UX Myths - Norske

Myte #20: Hvis det fungerer for Amazon, fungerer det for deg

Tue, 17 Apr 2012 09:02:22 -0400

Selv om Amazon har funksjoner som er både gode og velprøvde, vil ikke de samme funksjonene nødvendigvis fungere på alle nettbutikker. La oss ta deres kundeanmeldelser (reviews) som eksempel. Target.com kjøpte Amazons programvare for kundeanmeldelser, men til tross for å bruke nøyaktig samme programvare og grensesnitt, mottar ikke Target.com noen anmeldelser i det hele tatt. I den første måneden etter at Harry Potter og Dødstalismanene kom ut, fikk Amazon inn 1 805 anmeldelser, mens Target fikk bare tre (begge solgte rundt 2 millioner eksemplarer).

Det betyr ikke at du ikke bør kopiere fra andre – gjør for all del dét – men sørg for at du også forstår hvorfor det fungerte for dem, og hvordan det vil fungere for din bedrift, og for dine brukere.

Hvorfor kan det være farlig å kopiere fra Amazon.com?

Jared Spool diskuterer den nevnte Target-fiaskoen i sin presentasjon Revealing Design Treasures from the Amazon (Target-eksempelet begynner på side 26).
Jakob Nielsen skriver at kopiering av vellykkede design ikke er en idiotsikker måte å forbedre ditt eget nettsteds verdi […] og at det har mange fallgruver. Les Should You Copy a Famous Site’s Design? I en annen artikkel viser han de svake punktene i Amazon sin design og hvorfor de fleste nettsteder ikke bør kopiere fra dem. Les Amazon: No Longer the Role Model for E-Commerce Design

Linda Bustos forklarer de viktigste årsakene til at ditt nettsted ikke kan sammenlignes med Amazon: Amazon er en av de største nettstedene i form av trafikk og brukermasse. Det har råd til å selge noen elementer under kostpris, og tillater tredjepartsannonser og -elementer på sine produktsider (de kannibaliserer på egne salg). Amazon har også nok brukere til funksjoner som anmeldelser og «Listmania». Les 10 Reasons Not to Copy Amazon, en strålende bok.
En studie viser at Amazon.com ble oppfattet som å ha den tregeste nedlastingshastigheten av 20 nettsteder i en undersøkelse, og som å ha en av de mest forvirrende forsidene. Men brukerne sa før og etter testingen at de var tilbøyelige til å bruke og/eller anbefale Amazon til en venn. 71% av testpersonene hadde allerede besøkt Amazon tidligere, slik at kjennskap til nettstedet og den sterke merkevaren var i stand til å overvinne feil som ville ha vært et «Kiss of Death» for mindre kjente nettsteder.

Joshua Porter hevder at det å tankeløst kopiere et design – som Amazon eller Facebook, for eksempel – er en fryktelig dårlig idé. Når du kopierer, trenger du ikke å kjenne årsakene bak et design, og du svarer ikke direkte til kundenes behov – du senker kvaliteten og verdien på dine egne data. Les mer på Copycat Design

Når det er sagt, er det å kopiere eller stjele design på en smart måte, hva designere bør gjøre. Som Pablo Picasso uttrykte det: Gode kunstnere kopierer, geniale kunstnere stjeler - Don’t Copy a Design — Steal It , også sitert i Great Designers Steal av Jeff Veen.

Myte #19: Du trenger ikke innholdet for å designe et nettsted

Tue, 17 Apr 2012 08:50:46 -0400

Mange designere lager skisser med “lorem ipsum”-tekst. Å bruke dummy-tekst resulterer ofte i urealistisk design, og det skaper en illusjon om at innholdet er sekundært.

Faktum er at brukerne kommer til et nettsted på grunn av innholdet, ikke på grunn av designet. Innhold er det klart viktigste elementet i et brukergrensesnitt. En nettside med en enkel struktur men god kvalitet på innholdet, gjør det mye bedre på brukervennlighetstester enn en fin layout med dårlig tekstinnhold.

Hvorfor basere et design på ekte innhold?

Designer Luke Wroblewski hevder at bruk av dummy-innhold designprosessen kan resultere i produkter med urealistiske forutsetninger og potensielt alvorlige designfeil. Han forklarer også hvordan slik design vanligvis mislykkes når det virkelige innhold legges inn. Les Død over Lorem Ipsum

I et intervju hevder innholdsekspert Kristina Halvorson at alle designbeslutninger bør være drevet av innholdet, og at hele layouten bør byges rundt det faktiske innholdet.

I sin bok Getting Real, forklarer web-ekspertene på 37signals hvor farlig dummy- tekst kan være, og at «Lorem ipsum» endrer måten tekst sees på. Det reduserer tekstbasert innhold til et visuelt element — i stedet for hva det skal være: verdifull informasjon som noen er nødt til å skrive og / eller lese. Les Use Real Words

En annen passasje fra Getting Real: Å skrive tekst er det samme som å designe brukergrensesnitt. Gode grensesnitt er skrevet. Hvis du tenker på hver piksel, hvert ikon, hvert skriftsnitt er viktig, så må du også tro hver bokstav er viktig. “ Les Copywriting is Interface Design

Innholdet er UI, sier Jakob Nielsen i sin artikkel om viktigheten av tekstskriving: Twitter Postings: Iterativ design.

Innhold foran design. Design uten innhold er ikke design, det er dekorasjon, sier webdesigner og forfatter Jeffrey Zeldman.

En detaljert artikkel med praktiske råd om hvordan man endrer designtilnærmingen fra «lorem ipsum» til reelt innhold: Lorem Ipsum is Killing Your Designs og The importance of Copywriting in Web Design.

En mulig unnskyldning for å bruke Lorem ipsum er å bruke gangsta lorem ipsum-generatoren.

Myte #18: Flash er ubrukelig

Tue, 17 Apr 2012 08:26:51 -0400

I de tidligere årene av internett foretrakk mange webdesignere å bruke Flash-animasjoner, til tross for at mange brukere hadde trege internettforbindelser eller manglet Flash Player. Disse tidlige implementeringene neglisjerte grunnleggende prinsipper for brukskvalitet, også derfor ble hele teknologien kritisert for å være ubrukelig og utilgjengelig.

Flash-teknologien har forbedret seg mye siden den gang. Nå er Flash blitt SEO vennlig, det har rike tilgjengelighetsfunksjoner og støtter til og med bruk av nettleserens tilbake-knapp. De fleste brukere har ingenTu problemer med Flash i seg selv, se bare på populariteten til de store video-nettstedene.

Men det finnes fortsatt mange dårlige Flash-nettsteder, og teknologien har flere begrensninger, så du bør alltid vurdere om Flash er et optimalt valg for ditt design.

Fakta du kanskje ikke visste om Flash:

Ifølge Adobe er Flash installert på 99% av stasjonære datamaskiner (andre kilder anslår rundt 97%)
Google kan nå indeksere nesten alt Flash-innhold
En Flash-nettside kan oppfylle nesten alle kriterier for web-tilgjengelighe.
Se Web Accessibility
Flash støtter navigering med tilbake-knappen i nettleseren
Tekstinnholdet i Flash kan kopieres og limes

Videre lesning om Flash-myter:

Hvorfor Flash ikke kan være onde - Techradar
Kyle Neath: De tidlige mytene om Flash er ikke gyldige lenger
Flashmyter som kanskje aldri dør

Du bør likevel ta begrensningene i Flash med i betraktningen:

Flash bør bare brukes når det tilfører verdi for de besøkendes opplevelse utover funksjonaliteten til en standard nettleser. For eksempel, Flash kan være et godt valg for nettsteder der animasjoner, 3D-effekter eller lyd bidrar til den totale opplevelsen. En interaktiv produkt-presentasjonen i Flash kan også være et effektivt salgsverktøy, mens en hel nettbutikk gjort i Flash ikke anbefales i det hele tatt.
Selv om nesten alle stasjonære internettbrukere har Flash installert, har også mange installert nettlesere med Flash-blokkere.
De fleste mobiltelefoner, inkludert iPhone og iPad, støtter ikke Flash. Flash-innholdet ditt er utilgjengelig for et økende antall brukere av mobile enheter.
For å gjøre Flash-nettstedet tilgjengelig for alle, bør en ikke-Flash-versjon også være tilgjengelig. Dette vil kreve ekstra ressurser.
Flere sikkerhetseksperter, som Symantec og McAfee , anbefaler brukere å deaktivere Flash når e besøker ukjente og ikke-klarerte nettsteder, på grunn av svakhetene i Flash.

Myte #17: Forsiden er viktigst

Tue, 17 Apr 2012 08:22:38 -0400

Jakob Nielsen og andre eksperter har lenge argumentert for at forsiden er den mest verdifulle delen av et nettsted. Som et resultat av dette tilbringer mange designere og utviklere fortsatt mesteparten av sin tid på å utforme forsider.

Men brukernes surfe- og søkeatferd har betydelig endret seg over tid, og statistikk viser at forsiden blir en mindre og mindre andel av sidevisningene på mange nettsteder.

Statistikk og artikler som utfordrer viktigheten av forsiden:

Statistikk fra Gerry McGovern bekrefter nedgangen i bruk av forsider: «I 2003 stod forsiden for 39% av sidevisningene på et stort forskningsnettsted. Innen 2009 var det nede i 19 prosent.
For en teknologi-nettside, i en måned i 2008, utgjorde forsiden 22 000 av 70 000 sidevisninger. For samme måned i 2010, var forsiden kun 2500 av 120 000 sidevisninger.
På en annen teknologi-nettside hadde forsiden om lag 10% av sidevisningene i 2008, og innen 2010 var det nede i 5 prosent. En av de største nettstedene i verden hadde 25% av sine besøk på forsiden i 2005, men bare 10 prosent i 2010.
Fra artikkelen The decline of the homepage
I Prioritizing design time, analyser Joshua Porter fra UIE besøksstatistikken for sin hjemmeside, og konkluderer med at artiklene på et lavere nivå er langt mer sett enn forsiden, og at det vil være mer fornuftig å optimalisere malene for artiklene enn å optimalisere forsiden.
Jared Spool har en podcast om hvorfor forsiden faktisk er den minst viktigste siden på nettstedet ditt.
Ytterligere artikler fra UIE: Is Home Page Design Relevant Anymore? og The 8 Types of Navigation Pages.
Og ikke gå glipp av XKCD sitt hysteriske diagram om hva som er en typisk universitets- hjemmeside.

Myte #16: Søk løser navigasjonsproblemene på et nettsted

Tue, 17 Apr 2012 08:13:37 -0400

På en nettside ser folk vanligvis først etter «trigger-ord», og bruker søkefunksjonen etterpå om de ikke klarte å finne noe relevant i den vanlige navigasjonen. Dette gjelder for de fleste nettsteder, bortsett fra med produkter hvor man vet tittelen eller navnet på forfatteren (som bøker, DVDer, CDer og dataspill), da er søk førstevalget for folk flest.

Folk er flinkere til å gjenkjenne ting visuelt enn å huske navn. Det er mye enklere og raskere å klikke på en link enn å skrive inn et søkeord: man trenger ikke å spontant komme opp med riktig søkeuttrykk, eller bekymre seg for staving.

Mer om hvorfor linker er bedre enn søk:

I Navigation is more important, skriver Gerry McGovern at han gjorde omfattende oppgavetesting med et teknisk publikum. 70% begynte oppgaven ved å klikke på en link, 30% brukte søk. Han hevder at det er raskere og mer naturlig å bruke navigasjonskoblingene i stedet for å skrive inn et søk.

I en studie utført av Jared Spool og hans team ved UIE, fant de ingen søk-dominante brukere. De fant ut at 20% av deltakerne var link-dominante, med utelukkende navigasjonskoblinger. De fant også ut at søk vanligvis brukes til bøker, CDer, DVDer og dataspill, og i tilfeller hvor brukeren blir sittende fast. Are There Users Who Always Search? og UIE podcast

At gjenkjennelse er overlegent i forhold til hukommelse blir diskutert i boken Universal principles of design. Boken råder til å minimere behovet for å huske informasjon fra hukommelsen når det er mulig, å bruke lett tilgjengelige menyer, avgjørelseshjelpemidler og lignende elementer til å synliggjøre tilgjengelige alternativer.

Jeff Johnson diskuterer på UXmatters at gjenkjennelse er øyeblikkelig. Man trenger ikke å bruke hodet.

Dette fenomenet viser seg også i evolusjonen fra kommandolinje-grensesnittet til det grafiske brukergrensesnittet (GUI). Tidligere måtte man huske kommandoer fra hukommelsen, mens i et GUI er valgene lagt ut på skjermen for enklere tilgang.

Dette er Myte nr. 6 i Keith Lang sin UX Myths-liste: Hvis du har en god søkefunksjon, trenger du ikke god informasjonsarkitektur.

Myte #15: Brukere gjør optimale valg

Tue, 17 Apr 2012 05:57:12 -0400

I en ideell verden ville brukerne sett over hele nettsiden for å finne nøyaktig den informasjonen de ønsket å finne, men forskning viser at dette ikke er tilfelle. Undersøkelser viser at folk har en tendens til å velge det første noenlunde fornuftige valget de får øye på. Det vil si, så snart de kommer over en lenke som handler omtrentlig om det de har kommet for å finne, klikker de på den. Dette skyldes at erfaringen med å gjette galt og heller trykke på tilbake-knappen fortsatt er mer effektiv enn å se over en hel nettside for å finne en eksakt match.

Denne atferden, kjent som satisficing, er en velkjent beslutningsprosess innenfor psykologi.

Mer om hvordan brukere tar avgjørelser på nettet:

Gerry McGovern illustrerer denne brukeroppførselen med tall. Over 90% av brukere klikker på de 10 første søkeresultatene. - Over 90 percent of people click on the first 10 search results

I boken Don’t make me think drøfter Steve Krug at i stedet for å gjøre optimale valg på en nettside, velger brukere heller å bare gjette seg frem, både fordi de synes det er moro, og fordi det ikke er noen «straff» for å gjette feil.

I Smashing Magazine sin liste over 30 ting å vite om brukskvalitet, hevder Vitaly Friedman at brukere permanent skumleser etter «quick'n'dirty» løsninger som er gode nok. - 30 Usability Issues to Be Aware of

Ifølge Meta4Creations har ikke brukere for å vane å gjøre det beste valget, de gjør det enkleste.

Myte #14: Dine brukere tenker som deg

Tue, 17 Apr 2012 05:53:29 -0400

Når man skal designe et nettsted er det lett å anta at alle tenker likt som deg selv. Imidlertid ender slik tankegang ofte i ineffektiv design.

Du vet mye om tjenestene dine og er sannsynligvis lidenskapelig opptatt av nettstedet ditt. Brukerne, derimot, bryr seg nok ikke like mye. De har helt andre holdninger og mål, og ønsker bare å få ting gjort på nettstedet ditt. For å unngå ineffektiv design må du lære mer om brukerne dine, involvere dem i designprosessen, og samhandle med dem.

Hvorfor er du forskjellig fra ditt publikum?

Jakob Nielsen sier at «En av de vanskeligste lærdommene innenfor brukskvalitet er at ‘du er ikke brukeren.’ Hvis du jobber med et utviklingsprosjekt, er du per definisjon atypisk som bruker. Design for å optimalisere brukeropplevelsen for utenforstående, ikke for innsidere. Motgiften er brukertesting: finn ut hva representative brukere trenger. Det er fristende å fokusere på det som er «hot», men for å tjene penger må man fokusére på det grunnleggende som kundene setter pris på. - Fra Growing a Business Website: Fix the Basics First

I en annen artikkel skriver Nielsen at brukere og utviklere er to helt forskjellige raser, og at de har helt forskjellige tenkemåter. - Are developers people?

Lanseringen av Google Buzz illustrerer dette problemet godt. Buzz ble testet av 20 000 Google-ansatte, men ble likevel lansert med en funksjon som genererte mange klager, og som fortsatte å skape misnøye frem til den ble droppet. Det gikk helt fint for tonnevis av Google-ansatte testbrukere, men de var ikke de reelle brukerne. - You are not your user. No matter how good you think you are.

Kathy Sierra anbefaler å se ting fra brukerens synspunkt, og heller fokusere på brukerens historie i stedet for din egen. Slutt å snakke om hvor god du er, og begynn å fortelle oss hvordan du har tenkt å levere noe som hjelper brukeren å bli bedre.

Selv de som lager programmeringsspråk, og programmererne som bruker dem, befinner seg på helt forskjellige nivåer: fellesskapet av code-ninjaer som lager Java-språket står overfor mange utfordringer for å gjøre språket brukbart for gjennomsnittlig programmerere. - Java Closures and What We Can Learn From HCI: You Are Not Your User

Joshua Brewer forklarer hvorfor det er viktig å forstå brukerne og anerkjenne det faktum at de ikke er som deg. - You are not your user

Boken The user is always right, som handler om å skape og bruke personas, lister opp stegene du må gjennom for å skapet et bruker-sentrert design. Steg nummer to på listen er å forstå at du ikke er som dine brukere.

Susan Weinschenk diskuterer forskjellene mellom brukeres mentale modell og designeres konseptuelle modell. Hun hevder at nøkkelen til god brukeropplevelse er å matche de to. - The Secret to Designing an Intuitive UX: Match the Mental Model to the Conceptual Model

Googles videoklipp “What is a Browser?” viser hvor lite folk vet, forstår eller bryr seg om nettlesere. Hvorfor skulle de bry seg om nok en programvare?

Jeff Atwood oppsummerer hvorfor brukerne ikke bryr seg om deg. - Users don’t care about you.

Det finnes tilfeller hvor designeren og publikum tilhører samme segment, og i slike tilfeller er det perfekt å designe for seg selv. 37signals og Campaign Monitor er to velkjente eksempler på vellykket self design.

Myte #13: Ikoner øker brukskvaliteten

Tue, 17 Apr 2012 05:45:21 -0400

Mange undersøkelser har vist at ikoner er vanskelig å huske og at de ofte er svært ineffektive. Verktøylinjen i Microsoft Outlook er et godt eksempel: den tidligere versjonen som kun bestod av ikoner hadde dårlig brukervennlighet, og det hjalp lite å endre ikonene og deres plassering. Det som hjalp var innføre tekstetiketter ved siden av ikonene. Det forbedret anvendeligheten umiddelbart, og folk begynte å bruke verktøylinjen igjen. I en annen studie observerte et team hos UIE at brukerne husket posisjonen til en knapp i stedet for å huske den grafiske tolkningen av funksjonen knappet representerte.

I de fleste prosjekter er det svært vanskelig å få ikonene riktig, og det krever mye testing. For abstrakte ting fungerer ikoner sjelden spesielt godt.

Forskningsresultater og artikler om bruk av ikoner:

UIE gjennomførte to eksperimenter for å teste hvordan folk bruker ikoner. Først forandret de det grafiske utseendet av ikonene i en verktøylinje, men holdt dem på samme sted. Folk tilpasset seg raskt denne endringen. I neste omgang beholdt de utseendet, men stokket om beliggenheten i verktøylinjen. Denne endringen forvirret testdeltakerne og skapte problemer for dem. - Orbitz Can’t Get A Date
Michael Zuschlag sier at i motsetning hva mange intuitivt tenker, hjelper ikke ikoner nødvendigvis brukeren med å finne et menyelement raskere enn en tekstetikett alene (se Wiedenbeck S 1999. The use of icons and labels in an end user application program: an empirical study of learning and retention, Behaviour & Information Technology, 18(2), p68-82). Zuschlag drøfter også sitt syn på UX Exchange.
Historien om Microsoft Outlook sin verktøylinje: Inntil det ble lagt til etiketter sammen med ikonene, valgte ikke-eksperter å la være å bruke knappene i det hele tatt (med unntak av “Slett”-ikonet). Forskjellige feilrettinger ble prøvd: nye ikoner, omorganisering av ikoner, posisjonering av ikoner under menyene som kommandoene kom fra. Til slutt førte én endring til en total snuoperasjon: merking av de viktigste verktøylinjeknappene. Nesten umiddelbart ble verktøylinjene en stor hit, og alle brukere på alle ferdighetsnivåer begynte å bruke dem. “- Viktigheten av etiketter
Artikkelen The Problem with icons gir et fint eksempel på hvor vanskelig det er å gjette meningen til et ikon uten en tekstetikett ved siden av.
37signals applauderer Apples MobileMe-tjeneste for å endre sitt avloggingsikon fra en power-knapp til en "logg ut”-etikett. - The Problem With Icons
Peter Steen Høgenhaug gjennomførte en test for å måle hvordan folk forstår ikoner i en CMS-editor. Resultatet: det mye brukte “sett inn link”-ikonet ble forstått av kun 35% av deltakerne. Selv de klassiske “angre” og “redo”-ikonene ble bare gjenkjent av halvparten av deltakerne.

Hvordan ikoner kan tilføre verdi:

Universelt forståtte og anerkjente ikoner fungerer godt (dvs. utskrift, lukke, play / pause, svar).
Ikoner kan fungere godt som bulletpoints eller til å strukturere en webside (for eksempel filtype-ikoner til PDF-filer, dokumenter, etc.).
Gode ikoner kan gjøre utseendet på en webside mer behagelig.

Myte #12: Flere valg og funksjoner gir høyere tilfredshet

Tue, 17 Apr 2012 05:39:35 -0400

Valgmuligheter blir ofte sett på som noe positivt. Vi er vant til å kunne velge selv, vi setter pris på å ha kontroll. På et nettsted er det imidlertid vanskeligere å forstå brukergrensesnittet jo flere valgmuligheter man får.

Studier viser at for mange valgmuligheter skaper frustrasjon og er demotiverende. Generelt setter brukere kun pris på et overskudd av funksjoner før de faktisk begynner å bruke et produkt. Etter at man har kommet i gang med å bruke et produkt, viser det seg at de enkle løsningene gir den høyeste tilfredsstillelsen.

Om valg og funksjoner:

Brukere er mer troende til å gjennomføre et kjøp når det tilbys et begrenset antall valgmuligheter. I tillegg er de ofte mer fornøyd med sine valg i slike tilfeller. - When Choice is Demotivating: Can One Desire Too Much of a Good Thing? (pdf)
I den bestselgende boken The Paradox of Choice: Why More Is Less diskuterer Barry Schwartz sin forskning på problemene med for mange valgmuligheter. Se hans TED video eller les en god oppsummering av forelesningen på UI11.
Undersøkelsen Feature Fatigue: When Product Capabilities Become Too Much of a Good Thing viser at funksjonalitet betydde mer for deltakere enn brukskvalitet før bruk, men at det var brukskvalitet som gav tilfredshet etter bruk. Tilfredsheten var høyere med den enklere versjonen av produktet, og den avanserte modellen ble avvist av de fleste deltakerne.
Nevropsykologen Susan Weinschenk foreslår at man skal «motstå fristelsen til å gi mange muligheter til sine kunder. Husk at de vil SI at de ønsker mange valg, og du vil tro at mange valg er en god ting (fordi du liker dem også), men altfor mange valg betyr at de vil ikke kjøpe noe i det hele tatt.» - You Want More Choices and Information Than You Can Actually Process
Hick’s lov sier at tiden det tar å ta en beslutning øker med antall valg og kompleksiteten av disse. Og når avgjørelsestiden øker, lider brukeropplevelsen.
Joshua Brewer hevder at «Designere kan dramatisk påvirke brukeropplevelsen ved å fokusere på oppgavene som er felles for produktet deres, og vite når man skal fjerne flere alternativer i favør av én enkelt, tydelig handling. Et av de beste eksemplene på dette er Apple, som konsekvent har produsert produkter som er minimalistisk designet og oppgavefokusert. IPod, iPhone og nylig iPad er alle fantastiske eksempler på dette, og åpenbart resultatet av begrensninger som er involvert i å designe for bærbare enheter. “
I boken Sketching user experience, skriver Bill Buxton at forretningsmodellen bygd rundt utviklingen av n +1 produkter - ett kjerneprodukt med stadige lanseringer av ekstrafunksjoner - ikke er bærekraftig i det lange løp. Etter noen utgivelser, koster oppgraderingene mer enn den oppfattede verdien en kunde er villig til å betale for de nye alternativene.
Also pay attention when adding features that it might be very complicated to delete a feature once it has been released: Netflix tried to cut a function that they thought was confusing and useless but users strongly objected. The company eventually kept the feature
Når man legger til funksjoner bør man også være oppmerksom at det kan være svært komplisert å slette en funksjon når den først har blitt utgitt: Netflix forsøkte å kutte en funksjon som de trodde var forvirrende og unyttig, men brukerne protesterte kraftig. Selskapet beholdt til slutt funksjonen - Features are a one-way street
Jason Fried fra 37signals hevder at funksjoner må være nøye redigert og utvalgt (som innholdet i en bok, eller på samme måte som kunstverkene i en kunstutstilling er nøye kuratert). - Is it really the number of features that matter?
I boken Getting real diskuterer 37signals sit syn på å implementere kun de nødvendige funksjonene, og heller lansere et minimum levedyktig produkt.
Bruk av standardfunksjoner er en god strategi for å få et mangfold av valgmuligheter til å fremstå som enkle for brukerne. For eksempler, se Smart Defaults in Travel Booking Forms.

Myte #11: Du må redesigne nettstedet jevnlig

Tue, 17 Apr 2012 05:33:55 -0400

For mange er et redesign det samme som å pusse opp utseendet på nettstedet sitt i håp om at det vil øke konverteringer og tiltrekke nye kunder. Det viser seg at slike oppdateringer faktisk ofte fungerer mot sin hensikt. Tilbakemelding fra brukere på en rekke designendringer har vist at brukere flest hater forandring (users hate change), selv om det nye designet er klart bedre enn originalen.

For at en redesign skal være effektiv, må det være basert på en forståelse av hva som fungerer og ikke fungerer med det eksisterende nettstedet, og hvordan brukernes behov har endret seg siden forrige redesign. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å foreta mindre endringer i brukergrensesnittet. Google, Yahoo, Amazon og en haug med andre følger denne strategien med stor suksess: Du kan knapt se endringene på nettsidene deres, men likevel jobber de konstant med å perfeksjonere designet.

Hvorfor man bør unngå radikale designendringer:

Cameron Moll forklarer hvorfor designere bør tilnærme seg designendringer med stor forsiktighet. Designere bør vurdere de forretningsmessige årsakene, og hva en endring vil kreve av brukerne, men også avgjøre om minimale endringer vil være nok. En strålende artikkel om designendringer: Good Designers Redesign, Great Designers Realign.
Jakob Nielsen hevder det er helt normalt at interessenter vil ønske et friskt redesign velkommen etter å ha gått lei av det opprinnelige brukergrensesnittet. Brukere, derimot, foretrekker velkjente design, de ønsker å finne alt så enkelt som mulig, få ting gjort, og gå videre. - Fresh vs. Familiar: How Aggressively to Redesign
Da Facebook lanserte sitt redesign i 2010, foraktet brukerne det, akkurat som de hatet «News feed» da det ble introdusert i 2006, som nå utgjør selve kjernen av Facebook.
Redesignet av grensesnittet i Microsoft Word 2007 (the ribbon interface) var klart bedre enn det 20 år gamle designet av den opprinnelige Word-menyen. Likevel var det svært mange som sendte klager til Microsoft og slaktet det nye designet i blogger.
«Ikke redesign bare å gjøre noe nytt, redesign fordi du har et bedre svar på spørsmålet.» - Advarer Paul Scrivens i What is design
Jared Spool hevder at alt-i-ett designendringer skal unngås fordi de er kostbare og svært risikable. I stedet råder han en trinnvis tilnærming som er fleksibel for forretningsmessige endringer - Avoiding Redesigns (podcast)

Myth #10: Hvis designet er bra, er ikke de små detaljene viktige

Tue, 17 Apr 2012 05:25:17 -0400

«Detaljene er ikke detaljene. De utgjør designet.» sa Charles Eames. Små detaljer som en informativ feilmelding, en betryggende stykke liten skrift på et påmeldingsskjema, eller omorganiseringen av produkter på en kategori-side påvirker sterkt brukeropplevelsen.

Små detaljer utgjør en stor forskjell. Det er dette Apple handler om – oppmerksomhet for detaljer ned til de minste bestanddeler.

Eksempler på små optimaliseringer som har påvirket bunnlinjen:

BestBuy.com gjorde en liten forandring ved å la brukerne å hoppe over registrering under utsjekk, og fikk $300 milloner ekstra omsetning i året. - The $300 Million Button
ClickTale doblet sine påmeldings-konverteringer fra 40% til 80% med en enkel endring. De la til en svært synlig etikett med teksten «Valgfritt», ved siden av boksen hvor man skal skrive inn sitt telefonnummer.
Change one word, DOUBLE your conversion rate!
En liten forbedring i feilmeldingen på et e-handel-nettsted økte gjennomførte handler med 0.5% (veldig mye sett i forhold til innsatsen) og sparte over £250,000 i året for firmaet. - £250,000 from better error messages
Restaurant-menyer kan inneholde mange detaljer som påvirker avgjørelsene dine, som bilder, om man bruker valuta-symobler eller ikke, hvor man plasserer prisen, og mer. Slike detaljer kan virke irrelevante, men viser seg å ha stor betydning. - Menu Mind Games
… for flere eksempler på nett-optimalisering, se ABtests.com.

Les mer om hvorfor detaljer er viktige:

Naz Hamid argumenterer for at designere bør fokusere på, og være besatt av, detaljer. De bør alltid experimentere, være kritisk til seg selv, og strebe etter å perfeksjonere hver eneste detalj. - Design is in the Details
Des Taynor sier at brukere ofte bedømmer kvaliteten på programvare basert på førsteinntrykk. og viser til en restaurant-studie som bekreftet at små nyanser som kvaliteten på serviettene påvirket kundetilfredsheten. - The thickness of napkins
Tjenestedesigner Jeff Howard skriver at bedrifter som jobber med å utvikle feilfrie tjenester, kan være bedre tjent med å fokusere på å perfeksjonere kun noen få detaljer. - The Problem with Service Design
Joshua Brewer om viktigheten av detaljer: “Servicenæringen har visst om denne hemmeligheten til alle tider. Man har veldig veldig kort tid til å forme kundenes opplevelse. I disse øyeblikkene kan kunden bli positivt overrasket av de små tingene: et øye for detaljer, rask service, litt ekstra hva-som-helst, eller til og med bare et smil. Hvis kunden går hjem med en følelse av å ha fått litt ekstra oppmerksomhet, kan du garantere at de kommer tilbake, og mest sannsynligvis at de forteller vennene sine om det i tillegg.” - Design for Delight
En inspirerende samling av små design-detaljer- Little big details

Myte #9: Design må være originalt

Tue, 17 Apr 2012 05:22:30 -0400

Mange designere forsøker å «finne opp hjulet på nytt» heller enn å bruke eksisterende, konvensjonelle brukergrensesnitt. Man bør imidlertid tenke på at design-konvensjoner ofte fungerer godt fordi de allerede har blitt innarbeidet og testet for brukervennlighet og brukskvalitet. Siden brukerne kjenner dem godt, trenger man ikke noen forklaring eller bruksanvisning. Siden brukere setter pris på brukskvalitet foran nyvinninger, vil velkjente brukergrensesnitt til slutt være til fordel for ditt publikum.

Det kan forekomme at en ny tilnærming er nødvendig, men du må være 100% sikker på at løsningen er bedre enn eksisterende løsinger.

Om betydningen av web-konvensjoner:

Steve Krug hevder i boken Don’t make me think at «konvensjoner er dine venner» og er essensielle for brukere når man beveger seg fra et nettsted til et annet.
I boken How to create a good enough website (hvordan lage en god nok nettside) skriver Seth Godin at det er mer enn en milliard sider på nettet å hente inspiration fra.
I følge Web Design from Scratch, vil det gjøre designprosessen raskere, enklere og mer lønnsom å ikke tvinge gjennom originalitet for enhver pris. – Pursuit of the original in web design
Bloggen Think Vitamin påpeker at designløsningen du forsøker å lage sannsynligvis allerede eksisterer.
– The great design solution you seek is probably already out there

Videre lesning om originalitet:

The Myth of Originality: Hvorfor mange løsninger som oppfattes som originale, faktisk ikke er det.
Nina Paley: The Cult of Originality
Kyle Meyer: Originality in Web Design

Myte #8: «Stock photos» forbedrer brukeropplevelsen

Tue, 17 Apr 2012 05:05:27 -0400

Testing av brukskvalitet og øyesporingsstudier viser at «stock photos», eller stock-bilder, og andre dekorative grafiske elementer sjelden tilfører verdi til en nettside, og oftere skader enn forbedrer brukerens opplevelse.

Slike bilder er ikke relatert til temaet for nettsiden og inneholder ikke nyttig informasjon. Brukere overser som regel stock-bilder og kan bli frustrert av dem.

Forskning og artikler om brukskvalitet og dekorativ grafikk:

UIE har brukertestet forskjellige typer grafikk, og fant ut at innhold og navigasjonsgrafikk er nyttig, men dekorativ grafikk ofte gjøre mer skade enn nytte.
- Deciding When Graphics Will Help (and When They Won’t)
En øyesporingsstudie viser at ingen fester blikket på dekorative bilder, men i stedet ser etter innhold og ignorerer urelaterte visuell støy.
- Eye-tracking points the way to effective news article design
Joshua Brewer drøfter hvordan all visuell kommunikasjon bør forsterke budskapet, og hvordan falske stock-bilder kan gjøre skade.
- A picture is worth a 1000 words, except when it isn’t
Gerry McGovern viser at markedsføringsbilder kan ødelegge nettstedet
- Are marketing images damaging your website?
Dekorative bilder blir ofte brukt for å fremheve side-elementer, men kan faktisk gjøre elementet mindre synlig (se myte #7).

Myte #7: Grafikk vil gjøre et sideelement mer synlig

Tue, 17 Apr 2012 05:01:45 -0400

En vanlig fallgruve i webdesign er å understreke viktig innhold med en grafikk-tung og prangende presentasjon. Denne tilnærmingen gjør derimot ofte elementet mindre synlig. Når folk ser etter noe spesielt på en nettside, ser de etter tekst og linker der de antar at informasjonen kan bli funnet. Svært ofte tror folk at fargerike sideelementer er annonser, og unngå dem helt.

Det betyr ikke at du ikke kan bruke noen form for visuell utheving. Kontrast fungerer godt og er avgjørende for prioritering innhold, og å dermed skape effektive webdesign.

Forskning og artikler om god og dårlig bruk av grafikk:

Jakob Nielsen sin øyeporingsstudie bekrefter at brukere nesten aldri ser på noe som ser ut som en annonse. - Banner Blindness: Old and New Findings. For nærmere omtale, se boken Prioritizing web usability.
«Det store funnet er at banner-blindhet er reelt. Det gjelder ikke bare reklamebannere, men alt som ser ut som en reklamebanner», sier Jakob Nielsen ved brukerforsknings-firmaet Nielsen Norman Group i Fremont, California. «For eksempel, en helserelatert nonprofit-side har en boks – ikke en annonse – som forteller brukerne hva de skal gjøre hvis de tror de har et hjerteinfarkt. Men en undersøkelse viste at folk overså det på grunn av sin beliggenhet på siden» – fra Marketers Seek a Banner-Blindness Cure
The ill effects of banner blindness also occured in the 2006 U.S. elections, where the design of the ballot resulted in 13% of the voters ignoring a complete section due to its positioning. - Banner Blindness in Ballot Design
De uheldig følgene av banner-blindhet kom også frem i 2006 under det amerikanske valget, der designet av stemmeseddelen resulterte i at 13% av velgerne overså en hel seksjon på grunn av posisjoneringen. – Banner Blindness in Ballot Design
En studie av Franck Largeault med 300 forsøkspersoner, hvor man sammenlignet effektiviteten av reklamebannere og kontekstuelle sponsede lenker på internett, bekrefter også eksistensen av annonse-unngåelse (selv om det viktigste målet i denne studien var å sammenligne grafiske bannere med lenker). – Compared efficiency of advertisement banners and contextual sponsored links on the internet
Don Norman diskuterer fokus og annonse-lignende innhold i form av lenker og tekst. - Commentary: Banner Blindness, Human Cognition and Web Design
Den berømte tekstforfatteren Howard Luck Gossage om annonse-unngåelse: «Faktum er at ingen leser annonser. Folk leser det som interesserer dem. Noen ganger er det en annonse.»

Myte #6: Tilgjengelige nettsider er stygge

Tue, 17 Apr 2012 04:58:32 -0400

Tilgjengelighet på nettet betyr å gjøre innholdet tilgjengelig for brukere med ulike ferdigheter og enheter. Et sentralt krav i tilgjengelighet på nettet er å skille innhold (HTML) fra visuelt utseende (CSS) for å tillate de som foretrekker – eller krever – å bruke sine egne spesifikke stilark, å få tilgang til innholdet. Når det visuelle utseendet på et nettsted er definert av stilark, skal tilgjengelighet i seg selv ikke ha noen innvirkning på den visuelle utformingen.

Gode eksempler på vakre og samtidig fullt tilgjengelige nettsteder:

Videre lesning om tilgjengelighet kontra visuell design:

According to the accessibility experts at Webcredible: “web accessibility demands very few restrictions on website design”.
Ifølge eksperter på Webcredible: «webtilgjengelighet krever svært få restriksjoner på webdesign».
Web-strateg Paul Boag forklarer hvordan tilgjengelige nettstider også kan være visuelt tiltalende.
Tilgjengelighets-spesialist og front-end utvikler Roger Johansson hevder at «tilgjengelighet betyr ikke å fjerne all grafikk og farger».
En kort guide til å gjøre et nettsted tilgjengelig uten å ødelegge det visuelle utseendet.

Myte #5: Tilgjengelighet er dyrt og vanskelig

Tue, 17 Apr 2012 04:56:24 -0400

For å gjøre et nettsted ditt tilgjengelig, trenger man ikke å legge til ekstra funksjonalitet eller duplisere innhold. Nøkkelen er å vurdere kravene til brukere med forskjellige ferdigheter og begrensede enheter, når man designer brukergrensesnitt og innhold.

Å bygge et nettsted med god tilgjengelighet fra grunnen av, har nesten de samme kostnadene som å utvikle et nettsted med dårlig tilgjengelighet. Å korrigere et nettsted som allerede er utilgjengelig, kan kreve ekstra innsats, men er alltid gunstig på lang sikt fordi tilgjengelige nettsteder er enklere og billigere å vedlikeholde.

Hvorfor det er fordelaktig å gjøre ditt nettsted tilgjengelig:

Nå et større publikum – så mange som 14% av den totale befolkningen kan lide av funksjonshemninger.
Et tilgjengelig nettsted har alltid bedre brukskvalitet.
Et tilgjengelig nettsted er også SEO-vennlig (søkemotoroptimalisering).
Tilgjengelighet har også andre fordeler som raskere sidenedlasting, kompatibilitet på tvers av nettlesere og enklere innholdsadministrasjon.

Myte # 4: Design handler om å få et nettsted til å se bra ut

Tue, 17 Apr 2012 04:51:22 -0400

Noen anser design som pynt, eller som et verktøy for å få nettsteder til å se bra ut. Men design handler mer om hvordan noe fungerer, enn hvordan det ser ut. Design handler om både form og funksjon. I motsetning til kunst, må vellykket design appelere både visuelt og emosjonelt, samtidig som det er laget med hovedfokus på funksjon.

Poenget med design er å løse problemer på en effektiv måte. Design skal være basert på en dyptgående forståelse av hvordan brukerne ser verden, hvordan de tenker, og hvordan de oppfører seg. Verktøyene en designer har til rådighet består av mer enn bare farger og fonter, det omfatter også brukerundersøkelser, prototyping, brukertesting, og mye mer.

Hvordan designere definerer design:

«Design er ikke bare hvordan noe ser ut og føles. Design er hvordan noe virker.» Steve Jobs
«God design, når det er gjort riktig, blir usynlig. Det er først når det er dårlig utført at vi legger merke til det. Tenk for eksempel på klimaanlegget på et hotellrom. Vi legger ikke merke til det før rommet blir for varmt, for kaldt, fylles av støy eller om anlegget begynner å dryppe på oss. Men hvis klimaanlegget fungerer perfekt, blir det ikke en gang nevnt – vi fokuserer i stedet på det vi har å gjøre.» Jared Spool
«Design er en plan for å organisere elementer på en slik måte at man best oppnår et bestemt formål.» Charles Eames
«Hva design er for meg? Jeg tror det er å på best mulig måte bryte ned et problem til man finner den enkleste løsningen» Paul Scrivens
«Design er ikke primært til for å underholde, være hyggelig eller å behage estetisk. Det er til for å yte.» Oliver Reichenstein
«Designere løser problemer ved å bestemme hvordan hva slags utseende og funksjon noe skal ha. Det kan være å skrive tekst, utforme et grensesnitt, designe en stol, eller å finne opp en bedre konvolutt eller lyspære.» Joshua Porter
«Rett og galt eksisterer ikke i grafisk design. Det fiunnes bare effektiv og ineffektiv kommunikasjon. Alle kan klage på annonsene i magasiner, men oppdragsgivere er utelukkende interessert i om designet tiltrekker mulige kunder eller ikke.» Peter Bilak
«Design er rettet mot mennesker. Å designe er å løse menneskelige problemer ved å identifisere dem, velge og gjennomføre den beste løsningen.» Ivan Chermayeff
For flere sitater se Luke Wroblewski sitt nettsted.

Myte # 3: Brukere scroller ikke

Tue, 17 Apr 2012 04:49:08 -0400

Selv om scrolling var nytt og uvant på midten av nittitallet, er det i dag helt vanlig å bruke rullefeltet i nettleseren. For sammenhengende tekstinnhold av større omfang, som for eksempel en artikkel, gir scrolling enda bedre brukervennlighet enn å dele opp teksten i flere sider.

Det er ingen grunn til å presse alt innholdet inn i toppen av en nettside, eller i «den synlige delen» (på engelsk «above the fold»). For å bidra til at flest mulig scroller nedover siden kan man følge design-prinsipper som fordeler innholdet vertikalt, og dermed både oppfordrer til scrolling og tydeliggjør at innholdet strekket seg nedover nettsiden i høyden. Innholdet i «den synlige delen» får totalt sett mest oppmerksomhet, og er dermed avgjørende når brukere avgjør om siden er verdt å lese i det hele tatt. Dermed kan det være minst like problematisk å plassere for mye informasjon i «den synlige delen», fordi dette gi et kaotisk og uoversiktlig førsteinntrykk av nettstedet, og dermed skremme bort brukere.

Mange forskningsresultater beviser at brukere scroller:

«Heatmap»-leverandøren ClickTale analyserte nesten 100.000 sidevisninger, med et resultat som viste at folk benyttet scrollefeltet på 76% av sidene, og at 22% rullet hele veien til bunnen uavhengig av lengden på siden. Fra Unfolding the Fold og ClickTale Scrolling Report og Part 2
Jakob Nielsen, ekspert på brukskvalitet, har utført øyesporingsstudier som viser at selv om «den synlige delen» får mest oppmerksomhet, scroller brukere likevel nedover. Spesielt stemmer dette når nettsiden er designet for å oppfordre til scrolling. Fra Scrolling and Attention
Ved gjennomgang av analyse-data fra TMZ.com, fant Milissa Tarquini at knappen som fikk aller flest klikk lå helt nederst på siden. Hun påpeker også at meningsmålingene og galleriene nederst på AOL sin «Money & Finance»-side får svært mange klikk på tross av at de er plassert langt nede på siden. Fra Blasting the Myth of the Fold
En brukertest med øyesporing utført av CX Partners bekrefter at brukere scroller mer dersom visse retningslinjer for design blir fulgt. Fra The myth of the page fold: evidence from user testing
Studier i brukskvalitet utført av the Software Usability Research Laboratory viser at brukere kan lese lange, scrollbare tekster raskere enn tekster som er delt opp i adskilte sider. Studiene bekrefter at folk er vant til å scrolle. Fra The Impact of Paging vs. Scrolling on Reading Online Text Passages
Jared Spool sin forskning på brukskvalitet fra 1998 viser at brukere scroller selv om de sier at de ikke liker å scrolle. Resultatene viste også at lengre, scrollbare sider fungerte bedre for brukerne. Fra As the Page Scrolls
SURL (Software Usability Research Laboratory) har gjennomført en studie i brukskvalitet som bekrefter at brukere synes både scrolling og sideoppdeling er naturlig på søkeresultatsider. Fra Paging vs. Scrolling: Looking for the Best Way to Present Search Results

Flere artikler om rulling:

Jared Spool har skrevet en artikkel med retningslinjer for design som oppmuntrer til scrolling: Utilizing the Cut-off Look to Encourage Users To Scroll
Chris Fahey om «den synlige delen» (the fold) i The Scrolling Experience and “The Fold”
Life below 600px er en vittig artikkel om «den synlige delen».

Myte # 2: Alle sider skal være tilgjengelig innen tre klikk

Tue, 17 Apr 2012 04:38:00 -0400

Brukskvalitets-tester har lenge utfordret tre-klikks-myten. Mange tror at brukere blir frustrerte eller forlater nettsidene om de ikke klarer å finne den ønskede informasjonen innen tre klikk, men forskning viser at antall klikk verken påvirker brukertilfredshet eller suksess-rate på en nettside.

Færre klikk gjør altså ikke brukere lykkeligere, og vil heller ikke nødvendigvis oppfattes som raskere. Det som virkelig teller er enkel navigering, at brukeren hele tiden vet hvor han er i sidestrukturen. Om du ikke gjør brukeren spesielt oppmerksom på antallet klikk, vil hun sannsynligvis ikke tenke over et ekstra klikk eller to.

Studier som utfordrer tre-klikks-myten:

Testing av brukskvalitet utført av UIE (User Interface Engineering) har vist at brukere verken gir opp etter tre klikk, eller føler seg frustrert av flere klikk. Se Testing the Three-Click Rule.
Testing av brukskvalitet utført av Jakob Nielsen viser at «brukernes evne til å finne produkter på en nettside med e-handel økte med 600 prosent etter at designet ble endret slik at produktene lå fire klikk unna startsiden i stedet for tre.» Hentet fra boken Prioritizing Usability, sitert i Highlights from Prioritizing Web Usability.
Andre UIE-tester viser at det er ikke antall klikk, men informative og godt merkede linker som spiller en nøkkelrolle i brukskvalitet. Fra Getting Confidence From Lincoln
Et praktisk råd er å erstatte tre-klikks-regelen med ett-klikk-regelen: «Hvert klikk eller handling bør bringe brukeren nærmere sitt mål, og samtidig eliminere så mange av de uønskede destinasjonene som mulig.» Fra Breaking the Law: The 3 Click Rule

Les mer:

David Hamill om hvorfor tre-klikks-regelen er tull: Stop Counting Clicks
Artikkel av CX Partners om regelen: 3 isn’t the magic number.

Myte #1: Folk leser på internett

Tue, 17 Apr 2012 04:29:00 -0400

På nettet leser man ikke ord for ord uten at man er veldig interessert i innholdet. Det vanlige er å skumlese nettsider, på leting etter tydelige stikkord som gir mening, overskrifter, korte avsnitt, og lister. Siden folk flest forsøker å finne den informasjonen de leter etter så raskt som mulig, hopper de over det som er irrelevant.

Man kan ikke forvente at brukere leser innhold som verken er lett å skumlese, eller oppleves som umiddelbart relevant. Derfor bør lange tekstblokker, unødvendige instruksjoner, reklametekster og «smalltalk» unngås på nettet.

Hvor lite leser man på nett?

Jakob Nielsens studie med øyesporing fra 2008 indikerte at mindre enn 20% av tekstinnholdet på en nettside faktisk blir lest. Dette gjaldt en gjennomsnittlig nettside.
I en annen «Usability»-undersøkelse testet Nielsen forskjellige måter å ordlegge seg på. Korte, konsise og objektive tekster resulterte i 124% bedre brukskvalitet.
I en «usability»-studie oppdaget Gerry McGovern at bare 1 av 15 brukere kunne peke ut en spesifikk bolk med informasjon som ikke var skumlesningsvennlig plassert på nettsiden.
Steve Krug hevder i Don’t Make Me Think at en av de viktigste faktaene om nettbrukere er at de ikke leser, men skummer.

Når leser man ord-for-ord?

Hvis man finner nøyaktig den informasjonen man er ute etter, er det sannsynlig at man leser innholdet ord-for-ord.
Forskning viser at om man leser for underholdningens skyld, leser man grundigere og at man da leser uanstrengt selv på skjerm.
Studier viser at det finnes brukere som leser metodisk på nett, og dermed ikke «skanner» sidene, men leser fra topp til bunn.
Godt strukturerte nettsider, som er designet for overfladisk lesning, har høyere sannynlighet for å bli lest.