Frida Espenæs, Silje Søhoel, Tindra Holm og Ada Vatne

Førsteinntrykket
Med så mange videoer å gå igjennom er førsteinntrykket viktig. Hvis videoen har et godt thumbnail-bilde så indikerer det at studentene har lagt inn litt arbeid i videoen. De første sekundene gir en god indikasjon på om studentene har jobbet ut fra et godt manus. Er introen god? Er det tydelig hvem som står bak videoen? Dette kan indikere at resten av videoen av høyere kvalitet.

Struktur og innhold
Kan man se en tydelig struktur i videoen? Er innholdet bra? Er det nyttig innhold? Reflekterer studenten?

Fremføring
Er videoen redigert? Har studenten lagt inn arbeidet med å klippe og redigere. Interaktivitet? Er det noe visuelle elementer?

Humor/Teamarbeid
Har studentene det gøy? Humor kan fungere bra i video

Kvalitativ og inspirerende

Ambisjonen skal få teamet til å sprette ut av sengen om morgenen:) En sjef eller eier spretter kanskje ut av sengen når firmaet når X% økning i salget, men for oss vanlig dødelige, så er økning i salget kanksje ikke veldig inspirende. Her skal du komme opp med en ambisjon som gir mening for deg og ditt team. En følelse av fremdrift. Bruk ord som inspirerer ditt team.

Tidsbestemt

En god ambisjon bør være mulig å gjennomføre i løpet av valgt periode(f.eks. I løpet av kvartalet). Hvis det tar et år å oppnå ambisjonen, så passer det bedre inn i en langsiktig strategi.

Gjennomførbart uten å være avhengig av andre

Vi ønsker å unngå en situasjon der vi er avhengig av andre for å gjennomføre ambisjonen. Det skal ikke komme opp kommentarer som. “De andre avdelingene leverte ikke, derfor klarte ikke jeg å levere.

Eksempler på gode “objectives”:

• Dominere kaffebransjen i Oslo.
• Levere 2 konkrete suksesshistorier.
• Endre brukeratferden til webteamet slik at vi blir mer datadrevet!
• Fullføre neste finansieringsrunde slik at vi kan vokse neste kvartal!

Og noen dårlige “objectives”:

• Øk salget med 30%.
• Doble brukerbasen
• Inntekter over 5 millinoer.

Hvorfor er disse dårlige objectives? Sannsynligvis fordi de er “key results”.

Simon Sinek forklarer hvorfor OKR fungerer(uten å snakke om OKR). Han nevner gode eksempler på visjoner.

Kilde: http://eleganthack.com/the-art-of-the-okr/

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Gode ideer kombinert med eksepsjonell gjennomføring skaper magi. For å skape magi må man sette gjennomføring i system. OKR er et system for gjennomføring!

Les hele innlegget om OKR hos Inevo

Visepresident Joe Biden mente «Candor generates trust. Trust is the basis on which real change, constructive change is made.»

Albert Einstein sa «Whoever is careless with the truth in small matters cannot be trusted with important matters.»

Lenge før Welch ble konsernsjef advarte sjefene hans ham mot å være så oppriktig og direkte. De la til at det ville bli hans store problem i forretningslivet. Paradoksalt er det dette Welch beskriver som det største problemet i forretningsverdenen – mangel på ærlighet og troverdighet! «The lack of candor is the biggest dirty little secret in business!»

Welch mener at mange foretrekker å skjule eller vri på sannheten, noe som forhindrer at sannheten kommer på bordet og kan fikses. Dette kan skyldes menneskets natur, vi unngår innstinktivt ubehageligheter og sårede følelser. Vi kan også være redde for å være oppriktige i en bedriftskultur som ikke ønsker åpenhet velkommen. Vi må tåle sannheten og stå for den og våre handlinger.

”Manglende oppriktighet blokkerer smarte ideer, stiller seg i veien for rask handling og hindrer dyktige mennesker med å bidra med alt de kan. Den dreper alt.” (Jack Welch)

Welch mener lederen ofte er den siste som får kritisk informasjon. Det bør være fri informasjonsflyt fra topp til bunn – og også tilbake igjen. Ekte kommunikasjon er en holdning og et miljø, og er den mest interaktive av alle prosesser.

Han mener videre at fraværet av tillit er den største sperren som forhindrer bedrifter fra å være effektive. Konseptet er enkelt, men konsekvensene enorme dersom ikke bedriftskulturen er åpen, oppriktig og tvers gjennom ærlig:

De ansatte kan føle seg tilsidesatte i viktige saker og opptre på bakgrunn av uriktig informasjon.
Bedriften mister verdifull og kritisk informasjon.
Beslutningsprosesser går saktere når ikke alle får samme informasjon og alt må dobbeltsjekkes til enhver tid. Tid er penger!
Ideer blir drøftet i lukkede grupper, i stedet for i åpne fora.
Kostnadene øker ved å rapportere ting som alle i gruppen allerede vet, eller tror de vet.
De som underpresterer tynger bedriften og hindres i å gjøre suksess andre steder.

Hentet fra Lena

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å se det, skriv inn passordet nedenfor:

Passord:

Dette innlegget har blitt forbedret og du finner en forbedret versjon om pyramideprinsippet på INEVO.no

Til forelesning i morgen skal jeg lære meg hva «The Pyramid Principle» er. Vanligvis ville jeg lest en bok eller søkt på nett og tatt notater for meg selv. I dag skal jeg bruke bloggen som notatbok, og skrive dette innlegget underveis i prosessen med å finne ut av hva «The Pyramid Principle» er. 

NÅR KAN MAN BRUKE PYRAMIDEPRINSIPPET?

Tenk deg at du har fått i oppgave å finne ut av om bedriften du arbeider for skal gjennomføre plan A eller B. Mange ville presentert dette ved å først fortelle for og i mot de forskjellige valgene, før man konkluderer og forteller hvilket alternativ man anbefaler. Er det egentlig så lurt?

Pyramideprinsippet er en effektiv måte å kommunisere et budskap på hvis du f.eks ønsker å overtale noen. Dette kan være situasjoner som eksempelet over, eller om du forteller om din egen forretningside og skal overbevise investorer hvorfor de skal investere i akkurat deg. Situasjonene er mange.

PYRAMIDEPRINSIPPET BESTÅR AV TRE NØKKELDELER

1. Start med svaret
2. Grupper og oppsummer støtteargumentene dine.
3. Logisk strukturer støtteideene dine.

Å STARTE MED SVARET.

Vi mennesker sporer lett av, spesielt om vi har mange baller i luften samtidig. Pyramideprinsippet hjelper den som forteller å strukturere kommunikasjonen, slik at budskapet kommer tydelig frem til mottaker, når mottaker er mest mottakelig, nemlig ved starten av presentasjonen.

Uansett… det er jo egentlig svært dumt å bable i vei om «kjedelige» fakta og analyser når alle sitter å venter på den «spennende» konklusjonen! Snu heller om på det, og virkelig få publikum til å forstå hvorfor anbefalingen er som den er!

GRUPPER OG OPPSUMMER ARGUMENTENE DINE

Et annet aspekt ved Pyramid Principle er at skriftlige idéer alltid burde forme en pyramide under én tanke. Tanken er svaret, altså det vi begynner presentasjonen med, og under her skal du gruppere og oppsummere argumenter som bygger opp under svaret.

Hvert argument skal du videre bryte opp i flere idéer eller argumenter. Slik blir pyramiden til.

En annen ting ved prinsippet er at i hvilket som helst nivå i pyramiden skal oppsummere argumentene og idéene i nivået under.

LOGISK STRUKTURER DINE STØTTEIDÉER

En viktig ting er at idéene og argumentene du setter sammen under hver gruppe faktisk hører sammen, er av lik viktighet og følger samme logiske struktur. Noen måter å logisk strukturere idéene og argumentene i samme gruppe er:

1. Tidsmessig. Hvis argumentene/idéene i gruppen er tidsmessig avhengig av hverandre, er det lurt å presentere dem i den rekkefølgen de vil inntreffe.
2. Strukturell orden. Her handler det om å bryte tanker ned i mindre deler, for å sikre at du har dekket svaret.
3. Etter viktighet. Sorter ideene/argumentene som støtter opp under svaret fra mest til minst viktig.

En annen ting jeg har lest om er å kombinere Pyramid Principle med 3’er regelen. Jeg skal lese mer om det, og ønsker du å gjøre det samme kan du trykke her.

Jeg kan også anbefale å lese mer om pyramideprinsippet på jazzcode.no skrevet av Carl Størmer.

Dette innlegget er skrevet av Amanda Bostad

Da Mark Zuckerberg for noen år siden delte erfaringer om Facebooks suksess med et fullpakket auditorium var det kun to personer i salen som noterte. Tilfeldigvis var det de to mest suksessrike personene i rommet; John Doerr og Ron Conway.

Se for deg at du er på et tre timers langt foredrag, du noterer ingenting. Rett etter foredraget skal du forsøke å gjenfortelle det som ble sagt. Hvor mye av foredraget husker du? Jeg tipper at du kanskje husker fem og maks syv av de gode poengene. Det er ikke fordi at du er mindre smart eller treg i oppfattelsen, men fordi korttidshukommelsen har begrenset med plass, vanligvis med 5-7 elementer.

Personlig følger jeg bedre med når jeg noterer, ettersom jeg må lete etter måter å formulere meg på, slik at jeg forstår hva som blir sagt. Dermed får jeg også lettere oversikt over stoffet som blir gjennomgått, noe som gjør det mye enklere når jeg skal starte repetering av stoffet. En studie fant faktisk ut at det å gjennomgå notatene etter de er skrevet var den viktigste nøkkelfaktoren i å forbedre sine test-resultater.
Å ta notater har faktisk vist seg å påvirke evnen til problemløsning i følge dennestudien. Å ha evne til problemløsning er forøvrig en egenskap store tech giganter som Facebook og Google setter høyt hos sine ansatte.

Hvordan notere effektivt?

Å ta gode notater er faktisk avgjørende i forhold til hvor mye du kommer til å huske i ettertid.Det finnes ikke ett riktig svar, men her er noen konkrete tips.

Jeg ser alltid over notatene når jeg kommer hjem fra forelesningen. I forelesningene er det mye som skjer, du skal notere, lytte og kanskje hjelpe en medelev med ett eller annet, dermed er det ikke alltid alt som setter seg med en gang. Et annet godt tips er å lese pensum samtidig som du har forelesningsnotatene fremme, dermed kan du fylle inn dersom det var noe som var utydelig eller lite forklart under forelesningen.

Så, med det du har lært om det å ta notater hittil. Kommer du til å legge mer fokus på  å lære god notatteknikk?

Kilder:

• For å huske bedre, noter for hånd
• If you aren´t taking notes, you aren´t learning (Ben Casnocha, 2013)
• The importance of taking notes (Richard Branson, 2015)
• Why people who take notes all the time are more likely to be successful (Lifehack.org)
• How to take effective notes (Belle Cooper, Zapier, 2015)
• Note taking habits of highly successful people (Andrew Merle, Medium)
• The ultimate guide to note-taking (Lifehack)
• A beginners guide to mind mapping meetings (Lifehacker, 2007)
• Note-taking: Key to learning or waste of time? (Mike Crowley, 2015)
• Note-taking in the 21st centure: Tips for instructors and students (Allison Boye, Texas Tech, 2012)
• How to take notes like an alpha geek (Tim Ferris, 2007)
• 11 Tricks Steve Jobs, Jeff Bezos, And Other Famous Execs Use To Run Meetings (Drake Baer, Business Insider, 2014)
• How Larry Page Changed Meetings At Google After Taking Over Last Spring (Matt Rosoff, Business Insider, 2012)
• Leading like Jeff Bezos: Words are more important than numbers (David K. Williams, Forbes, 2013)
• Why productive people take better notes (Drake Baer, Fast Company, 2013)
• Notes on Note-taking: Review of research and insights for students and instructors (Michael C. Friedman, Harvard University)
• Hvorfor alle bør skrive aktivt (Andreas Kristiansen)

Cecilie Henriksen har fullført dette innlegget basert på notater av Karl Philip Lund.

Det er vanskelig å spå 12 til 18 måneder inn i fremtiden. Enten bommer man på timingen eller så blir man beskyldt for å beskrive selvfølgeligheter.  Målet mitt er ikke å få rett, men å identifisere viktige trender som vil berøre arbeidsplasser som påvirkes av teknologi og økt digitalisering. Her er mine spådommer for 2018.

1. Bitcoins – Finansnæringens svar på Wikipedia

Bitcoins var buzzordet i 2017. Folk flest vet at verdien har gått opp og ned. Utover det er vi alle usikre på hvordan det vil påvirke oss. Selv Alibaba-grunnlegger Jack Ma er usikker på bitcoins. Jeg tror ikke det handler om bitcoins eller buzzord. Det handler om at vi er på vei mot en global valuta som ikke kontrolleres av sentrale myndigheter eller de store finansinstitusjonene. Det handler om at vi i fremtiden enklere kan handle varer og tjenester fra hverandre på en trygg måte og at transaksjonskostnadene nærmer seg null.

VIPPS viste oss i 2015 hvor raskt en “ny» aktør kan endre atferd – både blant privatpersoner og kommersielle aktører. Etter kun få uker med VIPPS som betalingsalternativ på nett hos Elkjøp, benyttet over 30% av kundene Vipps som betalingsalternativ.

I neste runde kommer utviklingen til å gå enda raskere.  I 2018 kommer vi til å se en eksplosjon av internasjonale aktører som ønsker å ta en posisjon innen økonomiske transaksjoner av alle slag! Utviklingen vil påvirke alle som tjener penger på transaksjonskostnader fra økonomisk aktivitet! Tradisjonelle finansaktører kan fort ende opp som de tradisjonsrike leksikonene, mens Bitcoin på mange måter minner om Wikipedia; latterliggjort av eksperter, ikke kontrollert av “store og seriøse aktører» – men noe tross alt alle skolebarn i Norge vet hva er – i motsetning til historiske leksikon!

2. Chatbots – Kommersialisering av direktemeldingstjenester

Chatbots kommer til å eksplodere de neste 2-3 årene. Chatbots er tjenester(manuelle eller robotiserte) som tilbys gjennom direktemeldingstjenester som Facebook, Slack, Telegram eller SMS. Gjennom de siste hundre år har vi sett en interessant trend som jeg tror vil gjenta seg. Vi har sett utviklingen av telegrafen, radio, TV og internett.  Først var kanalene primært informasjons- og kommunikasjonskanaler. Deretter følger kommersielle aktører etter med mål om å få frem sine budskap. Kommersielle aktører følger alttid etter folk der folk befinner seg.  Idag bruker folk nesten 90% av tiden på mobilen til epost og ulike chataktiviteter .

I 2018 vil stadig flere bedrifter forsøke å kommunisere med sine kunder der de befinner seg; direktemeldingstjenester. Nordea har allerede lansert en chatbot, Spør Nova,  som gir deg mulighet til å betale regninger gjennom Facebook chat. Andre aktører som Bytt.no har kommet enda lengre med utviklingen av intelligente chatbotter.

3. Online markedsplasser – lokal eller global dominans?

40% av alt som selges på Amazon.com, selges gjennom Amazon marketplace. I Skandinavia jobber flere aktører med lignende tjeneste. Både Komplett, Finn.no og CDon satser på markedsplasser. Det er ingen tvil om at markedsplasser vil ta en stor del av kaken i Norge. Spørsmålet er om det blir lokale eller globale aktører som vil dominere. Trenden er at internasjonale aktører tar det norske markedet når de gidder.

I 2004 fikk jeg beskjed av topper i medie-Norge om at Google ikke ville slå an i Norge fordi Norge var annerledes enn England, USA og andre store markeder. I 2007 rullet en kjent amerikansk collegetjeneste inn over Norden. På rekke og rad har internasjonale aktører rullet inn og tatt store markedsandeler innen ulike sjangre. Nestemann ut er online markedsplasser. Jeg tviler på at Skandinaviske aktører når opp i kampen mot Alibaba og Amazon. I 2018 begynner kappløpet!

4. Stemmesøk og personlige assistenter – Google holder kjeft om dette

I 2018 vil flere norske husholdninger fylles med “personlige assistenter som Amazon Echo, Google Home og Apple Homepod. Stemmesøk vil eksplodere og kommersielle aktører vil lete etter muligheter til å påvirke folk på nye måter. Stemmesøk vil gjøre det vanskeligere for kjente merkevarer å nå frem med sine budskap.

Google har ennå ikke funnet ut hvordan de kan tjene penger på stemmesøk. Kanskje derfor de ikke har delt statistikk om “voice search” på egen blogg siden 2014? Kilder internt i Google har hintet at stemmesøk utgjør 25% av alle søk utført på mobile enheter og at stemmesøk er den raskest voksende formen for søk. Noen forventer at stemmesøk vil utgjøre 50% av søk i løpet av de neste 3 til 5 årene. Dette vil ha store konsekvenser for annonsører som konkurrerer om oppmerksomheten. Kanskje vil eksperter på radioreklame få en ny vår? Hvordan forbereder din bedrift seg på økt bruk av stemmesøk?

5. Kunstig intelligens – drivkraften for en datadrevet fremtid

I 2020 er det anslått av IDC at vi vil bruke 45 milliarder dollar på kunstig intelligens. I dag brukes kunstig intelligens til alt fra å anbefale deg produkter i en nettbutikk til å redde ditt liv om du skulle bli syk. Kunstig intelligens er et system som klarer å løse problemer og lære av sine egne erfaringer.  Kunstig intelligens er drivkraften bak mange av de andre trendene vi ser i 2018. Kunstig intelligens driver chatbotter og er Alexa sin partner in crime.

Kunstig intelligens vil ta over mange av våre arbeidsoppgaver. Særlig de som er enkle oppgaver som kan automatiseres og de mer komplekse analysene, hvor de har muligheten til å jobbe mye raskere enn hva vår hjerne vil klare. Kunstig intelligens trenger ikke røykepauser, får ikke abstinenser av å ikke ha sjekket facebook på noen timer og den kjeder seg heller ikke. IBMs Watson kan analysere gendata fra celler og gi brukbar innsikt på ti minutter. Et menneske ville brukt opp mot 160 timer på å gjøre den samme analysen. Hvilke arbeidsoppgaver du har vil en maskin kunne ta over?

Kilder:

• The Guardian forklarer Bitcoins: https://www.youtube.com/watch?v=s4g1XFU8Gto
• Alibabas grunnlegger, Jack Ma, om Bitcoins: https://www.youtube.com/watch?v=H_HZkcUP_O0
• Bitcoin minner om Wikipedia: https://www.youtube.com/watch?v=RplnSVTzvnU
• Vipps og Elkjøp: http://pressroom.elkjop.no/pressreleases/rekordrask-nettsuksess-30-prosent-betaler-allerede-med-vipps-1625991
• Nordea chatbot: https://secure.nordealiv.no/app1/va/chatbot.html
• 40% av salg på Amazon skjer gjennom marketplace: https://services.amazon.com/selling/benefits.htm
• Stemmsøk på mobil enhet: https://chatbotsmagazine.com/what-google-doesnt-want-you-to-know-voice-search-is-taking-over-display-search-while-assistant-1bddeb8c8738
• Innlegget er skrevet Av Even Ødegård og Karl Philip Lund

Tidligere spådommer:

• 2009
• 2010
• 2011

Mange tror søkemotoroptimalisering (SEO) enten er død eller en bløff. Noen tror rangering på Google’s førsteside kan oppnås gjennom svart magi og hemmelige triks, mens andre mener dette oppnås ved å produsere godt innhold alene. Her får du en oppryddende gjennomgang, og en forklaring på hvorfor SEO bør være basisen i ditt nettarbeid.

Illustrasjon: Hanne Birgitte Arntsen

SEOs mørke historie

Først av alt: «Søkemotoroptimalisering» er et uheldig og misvisende ord for hva fagdisiplinen i dag handler om. Da de første søkemotorene dukket opp på 90-tallet, var det mulig å pushe nærmest hvilken som helst nettside til toppen av søkeresultatet ved hjelp av en rekke mer eller mindre tvilsomme triks og metoder, for eksempel å kjøpe lenker andre steder på internett som pekte til siden din, plassere og repetere søkeord ulike steder på siden, og gjøre andre “tweaks” i nettsides html-struktur. Søkemotorene for 10-20 år siden var basert på primitive og regelstyrte algoritmer som ikke fanget opp en nettsides objektive kvalitet. På denne tiden ga det derfor mening å snakke om et teknisk optimalisert nettsted. Overraskende nok henger mange av de som i dag jobber med SEO igjen i denne tankegangen.

Den IT-tekniske utviklingen siden den gang

Tenk på forskjellene mellom en Nokia 3310 og en moderne iPhone som et eksempel på hvor mye informasjonsteknologien har utviklet seg de siste 10-20 årene, og hvordan utviklingen i funksjonalitet og regnekraften har gjort telefonen til et verktøy vi bruker i møte med hverdagens mange ulike oppgaver og problemer. Blant annet har fremgangen innen kunstig intelligens gitt oss personlig assistenter, slik som Apple’s Siri, Amazon Echo og Google Home, som forstår våre spørsmål og snakker til oss med en skremmende menneskelig nøyaktighet.

Søkemotorer, med Google i førersetet, har kontinuerlig gått gjennom den samme utviklingen som all annen teknologi. Fra ca. 2010 begynte summen av avanserte funksjoner i søkemotor-algoritmene (oppskriften som vurderer hvor godt en nettside skal rangere på en bestemt søkefrase) å nå nok kritisk masse til at vi kan snakke om et paradigmeskifte. I denne epoken begynte relevansen og kvaliteten på en nettsides innhold å bety mer og mer for å rangere, til forskjell fra de objektive og lett manipulerbare parametrene som fungerte tidligere. Google klarer med skremmende nøyaktighet å forstå meningen og intensjonen bak en lang og komplisert søkefrase, og bedømme hvorvidt et nettsted er i stand til å besvare søkernes spørsmål eller løse deres problem. Store fremskritt innen maskinlæring og kunstig intelligens har gjort dette “menneskelige” forståelsesnivået til en realitet. Google vil kun beholde sin dominans innen søkemotorer ved å fortsatt være verdens beste digitale verktøy til å besvare folks spørsmål, og investerer stort i utviklingen av teknologien som vil holde dem på topp.

Til tross for denne voldsomme utviklingen, har jeg som SEO-spesialist inntrykk av at mange i markedsførings- og kommunikasjonsbransjen tror at søkemotorer har holdt seg i en tidskapsel siden 90-tallet. Jeg har opplevd å motta ferdig produsert innhold (artikler, videoer, produkt- og tjenestesider) fra kunder, hvor jeg så har blitt spurt om å “optimalisere innholdet for Google”. Slik fungerer ikke Google lenger, og det er kritisk at alle som jobber med nettsider, og som forsøker å oppnå organisk rangering og synlighet, lærer hvordan moderne SEO utføres.

Hvordan tilpasse seg morgendagens Google? Vær teknisk, analytisk, kreativ og brukerorientert.

Paradoksalt nok krever moderne SEO fortsatt en del teknisk kunnskap, for eksempel når Google ikke finner en nettside, eller ikke kan lese innholdet. Plutselig oppstår det et duplikasjonsproblem hvor én side gis hundrevis av ulike url’er, og hvor du må inn i sidestrukturen for å signalisere hvilken av dem Google skal ta hensyn til. De flinkeste webmasterne bruker analyseverktøy (f.eks Google Search Console) som gir verdifulle feilmeldinger og diagnostistikk med kritisk betydning for et nettsteds organiske trafikk og rangering. Uten teknisk SEO-kunnskap i bunnen er man ofte hjelpeløs om man skal identifisere, forstå og løse disse problemene.

Den analytiske tilnærmingen handler om å kartlegge og forstå publikums og brukernes informasjonsbehov. Driver du med forskningsformidling, og ønsker at innholdet skal appellere til “folk flest”, vil du kunne oppnå mer organisk trafikk ved å bruke søkeordsverktøy (for eksempel Google Keyword Planner) for å kartlegge hva folk søker etter i Google. Denne dataen kan gi deg nyttige innsikter til hvordan du bør vinkle innholdet for å gjøre det mer orientert mot brukerens behov og spørsmål, og kan hjelpe deg å velge ut hvilke temaer innenfor et større fagområde du bør produsere innhold rundt. Innhold om medisin og ernæringsfysiologi kan gjøres mer søkervennlig ved å vinkle det mot konkrete kostholdsråd som du gjennom analysearbeidet har kartlagt at folk googler etter.

Den analytiske innsikten bør i neste omgang gjøre nettsiden brukerorientert, noe som er selve kjernen i det fundamentale SEO-rådet om å “lage innhold for brukeren”! Tenk heller på søkeroptimalisert innhold, fremfor søkemotoroptimalisert innhold.

Innholdet må i tillegg være engasjerende og brukervennlig, og stiller krav til dine kreative evner. Engasjerende og godt innhold øker sjansen for at leseren blir værende på siden, fremfor å lete andre steder, og kanskje klikker han seg videre på annet innhold på nettstedet ditt. Godt innhold vil spres videre i sosiale medier, og vil kunne bygge lenker til nettstedet ditt – noe Google betrakter som et kvalitetssignal når de rangerer nettsider. Som nevnt bruker Google en rekke metoder for å måle disse kvalitative parameterne for kvalitet og engasjement, og dersom innholdet ditt ikke innfrir brukernes behov og intensjoner, eller er tilstrekkelig engasjerende, henvises du til svake rangeringer.

SEO er på mange måter ikke en kompetanse i seg selv, men en ekspertise som omfatter tekstarbeid, innholdsproduksjon, analyse, PR, design og brukeropplevelse, og IT-teknisk forståelse . Din kommunikasjons- og/eller markedsavdeling vil dra nytte av å samlet sett besitte disse kompetanseområdene, og i samspill arbeide teknisk, analytisk og kreativt. Et solid SEO- og innholdsarbeid vil derfor gi deg en rekke synergier og resultater, og vil sikre at nettstedet ditt har en god teknisk funksjonalitet, og tilbyr innhold som målgruppen din stadig vil returnere til deg for å konsumere. Riktig utført SEO-arbeid vil slik sett være en sentral strategi for å nå og opprettholde kommunikasjons- og forretningsmålene til din merkevare, din bedrift, eller organisasjon. Ikke minst vil det rigge bedriften din for en fremtid med enda mer kunstig intelligens og stemmestyrt teknologi, brukt i medier og teknologiplattformer vi ennå ikke vet navnet på.

NB: Husk at Googles fremste oppgave er koble brukerne sine mot det innholdet på internett som er mest relevant og som best besvarer det brukeren er ute etter. Google klarer dette med stadig større nøyaktighet ettersom algoritmene blir mer avanserte og intelligente. Dette bør være en tankevekker til alle som tror de kan optimalisere seg til Googles førsteside uten å tenke kvalitet.

Mer om kunstig intelligens og maskinlæring (Forbes)

E-postmarkedsføring er en av de mest effektive kanalene å markedsføre på om du er ute etter en høy ROI. Noen undersøkelser viser at for hver kroner man innvisterer i e-postmarkedsføring får man 38 igjen. En undersøkelse gjennomført av Mckinsey viser at e-postmarkedsføring er 40 ganger mer effektivt for å skaffe nye kunder enn Facebook og Twitter. 

E-postmarkedsføring har for mange blitt assosiert med spam, men dette endrer seg med ny teknologi. Med automatisjon og triggerbaserte eposter har e-postmarkedsføring gått mer og mer bort fra «spray and pray»-metoden.

La oss lage en «golden rule» for e-postmarkedsføring: Behandler du kundene dine med respekt, så vil e-post være en av dine mest effektive kanaler å drive salg i.

PS: Strategien du utvikler for e-postmarkedsføringen din burde være en del av din overordnede strategi. Her kan du lese mer om hvordan du lager en effektiv strategi. 

Denne bloggposten er ment for:

• deg som er ukjent med e-postmarkedsføring og trenger en innføring i hva det er for noe og lære hvordan man kan lykkes med epost.
• for deg som har kjørt noen sporadiske kampanjer, men ikke sett de ønskede resultatene eller tom for ideer på hva du kan gjøre.

I bloggposten vil du få en introduksjon til ulike leverandører, se kreative eksempler og mye mer som vil hjelpe deg på vei.

For å lykkes med e-postmarkedsføring er du nødt til:

• Samle e-postadresser
• Sende ut e-poster
• Velg riktig type e-post
• Lage gode emnefelt som gjør at e-posten blir åpnet og lage gode tekster så folk klikker seg videre fra e-posten til nettsiden din
• Ha gode landingssider
• Lær av data

Har du kontroll på disse skal det mye til for å ikke lykkes med å tjene penger på e-postmarkedsføring.

1) Bygge en e-postliste

Det er ikke mye vits å drive med e-postmarkedsføring hvis man ikke har noen e-poster å sende til, derfor er noe av det viktigste du gjør å fokusere på å bygge e-postlisten din.

Hvis du skal få noen til å gi deg noe, så må du ofte selv gi noe tilbake. Mange velger å gi bort rabatter, et nyhetsbrev eller nyttig produktoppdateringer for å gjøre det lettere å bygge listene sine. Hva som er den riktige måten for deg kan jeg ikke svare på, men prøv å sett deg selv i hode på kunden og tenk over hvordan de vil reagere når de blir spurt om å gi deg e-postadressen sin:

• Hva får jeg for å gi deg e-posten min?
• Hvor ofte kommer jeg til å få e-post?
• Kommer du til å spamme meg?
• Får jeg noen rabatter?

Dette er spørsmål som du burde tenke på og besvare når du lager skjemar eller popups hvor du ber noen melde seg på listen din.

Her er noen gode eksempler på hvordan man kan be om noens e-postadresse:

Om jeg tar en titt i min egen innboks og ser hva som har fått meg til å gi bort e-postadressen min har dette fungert:

• Få rabattkode ved å melde seg på
• Få informasjon ved lansering
• Gratis e-book
• En e-post serie (eks: En epost i uka med markedsføringstips)

Nå som du har fått noen ideer til hvordan du kan bygge listen din er det på tyde å finne de riktige verktøyene for å gjøre det. Her er noen nyttig verktøy for å hjelpe deg bygge e-postlister:

• SumoMe:  et verktøy fult av funksjoner som hjelper deg øke trafikken på nettsiden din. Blant annet et godt utvalg av verktøy for å samle e-postadresser. Fungerer sammen med de fleste e-post verktøy. Har en gratis og en pro versjon.
• Sleeknote: lar deg sette opp forms og popups på minutter. Fult av funksjoner som som er nyttig for deg som skal bygge listen. Har en gratis prøveperiode.
• Optinmonster: er ganske likt Sleeknote. Lar deg enkelt designe egne forms og popups. Fult av andre nyttig funksjoner som A/B testing.

PS: Markedsføringsloven forbyr deg fra å sende e-post reklame til personer som ikke har gitt deg tillatelse. Du kan sende til e-postadresser som ikke tilhører en bestemt person, f.eks til firmapost@firma.no. Du kan lese mer om lovverket her. 

2) Sende ut e-poster

Nå som du har samlet inn noen e-poster er det neste steget naturligvis å sende e-post. Om du vil kan du sende ut e-postene dine fra både Gmail eller Outlook (husk å bruke BCC feltet så ikke du deler listen med alle mottakere). Dette kan fort bli litt rotetet, spesielt om du har en begynner å få en god del e-poster. Derfor vil det være lurt å skaffe deg et e-post program. Å bruke et program vil også gjøre det lettere for deg å analysere kampanjene dine og se resultatene fra e-postene du sender ut.

Her er noen ulike programmer du kan bruke:

•  Mailchimp: kanskje det mest populære e-postverktøyet i verden? Er gratis å ta i bruk og passer for de fleste. Mange mer avanserte funksjoner om du er villig til å betale.
• Campaignmonitor: er et enkelt å bruke (men mer avansert) verktøy for e-postmarkedsføring som har mange gode automatiserings muligheter. Lar seg koble opp mot hundrevis av andre apps. Koster fra 9$ i måneden.
• GetResponse.com: har mye av det samme som Campaignmonitor og Mailchimp. I tilegg til å være et bra verktøy for e-postmarkedsføring har getresponse løsninger for å arrangere webinarer og for å bygge landingssider.  Koster fra 15$ i måneden.

PS: Husk på å ikke bare bli en av de som sender e-post en gang annen hver fullmåne og kun når det er salg eller du har lansert et nytt produkt. En måte du kan løse dette på er å sette opp en automatisk serie med e-poster som går ut etterhvert som folk melder seg på. På denne måten vil du ha bygd et sterkere forhold til mottakeren den dagen du skal sende ut ditt supertilbud.

3) Velg riktig type e-post

Nå som du har startet å bygge en liste og har funnet ut hvordan du skal sende ut e-postene dine er det på tide å finne ut hva du skal ha i dem. Det finnes mange typer eposter du kan sende ut, her er noen forslag:

1. Nyhetsbrev
2. Tilbud
3. Kunngjøring
4. Invitasjon til Arrangement
5. Transaksjonsmeldinger
6. Remarketing

Nyhetsbrev:

er en e-post som jevnlig sendes ut til en liste om et spesielt tema. Et nyhetsbrev er perfekt for deg som ønsker å holde kontakten med de du allerede «kjenner» (eks: kunder). Du kan lære mer om hvordan du lage det perfekte nyhetsbrevet her.

Tilbud:

Ja, du tenker riktig. Disse e-postene er e-poster med tilbud. Med disse er målet å få konverteringer. Du trenger nødvendigvis ikke gi en rabatt eller ha et salg for å sende en slik e-post. Du kan også vise frem nye produkter og oppmuntre til kjøp. Disse kampanjene burde fokusere på produktet som vises frem og ha en klar call-to-action så det er lett for de som er interessert å benytte seg av tilbudet ditt.

Kunngjøring:

Om du har lansert et nytt produkt, en ny funksjon eller en ny tjeneste kan det være lurt å sende ut en e-post. Disse e-postene er perfekte for deg som ønsker å holde kunder oppdatert på hva bedriften din driver med. Selv om målet med denne e-posten er å vise frem noe nytt så kan den være et nyttig verktøy for å drive trafikk og salg på nettsiden din.

Invitasjon til arrangement:

Målet med denne typen e-post er få få folk til å delta på arrangamentet ditt. Å få kunder til å delta på arrangamenter kan være en nyttig måte å knytte sterkere relasjoner mellom deg og dem.

Transaksjonsmeldinger:

Transaksjonsmeldingerer e-poster som sendes etter en transaksjon er gjennomført, som oftest et kjøp. Transaksjonsmailer har opptill 8x så mange klikk som annen type epost og genererer opptil 6x så mye inntekter. Veldig få gjør noe ekstra ut av transaksjonsepostene, så her er det muligheter for de som prøver seg frem.

Under kan du se teksten CD Baby sendte ut som bekreftelse på at varen var på vei. E-posten har blitt sitert over 40,000 ganger på nett.

Your CDs have been gently taken from our CD Baby shelves with sterilized contamination-free gloves and placed onto a satin pillow.

A team of 50 employees inspected your CDs and polished them to make sure they were in the best possible condition before mailing.

Our packing specialist from Japan lit a candle and a hush fell over the crowd as he put your CDs into the finest gold-lined box that money can buy.

We all had a wonderful celebration afterwards and the whole party marched down the street to the post office where the entire town of Portland waved ‘Bon Voyage!’ to your package, on its way to you, in our private CD Baby jet on this day, Sunday, December 11th.

I hope you had a wonderful time shopping at CD Baby.  We sure did.
Your picture is on our wall as “Customer of the Year”.  We’re all exhausted but can’t wait for you to come back to CDBABY.COM!!

Thank you once again,

Derek Sivers, president, CD Baby

Remarketing: 

Remarketing brukes for å nå de som har vært innom nettstedet ditt, men ikke gjennomført ønsket handling. Et eksempel på remarketing med e-postmarkedsføring kan være å sende en e-post til de kundene som har lagt en vare i handlekurven, men ikke kjøpt.  Det kan være mange grunner til at folk ikke handler akkurat når de hadde tenkt til det, derfor kan en påmindelse både være bra for deg og for kunden som får varen de har sett på å kjøpe. Her kan du lese flere caser om remarketing og e-post. 

Som du ser er det mange ulike e-poster du kan sende. Dette var bare noen forslag. Det viktigste når du bestemmer deg for hvilken type e-post er hvilke mål du har. Ønsker du å jobbe med kunderelasjonen kan nyhetsbrev være den beste løsningen, men ønsker du å drive salg er det bedre å kjøre på med en tilbudsepost.

Husk å varrier e-post typene dine. Å kun sende nyhetsbrev vil ikke gi deg de beste resultatene, mens å kun sende tilbud kan få motakkerne til å se på deg som en spammer.

4) Hvordan skrive gode e-poster

De fleste av oss får mange e-poster om dagen. Bare ta en tur i din egen innboks og se på alle de som ligger der. Hvilke e-poster har du åpnet? Hvorfor har du åpnet akkurat dem? Hva gjordet du etter du åpnet e-posten?

Emnefelt: Det er viktig å ta seg tid til å lage gode emnefelt. Det hjelper ikke om innholdet i e-posten din er det beste som noen gang er skrevet om ingen åpner den.

Det moderne emnefelte er ikke lenger bare emne på e-posten din, men også avsender og en forhåndsvisning av e-posten.

Det samme ser man på de fleste e-postlesere på mobil også.

Gjengen bak Vero har kommet opp med tre punkter hver hva man må gjøre:

1. Ikke ha bedriftens navn i emnefelte, det er sløsing med plass. En bedre løsning vil være å ha bedriftensnavn i emnefeltet.
2. Sørg for at de første linjene i e-posten din er relevant. Mange e-post design har «Se i nettleser» øverst, denne vil synes i forhåndsvisningen.
3. Test alle de tre komponentene før du sender. Ved å sende en test til deg selv før du sender ut e-posten ser du at alt er i orden.

Innhold: 

Mange markedsførere bruker mye tid på å finne «magiske ord» som skal overtale motakkeren til å akseptere budskapet, noe som kan føre til at budskapet faktisk drukner…

Det viktigste er å skrive tekster og bruke bilder/grafikk som tydlig får frem budskapet ditt. Vi får alle så mange e-poster at vi ikke har tid til å tolke dine.

Gjør det klart å tydlig hvordan man skal komme seg videre. Tekst som er en lenke kan være litt vanskelig å se, så derfor er det lurt å alltid bruke knapper om det er viktige linker.

5) Ha gode landingssider

Om du har sendt ut et nyhetsbrev om sesongens nye sykler så er det dumt å sende alle fra nyhetsbrevet videre til forsiden av nettbutikken din.

Om noen kom å spurte deg hvor en vare var i butikken ville du vel ført dem til hylleplassen og ikke til inngangspartiet?

Tenk derfor på at nettsiden du sender folk videre til må tilfredstille de behovene de har og svare til forvetningene du har satt i e-posten.

Noe annet som kan være lurt er å lage dedikerte landingssider til kampanjen din. En dedikert landingsside skal:

• være laget for kampanjen din
• ha et mål (eks: kjøp) og ett budskap
• tilfredstille en målgruppe

Du kan lese mer om dedikerte landingssider her på Konverteringsbloggen.

Ved å jobbe med konverteringsoptimalisering av landingssidene dine kan du få ennå bedre resultater, mer om konverteringsoptimalisering kan du lese her.

6) Lær av data

Her er noen av de viktigste tallene du burde se på etter du har sendt ut e-postene dine.

• Unike åpninger: Hvor mange som har åpnet e-posten din.
• Bounces: Hvor mange e-poster som ikke kunne bli levert. Antall e-poster ikke åpnet:
• Hvor mange som ikke åpnet e-posten din.
• Avmeldinger: Hvor mange som har meldt seg av listen din.
• Click-Trough Rate: Hvor mange som klikket på en link i e-posten din.
• Salg: Hvor mange salg som har kommet fra e-posten.

Å lykkes med e-postmarkedsføring kan kreve noen forsøk. Derfor er det lurt å gjøre valg bassert på data fra det du allerede har gjort – da er det lettere å gjøre bedre valg.

Så sett deg ned i etterkant av hver kampanje å prøv å finn ut hvorfor kampanjen var velykket eller hva som var grunnen til at den feilet.

Andre nyttig tips:

• Tenk på mobil! 51% av alle e-poster leses på mobil, derfor er det viktig at du passer på at e-posten er lesbar på mobil. Husk å test dette før du sender ut.

• Ikke glem strategi! Husk at e-postmarkedsføring kun er et tiltak på veien mot målet ditt.

• Kjør A/B tester. De fleste e-post programmer har muligheten for dette. Test to forskjellig emnefelt mot 10-20% av listen din og velg vinneren når du sender ut e-posten til resten. Dette kan gi en mye høyere open rate. Husk at når du kjører en test må du kun gjøre små endringer (eks: kun forskjellig emnefelt), ved å gjøre dette har du kontroll over hva som faktisk forårsaket forskjellen.

• Skill deg ut. Vi får alle mange e-poster, derfor er det viktig å prøve ut nye ting for å skille seg ut i innboksen. Har du funnet noe som fungerer? Del gjernet kunnskap i kommentarfeltet under.
• Personaliser e-postene. E-poster som er personalisert har høyere open rates og høyere konverteringsrate. Bare pass på å test.. få ting er flauere enn å sende mailer med «Hei *§Firstname§*. Pass også på å ikke bruke det for mye.. kan bli creepy. Ikke bruk det mer enn du ville gjort i en e-post til en venn.

_______________________

Takk for at du har tatt deg tiden til å lese denne bloggposten – jeg håper du har fått noe ut av den. Lykke til med e-postmarkedsføringen!

Har du noen gode tips til andre som vil drive med e-postmarkedsføring? Del dem gjerne under her i kommentarfeltet. 

Innlegget ble først publisert på Even Ødegård sin blogg, evenodegard.com. 

De siste 8 månedene har vært en reise jeg egentlig aldri trodde skulle skje. På et semester og en sommerferie har jeg gått fra å jobbe i klesbutikk til å jobbe med E-Commerce og markedsføring. Takket være et semester fylt med digital markedsføring (og utrolig flinke forelesere) har jeg lært utrolig mye og fått et springbrett inn i det “profesjonelle” arbeidslivet. Årsaken bak dette innlegget er derimot ikke for selvskryt, men for å dele mine erfaringer og hva jeg har lært. Jeg hører stadig medstudenter og venner være utrolig bekymret om hva som kommer til å skje etter endt studie med tanke på jobb. Er studiepengene og årene bortkastet? Vil jeg ende opp med en fancy bachelorgrad, men ingen kul jobb som resultat? Jeg er langt fra en allvitende guru om markedsføring og tipsene i dette innlegget er ikke en fasit eller garantert oppskrift på suksess, men heller et par joviale råd som forhåpentligvis er litt til hjelp!

En enorm del av markedsføringen foregår nå digitalt

Jeg skal være ærlig og si noe som kanskje ikke er for populært; vi lærer ikke nok om digital markedsføring gjennom studiene. Grunnprinsippene for markedsføring og merkevarebygging er uten tvil fortsatt gjeldende, men det er utrolig mye man ikke lærer når det kommer til å markedsføre digitalt. Vi lærer ikke terminologien som ligger i bunn, vi lærer ikke om de største systemene som “alle” bruker og vi lærer ikke om metodikken bak å være suksessfull på nett. Det er nærmest ironisk at studier hevder å ha et fokus på markedsføring uten å bry seg spesielt om en av de største utgiftspostene i nesten alle markedsføringsbudsjetter. Jeg vet jeg høres kvalm og bedre-vitende ut, men å ta valgfaget med fokus på digital markedsføring er noe av det beste som har skjedd meg.

Kanaler som e-Mail, Facebook, AdWords og Instagram er gigantiske og bedrifter tjener store penger her. Samtidig er dette kanaler hvor “markedsførings-gamet” er veldig ukjent for mange. I vår bedrift er fokuset nesten 100% digitalt for alle konsepter/merkevarer. Sier jeg at “tradisjonelle” medier er døde og nå er det full pupp for å pumpe hele budsjettet inn digitalt? Ikke på noen måte. Kanaler som TV og print har fortsatt en sentral plass i markedsføringen, men det er bare enorme fordeler knyttet til å fokusere digitalt (f.eks skalerbarhet, målbarhet etc.). Du stiller ubegripelig sterkt i arbeidslivet ved å lære digital markedsføring. Det er d***-vanskelig og en helt ny verden, men noe du VIL måtte lære deg en eller annen gang. Gjør det nå.

Læringsressurser:

https://support.google.com/adwords/answer/6146252?hl=en

https://blog.kissmetrics.com/beginners-guide-email-marketing/

10 Free Online Courses For Learning Social Media Marketing

(bare kommenter hvis dere vil ha linker til mer spesifikke temaer )

Det er en enorm forskjell på å lære og å gjøre

Dette høres veldig selvsagt ut, men la meg utdype med et eksempel. I studiene blir vi alltid bedt om å skrive oppgaver hvor vi skisser ut strategi og drøfter frem ulike målgrupper merkevaren/bedriften burde fokusere på. Deretter gis en karakter og det slutter som regel der. I virkeligheten blir du også bedt om å skisse ut strategier/målgrupper og mye mer, men når du får feedbacken er ikke svaret bare en bokstav. Du får (forhåpetligvis) høre du har gjort en god jobb og du har fått æren å gjennomføre hva du har skrevet. Det er uten noen tvil den største forskjellen mellom studier og arbeidsliv. Det er nå du som manager annonsekontoen, manager e-mailsystemet og finpusser detaljene bak hver annonse eller målgruppe.

Forrige setning er utrolig generell og jeg har hoppet over mye, men jeg forsøker å presisere hvor mye man faktisk gjør. Selvfølgelig er det mulig dere har et fancy konsulentfirma som gjør “alt” for dere eller at ansvarsområdene dine er svært begrensede, men det er viktig å forstå at som student mangler man veldig mye erfaring med å gjennomføre. Detaljene og utføringen av elementene på lavere nivå er hva som virkelig resulterer i suksess. Det største take-awayet jeg hadde fra faget DIG2100 var Karl-Phillip Lunds fokus på at gjennomføringskaft er forskjellen på de gode og gjennomsnittlige. Det var ikke før jeg faktisk var i jobb at jeg forstå hvor mye det han sa om gjennomføring betyr.

Læringsressurser:

Kommer i avsnittet under, men vil anbefale å finne bøker av suksessfulle gründere og lese om deres mentalitet.

Jo mer du kan, jo mer effektiv blir du

Atter en meta-intellektuell og selvsagt overskrift, men det er mye jeg har måttet lære meg for å virkelig være effektiv. Å f.eks lage en digital annonse/kampanje er ikke bare å trykke på et par knapper eller delegere en stakkar for å gjøre jobben. Du må sørge for et skikkelig bilde slik at annonsen har blikkfang, du må skrive teksten riktig slik at den konverterer og du må vite alle finurlighetene bak å oppnå målet du har satt. Dette spiller tilbake på viktigheten med gjennomføringskaft, men det er viktig å være selvstendig. Når jeg lærte Photoshop kunne jeg selv ordne med bilder og grafiske detaljer hvis noe skal lages. Med et par kurs fra Codeacademy kan jeg forandre enkle småting hvis noe i koden ikke fungerer helt som det skal. Med kurs i digitale verktøy kan jeg lage annonser og kampanjer fra bunnen og manage dem videre. Med tutorials i WordPress kan jeg manage WooCommerce og fort ordne med detaljer knyttet til nettbutikken. Det finnes lite mer deilig for en arbeidsgiver å vite at du er overlatt til deg selv og at det ansvaret er noe du takler. Samtidig blir du utrolig allsidig og kan gjøre veldig mye forskjellig når behovet oppstår. Det er mye jeg skummer over når jeg ramser opp på denne måten, men poenget mitt er at du stiller bedre jo bredere kunnskapen din er.

Læringsressurser:

https://helpx.adobe.com/photoshop/tutorials.html

https://www.codecademy.com/

https://mailchimp.com/resources/guides/getting-started-with-mailchimp/

https://learn.wordpress.com/

http://design.tutsplus.com/articles/teach-yourself-graphic-design-a-self-study-course-outline–psd-3520

http://www.copyblogger.com/copywriting-101/

Google for harde livet og hvis du tror noe kan brukes til markedsføring, så har du som oftest rett.

Gjør alt du kan for å få erfaring

Du kan lese alt du vil og du kan vite alt på det teoretiske nivå, men ingenting lærer deg mer enn erfaring. De gangene jeg har kjørt en annonsekampanje i dass, sendt en e-Mail som var en flopp eller sagt noe “feil” er de gangene jeg har lært mest. Når jeg deltok i GOMC (Google Online Marketing Challenge) gjorde jeg mye dumt og endte opp med et budsjettbruk fra helvete, men jeg lærte mer enn noen lærebok kunne fortelle meg. Når jeg jobbet med ABCstartsiden for å lansere Zooom.no lærte jeg utrolig mye om arbeidslivet og digital markedsføring i praksis. Gjør hva enn du kan for å få erfaring. Den erfaringen er hva som kommer til å skille deg ut når du sender inn CV’en.

Hvordan? Let etter hver mulighet du kan få der ute. Tilby deg f.eks å jobbe gratis for en bedrift som trenger markedsførings-hjelp. Se muligheter i studentforeninger eller frivillige organisasjoner. Delta i ting som GOMC eller start en blogg. Jeg har ikke tenkt å kommandere deg til å gjøre ting du ikke vil, men det er bare viktig å forstå at erfaring som student er viktig å få. Det er ikke luksuriøst å jobbe gratis, men down-the-line er det hva som utgjør forskjellen. I min nåværende jobb begynte jeg gratis, men det utviklet seg fort til mye mer!

Du må være villig til å innovere og stille spørsmål

Jeg håper genuint at du får drømmejobben og at du blir en drømme-ansatt. Å innovere og stille spørsmål ved eksisterende systemer er hva som kommer til å skille deg ut hvor enn du jobber. La oss si at du sender ut to nyhetsbrev i uken til bedriftens mail-liste. Prøv å ta dette videre. Still spørsmål ved hvorfor dere ikke segmenterer listen og sender ulike mailer basert på mottaker. Kanskje månedens beste kunder kan få en personalisert takke-mail med en ekstra rabattkode? Det kommer potensielt til å generere en del word-of-mouth (verdens mest effektive markedsføring). Samtidig kan du lage systemer slik at enkelte får mail sjeldnere basert på innholdet dere tilbyr i mailene.

På Facebook kan du segmentere langt mer og systematisk finne ut hvilke kombinasjoner med tekst/bilde fungerer for ulike segmenter. Kanskje ditt produkt scorer veldig bra med mer humoristisk og lengre tekst? Kanskje video-annonser er hva som gir dere the big break? Hva med om TV-reklame eller ClearChannel faktisk ga god avkastning? Fortsett å test og aldri slutt med å være kreativ. Bare husk å ha et system bak alt så du vet hva som funker.

Utviklingen innen søkemotorteknologi, med Google i front, går raskere enn på mange år takket være maskinlæring og kunstig intelligens. Denne utviklingen har gjort søkemotorene i stand til å hente frem de mest relevante resultatene, ikke bare med tanke på innhold, men også på bakgrunn av brukeropplevelsen.

Når man jobber med SEO er det avgjørende å forstå at det som er bra for (for)brukeren, også er bra for Google, og at dette er hva Googles algoritmer hele tiden forsøker å måle og evaluere. Dette gjelder spesielt når man tenker på hvordan maskinlæring stadig blir en mer integrert og sentral del av algoritmene, og tar mer hensyn til elementer slik som sekvensen på søkeordene, innhold, struktur, og meningen og intensjonen bak søket.

I dette paradigmeskiftet som allerede foregår innen SEO, er det kritisk at markedsførere og andre som jobber med web og webinnhold utvider sin SEO-horisont ved å også inkludere brukeropplevelse som en faktor. Følgende omhandler to sentrale områder rundt dette:

1. Verktøyene i SEO-skuffen må også inkludere UX
   Å kunne gi den beste brukeropplevelsen har alltid stått sentralt i Googles filosofi. Med de siste års teknologiske fremskritt, er de i bedre stand enn noen gang til å levere på nettopp dette. Dette fokuset vil bli enda tydeligere i årene som kommer. Til tross for denne utviklingen har ikke UX vært i finne i verktøyskuffen til de fleste byråer og markedsføringsteam. Hvorvidt en SEO-spesialist kan diskutere UX-problemstillinger eller komme med nyttige anbefalinger rundt UX, vil ofte være avhengig av personlig erfaring og/eller profesjonell bakgrunn.Vi beveger oss inn i en søkemotorteknologi hvor de avgjørende konkrete mekanismene blir mindre forståelige og håndgripelige, dominert og styrt av maskinlæring, og i bedre stand til å forstå menneskelig tenkemåter og intensjoner. SEO som industri og fag må derfor endre sin tilnærming og sine skill-set for å kunne gjøre nettsider synlige i søkemotorer på en effektiv måte. Dersom SEO ikke gis mulighet til å påvirke merkevarers og nettsteders arbeid med UX vil en tungtveiende ytelsesfaktor innen SEO flyttes utenfor fagets kontroll. UX bør derfor prioriteres høyt i opplæringsprogrammet til din bedrift eller byrå, hvis det allerede ikke er det.

2. UX starter ikke bare fra hjemmesiden
   Når et UX team jobber med å forbedre en nettsides brukeropplevelse tar de ofte kun for seg den lineære reisen som begynner på hjemmesiden. Virkeligheten er at mindre enn 50% av brukerne starter sin reise på hjemmesiden. En slik lineær tilnærming til UX vil derfor ikke være tilpasset majoriteten av brukerne dine. Etterhvert som maskinlæring blir mer og mer utbredt vil brukersignaler påvirke rangeringer langt mer enn i dag. Feil og problemer med en nettsides brukeropplevelse kan derfor forhindre nettsider i å nå sitt fulle potensial i det organiske søkeresultatene, og i neste korsvei legge en demper på konverterings- og salgstall. Manglende innsats med brukeropplevelsen fra ulike inngangspunkter på nettsiden kan føre til at potensielle kunder forlater siden og leter etter produkter og tjenester hos konkurrentene. Her er et par eksempler:

• Tabbed content (faner). Brukeren lander på en side som er relevant for søket han har gjort, men informasjonen han er ute etter er gjemt på en annen fane.
• Sider med uendelig scrolling. Flere tema/kategorier er alle plassert på én url, uten muligheter for at brukeren kan navigere seg til den delen av siden som er relevant for Google-søket som førte brukeren inn til siden.

Moderne søkemotorer drevet av maskinlæring vil kunne evaluere hvor smertefri brukeropplevelsen er på en side man sendes til fra det organiske søket, og vil belønne eller straffe sider basert på dette.

Per definisjon handler UX om å gi kunden/brukeren den beste opplevelsen, og dette burde ikke begrense seg til én spesifikk reise som starter på hjemmesiden. UX bør heller være datadrevet, og ta samtlige inngangsdører inn til en nettside i betraktning.

Ved å endre UX-prosessen til å ta stilling til flere inngangsdører, vil en sides brukeropplevelse være langt bedre tilpasset organisk søk og konvertering, hvor elementene er lagt opp på en måte som gjør det smertefritt for søkeren å finne informasjonen eller bestille produktet han ønsket å finne ved hjelp av Google-søket.

Les også: Hvilke SEO-trender gjør seg gjeldende i 2017? Les tipsene på hanspetter.info

SEO + UX: et fokusskifte til fordel for alle

Når et SEO-team legger til UX-verktøy i skuffen sin, og UX-teamet utvider sin arbeidshorisont til å også utforme brukerreiser tatt fra ulike inngangsdører, blir man i stand til å revolusjonere arbeidsmetodikken og levere enda bedre resultater. Et produktivt samarbeid kan foregå gjennom et helt prosjekt, og ved å jobbe som et samlet team. Ekspertise kan bringes sammen for å bedre forstå utfordringer og skape de optimale løsningene på tvers av ulike inngangsporter. På sikt vil dette føre til langt bedre søk-til-landingside-til-konverterings-opplevelse.

Ved å tilpasse og adoptere UX-metodikken, vil man som SEO-spesialist beholde kontrollen over en viktig SEO-faktor. Dette vil være en fordel for både merkevarer og (for)brukere når man er i bedre stand til å levere den beste opplevelsen gjennom kundereisen for hvert Google-søk forbrukeren gjennomfører.

Denne artikkelen er en oversettelse av David Freemans artikkel «Why UX is pivotal for the future of SEO» fra Search Engine Land. Enkelte tillegg og egne tolkninger er gjort.

Det største probemet når det gjelder suksess på nett er manglende gjennomføringsevne. Her er min foreløpige liste typiske unnskyldninger som bedrifter/personer ofte har:

1. Vi må vente på…
2. Det er vanskelig… Det er teit…
3. IT avdelingen….
4. Det er ikke mitt ansvarsområde…
5. Jeg har ikke tid til å prioritere…
6. Jeg trenger flere/andre folk…
7. Det er ikke i tråd med ”brandstrategien”
8. Vi selger ikke produkter på nett…
9. Vi har ikke budsjetter for det …
10. Norge er unikt …

Andre forslag?

Blogging bidrar til å utvikle dine skriveferdigheter. Gode skriveegenskaper indikerer gode evner til å lære opp andre, gode kommunikasjonsevner, samt profesjonalitet og pålitelighet.

Det er vanskelig å vite hva du kan, før du forsøker å lære det bort(og blogge om det).

Her er åtte tips som kan gjøre deg til en bedre blogger.

1. Fortell en historie
2. Overskrifter er avgjørende
3. Skriv kort og konsist
4. Skriv det viktigste først
5. Bruk aktiv stemme
6. Bruk bilder, videoer og figurer
7. Utnytt sosiale mekanismer
8. Oppgi alltid kilder

1. Fortell en historie

Gode blogginnlegg minner om gode historier eller engasjerende foredrag. Før du starter bør du tenke gjennom hva du ønsker å formidle og hvem du ønsker å påvirke. Tenk på hva du (og leserne) ønsker å lære mer om! Skriv ned stikkord, spørsmål og temaer du ønsker å utforske. Snakk med folk og gjør litt research om hva som er skrevet om temaet tidligere.

La blogginnlegget være en fortsettelse av diskusjonen. Lag en god struktur og tenk på overskrifter.

2. Tittelen, ingressen og overskriftene avgjør om innlegget blir lest

Blogginnlegget ditt kan være verdens beste og mest gjennomtenkte, men hvis tittelen og ingressen ikke fanger leserens oppmerksomhet, blir resten av innlegget ikke lest. Overskriftene i selve blogginnlegget er også avgjørende. Åtte av ti personer leser overskriftene. Kun to av ti leser resten av innlegget. Overskriftene gir leseren raskt oversikt over innholdet. Gode overskrifter fungerer som sammendrag av innholdet.

Når du er ferdig med å skrive, gå igjennom overskriftene og se om de er tydelige nok.

3. Skriv kort og konsist

Dette punktet er blant det viktigste når du skriver et blogginnlegg. Folk har generelt sett dårlig tid når de leser på nett. Folk skanner igjennom blogginnlegg istedenfor å lese hele teksten. Jo mer konsist du skriver, dess enklere er det å skanne igjennom teksten! Det er en stor utfordring å få frem viktige budskap og samtidig fatte seg i korthet.

Gå gjennom teksten og slett overflødige ord og meninger. Kutt, kutt, kutt. Hvis du ønsker å skrive mer, del teksten opp i flere innlegg.

4. Skriv det viktigste først

I en akademisk artikkel er formatet oppbygget som en pyramide. Først presenterer du grunnlaget for artikkelen; bakgrunnsmateriale, metoden for datainnhenting og selve dataen. Deretter  kommer man med en diskusjon og anbefalinger for videre forskning.

På nett snur du pyramiden på hodet. Da gir du leseren anledning til raskt å avgjøre om det er verdt å lese resten av teksten.

Skriv det viktigste først! Deretter kan du fylle på med detaljene. 

5. Bruk aktiv stemme

Hjernen er konstruert slik at vi husker et tema bedre hvis vi kan knytte et bilde til det, særlig hvis det er bevegelse i bildet. Derfor opplever vi aktive setninger som mer levende og enklere å lese – og ikke minst lettere å huske.

Det er formen på verbet som avgjør om setningen blir aktiv eller passiv. For å gjøre en passiv setning om til aktiv tar du derfor først for deg setningens verb.

Passiv stemme:

”Ferdigstillelsen av analysen vil skje i morgen. Deretter vil det bli foretatt felles gjennomgang. ”

Aktiv stemme:

”KP vil gjøre ferdig analysen imorgen. Deretter kan Bjørn kvalitetssikre rapporten.”

Nå kan leseren se for seg at KP sitter dypt konsentrert med iPaden sin og utfører analysen imorgen og at Bjørn deretter sitter bøyd over analysen med tungen i munnviken for å kvalitetssikre.

Aktiv stemme er bra – passiv stemme er dårlig. Husk det!

6. Bruk bilder, videoer og figurer

Bilder, videoer og figurer beriker blogginnlegg. Øyet trekkes mot visuelle elementer og slike elementer engasjererer leserene mer enn hvis blogginnlegget kun inneholder tekst.

På to minutter forteller Guy Kawasaki om 10-20-30-regelen for presentasjoner(noen burde lage en tilsvarende presentasjon  for blogging…):

7. Utnytt sosiale mekanismer

Lenker er en av nettets viktigste fordeler med tanke på aviser, bøker og magasiner. Vær raus når du blogger. Hvis du har blitt inspirert (og kopiert) av andre, fortell leseren om det ved å lenke til ressursene du er inspirert av. Send gjerne en e-post til folk og takk for inspirasjonen. Linkedin, Facebook, Twitter og diskusjoner er alle viktige elementer når du blogger. Disse verktøyene hjelper deg å få flere lesere og en bredere diskusjon.

Ikke vær redd for å kopiere, men husk at det du skriver bør være et verdifullt bidrag som andre kan bygge videre på!

8. Oppgi alltid kilder

Hvis du ikke oppgir kilder, mister blogginnlegget all troverdighet. Kildene gir også leseren mulighet til å gå dypere inn i ulike temaer. Kilder kan også være en god måte å tiltrekke seg ekstra lesere.

• The Pyramid principle (Barbara Minto, McKinsey)
•  En meget god artikkel om å skrive godt (innledningen min er stjålet fra Ragnhild Ørstavik, Geir Stene-Larsen, 2011)
• 8 av 10 leser overskrifter. 2 av 10 leser hele innlegget (Copyblogger, ingen dato)
• 10 tips om gode overskrifter (Copyblogger, ingen dato)
• Hvordan skrive gode overskrifter (Copyblogger, ingen dato)
• Eksempler på gode overskrifter (Copyblogger, ingen dato)
• Om mennesker med gode skriveegenskaper (37Signals)
• Hvordan skrive en akademisk artikkel (Kotzé, University of Pretoria)
• 10 tips om nettskriving (Nettskriving.no forum)
• Sammendrag av god nettskriving (Tore Rasmussen, 2011)
• En perfekt presentasjon (Martin Bekkelund)
• Hvordan skrive gode blogginnlegg (Copyblogger)
• Bedre hukommelse (Oddbjørn By )
• Introduction to writing for the web (Webdesign from scratch)
• Hvordan bli en god blogger (Frida Marie Grande, 2015)
• Hvordan bli en god skribent (Scott Adams(Dilbert), 2015)

1. Sett opp en blogg, implementer tag manager + google analytics

Gjennom å sette opp en blogg tilegner du deg et minimum av kunnskap om hvordan nettsider teknisk settes opp. I tillegg lærer du Google Analytics og grunnleggende webanalyse. Grunnleggende teknisk kompetanse er relevant i de fleste arbeidsplasser i fremtiden. Når bloggen er satt opp vil den etterhvert vises i studentoversikten.

2. Lag en «om meg» side på bloggen

80% av arbeidsgivere Googler jobbkandidater før jobbintervju. Gjennom å sette opp en «om meg» side kan du vise din beste side til bedrifter og rekrutterere, samt vise at du forstår grunnleggende søkemotoroptimalisering ved at siden dine vises øverst i Googles søkeresultater ved søk etter ditt navn.
Bonus: Lag videopresentasjon av deg selv.

3. Lag en profesjonell Linkedin-side og publiser minimum 3 artikler om selvvalgte temaer

Linkedin er en viktig rekrutteringskanal i dagens jobbmarked. På Linkedin kan du vise hvem du er og hva du kan. I løpet av semesteret vil du lære hva som kreves for å bli en attraktiv kandidat for bedrifter. Du vil også lære hvordan du kan publisere artikler på Linkedin.
Bonus: Få tidligere arbeidsgiver/lærer til å skrive anbefaling på din Linkedin-profil.

4. Vurder nettsiden/markedsføringen til en norsk bedrift du kunne tenke deg å jobbe for

I løpet av semesteret skal du lære deg å vurdere bedrifters nettsatsninger- og markedsføringsaktiviteter. Mot slutten av semesteret skal du velge en bedrift og skrive et utfyllende blogginnlegg om deres nettsatsning. Les mer om denne oppgaven.
Bonus: Lag en videopresentasjon der du presenterer vurderingen for ledelsen/fagansvarlig i bedriften du vurderer.

5. Skriv utfyllende kommentarer på minimum 3 innlegg til klassekamerater

Å være nysgjerrig og interessert i andre mennesker er en viktig egenskap for å lykkes. I løpet av semesteret skal du skrive meningsfulle kommenterer på minumum 3 medstudenters blogger.
Bonus: Inviter 3 utenforstående til å lese og kommentare på et interessant innlegg til en klassekamerat.

6. Skriv et blogginnlegg om et produkt eller en tjeneste du elsker.

Dette spørsmålet dukker ofte opp i jobbintervjuer hos Google. Oppgaven gir deg mulighet til å vise engasjement for et selvvalgt produkt/tjeneste, samt analysere hvorfor produktet er populært. Alternativt kan du skrive om en valgfri teknologi som du tror kommer til å revolusjonere verden de neste 3-5 årene
Bonus: Del innlegget med venner og familie.

7. Skriv et blogginnlegg om et problem du skulle ønske var løst

Ifølge Ycombinator-sjef Sam Altman kommer de beste ideene fra når folk folk forsøker å løse problemer de selv har. Med denne oppgaven får du anledning til å utforske et problem du selv mener burde løses. Les mer om denne oppgaven.
Bonus: Ta kontakt med med noen som er interessert i samme problemstilling og spør dem om tilbakemelding på innlegget ditt.

8. Skriv et «aktivt» referat av minst 5 forelesninger

Hvis du ikke noterer så lærer du ikke. Ved å skrive et aktivt referat av forelesninger bidrar du til å forbedre egen læring.  Du hjelper også studenter som ikke har anledning til å være tilstede. Mange studenter ønsker å jobbe for Google. I Google(kilde: Marissa Mayer 22 min ut i videoen) vektlegger de følgende egenskaper:

• God til å lytte
• God til å skrive notater
• God forståelse av hvordan ny teknologi kan anvendes
• Ydmykhet – når man er uerfaren, så man være ydmyk
• Datadrevet – det er lett å få gjennomslag når man har data som støtter forslaget

Bonus: Samarbeid med 3 klassekamerater om å skrive notater for totalt 15 forelesninger.

9. Lag en omfattende Kahoot for minimum 3 temaer

Kahoot er et viktig læringsinstrument som blir brukt i klasserom over hele verden. Gjennom å opprette en Kahoot for 3 temaer, lærer du å bruke Kahoot samtidig som du lærer deg mer om 3 selvvalgte temaer. Når man lærer opp andre i et tema, så lærer man mer selv!
Bonus: Samarbeid med 3 klassekamerater om å lage Kahooter for totalt 9 temaer

10. Lag den ultimate guide for et selvvalgt tema

Lag den ultimate guide for et selvvalgt tema innen digital markedsføring. Markedsfør guiden din mot relevant målgruppe ved hjelp av digitale kanaler (twitter, Facebook, e-post, blogger, m.m. NB: Les Reid Hoffmans innlegg nøye!).

Ifølge Seth Godin er det nesten umulig å lære studenter å være sultne. Det er nesten umulig å lese seg frem til å bli sulten. Sult er kulturbetinget. Sult blir til under oppveksten. Vi blir påvirket av våre foreldre og fra folk vi tilbringer tid sammen med. Folk som vokser opp i fattigdom er oftere mer «sultne» enn folk som vokser opp i overflod. Folk som har det for godt blir oftere slappe og de mister evnen til å lære, vokse og bidra.

Sult kommer fra vaner:

• Det er en god vane å spørre «hvorfor?».
• Det er en god vane å lære seg å levere! (ref. implementere som et helvete)
• Det er en god vane å tørre  å ta ledelsen (ref. Derek Sivers om å lede)

Alle mennesker har mulighet til å være sultne. Noen studenter forstår verdien av hardt arbeid. Andre studenter tror at de skal komme på skolen og motta kunnskap (bob).

Har vi det for godt i Norge? Er norske studenter sjanseløse mot studenter i resten av verden? Jeg er usikker. Hva mener du?

Kilder:
Inspirert av Seth Godins bok: «What to do when it´s your turn?»

Bilde tatt av Gina Korslund

De fleste som jobber med søkemotoroptimalisering (SEO) vet at teknisk fiksing og optimalisering alene ikke lenger er tilstrekkelig for at du skal slå konkurrentene dine i Googles søkeresultat. Den teknologiske utviklingen har gjort at et Google-søk er langt mer sofistikert enn det var for 5 eller 10 år siden, og vi kan forvente at Googles hjerner blir enda bedre til å forstå hva slags intensjoner og ønsker en bruker legge bak et søk. I 2016 har vi hørt mye om nye patenter, algoritmer og forbedringer. Hva bør du og din merkevare gjøre for å møte 2017 best mulig rustet?

Dette er et forsøk på å peke ut trendene som tar form og dukker opp i horisonten, noe som har resulterte i 7 tips til hvordan du bør tilnærme deg SEO-arbeid fremover.

NB: Disse rådene har også stor nytteverdi for alle som driver et nettsted, og som jobber innenfor digitale områder.

1. Slutt å henge deg opp i søkeord

Tradisjonell SEO dreide seg nesten utelukkende om søkeord. Målet var å rangere på enkeltsøkeord, noe man ofte kunne oppnå ved å plassere søkeordene bestemte steder i tekst og i html-elementene på websiden. De siste årene har Google gjort enorme fremskritt innen semantisk forståelse og kunstig intelligens, spesielt gjennom algoritmene Hummingbird og RankBrain. Dette betyr at det er selve innholdet du produserer, informasjonen du leverer og svarene du gir til søkemålgruppen din som gjør deg fortjent eller ei til å havne høyt oppe på Googles førsteside. Søkeord spiller fortsatt en viktig rolle i rangeringen, men det å få på plass de riktige og viktige søkeordene er i dag mer en forutsetning og hygienefaktor for å rangere på ønskede søkefraser, og ikke det som får deg til topps. Internettepoken da man kunne oppnå store organiske trafikktall og fortjenester ved strategisk plassering av søkeord blir et stadig fjernere minne.

Folks søkefraser blir stadig mer long tail, som betyr at de ligner mer på hele og lengre setninger som ligner måten vi snakker på i dagligtalen. Vi lærer at søkemotorene nå er i stand til å fordøye de stadig mer kompliserte søkefrasene vi kaster mot dem, og dette ser vi spesielt hos den oppvoksende generasjonen som aldri har måtte forholde seg til å stille den gamledagers ”dumme-Google” spørsmål i korte stikkordsformer. En annen grunn til dette skifte er at stemmesøk vokser, og omfatter nå over 20% av alle amerikanske Google-søk

Long Tail SEO

Økningen av en type søkeatferd som ligner den naturlige måten mennesker snakker på gjør det viktigere for websider å bruke et språk som gjenspeiler dette. Content-marketing er for eksempel en nyttig SEO-strategi for å fange opp de mer long tail søkefrasene.

2. Tenk heller mikroøyeblikk og brukerbehov

Google begynte å snakke om mikroøyeblikk i 2015. Hensikten bak dette fokusskiftet er å få merkevarer til å forstå at de fleste Google-søk gjenspeiler et lite øyeblikk hvor du enten..

..befinner deg i en kjøpsprosess: ”jeg må finne ut hvilken kjøkkenmaskin jeg skal investere i”

..ønsker å oppsøke et fysisk sted: ”jeg trenger tips et museum for hele familien i Oslo”

..leter etter informasjon rundt et tema: ”hvilken lengde og type til alpinski passer meg?”

..eller ønsker å vite hvordan noe gjøres: ”hvordan fester jeg skruer i gipsvegger?”

I stedet for å fokusere på søkeord, forsøk heller å optimaliser websidene dine mot hvordan du best kan være relevant for potensielle kunder og publikum i deres mange mikroøyeblikk. En viktig grunn til å fokusere på og optimalisere mot øyeblikk fremfor søkeord er at vi nå drar frem mobilen så fort et behov oppstår. Du skal tilby en løsning eller et svar til brukeren der og da.. Mobilvennlige sider er uten tvil alfa og omega, samtidig som de bør være relativt raske. Husk også å optimalisere for de relevante geografiske områdene og tider på døgnet. Har du spørsmål rundt gipsskruer, er nok bilder og/eller en kort video (gjerne på Youtube for enkel og rask avspilling på mobilen) det som en person i målgruppen trenger aller mest i sitt øyeblikk.

Når du skal optimalisere for mikroøyeblikk, bør søkeordsanalysen være en prosess hvor du forsøker å avdekke folks informasjonsbehov og intensjoner, og i tillegg til Google Keyword Planner bør du også støtte deg på annen kvalitativ og kvantitativ innsikt om markedet og forbrukerne for å få et helhetlig bilde av hvordan du kan være der for dem. I stedet for det ensidige fokuset på å rangere på søkeord, etterstreb heller å eie og utnytte deres micromoments!

3. Begynn å tenke strukturert (data)

Strukturert data, microdata og schema.org er overlappende navn og konsepter på verktøy og metoder som lar deg fortelle søkemotorer og andre søkeverktøy hva de ulike dataene og informasjon på nettsidene dine omhandler. Dette lar deg fortelle dem at jakken du selger er svart (via et standardisert kodespråk for farge), at en av dine mange matoppskrifter tar 1 time og 10 minutter å tilberede, og at gitarforsterkeren har en gjennomsnittlig kundeanmeldelse på 4 av 5 stjerner. Kort forklart hjelper strukturert data deg med å organisere og klassifisere ulikt innhold på nettsidene dine.

Med Googles Structured Data Testing Tool kan du sjekke om Google forstår de strukturerte dataene dine.

Hittil har det ikke vært spesielt viktig å fortelle søkemotorene denne informasjonen utover i tekster, bilder og grafikk på siden. Likevel har vi begynt å se produkt-snippets som dette:

For andre typer sider (spesielt matoppskrift) har vi begynt å se søkeresultater som trekker ut og viser annen relatert data:

At bestemte karakteristikker som er relevant for søkeren trekkes frem i søkeresultatene er bare ett av mange bruksområder for strukturerte data. Som nevnt utgjør stemmesøk nå mer enn 20% av alle Google-søk i USA. Smartklokke-markedet vokser, home-assistants som Google Home og Amazon er på vei inn i både norske og amerikanske hjem. Disse kommer gradvis til å ta hånd om flere og flere av søkene vi tidligere gjorde på desktop og mobil, i tillegg til at de skaper grunnlag for nye typer søk vi vanligvis ikke spurte Google om:

https://www.youtube.com/watch?v=nWiIWyCeZso

Når noen i en hektisk julestri i 2017 spør Google Home om å finne en oppskrift på en kake som maks tar 1 time og 30 minutter å tilberede, er det avgjørende at oppskriftene du tilbyr på dine websider har tilberedningstid lagt inn som strukturert data for at oppskriften skal kunne bli vurdert av søke-algoritmen. Når noen spør Google Home om en finne fuktighetskrem til maks 200kr, må du ha lagt pris inn som strukturert data for å bli vurdert.

Det er søkets automatiserte natur, og konteksten rundt problemene vi ønsker å få løst som gjør strukturert data til en viktig forutsetning for at stemmesøk og andre automatiserte søk skal fungere slik vi ser i de harmoniske promo-videoene.

Google møter selvkjørende biler..
2016 ble årets hvor selvkjørende biler gikk fra å være noe ”fascinerende og litt skremmende vi hadde hørt om kom til å bli vanlig i 2025”, til noe vi kunne oppleve og bevitne på egenhånd gjennom Teslas mange biler på norske veier. I tillegg til at mange av dem har selvkjørende evner, har disse bilene også et brukergrensesnitt som ligner mer på en enorme smart-telefon enn noe annet. Et fremtidsscenario hvor du spør din selvkjørende bil om å kjøre deg et sted hvor du kan finne en vinterparkas som matcher dine spesifikke kriterier og individuelle preferanser, er kanskje ikke så usannsynlig eller langt frem i tid likevel. I en hverdag hvor automatiske søk har blitt så sofistikert at det på mange plan utfører flere av de viktige oppgaver i hverdagen vår, vil det være avgjørende at nøkkeldata på dine digitale plattformer er strukturerte etter felles standarder.

4. Få opp farten (på websidene) !

At rask lastehastighet er viktig for å oppnå gode rangeringer og organisk trafikk, har vært en offisiell og vedtatt SEO-sannhet i årevis. 2017 kan likevel bli året hvor raske sider går fra å være en ”nice to have” til en ”must have”. Den totale andelen surfing og søking på mobilen øker hvert år, og det blir derfor avgjørende å kunne levere en rask, behagelig og brukervennlig opplevelse til brukerne. Google gjør alt for å få fornøyde brukere, og vil derfor unngå å sende dem til sider som er så trege at de blir utålmodige og returnerer til søket for å finne en raskere side. De vil rett og slett skjerme brukerne sine for denne bomturen.

AMP (Accelerated Mobile Pages) ble rullet ut i slutten av 2015 som en standard for websider muliggjør raskere nedlasting og rendering ved at den er bygget på flere standardiserte elementer. Et sannsynlig 2017-scenario er at sider som ikke finnes i AMP-versjon får en betydelig straff på samme måte som ikke-mobilvennlige sider får i dag når du foretar et Google-søk på telefonen.

Raske sider gir deg ikke bare SEO-poeng; brukere får stadig mindre tålmodighet for trege sider, og bærer ingen skrupler ved å droppe ut av siden eller kjøpsfasen hvis de må vente flere sekunder for hver side som lastes. Husk at det er en anerkjent oppfatning i SEO-miljøet at overlappet mellom UX og SEO blir større og større! Kissmetrics kan forøvrig vise til data som demonstrerer at ett sekunds forsinkelse i lastetid for en nettbutikk som omsetter for 100 000 kr per dag, kan resultere i tapte inntekter på 2,5 millioner.

5. Lær deg å forstå det grunnleggende innen Googles machine learning 

”Google is remaking itself as a ”machine learning first” company”, var en setning som gikk ofte igjen på årets Mozcon-konferanse. Sitatet er basert på en antagelse fra teknologiskribenten Steven Levys artikkel

Dette handler om deep learning, kunstig intelligens og Googles nye algoritme RankBrain som uten menneskelig input klarer å lære seg (1) hvordan forstå meningen og intensjonen bak folks søkefraser, og (2) hvilke type karakteristikker og signaler på sidene som gjør dem til det beste svaret for brukerne. Google sier selv at blant de hundretalls signalene og faktorene som bestemmer hvor høyt en side skal rangere mot en bestemt søkefrase, utgjør RankBrain den tredje viktigste faktoren.

Måten RankBrain gjør dette på kan sammenlignes med hvordan vi som barn lærer å snakke; ikke gjennom direkte læring og instruksjoner, men gjennom å lytte til og snakke med andre mennesker. Google bruker flere engagement metrics (bounce rate, bounce rate, time on site, etc.) som en del av signalene for å forstå søkernes intensjoner og websidenes egnethet og relevans.

Så hva kan du som markedsfører eller webansvarlig gjøre for å imøtekomme Google RankBrain og deres økte fokus på kunstig intelligens? Dette er ikke noe du kan optimalisere sidene dine for. RankBrain stiller seg i rekken av Googles kontinuerlige utvikling mot å levere det beste og mest relevante treffet i henhold til brukernes søkebehov og søkeintensjon. Forsøk på å få websidene dine til topps ved hjelp av smarte og raske triks, og å spørre en ”SEO-ekspert” om han kan klare å få produktside X opp til 3. plass hvis du betaler han for X antall timers arbeid, er en taktikk som gir mindre og mindre mening.     

6. Forstå hvordan UX, design og tillit påvirker SEO

I vårt daglige virke som SEO-rådgivere gir vi ofte kunden anbefalinger rundt hvordan de bør gjøre det enklere for brukerne å finne de mest relevante produktene for eksempel ved å utvide filtervalgene, eller å flytte viktige knapper lenger opp på siden for at brukerne enklere skal se dem.

”Hvordan påvirker filtervalg den organiske synligheten?”, kan kunden ofte si.

Vel, Google sjekker ikke om en kategoriside har filtervalg, for så å vekte deg høyere enn konkurrenten som ikke har det. Google ser ikke at du har designet sidene dine i et profesjonelt og tillitsvekkende uttrykk. Google har derimot god oversikt over hvordan brukerne responderer når de kommer inn på siden din: hvis de lander på siden, men går tilbake til søkeresultatet og inn på konkurrentens sider enten fordi du ikke finner produktene de ser etter gjennom svake navigasjonsmuligheter, fravær av filtervalg eller et webdesign som oser 2004 lang vei, er dette brukersignaler som svekker websidens rangeringer.

Å rangere på et søkeord eller søkefrase er kun halve jobben, resten handler om å bruke denne synligheten til å få brukeren til å konvertere, om det handler om å kjøpe et produkt, abonnere på et nyhetsbrev eller om brukeren fant den informasjonen han/hun lette etter. Gitt at du kan tilby produktet eller innholdet som brukeren etterspør, er det UX, designet og hvor tillitsvekkende du fremstår som bestemmer om du kommer i mål.

Fremskritt som RankBrain og økt mobilsurfing (som setter krav til brukervennlighet da skjermen er mindre) bidrar til å gjøre dette tipset hetere i 2017 enn tidligere.

7. Tenk helhetlig og se det store bildet

SEO-spesialister har lenge slitt med en oppfatning i markedet om at SEO er en disiplin som kan utføres separat fra alle andre aktiviteter og elementer på nettsiden, at SEO er slags magisk pulver som kan strøs over hele domenet som på mystisk vis skal gjøre siden din mer fortjent til at mennesker med informasjonsbehov skal lande på din side fremfor konkurrentene dine. 

Slik disse trendene indikerer, kommer høye rangeringer og organisk trafikk gjennom et solid utarbeidet nettsted fra backend til frontend, og som tilfredsstiller og hjelper brukerne og publikumet ditt.

Behovet for strukturert data henger sammen med den økte bruken av stemmesøk. Stemmesøk muliggjøres av de kontinuerlige fremskrittene innen både mikroprosessorer og stemmeprosesserende software. Denne teknologiske utviklingen har først de siste årene gitt seg utslag i telefoner som både er små og kraftige nok til at vi tyr til dem i hverdagens store og små mikroøyeblikk. At søkeord får en mindre rolle innen SEO, henger også sammen med Googles utrulling og utvikling av RankBrain. Flere av disse punktene går i hverandre, og dette beskriver mye av den generelle utviklingen av SEO-disiplinen: Det er ikke lenger en utelukkende teknisk disiplin hvor ting fikses og krysses av en liste når ting er utført.

Vi vet ikke detaljene rundt årene som kommer, men vi ser helt klart retningen.

Kanskje du kan drive en god og lønnsom nettbutikk i flere år fremover uten å forholde deg til strukturert data. Kanskje er ikke 2017 året trege nettsteder blir totalt forbigått i Googles organiske søk. Det er også mulig den spesifikke plasseringen av søkeord på kategorisidene vil ha en direkte påvirkning på rangeringene enda et par år. Google Rank Brain vil f.eks ikke snu opp-ned på søkeresultatene over natta, men det representerer noe som begynner å øke i viktighet

De 6 trendene, er trender i tiden; en retning teknologiverden, Google og andre søkeredskaper beveger seg mot. Som med all annen (digital) markedsføring, er det de som henger med og følger med i tiden, teknologien og de øvrige samfunnstrendene som lykkes.

Her er punktene oppsummert:

1. Reduser potensielle distraksjoner i utsjekksprosessen. Fjern linker og elementer som kan lede brukerne ut av prosessen. F.eks. Menyen, logg in linker, andre interne linker, eksterne linker.
2. Automatisk poststed utfylles. Når noen taster inn postnr sitt så fylles poststedet ut automatisk
3. Checkout knapp som er tydelig og klikktriggende
4. Led trafikken videre til handlekurven. Noen velger å la deg gjøre det med pop-ups der man kan velge å gå til handlekurven, gå til checkout, eller å fortsette å handle. Fra et SEO-perspektiv vil det være bedre å lede trafikken videre til en annen landingsside med de handlingsalternativene.
5. Rolldown filtere fremfor mange bokser.
6. Gjør handlekurven mindre forstyrrende med mindre distraksjoner og tydeligere knapper for der man skal gjennomføre en handling
7. Gjenkjøpsknapp dersom du skal handle det samme som du har kjøpt før
8. «Last mile messaging» budskap ved utfylling av info: F.eks. sikkerhet, garanti og shipping
9. Reduser graden av analyse lammelse—> unngå for mye info som kan skape tvil
10. Exit kupong med rabattkode el.