Etter 12 år med diskusjoner ble det i februar 2017 omsider vedtatt en lov som kriminaliserer vold mot kvinner i Marokko. Denne trådte i kraft i september, og har medført en rekke endringer som skal bidra til å bedre kvinners situasjon i et land hvor over 60% av den kvinnelige befolkningen opplever å ha vært utsatt for vold. Spørsmålet som gjenstår er hva slags reelle endringer som følger av en slik lovgivning, og hvorfor den ikke har kommet tidligere.

Til tross for at Marokko allerede har en lovgivning som kriminaliserer generell vold, har denne i praksis vært av lite beskyttende overfor kvinnene i det nordafrikanske landet. Den nye lovgivningen gir strengere straffer i saker som involverer familievold, voldtekt og seksuell trakassering, med en strafferamme fra én måned til fem år i fengsel samt store bøter. Til tross for fremskrittet gir den fremdeles ikke beskyttelse for vold mellom gifte par, som 55% av gifte kvinner oppgir å ha opplevd, og inneholder heller ikke en veldig konkret definisjon av hva familievold innebærer (Al Jazeera, 2018). Eksempelvis har menn som banker konene sine lenge sluppet unna straff dersom legen har gitt henne en sykemelding som sier at hun vil være uføre i mindre enn 20 dager, noe som ikke ser ut til å endre seg i den nye lovgivningen (Human Rights Watch, 2016).  Lovgivningen legger også stor vekt av byrden på ofrene, ettersom det kreves stort engasjement fra deres side for å få saken sin prøvd for en dommer. Politi og rettsvesen står ikke ansvarlig for å blande seg inn familievold, og voldsoffererstatning er også et fraværende tema (Human Rights Watch, 2018).

#WeAreAllKhadija – Et marokkansk #metoo

Det marokkanske #metoo’et har kommet til uttrykk de siste årene gjennom protester, nettaktivisme og sterk solidaritet mot enkeltsaker, i forsøk på å rette folks oppmerksomhet mot kvinners sårbare situasjon i Marokko. Eksempelvis ble det sommeren 2017 et økt fokus på tematikken etter at en video som viser en guttegjeng voldta en ung jente på en buss ble spredd på nett. Hennes rop om hjelp ble ignorert av passasjerer og sjåfør, og videoen vakte stort sinne da den ble publisert på sosiale medier noen måneder etter at hendelsen fant sted, uten at det hadde vært anmeldt. Et år senere, og bare noen uker før den nye lovgivningen mot vold mot kvinner trådte i kraft, oppstod det nok en gang protester da det ble kjent at en 17 år gammel jente ved navn Khadija hadde blitt holdt fanget, voldtatt og torturert av noen gutter fra landsbyen sin i flere måneder. Videoen som spredte seg via mediehuset Al Jazeera viser en skamklipt og nedbrutt jente tatovert av svastikas og skjellsord, og reaksjonene som oppstod i etterkant resulterte i emneknaggen #WeAreAllKhadija for å rette et fokus på den utbredte volden mot kvinner i landet (Al Jazeera, 2018). På toppen av det hele har videoer som viser unge marokkanske kvinner bli trakassert på åpne gater regelmessig blitt delt på sosiale medier. Summen av enkeltsakene har ført til et marokkansk #metoo som har kommet til uttrykk i flere protester og opprop mot trakasseringen kvinner utsettes for i dagliglivet. Tross likhetstrekkene med det vestlige #metoo’et, har ikke marokkanerne tatt del i emneknaggen på samme måte, men heller uttrykt solidaritet og frustrasjon over at saker som Khadijas i det hele tatt finner sted i det nordafrikanske landet.

Og reaksjonene har tidligere vist seg å fungere: da 16 år gamle Amina Filali i 2012 begikk selvmord etter å ha blitt tvunget til å gifte seg med voldtektsmannen sin, så det marokkanske regimet seg nødt til å fjerne en artikkel i familielovgivningen som innebar at overgripere kunne gifte seg med voldtektsofre dersom de ønsket å slippe fem til ti års fengselsstraff (Carsten, 2012, 15.03). Den nye lovgivningen ser i midlertid ut til å ikke ha latt seg påvirke av all kritikken den har fått: etter å ha vært en fastlåst sak i et av kamrene i det marokkanske parlamentet i over to år før den ble vedtatt, har en rekke NGOer, deriblant kvinnesaksorganisasjonen MRA Women, uttrykt sin bekymring overfor lovforslagets åpenbare mangler. I tillegg rettet de en krass pekefinger mot det marokkanske parlamentet noen dager før loven trådte i kraft, med kritikk om parlamentarikeres fravær fra viktige avstemminger og generell ineffektivitet i behandlingen av loven, som ble fremlagt i Representantenes hus allerede i 2016 (Bordat og Kouzzi, 2018). I en undersøkelse utført av MRA Women oppga også over 60% av respondentene at parlamentarikerne de kontaktet var lite eller ikke i det hele tatt interessert i spørsmål om tiltak mot vold mot kvinner, noe som ikke akkurat øker befolkningens tillit til det allerede sårbare politiske systemet i Marokko (Ouazzani, 2018).

Marokko i global kontekst

De siste årene har Marokko gjennomgått en rekke sosiale og politiske reformer under kong Mohammed VI som, til tross for sin brutalitet mot enkelte regimekritikere, anses å være mer liberaliserende enn sine forgjengere (Desrues, 2013, s. 414). Eksempelvis instruerte han nylig parlamentet til å godkjenne en instruks som nå også gir kvinner mulighet til å være adoul, en såkalt religiøs notar som tidligere kun har vært forbeholdt menn (HuffPost Maroc, 2018).  Han har også opprettet et eget senter for forskning på kvinners rolle i islam, med formål om å fremme kvinners rolle og feminisme (La Fondation des Femmes de l’Euro-Méditerranée, 2016). Dessuten anses Marokko for å være et av de mer liberale arabiske landene i tillegg til å være EU og vestens inngangsport til Afrika, med sine korte avstander til spanske havner og landegrenser. Til tross for et stadig økende samarbeid med dette nordafrikanske landet fra europeisk hold er Marokko også et land med store forskjeller mellom kvinner og menn. I følge Verdensbankens Gender Inequality Index som ser på forskjeller i inntekt, arbeid, politisk innflytelse og utdanning, havner Marokko på en 118 plass av 189 land, og kommer til og med dårligere ut enn nabolandet Algerie og Egypt (FNs utviklingsprogram, 2017).

I et brev adressert presidenten av det øverste kammeret i det marokkanske parlamentet, Hakim Benchamach, skrev vaktbikkja Human Rights Watch i 2016 at utkastet til lovgivningen ikke var bra nok slik den forelå, og henviste til lignende lovgivning fra en rekke andre land i regionen, der i blant Algerie, Israel og Saudi-Arabia, som hadde adoptert svake lovgivninger relatert til familievold, men som i realiteten ikke styrker kvinners posisjon. ”Morocco could be a regional leader in combatting domestic violence by ensuring that its legislation is comprehensive and in line with international standards” skrev Janet Walsh, og henviste indirekte til Marokkos ønske om å være ledende på vestlig samarbeid på andre områder, slik som vertskapssøknaden til fotball-VM 2026 var et eksempel på (Human Rights Watch, 2016).

Til tross for at voldtekt både er forbudt i islam og i den marokkanske familielovgivningen, oppgir flere marokkanske kvinner at de har vært utsatt for dette. Likevel ender kun 3% av voldtekter med å bli rapportert. Dette kan ha noe å gjøre med en manglende tillitt til systemet, samt en ineffektivitet i måten overgrepssakene undersøkes på. Flere kvinnerettighetsorganisasjoner har tatt til orde for en forbedring av dette systemet slik at en ny lovgivning inneholder tiltak som i praksis får flere til å anmelde voldtekt og overgrep. På papiret er nemlig samleie utenfor ekteskap fremdeles ulovlig, noe som hindrer kvinner i å varsle om overgrep i frykt for å selv måtte straffes (Bordat, 2018).

Symbolsk lovgivning

Den nye loven mot vold mot kvinner i Marokko føyer seg dermed inn i rekkene av symbolske lover i den øvrige regionen som i liten eller ingen grad bidrar til en reell endring i kvinners situasjon. I et land preget av machokultur kan det være vanskelig å stå på barrikadene når det oppleves at ikke engang landets parlamentarikere tar kritikken av det nye lovverket seriøst.

Til tross for kritikk av utkastet som ble fremlagt for parlamentet i 2016, samt opprop og protester i lys av brutale enkelthendelser som Khadija og Filali-saken, har ikke marokkanske myndigheter i tilstrekkelig grad klart å integrere grunnleggende tiltak i det juridiske systemet som beskytter kvinner fra voldshandlinger. Dette kan ha mye å gjøre med det konservative islamistpartiet som kom til makten etter den arabiske våren i 2011, og at parlamentarikerne generelt har vært lite engasjert i tematikken og kritikken som kvinnesaksorganisasjoner som AMDH og MRA Women har kommet med siden 2006. Symbolverdien i det nye lovverket betyr nok lite for kvinner som blir utsatt for partnervold, ettersom realiteten av fraværende straffemuligheter fremdeles er den samme. At den nye marokkanske lovgivningen er et viktig steg i riktig retning vil nok derfor neppe være konklusjonen til kvinnesaksforkjempere og de mange som har vært utsatt for seksualisert vold i Marokko.

Jannicke er godt kjent i Fagutvalget. Dette semesteret skal hun koordinere oss gjennom arbeidet som leder. Jannicke er på bachelornivå.

Henrik har sittet i Fagutvalget tidligere. Han er nå valgt som nestleder. Henrik går bachelor.

Barzan er en gammel traver i Fagutvalget. Han går master og har stålkontroll som økonomiansvarlig, dette semesteret intet unntak.
Adeleine går førsteåret på master og er Kommunikasjonsansvarlig dette semesteret.

Emilie går også på bachelor. Dette semesteret er hun representant i SVSU og vararepresentant i Programrådet.
Elias har også vært medlem i Fagutvalget tidligere. Dette semesteret er han igjen sekretær i Fagutvalget. Han går bachelor.

Marlene går master og er representant i Programrådet på masternivå. Hun er aktiv i Statsvitenskap trivsel og velferdskomité for masterstudentene.
Thomas går bachelor, og er dette semesteret representant i Programrådet på bachelornivå.

Hans Cosson-Eide har tatt hele statsvitenskap-utdannelsen i London, jobbet i lokalavis i Kristiansand hver sommer under utdannelsen og har nå endt opp hos NRK i Oslo. Han mener erfaring er avgjørende når man skal bli journalist. Les mer om hvordan han endte opp i sitt yrke!

Navn: Hans Cosson-Eide
Alder: 31
Bosted: Oslo
Utdanning: MSc Political Theory ved London School of Economics, BA Politics ved School of Oriental and African Studies (SOAS)
Nåværende stillinger: Journalist i NRK

5 KJAPPE SPØRSMÅL

Hadde du (relevant) organisasjonsarbeid som student?
Jeg var i en periode aktiv i studentavisa og arrangerte pubquiz annenhver torsdag i den legendariske SOAS-puben.

Hadde du (relevant) deltidsjobb som student?
Jeg hadde sommerjobb i Fædrelandsvennen hver sommer mens jeg studerte. Når man vil bli journalist, men ikke studerer journalistikk, er det viktig å bygge opp arbeidserfaring ved siden av studiene. Det er vanskelig å få jobb uten relevant erfaring og kontakter.

Var du på utveksling under studietiden?
Nei, jeg tok hele utdanningen i London, uten tilknytning til noe norsk universitet.

Hvordan disponerte du tiden din som student?
Studiene i Storbritannia er lagt opp ganske annerledes enn i Norge. Det er få timer med undervisning i uka, og forventet at man heller bruker tiden på biblioteket og lesesalen. Jeg forsøkte å balansere dette med å utforske storbyen og å krangle om oppvasken i kollektivet.

Et helt konkret tips for å realisere drømmejobben?
Gjør det du har lyst til i studiene, det er den kompetansen du vil ha med deg inn i arbeidslivet.

4 LENGRE SPØRSMÅL

Hvorfor falt valget på statsvitenskap?
Jeg har alltid vært interessert i politikk og valg, og har siden ungdomsskolen hatt lyst til å bli journalist. Jeg valgte å studere statsvitenskap fordi jeg hadde lyst og fordi det ville gi meg en faglig tyngde i arbeidet som journalist. Selv om hverdagen som journalist er travel og med mange ulike oppgaver, opplever jeg at arbeidsgivere ser etter jobbsøkere som har spesialisert seg innenfor et fagfelt.

Hva skrev du om i din bachelor/masteroppgave? Var det noen sammenheng mellom disse?
Jeg skrev bacheloroppgave om hijabdebatten i Norge og masteroppgave om hvordan politisk teori kan bidra til debatter om klimaendringer. Sistnevnte ble senere publisert i Journal of Global Ethics. I begge oppgavene forsøkte jeg å knytte teoretiske tilnærmeringer til debatter i samfunnet og mediene.

Hvordan endte du opp i din nåværende jobb?
Jeg tror alle som har kommet inn i journalistbransjen de siste årene, opplever at det handler mye om flaks. De fleste arbeidsplassene jeg har vært innom, har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene. Det har blitt mange bløtkaker og avskjedstaler. Da jeg kom som vikar til NRK, var jeg på rett sted til rett tid. Etter ett år på Marienlyst dukket det opp faste stillinger, og jeg fikk en av dem. Heldigvis har jeg inntrykk av at flere mediehus ansetter folk i faste stillinger nå, enn de har gjort de siste årene.

Er statsvitenskap relevant i din nåværende jobb? Bruker du faget i praksis?
Absolutt. Jeg dekker for det meste politikk, og jobber mye fra Stortinget og opp mot de politiske partiene. Å ha en faglig bakgrunn fra statsvitenskap hjelper meg med å se skillelinjene i politiske saker og hvilke saker som vil skape debatt og engasjement, samt å kunne forklare kompliserte saker på en tilgjengelig måte. Jeg tror også at det å ha studert teoretiske fag på universitetsnivå gir en god erfaring i å få rask oversikt over hovedtrekkene i store dokumenter. Det er viktig som journalist.

Navn: Mats Furulund
Bosted: Oslo
Utdanning: Bachelor i Offentlig administrasjon og ledelse, fordypning statsvitenskap, fra UiO
Nåværende stillinger: Head of Operations i Academic Work Norge

5 KJAPPE SPØRSMÅL

Hadde du relevant organisasjonsarbeid som student?
Nei, kun to jobber og studiet.

Hadde du relevant deltidsjobb som student?
Hadde to jobber, men ikke direkte relevant til statsvitenskap. Mest relevant var jobben som rekrutteringsassistent i Academic Work.  

Var du på utveksling under studietiden?
Nei

Hvordan disponerte du tiden din som student?
Var med på det som var av forelesinger stort sett, og jobbet den tiden jeg ikke var på skolen. Satt en tydelig kalender og plan gjennom hele semesteret for å holde tempo oppe på studiet. Ingen skippertak nødvendig.

Et helt konkret tips for å realisere drømmejobben?
Finn ut hva du har lyst til å gjøre, fremfor hva du har lyst til å bli/ hvilken jobbtittel du vil ha. Vær åpen for alle muligheter og jobb hardt hvis du har en jobb ved siden av studiene – vær på jobb når du er på jobb og studer når du skal studere.

4 LENGRE SPØRSMÅL

Hvorfor falt valget på statsvitenskap?
Statsvitenskap var en del av bacheloren i offentlig administrasjon & ledelse. Jeg fordypet meg i det fordi jeg var og er nysgjerrig på hvordan samfunnet fungerer, hvilke mekanismer og prinsipper som påvirker hverandre i forhold til politikk og ideologi. Jeg mener at uansett hvilket yrke du retter deg inn mot er det viktig at man i det minste har grunnleggende kunnskap om hvordan staten er bygd opp og fungerer. Jo mer statsvitenskap jeg hadde, jo mer interessert ble jeg og bestemte meg derfor ganske raskt for hvilken fordypning jeg ville ta. Når det er sagt var jeg veldig klar for å starte på heltid i arbeidslivet, og hadde en veldig spennende jobb i Academic Work å gå til. Jeg bestemte meg for å satse der, hvilket jeg er veldig glad for i dag. Hadde det ikke vært for dette kan det godt hende jeg hadde vurdert en master.

Hva skrev du om i din bachelor/masteroppgave? Var det noen sammenheng mellom disse?
Jeg skrev bacheloroppgave om trepartsforholdet mellom stat, fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Oppgaven dreide seg om hvorvidt styrkeforholdet endrer seg avhengig av hvilke partier som er i regjering/ opposisjon.   
 
Hvordan endte du opp i din nåværende jobb?
Jeg ble anbefalt av en kamerat som jobbet i Academic Work om å søke deltidsjobb som rekrutteringsassistent der. Fra deltidsjobb under studiet fikk jeg fast jobb som rekrutterer etter endt studie i 2009, og har videre fått mulighet til å jobbe som teamleder og med arbeidsrett, før jeg i 2011 startet i min nåværende stilling som ansvarlig for rekrutteringsfeltet i Academic Work Norge.

Er statsvitenskap relevant i din nåværende jobb? Bruker du faget i praksis?
Jeg vil si det er relevant for å forstå hvordan politikken påvirker bransjen og dets rammebetingelser.

Navn: Ingeborg Tennes
Alder: 27
Bosted: Oslo
Utdanning: Bachelor i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø, master fra Universitetet i Oslo
Nåværende stilling: Account Executive hos Gambit Hill+Knowlton Strategies

Hvorfor valgte du å studere statsvitenskap?
Jeg har alltid vært interessert i ting som skjer rundt meg, og ville studere noe som hjalp meg å forstå samfunnet vi lever i. Statsvitenskap gir en forståelse av alt fra hvordan verden ser ut, til hvordan små samfunn i Norge fungerer. Jeg hadde egentlig bare tenk å studere statsvitenskap i ett år mens jeg skulle finne ut hva jeg ville, men det var så gøy at jeg fortsatte.

Var du i organisasjonslivet mens du studerte?
Jeg var med i FN-studentene i Tromsø, noe jeg stortrivdes med. Vi gjorde veldig mye forskjellig, alt fra å arrangere seminarer og konserter til å diskutere de globale FN-spørsmålene. I tillegg deltok jeg i ”Model UN”, som er en simulering av FN for akademisk læring. Dette var virkelig en oppgave vi tok på alvor og deltakerne møtte blant annet i nasjonale kostymer til landet de skulle representere; jeg var Serbia. Som et råd vil si at det er viktig å engasjere seg, men likevel være selektive. Å engasjere seg bare for å få det på CV er kilden til mistrivsel – velg noe du liker.

Hvilken fagkombinasjon valgte du og hva skrev du masteroppgave om?
Jeg skrev master om delelinjeavtalen mellom Norge og Russland og om den var et premiss for økt næringsvirksomhet mellom landene. Jeg konkluderte med at det gir økt næringsvirksomhet, men det er vanskelig å si om det var akkurat den avtalen som virket. Samtidig er det liten tvil om det gode forholdet mellom Norge og Russland i nord og at det var positivt å få avklart en grense.

Hvordan bruker du din kunnskap fra statsvitenskapen i den nåværende stilling?
Metodekunnskapene og den kompetansen du får ved å løse problemstillinger er gull verdt. I arbeidslivet vil du møte oppgaver du aldri har løst før og mange spørsmål byr seg: Hvordan skal du tenke rundt problemstillinger? Hvordan skal du strukturere data du får inn? For eksempel kan jeg bli bedt om å plukke ut relevant informasjon fra flere artikler, men du har sjeldent tid til å lese alt perm til perm. Da har studietiden gitt meg ferdigheter gjennom metodekurs og god studieteknikk som har gjort meg rustet til å møte et arbeidsliv med hyppige frister. I tillegg er det å bli en god formidler gjennom språk en kompetanse statsvitere tar med seg inn i arbeidslivet.

Hvordan var din vei fra lesesalen til din nåværende jobb?
Mellom bachelor og master jobbet jeg som trainee i Norges Sjømatråd, hvor jeg fikk masse ansvar. Jeg lagde blant annet en informasjonsfilm om skreien, jeg fikk lov til å uttale meg i media og jeg ble med på presseturer. Dette var mitt første møte med arbeidslivet, og jeg likte virkelig den operative tilværelsene arbeidslivet tilbyr. Det andre halvåret på master dro jeg på utveksling til St. Petersburg og opplevde Krim-krisen på nært hold, noe som var utrolig interessant for en statsvitenskapsstudent. Videre var jeg studentpraktikant på den norske ambassaden i Washington D.C, hvor jeg jobbet med sikkerhetspolitikk og Arktis. Jeg fikk for eksempel lov til å være med i møter på Capitol Hill, som var opplevelse som ga mersmak.

Har du noen tips og råd for hvordan lykkes i arbeidslivet?
Et tips jeg kan gi til studenter er å ta vare på alle mulighetene som verv og jobber gir deg. Husk at menneskene du møter på veien er dine referanser og ditt nettverk – ikke bruk masse tid på å nå et mål du har om ti år, bruk de mulighetene du har her og nå.
Videre ser arbeidslivet etter gode hoder, og statsvitere har god kompetanse om hvordan samfunnet, med viktige prosesser og strukturer, henger sammen. Uansett hva slags bedrift man jobber i, må man forholde seg til det offentlige. Dessuten har jeg erfart at mange ikke vet hva statsvitenskap er, så forklar gjerne en mulig arbeidsgiver hva slags fag du har hatt og hvordan du kan anvende dem.

Sverre Skre, leder av Fagutvalget og representant i instituttsturet

Richard Federhofer, nestleder

Barzan Karim, økonomiansvarlig

Heidi Kilemo, SVSU-representant og Aktualitetssymposium-ansvarlig

Hanne Øverstad, arrangementsansvarlig og representant i programrådet

Johanne Thurnes, representant i programrådet og sekretær

Albert Didriksen, kommunikasjonsansvarlig

Arbeidslivsutvalget 

 Zoon Politikon

Zoon Politikon (ZP) er et uavhengig studentmagasin som gis ut ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. ZP publiserer 3 utgaver i året: en høstutgave, en vårutgave og en sommerutgave. Zoon Politikon tar opp viktige tema på instituttet, i Norge og den øvrige verden. Den nyeste utgaven av Zoon Politikon finner du i foajeen på Eilert Sundts Hus.

Kontakt: zp@statsvitenskap.no og Facebook

Soupérådet

Soupérådet er sosial-og velferdsforeningen for bachelorstudenter ved Insitutt for Statsvitenskap, UiO. Soupérådet jobber for å skape et godt og sosialt miljø ved siden av studiene, og arrangerer derfor sosiale sammenkomster som hyttetur, grilling, spillkvelder og liknende hvert semester.

Kontakt: souperadet@stv.uio.no. og Facebook

Machiavellisk Forum

Machiavellisk Forum (MF) er en studentforening ved Institutt for statsvitenskap (ISV) som primært arrangerer faglunsj, politiske helaftener, professorpils, Påfyll med Fagutvalget og andre faglige eventer for medstudenter og andre interesserte. MF har arrangementer månedlig og er en del av Det Machiavelliske Samfund, som er paraplyorganisasjonen til studentforeninger ved ISV.

Kontakt: mf@statsvitenskap.no og Facebook

Statsvitenskapelig trivsel og velferd

Statsvitenskapelig trivsel og velferd (STV) er sosialforeningen for masterstudenter ved Institutt for statsvitenskap. STV arrangerer sosiale sammenkomster som hyttetur, julebord og fotballtrening for masterstudenter.

Kontakt: stv@statsvitenskap.no

Idrettsforeningen ved Institutt for Statsvitenskap

Formålet med Idrettsforeningen (IFIS) er å gi studenter ved institutt for statsvitenskap et bredt utvalg av ulike aktivitetstilbud. Her kan du trene med andre studenter og danne et nettverk å trene med.

Kontakt: Facebook

Navn: Erik Lundesgaard
Alder: 37
Bosted: Oslo
Utdanning: Bachelor og master i statsvitenskap, med tysk og litteraturvitenskap som mellomfag.
Nåværende stilling: Kommunikasjonssjef i Eiendom Norge

Hvorfor valgte du å studere statsvitenskap?
Det er to grunner til det. For det første var jeg fra videregående interessert i samfunn og politikk; jeg var ikke partipolitisk engasjert på det tidspunktet, men fulgte veldig godt med. For det andre var min mor statsviter, og eplet faller ikke langt fra stammen, som de sier. Jeg begynte faktisk å studere rett etter videregående.

Deltok du i organisasjonslivet på Blindern?
Jeg har mellomfag i litteraturvitenskap og tysk, så jeg har vært innom HF også. Jeg var med i Studentersamfunnet som debattleder, arrangerte forfatteraften på bokkaféen og skrev i både Filologen på HF og Samfunnsviteren på SV.

Hvilken fagkombinasjon valgte du og hva skrev du masteroppgave om?
Jeg var mest interessert i politisk teori, og det var der jeg tok mine hovedfagskurs. Det var rekordmange forslag til grunnlovsendringer i perioden mellom 2005 og 2009 og jeg valgte derfor å ta for meg de forskjellige forslagene som skulle behandles i den perioden. Det var mange som mente vi burde kaste hele greia på båten og lage en helt ny grunnlov – jeg konkluderte med at vi burde beholde den slik den er.

Hvordan var din vei fra lesesalen til din nåværende jobb?
Det er ingen direkte sammenheng mellom der jeg er nå og statsvitenskapsstudiet, akkurat det er litt tilfeldig. Jeg har skrevet for en rekke aviser og tidsskrifter og hatt mitt eget foretak hvor jeg har drevet PR- og skribentvirksomhet. Jeg var en periode folkevalgt, noe som gjorde meg interessert i boligpolitikk. I desember 2011 starter jeg noe som heter Iglo forum for boligpolitikk hvor vi i februar 2012 arrangerte en stor boligpolitisk konferanse, dette førte meg til slutt inn i den jobben jeg besitter nå.

Hvordan bruker du din kunnskap fra statsvitenskap i din nåværende stilling?
Vi utgir Eiendom Norges boligprisstatistikk som benyttes av alle makromiljøer i Norge. Jeg hadde hatt problemer med det kommunikative ved statistikken dersom jeg ikke hadde hatt metode- og statistikk-kurset på masterprogrammet. Senest hadde vi en sak hvor vi foretok noen metodiske endringer vi ikke kommuniserte tydelig nok, da måtte jeg gå gjennom det tekniske ved statistikken slik at det lot seg gjøre å kommunisere det på en lettfattelig måte. Min statsvitenskapelige bakgrunn har gitt meg en fordel hva gjelder å tolke og kommunisere statistikk.
Vi jobber også med en rekke saker som er relatert til boligmarkedet, i enkelte tilfeller kan dette innebære overføring av beslutningsmyndighet fra et departement til en etat. Dette er prosesser jeg har lært å analysere gjennom å studere statsvitenskap, som jeg drar nytte av i min nåværende jobb.

Har du noen tips og råd for hvordan man kan lykkes i arbeidslivet etter studiene?
Jeg har nok ikke hatt en strømlinjeformet karriere. Mitt råd er å ikke tenke så mye på karriere og heller befatte seg med deg man synes er interessant: ingen strategi er også en strategi. Det er alltid en fordel å skrive ting. Jo mer man skriver jo bedre skriver man jo. Og slik som media er i dag er det åpent for freelancing. Det betaler seg ikke all verden men det kan være en ekstremt nyttig erfaring og et fint springbrett til andre ting.

Kom innom  kontor nr 214 for gratis kake og kaffe, så får du en prat med på kjøpet!