Fraværet av sædceller ved ejakulasjon, også kjent som azoospermia, rammer et sted mellom 0-10 % av alle menn som søker fertilitetsbehandling. Tilstanden er forårsaket enten av en defekt i spermproduksjonen (ikke-obstruktiv azoospermia), eller en defekt i røret som frakter sæd fra testiklene til penis (obstruktiv azoospermia).

Selv om dette kan være en tøff diagnose å få, behøver det ikke nødvendigvis å bety at disse mennene ikke kan bli fedre. I dag finnes det en rekke avanserte teknologier innen assistert befruktning som kan hjelpe disse parene med å få egne barn. Begrensningen er om hvorvidt det er noen sædproduksjon i testiklene. En måte å sjekke dette på er ved operativt sæduttak (TESE).

TESE går ut på at embryologen undersøker små biter av testikkelvevet. Om det finnes bevegelige sædceller kan disse injiseres i egget ved hjelp av prøverørsbehandling med mikroinjeksjon (ICSI). Studier av barn født etter ICSI, ved hjelp TESE eller ejakulert sperm, har ikke vist noen forskjell i forekomsten av medfødte misdannelser.

I visse tilfeller kan årsaken til azoospermia være grunnet genetiske abnormiteter. I disse tilfellene bør man være klar over at genetiske defekter vil bli gitt videre til guttebarn.

Så, på et generelt grunnlag kan mannen din fortsatt bli far, gitt at det finnes sædceller i testiklene.

“Spør Steven” er en spalte fra Medicus sitt magasin Mirakel. Steven Mansell er embryolog og har en doktorgrad i mannlig fruktbarhet fra Universitetet i Dundee. Han har også hatt en forskerstilling ved UC i Berkley, California før han kom til Medicus hvor han jobber med assistert befruktning. I spalten «Spør Steven» svarer han på alle spørsmål du måtte ha om mannlig fruktbarhet. 

Har du spørsmål til Steven? Still spørsmål i kommentarfeltet!

The post Ingen sædceller – hva nå? appeared first on Medicus.

Spørsmål om eggløsningstester og mange positive utslag

Jeg og min partner har forsøkt å bli gravide i 6 måneder. Jeg får positive utslag på eggløsningstester i flere dager etter hverandre når jeg begynner å måle på den tiende syklusdagen. Jeg kan vel ikke ha mer enn en eggløsning? Og hvorfor blir vi ikke gravid?

The post Eggløsningstester og mange positive utslag appeared first on Medicus.

Hele 25 % av kvinner i overgangsalderen har så store plager at det går ut over livskvaliteten. Kvinnene jeg behandler, forteller om bølger av varme som slår inn over dem mens de holder et foredrag på jobb, for eksempel, og det opplever de som helt forferdelig. De blir svette og røde i ansiktet, mister konsentrasjonen, og føler behov for å kle av seg og åpne vinduer. Slike opplevelser går så klart ut over selvfølelsen.

Hetetoktene kan også gjøre at du våkner helt gjennomvåt om natten, og det kan være så ille at du må opp og skifte sengetøy. Noen føler seg i tillegg nedstemte, og gråter for den minste ting uten at de helt forstår hvorfor. Noen klager over influensalignende plager, de mangler overskudd og føler seg ikke vel. Hormonbehandling fjerner disse symptomene raskt.

Flest positive sider ved hormonbehandling

Mange av kvinnene som kommer til meg, ønsker behandling og vet at det går an å få hormoner. Samtidig har mange av dem hørt at det kan være farlig, og at det kan øke risikoen for blodpropp, brystkreft og hjerte- og karsykdommer. En kvinne sa til meg at hun ikke forteller til venninnene sine at hun får behandling, fordi hun er redd de vil si «Hva, er du gæren, du kan dø av det!».

Men utallige studier viser at risikoen for slike komplikasjoner er veldig liten om man begynner med hormonbehandling når man kommer i menopause, altså når man er rundt 50 år. Faktisk er det flere positive sider ved hormonbehandling enn negative.

Enkel behandling med plaster

Hormonene kan nemlig ha en beskyttende effekt på hjerte og blodkar. Dessuten har kvinner økt risiko for benskjørhet etter overgangsalderen, men østrogen reduserer risikoen og kan ha en langvarig, positiv effekt på benmassen om man får langtidsbehandling (mer enn fem år). Det er heller ikke slik at korttidsbehandling (under fem år) øker risikoen for brystkreft, slik mange tror – faktisk avtar brystkreftrisikoen etter at man har stoppet behandlingen.

Jeg anbefaler de fleste av mine pasienter som har store plager å starte med hormonbehandling, og da gjerne transdermal behandling. Det vil si at de får et plaster som festes på huden slik at hormonene kommer direkte inn i blodet, uten å gå gjennom leveren og mage- og tarmsystemet. På den måten påvirkes ikke andre hormoner i kroppen som f.eks. testosteron, og det reduserer risikoen for blodpropp.

Plagene forsvinner i løpet av dager

Om du plages med hetetokter, er hormontilskudd absolutt mest effektivt. Når du starter behandlingen, vil hetetoktene forsvinne i løpet av dager. Det hjelper også på tørre slimhinner og reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner, noe som også kan inntreffe i overgangsalderen.

Noen kvinner blir nedstemte og da anbefaler jeg absolutt å forsøke med hormontilskudd før annen behandling. Mange føler at «de blir seg selv igjen» kort tid etter at de begynner med tilskudd. Enkelt kan man si at hvis humøret ikke bedrer seg av dette, bør du tenke på om det kan være andre årsaker til nedstemtheten enn overgangsalderen.

I tillegg til hormonbehandling, vil det også hjelpe deg om du gjør enkle endringer i hverdagen og livsstilen din. Å spise sunt og regelmessig, slutte å røyke, og ikke minst holde deg i fysisk form, kan redusere for eksempel hetetokter.

For mange kvinner er ikke overgangsalderen noe problem, og mange kommer gjennom den uten store plager. De fleste sier faktisk i etterkant at den ikke var så ille som fryktet. For overgangsalderen er nettopp det – en overgang. Du kommer «tilbake» til den du var. Men som i så mange andre overgangsfaser i livet, kan man trenge litt hjelp til å komme seg gjennom det.

Faktaboks: Kvinners overgangsalder

• Overgangsalderen starter ofte med uregelmessige menstruasjoner, og subjektive plager som hetetokter og nedstemthet. Den kan inntreffe lenge før menopause.
• Frem mot menopause, vil eggstokkene dine produsere stadig mindre av hormonene østrogen og progesteron, til slutt så lite at menstruasjonen opphører. Når du ikke har hatt menstruasjon på 12 måneder, har du gått inn i menopause.
• Overgangsalderen starter som regel etter at du fyller 45 år, og gjennomsnittsalderen for menopause er 52 år.
• Omkring 1 % av norske kvinner kommer i overgangsalderen før de fyller 40 år, såkalt tidlig overgangsalder.

Saken er først skrevet for Medicus’ magasin Mirakel som ble gitt ut i juni 2016. Ønsker du en utgave av magasinet Mirakel kan du bestille dette her. 

The post Alt har en overgang – også overgangsalderen appeared first on Medicus.

Fra de lyse stueveggene smiler familiens midtpunkt, fire år gamle Nathalie, ned mot oss. Snart skal mamma Malin Wangberg Pettersen og pappa Tommy Jakobsen i gang med det som blir deres sjuende runde med prøverørsbehandling. Er det denne gangen lillesøster eller lillebror endelig skal komme?

Kvitt sprøyteskrekken

– De siste rundene har endt med negative tester eller avbrutte forsøk. I tillegg mistet vi en gang nå i år. Det skjedde 1. januar, så det ble en dårlig start på 2016, kan du si. Nå er vi snart klare for et nytt forsøk, og da skal vi prøve frys. Det var sånn vi fikk Nathalie i 2012, så vi har absolutt troen, forteller Malin.

Frys (FER) er tilbakesetting av embryoer som tidligere har vært frosset ned. Fordelen med denne behandlingsmåten er at Malin slipper å gå gjennom hele behandlingen med stimulering og egguthenting på nytt.

I forkant av den første runden med prøverørsbehandling i 2011, ble Malin og Tommy grundig utredet. Alt som kunne svømme og befruktes, ble testet.

– Alt så bra ut under utredningen og ultralydene, men den første gangen er egentlig mest prøving og feiling. Det tok vel fem måneder før vi kom i gang med behandlingen. Før det måtte jeg ta blodprøver over flere sykluser, med samme protokoll hver gang, forklarer Malin.

For henne betyr det ti dager med hormonstimulering, i form av en ny sprøyte hver dag, etterfulgt av to ultralydundersøkelser. Hjemme er det Tommy som gjør klar sprøytene, før Malin setter dem. Alltid i magen, dette har de gjort før.

– Jeg er ikke redd for sprøyter lenger, for å si det sånn, ler Malin.

Øl og Clearblue

Siden 2011, da paret først bestemte seg for å prøve assistert befruktning, har mye dreid seg om sykluser og sprøyter. For Malin kan det innimellom bli litt for mye.

– Jeg går inn i en boble, og klarer ikke la være å tenke på det, innrømmer hun.

For Tommy er det annerledes, men også han kjenner at det tar på.

– Etter at vi mistet i januar ventet noen tøffe uker, både fysisk og psykisk. Malin fikk jo fødselsrier og alt. I tillegg var det selvsagt mye følelser, både håp og skuffelse. Du får jo en litt annen innstilling etter å ha mislyktes noen ganger, men jeg har nok i større grad enn Malin funnet roen. Det nok forskjeller mellom kvinne og mann, og ofte blir jeg mer som en psykisk støtte. Malin sliter for eksempel med å planlegge ferier og reiser, i tilfelle det skal skje noe, forklarer Tommy.

Malins foreldre eier et hus i Spania. Dit har familien reist etter hver tilbakesetting. Det er også der Malin har tatt de fleste av graviditetstestene.

– Jeg klarer ikke vente, og tester allerede sjette «rugedag». Egentlig skal testen tas 14 dager etter tilbakesettingen, men det har jeg ikke tålmodighet til, forteller hun.

Det er blitt noen graviditetstester de siste årene. Heldigvis også mye latter.

– Disse testene koster jo en del i Norge, men i Spania er det billigere. Likevel kan det fort gå like mye av feriebudsjettet til Clearblue som til øl. Vi varierer mellom tre apotek, slik at de ansatte ikke skal kjenne oss igjen, sier Tommy lattermildt.

Tur/retur Trondheim med nedsatt sædkvalitet

I Malin og Tommys tilfelle er det nedsatt sædkvalitet som er årsaken til at paret ikke klarer å bli gravide på egen hånd. Det er noe de tidlig aksepterte.

– Jeg har et avslappet forhold til akkurat det, det er bare noe vi må godta. Jeg føler meg absolutt ikke udyktig, for å kalle det det, og det finnes alltid en forklaring, forteller Tommy.

I tilfeller hvor sædkvaliteten er svært nedsatt, befruktes eggene ved hjelp av mikroinjeksjon (ICSI). Metoden går ut på at en utvalgt sædcelle injiseres inn i egget. Innen det skjer er det imidlertid flere punkter paret må gjennom.

Etter at Malin har gått gjennom den ti dager lange stimuleringsperioden, settes det en eggløsningssprøyte. Da tar det ikke mer enn rundt 36 timer før paret må til klinikken for egguthenting. På klinikken skal de, i tillegg til å hente ut egg, levere sædprøve. Disse dagene kjennetegnes av at Malin tar noen tabletter hjemme, mens Tommy tar ansvar for sin del. Deretter setter de seg i bilen med kurs for Trondheim.

– Det der er et opplegg hver gang. Vi har bare en time på oss før vi må levere sædprøven, og den skal i tillegg holdes varm, inntil kroppen. Vi er ikke blitt stoppet av politiet foreløpig, men den dagen det skjer blir et syn, med Malin bedøvet i passasjersetet og meg bak rattet med en kopp sæd under genseren, ler Tommy.

Fremme på klinikken skifter Malin, før hun trilles inn på operasjonsrommet. Der henter IVF-legen og hans medhjelper ut eggene fra eggstokkene.

Takker Medicus for at de ikke gir opp

– Jeg gruer meg aldri til egguthentingen. Det gjør ikke vondt, og settingen har etter hvert blitt veldig naturlig, til tross for at gynekologen har på hodelykt og jeg ligger der med beina i været, forteller Malin.

Etter selve uthentingen, er det laboratoriet som tar hånd om eggene. Når de har tilpasset seg sitt nye miljø i laboratoriets inkubatorer, blir eggene befruktet. Sædprøven undersøkes og renses, og kun de beste sædcellene blir brukt til å befrukte eggene. De befruktede eggene dyrkes så i kontrollerte forhold, og allerede dagen etter egguthentingen er det mulig å se om eggene er riktig befruktet. Likevel dyrkes de videre til dag to eller tre.

I tilfeller hvor det utvikler seg flere gode embryoer enn det som skal settes tilbake, kan de fryses ned og oppbevares for senere bruk. Det var det som skjedde da Nathalie ble født for fire år siden. Selv om det har blitt noen nedturer, har Malin og Tommy aldri vurdert å gi opp.

– Men det er mye som skjer i hodet underveis i prosessen, og hadde det ikke vært for støtten og oppfølgingen vi får fra klinikken, ville det vært tøffere. De ansatte på klinikken har på mange måter blitt som en del av familien. De gleder seg sammen med oss når det går bra, og de bretter opp ermene når vi ikke lykkes, forteller Malin, som får støtte fra Tommy:

– Vi vet at vi en dag kommer til å lykkes, og for oss er det ikke aktuelt å prøve en annen klinikk eller på sykehuset. Vi føler oss hjemme på Medicus, og kommer til å prøve så lenge vi har midler til det.

Levende bevis på at det er mulig

Nå skal Malin snart inn til ultralyd igjen, og da bestemmes også datoen for når neste runde starter. Da venter en ny omgang med tilbakesetting. Selve inngrepet tar bare fem minutter, og går ut på at IVF-legen, ved hjelp av et tynt kateter, fører embryoet tilbake til livmoren.

Alle kvinner som har gått gjennom prøverørsbehandling får støttebehandling med progesteron etter egguthenting. Dette er nødvendig for at det skal kunne oppstå graviditet som følge av behandlingen. Ventetiden før graviditetstestene kan tas, er det vanskeligste med hele prosessen, synes Malin.

– Du går og venter på bekreftelse eller avkreftelse på om det du ønsker aller mest i hele verden skal skje. Det blir lange dager, men det kan aldri bli rutine. Jeg er en fighter, og vi vet at det er fullt mulig – vi fikk jo Nathalie, sier Malin.

Historien om Malin og Tommy er publisert i sin helhet i vårt magasin Mirakel. Vi deler også historien på vår Instagram-konto under hashtagen #ønskebarn2. Historien publiseres ikke i sanntid.

The post Gir ikke opp appeared first on Medicus.

– Vi ble kjærester i 2008, og bestemte oss for å prøve å bli gravide i 2011. Etter å ha prøvd selv i ett år uten resultat, ble vi henvist til St. Olavs Hospital, forteller Siri.

På nyåret i 2014 var Siri sykemeldt etter tunge hormonbehandlinger som hadde resultert i to mislykkede prøverørsforsøk. Paret ønsket å prøve på nytt, og det raskt. På grunn av lange ventelister på St. Olavs Hospital begynte de å se seg om etter alternative løsninger, og de fant frem til Medicus på nettet.

– Vi rakk akkurat et forsøk hos Medicus før sommeren, og satte inn et befruktet egg i starten av juni 2014. Martin ble født den 3 mars i 2015, sier Siri.

Møtt med vennlighet og profesjonalitet

Hos Medicus følte de seg ivaretatt fra første stund.

– For oss var det jo en påkjenning bare å være i en sånn situasjon, men Medicus la veldig til rette for at vi skulle føle oss komfortable, sier Ivar-André.

De fikk stort sett forholde seg til det samme personalet gjennom hele prosessen, og fikk oppfølging av en sykepleier som var tilgjengelig både telefon og sms for spørsmål.

– De ansatte utstråler vennlighet og profesjonalitet, og de viste at de brydde seg og ville oss godt. Det er viktig når man er i en så sårbar situasjon, forteller han.

Et høydepunkt som Siri minnes godt, var da de satt på et rom og ventet etter egguthentingen. Plutselig banket det på døren.

– Da var det bioteknikeren som stakk hodet innom. Hun sa hun gjerne ville hilse på oss, og se ansiktene bak eggene og sædcellene som hun jobbet med, forteller Siri lattermildt.

Kvier seg ikke for å prøve igjen

Noe av det vanskeligste i en slik prosess er at andre vet svaret på om du får fremtiden du ønsker deg eller ikke, før du vet det selv, forteller paret. Men også her var Medicus til god hjelp. Befruktningen skjedde en fredag, og allerede søndag ringte bioteknikeren for å oppdatere dem på celledelingen.

– Da vi skulle få satt inn det befruktede egget, fikk vi se det først. De hentet det opp på storskjerm, og vi så at det hadde delt seg i åtte allerede. Det er ikke mange som får se barna sine på et så tidlig stadium, flirer Ivar-André.

Siri og Ivar-André har ikke noen forklaring på hvorfor det gikk så bra på første forsøk hos Medicus, men at det ble så vellykket, gjør at de ikke kvier seg for å eventuelt sette i gang med en ny runde.

– Det å skulle bli gravid er en naturlig ting som mange tar for gitt, og det kan oppleves som en skuffelse å ikke få det til. Men etter hvert ble det en naturlig ting for oss også, selv om vi måtte ha hjelp. Det hadde nok noe med den åpne holdningen som vi møtte hos Medicus å gjøre, avslutter Ivar-André.

Saken er først skrevet for Medicus’ magasin Mirakel som ble gitt ut i juni 2016. Ønsker du en utgave av magasinet Mirakel kan du bestille dette her. 

The post En naturlig prosess – selv med hjelp appeared first on Medicus.

The post Påvirker undertøyet mitt fruktbarheten? appeared first on Medicus.

– Det har jo vært en prosess, dette. Vi var tidlig inne på tanken, for så å slå det fra oss igjen. Men beslutningen om et barn til vokste gradvis på oss, og plutselig sjekket vi alternativer og priser, forteller Ann Kristin.

Utelukket å vente lenge

For Ann Kristin, som har tre barn fra et tidligere forhold, var det viktig at også Elisabeth fikk oppleve det å gå gravid.

– Elisabeth har alltid vært klar på at hun ønsker seg egne barn, og det skal ikke være annerledes fordi om vi er et likekjønnet par, forteller hun.

Paret visste at de kunne få hjelp med inseminasjon på Rikshospitalet, men hadde samtidig hørt skrekkhistorier om lang ventetid. Medicus kom de over gjennom en venninne av Elisabeths mor.

– Det var utelukket for oss å vente lenge. På Medicus kom vi raskt i gang, med prøver og hormonbehandling fra januar til april 2014. Selve insemineringen ble gjort i september, forklarer Elisabeth.

De to var heldige, og lyktes på første forsøk. Sæden som ble inseminert kom fra en sædbank i Danmark, og deler av prosessen bestod av å velge øyenfarge og lignende fra en database.

– Den delen ble jo veldig annerledes for meg også, en helt annen prosess enn den jeg kjente til fra tidligere, sier Ann Kristin.

Ønsker at flere skal vite om tilbudet

Elisabeth og Ann Kristin beskriver prosessen som utelukkende positiv.

– Mye skjedde av seg selv, og det har være lite problemer underveis. Vi fikk hele tiden gode beskrivelser av det som skulle skje og behagelig oppfølging. Det var spennende, men vi følte oss hele tiden godt ivaretatt, forteller Ann Kristin.

Hun innrømmer at hun var spent på hvordan det ville bli å få enda et barn inn i familien

– Noen tanker har det jo vært, som hva jeg vil føle for dette barnet, og om det ville føles som min unge.

I ettertid sitter begge igjen med kun gode følelser.

– Det er noe vi virkelig ønsket. Den telefonen jeg fikk da de fortalte at jeg var gravid … Det var helt magisk, jeg var jo et nervevrak, sier Elisabeth.

Til par som vurderer å søke hjelp med å få barn, har de to ett råd:

– Om dere virkelig ønsker barn, er det ikke noe å tenke på. Få vet om tilbudet Medicus har, så jeg prøver å spre ordet hver gang jeg har mulighet. Fortsatt spør folk oss om vi reiste til Danmark, men sannheten er at Medicus har det samme tilbudet med inseminasjon i Trondheim, avslutter Elisabeth.

Saken er først skrevet for Medicus’ magasin Mirakel som ble gitt ut i juni 2016. Ønsker du en utgave av magasinet Mirakel kan du bestille dette her. 

The post Etterlengtede Liam kom på første forsøk appeared first on Medicus.

Hilsen gjengen ved Medicus!

The post Informasjon om ferie ved Medicus appeared first on Medicus.

– Ønskebarn er et talerør for alle ufrivillig barnløse i Norge. Vi er deres stemme, i tillegg til en møteplass – et sted hvor folk kan komme i kontakt med likesinnede.

Det sier Randi Ramnefjell, som har vært ansatt i den norske interesseorganisasjonen siden 2003.

Et lavterskeltilbud

Ønskebarn, eller Foreningen for Ufrivillig Barnløse (FUB) som foreningen het da den ble stiftet i 1982, har for lengst vokst til å bli en respektert aktør i norsk politikk, i media og i fagmiljøene. For Ramnefjell er det likevel det mellommenneskelige aspektet som veier tyngst.

– Den største, og kanskje viktigste delen av jobben, er å snakke med folk. Samtaler er viktige, og her er det likemannsprinsippet som gjelder. Styret i Ønskebarn er ikke helseutdannet, men vi er likemenn, forklarer Ramnefjell.

Hun tror at terskelen ofte kan være lavere for å snakke med organisasjoner som Ønskebarn, enn med for eksempel leger og klinikker.

– Det blir ikke den samme avstanden som ved en helsesjekk. Mange ringer oss og vet ikke hvor de skal begynne. Internett er en møteplass for mange, men hos oss får ufrivillig barnløse også det fysiske møtet som jeg tror har en viktig funksjon.

En bauta gjennom 13 år

Da organisasjonen ble stiftet for mer enn 30 år siden, sto den på egne ben, driftet av entusiastiske pasienter. I 2003 mottok de statlige midler for første gang, og det var også da Ramnefjell ble ansatt. 13 år etter er tiden inne for å gi stafettpinnen videre.

– I løpet av sommeren går jeg av med pensjon, og vi er allerede i gang med å finne en etterfølger. Jobben i Ønskebarn har vært utrolig meningsfull og givende, samtidig som det til tider har vært utfordrende i arbeidet med etiske saker, sier hun.

Eggdonasjon er blant sakene Ramnefjell og Ønskebarn lenge har jobbet for. I 2012 sa Bioteknologirådet ja til eggdonasjon, men forslaget ble aldri gjennomført politisk. Det til tross for at mer enn 20 andre europeiske land, inkludert Sverige og Danmark, tillater det. I fjor anbefalte et flertall i Bioteknologirådets på nytt at eggdonasjon skal bli lovlig i Norge.

– Eggdonasjon er en viktig sak for Ønskebarn, og en sak vi har jobbet mye med, blant annet gjennom diskusjoner med fagpersoner og Bioteknologirådet. Jeg skulle gjerne satt et fotavtrykk etter meg, men det rekker jeg ikke. Noe må imidlertid skje snart. Norge er i dag et av få land som ikke tillater eggdonasjon, sier hun.

Imponert over privatklinikkene

Ramnefjell skryter av det tette samarbeidet organisasjonen har med det norske fagmiljøet.

– Vi ser absolutt viktigheten av å være et bindeledd mellom pasient og klinikk. Særlig de private klinikkene strekker seg lenger, og stiller villig opp på temakveldene og seminarene våre. Det er vi veldig takknemlige for.

Hun setter spesielt stor pris på at flere av de private klinikkene har et bredere tilbud, med større fokus på oppfølging av de ufrivillig barnløse.

– Det er noe Ønskebarn lenge har etterspurt. Medicus var vel klinikken som var først ute med å tilby familieterapeut/pasientvert, noe som er et kjempebra tilbud. Tett oppfølging og coaching gjør pasientene bedre rustet til å takle sorg og ventetid, fastslår Ramnefjell.

Alle kjenner noen

I dag er det færre som melder seg inn i Ønskebarn enn tidligere. Den største grunnen tror Ramnefjell er den økte mengden informasjon på internett.

– Nå finner folk mye av informasjonen selv, men vi er likevel avhengig av støtte for å være store og sterke og for å få støtte fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Mange støtter saken, og ser at det er et generelt helseproblem. Alle kjenner noen som strever med å få barn, og vi ønsker oss flere støttemedlemmer.

Det finnes flere typer medlemskap i Ønskebarn. Et personlig medlemskap koster 400,–, og inkluderer medlemsblad fire ganger i året, invitasjon til tematreff samt tilgang til et lukket forum med mer enn 500 000 spørsmål og svar. I tillegg er det mulig å tegne partnermedlemskap til 50,– samt støttemedlemskap til 200,–. Ramnefjell tror at verdien av å møte likesinnede er stor.

Like tøft for menn

– Det er viktig å få luftet tanker i et lukket miljø, for det er fremdeles mye tabuer rundt dette med ufrivillig barnløshet. Ikke alle synes det er like lett å være åpen om en privatsak. Ufrivillig barnløshet er definert som en kvinnesykdom, men sannheten er at kun en tredjedel av årsakene finnes hos kvinnen. En tredjedel ligger hos mannen, mens den siste har såkalt ukjent årsak eller er en kombinasjon. Likevel er det ofte sett på som «kvinnens feil», noe det er forbundet en god del skam og skyld med, forklarer Ramnefjell.

Hun tror likevel at opplevelsen menn får når de hører at de ikke klarer å gjøre partneren gravid, er vel så tøff.

– Ofte har de ikke engang tenkt tanken. Jeg tror den eldste, sørgende mannen jeg har snakket med om sorgen ufrivillig barnløshet gir, var 74 år. For oss er det viktig å gi råd, og å fortelle om mulighetene som finnes. Vi ønsker at folk, tidlig i prosessen, skal tenke over hvor langt de er villige til å gå samt hvor mye penger de er villige til å bruke. Vær to om det, og ikke vær redd for å søke hjelp, avslutter Ramnefjell.

Saken er skrevet for Medicus’ magasin Mirakel som ble gitt ut i juni 2016. Ønsker du en utgave av magasinet Mirakel kan du bestille dette her. 

The post Den viktige støttespilleren appeared first on Medicus.

Når det kommer til effekten proteinshaker og andre ikke-anabole kosttilskudd har på menns fertilitet, er de vitenskapelige bevisene få og svake. Mye på grunn av at disse undersøkelsene ikke finnes ennå. Det er likevel usannsynlig at det å innta protein av høy kvalitet har noen innvirkning på spermkvaliteten.

På den andre siden, har den negative effekten av å innta anabole steroider vært kjent i en årrekke. For selv om muskelmassen øker, har anabole steroider også en rekke uønskede bieffekter. Dette inkluderer akne, hårtap, aggressivitet, endret sexlyst, gynekomasti (også kalt mannebryster) og en reduksjon av størrelsen på testiklene. Infertilitet hos menn som inntar anabole steroider er svært vanlig, og karakteriseres som oligozoospermia (lite sperm ved ejakulasjon) eller asthenozoospermia (trege sædceller eller sædceller som ikke beveger seg).

Det er rapportert om bedring av fruktbarheten etter opphør av bruk, men det finnes ingen garanti for at det skjer. Så, om du ønsker å opprettholde fruktbarheten OG bygge muskler, tren og få i deg en balansert diett. Og hvis du må, sørg for at proteintilskuddet du får i deg er av høy kvalitet. For du vil vel ikke ende opp med mannebryster… ?

“Spør Steven” er en spalte fra Medicus sitt magasin Mirakel. Steven Mansell er embryolog og har en doktorgrad i mannlig fruktbarhet fra Universitetet i Dundee. Han har også hatt en forskerstilling ved UC i Berkley, California før han kom til Medicus hvor han jobber med assistert befruktning. I spalten «Spør Steven» svarer han på alle spørsmål du måtte ha om mannlig fruktbarhet. 

Har du spørsmål til Steven? Still spørsmål i kommentarfeltet!

The post Spør Steven: Om kosttilskudd, anabole steroider og sædkvalitet appeared first on Medicus.