Morgenens invasjonen av strandløver fra metroen har avtatt og vi sitter godt, og litt kaldt syns Maren, i det moderne toget. Den glovarme søndagen byr på HippieMarked i parken ved metrostasjonen vår. Vi kan kjøpe alt fra kokosklisserier, sølvsmykker og belter, til stoffdukker, toalettvesker, møbler og klær. Til tross for at det virkelig koker i lufta og i hodet med alt utvalget, blir det visst kjøpt en kjole eller tre, og noen små skatter å ta med heim. Elevene er blitt riktig så flinke til å ta siesta, eh.. i dag blei det visst glemt litt.. og nå er det plutselig ikke tid til en heller, for Are Gunnar har ringt og fotballklassen skal på fotballkamp likevel, og Magne ringer rundt til sine elever som bor over alt og vi skraper oss sammen i ørten taxier og kommer fram når kampen er godt i gang. Selv fotballen kommer i andre rekke når Brassene arrangerer Karneval, bilkøene har talt for seg, og stadium er nesten tomt i følge Pablo, vår guide og Botafogofan. Vi er fornøgde med 10 000 lidenskapelige supportere. Stemningen er en smule elektrisk og Vegard blir kompis med flaggveiveren og deler veiveerfaringer og fotballtrøye Det er fortsatt varmt, og vi heier «ohh he-eee-a!».. ? «ohh, heee-eera!»… ? «oh hvaskjera!» er det noen som prøver seg, men det skal visst vere «Oh Herrera!» som trolig er spiller nr 17. Vi opplever «filming» i særklasse, utvist spiller som motvillig sooomler seg av banen, midtbanefotball i norsk stil, med tre elleville nestenmål på slutten.

Heimreisa skal vi oppdatere i korte trekk. Vi går ut bakveien for å slippe å havne mellom blodtørstige supportere. Må trekke oss tilbake et par ganger pga av tilløp til opptøyer. Prøver iherdig å overtale forbiflyvende taxier til å kjøre oss helt tilbake til Copacabana (ca 45 min). Siste trio av gårde etter en god time.. Litt action beriker livet!

Våre dansere blir tilbudt nattmat på byn, men foretrekker puta. Så da går vi, to lærere og en miljøarbeider ut i den ferske natta, og spiser burger på BOB´s. For et liv!

Men akk så fantastisk det var å vere der.. !!

Eller som Google Translate forklarer det..
Samba skole er en slags laug av folkelig stempel, som er preget av åsynge og danse til samba , nesten alltid med den hensikt konkurransedyktig.

Å være en type tilknytning fra byen Rio de Janeiro , samba skolene selv presentere i offentlige briller, i form av frieri, representerer de en tomt , lyden av en samba-plot , akkompagnert av en batteri , dets komponenter – som kan være hundrevis eller kanskje tusenvis – har kostymer som viser temaet, og de ​​fleste av disse paradene til fots og et mindretall parader på «biler»..

Rio de Janeiro er byen der det yrende mangfoldet lever side om side. Ser vi bort fra nysvidde turister, er det ikke godt å si hvem som er brasser og hører til i denne byen. Alle hører til. Alle folkegrupper, størrelser, aldre, samfunnslag, yrkesgrupper og levestandard, svermer sammen til musikk, lukter, lyder, det herlige avslappede men energiske temperamentet som utgjør Rio.

Fra vår takterasse på hotellet ser vi tydelige kontraster. Vi skuer fra det glitrende opne hav, lange hvite strender, en imponerende fjellkjede av hoteller i strandsona, blenkende skyskrapere i fancy kvartaler, til travle gater, trange gater, flotte biler, skranglete sykler, menn i dress, menn uten sko, takterasser og bølgeblekk hus, svømmebasseng og skur med dusj i hagen, og til turistattraksjoner,  finansdistrikt som ligger like inntil favelaer i skråningene. Der bor det offisielt alt fra 400 mennesker i 52 ”hus” til 200 000 favaleiros i noe som minner om et enormt teppe av legoklosser opp etter fjellsiden. Det offisielle tallet kan ganges med tre.. Og vi ser Kristus statuen  som våker over alle. Fattig og rike bor i samme nabolag. Det er vanskelig å forestille seg den enorme forskjellen før en står å ser det.

Evy Katrine holder dagens morgensamling til glede for resten av oss andre. (Foto:BeateJønsson)

Her oppe samles vi til morgensamling, og Evy Katrine gir oss noen refleksjoner over kontrastene, før vi setter oss i to Jeeper som skal frakte oss til Santa Marta Favelaen. Der snirkler vi oss ned smale stupbratte trapper og stier av betong, smyger oss forbi lekende barn og vaskende damer. Vi stopper opp hos Michael Jackson i bronseformat. Elevene har laget en dans til ”They dont really care about us” og vi skal lage vår egen lille musikkvideo, slik Michael har gjort akkurat her.

hjemme i Favelaen. (Foto: Miriam H. Førde)

trange smug nedover.. (Foto. Miriam H. Førde)

Vi er mindre skravlesalige enn vanlig. Det er mye å ta inn. Det er fattig og fargerikt. Det er livslyst og håpløshet. Vi kommer litt bort fra hverandre mot slutten, men Guiden vår er ikke bekymret. Mafiaen er bekjempet. Det er ikke lenger farlig for hverken oss eller innbygerene å bevege seg fritt. Jeepene venter på oss, og vi forlater Favelaen.

en av jeepene på vei oppover til Santa Marta (Foto:BeateJønsson)

Vi suser av gårde i 70 lovlige + ekstra gass ettersom vi har to mannlige Indiana Jones sjåfører. I  Norge skrur vi igjen vinduet når vi går under bakken i lange tunneler. Her lar vi håret flagre på det åpne lasteplanet, holder godt på veska og nyter at vi er fri til å besøke, og fri til å dra videre. Til Tijuca Floresta, nasjonalparken med en regnskog i miniatyr. Den kinesiske utsikt som er bygget av Japanere, og i slalom gjennom. Våre to Guider er kunnskapsrike og artige. Vi lærer og ler.

Så ender vi dagen hos Cleide på Nos da Danca, gjør verdig forsøk på å ”brassiliere” oss litt med Sambagrunntrinn. Vi har ambisjoner om å imponere enn varm kveld her i gatene. Men ikke i dag. Elevene ber pent om å få gå å legge seg tidlig.

Hvor mange hoder, rygger, knær, føtter og albuer skulle i bakken? (Foto:BeateJønsson)

No hands!!! (Foto:BeateJønsson)

Etter vi hadde sand både her og der, gikk vi tilbake til hotellet for å skylle av oss litt salt og gå ut og spise lunsj. For noen betyr dette lunsj på hotellrommet, mens andre tok turen ut til lokale matplasser for litt å bite i. Acai er allerede blitt fortært både en og to og tre ganger, yoghurtisen er også godt plassert innenbords.

Rett etter siesta dro gjengen på streetklasse på Nos da Danca. En kul herremann fikk både brasser og nordmenn godt varme i trøya.

Vi gikk ut og spiste på Monchique idag. Fantastisk god mat til lave priser. Så dro vi på danseforestilling!!!
Alex Neorals kompani viste frem en times lang forestilling som imponerte stort. Litt sært for noen, helt vidunderlig for andre. For noen underfundige sekvenser. For en elastisitet. For ett uttrykk. For en gjeng…. ja vi kan gå videre i alle evighet.

Etter en innholdsrik dag var vi glade for å finne senga. Takk for idag. Imorgen venter favelatur…

Frokosten på hotellet er upåklagelig. Vi koser oss med ulike frukttyper, brødmat, varmmat, musli ++ ja for ikke å snakke om den deilige bollebaksten de serverer… med eller uten vaniljekrem.. pluss minus kokos, nøttecrisp og annet kliss. Ja takk; ALT!!

Beate står for dagens morgensamling oppe på soltaket på hotellet. med svømmebasseng i den ene delen og nydelig utsikt over der igjen, kan det være vanskelig å tro at man er her. Kanskje må vi klype hverandre litt i armen også.. bare for å sjekke at det faktisk er sant..

Dagen idag er lagt opp for at vi skal bli litt kjent i område og finne ut hvor det er best å gå å spise. Noe av det første vi møter oss er yoghurtis-shappa som vi helt sikkert kommer til å ta en del turer innom iløpet av turen. Litt lengre bort i gata ligger dansestudioet Nos da Danca. Vårt dansestudio for de kommende ukene. Her blir vi møtt med åpne armer og konstaterer at vi er litt «hjemme».
Vi tusler laaaangt nedover gata, for så å ta strandveien på Copacabana tilbake mot hotellet. Etter en liten lunsjpause på BiBi går noen tilbake til hotellet for Siesta, mens en knippe elever og 2 lærere sniker seg inn på dansestudioet for å overvære en karnevalsøving bestående av 15 lekre mannekropper. Ja vi vil gjerne se mer av dette. Uten at vi vet det selv har Miriam og Beate organisert tur for å overvære generalprøven på karnevalspromedagen på lørdag….

Etter siesta var det tid for å kose seg på stranden sammen med brassene. Deilig å slappe av og aklimatisere seg. Plusset er vel at man blir litt brun også?!?!…

På kvelden pyntet vi oss opp og gikk ut og spiste på Temperarte. Vi prøver ut nye retter og veksler mellom å plukke i maten og gafle innpå. Kilo… Her betaler du for den maten du spiser. Så vi veier maten og prøver ut både det ene og det andre.

Etter middag trasket vi gjennom markedet på Copacabana. Idag var det mest for tittingen sin del. Mye spennende å bruke pengene på. Vi kommer nok tilbake igjen hit både en og to og tre ganger.

Imorgen har Miriam og Beate skrevet aktiviteter på stranda som første post på timeplanen… mon tro hva vi har i vente..

Avreise fra Solvang mandag 30.januar kl 19:15. Firda Billag troppet opp med buss og sjåfør, og danselinjen og volleyballklassen sto for passasjerene. Etter ett stopp på Gol og folk hadde fått sunget fra seg i bussen, ble det kun ett par timers søvn på enkelte før bussen svingte opp på avgangsterminalen på Gardermoen. 03:00!!! Vi fant oss fort ett lite hjørne av hallen, og sa takk og farvel til Volleyball som skulle ta en annen reiserute enn oss. Innsjekk, sikkerhetskontroll og passkontroll var ingen hindre for en glad sunnfjordgjeng som bare ventet på å sette føtter på brasiliansk jord. Først måtte ett lite mellomstopp til i London.

Maren, Andrea, Andrea og Håvard tar en liten pust i bakken i London, før 11,5 timers flytur til Rio deJaneiro (Foto:BeateJønsson)

Etter 2 timer var det Bye bye London. 11 timers flyreise var eneste hinderet mellom oss og 2 uker med moro. Godt at flyet var utstyrt med x-antall filmer, musikk og snacks. Andrea L stakk nesa ned i MEMO-bok og lærte seg de 10 største landene ifht areal, og ble etterhvert med på Bea og Gundelie på hangman. Nesten fremme… bena er opphovna, baken trøtt, øyenlokkene signe, men vi kjemper for å holde oss tålmodige. Endelig ser vi Rio de Janeiro nedenunder flyet. ett magisk syn! Vi lander perfekt og nesten umerksomt på rullebanen. Der var vi ENDELIG fremme!!!
Etter 30 min med kø i passkontrollen, gikk vi spente til rullebåndet. Kommer all bagasjen vår??? JA!!!
Svette og litt fortumlet møtte vi Pedro, vår transport til hotellet.
Vel fremme på Copacabana Praia Hotel, sovnet vi alle med ett smil om munnen. Nå er vi virkelig her!

-Beate-

http://www.youtube.com/watch?v=p1XtvvnESO0&feature=youtu.be

Fantastisk innsats av Beach og volleyball i skole-NM i Øystese. Et flott arrangement ble kronet med bronsemedalje til Sunnfjordguttene etter 2-0 seier mot Grong IL i bronsefinalen. Odd-Tørres og Jørgen havnet fortjent på All Star-laget. Jentene var nok favoritter i finalen mot Sortland, men etter et klart 1.sett til Sunnfjordjentene ledet Sortland stort midtveis i 2. sett. En solid opphenting sørget for at gullet kom hjem til Sunnfjord – 12 år siden sist jentelaget på skolen vant.

Med 1. og 3.plass befestet skolen seg som Norges beste. Men ikke bare på banen dominerte Sunnfjord. «beste supportere» var en pris som ble tildelt oss. En flott Sunnfjord-spirit ble også sett utenfor banen. Flott gjeng å ha med på tur!

Thai-krabbe foto: Marthe Sæther

Reiselinja pakker for øyeblikket trillekofferter og ryggsekker, i morgen skifter vi ut snø og vinter med sommer og sol! Vi setter først kursen mot Gardermoen, og drar videre derfra  til Bangkok! Så reisefeberen er på plass. Vi har forberedt oss godt, laget egen reisehandbok, hatt prosjekt om ulike sider ved Thailand,  og sett «Et lite stykke Thailand».

Reiseruta er som følger: Bangkok-Chiang Rai- Chiang Mai- Bangkok- Cha Am- Bangkok:) Storby, det gyldne triangel, elefantcamp, tigertempel og andre tempel, palass, marked, paradis-strender, flåtetur, snorkling, nasjonalpark og stammelandsbyer er noe av det vi skal få oppleve!  Vi er tilbake i Norge 15 februar, kanskje kommer det flere oppdateringer underveis!