Statens naturoppsyn (SNO) registrerer spor over hele landet, men registreringen er i stor grad basert på lokal medvirkning. Derfor er det viktig å varsle nærmeste rovviltkontakt snarest mulig. Din nærmeste rovviltkontakt finner du her.

I fjor vinter ble det registrert 57,5 familiegrupper av gaupe i landet før kvotejakta startet, ved hjelp av metodikken. Det tilsvarer en nasjonal bestand på om lag 340 dyr.

Bæsj er den viktigste kilden til overvåkning av bjørnebestanden i Norge og forteller oss om bjørnens identitet og liv.

På høsten spiser bjørnen seg opp før vinterdvalen og det er mange mennesker ute på tur i skog og fjell. Det øker sjansen for å finne avføring fra bjørn.

Jo flere prøver som analyseres, desto bedre oversikt får forskerne og forvaltningen over brunbjørnbestanden.

Skal du delta i innsamlingen trenger du:

1. Ren plastpose, helst med lynlås
2. Penn til å notere info på posen

Hvordan plukker du opp bæsjen? 

1. Vreng posen over en tommelstor del av avføringen (viktig at plastposen er ren)
2. Knyt igjen slik unngår du å forurense prøven med annet DNA
3. Merk posen med navn, telefonnummer, dato, funnsted (gjerne eksakte koordinater)
4. Lever til SNO Lokalkontoret snart som mulig eller frys ned prøven hvis du ikke får levert den
5. Bruk en ny pose for hver skitprøve

Hva skjer med prøven?

• SNO pakker om, merker med strekkode og sender den til NIBIO Svanhovd
• NIBIO Svanhovd registrerer og analyserer prøvene
• Resultatene finner du på rovbase.no

Hvordan vet du om det er bjørnebæsj?

Ekskrementene finnes som regel i store ruker. De inneholder ufordøyd plantemateriale, insekter, bær m.m. Bjørnens ekskrementer er større enn alle andre rovdyrs og skilles fra hjortedyr ved at det inneholder ufordøyd og mindre finfordelt plantemateriale. Form, farge, konsistens og innhold kan variere svært mye.

Bjørneekskrementer varierer i form, farge og konsistens – alt etter hva bjørnen har spist.

På grunn av bjørnens dårlige fordøyelse er rester av de siste måltidene lett synlig i avføringen.

Dietten varierer i med årstidene. Last ned brosjyre og se på bildene. 

Hermann Sotkajærvi er mest kjent som bjørnejeger , men holdt et innholdsrikt foredrag om sine utallige møter med bjørn i naturen.

Vi er strålende fornøyd med stort oppmøte på temakvelden om brunbjørn i Norge!

Med oss hadde vi Julia Schregel fra NIBIO Svanhovd og naturveileder Gunn Anita Totland fra Lierne Nasjonalparksenter. Det var to veldig lærerike og spennende dager både for elevene og oss naturveiledere. Noen av elevene var i starten litt skeptisk til å håndtere ekte bjørneavføring. Men skepsisen gikk over straks elevene fikk på seg labbfrakkene og selv ble forskere.

NIBIO Svanhovd har selv utviklet og hatt gjennomføringen av undervisningsopplegget “Forskerlabb”.  Her skal elevene delta aktivt gjennomføre laboratoriearbeid som DNA-isolering, PCR og analyse av genotyper. 

Målet med forskerlabb er å:

• Bidra til et mer praktisk og relevant naturfag i skolen.
• Motivere til læring.
• Øke forståelsen av populasjonsdynamikk av store rovdyr i faunan.
• Spre kunnskap og øke interessen om hvordan man bevarer og forvalter store rovdyr i Norge.

“Forskerlabb” et undervisningsopplegg som både besøkssenter nasjonalpark Lierne og besøkssenter rovdyr Namsskogan kan tilby skoler fra mellomtrinnet og oppover fra og med i år. Du kan lese mer om temaet her. 

Hvorfor samler man inn bjørnebæsj?

Når brunbjørnen gjør sitt fornødne ute i skogen, legger den igjen DNA som forteller mye om dens liv og historie. De årlige DNA-analysene av prøver er den viktigste kilden til informasjon om bjørnebestanden i Norge. Bæsj- og hårprøvene blir hovedsakelig samlet inn av Statens naturoppsyn (SNO), men også turgåere, bærplukkere, jegere og andre som ferdes i naturen gjør et viktig bidrag i arbeidet. DNA-analyser av bæsj og hår fra bjørn kan gi oss svaret på bjørnens identitet – om hvilket kjønn den har og om hvor og når den har vært påvist tidligere. Det gjennomføres årlig en landsomfattende innsamling av bæsj og hår etter bjørn i Norge, og ved å sammenligne resultater fra år til år, får forvalterne en god oversikt over bjørnene i landet.

SNO registrerer prøven i Rovbase og her vil du også finne resultater etter hvert som prøver blir analysert.

Om du ønsker mer informasjon om undervisningsopplegget “Forskerlabb” kontakt oss på post@rovdyrsenter.no

Etter en time med teori spiste vi nystekte vafler for å feire sesongstarten på rovdyrskolen. Deretter tok vi turen ut i parken for å se og fore rovdyrene. Dessverre glimret ulvene med sitt fravær, men resten av rovdyrene kom frem for å hilse på.

Det ble totalt sett en kjempefin dag på Besøkssenter rovdyr og vi gleder oss til å få flere skoler på besøk utover våren.

Takk for besøket Vestby skole.

Sammen med frivillighetskoordinator Håvard Vegset på Finsås mottak har vi startet et samarbeid. Formålet er å skape en arena hvor flyktningene kan lære om norsk fauna, språktrening og øke naturgleden. Vi har startet med å arrangere en samling på Finsås mottak.  Vi hadde med skinn, skaller og fortalte om rovdyr og andre dyr som er finnes i norsk natur. Interessen var stor hos de fremmøtte, samtidig som vi fikk lært om hvordan man forholder seg til store rovdyr i andre deler av verden.

I neste runde skal beboerne på Finsås mottak få komme til Namsskogan familiepark for å se dyrene på nært hold.

Next to the wolverine was a group of little artic foxes, we got to go in with them and they ran around us while they ate and argued over the pieces of meat they were being fed. They were really social and curious about us! Then on we walked up a hill and up there we met two gorgeous lynx ladies waiting patiently for their lunch. However, after getting their food they were uninterested in us and just wanted to eat in peace. Onwards we walked and ended up in front of the wolf enclosure. But the wolfs seemed to be rather shy and didn’t feel like saying hi, except for one that was very interested in the meat they were getting. So at least we got to see one bold wolf.

By now we were feeling pretty tired and worn from the walking in the cold so we headed back into the information center where we got waffles and ended our visit feeling satisfied and well informed!

Kurset er todelt, modul 1 er et online kurs, her vil det også ligge et ressurshefte med forslag til aktiviteter og oppgaver lærerne kan bruke.

Man kan deretter bygge på rovdyrkurset med modul 2 som vil foregå ute på de forskjelliges sentrene. Samlingene vil kjøres på alle tre Besøkssenter rovdyrsenterne, plassert i Flå, Bardu og Bardu, så vil man kunne benytte det besøkssentret som ligger nærmest. På samlingene vil man få en dypere introduksjon av rovdyrene og vi kommer til å gjennomføre mange av de aktivitetene som presenteres i ressurshefte. Kurset vil bli tilgjengelig fra april/mai.