kristin på bærtur

omringet av idioter

2008-09-05T15:29:00.001+02:00

Det er ingen som tar vaffeljernsfobien min på alvor.

mandagslenke på en torsdag

2008-09-04T22:22:00.004+02:00

Nei, hva skal man si - enkelte i blant oss har kanskje brukt litt for mye tid på yearbookyourself. Men si meg, det er noen den 1980-modellen ligner urovekkende på? Tror jeg må tygge litt på den der.

(Idéen er forøvrig hentet fra Vidar.)

dagen i dag

2008-09-03T21:26:00.004+02:00

+
Jeg rakk bussen (uten å spise frokost), husket svømmetøy, hadde på meg kjekk kjole (kjøpt for å kopiere stilen til leseren som har rukket å klage på dårlige oppdateringer her) og hadde lunsjplan.
-
Ble dårlig på bussen, dårligere på veien og aller dårligst på GADAMER (dametoalettet på HF) og misliker sterkt ironien i at jeg måtte knele for basilusker i den selvsamme båsen hvor jeg tidligere har skriblet "Pust inn. Pust ut. Gjenta etter behov." på veggen.
+
Lunsjplanen ble fremskyndet, slik at skulkingen av tyskforelesningen ikke ble så miserabel.
+
Oppgaveskriving ble avbrutt av den giktbrudne med verdens beste snakketøy.
+
Lunsjplanen bestod, til tross for at den også var fremskyndet.
+
Enda en bestevenn dukket opp for å klatre i trær og diskutere filmatisering av våre [enda uskrevne] bøker
+
Ingen Weasleytvillinger har tatt kvelden så langt.

=
Mange plusser små gjør... eh, minuser små!

a satt på taket, b ramla ned

2008-08-30T09:46:00.003+02:00

Det er supert å leve seg så inn i filmer at når jeg kommer på jobb morgenen etter og ser strekkodescanneren, tenker jeg "Wall-E?!?"

En deilig film, forøvrig. Men det var ikke det denne posten skulle handle om! Nei, etter å ha lest hos Madeleine at a-mennesker også har krav på respekt. Selv har jeg i alle år ansett meg for å være et b-menneske, men gjennom diskusjoner den senere tiden, viser det seg at definisjonene a- og b- ikke er entydige.

Vanligvis anklager man dem som sover lenge om morgenen for å være b-menneske, men her henger ikke alt på greip: Er du et b-menneske bare fordi du ikke tåler seks timer søvn? Er du et a-menneske fordi du liker å stå opp ved hanegal og sitte i en time og sulle med kaffen mens du våkner? Handler det om når på døgnet du får gjort mest produktivt?

Her skulle jeg til å starte en lengre dekonstruktivistisk debatt, men den ble ødelagt av et meget interessant og opplysende fasitsvar på Wikipedia. Så kan jeg leve videre i min verden, overbevist om at jeg hverken er a- eller b-menneske, jeg trenger bare åtte timer søvn hver natt, så er jeg energisk døgnet rundt.

noen barn er regnbuefargede

2008-08-27T18:24:00.003+02:00

Jeg har tilbragt altfor lang tid i anonymhelvetet når det kommer til klær. Som "født og oppblåst" i Bærum blir man i overkant opptatt av hva man til enhver tid har på seg, og siden jeg aldri har vært en moteguru og ikke har noen plan om å bli det, har jeg brukt mye tid på å gå i ett med veggen. Det sier sitt om utviklingen at da jeg første dag på videregående skulle bestemme klær, gikk jeg for en grå bomullsgenser fra H&M og en standard olabukse.
Etter disse tapetårene (med ett ærlig unntak) er det skjønt for meg å oppdage at man kan ha et ålreit liv med venner, kjæreste, studier og se ut som en gærning. Det skulle ikke mer til enn to år på frike-Blindern for å lære meg dette.

Derfor gav jeg de gamle damene på bussen i går et deilig lite sjokk med mine knehøye brannrøde gummistøvler, det turkise skjørtet fra åttitallet og mitt sjokkrosa sjal rundt halsen. Ikke rart de forsker på hva farger gjør med humøret vårt. Og i dag tok jeg rosafargen i hende - med minikjole i grått (ikke veldig praktisk når man skal hente varer på øverste hylle, bare så det er sagt) og alt annet utstyr i grått eller rosa - jeg er et syn. Jeg mangler bare rosa strømper. Det ble litt for drøyt å bruke mine røde, uansett hvor optimistisk jeg var med fargekobling i dag tidlig.

jeg fikk hånden i et ol-gull

2008-08-26T09:14:00.002+02:00

I går dro vi til Gardermoen for å hente Lillerusten som har på vift på andre siden av jorden. Og skulle du sett - hun landet nesten samtidig som håndballjentene som kom hjem fra OL, og vi stod i første rekke og jublet og klappet. Selv regner jeg meg som middels interessert (jeg så til og med finalen), og klarte å kjenne igjen flesteparten, i motsetning til kjæresten som midt i alt virvaret spurte hvem Marit Breivik var.

Og, siden jeg ikke eier skam i livet, og synes autografsamling er litt lamt, spurte jeg Tonje Larsen om jeg kunne få holde et ekte OL-gull. Hun smilte og sa ja, og dermed stod jeg tre sekunder og klamret meg til håpet om at det ikke er for sent for meg heller (kanskje det finnes et Paralympics for utrente "3000-meteren på 22 minutter" slabbedasker som meg selv?)

litt svenskehets

2008-08-23T16:00:00.004+02:00

Med 37,5 timer på jobb og 10 timer på forelesning i uken ønsker jeg ikke å høre noen klager på at det er blitt magert med artige anekdoter om privatlivet mitt den senere tiden.

Derimot ønsker jeg å rette søkelyset mot noe som sikkert blir årets høydepunkt, nemlig Julegalla 2008. Det blir en riktig folkefest, med blant annet Bettan, Norske Talenter-Erlend, die Wenche, Kurt, Sway og Idol-Maria. Med andre ord en samling av alle kjære, norske artister som vi alle sammen pumpes ørene fulle av, om vi er så heldige å ha radioen innstilt på P2.
Men midt blant gløgg og Raske menn finner vi også E-type. E-type?!? Hva har han (eller de? Er det et band eller en mann?) siden 1998 som gjør ham verdig til å stå på samme scene som Kåre Conradi? Han er jo ikke norsk en gang!

Jeg mistenker at Julegalla har kopiert det norskeste av det norske, Nytt på Nytt, og planlegger å kjøre en "Hvem skal ut?". Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det vil være bedre å ta en utstemming (som kan skape dårlig stemning, slik vi kjenner den fra all reality) enn å la E-type, mitt ungdomsskolemareritt, få opptre for tusenvis av uskyldige nordmenn. Jeg har litt vondt inni meg nå.

tett ved sida mi

2008-08-22T11:40:00.003+02:00

Denne nyheten gjør meg gladere enn jeg trodde var mulig av en avis full av krig, flystyrt og konkursbiskoper:Du vet de knappene man trykker på for å komme over veien når det er trikker og biler som tutær og bråkær? De er produsert av Prisma Teknikk, som erstattet de gamle monstrumene med en ekte trykkeknapp.
Det ingen av oss vet, er at dette er et godt gammeldags luretriks. Vi kan faktisk trykke på hele området nå - alt er sensitivt. Grunnen for at sirkelen og fingeren er der, er kun for å peke på Gud! Ajajaj, til tross for at jeg er skeptisk til ytterliggående kristne, innrømmer jeg at jeg falt for disse herlige menneskene som nå misjonerer skjult i 17 land. En litt bedre hverdag til meg - og vissheten om at jeg kommer til å tenke på karismatikere hver gang jeg prøver å krysse veien med livet i behold.

(Via Vårt Land)

Ubrukelig i Oslo

2008-08-20T14:13:00.002+02:00

To dager som student også av fag om kjønn, feminisme og likestilling, og jeg har allerede avslørt to ting:

1. De største fnisejentene rett ut av ungdomsskolen jeg noensinne har vært borte i på Universitetet fant jeg på et feministfag! Deilig ironisk.

2. Kompendiebunken til dette faget er den tyngste og dyreste jeg har vært borte i. Jeg mistenker at dette er for å gjøre jentene sterkere og økonomisk selvstendige. Til tross for at jeg robbes og bærer skulderen ut av ledd, er jeg fan av prinsippet. Dessuten tror jeg det kan knekke de nevnte fnisejentene, slik at jeg slipper å ha deres hårspraylukt i nesen resten av semesteret.

Og for å legge til etpar punkter på listen over hvorfor UiO er bakstreberske håpløsheter, nevner jeg at vi i dag fikk vite at eksamensformen var en annen (OG annen dato!) og at vi i neste uke må møte for filmvisning - et tidspunkt jeg selvfølgelig jobber på. Hurra for ubrukelighet satt i system!

dagens dronning

2008-08-19T19:19:00.004+02:00

I går fikk jeg spørsmål fra en russisk rojalist om vi solgte store plakater av Kong Harald. Jo større, desto bedre - helst ønsket hun seg en plakat i lifesize. Jeg innrømmet at vi ikke hadde noe slikt, men at jeg kunne hjelpe henne å lete, for dette ville sannelig jeg også ha.
Så jeg ringte Slottet. Og verdens kjipeste og dårligste telefonist satte meg over til alle ansatte som ikke var på jobb, så jeg var like langt. Dette er dårlig, Norge! Hvor skal man gå for å få pappfigurer av de kongelige da?

Men heldigvis veies det opp av at HKH Mette-Marit fyller 35 år i dag, en merkedag for alle rojalister. Og jeg? Jeg har bare sprunget rundt med tiara og frydet meg i hele dag. Jeg tror sannelig jeg skal spise en stor melkesjokolade til kvelds. Og verdens beste mamma, som leser over skuldrene mine, skal se bryllupsvideokassetten sammen med meg. Dere andre kan jo titte på bildegalleriet hos NRK og tute rørt.

Livet blir bare så mye bedre hvis man utnytter alle flaggdager! (For hardcore-"livet er en fest"ere anbefaler jeg å feire bryllupsdagen neste mandag og at Sonja og Harald har vært gift i førti år neste fredag. Akk, man må jo bare elske august!)

de underligste spørsmål

2008-08-18T14:00:00.002+02:00

Hvis det skulle komme flere som lurer på det samme: Det er helt gratis å gå på veiene i Oslo. Uansett veidekke.

turister er ikke som andre mennesker

2008-08-17T11:46:00.002+02:00

På en brosjyre for klokkespill i Rådhuset finnes følgende bilde.

"Why is there a picture of Mark Twain here?"

---

Eller han som kom til meg i går:
- I need four stamps Oslo Pass.
- For which country?
- Country?
- Yes! To which country do you want the stamps?
- What does that matter?
- It's different price for Europe and the rest of the World...?
- What?!?
- You needed four stamps and an Oslo Pass, yes?
- No, no, no, four stamps Oslo Pass!
- Four Oslo Passes. No stamps.
- YES! Four stamps Oslo Pass! (sa han og tenkte sikkert grundig over hvilke idioter som jobber på Turistinformasjonen i Norge eller Oslo eller hva det heter dette landet han besøker)

snufs

2008-08-13T09:02:00.004+02:00

Jeg kan være sikker på at jeg er litt for glad i bryllup og kjærleik når jeg begynner å tute av glede på jobb fordi to av de beste vennene mine har forlovet seg.

Gratulerer! Jeg har allerede invitert meg selv i bryllupet og pakker lommetørklet!

men jeg løser kryssord med kulepenn

2008-08-12T21:47:00.003+02:00

Jeg er en av de irriterende menneskene som dingler i toget og ikke klager over at NSB har prioritert feil for tolvte gang denne dagen. Jeg stoler blindt på at Posten leverer alt de klarer, at politikerne tar langt mer veloverveide beslutninger enn velgerne og ikke minst at alt vil gå bra til slutt. Denne slitsomme Pollyanna-innstillingen til verden kommer av at jeg tror at det i enhver organisasjon sitter nån som prøver så godt de kan. Feil skjer, og det er fjollete å hisse seg opp over at du - på dine friske ben og med musikk på iPoden - må stå noen minutter ekstra i kø.

Men nå har jeg møtt min nemesis. Jeg sverger, jeg har så sterk tiltro til maktmennesker at det er et rent paradoks at jeg kaller meg sosialist, og politivold, sykehustabber og et dårlig kongehus er i mitt hode bare oppspinn.
Men, det var før jeg begynte på Universitetet i Oslo. Med tredvetusen studenter å holde styr på er det ikke rart at det går galt av og til, men etter å ha fått gale eksamenskarakterer (kun oppdaget fordi jeg klaget), gale eksamensdatoer (igjen, oppdaget av meg selv), gal pensumliste (igjen...), gal foreleser (både i den ene og den andre betydningen) i løpet av to år på Universitetet, begynner jeg å se et mønster. Og da jeg i dag, seks dager før studiestart fikk beskjed at det ene faget jeg skal ta ikke går på torsdager, men på mandager, var det dråpen.

Kjære Universitet, jeg tror ikke lenger at dere gjør deres beste. Jeg tror faktisk fullt og helt at dere er en sammenmugnet klump av udugelige byråkrater og gamle forelesere som tror at alt er galt på Internett uansett, og at det derfor ikke nytter å rette opp noenting. Jeg tror faktisk dere er pur onde. Og ikke minst - det nytter ikke uansett hvor mye dere er femtebest i verden - når jeg bruker mer tid på informasjonsformidling enn faglig formidling, da gidder jeg ikke lenger. Ta dere sammen.

navneekstravaganza

2008-08-11T18:24:00.003+02:00

06.08: Kristin Storrusten selger elgsuvenirer
07.08: Kristin Storrusten har dårlig samvittighet for å ikke oppdatere bloggen sin.
08.08: Kristin Storrusten is uten inspirasjon.
09.08: Kristin Storrusten fester i Tønsberg og drar frem nachspielukulelen så sent på kvelden at hun ikke klarer å stemme den
10.08: Kristin Storrusten forelsker seg i to nye jentebekjentskap og planlegger Trondheimstur
10.08: Kristin Storrusten s konto er tom
11.08: Kristin Storrusten is for opptatt med turister til å ta vare på leserne sine
11.08: Kristin Storrusten henger for mye på Facebook

en gjødselbingeåpenbaring

2008-08-05T14:42:00.000+02:00

Okei, jeg vet ikke helt hvor typografinerd du må være for å nyte dette, men jeg har tilfeldigvis snublet over verdens vakreste skrift. Bickham Script Pro definerer ikke bare hver enkelt bokstav, men også hvordan forskjellige kombinasjoner ser ut. Det finnes rett og slett forskjellige d-er, avhengig av om den står etter en l, n eller en e. Brukte noen timer på å taste her en kveld, og her er listen over de ordene vi mente var de vakreste:

(trykk på bildet for større versjon)

det er kake igjen

2008-08-04T17:08:00.003+02:00

Livet på Turistinformasjonen er en fest. I dag ble jeg tatt bilde av sammen med en sørkoreansk borgermester, og jeg hjalp to amerikanske damer da de spurte om å få de blankeste femtiøringene jeg hadde.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om i dag. Jeg hadde nemlig tenkt til å vie et helt blogginnlegg til Sigurd.
På lørdag opplevde jeg nemlig for første gang å feire halvtårsdag sammen. Et halvt år er kanskje lite og pinglete sammenlignet med alle dere andre som har både to, fem og tjuefem år på samvittigheten, men vi feiret det likevel storslagent i seilskute på Oslofjorden med reker og hvitvin, mens vi "stirra hverandre dypt inn i aua".
Kall det gjerne pessimistisk, jeg var relativt sikker på at jeg aldri skulle finne noen jeg kunne bli mer og mer forelsket i for hver dag som går. Han holder rundt meg når jeg fryser, hører på meg når jeg syter, trøster meg eller gråter litt selv når jeg gråter (jeg kan si det uten å skade det mandige ryktet hans, ikke sant?) og klyper meg på usømmelige steder når vi er ute sammen slik at jeg må si "Sigurd! Hold opp med det der!" og da fniser han.

Æsj, nå kryper den dårlige samvittigheten inn på meg for å skrive søtladent kliss på bloggen, men det er altfor mange sutreblogger der ute - dette er mitt bidrag til verdensfreden!

Jeg trodde ikke det var så stor forskjell på å være bestevenner og kjærester, og blir overrasket hver dag jeg blir knyttet enda litt nærmere ham og får enda større abstinenser når jeg ikke har sett ham en hel dag. Jeg elsker at vi aldri blir enige i diskusjoner, fordi alle argumentene vi vil servere til slutt spruter ut av ørene våre, og vi innser at vi ikke har tid og kysser hverandre og fortsetter med noe annet.
Han liker nettopp de tingene ved meg som jeg selv er litt skeptisk til - naiviteten, det krøllete håret og min stora rumpa. Dessuten blir han selv barskere og barskere ved hjelp av treningsmanualer hver dag, han henger med på alle arrangementer og familien hans er også bare tommelopp.

I don't see what anyone can see in anyone else but you.

apropos

2008-07-31T23:41:00.001+02:00

Ang. tidligere nevnte tema om amerikanere, dette er et genuint sitat fra i dag, som min kollega måtte takle uten fniseanfall og latterliggjøring:

We're not foreigners, we're Americans!

oslonian information

2008-07-31T15:05:00.002+02:00

Jeg lover å komme med en lang og utdypende post om folkeslag i Norge, men enn så lenge må jeg få gå løs på amerikanerne. Jeg ELSKER amerikanske turister i Norge. De er dumme som brød, men utrolig kule. Dessuten kommer de i svermer hver gang et cruiseskip har lagt til kai, og siden de tar én skandinavisk hovedstad om dagen, er det ikke rart de er litt forvirret.

I dag kom det to hvithårede damer og skulle til Vigelandsparken. Det skal selvfølgelig alle turister, men disse visste allerede veien:
We're taking bus 12! Where does it leave from?
Så brukte vi fem minutter på å snakke om trikken og alle dens magiske muligheter, og hvordan den overhodet ikke er en buss. Det forhindret selvfølgelig ikke damene i å omtale den som bus 12 hele samtalen, men det gjorde da ingenting.
Deretter gikk det opp for damene:
We're gonna need... Oslonian money?
Jeg forklarte dem at vi bruker norske kroner, og etter å ha regnet litt på dollarkurser fikk vi vekslet så mye at de hadde til trikkebillett og iskrem. Dette måtte jeg gi dem i småmynt, for at de skulle kunne dele rettferdig, noe som tok et halvthundreår, men i grunnen var ganske koselig. Amerikanere er som sagt ålreite dyr.

Etter en lengre samtale, mye rolig forsikring fra min side om at det er enkelt å ta trikken og at sjåføren veksler og snakker engelsk, pakket de sammen tingene sine og gjorde seg klare for eventyr. Men gå helt gjorde de ikke før etter denne replikkvekslingen:

- So, did you learn English in school?
- Yes.
- Oh, amazing, it's so good!
- Eh, thank you (sa jeg og tenkte på at engelskuttalen min er nok ikke Norges beste)
- You must've had a very good teacher!
- Oh, eh.. (sa jeg og tenkte på Ester, Håvar, Øyvind og Øystein som alle har forsøkt)
- Thank you SO much! You've been SO nice! We love this country!
- Norway.
- Yes!

geishakristin

2008-07-29T15:22:00.003+02:00

Et par uker i Turistinformasjonuniform er alt jeg trenger før jeg begynner å gruble over balansegangen mellom service og skamløs flørting. Jeg mener - du skal jo smile til disse turistene, du skal "se hver enkelt" og være interessert - stort mer skal det ikke til før jeg bikker over til å smile mitt mest sjarmerende smil, fortelle eldre tyske menn at jeg gjerne skulle ha blitt med dem til vikingskipene om jeg hadde hatt fri, og gi komplimenter for både utseendet og norskuttale. Aj.

Til gjengjeld har ingen av turistene så langt valgt å forfølge meg, tross alt leverer jeg ut mitt fulle navn på hver eneste kvittering og kunne ventet etpar henvendelser som følge av mitt hemningsløse turistfrieri. Men kanskje har jeg rett og slett ikke gått langt nok, kanskje er det ingenting å love en bergenser i 40-årene å treffe ham på Lyn-kampen etterpå?

haha!

2008-07-28T15:01:00.002+02:00

Jeg har lenge mistenkt det, og mitt hjertes utkårede slæsj klinekompis (helgardering på kallenavnene her) bekreftet det i helgen: Jeg er blitt kjedelig.

Før anså jeg meg selv for å være ganske artig, ja faktisk en riktig moroklump. Nå mistenker jeg at det alt sammen var fordi jeg var på evig jakt etter kjæreste, for makan til kjerringemne jeg har blitt de siste fem månedene... Ajajaj.

Derfor lurte tidligere nevnte m.h.u slæsj kk. om jeg ikke skulle legge ned bloggen. Jepp, jeg er ikke festlig nok lenger. For å unngå slike insinuasjoner i fremtiden:

Det var en gang to tomater som gikk over en vei. Så ble den ene overkjørt. Da ropte den andre: "Kom igjen, ketsjup!"
Og så var det de to gulrøttene som satt i et tre og strikket syltetøy. Da kom det en ku flygende forbi, men det gjorde ingenting, for de hadde en onkel i Amerika.
Vet du hva som er lite og rødt og farer bortover vannet? - Et tyttebær med påhengsmotor!

Og det er bare begynnelsen på alle donaldvitsene jeg kan...

Eh. Kanskje jeg skulle blitt moteblogger i stedet. Shoppinglysten som kommer av å jobbe 37,5 timer i uken og derfor ha en følelse av å være rik og viktig, har gitt utslag i innkjøp av både det ene og det andre. Særlig er jeg fornøyd med min nye telefon, som jeg kjøpte KUN på utseendet og som er alt for avansert for meg.

Eller kanskje kan jeg fortelle at jeg nettopp solgte min første elg utkledd som viking. Den er en skandale innen alle estetiske retninger. Nesten like stygg som trollet utkledd som same.

lyspunkt

2008-07-24T12:21:00.004+02:00

Tilbake på jobb etter en todagers sommerferie. Og underlig nok har jeg Pachebel på hjernen...

frå ein nøgd kunde

2008-07-23T22:29:00.001+02:00

En av konsekvensene med å flytte hjem (og dermed miste viktige voksenpoeng), er at jeg ikke lenger har ansvaret for min egen strømregning. Og da får man bekreftelse på hvorfor man valgte Ustekveikja til å levere strømmen i utgangspunktet:

No er me ikkje straumleverandøren din te --- på målerpunktidnr ---, på kundenummer --- lengre. Den siste avrekniga frå uss er sendt ut, og me håpa du har fått ho i postkassa di.

Me håpa du har vært nøgd kunde hjå uss! Så vil me at du ska veta at du er velkommen attende te uss seinare, anten um du ha fått ein ny bustad eller um du ha skifta te ein straumleverandør du ikkje blei heilt nøgd med lell.

Ustekveikja Energi e ein straumleverandør, som levera elektrisk straum te heile lande, både hus, hyttu og te bedrifti. Me era jamt øve konkurransedyktege på alle avtalu. Mange kunda hjå uss, e òg veldeg nøgd med servisen me gjer, i tillegg te at me ikkje tek uss forskotsbetalt. Me era ærlige og fylje godt me i kraftutviklinga, slik at me òg kan gje gode råd og rett veiledning te de!

Så om du vil attende te Geilos tradisjonelle og orginale straumleverandør, så høyre me gjedne frå de att!

Du kan gjedne gjera ei ny avtale med uss på verdas vindauga på skjermbrett;
www.ustekveikja.no eller ta ein telefon te uss for å få tesendt ei avtale.

Helsing frå uss alle på Ustekveikja Energi!

kanelsnurrer

2008-07-20T16:28:00.003+02:00

- Hvem VAR det som hadde den idéen?

Siden "den idéen" hadde gitt utfall i en plakat på veggen som lystig forkynte "Happy birthday, Crown Prince Haakon!" med et bilde av nevnte kronprins med gul pappkrone på limt på hodet og etpar norske flagg, var det vel liten tvil om at synderen var meg.

- GENIALT! Dette må vi begynne med hver eneste kongelige bursdag!

Ach, det er deilig å være rojalist og oslopatriot i Turistinformasjonen! Det å kunne Mette-Marits fødselsdag blir sett på som et pluss, og klipp-og-lim-entusiasmen er storartet tiltak. Det er faktisk helt ålreit å bli glad av slike artikler.

(Å, mener du det er litt påfallende at jeg bare lenker til Dagbladet.no-artikler for tiden? Psssjt, det ville du også gjort, hvis du satt og leste nettaviser hele dagen.)

sjokolage

2008-07-19T17:24:00.001+02:00

Karrieren min på Turistinformasjonen kan deles inn i to, ved onsdag kl. 13.48: Før og etter at jeg oppdaget at kaffemaskinen også lager kakao.