FØDSELSUNDERSKUDD: Hedmark har fødselsunderskudd, men opplever likevel befolkningsøkning. Illustrasjonsfoto: FreeDigitalPhotos.net

Skal Hedmark nå sitt mål om å bli 220.000 innbyggere i år 2020? Rykende ferske tall fra SSB viser at det er et godt stykke igjen. Fylket hadde 192.970 innbyggere ved utgangen av 1. kvartal 2012. Elverum hadde fødselsoverskudd, men andre større kommuner hadde fødselsunderskudd. Totalt ble det født 142 færre personer enn det døde i Hedmark i første kvartal i år. Likevel øker folketallet!

Elverum har høyest fødselsoverskudd av alle kommunene i Hedmark, dette viser tall fra SSB for 1. kvartal 2012. Størst fødselsunderskudd har Hamar, fulgt av Trysil og Kongsvinger. Samlet sett hadde fylket et netto fødselsunderskudd på 142 i perioden (altså at det døde 142 mennesker flere enn det ble født). Likevel har fylket en befolkningsøkning på 179.

Flere flytter inn i Hedmark enn ut av Hedmark
I første kvartal i år økte folketallet i Hedmark med 179 personer. Dette altså til tross for at det døde flere enn det ble født. Årsaken til at folketallet likevel øker, er å finne i at det flytter flere til Hedmark enn det flytter folk fra Hedmark.

Regnestykket for befolkningsendringen i fylket ser slik ut:

Fødte: 446
Døde: 588
Innflyttinger fra andre fylker: 960
Innflyttinger fra andre land: 449
Utflyttinger til andre fylker: 967
Utflyttinger til andre land: 121

Dermed er økningen på 179 nye innbyggere i Hedmark i første jvartal i år.

Elverum med størst fødselsoverskudd og høyest folkevekst
Kun fem av Hedmarks 22 kommuner har fødselsoverskudd. Størst overskudd har Elverum med 24. Sør-Odal har et overskudd på 6, Tynset har overskudd på 5, Folldal på 3 og Alvdal på 2.

Resten av kommunen ehar underskudd på fødselstallene. Størst er underskuddet i Hamar , der det døde 38 flere enn det ble født i første kvartal. I Trysil var underskuddet på 29, i Kongsvinger på 25, i Åsnes på 15 mens Grue og Ringsaker begge hadde fødselsunderskudd på 12 personer i første kvartal.

Når det gjelder total befolkningsutvikling, er Elverum i en særklasse blant kommunene i Hedmark. Her økte innbyggertallet med totalt 103 i første kvartal, og det bor nå 20.255 mennesker i kommunen i følge SSBs opplysninger.

Nest størst nettoøkning hadde Ringsaker, der folketallet økte med 66. På tredjeplass finner vi Stange med en nettoøkning på 49. Hamar vokste med netto 20 innbyggere i første kvartal, og Kongsvinger med 16. Tynset økte med 11 innbyggere, og har dermed 5.575 innbyggere ved utgangen av første kvartal.

Negative tall i ni kommuner
Hele ni av Hedmarks kommuner hadde negative nettotall i første kvartal.

Størst var tilbakegangen i Våler, der nettonedgangen var på 27 mennesker. Det er nå 3.817  innbyggere i Våler i følge SSB.

Åsnes hadde en nettonedgang på 22 innbyggere i første kvartal. Rendalen ble redusert med 20, Grue og Trysil ble redusert med 13 innbyggere hver, Stor-Elvdal fikk redusert innbyggertallet sitt med 12. I Tolga ble det 7 færre innbyggere i løpet av kvartalet, mens Nord-Odal opplevde en nettonedgang på 6 og Os kommune på 3.

Ambisjon om 220.000 i 2020
Hedmark har en ambisjon om å øke innbyggertallet til 220.000 innbyggere i 2020. Her jobber fylkeskommunen, kommunene, fylkesmannen, Innovasjon Norge, regionrådene, Høyskolen i Hedmark, NHO, LO, NAV, KS og Norges Forskningsråd sammen for å nå det ambisiøse målet.

Målet ble først utmeislet i første kvartal i år, og tiltakene for å nå målet er ennå ikke igangsatt. Du kan lese mer om ambisjonene for befolkningsvekst i Hedmark på Hedmark Fylkeskommunes hjemmesider.

Innbyggertallet i Hedmark var forøvrig 191.768 ve dutgangen av første kvartal i fjor. På 12 måneder har dermed innbyggertallet økt med 1.202 personer.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

VENSTRE VERRE ENN FRP: - Det blir mer privatisering når Venstre blir bundet i byråd, med FrP som støtteparti, enn med FrP i byråd, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Byrådet skal selge Oslo kino. – Det blir mer privatisering når Venstre blir bundet i byråd, med FrP som støtteparti, enn med FrP i byråd, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, i en pressemelding 15. mai:

Fagforbundet Oslo er skuffet over Venstres omvending i kinopolitikken, når Venstre–byråd Hallstein Bjercke nå vil selge Oslo Kino AS. Fra å være en bremsekloss i privatiseringen av Oslo, er nå Venstre drivkraften for å selge Oslo Kino AS, enten fullt og helt, eller stykkevis og delt. Dette byrådet er det mest privatiseringsivrige byrådet vi har hatt. – Det blir mer privatisering når Venstre blir bundet i byråd, med FrP som støtteparti, enn med FrP i byråd, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Fagforbundet er mot salget. Oslo kino har vært drevet og eid av Oslo kommune siden 1927.  Vi skjønner ikke hvorfor man vil selge ut en suksess. Kommunen henter hvert år ut et overskudd, og har gjennom sitt eierskap muligheten både til å beholde og utvikle kinoen som et godt, men ikke gjennomkommersielt tilbud til byens befolkning.

Byrådet har ingen ambisjoner i kulturpolitikken
Med salget mister Oslo-politikerne muligheten til å ha en kinopolitikk, og gjør kulturpolitikken snevrere. Salget er en varslet tragedie, avviklingen har vært en styrt utvikling fra Høyre og FrP. Lokalkinoene i Osloer borte, og Oslo Kino har blitt mer og mer markedsstyrt. Fagforbundet frykter for et allsidig filmtilbud i framtida, når Oslo nå ser ut å gå mot et marked med maks to private leverandører.

Ønsker å bevare Oslo kino som ett selskap
Vi erkjenner at det er et borgerlig flertall i bystyret, og skjønner at det er en stor utfordring å stoppe salget. Fagforbundet håper imidlertid at dette flertallet ser nytteverdien av å holde selskapet samlet, og finner en eier som også har kinopolitiske ambisjoner.  Oslo Kino har gjort et godt arbeid med å tilpasse seg markedssituasjonen. De har bygget opp et selskap som har mange bein å stå på, en oppsplitting av Oslo Kino vil gjøre dette arbeidet bortkastet. Vi forutsetter selvsagt at de ansattes rettigheter og medvirkning ivaretas i prosessen.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

NYE FYLKESRÅDER: Lasse Juliussen (26) blir tidenes yngste norske fylkesråd når han om kort tid tiltrer som fylkesråd for næring, kultur, folkehelse og likestilling. Per-Gunnar Sveen (47) er Hedmarks nye fylkesrådsleder. Foto: Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Hedmark Arbeiderparti har på sitt representantskapsmøte 15. mai valgt Per-Gunnar Sveen (47) fra Elverum som sin nye fylkesrådsleder, Anne Karin Torp Adolfsen (43) fra Løten som ny fylkesråd for samferdsel og miljø og Lasse Juliussen (26) fra Nord-Odal som ny fylkesråd for næring, kultur, folkehelse og likestilling. Fylkesrådet i Hedmark består av fire personer, den fjerde utpekes av Senterpartiet som Hedmark Ap har et politisk samarbeid med i fylkespolitikken.

Tidenes yngste fylkesråd
Lasse Juliussen blir tidenes yngste fylkesråd i Hedmark, og etter det Sosialdemokraten.no har bragt i erfaring er han også tidenes yngste i et fylkesråd noe sted i Norge.

26-åringen har imidlertid lang og bred politisk erfaring, og i debatten i representantskapet ble dette understreket. – Med Lasse Juliussen får vi en fylkesråd som er ung OG erfaren, fastslo Astrid Oppegård fra Trysil Arbeiderparti. Hun fremhevet at Juliussen har vært leder av AUF i Hedmark, har sittet i AUFs sentralstyre, er inne i sin andre periode som fylkestingsrepresentant og er varaordfører i Nord-Odal kommune.

Formelt velges det nye fylkesrådet på ekstraordinært fylkestingsmøte mandag 21. mai.

Gode ungdomstradisjoner i Hedmark Ap
Fra før av har Hedmark Ap også landets yngste ordfører, Espen Andre Kristiansen (25) i Åmot kommune i Østerdalen. Og Hedmark Aps fylkespartileder Bente Elin Lilleøkseth (37) var i sin tid landets yngste ordfører da hun første gang ble valgt til ordfører i Løten i en alder av 22 år.

Også den påtroppende fylkesrådslederen har bakgrunn fra kommunepolitikken. Han ble varaordfører i Elverum som 26-åring, og ordfører i samme kommune da han var 29.

Den tredje Ap-fylkesråden, Anne Karin Torp Adolfsen, har vært gruppeleder for Ap i Løren kommunestyre i åtte år. Før det var hun kommunestyremedlem i Eidskog i en periode. Så hele det nye mannskapet i fylkesrådet for Arbeiderpartiet har kommet inn i politikken i ung alder, og har opparbeidet seg betydelig politisk erfaring som de nå tar med seg inn i sine nye oppgaver i fylkespolitikken.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

GÅR BRA: Finansminister Sigbjørn Johnsen la i dag fram revidert nasjonalbudsjett. Norge går bra!

- Vi bør bruke brorparten av de økte inntektene og reduserte utgiftene til å styrke budsjettbalansen og ruste oss for vanskeligere tider, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. I dag ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram, og situasjonen for norsk økonomi er god.

Lavest arbeidsledighet i OECD
Norge har positiv utvikling på nesten alle områder, og klarer seg så langt unna den krisen som herjer i andre land rundt oss. – Arbeidsledigheten er på litt over 3 %. Det er best i hele OECD-området, slår Johnsen fast. – Sør-Korea er omtrent på nivå med oss, ellers er vi i en helt egen situasjon, fortsatte han.

Noen stikkord som beskriver Norge nå:

• Stabilt lav arbeidsledighet.
• Synkende sykefravær.
• God vekst i økonomien.
• Høye inntekter fra olje og gass.

- Norsk økonomi har klart seg godt etter tilbakeslaget under finanskrisen. Verdiskapingen har nå økt i ni kvartaler på rad. Sysselsettingen er høyere enn toppnivået i 2008, og arbeidsledigheten holder seg lav. Med Regjeringens forslag til revidert budsjett legger vi til rette for at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen

Økte inntekter og reduserte kostnader
Sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst, går Norge bedre enn forventet. Inntektene er høyere og utgiftene lavere. En viktig grunn til dette er nettopp den lave arbeidsledigheten. Når flere er i arbeid enn man budsjetterte med, blir både verdiskapningen høyere – og flere betaler skatt. Dermed øker inntektene til staten. Samtidig slipper staten en del av kostnadene knyttet til at folk er ledige.

Dermed er skatteinntektene justert noe opp, mens utgiftene i folketrygden er justert noe ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatt sektor har Regjeringen lagt vekt på at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen.

Vil spare mer
- Vi foreslår å redusere bruken av oljeinntekter med 6 milliarder kroner sammenliknet med vedtaket fra i fjor høst. Forslaget innebærer at bruken av oljepenger bringes 16 milliarder kroner under 4-prosentbanen, sier Johnsen.

- Vi følger handlingsregelen. Det betyr at vi må holde igjen på pengebruken når økonomien går godt, slik at vi kan bruke mer i dårlige tider. Denne handlefriheten var god å ha under finanskrisen. Når vi nå holder igjen, demper vi også presset på kronekursen og konkurranseutsatte næringer, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Hovedtrekk i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2012

• Bruken av oljeinntekter er 116,2 milliarder kroner i 2012. Det er 6 milliarder kroner mindre enn lagt opp til sist høst. Det brukes 16 milliarder kroner mindre enn den forventede normalavkastningen i Statens pensjonsfond utland i år (4-prosentbanen). Bruken av oljeinntekter er her målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
• Finanspolitikken virker omtrent nøytralt på etterspørselen etter varer og tjenester i de to årene 2011 og 2012 sett under ett, slik det også var sist høst, men budsjettet for inneværende år framstår nå som noe mer ekspansivt. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås budsjettet å gi en positiv etterspørselsimpuls i 2012 på ¾ prosentenhet.
• Statsbudsjettets utgifter anslås å vokse med 3,1 prosent reelt eller med 26,5 milliarder kroner i år. Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter er da holdt utenom. Den nominelle veksten anslås til 6,2 prosent.

Problemer hos Norges handelspartnere
Samtidig med at Norge går bra, opplever flere av våre handelspartnere nedgangstider med økende arbeidsledighet. – Høy statsgjeld, lav økonomisk vekst og utsatte banker har ført til ny uro i finansmarkedene den senere tiden. Dette gir utfordringer også for virksomheter i Norge, sier Johnsen.

Lavere aktivitet hos handelspartnerne ga fall i den tradisjonelle vareeksporten mot slutten av fjoråret. Norske husholdninger ble mindre optimistiske og holdt igjen i sin forbruksetterspørsel. Sterk vekst i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og i boliginvesteringene bidro likevel til å holde veksten i norsk fastlandsøkonomi oppe. På årsbasis økte BNP for Fastlands-Norge med 2,6 prosent i 2011, litt i underkant av anslaget fra i fjor høst.

Lavere vekst internasjonalt
Veksten internasjonalt ser ut til å bli lavere i inneværende år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Det er særlig i euroområdet at utviklingen er svak, og aktiviteten faller nå i flere av landene. I USA har økt økonomisk aktivitet bidratt til en viss bedring i arbeidsmarkedet. Veksten i BNP avtar noe i Kina og India, men er fremdeles langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Samlet sett anslås veksten i BNP for Norges viktigste handelspartnere til 1,3 prosent i 2012, en halvering fra i fjor og 1 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i fjor høst. For neste år er det utsikter til at veksten kan gå noe opp igjen, men usikkerheten er stor.

Veksten i industrilandene er for svak til å øke sysselsettingen i vesentlig grad, og arbeidsledigheten har økt i flere land fra allerede høye nivåer. Særlig i de kriserammede eurolandene har oppgangen vært stor. For euroområdet sett under ett har arbeidsledigheten økt til nærmere 11 prosent, og i noen av landene ventes ytterligere oppgang. Samlet sett anslås ledigheten hos våre handelspartnere til knapt 8 prosent i 2012.

Store utlån fra Den europeiske sentralbanken til europeiske banker i desember og februar bidro til å stabilisere finansmarkedene. Senere har imidlertid uroen tiltatt igjen. Rentene, særlig på spansk statsgjeld, har økt på nytt. Uroen bunner i en krevende kombinasjon av høy og økende statsgjeld og lav og fallende økonomisk vekst. I markedene stilles det spørsmål ved den politiske evnen til å håndtere situasjonen. For enkelte land, særlig Spania, har det også vært økt bekymring for bankenes finansielle situasjon.

Risikoen for et markert tilbakeslag i internasjonal økonomi framstår som litt mindre enn i fjor høst og vinter, men situasjonen er fortsatt skjør. På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til at krisen i euroområdet igjen kan blusse opp. I Kina og India er tegnene til avtakende vekst blitt noe tydeligere.

Positiv utvikling i norske husholdninger
I inneværende år har både tilliten og forbruket til norske husholdninger tatt seg opp. Lave renter, god inntektsvekst og høy sparing gir grunn til å vente at denne utviklingen vil fortsette framover. Samtidig ligger det an til kraftig vekst i petroleumsinvesteringene også i år og mange fastlandsbedrifter rapporterer om bedrede vekstutsikter. Samlet sett anslås veksten i fastlandsøkonomien til 2¾ prosent i 2012. Det er 0,4 prosentenheter lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet i fjor høst, men om lag på linje med gjennomsnittlig vekst de siste 40 årene. Veksten kan gå ytterligere litt opp neste år.

Arbeidsmarkedet har fortsatt å bedre seg. Sysselsettingen passerte i fjor nivået fra før finanskrisen, og viser fortsatt klar vekst. Arbeidsledigheten har holdt seg på rundt 3¼ prosent av arbeidsstyrken. Bedriftene er optimistiske, og ifølge NAV øker tilgangen av ledige stillinger. Veksten i sysselsettingen ligger an til å bli noe sterkere i år enn i fjor, og arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens lave nivå, både i år og til neste år.

Norsk økonomi er ikke skjermet for utviklingen ute. Dersom uroen i finansmarkedene igjen skulle blusse opp og utviklingen internasjonalt forverres, vil lønnsomheten i norske eksportbedrifter med høyt kostnadsnivå komme under ytterligere press. Høy gjeldsbelastning gjør norske husholdninger sårbare for uforutsett inntektsbortfall eller økte lånerenter.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Lurer du på hvordan Norge påvirkes av krisen i europeisk og internasjonal økonomi? Og lurer du på hvordan krisen oppstod?

Her får du svar. I Finanskrisen på 1-2-3 får du en lettforståelig gjennomgang av hva finanskrisen er, hvordan den oppstod og hva den innebærer for Norge.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Erdan er minister i Benjamin Netanyahus regjering med ansvar for bl.a. miljø- og energipolitikken. I et brev til regjeringskollegaene slår han fast at Israel kan oppleve mangel på energi i løpet av året. Israels energiproduksjon er svært avhengig av naturgasseleveranser fra Egypt, men ettersom Israel ikke har oppfylt sine forpliktelser i avtalen kan landet nå møte problemer. Egypt annulerte nemlig kontrakten i april i år på grunn av Israels manglende overholdelse av forpliktelsene.

Og dermed styrer landet i retning av energikrise, melder NTB i dag.

I følge NTB sier miljøministeren at strømproduksjonen i Israel kommer til å bli lavere enn etterspørselen kommende sommer. Erdan sier at de undersøker alternative strømkilder, men at det likevel er fare for strømstans.

Krisen foreslår Gilad Erdan at først skal gå utover de isolerte og innestengte palestinerne på Gaza. – Dersom vi er i en slik situasjon, vil det være absurd for israelere om de blir rammet først, samtidig som vi fortsetter å forsyne Gaza med strøm, skriver statsråden i brevet til regjeringskolegaene.

En strømkrise som Israel selv har skapt ved å unnlate å overholde avtalen med Egypt, skal de altså løse ved å nok en gang utsette palestinerne på Gaza for nye prøvelser.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

På stedet hvil
I målingen som Norfakta har gjort for de to avisene Nationen og Klassekampen, er endringen helt marginale 0,4 prosentpoeng. Og i målingen Respons Analyse har gjort for Aftenposten, må man også se på promillene; en bitteliten fremgang på 0,9 prosentpoeng.

Høyre står altså på stedet hvil til tross for all medieoppmerksomheten partiet har fått den siste uka. Målingene er forøvrig tatt opp i perioden 7. – 9. mai, og har dermed fanget opp både partilandsmøtet og reaksjonene på forslagene derfra.

Dermed kan det tenkes at Høyres forslag om å sette inn politiet mot fattige tiggere som sitter i en krok med pappbegeret sitt var mindre egnet til å vinne nye velgere enn hva partiet først trodde.

Det samme kan sies om partiprofilen flere tok til orde for, der Høyre skulle ikle seg en slags «sosialdemokrat light»-drakt for å lokke lyseblå velgere og Ap-folk over til Høyre. Heller ikke dette har bidratt til noen velgerovergang til Høyre som er synlig i disse to målingene.

Sprikende Frp-tall
For Frp spriker de to målingene i helt forskjellige retninger. Hos Respons Analyse får Frp 12,0 % oppslutning, og ligger på et katastrofenivå. Partiet er i dag nest størst på Stortinget og har 41 stortingsmandater etter et valgresultat på 22,9 % i 2009. Men på denne målingen mister de over halvparten av mandatene sine, og sitter igjen med kun 20.

Men på målingen fra Norfakta får Frp 18,6 %, og 34 mandater! Sammen med Høyres 59 mandater er dette nok til at de to blå partiene får flertall i Stortinget, og kan sette i verk nedbyggingen av velferdsordninger, fjerne viktige bestemmelser innenfor arbeidsmiljøloven, privatisere skoleverket og kutte i skattene for de rikeste i landet.

Vanskelig for Venstre
Tidligere i uka kom det en nyhet om hvordan norske journalister stemmer. Den viste at partiet Venstre var kraftig overrepresentert hos de som dekker nyheter i lokale medier, regionale medier og riksmedier. Hele 13 % av journalistene stemmer Venstre, viser målingen.

Dagens to galluper viser at partiet sliter langt mer med tilliten hos den jevne velger, til tross for at partiet får medieoppmerksomhet i bøtter og spann; Hos Respons Analyse faller Venstre med hele 2,5 prosentpoeng og får en oppslutning på 5,3 %. Mens de på målingen fra Norfakta ender opp på 3,7 % for andre måned på rad, og er under sperregrensa.

At journalister setter mer pris på Venstre enn velgerne ellers, er kanskje ikke så underlig. Det er vanskelig å finne et parti med mer oppblåst virkelighetsoppfatning og med mindre kontakt med virkeligheten rundt seg. Partileder Trine Skei Grande kjefter og smeller i hytt og pine, og oppfører seg som om statsminister Jens Stoltenberg skulle være butleren hennes. Slikt gir gode nyhetsoppslag i journalistens hode! Men for den jevne velger er Venstre et uinteressant parti – mer å betrakte som norsk politikks innpåslitne husflue, som man enten kan vifte vekk eller bare akseptere at surrer rundt uten å oppnå noe.

Tallenes tale
Her er oppslutningen om partiene i de to målingene.

Respons Analyse for Aftenposten
Arbeiderpartiet 32,4 (+ 0,8) 57 mandater (- 7)
Frp 12,0 % (+ 1,0) 20 mandater (- 21)
Høyre 33,8 % (+ 0,9) 61 mandater (+ 31)
Krf 4,6 % (+ 0,6) 7 mandater (- 3)
Senterpartiet 4,4 % (- 0,8) 7 mandater (- 4)
SV 4,2 % (+ 0,5) 7 mandater (- 4)
Venstre 5,3 % (- 2,5) 9 mandater (+ 7)
Rødt 1,8 % (+ 0,5) 1 mandat (+ 1)

Norfakta for Nationen og Klassekampen
Arbeiderpartiet 29,5 (- 1,3) 55 mandater (- 9)
Frp 18,6 % (+ 1,8) 34 mandater (- 7)
Høyre 32,1 % (+ 0,4) 59 mandater (+ 29)
Krf 4,5 % (+ 0,2) 8 mandater (- 2)
Senterpartiet 4,8 % (-) 9 mandater (- 2)
SV 3,9 % (- 0,9) 1 mandat (- 10)
Venstre 3,7 % (-) 3 mandater (+ 1)
Rødt 1,0 % (+ 0,3) 0 mandater (-)

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

SVENSK SKOLE I FRITT FALL: Høyre-politikk raserer svensk skole. Ny rapport viser hvordan privatisering og "fritt skolevalg" er i ferd med å ta knekken på det svenske skolevesenet. Faksimile: DagensArena.se

Erna Solberg og Høyre vil at Norge skal ta etter Sverige på område etter område. dette gjelder også skolepolitikken. Da Bondevik-regjeringen la inn årene i 2005 hadde de godkjent en rekke privatskoler, og mange flere søknader lå inne i departementet til behandling. Privatiseringen av skoleverket ble reversert av den rødgrønne regjeringen. Det viser seg nå at dette var særdeles klokt.

Økende klasseskiller i Høyre-skolen
For i Sverige valgte velgerne en annen vei. Der har Høyres søsterparti Moderaterna ledet en blå regjering, som har hatt privatskoler og «fritt skolevalg» som noen av sine viktigste ledetråder for utdanningspolitikken. Forskjellen på «fritt skolevalg» og fritt skolevalg, er at «fritt skolevalg» betyr frihet for noen – og tvang for andre.

Altså fører svenskene nøyaktig samme skolepolitikk som den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen var i ferd med å realisere i Norge.

Resultatene taler for seg.

I en rykende fersk rapport viser Anne-Marie Lindgren hvordan Høyre-politikken har svekket den svenske skolen, og er i ferd med å rasere den. Rapporten omtales også på det svenske nettstedet Dagens Arena.

Hun har funnet ut at forskjellene i karakterer har mer enn fordoblet seg i perioden 1998- 2011, og at et nytt klasseskille har fått etablere seg. Lindgren peker på at både skolen og økte forskjeller i samfunnet forøvrig er årsaker til den sterkt bekymringsfulle utviklingen i svensk skole.

Rapporten viser også at skolene med de høyeste gjennomsnittskarakterene rykker fra de andre skolene etter hvert som elever med de høyeste karakterene søker seg dit. Sverige får dermed et A-lag og et B-lag blant skolene, og et mye mer todelt skolevesen enn både de og Norge har hatt på svært mange år.

Dramatisk fall i skoleresultater
I tillegg til at svesk skole blir todelt og at det er etablert nye klasseskiller i skolen, faller skoleresultatene dramatisk.

Hver femte elev klarte ikke å bestå terminprøven i matematikk i 2011. Det er den høyeste andelen i Sverige noensinne (de nasjonale prøvene ble innført i 2003). Resultatene er klart dårligere under den borgerlige alliansens regjeringstid enn de var før Høyre-politikken ble sluppet løs på skoler, elever og lærere.

Andelen elever som er kvalifisert for studieforberedende fag synker raskere enn før. Dette er dramatisk fordi det svekker rekrutteringen til høyere utdanning – og dermed til forskning, til innovasjon, til ingeniøryrker og til kvalifisert arbeidskraft for morgendagens arbeidsoppgaver.

Svenske barn leser dårligere enn før, og forverringen bare øker. Den siste runden med PISA-prøver underbygger dette.

Høyre-politikken gir segregering
De svenske skoleforskerne enige om at fritt skolevalg har en segregerende effekt, men det er en viss uenighet om hvor stor den er. Effekten av fritt skolevalg er tosidig. På den ene siden kan det for en del elever representere en mulighet til å velge seg til en skole med høyere karaktersnitt, på den andre siden medfører den økte utflyttingen problemer for de skolene som blir forlatt – og for de elevene som søker seg til disse skolene. Dermed forsterkes betydningen av bosted. Lindgren skriver at det finnes ”indikasjoner på at muligheten til å velge skole har fått effekter for elevsammensetningen på en måte som kan påvirke skolens resultater.”

Dette tydeliggjøres i artikkelen Dagens Arena skriver om rapporten:

«I Äppelviken i välbärgade Stockholmsförorten Bromma har eleverna genomsnittsbetyget 270 av 320 möjliga. I den fattiga förorten Rågsved är genomsnittet 128.»

Flertallet går i privatskoler
Et utslag av den hardcore Høyre-politikken Sverige nå fører, er at det i områder er et flertall av elevene som går på private skoler.

«Utförsbacken har pågått länge men tycks nu accelerera. Den sammanfaller med de kommersiella skolornas utbredning. En majoritet av Stockholms elever går numera i fristående skolor.»

Den svært alvorlige krisen svensk skole nå opplever, kunne norsk skole også opplevd. Vi var på vei dit forrige gang Norge hadde en borgerlig regjering. Men regjeringsskiftet i 2005 stanset raseringen.

Valget neste høst kan blåse nytt liv i de kreftene som vil privatisere og kommersialisere norsk skole.

Og gjeninnføre gamle klasseskiller i skolen og i samfunnet ellers.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Tidligere forsvarsminister og nåværende justisminister Grete Faremo uttrykker sorg over Sønstebys bortgang og takknemlighet for hans gjerning. – Gunnar Sønsteby er død. En institusjon og bauta for mange i kampen for fred, frihet og demokrati. En engasjert samfunnsstøtte som til de grader evnet å inspirere , ikke minst ungdommen – i arbeidet for samme idealer. Jeg er glad for å ha kjent han, han var en sann inspirator for oss alle, skriver hun på sin egen Facebook-profil i dag.

På Twitter slår nåværende forsvarsminister Espen Barth Eide fast: – En av våre aller største helter og en evig engasjert sanfunnsborger har gått bort. Vi minnes Gunnar Sønsterby i dyp takknemlighet.

Sosialdemokraten.no velger å minnes en av Norges største helter og forbilder ved å dele et klipp fra en kommende dokumentarfilm om Sønsteby:

Regjeringen har besluttet å hedre Gunnar Sønstebys minne ved at han gravlegges på statens bekostning.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

De rødgrønne partiene sikrer familiene mer frihet. Høyresida kommer til å stemme imot, og vil heller ha ordninger som påtvinger familiene mer ufrihet.

Endringer som blir vedtatt sikrer både mødre og fedre 12 uker hver i tid av foreldrepermisjonen. De resterende 33 ukene er til fri benyttelse. Dette gir stor frihet til familiene. Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å kutte i pappatiden. Det vil gi ufrihet for hele familien.

Sjansen er stor for at Venstre og Krf støtter forslagene fra Høyre og Frp. Dermed vil en samlet opposisjon ha mer ufrihet for familiene.

Mange fedre ønsker å ha pappapermisjon, men opplever at arbeidsgiver eller barnets mor står i veien. Disse fedrene vil få mindre frihet ved å fjerne deres rettigheter. Skal barn og fedre sikres tid sammen, må det være regelverk som sikrer denne tiden. Vi vet fra tidligere år at mangelen på regelverk har gitt mangel på tid sammen for barn og fedre i tida etter fødselen.

Familiepolitikken og svangerskapspolitikken er et område der de rødgrønne støtter stadige reformer for å få samfunnet til å gå framover, mens de borgerlige – anført av Høyre og Frp – vil reversere utviklingen og fjerne rettigheter og velferdsordninger som er innført:

• De foreslår et “mer fleksibelt arbeidsliv”. I dette ligger flere midlertidige stillinger og økt bruk av vikarer, samt svekkelse av arbeidsmiljøloven. All forskning og all erfring fra andre land der dette har blitt utprøvd, viser at særlig unge kvinner rammes av slik politikk. Flere kvinner vil vedvarende bli stående utenfor arbeidslivet.
• De foreslår store skattekutt, noe som først og fremst vil føre til at høytlønte (i all hovedsak menn) vil få et enda større økonomisk forsprang. Erfaringene fra Sverige viser at de økonomiske forskjellene øker mellom menn og kvinner etter at regjeringen der innførte endringer i tråd med det Høyre og Frp vil gjøre i Norge.
• Forslaget om kutt i pappatiden ville ført til at færre fedre blir hjemme og at færre mødre vil kunne jobbe. Dette har konsekvenser både for lønn og pensjon.

Der Arbeiderpartiet og de rødgrønne går foran og leder vei, sleper Høyre og Frp beina etter seg og forsøker å klore seg fast i et utdatert kjønnsrollemønster der både kvinner, menn og familier hadde mindre frihet enn i dag.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her