Sosialdemokraten.no

NSBs problemer kan vi takke Bondevik og tullepartiet Frp for

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Thu, 14 Jan 2010 09:27:33 +0000

I stortingsperioden 2001 - 2005 privatiserte Bondevik-regjeringen - kraftig applaudert av Frp - vedlikeholdet av jernbanen i Norge. Regningen får vi nå - i form av innstilte avganger, forsinkelser, skinneganger i elendig forfatning osv.

Dette er en ideologisk styrt tvangshandling som de norske høyrepartiene lider under; uansett hvor mislykket lignende privatiseringsprosjekter har vært i andre land, skal norsk høyreside på død og liv sette i gang tiltak som gjør at storkapitalen kan tjene seg rike på årelating av norsk offentlighet og fellesskapet.

Nå må folk reise buss på veiene ved siden av jernbanelinjene (VG). Prislappen på togforsinkelsene er 250 millioner kroner (VG). Vedlikeholdet er satt minst 10 år tilbake i tid (NRK). Og i stedet for å jobbe med å rette opp kaoset Bondevik-regjeringen og Frp tok initiativ til, velger NSB å konkurrere om anbud (TV2) - helt i tråd med markedstenkingen som de blå hele tiden har stått for. I samme slengen ØKER prisen for å reise med NSBs tog, for å finansiere denne konkurransen!

Også VG melder om at NSB skrur opp prisene nå (VG).

Etterdønningene av Bondevik-regjeringens og tullepartiet Frps herjinger med NSB er altså dårligere tilbud, forsinkelser, utslitt materiell, kaotiske tilstander og høyere priser!

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Noen må lære Storberget elementær jus og stanse hekseprosessene mot norske mannfolk!

Finn Åge Sagbakken — Sat, 19 Dec 2009 08:39:51 +0000

Mens pressen sover trygt fortsetter den intense kampen mot norsk rettssikkerhet med Storberget i spissen. Det er vondt å se at en så hederlig kar plumper uti så jævlig som han gjør. Han må ha dårlige rådgivere og han er etterhvert kjent for å være ukritisk i forhold til det som kommer fra kvinnfolk. Han har faktisk havnet i spissen for en hekseprosess mot norske mannfolk.

At Norge vil markere sin imperialistiske posisjon ved å krige i Afghanistan og la norsk lov gjelde over hele verden er ikke det rareste her. Men litt rart er det dog at norsk sedelighetslov skal gjelde over hele verden. Horekundeloven, som ikke skulle ramme de Nigeria-horene som den angikk, ble som kjent vedtatt. Det er også pussig at nordmenn skal betale skatt til Norge opp til 3 år etter at de har flyttet til et annet land.

Nå ble det ikke noe av hijab, samekofter og nisseluer i politiet. Det ble heller ikke noe av å utvide rasismeparagrafen til å gjelde forbud mot å kritisere islamisme; den ble langt mindre utvidet til å gjelde de som kritiserer dårlige veier. Men underholdningsverdien var absolutt til stede. Vi fikk oss mang en rå latter.

Midt oppe i alt dette har altså Elverum AP klart å hanke inn godt over 100 nye medlemmer. Akkurat det står det respekt av. Noe riktig må de tydeligvis gjøre der borte ved svenskegrensa. Og de rødgrønne i Hedmark legger fortsatt beslag på 3/4 av Hedmarksbenken på Stortinget. Man kan bli maktarrogant av mindre.

Nå var det altså tid for nye framstøt av det tragiekomiske slaget. De fleste oppegående har vel fått med seg tidligere framstøt fra barneombud og justisminister for å senke rettssikkerheten til foreldre, men særlig barn og fedre. Protester fra internasjonale domsstoler preller av som vann på gåsa.

Jeg siterer TV2nyhetene (Publisert 18.12.2009 07.54
Oppdatert 18.12.2009 09.20) og tar forbehold om at Storberget er korrekt referert:

“Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær….Justisministeren vil senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker.”
- I barnefordelingssaker skal tvilen komme barnet til gode, og beviskravet må senkes i forhold til dagens praksis, sier justisministeren.” Her agiterer altså vår største rettferdighetsautoritet for at beskyldning skal betraktes som fullgodt bevist.Han vil altså ha mere hekseprosess og brolegger veien med gode hensikter.

Her kan man si at det er fedrene som er tiltalte, mens tvilen kommer anklageren til gode, dvs. mora. Barnet som de påberoper seg å støtte blir frarøvet sin far på tynnest mulig grunnlag. Her kommer nettopp ikke tvilen barnet til gode.Vi mannfolk som har bitter erfaring med systemet vet at det fra før er mer enn nok av konfliktproduserende mekanismer i offentlig norsk familiepolitikk. Så lenge de holder på slik vil jeg fraråde folk å få barn i Norge.

Det stinker gammal humørløs maoisme av kvasilogikken som blir brukt. Jeg ser det komiske, men får ikke til å le.

Hvorfor offentlige skattelister er bra, og litt om de blå krokodilletårene

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Wed, 21 Oct 2009 13:38:58 +0000

Penger og makt går hånd i hånd. Å hemmeligholde hvilke inntekter og hvilke formuer folk har - er å hemmeligholde hvem som har makt.

Demokratiet tjener på at skattelistene er offentlige. Samfunnsmessige hensyn til innsikt og gjennomsiktelighet må veie tyngre enn ønsket fra enkeltmennesker om å unndra seg for kritisk blikk. Offentlige skattelister bidrar til å styrke den kritiske debatten om skatt og inntektspolitikk, og inntektsfordeling mellom yrkesgrupper og samfunnsgrupper.

Åpenheten gjør at likningsmyndighetenes arbeid kan etterprøves i større grad enn om opplysningene var hemmelige.

Og vi kan alle - som samfunn og som enkeltmennesker - bruke de offentlige skattelistene til å etterprøve om det er samsvar mellom måten folk i vårt nærmiljø lever på og de inntekts-, formues- og skatteforhold vi finner i skattelistene. Ikke sjeldent har økonomisk kriminalitet, vinningskriminalitet, misbruk av offentlige støtteordninger, svart arbeid og narkotikaforbrytelser blitt avdekket fordi det er stort avvik mellom levemåte og de tallene vi kan gjenfinne i skattelistene.

Dermed bidrar skattelistene til en sunn form for sosial kontroll oss samfunnsindivider imellom.

Men i tillegg forteller skattelistene oss mye om hvorvidt skattesystemet fungerer rettferdig, om det har den progressiviteten i seg som svært mange er tilhengere av (”den som har den sterkeste rygg skal bære den tyngste bør”) og om f.eks. beskatningen av formuesgoder skjer på en hensiktsmessig måte. Avviket mellom skattemessig formue og reell formue (slik den f.eks. kommer til uttrykk i oversikten som Kapital utgir) har tidligere ført til både debatt omkring aksjeformuers skattbarhet, og til endringer av skatteregelverket.

En slik løpende samfunnsdebatt er positiv, og en absolutt nødvendighet for å sikre skattesystemets legitimitet.

Svakheter ved skattesystemet - som nullskatteytere, skattefrie utbytter, lave formuessatser for enkelte formuesgjenstander etc - lar seg kun påpeke og endre ved åpenhet om forholdene. Og den åpenheten kan ikke eksistere dersom skattelistene er hemmelige.

Offentlige skattelister gjør det også mulig å etterprøve sannhetsgehalten i, og gyldigheten av, argumenter som brukes i debatten. Da høyrefolkene i valgkampen angrep de rødgrønne for å føre et regime i formuesbeskatningen som gjorde at bedriftseiere måtte ta opp lån for å betale denne skatten - kunne mediene raskt avsløre at vedkommende som hevdet dette faktisk overhodet ikke betalte slik skatt!

Gjennomsiktigheten som offentlige skattelister innebærer, bærer også med seg samfunnsmessig styrke for Norge. En av våre store kvaliteter er at det er relativt liten økonomisk forskjell mellom de fattigste og de rikeste i samfunnet. Vi har et ganske så egalitært samfunn i internasjonal målestokk. Det er lett å se om lederlønninger løper løpsk, om det danner seg en lønnsadel innen enkelte yrker eller samfunnsgrupper, om noen får høye bonusutbetalinger eller opsjonsgevinster - rett og slett fordi de da står med høyere inntekt i skattelistene.

Dersom man får en så mye høyere inntekt enn resten av fellesskapet at man mener denne inntekten må hemmeligholdes - er da inntekten legitim? Dersom man må hemmeligholde det man driver med, er man ikke da ute og kjøre? Min klare oppfatning er at dersom man må hemmeligholde det man driver med i frykt for at det skal vekke store kontroverser og stor debatt dersom det blir kjent, ja da bør man faktisk ikke drive med det.

Når høyresiden nå argumenterer for å hemmeligholde skattelistene, betyr det at vi ikke lenger skal ha mulighet til å utøve denne kontrollen med systemet og denne kontrollen med enkeltindividene. Folk som driver med økonomisk kriminalitet skal få gjøre det mer uforstyrret enn nå. Ledere som bevilger seg høye bonuser skal få gjøre det uten at vi vet om det. Lønnsadel skal få utvikle seg uten vårt innsyn.

En slik samfunnsutvikling er nærmest stikk motsatt av den jeg selv ønsker meg.

Men når høyresiden i tillegg argumenterer med full åpenhet når det f.eks. gjelder skoleresultater, da blir argumentasjonen i skattelistesakene rett ut komisk. For hvis det er viktig med åpenhet når det gjelder hvilke skoler som er gode og mindre gode - hvorfor er det da IKKE viktig med den samme åpenheten når det gjelder forhold som berører skattesystemet vårt og samfunnet vårt? Hvordan kan man være opptatt av at skolepolitikken ikke styres av myter og forutinntatte holdninger - men samtidig mene at det er myter og forutintatte holdninger som skal styre skattepolitikken og lønnspolitikken?

Og en ting til, når det gjelder høyresiden: Mange blå mener at man må ha mindre innslag av kollektive avtaler og tariffer, og større grad av individuelt tilpasset lønn og personlig fremforhandlede arbeidsvilkår. Arbeidstageren skal ut og tilby sine tjenester på arbeidsmarkedet, med færrest mulig bindinger. Ja, hvordan skal de blå få et slikt marked til å fungere friest mulig dersom det ikke er tilgang på informasjon I MARKEDET? Selve forutsetningen for å få et fritt marked til å fungere, er jo at de ulke aktørene har tilgang på friest mulig informasjon om hverandre. Og når du som markedsaktør skal forhandle om lønn - da er det i høyeste grad relevant å vite hva kollegaene tjener, hva sjefen din tjener og hva arbeidstagerne i andre bedrifter i din bransje tjener. Det er faktisk også relevant å vite hva arbeidstagerne i andre bransjer tjener, fordi du da har grunnlag for å vite om du bør skifte bransje - og i såfall hvilket arbeidssted du primært bør tilby arbeidskraften din til, utfra hva de ansatte der tjener.

Hvordan de blå både skal klare å få en mer individuell lønnsfastsettelse og SAMTIDIG hemmeligholde hva folk tjener, er for meg en stor gåte.

En siste ting: De blå har vært ute og argumentert med at offentlige skattelister gjør at flere barn kan bli mobbet på skolen - fordi foreldrene tjener for mye eller for lite. Dette er rett og slett krokodilletårer. For “bekymringen” kommer fra den samme gjengen som vil innføre karakterer for 10-åringer, som vil nivåinndele skoleklassene etter kunnskaper og evner, og som altså vil offentliggjøre skolenes resultater.

Elever mobbes for så mangt i skolen. Det er et problem som må tas på største mulige alvor. Men å hemmeligholde skattelistene som virkemiddel mot mobbing, er som når Vatikanet vil forby kondomer for å unngå sex utenfor ekteskapet:

Det man oppnår er noe helt annet enn det man er ute etter.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Riktig av Støre å si nei til Guantanamo-fanger

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Mon, 19 Oct 2009 07:26:56 +0000

Allerede 6. mai slo jeg det fast her på bloggen: Norge bør si nei til å ta imot Guantanamo-fanger. Og 19. juli fulgte jeg opp med videre argumentasjon rundt det samme.

Rådet mitt til utenriksminister Støre som avslutter bloggposten 6. mai, er helt i tråd med det han nå gjør. I følge mediene er det ikke norsk politikk å ta imot fanger fra Guantanamo, særlig ikke akkurat nå.

Mitt standpunkt i saken er begrunnet i at USA selv må ta ansvar for den situasjonen landet har skapt under George W. Bush. At Barack Obama jobber for å avvikle fangeleiren på Guantanamo er det all grunn til å støtte ham i. Men ikke ved å drive skylddeling gjennom å ta imot fanger fra leiren.Den suppa må USA selv komme seg ut fra - eventuelt ved hjelp av Storbritannia, som jo hele tiden har bejublet Bush-administrasjonens utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Jonas Gahr Støre tar ikke standpunkt til det prinsippielle, men argumenterer med at det utfra åværende situasjon ikke vil være aktuelt forNorge å ta imot Guantanamo-fanger. Og den argumentasjonen er tilstrekkelig. Den leder fram til den rette konklusjonen - både prinsipielt og praktisk.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Ap nærmer seg 40 %! Og full krise i Frp. Når må Siv gå?

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Fri, 16 Oct 2009 16:24:42 +0000

Arbeiderpartiet tar virkelig av på en ny meningsmåling som Sentio har gjort for Dagens Næringsliv. Ap får hele 37,4 % påmålingen - og når vi vet at partiet alltid gjør det bedre i valg enn i meningsmålinger er det åpenbart at Ap er på vei mot 40 % oppslutning!

Samtidig er det veldig mange som har fått opp øynene for at lettvintpartiet Frp ikke har løsninger for Norge som er verdt å samle på. Frp stuper til kun 19 % oppslutning, og er dermed nede som Norges tredje største parti. Når vi i tillegg vet at Frp - i motsetning til Arbeiderpartiet - gjør det LANGT BEDRE på målinger enn i valg, er dette tall som viser et Frp i stor krise.

Spørsmålet om Siv Jensens dager som Frp-leder nå er talte blir mer og mer aktuelt. Min spådom er at interne krefter i partiet snart tar oppgjøret - og får henne byttet ut. Det er grenser for hvor langt ned i bølgedalene Frp-medlemmene kan akseptere at Siv Jensen skal føre skuta.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relaterte nyheter:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/h-og-ap-slaar-til-paa-ny-maaling-2957031.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=575242
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=575243
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=575356

Fjern Ytterhorn (Frp) fra Nobelkomitéen

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Fri, 16 Oct 2009 08:02:01 +0000

Når Inger-Marie Ytterhorn (Frp) ikke klarer å holde kjeft om interne diskusjoner og overveielser i Nobelkomitéen, har hun ingenting der å gjøre. Hvilken tillit kan de andre komitémedlemmene har til fremtidige diskusjoner når de vet at Ytterhorn flyr til medene og slarver straks hun føler det opportunt?

Hun diskrediterer komiteen og prisen, hun setter de andre komitémedlemmene i forlegenhet og hun er rett ut illojal.

Bytt henne ut - hvis hun ikke har anstendighet nok til å forlate komitéen selv, slik andre har gjort før henne.

Forøvrig er det bare et eneste ord å si om folk som forsøker å gradere hvor mye de var for en beslutning når de ser at en beslutning de har vært med på å fatte vekker debatt etter at den har blitt offentliggjort:

Ynkelig.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Medieomtale av prisutdelingen:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=575231
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=569096

En av tidenes best begrunnede tildelinger av Nobels Fredspris

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Fri, 09 Oct 2009 17:19:14 +0000

Barack Obama får Nobels Fredspris for å ha styrket det internasjonale diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene.

Tildelingen er hyperspennende - og aktualiserer Nobels Fredspris på en ny måte. Fredsprisen setter rett ut dagsorden for internasjonal sikkerhets- og nedrustningspolitikk - i motsetning til å være en pris der prisvinnerne belønnes for godhet og medmenneskelighet gjennom et langt liv.

Barack Obama er i en annen kategori som fredsprisvinner enn det veldig mange før ham har vært. Likevel er tildelingen til USAs president kanskje en av tildelingene som har ligget tettest opptil den konkrete ordlyden i Alfred Nobels statutter for tildeling av prisen:

“…och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.”

Det er akkurat dette Thorbjørn Jagland vektla da han la frem Nobelkomitéens begrunnelse for tildelingen. Barack Obama får Nobels Fredspris for å ha styrket det internasjonale diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene.

Med Barack Obamas inntreden på toppnivå i USAs politikk, har verdens eneste gjenværende supermakt gått fra å spille rollen som en aggressor som sår strid, mistro og viser muskler - til å være en ledende makt innen brobygging, internasjonalt klimaansvar og gjenreising av håp. Overgangen fra mistro til håp skyldes ene og alene den rollen Barack Obama har inntatt.

Helt konkret har Barack Obamas presidentgjerning allerede konkretisert seg: USAs planlagte rakettskold i Europa er skrinlagt. Og i kjølvannet av skrinleggelsen har Russlands øverste ledere erklært at de dermed også vil gå i dialog for å revurdere sine militæranlegg og rakettskjoldløsninger.

Barack Obama har - egenhendig - bragt verden fra konflikt til dialog, og fra mistro til håp.

Avskaffelsen av rakettskjoldet er alene nok til å kvalifisere til Nobels Fredspris i mine øyne. Men likevel er det styrkingen av diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene som er Nobelkomitéens sterkeste begrunnelse for tildelingen av prisen. Og du kan sammenligne med nær sagt hver eneste av Barack Obamas forgjengere - uten å finne noen som på samme måte som ham bruker sin posisjon og sine arenaer til å jobbe for akkurat dette.

Talen til FN, talen i Berlin, talen i Egypt, beslutningen om å stenge ned Guantanamo, tatt til orde for omfattende atomnedrustning og satt seg i det internasjonale førersetet når det gjelder klima og miljø. Barack Obama har snudd USA 180 grader: De har gått fra å være en sinke og en motstrebersk bremsekloss til å være en pådriver for en positiv verdensutvikling.

Dermed er denne tildelingen en av de tildelingene som gjennom historien har ligget nærmest opptil det formålet Alfred Nobel selv formulerte for tildelingen. Men i tillegg setter Nobelkomitéen seg i en posisjon der fredsprisen i seg selv blir en aktiv aktør for å bringe verden i en positiv retning; i stedet for å premiere enkeltpersoner eller organisasjoner for sin innsats tilbake i tid velger komitéen å bruke prisen som et instrument for å støtte opp om en viktig internasjonal røst!

Dette er en radikalisering av prisen i forhold til en rekke av de tildelingene vi har sett - og den møter motbør både på norsk høyreside og hos de blå internasjonalt. Akkurat den motbøren lever prisen godt med. Aktører som ser seg mer tjent med en ufarlig pris som ikke griper inn i dagsaktuelle problemstillinger vil aldri bli aktører som bringer verden videre. Derimot vil Nobels Fredspris kunne gjøre det, gjennom denne typen tildelinger.

Nå er det ikke første gang fredsprisen tildeles proaktivt. Og det er heller ikke første gang den tildeles sittende statsledere som gjennom sine ord og sine vyer bidrar til styrket dialog og samarbeid mellom mennesker.

Husk at Mikhail Gorbatsjov fikk prisen i 1990.

Og at Nelson Mandela fikk prisen i 1993.

Og i 1971 var det Willy Brandt som fikk prisen.

Ved alle de tildelingene våget Nobelkomitéen å være proaktive, og å tildele prisen for å støtte opp om en utvikling de anså ønskelig og positiv. Særlig tildelingen til Willy Brandt for hans “Ostpolitik” var kontroversiell - han tok til orde for en anerkjennelse av staten DDR diplomatisk, og han anerkjente de polske og sovjetiske anneksjonene av de tyske territoriene øst for Oder-Neisse. Store deler av høyresiden anså ham derfor som landsforræder, og det ble også hevdet at Brandts politikk var istrid med den tyske grunnloven, som krevet gjenforening av Tyskland (i grensene fra 1937). Han ble beskyldt for å svikte ofrene for fordrivelsen, som SPD i tidligere år hadde vist stor omsorg for. Flere SPD-parlamentarikere forlot partiet i protest.

Tildelingen av prisen til Nelson Mandela fikk daværende Frp-formann Carl I. Hagen til å fly i fistel. Han utbasunerte at en tildeling til Mandela var livsfarlig, og at tildelingen av prisen til komminstiske terrorister ville svekke prisen og bringe den i vanry. Omtrent samme gata som Siv Jensens kritikk av årets tildeling, med andre ord.

Mikhail Gorbatsjovs nye linje der “glasnost” og “perestrojka” var også en utvikling som ville påvirke verdensordenen dersom den ble gjennomført, og som førte til at Nobelkomitéen ga prisen til Gorbatsjov.

Tildelingen av årets pris til Barack Obama faller i samme kategori som tildelingen til Mandela, Gorbatsjov og Brandt. Den aktualiserer fredsprisen i det internasjonale samfunn, den belønner statsledere som vil bygge broer og erstatte mistro med håp og den bidrar som trekkraft for statslederne til å gjennomføre den kursen de har staket ut.

Og en slik drahjelp kan Barack Obama trenge. På hjemmebane er det til dels betydelig motstand mot både avskaffelsen av rakettskjold, mot nedtrapping av krigsinnsatsen i Irak og Afghanistan, mot nedrustning av atomvåpen, mot klimatiltak og miljøinnsats som virker, mot utstrakte hender mot den muslimske verden - kort sagt mot hele den nye linjen som Barack Obama står for.

At det er folk også i Norge som er motstandere av en slik linje, er det ingen tvil om. Det illustreres godt ved at politikere på høyresiden har tatt til orde for at George W. Bush burde fått fredsprisen i stedet.

Nobelkomitéen står tryggere enn noen gang før etter en slik tildeling.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

En av Aps sterkeste statsråder gir seg i politikken

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Thu, 08 Oct 2009 09:33:41 +0000

Bjarne Håkon Hanssen gir seg i rikspolitiken. Han har gitt beskjed til statsminister Jens Stoltenberg om at han nå ønsker å byttes ut. Årsaken er at han mangler 100 % motivasjon etter å ha hatt ansvar for svært mange tunge politiske saker i sin tid som rikspolitiker.

Med Bjarne Håkon Hanssens avgang mister Arbeiderpartiet en av sine desidert sterkeste statsråder. Han har vært en godt informert, lyttende, ansvarlig, empatisk, tøff og folkelig politiker. Det er ikke bare innad i Arbeiderpartiet denne avgangen bør mottas med aldri så lite tristhet - hele det politiske miljø og Norges befolkning som sådan mister nå en drivkraft som rett ut har vært en kjempe i lang tid, og som har gjort en betydelig innsats for å gjøre Norge enda bedre. Modige politikere finnes det altfor få av. Når Hanssen nå går ut av rikspolitikken forsvinner det enda en.

Hanssen har vært heltidspolitiker i store deler av sitt voksne liv. Når han nå opplever at han ikke lenger har 100 % motivasjon, er beslutningen både forståelig og riktig. En statsråd SKAL ha 100 % motivasjon for å gjøreen best mulig jobb. Og utfra personlige hensyn har Hanssen lagt ned en arbeidsinnsats for fellesskapet som går utenpåde aller aller fleste av oss andre. At han nå vil gjøre noe annet er fullt ut forståelig.

Det er en varslet avgang vi nå opplever. Da Bjarne Håkon Hanssen sa nei takk til å renomineres til Stortinget for nye fire år, var det et signal om at han så for seg at han kunne gjøre noe annet i fremtiden enn å drive med politikk. Men den endelige beslutningen ble likevel ikke tatt før valgseieren var et faktum.

Hadde Hanssen fortsatt i rikspolitikken er han et av svært få mulige navn som kan væreaktuelle til å overta som statsminister den dagen Jens Stoltenberg gir beskjed om at det er han som ikke lenger er 100 % motivert.

Bjarne Håkon Hanssen er en av de mest solide politikerne Norge har hatt. På vegne av oss alle er det lov til å håpe at han returnerer til politikken igjen en tid.

Han vil være hjertelig velkommen.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Erling Lae forlater den synkende skandaleskuta

Bjørn Jarle Røberg-Larsen — Wed, 23 Sep 2009 10:27:01 +0000

Erling Lae går av som byrådsleder i Oslo med umiddelbar virkning.

Selv oppgir han som grunn at “ti år er nok“. Men alle som har fulgt med i Oslo-byrådets forskjellige sprett de siste årene vet at nye skandaler har avløst gamle som perler på en snor - og at Laes avgang nå bare er det hittil siste i en lang rekke av byrådsavganger.

Januar 2006: Margaret Eckbo (Frp) måtte gå av som byråd etter sjokkerende dårlig tilstand i Oslos barnevern.

September 2006: Grethe Horntvedt (H) måtte gå av som byråd etter korrupsjonssaken knyttet til Undervisningsbygg.

Desember 2007: André Støylen (H) måtte gå av som byråd etter at det ble klart at IKT-skandalen ville bli offentlig kjent. Skandalen påførte fellesskapet en merkostnad på hele 350 millioner kroner.

Februar 2009: Peter N. Myhre (Frp) måtte gå av som byråd etter at det ble klart at Flexus-skandalen ville bli offentlig kjent. Skandalen påførte fellesskapet en merkostnad på hele 200 millioner kroner.

August 2009: Anette Wiig Bryn (Frp) måtte gå av som byråd etter å ha forsøkt å hemmeligholde Holmenkollen-skandalen for offentligheten så lenge som mulig. Den siste overskridelsen i Holmenkollen-skandalen har alene påført fellesskapet en merkostnad på 600 millioner kroner. Totalt sett er Holmenkollen-skandalen blitt et milliardsluk - og den endelige prislappen kan fortsatt stige voldsomt!.

September 2009: Erling Lae går av etter å ha ledet tidenes mest skandaleomsuste og budsjettsprengende byråd i Oslo. Like før avgangen er det blitt kjent av det kan ligge en udetonert kostnadsbombe på opptil flere milliarder kroner knyttet til avløpssystemet i Oslo.

Går Erling Lae av for å slippe å måtte forholde seg til enda større overskridelser i Holmenkollen, og for å komme den mulige skandalen knyttet til avløpssystemet i forkjøpet?

Mye kan tyde på det.

Måten han trekker seg på, er i tillegg under enhver kritikk. Lae er leder for en byregjering utgått fra Oslos bystyre. Å gå ut i mediene før han orienterer bystyret er under enhver kritikk. Det burde vært en selvfølge å gå til de som har valgt ham - Oslo bystyre - med meddelelsen. Å gå til mediene først vitner om en manglende respekt for spillereglene i det parlamentariske systemet som Oslo og enkelte andre byer og fylker har.

Arbeiderpartiet hadde kraftig fremgang i Oslo ved stortingsvalget sist uke,og fikk 35 % av stemmene. Resultatet bærer med seg håp om at Oslos befolkning reiser seg ved kommunevalget om to år - og gir byen et nytt styre!

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Rimi-Hagen valgets taper? - Eller?…

Finn Åge Sagbakken — Wed, 16 Sep 2009 13:36:48 +0000

Valget ble nok et prestisjenederlag for Hagen fordi han brukte store penger på Feilskrittspartiet, ehh, jeg mener Tilbakeskrittspartiet, ehh, nei, jeg mener selvfølgelig Fremskrittspartiet som gjør feilsteg i sin kamp for tilbakeskritt.

Partiet gjorde riktignok framgang ved valget, men siktet så til de grader over mål at det måtte oppleves som tilbakegang likevel. De voldsomt optimistiske meningsmålingene gjorde nok sitt til den tapsfølelsen.

Men jeg tror Hagen kan være glad for at det ikke ble regimeskifte. Dette regimet står nemlig for en vanvittig stabilitet. Det er langt mindre revolusjonært enn noe tenkelig borgerlig regime. Disse skattekronene som Hagen holdt på å stirre seg blind på vil han få igjen i godt monn i form av stabil produksjon, stabil kjøpekraft, rolig arbeidsmarked, lav kriminalitet etc. etc.

Hagen framstår her som en gammeldags gjerrigknark. En moderne forretningsmann vet at energiene må flyte og gråter ikke over noen små skattekroner.

På børsen er realismen tilstede i høyere monn. Reaksjonen på rødgrønn valgseier var høyere investeringsvilje:

Landets kapitalister har vel forstått realitetene i det at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Børsen blomstrer som aldri før.
“Årsbeste på Oslo Børs”

Om et par år kan Hagen komme tilbake med halen mellom beina og få tilgivelse. Nordmenn er snilde også mot rikinger.