I dag lå det 20 cm nysnø utefor døren da jeg våknet. 20 cm urørt pudder. En helt grei start på dagen når jeg har tatt turen til Stryn for en uke som skiinstruktør for UWC.

Uka startet med at jeg på mandag sendte inn et teksteksempel av langturboka. Eksemplet var ferdig etter noen lange uker, med skriving og riving i ikke eksisterende hår over et lite dataproblem.

Etter lange dager med skriving de siste ukene, kkente jeg at all kreativiteten rant ut i en sølepytt ved beina samme øyeblikk jeg trykte send. Hodet blie umidelbart sendt på en spontan avspasering noen dager, før jeg pakket sekken og fylte bilen med ski for en tur til Stryn.

Nå venter noen dager som skiinstruktør for internasjonale studenter ved UWC. En herlig avveksling, og forhåpentligvis dukker godfølelse opp. Det er tross alt meldt snø hver natt…

Det er tid for litt skijobbing igjen sammen med gamle kjente.

Aktiv bruk av dybdeskarpheten kan styre fokus og hva bildet formidler

På mandag startet Simen Nordskog, som driver fotobloggen turkamera.no, en fotokonkurransen. Fotokonkurransen kunne like godt fått navnet Turkameraskolen.

Annenhver uke presenteres en ny oppgave. For hver oppgave lærer du det tekniske som skal til for å løse oppgaven, og så har du to uker på å løpe rundt med kameraet på jakt etter blinkskudd.

Første oppdrag i Turkameras kurskonkurranse er å ta ett bilde med kort dybdeskarphet. Simen skriver at målet er «.. å finne et motiv og formidle noe ved det gjennom aktiv bruk av dybdeskarpheten.»

Ved å styre blender og lukker styrer du hvor mye av motivet som er i fokus. Ved å gjøre dette legger du vekt på deler av motivet, mens andre deler er ute av fokus.

Bildet for dette innlegget er et eksempel på hvordan dette gjøres i praksis. Bildet er imidlertid plukket frem fra arkivet, og siden Simen krever at bildet er tatt etter at oppgaven blir publisert, er det diskvalifisert. Så jeg får heller finne frem kameraet og leke meg litt.

Besøk Turkamera.no og lær mer om dybdeskarphet, finn frem kameraet og bli med på fotokonkurransen. Jeg skal i vertfall finne frem kameraet og benytte anledningen til å bli en bedre turfotograf.

Heng deg med på fotokonkurransen du også og bli en bedre turfotograf.

Det er imidlertid ikke så håpløst som det kan virke første gang du er ute om vinteren. Noen enkle forholdsregler, og noen nyttige triks kan sørge for at du slipper å tygge i deg isbiter på neste tur.

Stor åpning på vannflasken og termokopp er obligatorisk på vinterturer

1. På vinteren er det en fordel med stor åpning på vannflasken. Da er det skal det mer til for at åpningen fryser igjen, og du unngår lettere at skrukorken fryser fast.
2. Når du forflytter deg om dagen kan du oppbevare vannflasken opp ned i sekken. Da vil ikke det lille laget med is som danner seg tette igjen åpningen.
3. Ikke fyll flasken helt opp før du starter dagen. Er det noen cm med luft vil vannet skvulpe i flasken, og det skal mer til før det danner seg is.
4. Start dagen med varm/lunkent vann på flasken, og pakk den inn i liggeunderlaget eller isoler på andre måter. Da vil vannet være flytende til lunsj. For å gjøre det mer behagelig å drikke kan du også blande litt vann fra termosen i vannflasken.
5. I ekstrem kulde kan eneste løsningen være å bære vannflasken på kroppen slik at den ikke fryser. Jeg benytter en liten «duk» laget av et gammelt innertelt til å henge flasken rundt halsen og har flasken under ytterjakken. I pausene er duken kjekk til å legge ting på, slik at de ikke forsvinner ned i snøen.
6. Om natten kan du bruke vannflasken som varmeflaske ved å fylle den med kokende vann, trekke en sokk utenpå og legge den i soveposen. Da får du behagelig varme noen timer, samtidig som du tørker sokkene.
7. På vinterturer har jeg alltid med to vannflasker slik at jeg ikke må smelte snø så ofte. Med en ekstra flaske kan det være ubehagelig å oppbevare alt nede i soveposen. En løsning er å grave et lite hull i snøen og dekke til flasken nede i hullet. Med et lag isolerende snø, blir det betraktelig varmere en om den ligger løst i teltet. Husk bare på å finne frem flasken om morgenen…
8. På vinterturer har jeg alltid med et par av forsvarets fotposer. Disse er også godt egnet for oppbevaring av den ekstra vannflasken om natten. Putt vannflaska i en av fotposene og rull godt igjen. Om det er

Om du lurte, så er alle triksene prøvd og fungerer. Selvsagt blir ikke alle triksene brukt samtidig. Temperatur og situasjon avgjør hva som er mest hensiktsmessig, så det er bare å prøve seg frem.

Mine favorittriks, som også benyttes på alle vinterturer er en flaske med stor åpning og trikset med varmeflaske i soveposen.

Hva er ditt favoritt triks for å unngå at vannflasken fryser? Kanskje har du også andre gode triks. Da er det bare å kommentere i vei!

Enkelt alternativ til knekkebrød og kjeks i lunsjen

Oppskriften på denne godbiten for lunsjpausen er sansynligvis den enkleste oppskriften på Tursiden (om vi ser bort fra helle-spis mat).

Ingredienser (1 person)

• 2 små tortilla wrap
• 1 mini babybel per wrap
• Noen tynne skiver spekepølse

Slik gjør du

Skjær mini babybel og spekepølse i tynne skiver og legg de på en tortilla wrap. Rull sammen og len deg tilbake mot en stein.

Å kunne danse ned en urørt fjellside i bunnløs puddersnø er telemarkkjørerens evige drøm. Elegante bevegelser i sakte film. Kald, fjærlett snø som virvler opp og stryker ansiktet. Noen enkle tips for bedre teknikk, gjør opplevelsen enda bedre, og minker sannsynligheten for trynestup

Denne artikkelen er en samlet, oppdatert og utvidet versjon av serien på ti telemarktips som ble publisert på Tursiden i 2011. En kortversjon av tipsene kunne også lese i magasinet Friluftslivs vinterspesial 2010.

Telemarktips 1: Foten frem

Å føre foten frem er et grunnleggende tips for en kontrollert telemarksving.

Ved å innlede svingen med å føre foten frem kommer du lettere frempå, og får riktig trykk på ytre ski. Tenk at du tar et steg frem når du innleder svingen.

Å trekke foten bak fører til at en står høyt og stivt, og blir passiv i svingen. Konsekvensen er å havne på etterskudd og ikke få tilstrekkelig trykk på ytterskien.

Tursidens første telemarktips er derfor å innlede svingen med å føre foten frem. Dette vil gi bedre kontroll og balanse gjennom svingen, og redusere risikoen for overrotasjon.

Telemarktips 2: Motvri

Motvri vil si å holde overkroppen vendt nedover i bakken - Foto: Henning Gladheim - Trolltindane i Fræna

Som fersk og entusiastisk telemarkkjører, hadde jeg en tendens til å la overkroppen følge svingretningen. Dette førte til en stakkato skikjøring uten flyt i bevegelsene. Ofte endte svingene som i en tegnefilm; jeg ble hengende i luften med ryggen vendt nedover henget, og skiene på vei opp fra snøen. Overrotasjon.

For å skape en god telemarksving må vi skape en dreiningsbevegelse ved hjelp av underkroppen. Samtidig må vi skape en motbevegelse med overkroppen for å hindre overrotasjon. Denne motbevegelsen kalles gjerne motvri, og vil si at en holder overkroppen vendt nedover bakken. Dette kales ofte for ”dalvendt overkropp”.

Motbevegelsen gjennomføres ved at du vrir overkroppen i motsatt retning som du svinger. Forsøk å holde overkroppen i ro, og vendt nedover bakken i den retningen du kjører, uavhengig av hvilken vei du svinger.

Motvri er effektivt for å motvirke overrotasjon, og gir et moment i kroppen som gjør det lett å komme over i neste sving. Tydelig motvri kan også være steget videre for den som har utviklet en favorittside å svinge til, og enda ikke funnet flyten i telemarkteknikken.

Med kraftigere telemarkutstyr i bakken eller på toppturer vil telemarkteknikken endres noe. Ved korte svinger i trange- eller bratte partier vil motvrien være til hjelp. Ved lengre svinger vil en mer nøytral posisjon på overkroppen gi bedre stabilitet og kontroll.

Under enkelte forhold kan det være nødvendig å bytte ut motvri med medvri. Tung og vanskelig snø kan gjøre det nødvendig å benytte medvri aktivt for å gjennomføre svingen.

For å trene inn motvri kan det være en ide å ta seg noen turer uten staver. Hold stavene vannrett foran deg, om du tar turen ut i løssnøen. De kommer til å være nyttige å ha med når du går på trynet. Og du kommer garantert til å gå på trynet…

En lærer ikke uten å utfordre seg selv, så du kommer garantert til å gå på trynet en gang i blant… - Stranda

Telemarktips 3: Bruk hoftene

For å dra nytte av skienes innsving, må vi kante skiene. Kanting av skiene kombinert med trykket mot skiene, fører til at innsvingen definerer svingkurven.

Hold en markert knekk i hofta inn mot bakken for å få kantene til å bite. Bruk sidemusklene, og kjenn at du former en åpen C med kroppen. I dyp løssnø er dette ofte nok til å få skia til å tegne det perfekte spor.

Hvor skarp svingkurve innsvingen skaper er avhengig av hvor mye de kantes og trykket på skiene. Ved raske svinger er det derfor viktig å bruke hoftene aktivt. Kantingen forsterkes ytterligere med knærne (Telemarktips 5) og ved å lene kroppen mer inn i svingen.

Telemarktips 4: Trykk på skiene

Med godt og riktig trykk på skiene får du utnyttet svingegenskapene. For å kante skiene, og få godt trykk på skjæret, bruker du fremre del av foten.

Tenk at du kanter fremre ski med trykk på innsiden av tåballen. Bakre ski må også være med, og denne kanter du med utsiden av tåballen.

En annen fordel med å legge trykk på tåpartiet av føttene er at du letter kommer frempå, og får dermed bedre kontroll over skiene.

Med lav kjørestil kan det være lurt å bruke knebeskyttere - Big Sky Montana.

Telemarktips 5: Bruk knærne

For å få begge skiene til å svinge den veien du vil, må hele ”understellet” må være med og gjøre jobben. Siden knærne er forholdsvis styrbare, gjelder det å få begge knær til å peke i svingretningen.

Skiene vil svinge den veien knærne peker, så om du styrer med begge knær, gjerne mer med bakre kne, reduserer dette faren for at skiene krysser seg.

På ujevnt føre, i løssnøen eller ved skjærende svinger i bakken gjelder det å aktivt bruke hele kroppen. Aktiv bruk av knærne kan ofte være det som skal til for å mestre ulike forhold og unngå at beina stokker seg når det minst passer.

Telemarktips 6: Bruk bakre fot

I løssnø, ved ujevne forhold eller på vindpakket snø, er det viktig å tenke på vektfordelingen mellom bak- og framski. En god vektfordeling gjør at en raskt kan reagere på vekslende forhold. God vektfordeling og aktiv bruk av bakre fot gjør også at du raskere kommer inn i neste sving.

Spesielt nybegynner og de med liten erfaring velger å bare satse på framskia når de kjører telemark. Bakre fot blir hengende etter for bruk i neste sving. Dette reduserer kontrollen i svingen, og ender ofte med trynestup under ujevne forhold.

Ved å ha bakre fot under deg i halvkrøkt stilling og legge trykk på denne, får du to ski til å definere svingkurven. Ved å ha trykk på bakre ski beholder du letter kontrollen over denne. Skia er med i svingen, og en fjerner risikoen for at skiene krysser seg i løssnøen.

Det er ingen fasitsvar på vektfordelingen mellom fram- og bakski. På hardt underlag i preparert bakke har en mest trykk på ytterskia/framskia, mens en i løssnø eller på ujevnt underlag gjerne kan ha like mye vekt på begge ski. Erfaring er det eneste som gir riktig svar på ideell vektfordeling.

Telemarktips 7: Fra sving til sving

Det er en herlig følelse når du får rytme i skikjøringen. Før du er ute av den ene svingen, er du allerede på vei inn i neste. Telemark er skikjøringen stilsport; en danser nedover henget – en ballett i fjellsiden.

Når du får rytmen inn i svingmønstret ditt, vet du at teknikken er på plass. Før framskien frem, len deg inn i svingen og sett trykk på skien, styr med knærne og press i mot for å komme inn i neste sving.

Bestem svingen med nederste stav, og sving rundt denne. Sett staven ved skituppen ved lange svinger, og helt bak ved skoen ved korte hoppsvinger svinger. Ved større fart og lange åpne svinger benyttes staver og armer mest for å holde balansen, og hjelpe til med å komme inn i neste sving.

Telemarktips 8: Fartskontroll

Kontrolerte svinger og paralellsving (tips 9) er redningen når lårene sprenges av melkesyre og du ikke bør falle - Trolltindane i Fræna

Farten kontrolleres med svinger. Lange svinger gir stor fart, korte svinger og hoppsvinger holder farten nede. Til oftere du svinger og til kortere radius på svingen, til mer bremseeffekt får du.

Stavene kan være til god hjelp når en skal bestemme svingen. Sett staven ved skituppen ved lange svinger, og lengre bak mot skoen ved korte svinger. Sving så rundt staven.

Når du kjører lange åpne svinger og lar skiene utfolde seg, er ikke stavene i berøring med snøen. Ved stor fart benyttes stavene og armene til å holde balansen, og hjelpe til med å komme over i neste sving.

I bratt terreng kan hoppsvingen være nyttig å mestre. Hoppsvingen utføres ved at du lar tyngdekraften hjelpe til, og hopper over delen av svingen der skiene peker nedover. Stavene er til stor hjelp ved hoppsvinger. Sett staven ned på høyde med skoene, og sving/hopp rundt staven.

Telemarktips 9: Parallellsving

Parallellsving er ikke bare nyttig for den som kjører med randoutstyr. Telemarkkjøreren bør også beherske sving med samlede bein.

Selv om en kjører telemark er det ikke alltid det er på sin plass å bøye knærne. Ved å samle beina til en parallellsving får en til en raskere rytme i svingene, noe som er nyttig i trange partier eller områder med tett skog.

I de bratteste partiene kan parallellsvingen være et alternativ til hoppsvingen for å kontrollere farten.

Parallellsvingen er også ofte redningen når lårene sprenges av melkesyre. Telemarkteknikken kan være slitsom for utrente lår, særlig på sesongens første turer. Da kan det ofte være nødvendig å ”feige ut” med en parallellsving nederst i henget, for å holde seg på beina og redde resten av sesongen.

Telemarktips 10: Alt er lov

Telemark er lek og moro fra første sving - Trolltindane i Fræna

Telemark er først og fremst moro. En trenger ikke å bli for fokusert på den ”korrekte” teknikken. Det viktigste er at det en gjør fungerer.

Snø- og terrengforhold varierer på fjellet, ofte på kort varsel. Løssnø, fokksnø, skare, slush, gjennombruddskare, kuler, steiner, trær og gamle spor setter stadig krav til skikjøreren. Under ulike forhold gjelder det å kunne variere kjørestil, og tilpasse seg de krav snøen setter.

Grunnleggende teknikk kan bidra til at en blir en bedre skikjører, og mestrer større utfordringer. Hvilken stilart du har, om du kjører høyt eller lavt, blander Telemarksving og parallellsving er mindre viktig. Det vesentlige er at du er trygg på det du gjør, og at det virker.

Fungerer det, så fungerer det, diskusjon slutt!

Telemarktips 11 Inspirasjon og nytte

De første tipsene jeg lærte om teknikk på telemarkski, ble plukket opp fra boka: ”skiturar i Sunnmørsalpane” og senere ”Free Heel Skiing”. Tipsene ovenfor er basert på 15 år med løs hæl, og nevnte bøker.

Her er en liten oversikt over noen bøker jeg mener er gode, nyttige og inspirerende. Vanligvis anbefaler jeg en tur på biblioteket for å spare litt plass og papir, men enkelte bøker bør befinne seg i alle skikjøreres bokhyller. Har du ikke en av skredbøkene nedenfor, er det bare en ting å gjøre. Kjøp boka, legg den på nattbordet og les hver dag til vinteren er over. Neste sesong repeterer du. Turbøkene er like gode på biblioteket som i hylla.

Toppturer i Romsdalen
Dag Hagens bok Toppturer i Romsdalen satte en ny standard for turguider da den kom ut i 2009. Som tittelen antyder er det toppturer i Romsdalen som blir omhandlet. Oppdag noen av mulighetene i landets beste område for toppturer. Les beskrivelse hos Bokkilden

Toppturer i Norge
Toppturer i Norge fra fri flyt er en obligatorisk turbok for alle som er glad i å leke seg i puddersnøen. I boka finner du gode turer i Romsdalen, på Sunnmøre, i Lyngen og flere andre steder med bratte fjell. Nyeste utgave ble oppdatert i 2011. Les beskrivelse hos Bokkilden.

Skredfare
Markus Landrøs skredfare er en god innføring i skredlære. Her finner du livsviktig kunnskap, og lærer hvordan du kan vurdere skredfaren der du er. Boka blir blant annet brukt som pensum i vinterfriluftsliv ved flere høyskoler. Les beskrivelse hos Bokkilden

Den lille snøskredboka
Den lille snøskredboka skrevet av Kjetil Brattlien anbefales for alle som skal på topptur. Boka er en lettlest og livsviktig håndbok som formidler skredkunnskap på en god måte. Les beskrivelse hos Bokkilden

Free Heel skiing
Paul Parker sin bok Free Heel Skiing er skrevet på engelsk. I boka finner du mange gode eksempler, og nyttige tips for skikjøring med løs hæl. Mange av historiene i boka er også både gode og inspirerende. Anbefales som en av de beste bøkene for de som kjører med løs hæl.

Snøskredvarsel

Nettsiden Snøskredvarsel.no presenterer oppdaterte snøskredvarsel for Urfjellet og indre strøk av Romsdal.

En gul jakke er lett å få øye på, selv i white out forhold

Ekte villmarkinger vil nok riste overbærende på hodet over å lese om noe så lite vilt som farger på turutstyr.«Farger? Finnes det andre farger en grønt, svart og grått? Blått, hmm, kanskje, bare det ikke blir for mye.»

Så hvorfor snakke om farger? Jo, jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er en «ekte» villmarking, og så handler det om mote…

De «ekte» villmarkingene får bare riste overbærende på hodet til de får migrene. De skal få lov til å fortsette i alle varianter av grå grønt som er å oppdrive, og kan trygt hoppe over dette tipset. For alle oss andre er det tid for å lufte noen tanker om årets motefarger på fjellet.

Sikkerhet

En ting som aldri går av moten er sikkerhet. Det vil si at du har utstyr og klær, eller i det minste noen plagg eller gjenstander, som er godt synlig på avstand, og dermed kan benyttes til å markere hvor du er den dagen det blir nødvendig. Gjenstanden med signalfarge kan være noe så enkelt som en refleksvest, en jakke (så slipper du refleksvesten), et liggeunderlag, eller noe annet som er stort nok til å bli oppdaget på litt avstand.

Fargene som er mest effektive vil selvsagt variere med årstiden og naturtype. Varianter av oransje og gult er som regel sikre farger i alle naturtyper og sesonger. Her kan det være på sin plass å nevne at rødt ikke er en godt synlig farge, om den som skal oppfatte fargen er fargeblind.

Jeg har et snev av fargeblindhet, av den rød-grønne typen, og kan skrive under på at rødt er en nøytral farge. Langs Nordkalottruta opplevde jeg for eksempel at Geir så en rød flekk på fire kilometers avstand. Jeg så selvsagt ikke noen rød flekk. Først tre kilometer senere oppdaget jeg at det var et tunneltelt. Og ja, jeg innser at det er litt ironisk å snakke om farger når en er fargeblind, men det får gå.

Praktiske farger

Hvilke farger du velger på turutstyret har flere praktiske årsaker. For det første er det lettere å finne igjen utstyr du har lagt fra deg om de er godt synlige. Dette kan være små ting, som en gul skje eller rød kopp. Tipset er spesielt nyttig om vinteren og når det er mørkt.

Med ulike farger på pakksekker er det lettere å holde orden i sekken, slik at du slipper å lete gjennom hele sekken for å finne det du trenger. Et lite tips er å velge lyse farger på pakksekkene, slik at det er lettere å se hva den inneholder.

Mer spennende turbilder

Med gode kontraster blir turbildene betraktelig mer interessante, i forhold til bilder der du er kamuflert og går i et med bakgrunnen. Et rødt telt gir spennende kontraster mot grønt om sommeren. På vinteren kan varme farger som oransje og rød-oransje gi gode bilder sammen med snø og blåtoner. En annen kombinasjon som kan gi blinkskudd er lyse blåfarger som kontrast mot grønt, med en blå himmel over.

Det er mange andre gode eksempler på gode farger og foto, men det overlater jeg til de interesserte å finne i en god fotobok.

Årets friluftsmote

Fungerer klærne like godt til daglig som på fjellet, kan du slå to fluer i en smekk. Du slipper å kjøpe en jakke for fjellturen og en jakke for regnværsdager i byen. Samtidig sparer du noen kroner, som kan benyttes til nytt turutstyr eller et par ekstra dager på tur.

Om fargene matsjer eller ikke overlater jeg til den enkelte. Jeg er, som allerede nevnt, en smule fargeblind, så moteredaktørene vil vri seg i smerte om jeg skulle rusle ned en bygate iført turbunaden.

Jeg er likevel sikker på at kamuflasje ikke er årets mote, og mest opptatt av at en av disse karene i grønt, grått og svart ikke skal forveksle meg med et reinsdyr.

Turmat kan være smakfull, uten at det krever for mye arbeid. Denne søndagsmiddagen lærte jeg på tur med Robert Sørli i Fjordkajakk. Å kalle retten for Pastatallerken ala Fjordkajakk virket som en naturlig takk til Robert for å dele oppskriften.

Utstyr

• Stekepanne
• Gryte
• Bål eller kokeapparat

Ingredienser (2 personer)

• 150g Pasta: Jeg anbefaler båndspagetti
• 1 pk. Bacon: Robert anbefaler Gilde skogsbacon
• ½ løk
• ½ fersk chili
• Litt paprika
• Sopp: Fersk sopp på høsten. Resten av året må du improvisere med f.eks champignon eller tørket sopp.
• Ca ½ boks Creme fraiche
• Pepper og basilikum
• Smør til stekingen

Slik gjør du

• Skjær soppen i skiver, del løk og paprika i små terninger og finhakk chilien
• Stek sopp, paprika, løk og chili i litt smør. Når blandingen er ferdig legger du den til siden slik ta du kan bruke pannen til å steke bacon.
• Kok pasta i en gryte
• Skjær bacon i passe store biter og stek i pannen uten at det blir sprøstekt
• bland bacon, sopp, løk, paprika og chili med creme fraiche
• Krydre med pepper og basilikum og la det hele surre et par minutter.

God middag

Tips

• For å gjøre det hele litt enklere kan du godt skjære opp ingrediensene hjemme, og ta de med i en liten boks.
• For å spare gass holder det med et oppkok, og så la gryten med pasta stå med lokk så lenge pakken sier de skal koke. Like før du skal servere gir du et lite oppkok.

Det hender rett som det er at jeg får spørsmål om lange turer. De fleste handler om utstyr, mat og detaljer for ruten, men det er også andre ting du bør tenke på. Her er 12 av de vanligste tipsene jeg gir.

1. Bestem målet med turen

«Hvorfor reise på langtur?» Dette er spørsmålet alle svarer på, men som ingen stiller. Du bør likevel svare på spørsmålet.

En langtur er ikke som en hvilken som helst fjelltur. De fleste dager er livet på topp, sola skinner og du er på drømmeturen. Andre dager er motivasjonen så som så, regnet bøtter ned, og du lurer på hvorfor, hvorfor i alle dager du er på tur. Om du velger å avbryte eller fullføre for enhver pris er avhengig av din motivasjon til å reise på tur.

2. Det er ok å være litt turnerd

Bruk god tid og kos deg med planleggingen. Mens du planlegger turen kan du samtidig glede deg til de mange opplevelsene du vil få.

Første gang du planlegger en langtur kan det være mange ting du lurer på, og ikke så helt enkelt å vite hvor en skal starte. Tipset er å lage en mappe på datamaskinen og dele planleggingen opp i mindre biter: Rute, utstyr, mat, og lignende. Er dere flere kan dere dele en mappe i dropbox eller tilsvarende.

Lag en god plan, og brenn tidsplanen på første turdag.

3. Doble budsjettet

Finn ut hva du tror det vil koste å gjennomføre turen, og doble beløpet. Du vil takke meg senere, når du vil ha en ekstra natt på hytte, eller kan nyte en stor biff etter endt tur. Ta en halvliter, og skål for Langturboka!

4. Vandre din egen tur

Sug til deg info, lytt til råd, spør de som har gått turen før deg, spør meg om det er noe du lurer på, men vurder informasjonen. Folk sier så mye rart bare noen har lyst til å lytte. Langturboka er en hjelp, mine tips og triks, og ikke fasiten for hvordan DU skal gjennomføre turen. Se punkt 1.

5. Det finnes ingen beste merker

Når det gjelder utstyr har jeg en rimelig enkel tilnærming: Utstyret skal holde meg tørr, varm og få meg trygt dit jeg ønsker. Om jakka har logoen til ArxTeryx, Norrøna, North Face, Mountain Hardvear, eller en av de hundre andre produsentene, har mindre betydning. Mange produsenter benytter nøyaktig samme materiale, og som regel er de sydd på nabofabrikker i kina.

Det viktigste er at utstyret fungerer.

6. Bær mindre, opplev mer

Vi kan lære mye av de som går Norge på langs når vi planlegger vår egen langtur. De fleste Norge på langs vandrerne kommer omtrent til Finse før de begynner å sende hjem unødvendig utstyr. Det skal du slippe.

Ved å legge igjen det som brukes sjeldent og velge lettere utstyr, kan du få i både liten og stor sekk. Vandringen blir mer behagelig og du har overskudd til å oppleve mer.

7. Ta vare på turen

Skriv en turdagbok underveis. Et enkelt lite stikkord i turdagboken kan minne deg om uforglemmelige opplevelser mange år senere. Du kan også lage en turblogg og dele turen underveis eller når du kommer hjem (Men vær forsiktig om du bruker S ordet).

8. Ha alltid kameraet lett tilgjengelig

Ha alltid kameraet tilgjengelig underveis, slik at du kan bevare de gode minnene. I enkelte situasjoner kan du også ta frem kameraet i tilfelle noe skjer. Et bilde akkurat i det turkompisen tråkker feil og havner i bekken er verdt tusen ord, for å si det med en klisje. Husk bare å pakke kameraet vanntett før du gjør det samme et øyeblikk senere.

9. Vær fleksibel og ha humor

Ting går ikke etter planen. Hvordan du takler det når hodelykten ligger på sist besøkte hytte, eller du kommer sliten frem til turisthytten og møtes av et misjonsmøte som synger salmer og skråler til klokka 1 på natten er opp til deg. Se for øvrig punkt 8.

10. Duct tape

Uansett hva du gjør, ikke gå ut døra uten duct tape!

11. Uten mat og kaffe, duger helten ikke

Mat på langtur kan oppsummeres i to ord: Variasjon og variasjon. Du blir lei av REAL turmat om du spiser det hver dag. Husk også at liker du ikke havregrøt hjemme, kommer du ikke til å like det etter to uker på tur.

Kaffe er din viktigste valuta på langturen. En kopp er standard velkomst for nye gjester på hytta, besøk ved leirbålet og tilfeldige møter. I denne sammenhengen gjelder det også å ha koppen lett tilgjengelig når noen byr på en nykokt kaffe.

12. Ta en testtur

Første natta i vind og iskaldt regn er ikke tiden for å finne ut at teltet er for lite og primusen soter. Ta deg en testtur eller to slik at du får prøvd alt utstyret du tar med.

Det viktigste tipset

Bestem deg, og sett en dato for turen.

God tur!

Hva er ditt beste tips?

Dette innlegget er en del av Langturboka. Les mer om prosjektet her, eller si din mening i kommentarfeltet

Det er mange tusen bilder på harddisken, så det er ikke mulig å legge ut alle på en gang. Jeg satser derfor på å bruke noen minutter hver dag, og fylle arkivet med en slags «Dagens turbilde(r)».

Selvsagt fortjener ikke alle bilder å havne i arkivet, selv om jeg vil legge til noen av de som er fotografert for å benyttes som illustrasjoner.

Dessverre har internett vært tregt her på Vestlandet i uka som gikk, så det tar litt tid å laste opp. Men noen har det blitt, så du kan ta en kikk allerede nå.

Arkivet vil bestå av enkeltbilder, serier, album og et samlet arkiv. Når det blir flere bilder vil jeg også legge til en avansert søkefunksjon (som er klar, men litt overkill for 20-30 bilder…).

Eksempel på enkeltbilde.
Eksempel på serie/album.
Ta en kikk i arkivet.

Spicy tortilla wrap med fersk chili og parmesan

Mat på tur trenger ikke bare bestå av frysetørket turmat og suppeposer. Med noen enkle ingredienser kan du lett overaske med mer smakfull turmat, samtidig som vekten holder seg nede.

Ingredienser (1 porsjon)

• 50 g røde linser
• 4 små eller 3 medium tortilla wrap
• 1 løk
• 1 fersk chili
• Tomatpuree på tube
• Smør til steking
• Revet parmesanost

Slik gjør du

1. Kok linsene i en gryte.
2. Grovhakk løk og chili og stek i litt smør.
3. Når løken er mør klemmer du noen centimeter med tomatpuree i pannen og rører rundt.
4. Slå i noen dråper vann og la surre i 1 minutt før du blander i linsene.
5. La hele blandingen trekke noen minutter.
6. Krydre eventuelt med det du måtte ha i sekken.

Server som wrap med et lite dryss parmesan

Tips

For å spare gass holder det med et oppkok, og så la gryten med linser stå med lokk så lenge pakken sier de skal koke. Når tiden er ute gir du de et nytt oppkok, og sjekker at de er møre.