inn hendelser eller fenomener med opplysning om posisjon (med eller uten kartløsning), kommenter her på bloggen eller helst send en epost om saken til Gjermund Lanestedt (gjermund@lanestedt.no) som vil forestå kartleggingen.

data.norge.no: Nå er lisensen sendt på høring

Thu, 14 Apr 2011 08:06:52 +0000

En ny, standardisert, norsk lisens for offentlige data (NLOD) er nå sendt på høring. Det er satt opp en høringsliste dokumentene har blitt sendt til, men det er en offentlig høring og alle som har innspill eller kommentarer om lisensen er velkommen til å sende disse til departementet.

Kommentarer og innspill kan sendes per post, på epost (postmottak@fad.dep.no, husk saksnummer 10/3074), eller som en kommentar til bloggposten om den nye norske lisensen for offentlige data.

data.norge.no: About the Norwegian Licence for Open Data (NLOD)

Thu, 14 Apr 2011 08:03:50 +0000

[This blog post was posted as a guest post at the Open Knowledge Foundation Blog on April 12]

The Norwegian Ministry of Government Administration and Reform have just sent a draft version of a new Norwegian Licence for Open Data (NLOD) on a formal hearing here in Norway (the hearing documents (in Norwegian), and a blog post about the licence and the hearing (also in Norwegian)). After the hearing, we intend to recommend all government agencies in Norway to use this licence when they publish data.

Government agencies publishing data are not always very good at specifying the terms under which the information can be reused. In Norway, at least, the introduction of a new sui generis licence for each new data set has become a predictable exercise. This is confusing to the reuser, adding an uneccessary layer of uncertainty, and, in some cases, even impeding legitimate reuse.

The Ministry has therefore decided to establish one common licence. This will reduce the number of open data licences in Norway (one licence to rule them all). The licence is a rather straightforward attribution licence under Norwegian law. Its main purpose is to enable reuse in Norway, but to make sure data under NLOD can be combined with other data as well as reused internationally, the licence states clearly that it is compatible with Open Government Licence (v1.0), Creative Commons Attribution Licence (generic v1.0, v2.0, v2.5 and unported v3.0), and Open Data Commons Attribution Licence (v 1.0).

The most important details in the licence are the following:

Personal data is not covered by the licence. This is the same as in Open Government Licence.
The reuser cannot distort the information or use the information to mislead. The NLOD definition of this seems to be less restrictive than the definition used in Open Government Licence.
NLOD specifies that the licencor can provide more information on the quality or delivery of data, but that this kind of information is outside the scope of the licence. NLOD only covers the rights to use the information.
Information licenced under NLOD will also be licenced under future versions of the licence, provided that the licensor has not explicitly licenced information under v1.0. This gives the Norwegian Government more sway over public sector information, and reduces the chances of data ending up as a kind of orphan works in the future.

What do you think?

[For comments, please go to the guest post at the Open Knowledge Foundation Blog]

e-valgbloggen.no: Gevinster fra åpenhet

Thu, 14 Apr 2011 07:40:44 +0000

Vi har satset tungt på åpenhet i dette prosjektet. Enkelte skeptikere har innvendt at selv om tusenvis av enkeltpersoner på en usystematisk måte titter på kildekoden, så vil ikke det bidra med noe positivt, mens en eneste dyktig kjeltring vil kunne avdekke et sikkerhetshull, og utnytte det.

Vi har imidlertid følt oss trygge på vårt åpenhetsvalg, ikke minst fordi vi er sikre på at det ikke bare er helt tilfeldige personer som kommer til å undersøke systemet. Vi vet at e-valg vekker stor interesse i mange akademiske miljøer, og vi vet at siden vi ligger helt i forkant når det gjelder sikkerhetsløsninger, så er det mange som vil studere oss.

På grunn av forsinkelser i prosjektet, er ikke kildekoden publisert ennå. Dette planlegger vi å gjøre i begynnelsen av juni. Vi har likevel vært aktive mot akademiske miljøer, og alle som har ønsket det, har fått det innsynet de ønsker – uten andre betingelser enn at de må praktisere det som kalles ”responsible disclosure” (lenke til Wikipedia).

Nå har vi fått vårt første håndfaste bevis på at åpenheten virker. Etter at de to forskerne Melanie Volkamer, fra Universitetet i Darmstadt, og Olivier Spycher, fra universitetene i Fribourg og Bern, fikk innsyn i detaljert designdokumentasjon, oppdaget de en feil i et sentralt tredjeparts programvarebibliotek. De varslet utviklerne av biblioteket, og det har nå kommet en ny versjon av biblioteket, som retter feilen. Vi er selvsagt storveis fornøyde med dette. Selv om vi ikke egentlig ønsker oss feil, så ønsker vi alle som prøver å finne dem på en ansvarlig måte velkommen. Dette øker kvaliteten på løsningen, det øker muligheten for å tette sikkerhetshull før de kan utnyttes, og det øker vår samlede kunnskap. Åpenheten gjør at dette er til beste for alle.

e-valgbloggen.no: Hvor langt har vi kommet i testing av e-valgsystemet i kommunene?

Mon, 11 Apr 2011 11:51:17 +0000

Det gjenstår å gjennomføre testing av e-valgløsningen i Re kommune før sommeren. I perioden 13.-19. mai skal det gjennomføres en folkeavstemning om kommunen aktivt bør ta initiativ til/ arbeide for en ny kommunesammenslåingsprosess i neste 4-årsperiode. Det vil være mulig å stemme både på papir og via Internett.

I høst og vinter har de 9 andre kommunene gjennomført slik testing ved at det har vært arrangert elektroniske valg til ungdomsråd og elektroniske folkeavstemninger.

Valgdeltakelse rundt i disse avstemningene har variert, fra det laveste i Mandal med 2,3 prosent til hittil høyeste i Bremanger med 52 prosent deltakelse. Vi er fornøyd med resultatene så langt fordi det viktigste for prosjektet har vært å få testet ut systemet. Vi fått viktige erfaringer som vi bruker i videreutviklingen av e-valgløsningen fram mot kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten.

Vi har blant annet får vite at mange synes at selve e-valgløsningen, stemmeklienten, er enkel å bruke. En annen viktig tilbakemelding vi har fått, er at bruk av ID-tjenesten MinID kan være en bøyg, spesielt for de som ikke har brukt MinID tidligere. I Radøy kommune fikk vi testet ut bruk av valgkort med returkoder. Det ser ut til å ha fungert bra.

Jo lenger vi kommer i utviklingsfasen, jo flere funksjoner blir testet ut. Vi tester ut både det valgadministrative systemet, som også inkluderer e-valgløsningen, og vi tester ut ulike rutiner.

Når alle kommunene har gjennomført sine testvalg, vil det bli utarbeidet en evalueringsrapport, som vil bli gjort tilgjengelig. Vi samarbeider med meningsmålingsinstituttet Synnovate om å evaluere testvalgene.

Les mer på http://bit.ly/fMZLNB

Difis kommunikasjonsblogg: Sosiale medier handler om å dele, lytte, samarbeide og engasjere

Mon, 11 Apr 2011 08:36:16 +0000

Da vi lanserte veilederen i sosiale medier i oktober 2010 fikk Difidirektør Hans Christian Holte et fullsatt litteraturhus til å rope i kor: “Sosiale medier er mer enn Facebook og Twitter”. Derfor var det litt dumt at evalueringsskjema i etterkant påpekte at seminaret handlet for mye om Facebook og Twitter.
Vi bestemte oss for å lage en konferanse om sosiale medier for offentlig sektor som handlet om sosiale medier i et bredere perspektiv, nemlig konferansen Del og delta 25. mai (Twitter:#delogdelta). Der får vi blant annet presentert fire case fra forvaltningen som handler om å bruke sosiale medier til noe mer enn å spre et budskap, nemlig dele, lytte, samarbeide og engasjere.

Dele og formidle…

Mange overser at sosiale kanaler som Facebook og Twitter er noe annet enn en pressemeldingskanaler. De overser at disse kanalene forplikter, det er viktig å håndtere forventningene som du skaper ved å være tilstede i sosiale medier. Det er en dårlig idé å automatposte virksomhetens pressemeldinger som Facebookstatus. Dersom du skal være tilstede i sosiale medier må du faktisk finne en måte å være sosial på.
Utrykningspolitiet har lansert en Facebookkampanje som tar disse utfordringene på alvor. De har skreddersydd strategi og budskap til den kanalen de har valgt å være tilstede i. På konferansen vil Dag Gjærum fra Utrykningspolitiet forteller hvorfor de er tilstede på Facebook, og hva de egentlig skal bruke alle vennene sine til.

Lytte og holde seg oppdatert…

Det er en kjensgjerning at virksomheten din er tilstede i sosiale medier uavhengig av om du selv ønsker å være der eller ikke. I veilederen bruker vi eksemplet med motstanderne av datalagringsdirektivet som fikk stor innflytelse på opnionsdanningen, og vi har flere eksempler på kommuner som fortviler over at det har blitt etablert Facebooksider i deres navn, uten deres viten og vilje. Sosiale medier gir også anledning til å holde deg faglig oppdatert i grupper og diskusjoner, for eksempel på linkedIn. Når vi i Difi får spørsmål om sosiale medier går vi så langt som å si at alle offentlige virksomheter må lytte til det som foregår i sosiale medier, også om de selv velger å være inaktive. Sosiale medier er et fantastisk redskap for å bli kjent med sine målgrupper, motstandere og støttespillere.
Utdanningsdirektoratet har lærere som målgruppe, og disse er svært aktive i sosiale medier. Kristine Strømmen fra Utdanningsdirketoratet vil fortelle om hvordan det å være tilstede i sosiale medier generelt, og i diskusjonsforumet Del og bruk spesielt, gjør at direktoratet kjenner sin målgruppe, holder seg oppdatert på saker som kan komme i mediene, og er forberedt på diskusjonene om direktoratets politikk.

Samarbeide…

Det å kunne samarbeide med andre er en helt grunnleggende egenskap ved sosiale medier, men det er overraskende få i forvaltningen som bruker sosial programvare og verktøy nettopp til å samarbeide. Samarbeid på tekniske plattformer kan lette erfaringsdeling, forenkle versjonshåndtering og dokumentdeling, heve den faglige kvaliteten på produktet, og bidra til å styrke arbeidsprosessene både internt i virksomheten og eksternt mellom samarbeidende virksomheter.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) har i to år drevet Erfaringsforum internt, der de knytter sammen alle NAV kontor og gjør det mulig å ha faglige diskusjon og erfaringsdeling på tvers av geografi og tidspunkt. NAV kommer for å fortelle om erfaringene med diskusjonsforumet, og hvordan dette styrker NAV som virksomhet.

Engasjere…

Mange snakker om hvordan vi kan bruke sosiale medier til å involvere brukerne våre og engasjere innbyggerne i saker forvaltningen jobber med. Eksempler fra utlandet på dette er regulations.gov og challenge.gov fra USA, eller NHS choices fra Storbritannia. I Norge gjorde Helsedepartementet et første, reelt forsøk på elektronisk høring da de tilrettela Stortingsmeldingen Samhandlingsreformen for elektronisk høring. Men når det gjelder å engasjere innbyggerne i forvaltningens arbeid, har kommunene kommet lengre og gjort seg flere, og kanskje også bedre, erfaringer enn sentralforvaltningen har.
Skien kommune er en av flere kommuner som har begynt å høste erfaringer, og de har flere plattformer for kontakt med innbyggerne. Marianne Kaasa fra Skien kommune kommer for å fortelle om Skien kommunes arbeid for å nå innbyggerne, og hvordan hun klarte å få gjennomslag i kommuneledelsen for at det var viktig og riktig å jobbe for å involvere innbyggerne.

Del og delta 25. mai

På konferansen kommer vi til å legge tilrette for at alle som kommer får en sjanse til å dele og delta, så blir det opp til dere som kommer å få noe ut av det. Fordi logistikken ved et så stort arrangement er en utfordring, kommer vi til å sette deltagerne på runde bord, 8-10 stykk pr bord. Disse bordene kommer til å bli en møteplass i seg selv så vi oppfordre dere som kommer til å spre dere på flere bord. Husk også å ta med mange visittkort på konferansen fordi det underveis vil bli god tid til å bli kjent med nye mennesker som jobber med det samme som deg

Påmelding til Del og delta 25. mai.

Følg konferansen på Twitter: #delogdelta

Fornyings- og Ikt-bloggen: FAD skal utvikle ny IKT-strategi for Norge – hva bør vi satse på?

Thu, 07 Apr 2011 07:22:57 +0000

For å opprettholde velferdsnivået og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk vekst, må vi jobbe smartere og mer effektivt. Smart bruk og utvikling av IKT er et av Norges sterkeste kort for å bidra til dette. FAD har derfor startet et arbeid med å lage en nasjonal strategi med hovedmål å legge til rette for IKT-basert verdiskaping. Arbeidet med å gi strategien et innhold er i gang og vi har noen arbeidshypoteser om hva den bør inneholde. Vi er imidlertid langt fra å ha tenkt ferdig og ønsker forslag til hva strategien bør inneholde av mål, temaer og tiltak.

Men først litt om bakgrunnen. EU lanserte i fjor sin IKT-strategi for de neste ti årene: Digital Agenda for Europe (DAE). DAE har som sitt viktigste mål å bidra til å få Europa ut av den økonomiske krisen. Europa har fortsatt store økonomiske utfordringer og mange land har opplevd fall i de offentlige inntektene og kutt i offentlige velferdsgoder. Klimakrisen er også langt fra over. Etter EU har flere land, herunder våre naboland Sverige og Finland, fulgt etter og startet arbeidet med egne nasjonale digitale agendaer. Nasjonale IKT-strategier er imidlertid ingen ny idé. De fleste land vi normalt sammenligner oss med har de senere årene utarbeidet nasjonale IKT-strategier. For noen år tilbake var de nasjonale IKT-strategiene ofte avgrenset til utrulling av IKT-infrastruktur og utvikling av IKT-sektoren. Men over tid har disse strategiene favnet stadig bredere i takt med at teknologien har utviklet seg og tatt sin naturlige plass i samfunnet ellers.

For å utnytte potensialet ved IKT på best mulig måte trenger vi en strategi som setter mål og beskriver hva vi skal gjøre for å komme dit. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal lage noen altomfattende strategi av typen sovjetisk femårsplan. I vårt arbeid med ny digital agenda for Norge vil vi konsentrere oss om de områdene hvor verdiskapingspotensialet er størst og hvor offentlige myndigheter kan gjøre en positiv forskjell. Ut fra starten har vi følgende områder på blokka:

• utbredelse og bruk av bredbånd
• verdiskaping med digitalt innhold
• tilrettelegging for digitale transaksjoner
• FoU innenfor IKT-området
• IKT-sikkerhet
• verdiskaping gjennom viderebruk av offentlige data og utnyttelse av delekulturen på web
• eHelse
• smart grønn vekst
• digital inkludering – kompetanse og universell utforming
• e-forvaltning.

Med strategiarbeidet ønsker vi å samle de gode initiativene for å sette dem i en felles sammenheng, bidra til å videreutvikle dem og gi større kraft til gjennomføringen. Men vi trenger hjelp til å forsikre oss om at vi velger de områdene som har størst verdiskapingspotensial. Vi inviterer dere derfor til å komme med forslag og synspunkter. Ta gjerne utgangspunkt i disse tre spørsmålene:

1) Hvilke mål bør vi sette oss i strategien?
2) Hvilke temaområder bør behandles i strategien?
3) Hvilke konkrete tiltak ser vi allerede nå at bør være med?

Vi har allerede mottatt et godt innspill til strategiarbeidet fra IKT-Norge: Innspill til Digital Agenda final 1

Fornyings- og Ikt-bloggen: Det er langt fra Brussel til Oslo – om datalagringsdirektivet og norsk “åj-sann-politikk”

Tue, 05 Apr 2011 06:41:01 +0000

For mange år siden hadde jeg ansvar for å bygge opp (igjen) utdanningsstatistikk i Utdanningsdepartementet. Bakgrunnen var at en hadde gått over til rammebevilgninger til kommunene istedenfor øremerkede bevilgninger, og da var det noen som mente at hadde kommunene frihet, så trengte en ikke lenger oppdaterte, detaljerte statistikker. (Dette er helt sant!). I den forbindelse var jeg på en konferanse om nettopp utdanningsstatistikken. Der var det en svensk professor som sa: Norsk politikk på utdanningsfeltet er en slags ’åj-sann-politikk’. Åj-sann, er det så mange 16-åringer – vi trenger visst flere plasser i videregående. Åj-sann, er det så mange som vil studere, vi trenger visst flere studieplasser. Slike ting ble man gjerne klar over midt i sommerferien, og vi fikk gjennom flere år ”krisepakker”.

Hvorfor denne historien skrevet fra Brussel nå? Jo, fordi den minner litt om norsk forhold til EU-politikk og EU-direktiver.

Som kjent er det EU-kommisjonen som har (ene)retten til å fremme forslag. Den første fasen når forslag blir utformet, foregår under betydelig åpenhet, med arbeidsgrupper og åpne høringer for å sikre at saken er godt belyst. I denne fasen kan vi høre om både fornuftige og tullete forslag (som for eksempel at også norske varmtvannsbeholdere skal fyres med gass for å spare strøm.) Men så går saken inn i sin lukkede fase med behandling i Rådet – og etter hvert i samarbeid med Europaparlamentet. Det er under rådsbehandlingen den politiske tautrekkingen mellom kommisjonen og medlemslandene foregår. Det er nå landene kan fremme sine synspunkter, få gjennomslag for sine vurderinger og bli med på konklusjoner og kompromisser som de synes de kan leve med. Dette er politiske prosesser hvor Norge, som kjent, ikke bare sitter på gangen, men langt oppe i nord, langt fra Brussel.

Så går det noen år, og bestemmelsene skal implementeres i medlemslandene og ofte også i EØS-landene. Det er nå vi opplever de norske ’åj-sann’. Det er nå vi opplever norske dilemmaer, norske politiske kamper og aksjoner og forsøk på å sette foten ned. Vi tåler jo ikke hva som helst i Norge. Vi har våre norske modeller som vi ikke liker at andre tukler med. Egentlig vet vi hvordan sakene burde ha vært løst. Og vi vet også hvordan vi til slutt biter i det sure eplet. Vi har massevis av erfaringer med dette: Tjenestedirektiv, hvalfangst, selskinn, datalagring, tilgang til offentlige data, pengespill, alkoholreklame, postdirektiv (som vi hører om nå – en tyve år lang prosess).

Når festen er over i Brussel, skal vi være med på ryddingen. Ikke det at vi ville fått gjennomslag for alt vi mener om vi var medlem av EU, vi ser jo hvordan Sverige, Østerrike og flere andre akkurat nå strever med datalagringsdirektivet. Men i noen sammenhenger lykkes en (i hvert fall et stykke på vei), slik som for eksempel at Sverige fikk et visst unntak for snus!

For medlemslandene er det krevende å være med, krevende å kjempe frem og til slutt akseptere kompromissene. Men det er også en pris å betale for å sitte hjemme. Vi må generelt ta til takke med det som kommer.

Dette illustrerer også mangelen på synkronisering av den politiske dagsorden i Norge og i EU-landene. Mens medlemslandene må utvikle sine posisjoner og engasjere seg i debatter og kompromisser, finnes sakene stort sett ikke på det politiske kartet i Norge; dit kommer de først flere år etter, når festen er over i Brussel og i EU-hovedstedene og vi må starte med implementeringen.

Dette er ikke et innlegg for norsk EU-medlemskap, det anser selv jeg er uaktuell politikk akkurat nå. Det er et innlegg for å peke på betydningen av bedre synkronisering av den norske og den europeiske politiske dagsorden. Hva kan vi gjøre for å bli mer aktive mens festen foregår, ikke bare delta i ryddingen etterpå?

——-

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Fred-Arne Ødegaard, som jobber som Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen. Der jobber han i DG Information Society and Media, i enheten som har anvar for ‘policy coordination’. Han har vært nasjonal ekspert siden november 2008. Han er tidligere avdelingsdirektør (IKT-politikk) i Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, og har nå permisjon fra stillingen sin som avdelingsdirektør i FAD. Se forøvrig hans blogg http://faobrusselblogg.blogspot.com/

Fornyings- og Ikt-bloggen: IKT i offentlig forvaltning – er vi på rett vei?

Mon, 04 Apr 2011 07:08:32 +0000

FADs visjon er en døgnåpen elektronisk forvaltning. Det går fram av stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle, også kalt IKT-meldingen, som ble lagt fram i desember 2006. Kapittel 7 i denne meldingen omfatter elektronisk samhandling i og med offentlig sektor. Kapitlet inneholder 13 tiltak for å oppnå målet om en døgnåpen forvaltning. FAD har ansvaret for de fleste av disse tiltakene.

Etter vel fire års arbeid kan vi konstatere at tiltakene i stor grad er gjennomført (2011-03-09 Status for oppfølging av kap 7 – Tabelloversikt). Det er blant annet etablert en publiseringstjeneste for offentlige elektroniske postjournaler (OEP), referansekatalog for it-standarder i offentlig sektor, arkitekturprinsipper, Minside/eNorge-portalen, gitt tilskudd til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare og etablert et opplegg for mer samordning av IKT-investeringer i staten. Brønnøysundregistrene har modernisert Altinn-løsningen, og alle statlige virksomheter er pålagt å gjennomføre systematiske brukerundersøkelser. Men det gjenstår arbeid med følgende tiltak:

Vurdere etablering av nasjonale felleskomponenter (En utredning fra Difi blir nå vurdert i FAD) — Tiltak 7.6
Vurdere oppbygning av et fornyet folkeregister (Finansdepartementet er hovedansvarlig for et langsiktig utredningsarbeid, som pågår) – Tiltak 7.8
Vurdere felles statlige krav til IKT-sikkerhetsprosesser (under behandling) — Tiltak 7.9.

Full effekt av tiltakene får vi først når de blir fulgt opp lokalt i den enkelte virksomhet, noe vi regner med vil skje gradvis.

Er du godt eller dårlig fornøyd med oppfølgingen av ett eller flere av disse tiltakene, sentralt eller lokalt?

Har du noen mening om hva FAD særlig bør prioritere framover innen IKT i fornyingen av offentlig forvaltning?

Fornyings- og Ikt-bloggen: Er IKT-politikken relevant i dag?

Wed, 30 Mar 2011 06:51:50 +0000

For et slikt innlegg er det greit å begynne med et enkelt spørsmål: Hva er IKT-politikk? Oxford Advanced English Dictionary definerer ”policy”, som i denne sammenheng tilsvarer det norske ordet “politikk”, slik: A course of action, adopted and pursued by a government, party, ruler, statesman, etc.; any course of action adopted as advantageous or expedient. Altså – en rekke veivalg, tatt av en regjering eller et parti, som er fordelaktige og nyttige for samfunnet som disse er satt til å styre.

IKT-politikken kan i denne sammenheng da være uttrykk for de samlede veivalg som tas for å fremme utviklingen og bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet. IKT-politikken er vokst ut av, og delvis overlapper, fire veletablerte politikkområder: telekommunikasjonspolitikk, teknologipolitikk, mediepolitikk og industripolitikk.

Så har vi sektorpolitikkområdene, som helsepolitikk, utdanningspolitikk, velferdspolitikk osv. Den stadig stigende digitalisering av samfunnet gjør at IKT-spørsmål i økende grad gjør seg gjeldende også på sektorpolitikkenes områder – med etablering av egne, sektorvise IKT-politikker som følge. Er det da behov for en nasjonal, overgripende IKT-politikk? Eller klarer vi oss greit med sektorpolitikkene og de ”gode, gamle” tverrgående politikkområdene som også adresserer IKT?

Statsråd Grete Knudsen i Jagland-regjeringen mente åpenbart at dette ikke var tilfellet da hun etablerte Avdeling for IT-politikk i Nærings- og handelsdepartementet, som hun bestyrte i år 2000. Samordning av IKT – om det var i staten, eller på nasjonens vegne – var heller ikke et nytt tema da. Det var 4 år siden ”Den norske IT-veien. Bit for bit” så dagens lys i kjølvannet av Information Superhighway – initiativet i USA og Bangemann-rapporten i EU.

Mye vann har rent i havet siden den gang. Blant annet kom Internett og ”tok over” samfunnet. Samordning av IKT-politikken ligger i dag i Fornyingsministerens portefølje – med det unike utgangspunktet å forene fornying og IKT – to omformende krefter som kan virke for det beste for samfunnet vårt.

Trenger vi så en overordnet, felles IKT-politikk i samfunnet i dag? Jeg vil svare et ubetinget ”ja”, og her er hvorfor:

IKT forandrer alt – måten vi kommuniserer på, måten vi jobber på, måten vi lærer på, måten vi lar oss underholde på, ja – hele livsstilen vår (dette er mikroperspektivet).
IKT forandrer verden – her er det bare å se på begivenhetene i Midt-Østen den siste tiden; men også den gjennomsnittlige afrikaners tilgang til enkel og sikker banktjeneste via sms illustrerer dette godt (eks. tjenester som tilbys av Commercial Bank of Rwanda).
IKT forandrer det som før var kalt ”industrien” og i dag kalles ”næringslivet” på en måte som ingen andre teknologier har gjort – og da snakker jeg ikke om den enorme produktivitetsveksten som følge av IKT (EU anslår den til minimum 50% i sine nyere undersøkelser) – fremfor alt gjør IKT / digitalisering det billig å prøve og feile – å innovere, med andre ord. Innovasjon, prøving og feiling – og mulige enorme gevinster med liten faktorinnsats er kjernen i entreprenørskap som bygger opp fremtidens næringsliv – det som skal skape verdier som trygger velferden vår i et langsiktig perspektiv.
Telekommunikasjon, media og IT konvergerer med akselererende kraft –det er viktig å forstå dette, og de konsekvensene og mulighetene dette medfører for samfunnet. Det er derfor nødvendig med en overordnet, felles politikk for Internett – dets utvikling, dets bruk, dets innhold, og dets virkninger for samfunnet. Overregulering er like dårlig løsning som underregulering her, og det er lett å overregulere når flere politikkområder griper fatt i samme problemstilling, men fra ulike vinkler.
Sektorpolitikkenes egne IKT-satsinger er vel og bra – men det har seg altså slik at målgruppene – innbyggere, bedrifter, organisasjoner, mv. er de samme for alle sektorene. Det er grunn til å spørre seg om vi bør bevege oss vekk fra”avsenderperspektivet” og i større grad begynne å tenke ”mottakerperspektivet”: hva er det innbyggeren i sine ulike roller, bedriften, kommunen, osv., har behov for av systemer, tjenester, reguleringer, veiledninger, finansielle støtteordninger for å utnytte den digitale kraften til fulle – og til det beste for seg og for oss alle?

Alle land vi liker å sammenlikne oss med har en nasjonal IKT-politikk i en eller annen form – noen som bredbåndsplaner (USA), noen som ”digital dagsorden” (EU). På OECDs ministerkonferanse i Seoul i 2008 vedtok ministrene en deklarasjon om fremtiden av Internettøkonomien. Felles for disse initiativene er forståelsen av at vi befinner oss på informasjonsmotorveien, som krever noen nye trafikkregler, og der målet for reisen er digitaløkonomi og kunnskapssamfunn. Men den korteste veien dit er ikke åpenbar – vi trenger å gjøre en rekke velbegrunnede veivalg. Vi trenger en IKT-politikk.

Norge i verden: Morten Wetland

Fri, 25 Mar 2011 08:41:35 +0000

Det er UN-speak for ”Right to Protect”, – et ganske nytt prinsipp om retten og plikten til å beskytte en sivilbefolkning. Det ble utviklet i løpet av de siste ti år som en tilpasning av begrepet ”humanitær intervensjon”, som var en omstridt adgang til å gripe inn i et land med maktmidler dersom sivilbefolkningen ble [...]

Norge i verden: Veslemøy Lothe Salvesen

Fri, 25 Mar 2011 08:24:49 +0000

Nylig var jeg ansvarlig for prosjekt ”seks timer med Erik Solheim på Zanzibar”. På vandring langs stranda fikk Solheim oppdatering på det som ser ut til å være Afrikas raskest voksende demokratimodell. En liten vri på Arbeiderpartiets gamle slagord; alle må med. Etter 15 år med konflikt og vold knyttet til valg har Zanzibars to [...]

data.norge.no: Oppdrag om kartlegging av stedsbasert innrapportering til det offentlige

Thu, 24 Mar 2011 10:21:06 +0000

Stedsbasert innrapportering er en samlebetegnelse for systemer eller tjenester som gir brukeren anledning å melde fra til det offentlige om feil, mangler eller annen type informasjon, med en eller annen form for stedsangivelse, og med eventuelle systemer for behandling og oppfølging av disse meldingene. FAD inviterer med dette til å levere tilbud på en kartlegging av stedsbasert innrapportering til det offentlige.

Bakgrunn

I takt med den teknologiske utviklingen, herunder tilgang til offentlige data og utviklingen av stedsbaserte og mobile tjenester, har stedsbasert innrapportering til det offentlige vokst frem som et mulig nytt område og tjenestetilbud. Internasjonalt har tjenester som FixMyStreet (UK) fått stor oppmerksomhet, også med utviklingen av den norske versjonen ”fiksgatami” i regi av Friprog-senteret og NUUG [NUUG skrevet inn etter kommentar, red.anm.]. I Norge har det utviklet seg flere tjenester eller prosjekter av denne type, noen på utredningsstadiet og noen i praktisk bruk (implementert), for eksempel i Tromsø, Oslo, Porsgrunn og Bergen, for å nevne noen. Vi viser for øvrig til initiativ som Nettskap 2.0 som relevant bakkteppe for oppdraget med prosjekter som for eksempel ”Borgerkanalen”, se blant annet www.regjeringen.no/nettskap, samt arbeidet med viderebruk av offentlig data via data.norge.no.

Utgangspunktet for dette oppdraget er behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvor utbredt denne type tjenester er, hvilket omfang de har, samt grad av forankring, interaktivitet og brukerinvolvering. Vi ønsker også oversikt over hvordan slike henvendelser blir håndtert i kommuner og etater i dag, også gitt den raske teknologiutviklingen på feltet. Vi har altså behov for et oversiktsbilde.

Oppdraget

Rent konkret ønsker vi en egnet oversikt over tjenester som finnes i dag, hvilke tjenestetyper som omfattes, hvordan disse er utviklet (eventuelt tenkt utviklet hvis på pilotstadiet), både organisatorisk og teknisk/teknologisk. Vi ønsker også en beskrivelse eller kategorisering over hvordan henvendelsene håndteres hos de som eier systemene, herunder grad av samhandling/integrering med øvrige relevante fagsystemer. Vi er også interessert i å få et bilde av i hvilken grad løsningene utvikles og eies i fellesskap versus i den enkelte kommune. I hvilken grad blir det laget nasjonale løsninger (og hvem eier disse).

Det vil også være ønskelig med anbefalinger om eventuelle grep eller tiltak for å bidra til videre utvikling innenfor dette feltet, også ut fra et brukerperspektiv.

Kostnad og avgrensning

Kartleggingen har en øvre kostnadsramme på 100 000,- eks. mva og tenkes gjennomført før sommeren 2011.

Valg av tilbyder vil basere seg på beskrivelse av hvordan oppdraget tenkes gjennomført, forståelse av temaet som sådan (stedbasert innrapportering), design, metode, informasjonsinnhentning og rapport. Vi ber også at det fremgår hvem som skal utføre oppdraget, samt at det legges ved referanser fra relevante prosjekt.

Frist for innsending av tilbud er mandag 4. april klokken 14, på e-post postmottak@fad.dep.no, samt kopi als@fad.dep.no og sld@fad.dep.no.

Inviterte

Denne invitasjonen er sendt til Bekk, Shortcut, Steria, Bengler AS, Vestlandsforskning, Institutt for informasjons- og medievitenskap (UiB), men vi er også åpne for tilbud fra andre interesserte og relevante miljø.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Klarspråksprosjektet fortsetter i to år til – nå skal vi gå løs på språket i lover og regler!

Thu, 24 Mar 2011 09:07:45 +0000

Må språket i lover og regler være så vanskelig? Nei, var svaret på klarspråkskonferansen «Klar, men aldri ferdig» på Bristol 10. mars. Deltagerne, med statsrådene Rigmor Aasrud og Erik Solheim i spissen, feiret resultatene av klarspråksarbeidet i staten og at prosjektet «Klart språk i staten» har blitt forlenget med to år til.

Statsråd Aasrud åpnet konferansen og sa at forvaltningen må bli mer som Ole Brumm. Ikke fordi vi skal begynne å si ”ja takk, begge deler”, men fordi forvaltningen må begynne å formulere seg så enkelt og klart at innbyggerne forstår hva vi sier eller skriver. Kan vi greie å bli like klare som Ole Brumm? På nettsiden klarspråk.no, under Tåkeprat, finner vi mange gode eksempler på tekster som med fordel kan gjøres klarere. For eksempel denne fra en statsråd: «Ytterligere bidrag vil måtte vurderes i lys av tilgjengelige kapasiteter samt i forhold til det fokus vi ønsker å ha på mentorering og partnering med afghanske sikkerhetsstyrker.» Kunne ikke budskapet vært uttrykt på en enklere måte? For eksempel slik: Hvis vi skal bidra mer, må vi vurdere hvor mye kapasitet vi har og i hvor stor grad vi ønsker å samarbeide med og veilede afghanske sikkerhetsstyrker.

”En språklig tsunami” kalte statsråd Rigmor Aasrud det tunge lovspråket som forplanter seg utover i forvaltningens vedtak og brev. Derfor lanserte hun lovspråket som det store nye satsningsområdet for klarspråksarbeidet de neste to årene. Justisdepartementet, Fornyingsdepartementet og vi i prosjektet (Difi og Språkrådet) skal stå sammen om dette viktige arbeidet framover.

Men å arbeide med et klarere regelspråk er ikke gjort over natta. Vi må alliere oss med jurister og kommunikasjonsfolk i forvaltningen, utdanningsinstitusjoner og næringslivet, for å nevne noen. Regelspråket angår jo oss alle. Vi har en lang vei å gå, vi vil nok møte motstand, men er vi flere om dette arbeidet så lykkes vi best. Akkurat nå sitter vi med spørsmål som: Hvor skal vi begynne? Hva er det viktigste å ta tak i? Hva og hvor er fallgruvene? Hvor finner vi våre ”beste venner”? Vi er i planleggingsfasen, vi har allerede noen ideer, men vi vil gjerne ha flere. Så til dere som leser dette og har forslag, nøl ikke med å sende oss tips, ideer og annet som kan hjelpe oss i arbeidet med et klarere regelspråk!

—

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Sissel C. Motzfeldt, som leder prosjektet “Klart språk i staten”. Sissel jobber i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi skal bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor, styrke samordning og tilby fellesløsninger. Difi er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Difis kommunikasjonsblogg: Spill, innovasjon og sosial programvare i offentlig sektor

Wed, 23 Mar 2011 08:00:11 +0000

Hvordan få ansatte til å bidra til organisasjonsutvikling og innovasjon i offentlig sektor, og hvordan endre organisasjonskultur slik at det blir gøy å dele ideer? Det var utfordringen David Cotterill fikk da han begynte i Department of Work and Pensions, Storbritannias svar på Arbeidsdepartement. Gjennom å bruke erfaringer fra tidligere prosjekter, opprettet han en digital idébank som hadde elementer fra spill og lek i seg. Resultatet ble Idea Street – et idé-aksjemarked som leker med Wall Street-metaforer og virtuelle penger. Ansatte kan lansere ideer, “kjøpe aksjer” i andres ideer, øke verdien til en idé gjennom å forbedre eller spisse den, eller tipse om andre som kan støtte ideen. Kjøper ansatte nok virtuelle aksjer, “vinner” man tid hos riktige kontaktpersoner som kan forbedre ideen og ta den videre. Synes andre ansatte at ideen er dårlig, går aksjene derimot tapt, og man må starte på ny.

Arbeidsdepartementet har over 100.000 ansatte fra førstelinje til toppledernivå, med 13 ledernivåer og mange lokalkontorer over hele landet. Dette kan gjøre det vanskelig for ansatte å vite hvem som er riktig kontaktperson når man har en god idé, eller et problem man skulle ha løst. Gjennom Idea Street har det kommet opp 1400 ideer så langt, og 66 av disse har hittil blitt gjennomførte. Dette har så langt ført til innsparinger på nærmere 20 millioner pund. Et eksempel på en idé som vant fram gjennom kollegastøtte, var å forlenge utloggingstiden på saksbehandlingssystemene. De ansatte irriterte seg over at de automatisk ble logget ut etter to minutters inaktivitet, samtidig som det tok tid å logge seg inn igjen. Gjennom Idea Street ble problemet synliggjort, og det viste seg at det var uproblematisk å forlenge utloggingstiden til tretti minutter. Endringen var enkel å gjennomføre, de ansatte sparte tid og frustrasjon, og er et godt eksempel på at mange bekker små, gjør en stor å. Andre ideer som har sett dagens lys er forslag til hvordan å redusere papiravfall og få flere til å reise kollektivt i arbeidstiden. Cotterill har møtt folk som hevder dette ikke er innovasjon, men mener selv at innovasjon ikke må dreie seg om at noen kommer inn med en tryllestav og finner opp noe helt nytt og annerledes.

Vi i Difi synes Idea Street er et så spennende eksempel for forvaltningen at vi har invitert Cotterill til konferansen vår om sosiale medier “Del og delta” 25. mai. Her skal han holde innlegget “Breaking down the barriers to Public Sector Innovation”. David Cotterill er en fantastisk formidler, og det er inspirerende å høre ham fortelle om hvordan innovasjon og sosial programvare kan være svaret på noen av utfordringene forvaltningen står ovenfor når tjeneste- og kunnskapsproduksjon må effektiviseres. Dette er en svært aktuell problemstilling i Storbritannia, men ideene og erfaringene hans er minst like aktuelle for norske forhold. Vi gleder oss, og det bør du også gjøre, så meld deg på konferansen nå!

Fornyings- og Ikt-bloggen: Seniornett, tragedie og komedie

Tue, 22 Mar 2011 13:57:00 +0000

Johan Galtung reflekterte nylig på radioen over journalistenes hang til tragedie og komedie, og mangel på hang til de sakene som verken er tragiske eller komiske. En del av skylden, slik jeg forstod det, ble tillagt Aristoteles, og hans Poetikken. Aristoteles selv var ikke i studio for å forsvare seg.

Jeg vil nødig skylde på gamle grekere og er av dem som mener journalister gjennomgående er bra folk. Men det er nok slik at godt, langsiktig arbeid sjelden gir de største overskriftene.

Derfor vil jeg skrive noen linjer nå om noen som kanskje hadde hatt flere overskrifter hvis ikke Aristoteles hadde sagt som han gjorde, nemlig Seniornett.

Jeg var nylig på et såkalt High Level Group meeting i EU-kommisjonen, i forbindelse med oppfølgingen av EUs digitale agenda (svært interessant arbeid, men det får jeg fortelle om ved en senere anledning ). På møtet ble ekspedisjonssjefene fra alle EU-landene og oss andre utfordret til å trekke fram et godt eksempel på godt arbeid med å gjøre flest europeere til digitale borgere. Jeg var først ute og trakk fram Seniornett som eksempel fra Norge. Jeg skrøt av at de med bare seks fulltidsansatte i løpet av to år (2008-2009) arrangerte datakurs for opp mot 30 000 seniorer. Lokale kurs av seniorer, med seniorer og for seniorer har vært en norsk suksess jeg mener flere europeiske land fortjener å vite om. Det ble notert flittig i notisbøkene hos de andre delegatene. Som utenforland var det også positivt at det norske eksempelet ble trukket fram da dagen skulle oppsummeres av generaldirektøren i kommisjonen.

Gode folk, engasjement, kompetanse og organisering har bidratt til Seniornetts suksess. Alle som deltar i Seniornetts arbeid fortjener mye oppmerksomhet selv om de verken er tragedie eller komedie.

Ps, vil anbefale å sjekke ut en samfunnsengasjert seniorblogger, nemlig Ingeborg Moræus Hanssens blogg

Og les gjerne vårt tidligere publiserte innlegg om digital kompetanse 2,0

data.norge.no: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) skal på høring

Tue, 22 Mar 2011 10:14:40 +0000

Fornyingsdepartementet har jobbet en stund med et forsøk på å standardisere vilkår for viderebruk av offentlige data i Norge. Til nå har situasjonen vært litt uoversiktlig, av to grunner. Den første grunnen er at mange har tilgjengeliggjort data uten å presentere klare vilkår for bruk. Da blir det vanskelig å viderebruke informasjonen, fordi potensielle viderebrukere må bruke tid på å finne ut av vilkårene før de kan begynne å lage noe. Den andre grunnen er at de fleste av de som har presisert vilkår for bruk har gjort det ved å skrive noe nytt, heller enn å bruke en allerede etablert lisens. Da blir det vanskelig å holde orden på hvilke data som kan brukes under hvilke vilkår, og hvordan de ulike setningene egentlig skal tolkes. Med den nye, norske lisensen for offentlige data (NLOD) håper vi det skal bli lettere både å tilgjengeliggjøre og viderebruke offentlige data.

Her må jeg forresten få skyte inn at det selvsagt ikke er nødvendig å sette vilkår for bruk. I en rekke tilfeller vil det faktisk være slik at dataeier ikke “eier” informasjonen i det hele tatt, og derfor ikke har noe lovmessig grunnlag for å bestemme under hvilke vilkår informasjonen viderebrukes. Selv om det ikke finnes noen vilkår for bruk er det imidlertid viktig at dataeier (altså etaten som har dataene) presiserer dette, slik at de som ønsker å viderebruke informasjonen vet at informasjonen kan brukes fritt. Det er altså først og fremst for informasjon som er opphavsrettslig beskyttet at denne lisensen er nyttig, men det er viktig å presisere at det vil være frivillig å ta lisensen i bruk. Den enkelte dataeier kan bestemme hvorvidt ens egne data skal tilgjengeliggjøres under denne lisensen.

I arbeidet med denne lisensen har vi lagt vekt på at den skal være enkel å forstå. Det finnes allerede flere lisenser som kan benyttes for offentlige data, slik som Open Government Licence, Creative Commons, og Open Data Commons. Med denne nye, norske lisensen får vi en lisens som er kompatibel med alle disse lisensene. Det betyr at alle datasett som er lisensiert med disse lisensene kan kombineres og brukes om hverandre. I tillegg er lisensen tilpasset norsk rett, og gjennom en bred høringsprosess kan vi sikre høy kvalitet på lisensen.

Vi tror det er hensiktsmessig å ha en egen norsk lisens for offentlige data, selv om den altså er svært lik noen av de andre åpne lisensene. Med en egen lisens har vi blant annet mulighet til å lage nye versjoner av lisensen og dermed endre bruksvilkårene for eldre data, slik at vi kan unngå noen av de situasjonene med såkalte “foreldreløse” data der man ikke lenger vet hvem som er rettighetshaver, eller hvordan de skal kontaktes.

Selv om vi foreslo å lage en hel “klausulbuffet” ut av lisensen da vi tenkte høyt om dette temaet her på data.norge.no i august , har vi i stedet valgt å lage en helt enkel lisens uten valgmuligheter. Vi tror dette kommer til å gjøre det lettere å forstå og å ta i bruk lisensen.

Noe av grunnen til at dette i det hele tatt går an, altså at det er mulig å skrive en lisens som kan benyttes til alle offentlige datasett, er at vi har tatt ut tilgangsvilkår og leveransevilkår. Lisensen regulerer utelukkende bruken av data du allerede har fått tilgang til. Grunnen til det er at vi trenger flere erfaringer knyttet til leveranse av data før vi kan standardisere dette. Tema som mellomlagring, oppdateringer, forpliktelser og versjonering bør bli presisert av dataeier ved tilgjengeliggjøring av data, men er altså ikke en del av denne lisensen.

Lisensen slik den foreligger i dag er et utkast. Utkastet skal sendes på høring i løpet av de nærmeste dagene (alle innspill som blir postet som kommentarer på denne bloggposten blir selvfølgelig også tatt med i det videre arbeidet). Versjonen vi har publisert her på data.norge.no er derfor en unummerert “høringsversjon”. Fra departementets side er lisensen således ikke ferdig, og vi vil vente til etter høringsrunden med eventuelt å anbefale bruk av lisensen.

Lenker:

Fornyings- og Ikt-bloggen: Stedsbaserte gateslagsmål

Fri, 18 Mar 2011 07:32:49 +0000

For noen uker siden lanserte Friprogsenteret og foreningen Norwegian Unix User Group (NUUG) nettstedet FiksGataMi. FiksGataMi er et nettsted der man kan rapportere inn hull i veien og andre feil og mangler til det offentlige.

Med lanseringen havnet FiksGataMi i det Morgan Lillegård i Tromsø kommune omtalte som et gateslagsmål. Ordbruken er tabloid og oppmerksomhetsskapende, og fyrer opp under en debatt jeg tror de fleste som er opptatt av temaet stedsbasert innrapportering til det offentlige egentlig håper på.

Der er imidlertid ikke bare Tromsø som reagerer på FiksGataMi. I Oslo har Leif-Arne Kristiansen fra Samferdselsetaten kritisert NUUG og Friprogsenteret for å ha glemt å snakke med Oslo kommune i forkant av lanseringen, noe som skaper mye merarbeid fordi Samferdelsetaten allerede har systemer for denne typen stedsbasert innrapportering til det offentlige. Enda større bruduljer har det imidlertid vært i Trondheim, der Pål Sommerseth har gått så langt som å si at FiksGataMi er en kjempeblemme, og at Friprogsenteret og NUUG er arrogante.

Disse småkranglene har løftet frem mange av de dilemmaene vi står overfor i arbeidet med denne typen innrapporteringer, for det er helt klart en del utfordringer vi må finne gode løsninger på. Det finnes en rekke ulike initiativ, som ikke alltid er like “samsnakket”. På den ene siden er dette noe av det som fascinerer aller mest med Web 2.0 og sosiale medier — det er så lett å lansere noe at man kan sette opp et nettsted på kortere tid enn det tar å ringe rundt og sjekke om det allerede finnes lignende tjenester. Dessuten finnes det så mye forskjellig på nettet at det ofte er vanskelig å ha oversikt over hvem man i det hele tatt bør snakke med. På den andre siden er det imidlertid viktig å huske på brukerne, og forsøke å unngå forvirring.

Sist jeg blogget om stedsbasert innrapportering til det offentlige spurte jeg om hva vi bør gjøre videre med dette temaet. Og det spørsmålet stiller jeg gjerne igjen: Hva bør vi gjøre med stedsbasert innrapportering til det offentlige? Bør alle lage sine egne ting? Bør de som er opptatt av dette lage seg en prosjektgruppe og samarbeide? Bør vi lage noe nasjonalt? Bør dette være en sak for kommunene alene, eller bør departementer og etater også inn? Hva med næringsliv og sivilsamfunn? Stedsbasert innrapportering handler tross alt om langt mer enn hull i veien og gate. Hvordan sikrer vi åpenhet og god konkurranse i markedet for tjenester basert på innrapportering til det offentlige, enten det er selve innrapporteringen eller bruk av dataene som har blitt rapportert inn? Hvordan sikrer vi at de aller beste ideene faktisk blir gjennomført?

PS! Bruk gjerne #311no for å snakke om stedsbasert innrapportering til det offentlige, etter det amerikanske telefonnummeret for ikke-akutte henvendelser 311 (311 brukes også om stedsbasert innrapportering i USA).

Fornyings- og Ikt-bloggen: Det skal bli lettere å kommunisere elektronisk

Tue, 15 Mar 2011 09:08:11 +0000

Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen – eForvaltningsforskriften – ble første gang etablert i 2002 som et ledd i å likestille elektronisk kommunikasjon med tradisjonell papirbasert kommunikasjon. Formålet var å legge til rette for gode, effektive og sikre løsninger for elektronisk kommunikasjon internt i forvaltningen, mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltning og publikum. Nåværende forskrift ble vedtatt i 2004 og er senere revidert to ganger. Forskriften er hjemlet i Forvaltningsloven og eSignaturloven og skal støtte opp under målsettingen til disse regelsettene.

Formålet med forskriften er å ivareta krav til trygg og sikker saksbehandling, rettssikkerhet og informasjonssikkerhet ved samhandling mellom partene som forskriften gjelder for. Forskriften oppstiller blant annet rutiner og krav til sikkerhetsløsninger knyttet til elektronisk signatur, kryptering og sertifikatløsninger. Elektronisk kommunikasjon er et dynamisk område. Av denne grunn er det også nødvendig å sørge for kontinuitet og å oppdatere forskiftene i forhold til den utviklingen som skjer på området. FAD har derfor et ansvar for regelmessig å oppdatere innholdet i forskriften, slik at den ivaretar krav og behov som forvaltningen selv og publikum stiller til trygg og sikker kommunikasjon.

I år skal vi revidere forskriften igjen. Målet med revisjonsarbeidet er å legge best mulig til rette for å bruke elektroniske kommunikasjonsløsninger. Vi vil derfor se på om de krav som oppstilles fortsatt er relevante, om det er behov for å endre eller tilpasse noen av kravene i forhold til utviklingen på området. Målsettingen er fortsatt å legge til rette for at enhver på en enkel måte skal kunne utøve sine rettigheter og oppfylle sine plikter overfor det offentlige. Har du erfaringer eller synspunkter som du mener vi bør ta med oss inn i dette arbeidet? Da hører vi gjerne fra deg. Vi er både interessert i innspill og diskusjonsinnlegg her på bloggen.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Samfunnsøkonomisk analyse viser at offentlig e-ID gir store gevinster

Wed, 09 Mar 2011 08:36:16 +0000

Samfunnsgevinsten ved å etablere offentlig e-ID er på minst 4 milliarder kroner (netto nåverdi) fram til 2020. I tillegg kommer en rekke ikke-kvantifiserbare gevinster.

I 2008 opprettet regjeringen et program for å etablere en offentlig infrastruktur for elektronisk ID. FAD er oppdragsgiver, Difi er programeier. Målet er enkle og trygge innloggingsløsninger for innbyggerne, og hjelp til utvikling av flere og mer avanserte elektroniske tjenester for forvaltningen. Et felles system for identitetshåndtering og pålogging vil være avgjørende for å effektivisere tjenesteytingen i offentlig sektor.

Programmet har i høy grad levert etter bestilling, selv om dette er et krevende terreng. ID-porten er etablert som et ”nav” for å formidle innbyggernes elektroniske identitet til tjenesteeierne (de statlige virksomhetene og kommunene). Hele 2,4 millioner nordmenn har tatt i bruk MinID, som er en eID på middels sikkerhetsnivå. MinID baserer seg på passord kombinert med PIN-koder fra SMS eller kodekort. Du kan i dag bruke MinID til innlogging på 91 offentlige, elektroniske nettjenester. Difi har dessuten inngått avtale med to private leverandører av eID på høyt sikkerhetsnivå. Innen 1.1.2013 skal Politiet etter planen utstede nasjonale ID-kort, som vil inneholde en offentlig utstedt, nasjonal eID. Disse eID-ene vil støtte avansert funksjonalitet som signering og kryptering. Det vil åpne for en ny generasjon e-forvaltningstjenester, for eksempel for helsetjenester eller andre tjenester med spesielt høye krav til sikkerhet.

Men gildet koster. Om vi tar med inneværende års bevilgning, har det gått 240 millioner over statsbudsjettet til programmet. Samtidig kommer det tilknytningskostnader hos alle tjenesteeierne, altså de som har knyttet seg til ID-porten.

Svarer så investeringene seg? Konsulentselskapet Metier utarbeidet våren 2010 en rapport om samfunnsøkonomiske virkninger av det nasjonale eID-programmet (Samfunnsokonomisk analyse eID søa offentlig v1 0 120510). Analysen ser på kostnader ved å lage og drifte felleskomponentene (ID-porten, MinID, nasjonal eID og medfølgende driftsorganisasjoner) i programmet, og hvilke kostnader og nytte e-ID programmet kan utløse når felleskomponentene tas i bruk til å utvikle e-tjenester i tidsrommet 2009-2020. Analysen er gjort med utgangspunkt i noen utvalgte tjenester som gjøres elektroniske hos NAV, Skattedirektoratet, Statens vegvesen, Bergen kommune, samt en vurdering av nye tverrsektorielle e-dialoger og nye innsendingstjenester.

Analysen viser en forventet samfunnsøkonomisk gevinst ved programmet på om lag 4 milliarder kroner (netto nåverdi) fram til 2020. Gevinsten fordeles om lag 50-50 på offentlig sektor og innbyggere/næringsliv. Trolig er betydelige samfunnsøkonomiske effekter underkommunisert i den beregningen, siden det kun er et utvalg av potensielle elektroniske tjenester det er sett på. I rapporten er det gjort et røft anslag på at samlet samfunnsøkonomisk gevinst ved innføring av elektroniske tjenester (kost-nytte) er 5-6 ganger det den avgrensede modellen i rapporten viser. I tillegg kommer betydelige samfunnsmessige virkninger som ikke er tallfestet. Disse virkningene er økt tilgjengelighet til offentlig sektor (”døgnåpen forvaltning”), økt automatisering av tjenesteytingen, bedre kvalitet på tjenestene og saksbehandlingen, økt robusthet ved endrete tekniske krav i fremtiden, reduserte livssykluskostnader, økt konkurranse ved bruk av bl.a. åpne standarder og bedre forutsigbarhet i tjenestetilbudet.

Hvor kommer gevinstene fra? Rapporten antar at eID-programmet vil gi flere elektroniske publikumsløsninger i offentlig forvaltning og langt bedre samhandling mellom ulike deler av forvaltningen. Denne økte automatiseringen av tjenesteytingen innebærer den største gevinsten for offentlig sektor, næringsliv og innbyggere.

En grei påminnelse kan samtidig være at det er liten nytte i elektronisk ID i seg selv. Det er først når tjenester tar eID-en i bruk, at gevinstene realiseres. Infrastrukturen blir her gitt av FAD, det er opp til de statlige virksomhetene og kommunene å ta ut gevinstene.

Difis kommunikasjonsblogg: Hvor dum går det egentlig an å bli?

Wed, 09 Mar 2011 08:00:45 +0000

Temmelig dum, i følge Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon. Men det er jo ingen forbrytelse å være dum. Og det er ikke alltid man gjør dumme ting fordi man er så dum heller, kanskje bare tankeløs, litt revet med, eller egentlig velmenende. I disse dager, nærmere bestemt 8. mars, feirer Datatilsynet ett-årsdagen til hjelpetjenesten ”Slettmeg.no”. Gratulerer med overstått.

Takket være Datatilsynets ”Slettmeg.no” har 4133 personer siden 8. mars i fjor, fått hjelp til å slette krenkende opplysninger, bilder, filmer, eller hele profilen sin fra nettet. Dette er personer som har opplevd at noen har lagt ut opplysninger om dem som de ikke liker, som ikke stemmer, som rent ut er krenkende, som skaper problemer for dem i hverdagen, eller som de har lagt ut selv og angrer bittert på. Og det er faktisk den største gruppen. 18% av henvendelsene kommer fra folk som vil ha hjelp til å slette noe de selv har lagt ut, som regel egen profil eller konto. 10% har bedt om hjelp for å få slettet bilder lagt ut av andre, gjerne av noen de kjenner godt. Tankevekkende.

Men, som sagt, det er ikke forbudt å være dum, og retten til å bli glemt er et viktig felles personvernprinsipp i Europa. Det skal være mulig å stikke seg vekk fra offentligheten, å frigjøre seg fra tidligere handlinger, også når disse har satt sine nettspor. Bjørn Erik Thon er opptatt av at ”Slettmeg.no” er en hjelp til selvhjelp og en veiviser inn i en teknologisk labyrint og et slags sikkerhetssystem. For selv om man kan være flink til å lese nettaviser, er vi ikke nødvendigvis like flinke til å endre personverninnstillinger på Facebook, eller til å fjerne en filmsnutt fra forrige helgs fest som ligger tilgjengelig for hele verden på YouTube. Alle er ikke like flinke med data. Det kan for hver og en av oss være vanskelig å vite hvordan vi skal gå frem for å få slettet informasjon på en nettside der det ikke finnes antydning til opplysninger om verken eier eller ansvarlig? Ole Morten Knudsen og Lars-Henrik Paarup Michelsen, prosjektlederne i ”Slettmeg.no”, driver ikke med juridisk bistand, eller rådgivning innen lover og regelverk. De gir praktisk hjelp til hvordan folk faktisk går frem for å bli kvitt nettinnhold, eller i hvert fall sørge for at opplysningene ikke lenger er tilgjengelig i alle søkemotorer.

Jeg tror offentlige tjenester, som ”Slettmeg.no”, kan bidra til å bedre relasjonen mellom borgerne og forvaltingen. Offentlige tjenester må være basert på brukernes behov, være nyttige, og hjelpen må gi resultater. Inntil vi har lært oss nettvett, og begynt å telle til ti før vi legger ut bilder av oss selv eller andre i krenkende situasjoner, så trenger vi slik hjelp til selvhjelp.

Gratulerer med dagen ”Slettmeg.no”

Noen enkle tips:

Slik sletter du facebookprofilen: http://www.slettmeg.no/99-slett-facebook-com-profil
Slik får du full facebookkontroll: http://www.slettmeg.no/1278-full-facebookkontroll

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hvordan skal vi bygge fremtidens elektroniske forvaltning?

Tue, 01 Mar 2011 12:06:47 +0000

For noen uker siden mottok FAD en rapport fra Difi med anbefalinger om nasjonale felleskomponenter. Rapporten var bestilt av oss i FAD, fordi vi mener at felleskomponenter kan bidra til mer effektiv elektronisk samhandling samtidig som de hindrer at det offentlige utvikler de samme IT-løsningene flere ganger.

Men før jeg går løs på innholdet i rapporten, hva mener vi egentlig når vi snakker om felleskomponenter? Det er ikke så veldig komplisert egentlig, selv om det sikkert kan høres ganske kryptisk ut. En IT-løsning bygges opp av flere ulike komponenter eller byggeklosser. Disse byggeklossene utgjør til sammen en IT-løsning. Byggeklossene kan for eksempel være en komponent for innlogging på en nettside eller til en nettjeneste (autentisering), en komponent for kryptering av informasjon eller en komponent som gjør det mulig å sende eller motta skjema, slik du for eksempel gjør med den elektroniske selvangivelsen i Altinn. En komponent er altså en avgrenset del av en IT-løsning, og en felleskomponent er en komponent som kan brukes i mange ulike offentlige IT-løsninger. Enkelt kan man si at felleskomponenter er et sett med felles byggeklosser som vi bruker for å utvikle offentlige elektroniske tjenester på en effektiv og sikker måte. Prinsippet er i grunnen ikke så ulikt det vi er vant med fra andre deler av samfunnet, for eksempel når man bygger hus. Det er de ulike delene av huset som til sammen utgjør byggverket.

I rapporten FAD har mottatt, foreslår Difi fem nasjonale felleskomponenter.

- Enhetsregisteret (grunndata om virksomhet)
- Folkeregisteret (grunndata om person)
- Matrikkelen (grunndata om eiendom)
- Altinn (består av flere komponenter)
- Felles infrastruktur for e-ID i offentlig sektor

Grunndata er informasjon som kan brukes av mange. Informasjonen er relativt stabil, altså noe som ikke endres veldig hyppig. Det kan for eksempel være personnummer eller organisasjonsnummer.

Rapporten avdekker en rekke utfordringer, blant annet at offentlig sektor organiserer, styrer og finansierer felleskomponenter ulikt. Nasjonale felleskomponenter er jo tross alt også sentrale for å oppfylle mål og prioriteringer hos den som forvalter komponenten. Difi anbefaler derfor blant annet at forvaltningsregime, styring og finansiering av bruk og videreutvikling av nasjonale felleskomponenter bør være samordnet, transparent og forutsigbart. Kort fortalt handler det om kommunikasjon og åpenhet mellom ulike offentlige virksomheter. I dag finnes det ingen slike generelle krav eller prinsipper som regulerer forholdet mellom den som har ansvaret for en komponent og de andre som også bruker den. Avtalene forhandles fram for hver enkelt komponent, noe som er lite effektivt og kan føre til underforbruk av komponenten.

Nå skal vi i FAD jobbe videre med utgangspunkt i anbefalingene fra Difi, og vi tar gjerne i mot synspunkter og innspill. Mener dere dette er veien å gå for å bygge fremtidens e-forvaltning?

Rapporten fra Difi er tilgjengelig her.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Ytringsfrihet: Bør offentlig ansatte bruke den mer?

Wed, 23 Feb 2011 09:23:44 +0000

Å være lojal er et grunnkrav i alle arbeidsforhold. Samtidig har ansatte både i offentlig og privat sektor rett til å uttale seg offentlig. I Grunnloven § 100 er det fastslått at Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Bare tungtveiende hensyn kan begrense ytringsfriheten. Rikets sikkerhet er eksempel på et slikt hensyn. Et annet er forbud i lov mot å ytre seg rasistisk.

Erfaringen viser at det kan oppstå spenninger mellom retten til å ytre seg og kravet om å være lojal mot arbeidsgiver. Dette gjelder for eksempel hvis en ansatt oppdager kritikkverdige forhold i virksomheten. En god regel er å ta dette opp internt først. Hvis ikke det nytter, kan det være forsvarlig å bidra til at forholdene blir offentlig kjent. Å være lojal er ikke det samme som å være servil, dvs å underkaste seg og vise blind lydighet.

Soria Moria II sier at regjeringen vil beskytte ansattes og tillitsvalgtes rett til å uttale seg til offentligheten. Ikke alle opplever at dette alltid etterleves i praksis.

Det frie ytringsrommet du har som ansatt varierer avhengig av tre forhold: fase, stillingsnivå og fagnærhet.

1. Fase

I en tidlig fase av arbeidet med en sak er det frie ytringsrommet stort. Da kan du ytre deg for å bidra med faglig forståelse i saken og for å stimulere til debatt. Når saken er ferdig utredet og sendt til dem som skal avgjøre den, må du holde deg i ro og vente på utfallet. Når vedtak er fattet, skal du lojalt bidra til at saken blir fulgt opp i samsvar med vedtaket. Å ytre seg på tvers av vedtak anses å være illojalt.

2. Stillingsnivå

I forvaltningsapparatet er det frie ytringsrommet minst for de høyeste embetene, departementsrådene og ekspedisjonssjefene. De kan i sine roller ikke ytre synspunkter offentlig som går på tvers av hva statsråden står for eller det som er regjeringens politikk. Dette gjelder også i utgangspunktet toppledere i fagetater utenfor departementene, men for dem er rommet for ytring større når det kan begrunnes faglig. Ja, de har plikt til å gi råd som er forankret i faglige vurderinger. Selv om de skulle uttale seg som privatpersoner og ikke som embetsmenn, kan det være vanskelig å skille mellom rollene.

3. Fagnærhet

Det frie ytringsrommet øker med avstanden til politikkfeltet. En kommunelege med barn i skolen kan engasjere seg offentlig i den lokale skolepolitikken, men står ikke like fritt til å uttale seg offentlig om kommunens helsepolitikk. En saksbehandler i Fiskeri- og kystdepartementet står friere til å uttale seg kritisk om den norske bistandspolitikken enn en saksbehandler i Utenriksdepartementet.

Jeg jobber med et prosjekt i Fornyingsdepartementet (FAD) som gjelder verdier i forvaltningen. Ytringsfrihet er både en menneskerett og en forvaltningsverdi. FAD er opptatt av at ansatte i stat og kommune deltar i offentlig ordskifte. De har mye kompetanse og kan bidra til at saker som er under debatt blir best mulig belyst. Det er et tap for demokratiet hvis offentlig ansatte fagfolk lar være å uttale seg.

Vi vil gjerne høre om dine erfaringer:

Har du eksempler på konflikt mellom lojalitet og ytringsfrihet?
Opplever du at offentlig ansatte bruker ytringsfriheten for lite?
Savner du at de deltar i samfunnsdebatten?
På hvilke områder er det spesielt viktig at offentlig ansatte deltar?

Noen lenker om ytringsfrihet og lojalitet:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/2005/etiske-retningslinjer-for-statstjenesten.html?id=88164

http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-26-2003-2004-/5/11.html?id=330759

http://www.kommunal-rapport.no/id/106648

http://www.uia.no/no/portaler/aktuelt/kronikker_og_artikler/lojalitet_og_lydighet

http://advarsel.no/rettslig-selvforsvar-mot-arbeidsgiver/lojalitet-eller-ytringsfrihet/

http://isammeverden.cappelendamm.no/c18011/tekstoppgave/vis.html?tid=26327&strukt_tid=18011

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2477985.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Ytringsfrihet

http://www.snl.no/ytringsfrihet

Fornyings- og Ikt-bloggen: Norge midt på treet i europeisk e-forvaltning

Mon, 21 Feb 2011 12:21:53 +0000

EUs eGovernment benchmark har blitt gjennomført siden 1999. I dag kom resultatene fra 2010, som kan hentes fra http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/item-detail-dae.cfm?item_id=6537

Kort fortalt viser undersøkelsen at Norge er midt på det europeiske treet hva gjelder offentlige elektroniske tjenester. Før var vi i den absolutte toppen, nå må vi se oss forbigått av en rekke land på flere områder. Vi er gode på næringslivstjenester, men relativt sett middelmådige i å tilby innbyggertjenester. Blant de nordiske landene henger vi etter. Det er ikke det at vi ikke gjør fremskritt. Men våre fremskritt skjer i et noe tregere tempo enn hos andre.

Rapporten gir ingen samlet vurdering av det enkelte lands rangering, men tar for seg flere områder. 32 land er med i undersøkelsen. Den er foretatt i løpet av sommeren og høsten 2010, og er godt oppdatert. På overskriftsnivå ser Norges resultater slik ut:

Tilgjengelighet av de 20 grunnleggende tjenestene*: 16. plass
Modenhet på de 20 grunnleggende tjenestene: 18.plass
Brukeropplevelse av offentlige nettsider og portaler: 22. plass
Livssituasjon ”Å miste jobben”: 11. plass
Livssituasjon ”Etablere en virksomhet”: 5. plass
Synlighet av e-handelsløsning for offentlige anskaffelser: 12. plass
Elektronisk prosess ved offentlige anskaffelser: 5. plass

Undersøkelsen behandler en god del nye temaer sammenlignet med tidligere år. I 2009 ble det nokså tydelig at de 20 opprinnelige tjenestene som ble vurdert, var i ferd med å bli uinteressante som indikatorer for utviklingstakten. Stadig flere land var i ferd med å nå 100 prosent score, og om man kikker på undersøkelsen ser en også at de aller fleste landene er et sted mellom 90 og 100 prosent. Norge har 92 prosent på tilgjengelighet og 94 prosentpå modenhet av de 20 tjenestene. Over tid er det ikke veldig interessant å bruke masse energi på å måle om man har 98 eller 99 prosent oppnåelse.

Kommisjonen, sammen med medlemslandene og Norge, har derfor videreutviklet det metodiske rammeverket. Samtidig har undersøkelsen fått mindre preg av å være en rankingliste, og mer preg av å være en bred og beskrivende rapport av tingenes tilstand. I år er det lagt mer vekt på å beskrive hvor gode vi er på kjeder av tjenester, såkalte ”life events”. To slike livssituasjoner er vurdert: (1) å miste jobben og (2) å etablere en virksomhet. Videre går undersøkelsen mer i dybden på det offentliges e-handelsløsninger og rutinene rundt elektroniske anbudsprosesser, og en forsøker også å kartlegge hvilke felles IT-løsninger landene har i bunn av sine e-forvaltningsinitiativ. Også brukerorientering og -involvering er forsøkt målt.

Hvorfor er vi ikke helt øverst på alle disse områdene? Antakeligvis fordi de andre landene har satset mer enn oss. Mange land har gjort enorme fremskritt bare det siste året, blant annet har et land som Italia økt tilgangen på de målte elektroniske tjenestene fra 80 pst til 100 pst på ett år. Dette er neppe tilfeldig. Den økonomiske situasjonen har gitt mange land kombinasjonen av høy arbeidsledighet med behov for å effektivisere offentlig sektor. E-forvaltning peker seg ut som en åpenbar måte å kombinere høyt tjenestenivå på offentlige tjenester med mindre ressursbruk.

En annen forklaring på at vi gjør det slik vi gjør, er at det er utfordrende å måle tjenester på tvers av forvaltningstradisjoner. Vi blir for eksempel”hardt” straffet for ikke å ha en online-tjeneste for å bestille utskrift av fødsels- og ekteskapsattest. Dette tror jeg er mindre relevant i Norge enn i Frankrike. Vi har et fungerende folkeregister, og det brukes av alle offentlige virksomheter til å fastslå personopplysninger. Og slike eksempler finnes det flere av. For eksempel trekker e-helse resultatene ned, som nok kan skyldes at våre praktiske krav til å sikre helseopplysninger er strengere enn i andre land.

Men (bort)forklaringer er egentlig ikke så viktige. Hensikten med undersøkelsen er å gi oss som jobber med e-forvaltning et grunnlag for å bedre tjenestene. Skal vi bli bedre, må vi lære av andre – og undersøkelsen gir oss en pekepinn om hvor vi skal lete. Denne undersøkelsen er en påminner om at vi har potensial for å bli mye bedre. Det er ingen naturgitte grunner til at svenskene og danskene skal få dette til bedre enn oss, for å si det slik.

*De 20 grunnleggende tjenestene er:

inntektsskatt
jobbsøkertjenester
velferdstjenester
anskaffelse av personlige dokumenter (pass, førerkort)
registrering av bil
byggesøknad
anmeldelse av tyveri til politiet
bibliotektjenester
utskrift av fødsels- og ekteskapsattest
opptak til høyere utdanning
flyttemelding
timebestilling helsesektoren
tjenstepensjon/arbeidsforsikringer
næringslivsskatt
merverdiavgift
registrere nytt selskap
innrapportere statistiske opplysninger
tolldeklarering
søknad om miljørelaterte tillatelser
offentlige anskaffelser/anbudsprosesser

Fornyings- og Ikt-bloggen: Min og supre datamaskiners utilstrekkelighet

Tue, 15 Feb 2011 15:00:07 +0000

Den pinlige innrømmelsen først som sist: Jeg sliter med å slå min egen telefon i sjakk. Jeg kan skylde på mange års sjakktørke siden jeg var en habil barnespiller. Samtidig er det en smertende indikasjon på egen mental utilstrekkelighet. Jeg kan riktignok også skylde på at datamaskinenes kapasitet til akseptabel pris har vokst så kraftig at vi i hverdagen stadig sjeldnere ser på begrenset lagrings- og beregningskapasitet som noe stort problem.

Det kan forlede oss til å tro at problemet med lagring og beregning er blitt irrelevant. Slik er det ikke. Når det gjelder lagring, vokser behovet raskere enn prisene synker. For eksempel fyller biodata opp universitetenes servere i rasende fart. Det gjør at universitetene, som flere andre, må se framover etter nye måter å løse sitt lagringsbehov på.

Det er omtalt flere andre steder at store organisasjoner leter enn steder å ha store, nye datasentre på. Norge er for eksempel en mulig lokasjon for et nytt datasenter for CERN, og vi har vært i Geneve for å fremme vårt land som meget velegnet for slike formål.

Men også når det gjelder beregningskapasitet, er dagens maskiner altfor snaue for en del formål. Det setter naturlig nok mine svake sjakkresultater mot telefonen i sviende relieff. Jeg leste nylig i New Scientist at selv verdens kraftige datamaskin, den gang Cray Jaguar i Tennessee, bare klarer 1,7 petaflops i sekundet. En petaflops (FLOPS – Floating point Operations Per Second), for dem som ikke måtte vite det, er 10¹⁵flyttalloperasjoner i sekundet. En petaflops er tilsvarende beregningskapasiteten til om lag 100 000 bærbare PC-er.

Fremdeles er det flere missions impossible for Cray Jaguar. Det er for eksempel å gjenskape hva som skjedde i universets første sekunder, forutsi været eller å modellere effekten av legemidler på kroppen. Dette antar man, fremdeles ifølge New Scientist, at man ikke vil kunne gjøre godt før i 2030. Da er det forventet at vi har fått zettaflops-maskiner En zettaflops er 10²¹ flyttalloperasjoner i sekundet. Det er en nesten en million ganger mer enn Cray Jaguar i dag.

For å illustrere hvor mye bedre disse maskinene forventes å være i 2030: En beregning som på Cray Jaguar tar alle de 19 årene fram til 2030 å ferdigregne, vil med de nye maskinene i 2030 være gjort på 15 minutter. Da er det kanskje like greit å vente.

PS: Jeg har ikke regnet om dette basert på det som nå er den raskeste kinesiske Tianhe-1A med 2,57 petaflops. Jeg møter for øvrig sjelden på petaflopser i mitt daglige virke, så jeg kan ha misforstått eller regnet feil, og da vil jeg gjerne høre det.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Offentlig elektronisk postjournal – OEP

Fri, 11 Feb 2011 08:59:27 +0000

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) skal gjøre det enklere for innbyggerne å få oversikt over brev og dokumenter fra statlige virksomheter og bestille innsyn i den informasjonen de finner interessant. Retten til innsyn har eksistert lenge, men OEP sikrer at alle kan få lik tilgang til postjournalene og bestille innsyn på en enkel og brukervennlig måte.

Et av grunnprinsippene i vårt demokrati er at innbyggerne har rett til innsyn i saksdokumenter i offentlige virksomheter, og formålet med OEP er å effektivisere forvaltningens gjennomføring av offentlighetsprinsippet og styrke forvaltningens demokratiske tilgjengelighet. OEP skal gjøre det lettere for allmennheten å få tilgang til journalene til alle virksomhetene som tjenesten omfatter, og sikre at postjournaler fra departementer og etater bli gjenkjent ut fra et enhetlig, felles brukergrensesnitt. Samtidig skal personvernet ivaretas.

Som første land i verden er vi stolte over å ha lansert en slik publiseringstjeneste.

I januar 2011 leverer 73 statlige virksomheter til OEP, og det var formidlet nær 62.000 innsynskrav siden lanseringen av OEP i mai 2010. I april 2011 skal det ifølge planen fases inn ytterligere 29 statlige virksomheter til OEP, og målet er at alle virksomheter som omfattes av offentlighetsforskriften skal levere sine postjournaler til OEP.

OEP skal naturligvis evalueres, men vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere på bruken av tjenesten allerede nå.

Er det en tjeneste du har benyttet deg av? Er tjenesten nyttig? Hvilke erfaringer har du gjort deg? Noe du vil dele med andre? Noe vi som eier av tjenesten bør vite og ta med oss med tanke på mulige forbedringer?

Vi ønsker både å få innspill og få startet en diskusjon om tjenesten her på bloggen.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Stedsbasert innrapportering til det offentlige

Tue, 08 Feb 2011 14:26:20 +0000

Den 16. desember i fjor inviterte FAD de fleste som jobber med ulike former for stedsbasert innrapportering til et dialogmøte. «Stedsbasert innrapportering» er en samlebetegnelse for alle typer meldinger til det offentlige som stedfestes. De typiske eksemplene er innrapportering av hull i asfalten, gatelys som ikke virker, skilt som er falmet, osv., men et system for stedsbasert innrapportering kan brukes til langt mer enn dette.

De mest opplagte eksemplene er selvsagt mer av det samme. Med en smarttelefon kan man ta bilde av et sykt tre i skogen og sende det direkte til Mattilsynet, som enten ser at det ikke er sykt eller vet de nøyaktige koordinatene til et tre som kanskje er smittet av en skadelig tresykdom. Dersom man fortsatt har dekning fordi mobilmastene får strøm fra et annet sted, kan man melde fra om at strømmen er gått. Med bare et titalls meldinger kan el-selskapene ofte se hvilke kurser som er tatt ut og hvor skaden må ha oppstått.

Mindre opplagt, men like viktig, er situasjonene der informasjonen kan sendes til myndighetene samtidig med at den gjøres tilgjengelig for andre innbyggere: Den tiende bilen som kommer til et ulykkessted kan rapportere at veien er stengt (de første som kommer skal hjelpe de som eventuelt er skadet). En sanntidsstrøm av slike meldinger kan være like nyttig for Vegvesenet (selv om de også får direkte rapporter fra politiet), som det er for alle andre som kjører. Heller enn å ende opp i en lang kø, slå på radioen og høre det du allerede vet, nemlig at veien er stengt foran deg; kunne telefonen din eller en annen GPS-basert enhet ha gitt melding om at veien du kjører på ser ut til å være stengt lenge før du kommer til køen, slik at du kan kjøre en annen vei. Dette kan både spare tid fordi folk slipper å sitte i lange køer, og lette arbeidet for politi- og redningsmannskap fordi det er kortere køer og færre folk å måtte omdirigere.

Et slikt system kan dessuten brukes motsatt vei, altså som en effektiv måte å kommunisere fra det offentlige til innbyggerne. Politiet kan selvsagt ha sin egen strøm med bekreftede meldinger om ulykker. En slik strøm kan også Vegvesenet ha, men da med informasjon om hvilke veier som er stengt. Eller hva med informasjon om hvilke gater som har midlertidige parkeringsforbud fordi de skal feies eller brøytes for snø, slik at det er mulig å få melding når det skjer noe i gata man har parkert sin bil i?

Det er heller ingenting i veien for at et slikt system brukes helt uavhengig av forvaltningen. Idrettslag og turistforeninger kan for eksempel lage egne apps og nettjenester for innrapportering av skader på skilt, bruer og hytter i skogen og på fjellet. En av mine favoritter er hva man kan gjøre med et slikt datasett: Idrettslaget kan lage et nettsted der folk kan finne ting som må repareres (falmede skilt, en bro med en løs planke, etc.). Deretter kan man lage en konkurranse ut av det og gi dem som tar på seg å rette slike skader poeng etter hvor mye arbeid det er og hvor langt inn i skogen eller opp på fjellet det er. En slik konkurranse om å fikse skader kan fort bli mer spennende enn å ta et kjentmannsmerke for åttende gang.

Blant de som var invitert til møtet her i FAD, var Computas, som står bak Nettskap-prosjektet Borgerkanalen, Tromsø kommune, som har bruker Gatami.no, Porsgrunn kommune, som har Min gate, folkene bak BedreBy.no i Bergen, samt de som står bak prosjektet med å oversette britiske FixMyStreet til norske FiksGataMi (FiksGataMi er foreløpig ikke offisielt lansert).

På dialogmøtet stilte vi spørsmål om hva vi bør gjøre videre. Hvilken rolle kan Fornyingsdepartementet ha i dette arbeidet? Og hva går egentlig dette arbeidet ut på? Bør det etableres en protokoll for utveksling av denne typen informasjon? Bør det settes opp en felles nasjonal server for å ta imot slike henvendelser, som deretter videreformidles til rette myndighet? Eller bør departementet holde seg helt unna, og la markedet utvikle dette?

Det jeg opplevde stor enighet om, var at det må være én felles standard for dette, og at denne standarden må være åpen. Det stemmer godt overens med det departementet ønsker. Vi har særlig vektlagt to ting. For det første må dette systemet settes opp på en måte som sikrer god konkurranse om utvikling av slike applikasjoner og tjenester. Normalt bør det være mulig for hvem som helst å lage en app som kan sende inn informasjon til det offentlige. For det andre trenger vi et enhetlig system. Det bør være mulig å lage en app som fungerer like godt i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. For det kan ikke være slik at man må laste ned en ny app for innrapportering for hver nye by eller kommune man besøker.

Jobber du med dette temaet? Har du noen ideer til hva som bør gjøres? Forslag til standard eller protokoll? Forslag til videre prosess? Kjør debatt!

Difis kommunikasjonsblogg: Kunsten å engasjere en mellomleder

Tue, 08 Feb 2011 08:00:05 +0000

Når jeg er ute og snakker om Statens kommunikasjonspolitikk i ulike offentlige virksomheter opplever jeg ofte en frustrasjon hos kommunikasjonssjefene – ”Hvordan skal jeg få mellomlederne til å forstå at det ikke er jeg, eller vi i kommunikasjonsavdelingen, som skaper historiene i denne virksomheten?”Den samme frustrasjonen kom frem i alle, og da mener jeg bokstavelig talt alle, høringsinnspillene i forbindelse med den nye kommunikasjonspolitikken. Det ble ramaskrik når Linjeprinsippet var tatt ut – “Hvordan skal vi da få fagavdelingene til å forstå at det er de som har ansvaret for at det kommuniseres noe om oss?” Linjeprinsippet ble tatt inn i varmen igjen, men denne gangen som et prinsipp for gjennomføring av statlig kommunikasjon. Altså en forutsetning for at staten i det hele tatt har noe å kommunisere.

Og det er et dilemma. For det gjelder å ikke overbelaste mellomlederne med krav, oppgaver og tidsfrister. Få funksjoner er så inneklemt i oppgaver, forventninger og krav som mellomledernes. Mitt forslag er å ta det onde med det gode… å skape lagånd og være på tilbudssiden. Sørge for å vise frem hvor mye virksomheten har å hente på å få frem de gode historiene, hvor mye lettere det er for disse lederne å gjøre jobben sin om de også husker på å trekke inn kommunikasjon tidlig, at kommunikasjonsavdelingen kan hjelpe til med å få på plass rutiner og ikke minst at hver og en av dem og deres medarbeidere blir mer synlige.

Men dette høres tilforlatelig ut. Er det noen som har tips eller eksempler på hvordan kunsten å engasjere mellomlederne kan læres og gjøres? Jeg vil gjerne ha innspill.

Difis kommunikasjonsblogg: Hva har nettnøytralitet med det offentliges bruk av sosiale medier å gjøre?

Tue, 01 Feb 2011 08:00:21 +0000

De siste dagene har Telenor sagt at om ikke innholdsleverandører som VG, Dagbladet og YouTube betaler dem mer, vil kunder av Telenor kunne oppleve dårligere kapasitet og kvalitet på disses nettsider. En konsekvens kan være at det tar lengre tid før en YouTube-video vises, selv om bredbåndet ditt er bredt som bare det.Noen mener kanskje dette er uproblematisk, med analogier som at noen veier har tollstasjoner hvor kjørende må betale for å finansiere veien. Computerworld påpeker imidlertid at dette er som at Ford skulle ta betalt for veinettet, og Forbrukerrådet påpeker at dette vil gjøre det vanskeligere for bedrifter uten store økonomiske muskler å etablere seg, og gi dårligere tilgang for blant annet frivillige organisasjoner og bloggere.

Dette skjer samtidig som folket i Egypt i stor grad avskåret fra internett, selv om Google og Twitter nå tilbyr en tjeneste hvor man i det minste kan tweete lydmeldinger gjennom å ringe et telefonnummer

Hva har dette med det offentliges bruk av sosiale medier å gjøre?

I ettertid har Telenor presisert at dette kun vil bli aktuelt i noen spesielle situasjoner, og vi trenger ikke bekymre oss i denne omgang. Problemstillingen belyser likevel noen utfordringer rundt det å informere og kommunisere i de sosiale mediene hvor brukerne til enhver tid befinner seg.

Offentlig sektor bruker stadig flere eksterne plattformer for å kommunisere med innbyggerne. Det er allerede problematisert at dette kan føre til at innbyggere må registrere seg på amerikanske tjenester for å få tilgang til og dele innhold, noe som kan gi dårligere vern av personopplysninger.

Hva ville så skjedd om innbyggere måtte betale ekstra for å få rask nok tilgang til det offentliges Facebooksider? At viktige samfunnsstemmer eller innbyggere som blogger måtte betale ekstra for at denne informasjon skal være like tilgjengelige som til “de store gutta”? Eller at offentlige informasjonsvideoer på YouTube tok så lang tid å laste at man heller surfet videre? En utopi, eller noe det offentlige i fremtiden må vurdere når de velger hvilke sosiale medier å ta i bruk?

Fornyings- og Ikt-bloggen: Effektiv konsulentbruk i staten

Thu, 27 Jan 2011 09:54:06 +0000

Machiavelli skriver i sin berømte bok ”Fyrsten” at det er ”en alminnelig regel som aldri slår feil, at en fyrste som selv ikke er vis, ikke kan rådes rett (…) gode råd, hvem de så kommer fra, må ha sin rot i fyrstens klokskap, og ikke i fyrstens klokskap i gode råd”.

I likhet med fyrsten til Machiavelli får staten også stadig gode råd – fra innkjøpte konsulenter. At staten hvert år bruker store ressurser til kjøp av konsulenttjenester, er blant annet dokumentert i rapporter fra Difi & SSØ 2010 , FAFO (2010og 2008) og Riksrevisjonen 2004. Undersøkelsen fra Difi & SSØ (2010) viser at det er flere konsulentkjøp nå enn tidligere. Vi har ikke full oversikt over utgiftenes størrelse, men det er ingen tvil om at det dreier seg om flere milliarder hvert år. Bruker staten pengene riktig?

I Riksrevisjonens undersøkelse fra 2004 gikk det fram at mange av de statlige virksomhetene ikke hadde strategier og retningslinjer for sine konsulentkjøp, og at det ofte manglet kontrakter for statlige kjøp av konsulenter. Dessuten fant Riksrevisjonen enkelte tilfeller der statlige virksomheter hadde omgått regelverket for offentlige innkjøp.

Hvorfor har vi så bruk for konsulenttjenester? Hvorfor kan ikke statens egne ansatte utføre jobben i stedet? Har ikke Machiavelli rett i at vi ikke kan kjøpe oss til klokskap, at gode råd må bygge på den kompetansen og klokskapen som staten har hos egne ansatte?

I teorien pekes ofte på følgende årsaker til kjøp av konsulenttjenester:

Tilgang til økt kapasitet i perioder der det er ekstra mye å gjøre
Tilgang til kompetanse som staten ikke har hos egne ansatte
Skaffe legitimitet fra eksterne eksperter for de beslutninger som fattes
Det er mer lønnsomt å kjøpe inn tjenester fra konsulenter enn å bruke egne ansatte
Innkjøp av konsulenttjenester følger av statlige pålegg

I undersøkelsen til Difi & SSØ oppgir de behov for kompetanse som den viktigste årsaken til at de bruker konsulenter, med behov for kapasitet på andre plass. Departementene sier at behov for ekstern vurdering er en viktig grunn til å bruke konsulenter.

FAD vil nå sette i gang en utredning for å få et bedre og mer inngående bilde av dagens situasjon og utviklingstrekk for konsulentbruk i staten. Målet med utredningen er at den skal bidra til bedre oversikt over kjøp og bruk av konsulenttjenester i staten. Vi ønsker også å se nærmere på hvordan vi kan få en mest mulig effektiv bruk av ressurser ved bruk av slike tjenester. Utredningen skal blant annet omfatte følgende problemstillinger:

Er det potensial for mer effektiv konsulentbruk og/eller mindre utgifter til konsulenter, og hvor stort er i tilfelle potensialet?
Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre bedre bruk av konsulenter?
Hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere konsulentbruk i staten, og hva er konsekvensene av slike tiltak?

Vi setter stor pris på eventuelle kommentarer om hvordan en slik analyse bør legges opp for best resultater, særlig setter vi pris å få innspill på metodebruk.

Difis kommunikasjonsblogg: Kan åpne data redde offentlig forvaltning?

Thu, 27 Jan 2011 08:00:43 +0000

Akkurat nå deltar vi tre stykker fra Difi på minikonferansen Local by Social i Bristol, UK, der temaet er ”Apps for community”, og nå summer forsamlingen om ideer og forslag til hvilke apps som kan utvikles i lokalmiljøet ved å bruke åpne, offentlige data, for å gjøre forvaltningen mer brukervennlig, tilgengelig, transparent og åpen, eller simpelthen for å gjøre innbyggernes liv enklere, morsommere og mer sosialt.

På konferansen deltar det både lokale politikere, kommuneadministrasjon, innbyggere og dataprogrammerere, og konferanseprogrammet har stilt spørsmålet om åpne data kan redde offentlig forvaltning? Svarene som har kommet har vist både kreative og seriøse eksempler på at offentlige, åpne data kan bidra til å gjøre hverdagslivet til enkeltmennesker lettere, og tilgangen til offentlig forvaltning bedre. For eksempel bruker tjenesten ”Hills are evil” som lanseres i februar, offentlig kartdata for å fortelle funksjonshemmede områder de bør unngå pga bratte bakker eller dårlige fortau for rullestolbrukere.

Et gripende eksempel på hvordan deling og samarbeid på tvers av offentlige etater (siloer) kom fra Carrie Bishop fra Futuregov. Hun viste et eksempel på hvordan konfidensielle sosiale plattformer kan gjøre det lettere for barnevern, leger, sykehus og sosialtjeneste å jobbe sammen og dele informasjon for å gi barn og familier bedre oppfølging og individuelt tilpasset hjelp. Delingen må selvsagt skje i samtykke med familien, og kanskje bør også familien selv få se alle data som deles om dem, men den modige tanken om at offentlige etater kan samarbeidet til innbyggernes gode, er inspirerende. Eksempelet kom i stand etter atBaby Peter, en liten gutt på 18 måneder, døde av skadene etter misbruk, på tross av at familien hadde hatt ca 70 avtaler med ulike kommunale tjenester og kontor de tre siste månedene.

Hva er åpne data?

“Når vi snakker om åpne data er det egentlig bare snakk om noe så enkelt som å gjøre eksisterende faktaopplysninger åpent tilgjengelig for allmennheten“, skriver Fornyings- administrasjons og kirkedepartementet i sin wiki om åpne data. Altså handler det om at offentlig forvaltning åpner registere og databaser sånn at de som ønsker det kan utvikle tjenester eller dataapplikasjoner for å bruke denne informasjonen på en måte som er nyttig for innbyggerne.

Og ja, det er mange innvendinger og motforestillinger mot å åpne offentlige registre. Noen av innvendingene er legitime, og spørsmål som informasjonssikkerhet, konfidensialitet må selvsagt behandles skikkelig. Men for å gjøre noe morsommere på en fredags ettermiddag enn å være skeptiske realister – hvilke tjenester vil du at noen skal utvikle? Eller kanskje er det noe du vil utvikle selv?

Hvilke tjenester kan vi utvikle i Norge ved å åpne data?

Her på konferansen har vi alle skrevet ned forslagene våre om hva åpne data kan brukes til på gule post-it lapper. Mitt skarve bidrag var noe så prosaisk som å få vite hvilke badetemperatur vannene nærmest meg har, så jeg kan velge riktig vann når jeg skal ta meg en sommerdukkert. Ikke akkurat noe som revolusjonerer offentlig forvaltning, men det har fått tankene mine til å spinne. Jeg regner med at det er mange med bedre forslag?

e-valgbloggen.no: OSSE er invitert til å observere internettvalget til høsten

Tue, 25 Jan 2011 13:20:57 +0000

Departementet har sendt invitasjon til OSSE/ODHIR om å følge både forberedelsene til og gjennomføringen av forsøket med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten. 160 000 velgere i 10 kommuner kan da stemme via Internett. I fire av forsøkskommunene (Mandal, Re, Hammerfest og Ålesund) vil også 16- og 17-åringene få anledning til å stemme via Internett fordi disse kommunene samtidig deltar i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år.

Internettstemmegivning gir nye og helt andre utfordringer når det gjelder fremgangsmåte og metode for valgobservasjon. Muligheten til å overvåke elektronisk stemmegivning er selvsagt annerledes enn ved tradisjonell stemmegivning. Ved observasjon av e-valg, er det blant annet viktig at det blir fokusert særskilt på sammenhengen mellom teknologi og kravet til hemmelig stemmegivning. Det er derfor vesentlig at observatører får mulighet til å følge prosessen allerede under utviklingen av datasystemet som velgerne skal bruke til å stemme.

OSSE er i gang med å lage en ny håndbok for observasjon av elektronisk stemmegivning. Vi håper forsøket i Norge kan bidra til å gi nyttig kunnskap og erfaring til dette arbeidet.

Les invitasjonsbrevet (pdf-format). Brevet har engelsk tekst.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Kamp mot språktåke!

Fri, 21 Jan 2011 13:42:30 +0000

En undersøkelse viser at én av tre voksne nordmenn har problemer med å forstå offentlige brev og skjema. Halvparten av dem som har slike problemer, tar kontakt med det offentlige for å få hjelp. Har du noen gang opplevd å få et brev fra myndighetene som du ikke forstod?

For snart to år siden lanserte FAD sitt klarspråksprosjekt. Målet var å gjøre offentlig informasjon bedre, klarere og mer forståelig. Sjekk nettsiden www.klarspråk.no hvor du finner mye spennende og interessant stoff om prosjektet.

At det finnes en del ”tåkeprat” i forvaltningen, er eksemplene i tåkepratspalten til klarspråksprosjektet klare bevis på. Her er en smakebit fra nevnte spalte. Det er den siste ”tåkedotten” fra 2010, og den kommer fra et departement:

«Tilsvarende anvendelse av beregningsreglene i § 18-3 annet til fjerde ledd ved rapportering og beregning for driftsår hvor anlegget ikke har vært undergitt grunnrentebeskatning, vil kunne medføre ulike praktiske spørsmål og mulige behov for tilpasninger som gjennomgås i det følgende i forhold til hvert av de enkelte av elementene som inngår i grunnrenteinntektsberegningen etter § 18-3 annet til fjerde ledd.»

Vi som arbeider med klarspråk møter mange motforestillinger når vi prøver å spre det glade budskap. For eksempler sier enkelte:
”Det gjør ikke så mye om akkurat våre brev ikke er forståelige for ”Ola og Kari Nordmann”. Vi har en spesiell målgruppe, og den skjønner jo vår fagterminologi (eller ”stammespråk”).”

Argumentet høres jo ganske fornuftig ut, men er det holdbart hvis vi tenker nøyere etter?

Det er vel og bra at de aktuelle brukerne knyttet til et bestemt fagområde forstår brevene og informasjonen fra myndighetene, men forvaltningen er ikke til bare for disse spesielle brukergruppene.

I Norge er åpenhetsprinsippet i forvaltningen viktig, jf. både offentlighetsloven og Statens kommunikasjonspolitikk. En viktig begrunnelse for dette prinsippet er at innbyggerne skal ha anledning til å kontrollere at forvaltningen holder seg innenfor lover og regler, dvs ikke misbruker sin makt. Denne kontrolljobben er blitt lettere å utføre etter at Offentlig elektronisk postjournal (OEP) ble lansert i 2010, og jeg er sikker på at sosiale medier vil gjøre jobben enda lettere.

Men: Dersom innbyggerne (pluss de andre vaktbikkjene) skal ha mulighet til å utøve sin kontrollfunksjon, så må de forstå det myndighetene skriver. Derfor er klarspråksarbeidet viktig. Vi som jobber i forvaltningen skriver altså ikke bare for bestemte målgrupper, vi skriver egentlig ”for alle”. Dette må vi ikke glemme når vi hver dag formulerer våre brev og dokumenter.

Så da er det vel ikke nok å bare skrive så noen få forstår, eller?

Difis kommunikasjonsblogg: Hva syns du om regulations.gov og challenge.gov?

Thu, 20 Jan 2011 08:00:53 +0000

USA har blant annet to føderale nettsteder som forsøker å åpne opp interne arbeids- og beslutningsprosessene for innbyggerne, www.regulations.gov og www.challenge.gov. Mon tro om ideene har overføringsverdi til norsk forvaltning?

En kjapp ”klikke meg rundt og se hva jeg finner”-sammenligning av de to nettstedene tilsier at amerikanske myndigheter har lykkes bedre med å tilrettelegge for innovasjon og problemløsning, enn for reell brukermedvirkning i byråkratiske beslutningsprosesser.

Regulations.gov – ”Your Voice in Federal Decision-Making”

Nettstedet samler alle reguleringer fra over 300 føderale virksomheter. Her kan man søke etter vedtatte og planlagte forskrifter, og legge inn kommentarer til forskrifter under utarbeidelse.

Nettstedet gjør utvilsomt forskriftene lettere tilgjengelig for folk flest, men selve brukerinvolveringen er ikke veldig imponerende. Funksjonaliteten for å lese og kommentere høringsutkastene er verken innovativ eller interaktiv. Høringsdokumentene er lagt ut som lange PDF- og Html-filer, uten mulighet til å bevege seg mellom kommentarer og avsnitt i teksten, eller knytte kommentarer til spesifikke deler av teksten. Det positive er at dette gjør det enklere å finne samtlige reguleringer på ett sted, fremfor å bevege seg mellom f eks ulike departementers nettsider for å få en oversikt.

Challenge.gov – ”Government Challenges, Your Solutions”

Nettstedet bruker crowdsurfing til å involvere innbyggerne i å løse problemstillinger for offentlige virksomheter (”challenges”). Eksempler på problemstillinger som har vært utlyst er alt fra klesvask i verdensrommet til matoppskrifter for å få skolebarn til å spise sunnere.

Borgerne kan delta på flere måter. Man kan trykke ”I support this challenge!” hvis man syns en problemstilling er interessant, eller man kan fremme løsningsforslag og kanskje vinne pengepremier eller prosjektstøttemidler til å videreutvikle ideene sine. Man kan også stemme på andres løsningsforslag, diskutere, blogge og dele informasjonen på Facebook, etc. Noen av utfordringene krever avansert innovasjon og utviklingsarbeid, som forskningsprogrammet for den amerikanske marinen, andre ber om enklere løsninger, som plakatdesignkonkurransen om radonfarer.

Gode eksempler fra Norge?

Vi har eksempler på lignende involvering i norsk forvaltning også. De mest interessante er kanskje Fornyings- administrasjons og kirkedepartementet bruk av samskrivingsverktøyet Wikibøker for å utarbeide Veilder om viderebruk av offentlige data, og Skien kommunes idébank hvor innbyggerne kan dele ideer til å forbedre kommunen, og stemme på eller kommentere andres ideer. Nettstedet har foreløpig ikke tatt helt av, men kan kanskje gi oss interessante eksempler på brukermedvirkning til forvaltningsutvikling?

I tillegg kommer selvsagt de mange kommunale og statlige bloggene (denne inkludert) som diskuterer forvaltningspolitiske problemstillinger, men hvorvidt disse bloggene i seg selv gjør arbeidsprosessene i forvaltningen mer åpne og tilgjengelige er vel heller tvilsomt.

Hva syns du – er challenge.gov eller regulation.gov interessante løsninger for norsk forvaltning? Er dette steg i riktig retning mot en mer tilgjengelig forvaltning?

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hvordan vurderer man kvaliteten på et fri programvareprosjekt?

Tue, 18 Jan 2011 12:30:26 +0000

Vi i Friprogsenteret får ofte spørsmål fra offentlige virksomheter knyttet til kvalitetsvurdering av fri programvare. Dette kan være spørsmål knyttet direkte til en enkelt løsning eller mer generelt hvordan man skiller god og dårlig fri programvare. Dette er et komplisert spørsmål hvor mange faktorer spiller inn, ettersom kvalitet er en subjektiv vurdering. Noen av disse faktorene vil være like for vurderingen av fri programvare og lukket programvare, mens andre er spesifikke for fri programvare.

Et praktisk eksempel kan være at man i en anbudsrunde får tilbud fra to leverandører som begge bygger på fri programvare, men der det ene prosjektet bygger på et system som formelt sett er fri programvare men i virkeligheten er et udokumentert system uten utviklermiljø, mens det andre er et veldokumentert system med et stort utviklermiljø. For de som anskaffer kan det være vanskelig å skille disse fra hverandre med kriterier som lar seg dokumentere. Vi jobber nå derfor med å sette opp en liste over egenskaper vi mener det er viktig å vurdere nå man skal velge fri programvare.

Samtidig kan man i en slik anbudsrunde også få tilbud fra to leverandører som begge bygger på fri programvare og hvor begge tilbyr den samme løsningen. Hvordan velger man rett leverandør? Skal man fokusere på pris, leveransedyktighet, referanser og leverandørens erfaring med løsningen som tilbys, eller er det andre kriterier man bør legge til grunn?

Denne typen kvalitetsvurdering er en problemstilling hvor mange faktorer spiller inn, samtidig som den enkelte faktor kan ha ulik betydning avhengig av hvilken type fri programvare man skal vurdere. Målet for denne oversikten er å gi offentlige virksomheter en enkel sjekkliste på faktorer og kriterier for valg av en løsning basert på fri programvare.

Følgende kvaliteter og egenskaper mener vi det er viktig å vurdere når man skal velge fri programvare:

Antallet leverandører som tilbyr tjenester for den aktuelle løsningen. Hvis det kun er én leverandør risikerer man leverandørbinding på samme måte som med lukket programvare, selv om man juridisk sett står fritt til å bytte leverandør og beholde programvaren.
Størrelsen på det frivillige nettsamfunnet som bidrar til løsningen. Dette gir en indikasjon på programvarens popularitet og mulig fremtidig utvikling. Et nettsamfunn er ofte viktig for retting av feil og vedlikehold av programvaren, og samtidig viktig for utvikling av ny funksjonalitet.
Organisering av nettsamfunn. Her kan man for eksempel se på hvor lang tid det går mellom hver versjon av programvaren som slippes. Mange prosjekter som har store nettsamfunn sliter med å organisere utviklingen på en god måte. Dårlig organisering kan i sin tur påvirke kvaliteten.
Referanseprosjekter som viser den funksjonaliteten du ønsker i ditt prosjekt. Det er viktig at programvaren faktisk dekker ditt behov for funksjonalitet, skalerbarhet og sikkerhet, og løser de oppgavene du skal ha programvaren til å utføre.
Støtte for åpne standarder. På lik linje med lukket programvare må man også vurdere om fri programvare støtter gjeldende åpne standarder. Gode fri programvareløsninger har som oftest støtte for åpne standarder, men dette er et punkt man allikevel må sjekke når man skal anskaffe løsninger.
Hvor mange forskjellige utgaver av løsningen finnes? I fri programvarebransjen opererer man med uttrykk som forks eller branches. En fork eller branch er en fri programvareløsning som er avledet fra en annen fri programvareløsning. Det kan være problematisk når et prosjekt deles i flere forks/branches. Et av de grunnleggende problemene med prosjekter som har mange slike er at det kan være problematisk å dele kildekode mellom disse og normalt vil dette også skape utfordringer med tanke på support av den enkelte versjon og antallet frivillige som bidrar til den enkelte versjon. Linux er imidlertid et eksempel på at det kan fungere med mange slike utgaver av en programvare.
Programvarens lisens er viktig når man vurderer fri programvare. Typen lisens sier i seg selv ingenting om kvaliteten på programvaren, men lisensen påvirker dine rettigheter og plikter. Disse pliktene og rettighetene kan også påvirke om du må dele det din virksomhet utvikler av programvare på toppen av for eksempel en portalplattform basert på fri programvare. Grovt sett skiler man mellom restriktive og liberale fri lisenser for fri programvare, hvor blant annet GPL befinner seg i førstnevnte og BSD i sistnevnte.

Denne oversikten er et første utkast og vi ønsker tilbakemeldinger på andre elementer som kan være av betydning når man skal vurdere fri programvare for bruk i en offentlig virksomhet.

Har vi glemt noe, eller har du innspill til noen av punktene i listen, post en kommentar!

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Christer Gundersen ved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (Friprogsenteret). Friprogsentereret er et uavhengig kompetansesenter for fri programvare, finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Digital kompetanse 2.0?

Thu, 13 Jan 2011 11:38:44 +0000

Foto: Alan Berning

D igital kompetanse handler om hvordan vi er i stand til å bruke digitale tjenester og verktøy. Ofte handler det om praktiske ferdigheter som bruk av PC, programvare og internett, men også om mer komplekse kunnskaper som ligger i det å håndtere digital og elektronisk informasjon, herunder personvern. Digital kompetanse er et viktig tema fordi det handler om demokrati, om rettigheter og plikter for den enkelte men også om økonomi – mennesker med digital kompetanse er med på å skape et innovativt, skapende og kreativt digitalt marked. Nettet og de digitale tjenestene er på mange måter definert på nytt med utviklingen av Web 2.0 og sosiale medier – trenger vi å definere kompetanse på nytt? Hva betyr digital kompetanse for deg?

På samme måte som det er strukturelle sosiale (analoge?) skiller knyttet til faktorer som alder, utdanning, inntekt og bosted ser vi også tilsvarende ulikheter hva gjelder tilgang til og bruk av digitale tjenester og verktøy – såkalte digitale skiller. Digitale skiller følger i stor grad de øvrige skillene vi ofte ser i samfunnet vårt. Selv om utviklingen går fremover og i positiv retning er det fortsatt de yngre og de med høy utdanning som bruker Internett mest (SSB, Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009). Ofte sier vi at vi ligger godt an her i Norge, med henvisning til at det ikke vil være realistisk å nå 100 %, og at det også til enhver tid vil være noen som ikke ønsker å ta i bruk digitale tjenester og heller ikke etterspørre disse. Skal noen kunne velge å stå utenfor?

Vi snakker ofte om skolen som kompetansearena, om bibliotek, og om behovet for å gi særlige tilbud til eldre, og de som står utenfor arbeidsmarkedet. Her er det mange aktører som er viktige, også frivillige organisasjoner som Seniornett , som arbeider for å styrke eldres digitale kompetanse (55 +). Hvordan vil dette se ut hvis vi tenker oss noen år framover i tid, når dagens nettgenerasjon for alvor kommer inn i samfunns- og arbeidslivet? Vil også de som synes å være på høyden når det gjelder bruk av digitale medier i dag (ofte de unge?) ha behov for seniornettklubber når den tid kommer?

Det kan synes som om de nye tjenestene blir mer sammensatte og komplekse samtidig som de blir mer tilgjengelige, skreddersydde og aktuelle, ta kartbaserte tjenester via mobil som eksempel, eller såkalte Apps. Ta en kikk på hvordan en mobiltelefon var markedsført i 2001. “En skjerm som rommer en hel tekstmelding!” I dag kan den fungere som alt fra en babycall til blodtrykksmåler.. Hvilken kompetanse trenger vi for å mestre disse nye tjenestene og vår digitale identitet? Vet vi hva som skjer med våre (eller våre venners) personopplysninger når vi bruker for eksempel Facebook Places, eller populære spill på mobilen for den saks skyld? Er forskjellene når det gjelder bruk av tjenester som Twitter, Gowalla eller Foursquare et uttrykk for digitale skiller?

Dette er spørsmål som vi er opptatte av og som vi gjerne kunne tenke oss noen synspunkter på fra deg som leser dette. Hva mener du om dette?

Lenker til dokumentasjon, aktører og organisasjoner:

Statistikk om informasjonssamfunnet via SSB www.ssb.no/ikt

Digital kompetanse på Wikipedia, herunder definisjon av begrep: http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse

Diskusjon av utviklingen innen brukerskapt innhold og digitale skiller, se også rapport “eBorger 2.0″, Sintef IKT 2008. http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/e_borger_20.pdf

Voksnes digitale kompetanse www.vox.no

Nasjonalt senter for IKT i utdanningen www.iktsenteret.no

Seniornett www.seniornett.no

Takk også til Tone Smith-Meyer og Helge Kvandal i FAD for innspill og diskusjoner i forbindelse med innlegget.

data.norge.no: Veileder for offentlige data: Førsteutkastet ute

Tue, 11 Jan 2011 13:15:50 +0000

I desember startet arbeidet med en veileder for viderebruk av offentlige data. Veilederen skal være innbydende og lesevennlig, og forklare hva viderebruk av offentlige data handler om, hvorfor det er bra å tilgjengeliggjøre data i maskinlesbare formater, og hvordan man kan gjøre det på en god måte. Målgruppen er først og fremst ansatte i offentlig sektor, men vi håper og tror veilederen også kan være nyttig for gründere, utviklere, journalister og andre interesserte. Den skal være mellom 20 og 30 sider lang, og skal trykkes på papir — i tillegg til å bli tilgjengeliggjort på nettet — slik at den kan leses av alle.

Et førsteutkast er nå sendt til en referansegruppe bestående blant annet av Datatilsynet, Mattilsynet, NAV, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Shortcut og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Det samme førsteutkastet er også lagt ut som en wiki på Wikibøker, den norske utgaven av Wikibooks:

http://no.wikibooks.org/wiki/Viderebruksveileder

Ta gjerne en titt på utkastet. Endringsforslag kan skrives rett inn i wikien. Gruppen som skriver veilederen kommer til å fortsette mye av arbeidet gjennom denne wikien.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Elektronisk faktura?

Tue, 11 Jan 2011 08:42:56 +0000

Det med elektronisk faktura høres kanskje ikke så spennende ut, men jeg tror de færreste er klar over hvor mye det offentlige kan spare på å bruke det. For et par år siden regnet noen økonomer ut at staten inkludert sykehusene alene kan tjene over en milliard kroner over en 10-års periode på å erstatte papirfakturaen inn til staten med elektronisk faktura. Så lenge vi ikke bruker elektronisk faktura, betyr regnestykket at vi sløser bort 100 millioner i året i stedet. Derfor haster det med å få innført elektronisk faktura i staten. Regjeringen har besluttet at i løpet av 2012 skal alle leverandører til staten sende inn faktura elektronisk, så det jobber vi hardt med å få til. Hvorfor ikke før vil kanskje noen spørre? Det er ikke så enkelt som mange tror, uten at jeg skal gå i detalj på det.

Men hva med kommunene? Burde ikke de få samme pålegg som i staten? Staten skal være forsiktig med å pålegge kommunene for mye, men her er det store penger å hente for kommunene selv. I løpet av et år kommer det rundt 20 millioner fakturaer til det offentlige, og bare 5 millioner av dem går til staten, resten til kommunene. Det betyr at kommunene står for 75 prosent av fakturaene til det offentlige, tre ganger så mye som til staten. Så kanskje de kan tjene tre ganger så mye på å innføre elektronisk faktura også? Det er i hvert fall ikke snakk om småpenger. Kommunene kan trenge pengene nå når ”eldrebølgen” kommer.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hva får staten ut av skattepengene?

Mon, 03 Jan 2011 12:44:59 +0000

I 2005 startet regjeringen et prosjekt som skal gi oss alle økt informasjon om hva staten får ut av ressursene vi bruker. Prosjektet har navnet StatRes (forkortelse for Statlig ressursbruk og resultater), det finansieres av FAD og Statistisk Sentralbyrå, og det skal etter planen være ferdig utviklet i 2012. På hjemmesiden til StatRes finner du data om hva staten bruker penger på og hvilke resultater vi oppnår på forskjellige områder. Du kan for eksempel lese at antall årsverk i politiet har økt med fem prosent fra 2008 til 2009. I samme periode har antall anmeldte forbrytelser også økt med fem prosent. Og visste du at driftsutgiftene per 60 studiepoeng[1] i 2009 var 163 000 kroner ved Universitetet i Oslo og bare 112 000 ved universitetet i Agder?

Det fine med at vi nå får tall for resultatene av offentlig virksomhet, er for det første at vi kan følge utviklingen over tid. I tillegg kan vi sammenligne resultater mellom ulike virksomheter, slik som i eksemplet ovenfor. Det er også ønskelig at vi skal kunne sammenligne resultater mellom land, men dessverre viser det seg at det ikke finnes god nok statistikk i andre land (med Storbritannia som et viktig unntak). Det er særlig interessant å sammenligne oss med tilsvarende virksomheter i andre nordiske land. Dette var også bakgrunnen for at nordiske myndigheter tidlig i desember holdt en workshop om resultatindikatorer[2]. Kan vi lykkes med å etablere gode indikatorer for resultater og effektivitet som gjør det meningsfylt å gjøre sammenligninger mellom nordiske land?

Vi er helt i oppstarten av dette arbeidet og jeg har ikke mye nytt å komme med nå. Men for den interesserte leser legger jeg ved en av presentasjonene fra seminaret:

StatRes

[1] Det antall studiepoeng en ordinær heltidsstudent er ment å ta i løpet av et studieår

[2] Resultatindikatorer vil si indikatorer som forteller oss hva som er blitt oppnådd innenfor et gitt område.

Difis kommunikasjonsblogg: Sosiale medier hos søta bror

Mon, 20 Dec 2010 08:00:26 +0000

Prosjektgruppen som jobber med sosiale medier i Difi har vært på studietur i Stockholm og lært om hvordan svenske myndigheter jobber med sosiale medier. Det var både nyttig og lærerikt. Foruten Luciasang, fantastisk julestemning, gløgg og lussekatter, var dette noen av inntrykkene vi tar med oss videre:

E-delegasjonen i Sverige har tilsvarende mandat som Difi til å kartlegge og veilede om bruk av sosiale medier i offentlig sektor. E-delegasjonen la ut retningslinjer for bruk av sosiale medier på høring fredag 10. desember med frist 20. desember for å gi innspill. Retningslinjene er en omfattende juridisk gjennomgang av lovverk og problemstillinger knyttet til forvaltningens bruk av sosiale medier. Det er interessant at e-delegasjonen har gjort seg mange av de samme betraktningene som vi i Difi når det gjelde både privat/profesjonell rolle, arkivering og virksomhetsinterne retningslinjer.

Svenske Datainspektionen kom tidligere i høst med retningslinjer for håndtering av personvern i sosiale medier, og vi så også på disse da vi utarbeidet veilederen. Svensk personvernlovgivning har en annen tilnærming til personopplysninger i media, enn mange andre land. I den svenske personopplysningsloven finnes det en unntaksbestemmelse som sier at ustrukturert behandling av personopplysninger kan utføres så lenge man ikke krenker den som opplysningene handler om.

Arbeidsmiljøverket (Arbeidstilsynet) er det hyppigst brukte ”best practice” eksempelet fra Sverige. Arbeidsmiljøverket på Facebook har lykkes med å tilpasse formidlingsstrategi og interaksjon i kanalvalget, blant annet ved å gjennomføre annonsekampanjer på Facebook og å be sine ”følgere” om innspill til stands på messer, med mer. Arbeidsmiljøverket har også begynt utviklingen av Iphoneapplikasjoner (Apps), som er en ny og interessant kontaktflate mot brukerne sine. De er opptatt av å formidle og spre budskap om arbeidsmiljøi en tid der digitalisering og mobilitet er i ferd med å ta av.. Kanskje noe flere offentlige virksomheter kan la seg inspirere av?

Post- og telestyrelsen (Post- og teletilsynet) er også en virksomhet som har kommet godt i gang med bruk av sosiale medier, om enn ikke like langt som Arbeidsmiljøverket. Det var interessant å se eksempler på tilsynets bruk av blogg og Twitter, og hvordan tilsynet har utviklet bruken av disse kanalene etter hvert som de har høstet erfaringer.

Det er forøvrig interessant at både Post- og telestyrelsen og Arbeidsmiljøverket har fått ny generaldirektør nylig, og begge er svært opptatt av nye medier.

Funkanu er et konsulentselskap og kompetansemiljø som er eksperter på tilgjengelighet og universell utforming. Vi lærte mye om brukerretting, og fikk med oss mange innspill om hvordan man kan jobbe med å bedre tilgjengeligheten når man bruker sosiale medier. For eksempel er det ingen av de sosiale mediene Funka.nu har testet som er fullt tilgjengelige for alle typer funksjonshemminger. Det er spesielt pålogging og registrering som gjør sosiale medier problematisk for blinde og andre med nedsatt funksjonsevne.

Skryt av Difis veileder

I løpet av vårt besøk gikk det et mangfoldig ordskifte blant svenske twitrere om e-delegasjonens retningslinjer som nettopp var publisert. I den forbindelse tvitret en av Sveriges mest ivrige sosiale medier-eksperter, Joachim Berg aka @jocke, to tweets om Difis retningslinjer: ”Norge klarade av sina riktlinjer för sociala medier på 28 sidor, inkl bilder http://bit.ly/norska-sm-riktlinjer #smios” og ” Dessutom är de här framåtlutande och aktiva. ”Klar, ferdig, gå” http://bit.ly/norska-sm-riktlinjer Heja norge #smios”.

Det er morsomt å få honnør fra Søta bror på twitter, særlig siden vi selv er ganske så inspirert og motivert etter besøket og utveksling av erfaring med svenskene. Vi har jammen mye å lære av hverandre!

e-valgbloggen.no: Utkast til forskrift om e-valg er på høring

Fri, 17 Dec 2010 14:20:41 +0000

Departementet har nå sendt utkast til forskrift om elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 på høring til forsøkskommunene og andre høringsinstanser.

Forsøket med elektronisk stemmegivning innebærer at kommunestyre- og fylkestingsvalget i de ti forsøkskommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune på enkelte områder må gjennomføres på en noen annen måte enn det som er beskrevet i valgloven og valgforskriften. Det er derfor nødvendig å fastsette en egen forskrift for gjennomføring av dette forsøket.

Et spørsmål departementet ønsker tilbakemelding på i høringsrunden, er når den elektroniske stemmegivningen bør avsluttes. I forskriften foreslår departementet at stemmegivningen avsluttes kl. 21 fredagen før valgdagen.

Les mer om utkast til ny forskrift om e-valg på www.e-valg.dep.no.

e-valgbloggen.no: Nytt valadministrativt system til kommunane

Fri, 17 Dec 2010 12:57:21 +0000

Fram til no har bloggen handla mest om forsøket med elektronisk røysting via Internett ved valet i 2011, men e-valløysinga er berre ein del av eit nytt valadministrativt system. Forsøkskommunane skal i tillegg teste ut eit nytt valadministrativt system.

Etter e-valforsøket i 2011 er planen at alle kommunar vil få tilbod om systemet slik at dei kan nytte det vidare i valarbeidet. Dette avheng sjølvsagt av evalueringa frå forsøkskommunane og ei vurdering om systemet er klart for innføring i alle kommunar.

Det nye valadministrative systemet vil bidra til å gjere valarbeidet i kommunane meir effektivt. Det blir muleg å nytte systemet til mellom anna å registrere og godkjenne listeforslag, elektronisk avkryssing i manntalet, oppteljing av røyster, valoppgjer og rapportering til media via SSB.

Etter kvart vil systemet også bidra til betre informasjon til veljarane. Til dømes kan informasjon om vallokale og opningstider i kommunane leggjast ut på heimesidene til kommunane eller på www.valg.no.

Det nye valadministrative systemet vil bli eigd, drifta og forvalta av staten. Det vil gje demokratisk kontroll og openheit, noko som ikkje har vore sjølvsagt tidlegare då private aktørar har hatt kontrollen og det ikkje har vore innsynsrett i systema.

Dei valadministrative systema som private aktørar tilbyr i dag, er dessutan relativt kostnadskrevjande. I tillegg tar innkjøpsprosessen i kvar einskild kommune mykje tid.

Det valadministrative systemet er basert på open kjeldekode. Det inneber at alle som ynskjer det, kan få innsyn i korleis systemet verkar.

Samarbeidet med forsøkskommunane handlar også om å utvikle gode rutinar for innføring av det nye valadministrative systemet i kommunane, og om opplæring av valmedarbeidarane. Opplæring av valmedarbeidarane er ei viktig oppgåve for departementet, og er også noko Stortinget er oppteken av.

Eg vil rose medarbeidarane frå forsøkskommunane. Dei er særs entusiastiske og bidreg med verdifull kompetanse som kan vere nyttig for alle kommunane ved seinare val.
Det blir spanande å sjå kva erfaringar forsøkskommunane gjer seg ved bruk av det nye valadministrative systemet ved e-valforsøket neste haust.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Heldigital kommunikasjon med det offentlige – fremtidsutopi eller fremtidsrealitet?

Wed, 15 Dec 2010 13:19:29 +0000

Den eneste gangen jeg mottar papirbrev fra banken min, er når jeg mottar nytt betalingskort fordi det gamle har løpt ut. All annen kommunikasjon mellom meg og banken foregår på nett. Med det offentlige derimot, kommuniserer jeg noen ganger på nett, men mye av kontakten er gjennom brev og fakturaer i posten, per telefon og enkelte ganger oppmøte på et offentlig kontor for å få gjort mine gjøremål.

Tenk deg en framtid hvor du ikke lenger trenger å fylle ut et eneste papirskjema eller motta et eneste papirbrev fra det offentlige. Digital utveksling av informasjon med forvaltningen foregår via en personlig postkasse på nett. Du har tilgang til arkivinformasjon om deg selv og innsyn i saksbehandling via pc-en din hjemme. Har du behov for veiledning og informasjon, tilbyr det offentlige dette gjennom for eksempel chat eller veiledningsprogrammer på nett. Du blir varslet på sms om frister for opptak til skole, barnehage, innlevering av selvangivelse eller neste legetime. Er dette en fremtidsutopi? Eller en fremtidsrealitet?

En ny måling viser at 93 prosent av oss har PC og 92 prosent har internettilgang hjemme. Hele 81 prosent av nordmenn over 15 år bruker nettbank. Tallene på bruk av internett og nettbank gir signaler om at de fleste av oss er klare for å møte det offentlige i stadig større grad på nett enn vi gjør i dag.

Derfor jobber Fornyingsdepartementet for tiden med et prosjekt som vi kaller digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg innebærer at kommunikasjonen med det offentlige som i dag skjer per papirbrev, telefon eller personlig oppmøte, i fremtiden i størst mulig grad skal skje digitalt, det vil si på nett. I dag er det for eksempel sånn at du mottar papirfakturaen automatisk, og ønsker du e-faktura, må du be eksplisitt om det. Poenget med digitalt førstevalg er nettopp å tilrettelegge for det motsatte: Den digitale kommunikasjonen med det offentlige skal være det automatiske, førstevalget – og ønsker du ikke-digital kontakt, må du be eksplisitt om det.

Og nå trenger vi innspill fra dere! Vi lurer for eksempel på:

Hvillke offentlige tjenester og gjøremål som i dag foregår ikke-digitalt mener du vi kan legge ned først – det vil si fra en viss dato kun tilby digitalt?
Kan du tenke deg en fremtid uten den vanlige brevpostkassen?
Hvis du skulle komme med din ønskeliste: Hvilke offentlige tjenester vil du ha på nett?
Hvor fornøyd er du med nettjenestene det offentlige tilbyr i dag?
Hva mener du skal til for at nettløsningene fungerer bedre enn de gjør i dag?

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hvem skal vi være (mest) lojale mot?

Mon, 13 Dec 2010 11:47:59 +0000

Alle arbeidstakere skal være lojale i sitt arbeidsforhold. Jeg som jobber i et departement skal være lojal mot statsråden. Tilsvarende må den som er ansatt i en privat bedrift, være lojal overfor sin arbeidsgiver.

Kravet om lojalitet står sentralt i de etiske retningslinjene i staten. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er opptatt av at å øke den etiske kompetansen i staten. Dette inkluderer å styrke forståelsen av hva det i praksis vil si å være lojal.

I nyere arbeidslivsetikk er lojalitetsbegrepet blitt utvidet. Lojaliteten går ikke bare oppover, men også nedover, innover og til siden:

Lojaliteten strekker seg mot dem som virksomheten er til for. Jeg er forpliktet til å lage produkter eller levere tjenester som holder høy kvalitet og som brukerne blir fornøyd med. Dette hensynet til brukerne står sentralt i den siste forvaltningsmeldingen. Lojalitet mot egen faglig integritet kommer brukerne til gode, samtidig som det er personlig tilfredsstillende.

Det oppstår lett konflikt mellom ønsket om faglig kvalitet og kravet om effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. For eksempel kan en hjemmesykepleier oppleve at hensynet til brukeren krever større innsats enn rammene tillater, for at tjenesten skal oppleves tilfredsstillende for brukeren. Hvordan skal han håndtere dette doble hensynet? Hva skal han gjøre når behovet langt overskrider tidsrammen han har fått tildelt?

Videre forventes det at ledere skal være lojale mot sine medarbeidere, og at arbeidstakere skal være lojale overfor sine kolleger. Konkret viser dette seg ved å støtte og oppmuntre dem, og ved ikke å behandle eller omtale dem på en nedverdigende måte. Når jeg så opplever at en kollega gjør noe som er etisk klanderverdig, hva slags handling krever dette av meg, enten jeg er leder eller medarbeider?

Er lojaliteten overfor arbeidsgiver absolutt? Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig knesatte prinsippet om at det går grenser for lojaliteten mot overordnede. Over denne lojaliteten står forpliktelsen på grunnleggende etiske og rettslige normer. Jeg har selv ansvar for å si nei til pålegg om ulovlige handlinger, og til å opptre etisk også når en situasjon ikke er regulert av lov eller regelverk. Innledningen til de føderale amerikanske reglene for byråkratiet fastslår: Hver offentlig ansatt bør sette lojalitet mot de høyeste moralske prinsipper og mot landet foran lojalitet mot personer, parti eller myndighet.

Hva tenker du om en slik utvidet forståelse av begrepet lojalitet? Har du opplevd situasjoner med kryssende hensyn til hvem eller hva du skal være mest lojal overfor? Flott om du gir et eksempel, gjerne i anonymisert form. Det kan komme til nytte i FADs prosjekt Strategi og tiltak for en verdibasert forvaltning.

–

Relevante lenker:

http://narvikbloggen.weblogg.no/021005170334_lojalitet_nedover__hvorfor.html

http://www.sb.no/nyheter/meninger/brev-fra-virkeligheten-1.5831034

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2477985.ece

http://www.pacem.no/2008/2/1forvaltningsetikk/8jokstad/

http://www.fofo.no/forsvaretsforum.no/filestore/Samlefil_FNR11nov09.pdf

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2010/03/26/usmakelig-av-sykehusledels/index.xml

http://old.polyteknisk.no/pf28c.html

data.norge.no: Veileder for offentlige data: Første skriveworkshop!

Wed, 08 Dec 2010 14:24:29 +0000

Gruppen som har fått i oppdrag å skrive Fornyingsdepartementets veileder for viderebruk av offentlige data, har i dag sin første skriveworkshop. Etterhvert som skriveprosessen går fremover vil vil åpne dokumentet. Men du kan allerede nå komme med innspill!

Fornyingsdepartementet har utpekt Anne Aaby, Anders Waage Nilsen, Anders Brenna og Pia Virmalainen Jøsendal til å skrive veilederen. Målet vårt er en veileder som gir både inspirasjon og kunnskap om åpne data, og konkrete tips til hvordan offentlige etater kan etablere en praksis rundt tilgjengeliggjøring av åpne, maskinlesbare data.

Det er selvsagt mange diskusjoner rundt både sjangervalg, disposisjon og innholdet i veilederen. Noen foreløpige konklusjoner:

• Veilederen vil deles i to, med en del for ikke-teknikere og en del for teknikere. Målet er at veilederen skal kunne leses og forstås av politikere og administrativt ansatte som ikke er fortrolig med det tekniske vokabularet som ellers står i fare for gjøre dokumentet utilgjengelig.

• Veilederen skal hente inspirasjon fra internasjonale publikasjoner, eksempelvis Open Data Manual, men tilpasses norske forhold og Fornyingsdepartementets policy på området.

• Vi vil i manualen bruke «five star»-prinsippet til Tim Berners-Lee som en tankemodell å hente inspirasjon fra. I praksis: Det er bedre å tilgjengelliggjøre dårlig strukturerte data enn å ikke tilgjengeliggjøre data i det hele tatt. Strukturering av data er noe man blir flinkere til etterhvert, og det langsiktig målet er Linked Open Data.

• Dataåpenhet bør implementeres som en langsiktig prosess, og ikke et kortsiktig prosjekt. Det vil også si at en satsning dataåpenhet må speiles i organisasjonsstrukturen og i etatenes budsjetter.

• Veilederen skal inneholde en del inspirerende, konkrete eksempler på bruk av åpne data, både i regi av tredjepart – men også eksempler på hvordan data fra ulike etater kan kombineres og effektivisere offentlig sektor.

Har du gode råd, lenker eller tips til eksempler vi bør ta med i veilederen, setter vi pris på innspill i kommentarfeltet!

Fornyings- og Ikt-bloggen: Hvem skal eie din digitale identitet?

Wed, 08 Dec 2010 11:54:39 +0000

I dag lever vi gjennom internett. Vi leser aviser, ser TV, betaler regninger, kjøper flybilletter, bøker, duppeditter, sko og klær, bestiller pizza, deltar i digitale læringsrom, småprater med venner, snakker med familie på den andre siden av kloden, jobber, deler informasjon, skaper informasjon – vi har våre digitale liv på nettet.

Ikke alt i livet vil vi dele med folk vi ikke kjenner – derfor må vi ha adskilte rom på nettet der vi samhandler med folk eller tjenester. For hvert slikt rom må vi ha en form for legitimasjon som vi må vise ved døren for å slippe inn. Dette kalles gjerne for elektronisk ID (eID). Det finnes mange måter å lage elektronisk ID på – den enkleste er et passord – altså et ord bare du og “romvokteren” kjenner (”delt hemmelighet” på fagspråket). Den mest avanserte er digital signatur – et slags digitalt fingeravtrykk som lages ved hjelp av krypteringsteknologi (PKI). Problemet oppstår når hvert enkelt rom på nettet lager egne regler for hvilke elektroniske ID-er som kan brukes for å slippe inn akkurat der. Alle nettinnbyggere har vært ute for “passordhelvetet” – mengder av brukeridentiteter og passord som må huskes – eller egentlig – skrives ned på gule lapper som er klistret på undersiden av tastaturet…

Hvorfor kan ikke hver enkel av oss ha vår unike elektroniske ID – den digitale representasjonen av oss – som kan brukes i alle rom på nettet, uansett hvor vi enn beveger oss? I dag vil alle som leverer tjenester på nett utstyre oss med hver sin eID. Bankene med BankID, Norsk Tipping med Buypass, Facebook med passord, jobben med pinkode-kalkulator, enda andre med sms-koder osv. Det er som om du skulle ha en egen legitimasjon til hver nattklubb du skulle innom en lørdag kveld…

Hyppige oppslag om ID-tyveri understreker enda et viktig poeng i denne sammenhengen: Hvordan vet vi at identiteten er ekte? Hva gjør at en vokter som skal slippe deg inn i et rom på nettet kan være sikker på at den digitale identiteten din faktisk er nettopp din?

Tradisjonelt har det vært det offentliges oppgave å garantere folks identitet – ved å utstede pass, førerkort, tjenestekort osv. Det kan derfor virke naturlig at det offentlige tar seg av vår digitale identitet også. Og det gjør de, iallfall delvis. MinID er en elektronisk ID som utstedes av Difi (Direktorat for forvaltning og IKT), til bruk for offentlige tjenester på nett. Over to millioner nordmenn har fått seg en slik. Du kan søke videregående skole, søke om lån og stipend i Lånekassa, levere selvangivelse og en rekke andre tjenester levert av offentlige myndigheter. Men du kan ikke bruke den til å betale regninger, kjøpe flybilletter, bestille pizza eller logge deg inn på din helsejournal (om den nå engang blir tilgjengelig på nett).

Javel, vil mange si. Dette kan du jo bruke BankID til. Men det er ikke så enkelt likevel. BankID kan brukes mot en rekke tjenester, men slett ikke alt. Hvordan kan vi da løse eID-problemet? Først litt om to viktige premisser som ligger under: tosidige markeder og risikostyring.

Tosidige markeder er, enkelt forklart, dataspillproblemet. En superfin spillkonsoll er ubrukelig uten mange spill som kan spilles med den, og ingen vil bruke penger på å lage dataspill for en konsoll som er helt ny, uten at det finnes flere spill til den – for slike konsoller vil ikke folk kjøpe. Med andre ord – høna og egget – problemet. Akkurat samme problem har vi med eID. Tjenester vil ikke legge opp til bruk av en bestemt eID dersom de vet at bare et fåtall av potensielle brukere har den, og brukere vil ikke skaffe seg en eID som bare kan brukes mot noen få tjenester.

Risikostyring, innebærer at en tjenesteleverandør vil tilby en eID som er sikker nok for den, og vil helst slippe å betale for en sikrere e-ID, som man strengt tatt ikke trenger. Ikke alle tjenester trenger like sikker pålogging, med andre ord.

eID er en gordisk knute. Men den kan løses slik Aleksander den store gjorde i sin tid – han bare hugget den tvers over med sverdet sitt.

For eID sin del finnes det to løsninger: en universell, sikker digital identitet, helst utstedt og garantert av myndigheter i henhold til standardiserte spesifikasjoner – og/eller såkalt føderering av eIDer – der to eller flere tjenester blir enige om å stole på hverandres eID, eller én eID som en av den utsteder. Det siste har en del store, globale IKT-aktører forsøkt med varierende hell.

Fornyingsdepartementet, sammen med Justisdepartementet, satser på det første – vi jobber for å få frem en sikker eID, som kan distribueres på et nasjonalt ID-kort til alle som ønsker det. Identiteten vil være garantert av politiet (som er tiltenkt som utsteder av kortet, i likhet med pass) og den planlagte eIDen skal være sikker nok til de fleste tjenester på nett. Flere land i Europa satser i samme leia, men det er et møysommelig og langsiktig arbeid – særlig når det gjelder utbredelse blant folk, jamfør høna og egget. Har noen gode ideer i den sammenheng, er vi lutter øre.

Vil du ha din egen, elektroniske identitet? Kom med ideer som kan hjelpe oss å få den opp og frem!

Fornyings- og Ikt-bloggen: Vi vil høre deg!

Fri, 03 Dec 2010 09:48:58 +0000

Vi ønsker synspunkter på hvordan vi kan få bruken av høringsordningen til å fungere bedre. Vi vil det skal bli lettere for deg som borger både å kunne finne høringssakene og å kunne svare på dem.

Hva er høring? Når saker er ferdig utredet i forvaltningen, sendes de på høring. Høringer gir både deg og organisasjoner muligheter for å ytre alternative synspunkter og vurderinger. Høringene skal også kunne supplere, korrigere eller foreslå andre måter å framstille saken på. Høringer er derfor en viktig del av saksbehandlingen. De er med på å høyne den faglige kvaliteten. Samtidig sikrer de deltakelse og påvirkningsmulighet i saksbehandlingen. Høringer er en viktig del av det norske demokratiet, en mulighet til å gi uttrykk for din mening, også utenom valgene. Se her for mer informasjon om høringer.

Alle kan være med på høring. Ofte lager departementene og direktoratene lister over høringsmottakere. Dette var spesielt viktig den gang da høringssakene bare ble sendt som brev. Høringslista fungerte som adresseliste. I dag legges høringssakene ut på nettet. Slik kan alle se hvilke saker som er ute til høring. Du kan sende høringsuttalelse selv om du ikke er på høringslista. Her finner du en oversikt over hvilke saker som til enhver tid er på høring.

Mange er i tvil om hvordan de skal svare på en høringssak. Mange kvier seg for å skrive brev til et departement. Vi vurderer for tiden hvordan vi kan ta i bruk elektroniske redskaper i høringsarbeidet. Her kan man se for seg at de som har synspunkter på høringssaker får anledning til å diskutere seg imellom, eventuelt også med departementet under høringsrunden. Har du for eksempel erfaringer fra Helse- og omsorgsdepartementets elektroniske høring i forbindelse med ny helse- og omsorgsplan?

Vi vil gjerne ha synspunkter på hvordan bruken av høringer kan gjøres bedre kjent og dermed mer brukt. Vi ønsker også meninger om alternative måter å legge fram høringssaker på.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Mad Men og IT-politikk

Mon, 29 Nov 2010 12:20:26 +0000

Mad Men, serien fra reklamebransjen i New York på 1960-tallet, har fått enorm oppmerksomhet. Den har vært tolket i stort sett alle perspektiver (likestilling, mote, design, arbeidsliv osv), men ikke det jeg vil diskutere her, nemlig den IT-politiske vinklingen.

Jeg må innrømme at utgangspunktet ikke er seriens innhold som sådan, men det faktum at kona og jeg har likt de tre første sesongene veldig godt, og har sett fram til sesong 4. Så vi ventet, og håpte vi hadde TV-kanalen, slik at vi får sett den. Eventuelt får vi kjøpe DVD-boksen.

Teknologisk sett er det ingenting i veien for at vi kan få serien nå. Men det finnes ingen enkle og lovlige måter å gjøre det på. Vi er villige til å betale langt mer for serien enn det vi kommer til å betale som TV-abonnenter, og langt mer enn hva HBO får, og serien kan teknologisk sett enkelt overføres fra HBOs server til vår PC eller TV. Jeg blir irritert fordi jeg ikke får lov til å betale 300 kroner for noe jeg må få gratis.

Du har et produkt, du har en tilbyder som kan tilby det, du har en etterspørrer med betalingsvilje, du har teknologien for å kople de to, men du klarer likevel ikke å produsere en transaksjon. Her er det en grunnleggende ubalanse, som viser at dagens forretningsmodeller ikke er bærekraftige på sikt.

Det er utenkelig at dagens modeller for distribusjon av levende bilder eksisterer i 2030. Det kan ta tid å endre dem, og det er vanskelig å si eksakt hvordan de vil se ut etterpå, men de vil være annerledes.

En lang rekke svært intelligente mennesker forutså i 1999 at Internett kom til å bli fantastisk viktig. De fikk i og for seg rett, men tapte enormt mye på børskræsjet i mars 2000 fordi det var så vanskelig å forutsi hvordan gevinstene skulle høstes.

Hvis jeg skulle bli tvunget til å spå, ville jeg si:

Forbrukerne vil nyte godt av endringene, men kanskje betale mer penger, fordi tilbudet blir større og bedre tilpasset deres ønsker.
Tilbydere av innhold, HBO og andre, vil tjene mye mer penger samlet sett.
Det vil strømme enda mer penger inn i innholdsproduksjon, noe som gir høyere kvalitet og flere tilbydere.
Alle mellomledd mellom meg og HBO vil få et par veldig tøffe tiår. I sum vil de tjene mindre enn i dag. Ingen vil overleve hvis de fortsetter business as usual.
Det vil bli enklere å kjøpe seg unna TV-reklame.
Ulovlig kopiering og bruk av innhold vil være et problem, men ikke verre enn det for eksempel piratkopiering av CDer, DVDer og klær er i dag. Tilstrekkelig mange av de med penger i verden vil ha betalingsvilje for lovlige løsninger, slik at piratproblemet ikke ødelegger markedet.
Det er umulig å gjette om det er åpne eller lukkede løsninger, eller om for eksempel Apple eller Google i det hele tatt er dominerende.

Jeg vil elske alle motforestillinger mot disse sju punktene, og gjerne andre bidrag til punkt 8, 9 og 10.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Innovasjon i offentlig sektor

Fri, 26 Nov 2010 08:33:41 +0000

Mine foreldre var sterke tilhengere av velferdsstaten og betalte derfor sin skatt med glede. Men det var ikke med glede de gikk til arbeidet med å fylle ut den årlige selvangivelsen. Da var det fram med kvitteringer og lønnsslipper fra skuffer og skap, og vi barna gikk stille i dørene hele den siste helgen før fristen gikk ut 31. januar. I dag er fristen 30. april og vi kan levere den elektronisk etter en kjapp gjennomlesning, eller bare glemme det hele for de av oss som stoler på ligningsmyndighetene.

Elektronisk selvangivelse er et eksempel på en innovasjon, som kan defineres tungt og byråkratisk som ”implementeringen av et nytt eller vesentlig forbedret produkt, prosess, markedsføringsmetode eller en vesentlig organisatorisk endring” (OECD og EU). Det dreier seg om å finne ut nye og lure måter å gjøre det vi allerede gjør (elektronisk og ikke manuell innlevering av selvangivelsen) eller å oppnå de samme mål på nye måter (ligningsmyndighetene forhåndsutfyller selvangivelsen for deg).

Dessverre ser det ikke ut til at vi i Norge er særlig gode til å innovere. I alle fall når vi ikke særlig høyt opp på ”European Innovation Scoreboard”. I den siste undersøkelsen er Norge plassert under gjennomsnittet og har dårligere innovasjonsevne enn land som Tsjekkia, Kypros og Portugal. Vår svake plassering skyldes delvis lave FoU-investeringer og innovasjon i bedriftene. På den positive siden scorer Norge bra på menneskelige ressurser og offentlig tilskudd til FoU.

Innovasjoner er viktig for effektivitet og kvalitet både i privat og offentlig sektor. Jeg vil spesielt spørre om hvordan vi kan legge til rette for innovasjoner i offentlig sektor, der gode innovatører ikke kan forvente økte markedsandeler, store utbytter eller gode bonuser.

Skal vi satse på i større grad å be ansatte som jobber ”på gølvet” om råd, siden det ofte er disse som vet hvor skoen trykker? Skal vi legge til rette for læring på tvers av virksomheter og sektorer ved å lage møteplasser der disse kan utveksle ideer? Bør vi bli lurere innkjøpere og i større grad invitere leverandører inn på et tidlig stadium i en innkjøpsprosess, slik at de lettere kan komme med sine gode tilbud?

Selv tror jeg at den beste måten å skape innovasjon på, ofte er ved at mange prøver og feiler, at vi lærer av de beste ideene, og at dette igjen gir opphav til nye ideer. En slik prøve- og feileprosess gjelder også for ideer om hvordan vi skal skape gode ideer. Jeg håper derfor mange av dere kaster dere over skrivemaskinen (øh… i dag snakker vi selvsagt om pc’en) og svarer på dette innlegget.

Fornyings- og Ikt-bloggen: Digitale konsumenter eller digitale skapere?

Wed, 24 Nov 2010 09:55:39 +0000

La oss se tilbake noen år. Hvordan brukte du internett for fem år siden? Hvilke digitale tjenester var du hekta på? Hvor avhengig var du av mobilen din? Fem år er ikke mye, men samtidig som en liten tidsalder å regne i internettsammenheng, eller skal vi si statuslinjesammenheng? I dag kan vi nesten ikke snakke om internett eller ny teknologi uten å komme inn på Facebook, Youtube, Flickr eller Twitter – det vi ofte kaller sosiale medier, brukergenerert innhold, eller Web 2.0-teknologi. Hva betyr denne utviklingen for deg eller din organisasjon? Har vi det vi trenger for å utvikle oss som en sosial og digital nasjon, eller er vi fornøyde med å kunne hygge oss og ”småpludre litt” på Facebook eller kvitre litt på Twitter? Tar vi teknologien på alvor?

Sosiale medier har i 2010 nærmest blitt vår hovedkanal for informasjon og kommunikasjon – kanskje vår tids svar på jernbane eller telegraf, eller kanskje radio eller avis? Vi tror at disse tjenestene eller plattformene gir oss muligheter til å gå fra å være passive brukere til mer aktive deltakere eller skapere. Dette særlig tatt i betraktning at Norge tradisjonelt ligger langt framme når det gjelder utbredelse og bruk av digital teknologi (se blant annet SSBs statistikk over informasjonssamfunnet www.ssb.no/ikt). Vi tror at denne utviklingen betyr at vi kan delta, kommunisere og skape på nye, og kanskje mer smarte måter, gitt at forutsetningene for det ligger til rette. Og det handler sikkert like mye om kultur, holdninger, kunnskap og vaner, som teknologi.

Etter responsen å dømme på Nettskap 2.0-utlysningen som FAD satte i gang tidligere i vår, ble vi sikre på at det er mange såkalte nett-entreprenører i samfunnet vårt. Nettskap 2.0 er en engangs prosjektstipendordning. Med Nettskap 2.0 ønsket Fornyingsdepartementet å stimulere til utvikling av nye tjenester og prosjekter med bruk av såkalt Web 2.0-teknologi og brukergenerert innhold – og gjerne offentlige data (for nærmere info se http://nettskap.no). Initiativet var en respons på utviklingen av sosiale medier i samfunnet, samt studier og analyser på feltet (”eBorger 2.0”, Sintef IKT og ”Staten og delekulturen”, UiO). Vi fikk mange prosjektforslag og gode prosjektforslag. Vi fikk også respons fra mange forskjellige aktører, både private, offentlige, enkeltpersoner og ideelle eller frivillige organisasjoner. Under en Nettskap-workshop på Stratos i Oslo for noen uker siden fikk vi demonstrasjoner på tjenester utviklet så langt, som vi er spente på å følge videre. Alt fra mobile kølappsystemer, til det vi kan kalle en norsk variant av ”Fix My Street”, tjenesten som lar deg rapportere om feil og mangler fra innbyggere til det offentlige via mobilen (for det er vel ofte feil og mangler vi er opptatte av?). Vi ble også presentert for en mobilapplikasjon for anmeldte dødsfall, en demo-versjon for Oslo, for å nevne noen. Mange tjenester som vi for få år siden ikke ville tenkt på som mulige eller aktuelle.

Nettet har blitt mer mobilt og delbart, tjenestene også – gjerne i form av applikasjoner eller ”Apps”. Er vi beredt til å møte denne utviklingen? Internett og e-post var både hatet og elsket i sin tid, før det ble tatt inn i varmen som en naturlig kommunikasjonskanal og plattform, både i offentlig sektor og i næringslivet. Er vi vitne til de samme spørsmålene nå, bare at det er ny type teknologi vi snakker om? Hvordan kommer vi videre fra eksempler og demonstratorer? Blir vi mer verdiskapende, effektive, åpne og deltakende?

data.norge.no: Utvidet frist på oppdrag #3

Wed, 24 Nov 2010 09:44:54 +0000

Vi har valgt å utsette fristen for levering av tilbud til oppdrag #3 – Oppdrag om å være med å skrive en veiledning om tilgjengeliggjøring av offentlige data med én uke. Den nye fristen er mandag 29. november klokka 12.00.

I den sammenheng vil vi også utdype hva vi mener med «firedelt konkurranse». Vi ønsker å hyre inn inntil fire personer til å delta i en gruppe som sammen skal skrive en veileder. Det betyr at tilbudene som sendes inn til oss skal skrives av enkeltpersoner (disse «tilbudene» er i praksis en form for jobbsøknader), og at det er vi som setter sammen gruppa med de fire beste deltakerne. Hver av disse fire får utbetalt et honorar på 24 000 kroner.

Difis kommunikasjonsblogg: Mangler veilederen brukerperspektivet?

Wed, 24 Nov 2010 08:00:44 +0000

I ukene etter lansering av veilederen i sosiale medier har tilbakemeldingene fortsatt å strømme inn, både muntlig og i blogginnlegg fra blant annet Ingeborg Volan ”Det som mangler i ”Veileder i sosiale medier for offentlig forvaltning”. I tillegg til veldig hyggelig og positiv omtale (takk for det) påpeker hun også to mangler i veilederen; 1) at veilederen ikke forholder seg til behovet for å være profesjonell, altså at offentlig forvaltning ikke skal buse uforberedt uti nye kanaler, og 2) at den glemmer brukerne / borgerne.

Volan har rett når hun skriver at det er viktig at forvaltningen er profesjonell og forberedt i sosiale medier. Jeg syns imidlertid Volan sloss mot stråmenn når hun sier at veilederen ikke tar opp dette. I veilederen omtaler vi betydningen av riktig kanalvalg og behovet for å kjenne og forstå ”nettiketten” og å følge konvensjonene i ulike kanaler. Vårt poeng er at nettikette og konvensjoner varierer fra kanal til kanal, nye kanaler kommer til, og hva som er ”gjeldende” praksis vil skifte over tid. Vi har gjort et bevisst valg om å be forvaltningen orientere seg i landskapet de beveger seg i, men vi vil ikke, og kan ikke, gi oppskriften på hver enkelt virksomhets bruk av sosiale medier. ”Slik lykkes du”-rådene Volan savner er såpass lett tilgjengelig andre steder, og det finnes så mange etablerte autoriteter på områder, deriblant Volan selv, at vi har tenkt at det er lite hensiktsmessig om Difi forsøker å bli en kilde til kunnskap om suksesskriterier og nye trender i sosiale medier.

Det er vesentlig verre hvis Volan har rett i at vi har glemt å snakke om brukerne i veilederen, da har vi virkelig bommet. Likevel er jeg i tvil om hun har rett i at “Neste skritt i offenlig engasjement i sosiale medier må derfor bli en skole i kunsten å engasjere.” Er ikke det å engasjere brukerne og komme i dialog med dem, utfordringer for all offentlige kommunikasjon og brukerkontakt? Det er ikke nødvendigvis er et mål at innbyggerne skal bli venn med kommunen sin på Facebook, det må være opp til hver enkelt offentlige virksomhet å definere hva de vil bruke sosiale medier til. Hvordan de vil nå gjennom til sine målgrupper er en kommunikasjonsutfordring, uavhengig av kanalvalg.

Men her er vi åpne for å bli korrigert! Hva syns du? Mangler veilederen et brukerperspektiv og bør Difi veilede forvaltningen i hvordan man kan engasjere brukerne i sosiale medier?

Fornyings- og Ikt-bloggen: Samarbeid om IKT i kommunal sektor

Mon, 22 Nov 2010 10:17:39 +0000

Kan du kommunisere digitalt med kommunen din på de måtene du ønsker – det være seg chat, blogg, Facebook, RSS-feeds eller ganske enkelt vanlig epost? Må du møte opp på rådhuset for å ordne opp i ting som det burde vært en smal sak å fikse elektronisk? Og hvis det er en lokalpolitisk sak du brenner for, kan du da følge kommunestyremøtet i videooverføring på internett?

Jeg tror folk rundt om i landet ville svare ganske forskjellig på disse spørsmålene, for det er ganske stor forskjell mellom kommunene. Tidligere i år gjorde KS en undersøkelse som tyder på at gapet mellom gode og mindre gode ”digitale kommuner” faktisk øker. IKT er en krevende øvelse for mange kommuner. Det trengs dyktige fagfolk, og det trengs rådmenn og kommunepolitikere som våger å satse på noe de kanskje ikke forstår så mye av. Bare for å nevne noe. Enkelte mindre kommuner, for eksempel Kvæfjord i Troms, er imponerende gode på IKT og digitale selvbetjeningstjenester for innbyggere og bedrifter, men jevnt over er det store kommuner som Bergen og Bærum som har kommet lengst.

Men for kommunene handler ikke IKT bare om å lage fine, nye selvbetjeningsløsninger for deg og meg. Det handler også om kostnader. Norske kommuner bruker milliarder på IKT hvert år. Samtidig vet vi at våre 430 kommuner skal løse mer eller mindre de samme oppgavene, og at de langt på vei har behov for de samme IKT-løsningene. Mange steder samarbeider grupper av kommuner om IKT, men det er stort sett i liten skala. Hva om vi tar for oss noen systembehov som er rimelig likt fra kommune til kommune – og ”noen” hadde fått i oppdrag å utvikle og drifte IKT-løsninger på disse områdene på vegne av alle (i hvert fall mange) kommuner. Kunne ikke dette bety at vi sparer penger? At innbyggerne kan oppleve et likere tjenestenivå selv om vi bor i forskjellige kommuner? At kommunene kan bruke IKT-folkene sine på å lage enda bedre brukertjenester, informasjonskanaler og elektroniske møteplasser for lokalsamfunnene?

Jeg leder en arbeidsgruppe som vurderer mer omfattende former for IKT-samarbeid i kommunal sektor. Arbeidsgruppen består av FAD, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Planen er at vi skal komme frem til noen anbefalinger i mars. Det er for tidlig å spekulere veldig høyt om hvilke konklusjoner vi kommer frem til, men det er i hvert fall godt å kunne slå fast at disse ulike instansene tenker ganske likt om hvilke utfordringer vi har. Jeg har tro på at vi skal klare å bli enige om hva som bør gjøres med organisering og styring av IKT, både innen kommunal sektor og i grensesnittet mellom stat og kommune. Men de løsningene vi foreslår, må blant annet ta hensyn til konkurranseforhold i IKT-markedet og til prinsippet om kommunalt selvstyre. Det er veldig interessant å se kommentarene som noen av dere har skrevet på bloggen vår om dette, dere treffer blink.

Noe av det mest spennende med dette arbeidet er at vi må ta hensyn til at verden endrer seg fort, særlig når IKT spiller en rolle. For å finne frem til modeller som holder vann også om noen år, må vi ta inn over oss fenomener som cloud computing, som blant annet kan innebære at kommuner i nær fremtid vil kunne hente ned tjenester og løsninger fra ”skyen”. Og vi ser at håndholdte enheter (smarttelefoner, etc) blir viktigere som plattform for brukertjenester. Alt dette får konsekvenser for hvordan vi bør tenke om arkitektur, tjenesteleverandører, organisering og mye annet.

Det er viktig at vi prøver å forstå hva en digital kommune vil være i 2015 eller 2020. Hva slags elektroniske tjenester må kommunene tilby fremover? Kommer vi til å se mer av at kommunene og vi innbyggere samarbeider, slik man kan se det på f.eks. www.gatami.no? Hvilke forventninger har vi egentlig til de digitale kommunene våre fremover? Det hadde vært nyttig å få innspill fra dere!

Fornyings- og Ikt-bloggen: Når er jeg fornøyd? Innbyggerundersøkelsen 2010

Thu, 18 Nov 2010 14:30:47 +0000

Postgirobygget hikstet midt på nittitallet: ”Gugg og grønne skoger / hvor / er det rene / Når er jeg fornøyd”. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) presenterte resultater fra Innbyggerundersøkelsen 2010 i går, og jeg har spurt meg det samme: Hva betyr det å være fornøyd? Og hva må det bety for de som jobber med offentlige tjenester? Vi trenger deres innspill.

Innbyggerundersøkelsen er den største nasjonale brukerundersøkelsen vi har hatt. I del 1 spurte Synovate på oppdrag fra Difi 30 000 innbyggere om hva de mente om Norge og offentlig sektor. I del 2 fulgte Synovate opp innbyggere som hadde erfaring med minst en av 23 utvalgte offentlige tjenester. Resultatet er et massivt datamateriale som langt fra er ferdigfordøyd, selv om Difi har lagt ut en grundig rapport på nettsidene sine. Håpet er at vi kan få tak i hva som er de store utfordringene, og hva som i størst grad påvirker folks tilfredshet.

Det er lett å kritisere sånne undersøkelser. Skal offentlige virksomheter først og fremst skape tilfredse innbyggere, skal de ikke først og fremst forvalte et regelverk? Er det egentlig så rart at det er vanskeligere å forstå hva ansatte i NAV sier enn ansatte i barnehagene? Budskapet er vel gjerne mer komplisert? Sist men ikke minst: Er tilfredshet en måling av kvaliteten på tjenesten, eller er det en måling av opplevelsen av tjenesten? Selv ville jeg sagt det er summen av forventningen, tjenesten, sinnelag – og mye annet som ikke fanges inn på lakmuspapir.

Selv om jeg aksepterer at utfordringene er noe vi må forholde oss til og gå videre, er det fortsatt en krevende øvelse å vite hva funnene betyr. Under Difis presentasjon av funnene hadde Randi Flesland i Forbrukerrådet et interessant og viktig innspill, som ble ganske kraftig spisset i presseoppslag etterpå: ”Stor misnøye med offentlig sektor” ”Brukere… er ikke fornøyd med hvordan de offentlig ansatte presterer.” Jeg mener det er stor forskjell på hva tallene beskriver, og om man mener det er et godt nok resultat. Hvis gjennomsnittet er positivt, så er de fleste positivt innstilt, da blir det feil å si noe annet. Om det er godt nok, er et helt annet spørsmål.

Likevel: Det betyr noe når omtrent alle er svært tilfreds med barnehagen sin. Det betyr noe når gjennomsnittet er negative til opplevd mulighet til å klage på noen av virksomhetene. Noe er ikke som det skal. Vanskeligere: Det betyr ett eller annet når folk flest er mindre tilfreds med ansattes kompetanse enn med deres vilje til å møte deg med respekt. Hva det betyr er jeg veldig usikker på, men jeg er helt sikker på en ting: Det betyr ikke at de ansatte er inkompetente. På ett eller annet nivå betyr det at vi jobber feil.

Difi har laget en rapport, og de kommer utvilsomt til å jobbe videre med materialet på en god måte. Men vi trenger også friske blikk, vi trenger de nøytrale, eller kanskje litt kritiske analysene som vi ikke tenkte på å gjøre. Derfor har Difi også lagt ut rådata. Bruk dette materialet! Om det så er til en semesteroppgave eller et blogginnlegg, eller til mer omfattende forskning. Jeg er overbevist om at det er en mengde årsakssammenhenger som kan utforskes her. Vi planlegger ny runde om to år – så her er rom for studier av endringer over tid. Men pass på signifikansnivået…

Dessuten trenger vi innspill på gjennomføringen. Når alt har roet seg, skal vi evaluere både gjennomføring, spørsmålsstillinger og undersøkelsen generelt. Vi skal ikke gjøre grunnleggende endringer som ødelegger sammenlignbarheten, men justeringer er det rom for. Til det vil det være veldig nyttig med innspill. Er det spørsmål som burde ha blitt stilt? Er det spørsmål som er for tvetydige og burde vært tatt bort? Er det viktige analyser Difi burde ha prioritert å få klar til offentliggjøringen? Og hva med måten undersøkelsen er gjennomført på? Vi snur ikke helt om, men det er viktig for oss å ha alternativer og motargumenter langt framme i bevisstheten. Hvordan kan undersøkelsen brukes på en nyttig måte, uten å gå i de store fellene?

Jeg håper vi får mange innspill, og ønsker dere som går løs på dataene lykke til!

Noen bloggere om innbyggerundersøkelsen:

Plinius: Flere innlegg

Tor W. Andreassen: Tilfredshet i offentlig sektor

Oddbjørn Evenshaug: Knalltall for kirken

Norsk forhold: Offentlige etater har mye å lære

Samstat: Nytt verktøy fra Difi

Tussmørke: Difis innbyggerundersøkelse

Blue lines: 3 supernyheter!

e-valgbloggen.no: Det skal være enkelt å stemme elektronisk

Thu, 18 Nov 2010 11:58:45 +0000

Over 3,5 millioner personer har rett til å stemme ved norske valg. Alle skal ha lik mulighet til å benytte seg av denne retten. Derfor må adgangen til å stemme tilrettelegges på flere måter.

Departementet forsøker elektronisk stemmegivning i ti kommuner i 2011. En viktig grunn er at vi ønsker å øke tilgjengeligheten for velgerne. Spesielt kan dette gjelde for velgere med ulike funksjonshemminger. For noen kan det å komme seg til valglokalet eller stemme uten hjelp være et problem. Elektronisk stemmegivning vil gi flere funksjonshemmede muligheten til å stemme uten hjelp, gjerne via sitt tilrettelagte datautstyr.

Departementet legger stor vekt på å utvikle en elektronisk valgløsning som er både brukervennlig og tilgjengelig for alle. Vårt mål er å oppfylle retningslinjer og standarder som gjelder for universell utforming. Viktige krav i dette arbeidet finnes i:

Deltasenterets veiledere slår fast at nettsteder må utformes med tanke på den store variasjonen som finnes i befolkningen. Dette betyr at ungdom, voksne, eldre, blinde, synshemmede, døve, hørselshemmede og bevegelseshemmede skal ha muligheten til å benytte den elektroniske valgløsningen. For å få til dette trenger vi innspill. Ulike brukergrupper tester ut og gir tilbakemeldinger på brukervennligheten til den elektroniske valgløsningen.

Samarbeidspartnere i dette arbeidet er:

Fornyings- og Ikt-bloggen: Staten, det er deg

Thu, 18 Nov 2010 09:30:54 +0000

Ludvig den 14. uttrykte en gang på slutten av 1600-tallet «L’état, c’est moi», «Staten, det er meg». I dag, vel 300 år senere, velger jeg å lansere bloggen vår med overskriften ”Staten, det er deg”. Det har skjedd en del siden Ludvig den 14. tid, heldigvis. Dette gjelder ikke minst for staten sin del. Overskriften min er kanskje i overkant pompøs, men det må nesten være lov på en dag som denne. I dag lanserer vi nemlig en departementsblogg, en fagblogg, og så vidt jeg vet er det en av landets første i sitt slag. Vi har valgt å opprette en blogg hvor vi skal diskutere noen av Fornyingsdepartementets fagtemaer med dere, nærmere bestemt temaer knyttet til overskriftene fornying og IKT. Hvilke offentlige tjenester ønsker du at skal tilbys som selvbetjeningsløsning på nett? Hvordan kan staten bruke mindre penger, men samtidig øke kvaliteten på sine tjenester? Bør forvaltningen være på Facebook og Twitter? Dette er noen eksempler på temaer vi ønsker å diskutere med dere her.

Vi har opprettet bloggen fordi vi ønsker å snakke med dere. I Statens kommunikasjonspolitikk, som ble lagt fram høsten 2009, skriver vi at ”Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utformingen av politikk og tjenester”. For å komme i dialog med innbyggerne må vi ha møteplasser hvor dialogen kan oppstå. Det er ikke bare staten som har forandret seg siden Ludvig den 14. sin tid, også møteplassene har det skjedd noe med. Lenge var kirkebakken det naturlige møtestedet og stedet der offentlige kunngjøringer ble lansert. Senere var det på samvirkelagene og postkontorene folk møttes og diskuterte viktige – og mindre viktige – saker. I dag er kanskje internett og sosiale medier den viktigste møteplassen, også når det gjelder møtet mellom innbyggerne og forvaltningen. Stadig flere nordmenn er til stede i ulike sosiale medier. Ifølge Facebooks egne tall har nærmere 2,5 millioner nordmenn opprettet profil på Facebook. Jeg er helt overbevist om at internett, og ikke minst sosiale medier, gjør det lettere for innbyggerne å komme i snakk med oss som sitter bak departementets fire vegger – vegger som helt sikkert til tider kan oppfattes som litt vanskelige å trenge igjennom.

Vi hadde aldri opprettet bloggen om det ikke var for at vi både ønsker og tror at dere kan gi oss viktige innspill i vårt arbeid med IKT-utvikling og fornying. På bakgrunn av innspill fra dere tror jeg vi kan gjøre bedre faglige vurderinger og på den måten gi fornyingsministeren og resten av regjeringen bedre råd. Tenk dere for eksempel en her på bloggen, som skriver at ”Hvorfor finnes det ikke en knapp vi kan trykke på som sier at «fra nå av vil jeg motta alle mine fakturaer fra det offentlige i nettbanken min»? I dag må jeg opprette e-fakturaavtale med alle hver for seg, og det er jo ikke engang alle offentlige virskomheter som tilbyr elektronisk faktura! ”Og på bakgrunn av innspillet setter vi i gang et arbeid for å se nærmere på muligheten for at innbyggerne kan gjøre nettopp dette.

Innbyggerne er kjernen i det demokratiske samfunnet. For som overskriften lyder: Staten, det er deg. Og som innbyggere i et demokratisk land vil vi ha muligheten til å bidra og forme samfunnet vi lever i. Bloggen vår åpner opp og bidrar til å senke terskelen, både for å ytre seg og for å delta i arbeidet med å utforme politikk og offentlige tjenester. Jeg håper og tror at bloggen kan gi oss gode og fruktbare innspill og diskusjoner til avdelingens – og regjeringens – fornyings- og IKT-arbeid.

Lars-Henrik Myrmel-Johansen
Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

data.norge.no: A small step toward more open data

Wed, 17 Nov 2010 13:52:32 +0000

In an executive decision announced today the Norwegian Ministry of Government Administrasjon, Reform, and Church Affairs has instructed all national government agencies to publish data in machine readable formats. This applies to data (1) that is valuable to the society, (2) that can be reused, (3) that is not confidential or bound by other regulations prohibiting release, and (4) that is presumed to be inexpensive to publish.

This decision is a small step, but it is an important step all the same. Reuse of public sector information has been on many governments’ agenda for a long time, but technological innovation and especially the “appconomy” we have seen emerging the last few years has sparked a renewed interest in the subject. What we need more than anything at the moment are more examples, more experiences and a better understanding of how this whole new world of publishing government data to “the internet of things” actually works.

By publishing, in machine readable formats, all the data it is inexpensive to publish, the ministry hopes and believes that enough data will be published in 2011 to get those examples and gain those experiences we need to be able to decide in which formats, with what licenses — and at what price — all the rest of the data should be published.

data.norge.no: Tilgjengeliggjøring av rådata i 2011

Wed, 17 Nov 2010 08:20:55 +0000

Fornyingsdepartementet har vedtatt at tilgjengeliggjøring av offentlige data i maskinlesbare formater skal være én av fem fellesføringer for 2011 (Se lenger ned i bloggposten for mer informasjon om hva en fellesføring er). Dette betyr at alle statlige etater og direktorater fra 1. januar 2011 må tilgjengeliggjøre egnede rådata i maskinlesbare formater. At dataene er egnede betyr i denne sammenheng at de har samfunnsmessig verdi, kan viderebrukes, ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne.

Denne fellesføringen omfatter altså ikke på langt nær alle data det offentlige har, men det er likevel snakk om temmelig mye data. Det er et solid første skritt. Vi trenger å prøve oss litt frem for å få erfaringer, øke bevisstheten om den verdien slike data kan ha, og lære mer om hvordan offentlige data bør gjøres tilgjengelige og hva de kan brukes til. Denne fellesføringen sikrer at vi kommer godt igang og får mye nye erfaringer.

Selve fellesføringsteksten slik den er formulert i rundskriv P 5/2010:

Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad).

Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med Referansekatalogen og FADs føringer på nettstedet data.norge.no. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Dette bør ses i sammenheng med registrering av datasett på nettstedet data.norge.no.

Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester.

Det skal fremkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige. Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten.

Mer om fellesføringer og tildelingsbrev

Rutinene rundt fellesføringer ble revidert i 2009, og er i rundskriv P/2009 definert på følgende måte:

Ei fellesføring er eit pålegg til alle departement og etatar om ein aktivitet på eit særskilt område. Ei fellesføring skal vere like viktig å gjennomføre for verksemdene som eit pålegg frå ein statsråd til ei underliggjande verksemd. (regjeringen.no)

Fellesføringene blir sendt til etater og direktorater gjennom tildelingsbrev. Hvert år sender departementene tildelingsbrev til virksomhetene de har ansvaret for. I tildelingsbrevene fastsettes bl.a. resultatmål for virksomheten, utgifts- og inntektsrammer, budsjettfullmakter og rapporteringskrav. Fellesføringen om tilgjengeliggjøring av offentlige data kommer altså til å bli skrevet inn i alle tildelingsbrevene for 2011.

e-valgbloggen.no: Erfaringer fra e-valg i Ålesund

Thu, 28 Oct 2010 09:37:20 +0000

Ganske nøyaktig ett år etter at kravspesifikasjonen på det nye e-valgsystemet var ferdig og ble sendt ut til de potensielle leverandørene, fikk ungdomsrådet i Ålesund være først ut med å prøve ut internettstemmegivning.

Versjonen av e-valgløsningen som i høst prøves ut i Ålesund og fem andre kommuner er fortsatt et stykke fra å være den ferdige e-valgløsningen som skal brukes ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Blant annet mangler returkodene, som skal gjøre det mulig for velgeren å sjekke at stemmen har kommet riktig frem. Disse kommer etter planen på plass til de fire forsøkene som skal gjennomføres på nyåret. Likevel er det viktig å være klar over at e-valgløsningen som brukes ved valgene/folkeavstemningene i høst, er like sikker som for eksempel e-valgløsningen som Estland bruker til sine parlamentsvalg.

For oss i e-valg 2011-prosjektet er disse valgene/folkeavstemningene i høst/vinter viktige for å få testet ut brukervennlighet og funksjonalitet for velgerne. Vi trenger også å få erfaringer knyttet til rutiner rundt e-valgløsningen og få kunnskap om brukeratferd. Så langt kan vi i det minste konstatere at det ikke kom henvendelser til brukerstøtten – det tyder på en enkel og brukervennlig løsning!

Så – hvor mange stemmer kom inn ved valget til ungdomsråd? Resultatet viser at 171 velgere ga 543 stemmer fordelt på de ulike kandidatene. Hver velger kunne stemme på inntil fem kandidater. Dette var en ny ordning der alle mellom 14 og 19 år i Ålesund kunne stemme elektronisk ved valg til ungdomsråd. Tidligere har valgordningen fungert slik at det var bare var utsendte delegater på en ungdomskonferanse som kunne stemme på inntil fem kandidater.

Alt i alt ga e-valget til ungdomsråd i Ålesund oss meget viktige erfaringer. Takk til Ålesund kommune som gjorde en flott innsats for å få gjennomført valget.

Les mer om hvilke valg/folkeavstemninger som skal gjennomføres i høst/vinter.

beta.regjeringen.no: Netthøring: Fremtidens helsetjeneste

Mon, 18 Oct 2010 10:29:39 +0000

Helse- og omsorgsdepartementet gikk i 2006 fra papirbaserte til nettbaserte høringer. Dette innebærer at departementet nå sender ut invitasjoner til høring på e-post, og at høringsdokumentet med svar legges ut på www.regjeringen.no. Nå går HOD et steg videre.

Under åpningstalen på Helsekonferansen 2010 (10. mai) sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at det høsten 2010 skulle gjennomføres en netthøring av de to lovforslagene og utkast til Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP):

“Begge lovene og planen skal på høring høsten 2010. Jeg vil ha innspill fra alle som mener noe om forslagene – ikke vent på høringsbrev. Vi skal lage en elektronisk høringskanal på nettet.”

Dette nettstedet er nå lansert og tittelen er “Fremtidens helsetjeneste – trygghet for alle”. Nettstedet skal være en kanal for både de formelle høringsinstansene og andre som er engasjert i helse- og omsorgsspørsmål inviteres til å uttale seg.

Terskelen for tilbakemeldinger vil være lav, og HOD håper denne formen øker engasjementet rundt spørsmålene som gjelder helse- og omsorgstjenesten. Det vil både være mulig å gi et høringssvar og diskutere andres høringssvar.

Utviklingen av løsningen er gjort i et samarbeid med HOD, Making Waves og DSS. Løsningen er basert på WordPress og er utviklet ved hjelp av åpen kildekode. Løsningen vil snart bli gjort tilgjengelig under GPL v.2 lisens.

DSS vil takke deltagerne i HOD og Making Waves for et godt samarbeid og vi håper denne tjenesten også vil leve videre etter at høringen avsluttes 1. januar 2011.

Vi er interessert i å få mer informasjon og tilbakemeldinger på hvordan du ønsker at høringsprossesen kan moderniseres på regjeringen.no. Har du spesifikke kommentarer på tjenesten er disse også velkomne. Du kan kommentere på denne bloggen, i tråden “Grei ut” på Fornyingsdep. sin blogg eller på epost til nhop@hod.dep.no.

Du finner mer informasjon om høringen og nettstedet på https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/om-hoeringen/

beta.regjeringen.no: Norge i verden

Thu, 23 Sep 2010 09:42:57 +0000

Utenriksdepartementet (UD) lanserte denne uka blogg-tjenesten “Norge i Verden”. DSS har hjulpet til med utvikling og etablering av tjenestene.

Løsningen er basert på WordPress 3 og benytter den nye multisite funksjonaliteten. Dette gjør det enkelt for UD å opprette nye blogger samtidig som det er mulig å tilpasse bloggene individuelt. Nå er vi spent på innholdet og det ligger allerede gode innlegg ute fra toppmøte i FN, Øst-Timors nasjonaldagsfeiring og valget i Zanzibar.

Du kan teste ut løsningen ved å gå til Norge i verden. Dagbladet har en sak i anledning lanseringen. Koden er også tilgjengelig under gpl v2.

Legg igjen tips og forslag til tjenesten i kommentarfeltet.