<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-stylesheet type="text/xsl" media="screen" href="/~d/styles/atom10full.xsl"?><?xml-stylesheet type="text/css" media="screen" href="http://feeds.feedburner.com/~d/styles/itemcontent.css"?><feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:thr="http://purl.org/syndication/thread/1.0" xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0">
    <title>Fulle mugger</title>
    
    
    <link rel="alternate" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/" />
    <id>tag:typepad.com,2003:weblog-1676446</id>
    <updated>2012-05-24T13:28:11+02:00</updated>
    <subtitle>Blogg om amming - av Ammehjelpen</subtitle>
    <generator uri="http://www.typepad.com/">TypePad</generator>
    <atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="self" type="application/atom+xml" href="http://feeds.feedburner.com/typepad/1214242248s16364/fullemugger" /><feedburner:info uri="typepad/1214242248s16364/fullemugger" /><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="hub" href="http://pubsubhubbub.appspot.com/" /><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="hub" href="http://hubbub.api.typepad.com/" /><entry>
        <title>JIPPI! Ammehjelpen.no tilrettelagt på nettbrett og mobil</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/Ci77ITwJuy8/jippi-ammehjelpen-tilgjengelig-p%C3%A5-nettbrett-og-mobil.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/05/jippi-ammehjelpen-tilgjengelig-p%C3%A5-nettbrett-og-mobil.html" thr:count="0" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb58834016766bd51ab970b</id>
        <published>2012-05-24T13:28:11+02:00</published>
        <updated>2012-05-24T13:28:11+02:00</updated>
        <summary>Vi har den siste tiden jobbet for å tilpasse Ammehjelpen.no til nettbrett (Ipad) og mobil. Vi har valgt å ikke "strippe" siden for innhold (ved å lage mobilutgave), men har gjort alt innholdet vårt tilgjengelig i tilpasset størrelse til din...</summary>
        <author>
            <name>Vibeke SM</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Ammehjelpen" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p>Vi har den siste tiden jobbet for å tilpasse <strong><a href="http://www.ammehjelpen.no" target="_blank">Ammehjelpen.no</a></strong> til nettbrett (Ipad) og mobil. Vi har valgt å ikke "strippe" siden for innhold (ved å lage mobilutgave), men har gjort alt innholdet vårt tilgjengelig i tilpasset størrelse til din skjerm.</p>
<p> </p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: 13pt;"><strong>JIPPI! Vi kan nå si at du finner Ammehjelpen like tilgjengelig enten du er på PC, nettbrett eller mobil!</strong></span></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: 13pt;"><strong> <a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ebbfd17a970c-pi" style="display: inline;"><img alt="Nettbrett_mobil" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168ebbfd17a970c" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ebbfd17a970c-500wi" title="Nettbrett_mobil" /></a></strong></span></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: 10pt;">Du kan teste de nye formatene ved å gå inn på <a href="http://www.ammehjelpen.no" target="_blank">www.ammehjelpen.no</a> og gjøre vinduet smalere ved å dra i det. Da ser du at designet tilpasser seg:)</span></p>
<p style="text-align: left;"><span style="font-size: 13pt;"><strong><br /></strong></span></p>
<p>Er ikke dette en fantastisk nyhet? <strong>Spread the word, og <span style="font-size: 13pt;">TRYKK LIKER </span>om du vil hjelpe oss å få nyheten kjent! </strong></p>
<p><strong>Tusen takk! :-)</strong></p>
<p><strong><br /></strong></p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/05/jippi-ammehjelpen-tilgjengelig-p%C3%A5-nettbrett-og-mobil.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Ammehjelper-armbåndet ble godt mottatt i år også:)</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/kbGIagLCK0s/ammehjelper-armb%C3%A5ndet-ble-godt-mottatt.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/ammehjelper-armb%C3%A5ndet-ble-godt-mottatt.html" thr:count="2" thr:updated="2012-05-07T21:15:00+02:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb588340167657b03f1970b</id>
        <published>2012-04-21T07:51:22+02:00</published>
        <updated>2012-04-21T07:51:40+02:00</updated>
        <summary>I fjor startet vi en liten tradisjon hvor vi deler ut "ammehjelper-armbåndet" til godkjente ammehjelpere som kommer på landstreff. Det ble veldig godt mottatt:) Man får anheng som tilsvarer hvor lenge man har vært ammehjelper og det er alltid like...</summary>
        <author>
            <name>Vibeke SM</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Ammehjelpen" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p>I fjor startet vi en liten tradisjon hvor vi deler ut "<a href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2011/04/ammehjelper-armbåndet.html" target="_self">ammehjelper-armbåndet</a>" til godkjente ammehjelpere som kommer på landstreff. Det ble veldig godt mottatt:)</p>
<p><a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7cb805970c-pi" style="display: inline;"><img alt="Armband_blogg" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168ea7cb805970c image-full" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7cb805970c-800wi" title="Armband_blogg" /></a><br />Man får anheng som tilsvarer hvor lenge man har vært ammehjelper og det er alltid like artig å se hvor mange anheng de andre har.</p>
<p>I går kveld delte vi altså ut flere armbånd, og anheng for de som er jubilanter, og se så fine vi ble! Synes ikke du også? :-)</p>
<p><a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7cbb44970c-pi" style="display: inline;"><img alt="IMG_6855" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168ea7cbb44970c" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7cbb44970c-500wi" title="IMG_6855" /></a></p>
<p><a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7cbb44970c-pi" style="display: inline;" /></p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/ammehjelper-armb%C3%A5ndet-ble-godt-mottatt.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Ammehjelpen i NRK P1</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/9WTRqxmFKgI/ammehjelpen-i-nrk-p1.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/ammehjelpen-i-nrk-p1.html" thr:count="0" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb588340167657ad909970b</id>
        <published>2012-04-21T07:33:15+02:00</published>
        <updated>2012-04-21T07:33:15+02:00</updated>
        <summary>Lederen for Ammehjelpen, Vibeke L S Høgseth, snakker om Ammehjelpen, fagseminaret og vårt landstreff på NRK P1 Møre og Romsdal. Her kan du høre intervjuet Har du lyst til å bli Ammehjelper? Les mer her</summary>
        <author>
            <name>Vibeke SM</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Ammehjelpen" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb58834016304871cc0970d-pi" style="display: inline;"><img alt="VibekeLSH-korrigert-portret" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb58834016304871cc0970d" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb58834016304871cc0970d-800wi" style="float: right;" title="VibekeLSH-korrigert-portret" /></a><br />Lederen for Ammehjelpen, Vibeke L S Høgseth, snakker om Ammehjelpen, fagseminaret og vårt landstreff på NRK P1 Møre og Romsdal.</p>
<p><strong> </strong></p>
<p class="asset  asset-audio at-xid-6a00e55385fcb588340163048718f3970d"><strong><span style="font-size: 13pt;"><a href="http://amme.typepad.com/files/fr%C3%A5digas.mp3">Her kan du høre intervjuet</a></span></strong></p>
<p class="asset  asset-audio at-xid-6a00e55385fcb588340163048718f3970d"> </p>
<p class="asset  asset-audio at-xid-6a00e55385fcb588340163048718f3970d"><a href="http://ammehjelpen.no/bli-ammehjelper" target="_blank">Har du lyst til å bli Ammehjelper? Les mer her</a></p>
<p> </p></div>
</content>


        <link rel="enclosure" type="audio/mpeg" href="http://amme.typepad.com/files/fr%C3%A5digas.mp3" />

    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/ammehjelpen-i-nrk-p1.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Ammehjelpens BegeistRingsPris 2012</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/JQZHH3fmXUw/ammehjelpens-begeistringspris-2012.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/ammehjelpens-begeistringspris-2012.html" thr:count="1" thr:updated="2012-04-21T06:39:24+02:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb588340168ea5e183a970c</id>
        <published>2012-04-20T10:04:45+02:00</published>
        <updated>2012-04-20T10:04:45+02:00</updated>
        <summary>Ammehjelpens begeistRingsPris deles ut årlig under Ammehjelpens fagseminar i april hvert år. Prisen deles ut til en barselavdeling, helsestasjon eller andre som arbeider med ammende mødre. Den skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig...</summary>
        <author>
            <name>Vibeke SM</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Ammehjelpen" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Happenings" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Media" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><strong><a href="http://ammehjelpen.no/nyhet/195/ammehjelpens-begeistringspris-2011" target="_blank">Ammehjelpens begeistRingsPris</a></strong> deles ut årlig under Ammehjelpens fagseminar i april hvert år. Prisen deles ut til en barselavdeling, helsestasjon eller andre som arbeider med ammende mødre. Den skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden. </p>
<p>Vi ønsker å fokusere på <strong>positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.</strong> Norske helsearbeidere blir stadig dyktigere på ammeveiledning, og vi ønsker å hedre en institusjon som gjør en særlig innsats for mødre som ammer.</p>
<p>I år var det flere gode kandidater til prisen. Likevel har juryen kåret denne vinneren:</p>
<p style="text-align: center;"> </p>
<p style="text-align: center;"><span style="font-size: 15pt; color: #726284;"><strong>Tynset Fødestue! Gratulerer!!</strong></span></p>
<p><strong><span style="font-size: 13pt;"> <a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea5e1bb3970c-pi" style="display: inline;"><img alt="Begeistringsprisen2012" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168ea5e1bb3970c" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea5e1bb3970c-800wi" style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Begeistringsprisen2012" /></a></span></strong></p>
<p><span style="font-size: 10pt;"><strong>Prisen ble overrakt i dag, og her kan du se noen bilder fra prisutdelingen:</strong></span></p>
<p><span style="font-size: 10pt;"><strong> <a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340163047bdf15970d-pi" style="display: inline;"><img alt="IMG_6840" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340163047bdf15970d" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340163047bdf15970d-500wi" title="IMG_6840" /></a></strong></span></p>
<p><em><span style="font-size: 10pt;">Prisen deles ut av Ammehjelpens informasjonsmedarbeider Anne Sigstad til avdelingsjordmor ved Tynset Fødestue, Marian Eggen.</span></em></p>
<p><em><span style="font-size: 10pt;"> <a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7155a5970c-pi" style="display: inline;"><img alt="IMG_6841" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168ea7155a5970c" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168ea7155a5970c-500wi" title="IMG_6841" /></a></span></em></p>
<p><em><span style="font-size: 10pt;"> <a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340163047be5f0970d-pi" style="display: inline;"><img alt="IMG_6843" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340163047be5f0970d" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340163047be5f0970d-500wi" title="IMG_6843" /></a></span></em></p>
<p><em><span style="font-size: 10pt;"> <a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340167656f88c2970b-pi" style="display: inline;"><img alt="IMG_6844" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340167656f88c2970b" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340167656f88c2970b-500wi" title="IMG_6844" /></a><br /><br /></span></em></p>
<p><span style="font-size: 13px;"><strong><a href="http://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-østerdal/ammepris-til-tynset-1.7187757" target="_blank">Her kan du lese mer om prisvinneren, hvorfor de er den verdige vinneren og om hun som nominerte dem</a>.</strong></span></p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/ammehjelpens-begeistringspris-2012.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Det glemte kinderegg: om fedmeepidemien, sosiale skjevheter og klimaendringer</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/7HH8CVvtYAw/det-glemte-kinderegg-om-fedmeepidemien-sosiale-skjevheter-og-klimaendringer.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/det-glemte-kinderegg-om-fedmeepidemien-sosiale-skjevheter-og-klimaendringer.html" thr:count="1" thr:updated="2012-04-16T14:42:50+02:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb5883401630404c4ca970d</id>
        <published>2012-04-12T11:59:08+02:00</published>
        <updated>2012-04-26T13:11:58+02:00</updated>
        <summary>De siste par ukene har aviser og kringkastingen kjørt mange innslag om ‘fedmeepidemien’, og om menneskeskapt klimaendring. Vi har også hørten del om økte sosiale forskjeller mellom høy- og lavinntektsgrupper iNorge. Det som glimrer med sitt fravær i alle disse...</summary>
        <author>
            <name>Vibeke SM</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Debatt" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Media" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><a class="asset-img-link" href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168eabfeca3970c-pi" style="display: inline;"><img alt="Det_glemte_kinderegg" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168eabfeca3970c" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168eabfeca3970c-800wi" style="float: right;" title="Det_glemte_kinderegg" /></a></p>
<p><strong>De siste par ukene har aviser og kringkastingen kjørt mange innslag om ‘fedmeepidemien’, og om menneskeskapt klimaendring.  Vi har også hørten del om økte sosiale forskjeller mellom høy- og lavinntektsgrupper iNorge.  Det som glimrer med sitt fravær i alle disse sakene, erhvordan barns kosthold det første leveåret spiller inn. Kan det være fordi ingen enkeltperson eller firma tjener seg rik på at amming fungerer godt?  For på samfunnsnivå er det farlig dyrt å forsømme amming.</strong></p>
<p>Det tar minst et par uker å få etablert ammingen så den er bærekraftig videre, og i den perioden trenger barselkvinner rask tilgang tilkyndig hjelp dersom de får problemer.  Norsk barselomsorg ble rammet av de første kuttene for nesten 20 år siden, før noen hadde sagt ordet ‘samhandlingsreform’.  Ingen har noen gang forlangt av kommunene at de skulle sørge for like tett oppfølging i barseltid som mødre og barn fikk i sykehus før.  Nå er vi blitt vant til at familier får minimal oppmerksomhet fra fødsel til utskriving fra sykehus, mens vi har latt frivillig sektor overta heldøgnsberedskap for å følge opp ammingen. Mødre og barn tilbringer den mest sårbare delen av ammestarten hjemme,uten annet døgnberedskap enn <strong><a href="http://ammehjelpen.no/fa-ammehjelp" target="_blank">et landsdekkende nettverk av frivillige ammehjelpere</a></strong>, ca 130 i antall for hele Norges land, og <strong><a href="http://www.ammehjelpen.no" target="_self">Ammehjelpens internettside</a></strong> av høy kvalitet.<br /><br /></p>
<p>For sikkerhets skyld vil jeg forsikre leseren om at mitt budskap er rettet mot myndighetene på alle nivå som har forsømt de yngste, og ikke mot mødrene og barna som har vært utsatt for denne kollektive omsorgssvikten.  De som har møtt meg på disse årene jeg har arbeidet for mødre- og barnehelse vet at de siste jeg vil legge ‘skyld’ på er brukerne av en fallert tjeneste.  Nei, det er de som former tjenesten jeg henvender meg til.  Mødre trenger ikke å bli fortalt at de ‘bør’ amme, de vil det selv – det de trenger, og etterlyser, er kyndig hjelpmens de kommer i gang.<br /><br /></p>
<p>Ved å gjøre det mulig for flere mødre å fullamme sine barn de første seks månedene kunne vi redusert antall barn som trenger behandling for overvekt senere.  Det blir mindre behov for omdirigering av matvarer gjennom meieridyr for å lage morsmelkerstatning, mindre emballasje og mindre energibruk til prosessene for å modifisere, pakke og frakte dyremelk, som må bearbeides for ikke å være skadelig for menneskebarn. Bryst trenger ikke nøye vasking med kraftige midler på høy temperatur mellom hvert bruk og de transporterer melken hvor som helst på en sikker måte, morsmelk er den mest kortreiste maten som finnes. Familier ville ha mer disponibel inntekt for å kunne kjøpe bedre mat til sine andre medlemmer, ute i verden ville mange nasjoner være mindre avhengig av import av matvarer, og fødselsraten reduseres målbart når færre barn blir avvent fra brystet for tidlig.</p>
<p> </p>
<p>Avfallsbyrden fra morsmelkerstatning vil reduseres, fra forurensende landbruk, bokser og pappesker, helt ned til færre bleier og bind, siden morsmelkerstatning gir større mengder avføring og urin, og mødrene får mensen tilbake tidligere når de ikke ammer. De indirekte effektene av tiltak for å oppnå WHOs mål for barneernæring  (fullamming det første halvåret, og trygg bruk av andre matvarer ved siden av fortsatt amming gjerne gjennom barnets andreleveår)  vil være en reduksjon i mange tilstander som nå belaster helsetjenestene i større omfang i alle samfunn hvor flaskemating fortsatt dominerer. Disse tilstander er for altfor mange til å liste her, men de spenner fra alvorlig infeksjonssykdom hos spebarn, som krever behandling i sykehus, til benskjørhet hos eldre kvinner, og inkluderer samtlige tilstander vi blir informert om til det kjedsommelige i alle nyhetskanaler de siste ukene: overvekt, diabetes, brystkreft, hjertekarsykdom. Dessuten bidrar amming til utjevning av sosiale forskjeller og har en uavhengig, gunstig effekt på barns sosiale atferd og skoleprestasjoner.<br /><br /></p>
<p>Ved å forsterke tjenesten rundt ammestart ville vi hatt færre som faller av lasset unødig tidlig. Da kunne vi tatt oss råd til bedre langsiktig hjelp til mødre og barn som faktisk ikke kan få det til, og alle ville tjent på det.  Vi har kunnskapen, vi har fremdeles muligheten, men det skjer ikke av seg selv. Noen må sette det pådagsorden.</p>
<p style="text-align: right;"><em>Rachel MyrAmmehjelper, jordmor, p.t. masterstudent i folkehelsevitenskap</em></p>
<p style="text-align: left;"><br /><span class="asset  asset-generic at-xid-6a00e55385fcb58834016765bdbed9970b"><a href="http://amme.typepad.com/files/det_glemte_kinderegg.pdf">Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 21.april, og her kan du se PDF av innlegget.</a></span></p>
<p> </p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/04/det-glemte-kinderegg-om-fedmeepidemien-sosiale-skjevheter-og-klimaendringer.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Ammepoliti? Jeg?!</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/1Czd1tnX6ik/ammepoliti-jeg.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/03/ammepoliti-jeg.html" thr:count="3" thr:updated="2012-04-09T12:17:54+02:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb58834016763fe0d7a970b</id>
        <published>2012-03-19T20:17:44+01:00</published>
        <updated>2012-03-19T20:17:44+01:00</updated>
        <summary>Da jeg ble mamma for snart 16 år siden, hadde jeg lest mye om amming, og jeg visste godt hvor bra det var å gi barnet morsmelk. Likevel var jeg i tvil om jeg kom til å amme. Jeg synes...</summary>
        <author>
            <name>Vibeke LSH</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Ammehjelpen" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><strong>Da jeg ble mamma for snart 16 år siden, hadde jeg lest mye om amming, og jeg visste godt hvor bra det var å gi barnet <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/39/Morsmelkens-innhold" target="_self">morsmelk</a>. Likevel var jeg i tvil om jeg kom til å amme. Jeg synes det hørtes ekkelt ut! Ja, jeg vet. Det var en tåpelig og umoden idé, men likevel avgjørende for min beslutning. Trodde jeg.</strong></p>
<p><strong>Junior ble født med en stor appetitt. Han hadde ikke fått med seg at jeg ikke ville amme. Ikke spurte jordmoren på fødestuen heller. Han ble lagt til brystet mitt, og jeg var for sliten og ør til å protestere. Han <a href="http://ammehjelpen.no/tilkoblingen?id=785#1Tilkobling" target="_self">gapte over brystet</a>, og begynte å suge for livet. Bokstavelig talt ;-)</strong></p>
<p><strong>Det viste seg at ammingen gikk greit. Jeg erfarte at det ikke var ekkelt, men bare kos. Bortsett fra <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/138/Sare-brystvorter" target="_self">såre brystknopper</a> i oppstartfasen, og en <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/1/Brystbetennelse-mastitt" target="_self">brystbetennelse</a> senere i ammeperioden, var ammingen bare positiv. Etter 2,5 år (!) ble ammingen avsluttet fordi vi ønsket å gi Junior et søsken.</strong></p>
<p><strong>Jeg, som var negativ til amming i utgangspunktet, ble altså en <a href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2010/12/hva-er-langtids.html" target="_self">langtidsammer</a>. Det vakte sterke reaksjoner i mine omgivelser, og var utgangspunktet for at jeg ville bli <a href="http://ammehjelpen.no/nyhet/171/Har-du-lyst-til-a-bli-Ammehjelper" target="_self">ammehjelper</a>.</strong></p>
<p><strong>Alle ammehjelpere har SIN unike historie å fortelle, men har det til felles at de ønsker å støtte andre mødre: Gi hjelpende ord - fra mor til mor :-)</strong></p>
<p><strong>Alt vel så langt. Men, noen ganger kommer det en skygge over gleden av å hjelpe. Det er når man blir kalt <a href="http://www.dagbladet.no/dinside/2002/05/31/334124.html" target="_self">ammepoliti</a>. Hvorfor er det slik? Er det fordi mange tror Ammehjelpen er en del av det offentlige helsevesenet? At vår fremste rolle er å passe på at alle mødre følger de norske <a href="http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Amming.aspx" target="_self">anbefalingene for amming</a>? Det stemmer ikke med realiteten. Ammehjelpens målsetting er:</strong></p>
<p><strong><em>"Ammehjelpen vil at en mor som ønsker å amme, skal få all den hjelp og støtte hun trenger til å amme så lenge hun selv og barnet ønsker. Ammehjelpens retningslinjer er klare på at vår rolle ikke er å overtale noen til å amme. Vi ønsker imidlertid et samfunn som legger til rette for amming, med gode helsetjenester, fleksible permisjonsordninger og tilgjengelighet for mødre med små barn i offentlige rom."</em></strong></p>
<p><strong>Kan det være at vi regnes som super-ammere og bedrevitere, som skal få alle til å bli like "flinke" som oss? At vi ser ned på dem som "ikke fikk det til?" Det stemmer heller ikke med virkeligheten. Tvert i mot, så har svært mange (de fleste?) ammehjelpere <a href="http://konradine.blogg.no/1331899323_ammehjelpenfra_mor_ti.html" target="_self">en forhistorie med tårer og ammeproblemer</a>, og har av den grunn valgt å hjelpe andre. Jeg forteller noen av deres historier på slutten av dette blogginnlegget. Jeg håper du tar deg tid til å lese deres sterke skildringer.</strong></p>
<p><strong>Om du har opplevd støtte og glede gjennom <a href="http://ammehjelpen.no/fa-ammehjelp" target="_self">hjelp fra en ammehjelper</a> eller Ammehjelpen, så gleder det oss stort. Takk for at du ga oss din tillit!</strong></p>
<p><strong>Om du derimot føler vi har såret deg med vår informasjon om amming og morsmelk, eller poster på vår <a href="https://www.facebook.com/www.ammehjelpen.no" target="_self">facebookside</a>, setter vi enda større pris på at du lufter tankene dine her. Fortell oss hvorfor du ble såret eller følte deg støtt. Vi vil så gjerne forstå. Kanskje skyldes det en misforståelse om hvem og <a href="http://ammehjelpen.no/om-ammehjelpen" target="_self">hva Ammehjelpen er</a>?</strong></p>
<p><strong>Vi lover å lytte til deg, men kan ikke love å slutte å gi informasjon om positive fordeler med amming og morsmelk. Til det sier forskningen for mye positivt til at vi kan la være. Husk at mange ammehjelpere har vært nettopp der du er. Vi vil bare bidra til at du slipper å oppleve det nederlaget som enkelte oss har kjent på ved å ikke få til ammingen slik vi selv hadde forventet, eller bidra til at også du skal få kjenne gleden over at endelig, ENDELIG ble ammingen kos! :-)</strong></p>
<p><span style="color: #6000bf;"><em>"Da jeg i januar 2003 ble mamma for første gang, gikk en drøm i oppfyllelse. Et tungt og vanskelig svangerskap var over og min deilige lille gutt kom til verden 17 dager for tidlig. Følelsen da han ble lagt på magen min, var helt ubeskrivelig, nå skulle alt gå så bra. Ja, for det hadde jeg tenkt... Det eneste jeg tenkte på i et svangerskap fullt av kvalme, var å komme til fødselen. Det jeg hadde hørt ville komme etterpå, amming og slikt, var liksom litt mindre viktig, for det ville jo komme av seg selv. Det å skulle amme var jo en selvfølge. Trodde jeg… Jeg svevde i en lykkerus, endelig kvitt alle mine plager og vi skulle kose oss sååååååååå , livet var fantastisk. Men livet blir ikke alltid slik en tenker.... Da Thomas skatten vår ble lagt til brystet var han lite ivrig etter å suge, han var født noen dager for tidlig og hadde litt gulsott og var til tider slapp. I tillegg virket han ikke som han forsto dette med å skulle suge, han skulle bare kose hos mammaen sin. For meg var det stor prestisje i det å skulle klare å amme, det var jo det beste for meg og barnet mitt, det var kos og "alle" fikk det jo til... Hodet mitt ble fort til et tankehav... Hvorfor ville han ikke? Klarte han det ikke? Og raskt for tankene over på meg, var det brystene mine det var noe galt med? Hvorfor??? Jeg ble nesten tullete av alle tankene, alle andre ammet jo, jeg ville og, dette var så sårt... Den ene jordmoren etter den andre prøvde iherdig å hjelpe meg, alle hadde de sine "gode" teknikker for at han skulle ta tak, men lille Thomas min, ville bare såvidt ta noen få sug. Og det ble ikke bedre av at han enkelte ganger ble "tvunget" til brystet. Idag har jeg lært bedre, jeg skulle latt han begynt på nytt, en søken etter brystet på egenhånd... Men det visste jeg ikke den gang, ingen fortalte meg det... Jeg skulle så gjerne hatt en å dele dette med, som hadde opplevd akkurat det samme som meg…. Jeg gråt og gråt og følte meg så alene i denne verden, tårene trillet, jeg VILLE amme og det var ikke i tankene mine å skulle gi opp. Jeg begynte å pumpe meg for at han skulle få de dyrebare råmelksdråpene. Men pleierne presterte å gi dette på flaske og det gjorde jo ikke saken bedre. Brystet ble jo enda mindre attraktivt etter dette, tenkte jeg... Jeg reiste hjem og håpet alt skulle bli bedre, men nei. Eller jo, jeg greide å få han til å suge litt bedre, noe som i seg selv for meg var en seier;) Jeg hadde gjort alt jeg kunne i dagevis og følte et snev av håp og glede, enn så lenge... Men jeg kunne sitte timevis å amme for så å skulle pumpe meg etterpå, jeg gjorde ikke annet de første ukene, men det var så verdt det, for Thomas fikk melken min...Jeg aktet å fortsette selv om jeg var så sliten at jeg ingen ende så og jeg kunne fylt litervis av beger med tårer... Thomas skulle ha det beste (selv om jeg innerst inne visste at morsmelkerstatning også var veldig bra her i Norge). Jeg var villig til å ofre disse første månedene kun til Thomas og puppen hvis det var det jeg måtte, og jeg øynet et lite håp for fremtiden nå... Men så begynte enda større problemer... Gang på gang fikk jeg harde klumper i brystene og brystene var harde som steiner... Ikke brystbetennelse, men tilstoppinger av en eller annen slag. Antar at de kom av at Thomas ikke fikk tømt meg godt nok, og heller ikke pumpen(som for meg aldri har vært så veldig effektivt), så etter en stund sa det stopp, og det ble store smerter. Selvfølgelig skjedde dette ofte på nattestid og jeg satt og hadde det så ille, ingenting hjalp, samme hva jeg gjorde. Det som stod i faglitteraturen om at tilstoppinger ville gå raskt over hvis en bare fulgte de og de rådene, virket ikke for meg, jeg ble oppgitt....Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull mann som støttet meg, men som var veldig fortvilet over å se hvor vondt jeg hadde det. Samtidig visste han hvor gjerne jeg ønsket å amme og det synet delte vi helt og fullt, men han så jo at jeg ikke kunne ha det slik. Jeg ringte legevakten for å høre om jeg kunne få komme på føden for å låne en pumpe, men der traff jeg en lite forståelsesfull mann som ikke vet hvordan det kjennes å sitte med verkende bryster. Jeg måtte fint vente til helsestasjonen åpnet. Men hva når helsestasjonen åpner og ikke har inne pumper til utlån? Og timer kjennes som minutter... Jeg fikk time hos fastlegen som heller ikke forstod dette og sendte meg på en ultralyd for å forsikre seg om at dette kun var tilstoppinger... Og ja, brystene flommet over av melk så dette måtte tømmes...Fortvilelsen steg, hva hjalp det, jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg med å få det ut, jeg hadde bare sååååå store smerter....Likevel, tanken på at jeg fikk det bedre hvis jeg gav opp ammingen var aldri tilstede, heller motsatt, jeg skulle fortsette, men måtte få tømt meg. Tilslutt fikk jeg komme på helsestasjonen i nabobyen og de hadde en ny, god pumpe som endelig lot meg få tømt meg… Virkelig en lettelse. Og jeg dro hjem med melka i pose for Thomas skulle ikke gå glipp av en dråpe…;) Det tok ca en uke fra det begynte å stoppe seg til, til jeg ble helt kvitt det. Den dagen var virkelig en gledesdag. Nå skulle vi starte på ny og jeg ville aldri, aldri mer oppleve det jeg hadde vært gjennom… Men allerede uken etter begynte det igjen. Denne gangen klarte jeg få tatt det tidligere så det ble ikke så ille så fort, men jeg holdt på å «jobbe» med kulene i en uke før de var borte….Slitsomt. Men gi meg, det skulle jeg ikke…Da det så plutselig skjedde igjen, denne gangen helt uten forvarsel, brystene ble harde som steiner og veldig smertefulle, mistet jeg totalt motet. Hva var galt med meg ??? Jeg trodde jeg skulle bli sprø. Kontaktet en bekjent som er helsesøster og fikk henne til å kontakte fagpersoner for å høre om de kunne hjelpe med råd og erfaringer. Jeg var desperat etter å få hjelp… Men ingen kunne gi meg svar, brystene var normale og jeg hadde gjort alt jeg kunne, dette var et tilfelle de ikke hadde hørt om før…Jeg orket ikke mer, smertene var for store og jeg måtte innse at slaget var tapt, dessverre…Jeg kunne ikke til med en kamp til når ingen kunne hjelpe meg. Dette ble for meg så ille at jeg gikk inn i en sorgprosess. Det var ikke bare et nederlag, det ble en sorg over ikke å kunne amme mitt kjæreste eie… Men når beslutningen først var tatt og jeg fikk startet med morsmelkerstatning ble hverdagen totalt forandret. Jeg kunne konsentrere meg om å være mamma på en helt ny måte og jeg innså at erstatning var et veldig godt alternativ når ammingen ikke fungerte… Jeg hadde gjort alt jeg kunne og angret ikke et sekund, men nå hadde vi endelig tid til å kose oss;) Da jeg i 2005 fikk min andre gutt var jeg veldig spent på ammingen, om jeg skulle klare det da. Og til min store glede tok han puppen med en gang og ble ammet til han var godt over to årJ Ingen kunne  forklare meg hvorfor alt gikk som det gikk med nummer en , men lykken over å amme nummer to var helt ubeskrivelig. Jeg oppdaget at det var noe som het Ammehjelpen og ble nysgjerrig på dette. Det virket interessant og kanskje kunne det være noe for meg… På bakgrunn av at jeg følte meg så alene med mine ammeproblemer da jeg slet og virkelig skulle ha ønsket å hatt noen som kunne hjelpe med erfaringer og råd i akkurat mitt tilfelle, bestemte jeg meg for å bli Ammehjelper. Jeg skulle være den som ammende mødre med problemer skulle få komme til å få råd hos, selv midt på natten når verden føles så stille, jeg ville kunne stille med pumpe dersom de skulle trenge det, jeg ville trøste, gi råd og jeg ville kunne dele mine negative og positive erfaringer fa min tid som mamma. Jeg tror jeg har mye å gi andre som sliter, når jeg selv har kjent problemene så på kroppen. For amming er bare fantastisk på alle måter når alt fungerer, men en trenger hjelp på veien når veien krongler seg, når ammingen slettes ikke føles fantastisk. Jeg har opplevd begge deler…</em></span></p>
<p><span style="color: #6000bf;"><em><strong>Hilsen fra en fortsatt ammende firebarnsmamma, Hilde</strong>."</em></span></p>
<p><span style="color: #6000bf;"><em>"</em><em>Mange kan snakke om ammemas, og press fra det offentlige helsevesen. Derimot mange opplever det motsatte. </em><em>Uke 24 fikk mor bok om amming fra jordmor og ba mor om å skimme igjennom stoffet i hvertfall. </em><em>Skulle ønske jeg kunne fortelle alle at ammingen gikk strålende fra dag en, men det kan jeg ikke. </em><em>Barseloppholdet var en tøff opplevelse, der mor skulle «hvile» på sykehuset med nyfødt liten gutt. </em><em>Første 10-12 timene etter fødslen var tøffest, jeg var fremdeles under tung epidural og trengte hjelp til alt. Med nesten besvimelse på do, ikke lov til å skifte på eget barn var tøft. </em><em>Ennå tøffere ble det når barnefar ikke fikk være med meg som nybakt mor oppe på sykehuset, om han så nærmet seg både stelling og soverommet hvor kone og barn «hørte til», så kom det en trøtt barnepleier å hev han ut. </em><em>I tillegg så brukte de lang tid å komme inn når jeg som nybakt mor trengte hjelp til noe. </em><em>Det ble tilslutt at jeg måtte finne ut av ting selv. Ammingen var det som plagde meg mest. Hvorfor var ikke pleierne der for å hjelpe meg å komme skikkelig i gang. </em><em>Kan fremdeles kjenne følelsen og huske følelsen om seier første gang jeg fikk til ammingen alene. </em><em>Gledestårene trøkket på, og ba om å få dra hjem om blodtrykket var normalt igjen. Jeg som nybakt mor til førstefødte orket ikke tanken å være der oppe et sekund lengre. </em><em>Fikk heldigvis lov og reiste hjem med en liten gutt på 35 timer. Endelig kunne jeg slappe av. </em><em>Ammingen har vært tøft, det startet med at jeg hadde alt for mye melk, kunne ha lett ha ammet et barn til med den produksjonen. Men blandingen av at jeg ble psykisk sliten hvor jeg lå i konflikt med andre familiemedlemmer, og skulle flytte fra leiligheten til tomannsbolig. Hele situasjonen var tøff, gikk ut over produksjon. Og jeg måtte starte med formular, for meg var dette et stort nederlag. Ikke verre ble det når gutten ikke tålte formularen. </em><em>Fra gutten var 2 mnd til 4 mnd så var ammingen nesten ikke eksisterende. Melken var nesten forsvunnet. Fant ammehjelpen, og artikler om liten produksjon hvordan øke produksjonen igjen. Jeg trøet faktisk ikke å ta kontakt med de, ble for vanskelig for min del. Jeg ville, hadde store ønsker om å amme videre, og helst full amme om det gikk. </em><em>Det ble 1 mnd med natt amming og kasting av luresmokken og produksjon økte igjen. Han ble 4 mnd og vi måtte starte med litt grøt på kvelden. ALT fortidig, har ingen god erfaring å innføre så tidlig. Når han foretrakk puppen foran grøten og produksjonen økte og økte på så ble ting vanskelig. </em><em>Igjennom sommeren var puppen fortrekkende når det gald valg av drikke. Og tilvenning av fastføde startet å bli vanskelig. Med flere uker med totalt spise nekt, etter at vi endelig hadde fått innført 4 faste måltider pr dag med fastføde. Ble gutten min syk, flere turer opp på barneklinikken før vi fikk vetoline til han, og matingen gikk fint igjen. I en liten periode, så var det fastføde nekt og vekten falt igjen. Nye medisiner sterkere medisiner denne gangen som forebyggende medisiner. Takker for at jeg hadde puppene så skal jeg si dere. Om ikke hadde innleggelse vært veldig nærstående. </em><em>Gutten min ble 9 mnd og jeg skulle ut i jobb igjen, ikke har jeg noen som helst planer om å kutte ut puppingen til han med det første. Jeg er forresten i full jobb. Og med fleksitiden som ammetimen gir meg gjør at jeg kan planlegge jobbhverdagen min på en helt annen måte. Jeg jobber i helsevesenet selv og har avtalt at jeg tar ut ammetiden på slutten av dagen, på den måten kommer jeg hjem rett før leggetid og rett etter formiddagsluren. Perfekt. Pr døgn så får han 4-5 pupp. </em><em>Jeg ammer han fremdeles den dag i dag og han er om ikke så lenge 14 mnd. Mine erfaringer med helsevesenet/amming, er at amming har hold oss ute fra innleggelser med min sønn då han i flere perioder ikke ønsket noe mat og ikke har fått i seg noe spesielt med mat. </em><em>Sannheten om ammingen, er ja det er drit tøft, ikke tillat andre å gi råd om hva du skal bruke kjøpe og hva du skal gi ditt barn. Om noen skal prate med deg om ammingen så er det du som skal invitere til råd. Disse skal ikke påtvinges. </em><em>Mine erfaringer vedrørende amming, fikk meg til å ville hjelpe andre mødre som både sliter med amming og bare trenger en klapp på skuldren med ord som at du gjør en god jobb.</em></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #6000bf;"><em><strong>- ammemamma -" </strong></em></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #6000bf;"><em>"Her kommer min ammehistorie, og den har vært alt annet enn enkel. I november 2010 ble jeg mamma til ei nydelig jente. Hun tok brystet godt på sykehuset, men allerede før vi reiste hjem hadde jeg blitt så sår at hun gulpet blod. Jeg husker at jeg syntes det var forferdelig. Etter at vi kom hjem bet jeg tennene sammen fordi jeg var sikker på at dette måtte jo bli bedre. Det ble det ikke, og etterhvert var jeg så sår at tuppen på brystknoppene var borte.  Jeg kontaktet ammehjelper og ble rådet til å få tatt prøve for sopp og bakterier. Jenta mi var fryktelig urolig ved brystet i denne perioden. Prøvene viste at jeg hadde begge deler, og jeg fikk behandling med salve på brystene og antibiotika, jenta mi fikk mikstur.  Sårene begynte å verke og jeg tror jeg måtte bytte tabletter, men husker ikke helt. Salven hjalp ikke og jeg ble ikke bedre. Til slutt fikk jeg tablettkur for soppen og etter 7 uker begynte det endelig å snu. Sårene begynte å gro og alt ble bedre. En stund koste vi oss masse med ammingen, hun diet lenge og ofte, og jeg syntes det var herlig. Hun hadde veldyg hyppig, flytende og til tider blodig avføring. Vi var hos lege og helsesøster, men alle mente alt var i orden. Da hun passerte 4 måneder ble vi anbefalt å begynne med litt fast føde, hun la på seg, men ikke nok mente helsesøster. Ting ble verre etter vi begynte med fast føde, og endelig hørte helsesøster på oss, og vi fant ut at hun var melkeallergiker. Magen ble bedre, og hun diet ikke like ofte, men lå lenge og koset seg. Så da hun var 5 måneder begynte hun å protestere og ville ikke ha pupp. Først var det mest når pappaen var hjemme, for da hadde hun ikke tid. Hun tok det heldigvis igjen på natten. Så ville hun nesten ikke ha verken dag eller natt. Jeg hadde hyppig kontakt med ammehjelper, vi fant ikke noen skikkelig løsning, men jeg fikk god trøst og støtte. Helsesøster hadde anbefalt meg å slutte å amme siden de første ukene når jeg var sår så der var det ingen hjelp å hente. Etter mye lirking fant jeg ut at å amme snuppa mens hun sov var det eneste som fungerte. Jeg ventet til hun sovnet og la henne så til, da diet hun som oftest godt. I tillegg la jeg henne til brystet hver gang jeg våknet selv på natten. Det var fryktelig tøft i perioder, samtidig synes jeg selve ammingen er så kos at det var absolutt verdt det. Jeg opplevde ikke noe press til å fortsette, men jeg ønsket det selv. I tillegg hadde hun jo melkeallergi og spesialerstatning ville hun hvertfall ikke ha, og fast føde var ikke veldig om å gjøre det heller. Vi ammet ofte både dag og natt, ofte hver 2. time døgnet rundt til hun var rundt 1 år, etter det ble det litt mindre. Samtidig som det ble mindre fant hun plutselig mye glede og trøst i puppen. Hun ville fortsatt ikke die våken, men det hadde vel blitt en vane å die i søvne også. Når hun nå skulle sove dro hun i klærne mine og sa "puppa", så luktet hun på puppen til hun sovnet og da diet hun. Nå er hun 16 måneder og vi ammer når hun legger seg, fortsatt etter hun har sovnet. Det går mot slutten nå fordi vi skal i gang med prøverrør for å prøve på en lillebrøster, men ammetiden har vært kjempekos til tross for masse vansker. Kjenner jeg blir litt på gråten nå når jeg tenker at det snart er over. Jeg skal innrømme at jeg har felt mange tårer i frustrasjon over at hun avviste brystet, men likevel er amming noe av det mest fantastiske jeg har opplevd.<br /> Midt i alt styret raste debatten om amming i media, noe som gjorde at jeg ble veldig provosert. Jeg hadde tenkt en stund på å bli ammehjelper og da tok jeg skrittet og bestilte pensum. Grunnen til at jeg valgte å bli ammehjelper er at Ammehjelpen/ammehjelperne har vært en fantastisk støtte og hjelp for meg gjennom min periode med amming. Amming er fantastisk og alle mødre burde få sjansen til å oppleve det, og få den hjelpen de trenger for at ammingen skal fungere, og det vil jeg gjerne bidra til.<strong><br /> <br />Hilsen Hanne</strong>"</em></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><em><a href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb58834016303093ce6970d-pi" style="display: inline;"><img alt="Hearts10" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb58834016303093ce6970d" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb58834016303093ce6970d-800wi" title="Hearts10" /></a><br /></em></p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/03/ammepoliti-jeg.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Gratulerer med dagen!</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/-K2JtzLvlhc/gratulerer-med-dagen.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/03/gratulerer-med-dagen.html" thr:count="4" thr:updated="2012-03-10T18:57:16+01:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb588340167638de6b5970b</id>
        <published>2012-03-08T11:11:08+01:00</published>
        <updated>2012-03-08T11:11:08+01:00</updated>
        <summary>I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, og eg skriv nok eit ammeinnlegg (lett inspirert av faren til ei jente i Ungens barnehage som gratulerte meg med dagen då vi møttes i porten - takk!). For som så...</summary>
        <author>
            <name>Magni</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Politikk" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><a href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340167638df033970b-pi" style="float: right;"><img alt="Magni" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340167638df033970b" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340167638df033970b-320wi" style="margin: 0px 0px 5px 5px;" title="Magni" /></a>I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, og eg skriv nok eit ammeinnlegg (lett inspirert av faren til ei jente i Ungens barnehage som gratulerte meg med dagen då vi møttes i porten - takk!). For som så mykje anna så handlar også amming om feminisme.</p>
<p><a href="http://denslemmemamma.blogspot.com/2011/10/amming-og-jobbing-det-evige-ordskiftet.html">Fjorårets debatt</a> om mors rett til å velge flaske framfor amming slik at far kan overta mating og tidleg permisjon får kanskje mange til å tru at amming står i motsetnad til feminisme - at amming handler om å tjore mor fast til sofaen (kjøkkenbenken er stort sett ein sub-optimal plass for amming, det er viktig å sitte avslappa og ha god støytte for rygg, armar og ikkje minst barnet når ein ammer) slik at ho held seg heime med barnet.</p>
<p>Amming handlar om feminisme fordi:</p>
<p><em><strong>Amming krev samfunnsendringar for å betre kvinners posisjon og levekår.</strong></em></p>
<p>Kvinner må ha tru på sin evne til å produsere nok mjølk, og ikkje la seg påvirke av kommersielle produsentar av morsmjølkerstatningar og barnemat som forsøker så <a href="http://blog.nurturedchild.ca/index.php/2011/06/07/why-formula-companies-love-breast-is-best/">tvil</a> om kvaliteten på mjølka, om mødre kan produsere nok mjølk til å ernære barnet sitt, om morsmjølka inneheld nok næring. I delar av verda må dei rett nok skrive på pakken at morsmjølk er det beste for barnet, mens i andre land blir det sett på som unormalt og nesten uansvaleg om du ikkje vil ha med posen med masse gratisprøvar på MME heim frå barsel. For kva om du sitt der og har for lite mjølk når du kjem heim?</p>
<p>I tillegg handler dette om at mødre må få den maten og næringsstoffene dei treng under amming, og tid til å amme. Ammande treng <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/99/Hva-kan-du-spise">meir mat</a> enn andre kvinner, fordi dei skal ernære eit barn i tillegg til seg sjølv. Dei treng også tid og tilrettelegging til å kunne gi barnet mat, ved behov gjennom heile døgnet. I mange samfunn kan dette fint kombinerast med arbeidet dersom ein legg til rette for det - det er vanleg å ha med ammebarn både på jordbruksarbeid og husarbeid.</p>
<p>Amming må anerkjennast som  produktivt arbeid, ikkje som ei mors plikt. Dette betyr at det må leggast til rette for at mødre kan amme sjølv om dei jobber - i form av tilrettelagte arbeidsoppgåver, foreldrepermisjon og <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/54/Ammefri">ammefri</a>. Amming (og svangerskap og fødsel) skal aldri vere grunn til å seie opp nokon frå jobben, det må uansett leggast til rette for at mødre kan gå tilbake til jobben og arbeidsoppgåvene sine når dei ynskjer det. Dette er ein kostnad samfunnet rett og slett må ta for å oppretthalde produksjonen og reproduksjonen.</p>
<p>Rettane i arbeidslivet jobber bla. International Labour Organization (ILO) for i FN-systemet (sjå t.d. <a href="http://www.ilo.org/global/publications/ilo-bookstore/order-online/books/WCMS_124442/lang--en/index.htm">denne rapporten</a>). Noreg ligg foran på mange område, men når det gjeld amming er vi faktisk ikkje blant dei beste i klassen sidan norsk arbeidsliv ikkje har rettigheitsfesta betalt ammefri til alle kvinner. Det er avtalt i tariffavtaler som omfattar ca 2/3 av arbeidstakarane</p>
<p><em><strong>Amming viser at kvinner har styrke i sin eigen kropp</strong></em></p>
<p>Vellukka amming gjer mødre (og barn) mindre avhengige av legar og av storindustrien. Barn som vert amma har større sjanse til å overleve dei første åra av sine liv, og har færre infeksjonssjukdommar bla. i luftvegar og i mage/tarm. (Ein del referansar kan du finne i <a href="http://denslemmemamma.blogspot.com/2010/12/langtidsamming-her-og-der.html">dette innlegget</a>.) I mange land er morsmjølkerstatning svært dyrt i forhald til vanlege lønningar. Sjølv om kvinner som ammer treng litt meir mat, er det på langt nær like dyrt som å kjøpe MME - det er ikkje uvanleg at eit spebarns behov for MME kostar meir enn ei dagsløn for ein arbeidar i delar av Afrika eller Asia. Dette går sjølvsagt utover heile resten av familien - både når det gjeld mat, skulegong og medisinske utgifter - og ofte kan ikkje familien kjøpe nok MME til å dekke babyens behov fullt ut, med underernæring, feilernæring eller sjukdom som følge.</p>
<p><em><strong>Amming utfordrer synet på kvinnebryst som eit seksuelt objekt</strong></em></p>
<p>Mykje av den moderne kvinnekampen, spesielt i Vesten, har dreidd seg om retten til eigen kropp, retten til å kle seg som ein vil og retten til å vise så mykje av kroppen som ein vil. Valdtektsdebatten i noreg dei siste åra har handla mykje om kordan kvinner skal kle seg og om det kan eller bør vere grenser for det. Samtidig bruker media kropp for det det tydelegvis er verdt - kan tabloidene sette eit bilete av ein tynn kvinnekropp med mest mogleg hud som forsidefoto så gjer dei det. Fordi det sel aviser, ikkje fordi fotoredaktøren er ein gamal gris.</p>
<p>På Facebook finst det mange grupper fulle av kvinner (og jenter) som viser mest mogleg kropp og bryst innafor rammene der. Derimot er ammebilete i mykje mindre grad lov. Facebook påstår rett nok at det er lov, men gong på gong kan vi lese historiar om kvinner som har fått sletta bilete der dei ammer ungen sin, eller som har fått åtvaring frå Facebook om dette. Det same skjer for mange som ammer offentleg. Men det er faktisk ikkje slik at vi ammer utanfor husets fire veggar fordi vi absolutt <em>vil</em> eller for å vise oss mest mogleg - det er for å gi barnet vårt mat. Og det er ikkje alle barn som aksepterer å bli amma under eit varmt og mørkt teppe der dei ikkje kan sjå mors ansikt. Sjølvsagt kan både mor og barn krype inn under teppet, men var det ikkje for å vere <em>diskret</em> at vi skulle dekke oss til? (Om det plager deg at eg viser 20 cm^2 med nakent bryst så kan du gjerne sjå ein annan veg.)</p>
<p>Alt dette er område som kvinnerørsla i Noreg og mange andre land har snakka om i årevis. Kvinnerørsla besto også av ammeaktivistar - og eg antar grunnleggarane av <a href="http://ammehjelpen.no/om-ammehjelpen">Ammehjelpen</a> heller ikkje blir fornærma om eg kaller dei feministar :) Dei seinare åra har mykje av den synlege kvinnekampen dreidd seg om ting som er fjernt frå amming, men eg tviler på at eg hadde blitt kasta ut av toget om eg stilte med Ungen og eit banner om min rett til å vise puppen offentleg - sjølv om eg hadde hamna rett bak parolane mot strippeklubbar eller mot Pro-senteret. (No blir det dessverre ikkje noko tog på oss i år, og iallfall blir eg ikkje å bære Ungen medan eg ammer henne i toget. Vi er for store, begge to.)</p>
<p><strong>Gratulerer med dagen, alle kvinner!</strong></p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/03/gratulerer-med-dagen.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Amerikanske barneleger anbefaler amming</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/Ewgh8rRRmtY/amerikanske-barneleger-anbefaler-amming.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/03/amerikanske-barneleger-anbefaler-amming.html" thr:count="4" thr:updated="2012-03-05T22:21:18+01:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb588340168e86ba9bd970c</id>
        <published>2012-03-05T13:42:51+01:00</published>
        <updated>2012-03-05T14:23:33+01:00</updated>
        <summary>Den amerikanske barnelegeforeningen, AAP (American Academy of Pediatrics) har nylig oppdatert og publisert sine anbefalinger om amming. De stadfester anbefalingene for fullamming i omkring 6 måneder, og videre amming til 1 år og lengre hvis mor og barn ønsker. Dette...</summary>
        <author>
            <name>Anne S</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Helse" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Internasjonalt" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><strong> <a href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168e86d28d3970c-pi" style="float: right;"><img alt="Warmer_menthol7" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340168e86d28d3970c" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340168e86d28d3970c-320wi" style="margin: 0px 0px 5px 5px;" title="Warmer_menthol7" /></a>Den amerikanske barnelegeforeningen, <a href="http://pediatrics.aappublications.org/content/129/3/e827.full" target="_self">AAP (American Academy of Pediatrics) har nylig oppdatert og publisert sine anbefalinger om amming. </a>De stadfester anbefalingene for fullamming i omkring 6 måneder, og videre amming til 1 år og lengre hvis mor og barn ønsker. Dette stemmer med anbefalingene de norske myndighetene gir.</strong></p>
<p><strong><br /></strong></p>
<h3>WHO-vekststandard</h3>
<p>AAP påpeker at <strong><a href="http://ammehjelpen.no/nyhet/197/Ny-vekststandard-fra-WHO" target="_self">WHO-vekstkurvene </a></strong>som er utarbeidet på grunnlag av morsmelkernærte barn bør brukes på helsestasjonene. Barn som får morsmelktillegg vokser raskere enn morsmelkernærte barn, og mange av de sistnevnte blir anbefalt å gi litt tillegg, helt uten grunn. Det er underlig at disse vekstkurvene fremdeles ikke er tatt i bruk i Norge.</p>
<p> </p>
<h3>Amming reduserer risikoen for en rekke sykdommer og plager</h3>
<p>AAP har sett på fordelen ved å amme i forhold til flere sykdommer og plager, bl.a. mage/tarm infeksjoner, luftveisinfeksjoner, øre- og halsinfeksjoner, krybbedød, allergi, cøliaki, fedme, diabetes og leukemi i barneårene. Det er også sett på mental utvikling hos brysternærte barn.</p>
<p>Det er interessant at de etterlyser mer kunnskap om matemetode når det gjelder overvekt. Spørsmålet er om flaskemating, enten det er med morsmelk eller erstatning i flasken, er det som øker faren for overvekt. Her er det nemlig ikke barnet selv som bestemmer hvor mye det spiser, men den som styrer flasken. <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/167/Langsom-flaskemating" target="_self">Her kan du lese vår artikkel om langsom flaskemating.</a></p>
<p>AAP vier også oppmerksomhet til mors helsefordeler ved amming. Det er verdt å merke seg at de finner <strong>mindre </strong>risiko for fødselsdepresjon blant mødre som ammer, enn hos dem som ikke gjør det. </p>
<p> </p>
<h3>Økonomisk gevinst ved amming.</h3>
<p>AAP setter opp et interessant regnestykke som viser at hvis 90 % av amerikanske mødre hadde fullammet til 6 måneder, ville en årlig ha spart <strong>13 milliarder dollar!</strong> Og da er ikke utgifter spart ved mindre sykefravær hos foreldrene eller fravær av sykdom i voksen alder hos barnet tatt med.</p>
<p> </p>
<h3>Konkulsjon</h3>
<p> AAP konkluderer med at fordelene ved amming er så store at det å amme bør ses på som et folkehelseanliggende, mer enn som et valg av livsstil den enkelte mor tar. De peker på barnelegenes ansvar for å øke kunnskapen og legge til rette for amming. Dette kan også norske barneleger og andre som arbeider med ammende mødre merke seg.</p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/03/amerikanske-barneleger-anbefaler-amming.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Baby-led weaning (babystyrt mattilvenning)</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/9DoYrG05otw/baby-led-weaning-babystyrt-mattilvenning.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/02/baby-led-weaning-babystyrt-mattilvenning.html" thr:count="14" thr:updated="2012-03-06T21:08:13+01:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb588340167630f8dc0970b</id>
        <published>2012-02-27T13:29:02+01:00</published>
        <updated>2012-02-27T13:29:32+01:00</updated>
        <summary>I forrige uke oppdaterte vi artikkelen vår om introduksjon av fast føde på ammehjelpen.no. Det som er nytt i artikkelen er beskrivelsen av "babystyrt mattilvenning" (baby-led weaning på engelsk). Jeg synes metoden er såpass interessant at jeg ville høre med...</summary>
        <author>
            <name>Vibeke SM</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Helse" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p>I forrige uke oppdaterte vi <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/75/Fast-fode" target="_blank">artikkelen vår om introduksjon av fast føde</a> på ammehjelpen.no. Det som er nytt i artikkelen er beskrivelsen av "babystyrt mattilvenning" (baby-led weaning på engelsk). Jeg synes metoden er såpass interessant at jeg ville høre med noen mødre som har prøvd den, hvordan den virker i praksis. </p>
<p>For meg virker denne metoden så utrolig logisk! Dersom barnet spiser selvregulert fra brystet; hvorfor skal det ikke kunne gjøre det samme med fast føde?</p>
<p>Babystyrt mattilvenning er selvsagt ikke den eneste måten å introdusere fast føde på! Mange foretrekker fortsatt å begynne med grøt eller mosede grønnsaker for eksempel. Men nå fikk du kanskje vite om et alternativ? Det viktigste er at dere finner en metode som passer for <em>dere</em>! </p>
<p><span style="font-size: 13pt;"><strong>Jeg spurte tre mødre om deres erfaringer, og her kan du lese hva de svarte:</strong></span></p>
<p><strong>Guri, tobarnsmor:</strong></p>
<blockquote>
<p><em>"Jeg snubla over begrepet "baby-led weaning" på gravidforum da jeg gikk gravid, og etterhvert som jeg leste om det ble det klart at jeg ville gi barnet i magen min mulighet til å finne ut av mat selv. Jeg liker prinsippene om selvregulering, og ser ikke helt hvorfor denne selvreguleringen, som jo er automatisk hos die-barn, skal undertrykkes i det øyeblikket barnet bikker seks måneder. Hvis babyer ikke ville være i stand til å ta til seg føde utover melk hadde det gått trått med arten Homo Sapiens Sapiens... Barn er vise og har en masse kompetanse hvis vi voksne bare tør å ta et steg tilbake og la de få mulighet til å finne ut av ting selv, under veiledning og overoppsyn selvsagt. Det hørtes også veldig riktig ut å la babyen få ta del i måltidene og spise sammen hele familien.  </em></p>
<div><em>Det første vi presenterte var ting som kokte gullerotstaver, broccolibuketter, riskake, råstekte potetbåter, rista brødskive skåret i staver (med leverpostei, smør eller naturell) eller rett og slett biter fra min tallerken store nok til at baby kunne få tak på dem. I det første halve året, fram til ettårsalderen, holdt jeg tilbake salt når jeg laga middag og unngikk så langt det lot seg gjøre å bruke halvfabrikata sånn at maten var trygg for en liten kropp. Kylling, kjøtt og fisk, grønnsaker, brødskiver, alt ble presentert til stor jubel. Grøt fikk de også, laga litt ekstra tykk sånn at det gikk å spise med fingrene, skeia var artig men mest som slaginstrument ikke som spiseredskap før ca ettårsalderen.</em></div>
<div><em><br /></em></div>
<em>
<div>Det er noe helt eget å se de undersøke og utforske mat. Kjenne på, smatte på, klaske i bordet med stor iver og konsentrasjon. I begynnelsen kom alle biter de fikk i munnen ut igjen, men det tok ikke lang tid før de klarte å svelge unna. Mange har spurt om de ikke setter ting i halsen og det har de faktisk ikke gjort en eneste gang! De har harka og hosta og brukket seg, men ikke satt fast noe. Brekningspunktet hos en baby er mye lenger fram på tunga enn hos en voksen og de brekker seg lenge før det er noen fare, så lenge de får putte maten inn i munnen selv. Skjemating og mat puttet i babys munn av andre fører gjerne maten for langt bak i munnen til at baby klarer å håndtere den. </div>
<div><strong><br /><br />Mine råd til andre foreldre som vil prøve metoden: </strong></div>
<div>
<div>- Forklesmekke! Helt essensielt.</div>
<div>- Ikke bruk tallerken den første tida. Den havner bare på gulvet.</div>
<div>- Gi få biter av gangen. To av tre biter vil havne på gulvet.....</div>
<div>- 1x1 meter voksduk under barnestollen sparer masse gulvvask.</div>
<div>- Ikke forvent at babyen spiser noe i begynnelsen, han/hun ser på maten som leker, og forbinder det ikke med å bli mett. Mat = pupp/flaske,  ikke klissete, fargerike rare ting med forskjellige smaker. </div>
<div>- Babyen bør være opplagt og mett når han/hun får utforske maten. En trøtt og sulten baby vill bare ha pupp/flaske.</div>
<div>- Dersom du ammer, fortsett med det! Hyppig og<span style="text-decoration: underline;"> før</span> måltidene. Morsmelk inneholder masse næring, det finnes ikke fast føde med like høy næringstetthet. Så lenge babyen legger på seg og er fornøyd er det absolutt ingen krise om han/hun får hovedandelen av næringen fra morsmelk også etter seks måneder. Det tar tid å lære seg å spise fast føde.</div>
<div>- Oppsøk nettforum og blogger som omhandler BLW for eksempel <a href="http://tettinntil.no/" target="_blank">tettinntil.no</a> eller <a href="http://tilknytningspedagogene.no/" target="_blank">tilknytningspedagogene.no</a></div>
<div>- boka til Gill Rapley om Baby-led weaning anbefales!</div>
<div><br />Hilsen Guri</div>
</div>
</em></blockquote>
<div>
<div><a href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340167630f940f970b-pi" style="display: inline;"><img alt="Blw" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb588340167630f940f970b" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb588340167630f940f970b-800wi" style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Blw" /></a><br /><br /></div>
<div><strong>Crystal, tobarnsmor:</strong></div>
</div>
<blockquote>
<p><em>Jeg er fra Canada og det er ikke vanlig at barn får grøt. Vanlige første mat var dampkokte, moste gulrøtter eller poteter blandet med morsmelk eller morsmelkerstatning eller most banan. ‘Vanlig’ mat med andre ord. </em></p>
<p><em>Min førstefødte ble matet med skje i et par måneder men når han var ca 10 måneder ble jeg introdusert for BLW og sluttet med skje-mating neste samme dagen! Han hadde allerede blitt introdusert for de fleste mattyper for han spiste den samme maten som oss, så da fikk han bare spise det selv. Det ble mye søl, men han var så stolt av seg selv! Etter det opplevde vi måltider som en mye mer sosial og morsom tid sammen enn en tidskrevende jobb.  </em></p>
<p><em>Datteren min er 100% BLW. Den første maten hun fikk var agurkstenger når hun var ca 6.5 måneder. Jeg var ikke stresset med å begynne fordi hun ikke satt oppreist uten støtte ennå og var ikke veldig interessert i måltider. Jeg visste at det er vanlig at barn blir interessert et sted mellom 6-8 måneder så jeg bare koste meg med enkelheten av å bare amme:) Hun blir straks 9 måneder og spiser det meste av mat som er «godkjent» for babyer: dampkokte gulrøtter, brokkoli, kylling, kalkun, kjøtt, fisk, fullkorns pasta, poteter, epler, pærer, bananer, avocado, mango, blåbær. Hun får mat i mindre biter nå, men helt fra begynnelsen av har hun aldri hatt problemer med å håndtere mat i munnen. Hun brekker seg om noe er for stort, og jeg liker å se at hun klarer fint å få maten ut av munnen selv.</em></p>
<p><em>Jeg tilbyr maten, og det er opp til henne om hun vil spise eller ikke. Jeg stoler 100% på at hun fortsatt vet når hun er sulten/ikke sulten og presser henne aldri, på akkurat den samme måten som hun bestemmer når/hvor lenge hun vil ha pupp.</em> </p>
<p><em>Det jeg synes er spennende er at hun har aldri tillot noen å mate henne med skje eller sette mat direkte i munnen hennes. Enten tar hun skjeen inn i munnen selv ellers så dytter hun det bort. Hun tar alltid mat i hånda si først, også i munnen. Med førstemann hadde jeg blitt nervøs at noe var feil med maten, han kom til å sulte, han ikke fikk nok næring osv! Jeg ville nok prøvd å lokke han til å gape opp for å snike inn en skje eller to, noe jeg nå vet er direkte farlig og en mye større kvelningsfare enn om han selv kontrollerte hva som gikk inn i munnen hans.</em></p>
<p><em>Baby-led weaning har forenkelt introduksjonen av fast føde for mine barn, fordi vi slipper å mate barna først også spise, slik at vi alltid spiser sammen som en familie. Da lærer barna også den sosiale delen av å spise sammen i tillegg til hvordan man spiser ved å se på de andre familiemedlemmene. </em><em>Barna spiser akkurat den samme maten som oss, som gjør at vi også spiser mye sunnere!</em></p>
<p><em>Man fortsetter å stole på at barnet vet når han/hun er sulten, hvor mye mat de vil ha og når de vil ha det. Jeg synes det virker litt ulogisk at jeg ammer etter behov, men plutselig ved 6 måneders alderen skal jeg styre hele prosessen og at babyen må være klar for annen mat.</em></p>
<p><em> Jeg vet akkurat hva babyen får. </em><em>Jeg synes det er mye mindre tidskrevende og stressende og ser at barna liker selvstendigheten. </em><em>Det er dessuten lettere å spise ute eller hos andre for man slipper som regel å ha med mat spesielt til babyen.</em></p>
<p><em> I tillegg er det er gøy! Det er så morsomt å se hvordan de klarer dette!</em></p>
<p><strong><em>Mine tips til andre foreldre som vil prøve metoden:</em></strong></p>
<p>Stol på barnet ditt og vær tålmodig. Ikke alle barn er klare for fast føde når de er 6 måneder.</p>
<ul>
<li><em>Lær å lese signalene for når et barn er klar for å begynne. At barnet sitter oppreist uten støtte synes jeg er et viktig signal.</em></li>
</ul>
<ul>
<li><em>Bli ikke stresset om de ikke viser stor interesse for maten med en gang og ikke forvent at de vet akkurat hva de skal gjøre med det. Det er vanlig at de plukker opp maten, leker med det, smaker på det og ikke noe mer. Kanskje om 1 ukes tid vil de begynne å spise, bare fortsett å tilby men ikke presse. Kroppen trenger også tid for å bli vant til fast føde.<br /> </em></li>
<li><em>Man trenger ikke tenner for å spise. Prøv selv å ta en dampkokt gulrot i munnen og se om du klarer å tygge/svelge den uten å bruke tennene. Gommene er også veldig harde.</em></li>
</ul>
<ul>
<li><em>Det kan være ganske sølete, så hvis det er et problem, tilby mat som er lett å rydde opp og tilby bare litt om gangen. Dropp tallerkenen/skålen for den vil bare bli kastet!</em></li>
</ul>
<ul>
<li><em>Have fun! Måltider skal ikke være stressende hverken for deg eller for barnet!</em></li>
</ul>
<p><em>Hilsen Crystal</em></p>
<p> </p>
</blockquote>
<p><strong>Lena, trebarnsmor:</strong></p>
<blockquote>
<p><strong><br /></strong></p>
<p><em>Jeg tror det er mer som ligger i ur mennesket enn vi er klar over. Her ble BLW en naturlig løsning da det virket som om grøt med skje ikke var aktuelt..og tro meg..jeg prøvde mye! </em></p>
<p><em><br />Helsestasjonen sørget for at jeg bare av ren samvittighet lagde grøt hver dag til jeg ikke orket å kaste mer mat..hun spiser jo brød!</em></p>
<p><em><br />Jeg har tre barn og de to elste endte med velling på flaske for å være sikker på at de fikk i seg nok, mens minste jenta ville ikke ha velling eller flaske før puppen ble tom i 9 mnd alderen. </em></p>
<p><em>Vi begynte med grøt på henne da hun var ca 4 mnd, men det gikk rett og slett ikke. Hun ville ikke ha skjeen inn i munnen og jeg måtte bare amme alt jeg kunne og det gikk bra. Senere fikk hun litt flaske på morgen og kveld, men opplevde mye magesmerter og det ble ikke noe positivt.  </em></p>
<p><em>Hun satt mer enn gjerne sammen med oss rundt bordet og gnagde på en skalk eller noe som ikke kunne sette seg i halsen under våre måltider. Dette økte naturlig og fra 6 mnd alder begynte jeg å tilrettelegge familie middagen uten salt og lignende,  jeg tenkte at hun <em>nok</em> ville smake det hun luktet da hun viste veldig interesse for vår mat.</em></p>
<p><em>Hun gikk da uten problem sakte men sikkert inn i sirkelen med resten av familien. Hun spiste selv det hun ønsket fra tallerkenen, og jeg merket fort at først ble grønnsaker som brokkoli og blomkål borte, så potet og tilslutt kjøtt. Jeg som da sikkert hadde måttet mate henne til vanlig spiste sammen med henne:) Og måltidene er kjempekoselig!</em></p>
<p><em><br />Vi kjøpte en stol til den mellomste med spise brett og god støtte til ryggen, den gamle høystolen vår ble ikke passe før i 9mnd alderen så denne stolen med bord til fungerte helt fantastisk!</em></p>
<p><em>Hilsen Lena</em></p>
</blockquote>
<p> </p>
<p><strong>Synes du også dette virker interesant? Les mer her:</strong></p>
<p><a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/75/Fast-fode" target="_blank">Fast føde</a></p>
<p><a href="http://www.rapleyweaning.com/" target="_blank">www.rapleyweaning.com</a></p>
<p><a href="http://www.babyledweaning.com/" target="_blank">www.babyledweaning.com</a></p>
<p><a href="http://mammanett.no/forum/showthread.php?59774-Babystyrt-mattilvenning-(BLW-Baby-led-weaning)" target="_blank">Babystyrt mattilvenning</a></p>
<blockquote>
<p><em><br /></em></p>
</blockquote>
<div>
<div><span style="font-size: 13pt;"><strong>Har DU prøvd babystyrt mattilvenning? Legg gjerne igjen en kommentar til oss! :-)</strong></span></div>
</div>
<blockquote><em> <br /></em></blockquote>
<p> </p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/02/baby-led-weaning-babystyrt-mattilvenning.html</feedburner:origLink></entry>
    <entry>
        <title>Amming under graviditeten - nokre erfaringar</title>
        <link rel="alternate" type="text/html" href="http://feedproxy.google.com/~r/typepad/1214242248s16364/fullemugger/~3/dar2c_xD5b4/amming-under-graviditeten-nokre-erfaringar.html" />
        <link rel="replies" type="text/html" href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/02/amming-under-graviditeten-nokre-erfaringar.html" thr:count="3" thr:updated="2012-03-20T14:57:13+01:00" />
        <id>tag:typepad.com,2003:post-6a00e55385fcb58834016762bf1832970b</id>
        <published>2012-02-22T09:39:17+01:00</published>
        <updated>2012-02-22T09:27:29+01:00</updated>
        <summary>For ei stund sidan skreiv eg eit innlegg om amming og graviditet. Bakgrunnen for det var eigentleg at eg ville skrive om mine eigne erfaringar rundt amming og graviditet, men så vart det så langt.... gamle lesarar vil sikkert påstå...</summary>
        <author>
            <name>Magni</name>
        </author>
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Amming" />
        <category scheme="http://www.sixapart.com/ns/types#category" term="Helse" />
        
        
<content type="xhtml" xml:lang="en-US" xml:base="http://amme.typepad.com/fullemugger/">
<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"><p><br /><a href="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb58834016301d1097e970d-pi" style="display: inline;"><img alt="Gravid" border="0" class="asset  asset-image at-xid-6a00e55385fcb58834016301d1097e970d" src="http://amme.typepad.com/.a/6a00e55385fcb58834016301d1097e970d-800wi" style="float: right;" title="Gravid" /></a>For ei stund sidan skreiv eg eit innlegg om <a href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/02/amming-og-graviditet.html">amming og graviditet</a>. Bakgrunnen for det var eigentleg at eg ville skrive om mine eigne erfaringar rundt amming og graviditet, men så vart det så langt.... gamle lesarar vil sikkert påstå at det ikkje er noko nytt ;)</p>
<p>Eg er altså gravid, sånn rundt 22 veker på veg no. Det første teiknet på graviditeten, mindre enn to veker etter befruktninga og på eit tidspunkt der det enno var litt tidleg å ta ein graviditetstest på påliteleg resultat, var at eg fekk vanvittig ømme bryst. Eg trudde ein dag eller to det var brystbetennelse på gong (eg må legge til at eg aldri har hatt det, så eg veit ikkje kordan det <em>eigentleg</em> kjennast ut), og "tvang" Ungen til å die "heile tida", sidan <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/1/Brystbetennelse-mastitt">hyppig tømming</a> er den beste behandlinga for dei fleste byrjande brystbetennelser (eg kunne ha lest artikkelen litt nøyare då vondten starta, i staden for panisk å tenke "jeeez, brystbetennelse! AMME!!", for eg hadde ikkje så mange andre symptom enn at det var ømt/vondt...menmen.)</p>
<p>Uansett, etter eit par dagar fann eg ut at det kanskje kunne vere noko anna enn brystbetennelse, og tok ein graviditetstest... som var positiv.</p>
<p>Med lett skrekkblanda fryd fann eg fort ut at eg skulle fortsette å <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/82/Graviditet-og-amming">amme</a> - eg har ingen historikk som skulle tilseie at eg ikkje burde amme under svangerskapet, og både eg og Ungen ville gjerne fortsette.</p>
<p>Dei første vekene var det rett og slett vondt, og eg beit tidvis tennene saman og lurte på kva søren eg holdt på med. Heldigvis var det vondast dei første 10-15 sekunda av ammestunda, så innan eg hadde bestemt meg for å koble frå og kutte ut var det ikkje lenger vondt, og Ungen fekk fortsette. Det var også ømt når eg ikkje amma - dvs dei andre 23.5 timane i døgnet, så det å komme borti noko var tidvis smertefullt. Rundt veke 12 gav smertene og ømheiten seg heldigvis, både under amming og elles.</p>
<p>Då eg var rundt 18 veker på veg fekk eg <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/126/Ramelk-colostrum">råmjølk</a> i brysta, og mjølkeproduksjonen min gjekk samtidig ned. Grunnen til at eg kan tidfeste dette såpass nøyaktig (og relativt tidleg) er at diemønsteret til Ungen plutseleg endra seg - frå å ville die 3-5 minutt på kvar side vil ho no gjerne ligge 10-15 minutt. I tillegg opplever ho den laksative effekten av råmjølk - ein av funksjonane til råmjølk er å tømme tarmen raskast mogleg for barnebek (mekonium), som er bæsjen barnet lag(r)er i tarmen under svangerskapet (av avfallsstoff frå fostervatn som er svelga). Over natta fekk ho ganske laus mage - det som får meg til å tru på råmjølksvirkninga i staden for barnehagevirus er at då eg nokre dagar etter var bortreist slik at ho ikkje amma på halvanna døgn så fekk ho heilt normal mage igjen, for så å bli laus igjen då eg kom tilbake og ho gjenopptok amminga. (Eg ser òg at mjølka er blitt gul og tjukkare, den minner om vaniljesaus.)</p>
<p>Amming gjer at ein får litt større behov for næring enn elles, og det same gjer graviditet. Begge delar samtidig gir difor dobbelt så stort behov. Det er likevel ikkje snakk om enorme mengdar mat som må til - ved fullamming er det eit par skiver brød og to glas mjølk, og omtrent det same på slutten av svangerskapet. For min del har eg ingen problem med å få i meg tilstrekkeleg næring til både mjølkeproduksjon, svangerskap og drift av meg sjølv, og eg har dessutan litt å gå på...</p>
<p>Forutan litt auka næringsbehov, ømme bryst og ubehagelege kynnere (som eg skreiv litt om i <a href="http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/02/amming-og-graviditet.html" target="_self">forrige innlegg</a> er det lite som tyder på at amming påvirker graviditeten på noko vis. Nokre blir kanskje litt kvalme når dei ammer, men dette beror på blodsukkernivå-fall meir enn på amminga, og kan nok forebyggast ved å spise litt rett før amming.</p>
<p>Planen min no er å fortsette å amme Ungen fram til fødselen, og så amme begge to når Nyungen kjem. <a href="http://ammehjelpen.no/artikkel/162/Tandemamming-amming-av-sosken">Tandemamming</a> vil seie at ein ammer to (eller fleire!) barn samtidig, dvs i samme ammeperiode. Nokre let barna die samtidig, andre ammer ein om gongen. Det vanlegaste er nok at den yngste får mjølk først, mens for enkelte kan det vere gode grunnar for å la den eldste die først og dermed la den minste få den feitaste mjølka først. Eg veit ikkje kordan vi kjem til å gjere det reint praktisk, og eg veit jo heller ikkje om Ungen framleis er interessert i å amme meir når ho får ein lillebror. Det er imidlertid mange som seier det er ein bra måte å unngå eller minske søskensjalusi på, og mange ungar som nyleg er avvente vil ofte byrje med bryst att fordi dei er litt sjalu på lillesøsken som får den gode mjølka der. Ungen er for tida litt oppteken av at ho og beibien skal ha ein pupp kvar, det er jo eit godt utgangspunkt (så får vi heller sjå kordan det går når ho innser at Nyungen får spise av begge puppane!).</p>
<p>Eit spørsmål som kom opp då eg diskuterte amming med agronom-broren min var behovet for <em><a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sine&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=bokmaal">sining</a></em>. Eg har diskutert dette med nokre agronomar som også er ammehjelpere, og konklusjonen er at sjølv om det kan vere greitt med ein pause i amminga før neste ammerunde, så er det for menneskeleg laktasjon ikkje eigentleg naudsynt. For kua sin del handlar det òg om at den skal produsere mjølk til meir enn ein kalv - den skal som regel vere mjølkeku - medan menneskemora skal produsere mjølk til eitt menneske, ikkje for kommersiell mjølkeproduksjon i lang tid.</p>
<p>No er det mogleg at Ungen bestemmer oss for at det blir pause i amminga i vekene før fødselen, men om ho ikkje gjer det så satser eg på at det går fint, og at eg klarer lage næringsrik og fin mjølk til nok ein krabat. Alle prosessane rundt mjølkeproduksjonen som startast etter fødselen vil uansett gå som normalt, at eg alt ammer betyr berre at eg enno produserer moden mjølk (og no også råmjølk). Etter fødselen av morkaka vil hormonproduksjonen blir brutalt endra fordi svangerskapet er over, og mjølkeproduksjonen blir "reboota".</p></div>
</content>



    <feedburner:origLink>http://amme.typepad.com/fullemugger/2012/02/amming-under-graviditeten-nokre-erfaringar.html</feedburner:origLink></entry>
 
</feed><!-- ph=1 -->

