Les mer her: Rovdyrveiledning i Namsskogan Familiepark

Les mer om saken her:

http://www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/tabid/3764/ArticleId/1865/Status-for-de-fire-store-rovdyrene-i-Norge.aspx

Gaupa parrer seg i mars og går drektig (gravid) i omtrent 70 dager før hunnen får 1-3 unger. I sjeldne tilfeller kan den få 4 unger. Yngleplassen (der gaupa føder) kan være i små huler eller sprekker i terrenget, bergskrenter, gamle revehi eller under «skjørtet» på store grantrær (de tette grenene nederst). Ungene fødes blinde. De lever av melk fra moren helt til desember, men etter ett par måneder spiser de også fast føde som moren bringer med seg fra jakta. Gaupemor passer på ungene sine alene, men er avhengig av å komme seg på jakt, selv om ungene er små. Hun må jakte for å få mat og dermed kunne produsere melk. Moren kan være borte fra ungene i 12-15 timer. Etter hvert som ungene blir litt større blir de med moren på jakt og får sin opplæring. Når ungene er 8-9 måneder gamle behersker de jaktteknikken, men mora fortsetter å skaffe maten en stund enda. Unger som mister moren sin i ung alder har høy dødelighet. Ungene lever sammen med gaupemor nesten helt fram til neste kull kommer.

The Scandinavian Lynx Project (Scandlynx) besøker alle sine merkede hunngauper 5 uker etter fødselen. Da teller de antall unger og tar en hårprøve. Før gaupejakta starter i februar teller de igjen alle ungene ved hjelp av sporing på snø. På denne måten kan de samle inn data over mange år som igjen kan fortelle forskerne om gaupas reproduksjon (evne til å føde og fostre opp unger) fordelt på ulike områder og ulike år. Dette er kunnskap som er viktig for de som skal forvalte gaupa. På nettsidene til Scandlynx (Det Skandinaviske Gaupeprosjektet) http://scandlynx.nina.no/, finnes det flere vitenskapelige artikler om emnet.

Ikke bare Scandlynx overvåker gaupa. Statens Naturoppsyn har et nettverk av rovviltkontakter over hele landet som både sporer, og tar imot observasjoner av gaupespor fra publikum. Kartlegging av hvor det finnes familiegrupper er viktig for forvaltninga for å ha oversikt over hvor mange gauper som finnes i Norge. Hvis du ser gaupespor i naturen kan du varsle din nærmeste rovviltkontakt, eller du kan bruke mobilapp’n til Rovdata.

Ingen dyr er onde av natur, heller ikke jerven. Den er heller ikke farlig for mennesker. Men jerven er et rovdyr på rovdyrs vis. Den må drepe andre dyr for at den selv skal kunne leve og fostre opp ungene sine. Dessverre går det utover samer og bønder som er avhengig av utmarka som beite for sine dyr. Tamreinen bor i fjellet hele året og en sauebonde har sjelden nok jord til både å ha sauen på innmark hele sommeren og få nok gress til vinterfôr for dyra.
I Rovdyrskolen kjører vi gruppeoppgaver som skal hjelpe elevene våre til å tenke på hva de føler for de ulike rovdyra. Hvem liker de og hvem liker de ikke. Jerven kommer ofte dårligst ut. Når vi spør hvorfor elevene liker jerven dårligst får vi ofte følgende svar: Vi vet ikke noe særlig om den…
Vår jobb i Rovdyrskolen og på Rovdyrsenteret er å informere om jerven, og alle de andre store rovdyra våre, slik at elevene lærer dyra og deres adferd å kjenne. Vi forteller også om hvorfor det er konflikter rundt det å ha rovdyr i utmarka. Det er viktig at vi har en forståelse for bønder og samers situasjon også. Og sist, men ikke minst: Vi skal gjøre vårt for å dempe frykten for rovdyra slik at alle kan nyte friluftslivets gleder uten å være redd…

Du kan lære mer om dette ved å se Tv-programmet «Levende landskap –  leve med ulver» på NRK nett-tv.

Programmet viser på god og balansert måte de ulike synene på det å ha rovdyr i utmarka. Se programmet her:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/844779/

Avisoverskrifter forteller ikke alltid hele sannheten

Hvordan en avisartikkel er skrevet har mye å si for hvordan budskapet blir mottatt hos leseren. Avisene er avhengige av å selge for å overleve, derfor bruker de overskrifter som får oppmerksomhet fra oss lesere.  I forrige uke var den store avisoverskriften «Skandinavisk ulv er farligere enn amerikansk ulv». Hva fikk denne overskriften deg til å tenke? At den norske ulven er mye farligere å møte i skogen enn andre ulver? Når man leste artikkelen kom det fram at fordi de norske ulvene er så få, har den større territorier enn f.eks canadisk ulv. Samtidig har den norske elgstammen verdens største tetthet. Det betyr at det er mye lettere for norsk ulv å ta elg i Norge enn for canadisk ulv å ta elg i Canada. Men overskriften kunne betydd noe helt annet – som at den norske ulven er mye farligere mot mennesker enn den canadiske.

Det er ikke bare rovdyr som blir framstilt feil i media. Dessverre ser vi at sauebønder, reineiere, politikere, byråkrater og jegere også får mye unyansert omtale– kanskje som egoistiske, grådige, brutale, bygdetullinger, rovdyrhatere etc. Slikt fremmer ikke verken forståelse eller samarbeid. Tvert imot kan det være med å øke konfliktene.

For oss, som forbrukere av aviser, tv og radio, er det viktig å huske på at det gjerne er de mest ekstreme holdningene/personene/organisasjonene som kommer til orde først og som gir de beste overskriftene – som igjen gir størst avissalg. Men i mellom ytterkantene i debatten befinner flertallet seg. De aller fleste mennesker har forståelse for at det er flere sider av en sak, og at alle har rett til å bli hørt. Selv om man ikke er enig.

Hva mener du? Har det hendt at du har kjøpt aviser på grunn av en sjokkerende overskrift, for så å oppdage at innholdet dreier seg om noe helt annet enn det du først trodde?

Vi har blant andre hatt besøk av Skarpnes skole fra Steinkjer. Her kan du kan lese mer om besøket deres, som de kaller «verdens beste dag!»: www.steinkjer.kommune.no/skarpnes-skole

Vi har rekordmange jegere i Norge, men få av disse jakter rovdyr.

Jaktåret 2011/2012 var det for første gang mer enn 200.000 jegere som betalte jegeravgifta. Dette melder Norges Jeger- og Fiskerforbund. Noen få av disse jakter også rovdyr på kvote- eller lisensjakt.  Hva synes du om jakt på rovdyr og kunne du tenke deg å drive med det?

Fordi rovdyra vandrer over store avstander er det vanskelig å planlegge at et område skal ha rovdyr og et annet område være helt rovdyrfritt.  Dyra vil uansett følge sine instinkter og legge ut på vandring. Det er for eksempel naturlig at unge ulver (flest  hanner) og unge hanbjørner legger ut på lange vandringer på leting etter nye leveområder og maker de kan pare seg med. Unge hunbjørner vandrer også ut, men vanligvis ikke så veldig langt fra der de var født. Når vi hører om observasjoner av ulv og bjørn i områder utenfor kjerneområdene er det ofte slike ungdyr det dreier seg om. Noen ganger oppfører deg seg litt rart, kanskje kommer de nærmere bebyggelse og veier enn vi liker. Særlig unge ulver kan være nysgjerrige, akkurat som unge mennesker. Men de aller fleste lærer på denne måten å holde seg unna mennesker og bebyggelse siden. Dessverre kan disse unge vandrerne av bjørn og ulv bevege seg inn i områder hvor husdyr har prioritert. Da kan de gjøre stor skade på besetningene og ofte må de tas ut igjennom skadefelling.

Bjørnen som ble skutt på vårsnø i området Tokke/Vinje i Telemark (mars 2012), hadde vandret helt fra Selbu, via bl.a. Oppdal i Sør-Trøndelag og Lærdal i Sogn- og Fjordane. Ved at det årlig blir samlet inn bjørneskit fra forskjellige steder i landet, kan man teste disse for DNA (arvestoffet som er individuelt for alle levende vesener), og dermed følge med hvor de ulike bjørnene beveger seg igjennom terrenget. Hvis du følger denne linken (www.rovdata.no/Nyheter) kan du lese mer om Tokke-bjørnen og se i kartet hvor den har vært.

Samme metode brukes for å spore hvor ulvene vandrer. De legger fra seg biologiske spor i form av avføring som forskerne kan analysere og dermed bestemme hvilket individ det dreier seg om. Veldig mange ulver er radiomerkede og blir fulgt nøye av forskere i både Sverige og Norge ved peiling. Ulven som er observert på Nesodden denne våren (april 2012) ble født på Finnskogen i fjor, i noe som kalles Rotnareviret. Tidlig i mars forlot den flokken sin og la ut på vandring. Den er blitt peilet på sin ferd i området Ås-Nesodden-Kløfta. Men det er ikke dermed sagt at den blir værende her. Det er for eksempel ikke usannsynlig at den vil dra mot Sverige på leting etter en make han kan danne revir med. Dette kan du lese mer om her: www.nyhetene24/nesoddenulv

Det finnes eksempler på at ulver kan vandre 20 mil på et døgn. En ulvetispe født og merket i Hedmark vandret hele 110 mil til Nord-Finland. Dette er den lengste utvandringen observert på ulv per i dag (2012).

Noe av undervisningsmateriellet vårt.

Årets første rovdyrskole!

Imorgen, 18. april, avholdes den første rovdyrskolen i 2012. Vi er så heldige å få besøk av Skarpnes skole med 33 elever. Namsskogan Rovdyrsenter har de siste dagene jobbet iherdig med rigging av klasserom, pauserom og organisering av oppgaver som elevene skal løse i grupper. Alle skaller, skinn, tenner og skitprøver er lagt på plass, klare for å brukes i undervisning om rovdyr til store og små. Vi gleder oss veldig til å komme igang med rovdyrskole-sesongen og til  treffe elever og lærere fra hele Nord-Trøndelag!

Velkommen!