I just had to tell you so...

Om dager som ikke virker

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 06 May 2013 18:35:00 +0000

Av og til virker de rett og slett ikke. Dagene, altså.

Ikke for det, jeg har full forståelse for at man må ha noen dager som ikke virker innimellom, sånn for å kjenne på hvor heldig man er til vanlig. Det som derimot er plagsomt, er å ha slike dager som ikke virker - uten å i det hele tatt forstå hvorfor de ikke virker. Det i seg selv kan gjøre dagen enda mer umulig, mer kronglete og ganske så rar. Om jeg for eksempel var bekymret for et regningshav som hoper seg opp eller at vi har alvorlig sykdom i nær familie, så hadde jeg jo skjønt hvorfor dagen ikke virker. Om jeg var veldig sliten eller kanskje bare litt forkjølet, kan jo det sette ut selv den beste av oss. Om jeg hadde hatt alt for mye å gjøre, eller kanskje litt for lite - eller rett og slett; om jeg var bekymret seg for at jeg hadde for lite, eller for mye, å gjøre, da hadde jeg skjønt at dagene var trøblete. Om jeg kunne skylde på folk i livet mitt som ikke virker som de pleier, enten det er egne Småtroll, EkteMann, venner, bekjente eller tilfeldig forbipasserende, så kan det absolutt påvirke dagen min i dag. Og naturligvis; det kunne alltids skyldtes været! Dårlig vær kan gjøre selv den fineste dagen litt mer grå og uvirksom.

Men...

Hva om solen stråler fra blå himmel, oppdragsmengden er fin og flytende, EkteMannen lager den deiligste kyllingsalaten til middag, effektiviteten på todo-listen har vært godt over gjennomsnittet denne dagen og Småtrollene smiler fra øre til øre? Hva om de store bekymringene ikke er tilstede, man er frisk som en fisk, er i tillegg velsignet med en forholdsvis funksjonell og frisk familie også og folkene rundt virker sånn omtrent som de skal? Og likevel oppstår det altså en merkelig murring i magen, hva skal man tenke da? En murring som gjør at dagen rett og slett slår krøll og blir helt feil, og som gjør at det aller meste er litt irriterende, uavhengig av tid, sted og situasjon. Hva om man finner seg selv hakket strammere i stemmen når man svarer Småtroll, EkteMann og kanskje til og med en kunde eller to? Hva om man har en dag som har vært strålende på alle mulige måter, sånn bortsett fra at den ikke har vært strålende i det hele tatt?

Hva skal man gjøre med slike dager som ikke virker som de skal?

Jeg har dessverre ikke den ultimate oppskriften, om det nå finnes en. Det jeg mest sannsynlig ville anbefalt andre, om de hadde spurt meg, er å se etter de fine tingene i livet. Og om de klarer; fokusere ekstra godt på de fine tingene, helt til disse merkelige dagene går over. Jeg tror man kan gjøre en god del med vrange dager, om man ser ekstra nøye etter. Om man leter etter de fine blomstene som titter opp i veigrøfta, finner frem tente lys til kveldsmaten, ser bort på den nye, fine vesken som står i gangen og venter på neste luftetur, drikker store kopper te, hører på god musikk og naturligvis; smiler og gledes der det smiles og gledes kan. Om man ser etter de tingene som har gått bra, som man har klart og som man har fått unnagjort, fremfor å fokusere på det som ikke har gått bra eller alt man ikke har fått gjort. Da bør vrange dager bli bedre enn de kunne blitt. Og den beste medisinen av alle; å ta et Småtroll eller tre på fanget og tvinge dem til en lang og hard 'kos med armer og lyd'.

Det er nok det jeg ville anbefalt, så da får jeg vel ta frem en skje og smake min egen medisin. Mon tro om det er enklere sagt enn gjort? Forresten; jeg har et tips til - og det lurer jeg på om er selve gulltipset; jeg anbefaler å skrive ned tankene i eksempelvis et blogginnlegg (eller en notatbok for den sakens skyld). På den måten kan man få ut litt gruff og forhåpentligvis kjenne seg litt bedre.

En ny dag venter i morgen, og hva er vel sannsynligheten

for at jeg får to dager på rad som ikke virker?

♥

Det var en gang en baby

noreply@blogger.com (AstridVU) — Wed, 01 May 2013 14:42:00 +0000

Det var en gang en familie som var svært godt fornøyd med tilværelsen. Familien i dette eventyret levde et harmonisk, hyggelig og godt liv i Norges fine hovedstad, og de manglet virkelig ingenting. Familien bestod av et par foreldre i sin beste alder, og disse to foreldrene hadde laget de to fineste Småtrollguttene på jord. Familien levde i synd, om man tolker den kristne boken i aller strengeste forstand, men sommeren 2007 gjorde de noe med dette. De feiret sin ekteskapelige lykke med familie og venner til langt ut i de tidligere morgentimer, og fra den tid av het disse foreldrene Husfrua og EkteMannen.

♥

Cirka to måneder etter bryllupet, befinner Husfrua og EkteMannen seg ved kjøkkenbenken og midt i en alvorsprat. De ser på sine to flotte Småtrollgutter på 4 og 2 år, snakker om hvor heldige de er og kjenner på en enorm kjærlighet og takknemlighet. To friske, fine og fantastiske gutter som er knyttet til dem for alltid. Skulle de likevel forsøke å lage enda en skatt? Enda et Småtroll? Ettersom både Husfrua og EkteMannen kom fra familier med flere søsken, var det naturlig at de stilte seg dette spørsmålet. Hva om den ene av Småtrollguttene flyttet til andre siden av jordenkloden for å følge sin drøm om skole, jobb eller for kjærligheten? Hva om de ble uvenner? Hva om den ene av dem ble alvorlig syk? Med ett Småtroll til, kunne de da øke sjansen og sannsynlighet for at Småtrollene alltid vil ha noen av søsknene sine rundt seg på en eller annen måte?

Likevel - Husfrua og EkteMannen følte at det å få et Småtroll til, var som å utfordre skjebnen. Var det sånn at herr Skjebne tenkte; "Jasså, ikke godt nok fornøyd med de to vidunderene jeg har gitt dere allerede? Dere vil ha ett vidunder til? Nåneidu, dere har nok brukt opp deres kvote - nå er det rett og slett rimelig og rettferdig at også dere får oppleve litt av livets utfordringer..." Husfrua og EkteMannen tok seg også i å tenke praktiske på situasjonen. To voksne, to Småtroll - alt lagt til rette for godt med fokus, oppmerksomhet og tid til hvert av disse barna. For tross alt; om de fikk et Småtroll til, vil det da tvinge frem en god del praktiske endringer? Leiligheten i Oslo burde kanskje byttes ut med noe større? Den gamle Renault Lagunaen kunne antakelig med fordel blitt erstattet med en bil med flere enn fem seter? Husfrua og EkteMannen så for seg å bli den type familie som til stadighet har med seg Småtrollenes venner på vift, og som også har dørene til sitt hjem åpne for venner og familie, så et Småtroll til ville dermed sørge for en voldsom dominoeffekt av andre viktige avgjørelser og endringer i livene deres.

Så, der ved kjøkkenbenken en høstdag i 2007 kom Husfrua og EkteMannen frem til en konklusjon. De var fornøyd, og mer enn fornøyd, med livet slik det allerede var. Fornuften, den praktiske forstanden og Skjebnens logikk, alt gjorde at de bestemte seg for å være fornøyd med sine to Småtroll og at de nok var ment å være en glad familie på fire.

Dagen etter oppdaget Husfruen at hun var gravid.

Klikk på bildet for å lese blogginnlegget jeg skrev da jeg var blitt gravid for tredje gang

Uansett hva logikk og fornuft nå skulle ha fortalt og forklart for Husfrua og EkteMannen, hadde de for lengst stukket fingre i ørene og begynt å nynne nananana. De ville ikke høre etter, et frø var plantet og da var det altså dette som var meningen. Uansett hvorfor, og uansett hva resultatet skulle bli; det var dette Skjebnens hadde ment var det riktige. Husfrua og EkteMannen tok seg i å danse fornøyd rundt i leiligheten med store smil rundt munnen og deilige, forventningsfulle sommerfugler i magen. Enda et Småtroll, mon tro hvordan denne varianten kom til å bli?

Cirka syv måneder senere, 30. april 2008, fikk de svaret; de fikk enda en variant av typen rykende, fersk baby! Verden var aldri den samme igjen. Der Husfrua trodde at hjertet var stappfullt av kjærlighet for de to Småtrollguttene og uten vesentlig plass til en til, klarte nå denne lille skapningen å sørge for at hjertet vokste og lagde rom for enda et Småtroll! Et nytt, fantastisk, fint Småtroll, som med sin tilstedeværelse utjevnet kjønnsbalansen i familien Valen-Utvik, og som ga dem alle noe de ikke visste at de trengte. Den glade familien hadde fått på plass puslespillbrikken de ikke hadde oppdaget at de manglet, og det var først nå at denne familien var komplett.

En familie på fem, det var det de skulle være!

Verdens beste kosestund!

Snipp, snapp snute - dette eventyret er langt fra ute.

Vår lille baby er nå 5 år og har vokst opp med et stort smil plantet på munnen stort sett hele tiden. Hennes indre kompass er innstilt på et utgangspunkt om at livet leker, folk er gode og at alt er verdt et stort smil - og jeg elsker den egenskapen hennes! Om hun blir lei seg, for det skjer naturligvis det også, er det ingen som kan gråte høyere og mer hjerteskjærende enn akkurat denne prinsessen. Men - det er likevel ingen situasjon som ikke kan løses med en god, varm klem av en hun er glad i - og de er det heldigvis mange av!

Jeg har faktisk en teori om hvorfor hun smiler så mye. Selv om noe antakelig er gener og ting vi ikke rår over, tror jeg rett og slett at vi alle hadde smilt omtrent like mye som denne frøkna, om vi hadde vokst opp i hennes sko. Hun har et klokt hode på sine skuldre og fant raskt ut at om man smiler til verden, så smiler verden tilbake! Hennes to Småtrollbrødre hadde dermed ingen sjans! Når de tittet ned i hennes vogn, vugget fart på hennes vippestol eller la seg på magen på gulvet sammen med henne, så ga hun dem verdens største og beste smil. De var solgt - og gjorde deretter det de kunne for å få frem dette smilet så ofte som mulig. Og denne strategien har frøkna tatt med seg videre i livet. Om Småtrollbrødrene terger hverandre, kan denne frøkna finne på å ta en liten dans eller en trall, for å kanskje få de over på bedre tanker. Og det aller beste; ofte fungerer det!

Stolte storebrødre = fornøyd lillesøster!

Vår herlige, kule og morsomme lille frøken er nå 5 år - og tiden har flydd! Hvor ble det av det lille, vakre vesenet som sovnet på brystet mitt etter amming om natten, og som gjorde at jeg dermed sov sittende resten av den natten? Hvor har det blitt av den lille babyen som kunne sove seg gjennom et fire timers barselbesøk, uten å ense at hun ble flyttet fra fang til fang til fang? Hvor har det blitt av den lille klumpen som folk hevdet var alt for liten til å bevisst smile til omverden, men som naturligvis gjorde nettopp det?

Jeg vet selvfølgelig hvor det lille vakre vesenet, den lille babyen, den lille klumpen har blitt av; hun suser rundt i livene våre med akkurat like mye varme, omtanke, glede og smil som hun har gjort siden hun ble født!

Jenta vår er tøffere enn toget og kjenner sin superheltteori bedre enn hun kjenner Disney sin prinsesserekke. Hun er ikke redd for å vise sine myke sider og er ikke flau for å innrømme at hun er mamma sin kjæreste og at vi skal gifte oss når hun blir stor ("...for barn kan jo ikke gifte seg med voksne, mamma!") Hun velger helst å være kledd i kjole, hårbånd og fine farger - men er ikke så nøye med hvordan sveisen er, om håret er rufsete eller om hun er møkkete fra topp til tå. Det er ikke for ingenting vi kaller henne rufsesara og at mormoren hennes har et lager av hårstrikker parat til å fikse sveisen når hun er innom.

Bursdagsmorgen i dobbeltsengen er fast tradisjon!

5 år er mye. Det er en hel hånd og det betyr at det snart er tid for skolen. Og, basert på min erfaring med de to andre Småtrollene og deres skolestart, så betyr det å begynne på skolen, at tiden flyr enda raskere - og det skremmer meg litt. Hun har allerede begynt å lære seg tall, bokstaver og ord, og hun skal slettes ikke ha noe av at hun forskjellsbehandles i forhold til guttene - uansett om det dreier seg om leggetid, å få være med på ting eller å få prøve ut ting. Og dette gjør rett og slett at vi stort sett behandler henne som om hun allerede er en skolejente og langt mer enn sine 5 år.

Denne jenta vår er så uendelig kul, hun har bein i nesa og er ikke redd for å vise det - og når hun i tillegg er søtere enn en sukkertopp, er det vel ikke rart vi er komplett forelsket i henne, alle som en?

Som jeg pleier å si til henne av og til;
"Tenk at vi trodde vi bare skulle ha to Småtroll, Linnea - så utrolig feil vi tok!"

Gratulerer med dagen, verdens beste jente

- mamma elsker deg over alt på jord, og det gjør den mannlige delen av familien vår også!

♥

Justin Bieber - I'm a belieber!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Wed, 17 Apr 2013 10:35:00 +0000

I går gikk den første av tre Justin Bieber-konserter av stabelen i Telenor Arena. Gode venner vant to ekstra billetter, og vi fikk dermed muligheten til å impulskjøpe ståplassbilletter til Justin sin første ordentlige konsert i Norge - og vi angrer absolutt ikke!

Vårt eldste Småtroll (gutt, 9 år) har lenge sett på Justin Bieber som sin store helt (både musikalsk og stilmessig), og til tross for at gutta i klassen hans nok ikke ser på det å gå på Justin Bieber-konsert som det kuleste av det kule, var vår gutt aldri i tvil; han ville på konsert! Det synes jeg er tøft gjort i hans alder - og derfor var det rett og slett fantastisk gøy å få muligheten til å gi gutten vår denne opplevelsen!

Ettersom dette ble bestemt samme morgen som vi skulle på konsert, på en dag som allerede var fullpakket av foredrag og annet jobbrelatert, fikk jeg ikke gjort de forberedelser jeg nok ville gjort om jeg hadde hatt litt mer tid til å tenke meg om. Men det kan jo hende det finnes noen andre der ute, som skal på konsert i dag onsdag eller på torsdag, som kan ha nytte av mine erfaringer og tips?

Dørene åpner for innslipp til Telenor Arena kl 1830, og vi følte oss lure som da ikke dro fra sentrum før i den tiden. Da så vi for oss at alle ville Beliebers hadde stått i kø i timesvis, og ettersom politiet og sikkerhetsvaktene hadde forberedt innslippet så godt denne gangen, tenkte vi at vi da kunne komme dit og spasere rett inn. Det var rett og slett veldig, veldig feil... ;)

Justin Bieber i Telenor Arena, 16. april 2013

Tips om du skal på Justin Bieber-konsert med barn;

Ta Shuttelbuss fra sentrum, ved Albehaugen (ovenfor rundkjøringen ved Nationalteateret) eller Dronningens gate (ved Oslo S). Den koster 100 kr per pers (vanlige Ruter-kort gjelder ikke), og billetten gjelder tur / retur (ingen sjekket våre billetter på returreisen, men det skal gjøres, så ha billettene klare!). Disse bussene går i skytteltrafikk fra sentrum til Telenor Arena, og vi hadde ikke problem med å få kjøpt billett eller få plass. Flust av folk står i gule vester klare til å hjelpe deg. Biler får ikke lov til å stoppe ved Telenor Arena og det står flust av politi og vinker biler videre, så det nytter ikke å skulle kjøre den håpefulle på konsert. Velg Shuttelbuss eller gå fra Lysaker! (Oppdatert: om du

Uansett om du har sitteplass eller ståplass, køen inn til Telenor Arena er den samme (jeg vet ikke hva som gjelder for VIP-billetter eller golden / diamond circel dessverre). Idet man går av bussen, er man igang med å bli fortalt hvor man skal gå - og det er bare å følge strømmen.

Sikt mot venstre del av dette bildet, for å komme raskest til slusen

Etterhvert kommer man til en stor, åpen grusplass, og til tross for at vi kom etter at innslippet hadde begynt; på denne plassen står man som sill i tønne. Det regnet når vi stod der (og jeg skulle gjerne ha planlagt bedre slik at jeg hadde med meg regnponcho eller paraply), og heldigvis er værutsikten bedre for de to neste konsertene. Likevel; vær forberedt. Vi ble klissvåte fra innerst til ytterst, men dere som skal disse dagene bør antakelig tenke mer på solkrem og nok vann. Ha på gode sko og ha gjerne med deg mat, men sørg for å ha spist og drukket godt på forhånd. PS: De spiller Justin Beiber-radio over høyttalere der, så det er faktisk riktig så hyggelig!

På denne store plassen stod vi nok i ca halvannen time, og gikk kun et par skritt frem her og ett par skritt der. Sikkerhetsvakter deler køen med ujevne mellomrom, for å få bedre kontroll, og da gjelder det å være våken. Vi valgte feil kø mange ganger, fordi vi ikke visste hvor utgangen var, men om du får sjansen; alle skal ut gjennom en og samme sluse, så velg helst køen som er nærmest hjørnet på Telenor Arena (ut mot veien).

Ved innslusingen sjekker de at du ikke har med ting du ikke skal inn, som vannflasker, paraplyer og slikt (og det var helt grusomt hvor mye søppel som folk hadde slengt fra seg her - det så ut som en søppelhaug!), men etter innslusingen går det betraktlig raskere. Da gikk vi i raskt tempo i en guidet bane mot Telenor Arena. Det var noen runder frem og tilbake, opp og ned på fortau, men når vi nærmet oss Telenor Arena var det godt merket med hvor hver enkelt inngang var (ift hva som står på billettene).

Hadde jeg valgt på nytt, skulle jeg jammen kommet enda senere enn vi gjorde!
Da tror jeg man bare kan spasere rett inn...

Dårlig bilde tatt i farten, men SE på alt det folk slenger fra seg!

Vi hadde gjerne valgt sitteplasser om vi hadde fått sjansen - men faktisk ikke om vi visste det vi nå vet. Om du ikke har de sitteplassene som er absolutt nærmest scenen (på høyre og venstre side), så er faktisk ståplasser det som er mest fleksibelt og greit, synes vi. Helt foran scenen var det kanskje fullstendig kaos og press, men resten av gulvet på Telenor Arena var rett og slett fullstendig overkommelig. Derfor; har du ståplasser, og ikke er oppsatt på å stå absolutt helt først, kan du ta det helt med ro og slentre inn på Telenor Arena når det passer deg :)
Vi ville stå bakerst akkurat denne gangen, av flere grunner. Det var vårt Småtroll sin første konsertopplevelse, vi var lite forberedt (manglet ørepropper, sukkerholdige ting osv) og ettersom konserten var såpass sent, ville vi slippe timesvis med køståing for å komme oss hjem. Selv om Småtrollet sa "Ååååh, kan vi løpe helt frem til scenen?" med en gang vi kom inn, så modererte han seg selv ganske tidlig i konserten. Han syntes lyden var høy (musikken), men det at alle jentene skrek så høyt, var nok likevel det som gjorde at han gjerne ville ha ørepropper. Det er et helt vanvittig lydnivå på fjortiser som hyler! Vanvittig kult, men vær forberedt på barns ører!
Justin Bieber gikk vel på scenen ca kl 2115 (noe jeg egentlig synes er litt sent for denne type konsert), og vi så folk komme inn i Telenor Arena omtrent helt frem til han gikk på scenen - og de kunne allikevel spasere seg forholdsvis langt frem på gulvet, mot scenen. Derfor; ikke stress!

Vi stod bakerst, men så mye mer av showet, Justin og det hele, enn det disse bildene tyder på!

Man får som sagt ikke ta med vannflasker inn på konserten, men man kan kjøpe drikke, pølser, chips - og fine Justin Beiber-artikler der inne. Jeg vet ikke hvordan det er når man står andre steder enn der vi stod, men vi opplevde ikke noe stress eller mas med å handle slikt heller.
Vårt Småtroll hadde vært litt skeptisk til mitt forslag om at vi skulle snike oss ut mot slutten av konserten, for han ville ha med seg absolutt alt - men også på dette området justerte han seg inn i løpet av konserten. Det ble nok rett og slett for sent, for mange inntrykk og for høy lyd til at han måtte ha med seg absolutt hele, så til slutt var det han som lurte på om vi skulle gå nå. Han er egentlig en særs utholden sjel, så jeg tenker dette kan være nyttig info å ta med seg inn i de to neste konsertene.

Justin Bieber hadde et FANTSTISK show, med sang, dans, videoer og kommunikasjon med publikum!

...og noe av det vårt Småtroll var veldig opptatt av; han hadde lasershow!

Da vi skulle gå, var jeg veldig spent på om det var voldsomme køer og lang tid før vi kom oss til bussene tilbake til byen. Jeg hadde forstått det sånn at man kunne glemme å ta taxi, fordi de ikke fikk lov til å komme til Telenor Arena - men det er feil. Om du ønsker taxi, kan et tips være å forhåndsbestille til når du vet du vil hjem (konserten sluttet ca 2230), og få taxien til å møte deg ved f.eks. Hotell Expo eller et annet kjennemerke i nærheten av Telenor Arena (for nei, de får ikke kjøre helt frem).
Ut av arenaen gikk det veldig greit, men det er samme vei tilbake som det er inn. Et lite stykke å gå, men det står folk med ropert som rettleder deg underveis. Vi kom faktisk med på den første bussen fra Telenor Arena ned til sentrum, og det sto busser i fleng og ventet - så det tror jeg kommer til å gå veldig greit selv om du ikke er blant de første. Bussene stopper ingen steder underveis, før de har kommet til Oslo S (en sidegate).
Oppdatert; basert på info i VG i dag, om tilløp til kaos da 23.000 konsertgjenger skulle slippes ut av Telenor Arena i går, vil jeg igjen understreke fordelen med å snike seg ut før siste sangen spilles. Og, ikke press, dytt eller løp folkens - det er da skumle ting kan skje!
Oppdatert (takk Karina!); Når du kommer ut, så er Lysaker/tog/taxi til venstre og busser til høyre. Dvs hvis du IKKE skal med buss, så behøver du ikke gå tilbake samme vei tilbake som når du kom inn.
Et lite spesialpunkt for folk fra Nesodden; det er satt opp båter fra Lysaker Brygge kl 2230, 2330 og 0030, men da må man altså gå dit. Vi havnet i strømmen mot bussene, og hadde egentlig ikke visst hvordan vi hadde kommet oss til Lysaker brygge. I tillegg var vi kliss våte og ville komme oss fort inn! Ruter sier at det ikke settes opp ekstra båter fra Aker brygge, men den berømte manglende båten 2315, gikk faktisk likevel!

Takk for en fantastisk kveld, gutten min ♥

Oppdatert;

Vil du se VIRKELIG gode bilder tatt under gårsdagens konsert?
Da anbefaler jeg at du sjekker ut dette albumet til Eirik Helland Urke på Flicr.

Skal du på Justin Bieber i dag eller i morgen?

Gled deg til en FANTASTISK kveld!

Ny uke, nytt fokus og helt i hundre!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 14 Apr 2013 17:03:00 +0000

Jeg tror jeg aldri har vært så klar for en ny uke, som jeg er nå!

Denne søndagen sendte vi Småtrollene på tivolitur med besteforeldre, mens EkteMannen og jeg brettet opp VU-ermene og ga oss i kast med vår planlagte strategisamling. Det ga oss drøye to-tre timer med fullt fokus og alt lagt til rette for å avdekke informasjon og avklare en god del hovedpunkter for vårt arbeid med firmaet vårt. Og jeg må faktisk si; det er nesten helt forunderlig fantastisk hvor enkelt det går an å gjøre noe slikt, og samtidig sitte igjen med en prosess som både er nyttig, lærerik og god!

Blanke ark og fargestifter - det visuelle under en slik prosess, er viktig for meg!

Vår strategiprosess inkluderte følgende;

Vi definerte en disposisjon, en liste, for hvilke områder vi ønsket å finne mer informasjon om og hvilke temaer vi ønsker å diskutere rundt og komme videre med. Hva er status for VU i dag og hvordan ønsker vi det fremover?
Gjennomgang av produkter / tjenester vi selger per i dag, og omsetningsfordeling mellom disse
Gjennomgang av hver produktgruppe; hvem selger vil til, hva er vårt fokus for hver kunde og hvilke ønsker for utvikling av denne kunden fremover?
Hvordan er arbeidsflyten og prosessen i VU? Hvem kontakter oss i dag, hvilke kanaler kontakter de oss gjennom, hvordan håndterer vi henvendelsene som kommer inn, hva vi gjør administrativt i denne prosessen m.m.
Hvor henter vi i VU informasjon og inspirasjon fra per i dag, og hvor ønsker vi å hente informasjon og inspirasjon fra fremover?

Vi snakket og noterte oss gjennom punktene våre, og ble faktisk ferdig med alle punktene på vår disposisjon! Vi fikk noen aha-opplevelser (hvilke tjenester vi selger mest vs hvilke tjenester som tar mest tid, var en nyttig lærdom!), vi lærte en god del om oss selv og våre oppfatninger, og vi fikk bekreftet mye av det vi trodde fra før. Og ikke minst; vi fikk diskutert oss frem til noen felles ståsteder, felles oppfatninger og felles definisjoner, som gjør at vi begge vet hvordan vi vil ha det fremover.

Go'været har uteblitt denne helgen, men med nytt fokus og god struktur, vet vi at go'været kommer tilbake!

Nå sitter vi igjen med en liten bunke ark som inneholder vårt utgangspunkt, våre ønsker for veien videre, våre erkjennelser og noen av drømmene vi har for VU videre. Dette dokumentet er kun en slags "kladd", for nå skal jeg bruke tid på å skrive det pent, oversiktlig og inspirerende inn i en stor bok vi har. Den ligger lett tilgjengelig og vil raskt kunne være illustrativ og påminnende for konkrete utfordringer og vurderinger vi får i hverdagen fremover;

Burde vi velge å bruke tid på den ene eller den andre oppgaven? Burde vi lese og holde oss oppdatert, eller burde vi investere tiden på andre oppgaver? Kan vi takke ja til denne kunden, eller skal vi investere mer tid på å hjelpe folk uten å ta betalt, for å gi noe tilbake?

Ettersom vår bransje, kundene vi jobber med og fagfeltet vi jobber innen, forandrer seg raskt og mye, vil vi hele tiden måtte gå tilbake til boken vår for å se om virkeligheten har forandret seg. Om den har det, er det tid for en ny strategisamling for å oppdatere oss på hvordan utgangspunktet vårt er, og se om vi trenger å justere vårt fokus, våre mål og drømmer. Vi ser for oss at vi foretar slike små, dynamiske og enkle strategisamlinger en gang per kvartal, men det blir spennende å se hva vi kjenner behov for etterhvert.

Selve arbeidsprosessen i VU gjøres det nok ikke store forandringer på, men vi henter oss litt inn igjen på ting som kanskje har sklidd litt ut (oversikt over timer brukt, få alle oppgaver inn i et todo-verktøy osv), og ikke minst; vi er mye mer bevisst hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva som bør være vår prioriteringsrekkefølge om vi må velge bort noe.

Nå er vi klare for videre vekst og utvikling!

Vi har bedre kontroll på tid brukt, vi vet mer hva vi har til rådighet av timer og ressurser, og vi vet mye mer om hva slags oppgaver vi har lyst til å fokusere på fremover! Jeg opplever dette som utrolig nyttig og veldig konstruktivt i forhold til våre daglige arbeidsoppgaver. Nå gjenstår kun å få skrevet ned de konkrete arbeidsoppgavene for hver kunde, i vår ukeplan - og så er uke 16 good to go!

I kveld skal vi feire - igjen!
Feire at vi har utviklet oss videre, feire at vi går igang med ny uke, feire at vi har det GØY underveis!

Som en god bonus ved det å få struktur, orden og oversikt, er at det gjør det mye lettere å få oversikt over tilgjengelig tid for andre ting her i livet enn jobb også. Om oppgaver "svømmer over" på jobb, er det vanskelig å sette av tid til trening, sosiale lag, lage mat fra bunnen av og andre ting det er alt for lett å skyve på. Det er vanskeligere å være helt tilstede i hvert enkelt øyeblikk, om man hele tiden tenker fremover på ting som kommer - og tenker bakover på om man husket alt man skulle.

Men - nå er vi igang!

I kveld skal ikke bare ukeplan for arbeidsoppgaver med våre kunder i VU oppdateres, men vi skal også oppdatere familiens ukeoversikt. Der skal middagsplaner oppføres, det skal det bookes inn tid til huslige prosjekter og sosiale gjøremål. Og ikke minst; det skal bookes inn minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag! Vi har bestemt oss for å bli med på Heidi, aka FruFly, sitt hundredagsprosjekt, #flyi100, med fysisk aktivitet hundre ganger i løpet av hundre dager!

Vi har valgt å følge rammene som Heidi har definert for prosjeket, og skal være greie med oss selv i form av hva vi definerer som fysisk aktivitet og hvor lang hver aktivitet må vare. Litt yoga en dag, gåtur med familien en dag, styrketrening den neste og powerwalk med venninne etter det. Er det en dag vi ikke rekker, så kan vi ta en lengre økt dagen etter. Alt etter hva som passer inn og vi har mest lyst til! Med fokus, prioritering og struktur, er vi klare på at vi skal få dette til! Det betyr aktivitet på oss fra og med i morgen, 15. april og til og med 24. juli. Forhåpentligvis har det da endret noen rutiner og etablert noen vaner hos oss - vi gleder oss!

Vil du bli med?

Nå føler vi oss virkelig klare for en ny uke,

og har planer om å nyte søndagskvelden i fulle drag!

God søndagskveld!

Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 11 Apr 2013 18:41:00 +0000

Jeg kjenner den deilige duften av en ny vår i luften, og jeg elsker det!

En ny vår gir herlig ny, ubrukt og forventningsfull energi!

Jeg mener faktisk ikke en ny vår av typen bar asfalt, krokus som spirer og flere varmegrader på gradestokken, selv om jeg naturligvis er mer enn klar nok for det også nå! Nei, nå kjenner jeg at en ny vår er på gang for vårt kjære lille firma, VU! Vi står på terskelen av noe nytt - uten at vi helt vet hva det nye er. Noe av det beste, og vanskeligste, med å være gründer og drive for seg selv (selv om det er sammen med EkteMannen), er at man ikke har en sjef som forteller hva en skal gjøre. Av og til kunne det vært behagelig å lene seg tilbake, jobbe og levere det man blir fortalt - og så la det være noen andres oppgave å sørge for at de riktige strategiske og forretningsmessige avgjørelsene blir tatt. Men samtidig; så kjedelig det ville vært!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv,

med alle mulighetene og utfordringene som medfølger
- og det er det jeg velger å fokusere på!

Vi kan påvirke vår egen fremtid, vårt firmas fremtid, og styre alt i den retningen vi ønsker og har aller mest tro på - uten at noen kan fortelle oss at det ikke går eller at det ikke er riktig! En rask diskusjon over middagsbordet er alt som skal til før VU kan forandre retning, inkludere et nytt produkt, takke ja til et nytt samarbeid eller utvide staben! Høres kanskje veldig forenklet ut, men etter min mening trenger det faktisk ikke være vanskeligere! Det betyr ikke at det er uten risiko, uten konsekvenser eller uten at det er krevende fra tid til annen. Men - så lenge vi tar våre valg basert på fokuset vårt om at vi skal lære og utvikle oss hele tiden, og at vi skal ha det gøy underveis, tenker jeg at det ikke kan bli helt feil uansett hva vi gjør.

Mange av VUs viktigste avgjørelser, er tatt under slike omstendigheter - og jeg tenker det er helt greit.

Nå har det snart gått 3 1/2 år siden jeg startet VU - og disse årene har virkelig vært helt fantastiske! Responsen vi har fått, støtten vi har opplevd, alt vi har lært, kundene vi har fått og mulighetene dette har gitt, har vært helt overveldende. At vi enda ikke har vært nødt til å ringe bedrifter og selge oss inn, men kun håndtert folk som har henvendt seg til oss, sier meg at vi helt klart har potensial for vekst i selskapet. Og det innrømmer jeg gladlig; av og til snuser siviløkonomen i meg på det med å lage VU til et "skikkelig" selskap. Ansette folk, leie kontor og virkelig kaste oss over de fantastiske utfordringene og mulighetene som finnes i markedet for sosial og digital kommuniksjon. Jeg tror det kunne vært fantastisk gøy å se VU vokse, men jeg tror også at det vil by på en annen type oppgaver og utfordringer, med drift av selskapet, være leder for ansatte osv, som ikke er det jeg vil fokusere og bruke tid på akkurat nå. Nå har jeg lyst til å leke mer! Jeg har lyst til å være fleksibel, nysgjerrig, litt "utenfor og anderledes" fra resten av bransjen - for jeg synes rett og slett det er utrolig lærerikt, uforutsigbart og veldig gøy! Jeg har lyst til å jobbe med mediene og ikke kun lede andre til å gjøre det for kundene våre. Jeg har lyst til å kunne "hoppe fra sten til sten", alt ettersom hva som passer meg best og etter hva jeg har mest tro på. Og ikke minst; jeg har lyst til å kunne ha en fleksibel og god hverdag med EkteMannen og våre tre Småtroll. Akkurat det var en vesentlig grunn til at jeg startet opp dette selskapet i utgangspunktet, og det behovet ligger godt plantet i magen min fortsatt.

Derfor, mitt snakk om "den nye våren" i kveld, betyr ikke at vi skal ansette flere VU'ere eller forandre vesentlig på vår virksomhet. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har det med kunder og oppgaver generelt per i dag, men jeg kjenner på kroppen at det er behov for at vi kaster oss ut i et nytt kapittel for VU likevel. Vi må fortsette utviklingen, fortsette læringen, forbedre oss og utfordre oss selv. Det nye kapittelet vi går inn i, er likevel i den samme boken som før, og akkurat det kjennes helt riktig, men vi trenger å løfte VU videre, heve standarden og stadig utvikle oss. Jeg ønsker meg mer struktur og orden, en bedre oversikt over hvor mye ressurser vi trenger og kan forsvare å bruke, mer forutsigbarhet ift skatt og økonomi, en gjennomgang av hvilke tjenester/produkter vi skal selge mer og evt mindre av fremover - og jeg kjenner behovet for å få lære meg noe helt nytt.

Kan hende vårt valg kompass kan virke underlig for andre - men det passer oss perfekt!
(Bildet lånt av Fargerike.no)

Og det er dette som er så herlig med å drive eget;
Vi kaster oss rundt, endrer fokus, avklarer muligheter og gjennomfører det vi vil. Her er litt av det vi nå skal gjøre;

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

I disse dager etablerer vi Valen-Utvik som et AS, og dette gjør vi blant annet for å få en større forutsigbarhet ift betaling av skatt. Selv virksomheter som har stabil og jevnt god omsetning, blir vippet av pinnen når man må forskuddsbetale måneder man ikke enda har fakturert, og det ønsker vi å endre på - så nå blir vi lønnsmottakere. Vi etablerer også et AS for å få et tydeligere skille mellom privat- og firmaøkonomi og fordi vi opplever at vi da legger mer til rette for en trygg, stabil og strukturert videre fremtid for VU.

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Helgen som kommer skal gå med til å vurdere og justere arbeidsprosessene i VU. Vi må sikre at vi jobber effektivt og hensiktsmessig, og hele tiden har god oversikt over hvem som gjør hva. Med mange baller i luften og nok arbeidsoppgaver å ta tak i, både av praktisk og kreativ art, trenger vi et godt system som vi kan stole 100% på. Om vi har alle gjøremål i ett system, kan vi jobbe fokusert med en og en oppgave, uten å tenke på om det er noe som mangler, noe vi har glemt, noe vi skulle ha gjort - og vi får mentalt overskudd til å være kreative på egne og kundenes vegn. Noen av verktøyene vi bruker i vår arbeidsprosess per i dag, er Yast.com (for å notere timebruk), Do.com (for å ha oversikt over oppgaver / todo-liste, men også å dele oppgaver oss i mellom), SendRegning.no (for å fakturere, og i tillegg har vi regnskapsfører) og så bruker vi naturligvis Gmail, Dropbox, Evernote og mange andre fantastiske verktøy. Har du tips til noe vi bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på en kommentar!

...ja, digitale verktøy er viktig for å få en effektiv hverdag, men vakre blomster er viktig for å få en fin hverdag!

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

I nær fremtid skal alle ansatte i VU på strategisamling! Ettersom "alle ansatte" betyr EkteMannen og undertegnede, må vi nok se på muligheten for å legge den strategisamlingen på et fint hotell i en fin by. Kanskje vi samtidig skal bedrive litt shopping-teambuilding også, hvem vet? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal ta en gjennomgang av hvilke produkter og tjenester vi selger mest av til våre kunder per i dag, hvilke produkter og tjenester vi har lyst til å fokusere på fremover, og vurdere om vi har behov for noen nye produkter og tjenester i vår portefølje. Det hadde også vært fantastisk gøy å ta kontakt med noen spennende selskaper for å høre om VU kan hjelpe dem videre med sosial og digital kommunikasjon!

Denne strategisamlingen trenger også å avklare hva som trengs av ressurser for VU. Vi skal ikke bare levere, men levere godt på det vi leverer til våre kunder. Trenger vi å koble oss opp mot freelancere som kan jobbe med Facebookannonsering for oss? Trenger vi flere flinke skribenter? Trenger vi noen som kan ta mer av vår daglige drifting av kundenes profiler i sosiale kanaler? Trenger vi noen som kan ta mer av det administrative for oss? Eller - kanskje EkteMannen og jeg klarer dette selv fremover, om vi bare strukturerer oss litt annerledes og mer effektivt?

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg!

Hvor enn hektisk hverdag vi har, så er det alltid tid for å lære seg noe nytt. Noen minutter her, en halvtime der - på en eller annen måte må jeg sette av tid til å hele tiden utfordre hjernen og føle at jeg uvikler meg. Reiser, seminarer og kurs er nyttige i så måte, men jeg er som vanlig opptatt av hva jeg kan bake inn i hverdagen min, få ting inn under huden og gjøre hverdagen mest mulig interessant. Alt som kan gjøre hverdagen enklere eller morsommere er hovedprioritet - og akkurat for øyeblikket tar jeg et onlinekurs gjennom Utdannet.no for å lære meg Photoshop. Det er et fantastisk opplegg hvor jeg har en hyggelig bergenser som er tilgjenglig digitalt for meg når det passer meg best. Han forklarer det jeg trenger å vite fra a til å og step-by-step, sånn at jeg kan komme igang og bruke Photoshop og fortsette læringen der videre. Akkurat det jeg trenger!

Vi er så vidt igang!
Solen kikker frem over hustaket, og vi har enda fantastisk mange fine og vårlige dager fremfor oss!

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Jeg gleder meg til folkene vi kommer til å møte, bli kjent med og lære av og dele med. Jeg gleder meg til kunder klapper av fryd og glede over å erfare hva god kommunikasjon i sosiale medier kan gjøre for dem. Jeg gleder meg over alt vi ikke kan og kommer til å lære oss, til opplevelsene vi har i vente, til erfaringene vi kommer til å få og til hverdagene vi kommer til å ha mens vi holder på!

Og om du har lyst til å fortelle meg hva du gleder deg mest til fremover, så blir jeg enda gladere!

God vår alle sammen

- og takk for at du svinger innom og leser!

Hva om jeg ikke var meg?

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 31 Mar 2013 21:32:00 +0000

Av og til tar jeg meg i å lure på hvordan livet ville vært om jeg ikke var meg.

Altså - ikke at jeg var en fullstendig annen, med et helt annet liv. Ikke det at jeg byttet liv med en kjendis, noen jeg ser veldig opp til eller noe sånt, selv om jeg naturligvis har hatt min del av den type dagdrømmer opp gjennom livet også. Og bare så jeg får sortert ut det med en gang; jeg tenker ikke på dette fordi jeg er misfornøyd med hvordan livet mitt er nå eller hvordan det har vært i mine 37 år så langt. Nei, det jeg har tenkt litt på i det siste, er hvordan livet hadde vært om jeg fortsatt var meg selv, men en annen versjon av meg selv. Hvordan hadde livet mitt vært om jeg hadde fått oppfylt alle ønsker jeg har hatt underveis?

Hva om jeg faktisk hadde våknet en morgen og vært den kuleste jenta på hele 7. klassetrinnet, den som var rangert som nummer 1 og som alle så opp til? Hva om jeg fra en dag til en annen fikk de nydelige krøllene jeg drømte om? Hva om jeg fikk den tynneste, fineste kroppen, og mamma og pappa faktisk sa ja til å gi meg tøffe Levis 501-bukser? Hva om jeg ble vanvittig talentfull innen all sport, slik at gutten jeg gikk og kikket på i smug, faktisk ble imponert? Hva om jeg var kreativ som få og utrolig handy? Hva om jeg ble selvsikker og trygg på alt jeg ønsket å være selvsikker og trygg på? Hjelpes - hva om den ultimate dagdrømmen min hadde gått i oppfyllelse, slik at jeg og Stig-Inge Bjørneby faktisk ble kjærester og levde lykkelig alle våre dager?

Hvem hadde jeg vært i dag, om jeg kunne valgt på øverste hylle gjennom livet og magi var et reelt verktøy jeg kunne bruke? Hvordan hadde livet mitt sett ut nå, om jeg kunne plukke av meg og justere de tingene jeg ønsket, både mentalt og fysisk, og fremstå for verden akkurat slik jeg selv mener ville vært den mest optimale versjonen av meg selv? Hva om jeg kunne foretatt en skikkelig photoshopping av mine egenskaper og kjennetegn; øke kontrasten og fokuset på tingene jeg er fornøyd med, og redusere skarpheten og legge på et fint slør over mine forbedringsområder?

Hadde jeg blitt meg selv i dag og hadde livet mitt sett likt ut, om mine ønsker hadde gått i oppfyllelse underveis?

Selv om det kan virke naivt, har jeg en eller annen form for tro på at ting skjer av en grunn. Jeg forstår naturligvis at kortene jeg ble utdelt når jeg ble født, har mye å si for hvordan livet mitt er i dag. I tillegg vet jeg at min trygge barndom som eldst blant tre søsken og det at vi har foreldre som fortsatt er gift og bor på samme sted den dag i dag, også har hatt mye å si for hvordan min personlighet har utviklet seg. Jeg er likvel sikker på at valgene jeg har tatt opp igjennom livet, utfordringene jeg har møtt på, feilene jeg har gjort, mulighetene jeg har fått (og tatt), menneskene jeg har møtt - og likt eller ikke likt, i stor grad har vært med på å forme den jeg er i dag. På godt og vondt, såklart.

Det at jeg hadde mange venner i barndommen, men ikke den ene bestevenninnen gjennom tykt og tynt, har antakelig vært med på å gjøre meg vant til å knytte bånd med mange forskjellige typer mennesker. Det at jeg ikke var tynnest og penest og kulest, gjorde nok at jeg ville hevde meg i skolefag eller på basketballbanen. At foreldrene mine lot meg ha jobb ved siden av skolen helt fra barneskolen av, gjorde at jeg følte en form for selvstendighet tidlig. Det at jeg var eldst i søskenflokken, lærte meg helt klart å ta ansvar. Det at jeg fikk redefinere meg selv på NHH i Bergen, ga meg en helt ny trygghet og selvfølelse som menneske. Det at gutten jeg dagdrømte om som fjortis, slettes ikke valgte meg, og det at Stig-Inge Bjørneby ikke engang vet at jeg eksisterer, gjorde at jeg var i helt riktig modus da EkteMannen kom inn i livet mitt igjen, denne gangen som noe mer enn kun en tidligere klassekompis. Og det at EkteMannen kom inn i livet mitt akkurat da, gjorde at resten av brikkene falt på plass som perler på en snor, og de tre mest fantastiske Småtroll så dagens lys i tur og orden i løpet av 4 1/2 år. Alt dette og enda mere til, førte til at vi kunne starte vårt eget firma og leve av å gjøre ting vi elsker og er fullstendig engasjert i og dedikert til! Jeg er til og med sikker på at livet har enda flere planer for oss rundt neste sving, og jeg vet nå med sikkerhet at dette kommer til å innebære noe nytt, noe vanskelig, noe tøft, noe kult, noe morsomt, noe spennende, noe rørende, noe søtt, noe vondt og mye godt. Akkurat sånn som selve livet er.

På enkelte gråværsdager skal jeg være ærlig og si at jeg fortsatt har noen ønsker for forandring både for meg selv og livet mitt. Ting jeg vil justere, photoshoppe vekk, bli bedre på, ha mer av, mindre av eller gjøre mer av. Men så forsvinner skyene, solen kommer frem og jeg kjenner igjen den varme følelsen jeg sitter med akkurat nå; jeg er så utrolig takknemlig for livet mitt akkurat slik det har blitt! Jeg er takknemlig for alle tilfeldigheter, problemer, erfaringer, muligheter og utfordringer jeg har fått underveis, som på sett og vis har medført at jeg fant selveste drømmemannen i en gutt jeg en gang gikk i klasse med, at vi fikk våre tre vidunderlige Småtroll, at vi kan drive firmaet vårt, at vi kan ha våre dyrbare hverdager - og som har resultert i de ulike, spennende, rare, kloke, utfordrende og gode menneskene vi er så heldige at vi har i livene våre. Og er jeg skikkelig i godlynne, kan jeg til og med være takknemlige for mine runde kanter, da det gjør at jeg ligger an til å bli den gode, runde bestemoren som alltid smiler og har et mykt fang til barnebarna mens bolledeigen står til heving.

Jeg har helt klart vært heldig med kortene jeg har fått utdelt, jeg har vært heldig med rammene og betingelsene, og jeg har vært heldig med det at de utfordringene jeg har hatt i oppveksten, helt klart ikke er av den virkelig alvorlige arten. Det har likevel vært tider da jeg har opplevd noe som den aller største utfordringen, noe annet som blodig urettferdig, noe tredje som vanskelig og vondt. Men dette er også blant de opplevelser som har vært med på å gjøre meg til den jeg har blitt i dag! Hadde vi blitt like hele som mennesker, om vi ikke hadde denne type erfaringene med oss i bagasjen? Hvordan hadde livet mitt vært i dag, om det hadde vært som en dans på roser uten torner?

Livet er fylt av kontraster, og for meg handler det mye om hvor jeg ønsker å legge fokuset mitt. Jeg klarer naturligvis ikke være gjennomført positiv hele tiden, men jeg er likevel helt overbevist om at livet mitt, for meg og mine, blir bedre om jeg fokuserer på det positive. Og det betyr at selv det negative blir noe positivt på et vis! Fint, eller hva?

Jeg konkluderer med at jeg er veldig godt fornøyd med at min fjortisdrøm ikke valgte meg, at Stig-Inge ikke vet hvem jeg er, at jeg var et litt nerdete skolelys som barn og at jeg aldri ble valgt først hverken i gym eller på fest. Det har vært med på å sørge for at jeg sitter her i kveld og smiler, er irriterende positiv og vanvittig takknemlig - for livet mitt og alle menneskene i det.

God 1. påskekveld alle sammen

- og takk for at akkurat du leser mitt tanketull!

PS: Du ser kanskje at jeg har fått en ny måte å kommentere på her på bloggen, og det skal forhåpentligvis gjøre det bedre for deg som vil legge igjen en liten hilsen. Du kan også krysse av for at du får mail når jeg svarer, du kan logge på med ulike andre sosiale nettsteder - og du ser kommentarer og svar underhverandre. Håper du synes det er til det bedre!

Om å henge i stroppen og nyte det!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 21 Feb 2013 19:25:00 +0000

Denne uken har vært så hektisk at jeg ikke har hatt sjansen til å følge med i debatten som visstnok har vært i media, om hvorfor det har blitt statussymbol å være stresset. Enda godt jeg ikke har fulgt den debatten, for jeg kunne nok funnet på å mene noe om den. Og da kunne jeg fort fått kommentarer tilbake, om at jeg forteller alt for ofte om at jeg har alt for mye å gjøre, og at det kan tolkes som at jeg er stressa og at jeg skryter av det. En uting.

Denne uken var lagt opp til å bli skikkelig stressende. Småtrollene skulle nyte fantastisk vinterferie med verdens beste farmor og farfar i Østfold, slik at EkteMannen og jeg skulle få todo-listene våre både oversiktlig og oppnåelige. Og vet du, det synes jeg faktisk vi har fått til! Hodene våre holdes godt over vannskorpen nå, vi tenker kreative tanker og vi har fått gjort mange av de viktige tingene som vi hadde lyst til å få gjort i løpet av uken. Møter er avholdt, booket og fakturert, mennesker er møtt, kurs er holdt, ting er blitt lært og lært bort, og tekster har blitt skrevet. Mange tekster, faktisk, og det blir spennende å se om mine tekster kan fungere på trykt papir også, men det må jeg fortelle mer om når den tid kommer.

EkteMannen og jeg hadde i tillegg et håp om å få tid til å kose oss litt som kjærester innimellom arbeidslagene, men det har det ikke vært tid til. Vi måtte vi derfor ta oss tid! Det går naturligvis ut over noe, og ettersom det ikke kunne gå ut over jobben, har det derfor ikke blitt mye soving denne uken. Håpet om å få gjort noe med disse bæreposene jeg drasser rundt på under øynene, har dermed ikke blitt noe av. Jeg vil heller si at bæreposene har blitt fullere, lengre og tydeligere - men det har likevel vært vel verdt det!

Vi har kaféjobbet, spist god mat, drukket øl og vin midt i uka, hatt besøk til langt ut i sene nattetimer, shoppet noen ting til oss selv (til vanlig blir det oftest til Småtrollene, sånn er det bare) og drukket litervis med kaffe. Vi har gått på sen kinoforestilling og sett fantastiske Bradley Cooper i "Silver Linings Playbook" - nydelige mannen, nydelige filmen, gå og se om du ikke har gjort det alt! Alt dette har summert seg opp til gjøre uken ekstremt hektisk. Faktisk på grensen til stressende. Men like fullt; dette har vært nok, og akkurat passe i forhold til mengden jobb underveis, til at jeg ser tilbake på uken som har gått og er utrolig godt fornøyd. Ja, jeg er sliten og trøtt nå, men mest av alt; veldig takknemlig og lykkelig.

Tenk at vi er så heldige at vi har gode familiemedlemmer rundt oss som gir Småtrollene våre en vinterferie de kommer til å huske tilbake på når de blir voksne! Tenk at vi har klart å skape en arbeidsplass som er så fleksibel, spennende, interessant og givende, at vi gleder oss til hver dag vi går igang med. Tenk at jeg sitter på kafé og skriver dette, mens kinnene mine er rødblussende og jeg kjenner at jeg er virkelig forelsket i EkteMannen min. Tenk at jeg har en deilig følelse i magen som minner veldig om den gode, gamle "jeg er på ferie"-følelsen, enda jeg ikke har gjort annet enn å ta båten frem og tilbake mellom Nesodden og Oslo noen dager. På ferie i min egen by, på hektisk og småstressende arbeids- og kjæresteferie i Oslo. Det kan virkelig anbefales på det varmeste!

I morgen skal vi hente hjem Småtrollene våre fra Østfold, og jeg gleder meg så det kiler i magen. Jeg gleder meg til å høre alle historiene de har å fortelle, til å se hvor store de plutselig har blitt og viktigst av alt; til å kose, klemme og nusse på dem igjen! Jeg gleder meg til fredagskos til Idol, til bytur med hele familien på lørdag og til søndagskos i slow-motion, før ny uke skal sparkes igang.

Men før den tid, før Småtrollene gjenforenes med de stressede, glade og fornøyde foreldrene, skal EkteMannen og jeg ta båten tilbake til Nesodden straks. EkteMannen har kjøpt snop til oss på LuckyLips, vi skal se på de siste episodene til fantastiske serier vi følger med på - og vi skal lande skikkelig godt i hver vår ende i sofaen (med et pledd på tvers som binder oss sammen). I kveld skal vi slappe av og lade batteriene, for straks Småtrollene er på plass hos oss igjen, så begynner en annen type hektisk og stressende liv igjen. Og vet du hva; litt stress er det som gjør at vi beveger oss fremover og kjenner at vi lever - og jeg liker det!

Disclaimer;
Ja, jeg vet det er forskjell på konstruktiv og energigivende stress - og stress som tar energi og fokus. Og nei, jeg mener ikke at stress er noe man kan bruke som et statussymbol eller et symbol på vellykkethet. Man skal jammen være takknemlig for at man har så mye å gjøre at man må stresse for å få alt gjort, og man skal passe seg så man ikke får for mye av den dårlige formen for stress.

Idyllisk og forherligende? Nei, ekte!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 17 Feb 2013 14:41:00 +0000

Det er søndag formiddag, jeg sitter her med min kjære EkteMann og spiser brunsj (ettersom vi stod opp for sent til å kalle det frokost), vi hører deilig Stan Getz-jazz strømme ut av platespilleren, vi har aviser og interiørblader liggende klare for grundig gjennomlesning og vi har kaffe laget av nykvernet kaffebønner i koppene våre.

Idyllisk?
Så absolutt! Falskt og forherligende? Så absolutt ikke. Dette er ekte og ikke "stylet" på noe vis. Dette er vår formiddag akkurat nå, og vi nyter den. Vi slumrer rundt i komfortable klær og kjenner på at søndagen ligger klar og ubrukt foran oss. Likevel, dette er naturligvis kun et utdrag av vår virkelighet. Det er ikke den hele og fulle sannheten om oss, vår verden og vår søndag. Vil du lese litt mer om hvordan jeg har det akkurat nå? Jeg liker deling og jeg liker å kunne dele flere sider av sannheten, men det betyr ikke at hver og en del er mindre sann av den grunn. Alt handler om fokus og hva jeg ønsker, eller lurer meg selv til, å fokusere på. Oftest velger jeg den mest positive og idylliske vinklingen, fordi det er det som gir meg selv de beste hverdagene. Jeg tror faktisk at det er det som gir de som følger meg mest utbytte også, men en balanse er naturligvis viktig. For såklart jeg også kjenner på de grå hverdagene, de mørkere sidene ved livet og de bølgedalene som selvfølgelig er tilstede vårt liv også. Jeg har rett og slett bestemt meg for å gjøre mitt aller beste med å ikke kose meg for mye med gårværsdagene, ikke la avgrunnene bli for mørke eller for bratte å klatre opp igjen fra, og at jeg ikke sprer negativ energi rundt meg. Positivitet er rett og slett viktig for meg og en stor del av den jeg er.

Brunsj for to

Men som nevnt, balanse er viktig, så den som er interessert kan nå derfor lese videre i dette innlegget, for nå går vi over på ting som gjør at livet ikke er en dans på roser uten noen små torner her og der akkurat nå.

I går ble våre tre Småtroll hentet og tatt med til Østfold av snille farmor og farfar - det var tid for vinterferie og Småtrollene hadde gledet seg lenge til dette! Det er virkelig rart å ikke ha noen Småtroll å sjekke til før jeg legger meg, ingen små som hopper opp i senga i løpet av natten, ingen som kaster seg om halsen og deler ut nusser i øst og vest (mulig jeg kan be EkteMannen overta akkurat den jobben), ingen små som bare må fortelle meg akkurat nå om hvordan Hulk fikk sine fantastiske evner (for går det an at jeg virkelig ikke vet det?), ingen små som legger igjen bøker og bladet over hele huset og ingen små som irriterer seg over hverandre og får akutt behov for at Husmora går inn og megler over Lego-rettigheter og andre viktigheter. Da jeg delte et lite hjertesukk i sosiale medier i går kveld, fortalte at jeg følte meg tom og trist på grunn av dette, hadde jeg naturligvis en viss idé om hva slags respons som kom til å komme. Og ja, jeg vet at de kommer til å få det fantastisk hos farmor og farfar, og jeg vet at svigerforeldrene mine har gledet seg masse til å få ha dem på besøk. Jeg vet også at vi er heldig stilt som har besteforeldre som ønsker seg besøk av Småtrollene våre i nye og ne. Jeg vet også at det er godt for oss alle å kjenne på savnet, at vi har godt av litt tid hver for oss - både små og store, og at blir ekstra koselig når vi får Småtrollene våre hjem igjen. Men likevel, det forhindrer ikke at kvelden i går ble snufsete og tom. Plutselig blir jeg minnet om hvor umistelige våre Småtroll er, hvor fint vi har det sammen og hvor viktig del av min hverdag de er. Jeg vet at de, besteforeldrene og vi får en fin vinterferieuke, men jeg gleder meg like fullt til å få prate med dem på telefon snart. Heldigvis, et glass rødvin eller to, det at vi fikk en sms om at de var kommet trygt frem og den siste episoden av Glee, hjalp litt på humøret mitt i går kveld, og nå kjenner jeg at skuldrene helt klart er på vei ned.

Vårt gull

Det er rart å ikke ha hjerteklumpene våre rundt oss, for de er helt klart en viktig energikilde i hverdagen vår. Men, det er naturligvis godt og nyttig å være kun oss to også. Nyttig særlig fordi en annen del av min virkelighet akkurat nå, trenger fullt fokus. Vi har flust av jobb og oppgaver som jeg trenger å få oversikt over. Det er ikke det at jeg har solgt oss til for mange kunder, eller at vi ikke kan levere der vi skal. Jeg kjenner rett og slett litt på at jeg ikke har den oversikten og kontrollen jeg ønsker. Mailer blir ikke besvart raskt nok, tapte telefonsamtaler ringes ikke tilbake raskt nok, vi klarer ikke være proaktive nok ovenfor nye og eksisterende kunder, og jeg har ikke hatt tid nok til å lage listene og oversiktene jeg trenger for å vite at vi er der vi skal være og gjør det vi bør gjøre. Og det vet dere som har fulgt denne bloggen en stund; er det noe som stresser meg her i livet, så er det virkelig det å ikke ha oversikt og gode lister over ting jeg skal gjøre.

Denne uken som Småtrollene nå er på vinterferie, skal dermed dedikeres til jobb. Vi har flere store prosjekter pågang, og jeg trenger fullt fokus og god tid til å få gjort det jeg trenger å få gjort. Jeg jobber både med å skrive artikler og annen tekst til et helt magasin for en kunde, jeg lager presentasjon til en heldagsworkshop jeg skal holde til uken for en stor kunde og jeg jobber med organisering rundt det at tre av våre største kunder snart skal igang med store kampanjer i ulike medier, deriblant sosiale kanaler. I tillegg til dette har vi flere små kunder, flere småkurs og workshops, og ikke minst; vi har daglig drift av sosiale kanaler for kundene våre. Vi har også en mailboks full av tips, henvendelser og spørsmål, og som krever sin tid og opprydning. Dette krever oversikt, kontroll og nok ressurser tilgjengelig. Det krever også at jeg har nok ledig hjernekapasitet (og tid) til å overføre informasjon, innspill og erfaringer til mine flinke kollegaer, sånn at vi er flere som drar det spennende lasset i den retningen vi ønsker.

Flinke Nina Holst har knipset nye bilder av VU-folket,
så en av oppgavene er å få noen av disse bildene redigert og lagt ut på hjemmesiden vår.

En annen ting jeg er fullstendig bakpå med for tiden, er å være en god venn. Jeg har to gode kompiser som har fått skjønne babyer for noen måneder siden og som jeg enda ikke har fått snust på, jeg har gode venner som sender meg meldinger om at de savner meg og håper vi ikke mister kontakten, jeg har nær familie som jeg ikke har fått gitt en god klem på lenge - og jeg har enda mange flere som jeg har en stående "vi burde ta en kaffe"-avtale med. Jeg liker å være en god venn, det gir meg utrolig mye av både inspirasjon og energi - og jeg liker da naturligvis ikke at jeg ikke er en god venn. Det er sånt som kan plage meg veldig, og som stjeler energi og fokus. Jeg vil være bedre! En av de tingene jeg øver og øver på, er som gode CecilieTS sier; "Prioritere. Velge bort. Stå fjellstøtt!" Jeg vil gjerne prioritere alt, og ikke fordi jeg burde, skulle, må eller det forventes, men fordi jeg vil! Men - ved å ikke foreta en prioritering, merker jeg at jeg glipper på så godt som alle områder, og det er det som må forandres. Det er der oversikt og kontroll kommer inn, for med det på plass, gis det rom for prioritering, og ikke minst; da klarer jeg stå fjellstøtt og holde på min prioritering. Da kan jeg få en god blanding av hverdag og fest, familie og jobb, venner og aktiviteter - og likevel føle at jeg har hodet over vannet og puster godt med magen. Og så håper og tror jeg at mine gode venner og mitt fine nettverk gir meg litt tid til å lande og komme tilbake i fornyet utgave, for noe annet ville vært veldig trist.

Så, denne vinterferien er nok helt på sin plass og høyst nødvendig. Det at Småtrollene ønskes velkommen til farmor og farfar (takk fine folk!), gjør at vi gis muligheten til å prioritere litt anderledes i noen dager - og vi skal gripe muligheten med begge hendene, uten tvil. EkteMannen og jeg står friere til å kaste oss rundt og gjøre ting vi normalt vil trenge barnevakt for å gjøre, og ettersom jobbing er hovedfokus på vår prioriteringsliste, kommer det nok til å bety at vi kaféjobber en god del i kommende uke. Det er en fin måte å få kombinert flere viktige ting for oss, tenker vi. Da kan vi være effektive på jobbfronten samtidig som vi koser oss "på date", kan spise og drikke godt, kan være litt sosiale innimellom, kanskje gå på en kino på enden av dagen - og nyte tiden med hverandre.

Denne søndagen var satt av til å kaste seg over arbeidsoppgavene fra tidlig morgen, og å begynne på jobben med å sikre oss god oversikt og stålfokus. Den første delen av dagen endte likevel opp med å bli prioritert til å dele en kanne kaffe med min kjære, mens vi på hver vår front fikk ut et etterlengtet blogginnlegg. EkteMannen har klødd i fingrene etter å få dele musikktips og -kommentarer på sin musikkblogg, Read and Hear, og jeg trengte å få ut mitt tankegrums på min blogg - og jeg er strålende fornøyd med prioriteringen. Å få oversikt og kontroll i listeform krever at hjernen har nok luft rundt seg, at den har god følelse for prioriteringene som må gjøres, og at hjertet spiller på lag. Og det har jeg oppnådd ved å skrive dette blogginnlegget.

Nå er jeg klar, let's go!

Takk for at du "hørte på" dette blogginnlegget. Jeg er virkelig glad jeg har dere der ute som leser og kommenterer, og som gir meg lyst til å skrive og dele mer. Kom gjerne med dine tanker og meninger, jeg leser alt og suger til meg tilbakemeldinger og innspill. Bloggen ville ikke vært det samme stedet uten dere!

Takk!

❤

PS: Følger du denne bloggen på facebook også?

Du kan det vet du, krever kun et klikk her; I just had to tell you so...

Huslig mirakelkur!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 04 Feb 2013 20:42:00 +0000

Er du lei av at huset ditt flyter over at ting du nettopp ryddet vekk, men som på mystisk vis ikke holder seg der det skal være og kommer krypende tilbake likevel? Tenker du at om du bare fikk utdelt litt ledig tid akkurat nå, at verden stoppet bare litt, så skulle jammen både Småtrollenes klesskap og sminken på baderommet bli sortert, slik at klær som er to nummer for små, og sminkestæsj som er to år for gammelt, får komme ut av sirkulasjon? Og - har du en hektisk hverdag og må prioritere, så prioriteres det å støvsuge opp gårsdagens kveldsmat over det å fargesortere prinsesseSmåtrollets strikker og spenner, på husets prioriteringsliste?

Vel, da er vi to.

Jeg har blitt nyforelsket i denne kroken, nå som vi har fått opp bilder på veggen
og har fått samlet gamle amerikabrev og annet fra bestemor, på bestemors gamle skatoll.

Ikke for det, vi har det ryddig og greit mestparten av tiden vi altså, og vi skal ikke være flauere enn at vi innrømmer at det prioriteres ganske høyt på listen hos oss (som gjør at vi også kjøper oss hjelp til noe av dette). For, det er liksom det der med å kunne finne ting når man trenger det, ikke uken etter. At vi slipper å bruke unødvendig tid om morgenen når Småtrollene skal avgårde på skolen og i barnehagen, fordi vi ikke finner annet enn venstrevotter til Småtroll som skal ha vinteruke (og når vi til slutt finner høyrevottene vi trenger, så befinner en seg på soverommet, en på vaskerommet og en i boden). Jeg blir ikke hysterisk av litt rot, en støvdott her eller en stor hybelkaninfamilie der. Jeg vil at hjemmet vårt skal være et brukshjem, og ikke et utstillingshjem - og det har stuebordet vårt få erfare, så saftflekker fra barnebursdagen er der fortsatt og spisestuebordet vårt har glitterlim-merker fra både juleverksted 2010, 2011 og 2012 godt festet til treverket.

Jeg er lett å glede!
Smykker som henger på rad og rekke (og ikke i en stor klump),
og full kontroll på neglelakksamlingen min - o' lykke!

Men, det er bare å erkjenne det;
jeg liker å ha det ryddig, forholdsvis rent, greit organisert og godt strukturert hjemme. Jeg liker at jeg da med enkle virkemidler (tenne et lys eller tre (-hundre)) kan få det hverdagskoselig og fint, og la det være hevet over enhver tvil; hverdagskosen står høyt i kurs hos meg! En annen ting er at hjernen min virker bedre når jeg har det okay rundt meg. Det blir lettere for meg å være kreativ, jeg opplever å få bedre oversikt og jeg får også mer energi til å gjøre det jeg synes er gøy. Jeg blir rett og slett et gladere menneske av å ha det okay fint rundt meg. Ikke ha det striglet, ikke som i en katalog - men okay fint.

Så, i dagens blogginnlegg skal jeg rett og slett dele noe med dere;
en huslig mirakelkur for hvordan få huset ryddig, strukturert og godt organisert i en fei!

Vår stue sett gjennom en fotolinseFoto: @jeanetteskreativeutbrudd på Instagram

Si ja takk til å bli besøkt av en journalist og en fotograf som vil lage boligreportasje av hjemmet ditt! Det i seg selv er ikke hele mirakelkuren, for en vesentlig del av kuren, er at man booker inn så mange avtaler i ukene før fotograf/journalist kommer på besøk, slik at man ikke har tid til å ta fatt på ryddingen i god tid og i små porsjoner. Nei, mirakelkuren er som følger; takk ja til å være med på en slik boligreportasje, "glem" det i en ellers hektisk og fin hverdag - for så å oppdag avtalen maks to dager før besøket. Da har du gitt deg selv akkurat litt for lite tid til at hele huset kan shines fra topp til tå, fra innerst til ytterst - men det er akkurat det du trenger for at du skal rydde på autopilot. Da ryddes alt som ryddes kan, og prioriteringer gjøres ikke. Jeg skal naturligvis illustrere med noen eksempler;

Tror du at fotografen kommer til å ta bilder av det fine systemet du har laget for hårspenner og strikker, oppi en settekasse, sortert etter både funksjon og farge - når denne settekassen er plassert øverst på badeskapet? Selvfølgelig ikke, så bør da slik aktivitet prioriteres fremfor mer generell rydding - eller det å gi både voksne og Småtroll i husholdningen middag ila dagen? Såklart ikke, men om man rydder på autopilot, så tenker man ikke like logisk, og vips - der var hårstrikker fargesortert i en settekasse!

Tror du fotografen kommer til å bry seg med om Småtroll-guttenes lukkede skap er ryddige på innsiden? Eller om neglelakkboksene inneholder den hele og full neglelakksamlingen, og ikke har et medlem på rømmen i en veske her og en toalettveske der? Tror du at fotografen merket at telysholdere, spredt i hele huset, var nøye vurdert og utvalgt, til fortvilelsen fra telysholdere som måtte ut av rotasjon og forsvant inn i glasstøyskapet? Eller at skuffene i bestemors gamle skatoll nå inneholder Småtrollenes tegnesaker i sirlig system, at yatzy-blokken ligger i skuffen for yatzy-blokker og at stekespadene nå har funnet sitt felles samlingspunkt?

Men uansett om fotografen er opptatt av det eller ikke;
det er så greit med alt som er gjort, og når vi er igang, så er vi igang på skikkelig!

Småmøbler kjøpt for 4 år siden, med intensjon om å male.
Nå malt. Ikke fancy og fint malt, men malt. Jeg er godt fornøyd! ;)

Da Småtrollene lurte på hvorfor vi måtte henge opp bilderammene, male småmøblene, sortere klesskapene, rydde i hobbysakene og fikse skittentøyskurvene akkurat nå, så måtte jeg rett og slett innrømme; dette har vi hatt planer om lenge, men vi har utsatt og utsatt og utsatt.

Så nå, nå skal vi virkelig kose oss i vårt ryddige hus!

Småtrollene har "flyttet inn" på rommene sine, storkoser seg med å vite hvor alt er - og det har gått virkelig sport i det å rydde ting tilbake, så får vi se hvor lenge det varer :) EkteMannen og jeg fikk endelig kjøpt oss deilige hotellputer på soverommet for anledningen, og nå tror jeg jammen at jeg skal ta opp igjen 'lese på sengen'-aktiviteten jeg egentlig er så glad i! Jeg er så lett å glede, at nå gleder jeg meg til å sminke meg i morgen, for nå vet jeg jaggu hvor jeg har alt jeg trenger (sminking er noe jeg bedriver sjeldent)!

Jeg elsker å fylle huset med blomster
- og gjør ikke unntak for en fotoshoot til et interiørmagasin (for å si det forsiktig) ;)

Tusen takk for besøket til hyggelige Kjersti Lunnan Aas og hennes fine fotografkollega, Jeanette Bækkevold (med den fine bloggen Jeanettes kreative utbrudd!) - dere inviteres herved hit på regelmessig besøk! Bare husk; jeg trenger to dagers varsel før dere kommer.... ;)

Tusene takk til fantastisk svigermor og svigerfar, som hjalp oss både med aktivisering (og mating) av Småtroll i løpet av helgen, men også for uvurderlig hjelp til alt fra opplæring i symaskinhåndtering, til vatring av knaggrekker, oppheng av bilder og omplaning av blomster! Dere er gull!

Takk til verdens beste Småtroll, som gir seg i kast med å rydde på rommet og fargesortere bøkene i bokhyllen, kun med bittelitt jevnt mas fra "overordnede" ;) Og aller mest takk til verdens beste EkteMann, som responderte følgende da jeg sa jeg hadde takket ja til å få besøk av fotograf og journalist; "Akkurat ja, det var vel det berømte sparket bak vi trengte til å få ting unna det da. Lets go!"

Nå er vi slitne, men lykkelige! Og så håper vi på massevis av besøk av kjente og kjære, sånn at dere kan se så fint vi har fått det - og som en kjær venninne sa; få være med på rotefesten! Nå skal EkteMannen og jeg se Halvbroren fra i går, og en ny episode av Girls, mens vi spiser litt av den helgekosen vi kjøpte inn før helgen, men som vi slettes ikke hadde tid til å spise i de dagene som nå har vært ;)

♥

PS: Vi vet ikke hvilket magasin dette kommer i enda, for sånn virker ikke magasinverden visst. Først skal ting lages, så skal det selges - så da får vi se hvem som evt biter på og vil vise frem Case del VU ;)

Fleksible formiddager er gull verdt!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 31 Jan 2013 12:48:00 +0000

En av de deilige sidene ved å drive eget selskap, er fleksibiliteten det gir muligheten for. Greit, så jobber vi stort seg litt her og der gjennom hele døgnet, åpningstider finnes ikke for VU (mer eller mindre 24 hours service) - men det gjør også at vi har muligheten til å snu det hele på hodet.

Som i går.

Lille frøken prinsesseSmåtroll skulle inn på EU-kontroll (også kjent som 4-årskontroll på helsestasjonen), og dagen ble uansett ganske stykket opp. På grunn av det, og det at formen har vært litt forkjølelseshanglete den siste tiden og å holde et 3 timers kurs tar på en hostende stemme, gjorde at jeg innvilget oss en rolig formiddag med day time barnetv (for mor - jeg har oppdaget den deilige serien DropDeadDiva på Netflix!), deilig kaffe og en liten sjokoladebit. Enda solen skinte utenfor, jeg hadde flust av oppgaver å gjøre - og selv om det var midt på dagen, midt i uken, og sjokkis egentlig var ganske uhørt.

Men guri malla så deilig!

Lille frøkna smilte fra øre til øre, koste seg på mors fang i lange tider, skålte i kaffe (for hennes del melk) og var storfornøyd med å få mor og fars fulle og hele oppmerksomhet en hel formiddag. Og selv om serien nok ikke klarer å utkonkurrere Dora the Explorer, så engasjerte den frøkna likevel. "Mamma, er du forkjøla, hvorfor snufser du?", "Mamma, hva sa de nå?", "Hva ler du av?" og den lett hysteriske; "Mamma, gråter du?" Det er nemlig svært traumatisk for en liten prinsesse å se sin mor miste fatning, og det er for en liten prinsesse helt ufattelig at man kan få tårene til å trille uten å slå seg og at forklaringen er noe så teit som at en mann ikke fikk den kjæresten han var ment å skulle få i denne episoden heller.

En fin formiddag, et hyggelig besøk hos helsesøster (og frøkna ble EU-godkjent!) - og en ettermiddag og kveld som ble i overkant hektisk grunnet planlegging av hektisk møte- og workshopvirksomhet i dag. Men det var definitivt verdt det.

I dag er frøkna godt fornøyd levert i barnehagen igjen, Småtroll-guttene er på skolen, EkteMannen jobber så svetten siler hjemmera, mens Husfrua er på møtevift i hovedstaden i strålende solskinn!

Hverdager er jammen det fineste vi har, og særlig når vi kan sjonglere slik som vi har muligheten til!

Har DU en fin torsdag?

Det ønsker jeg deg!

Forresten;
Jeg blogget på VU-bloggen om hvordan jeg opplever at det å drive vårt firma basert på sunn fornuft og magefølelsen, har vært strategi og styringsdokument så godt som noen i de tre årene vi nå har drevet. Og det ville jammen HegnarKvinner dele videre, så nå ligger kommentaren min ute der også. Vil du lese, så kan du klikke deg inn her; Om gründerliv - om strategi, magefølelse og risiko.

Vil du følge vårt firma på facebook, kan du gjøre det ved å klikke deg inn her. Velkommen!

Et innlegg om det jeg ikke skriver

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 27 Jan 2013 15:24:00 +0000

Skriving er rar sport.

Stort sett har jeg flust av blogginnlegg svinsende rundt i topplokket. Ideene dukker opp på de merkeligste tider og steder, men takket være den vidunderlige liste-appen Astrid, klarer jeg stort sett å fange ideene og få de ned i en liste. Listen kan jeg hente opp igjen når jeg får tid og lyst til å skrive et blogginnlegg. Som akkurat nå egentlig. Så hvorfor skriver jeg bare ikke et blogginnlegg basert på en av de ideene eller tankene jeg har ligget lagret da?

Noen av disse ideene er løse tanker om ting jeg vil skrive om, mens andre er mer hele og fulle blogginnlegg som kun trengs å bli ført i pennen, eller altså - få komme ut på tastaturet. Eksempler på innlegg som er mer eller mindre klare akkurat nå, er ett hvor jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det står til (evt ikke står til) på interiørfronten i huset. Hvor enn skummelt det høres ut, har jeg altså sagt ja til å få besøk av en journalist og en fotograf om kun en drøy uke, og deres mål for den dagen er å lage en boligreportasje herfra! Da bør vel de prosjektene vi satt igang med for snart fire år siden, da vi flyttet inn, kanskje ferdigstilles før den tid? Få noe på veggene? Få systematisert i alle rom og få malt det skapet som kun fikk et strøk før vi tok det i bruk? Få ryddet i Småtrollenes leker og skape en stemning på deres rom som er et interiørblad verdig? Dette innlegget lukter før- og etterbilder lang vei, og kan bli et blogginnlegg en interiørblogger verdig. Bare ikke i dag.

En nydelig blomsterbukett hører med i interiørblogging!

Et annet innlegg jeg har så godt som skrevet, er et hvor jeg har lyst til å gi dere lesere en liten oppdatering om alt det rare og gode Småtrollene våre finner på. Jeg vet at mange av leserene mine er venner og familie som ikke ser oss så ofte, og jeg vet at de ønsker seg litt mer Småtroll og litt mindre Astridsvada innimellom :) Med et Småtroll på 9 år, som vi nå skjønner har trådd over i en ny tidsepoke her i livet (baby, småbarn, barn, tween, teen osv), et Småtroll på 7 år, som snakker og oppfører seg som en veldig ung pensjonist det meste av tiden, og med en prinsesseSmåtroll på snart 5 år, som er av typen som hinkehopper seg gjennom livets glade dager - ja, da skorter det egentlig ikke på historier og episoder jeg kan dele. Bare ikke i dag.

MidtimellomSmåtroll er halve tiden gammel pensjonist
- og halve tiden gjøgler!

Jeg har også lyst til å lage et nytt innlegg i serien "Tester og tipser", og lage en oppdatert variant av hvilke apper eller programmer jeg virkelig elsker og bruker aller mest for øyeblikket. Jeg delte mine favorittapper og program i august 2010, men mye har nok skjedd siden den tid og en oppdatering er på sin plass. Teknologi er en ekstremt integrert del av livene våre, for noen i mindre grad enn vår og for andre en enda mer integrert del, men felles for oss alle, er nok at teknologien ikke kommer til å forsvinne. Jeg elsker å bli tipset om gode apper, nyvinninger på programfronten eller annet som kan forenkle hverdagen min, effektivisere trening eller gi meg flust av inspirasjon. Og om jeg liker å få slike tips selv, har erfaring lært meg at andre antakelig liker det samme - og derfor har jeg lyst til å dele mine favoritter. Bare ikke i dag.

Jeg elsker å kaféjobbe, og om kan møter avholdes på kafé, så hipp hurra for det!
Da er det kjekt å kunne bruke apper og program som gjør seg godt uten prosjektor.
(Her på herlige Eataly på Aker Brygge, med gratis nett, strøm og god kaffe & mat!)

For - selv om disse innleggene er mer eller mindre klare til å sprute ut gjennom tastaturet, er det ikke et sånt innlegg jeg har lyst til å skrive i dag. Det er liksom bare ikke den dagen. Ulike dager har ulike muligheter for blogginnlegg i min verden, og for meg handler det å blogge om å skrive ut det jeg føler for den dagen. Flinke folk som gjør dette mer systematisk og for å sikre seg flest mulig lesere, de gjør det ikke på samme innfallsmetoden som jeg gjør. De studerer statistikk, ser hvilke innlegg som leseren liker best og så sørger de for at de har god nok variasjon i hva slags type innlegg de legger ut på bloggen. Og det er helt klart fornuftig, men det fungerer rett og slett ikke for meg.

Dagen i dag kjente jeg var en dag for å skrive om noen av meningene mine. Et skråblikk på en artikkel, en observasjon av hvordan livet har forandret seg eller en brannfakkel inn i en spennende debatt. Utfordringen dukket opp da jeg merket at topplokket ikke hadde noen slike ting å skrive om akkurat i dag. Hjernen er litt for godt innsauset i en avtakende forkjølelse (det er jeg som har bestemt at den er avtakende, men jeg håper at så lenge jeg er bestemt, så vil resten av kropp og hjerne følge etter), til å mene noe fornuftig om noe som helst.

Så der satt jeg da.

Bilde delt på Instagram, rett før jeg skulle igang med skrivingen.
Følg meg gjerne der også - jeg finnes på @astridvu

Bena godt trukket opp i sofaen, pledd rundt meg, tente lys og fyr i peisen, god kaffe i den vakre koppen - og kanskje viktigste av alt; resten av familien susende rundt i huset, hver med sine prosjekter. Alt lagt til rette for ekte Astridtid, en stille stund med meg selv, macen og deilige Ray Lamontagne på ørene (dvs fra Spotify). Alt lagt til rette - men uten å klare å skrive noen ting av det jeg kjenner fingrene er ment å skrive om akkurat i dag.

Så er det vel kanskje dette de kaller skrivesperre da?

Jeg twitret om og delte min utfordring på facebook, og forslagene lot ikke vente på seg. Lage liste, drikke en kopp kaffe og vente, legge macen bort og gjøre noe annet - eller som Inefine sa; "Så skriv om skrivesperre davel!" Og det var jeg faktisk igang med allerede! Ettersom jeg har blogget i snart 10 år (hvor i alle dager ble de årene av? Oh wait, jeg kan jo sjekke det på bloggen! hehe), så er dette naturligvis ikke første gang jeg opplever å ha lyst til å skrive, å ha lagt til rette for at jeg skal kunne skrive - men hvor det likevel er noe som gjør at jeg slettes ikke klarer å skrive. Og mitt aller beste tips for å komme ut av en skrivesperre, det er rett og slett å skrive! Det er ikke så nøye hva det er man skriver om, eller hvem man skriver for - bare man kommer igang med å skrive noe.

Om du er blogger, journalist eller gjør noe annet som involverer å skrive relativt hyppig, så har du kanskje kjent på disse følelsene selv? At du merker at det har gått lang tid siden sist blogginnlegg, og du egentlig har mye å dele, men du kommer liksom bare ikke igang? At det neste innlegget ditt bør være et skikkelig godt et, men du utsetter og utsetter? At du har flust av ideer og tanker om hva du vil skrive om, men så er det noe helt annet som vil ut gjennom fingrene dine først?

Hopp i det, tving deg i gang og se hvor det fører - det er mitt tips til deg med skrivesperre! Ja, og til meg selv da - og et eksempel på hvordan det kan gå når man bare hopper i det, ser dere jo i dette innlegget her. Greit nok, mest sannsynlig ikke mitt blogghøydepunkt og jeg tviler sterkt på at Magne fra Lesernes VG dukker opp i kommentarfeltet mitt her og bare må få dele innlegget mitt videre. Men det er helt okay!

Alt trenger vel ikke å være på absolutt topp hele tiden?

Noen ganger er sånn middels helt okay.

Ønsker alle som tok turen helt nederst i dette blogginnlegget,

en fantastisk fin søndagskveld videre!

Takk for at du leste

- og velkommen tilbake til mer normale tider :)

Sliten, glad og evig takknemlig

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 19 Jan 2013 19:33:00 +0000

Lørdag kveld, midt inne i en helg helt uten store planer

- jeg virkelig elsker det!

Uken som har gått har vært stappfull av spennende møter, krevende valg, givende samtaler, utfordrende vurderinger, sosiale lag og hektiske timer. Det har vært dager med workshop for nye kunder og strategimøter med eksisterende kunder. Det har vært lange oppgavelister - med gledelige, små røde haker ved siden av punkt for punkt uken gjennom. Det har vært lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike, og sosialt påfyll med sosiale medie-likesinnede på Social Winter. Det har vært god lunsj med fin venninne, og det har vært førsteinntrykk i møter med spennende bekjentskaper. Det har vært nominasjon som Årets Sosiale Medie-personlighet og det har vært fantastiske tilbakemeldinger fra nær og fjern. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg jobber som jeg gjør - og kan ha de hverdagene jeg har! At jeg får møte så mange fine folk, er noe av det som virkelig gir meg energi. Folk som deler sine tanker, sitt smil eller sin væremåte, det gir meg påfyll i hverdagen - og jeg skal virkelig bli flinkere til å være en energigiver tilbake! Være flinkere til å si de tingene som gir folk energi, gi oppmuntrende smil eller en trøstende klem - det er ofte så lite som skal til og det betyr så mye!

Lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike
- og årets farge er alle mulige herlige nyanser av lilla!

Men, en sånn uke, hvor enn spennende og givende den har vært, er også krevende. Det har vært hektisk og utfordrende, og det er hele tiden en evig vurdering å sørge for at vi har nok å gjøre, men samtidig ikke for mye. En evig læring i det å avgjøre hva som kan delegeres videre og hva jeg kan og må ta selv. Og en evig balansegang å sørge for at jeg gjør nok jobb til at jeg holder meg flytende, samtidig som jeg får nok tid sammen med mine nærmeste og kjæreste. Og helt til slutt; det er en evig balansegang mellom det å gjøre ting for andre, enten det er å jobbe med VU-kunder eller det er å være sammen med familie og venner, og det å gjøre ting som er kun for meg selv.

Jeg merker at jeg fort blir min egen salderingspost, uten at jeg med det mener at det er noe som helst synd på meg av den grunn. Det er et luksusproblem, det er jeg fullstendig klar over - og jeg er også klar over at det kun er jeg som kan gjøre noe med dette. Jeg tror derfor at det bør være et av fokusområdene for meg selv i 2013. Da mener jeg ikke egentid i form av avslappende husmorferier eller deilige spatimer, men litt mer hverdagslige og jordnære ting. Som at jeg skal tvinge inn 30 minutter hver dag i min kalender, avsatt til å gå på tur. Som at jeg skal ta meg tid så ofte som jeg kan, til å blogge for min egen del - for jeg vet at det gir meg så mye tilbake. Og så skal jeg jobbe med å bli mer standhaftig på ukeplanleggingen min, slik at ikke ukene blir overfylt. Igjen hører jeg flinke og fine CecilieTS sine kloke ord i bakhodet; "Gjør mer av det du tror på, og tro mer på det du gjør!" og "Velge bort, prioritere, stå fjellstøtt!".

Denne helgen lå åpen og helt uten planer, og helger med det som utgangspunkt er rett og slett jeg veldig glad i. Ikke fordi jeg ikke liker at det skjer noe, men det er noe veldig godt med å være fullstendig planløs også - og særlig etter en hektisk uke. Jeg så raskt for meg å bruke helgen på å få unna flust av punktene som gjenstår på både VU sin todo-liste for denne uken, og på familiens prosjektliste, men heldigvis kan vi ikke planlegge for hvordan slike planløse helger skal bli :) Vi bor i et slags bofellesskap med kjær søster, hennes samboer og min fine niese på 2 år. Denslags blir det koselige fellessmiddager og lang formiddagskaffer av. I tillegg dumpet en nær venninne innom, og bare det ha tid til å åpne døren på vidt gap, lage en impulsiv, sen lunsj, drikke kaffe og spise klementiner, mens vi samtidig pusler med et lite huslig prosjekt der og en liten ommøblering der, det er virkelig herlig.

Enkelt
- og vakkert!

I morgen er våre Småtroll invitert på ski- og akedag hos min andre kjære søster, og så er vi alle invitert dit på deilig middag på ettermiddagen. Dagen skal derfor settes av fullt og helt til fullstendig fokus på ukeplanlegging, strategijobbing for enkelte kunder, blogging for andre kunder og naturligvis; mange deilige kaffekopper i hyggelige pauser med min kjære kollega, altså EkteMannen. Denne søndagen tror jeg blir en av de virkelig gode!

Nå skal jeg tusle opp fra kontoret i kjelleren, opp til en ventende storfamilie og torsk-i-pitabrød-middag foran tv-skjermen med herlige "Hver gang vi møtes". Jeg er så heldig, og jeg er så klar over det! Håper jeg klarer å gi tilbake på et eller annet vis - og så håper jeg at DU som har svippet innom meg og og bloggen min, har mye i ditt liv å være takknemlig for også.

God helg, kjære lesere!

Om VU, veien videre og takknemlighet

noreply@blogger.com (AstridVU) — Tue, 08 Jan 2013 08:24:00 +0000

Valen-Utvik, et firma som er 3 år gammelt.

Firmaet jeg startet omtrent ved en tilfeldighet helt på slutten av 2009, med formell oppstart i begynnelsen av 2010 med kun én kunde, det firmaet har nå hatt tre fulle driftsår. Tre år! Er det ikke et slags mål på levedyktigheten til et firma, hvorvidt de er i fortsatt drift etter 3 år? At da har oppstartsforelskelsen gått over og man har etablert seg for mer varig drift?

Med full rulle fra første dag, en bratt læringskurve hvor den ene muligheten og utfordring har avløst den neste i en fart som nesten kan ta pusten fra alle og enhver, og med ingen andre å skylde på enn meg selv om ting ikke går som det burde, så innrømmer jeg gjerne at jeg rett og slett er stolt over at mitt lille VU nå har fått 3-årsmerket sitt. Jeg er stolt av å ha skapt noe som har hatt livets rett i tre år, som har gitt omsetning god nok til å lønne både meg, EkteMannen og noen freelancere der det trengs, og som har etablert seg på en solid plattform vi jeg helt klart ser vi kan bygge videre på.

Jeg er så fantastisk takknemlig og glad! ...ja, og stolt!

At det har gått tre år, er egentlig helt utrolig.
Hvor ble tiden av? Åh ja, det stemmer - tiden flyr når man har det gøy!

Noe av det vanskeligste ved å starte og drive eget selskap, opplever jeg er det å føle seg trygg på at man tar de riktige avgjørelsene for firmaet sitt. Tar vi nok sjanser, eller tar vi for mange sjanser? Burde vi smi mens jernet er varmt, eller gjelder det å ha is i magen? Er det arrogant å si pent nei takk til enkelte oppdrag, eller burde vi gripe om alt med begge hender, for vinden kan tross alt snu når som helst?

Selv om jeg var alene om å ta avgjørelsene for VU det første året, har jeg likevel ikke vært alene om alle viktige beslutninger i disse tre årene. Jeg har heldigvis fått god hjelp, kloke råd og kyndig veiledning av rause mennesker rundt meg - og det å kunne ha deres erfaring og kunnskap tilgjengelig for meg og mine tanker, det har virkelig vært gull verdt. Med ujevne mellomrom i disse tre årene har jeg fått tips, råd og tilbakemeldinger fra kunder, EkteMann, en aksjemeglerkamerat, fantastisk rause bransjekollegaer og mange av mine gode venninner, i tillegg til at jeg har noen flinke bedriftsledere jeg ser opp til, som er som mentorer for meg - og jeg hadde virkelig ikke klart meg uten alle disse!

"Love life - remember good times"
- en fin leveregel å ha, synes jeg, enten man tenker for sin bedrift eller seg selv.

Jeg har en god stund nå, tenkt på hvordan jeg vil utvikle VU videre. Det er viktig, og vanskelig, å hele tiden forsøke jobbe for å holde en god balanse. Nok arbeid, men ikke for mye arbeid. Nok utfordringer, men ikke gå helt på viddene av våre kjerneområder. Og ikke minst; balansen mellom det at ja, det krever ekstra timer å drive sitt eget firma og det kan fort bli mange lange kvelder, men samtidig huske at en av grunnene til at jeg startet dette firmaet, var at jeg ville ha mer tid sammen med familien og Småtrollene våre. Balanse tror jeg er nøkkelord for å sikre seg god energi, god oversikt og gode hverdager.

Vi er i en så takknemlig posisjon at vi har hatt mer enn nok å gjøre, og har derfor hatt muligheten til å gi noen potensielle kunder videre til andre flinke firmaer. En slik situasjon skal ikke kimses med, og jeg har tenkt mye på dette. Hvordan skal jeg sikre at VU tilbyr de riktige og de best mulige produktene, at kompetansen vår er så god som den burde, at våre kunder får et best mulig produkt - og samtidig som jeg sikrer meg at VU stadig utvikler seg og kan ta på seg nye, spennende prosjekter?

Ved hjelp av en god hamburgermiddag og noen kloke ord fra vedkommede jeg spiste sammen med, havnet jeg på en løsning som jeg føler meg sikker på vil fungere bra for oss fremover. Og den følelsen der, av å ha funnet løsningen, fått bitene til å passe sammen - den gir et fantastisk kick av energi og klarsynthet! Med det på plass, er det som om alt annet faller på plass også - og det er rett og slett helt herlig!

Det er nå på tide å involvere flere mennesker inn i Valen-Utvik, og vi gjør det fortsatt med freelancere - og får dermed flere timer til rådighet. Vi har bestemt at EkteMannen og vår faste freelancer nå får bestemte kunder som de har ansvar for daglig drift og produksjon for. Jeg må gi fra meg litt av mitt gull, litt av min baby - og bli flink til å delegere og virkelig slippe ansvaret over på de andre, slik at mer av min tid fristilles mer fra drift og produksjon. Ettersom vår drift av VU baserer seg på min magefølelse, og min evne til å overføre denne magefølelsen til mine kollegaer og til våre kunder, er det veldig viktig at jeg har nok tid til å vedlikeholde denne magefølelsen. Jeg trenger å bruke mer tid på

å jobbe med kampanjer og strategier,
å strukturere, være proaktiv og se system og løsninger for våre kunder,
å holde kurs, fordrag og workshops
å holde meg oppdatert og være tilstede som bidragsyter (og mottaker) i sosiale kanaler.

Dette tror jeg er viktig for at jeg skal sørge for at vi hele tiden utvikler oss videre, at vi klarer å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi må ha værhårene langt ute, slik at vi plukker opp eventuelle endringer og får gjort nødvendige tilpasninger fort nok. Vi må ha nok oversikt, til at vi klarer å ta det nødvendige skrittet til siden, se på kundene litt fra skeiva, for å klare komme med de virkelig proaktive og gode ideene.

Jeg er en digital person, som elsker apper for system og oppgaver,
men det er likevel lite som slår det å strukturere og lage oversikt på papir!

2013 er en god start for slike strukturelle justeringer. Etter 3 år i drift var det på tide med en ordentlig evaluering - og det var tid for noen endringer. Og så langt er vi mer enn godt fornøyd med endringen som har skjedd! Det oppleves kanskje ikke som revolusjonerende endringer, men mentalt sett for min del, er det en viktig puslespillbrikke som har falt på plass - og jeg tror også denne modellen er lett å skalere opp med flere freelancere / ansatte etterhvert, om vi skulle ønske det.

Jeg har klokketro på at dette er veldig positivt for kunder vi har per i dag, og jeg merker allerede at det gir oss en struktur som byr på kapasitet til å ta på oss flere kunder - både innen drift av sosiale medier, men også innen rådgivning, workshop, kurs og foredrag.

Jeg gleder meg til å se hvem det er vi får gleden av å jobbe mer med fremover!

Valen-Utvik, 3 år - for en fantastisk reise det har vært!

Mon tro hva de neste 3 årene bringer?

Tanker om det nye året - 2013, lets go!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 31 Dec 2012 11:14:00 +0000

I kveld ved midnatt skåler vi for 2012. For alt vi har opplevd, lært av, grått for, ledd av, ledd med - og for alle muligheter vi har fått, og tatt, i løpet av året som har gått. Deretter tar vi en skål til, en skål for det faktum at vi får lov til å gyve løs på et helt nytt, friskt og mulighetsrikt 2013! En skål for at vi har de aller beste forutsetningene for å gjøre dette året intet mindre enn fullstendig fabelaktig! Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Jeg gleder meg naturligvis til selve nyttårsfesten hos fin søster med pinnekjøttmiddag, våre nære og kjære rundt oss, og de nevnte skålene utover kvelden. Men, jeg innrømmer det gladelig; jeg gleder meg nesten enda mer til dagen etter! Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år. Nye, blanke kalendere, både digitale og analoge (for ja, jeg snakker flertall og jeg må ha det både digitalt og på fint papir i fine notatbøker!) Nye muligheter, nytt fokus, ny oppfriskning i mål og mening, nye prioriteringer.

Et helt nytt år, selveste 2013!

Dette er et bilde på 2013 for meg;
klar, blå himmel, en sol som gjerne vil sprenge gjennom og krisp, god luft!

Mine mål for 2013 handler ikke om de alt for store tingene. Jeg har bestemt meg for å ikke sette meg alt for høye personlige forbedringsmål, rett og slett fordi jeg er usikker på om jeg klarer å nå dem (basert på tidligere erfaringer) Jeg går derfor for en ny strategi i år; jeg setter meg meg mål på den personlige fronten som jeg vet er oppnåelige. Ikke at de er lave, eller lette å holde - men de er enkle, forståelige og basert på day-by-day prinsippet. Jeg har så mange andre mål her i livet, at jeg har erkjent at personlige mål for meg selv, ikke kan være av de mest ambisiøse. Men de er ikke uviktige, likevel. Jeg synes også det er vanskelig å være alt for konkret for Valen-Utvik, firmaet vårt, men jeg har likevel forsøkt meg på noen ønskemål for hvordan jeg ønsker 2013 skal bli, både for meg privat og for firmaet vårt.

Det blir spennende å se hva disse tankene gjør med det nye året vi går inn i!

Vår gigantiske månedskalender har fått en liten skjønnhetsoppgradering,
og med den og våre andre kalendere, digitale og analoge, er vi nå klare for 2013!

Forsetter for Valen-Utvik i 2013

2012 har vært et fantastisk år for Valen-Utvik! Vi har drevet VU fremover basert på min magefølelse, og magefølelsen har rett og slett vært min viktigste styringsmekanisme for VU i alle de tre årene jeg har drevet dette selskapet. Vi har hatt fokus på viktigheten av å ha det gøy med det vi holder på med, og vi har en intensjon om å gjøre vårt aller beste for alle som trenger vår hjelp. Året har bestått av både mange nye kunder, avvikling av noen lengre kundeforhold, at vi har holdt mange kurs og foredrag, at jeg har blitt kåret til en mektig mediekvinne av Kapital og til en som er flink til å dele av Halogen. Og det viktigste av alt; vi har blitt kjent med nye folk, lært masse nytt og forhåpentligvis lært bort noe nytt til andre også. Året har vært hektisk, utfordrende og totalt helt vidunderlig! Jeg mener vi har et veldig godt grunnlag for å gjøre 2013 til et enda bedre år!

Delegere!

Vi jobber med fantastiske kunder som satser på sosiale medier, på oss, og som er opptatt av å skape gode realsjoner på ulike sosiale plattformer. Et konkret mål jeg setter meg for 2013, på vegne av vårt firma, er at jeg skal bruke våre freelancere i større grad. Etter å ha rådført meg med flinke folk, har jeg nå sett at jeg trenger å fornye noe av måten jeg tenker rundt vårt forretningskonsept, måten jeg driver firmaet vårt på. Jeg selger merkevaren Astrid Valen-Utvik til våre kunder, med de verdiene jeg står for, de erfaringene jeg har, og det er derfor lett for meg å tenke at kundene da helst vil at jeg skal være den som gjennomfører alt på deres vegne. En god samtale med en av våre største kunder, fikk meg til å erkjenne at det ikke er tilfellet. Jeg må ikke være den gjennomførende kraften bak alt som gjøres på vegne av våre kunder. Det er det heller ikke i dag, for all del, men jeg opplever selv å være en slags flaskehals i året som har gått - det tenker jeg å gjøre noe med for året som kommer.

Det som er viktig for våre kunder er at jeg er oppdatert, kan tenke nye tanker, være proaktiv på deres vegne - i tillegg til at jeg har det overordnede ansvaret for at deres stemme i sosiale medier er i tråd med ønsket plan. Driftingen av deres stemme i sosiale medier, oppdateringer av facebooksider og andre sosiale nettverk, overvåking og kundeservice på vegne av våre kunder, det kan og må jeg delegere mer vekk til andre. Herr kollega EkteMannen har fylt opp sin dag og vel så det, og dermed må mer ressurser inn - og det gleder jeg meg til!

Kos er viktig for meg, og det er så lite som skal til!

Gi tilbake

Et annet mål jeg setter meg, på vegne av Valen-Utvik, er at jeg skal sørge for å få mer tid til å gi tilbake. Da snakker jeg ikke om å drive veldedighet eller å gi våre tjenester gratis til de som ikke kan betale (selv om det kan være aktuelt i riktige settinger). Jeg tenker mer på å gi tilbake i det daglige, være mer bevisst på å sette av tid og ikke la denne type ting bli en salderingsposts i en hektisk hverdag. Jeg vil sette av tid til å gi tilbake i form av å dele av min kunnskap, støtte og rådgi de som ønsker det, by på meg selv og vårt firma og være en mer aktiv blogger, også på vår fagblogg. Vi er en del av et fantastisk raust fagmiljø, som jeg vil forsøke å gi mer tilbake til. Jeg vil også gi tilbake til mennesker som heier, er entuasiastiske og som vil meg og mine det aller beste. Jeg vil gjøre mitt beste i forhold til å gi noe til bedrifter eller mennesker som trenger å bli sett, hørt eller guidet videre.

Jeg har stor tro på viktigheten av å dele, og det vet jeg det er mange som har, men jeg synes ofte at folk ikke virker å innse at det hele starter med en selv. Om ikke vi selv deler, om ikke vi er rause og byr på det vi kan og vet, hvordan skal vi da kunne forvente at andre skal gjøre det? Hvordan kan vi nytte oss av informasjonen tilgjengeliggjort i sosiale nettverk, uten aldri å være villig til å dele av oss selv der? Derfor; blogging, svar på alle mailer og henvendelser med generelle spørsmål, kurs og foredrag - det skal jeg sette av mer tid til i året som kommer.

Ta sjanser!

Jeg skal ta flere sjanser i 2013! Jeg skal mene litt høyere, litt mer utfordrende, litt oftere og litt mindre ydmykt, når det er nødvendig. Jeg skal kaste meg oftere ut i nye ting og jeg skal sette enda mer pris på ting jeg ikke kan fra før, oftere ta turen ut av komfortsonen min. Ja, jeg skal faktisk oppsøke ting jeg ikke kan, miljøer jeg ikke kjenner, for å videreutvikle meg og se mitt fagområde fra flest mulige kanter. Man kan lett fanges av "daglig drift" og finne gode grunner for å ikke utfordre seg selv, ikke oppsøke nye ting og ikke ta de mentale og fysiske reisene man bør ta. Jeg skal gjøre mitt beste for å skape nok rom i tiden min, nok oversikt og overskudd, til at jeg klarer å utfordre meg selv på denne fronten i året som kommer!

Samle venner og familie rundt bordet, enten det er til hverdag eller fest,
det skal vi gjøre mye av i året som kommer!

Hva med mine personlige mål og forsetter?

Helse og velvære

På helse- og kostholdsfronten, som naturligvis hører med i slike nyttårsforsetter, har jeg satt meg enkle og forhåpentligvis oppnåelige mål i år. Her handler det om to ting for min del; trening og kosthold - og jeg har mye å gå på innefor begge områdene, det er jeg veldig klar over. Likevel, for meg er det vanskelig med et alt for strikt regime på disse to områdene, rett og slett av to grunner: 1) jeg elsker å kose meg og enda viktigere; jeg elsker å skape kos for andre, og 2) livet mitt er så hektisk og fullt av aktivitet og forandringer, og jeg vet av erfaring at dette punktet blir salderingsposten min. Men like fullt, jeg gir meg ikke! Mine ambisjoner for dette året, er så enkelt som dette: 1) hver eneste dag skal inneholde en rask gåtur i minst 30 minutter, uansett hvor jeg er og uansett vær- og føreforhold, og 2) vi som familie skal holde "en kosedag i uka"-prinsippet hellig, og utover det skal vi ta best mulig avgjørelser i hver eneste kostholdssituasjon. Det betyr nok at det noen ganger blir utskeielser, og det betyr definitivt at det ikke blir noen form for streng diett på meg eller mine. Men, jeg håper at 2013 skal plante noen gode rutiner hos oss, at vi videreutvikler de gode rutinene vi allerede har etablert - og at når vi koser oss litt ekstra, så gjør vi det uten noen form for dårlig samvittighet!

Hverdagssosialisering

Jeg skal ha samme fokus på kos og sosial omgang med fine folk, som i alle foregående år - og et av mine mål for 2013, er at det skal bli enda mer av dette i året som kommer! Dette er noe som tilfører meg energi, det gir meg impulser og det skaper variasjon og dynamikk i livet mitt. Jeg er ikke en person som har skarpe skiller mellom jobb og privat, og jeg har heller ikke behov for en låst arbeidstid. Men, jeg har behov for å være 100% tilstede i de tingene jeg holder på med, når jeg holder på med dem. Mitt mål for 2013 er at det blir enda flere hyggeligere hverdagsmiddager med fine venner, at det blir juleverksteder og sommerfester, at det blir impulsbesøk og turer i skog og mark. Jeg skal gjøre mitt beste for å både vedlikeholde vennskap med alle de fine folkene jeg er så heldig å kjenne allerede, og samtidig være åpne for å lære mange nye mennesker å kjenne i løpet av året. En ting av gangen, men mange forskjellige ting i løpet av dagen, uken, måneden og året - det tror jeg skal bli en suksessoppskrift for mitt fabelaktige 2013!

Jeg elsker å gi meg selv en frisk start

ved inngangen til et nytt år!

Jeg ser på en ny start som en ny mulighet - en ny mulighet for at noe fabelaktig er rett rundt hjørnet. Der har du rett og slett min livsfilosofi! Jeg er stort sett positiv til det motsatte er bevist, for hvorfor skape negativ energi ved å fokusere på alt som kan gå galt, når man heller kan fokusere på alt som mest sansynlig kommer til å gå veldig bra? Til alle dere som ler av nyttårsforsetter og mener at vi må klare å implementere ønsker for endring året igjennom, ikke kun 1. januar - ja, jeg er naturligvis enig i det. Likevel, jeg tror det kan være noe sunt ved det å se på det nye året med nye øyne. Gjøre seg opp en liten vurdering for året som har gått, og deretter lage seg noen nye prioriteringer, få et nytt fokus, en ny giv for året som kommer. Hvorvidt slike tanker skal omhandle om man skal slutte å røyke, trene mer, spise mindre, jobbe mer, jobbe mindre - det spiller egentlig ikke så stor rolle. Det jeg synes er viktig med nyttårsforsetter, er bevisstgjøringen man gjør seg i forkant og hvordan man håndterer situasjonen man havner i, om man ikke når de målene man har satt seg.

Jeg elsker julen og den har hatt julestemning siden november.
Men; jeg elsker også julen for dens maksimalisme og den store kontrasten den muliggjør,
når vi nå går igang med et nytt år med fullt fokus på jobb, rydding, struktur og orden!

Selv liker jeg fokuset jeg får, prioriteringene jeg gjør meg og at målene mine blir tydeligere skissert, ved at jeg tenker gjennom slike ting ved inngangen til et nytt år. Men - hva om (eller når?) jeg ikke klarer å holde det jeg lovet meg selv på nyttårsaften? Jeg synes folk er alt for raske med å le av nyttårsforsetter. Ja, mange er flinke den første tiden etter nyttår, men så får folk Livet i ansiktet, ting justeres, nyttårsforsetter brytes - og mange føler at de har feilet. At de har tapt. De ikke har holdt det de lovet seg selv. Men er det egentlig en voldsom krise? Man ga det et forsøk, gjorde seg noen læringer underveis - og nå kan man sette seg nye mål, lage seg nye aktiviteter og gi seg selv et nytt fokus fremover.

Jeg er slettes ikke av de mest standhaftige personene, og mine mål forandres og justerer seg stadig gjennom et år. Det jeg trodde med sikkerhet jeg skulle fikse, det kan bli satt på pause fordi andre områder blir viktigere eller mer prekære enn jeg trodde i forkant. Og jeg synes det egentlig er helt okay at det er sånn. Jeg gir meg selv mange ny start-muligheter igjennom et år, og har dermed nok av sjanser til å justere mål og ønsker i løpet av året. Starten på en ny måned? Starten på en ny uke? Starten på en ny dag? Det aller viktigste for meg, er faktisk ikke om jeg har nådd målet når 2013 blir 2014, om nyttårsforsettet ble holdt hele året gjennom, uten feilskjær eller utskeielser. Det viktigste for meg er at hverdagene i 2013 fylles på en så god måte som overhodet mulig! Det er viktig for meg at jeg vet med med meg selv at jeg forsøker, jeg lærer, jeg utfordrer meg selv og jeg utvikler meg - at jeg gjør så godt jeg kan og at jeg er en så god Astrid for menneskene rundt meg, som jeg kan være.

På slutten av 2013 mener jeg det egentlig er andre enn meg selv er den beste målestokken på om året har vært et godt år eller ei. Har EkteMannen og Småtrollene hatt den beste Husfrua og mammaen de kan ha? Har jeg tilført mine nærmeste og kjæreste glede og verdi? Er våre kunder fornøyde? Er venner, kollegaer og omgivelsene ellers (stort sett) fornøyde? Hvis de er det, så garanterer jeg dere at jeg har danset og kost meg gjennom 2013 jeg også!

Jeg gleder meg til å se hva 2013 har på lager for oss - og på hvilken måte vi kan påvirke dette året!

Har du noen nyttårsforsett eller planer for året som kommer?

Jeg ønsker å benytte sjansen til og takke alle dere som leser denne bloggen. Takk til dere som engasjerer dere, legger igjen en kommentar, trykker på knappene under hvert innlegg eller deler innleggene mine, men også en stor takk til alle dere som leser innlegg etter innlegg helt uten å legge igjen spor. Dere utfordrer meg, dere gjør meg nysgjerrig på hvem dere er - og jeg håper at 2013 kan være året hvor jeg får bli enda mer kjent med dere.

Takk for et fantastisk følge i 2012

- jeg klarer nesten ikke vente med å gi meg i kast med 2013!

God nytt år ønskes deg og dine kjære!

♥

Jeg spurte i går på bloggens facebookside, hva folk ønsket å lese om i mitt "nyttårsinnlegg" - og når jeg går tilbake og ser hva folk har svart, så har jeg vel ikke akkurat innfridd så mange av de ønskene. Men det kommer mer, jeg lover. Jeg har et innlegg underveis, som er mer en slags evaluering og oppsummering av året som har gått, og noen tanker for det nye året som kommer, så om du er mer ute etter den sorten, kom gjerne tilbake i januar ! PS: Klikk gjerne her for å følge bloggens facebookside, så kan du få være med og påvirke hva jeg skriver, få med deg tips om andres blogginnlegg jeg liker m.m.

Den aller beste julen!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 23 Dec 2012 12:11:00 +0000

Listen over ting som skal gjøres er fortsatt full av punkter som ikke er strøket over ...men jeg klarer liksom ikke å bli skikkelig julestresset allikevel. Kanskje det kommer enda litt senere? Julemusikk, store, spente smil hos store og små, og et stadig koseligere og mer julete hus - alt gjør sitt til at stemningen er upåklagelig underveis i forberedelsene. De fleste oppgavene er jo så hyggelige å gjøre også, særlig om vi klarer å ha i bakhodet at "jul blir det uansett"!

Årets julekort sendt ut til nær og kjær
- og nå delt med enda flere kjære, nemlig dere, kjære blogglesere! ♥

Her skal vi ha mine søstre med familier, og våre foreldre, på julaften, og de første gjestene kommer allerede i kveld. Da blir det gløgg og skravling, mens de siste forberedelsene gjøres. Her har vi tradisjon om å ikke pynte til jul før Småtrollene er lagt på lillejulaften. Det er en tradisjon jeg selv har vokst opp med, og jeg synes det er helt fantastisk å se Småtrollenes øyne på morgenen julaften - når de har lagt seg i vårt vanlige hus - og våkner opp til et julemagisk hus.

Åh, jeg virkelig elsker julen!

Desember har vært mer hektisk på jobbfronten enn jeg egentlig hadde lagt opp til, så vi har ikke fått laget eller gjort alt vi hadde planer om. Men jul blir det uansett, og jeg vet at vi skal lage denne julen til den fineste av de fine. Sånn som alle juler egentlig er, når man er så glad i julen som jeg er :) Nå står snart mange koselige dager for tur, fyllt av fine folk, god mat og god stemning - åh, som jeg gleder meg! Av og til lurer jeg på om jeg gleder meg til og med enda litt mer enn Småtrollene gjør... ;) Vi skal spille brettspill, leke med julegaver, kanskje ake litt, gå på besøk, ha besøk - og virkelig bare nyte!

Først står det altså enda noen punkter igjen på listen. Vi skal henge opp meiseboller og julenek til fuglene. Vi skal stryke juleduker og tøyservietter. Vi skal bake krumkaker og steke medisterkaker. Vi skal lage juledekorasjoner og pynte julebord. Vi skal pakke inn de siste julegavene og skrive de siste julekortene. Og vi skal kose oss!

Jeg håper hver eneste en av mine kjære blogglesere og venner i digitale kanaler, får en helt fantastisk jul, fyllt med akkurat det dere ønsker dere aller mest! Og husk; om du har mye glede og lykke i livet, se deg om rundt deg - kanskje det er noen du kan dele med, som ikke har så mye?

God jul

godt nytt år!

♥

Juleverksted og desemberlykke

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 10 Dec 2012 22:12:00 +0000

Jeg virkelig elsker desember!

Dette er måneden hvor det er deilig mørkt ute, stearinlys og peisen brenner stort sett hele døgnet, og kos står virkelig i høysetet! Denne måneden får jeg utløp for mitt enorme behov for å dille og dalle med alt fra gaver, kort og sosiale lag, til mat, interiør og mennesker. Et av desembers faste holdepunkter, er det årlige juleverkstedet. Vi har arrangert det siden før vi fikk Småtroll, så det er godt over 10 år siden oppstarten nå - og i motsetning til hva mange tror; det medfører ikke veldig mye ekstra mas å arrangere noe slikt midt i desember.

...stille før stormen; huset er klart for juleverksted!

Juleverksted hos oss handler om å invitere flust av de fineste folka vi kjenner, barn og voksne, og å ha åpent hus stort sett hele dagen og kvelden, slik at de fine folka kan dingle innom akkurat når det passer dem best. Jeg har et hobbyrom stappfullt av materiale til juleverksted, så der gjelder det bare å bære opp kurvene fra hobbyrommet til vårt spisestuebord, slik at dette materiale blir brukt til noe hyggelig og alle får laget noe de har lyst til. Ellers byr vi på klementiner, julekaker (kjøpte, ettersom hjemmeproduksjonen ikke er igang enda), julegodteri, julebrus, gløgg og grøt - og hva slags servering du får, avhenger helt og holdent av når på dagen du kommer. Vi deler så lenge vi har, av det vi til enhver tid har - enkelt og greit.

Så der ser dere - det trenger slettes ikke være så avansert og stressende, om vi selv ikke gjør det til det. For oss handler det om å gjøre litt innkjøp i forkant, sette av en full dag til sosialisering og kreativ julemoro - og deretter å koste opp glitter fra de merkeligste steder i lang, lang, lang tid etterpå. Og det er det virkelig verdt for å få sosialisere med over femti fine folk en strålende søndag i desember!

Adventsgrenen er pyntet med hjemmelagde julehjertekurver!

Det satt litt langt inne hvordan man lagde slike hjerter,
men når vi først kom igang, ble dette en schlager for mange av oss!

Faktisk, i år har vi bestemt oss for å kjøre juleverksted to ganger her i huset, så i morgen går vi igang igjen. Da er det eldstebror Småtroll som har fått invitere hele klassen med foreldre hjem til oss på juleverksted, som en sosialiseringsaktivitet for barn og foreldre i hans klasse. Da kommer kurvene fra hobbyrommet opp på spisestuebordet igjen, en ny dose klementiner handles inn og den hjemmelagde pepperkakedeigen vi ikke rakk gjøre noe med på søndagens juleverksted, blir forhåpentligvis stanset ut til fine pepperkaker i morgen kveld. Og alt dette mens en ny, stor støvsky av glitter legger seg i alle kriker og kroker i hjemmet vårt.

Desember, I think I love you!

♥

Følg gjerne bloggen på facebook ved å klikke her: I just had to tell you so

Likte du det du seste? Del gjerne videre ved å klikke på knappene under eller legg igjen en kommentar!

Årets julekalender!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 01 Dec 2012 17:25:00 +0000

Valget av julekalender til barna har klart å bli en opphetet debatt, og den mener jeg definitivt noe om (noe av det jeg mener rant ut av meg i denne facebooktråden) - men jeg skal ikke bruke selveste 1. desember til et helt innlegg i den debatten. Jeg vil kun vise hva slags julekalenderløsning vi havnet på for våre Småtroll i år, og fortelle litt om hvorfor vi valgte som vi valgte. Dette ble riktig for oss, men hvorfor skulle jeg tro at jeg har fasiten på noe her? Definitivt ikke. Riktig for oss er ikke nødvendigvis riktig for noen andre, og jeg ser ingen mening i å rakke ned på noen for at de tar et annet valg enn det jeg tar.

Bare så det er sagt med en gang;
jeg er en juleelsker - og jeg elsker om mulig juleforberedelsesmåneden enda mer enn selve høytiden. Jeg elsker å bruke tid på planlegging, lage lister og det å lage små rom for litt julekos hver dag. Enkle ting som å høre på julemusikk, spise deilige pepperkaker (kjøpte, for vi har ikke kommet igang med bakingen enda), tenne lys og spise klementiner, skrive julekort og mye, mye annet koselig. Jeg gjør mitt beste for at tiden frem mot jul skal preges av hyggelige tradisjoner og koselige stunder, og inkludere minst mulig stress. Jeg prioriterer nok bort mye av det mange andre "må" gjøre før jul, som full husvask for eksempel, og jeg har også sendt videre noen jobboppdrag og takket nei til enkelte aktiviteter, for å ha muligheten til å ha en desember på den måten jeg ønsker. Jeg forstår at ikke alle vil prioriterer som meg, og at ikke alle har muligheten til å prioritere som meg. Men, jeg tror likevel at vi alle har godt av å ta en gjennomgang av alt vi tror vi må, og foreta en nøye vurdering om hvem vi virkelig må det for. Kun basert på forskning på mine egne Småtroll, vil jeg si at det veldig sjelden er våre håpefulle vi virkelig må det ene eller andre for. Prioriteringer handler om å ta noen valg, og av og til er det ganske tøffe valg det er snakk om. Vår erfaring er at Småtrollene er med på alt som er gøy, så lenge vi gjør det sammen som familie - og mye av det som skal gjøres frem mot jul, det kan jo faktisk gjøres sammen med Småtrollene. To fluer i en smekk; ting blir gjort og Småtrollene blir glade for familieaktiviteter.

Så var det julekalenderen vår da. Vi har tre Småtroll og mulighetene var mange når vi skulle velge hva slags julekalenderløsning de skulle få i år. Tradisjonell sjokoladekalender eller pakkekalender? En kalender hver eller en på deling? Fine gaver med ting de ønsker seg (kostbart) eller småting de synes er stas i noen minutter, for deretter å bli rot på rommene deres (rimelig)?

Jeg liker faktisk anledninger der hvor man står ovenfor valg som dette (kostbart vs rimelig, flott vs enkel, egenlaget vs kjøpt, gjøre som alle andre vs gå egne veier), for slike anledninger gir oss muligheten til å vurdere hva slags verdier vi ønsker å gi våre Småtroll. Jeg kan velge å lage en flott pakkekalender med dyre gaver, om jeg har lyst til det selv - men fordi jeg tror jeg må? Fordi alle andre har det? Nei, der velger jeg heller å tenke at om jeg ikke klarer sette foten ned nå, sette på bremsen og deretter stå for mine valg, hvordan i all verden kan jeg da tro at Småtrollene skal få med seg gode verdier og troen på at de skal kunne ta egen valg og stå for sine verdier senere i livet?

Vår løsning ble dermed både enkel, rimelig og dekorativ nok for oss. Og om jeg kan være så freidig og si det selv; jeg føler den tilfører våre Småtroll noen verdier jeg synes er viktige. Som at ikke alt trenger å være dyrt, stort og formet som en gigantisk gave, for at det skal være spennende, lærerik og koselig. Den viktigst dommen over alle er naturligvis Småtrollenes tilbakemeldinger, men heldigvis; Småtrollene var storfornøyd og gleder seg veldig til å åpne neste luke / pakke! Det er vel det som egentlig er det viktigste for oss foreldre - det at vi kan skape en hyggelig tradisjon, bygge opp forventninger frem mot julaften og glede våre Småtroll?

(En liten fotnote: Er det flere enn meg som liker å lage pakkekalender, har hatt med sine håpefulle i butikken og hørt en kommentar á la "Åh, mamma se, en Lego-kalender! Kan vi vær så snill få en kjøpekalender i år?" Jaja.)

Vår løsning ble å bruke et puslespill med 200 brikker (til prisen av 120 svenske kroner), litt gråpapir, litt papirtape, litt hyssing, noen merkelapper og en sprittusj. Jeg pakket inn 24 gaver med ca 8-9 puslespillbrikker i hver pakke. I tillegg la jeg ved en liten lapp hvor det stod en liten beskjed til Småtrollene - alt fra en aktivitet vi skal gjøre sammen den dagen, at de kan bestemme kveldsmaten, et tulledikt til en av dem, en kompliment til en annen osv, osv. Så pakket jeg det hele inn, tapet, skrev på nummer, festet det til hyssingen med verdens minste og søteste klyper, og hang det over en tavle vi hadde stående. Et voila! Ferdig (dog alt for sent i natt, så nå er jeg trøttere enn trøtt!) - og fornøyd!

Småtrollene får 8-9 puslespillbrikker hver dag som de sammen skal få orden på og pusle sammen, gjennom hele desember. Vi har gjort klart et bord der puslebrikkene kan ligge, og de skal få samarbeide om hvordan dette skal gjøres. De er allerede igang med å snakke om hvilke brikker de håper skjuler seg i luke nr 2... De er godt fornøyd, og da er jeg godt fornøyd!

Som en liten ekstrakalender har de fått hver sin tradisjonelle sjokoladekalender, hengt opp ved siden av sine senger. En med Barcelonadesign, en med Spiderman og en med Ole Brum, til en pris av 25 kr per stykk. Med andre ord; julekalendere til tre Småtroll kom totalt på ca 200 kr! Det sier jeg meg godt fornøyd med :)

Helt til slutt:
Jeg mener absolutt ikke å rette pekefinger mot noen andre med dette innlegget. Jeg håper alle lager de kalenderene de har lyst til å lage til sine barn - ja, om de har lyst til å lage kalender i det hele tatt da! Gjør det du har lyst til, det du har behov for eller det du har forutsetninger for - så er jeg sikker på at det er mer enn bra nok for de du har lyst til å glede. Mer enn det synes jeg rett og slett ikke vi skal kreve av hverandre!

Nå er vi straks klare for å se NRK sin julekalender - vi gleder oss!
Resten av kvelden har vi besøk av fine venner og så skal vi forberede
eldste Småtroll sin bursdagsfeiring i morgen.

Håper din første dag i desember er fantastisk

- det har helt klart min vært, og kvelden er enda ung!

♥

Tid for de nære og store følelsene ♥

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 26 Nov 2012 00:00:00 +0000

De siste dagene har virkelig vært dager hvor jeg har fått kjenne ekstra godt på de nære og store følelsen i livet. Dagene har variert fra dager med store, varme smil rett fra hjerterota, til dager med store, våte tårer fordi et vakkert hjerte sluttet å slå. Slikt kan gjøre selv den mest hardhudet blant oss ganske utslitt følelsesmessig, men jeg har tatt disse dagene innover meg, og kjent godt på det som har kommet. Jeg har en fornyet energi, et fokus og en indre ro for tiden - og jeg tror det er derfor jeg opplever at disse dagene forsterker den gode spiralen, fremfor å vippe meg av pinnen og stresse meg opp over alt jeg ikke får gjort når jeg tenker jeg burde ha gjort det.

Etter en særdeles hektisk høst med flust av faglige, spennende oppgaver, i tillegg til et par-tre uker med sykdom i kroppen, har jeg rett og slett satt på bremsene. Jeg har takket pent nei til enkelte oppgaver og hyggelige avtaler, jeg har sendt noen jobbforespørsler videre til andre flinke folk - og jeg har, som nevnt tidligere, jobbet med å få struktur og oversikt over aktiviter og gjøremål både for vårt firma og familien som en helhet. Og for en fantastisk effekt dette har hatt!

Jeg merker godt at når jeg er midt oppi en veldig hektisk periode, så lar jeg den ofte bli enda mer hektisk enn den strengt tatt trenger å være. Alt går så fort og jeg klarer ikke stoppe opp lenge nok til å få oversikten, prioritere og legge inn gode og energibringende pauser. Heldigvis har jeg en god, raus venninne som deler flust av råd for denslags, nemlig fine Cecilie Thunem-Saanum. Hennes råd i situasjoner som jeg nettopp beskrev, er noe sånt som:

"Når det koker som verst; ta fri!"

Cecilie skriver også for magasinet Stella, og hun har utdypet dette tipset i en av artiklene sine der:

Skill mellom travel og stresset! Vi får stadig høre at vi er så travle, som en negativ ting. Det er godt ment, men det er stor forskjell på travel og stresset. Travel er bra, når vi er strukturerte og har muligheten til å påvirke dagen, ta pauser, endre planer, snu på aktiviteter og omprioritere i kalenderen. Og å ta fri. Stresset? Da mister vi kontrollen, arbeidsgleden, følelsen av å selv kunne påvirke egen hverdag. Når du mister hodet: Stopp opp, ta en treningsøkt, gå på kafé eller gjør noe annet du ikke har tidsmessig råd til. Det gjelder å fjerne seg fra kaoset mentalt, for å få ro nok til atter å prioritere riktig (les hele artikkelen om tidsbruk i Stella her).

Klokt råd fra klok dame, så jeg fulgte altså Cecilies råd og satt bremsene på. Det ga meg rett og slett en ganske annen hverdag. Det skapte rom for og tid til å få oversikt, jeg kunne prioritere, og jeg skapte meg rom for å gi meg selv gode pauser. Akkurat slik jeg ønsket meg og hadde behov for. Det betyr definitivt ikke at jeg tar fullstendig ferie fra jobb og gründerliv, eller fra livet generelt, men det betyr at jeg får tid og rom nok til å ha den gode balansen av jobb og privatliv som får det beste ut av begge deler.

En av pausene jeg var rask med å få booket inn, var å ta en hel arbeidsdag fri. Det er altså ikke slik at vi jobber døgnet rundt, hver eneste dag, og aldri har fri - definitivt ikke! Det er likevel ganske fullt i min kalender (heldigvis!) og dermed ikke alltid like lett å planlegge private ting langt frem i tid, i hvert fall ikke på ukedagene. Men; min søster og jeg ville starte en ny tradisjon i år - og nå gleder vi oss til å følge den opp i årene som kommer. Hele torsdag denne uken ble satt av til en heldagstur til hovedstaden med våre fine prinsesser. Min skjønne niese er fem år, vårt prinsesseSmåtroll er 4 1/2 år - og de er verdens beste kusinevenninner. Vi ønsket å gi oss alle fire en dag med fullt fokus kun på oss jentene - og for en fantastisk dag vi fikk!

En hel dag, med verdens fineste kusine
- og dilling og dalling på høyt nivå!

Dette var en dag det var strengt forbudt å booke inn kundemøter, viktige telefoner eller andre arbeidsrelaterte gjøremål, for dagen skulle ha fullt fokus på oss jentene. Vi tok tidlig båt inn til hovedstaden, spiste lunsj, shoppet, tuslet gatelangs og spiste middag - og så avsluttet vi det hele med Kardemommeby-teater på Nationalteateret. Fantastisk dag og kveld fra ende til annen, og storveis for både små og store jenter. En dag som går rett inn i minnebøkene, og jeg håper vi klarer å lage en god og lang tradisjon ut av dette. Absolutt en dag som varmer mammahjertet og som får meg til å smile rett fra hjerterota!

"Mamma, kan vi ikke slutte i barnehagen og gå på teater hver eneste dag?"

Denne uken har likevel også vært uken som rommet store, våte tårer. Ungenes kjære oldemor og EkteMannens kjære mormor sovnet stille inn forrige uke og ble gravlagt denne uken. Hun nådde en svært respektabel alder og hadde vært svak en god stund, så det var ikke en stor overraskelse, men det er rart med det; når fine folk faller fra, er det trist og leit uansett alder. Det var også den første begravelsen som våre Småtroll deltok i, og slikt gjør naturligvis mye med følelsene for både liten og stor. Heldigvis har vi mange gode minner å ta med oss, hun fikk en fantastisk verdig og fin begravelse på fredag - og Småtrollene har allerede forberedt hvordan vi skal hedre oldemor videre. De har planlagt alt fra hvordan de vil pynte oldemors grav til jul, hvilke tegninger som skal legges på graven og hvor ofte vi skal besøke graven fremover. Mammahjertet svulmer og tankene mine svirrer...

Hvil i fred, vakre og gode Ingeborg <3

Småtrollenes Oldemor var en dame jeg kjente som rett frem, alltid fornøyd med å være sammen med mennesker hun var glad i - og et fantastisk oppkom av historier fra hvordan livet en gang var. En helt fantastisk dame å være sammen med! Akkurat slik jeg husker min egen bestemor også, en dame jeg har nevnt her å bloggen ved flere anledninger (som i innlegget om enkle gleder her). Disse to damene fra en annen generasjon er begge to av mine rollemodeller og inspirasjonskilder, og særlig for perioden vi nå går inn i - nemlig førjuls- og adventstiden.

Et skrin jeg fikk av min kjære tante Nanny - stappfullt av minner fra gamle dager!
Et bilde av meg, søster Marianne og vår pappa, gamle amerikabrev og andre herliger - deilig nostalgi!

Dette er en tid på året som jeg virkelig elsker, og før jeg nylig fikk satt på de allerede nevnte bremsene i livet mitt, før jeg hadde klart å finne oversikten og fått kjent på roen, var faktisk en av mine helt relle bekymringer; hvordan kommer denne adventstiden til å bli? Jeg virkelig elsker å arrangere jul - og jeg venter ikke til julaften før jeg setter igang! Jeg arrangerer gjerne et stort juleverksted eller flere, jeg baker gjennom hele desember og jeg elsker mørket, stemningen, luktene og smilene denne måneden skaper. I år skal hele min side av familien samles hjemme hos oss, og jeg virkelig gleder meg så det kiler i magen! Og kanskje spesielt nå som den siste fra oldeforeldregenereasjonen har gått bort og det kun er to generasjon igjen, over våre Småtroll - ansvaret for å bringe tradisjonene videre hviler på oss nå. Da er det herlig at jeg har tid og ro til å kombinere både flust av jobb og flust av førjulskos gjennom hele desember. Perfekt!

Nå går denne søndagen mot slutten - og jeg kjenner meg fullstendig klar for en ny uke! En uke jeg på forhånd har fyllt med et par kurs, litt strategijobbing for et par kunder, julegaveshopping med søster, julekampanjeinnspurt og noen kundemøter, hyggelig bloggtreff (hos energigivende og fantastiske Linda i Hviit!) - og forberedelser til at vi neste helg skal feire vårt eldste Småtroll sin 9-årsdag! Hektisk og herlig!

Jeg kryper til sengs med et svulmende hjerte,

en takknemlig sjel og med et smil om munnen!

Håper din uke blir magidunderfull!

♥

Om å gifte bort sin baby

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 19 Nov 2012 01:27:00 +0000

En epoke er snart over.

En begynnelse, en vanvittig utvikling og mange fantastiske muligheter. En reise, et prosjekt, en fantastisk lekeplass. En idé, en gjeng nydelige mennesker og flust av engasjement og pågangsmot. En forelskelse, en evigvarende beundring og en fantastisk erfaringbase. En perfekt start, en god døråpner ...men like fullt; en dør som nå snart skal lukkes.

LOVE LIFE
REMEMBER GOOD TIMES

Det som nå i desember tar slutt, er at vårt lille VU ikke lenger skal representere Home&Cottage i sosiale medier. Noen av dere lurer nå kanskje på hva i all verden innledningen over har med den saken å gjøre, men for meg har den alt med det å gjøre.

Det å få oppsigelsen fra Home&Cottage, overlevert i et møte i slutten av august av samme mann som signerte den aller første avtalen VU noen sinne har laget, det var rett og slett veldig vemodig. Oppsigelsen ble overlevert med fantastiske go'ord om jobben vi har gjort i nå tre år, og det ble også forklart at avgjørelsen som var tatt, var basert på mulighetene vi hadde vist og skapt for Home&Cottage i sosiale medier. Home&Cottage hadde sett alle fordelene sosiale medier ga dem, og ønsket å ta dette videre, til et nytt nivå. De ville ansette en person som kunne gjøre dette på fulltid. En naturlig utvikling, og faktisk en stor milepæl for oss i VU - det er tross alt dette vi jobber for, det at kundene ser mulighetene og virkelig integrerer sosiale medier i virksomheten sin.

Like fullt; å få den oppsigelsen var utrolig vemodig og rart.

Etter en god del grubling har jeg kommet frem til hva jeg tror denne følelsen kan sammenliknes med;

det å gifte bort min førstefødte sønn til en fremtidig svigerdatter.

Våre Småtroll er enda for små til at dette er veldig aktuelt på enda en god del år, men jeg føler meg rett og slett litt mer forberedt på det hele nå. At jeg på et eller annet vis vet noe om det som kommer til å skje, om hvordan jeg kommer til å føle meg, når Småtrollene er klare til å forlate redet. Og bare så det er sagt med en eneste gang; det er ingenting galt med svigerdatteren Home&Cottage valgte å ansette. Tvert i mot; jeg kjenner henne faktisk fra før og jeg liker denne svigerdatteren godt, så det er ikke det dette handler om. Innerst inne vil jeg naturligvis heller ikke at babyen min skal være ensom og forlatt, boende hjemme hos meg for alltid, men allikevel; det er tross alt min aller første, lille baby det er snakk om her! Min baby som nå overleveres i armene til en annen kvinne.

Den nye svigerdatteren og Home&Cottage skal nå skape seg et nytt liv sammen, hvor de er de viktigste i hverandres sosiale medie-liv. De skal avdekke nye muligheter, erfare ny lærdom og antakelig skape helt avsidig mye gøy sammen. Mens jeg, den halvgamle moren og svigermoren, skal stå på sidelinjen og se på. Ettersom både svigerdatteren og Home&Cottage er veldig greie folk, blir jeg muligens invitert inn på en virituell søndagsmiddag i ny og ne. Og ettersom de er omsorgsfulle mennesker, spør de kanskje også den gamle svigermoren om et råd av og til, sånn bare fordi de vet hvor glad hun da vil bli. Og hvis det er noen tvil; ja, hun gamle svigermoren er meg.

Jeg er vanvittig stolt av hva VU og Home&Cottage har fått til sammen i sosiale medier. Jeg er stolt av viktigheten vi har fått spille i møbel- og interiørinteresserte menneskers digitale liv, av mulighetene vi har fått og mulighetene vi har tatt. Og jeg er stolt av hvilken posisjon vi har klart å skape oss, med forholdsvis begrensede midler. Men, jeg er kanskje aller mest stolt av å ha klart å "lure" så kloke menn som sjefene i Home&Cottage med på denne reisen, og det for tre år siden - i en tid hvor det ikke var veldig vanlig at bedrifter hadde et spesielt aktivt forhold til sin tilstedeværelse i sosiale medier. Jeg er også stolt, og glad, for at jeg klarte å "lure" med meg de vel så kloke, og uendelig kreative, innkjøps- og dekoratørdamene med på turen. Enkelte (det vil si én) av disse damene syntes nettbanken var litt skummel da vi startet å jobbe sammen - og en personlig tilstedeværelse på sosiale medier var en utopi for mange av damene. Og nå... Damene er igang med både Facebook, Instagram og Pinterest - og har blitt av den drevne sorten etterhvert. Slikt varmer mitt sosiale medie-svigermorhjerte, og gjør det litt lettere å gå videre. Jeg har lært dem det jeg kan, og kan nå la en flink svigerdatter overta.

GOOD LUCK

Men - hvordan i alle dager ble dette så personlig?

Det er klart det automagisk er litt ekstra personlig med Home&Cottage, ettersom de var min aller første kunde. Jeg tror likevel at en av grunnene til at dette oppleves veldig personlig for meg, er på grunn av måten vi jobber med de største kundene våre. Vi jobber med disse kundene daglig, vi drifter deres tilstedeværelse i sosiale medier - og vi er disse merkevarene sin stemme i sosiale medier. Vi jobber dermed ikke kun kampanjebasert, eller på og av etter som ting dukker opp, men med en hverdagslig kontinuitet. Vi jobber rett og slett med hverdagen til kundene våre, og jeg tror at om man kjenner hverdagen til hverandre, så blir man raskt godt kjent. Og er man godt kjent, blir det personlig.

Når man jobber med sosiale medier for en merkevare, involveres man fort med de aller fleste delene av virksomheten. Man får snakke med ledelsen, for å sikre at beslutningene er forankret der de bør være. Man får involvere seg i de kreative og administrative prosessene, og man får også bli kjent med det siste leddet ut mot kundene, og utfordringer og gleder man finner der. Dette betyr at man blir kjent med virksomheten som en helhet, med alle dens muligheter og utfordringer - og da blir man involvert og engasjert, også personlig. I hvert fall blir jeg det, men jeg håper ikke det er unikt for meg og VU. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for å gjøre en god jobb på vegne av, og som stemmen til, en virksomhet i sosiale medier.

På denne måten har vi jobbet med Home&Cottage nå i tre år, og da er det klart man blir godt kjent. Det er klart det blir personlig. Og sånn vil jeg også at det skal være. Ettersom vi også jobber sånn med nille, Fargerike, VIA Tours og flere andre, gikk det brått opp et lys for meg akkurat nå; jeg har muligens flere svigerdøtre i vente i fremtiden! Jaja, det får vi håndtere når den tid kommer...

Enn så lenge skal vi jobbe ut november med å overføre mest mulig kunnskap over til Home&Cottage og min nye svigerdatter (du kan lese mer om henne på Home&Cottage-bloggen, flink er hun!), og så skal jeg naturligvis gå shoppingbananas i en eller flere av de fine butikkene deres, før mitt rabattkort går ut på dato ;) De har jo Norges fineste butikker fyllt opp med varer som alle som en kan skli rett inn i vårt hjem og interiør. En slags "effekt" av at min historie med Home&Cottage startet som kunde med et helt hus klart til å bli fyllt opp av en ny stil - og du kan lese mer om denne historien under her om du vil.

Jeg må si jeg gleder meg til å følge med på Home&Cottage i tiden fremover, for jeg er sikker på at vi bare har sett begynnelsen på hva den kreative og flinke gjengen der kommer til å få til. Både med nye butikker, nye konsepter, nye leverandører, nye butikkdekorasjoner, nye varer - og naturligvis; nye sprell i sosiale medier!

Med en såpass stor kunde ut av VU sin portefølje, kunne vi naturligvis blitt bekymret for hvordan vi skal fylle tiden fremover, men vi er så vanvittig heldig stilt! Tiden er allerede fyllt opp med nye og spennende kunder og prosjekter, så veien fortsetter videre, også for lille VU.

Tusen takk for turen, Home&Cottage

- og spesielt takk til;

Jon, Tor, Hanne, Gunn, Roar, Kaj Roger, Therese,

Tina, Lene, Lene, Kristin, Christine og Ida!

Dere har vært helt fantastiske -

vi kunne rett og slett ikke fått en bedre første kunde!

Et eksempel på at dette er en kunde som jeg har blitt godt kjent med i løpet av disse tre årene, og visa versa, finner dere på bildene i dette innlegget. Det er nemlig bilder av den fantastiske avskjedsgaven jeg fikk av dem. Innkjøperene var på en av sine mange reiser, denne gangen til Paris, kom over bøkene og kontorrekvisitaen, og tenkte på meg. Jeg som elsker denslags! En bok med plass til iPhone inni? En fin og kjekk kalender, med praktisk ziplock-lomme? En minnepinne formet som en gammeldags nøkkel? En notatbok med herlige franske ord og MERCI stående på forsiden? En nydelig lykt? Et fantastisk hyggelig kort med personlig hilsen fra den fine gjengen? Jeg elsker alt sammen!

TUSEN TAKK!

♥

Vil du vite mer fra historien om hvordan Home&Cottage og jeg ble et par?

Home&Cottage var den aller første kunden VU fikk. Faktisk var sjefene i Home&Cottage svært delaktige i etableringen av VU. EkteMannen og jeg skulle flytte tilbake til mitt barndomshjem på Nesodden, etter ti år i hovedstaden. Våre møbler fra IKEA hadde nå tatt sine siste sukk og vi hadde behov for en virkelig fornyelse og oppgradering. I januar 2009 besøkte vi den nyåpnede Home&Cottage-butikken på Alnabru, og falt pladask for stilen, møblene og innredningen i denne butikken. Men, vårt første besøk her ga oss en erfaring med dårlig service, og jeg skrev et blogginnlegg om dette da jeg kom hjem. Vi sa ifra, servicen ble en helt annen - og vi handlet flust av fine møbler som vi fortsatt er veldig glade i. I inspirasjonsmagasinet Home&Cottage ga ut i juni 2009, viste de at de hadde fulgt med på omtalen i bloggverden, og takket noen utvalgte bloggere spesielt og ved navn, for ris og ros de hadde fått. Min blogg var da nevnt, og jeg blogget om at jeg syntes de viste strålende tendenser i sosiale medier - og begynte å fundere videre på hva de kunne gjøre og hvilke muligheter de ville få, om de bare var tilstede selv i sosiale medier.

Etterhvert hadde jeg fått frem en del ideer jeg tenkte de kunne få, og sendte avgårde en mail. De takket for mailen og ideene, men sa de var såpass nytt selskap enda, at de ikke hadde ressurser til å håndtere noe slikt. Da våknet businessAstrid til liv for fullt, for jeg kunne jo gjøre dette for dem? Tenk for en fantastisk jobb det ville vært! Hos Home&Cottage, med noe så fantastisk som sosiale medier... En drøm! Jeg hadde en jobb fra før, men jeg var hjemme i fødselspermisjon med vår lille prinsesseSmåtroll - og jeg var mer enn klar for nye utfordringer, så dette passet virkelig perfekt! Ja, bortsett fra for Home&Cottage da, for de hadde ikke midler til en slik stilling i oppstarten. Og brått ble ideen om å starte eget selskap født. Home&Cottage ville gjerne være første kunde, de drodlet gjerne med meg om navnvalg på mitt nye firma - og administrerende direktør i Home&Cottage fungerte rett og slett som en slags mentor for meg i ny og ne, noe en nystartet gründer naturligvis satt umåtelig høyt.

Så da var vi igang da. En forsiktig start som har eksalert fortere enn noen kunne ant - og enda er det ikke slutt.

Hverken for Home&Cottage eller VU, selv om vi nå fortsetter hver for oss.

En rutete hjerne lager fine punktlister

noreply@blogger.com (AstridVU) — Fri, 16 Nov 2012 17:10:00 +0000

Hjernen min fungerer rett og slett bedre med ruter.

Tydelige overskrifter, fine punkter under hver overskrift med fint symbol foran hvert punkt - og aller helst skrevet med en ok håndskrift. Ja, jeg er «en sånn, en». En som gjerne kan finne på å skrive om forelesningsnotatene fordi jeg selv ikke syntes de så fine nok ut, fordi de rotet til en ellers ryddig og oversiktlig bunke av forelesningsnotater fra det faget det semesteret - eller fordi det ble for mange skrivefeil og utklussinger. Unødvendig bruk av tid vil nok mange hevde, og jeg ser definitivt poenget. For meg har dette likevel vist seg å være livsviktig.

Jeg elsker å lage lister!

Jeg lar meg lett overvelde av oppgaver som tårner seg opp i topplokket. Til tider føler jeg at oppgaver som jeg må, burde, skulle, vil gjerne og har kjempelyst til å få gjort, tyter ut av ørene på meg. Men - om jeg får sortert alle disse må, burde, skulle og ville gjerne oppgavene i punktlister, gjerne med ulike farge for hver overskrift og kanskje noen halvkreative skriblerier tilhørende hver gruppe, så er det akkurat som mengden oppgaver halveres. Minst. Det å få alt ned på papiret, få sortert oppgavene og presentere dem på en oversiktlig måte, det er som en mental øvelse for meg. Jeg jobber meg til et overblikk, tydeliggjør nødvendig prioritering og får vist ovenfor meg selv at jo, her må noe prioriteres bort eller okay, denne dagen er ikke full og kan dermed ta på seg mer av ansvaret for en dag som er alt for full.

Jeg tror rett og slett det er noe i dette med at med god planlegging er halv jobben gjort, og jeg bruker dette til fulle i enhver anledning jeg kan. Greit, av og til er det nok unødvendig bruk av tid, bare fordi jeg elsker å lage slike lister og visualisere hva vi står ovenfor. For tross alt; etter å ha bedt EkteMannen handle melk, brød, klementiner og en liten onsdagsoverraskelse fra butikken, trenger han strengt tatt ikke at jeg lager en handleliste, skrevet på et kaffefilter for det er formatet handlelister skrives på, med overskriften «Handleliste» og punktene melk, brød, klementiner og ‘en liten onsdagsoverraskelse’ i sirlig skrift under overskriften.

Notatblokk, tape og penner lett tilgjengelig.

Men det er altså noe med det å skrive lister og oversikter... Er ukedagene deres hektisk? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at med desember kommer en hektisk periode hvor oppgaver og hygge og stress og hverdagsliv og forberedelser og kos kommer i et enda masete kjør? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at du aldri kommer igang med alle oppgavene i huset - du vet, de du alltid gremmes over, som alltid flyttes på, fordi vi skal bare og må bare og vil bare så mye annet også? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Og føler du at du blir tatt en bit av fra absolutt alle kanter, og er redd du snart blir spist fullstendig opp? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser.

En hektisk verden, hvor enn positiv, hyggelig og meningsfull den er fyllt opp, blir rett og slett mer overkommelig med punktlister.

Jeg jobber selv kontinuerlig med å finne et system som funker. Om det er jobb eller privat, for kun meg selv eller for hele familien, om det er et vedvarende system eller et akutt behov-system (som julehøytiden fort kan være), ser jeg hele tiden etter måter å løse dette på, slik at det blir mest mulig oversiktlig, enkelt å forholde seg til - og absolutt finest og mest motiverende. Jeg er konstant på jakt etter gode tavler, fine og oversiktlige kalendere, gode merkepenner og fargerike post-it-lapper. Ja, jeg bør nok erkjenne at jeg muligens ikke er skrudd sammen på en helt normal måte, men noen av mien absolutte favorittbutikker å gå i, er rett og slett kontorrekvisittabutikkene. For systemfreaks som meg, er det å kunne bruke tid på å kjøpe fine penner, nydelige notatbøker og praktiske og fine kontorrekvisita, som det nok er stas for de aller fleste barn å få handle det de ønsker seg fra verdens største godteributikk.

Godt fornøyd med ny arbeidsplass - og full oversikt!

Nylig gikk jeg kalender- og listebananas i heimen. Jeg tok i bruk en stor, hvit vegg som vi har i en slags mellomgang i vår nederste etasje, og gjorde den rett og slett om til en gigantisk kalender. Kalenderen kunne definitivt vært laget penere, og rettere, og jeg kunne brukt finere tape og gjort meg mye mer flid. Men - jeg fikk det gjort, med de virkemidlene jeg hadde til rådighet der og da - og jeg sier meg mer enn godt nok fornøyd med det! Uansett er det fantastisk enkelt å gjøre om på denne kalenderen, om jeg skulle ønske det etterhvert (behov forandrer seg og får stadig behov for nye metoder å visualisere livet mitt).

Det finnes fine wallstickers man kan kjøpe for å lage seg en tilsvarende kalender, som naturligvis ville sett mye finere ut, men det som var viktigst for meg, var at denne kalenderen utnyttet all tilgjengelig plass på denne veggen, slik at jeg fikk plass til mest mulig informasjon på en mest mulig oversiktlig måte. Denne kalenderen har jeg rett og slett laget av sort pyntebånd (slik man har rundt gavepakker), og festet båndet til veggen med ulik papirtape. Jeg har klippet ut sorte firkanter som jeg har skrevet datoer på, og disse kan jeg bruke 5 minutter på å flytte på når det er tid for at desember skal klargjøres for. Inni hver rute har jeg post-it-lapper som jeg har skrevet konkrete gjøremål, møter, kurs m.m. på, med klokkeslett, og jeg har plassert lappene i ruten basert på når de er på døgnet. Midt i ruten indikerer at det tar hele dagen, øverst til venstre betyr om morgenen, nederst til høyre betyr sent på ettermiddagen, osv.

Målet med kalenderen, er at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hvordan kommende dag, uke og måned ser ut med hensyn på gjøremål og avtaler. Plasseringen av kalenderen er altså i vår nederste etasje, der våre soverom er og der hvor mitt kontor er. Jeg ønsker ikke å ha en så dominerende kalender et sted som var veldig synlig fra stue, kjøkken eller tv-stue, eller som var noe av det første våre gjester fikk øye på. Men det var viktig at den heller ikke var bortgjemt slik at vi måtte aktivt gå inn for å se på den. Nå er denne kalenderen veldig ny og erfaringene derfor få, men jeg gleder meg til å se resultatene i bedret oversikt og fokus for meg og min kjære.

I tillegg til denne kalenderen laget jeg en oversikt over alle VUs aktive kunder innenfor drift / rådgivning og kurs / foredrag, og noterte meg de viktigste oppgavene og ansvarsområdene vi har for hver av disse kundene i november. Etterhvert som selskapet vokser, vi er flere involverte på de ulike kundene (vi har knyttet til oss en freelancer foreløpig, men flere kommer nok etterhvert), tvinger det seg frem en mulighet til å ha en overordnet oversikt til enhver tid. Har vi levert som vi skal til hver kunde? Har vi tatt på oss for mye eller for lite denne perioden? Slik vi har bygget opp dette selskapet, kan vi ikke ha for mange kunder uten at det går på bekostning av leveransen til eksisternede kunder, og det er en hårfin balansegang som vi må følge nøye med på.

Jeg laget også en oversikt over konkrete oppgaver vi skal gjennomføre i november og mailer som skal svares på (forespørsler m.m.) - slik at vi til enhver tid kan få en grei oversikt over ting å ta tak i. Det er rett og slett noe særdeles tilfredstillende med det å kunne stryke av ting på en liste!

Til begge disse oversiktene brukte jeg rett og slett store, sorte ark (kartong), som jeg raskt og enkelt kan lage mine overskrifter og fylle inn punkter på. Disse kan enkelt la seg oppdatere gjennom måneden, uten at jeg må lage ny oversikt fra bunnen av.

Klikk på bildet for å kunne bla i min favorittnettbutikk Hviit.no
sitt nye, fantastisk inspirerende julemagasin; Hviit Jul

(...og som du da vil se; en forkortet del av dette blogginnlegget er med i magasinet!)

Det siste jeg har laget, er en oversikt over familiens gjøremål frem mot julen (se øverste bildet i dette innlegget). Jeg liker å spre forberedelsene over forholdsvis lang tid, slik at jeg har en sjans til å nyte forberedelsene og forhåpentligvis ikke oppleve koselige ting som baking, julegavehandling og pynting som stress. Det har fungert fint tidligere år og jeg satser på at det fungerer fint i år også.

Ved å lage en liste og visualisere hvilke ting jeg har lyst til å få gjennomført før jul, kan jeg ta tak i et punkt her og et punkt der - og brått er jeg igang! Julekort, juleverksted og julebakst - alt får sine punkter og tilfredstillelsen av å kunne stryke noe ut og være igang, er fantastisk! Bakingen er det forresten mange som undrer seg over, for hvorfor orke å bake mange slag julekaker, når det finnes så mye godt å få kjøpt? Men der er jeg virkelig steil. Jeg hadde en fantastisk bestemor jeg så veldig opp til, og jeg har en vidunderlig tante som inspirerer meg veldig. Felles for begge disse, er at de virkelig var glad i / er glad i kosen det ligger i bakst og andre juleforberedelser, med fokus på å gjøre det man kan her og der, for å skape en hyggelig jul for sine nære og kjære. Og det elsker jeg; julen er en tid for kos og hygge med våre nære og kjære, men ved hjelp av mine punkter og lister, sprer jeg den koselige julehyggen gjennom hele desember - og er godt fornøyd med det!

Med punkter og fine overskrifter mener jeg at vi kan bytte ut julestresset med masse julekos!

Har du noen gode struktur- og organiseringstips?

Del i kommentarfeltet davel!

Om å være født en god skribent

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 11 Nov 2012 09:49:00 +0000

Er du en av de få som har en magisk penn? Er du en god skribent?
Eller er du blant alle dem som er helt sikre på at det å uttrykke seg skriftlig ikke ligger for dem?

For det å være god til å skrive, det handler vel om mer enn å kunne skrive fine mailer til venner og kjente eller å kunne utforme godt skrevne tilbud til potensielle nye kunder? Det «å skrive godt» handler vel om å kunne uttrykke seg skriftlig på en kreativ og nytenkende måte, en måte som ikke alle andre også klarer - og at den type skriving man skriver når man «skriver godt», ikke handler om praktisk skriving, men om skriving av de virkelig gode historiene?

Hvem blant oss er det som virkelig kan skrive? Er det slik at noen er født med en evne til å skrive godt, at dette er et talent som ligger latent, eller kan det være noe man kan lære seg, bli gradvis bedre og bedre på?

Har du sett skrivelyset?

Når jeg snakker med folk, enten det er med egne venner og bekjente, folk jeg møter på foredrag eller kurs, eller det er ansatte hos våre kunder, får jeg ofte høre kommentarer som: «Skriving er ikke noe for meg», «Jeg er ikke så flink til å uttrykke meg skriftlig, det får andre ta seg av» eller «Jeg har aldri skrevet noe før, så der er jeg nok ikke kreativ nok».

Hva baserer vi egentlig disse uttalelsene våre på? Hvem har definert hva som skal til for å klassifiseres som en som kan skrive godt? Før var de «skrev godt» oftest journalister, forfattere og poeter, men er det nå sånn at disse definisjonene etterhvert er i ferd med å viskes ut?

Jeg var alltid veldig glad i norskfaget på skolen. Men når det er sagt; jeg var veldig glad i matte, økonomi, markedsføring, gym og språkfagene også. Jeg var det man kalte skoleflink, og var stort sett glad i de aller fleste fagene vi hadde på skolen, norsk var altså intet unntak. Det betydde derimot ikke at jeg følte meg spesielt flink i norsk. Jeg var flink til å tillegne meg kunnskap, og jeg gjorde lekser, skrev norskstiler og fikk gode karakterer. Men, gjennom størsteparten av mitt liv, det vil si hele studietiden min og langt inn i mine første jobber, oppfattet jeg meg selv aldri som en av dem som virkelig kan skrive.

Et slags vendepunkt kom da jeg begynte å skrive på denne bloggen for snart ti år siden. Jeg fikk etterhvert kommentarer fra leserene, hvor noen påpekte at de syntes jeg hadde en god penn, at jeg skrev godt. Jeg fniste like godt hver gang noen skrev noe slikt, for disse folkene tok naturligvis fullstendig feil. Jeg var rett og slett fullstendig uenig med dem og var sikker på at de skrev det kun for å være greie - eller fordi de hadde dårlig sammenlikningsgrunnlag.

Det å skrive godt har for meg alltid vært ensbetydende med det å være kreativ. Skriver man godt, bruker man finesser, besitter kunnskap som en slags overlegenhet og man er aller helst en smule eksentrisk. I mitt hodet innebar det å skrive godt, at man kunne finne på gode historier og bruke det norske språket på en spesiell, sær eller kreativ måte, slik at karakterene det skrives om oppleves levende og virkelighetsnære. At alle som leser historien føler at disse menneskene eksisterer, eller i det minste kunne eksistert, i den virkelige verden. Jeg har aldri definert meg selv som en kreativ person. For meg har det alltid vært enten eller; enten er du en kreativ person, som da også er litt rar, absolutt ikke opptatt av å være lik alle andre og som får ideer «ned fra himmelen» som ingen andre kunne tenkt på. Ellers er du sånn som jeg er. Jeg er, og har alltid vært, en person som er glad i struktur, tydelige rammer, godt grep om realitetene og to streker under alle svar, slik at det ikke kan såes noen som helst tvil om at svaret er 100% rett.

Et av de beste stedene å skrive på; ombord på lange turer med NSB med så-som-så nettilgang!

Det at jeg aldri har sett på meg selv som en god skribent, betyr ikke at jeg ikke har vært opptatt av det norske språk. Jeg har alltid vært opptatt av å skrive riktig (jeg unnskylder på forhånd alle skrivefeil i denne teksten). Ikke bare at teksten skal være gramatisk korrekt, se ryddig ut med gode avsnitt, alltid ha stor forbokstav i begynnelsen av en setning, eller at komma og punktum skal være på de korrekte stedene. Jeg har også vært opptatt av at det som skrives henger på greip. At leseren kan lese gjennom teksten og oppleve at de følger en rød tråd. At ingen setninger blir hengende i løse luften, uten mål og mening - og at ingenting skjer som ikke har et tydelig og logisk hendelsesforløp i historien. For meg har disse tingene bekreftet min egen oppfatning av at jeg ikke er kreativ, men at jeg liker struktur og orden - også i språket og i skrevne tekster.

Så, da jeg begynte å få kommentarer på hvordan jeg skrev mine blogginnlegg, at jeg hadde en god penn, tenkte jeg at de som ga disse tilbakemeldingene antakelig mistolket min evne til å skrive rett på, for det å skrive godt. Mine blogginnlegg var ikke spesielt kreative, jeg formulerte meg ikke spissfindig eller finurlig, men jeg skrev enkelt, man kunne følge en rød tråd og ting hang på greip.

Men er det å skrive godt?

Når jeg formulerte mine første tilbud til potensielle kunder hos de første arbeidsgiverene jeg hadde, var disse tilbudene skrevet med en selgende, korrekt og tydelig tekst. Når jeg skriver mailer til venner, kjente eller forretningsforbindelser, bruker jeg stor forbokstav i begynnelsen av hver setning, jeg setter ikke syv utropstegn etter setningene mine og jeg gir mottakeren rom til å trekke pusten med noen avsnitt innimellom. Er dette bevis for at jeg skriver godt?

Jeg tror faktisk det. Helt ubeskjedent og uten tanke på hva Jante måtte mene, har jeg etterhvert kommet til en ny konklusjon om måten jeg skriver på. Nei, jeg skriver fortsatt ikke spesielt kreativt, spissfindig eller overraskende, så akkurat det har ikke forandret seg. Men ja, jeg har etterhvert begynt å tro på kommentarene om at jeg har en god penn. Det har tatt meg noen år, men nå er jeg altså der.

En god stemning i omgivelsene rundt, er viktig for å komme i rett skrivemodus for min del.

Og tenk, bare tenk, om flere av oss kunne revurdert de mange oppfatningene vi har av oss selv! Tenk om flere kunne skrevet og vist frem det de har skrevet, slik at de kunne få kommentarer på måten de skriver på, slik som jeg fikk. Hadde det ikke vært for kommentarene jeg har fått gjennom årene på min blogg, er det slettes ikke sikkert jeg hadde startet et selskap hvor jeg skriver på vegne av våre kunder eller lærer opp kunder til å skrive selv. For at jeg skulle leve av å lære andre å uttrykke seg skriftlig, det hadde fremstått for meg som en fullstendig utopi for bare noen år tilbake.

Tenk så mange muligheter som ligger der ute, om vi bare redefinerer hvordan vi ser på oss selv. Det er så lett å tro på andres, eller kanskje aller helst våre egne, forestillinger om alt vi kan eller ikke kan. Og det er da så utrolig mange muligheter og spennende overraskelser vi går glipp av! Jeg har sett mange oppleve en ny vår ved å utfordre seg selv, teste ut sine egne oppfatninger, sine egne holdninger og grenser, og det er lite jeg finner mer motiverende enn å følge med på slike folk!

«Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert» sa Pippi - og det finnes nok kun et mindretall i blant oss som er like tøffe som henne. Men om vi forsøker, om vi setter noen av disse forhåndsinnstilte definisjonene vi har av oss selv på prøve, istedet for at vi spiller den samme platen om oss selv om igjen og om igjen og om igjen; tror ikke også du at det kunne ført til noen helt nye muligheter?

Hvilken definisjon har du på deg selv,

som du kunne tenke deg å teste om virkelig stemmer?

Vet du hvor heldig du er?

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 28 Oct 2012 17:02:00 +0000

Tenker vi egentlig nok på hvor heldige vi er?

I det daglige leser vi artikler på nett og i aviser om hvor forferdelig verden har blitt, om hvor grusomme tilstander vi har her til lands har blitt og om hvor store utfordringer hver og en av oss må kjempe med i hverdagen. Vi kan lese at mange land (de aller fleste faktisk, foruten Norge) sliter med økonomien, at grufulle handlinger skjer med barn og andre uskyldige - og at vi her i Norge betaler alt for mye skatt. Vi kan lese at mange mener vi får for lite permisjon med barna våre, at Norge blir utvannet av alt for mange nye landsmenn, at den årlige lønnsøkningen er latterlig liten og at vi har grufulle mammabloggere som skriver forherligende innlegg som får andre mammaer til å føle seg dårligere enn de ønsker. Vi leser om for dårlig innhold i norske barnehager og skoler og for kjedelig fritidsaktiviteter til ungdommen våre. Vi kan også følge med i debatten om hvorvidt noen foreldre lager for fine og kreative matpakker til barna sine, slik at våre egne barn mest sannsynlig kan bli mobbet for sine to skiver med gulost. Og sist, men ikke minst; det skrives artikler opp og artikler ned om hvor hårreisende matindustrien har blitt, hvor grufulle oppbevaringsplasser den eldre garde må ta til takke med på eldrehjemmet, og om hvor dyrt alt sammen har blitt. Ofte trekkes det konklusjoner om at det hele var så mye, mye bedre før.

Det nydelige høstværet vi har hatt her på Østlandet den siste tiden,
er det ingen grunn til å sutre over!

Noe av dette er naturligvis sant. Jeg mener absolutt ikke at vi ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. Men - burde vi ikke følge med litt, på oss selv, sånn at vi ikke blir et sutrete folkeslag som aldri har det bra nok? Som aldri får penger nok, muligheter nok og som aldri har et system som er bra nok. Passe oss for at vi som individer ikke sutrer over å ikke bli sett nok, selvutviklet oss nok, eller at vi slettes ikke har tid nok. Eller sutrer vi akkurat nok til å drive utviklingen videre?

Jeg tror ikke sutring driver verden videre. Selvfølgelig er det mange her i Norge som har det mer enn ugreit i livet sitt, men om vi ser på gjennomsnittet av oss nordmenn, har ikke vi det egentlig langt over godt nok? Og; om vi som har det godt nok, om vi tok oss litt mer i skinnet og erkjente for oss selv hvor heldige vi faktisk er, kan det ikke da hende at vi blir bedre medmennesker for dem som faktisk trenger en hjelpende hånd, enten det er i inn- eller utland? Om vi bare åpnet øynene våre, sjekket realiteten og erkjente for oss selv at noen utfordringer og forbedringspotensialer i livene våre, har vi nok alle, men i det stor og det hele har vi det mer enn bra nok. Og kanskje vi alle har litt ekstra å gå på?

At man kan unne seg hverdagsluksus, som en fin lakk fra Deborah Lippmann som
matcher et fint billesmykke kjøpt fra Lille Due i Drøbak, er det ingen grunn til å sutre over.
For flere neglelakkbilder, sjekk ut bloggen min: #DagensLakk

La det være sagt med en gang;
Jeg skal helt klart stille meg først i køen for å skjerpe inn på sutringen. Min nylige erfaring med gallestein, hyppige legebesøk, og med følelsen av å ha en fot på sykehus og den andre foten i hysteria (altså: Google), gjorde at jeg gikk mine runder med: «Hvorfor meg, og hvorfor akkurat nå?» Når Småtrollene gnager på hverandre for miniatyriske smådetaljer, som hvem som skulle bygge Lego med hvem i hvilken rekkefølge, hvem som dunket hvem i hodet med en tryllestav, om hvorvidt det faktisk var eller ikke var med vilje, eller hvem som først hadde sagt at de ville sitte ved siden av pappa ved middagsbordet til tross for at et annet Småtroll faktisk satt der først - da tar jeg av og til noen omganger med: «Hvordan i all verden fikk vi så sutrete Småtroll?» Når arbeidsoppgavene vokser meg over ørene, jeg føler jeg ikke får innfridd nok, fakturert nok eller vært proaktiv nok, da hører jeg meg selv si noen omganger med: «Folk forstår ikke hvor mye ansvar jeg har, med jobb og familie og hus og nettverk og kunder og alt!» Og når jeg er igang med min evinnelige runddans hvor jeg ser alle de andre rundt meg, de som har så vakkert hår, så ren hud, er så fulle av energi, har så tynne ben, så lite rynker og så fine rumper, da tar jeg en variant i retningen av: «Hvorfor meg, hvorfor kunne ikke jeg være en av dem som blir født som smellvakre Duracell-kaniner?»

...heldigvis skal det ikke så mye til før jeg kommer til meg selv etter slike runder.

Fyr i peisen, skillingsboller til heving
- og endelig å kunne ta seg tid til litt privatblogging, det er det ikke grunn til å sutre over!

Det kan være noen forteller om noe som er virkelig ting og situasjoner som virkelig er berettiget å sutre over. Eller jeg kan se på en episode av «Lines gode hjelpere» på TV3, og skjønner at det jeg sutrerer over, virkelig er luksusutfordringer. Og da skjønner jeg hvor fantastisk heldig jeg er! Rik på kjærlighet og nærhet til familie og fine venner, rik på tid (tross alt, vi har en veldig fleksibel hverdag med måten vi jobber på) og passe rik på penger inn på konto i forhold til penger ut av konto. At vi nylig har opplevd mer alvorlig sykdom i den nærmeste familien vår enn vi har har gjort på mange år, det burde ikke være noe å sutre over. Vi trenger ikke lete langt i egne vennerekker før vi hører om familier som har støtt på adskillelig større utfordringer adskillelig mye tidligere i livet enn vi har. At vi har for mye å gjøre på jobb, burde være strengt forbudt å sutre over (og særlig ikke nå som vi kobler på et par freelancere til å hjelpe oss - hvilket priveligum!) Og at våre tre Småtroll er noen som helst grunn til å sutre, er så langt fra sannheten som man kan komme. Barn er barn, og helt objektivt sett, vet vi at våre Småtroll er av den aller beste og herligste sorten.

Så - hva nå?

Nå fortsetter denne høsten med enda noen nye erfaringer og ny lærdom i bagasjen. Ja, det er klart at vi må la gruffet komme til overflaten i ny og ne - vi er bare mennesker og vi har ikke bare gode dager, og jeg tror det absolutt er greit å kjenne på de mindre gode dagene innimellom, for å virkelig sette pris på alle de gode dagene.

Men - må vi sutre? Og må vi sutre over ting som enten er uviktige eller som vi med enkelhet kan påvirke selv? Jeg tror vi kan få bedre hverdager alle som en, om vi begynner å tenke over hvor godt vi faktisk har det og hvor heldige vi rett og slett er. Vi har alle vårt, men i det store og det hele, så er jeg sikker på at de aller fleste av oss klarer å finne flust av ting å være takknemlige for.

Å tyvstarte på pepperkakesesongen allerede i oktober, det er det kanskje grunn til å sutre over?
Men nei, vi kaller dette prøvesmaking og sutrer ikke!

Hei, jeg heter Astrid og jeg er vanvittig heldig. Akkurat i kveld kjenner jeg meg spesielt heldig fordi jeg straks skal se barne-tv (med fantastiske Newton) og spise ferske skillingsboller med våre tre Småtroll. Deretter skal det endelig bli struktur og orden på både drift av familien og firmaet VU, med ferske planer for hvordan vi skal sikre oss god oversikt og fokus for ukene som kommer (mer om det siden). Og straks det er på plass, skal resten av søndagskvelden nytes fra sofaen - først med en episode herlige Ylvis-brødre og deretter en eller to episoder med Glee på Netflix / AppleTV. Jeg skal slettes ikke klage på denne søndagskvelden.

På hvilken måte er du heldig?

Om høst, sure steiner og storfamilien

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 20 Oct 2012 09:34:00 +0000

For en høst!

Helgemorgene her i huset pleier å gi rom for at både EkteMannen og Husfrua får sjans til å hente oss inn igjen søvnmessig. Våre Småtroll er så store nå at de ordner seg selv med både barne-tv på NRK og den aller første frokostmaten. Dette lå det absolutt til rette for i dag også, men da jeg hørte at regnet trommet hardt på vinduene våre, fikk jeg rett og slett lyst til å stå opp og starte denne perfekte innedagen. Det som fristet var å sitte sammen med Småtrollene i tv-stua, høre de fortelle engasjert om Tom&Jerry og de andre barnetv-programmene, mens jeg selv låner et halvt øye til barne-tv, mens det andre halve øyet er på macen i fanget. Jeg stod rett og slett opp i dag tidlig, for å endelig gi meg selv tid til å blogge litt igjen.

Så langt har dette vært en høst av den virkelig hektiske og sorten. I tillegg til oppdragene for våre faste kunder, har vi takket ja til å holde en god del foredrag og kurs denne høsten. Noe jeg har vært sikker på siden jeg var ganske liten, er at jeg skal bli lærer når jeg blir stor. Enn så lenge trives jeg alt for godt i vårt firma og med sosiale medie-jobbingen til at jeg vil bytte karriere, men ved å holde kurs og foredrag, føler jeg vel likevel at jeg får utløp for noe av lærerinnebehovet mitt. Vi har også investert noe tid i å få på plass en eller flere freelancere for firmaet vårt, slik at vi kan ta unna toppene når det trengs - og ikke minst; slik at vi kan hjelpe de bedriftene vi ønsker å hjelpe.

Det som har satt meg helt ut denne høsten, som har gjort at jeg har vært lite tilstede i de fleste sosisale medier (relativt for hva som er normalt for meg i hvert fall), var likevel ikke for mange spennende oppdrag jobbmessig. Det var rett og slett det at jeg ble syk. Jeg har vært veldig forskånet for sykdom av de seriøse sortene i alle år, så det var vel min tur denne gangen. Så - da ble det gallestein på ville veier. Noe som har satt meg fullstendig ute av spill i nå snart to uker. Heldigvis er jeg frisk nok nå til at jeg igjen kan engasjere meg i Småtroll, EkteMann og naturligvis; komme igang igjen med jobbingen.

Det at vi jobber hjemmefra, og får gjort mye jobb med en mac i fanget, er definitivt en av fordelene ved å drive firmaet vårt hjemmefra. Det har gjort at EkteMannen har kunnet ta unna det mest preklære på jobbfronten, selv om han samtidig var hjemme og tok hånd om meg. Men - med tre Småtroll i full aktivitet og en god del jobb som faktisk var temmelig prekært akkurat disse to ukene, hadde vi virkelig ikke klart oss om det ikke var for mine skjønne, fleksible og hjelpsomme svigerforeldre. De kom og bodde hos oss en uke, fulgte Småtroll til og fra skole og barnehage, lagde middag, hjalp med lekser og holdt orden. Samtidig som de passet på og var bekymret for sjuklingen i sofaen... Vi er virkelig velsignet med en fantastisk storfamilie rundt oss, og jeg er så takknemlig at jeg ikke har ord!

Nå er formen min stadig bedre, jeg har fått holdt et par foredrag og kurs og kjenner meg godt igang med hverdagen igjen. Og ikke nok med det; jeg kjenner at overskuddsenergien begynner å komme tilbake og det er deilig!

Jeg er heldig og fikk bidra i Amnesty sin TV-aksjon
- husk å støtte bøssebærerene i morgen!

Denne helgen skal vi utnytte regnet og holde oss så mye innendørs som vi bare klarer. Vi får storfint familiebesøk fra Fredrikstad snart, tenkte bake en browniekake, fyre i peisen og tenne noen stearinlys. I morgen skal noe av overskuddsenergien brukes til å endelig få ryddet i klesskap og på kontor, sånn at vi kan gå en ny uke godt i møte. Det er nemlig noe med å få booket inn igjen ting som ble avlyst de siste to ukene, inn i en allerede ganske hektisk høst. Da er det greit å legge forholdene til rette slik at det går smooth på hjemmefronten i hvert fall...

Ønsker deg og dine fine en strålende helg!

Har du noen hyggelige planer?

Om å prioritere tid til å lande

noreply@blogger.com (AstridVU) — Fri, 21 Sep 2012 21:22:00 +0000

Der!

Der fikk jeg landet. Godt plassert i go'stolen, med et glass godt rødt ved siden av meg, deilig musikk fra anlegget og macen på fanget. Klar for litt egentid, bare meg, meg selv og jeg, etter å ha nydt deilig fredagskos i tv-stua med Småtroll i hver en krok, og (lenge) etter at EkteMannen har sovnet på sofaen.

Dette har rett og slett vært en fantastisk spennende og hektisk uke! Uken har vært fylt av nye og spennende prosjekter for VU, oppgaver på lista som har blitt krysset ut i fleng, et par fotballkamper for Småtrollene her og der, møter med flinke folk som f.eks. Kristin i StudioNetting (som villig lærte bort av sin kunnskap, takk!), en sammenkomst av flinke gründerdamer fra Nesodden hjemme hos meg en kveld og en boklansering med fine Hanne Stensvold og hennes kokebokprosjekt; Matmisjonen den nest kvelden. Og i tillegg har jeg skvist inn litt tid her og der til å være sosial med noen av de fineste folka jeg vet om.

Puh.

Tenk at man kan finne en en så vakker roseknopp i hagen nå?
Herlige høsten!

Etter en så hektisk uke, ser jeg ofte ekstra frem til en helg uten de alt for store planene - men denne helgen klaffer det ikke på den måten. Denne helgen har nemlig lenge vært booket opp med flust av planer. Hyggelige, sosiale og verdifulle planer fra tidlig lørdag morgen til sent lørdag kveld. Og lørdagen avløses av en søndag morgen hvor EkteMannen og Husfrua flyr til Tromsø for å holde kurs og være borte helt til tirsdag.

Helgen var fullbooket - helt til jeg tok affære.

Jeg skjønte rett og slett at jeg var nødt til å prioritere. Ved å prioritere vekk noe hyggelig og veldig fint, er det alltid lett for at den berømte dårlige samvittigheten melder sin ankomst. Akkurat den dårlige samvittigheten er jeg ikke alltid like flink til å dytte vekk. Men, når man er så heldig som meg, som har fantastiske venner som viser full forståelse for en hektisk hverdag (og hektisk helg), og gir full aksept for at man har behov for å stokke om litt på helgens kortstokk - ja, da kan jeg helt fint lande. Lande på ordentlig og legge inn tid og rom til å puste mellom slagene.

Jeg sender enda en takk til Cecilie for hennes ord: "Velge bort. Prioritere. Stå fjellstøtt". Jeg skrev nettopp om at det å prioritere og stå fjellstøtt var et av mine mål for denne høsten. Jeg er derfor godt fornøyd med at jeg i dag har satt fokus, prioritert - og klart å gjennomføre det jeg trengte for å skape mer tid og rom for meg selv. Så får det heller være at jeg ikke er i nærheten av å nå målet mitt om trening tre ganger i uken (enda), om å ha mer tid til å bygge Lego med Småtrollene, eller det å få orden på hagen med verdens lengste gress og med flust av epler og pærer (som skjuler seg i det lange gresset). Alt til sin tid, håper jeg.

De siste to ukene føler jeg at vi har vært flinke nok. Rett og slett akkurat det; flinke, gode og fokuserte nok. Og jeg kjenner at jeg har det helt fint med akkurat det. Jeg setter rett og slett en virituell fjær i hatten min i kveld, heller opp et par-tre dråper rødvin til og sniker meg inn i armkroken til den sovende EkteMannen, og håper han våkner.

Det er en helt perfekt avslutning på en fin fredagskveld, og en nydelig start på en lørdag som jeg vet kommer til å bli fantastisk bra!

Jeg håper du har gode planer for helgen!

Flinke folk gir tips som funker!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Tue, 11 Sep 2012 21:47:00 +0000

Sist skrev jeg om at jeg endelig føler meg klar for høsten med alle dens oppgaver og fokusområder. Nå har jeg lyst til å dele med dere noe av de blogginnleggene jeg leste, og noen av de tipsene jeg har plukket opp fra andre, som var med på å gjøre meg høstklar. Kanskje du oppdager noen nye bloggere, noen nye tips, som gir deg noe ekstra?

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen om Cecilie på Dagbladet

Jeg begynner med selveste tidsbruk-dama, Cecilie Thunem-Saanes (@ceciliets). Hun har blogget mange innlegg om tidsbruk og hvordan prioritere tiden sin, men det innlegget som jeg virkelig ble inspirert av i denne forbindelsen, var det som heter "Ny høst? Ta deg tid". Hun deler raust mange gode tips og refleksjoner, om oppgaver, tidsbruk og prioriteringer, men et av avsnittene jeg følte snakket spesielt til meg, var dette;

Når vi ikke klarer å gjøre noe fullt og helt, fordi vi mister oversikten. Alle krever en bit av oss, alt ser like viktig ut. Slik har svært mange det. De fleste, vil jeg påstå. Og dét er hva jeg mener vi kan gjøre noe med. Velge bort. Prioritere. Stå fjellstøtt.

Er det noe som virkelig får meg ut av balanse, som gir meg følelsen av at jeg har hodet under, fremfor over, vann, så er det nettopp når jeg føler at jeg ikke får tid til å gjøre noen ting så godt som jeg ønsker. Det å ikke strekke til, er en vond følelse - og den kan ofte gjøre at man kommer inn i en vond spiral. At ting oppleves verre og verre, man mister mer og mer kontroll. Og da, som Cecilie sier; velge bort, prioritere, stå fjellstøtt - det skal være ett av mine fokusområder denne høsten.

Et annet blogginnlegg jeg har hentet inspirasjon og fokus fra, er fra en "kollega" i sosiale medie-bransjen, Ingvild Moen (@plosiv). Hun har hatt store omveltninger i sitt liv, noe som naturlig nok har gjort at hun har endret fokus og tenkt igjennom hvordan hun vil ha det fremover. Hun har blogget om sitt "Et oppgjør med notifications", altså om vårt stadige behov for å sjekke om det har skjedd noe nytt i sosiale medier, og hva det gjør med hvilepulsen vår. Jeg har ikke behov for å gå like drastisk til verk som Ingvild ønsker å gjøre med notifications, men jeg skal definitivt gå igjennom innstillingene mine på nytt. Trenger jeg at twitter skal gi meg beskjed hver gang noen i mine grupper har sagt noe? Hun minnet meg også på hvor deilig følelsen av å jobbe med fullt fokus på det man driver med, er. Det å komme inn i den deilige work zone, og hvor godt det er for arbeidseffektiviteten og arbeidsflyten. Jeg bruker ofte øretelefoner med musikk jeg liker, og man kan skru av varsling fra facebook, twitter og annet, men jeg kombinerer gjerne øretelefonene med det fine programmet Omm Writer. Det gir en helt fantastisk skriveopplevelse ved å la deg skrive i et program som er lekkert designet, hvor alle varsler er satt på hold, du har en plingplongete musikk som holder deg med selskap - og alt annet er borte. Vel verdt å teste ut om du ikke har gjort det tidligere.

Noe som helt klart er viktig for å hjelpe hodet mitt over vannet, er struktur og orden i sysakene. Systemene for oppgaver, gjøremål og daglig drift, enten det er av VU eller husholdningen, må være i orden for at jeg ikke skal få følelsen av at jeg ikke har den nødvendige oversikten jeg trenger. Mine blogglesere og alle som følger meg på Instagram, har nok allerede sett listene jeg lager (med fine tusjer og skrevet i store fotoalbum med hvite ark) for familien og firmaet vårt. Det er rett og slett utrolig givende for meg, det å strukturere ting ned på papiret. Og i tillegg til at jeg synes det er gøy, hyggelig og oversiktlig, så synes jeg det gir meg en mye mer håndfast og konkret oversikt enn noen app eller program kan gi meg.

Men - det betyr ikke at jeg ikke bruker digitale løsninger, for det gjør jeg, og vi er fullstendig avhengig av det også. Som oppgavehåndteringsverktøy i VU bruker vi Do.Com (anbefales!), hvor vi f.eks. kan gi hverandre oppgaver og likevel kunne følge hverandre opp og se utviklingen i håndteringen. Vi kan registrere tidsbruk, timepris og annet - som vi enda ikke har tatt i bruk, men det ligger der. I tillegg bruker vi Astrid.com for private gjøremål og lister, og bare det at det finnes en app for listelaging, som i tillegg er sosial (du kan dele lister eller oppgaver der også), som heter Astrid... Det er nesten for godt til å være sant. Men det er sant, altså. Nesten så jeg skulle ønske at det var jeg som hadde funnet den opp. Uansett, begge disse programmene har gode, oversiktlige apper og hjelper hverdagene våre fremover, hver på sin måte.

En blogger som har oppdaget den fantastiske appen Astrid.com, er Frøken Makeløs - og om du svinser innom blogginnlegget hvor hun forklarer hvordan hun bruker Astrid, får du kanskje med deg inspirasjon til noe annet i samme slengen. Det gjorde i hvert fall jeg! En virkelig tids- og energityv i hverdagen vår, er nemlig det å finne ut hva vi skal ha til middag hver dag. Det høres latterlig ut, men det blir sånn likevel. Man glemmer å tenke på det dagen før, har plutselig alle go'sakene i fryseren, må finne noe i full fart - og brått så ble det ikke så sunt og godt som man ønsket seg. Ukesplanlegging av middager skal gjeninnføres i familien VU, og det skal bli fantastisk bra!

Men når alt dette er sagt;
Jeg elsker som sagt notatbøker og muligheter for å skrive notater med penn på papir, det nevnte jeg jo over. Gleden var derfor stor da jeg leste i bloggen til sprudlende Henrietter Høyer (@henriettehoyer), om Evernote Notebook. Evernote er en annen av mine virkelige favorittapper, og er den jeg bruker for å ta alle kundemøtenotater m.m.. Den gjør alle notater søkbare, hjelper meg å finne tilbake, holde struktur, den sykroniserer over alle enheter (iphone, ipad, mac, web) - og nå har altså vakre Moleskin utviklet en notebook sammen med Evernote! Nå kan du ta bilde av skribleriene dine i Evernote Notebook, og så kommer det rett inn i strukturen du har i Evernote-appen din. Fantastisk, det beste av to verdener for min del, så takk for tipset, Henriette!

Helt til slutt vil jeg trekke frem noe som virkelig har vært med på gjøre meg høstklar, gi meg fokus og hjelpe meg frem til en følelse av at jeg er klar, at jeg har oversikt og ikke minst; å vite at jeg har mulighet til å få tips, råd og hjelp når det trengs. Jeg har nemlig hatt lunsj med fantastiske Anita Krohn-Traaseth(@krohntraaseth), aka Tinteguri i bloggverden. Hun er adm.dir. for HP Norge, har nylig kastet seg ut i bloggverden med en dundrende suksess. Det er egentlig ikke overraskende, for makan til dame skal man lete lenge etter! Så tøff, rettferdig, leken og drivende dyktig! Som forholdsvis fersk gründer (jeg har holdt på snart i 3 år, og synes egentlig det er ganske lenge - men sånn i den store sammenheng, er det jo ikke det!), er det virkelig uvurderlig å ha noen flinke folk å se opp til og å kunne rådføre seg litt med (om enn bare for å bekrefte egne ideer eller for å bli justert og utfordret).

Anita har i dag fått egen facebookside for bloggen sin
- klikk deg inn og følg den!

Som følge av at Anita og jeg nylig ble knyttet sammen i sosiale medier, var jeg i går ble jeg invitert til å overvære HP Norges lansering av sin forretningsstrategi frem mot 2015 - og for et gjennomarbeidet, spennende og samlende konsept! For meg og min fagnese for sosiale medier, var det ekstra interessant, for jeg har særdeles stor tro på konsepter som dette. Når ting er er forankret på toppen, involverer alle ansatte og alle fagområdene i ledergruppa - og som handler om å tenke nytt, våge, dele og inkludere, ja - da tror jeg det må gå bra! De har nå lansert sin egen firmablogg, Garasjen, og jeg applauderer virkelig at de kaster seg ut i det, med noen feil og mangler her og der, men med et åpent sinn for innspill og tilbakemeldinger. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Så for min del, å bli invitert på et slikt arrangement og få snakke med flere av de dyktige damene som jobber i det selskapet, det var rett og slett utrolig inspirerende! Nettverksbygging i sin mest kyniske form er nok ikke noe som ligger for meg - men når det er snakk om å kommunisere med mennesker, lære noe nytt, lære bort noe jeg kan og hjelpe hverandre frem, om vi kan, så er det virkelig noe jeg både liker og har stor tro på.

Så mitt siste tips i dette blogginnlegget er følgende;
Lurer du på noe, har du spørsmål eller utfordringer du ikke helt vet hvor du skal rette - let rundt deg etter flinke folk du ser opp til og som du tror kan hjelpe deg. Deretter er du så unorsk du bare klarer, og spør om vedkommede har tid til en liten lunsj! Det verste som kan skje, er at du får et nei - og da fyker du bare videre til neste flinke person du ser opp til. For det er ofte flere, eller hva?

Selv har jeg invitert flinke gründerdamer jeg kjenner her på Nesodden, hjem til meg neste uke. Planen er å ha en hyggelig, sosial kveld hvor de kan ta med egen laptop og spørre meg hva det måtte være av ting som handler om sosiale medier og digital kommunikasjon. Kanskje det kan bidra til at de får noen nye tips og triks som hjelper dem videre? Jeg har klokketro på karma - vær grei med folk, så får du det bra og ikke minst; så er verden grei tilbake!

Dette var noe av det som fikk meg høstklar!

Var noe av dette nyttig eller har du andre tips du vil dele?

♥

Gleder meg til å lese kommentarene deres!

Vil du følge meg på Instagram? Klikk deg inn og legg meg gjerne til.

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk deg inn og klikk på liker-knappen. Via bloggen min sin facebookside, så er planen å dele andres blogginnlegg også. Ting jeg tror dere vil like. Bli med?