"Plan - cook - share" virker som et passende slagord til applikasjonen

En venn av meg tipset om følgende webside og app: pepperplate.com. Siden og appen virker genial for alle som vil holde orden på sin mathverdag. Jeg startet å bruke det nå, og den virker enkel, ren og fornuftig.

Med pepperplate får følgende muligheter:

• holde styr på sine oppskrifter
• ha oppskriftene tilgjengelig både på nett og som app
• del oppskriftene på mail og sosiale medier
• importere oppskrifter fra en matsider (dette gjelder kun engelske sider som pepperplate.com støtter…)
• lag menyer med dine oppskrifter
• lag ukeplan med dine oppskrifter eller menyer
• handleliste utifra dine oppskrifter, eller annet

Eneste kjipe er vel at appen kun støtter iPad og iPhone, og ikke Android.  Under ser du skjermbilder fra nettsiden.

En app du kommer til å bli avhengig av?

Lag menyer med dine oppskrifter

Sett opp ukeplan med hele menyer eller enkle oppskrifter

Med så mange matblogger der ute, er det ikke alltid lett å vite hvem som står bak en matblogg. Dette har vi bak Rice.no tenkt å gjøre noe med! For å bli nærmere kjent med flinke matbloggere, tenkte vi å dra i gang en serie innlegg der vi presentere en matblogger hver måned.

Ta vel imot månedens matblogger Ingunn Rekstad som står bak  minmiddag.no

Ingunn, fortell kort om deg selv og ditt forhold til mat.

Bilde fra minmiddag.no

Jeg er svært glad i gode opplevelser, enten de består av en fin tur, et godt glass vin, en god bok eller god mat. Eller samtidig. Livet er for kort for posemat, og jeg brenner for gode råvarer og at man foredler dem vel. Min bestemor var en fantastisk kokk, og jeg er inspirert av henne. Det finnes mange gode norske oppskrifter som bør tas vare på, men jeg liker også moderne mat og alle mulighetene som nå finnes innen tilgang på råvarer, krydder og oppskrifter. Vi lever i en spennende matverden. Jeg er også glad i å reise og har smakt mye spennende rundt om i verden, som også inspirerer meg.

Hvorfor har du en matblogg, og hva fokuserer du på i din matblogg?

MinMiddag.no er en matblogg med fokus på sunn, enkel og god mat, som man skal ha tid til å lage i en travel hverdag. Når man kommer sliten hjem fra jobb en mandag er det mange som tyr til ferdigløsninger. Min blogg handler om at du ikke behøver å gjøre det. Det finnes mye som er både enkelt, sunt og godt og som er like raskt å lage som halvfabrikata.

Hva er din(e) favorittrett(er)?

Jeg har mange favoritter, det kommer an på situasjon.
Hvis det er mandag og jeg har det travelt er kyling pakket i bacon en enkel favoritt. Du finner oppskriften her:
http://min-middag.blogspot.com/2011/01/kylling-med-bacon-og-grnnsaker.html
Eller kyllingburger: http://min-middag.blogspot.com/2011/03/enkel-kyllingburger.html
Eller hva med en superenkel fiskesuppe: http://min-middag.blogspot.com/2011/02/beste-fiskesuppe-jeg-noen-gang-har.html
Men er det lørdag legger jeg gjerne ned litt mer tid. Da koser jeg meg med å planlegge og forberede maten.
Jeg er glad i lammelår og lager gjerne det:  http://min-middag.blogspot.com/2011/05/lammelar-er-enkel-festmat.html
Men skal jeg ha gjester er supermør indrefilet en slager:  http://min-middag.blogspot.com/2011/02/helstekt-indrefilet-ogsa-med-vintips.html

Hva slags matretter misliker du mest?

Jeg er vært skeptisk til alt som inneholder palmeolje og transfett. Dvs. poser og ferdigmat. Har skrevet en artikkel om dette på bloggen, som ligger her:  http://min-middag.blogspot.com/2011/01/palmeolje-og-transfett-til-middag-i-dag.html

Hvis du skulle gitt et av dine beste tips til matlaging, hva ville det være?

For meg ble matlaging artigere og lettere når jeg lærte hvor lang tid ulike matvarer trenger for å bli bakt/stekt/kokt. Det er også lurt å lære seg at ting ikke trenger stresses, men kan stå og godgjøre seg. Folk må stresse ned, det er ikke om å gjøre å bli først ferdig

Og, ikke minst, hva er den største tabben du har gjort på kjøkkenet?

Kan ikke komme på noen stor tabbe, men det er jo mange små. Noen ganger hever ikke ting så bra du hadde håpet, ting er ikke kokt eller stekt nok, eller de er kanskje stekt for mye. Men sånt skjer. Skal man lære noe nytt må man våge seg ut av komfortsonen, og lage ting  man ikke kan. Og første gang man lager noe helt nytt kan det jo tenkes det ikke blir perfekt. Men sånn må det være om man skal utvikle seg. Artig er det uansett å prøve nye ting.

Vi fikk gode plasser ved vinduet og menyen ble raskt delt ut. Den andre matmonsen, Rush, digger crispy duck på Dinner, så da måtte vi nesten prøve det til forrett. Servitøren spurte oss om hun skulle dele opp anda slik at kjøtt og bein ble fraskilt, og at vi sådan kunne konsentrere oss om spisingen. Nice! Som tilbehør ble det servert syltynne kinesiske pannekaker, strimla agurk og vårløk, og en tykk og god Hoisin saus. Det må ha vært veldig tydelig i fjesene våre at vi ikke hadde den ringeste anelse om hvordan dette skulle fortæres på korrekt vis, for 5 sekunder etter at maten var servert spurte hun om vi hadde spist crispy duck tidligere. Da vi svarte nei fikk vi en rask forklaring om at man skal ta en pannekake, fylle den med saus, kjøtt og grønnsakene, rulle det hele sammen og nyte. Ikke værre enn en tortilla, men alltid greit å få forklaring når man er usikker. Full pott til servitøren!

Der forsvant et avsnitt med beskrivelse av forretten uten å si noe om smaken. Vel, det var veldig godt! Ikke så fantastisk som Rush syntes, men alle fire rundt bordet var godt fornøyde. Forretten var anbefalt for 4 personer, men vi mener det holder til 5-6 personer.

Jeg valgte en Gong cio aojosi til hovedrett, en spesialitet fra Szechuanprovinsen. Navnet sier kanskje ikke så mye, men det er tynne tørrstekte biffstrimler servert med forskjellige grønnsaker og asparges. De andre valgte tigerreker i asiatisk saus og Tin Tin Hot Pot - en gryte med kamskjell, reker, biff, shitakesopp, små auberginer i en aromatisk chillisaus. Rettene ble servert raskt og så veldig fristende ut. Her var vi alle enige om at dette var godt, men ikke noe mer enn det. Biffen i Tintinen var veldig kjedelig i smak, mens det øvrige var greit. Presentasjonen, ryktet, servicen og prisen setter forventninger, høye sådan, men denne gangen ble det altså ikke den store gastronomiske opplevelsen.

La meg legge til en liten irriterende detalj. 10kr i garderobeavgift? Jeg hadde ingen kontanter på meg, og damene måtte grave langt nede i de (unødvendig) store veskene sine for å finne frem de førti kronene som måtte på plass for å få jakkene. Er dette nødvendig Dinner?

+ crispy duck
+ presentasjon av mat
+ store porsjoner
+ en god vinkjeller har jeg hørt, selv om jeg for anledningen ikke hadde noe vin til maten.

- garderobeavgift!
- oksemedaljongen i flere av grytene smakte veldig lite

Dom: Servicen stod i stil, men til den prisen burde maten vært bedre. Tror jeg skal prøve en del andre restauranter før jeg vender tilbake.

Ja, vi vet. Det har gått veldig lang tid siden sist innlegg, og dere har vært innom her hver dag med håp om å få lese et nytt innlegg. Og hver gang har dere skuffet måtte lukke nettleseren, for å krøke sammen gråtkvalt og lure på hva meningen med livet er uten Rice.

Frykt ikke, vi tok bare en liten ufrivillig pause fra bloggen på grunn av reise, jobb og andre private affærer. I tillegg var vi demotiverte etter å ha hørt at jorden skulle gå under nå 21.mai. Men siden verken vi, og forhåpentligvis ikke dere heller, havnet i helvete – så føler vi at det er på tide å produsere noe spennende matinnlegg igjen!

Så du får unnskylde oss for et lite opphold her på bloggen den siste måneden, men vi er altså tilbake.

Pust ut, len deg tilbake og gjør deg klar for nye matimpulser på bloggen fremover!

Vi gikk rett på hovedrett og bestilte fire forskjellige retter, tre av kylling og en lam tikka. Skrubbsultne som vi var så var det fint å få servert gode papadums (en type flatbrød av linsemel) som vi kunne tygge på til maten kom. Jeg tenkte jeg skulle prøve noe jeg ikke hadde spist på indisk restaurant før – Chicken Chana – eller kylling med kikerter. Det tok i overkant lang tid før maten kom, men det var fult i lokalet så det kan forklare noe av saken. Var det ikke for sulten hadde jeg nok ikke brydd meg, men selv godt selskap og koselige lokaler greide ikke å få tankene bort fra maten.

Maten kom omsider, rykende varm, og med perfekt stekte nanbrød. Er det noe som irriterer meg på noen indiske restauranter er det når nanbrødet er overstekt. Garlic nan hos New Anarkali er noe av det beste jeg har spist. Kunne lett kost meg med noen slike nanbrød og en god saus – er det den indiske varianten av brød og vin? Under bestillingen sa kelneren de hadde mild, medium, medium+, sterk, madras og vindaloo i styrkegrad, og medium skulle være sterk for norske ganer. Her må de ha undervurdert nordmenns matvaner for de av mine kolleger som bestilte medium merket ingenting til styrken. Og tøffe meg som bestilte sterk kunne raskt konstatere at dette hadde vært servert som medium andre steder.

Maten holdt mål, men jeg var skuffet. Da jeg var her for ett år siden så gikk jeg ut med følelsen av å ha spist et veldig godt indisk måltid, mens jeg denne gangen måtte konstatere at også New Anarkali har tapt seg. Maten smakte bra, men var litt kjedelig i smaken, og det var også litt for mye fløte-smak. Men for all del, det var godt, og de andre rundt bordet var fornøyd med smaken på grytene og alle var veldig fornøyd med nanbrødene.  Det vi alle derimot stusset over var mengden mat. Jeg har aldri gått ut av en indisk restaurant uten å føle meg stappmett (ikke alle som har selvkontroll når det er snakk om god mat), men her følte jeg faktisk at jeg så vidt ble mett. Sikkert sunt for meg, men skulle gjerne hatt noe mer.

Kelnerne var blide og vi følte oss velkomne, men de var ikke særlig snakkesalige eller flinke til å passe på påfyll av ris eller å spørre om maten var bra. Stusser noe over at en del indiske restauranter (bl.a. Agra) er blitt veldig dårlig på dette – det er ikke vanskelig å heve opplevelsen til gjestene ved å yte litt bedre service.

+ ok priser
+ ok mat
+ kjempegodt nanbrød
+ intimt og koselig lokale

- noe kjedelig smak
- service kunne vært bedre

Dom: Kommer nok igjen, men vil nok prøve ut en del andre indiske restauranter først. Opplevelsen er desverre ikke hva den en gang var.

Del blomkålen i buketter. Par av bukettene kan du dele i bittesmå buketter. Kok opp vann og ha oppi buljongen og de små bukettene. Etter ca 3-4 min kan du plukke ut bukettene og ta vare på de i en skål til senere.

Ha nå i de store bukettene, løk og hvitløk i kjela og la alt koke i ca 15-20 min. Når blomkålen er mør kan du bruke en stavmixer for å kreme suppen. Vi hadde ikke stavmixer, så alt ble helt inn i en blender og kremet. Pass på at blenderen er av glass og ikke plast fordi innholdet er varmt.

Når alt er kremet, så hell alt tilbake i kjela sammen med melk og kok opp.

Kjør persille, chilli, noen spiseskje olje og lime i blenderen (aller helst med stavmixer) til det blir en fin urteolje. Spe på med noen flere spiseskjer olje i urteoljen.

Blomkålsuppe i seg selv er godt, men kanskje noe traust, så med en spicy urteolje så får du fin smakskombinasjon. Denne smakskombinasjonen fikk en av mine venner til å si at suppen minnet han om hans bestemors blomkålsuppe, men at varianten her var hakket mer spennende med den spicy urteoljen. Så når suppen kan måle seg med bestemors, så tror jeg vi har kommet et godt stykke på vei med denne oppskriften.  

Server suppen i en skål med litt urteolje og godt brød til! Så blir kanskje du også overrasket av smakskombinasjonen.

Oslo → Hong Kong → Langkawi (Malaysia)

→ Kuala Lumpur (Malaysia) → Oslo

Dette er en tur vi har gledet oss lenge til. Vi har selvsagt vært noe usikre på situasjonen på grunn av tsunamien som traff Japan, og den spente situasjonen med mulig utslipp radioaktiv stråling. Ting ser nå ut til å ha roet seg ned, og vi er nok rimelig trygge der vi skal være.

Digresjon: Les fun facts om radioaktiv stråling i denne nerdestripen.

Turen vil bestå av shopping, late dager på resort og severdigheter i flust. Men aller mest gleder jeg meg til å spise god og spennende mat i Hong Kong og Malaysia. Jeg er åpen for alt fra billig og fersk gatemat til andre forseggjorte retter på finere restauranter. Og, jeg tør å garantere at jeg vil legge på meg noen kilo mens jeg er der.

[Hong Kong Fast Food av sarniebill1, tilgjengelig under CC-lisens]

Jeg håper jo selvsagt at jeg får delt dette med dere i form av bilder og nye innlegg når jeg kommer tilbake. Og kanskje har jeg klart å notere ned noen ideer til nye retter.

Stay tuned for matimpulser fra Asia i april/mai!

Lokalet er allerede funnet (det blir sentralt), og arbeidet med å gjøre restauranten klar er godt i gang allerede! Menyen kommer garantert til å overraske, og det vil være fokus på velkrydrede retter fra hele verden. Og så til rosinen i pølsa; det blir en meny som skiftes ut hver måned!

Vi gleder oss, og håper selvsagt at dere også gjør det! Når tiden nærmer seg vil vi annonsere tid og sted for åpningskvelden, og faste lesere av bloggen vil selvsagt få invitasjon først.

Dette er bare så sinnsykt!

Denne retten består av couscous med kylling og spinat, samt en god hjemmelaget tzatziki. Og så oppskriften:

Start med tzatzikien. Ha agurken og hvitløken i en bolle – ha oppi yoghurten. Press over sitron, og ha oppi dillen. Kvern over pepper. Blant alt godt sammen. Smak til med bittelitt salt. Dekk over med plastfolie e.l. og legg det i kjølen mens du starter på resten.

Kok couscous som angitt på pakken. Mens det hviler, kutt opp kyllingfiletene i biter og ha det i en bolle. Ha litt salt og pepper over og bland godt.

Varm opp en god stekepanne, eller enda bedre, en wokpanne dersom du besitter en slik. Tilsett olje, ha opp i finhakket løk og surr litt. Stek kyllingen sammen med løken. Stek kyllingen i flere omganger, slik at kyllingen blir stekt og ikke kokt. Legg all kyllingen tilbake i wokpannen.

Tilsett nå couscous, chilli og litt paprikapulver. Bland godt.  Etter 2-3 minutter, tilsetter du spinaten og paprikaen. Vend inn spinaten, og når den faller sammen er retten ferdig!

Server rykende fersk med en generøs porsjon av den herlige tzatzikien!