Rants from Rolf Marvin Bøe Lindgren

Når lønner det seg å bruke personlighetstesting? Regn det ut! Widget og web-basert kalkulator.

2012-02-07T05:04:44-08:00

Det koster gjerne noen kroner å gjøre personlighetstesting som del av en ansettelsesprosess. Vanligvis blir kostnaden vurdert opp mot merutgiften dette gir, i og med at det ikke er vanlig å tro at man egentlig tjener noe på det. Hvis ansettelsen ender med oppsigelse og nytt søk, så taper man jo endel, men hvis man ikke forestiller seg at det kan skje, er ikke testing bare en utgift?

Vil du règne ut hvor mye du vil tjene på å bruke testing ved ansettelser, har vi en web-basert nyttekalkulator.

Og, for de som virkelig vil vise at de er oppdatert og i forkant: En widget for MacOS X!

Slit dem med helsa og gi tilabkemelding!

Anders Behring Brevik og Aspergers syndrom

2012-01-24T23:49:46-08:00

I dag blir det slått opp i avisene om kanskje Anders Behring Breivik kan ha aspergers syndrom. Dette er i og for seg interessant, men litt meningsløst dersom han skal forstås bedre.

Det som kjennetegner mennesker med diagnosen er typisk sosial klønethet, vanskeligheter med å leve etter skrevne og uskrevne regler for sosial samhandling, at interesser gjerne er tekniske og å bli svært oppslukt av dem.

Det har vært en god del kontroverser rundt diagnosen i det siste. Det er foreslått å fjerne den fra neste utgave av diagnosemanualen, og heller innlemme den under autismespekteret. Også diagnosen autisme har det vært kontroverser rundt. Det sies å ha vært en ekplosjonsartet utvikling av autisme i det siste. Det stemmer ikke – diagnostisering av autisme har gått opp, mens diagnostisering av andre læringsforstyrrelser har gått tilsvarende ned.

Det er godt mulig Breivik passer til diagnosen, men

Autisme er også et vanlig trekk hos schizofrene. Dersom Breivik er schizofren, er det ikke rart om han har autistiske trekk.
Om han får diagnosen, vil ikke det forklare mye. Aspergere er normalt ikke voldelige.

roffe Recommends

IKEA Banking on Sun to Go Green (U.S. Green Technology)
Origami Stroller Rolls Through Consumer Electronics Show (U.S. Green Technology)

Stigma

2011-11-30T03:27:37-08:00

I våre dager skiller vi mellom det å være gal, og det å være psykotisk. Gal er en folkelig betegnelse på visse måter å være på, mens psykotisk er en psykiatrisk diagnose. Det er ønskelig å unngå å bruke ordet gal om psykotikere, det er stigmatiserende, hevdes det. Jeg støtter ikke antistigmatiseringslinja. Her er litt om hvorfor.

For sånn lenge siden, mens jeg tok psykologi grunnfag leste jeg en artikkel av Nils Christie hvor han advarte mot psykiatriske diagnoser og den klebeeffekten de har. Altså at diagnosen blir hengende ved pasienten, og den kan gi pasienten problemer utover det å ha det vondt. Bare det å ha en merkelapp er ille i seg selv.

Jeg er temmelig involvert etterhvert i Lykkelige Barn, som er ei forening hovedsakelig for begavede barn som har spesielle utfordringer i skolen. I forbindelse med det engasjementet er jeg kommet borti en god del historier fra foreldre med barn som ønsker henvining til PPT, både i barnehage og i skole. Det som henger igjen er dette:

Vi vil ikke at ungen skal ha en diagnose, derfor utsetter vi henvisning og håper det går over.

Derfor blir ungene henvist for seint til at problemet kan gjøres noe med raskt.

Folk har noen helt fantastiske ideer om hvor farlig det er å få en merkelapp. Det er verre å få diagnosen autist enn å være autist. Det er verre å ha diagnosen ADHD enn å ha ADHD.

Og hva hjelper det å unngå å stigmatisere?

Før het det ånddssvak, til det ble et skjellsord. Så het det mentalt tilbakestående, til det ble et skjellsord. Så het det psykisk utviklingshemmet, til det ble et skjellsord. Nå heter det ressursbarn, til det blir et skjellsord.

Fear of a name only increases fear of the ting itself. – J.K. Rowling.

What’s in a name? A rose, by any other name, would smell as sweet. – Shakespeare.

Wovon man nicht sprechen kann, darüber muss man schweigen. – Wittgeinstein

Det er konsekvensene en diagnose har som må formidles, og misforståelser rundt dette som må oppklares. Å jobbe for at bestemte ord blir brukt gir inntrykk av at man gjør noe samtidig som absolutt ingenting skjer.

roffe Recommends

WinSock Repair (Rizonesoft)
Let’s Pollute (U.S. Green Technology)

Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal?

2011-11-30T02:42:27-08:00

Anders Behring Breivik har, ifølge de tabloide medier, fått diagnosen paranoid schizofren. Dette synes jeg og flere andre psykologer er underlig, i og med at han ikke hallusinerer og mangler endel ande symptomer. Psykotisk, kanskje; schizofren, tvilsomt. Et annet og like interessant spørsmål er dette: Er han gal?

Norsk Psykologforenings president Tor Levin Hofgaard insisterer på at psykotisk ikke er det samme som gal. Dette er hans ståsted, og han begrunner det med at

Det finnes mange psykotiske som ikke kan betegnes som gale.
Ordet gal er stigmatiserende på denne gruppa.

Dersom man har det slik at man tilfredsstiller kravene til diagnosen psykotisk, har man det rimeligvis ikke lett. Verden er et skummelt og uforutsigbart sted, man må leve med andre menneskers angst og usikkerhet nettopp på grunn av diagnosen, og man må slåss mot NAV. I tillegg risikerer man å bli kalt gal. Og når jeg sier psykotiker, så mener jeg person med diagnosen psykotisk. Folk har ikke en psykose inni seg som gjør dem psykotiske.

Men folk har blitt kalt gale i hundretusenvis av år. Ordet gal slenger man fra seg i veldig mange sammenhger. Hitler var gal. Stalin var gal. George W. Bush er gal. Naboen, han er gæern, han. Det er en rekke politikere også. Jeg sjøl av og til, også. Vill og gal. Psykotisk, derimot. Der har du et ord.

Ordet er funnet på av eksperter. Det er ikke brukt i dagligtalen. Vel er naboen gal, men psykotisk? Bruker man ordet psykotisk, da mener man noe med det. Da kødder man ikke.

Pykologer ønsker å skille mellom gal og psykotisk fordi gale mennesker generelt anses som farlige (Bush? Naboen? En sjøl? Gjerne karakterisert som gale, i passende sammenhenger. Men farlige?)

Spør du en psykolog om Hitler, Stalin eller Bush er gale, vil psykologen sannsynligvis svare at nei, det var de ikke, fordi de var ikke psykotiske, og dermed rasjonelle. Folk reagerer så ymse på svaret, men å riste på hodet over virkelighetsfjerne psykologer er ikke uvanlig i sånne sammenhenger. Men psykologer er ikke enige med seg selv om psykotisk er det samme som gal. Og uansett vil de holde seg unna betegnelsen gal fordi den er veldig følelsesladd. Vi kaller folk gale når de gjør rare og uforståelige ting, og helst hvis de rare og uforståelige tingene også er farlige. Men slett ikke alltid.

Psykotisk er så mangt. Noen få psykotiske er livsfarlige. De aller fleste er ikke farligere enn det som er normalt, og det er slett ikke mye. De kan være slitsomme, men de er ikke alene om dét.

Om Anders Behring Breivik er psykotisk er vanskelig å si. Han har fått en diagnose som tydeliggjør at to veldig flinke psykiatre mener at han er psykotisk. At han også er farlig har ikke bare med psykose å gjøre.

Betyr det at hans politiske meninger også er gale? Nei, ikke nødvendigvis. Psykotikere har gjerne meninger som er på viddende, men de kan ha fornuftige, rasjonelle meninger også. Så når Anders Giæver hevder at Anders Behring Breivik ikke nødvendigvis er psykotisk fordi meningene hans deles av mange mennesker som ikke kan regnes som psykotiske, så gjør han en mengde tabber på en gang.

Han argumenterer for at psykotiske ikke kan ha rasjonelle meninger.
Han argumenterer for at diagnosen settes på bakgrunn av hva psykotikeren mener – men det som gjør diagnosen, er hvordan psykotikeren mener det. Hvordan psykotikeren ser seg selv i forhold til meningene sine. Hvor mye energi psykotikeren legger i å forsvare meningene sine.
Han gjør diagnoseringen til et politisk spørsmål.
Han stiller det svært lite kloke spørsmålet: Kan vi leve med dette? Det kloke spørsmålet er: Hvordan skal vi leve med dette?

Jeg tror selv en masse ting som må være feil. Flesteparten av dem er jeg villig til å skifte mening om på flekken dersom jeg får gode argumenter. Psykotikere derimot, de gir seg ikke så lett – og det holder ikke å bare være sta eller vrangvillig. I det hele tatt –

Politiske argumenter for at noen er det ene eller det andre er ikke gyldige. Mannen er det han er, uavhengig av hva ofrene fra Utøya eller politiske kommentatorer mener. Nå er det vår oppgave som psykologer å hjelpe ofrene å tilpasse seg denne virkeligheten også.

roffe Recommends

Complete Internet Repair (Rizonesoft)
Firemin (Rizonesoft)

Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal?

2011-11-29T02:39:32-08:00

Klokka 13 i dag blir det offentliggjort om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Det er en del ting jeg lurer på i denne saken.

Såvidt jeg forstår juristene, er man ikke strafferettslig tilregnelig dersom man er sinnssyk (På fagpsråket heter det psykotisk. Det er omtrent det samme).

Til å begynne med var det en del skriverier om hva han feilte, og det ble forerslått narcissistisk personlighetsforstyrrelse. Noe jeg synes høres veldig rart ut, av mange grunner. Narcissister er veldig glade i seg selv, men det er sjelden de tar livet av folk .På den annen side er det rent generelt sjelden at noen tar livet av folk.

Men folk snakker om det de har hørt om, og folk har har hørt om narcissister og psykopater. Det er godt at folk etterhvert har fått høre om flere diagnoser enn dét. Det var litt det som var poenget med forrige blogginnlegg i denne serien – å gjøre folk oppmerksom på at det finnes mange diagnoser. Mange måter å være utenfor på. Mange av dem er dårlig forstått.

Den biten jeg ikke skjønner, er dette:

Psykotiske har en sterkt forvrengt virkelighetsoppfatning. De ser syner, de hører stemmer. De kan ikke straffes.

Hvorfor ikke? De kan lære. I fengselet skal forbryteren lære seg å bli et bedre menneske. Det er ikke noe problem å designe fengsler hvor psykotikere lærer. Det finnes alvorlige personlighetsforstyrrelser hvor folk ikke lærer, men det fritar ikke for straff.

Noe er pussig.

roffe Recommends

Complete Internet Repair (Rizonesoft)
Firemin (Rizonesoft)

Statistikk for psykologer

2011-11-21T02:32:33-08:00

Mennesker er vanskelig. Når noe skjer med et menneske, f.eks. etter en terapitime, er det viktig å kunne si noe fornuftig om dette som skjedde var tilfeldig eller ikke. Til dette har vi statistikk og metode.

SAS og SPSS er, såvidt jeg forstår, blant de viktigste verktøyene til mange eksperimentelle psykologer – de er i hvert fall de viktigste verktøyene i faget.

Før man begynner dypdykket ned i verktøyene, vil jeg foreslå at det man leser før man kommer så langt, er denne boka:

Når det er overstått: Her er ressurser for psykologen uten tallskrekk:

Fra Free Software Foundation, de som ga oss (indirekte) Linux og svært direkte Emacs: PSPP

PSPP er en fri klon av SPSS. Ja, den har faktoranalyse.

Fra the R project: R

R er en fri klon av S. Ja, den har faktoranalyse.

R krever at man synes det er gøy å programmere. Lærebøker i statistikk pleier å vise hvordan man gjør ting i R og SPSS.

Begge pakkene finnes for MacOS og Linux i tillegg til Windows.

Det jeg ønsker meg nå, er tid til å lære meg R slik at jeg kan bruke R til websider.

roffe Recommends

Green Technology is Gold Mine for Investing (U.S. Green Technology)
Love for Izea (Laota's Gallery)

Lærere og IQ: Too cool for school?

2011-11-17T02:54:00-08:00

Jarle Møen, Kjell Gunnar Salvanes & Helge Sandvig Thorsen, alle såvidt jeg forstår ved NHH og noen sogar professorer, har regnet ut at intelligensen til lærerne har gått ned de siste mange år. En tidlig utgave av artikkelen deres, som er linket til fra diverse steder, sier ikke så mye om hvilke konsekvenser nedgangen har, litt fordi de ikke er ferdig med artikkelen ennå og kanskje også litt fordi det ikke er fokus for dem. Men jeg er interessert i det. Så her er litt om det.

Ifølge Jarle Møen (personlig kommunikasjon), er IQ-skårene forflyttet fra 73. til 62. prosentil for lærere født henholdsvis på 30-tallet og 70-tallet. Tilsvarende tall for lektorer er fra 80. til 70. prosentil. Vi slår opp i de hellige tabeller (hvis du lurer på hvorfor vi må slå opp i tabeller og ikke bare kan regne ut, så kan du prøve å integrere normalfordelingsfunksjonen analytisk og se hvor lett det er) og finner

IQ	1930	1970
Lektorer	112	108
Lærere	109	105

Spørsmål: Hvis denne nedgangen er sann (og det hintes da til at den skyldes dårligere arbeidsvilkår for lærere), hvilke konsekvenser har den for undervisninga i skolen?

Hvis alt annet er likt, og det kan vi regne med når det er så mye som 66355 lærere i skolen, kan vi si en god del om hvilke konsekvenser dette har.

Det dreier seg altså om en nedgang i IQ-skår på 1/3 standardavvik. Det er ikke så veldig mye i avstand. Problemet, sånn som jeg erfarer det, er at folk tror at

Hvis gjennomsnittet er 105, da har alle 105.
IQ er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Intelligens er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Vel, hva er det som rent faktisk går ned når intelligens går ned?

Evne til å formidle, for eksempel.

Vi har alle vært utsatt for læreren som kunne mye men ikke kunne lære fra seg. Problemet er at intelligens faktisk omfatter evne til å lære fra seg. Læreren som ble oppfattet som for teoretisk til å kunne undervise var faktisk neppe det. Å kunne forklare andre slik at de skjønner det omfattes av relasjonskompetanse, men det er intelligens som skiller de som kan forklare fra de som ikke kan forklare. For å forklare stoff må man a) forstå stoffet b) forstå hvordan man formidler det. Dette har ikke med evne til empati å gjøre, men går mer eller mindre direkte på de egenskapene som dekkes under samlebegrepet intelligens. Omformulert:

Det hjelper ikke hvor mye relasjonskompetanse du har hvis du ikke klarer å lære fra deg. Bortsett fra at det stemmer ikke: Evne til å lære fra seg henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Evne til å være fleksibel.

En av de viktigste praktiske konsekvensene av høy intelligens er evne til å se mange løsninger på en gang, og å velge relativt utvunget mellom dem. En lærer som skårer lavt på IQ-tester vil normalt opptre mindre fleksibelt overfor elever, både som gruppe og som individer, en en som skårer høyere. Vil vi ha lærere som ikke raskt tar avgjørelser når elever slåss? Mobber hverandre? Har spesielle behov?

Evne til å være fleksibel henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Hvis gjennomstnittet er 105, da har alle 105

Hvis gjennomstnittet er 105, da skårer lærere både over og under.

Hvis intelligens hos lærere er normalfordelt, da er vi virkelig ille ute – halvparten av lærerne skårer da under 105, og svært mange langt under. Jeg vil ikke regne på dette, fordi dette ikke er normalfordelt: Lærere er ei utvalgt gruppe, og selv om det er lett å komme inn på lærerhøgskolen, kommer ikke hvem som helst inn. Men med et snitt på 105, er det helt klart at det er en god del lærere der ute som er påtagelig mindre oppvakte enn ganske mange av elevene sine. Slike lærere vil ikke få respekt hos store deler av elevene.

Evne til å få respekt hos elevene henger sterkt sammen med intelligens, og er samtidig et element i relasjonskompetanse.

Det er ikke slik at intelligens og relasjonskompetanse er to separate egenskaper. De henger nøye sammen, mye nøyere enn folk skulle tro.

En lærer uttalte i anledning debatten at lærerens hverdag er så kompleks og fasettert at intelligens ikke er nødvendig. Noe som er det samme som å si at intelligens er så nødvendig for en lærer at intelligens ikke er nødvendig.

Nedgangen til gjenomsnittlig intelligens på 105 hos lærere er en katastrofe som er skjedd og som må gjøres noe med nå.

roffe Recommends

Green Technology Company Creates New Route For Transportation (U.S. Green Technology)
Alternative Fuel Cars – Are They Right For You? (U.S. Green Technology)

Da kan vi intelligensteste barn i alderen 6-16

2011-10-21T12:44:34-07:00

Det har vært ønske, formidlet til både Mensa og Lykkelige barn, å ha flere tilbud for privat WISC-testing av barn. Delvis fordi PPT nødig utreder barn bare dersom foreldre mistenker at barnet er begavet, og delvis fordi mange kommuner har lang ventetid hvor WISC-testing er en flaskehals. Mensa tilbyr privat WISC-testing nå.

Mensas tilbud er ikke et alternativ til PPT-utredning. Bare PPT kan utrede, og bare PPT kan henvise til BUP og andre instanser. Men PPT kan ta imot en WISC utført av Mensa (hør med din PPT først om de er villige til det, og understrek at barnet blir WISC-testet av psykolog!), og derved sørge for at ting skjer raskere. Og dersom PPT ikke vil WISC-teste, så er dette et tilbud til de som ønsker å få bekreftet om barnet deres er begavet.

Tilbudet fra Mensa inkluderer en time samtale med barnet før testing og en time veiledning av foreldre etter testing, uavhengig av testresultatet. Vi vil nødig bare gjøre en test – intelligenstesting av barn har flere etiske aspekter som ikke i like stor grad teller for voksne. Vi vil være sikre på at barnet forstår hva som skal skje og at de voksne forstår hva resultatet innebærer.

Mensa kan ikke tilby refusjon via NAV, derfor er dette ikke billig: Vi setter i hvert fall foreløpig prisen til 6500,– (ikke MVA-belagt tjeneste).

Lokalet vi normalt vil bruke ligger i Romerike Helsebygg, Dampsagveien 4, 2000 Lillestrøm, bak Lillestrøm bussterminal. Det er ca. to minutter å gå fra Lillestrøm togstasjon, som igjen ligger ca. 10 minutter med tog fra Oslo.

Vi regner vel ikke akkurat med å bli oversvømt med henvendelser. Dette er ganske enkelt et tilbud til de som er interessert.

roffe Recommends

India Promises 10.5 Million Clean Energy Jobs by 2020 (U.S. Green Technology)
Panasonic Invests In New EcoNavi Green Technology | U.S. Green Technology (U.S. Green Technology)

Noen ørsmå refleksjoner rundt dette med bruk av IQ-tester ved seleksjon og rekruttering

2011-10-15T15:36:12-07:00

Jeg er blitt spurt om jeg mener at kandidater til stillinger bør intelligenstestes. Det korte svaret på dette spørsmålet er ja. Det lange svaret orker jeg ikke å skrive, men her er et mellomlangt svar. Det begynner med ja, men …

Ja, men intelligens er ikke det eneste man skal teste for. Det er en lang historie bak dette.

I 1986 viste to amerikanske forskere (Hunter & Schmidt) at dersom man bruker intelligenstesting – og bare det – som kriterium ved ansettelse av offentlige tjenestemenn i USA, vil man spare 500 millioner 2010-dollar for hvert år disse menneskene var i arbeid. Dersom de da hadde sine stillinger i syv år, som er gjennomsnittlig lengde folk var i samme jobb dengang, ville staten spare 3 500 millioner dollar på de menneskene som ble ansatt det året. Du kan si hva du vil om at intelligenstesting har en tragisk historie. Men det er mye som har en tragisk historie. Og du kan bygge veldig mye veier, skoler og sykehus for 3500 millioner dollar.

Videre er det en hel masse forskning på hvordan man finner ut hvilke egenskaper som trengs for å klare seg i en stilling. Intelligens er stort sett viktigst. I praksis enda viktigere: De smarteste menneskene er jevnt over de som best forstår om de kan klare en stilling. Ikke alle, naturligvis, svært intelligente mennesker med feil selvbilde kan være ei ekstra stor utfordring – men alt i alt er det slik at de fleste som er smarte, faktisk er smarte.

Det er også slik at stillinger krever forskjellig grad av intelligens. Forskerne er ikke helt enige her, men stort sett er det slik at blir du ansatt i ei stilling som du ikke er smart nok for, så går det galt. Stresset du vil oppleve på jobb vil gå ut over deg og familien, og du vil antagelig miste jobben etterhvert. Har du ei stilling som du er for smart for, så kjeder du deg – i teorien. I praksis er det gjerne slik at er du for smart for ei stilling, så gjør du stillinga smart nok for deg. Det er noen unntak: Selgere bør ikke alltid være for intelligente. Ledere bør ikke være mye smartere enn dem som de skal lede. I det hele tatt er det masse kunnskap som kan komme til andvendelse.

Det er altså ikke slik at noen mener at det skal være minstekrav for intelligens i en jobb. Men det er alltid slik at av de søkerne som kvalifiserer til ei stilling, så vil den som skårer høyest på IQ være den best egnede. Hvordan vet man hvordan de ellers er egnet? Jo, men sjekker CV, man sjekker referanser, man intervjuer dem om ting som tester ikke kan svare bedre på.

Det virker som om enkelte tror at det jeg har tenkt å gjøre, er

Teste intelligensen til alle i Norge og legge dem på ei fjøl etter hvem som er smartest, nest smartest, tredje smartest, etc
Rangere alle jobbene i Norge etter hvilken som er best, nest best, tredje best, etc
Gi den beste jobben til den som skårer høyest, den nest beste jobben til den som skårer nest høyest, etc

Det villle jo ikke vært så smart. Særlig siden det nødvendigvis er svært individuelt hva som er den beste jobben i Norge. Men det ville vært smart, i enhver jobbsøkersituasjon, å vite hvem som er smartest av de som ellers er egnet til stillingen.

Folk skal ikke ha jobber de mistrives i, som er for vanskelige for dem, eller for lette for dem.

Men hva gjør man da med de som skårer så lavt at de kanskje ikke passer til noen jobber?

Dem er det alt mange av. De jobbene som passer for ufaglærte er det stadig færre av. Intelligenstest eller ei, er du ikke smart nok for ei stilling så får du den ikke – eller, hvis du får den, så klarer du den ikke over tid. Så hva er løsninga?

Løsninga er naturlgivis å gå til ei samlet nasjonal strategi for å designe arbeid slik at man ikke trenger å være svært intelligent for å utføre dem. En god del stillinger er for eksempel for vanskelige for mange fordi de krever datakunnskaper. Men i mange sammenhenger kommer kravet til datakunnskaper av at softwaren er vanskeligere å bruke enn det som er nødvendig. Arbeidsgivere har ikke interesse i å redesigne software for at flere skal kunne bruke den, men det er i nasjonens interesse.

Man kan ikke stikke hodet under vingen som strutsen og late som at problemet ikke eksisterer. Heller innse at vi har en hel masse kunnskap som kunne skapt et mer humant arbeidsmarked, og så gjøre noe med det.

roffe Recommends

Green Technology Company Creates New Route For Transportation (U.S. Green Technology)
India Promises 10.5 Million Clean Energy Jobs by 2020 (U.S. Green Technology)

Mensa-leder vil IQ-teste statsministeren

2011-10-15T15:12:57-07:00

Intervju i NRK

roffe Recommends

Sears – The Big Switch (U.S. Green Technology)
IKEA Banking on Sun to Go Green (U.S. Green Technology)

Rants from Rolf Marvin Bøe Lindgren

Når lønner det seg å bruke personlighetstesting? Regn det ut! Widget og web-basert kalkulator.

Anders Behring Brevik og Aspergers syndrom

roffe Recommends

Stigma

More From roffe

roffe Recommends

Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal?

More From roffe

roffe Recommends

Om Anders Behring Breivik: Hva vil det si å være gal?

More From roffe

roffe Recommends

Statistikk for psykologer

More From roffe

roffe Recommends

Lærere og IQ: Too cool for school?

Intelligens er ikke viktig fordi det er så mye annet som er viktig.

Evne til å formidle, for eksempel.

Evne til å være fleksibel.

Hvis gjennomstnittet er 105, da har alle 105

More From roffe

roffe Recommends

Da kan vi intelligensteste barn i alderen 6-16

More From roffe

roffe Recommends

Noen ørsmå refleksjoner rundt dette med bruk av IQ-tester ved seleksjon og rekruttering

More From roffe

roffe Recommends

Mensa-leder vil IQ-teste statsministeren

More From roffe

roffe Recommends