Pengene følger etter leserne/seerne

Gjennom hele mediehistorien har annonsører fulgt etter leserne/brukerne. Først finner mennesker opp en ny informasjonskanal, deretter finner bedrifter måter å utnytte kanalen kommersielt. Først aviser. Så radio, TV,  internett og mobiltelefoner. Innhold leveres på flere platformer og konkurransebildet smelter sammen. Pengestrømmene følger menneskenes oppmerksomhet.

Konkurranse om annonsekroner er globalt

Berner Gruppen kan selvfølgelig velge å definere at kun organisasjoner med en publisistisk virksomhet og en redaksjonell er konkurrentene, men et slikt tankesett vil føre til en langsom forderving av både produkter og arbeidsplasser som verken Dagbladet eller norske medier er tjent med.

Amerikanske bilprodusenter forsøkte i årevis å ignorere at bilindustrien er global. I 30 år jobbet direktører og mellomledere halvhjertet med å tenke nytt. Tragedien som idag utspiller seg i Detroit er et direkte resultat av manglende handling og forståelse av globalisering blant ledere i bilindustrien.

Facebook er norges tredje største medium

Realiteten er at idag leser vi nyhetene på VG.no, DN.no, Dagbladet.no, lokalaviser, Facebook.com, Linkedin.com og Twitter. Tiden blir fordelt mellom dem. Jeg får med meg norske nyheter i avisene, men også fra venner som deler interessante nyheter på Facebook. Jeg har ikke målt tidsbruken på de ulike nettstedene, men jeg tror at de utenlandske aktørene utgjør en stadig viktigere del av vår mediehverdag. En artikkel fra Kampanje i 2010 indikerer at Facebook er norges tredje største medium.  Jeg forstår ikke hvordan seriøse medieaktører kan hevde at Norske aviser ikke konkurrerer med utenlandske aktører både når det gjelder tidsbruk og annonseinvesteringer.

Coopetition

Når et nytt medium blir skapt, samarbeider bransjen om utviklingen. Når mediet modnes, så konkurrerer aktørene om markedsandelene i markedet de samarbeidet om å skape. Det er kanskje dette som nå skjer med norske aviser, VG, Facebook, Dagbladet og Linkedin.

I flere år har aktørene jobbet for hverandre – nå begynner konkurransen og annonsekronene skal fordeles!

Nyttige ressurser:

• Betatales
• Bokbransjen kan lykkes der musikkbransjen feilet
• Aviser: Store endringer trenger ikke ta lang tid

Du går en tur i skogen og treffer på Sverre som er totalt fokusert på å sage ned et stort tre.

• Du sier: Hei! hva driver du med?
• Sverre: Ser du ikke det?? Jeg sager ned dette treet! Jeg skal sage hele skogen denne uka! Hvor mange trær har du saget ned idag?
• Du sier: Du ser utslitt ut. Hvor lenge har du holdt på med det?
• Sverre: Jeg har holdt på i over 5 timer. Det er hardt arbeid.
• Du sier: Hvorfor tar du ikke en liten pause i strevet og sliper sagen?
• Sverre: JEG HAR DÅRLIG TID! Jeg må sage full fart!

Denne historien kan overføres til de fleste bransjer. Mange vil klage og si at sjefen ikke gir meg tid til å slipe sagen. Faktum er at hver og en er ansvarlig for sin egen utvikling. Samtidig ser man at firmaer med sukess legger forholdene til rette for at medarbeidere skal få tid til egenutvikling.

Moralen er: Hvis du har mye å gjøre – ikke kutt bort tiden som går til egenutvikling. Høy aktivitet er bra, men det må balanseres.

Historien er fritt oversatt fra boken “The seven habits of highly effective people“. Den kan anbefales.

Før man sier at man ikke har tid, bør man prioritere oppgaver:

• Viktige oppgaver som haster
• Uviktige oppgaver som haster
• Viktige oppgaver som ikke haster
• Uviktige oppgaver som ikke haster

Kunsten er å jobbe mest mulig med de viktigste oppgavene uavhengig om de haster eller ikke.

Hvis du har dårlig tid, bør du ta deg tid til å se denne:

Slik fungerer Julegaveappen:

1. Besøk  Julegaveapp på Facebook.  (du må gi applikasjonen tilgang til din venneliste for at appen skal kunne anbefale gaver til dine venner.  Tjenesten publisert instruksjoner om hvordan man fjerner App´en hvis man ønsker det)
2. Velg hvilke av vennene dine du ønsker å gi en julegave
3. Appen henter deretter informasjon om dine venner fra Facebook og matcher det opp med passende produkter
4. Gå til kassen og betal.
5. Gavene blir sendt hjem til deg.

Enklere og bedre en vanlig juleshopping

TV og internett går hånd i hånd

Jeg så nærmere på seer-tallene fra NRKbeta og søkestatistikk fra Google Insights for search. Jeg normaliserte dataene og så etter trender. I tillegg diskuterte jeg datagrunnlaget med en person som tidligere jobbet med webanalyse internt i Google og en person som jobber  med analyse for YLE, Finlands svar på NRK. Jeg lærte at TV-målinger er relativt presise når det gjelder populære sendinger, men unøyaktige ved mindre populære sendinger. Her er slidene:

Forbedringspotensialet for TV-målinger er stort

Konklusjonen min er at TV innhold(redaksjonelt og kommersielt) selvfølgelig påvirker folk – også hva folk søker etter på nett. Når du annonserer på TV, så vil flere folk søke etter din bedrift og dine produkter i Google. Det som slo meg etter å studert tallene og lært hvordan TV-seere måles, er hvor lite utvikling det har vært på hvordan TV-seerdata samles inn. Medievaner har endret seg mye de siste 10 årene , men når det gjelder TV-seerdatainnhenting har grunnideen ikke endret seg siden 1992! Dette er bemerkelsesverdig.

Hvem tjener på at TV-målinger blir mer presise?

Både TV og internett vokser kraftig som mediekanaler og dyktige markedsførerere stiller stadig større krav til måling av effekt. Webanalysebransjen har utviklet seg mye de siste årene, både når det gjelder datainnhenting og analysen av data.

Når det brukes 3650 milliarder kroner på TV-reklame i Norge i 2011, hvorfor stiller ikke mediebyråbransjen, TV-analytikerne og annonsørene større krav til datainnhentingsmetodene for TV-seeing?

Hvordan kan  datainnhentingsmetodene for TV-seing forbedres slik at TV-kampanjer kan optimaliseres på lik linje med nettannonsering? Hvem tjener på at datainnhentingsmetodene forbedres? Mediebyråene? Annonsørene? TV-seere? Eller alle?

Kilder:

• Slik måler vi seertallene (NRK, juni 2011)
• Hvordan måles antall TV-seere (Diskusjon.no og NRK, 2005)
• Hurtigruten: Seertall satt i sammenheng (NRKbeta, juni 2011)
• Normalisering i Google Insights (Google)
• Aegis anslår TV-budsjetter (Kampanje, 2011)

Statistikken nedenfor er fra et selskap som startet med PPC-annonsering i mars/april 2011. Grafen sammenligner besøksutviklingen fra 1. januar til 12.september i 2011 med samme periode i 2010.

Utvikling Organisk søketrafikk

I perioden uten PPC annonsering(frem til 20.mars) følger besøkstallet fra Googles søkeresultat(ubetalte trafikk) utviklingen fra 2010. Det er derfor rimelig å anta at hvis bedriften hadde fortsatt uten PPC-annonsering at besøkstallet ville fortsette på samme måte ut i 2011.

Utvikling totaltrafikk fra søk

Fra april til september satset vi på Google Adwords-annonsering. Grafen nedenfor viser besøksutviklingen for den kombinerte søketrafikken(PPC+SEO).

Konklusjon

Jeg har visst lenge at når det gjelder søketrafikk, så er det viktig å satse både på PPC og SEO, men dette er det tydeligste direkte beviset jeg har sett.

Det er ikke første gang store aktører forsvarer eksisterende inntektsstrømmer så lenge som mulig, og rådet fra andre utsatte bransjer er klart: Forby ordet kannibalisering når du jobber med digital produktutvikling!

Utviklingen internasjonalt viser vei

Amazon.com meldte 19.mai 2011 at salget av digitale bøker allerede har passert salget av papirbøker. For noen dager siden leste vi at USAs nest største bokhandel Borders har gått konkurs. Utviklingen internasjonalt bør gi den norske bokbransjen en indikasjon på hvor fremtiden går.

På tross av dette, ser vi at bokbransjen i Norge med sine hyggelige statlige innkjøpsordninger, bransjeavtaler og minstepriser strittet ekstra hardt i mot. Resultat er at Norge i dag antakelig er blant de dårligste i klassen når det gjelder møtet med det digitale lesebrettet. Anders Hofseth i NRKBeta går så langt som å si at det norske forlag holder på med er verre enn ingenting!

Resultatet er at vi står i fare for at både norsk språk og kultur overkjøres av internasjonale giganter(Amazon og Apple) som har omfavnet utviklingen og tilbyr dramatisk mer brukervennlige løsninger og leveringsmodeller på engelsk enn hva som tilbys for norsk innhold.

Har bokbransjen nødvendig kompetanse?

La oss anta at bokbransjen etter hvert ser lyset også i Norge. Mye tyder på at dette er i ferd med å skje.

Da melder neste utfordring seg: Hvor skal de finne kompetansen til å møte denne nye interaktive plattformen.

De kreative, dvs. forfatterne, designerne, forlagskonsulentene og kuratorrollen vil fortsatt ha en klar plass i denne nye verdenen, men det vil være behov for utfyllende kompetanse fra helt andre bransjer.

Flertallet i bokbransjen derimot, alle som steller med det kommersielle, med distribusjon, logistikk og markedsføring mangler helt fundamental kompetanse i det nye økosystemet som er i ferd med å dannes. Her trengs det nye impulser!

Interaktive historier: En ny kategori?

Det er viktig å skille mellom to typer innhold, nemlig den tradisjonelle boken og interaktive historier. Den tradisjonelle boken vil fortsette å eksistere i overskuelig fremtid.

For boken er spørsmålet hva som blir forholdstallet mellom papirversjonen og digitale utgaver, om hvilke plattformer som vil dominere, og hvor raskt overgangen til disse vil finne sted. Det vil fortsatt være plass for bøker på papir akkurat som det fortsatt er et marked for musikk på vinyl, men bransjen bør legge utviklingsfokusen andre steder hvis de ønsker å lykkes på lengre sikt.

Med interaktive historier  snakker vi om et fundamentalt nytt medium, et medium som kombinerer bokens evne til å fortelle historier og formidle kunnskap med de nye medienes potensiale for interaktivitet. Interaktivitet handler ikke bare om  å utstyre en elektronisk bok med filmsnutter eller lyd.

Interaktivitet handler om at brukeren aktivt interagerer med innholdet, ikke passivt mottar ferdige historier og kunnskap.

Ikke dermed sagt at det er en kvalitativ forskjell mellom disse. Stor litteratur, stor musikk og fantastisk film vil det alltid være rom for. Det finnes også mye dårlig interaktivitet og bokbransjens spede digitale forsøk er overrepresentert i så måte. De mangler rett og slett den nødvendige kompetansen og vet heller ikke hvor de skal finne den.

Digital lønnsomhet er nøkkelordet

Kompetanse om interaktivitet som er fengende og oppslukende, interaktivitet som brukerne er villig til å betale hundreder av milliarder dollar for på verdensbasis, finnes blant spillutviklerne. De har jobbet med digital interaktivitet i drøyt 40 år og har utviklet både kunnskap og digitale verktøy som virker. I tillegg har spillbransjen kommet lengre i overgangen til lønnsomme digitale distribusjonsmodeller.

Lønnsomme er nøkkelordet. Musikkbransjen er kanskje kommet enda lengre når det gjelder digital distribusjon, men ikke lønnsom digital distribusjon.

Hvem vil lede utviklingen når det gjelder fremtidens bøker?

Hvis ikke norske bokbransjen får opp farten, spår jeg at de vil møte samme skjebne som musikkindustrien.

Jeg tror neppe  den tradisjonelle bokbransjen og forlag vil dominere fremtidens interaktive historier selv om mye av innholdet vil komme fra dem.

Apple og Amazon hadde lite peiling på bøker og forlagsvirksomhet, men var komfortable med digital distribusjon og brukervennlighet. Dette gjorde dem til dominerende globale aktører på digital distribusjon mens de gamle aktørene forsvarte eksisterende inntektsstrømmer.

Når det gjelder fremtidens bøker, så tror jeg aktører som bygger bro mellom spillutvikling og historiefortelling, de to grunnleggende bestanddelene i interaktive historier, vil lede utviklingen.

Jeg ser frem mot å lese fremtidens interaktive historier!

Kilder:

• Bokskya er verre enn ingenting (NRKbeta, april 2011)
• Ikke tenk på kanibalisering (BetaTales, april 2011)
• Diskusjon og notater fra Erik Hoftun (Snow Castle august 2011)

Webprosjekter er unødvendig

“Vi må ha ny nettbutikk/nettside for å lykkes!” Feil.

Store webprosjekter er spennende, krever store budsjetter og støtte fra ledelsen. Småjusteringer og kontinuerlige forbedringer oppfattes som “ubetydlige” og kjedelig i organisasjonen. Erfaringen tilsier at det er de små tingene som gir høyest avkastning på bunnlinjen. En av verdens autoriteter på brukeropplevelse har uttalt at han aldri har sett et vellykket “redesign prosjekt”. Allikevel fokuseres det mer på “store webprosjekter enn på kontinuerlige forbedringer. Det bør bør være en tankevekker for alle som jobber med web. Hvordan prioriterer du tiden?

Brukervennlighet er ikke avgjørende

“Vi må ha en kort og enkel kjøpsprosess!” Feil.

Både korte og lange kjøpsprosesser kan fungere. En ting som er viktigere enn brukervennlige kjøpsprosesser er å innehente opplysninger om kunden så tidlig som mulig. De nettstedene i verden med høyest
kjøpskonverteringsrater er eksperter på direktemarkedsføring. Alle de beste utfører såkalte ”remarketing” aktiviteter. Samtidig viser undersøkelser at kun 26% av nettbutikker utfører “remarketing” aktiviteter(og enda færre i Norge)! Vet du hva “remarketing” betyr helt konkret?

Søkemotormarkedsføring konverterer dårlig

“Vi må satse på søkemotormarkedsføring fordi det gir høy konverteringsrate!” Feil.

Folk som søker i søkemotorene er lengre fra et kjøp enn folk som sitter og leser en papirkatalog. 9 av de 10 høyest konverterende nettbutikkene i verden satser tungt på katalog. De har erfart at kombinasjonen katalog/nett er meget effektiv. Folk liker å utforske på papir og handle på nett. Det er ikke enten eller, men både og! Visste du at 41% av iPad-brukere allerede handler på nett? Lesebrett vil revolusjonere hvordan vi handler på nett!

Forankring fra ledelsen er overvurdert

“Vi må få forankring fra ledelsen for å lykkes med nettsatsningen vår“. Feil.

Å gjennomføre noe motiverer og engasjerer. Engasjement og handling gir gode resultater. Gode resultater og handling tvinger frem forankring i ledelsen. Det er klart det er en fordel å ha støtte fra ledelsen, men det er ikke et krav for å lykkes. Dette budskapet gjentas av en rekke kjente ledere og webgrundere i store og små selskaper. I 2011 må arbeidsgivere og ledere jobbe hardere enn noen gang for å beholde talentfulle mennesker. Ledere må tilby autonomi, utviklingsmuligheter og en høyere mening. Hvis ledere ikke legger forholdene til rette, så forsvinner de dyktigste medarbeiderne!

Din Webdag

På Dataforeningens Din Webdag den 1. september tar jeg et oppgjør med “webkonsulenter” og ulike oppfatninger om hvordan man oppnår suksess med nettbutikker. Workshoppen vil legge fokus på remarketing og nettbutikker med suksess. Det blir en teoridel og deretter en workshop del der deltakerne i fellesskap
gjennomgår http://www.enklereliv.no som selger julegaver og http://www.magasinet.no som selger jakt, fiske og turutstyr; to typiske norske nettbutikker med stort forbedringspotensiale.

Kilder:

Alle kildene og alt workshopmateriale blir publisert etter 1. september

Tøvete PR-stunt

Øyvind Solstad kaller Coop og Platekompagniets beslutning om å fjerne voldelige spill fra hyllene for et tøvete PR-stunt, mens Tor Einar Samdahl undrer hvorfor Coop fjerner voldspill fra hyllene, men fortsetter å selge aviser med  bilder av terroristen og detaljerte beskrivelser av terrorhandlingene.

Dataspill fostrer voldsmenn

I et innlegg i Aftenposten i forrige uke insinuerer Ketil Bjørnstad at dataspill fostrer voldsmenn. Kjetil Bjørnstads filosofiske innlegg om ondskap vekker stor fustrasjon blant engasjerte spillentusiaster.

Jeg kjenner igjen forråelsen av underholdningsindustrien som han beskriver, og har selv ungdomsminner fra spillet ‘World of Warcraft” som den norske terroristen henviser til i manifestet sitt. I deler av studietiden spilte jeg WoW i opptil 10 timer per dag før jeg aktivt bestemte meg for å bruke tiden på andre ting. Jeg har ikke blitt voldsmann. Jeg tror hovedutfordringen er å ha et sunt forhold til dataspill og andre hobbier.

Når Bjørnstad angriper lek i skolegården blandt seksåringer mister jeg tråden. Her har lite endret seg de siste tusen år vil jeg anta. Barn, da spesielt guttebarn har siden tidenes morgen lekt krig, cowboy og indianer eller politi og røver. De leker at de skyter hverandre, eller fekter med sverd, men å sammenligne dem med massemordere får Bjørnstad til å fremstå som virkelighetsfjern. Det blir som å sammenligne barn som leker kyss, klapp og klem med pornomodeller. Det er rett å slett å legge voksne begreper og tankegang inn i små barnehoder som ikke har noen forutsetning for å forså slike begrep.

Rock and Roll er ondt

Bjørnstads videre beskrivelse av handliger i dataspill viser også at det her er en tydelig generasjonskløft som han kanskje selv kan gjenkjenne ved å peke på hvordan Rock and Roll ble mottatt av de ‘eldre borgere’ på det tidspunkt Bjørnstad selv var ung. Det ble den gang påstått at den nye forferdelige musikken ødela de unges sinn. De fleste seniorer som den gang gikk ut mot Rock and Roll hadde selv ikke hørt på musikken. Jeg føler tilsvarende her at Bjørnstad selv ikke har forsøkt å spille slike dataspill han kommenterer.

Det er nemelig en uendelig stor forskjell på å skyte noen i et dataspill og skyte noen i virkeligheten. Vi som har vokst opp med spill vet dette. Jeg synes det er en fornermelse mot dagens unge når han indirekte sier at de er følelsesmessig avstumpet på grunn av vold i underholdningsindustrien. For oss er krigsspillene bare en videreutvikling av leken sisten, men for en utenforstående tilskuer som ikke makter å sette seg inn i det nye fremmede mediet virker det som så mye annet fremmed – veldig skummelt.

Akkurat slik Rock and Roll virket veldig skummelt på de eldre borgere for 50-60 år siden.

Harry Potter er ondt

Videre fortsetter Bjørnstad med å argumentere for at vi har et fryktelig behov for ondskap. Han trekker frem Harry Potter serien og krimromanene som næringslivets ledere leser, som et folkelig grusomt sug etter alt som er ondt. Vi blir forsøkt overbevist om at vi mennesker er onde! Vi overøses av filmer og annet som kun har grusome, voldelige og ekstremt onde budskap.

Handler virkelig alt den omtalte underholdningen om ondskap, eller har Bjørnstad snudd det hele på hode? Handler Harry Potter om ren ondskap eller kan man kanskje heller si at det handler om kampen mot det onde? Det er nemlig det som kjennetegner det aller meste av dagens fiction både på film, tv, spill og bøker. Det er kampen mellom det gode og det onde som folk liker å se. Bestselgerne er faktisk de historiene hvor det gode vinner til sist. Hva sier det om samfunnet? Vi liker at det gode seirer! Det er det vi vil betale for å se eller lese. Det må selvfølgelig en konflikt til for å skape spenning, og det er der det onde kommer inn, for å skille heltene ut fra de vanlige menneskene. Vi liker å identifisere oss med helter.

Det gode seirer til slutt

Trekker vi en liten paralell til grusomhetene som nylig ramte landet vårt, så vil jeg igjen gjøre det motsatte av Bjørnstad, nemlig se på det gode. Det var nemlig ekstremt mange helter og gode gjerninger som kom frem og kjempet i mot da ondskapen så brutalt og grusomt ramte oss. La oss heller fokusere på godheten i samfunnet. La oss fokusere på de positive aspektene av dataspill. La oss oppfordre til nøkternhet og omsorg istedenfor å legge skylden på dataspill.

Dataspill og Rock and Roll skaper ikke voldelige onde unge mennesker, selv om en psykopat har spilt krigsspill og lyttet til Rock and Roll.

Jeg avslutter med nok et sitat fra kunnskapsrike Herr Solstad: “La statsministeren være et forbilde: La oss basere reaksjoner på fakta, ikke spekulasjoner. Spill lager ikke voldsmenn”.

Sidekommentar

Det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya satt meg helt ut(selv om jeg ikke er direkte berørt. Det er dypt tragiske hendelser og blogging føles meningsløst i forhold til hendelsene 22. juli. Allikevel tror jeg det er viktig at folk skriver hendelsene for å komme videre. Derfor velger jeg å blogge.

Kilder:

• Blogginnlegget er basert på notater og diskusjoner med Bendik Stang fra SnowCastle
• Tor Einar Samdahl: Dropper voldspill, men fortsetter å selge voldsaviser
• Øyvind Solstod: Tøvete PR-stunt , Spill lager ikke voldsmenn, Spillene fjernes, men aviser med gjerningsmannen selges
• PressFire: Spill dreper ikke
• Fjerner spill fra hyllene (VG, Juli 2011)
• Forskning knytter vold til spill (Gladwold, juni 2011)
• Det finnes ingen gode vitenskapelige konklusjoner (Bergens Tidende, juli 2011)

For å minske trøkket på Hurtigrutens nettsider, har vi opprettet en ny Adwords-kampanje som viser Hurtigruten Live annonser når folk søker etter “Hurtigruten” og relaterte uttrykk på Google. Istedenfor å sende besøk til Hurtigruten.no, sender vi nå besøk til NRK.no/hurtigruten. Vi håper at NRK kan takle trafikken.

Denne justeringer reduserer besøkstallet til Hurtigruten.no med ca. 11 000 besøk om dagen. Vi håper at endringen fører til at de som skal bestille reiser på nettsidene får en bedre brukeropplevelse. Det jobbes forøvrig med å forbedre både ytelse og brukervennlighet av Hurtigrutens nettløsninger. Utover høsten vil det skje mye i Hurtigruten.

Les mer om arbeidet som utføres i Hurtigrutens web team på web team bloggen

Sakens kjerne

Ryan Giggs saksøker Twitter fordi en journalist har publisert rykter om han og en kjent glamormodell på Twitter. Journalisten risikerer å havne i fengsel fordi hun publiserte ryktene på tross av en såkalt “gagging order” mot medier i Storbritannia. Glamormodellen vurderer nå  å saksøke fotballspilleren for å spre usannheter om henne. Fra å være en potensiell utroskapsak i Storbritannia har fotballstjernens handling(avgjørelsen om å saksøke Twitter), ført til enorm omtale på Twitter. Folk i USA, som ikke hadde en anelse om hvem Ryan Giggs var, vet nå at han muligens har vært utro med en glamormodell!

Om Saksøke Twitter

Å saksøke tjenesten Twitter for at noen har publisert et rykte er som å saksøke et middagsselskap fordi noen prater om et spesifikt tema. Hvis man først skal saksøke twitter fordi noen omtaler en ulovlig sak, så bør man også vurdere å saksøke Google og Internett for samme lovbrudd. Det er tross alt Google som gjør det enkelt å finne ryktene på nett og uten Internett så hadde problemet vært håndterbart for det britiske rettsvesenet.

I tillegg bør man saksøke Dagbladet og VG for å omtale saken et klikk unna artikler på internett der fotballstjernens navn blir nevnt. Aftenposten er den eneste av de store papiravisene som ikke har nevnt saken og dermed fulgt britisk lov(etter noen raske søk på Aftenposten.no).

Til slutt bør man saksøke alle blogger og mindre nyhetsnettsteder for å nevne den potensielle utroskapssaken og Ryan Giggs saksøking av Twitter.

Saken kan kanskje sammenlignes med saken der PirateBay blir dømt for å gjøre det enkelt å spre ulovlig informasjon(musikk).

Saken har ingen vinnere

Dette blir en interessant sak å følge. Den toucher på mange interessante punkter. Platebransjen vant over PirateBay, men de tapte enorme inntekter på “saksøk kundene dine”-strategien. Å prøve å håndheve en lov som er umulig å håndheve koster skattebetalerne enorme summer. Kjernen i saken er at lovgivningen og menneskers atferd må tilpasses ny teknologi(Internett, Twitter, Google, nettaviser). Hvis ikke, så vil håndhevelsen av gamle lover hindre innovasjon og koste samfunnet enorme summer!

Kilder

• Twitter og dens brukere er fullstendig ute av kontroll (VG, 2011)
• Se hva som skjer hvis du saksøker Twitter (Dagbladet, 2011)
• Hvordan gagging order brukes i Storbritannia (Guardian, 2009)
• Wikipedia om injunctions (Wikipedia, 2011)
• Pirate Bay tapte rettsak (Digi, 2009)
• Manchester United stenger profiler på Facebook (Journalen, HiO)
• Journalist risikerer fengsel for å tvitre (Dagbladet, 2011)
• Avslørt i kommentarfeltet (Caughtoffside, 2011)
• Giggs navngitt i VG (VG, 2011)
• Twitter kan velte britisk pressesensur (Kampanje, 2011)

Hver dag lanseres nye tjenester og konsepter rundt omkring i verden. Noen av disse tingene er fremtiden, men hvilken betydning har det for din og min arbeidshverdag og hvordan skal vi legge planer for de neste 5 årene?

Før jeg kommer med noe tanker om hvordan man skal forholde seg til 5-årsplaner skal jeg begynne med to spådomsøvelser som kanskje inspirerer til litt tenking rundt dette med langtidsplanlegging; Først en øvelse med utgangspunkt i 2011 om avisenes fremtid.

Deretter skal jeg spole tilbake til 1995 og gjøre samme øvelse for en annen informasjonsintensive bransje før jeg avslutter med hvordan jeg tror man må forholde seg til 5-årsplaner i 2011.

2011: Spå fremtiden for avis- og nyhetstjenester

Det er  mai 2011. Du setter deg ned med en annerkjent business professor og sier: I dag skal vi se 15 år inn i fremtiden. Jeg vil ha din mening om 2 fremtidige nyhetstjenester:

• Det første konseptet kommer fra VG og Schibsted.  VG har dyktige journalister og erfarne prosjektledere. Selskapet har økonomisk slagkraft og ligger in fronten når det gjelder nyhetsformidling på nett. Målet er å lage effektive nyhets- og nyttetjenester som genererer store inntekter for eierne. Tjenestene blir tilgjengelig på alle flater (web, TV, print, mobil, lesebrett, etc) og det finnes flere funksjoner som gjør at leserne blir viktige bidragsytere. VG har redaktører som sikrer kvaliteten.  For å sikre mange fremtidige lesere, bruker VG tradisjonelle kanaler til å bygge opp en stor leserbase på den nye nyhetstjenesten.
• De andre konseptet kommer ikke fra et firma. Den nye avisen blir satt sammen av 10-tusener av mennesker som rapporterer nyheter for moro skyld. Tjenesten finnes på alle språk og journalistene knipser bilder/videoer av siste nytt og skriver dybdereportasjer om ting de er interessert i.  Troverdigheten blir ivaretatt av at bidragsyterne blir rangert basert på kvalitet av tidligere bidrag og autoritet i eksisterende sosiale nettverk(Se eksempel på automatisk rangering av politiske blogger basert på ca. 15 utvalgte kvalitetsfaktorer). Nyhetene blir spredd gjennom sosiale nettverk og de beste journalistene/redaktørene vil tjene gode penger på bøker, foredrag og affiliate markedsføring.

Før du velger et av alternativene ovenfor(evt. legger til bedre alternativer selv…), spol tilbake til 1995.

1995: Spå fremtiden for informasjon- og faktatjenester

Tenk deg tilbake til 1995. Du setter deg ned med en annerkjent business professor og sier: I dag skal vi se 15 år inn i fremtiden. Jeg vil ha din mening om 2 fremtidige informasjonstjenester.

• Den første ideen kommer fra Microsoft. Microsoft har alt du trenger for å lykkes; økonomisk styrke, markedsføringsslagkraft, de dyktigste prosjektlederne og gjennomtenkte forretningsplaner. De ønsker å lansere et leksikon; først på CD-rom og senere direkte på nett. En oppskrift for suksess?
• Den andre ideen kommer ikke fra et firma. Tjenesten skal bli skapt på nett av 10-tusener av mennesker som skriver for moro skyld. Alle kan delta – det stilles ingen krav til kvalifikasjoner. Ingen får betalt for å delta. Noen av skribentene kommer til å jobbe 20-30 timer per uke uten betaling. Tjenesten kommer til å være tilgjengelig på nett og det kommer ikke til å koste noe  å bruke.

Spol 15 år fremover i tid…. Du er nå i 2011.

Hvilket av de 2 tjenestene er mest populære?

Jeg tviler på at noen av oss hadde valgt alternativ 2(Wikipedia) i 1995. Vi ville blitt latterliggjort og oppfattet som useriøse med kommentarer som “Gratistjenester har ikke livets rett. Dette er en boble!”

Alternativ 1, Microsoft Encarta ble lagt ned i 2009. Alternativ 2 er idag en av verdens mest besøkte nettsteder.

Wikipedia er fortsatt gratis og drives fortsatt av frivillige. Dagens barn vet knapt hva ordet leksikon betyr, mens Wikipedia er allment kjent på alle landets barneskoler(tror jeg). Det er noe diskusjon om troverdigheten til Wikipedia, men de fleste er enige om at Wikipedia er et bra startpunkt for å finne gode kilder (Google –> Wikipedia –> Kilder). Selskapene som livnærte seg på salg av leksikon ler ikke.   Mange i avisbransjen tror ikke Wikipedia har noe med deres bransje å gjøre.

Hvordan forholde seg til fremtidsspådommer idag?

De fleste fremtidsspådommer slår feil og bak de fleste suksesshistorier ligger hardt arbeid og mange tilfeldigheter!

Det er få eksempler på suksessrike selskaper som har detaljeplanlagt veien til suksess.

Konklusjonen min er at man må være oppmerksom på ny teknologi, men at man ikke trenger å hoppe på siste mote hver gang det dukker noe nytt og spennende. Istedenfor å bruke for mye tid på detaljeplanlegging bør man velge en retning og implementerer som et helvete samtidig som man fokusere på tingene som ikke endrer seg. (Det kan være smart å bruke elementer av  ”Discovery-driven planning“, men da må man være veldig oppmerksom på å ikke henge seg opp i detaljer!!) En av verdens ledende authoriteter på selskapsbygging på nett, Gary Vaynerchuck sier at “Man lærer best når man utfører“. Denne tankegangen samsvarer med det flere kjente suksessrike businesspersonligheter sier om strategi og planlegging. I tillegg til disse tingene bør man fokusere på ting som ikke endrer seg.

Fokuser på det som ikke endrer seg

Det vil alltid utvikles ny og spennende teknologi og det lønner seg å følge med slik at man kan dra nytte av fordelene så tidlig som mulig, men for å hoppe på det siste og beste hele tiden fører til at man mister fokus. I stedenfor bør man fokusere på de tingene som IKKE endrer seg. Her er noen eksempler:

• Rask levering – Folk vil alltid være opptatt av å få varer og tjenester levert raskt.
• Gode betingelser – Folk vil alltid være opptatt av betingelsene(Returbetingelser, support, gratis frakt, m.m)
• Stort utvalg – Folk vil gjerne ha oversikt over alle alternativene på et sted (men husk på Paradox of choice)
• God service – God service går aldri av moten. Folk ønsker god og løsningsorientert kundeservice.
• Stabilitet – Stabilitet og driftssikkerhet går aldri av mote
• Enkelhet – Gjør det enklere for kunden din på alle måter (gjennom godt interaksjonsdesign og smarte prosesser)
• Hastighet – Folk vil alltid ønske rask respons – enten det er på nett eller i butikk.
• Vær tilstede – Å være tilstede går aldri av moten. Vær tilstede for kundene dine der kundene dine befinner seg(I butikk, på telefon, chat, facebook, etc)

Verdens ledende nettbutikk fokuserer på rask(og gratis) levering, stort utvalg, fleksible returbetingelser og rimelig priser. Dette er ting som det alltid vil være høy etterspørsel etter. Japanske bilprodusenter satser på driftssikkerhet, gode priser og enkelt drift. Folk ville ha disse tingene for 30 år siden og det samme gjelder fortsatt. På nett vil mange prinsipper gjelde også om 10 år. Dette gjelder bl.a. hastighet, enkelhet og god brukervennlighet. Ingen kommer noen gang til å be om tregere, mer komplekse og mindre brukervennlige webløsninger(tatt fra Rework av 37signals).

Min konklusjon

Selvfølgelig skal man planlegge, men hvis du ønsker å lykkes så bør du ikke legge altfor mye tid i detaljerte planer på over 12-18 måneder. Bruk heller tiden på følgende:

1. Følg med på, og test nye ting i markedet
2. Velg en retning og implementere som et helvete
3. Fokuser på ting som ikke endrer seg!

Kilder:

• 1995: Spå fremtiden. Tatt fra Kapitel 1 i boken Drive
• Hva kjennetegner et godt blogginnlegg? (Vampus, 2009)
• Notater av boken Drive
• Microsoft legger ned Encarta (Ars Technica, 2009)
• Fokuser på ting som ikke endrer seg (Kindle location 744 in Rework)
• Paradox of choice (Ted, 2007)
• Professor Wikipedia – litt på spissen (College humor via Earls lille verden)
• Grunder av WineLibrary om hvordan han lærer (Techcrunch, 2011)
• Discovery-driven planning (Harvard Business Review, 1995)
• Steve Jobs, Xerox og Gladwell om vanskeligheten med å planlegge for suksess (Paul Chaffeys blogg, 2011)

*Valgprat.no ble startet i 2009 av Christian og meg. Du kan lese mer om hvordan fritidsprosjektet ble til her

Målet med søkemotoroptimalisering (forkortes til SEO) er å få nettsted til å dukke opp høyt i Google (og andre søkemotorer).

Søkemotorer står for veldig mye av besøk til nettsteder. Ved å rangere høyt på relevante søkeord kan du få mye besøk og nye kunder til virksomheten din.

Hvordan rangerer Google nettsider?

Googles uttalte mål er å “organisere all informasjonen i verden og gjøre den tilgjengelig og nyttig for alle.”

Det vil si at de ønsker å gi plass nummer 1 i søkeresultatet til den siden som har den beste og mest tilgjengelige informasjonen om emnet som ble søkt etter. Det vil si: Vil du bli nummer 1 på termen “bilforsikring” så må du også lage det beste innholdet om bilforsikring!

Men hvordan avgjør Google hvilket innhold som er best?

For å avgjøre hvorvidt et nettsted er relevant, benytter søkemotorene en kompleks algoritme. Denne algoritmen tar hensyn til flere faktorer for å avgjøre relevansen til de de forskjellige nettstedene.

Det viktigste er:

1. Linker fra andre nettsteder. Hvis mange nettsteder peker på deg og sier at du er best på bilforsikring, så tror Google på dem. Spesielt hvis sidene som peker også handler om bilforsikring. Et nyttig tankeeksempel er rangering av fagbøker. Hvilken fagbok er den viktigste? Jo; den alle de andre refererer til.
2. Relevant og brukervennlig innhold. Innholdet må være godt og handle om emnet du vil være synlig på. Men det må også være skrevet med de ord og vendinger vanlige folk bruker. Ønsker du å selge bilforsikringer kan du ikke lage en artikkel om “bilassuranse”.
3. Teknisk oppbygging. Nettsidene må være bygget skikkelig. Etter standarder og slik at de er tilgjengelige og forståelige også for blinde. (Google er blind). Husk: Google ønsker å gjøre informasjon tilgjengelig for alle. God SEO krever at nettsidene også er tilrettelagt for dem med nedsatt funksjonsevne.
4. Tilstedeværelse i sosiale medier. Google er opptatt av å gjøre innhold tilgjengelig og nyttig for alle. Siden folk bruker stadig mer tid på Facebook og andre sosiale medier, betyr det at Google også legger mer ressurser på de sosiale aspektene når de rangerer søkeresultatene.

Du finner mer om rangeringsfaktorer i denne rankingrapporten fra SEOmoz – og last gjerne ned Googles guide til søkemotoroptimalisering (pdf) for mer detaljer.

Enkle tiltak for bedre SEO

SEO er ganske enkelt å gjøre halvbra, men skal du ha full effekt anbefaler vi å ta kontakt med noen som virkelig kan dette og holder seg oppdatert på alle krumspring i algoritmen.

Men som sagt – Det er ting du kan og bør gjøre selv:

1. Lag bedre innhold. Seriøst. Gå gjennom nettstedet ditt og tenk over: “Er dette det beste innholdet jeg klarer å lage om … (sett inn emnet på siden)?” Og kutt gjerne bort dårlig, unødvendig innhold.
2. Titteltagger. Bruk viktige nøkkelord i tittel-tagger. Tiiteltagger er teksten øverst i det blå feltet på nettleseren når du besøker en nettside. Hvis du høyreklikker et sted på nettsiden og velger “View Source” eller “Vis kilde”, så er tittelfeltet det som dukker opp mellom . Det tar omtrent 2 minutter å endre.
3. Bygg linker – sørg for at kunder, leverandører og samarbeidspartnere linker til ditt nettsted. Send dem en hyggelig epost og be om en link!
4. Anker-tekst i inngående linker – sørg for at folk som linker til deg bruker viktige nøkkelord i selve linkteksten.
5. Intern linking – link til viktige sider på nettstedet ditt fra flere steder på nettstedet (Fortell Google at “Det er denne siden som er viktig!”).
6. Nøkkelord i tekstene på sidene – bruk de ordene du ønsker å bli funnet i Google på i overskrifter, linker og i teksten på sidene dine. Men ikke overdriv!
7. Registrer firmaet ditt på Google Places
8. Installer Google Webmaster Tool – det forteller deg alt som er feil med nettsiden, hva du rangerer på og hva du bør gjøre for å forbedre nettsiden.
9. Vær tilstede i sosiale medier – Google er opptatt av å gjøre innhold tilgjengelig. I 2011 tilbringer folk stadig mer tid på Facebook, twitter og andre sosiale nettsteder. Der bør du også være.

Det kan også være en ide å annonsere i Google Adwords. Det gir deg ikke bedre naturlig rangering direkte, men det gir mer trafikk, og mer trafikk gir bedre rangering etterhvert. (I tillegg lærer du veldig mye om søk og søkevaner gjennom Adwordsannonsering)

Vi anbefaler også å se på:

• Web Developers SEO Cheat Sheet (pdf) – en oversikt over de viktigste HTML-taggene og idekseringstipsene for teknisk SEO
• Anatomy of a URL – en forklaring på hvordan nettadressen – URLen – er satt sammen og hvordan du best utnytter det i SEO

Kilder:

• Opprinnelig skrevet av Karl Philip Lund
• Oppdatert i juni 2010 av Kåre Garnes
• Oppdatert mai 2011 av Karl Philip Lund

På side 33 i presentasjonsmateriale fra Hurtigrutens generalforsamling 14. april,  ser du utviklingen i online salget fra 2009 til hittil i 2011. De røde søylene viser salgsutviklingen på nett i 2011. De svarte søylene er 2010-tallene, mens de blå(som nesten er usynlig) viser utviklingen i 2009.

Hva har Hurtigruten gjort?

Ikke bare går det bedre med Hurtigruten, men stadig flere internt i Hurtigruten får øynene opp for det Hurtigrutens webteam jobber med.

Gjennom de siste to årene har mange jobbet målrettet med å løfte nettsatsningen til et høyere nivå. Mye av arbeidet er dokumentert  i web team bloggen, bl.a.  hvordan man bygger et “fast moving web team” i en stor organisasjon.

Det har vært mange og store utfordringer, både når det gjelder budsjetter og organisasjonen. De fleste forutsetningene har endret seg siden hoveddelen av arbeidet kom i gang for 2 år siden. Det er også viktig å nevne at Hurtigrutens  nettsider og bookingløsninger fortsatt har mange og store utfordringer.

I retrospekt er det interessant å studere suksesskriteriene.

1. Kontinuitet

I en organisasjon som har vært gjennom budsjettkutt og store organisasjonsendringer de siste 4 årene, er kontinuitet viktig. Uten faste holdepunkter i hverdagen er det vanskelig for folk å beholde fokus.

Annenhver onsdag kl.15, har det globale web teamet et times-langt statusmøte. Møtet er frivillig. I møtet gjennomgås nyheter de siste 14 dagene, nøkkeltall fra websatsningen, bookingmotor-utvikling og hindringer. I tillegg gjennomgår hver person 3 aktiviteter de har gjennomført de siste 14 dagene, samt 3 aktiviteter som skal gjennomføres de neste 14 dagene. Møteagendaen blir lastet opp i BasecampHQ (affiliate link) før møtet, og alle legger inn sine punkter i kommentarfeltet i Basecamp.

For å sørge for fremdrift i ulike web-aktiviteter(e-postmarkedsføring, søkemotormarkedsføring) som går på tvers av markedene, er en person ansvarlig for fremdriften globalt.

2. Ansvarlige “Drivere”

Som i alle organisasjoner, så er folk veldig opptatte hele tiden. Når man har mye å gjøre, er det vanskelig å prioritere langsiktig.  Alle i det globale webteamet har derfor valgt et fagfelt som de er ansvarlige for å drive fremover globalt. Dette kommer  i tillegg til de lokale forpliktelsene. Suksessgraden varierer, men det er ingen tvil om at Hurtigruten har kuttet kostnader og løftet websatsningen på en rekke av fagområdene på tvers av de 5 hovedmarkedene.

3. Motivasjon: kunnskapsdeling og autonomy

Sommeren 2010 lærte jeg teorien bak hva som gjorde B2X teamet i Tallinn så motiverte. Det handler om å gi folk frihet, anledning til å mestre nye ting, samt å jobbe med prosjekter som betyr noe.

Ledelsen i Hurtigruten har bevisst (eller ubevisst) gitt folkene frihet til å utføre aktiviteter. Det medfører at noen folk har gått utover sin egen jobb og tatt initiativ. Uten initiativ fra enkeltmennesker, stopper enhver organisasjon. Gode ledere setter pris på direkte og ærlige tilbakemeldinger.

Gjennom webteam-bloggen har vi fått tilbakemeldinger fra Hurtigrutens nest-største aksjonær, tidligere ansatte, personer ombord på skipene, reisebyrå-partnere og kunder.

4. Velg en retning – Implementer som et helvete

Å implementere som et helvete krever at teamet har en nogenlunde felles forståelse for hvor man skal og frihet til å utføre aktiviteter uten at beslutninger må gjennom lange og byråkratiske beslutningsprosesser. Man trenger ikke en detaljert plan for å sette i gang og man trenger ikke å vente på folk som ikke henger med.

Man bekymrer seg ikke over ting man ikke kan gjøre noe med. Veien blir til mens man går. Poenget er å sette igang og levere verdi ofte! Når man setter igang, så vil man oppdage nye ting etterhvert. Når man leverer og får tilbakemeldinger, så øker engasjementet i gruppen og man sikrer positiv fremdrift.

Kilder:

• Offisiell presentasjon fra Hurtigrutens generalforsamling i april 2011 (Newsweb – slide 33)
• Hurtigruten web team blogg
• Presentasjon “Hvordan få fart på webprosjekter i organisasjoner” (Robert Isaksen og Karl Philip Lund, Webreisen 2011)

1. Jason Fried om hvordan man får ting gjort

2. Richard St. John om hva som kjennetegner folk med suksess

3. Dan Pink om hva som motiverer folk

Hvilke andre videoer er verdt å få med seg? Tips?

Mer detaljer om snuoperasjonen finner du på John Patons blogg. Veldig artig å se at de bruker mange av prinsippene som vi benytter i Hurtigrutens webteam!

Her er noen interessante ressurser for avisfolk:

• CEO bloggen til John Patton
• Jeff Jarvis om fremtiden til nyheter (2008)
• I 2012 vil ingen betydningsfulle aviser bli trykket på papir i USA (Seth Godin, 2009)
• Aviser har en fryktelig fremtid (Warren Buffet, 2009)
• Selv de mest ivrige avisleserne faller fra (John Einar Sandvand, 2010)
• Aviser i 2020 (Jeff Jarvis)

Jeg er helt enig med Herr Bye at vi ikke lever i en svart/hvitt verden.  Noen av verdens mest effektive reklamekampanjer utnytter alle kanaler(både usosiale og sosiale) til det fulle. Men å slakte utsagnet til Herr Engbakk om at folk ikke ønsker reklame, er å gå litt langt. Hvis målet var å provosere, så har du lykkes:)

Jetblue – advertising comes last

“Reklame er det siste du bringer inn i mixen. Du starter med å få produktet riktig. Deretter må rett innstilling på plass både hos ledelsen og blant medarbeidere. Når det er gjort, kan du fortelle historien gjennom PR. Annonsering og tradisjonell reklame kommer til slutt. På denne måten kan du leve med realistiske budsjetter”

Google – making money on ads

Facebook – no ads!

Amazon.com – Free shipping

For noen år siden bestemte Amazon.com seg for å kutte ut all reklame. Istedenfor bestemte firmaet seg for å bruke hele reklamebudsjettet på å tilby gratis levering. Bransjen lo og sa at det var galskap (bullshitbingo?). Etter 12 måneder viste bunnlinjen en økning på 37%. Internasjonalt var veksten hele 81% (søk etter “Free shipping”). Amazon.com er et eksempel på et selskap som lykkes stort uten tradisjonell reklame.

37signals – Marketing is not a department

37 Signals er et lite selskap som flere norske firmaer bør studere nærmere. De har skapt et av verdens mest populære prosjektstyringsverktøy, de har bidratt til å skape en populær utviklingsplatform og de har blitt profilert i noen av verdens mest annerkjente medier. Alt dette uten  bruk av tradisjonell reklame. De har tilogmed skrevet bok om hvordan de har gjort det slik at andre kan lære av dem. Jeg vil anbefale Herr Bye og Herr Engbakk å lese boken og deretter fortsett diskusjonen om reklamens rolle i samfunnet.

Kilder:

I løpet av 10 dager besøker skipet MS Trollfjord store og små havner langs hele Norges langstrakte kyst fullastet med kunnskap om vellykkede websatsninger.

I alle havner der Hurtigruten legger til kai mer enn 45 minutter, vil det bli avholdt webseminarer. Det blir foredrag, enkel bevertning og mulighet til å treffe andre web-interesserte i nærmiljøet. Robert Isaksen og jeg skal blant annet presentere hvordan man får fart på websatsninger i store organisasjoner. Det blir et foredrag fylt av praktiske eksempler som har gitt meget gode resultater for Hurtigruten på nett.

Lokale bedrifter og journalister oppfordres til å delta på webreisen. Det er begrenset med plasser, så meld deg på snarest for å sikre din plass

Her er programmet for verdens vakreste webreise(klikk på lenken for din by for å melde deg på seminar):e er gratis, men det er begrenset med plasser.

17.01    Oslo                08.30-11.00 Påmelding
18.01    Bergen            14.30-22.30 Påmelding
19.01    Ålesund           12.00-15.00
20.01    Trondheim       08.00-11.00
21.01    Bodø               12.30-15.00
22.01    Tromsø           14.30-18.30
23.01    Honningsvåg   11.45-15.15
24.01    Kirkenes          09.45-12.45
25.01    Hammerfest     11.15-12.45
26.01    Stokmarknes    14.15-15.15
27.01    Sandnessjøen   12.30-13.30
27.01    Brønnøysund    16.15-17.00

2011 blir året da det blir vanlig for folk flest å betale for digital innhold i stor skala. Det blir så enkelt, trygt, billig og raskt å betale for innholdet at folk flest vil akseptere det.  Masseadopteringen av lesebrett(ipad, kindle, etc) og smart phones vil føre til at innholdsleverandører finner prismodeller som fungerer i stor skala.

SMS-betaling og mikrotransaksjoner vil gjøre det langt enklere å ta betalt(og betale) for innhold(også for bloggere). Mange vil gladelig betale for innhold mot at innholdet kan konsumeres på tvers av platformer og uten for mange restriksjoner.

2. Lokasjonsbaserte spill- og nytteapplikasjoner vil blomstre

Når det App-hysteriet har lagt seg, vil vi se en oppblomstring av flere nytte- og underholdningstjenester som utnytter smart phones unike egenskaper (lokasjonsteknologier, video, kamera, touch, sensorer, etc).

Transportapplikasjonen mypickuppal bruker gps og et enkelt brukergrensesnitt til å gjøre pendling enklere og mer miljøvennlig.

Spillet seek n spell kombinerer læring med fysisk aktivitet og teamarbeid.

DEFA gir deg mulighet til å kontrollere motorvarmeren med telefonen din.

Applikasjonene er underholdende, aktiviserende, praktiske og/eller kunnskapsbyggende. Smarte bedrifter/organisasjoner vil utforske mulighetene som knytter spill, opplæring, nytte og påvirkning(f.eks. reklame) sterkere sammen.

3. Markedsføring blir mer personlig

Alle vet at folk blir påvirket av sine venner. Facebook gjør slik påvirkning mye enklere. På 60-tallet spredde Mary Kay seg som en farsott i USA. Folk inviterte venner på fest/produktdemonstrasjoner. Folk handlet produkter fordi gruppen forventet at alle skulle kjøpe. Behovet for produktene ble tvunget frem av forsiktig gruppepress.

Denne gruppepress-effekten kan enkelt overføres til facebook. Ved å la gode kunder stå for markedføringen senkes markedsføringskostnaden per solgte enhet. Dermed kan produkter bli rimeligere. I seg selv er dette ikke noe nytt, men Sosiale tjenester som Facebook og twitter gjør det enkelt å spre budskap.

Tjenester som Groupon har allerede hatt suksess og jeg tror smarte norske bedrifter vil teste ut lignende personlige markedsføringsmekanismer i 2011.

4. Aviser blir mindre avhengig av bannerannonser

Det er vanskelig å lære en gammel hund nye triks. Avisene har de siste 10 årene trodd at nettannonser i forstyrrende formater er nøkkelen til å lønne journalister og andre avisansatte. Google og Finn.no har bevist at det er store penger å tjene på digitale annonser.

Avisene ser at papiropplagene synker. Samtidig strømmer leserne til på internett, mobil og lesebrett uten at annonseinntektene øker tilstrekkelig. 2011 blir året der flere nettaviser oppdager alternative inntektskilder! (jeg skal skrive mer om dette i 2011!)

5. Brukertester blir billigere – også i Norge

Små feil i nettbutikken din fører til tapte inntekter og mye frustrasjon hos kundene dine! Tidligere måtte man betale mellom 50 000 og 150 000 kroner for profesjonelt utførte brukertester.

Tjenester som usertesting.com og Openhallway bidrar til å senke kostnaden(og øke tilgjengeligheten) for brukertesting i Norge.

Smarte bedrifter kan dermed utføre flere brukertester og identifisere feil raskere enn tidligere. Dette vil ha en positiv effekt for bedrifter som ønsker å lykkes på nett(se eksempel fra en brukertest-video der en kritisk feil ble avslørt).

Disclaimere: DEFA iPhone appen er utviklet av Shortcut AS som jeg er tilknyttet til.  Jeg har vært i kontakt med Usertesting.com og bedt dem åpne for norske testere, så hvis du har lyst til å bli brukertester, registrer deg her.

Poenget med spådommer er ikke nødvendigvis å ha rett. Poenget er å peke på en del trender som kan påvirke den generelle retningen til firmaet man jobber i. För jeg begir meg fremover i tid, så ser jeg hvordan det gikk med spådommene for 2010.

Evaluering av mine 6 spådommer for 2010

1. Sosiale nettverk blir verdens største netthandel (Riktig retning)

I fjor spådde jeg at sosiale nettverk ville bli verdens største netthandel. Det har ikke skjedd ennå, men det er ingen tvil om at det kommer. Det gikk et lys opp for mange reiseaktører da de så hvordan Facebook bidro til å effektivisere kundeservicen til både SAS og Norwegian. Vi fikk også se hvordan Old Spice brukte Facebook og twitter til å løfte en tradisjonell reklamekampanjen opp i skyene, både når det gjaldt kjennskap og salg.

En annen viktig trend er Facebook connect – eller mulighet til å bruke Facebook til å verifisere personer. Når du ser “logg inn med Facebook” på en nettside, så synker terskelen for å kjøpe.

Så om ikke Facebook har blitt verdens største netthandel ennå, så har de klart å dominere alle aspekter rundt en transaksjon(markedsføring, login og kundeservice). Mot slutten av 2010 begynte selskaper å introdusere egne butikker på Facebook (Amazon selger bleier på Facebook og JC Penney åpner butikk på Facebook) så spådommen min ser ut til å slå til i 2011.

2. En stor norsk avis går konkurs(Jeg tok feil, men…)

Her tok jeg feil. Norske aviser er mer seiglivede enn jeg antok. Noen uker etter at jeg publiserte mine spådommer, leste jeg at Anne Aasheim sluttet i Dagbladet på grunn av opplagsnedgang. Dagbladet overlevde 2010, men jeg ser ingen lys fremtid for dagens form for papiraviser.

Papiravisene må ta enda hardere omstillingsgrep raskt hvis de ønsker å blomstre i fremtiden. Dette betyr at ansatte i avisene må vurdere sin egen stilling opp mot trender i markedet.

Hvis din jobb ikke skaper verdi for digitale flater, så bør du se deg om etter ny jobb i løpet av de neste 2-3 årene!

Det er ikke ledelsens og eiernes eneansvar å redde avisene. Avisansatte må selv forstå alvoret og bidra med ideer og nye nyskapende tjenester. Kall det gjerne dommedagsprofetier. Vi snakkes om 5 år….

3. Lesebrett blir en kjempehit(Riktig retning)

I kampanje for et år siden, uttalte jeg: “Jeg tror Amazon Kindle og andre lesebrett blir en kjempehit i Norge i 2010″. Jeg tör påstå at spådommens generelle retning har slått til.  3. august antok Digi.no at det fantes 15 000 iPad’er i Norge. 30. november åpnet iPad-salget i Norge. Jeg vet ikke hvor mange iPad det finnes i Norge, men at lesebrett har blitt en kjempehit vil ingen bestride.

For min egen del merker jeg at iPaden har gjort meg mindre avhengig av laptopen, mens Kindlen erstatter boklesning på stranden. Det var også en hyggelig overraskelse at man kan surfe gratis med Kindle(!) i deres experimental browser fra alle landene jeg har feriert i 2010. De seneste twittermeldingene om årets julegaver antyder at lesebrett-bruken vil eksplodere i 2011.

4. Video dominerer nettsteder(Riktig retning)

Å spå at video vil dominere nettsteder var en såkalt “nobrainer”. Dette måtte bare skje. Båndbredden öker og kostnaden for å produsere video närmer seg null. Se f.eks. Nokias reklamefilm som er produsert kun ved hjelp av mobilkamera på en Nokiatelefon(Takk til Jan Grönbech i Google Norge for tipset). Når proff film kan produseres med et mobikamera, så finnes det ingen unnskyldninger for ikke å bruke video aktivt på eget nettsted.

Video kan forbedre brukeropplevelsen og öke konverteringsratene. Spådommene har kanskje ikke slått til for fullt, men det gleder meg at  markedslederne bruker stadig mer video!

5. Bedrifter går iphone bananza(Riktig retning)

Dette var også en såkalt “nobrain” spådom. Apple har skapt en menighet som hopper på enhver mulighet til å spre budskapet om iPhone. Dyktige og observante markedsförere/bedrifter drar nytte av dette ved å henvende seg til menigheten for å spre budskap av alle slag. Nordea og Sparebank 1 har promotert sine App’er i alle kanaler og aktörer i ulike bransjer sloss om å väre först og best på app’er. At både “App” og “lesebrett” var oppe i diskusjonen om årets ord indikerer at spådommen min har slått til!

6. Folk kjøper stadig dyrere ting på nett(Riktig retning)

De morsomste spådommene er de man kan väre med å påvirke selv. Et av eksemplene jeg brukte i spådommene for 2010 var Hurtigruten. Jeg spådde at folk ville kjöpe stadig dyrere ting på nett. For Hurtigrutens del, så har denne spådommen virkelig slått til. I 2010 har Hurtigruten ökt nettsalget med over 800% på tross av både organisasjonsutfordringer og systemutfordringer. Folk kjöper reiser for over 130 000 NOK direkte på Hurtigrutens nettsteder.

I tillegg blomstrer salget via reisebyråer som har tilgang til en egen reisebyrålösning. Det er fortsatt mange utfordringer, men erfaringen tilsier at kunder bruker alle kanaler når de skal handle. For dyrere produkter, så beveger kundene seg på tvers av kanalene. En kunde kan f.eks. starte på Hurtigrutens nettsteder, men ende opp med å fullföre bestillingen hos en av Hurtigrutens reisebyråer. Andre besöker reisebyrået sitt for å få gode råd, men drar hjem for å bestille i sin egen stue. Noen kaller dette “kanalkonflikt”. Jeg tror det handler om å tilfredstille ulike behov hos kundene. I 2011 vil folk sette enda höyere krav når de skal handle dyre reiser.

Konklusjon

Hovedpoenget mitt med denne evalueringen er å se om fjorårets spådommer var helt bak mål eller om jeg gjettet riktig. Det blir spennende og morsomt å se tilbake på disse spådommene om 5 år! De fleste av spådommene har slått til og jeg er spesielt fornöyd med spådom nummer 6 som jeg selv har värt med å realisere. I neste blogginnlegg skal jeg komme med 6 spådommer for 2011!

1. Vi må vente på…
2. Det er vanskelig… Det er teit…
3. IT avdelingen….
4. Det er ikke mitt ansvarsområde…
5. Jeg har ikke tid til å prioritere…
6. Jeg trenger flere/andre folk…
7. Det er ikke i tråd med ”brandstrategien”
8. Vi selger ikke produkter på nett…
9. Vi har ikke budsjetter for det …
10. Norge er unikt …

Andre forslag?

Old Spice-kampanjen er et prakteksempel på utnyttelse av ulike medier til å øke salg og bygge merkevare. Old Spice gikk fra å være et utdatert og glemt merkenavn til å bli blant de mest omtalte merkenavnene på internett på kun få måneder.

Implementer som et helvete

Som så mange andre kampanjer jeg har analysert, så tviler jeg på at Old Spice kampanjen var planlagt ned til minste detalj på forhånd. Jeg tror de hadde en generell ide og at de implementerte som et helvete.

Konsept og målgruppe

Ideen i seg selv var god, men det var gjennomføringen som løftet kampanjen opp til et historisk nivå. Målgruppen var kvinner og menn.  Målet var å få par til å diskutere body wash ved å lage en morsom reklame som karer ville digge, men som også kvinner ville like (ifølge Craig Allen og Eric Kallman, i Wieden + Kennedy som skrev regien i den opprinnelige reklamefilmen).

Superbowl-reklame og medievalg

Old Spice-kampanjen started med en kreativ Super Bowl reklame som fikk en del oppmerksomhet fordi den var morsom og vellaget (se 20 minutter video om hvordan reklamefilmen ble laget).

Super Bowl-kampanjen ble fulgt opp med annonsering før/under/etter TV-programmer som LOST, American Idol, OL i Vancouver og Valentine’s day – programmer  som par ofte ser på sammen.

Tradisjonelle internettaktiviteter

Reklamefilmene ble fulgt opp med et kampanjenettsted hvor besøkende kan lære mer om produktene, se videoer, laste ned skrivebordsbakgrunner, mulighet til å følge på twitter/facebook og en oversikt over Old Spice utsalgssteder. Reklamefilmen ble selvfølgelig også lastet opp på Youtube.

Sosiale medier er som vann..

“Social media “is like water. On its own, water does some cool things, but when combined with other compounds it enabled the evolution of all forms of life. Social media on its own is nice, but when combined with other tools, it is enabling everything to evolve, from communications to business to politics to marketing.”

Mike Volpe, VP Marketing, HubSpot, http://www.hubspot.com

Sosiale medier får kampanjen til å eksplodere

Sommeren 2010, kjørte Old Spice en oppfølgerreklame på TV, men det var først når “The response campaign” ble lansert, at effekten skjøt fart. Hovedkonseptet i kampanjen i sosiale medier var at hovedpersonen fra en kjent reklamefilm publiserte personlig videoresponser på spørsmål som ble stilt på Twitter. Videoresponsene var morsomme og direkte og de var i stor grad rettet mot personer med “online autoritet” – ikke nødvendigvis folk med mange tilhengere, men folk i ulike miljøer som har stort spredningspotensiale.

Slik foregikk det:

Et lite team bestående av sosiale medier eksperter, tekstforfattere og videoprodusenter jobbet intenst i 2-3 dager med kampanjen.

Seeding

13. juli 2010, ble følgende melding postet på Old Spice sin twitter-konto:

I tillegg til Twitter-meldingen ble budskapet “seedet” på en rekke sosiale nettsteder som Reddit. Målet med seedingen var å få folk til å stille spørsmål til “Old Spice mannen” i sosiale medier.

En mengde mennesker sendte inn spørsmål og plutselig begynte videoene å dukke opp. Wieden+Kennedy hadde utviklet et system som automatisk innhentet og organiserte spørsmålene.

Analyse og implementering

Teamet gikk deretter i gang med å analysere hvem de skulle respondere til.  Nøkkelen til suksessen var at kampanjen først ble rettet mot personer med makt og innflytelse i sosiale medier. Da Digg-grunnlegger, Kevin Rose kommenterte Old Spice på Twitter, eksploderte responsen og en rekke kjendiser ble involvert.

Deretter produserte reklamebyrået 186 personlige responser til folk som stilte spørsmål. Her er noen av videoene:

Personlig video rettet til Digg-grunnlegger Kevin Rose

Personlig respons til en som frir til dama gjennom Old Spice-kampanjen

Personlig video rettet til Demi Moore

Personlig video rettet til George Stephanopolos

Personlig video til Jose Alejandro Montero

Case study video fra reklamebyrået Wieden+Kennedy

Her kan du se reklamebyråets videosammendrag av kampanjen(les om resultatene og analyse av kampanjen nedenfor).

Resultatet av Old Spice-kampanjen

I løpet av de første 24 timene av Old Spice “Response” kampanje hadde videoene blitt sett av flere mennesker enn de som så Obamas seierstale etter valget i 2008.

Her er et kort sammendrag av resultatene av Old Spice-kampanjen som startet i februar 2010:

• På dag 1 etter lansering av den “sosiale” delen av kampanjen oppnådde videoene hele 6 millioner “views” på Youtube
• På dag 2 hadde Old Spice 8 av de 11 mest populære videoene på internett
• På dag 3 hadde kampanjen over 20 millioner visninger
• Etter en uke passerte kampanjen 40 millioner visninger
• Hovedfilmen på Youtube nå har blitt sett 23,5 millioner ganger (21.november, 2010)
• Skuespilleren i Old Spice filmene ble invitert med på  Oprah Winfrey show
• På noen dager økte antallet Old Spice twitter followers fra 32000 til 86000
• Facebook fanside interaksjon økte med over 800%
• Mer enn 600 000 personer ga reklamefilmene en “I like” på Facebook.
• Besøkstallet på nettstedet  Oldspice.com website økte med over 300%
• YouTube kanalen til Old Spice ble den mest sette kanalen gjennom tidene
• Old Spice Kampanjen har  generert mer enn  1.4 milliarder impressions siden lansering
• Salgstallene til Old Spice økte med 27% de 6 månedene etter kampanjestart (year on year)
• Old spice er nå rangert som det mest populære  body wash brand for menn.

Hvorfor ble Old Spice-kampanjen en suksess?

Det er mange grunner til at kampanjen ble en suksess

• De var først ute med en meget god ide som skapte diskusjon (det hjelper naturligvis med Super Bowl reklameplass…)
• De brukte offline og online kanaler sammen til å skape diskusjon
• De rettet seg mot autoriteter som spredde budskapet for dem
• Ideen og spredningen passerte viral-testen til Seth Godin
• De implementerte som et helvete
• De hadde flaks

Hva mener du var nøkkelen til suksessen?

Kilder:

• Opplisting av resultatene fra Old Spice-kampanjen (Digital Buzz Blog, August 2010)
• Case study fra reklamebyrået bak Old Spice-kampanjen (We are social, August 2010)
• MSNBC presenterer en punktvis oppskrift for hva som gjorde kampanjen til en suksess (MSNBC, Juli 2010)
• Oversikt over de 180 personlige svar-filmene (Youtube, November 2010)
• Reklamebyrået forklarer selv hvordan de gjorde det (WK, juli 2010)
• Intervjue med en av personene bak online-delen av Old Spice-kampanjen (Fast Company, juli 2010)
• Talkshow snakker om hvordan old spice reklamen ble laget (TwitTV, februar 2010)
• Mashable analyserer Old Spice-kampanjen (Mashable, august 2010)
• ReadWriteWeb sin analyse av Old Spice (ReadWriteWeb, juli 2010)
• Dokumentasjon økning i antall followers på Twitter ( Bizreport, juli 2010)
• Brandweek beskriver salgsøkningen (Brandweek, july 2010)
• ReelSEO dekker Old Spice-opplegget (ReelSEO, juli 2010)
• Beskrivelse av hvem som faktisk gjorde arbeidet (Posterous, juli 2010)
• Intervju med Old Spice dude (Youtube)
• Reklamefilmen som opprinnelig ble vist under Superbowl med diskusjon på CBS (Youtube)
• Techcrunch skriver om Old Spice tweetotholon (Techcrunch)
• Jens Fredrik beskriver Old Spice kampanjen (Allverdig, august 2010)
• Tjeneste som seeder virale videoer: http://www.sharethrough.com/
• Vinkling på Old Spice (Mediapost)

I dag kunngjorde Mark Zuckerberg i Facebook at i løpet av de neste par månedene vil Facebook tilby alle sine brukere en e-post adresse. Min e-postadresse på Facebook blir kplund@facebook.com (ikke aktiv ennå) . Jeg deler den åpent på bloggen fordi en av fordelene med Facebook-mail er at jeg selv kan bestemme hvem som kan sende mail til meg. Siden Facebook har en oversikt over mine “venner” og mine venners venner, så har Facebook muligheten til å tilby “spam-fri” e-post.

Sømløst – alt på et sted

En annen  tor fordel med Facebook sitt meldingsystem er at systemet aggregerer e-post, SMS, instant messaging og Facebook-meldinger i et og samme system. Det betyr at du i fremtiden kan sende og motta SMS’er fra Facebook og du vil ha enkel oversikt over en samtale med en person. Du slipper å tenke på hvilken kanal du skal kommunisere i. Det eneste du trenger å tenke på er budskapet og personen du ønsker å kommunisere med.

Åpenhet og kontroll – en tankevekker

Da jeg logget inn på Facebook fra iPhonen min i forrige uke, oppdaget jeg en synkroniseringsfunksjon som gjorde det mulig for meg å koble Facebook profilbilder til adresseboken på telefonen min. Det medførte at når en av mine Facebook-venner ringer meg, så vises den personens bilde på min iPhone. Dette er en fordel for meg, men det vekker også en del tanker knyttet til personvern. Da jeg fikk spørsmål om jeg ønsket å synke telefonen min med Facebook, dukket denne teksten opp på mobilen:

“If you enable this feature, all contacts from your device(name, e-mail address, phone number) will be sent to Facebook and be subject to Facebook’s Privacy Policy, and your friends’ profile photos and the other info from Facebook will be added to your iPhone address book. Please make sure your friends are comfortable with any use you make of their information.”

Her blir jeg anbefalt å sjekke med mine venner at det er greit at jeg sender deres personlige informasjon til Facebook! Jeg syntes det er helt greit å godta Facebook sine retningslinjer på vegne av meg selv, men å gjøre det på vegne av nære og fjerne Facebook-venner beveger seg i et grenseland. Det er kanskje grunnen til at EU jobber med et regelverk knyttet til kontroll over egen profil, der du blant annet skal kunne bytte sosialt nettverk uten å miste kontrollen over din vennekommunikasjon på samme måte som du kan bytte mobil-leverandør uten å måtte gi slipp på ditt eget mobilnummer. Medier som har dekket Facebook-lanseringen

• Facebook lanserer meldingstjeneste (VG)
• Facebookmail (Aftenposten)
• Nå blandes alt inn (Dagbladet)

Sosiale nettverk er ikke noe nytt. Det som er nytt er at sosiale nettverk i større grad kan kommunisere på nett. Det som er viktig er at den menneskelig hjernen klarer å håndtere ca. 150 venner. Dette har vært tilfellet siden tidenes morgen og det gjelder også online.

• Historiske jordbrukssamfunn delte seg gjerne når befolkningen økte over til 150 personer
• Avdelinger i den Romerske hær var delt inn i grupper på 150 slik at folk ble godt kjent med hverandre
• Flere enn 150 deltakere i online spill fører til frafall og misnøye
• Wikipedia involvering begrenser seg ofte til 150 aktive administratorer
• Firmaet Gore-tex lar aldri sine fabrikker vokse til mer enn 150 personer(ref. Huffingtonpost)
• Store grupper er ikke naturlig (ref. 37Signals)

2. Sosiale nettverk påvirker ALLE bedrifter

Det er mer sannsynlig at folk får vite om dine produkter og tjenester fra sine venner enn fra deg direkte. Folk bruker mer tid på å kommunisere med andre mennesker enn de bruker å konsumere innhold fra nettsteder.

Hva er mest overbevisende nå du skal handle?

• Business’/reklame: Du bør komme til restauranten vår. Vi har god mat og god service.
• En fremmed: Denne restauranten var middelmådig. Treg service.
• En venn: Denne restauranten var middelmådig, Treg service.
• Venn av venn: Paul har vært her 3 ganger i løpet av de siste to ukene.

3. Folk har ikke én gruppe med venner

En normal person tilhører mellom 4 og 6 grupper. Hver gruppe består av mellom 2 og 10 personer. Gruppene er ofte uavhengige av hverandre og det er ofte ikke en suksess å forsøke å blande gruppene med hverandre. Dette gjelder på tvers av kulturer og landegrenser(US, UK, Kina og Japan). Gruppene kan f.eks være

• barndomsvenner og familie
• studievenner
• trening-/hobby venner
• arbeidskamerater

4. Vennebegrepet på Facebook er ubrukelig

Et studie av 342 ulike grupperinger på Facebook viste at 85% av “Facebook-vennene” ikke  regnes som det folk flest forbinder med ordet “venn”. Et studie av 3000 vilkårlige amerikanere, viser at gjennomsnittspersonen har ca. 4 nære/sterke relasjoner.

De fleste gruppene har mellom 2 og seks personer. Du omgås med ca. 10 personer hver uke. En normal facebook-bruker har ca. 130 venner. Allikevel kommuniserer du kun med mellom 4 og 6 personer. Folk med gode og sterke relasjoner får sjeldnere hjertesykdomer og mindre forkjølelse og influensa.

Vennskap kan deles inn i følgende nivåer:

• Sterke relasjoner – bestevenner og familie (kun 3% av Facebook-vennene dine regnes som “sterke relasjoner)
• Svake relasjoner – vennekretser og arbeidskamerater
• Tilfeldige relasjoner – folk du tilfeldigvis omgås. Butikkansatte eller en som har skrevet noe om et hotell du vurderer)

5. Bedrifter kan dra nytte av sosiale nettverk

Folk tar sjelden beslutninger alene. Internett gir folk tilgang til en ubegrenset mengde informasjon – mer informasjon enn hjernen klarer å håndtere. Dermed blir folk stadig mer avhengig av råd fra sine sosiale nettverk når beslutninger skal tas. Vi hører med venner før vi handler. Dette gjelder både hjemme og på jobben.  Studier har vist at studenter som bor sammen med folk som studerer mye, ofte begynner å lese mer selv. Folk som sitter ved siden av folk som spiser mye, spiser mer selv!

Hvordan tar du kjøpsbeslutninger?

• Kjøpe klær –> spør venner
• Kjøpe bil –> spør venner
• Velge bank –> spør venner
• Velge jobb –> spør venner
• Donere penger –> spør venner
• Avgi stemme i valg –> spør venner

Hva skal til for å lykkes i sosiale medier?

For å lykkes i 2010 må sosiale nettverk planlegges inn i virksomheten. Det krever mer av designere, utviklere og markedsførere! Neste gang du sitter i et planleggingsmøte, still spørsmålet: Hva kan vi gjøre med designet, systemet og/eller konseptet for å forsterke spredningen av vårt budskap blant venner?

Kilde(egentlig et sammendrag av en veldig bra slideserie):

Paul Adams fra Google UX team (2010)

PS. Beklager til alle som syntes “topplister” i blogginnlegg er harry.

Hva leder til suksess?

Så hva leder til suksess? Gjør disse 8 tingene så øker sjansen for at du oppnår suksess:

1. Lidenskap - Drevet av lidenskap. Gjør ting fordi du digger å gjøre det – ikke for penger, da kommer pengene allikevel.
2. Hardt arbeid – Det er ingen hemmelig oppskrift på suksess. Suksess krever hardt arbeid. Du må være villig til ofre noe, men ikke glem å ha det moro
3. Høy kompetanse – Øvelse øvelse. Del kompetanse, da får du mye igjen. Lær mest mulig om det du jobber med.
4. Fokus - Bli god på én ting.
5. Push – utfordre deg selv. Tør å gjøre ting som du ikke er komfertabel med.
6. Serve – Gi andre noe av verdi. Vær mer opptatt av andre enn deg selv.
7. Ideer - Lytt, Observer, Vær nysgjerrig, Still spørsmål, Løs problemer, Knytt kontakter
8. Vedvarenhet - Tør å feile – ikke gi opp. Ikke gi deg, selv om du møter kritikk, avvisning, drittsekker og hardt press

Kilder:

• Boka til Richard St. John om suksess (2009)
• Bok om suksess på skolen (2009)
• Outliers – The Story of success (2009)

I WebMarketingMatrix finner du en oversikt over aktivitetene du kan jobbe med for å gjøre nettstedet ditt mer effektivt. Et nettsteds effektivitet kan  måles i forbedring i ulike konverteringsrater og/eller en økning i internettandelen i din bedrifts omsetning.

I dette kapitelet gjennomgår jeg grep du kan ta for å øke konverteringsraten på nettstedet ditt. Du finner en oversikt over aktivitetene i steg 2 i WebmarketingMatrix; Få flere kunder.

Hva er konverteringsrate?

Konverteringsrate(eller task completion rate) er et nøkkelbegrep når det gjelder internettaktiviteter. Alle nettsteder har mål, og alle nettsteder har én eller flere konverteringsrater. Konverteringsraten er andelen av besøkende som oppnår det de ønsker å oppnå ved besøket(og/eller det du ønsker at folk skal oppnå). Konverteringsrater kan følges over tid slik at du kan vurdere om det du gjør med nettstedet har positiv effekt.

Eksempler på mål og konverteringsrater:

1. Flyselskapet Norwegian - Å selge flybilletter. Konverteringsrate = Antall fullførte kjøp / antall besøk på nettstedet.
2. Fagbloggen Iallenkelhet – Å få noen til å lese noe. Konverteringsrate = Antall besøk over 3 min. på artikkelside / totalbesøk på bloggen.
3. Bransjeorganisasjon INMA -Å skape engasjement og spre kunnskap om interaktiv markedsføring. Konverteringsrate = Antall besøk / Antall medlemmer.
4. Salgsorganisasjonen Superoffice – Å samle inn leads for å gjøre et senere salg. Konverteringsrate = Antall fullførte leads-skjemaer / Antall besøk på siden.
5. Barnesidene til Disney – Å få folk til å bruke tid på nettstedet. Konverteringsrate = Antall personer som tilbringer lang tid på nettstedet / Totaltbesøk.
6. Destinasjonsnettstedet Spitsbergen Travel – Å hjelpe folk finne veien til et sted Konverteringsrate = Antall personer som besøker “Reisen hit” siden / Totalbesøk.
7. Web team bloggen til Hurtigruten – Å få folk til å delta i en diskusjon – Antall kommentarer fra nøkkelpersoner på blogginnlegg / Totalt antall blogginnlegg
8. Butikkjeden Apotek 1 –  Å få folk til å komme til butikken. Konverteringsrate = Antall besøk på siden der lokal adresseinfo finnes / Antall besøk på siden
9. Politiske parti som Arbeiderpartiet – Å få folk interessert i et tema eller samle inn e-post aksept. Konverteringsrate = E-post sign-ups / Antall besøk
10. Stiftelser som Strømmestiftelsen – Å få noen til å bli engasjert. Konverteringsrate=Antall folk som blir involvert / Antall besøk på nettstedet

Ikke mål deg ihjel

Du kan måle flere konverteringsrater på nettstedet ditt (og mange måler seg ihjel… ). Hovedpoenget er at du får et bevisst forhold til konverteringsratetrenden på nettstedet ditt slik at du kan prioritere aktiviteter som gir best effekt! Det er ikke noe hokus pokus. Gjør mer av det som funker og bruk mindre tid på aktiviteter som ikke fungerer. Velg en generell retning og implementer som et helvete!

Aktivitetene i WebMarketingMatrix

Aktiviteter som påvirker konverteringsrater inkluderer, produktutvikling, brukertesting , prosessforbedringer, innholdsforbedringer og  sosiale medier.

Man kan også argumentere for at søkemotormarkedsføring er en effektiv måte å forbedre konverteringsraten på et nettsted(men jeg anser SEM først og fremst som en aktivitet i steg 1 i WebMarketingMatrix: Få mer besøk). Ved å tiltrekke en større andel interesserte mennesker, vil ofte konverteringsraten øke selv uten å gjøre endringer på nettstedet!

Det finnes helt sikkert andre aktiviteter som bidrar til å øke konverteringraten, men før du mister fokus, husk på kapitelet om prioritering: kapitel 3: Få ting gjort.

a. Produktutvikling: Nytenkning

Å tilby noe unikt og/eller annerledes på nettsiden din er den mest effektive måten å få flere kunder. Da vi lanserte Norwegians lavpriskalender høsten 2004, økte internettandelen fra 63% til 87% på kun få uker.

Selve reiseproduktet til Norwegian var det samme som før, men måten bestillingsløsningen var lagt opp var ny i norsk sammenheng(lavpriskalender-konseptet fantes fantes andre steder i verden). Få andre aktiviteter kan matche effekten av lansering av en enklere måte å bestille produkter.

Lavpriskalenderen gjorde det enkelt å finne de laveste prisene. Dermed økte tilliten til Norwegian og flere folk kjøpte  flybilletter på nett. Folk sjekket priser hos Norwegian før de sjekket hos andre flyselskaper. Litt nytenkning – en stor konkurransefordel!

For å lære mer om produktutvikling og nytenkning anbefaler jeg å lese Purple Cow av Seth Godin og Drive av Dan Pink. Den første boken handler om ideer. Den andre boken handler om hvordan du legger forholdene til rette for at ideer skal oppstå i din bedrift!

Noen grunnleggende tips om nytenkning:

• Ideer oppstår i naturen
• Ideer oppstår når folk får frihet

b. Brukertesting: Finn feil og fiks dem

Hvis du er usikker på hvordan du skal begynne å forbedre nettstedet ditt, begynn med enkle brukertest. Hver gang du utfører en brukertest vil du oppdage forbedringsmuligheter. Bruk 4 timer på boka “Rocket Surgery Made Easy“. Når du har lest denne boken, så er du klar for din første brukertest.  Begynn med en enkel brukertest. Benytt Openhallway eller usertesting.com. Da er du igang på kun noen få timer og de første endringene implementert i løpet av bare noen dager. Husk at selv enkle endringer kan gi stor effekt(ref. 85 millionersknappen). Brukertester kan gjøres hver gang du er usikker på hva du bør prioritere av nettstedsaktiviteter!

Noen grunnleggende tips om brukertesting

• Gjør en brukertest i morgen (ikke utsett eller planlegg for mye)
• Gjør brukertester ofte. En formiddag i måneden er en god begynnelse
• Begynn med enkle brukertester

c. Prosessforbedringer: Gjør det enklere

Ta utgangspunkt i Facebook grunder Zuckerberg kommentar om sosiale nettverk: “Vi har ikke laget noe sosialt nettverk, vi har bare gjort det enklere for eksisterende nettverk å kommunisere”. Revolusjonene på internett kommer når ting blir enklere. Google gjorde det enklere å finne informasjon. Facebook gjorde det enklere å pleie kontakten med flere.  Norwegian gjorde det enklere å bestille flybilletter på nett. Det finnes mange slike historier. Felles for de fleste historiene er at man gjør det enklere for folk ved å kutte bort informasjon og forenkle prosesser.  I tillegg handler det om å gjøre gulroten/belønningen så stor og interessant  som mulig. Folk løper igjennom piggtrådgjerder og minefelt hvis belønningen er stor nok.

Noen grunnleggende stalltips om enkelhet:

• Tenk på hva folk vil ha – og gi dem det.
• Gjør det enkelt for kunden å navigere
• Fokuser på hurtighet (Google fjernet søkeknappen for å redusere tiden det tar å finne informasjon)
• Skriv enkle og gode tekster
• Ikke skriv for smått
• Ikke skriv for mye
• Bruk video til å forklare og selge
• Bruk store og tydelige knapper
• Ikke krev for mye informasjon fra kundene

d. Innholdsforbedringer: Forbedre tekster og overskrifter

Små justeringer i overskrifter og tekster kan gi store utslag på bunnlinjen. Ta en titt på nettstedet Whichtestwon for en rekke eksempler på småjustering som gir store utslag. Du kan gjøre endringer, måle og forbedre hele tiden.

Ta utgangspunkt i hva eksperter som Gerry McGovern sier om innhold, men husk at på nett finnes det ingen fasitsvar. Kontinuerlig småtesting fører deg raskt til målet. Ikke tenk og analysér for mye – Velg en retning og implementer som et helvete!

Noen grunnleggende tips om innhold:

• Øv i Adwords
• Les grunnkurset i skriving for web
• Øv ved å blogge
• Kutt bort unødvendig innhold
• Løft frem nøkkelfunksjonalitet på forsiden
• Tydeliggjør Call-to-action

e. Sosiale medier: Senk terskelen for å delta

Sosiale medier bidrar til å senke terskelen for å delta. Det er nøkkelen. For å lære mer om hvordan forholde seg til sosiale medier, les casestudiet om Valgprat.no som – et eksperiment i sosiale medier. Her gikk vi igjennom en prosess som fungerte bra i sosiale medier. Sosiale medier handler om å senke terskelen for å delta, øke tryggheten rundt beslutning og gruppepress.

Noen grunnleggende tips om sosiale medier:

• Sjekk hva folk sier om deg på Twitter (og andre sosiale nettsteder)
• Identifiser folk som er interessert i deg
• Del kunnskap og relevant informasjon med de som er interesserte
• Gjør det enkelt for folk å snakke om deg

Dette innlegget er en del av Stammen bokprosjektet.
Motta e-post når boken er klar:

Hva er 3-D Secure?

3-D Secure er en relativt ny, felles sikkerhetsstandard for betaling over internett med VISA (Verified by Visa) og MasterCard (SecureCode). 3D Secure er den foretrukne sikkerhetsløsningen som VISA og MasterCard benytter for å identifisere kortholder ved kjøp over internett.

Målet med 3-D Secure

Primærmålet med 3D Secure er at å redusere kortsvindel på nett.  For nettbutikker er målet å redusere antall chargebacks og dermed på sikt redusere kostnadene knyttet til kortbetaling. Samtidig er det meningen at sluttkunder skal føle seg tryggere når de handler på nett. For den vanlige forbruker er tanken at når man blir sendt videre til VISA, så øker tryggheten og folk handler mer på nett.

Hvordan påvirker 3-D Secure kunder?

Kundene betaler med kortene på samme måte som i dag, men dersom kortutsteder bruker 3D Secure som en ekstra sikkerhetskontroll ved betaling vil kunden få opp en egen side hvor kunden må taste inn kode fra nettbank kalkulator eller passord (BankID). Denne kommunikasjonen går mellom kunden og banken, og butikken kan ikke se passordet eller koden kunden taster inn.  Såfremt kunden ikke viser uaktsomhet med bankkortene, så har forbrukeren ikke noe erstatningsansvar (iallefall hos Skandiabanken). I realiteten medfører 3D Secure kun at ansvaret skyves fra nettbutikken over til banken og Visa. Det er uklart om det er noen fordeler for kunden utover at å bli sendt over til Banken nettside for verifikasjon kan gi en økt trygghetsfølelse?

Bør nettbutikker implementere 3-D Secure?

Vi ønsker alle økt sikkerhet på nett, men å implementere 3-D Secure uten å vurdere konsekvensene kan gi store utslag på bunnlinjen. Her er noen diskusjonsspørsmål med noen vurderinger

1. Hvor mye påvirkes konverteringsraten? Research fra Econsultancy antar at konverteringsraten kan reduseres med opp til 27,5%. Andre kilder hevder at implementeringen av 3D Secure har redusert konverteringsraten med opp til 60%
2. Hvem andre har implementert 3-D Secure idag? Såvidt jeg kan se, har få av de store internasjonale nettbutikkene(Amazon.com, Itunes, m.fl.)  som jeg benytter implementert 3D Secure. Vet de noe som ikke vi vet? I Norge har Norwegian helgardert seg. På kredittkortsiden kan kunden markere en sjekkboks hvis de ønsker å benytte 3D Secure. Jeg tipper de fleste kundene overser dette valget. Det hadde vært veldig interessant å se data om hva kundene faktisk velger!
3. Finnes det noen dokumenterte suksesshistorier knyttet til 3D Secure? Ja. På VISA sine egne sider beskrives kostnadsreduksjoner etter å ha implementert 3D Secure.
4. Hvor mye koster det å implementere 3D Secure? De fleste betalingsløsningene inkluderer 3-D Secure mekanismen (Takk @Ragnar)
5. Gir 3D Secure økt sikkerhet? VISA og bankene sier  ja. Dinside.no mener også at 3-D Secure gir mindre svindel på nett. Samtidig  finnes det historier om sikkerhetshull knyttet til glemt passord-prosessen hos 3D Secure og eksempler på hvordan svindlere lurer kunder til å oppgi sensitiv informasjon i skjemaer som “ser ut som” bankenes egne sider.

Vent og se….

Etter å satt meg litt dypere inn i 3D Secure, er min klare anbefaling “å vente å se”. For små nettbutikker som ikke har et kjent merkenavn, kan det være en fordel å implementere 3-D Secure for å øke trygghetsfaktoren. Det er tross alt tryggere å kjøpe varer og tjenester hos ukjente utsalgssteder når butikken er utstyrt med en “VISA terminal”. Hvis du har et sterkt merkenavn, så kan det være en god ide å vente med implementering til de største nettbutikkene har implementert systemet….

Kilder:

• Hva Visa sier om 3dSecure (VISA)
• Introduksjonsguide til 3-D Secure (VISA)
• 3D Secure reduserte konverteringsraten med 60% (NorthSouthMedia 2009)
• Dinside om 3-D Secure (2009)
• Verified by Visa – a conversion killer (Econsultancy 2009)
• 3 feil med 3Dsecure (Webpayments.ie  2009)
• 3D Secure suksesshistorier (VISA)
• Amazon.com bruker ikke 3dsecure (Amazon.com )
• 3D Secure er ikke sikkert (PC World 2010)
• Interessant presentasjon om svindel (2007)
• Verified by Visa forvirrer kunder (2007)
• Liste over typiske “Svindelland” (2010, slide 17)
• Kort beskrivelse av 3Dsecure
• Wikipedia Om 3Dsecure
• Inspirasjon fra de beste nettbutikkene (2009)
• Best practice utsjekksrutiner (2009)

For de som ikke kjenner til Derek Sivers, les mer om han her. Han er ny på listen over personer jeg beundrer:) Han har skrevet om hvorfor han ga bort  firmaet han startet, han har skrevet om prosessen hvordan man gjennomfører et webprosjekt.

Denne bloggen  ligger på domenet http://stammen.no . Hvis jeg ønsket å opprette en ny seksjon på nettstedet, kan jeg enten opprette en folder (f.eks. http://stammen.no/hurra/ ) eller jeg kan opprette et subdomene (f.eks. http://hurra.stammen.no ). I de aller fleste tilfeller er det smart å unngå sub-domener.

Sub-domener og søkemotoroptimalisering

Søkemotoroptimalisering handler i stor grad om å bygge troverdighet til ditt nettsted. Når du plasserer innhold på et sub-domene(f.eks. http://nettbutikk.telenor.no ), så oppretter du i realiteten et nytt nettsted som i utgangpunktet har veldig lite troverdighet i søkemotorene. Det vil ta lang tid å bygge troverdighet – og dermed bedre plassering i søkemotorene. Søkemotorene endrer kontinuerlig hvordan de tolker subdomener, så det kan hende at dette endrer seg en gang i fremtiden.

Sub-domener og Webanalyseverktøy implementering

Sub-domener skaper også problemer når det gjelder webanalyseverktøy implementering. Det finnes mange workarounds for dette problemet, men felles for de alternative løsningene er at de på et eller annet tidspunkt skaper vedlikeholdsproblemer.

En enkel og varig løsning på subdomene problematikken

Anders Stensønes i Apotek 1 slet lenge med at konkurransesidene til Apotek 1 lå på et subdomene(http://konkurranse.apotek1.no ). Konkurranser tiltrekker ofte lenker fra andre nettsteder og Anders ønsket å bygge autoritet til hoveddomenet istedenfor å spre “link juice” til flere domener. Han ønsket også mer nøyaktige tall i Google Analytics. Løsningen åpenbarte seg i form av å bruke “proxying”/reverse proxy.

For å få til proxying av et subdomene (eller en ekstern/annen site) under hoveddomenet, trenger man ISAPI Rewrite filter som støtter dette (f.eks. fra HeliconTech eller andre). Dette er et filter som man kan installere på webservere som ikke alt støtter dette (Apache og nyere versjoner av IIS har mer eller mindre støtte for dette ut av boksen). Når dette er satt opp, må man konfigurere en fil som inneholder regelsettet for “logiske” URL’er,  reverse proxy, redirects osv. (filteret har en egen fil for dette som er tilsvarende .htaccess i Apache).

Her kan man f.eks legg inn inn følgende:

RewriteProxy ^/mappenavn(.*)$|^/mappenavn(.*)\?.*$ http://www.eksternsite.no$1 [NC,P]

Da vil www.hoveddomene.no/mappenavn vise innhold fra www.eksternsite.no.

www.hoveddomene.no/mappenavn/hva-som-helst vil da hente innhold fra www.eksternsite.no/hva-som-helst  fordi man har satt på proxying av alt på www.eksternsite.no via hoveddomenet.

I tillegg vil da Adwords-variabler fungere (auto clikcktag og manuell tagging)

Flaggene NC, P står for NoCase (man kan bruke STORE og små bokstaver og P=Proxy.

Kilder:

• When to use sub domains vs. folders (Search marketing standard, 2010)
• Subdomains or subfolders – which are better for SEO (SearchEngineJournal, 2008)
• Root Domains, Subdomains vs. Subfolders and The Microsite Debate (SEOmoz, 2009)
• Subdomains and subdirectories (Matt Cutts, 2007)
• http://www.bestrank.com/blog/putting-end-to-subdomains-vs-subdirectories-debate (2008)

Google fraskriver seg ansvaret på samme måte som Finn.no fraskriver seg ansvaret for innholdet i annonser på Finn Torget.

Jeg mener vilkårsendringen er en forbedring av Google’s søkeresultater som kommer kundene til gode i form av flere valg.

Do No Evil – Make more money?

Samtidig ville jeg blitt irritert hvis noen tjente penger på min merkevare uten å spørre meg først. Istedenfor å se på lovligheten og etikken i vilkårene, så ønsker jeg å se nærmere på hvorvidt merkevarepraksisen til Google er i tråd med Googles mantra: “Do no evil” og deres code of conduct.

I tillegg ønsker jeg å se på alternative løsninger som gir merkevareeiere mulighet til å bestemme hvordan Google forholder seg til merkevarebeskyttede ord.

Hvorfor skal Google tjene penger på kjøp/salg av andres merkevare?

Hvorfor skal en medieaktør tjener penger på kjøp/salg av andres eiendom uten at eieren aktivt har bedt om hjelp til å selge sin eiendom? Hvis loven sier at det er mulig å eie et ord, så bør loven kanskje også regulere kjøp/salg av ord på samme måte som loven regulerer kjøp/salg av andre former for eiendom?

Kanskje Google kan lage noe lignende robots.txt-standarden også for betalte annonser slik at merkevareeiere kan styre sitt eget merkenavn(innhold)?

Eller kanskje Google burde betale merkevareeieren en provisjon når noen kjøper ord i Google slik jeg beskrev i 2007. Se hvordan diskusjonen endte hos Danny Sullivan. Er det mindre “evil” enn å selge andres eiendom?

Gjelder Googles retningslinjer også for Googles egen merkevare?

Hvis Google mener at det skal være lov å kjøpe merkevarebeskyttede ord i Google, da bør det også være mulig å kjøpe Googles merkevare. Da jeg forsøkte dette for noen år siden, tillot Google ikke meg å kjøpe ordet “Google”. Er det fortsatt slik eller gjelder Googles annonseretningslinjer også for Google?

Jeg ble imponert da Google endret sin satsning  i Kina pga. hacking av Gmail-kontoer til menneskerettighetsaktivister og sensur . Jeg er ikke like imponert når det gjelder hvordan de håndterer vilkårsendringene knyttet til merkevarebeskyttelse.

For meg ser det ut til at Google først og fremst lar pengene styre og skjuler seg bak unnskyldningen om at brukeropplevelsen blir bedre…

Her burde de gitt kanskje vurdert andre alternativer som var mindre “evil”?

Kilder:

• Google Norge beskriver endringen
• Googles rise and fall
• Diskusjon på Linkedin
• Jørgen beskriver saken
• Mer om Googles retningslinjer
• Seth Godin on Trademark
• Fair use of Trademark