I just had to tell you so...

Bloggen har flyttet

noreply@blogger.com (AstridVU) — Tue, 08 Apr 2014 15:03:00 +0000

Jeg har flyttet bloggen til eget domene, www.ijusthadtotellyouso.no

Velkommen til den nye versjonen av bloggen!

Livet og jeg.

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 20 Jan 2014 00:03:00 +0000

Har du hørt om Livet?

Du vet, det Livet vi alle får utdelt av vår mor den dagen vi blir født, men som ikke er likt for noen av oss. Det Livet som vi etterhvert skal forvalte som best vi kan, til glede for både oss selv og menneskene rundt oss, til den dagen vi dør. Nettopp, det Livet, ja.

Jeg er en sånn person som stort sett alltid er veldig glad i Livet mitt. Jeg føler meg heldig som har fått utdelt akkurat det Livet jeg har. Jeg synes rett og slett det er lett å se det positive i at akkurat jeg har fått akkurat det Livet som jeg har, og vi er stort sett alltid gode venner, Livet og jeg. Det er klart at det har vært, og fortsatt er, tider og stunder hvor Livet og jeg ikke akkurat er bestevenner, men det hører heldigvis til sjeldenhetene. Fra yngre år kan jeg trekke frem eksempler som at den kjekkeste gutten i klassen valgte min venninne og ikke meg. Eller det at jeg ikke løp like fort og lekkert som de flinkeste i klassen, at jeg ikke fikk den Levis-buksen jeg ønsket meg eller at jeg måtte drasse rundt på to småsøstre hvor enn jeg gikk - alle som en er dette eksempler på episoder hvor Livet gjorde tilværelsen sur for meg. Livet burde ha ordnet opp bedre, syntes jeg, og Livet fikk all skyld. Eksempel fra litt nyere tid er da vi bestemte oss for å produsere Småtroll, EkteMannen og jeg, og Livet sørget for at det ikke gikk så lett som vi trodde. Vi hadde en plan, EkteMannen og jeg, men Livet satt seg på bakbena og sørget for mange måneders streker i regningen. 16 måneder senere fikk vi likevel møte vårt første Småtroll, og Livet må ha likt måten vi produserte på, for de to neste Småtrollene kom som rekende på et par fjøler, og Livet og jeg ble gode venner igjen.

Det er naturligvis flere eksempler, både i den store og lille skalaen, men helt generelt sett, er Livet og jeg riktig så gode venner, og jeg kjenner en dyp, genuin takknemlighet for at Livet valgte akkurat meg - eller var det omvendt? Jeg er glad i Livet mitt, og jeg er ganske så sikker på at Livet mitt er glad i meg.

Men så...

For bare en drøy måned siden, ble Livet og jeg røsket ut av vår lille, hyggelige boble. Livet til en god basket- og studievenninne hadde bestemt seg for at nok var nok. Livet hennes var ikke så brå i sin beslutning, for det er mange år siden Livet hennes bestemte at hun skulle få tildelt Livets viktigste kamp å kjempe - en tøff kamp mot en grufull sykdom. Legene ga beskjed om at de fleste som fikk en så aggressiv variant av denne sykdommen som hun hadde fått, dessverre ikke ville ha følge av Livet sitt så veldig lenge. Det kunne være uker, det kunne være måneder, men Livet ville si takk for seg lenge før noen syntes det er nok. Uker ble til måneder og måneder ble til år, og min venninne var en av de tøffeste og sterkeste jeg kjenner, helt til også Livet hennes satt foten ned og sendte henne opp til et sted uten smerker, uten stråling, uten kamper - men også uten hennes tvillinggutter, uten familien og de gode vennene. Hun som lærte meg om programmering, hun med det store og konstante smilet, hun med det røde håret og det gode staheten på basketballbanen, hun er ikke her nede lenger.

Brått røskes vi ut av vår lille herlighet igjen, Livet og jeg. I går bestemte Livet til enda en person vi kjenner - en vi har delt tanker og en eller to øl med, en vi har tvitret med og heiet på, og som har heiet på oss tilbake, en som har dedikert Livet sitt til å passe på de som er mindre enn oss selv eller som er vanskeligere stilt enn oss selv, en som har vært på sommerfest hos oss, som har sovet over og fått sin matpakke smurt her til arbeidsdagen sin dagen etter - brått og brutalt har Livet hans bestemt seg for at det er nok nå. Akkurat i går, midt i skisporet, forlangte Livet hans at det var slutt - og det uten å gi beskjed til noen først. Både Livet mitt og jeg føler at det hele er fullstendig meningsløst; hva galt hadde vel han gjort, han og Livet sitt? Han og Livet sitt hadde jo blitt så gode venner, funnet den store kjærligheten sammen, laget et godt liv for datteren sin sammen, skaffet seg fin, fast og viktig jobb sammen - Livet og han, de var bestevenner de. Så hvorfor bestemte Livet hans at det var slutt akkurat nå?

Vi får dessverre ingen svar på hvorfor Livet til noen tar slike valg. Det er nok en slags æreskode Livet deres har ovenfor Livet til alle oss andre. Livets har en bok og det er ikke lov å lese sitt siste kapittel før man har kommet dit, det gis ingen mulighet til det, og det skal vi nok være takknemlige for. Om jeg likevel skulle gjettet på hva Livet til disse to vennene mine, vil si til Livet mitt, og til Livet til alle dere andre der ute, så det er noen få enkle, dog vanskelige, ting;

Vi som er Livet til dere mennesker, vi er skjøre som det tynneste papir, og det er derfor fint om dere mennesker tar godt vare på oss. Det er fint at du sørger for å holde Livet ditt i aktivitet, og at du tilfører Livet ditt nok og god næring, men det aller viktigste er å være glad. Gjør du det som gjør deg glad, gjør du Livet ditt en stor tjeneste.

Dere mennesker er forskjellige og vi som er Livet deres er like så. Det er derfor fint om dere ikke sammenlikn oss med hverandre. Livet til den ene kan ønske seg noe annet enn Livet til den andre. Livet til noen vil gjerne være med på Birken, arrangere sosiale lag, danse salsa i varme strøk eller ake i Korketrekkeren mens små barn hviner av glede, mens Livet til noen andre heller vil reise mentalt avgårde til fjerne strøk via en god bok og en stor kopp te.

Sørg for å le masse, det forlenger nemlig Livet, og sørg for å få andre til å le masse, for det forlenger Livet deres. Om du gjør andre glad, vil Livet ditt gjøre deg glad også, som en slags bonusordning, så det kan være verdt å investere litt tid på.

Vi er fullstendig uberegnelige, vi som er Livet deres, så du får dessverre ikke vite, kan ikke kreve og trenger ikke forutsi, for det hjelper ingen. Vi som er Livet deres, vi gjør så godt vi kan for å være Livet dere ønsker dere, men om du ikke liker oss slik vi er nå, kan du gjerne peke oss i en retning du liker bedre, vi følger etter.

Selv om vi som er Livet ditt, er aller mest opptatt av ditt ve og vel, er det ikke til å kimse av at Livet leves best sammen med Livet til andre. Livet vårt trenger å bli sett og anerkjent av Livet til andre, enten det er privat eller profesjonelt, på kjærlighetsfronten eller i en bokklubb, i stor skala eller i liten. Vi som er Livet ditt trenger å vite at vi er sett og at vi betyr noe, for deg og for andre.

Jeg tror Livet til min venn og min venninne ville bedt Livet mitt, og Livet til alle dere andre der ute, om å ta inn over seg en veldig vesentlig ting; ikke vent på at Livet ditt skal begynne, for det har begynt - det foregår her og nå. Livet vil ikke forandre seg nevneverdig om du får den jobben du føler du fortjener, får de millionene du drømmer om, får på deg den buksa du kom inn i da du var ung, får barna til å oppføre seg litt bedre eller får hus og hjem til å fremstå enda litt mer perfekt. Livet ditt er Livet ditt uansett om du får rettet opp i alle de urettferdigheter du føler er gjort mot deg, og Livet ditt er Livet ditt her og nå. Akkurat nå.

Livet ditt er i detaljene i hverdagslivet ditt. Livet er i kaffe fra en vakker kopp, servert deg av din kjære, rett før Småtroll krangler om hvem sin tur det er til å sitte på akebrettet først. Livet er i gode venner som maser om at du er alt for opptatt, for det betyr at du er en som de gjerne vil møte. Livet er i minutters fullstendig harmoni rundt middagsbordet, før saftglasset søles, storebror brøler og tørkepapir igjen redder dagen. Livet er i nydelig natur, glimt av postkortmotiv og uvirkelige soloppganger. Livet er i å ha en kropp å ligge inntil, en som stryker over håret og sier at alt skal bli bra igjen, når Livet ikke er så bra. Livet er når Småtroll åpenlyst viser sin kjærlighet for hverandre, ujålete og røff og ærlig, akkurat som de er. Livet er i en god klem, god familie og fine naboer. Livet er i det å dele små utsnitt av hverdagen, og få vite at det kan inspirere og glede andre. Livet er i god musikk på kafé, god mat rundt kjøkkenbordet til noen du er glad i, og i et glass rødvin på en helt vanlig onsdag. Livet er i gode venner som er de beste vennene til tross for at det er lenge siden sist.

Livet er i det å få bety noe for noen.
Livet er i det å elske og bli elsket.
Livet er i lek, læring og finurligheter.
Livet er i alvor, regn og en kvise på haka.

Livet er her og nå. For hver og en av oss er Livet vårt her og nå, helt til det ikke er det lenger.

♡

Det er ulidelig trist, og fullstendig uforståelig, hvorfor noen skal miste Livet sitt så alt for tidlig. Det gjør at jeg vurderer Livet mitt på nytt, gjør noen grep, fokuserer litt annerledes, som for å legge forholdene til rette for at det samme ikke skal skje med meg og mine. Men det har jeg naturligvis ingen kontroll på. Det eneste jeg kan styre, er hvordan jeg lever når jeg lever, mens jeg lever. Og jeg kjenner jeg trenger en gruppeklem. Jeg trenger å samle alle jeg er glad i, absolutt alle, fjern og nær, og gi de alle en varm klem og fortelle dem at jeg er glad i dem. Jeg trenger å la ingen gode ord være usagt, ingen gode tanker være udelt, ingen gode gjerninger være ugjort. Jeg trenger menneskene mine.

Jeg tenker på dere som har mistet, og håper dere vet hvor mye kjærlighet, varme og omtanke jeg sender ut i universet til Livet deres. Jeg tenker på dere som nå har forlatt oss her nede, og som venter på oss andre der oppe - takk for alt dere var, alt dere sa og alt dere ga. Dere vil aldri bli glemt. Vi skal passe godt på hverandre, for deres skyld og for vår egen.

Vil du vite om nye innlegg fra denne bloggen? Følg bloggens side på Facebook, ved å klikke her.

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pust med magen og nyt!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 12 Dec 2013 11:17:00 +0000

I disse førjulsdagene er det lett å kave seg opp.

Jeg kan fint gjøre det selv - om jeg tenker for lenge på at jeg omtrent ikke har kjøpt én julegave, ikke har laget ferdig julekortbildene (og langt fra skrevet eller sendt), ikke har startet på julebaksten (som jeg vil gjøre, ikke fordi jeg føler jeg må) eller om jeg tenker på alle nært forstående juleavslutninger både her og både der. Puh. Enn så lenge har jeg så mye å gjøre for kundene våre, at jeg ikke har fått startet skikkelig på juleforberedelsene.

Men jul blir det, en fin en også, det er jeg sikker på!

☆ Nydelige blomster, fått av kjær venninne, lager julestemning i trappen vår ☆

Jeg bestemte meg for mange år siden; juleforberedelser skal være koselig! Hvor enn sent vi kommer igang, julens forberedelser skal ikke være en grunn til oppkaving. Så lenge hver juleaktivitet vi får tid til å gjøre, er nøye utvalgt og en hyggelig en. Så lenge vi gjør de tingene vi gjør av lyst og ikke fordi vi tror vi må. Så lenge vi utnytter de små lommene vi har av tid, på best mulig måte. Ja, da blir desember en fin månede uansett!

Et gammelt fat, noen gamle og noen nye kongler, en kjær engel og en haug svibler
- oppskriften på å gi meg selv akutt julefølelse (selv om resten av huset ikke ser sånn ut!)

Så får jeg redigere julekortbilder mens jeg sitter på Nesoddbåten, på vei inn til kundemøte. Så får jeg lage noen lister og satse på at mye kan gjøres til helgen! Så får julegavene kjøpes inn litt sporadisk her og der. Så får vi bake når vi kan, og satse på at julemusikken gjør oss særs effektive. Jeg prioriterer uansett tid foran "Jul i Svingen" med Småtrollene så ofte jeg klarer, og kombinert med pepperkaker og klementiner, er det lite som gir akutt julefølelsen som akkurat det.

Klementiner, kjøpte pepperkaker, svibelduft og tente lys - og det vikigste;
sitte krøllet opp i sofaen sammen med Småtrollene for å se på julekalender på NRK!

Jeg håper du puster med magen du også, at du gjør det du gjør av lyst,

og ikke en misforstått plikt, og at du derfor koser deg med årets juleforberedelser !

☆

Det er deilig å være norsk i Danmark!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 23 Nov 2013 16:18:00 +0000

Danmark er et ofte valgt reisemål for mange nordmenn. Det er noe med at begrepet "det er dejlig å være norsk i Danmark" har etablert seg godt i den norske folkesjela, og kombinererer vi dette med særs hyggelige dansker, den gode maten og de fantastiske opplevelsene som dette landet byr på, er det klart at mange av oss har Danmark som et av våre favorittreisemål som vi gjerne reiser tilbake til.

I forrige uke var hele familien VU på reisefot, og turen gikk enda en gang til herlige Danmark, nærmere bestemt København. Vi var invitert med på bloggetur av VisitDenmark, og målet deres var at vi skulle dele hvordan vi opplevde København som småbarnsfamilie. En annen blogger var invitert med i tillegg til oss, nemlig fineste FruFly og hennes gode gjeng - så her lå virkelig alt til rette for noen fantastiske dager på tur.

♥ Småtrollene er mer enn klare for en tur til København ♥

Vi reiste med DFDS til København, og fikk to lugarer til vår familie på fem, med en dør mellom rommene. Å reise som en familie på fem på tur, er faktisk ikke alltid like enkelt. Det som er 'standard tilgjengelig' mange steder, er beregnet for en familie med to voksne og to barn. Men - med to lugarer, og det de kaller 'connecting door' mellom rommene, var det mer en god nok plass til oss alle fem. Ombord på skipet koste vi oss med deilige middag (årets første pinnekjøttmiddag!), fikk unna litt jobbing i den rolige og behagelige loungen med trådløst nett og deilig servering. Vi fikk tid til litt lek og moro før vi køyet tidlig - og deretter ble overfarten avsluttet med en deilig frokost dagen etterpå. Vi synes dette er en virkelig effektiv og behagelig måte å komme seg til Danmark på!

Lugarene vår var så romslig at det var plass til to skrivebord - og frøken Småtroll lot seg ikke be to ganger;
her ble mangt en side stappfull av ord og bokstaver, og hun er nå om mulig enda mer skoleklar før neste høst :)

Server meg maten min på en litt kreativ måte, og jeg blir estatisk!
Her er det eggerøre servert ombord på DFDS, i små glass med glasslokk på - herlig enkelt og herlig vakkert!

Vel fremme i København sjekket vi inn på Scandic Copenhagen, et hotell som ligger sentralt i København, både i forhold til shopping i sentrum (Strøget var kun 5 minutters spasertur unna), Tivoli omtrent "tvers over gaten" og det meste annet man trenger i en kort gåavstand unna. På Scandic Copenhagen var vi så heldige å få et rom de kalte 'juniorsuite', som nok en gang gjorde det å reise på tur med tre Småtroll, behagelig og enkelt. Rommet vårt var på over 40 kvm og hadde skyvedører midt i rommet, slik at vi kunne lukke dørene når Småtrollene kunne sove, og likevel ha god plass i vår del av suiten og uten at vi måtte være musestille, for at ikke barna skulle våkne.

Fresht innredet, fine farger og deilig lyst!

Kreativ tapet!

Denne veggen hadde tv på begge sider, og her ser man suiten fra delen vi voksne sov i, til delen Småtrollene sov i
- og så kunne man trekke ut skyvedører fra veggen i midten, og vips; to soverom!

Vi synes suiten var fresht innredet, hadde gode løsninger, et bad som var helt okay - og med badekar!, og utsikten var virkelig upåklagelig fra 12. etasje! Det eneste vi følte vi manglet i suiten, var et kjøleskap / minibar og en god kaffemaskin. Det er rett og slett praktisk å ha et kjøleskap hvor man kan oppbevare litt drikke og kanskje en yoghurt eller tre, sånn at man kan stille den verste sulten hos små håpefulle, om det blir litt venting mellom måltider eller før man skal ut på tur igjen. Og en kaffemaskin, ja, det er rett og slett deilig luksus når man bor på hotell, synes jeg! Det å kunne starte dagen med å lage seg en god kopp kaffe idet man slår øynene opp og slumrer i hotellsengen sammen med Småtroll som er klare for å starte dagen - herlig! Likevel, det er ingenting å si på servicenivået på dette hotellet, for de fikset og ordnet og plutselig hadde vi vannkoker, kaffe og te, og det funker fint det også!

Å våkne opp og kikke rett ut av vinduet på denne utsikten, det er deilig det!

Dette er baren i lobbyen, og jeg falt pladask for lampeskjermene!

Lobbyen hadde mange ulike sittegrupper og god boltreplass for små og store!
Stilrent, fine designdetaljer, kreative husker og flust å finne på for Småtroll (lekerom, spillrom og enda litt til).

Lobbyen ble pyntet med et "juletre" etter min smak ♥

Dette er juletrefoten sin, det!

Hotellets omgivelser utenfor er også vakre!

Vi var i København fra torsdag til søndag, og selv om vi hadde noen ting vi ønsket å oppleve mens vi var der, var det likevel en deilig ro og fin fleksibilitet over hele oppholdet vårt. Vi stod opp sånn at vi rakk å spise frokost før de ryddet den bort, vi unnet oss pauser og en god hvil (og noen jobbeøkter) på hotellet midt på dagen, og vi passet på at vi stoppet på koselige kaféer og i fine butikker underveis til målet. Man får jo ikke mer tidspress enn man lager selv, tenker vi, og alt underveis er jo ofte vel så spennende som selve målet!

En av pausene våre innholdet en Faxe Kondi-flaske, og såklart tankene gikk rett på "Torsdagskveld fra Nydalen" ;)

Den første dagen trasket vi gatelangst gjennom hele Strøget, fra øverst til nederst, og fikk snust på livet, sett på folk og shoppet litt her og der. Det meste er en god del rimeligere i Danmark enn her hjemme, så Småtrollene fikk fornyet store deler av sin garderobe (som de vokser!), jeg fikk handlet inn nødendige nye notatbøker til VU (host, nødvendig og nødvendig, fru Blom, men slik ting som øker motivasjon og strukturerer hodet, det mener jeg er verdt investeringen!) og vi fikk spist middag på fantastiske Café Norden helt til slutt. Det stedet har blitt et sted vi alltid må innom når vi er i København, både for den gode maten, den herlige stemningen og de kreative måtene mat og drikke serveres i, og fordi beliggenheten er helt genial, midt i hjertet av København.

Noen fargeblyanter og en tegneblogg - mer skal ikke til for at to frøkner storkoser seg uansett hvor de er!

Ingen København-tur uten minst ett måltid fra Sticks 'n Sushi! Vi hadde booket det inn for lørdagskvelden vår,
men vi hadde ikke tatt i betraktning at mange andre tenkte det samme, og dermed at Sticks 'n Sushi-restaurantene
i nærheten av hotellet vårt var fullbooket. Scandic Copenhagen vårt løste dette galant; vi fikk sitte i lobbyen og
spise vår take-away fra Sticks 'n Sushi der! Mmmm... Det smakte himmelsk, som alltid ♥

Med fem Småtroll på tur, er det ikke alltid lett å få tid til å skravle skikkelig sammen for oss voksne.
Dette lekerommet hadde Scandic Copenhagen rett ved siden av frokostsalen, og dermed;
når Småtrollene var ferdig og spise, koste de seg her inne, mens vi voksne vi skravle og drikke vår morgenkaffe.
En god deal, synes vi ;)

Dagene våre i København ble fylt med akkurat det vi liker når vi er på ferie i denne byen! Vi fikk lagt inn en lang ettermiddag og kveld på Tivoli, utvalgte medlemmer av våre to familier (menn og barn) fikk besøkt Den Blå Planet, vi fikk alle ruslet gatelangs i det fine området på Vesterbro, utvalgte medlemmer av våre to familier fikk unnet seg noen timer med shopping uten menn og barn, og disse utvalgte fikk også lagt inn kakespising på Cafe Smushi. Både den magiske opplevelsen av jul i Tivoli, og noen av shoppingperlene vi har vært innom, kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg - så stay tuned om du er interessert i slikt!

Såklart vi måtte teste årets juleøl / julebryg fra Tuborg - og ja, det ble godkjent!

Etter endt opphold i fantastiske København, var det ikke slutt på sommerfuglene for vår del - det var heller en kraftig økning. Familien VU skulle nemlig fly hjem til Norge, og det er noe Småtrollene aldri har gjort før (og som fru VU ikke er spesielt glad i). Jeg er ganske sikker på at Norwegian fikk god hjelp til å lette akkurat med dette flyet, for det var flust av sommerfugler i magene til små og store VUer, men det var nok bare bra - for det ble en nydelig flyvning tilbake til moderlandet! Vi så både solnedgang og måneoppgang (?), Småtrollene slapp unna voldsomt trykk i ørene og vi alle koste oss stort sett hele turen over. Så nå har vi gjort det også!

Spente, klare - og litt urolige!

Godt plassert ombord på rad 4 og klare for take-off!

Vi fikk det bevist enda en gang; over skyene er himmelen alltid fantastisk!

Som nevnt; det kommer et eget Tivoli-innlegg her på bloggen, for makan til magisk og vidunderlig opplevelse skal man nok lete lenge etter og slikt fortjener et helt eget innlegg! Det blir også et blogginnlegg med noen av mine gullfunn fra shopping i de skjønneste butikker i København, så sving gjerne innom bloggen igjen om noe av dette kan være av interesse.

TAKK for oss fine, gode, varme og herlige København
- vi gleder oss allerede til vi sees igjen!

♥

Flere av oss har delt bilder fra turen vår til København, så om du kikker innom hashtaggen #bloggturVisitDenmark på Instagram, finner du mange bilder der - delt av både små og store reisende! Det har vært en annen bloggtur etter at vi var på tur, så scroll deg litt nedover på den hashtaggen om du vil se våre bilder. Vårt fine reisefølge har også blogget om denne turen, så sving innom bloggen til Heidi her: FruFly.

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Om gruff, kjendiser og takknemlighet

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 09 Nov 2013 17:52:00 +0000

Akkurat nå sitter jeg ved vårt kjære spisestuebord, med med mine nærmeste rundt meg. EkteMannen pløyer gjennom IKEA-katalogen for å finne lure løsninger til noen av våre mange oppbevaringsutfordringer. Småtrollene fniser over et slag yatzy, med kreative diskusjoner over hvordan disse reglene egentlig er. Og Husfrua, altså jeg - jeg koser meg med å la tankene få løpe fritt i denne bloggen.

Litt vel idyllisk, tenker du?

Lørdagsidyll ♥

Absolutt, men dagen vår begynte ikke på denne måten. Dagen i dag begynte med gruff. Denne dagen som lå foran oss ubrukt og helt uten planer - alt lå til rette for at vi skulle ha en kjempefin lørdag. Likevel var det noe gruff som lå i veien... Gruff som føltes udefinerbar, men som kom til syne ved at vi alle fem var litt grå. Litt flate i ansiktet, litt nebbete mot hverandre, litt ute etter å få noe å krangle om. Småtrollen var hårsåre mot hverandre, og både EkteMannen og undertegnede var raskt frempå med våre litt strenge stemmer for "å rette opp". Kun med den effekten at vi forsterket gruffet, naturligvis. Ingenting ble liksom greit akkurat i dag. I dag som var helt uten planer, men med så mange ønsker. I dag som vi hadde alle muligheter i verden, men som gjorde det så vanskelig å velge. I dag som vi burde vært blide, men vissheten om det, gjorde oss bare ekstra grå. I dag som var helt uten problemer, men full av gruff likevel.

En grå dag med behov for at det letter.

Av og til merker jeg at vi må justere oss. Det er ikke det at vi har store problemer, at hverdagslivet er uoverkommelig, eller at Småtroll, EkteMann og sjølveste Husfrua oppfører seg helt umulig. Det er likevel noe der, noe jeg ikke liker, noe som gjør at jeg får bekymringsryke i panna og et litt ekstra mørkt blikk. Jeg har merket at for meg så bunner slik gruff oftest ut i et fravær av takknemlighet. At Småtrollene sutrer unødvendig og ikke klarer å se hvor bra de faktisk har det. At EkteMannen og jeg selv ikke ser det vakre og gode rundt oss, men kun har øyne for utfordringer, bråk og ting vi ikke får til. Det at vi ikke er takknemlige for hvor heldige vi er, opplever jeg som en fornærmelse for de som virkelig har store utfordringer å slite med.

En dag som begynte med gruff, kan ende opp harmonisk og fin - det liker jeg ♥

Så da prøvde jeg å formidle dette til Småtrollene. De tre satt i sofaen og hørte meg snakke om takknemlighet og å glede seg over de små ting. At vi måtte være glad for hver dag, for at vi er så heldige som vi er, og at det er opp til hver og en av oss å få dette til. At vi har valg, og at vi bør være bevisste alle disse valgene vi tar. Er det virkelig nødvendig å småkjegle over hvem som egentlig skulle gå ned trappen først? Er det om å gjøre å sikre seg det største kakestykket på bordet? Er det om å gjøre å få trumfet gjennom akkurat den aktiviteten en selv ønsker? Respekterer og anerkjenner vi hverandre og hverandres ønsker, som vi ønsker at de skal respektere og anerkjenne oss?

Småtrollene lyttet, tok det inn over seg, kom med sine meninger - men var like grå i ansiktet. Vi var alle like grå, og like fulle av gruff. Energien i dagen vår var lunken, og jeg var redd dette kom til å bli en dag som kunne blitt så utrolig bra, men som kom til å krangle seg videre og langt inn i søndagen. Så fullstendig bortkastet det ville vært.

Men ting kan snu, og takk og lov for det!

Heldigvis suste Louis Schwartzberg inn i livet mitt på en facebookoppdatering akkurat da. Han kom med et foredrag han hadde holdt om takknemlighet, på TEDxSF for drøyt to år siden. Filmen er på 10 minutter, men jeg er virkelig glad for at jeg tok meg tid til å se hele. Det er noe med de nydelige naturfilmene han viser, med den skjønne, lille jentas perspektiv på takknemlighet, og aller, aller best; med den gamle, kloke mannen helt til slutt. Etter at jeg hadde sett noen minutter av denne filmen, innså jeg at dette muligens kunne være en enda bedre måte å få Småtrollene til å forstå hva jeg mente, så jeg spolte tilbake og inviterte de opp i sofaen for å se filmen sammen med meg.

Småtrollenes øyne var vid åpne, de kommenterte den nydelige naturen og de hørte på min simultanoversettelse av det som ble sagt. Og - de stilte spørsmål og kommenterte slik at jeg skjønte at dette var en mye bedre måte å forklare de om takknemlighet, enn mine egne formanende ord.

Når jeg først hadde oppmerksomheten deres på denne måten, video er tross alt et mektig og forklarende medie, tenkte jeg at jeg ville vise dem enda et par filmer. Jeg hadde nemlig sett en film for en god stund siden, hvor skuespilleren Ashton Kutcher holdt en fantastisk takketale på Teen Choice Award. Han benyttet anledningen til å forklare tenåringene i salen noen viktige livslærdommer, og han har et budskap som trengs formidlet til alle - uavhengig av alder.

Etter å ha sett den filmen, og snakket om hva det egentlig betydde alt det han sa, kom vi over et intervju Ashton Kutcher hadde gjort på The Ellen Degenerous Show, hvor han rett og slett ga nok en fantastisk tale. Denne karen har så mange gode og fine verdier, og virker som en tvers igjennom god fyr, at jeg håper flest mulige folk tar seg tiden til å se videoen og høre på han.

Ord til Småtroll om hva livet virkelig handler om, fortalt av en av verdens største og mektigste kjendiser, det gjorde rett og slett et stort inntrykk. Ashtons ord om hardt arbeid, smarthet og det å være omsorgsfull og raus, det gjorde at Småtrollene forstod mer av det jeg hadde forsøkt å formidle til dem bare en liten halvtime tidligere. For Småtroll er det lett å drømme seg bort, og ønske seg inn i kjendisverden. Tenk å være like berømt som Justin Bieber! Tenk å ha helt ubegrenset med penger! Tenk å kunne kjøpe seg nye klær hele tiden og få akkurat den sveisen som alle de kule gutta i klassen har! Om bare jeg også var kjendis, så ville livet mitt bli så fantastisk mye bedre! Jeg skjønner det godt, det er jo akkurat de samme drømmene jeg hadde da jeg var (en smule) yngre. Faktisk tror jeg vel også det er en del av oss voksne som kan tenke på denne måten fortsatt? Om jeg bare hadde litt mer penger, om jeg bare hadde vært litt pengere, om jeg bare hadde vært litt mindre misforstått, om andre bare hadde sett hvor fantastisk jeg egentlig er... Da er det fint at kloke og veltalende menn som Ashton, deler humane tanker om hva livet faktisk handler om og hva som skal til for at vi skal oppnå det vi ønsker.

Med disse tre filmene, og samtalene vi fikk i sofaen før og etter at vi hadde sett på filmene, forandret hele stemningen i dagen vår seg. Vi innså alle sammen hvor heldige vi er, og hvor viktig det er at vi husker det hver eneste dag. Vi fikk tenkt oss om og justert våre prioriteringer og våre "krav" for dagen. Og - da var faktisk veien kort til yatzy, blogging og en gjennomgang av IKEA-katalogen rundt spisebordet, med tente lys og deilige småkaker til.

En god blanding av kloke ord vi har hørt i dag, og som nå har kommet opp på tavla ved spisestuen vår.
På den måten tar vi ordene med oss videre inn i hverdagen vår ♥

Om Småtrollene ikke har vært høyrøstet eller småkranglet seg i mellom etter denne praten i dag? Jo, såklart de har det. Om ikke undertegnede har svart EkteMannen i en litt surere tone enn meningen var, og om ikke EkteMannen har mast på Småtrollene i en mer masete tone enn opprinnelige tenkt? Joda, såklart - men det gjør ikke noe! Vi er jo bare mennesker, og vaner er vonde å vende. Vi suser ikke rundt på en rosa sky, med forventninger om at alle skal snakke med milde stemmer og gjøre sitt beste for en bedre verden hvert eneste våkne minutt. Men - vi har justert og fått plassert fundamentet vårt. Vi har blitt enige om noen nye fokusområder, om hva som er viktig for oss, i vår familie, og så har vi åpnet for at vi alle kan gi hverandre tilbakemeldinger om vi sklir litt for langt utenfor det vi har blitt enige om.

Akkurat nå flommer hjertet mitt nesten over av varme, glede og en enorm takknemlighet. Det å ha en lørdag helt uten store planer, det å tusle rundt i et hus varmet opp av stearinlys, det å ikke bruke tid på morgenstell, men hoppe rett inn i 'kosekjolen' (og bli der hele dagen), det å ha mine aller, aller nærmeste og kjæreste sammen med meg - det gjør noe med hjertet og hodet mitt. Det gir meg ro i sjelen, det gir meg energi til å få gjort ting som burde vært gjort for lenge siden, og det gir meg en tro på at vi alle kan få til det aller meste, bare vi er smarte, omtenksomme og rause, og om vi gjør vårt beste og jobber hardt for å få det til.

Det tok sin tid, men nå er resten av kvelden gruffefri, og det er herlig!

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har det livet jeg har, for at jeg har de Småtrollene jeg har og for at jeg har den EkteMannen jeg har - og det skal jeg rett og slett smile bredt og takknemlig for langt inn i morgendagens muligheter.

Ønsker deg en strålende, gruffefri og fin helg, kjære leser!

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Om å bremse fantastiske muligheter

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 02 Nov 2013 10:05:00 +0000

Oktober har vært helt vill, og nå er det på tide å trykke på bremsen.

La meg aller først presisere;
jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan jobbe som jeg gjør, at jeg får muligheter og kan takke ja til alle de spennende oppdragene jeg får. Reiser til London og Stockholm for å holde foredrag - hvem hadde trodd det for kort tid siden? Ikke jeg i hvert fall!

London, Stockholm - og i dette tilfellet; Hamar.
Jobben min tar meg virkelig til mange fine, spennende og nye plasser!

VU har et fint tilfang av kunder som ønsker å jobbe med oss, både på kort og lang sikt. I kombinasjon med våre faste, trofaste og fine kunder, gjør dette at vi har fulle avtalebøker og vel så det. Det er jeg utrolig takknemlig for! At jeg tillegg blir jeg invitert med på mye spennende, både av seminarer, nettverksmøter, kaffeprater, spennende reiser og sosiale festligheter, det er virkelig heller ingen selvfølge. Jeg elsker virkelig jobben min og det jeg gjør hver eneste dag, både det å produsere innhold i sosiale medier på vegne av våre kunder, holde kurs, workshops og foredrag, få dra på spennende reiser og delta på interessante seminarer. Jeg synes det er utrolig givende å drive VU sammen med EkteMannen min, jeg elsker å guide og samarbeide med våre freelancere, og jeg får stor tilfredstillelse av å møte på de utfordringene vi gjør, og ikke minst; erfare hvordan vi løser disse utfordringene. Jeg blir ydmyk av tanken på hvor heldig jeg er. Ydmyk og stolt, i skjønn forening.

Den analytiske delen av meg, altså økonomen, ser alle mulighetene, alle de fantastiske menneskene med enda flere fantastiske planer og forslag, og får det til å krible i både gründerhjertet og gründerhjernen. Det er rom for vekst med et sånn utgangspunkt, det er jeg sikker på. At vi har jobbet med et godt tilgang av kunder i VU, i snart fire år, kun basert på henvendelser vi får inn, det er for meg et soleklart tegn på at det er rom for, og etterspørsel etter, mer av de tjenestene vi tilbyr i dagens marked. Vi kunne kastet oss over enda flere muligheter, holdt enda flere foredrag og kurs, hjulpet enda flere bedrifter med det vi liker å hjelpe bedrifter med. Og jeg vet, basert på direkte og indirekte tilbakemeldinger, at det er en god del mennesker som synes jeg er en litt feig eller dårlig gründer, som ikke griper disse mulighetene og bygger VU så stort som jeg selv også ser er mulig.

Men...

Flere spennende muligheter, flere spennende reiser.
Det hadde jo vært ...spennende, ikke sant?

Det at jeg i oktober har vært flere dager borte enn hjemme, fra EkteMannen, Småtrollene og hjemmet vårt, det forteller meg at det er på tide å disponere tiden min litt bedre. Jeg elsker å ha flust av spennende baller i luften, elsker å sjonglere ballene i høy fart og deretter lande dem så godt jeg kan, en etter en. Jeg må likevel erkjenne at jeg gjør den sjongleringsjobben best, kun om jeg har tid og rom til å lade meg selv godt nok innimellom også. Mann, barn, tente lys og fyr i peisen fungerer rett og slett som en slags jording for meg. På dårlige dager mistenker jeg at det egentlig handler om latskap og dårlig arbeidskapasitet fra min side, men når jeg er grei med meg selv, tror jeg det heller handler om å ha en bevisst prioritering. Om å lade batteriene og ha en sunn blanding av spennende karriereliv og rolig hverdagsliv - og at det er helt greit å trenge, og prioritere, begge deler. Levere i barnehage, hjelpe til med leksene, bli småirritert på EkteMannen på grunn av en teit bagatell, spise middag sammen, høre alle historiene, bryte opp småkranglingen, sutre over at det skjer for lite i livet mitt - jeg er rett og slett avhengig av en stor dose av hverdagen vår, for å klare å holde høyt tempo i jobblivet.

Lysholdere med ord som er viktige for meg, 'Småtrollene' og 'Karma', samt min bestemor som titter ned fra settekassen
- dette gjør meg bedre rustet til å håndtere et hektisk karriereliv.

Jeg er i utgangspunktet veldig dårlig på å gå glipp av ting. Jeg liker hverken å gå glipp av spennende jobbmuligheter eller sosiale møter med alle de fine bransjefolkene jeg er så heldig å ha i livet mitt. Jeg er heller ikke god til å godta at alle andres prioritering ikke trenger å være min egen. At noen andre prioriterer flere sosiale treff, flere seminarer, flere møter eller et mer hektisk liv enn mitt, det må jeg tåle, uten å tenke at jeg burde vært et helt annet sted. For det er flere ting som jeg heller ikke er spesielt god på å gå glipp av, nemlig alle disse tingene som skjer på hjemmefronten. Om det er et trøtt foreldremøte, en hyggelig vennemiddag, en arbeidsøkt i hagen, å ha Småtrollenes venner på besøk en vanlig ettermiddag eller treningsturer i høstmørket med fine venninner - jeg vil ha med meg min dose av dette også!

Herved trykkes bremsen forsiktig inn.

Nå bestemmer jeg meg for at jeg må innfinne meg med min indre latskap av og til, på akkurat denne fronten. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke skal nedprioritere kunder eller takke nei til alle henvendelser vi får i VU. Det betyr kun at jeg skal være flinkere til å holde noen dager hver uke tomme for møter og foredrag / kurs, sånn at jeg rekker komme meg ajour med kontorarbeid og kan utnytte den deilige fleksibilietene man har ved å drive et firma hjemmefra. Det betyr at jeg skal gå noen runder med meg selv, og lære meg selv å være fornøyd med det jeg faktisk får gjort, de arrangementene jeg får vært med på, de sosiale lagene jeg finner tid til, mer enn å være skuffet over meg selv over alt jeg ikke rekker. Jeg skal også tro meg selv på mitt ord, når jeg sier at dette ikke handler om at jeg ikke tør bygge gründerbedriften min større enn den er akkurat nå. At dette kun handler om at jeg synes det er helt okay å ikke skulle klare eller gjøre alt jeg vil akkurat nå. Jeg mener bestemt at mulighetene som finnes nå, bør finnes også om noen år - om vi behandler folk bra og gjør jobben vår så godt vi kan.

Tente lys, svibler i glass ...og tid til å lese en god bok?

Den siste tiden har jeg følt meg som et syltetøy som er smurt for tynt på en for stor brødskive. Jeg klarer ikke gjøre noe av det jeg ønsker godt nok, ta med meg nok av hjertet og hjerne inn i hver enkelt ting - for jeg må haste videre til neste. Ettersom vi stort sett får gode tilbakemeldinger fra kunder og virksomheter jeg holder foredrag for, så kan dette helt klart bety at jeg har for høye krav til meg selv. Når folk er fornøyd, så burde jeg også være fornøyd, eller hva? Nei, sånn virker jeg rett og slett ikke. Jeg liker å være veldig godt forberedt, jeg liker å gi folk mer verdi enn de forventer og jeg liker å kunne overraske litt i positiv forstand. Og da får jeg heller spre meg selv over en litt mindre brødskive en periode, om det er det som skal til for at jeg får til dette.

Denne helgen settes dermed av til en slags strategi- og opprydningssamling på mine egen vegne. Både for VU, for vårt hjem, våre vaner og uvaner, og for våre prioriteringer. Jeg skal gå gjennom oppgavebøker, strukturere og prioritere, og jeg skal beregne tidsbruk. Vi skal få gjennomført mye av ryddingen i hus og hage som vi ikke rakk forrige helg, vi skal få plantet løk i jorda (snakk om jording, slikt er som terapi for sjelen!) og vi skal tenke gjennom hvordan vi skal gjøre hverdagene våre enda litt bedre.

For uansett hvor spennende jobb jeg har, uansett hvor heldig jeg er som får reise til nye steder og snakke for engasjerte forsamlinger, uansett hvor takknemlig jeg er for alle mulighetene jeg får - uansett alt dette, så er det faktisk flest hverdager i livene våre. Jeg elsker hverdager og nå skal de altså bli enda litt bedre - både for meg, Småtrollene og EkteMannen, men også for kundene våre og vennene våre!

En god, nær og varm helg ønsker dere alle sammen

- fyll din helg med det som gir deg energi og ro, i perfekt blanding!

♥

Forresten - jeg skal rydde i enda et område her i livet mitt. Jeg skal rydde litt i mine relasjoner i sosiale medier. Jeg er på Twitter, Facebook, Instagram og flust av andre sosiale nettverk, og til nå har jeg hatt en slags "vil du være vennen min? såklart jeg sier ja!"-holdning til nye henvendelser. Det har ført til mange fine, spennende og gode relasjoner som jeg setter stor pris på. Det har også ført til mange nye forretningsmuligheter, som jeg nok ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde en så "åpen" holdning til nye venner i disse kanalene. Men - det har også ført til at jeg har mistet litt av oversikten og ikke egentlig vet hvem jeg er venn med hvor. Det har ført til en nyhetsstrøm bestående av flere mennesker som helt sikkert er fine, gode folk, men som jeg rett og slett ikke egentlig vet hvem er. Jeg merker at mine nærmeste venner og kjente forsvinner fra min daglige nyhetsstrøm i sosiale kanaler.

Jeg skal derfor avslutte en god del vennskap på Facebook, jeg skal avfølge en god del mennesker på Twitter og jeg skal slutte å abonnere på bilder fra en del folk på Instagram. Jeg håper virkelig ikke folk blir lei seg. Jeg håper ikke folk tror jeg gjør dette fordi jeg ikke har lyst til å bli kjent med dem. Jeg håper folk skjønner at om vi ikke har hatt noe særlig kommunikasjon sammen i disse kanalene, og om vi aldri har møttes før, så er det kun derfor vi ikke lenger er venner i disse sosiale kanalene. Jeg forstår at dette kan være et dårlig trekk for min del, og for VU sin del. Jeg forstår at jeg kan miste mye av den fantastiske heiagjengen jeg har hatt i disse fire årene vi nå har holdt på, og det synes jeg er utrolig skummelt. Men jeg må gjøre dette likevel.

Om noen føler at jeg har gjort en feil, så kan det godt hende - og da håper jeg disse menneskene sier ifra til meg. Til dere andre; følg meg gjerne fortsatt på facebook, twitter eller instagram. Det aller meste av det jeg deler, deler jeg offentlig, så du går faktisk ikke glipp av særlig mye. Men jeg får bedre oversikt over relasjonene mine, og det trengs nå, merker jeg.

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Suksessen ligger i god planlegging?

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 28 Oct 2013 09:16:00 +0000

Jeg har reist mye denne høsten, og reisene har inspirert meg. Det å besøke nye steder, se mer av hverdagen til flinke folk, oppdage nye muligheter, lære andre metoder og se andres løsninger på hverdagslige utfordringer, det er noe jeg suger til meg som en svamp, og jeg elsker det!

Nydelig, grønn plante,
mon tro om jeg har blitt inspirert av en interiørblogger til å velge akkurat denne planen?

Jeg var nylig i London på jobb, og en slik storby inspirerer naturligvis. Men faktisk - de reisene hvor jeg kombinerer jobb og fritid, ved å f.eks. bo hjemme hos gode venner som jobber med noe av det samme som meg, og som jeg ser opp til faglig sett, det er de reisene som virkelig har inspirert meg denne høsten. Hele familien VU tok en tur i høstferien til fine folk i Lillesand, nemlig CecilieTS og familien, og selv tok jeg nylig en tur til Bergen, for å henge med bloggere på Interiør- og boligmessen, samt bo hos Heidi og hennes nydelige gjeng. Svampen sugde seg til seg alt hun kunne, og derfor;

Planen var lagt, oppgavene var skrevet sirlig ned i listeform, og denne helgen var gjort "hellig". Altså, hellig i den forstand at VU-familiemedlemmene og våre nærmeste omgivelser var orientert om at akkurat denne helgen var dedikert til å få gjort unna gjøremål i fleng. Ikke av typen overflaterydding, som vi har blitt urovekkende gode på. Nei, denne gangen skulle vi ta oss skikkelig i tak å få gjort de tingene som virkelig synes. De tingene som ville hjelpe oss i en hektisk hverdag videre, de som ville skape det VU-hjemmet vi ønsker oss, de som ville gi oss lave skuldre og brede smil, de som ville gi oss følelsen av kontroll, de som ville skape oss om til de avslappede og harmoniske VU-familiemedlemmene vi ønsket å være. Vi skulle bruke tips, triks og inspirasjon jeg hadde plukket med meg på tur, blande alt dette med egne tanker og ønsker, og gjøre vår lille VU-tvist på tingene. Og det skulle bli så bra!

En hyggelig krok her, en hyggelig krok der.
Det er viktig å skape rom som folk kan kose seg og føle seg vel i!

Helgen skulle derfor brukes til å aller først komme ajour med arbeidsoppgaver for VU, for etter en tid med mye reising, hoper det seg opp med ting som rett og slett må bli gjort. Vi skulle få ryddet bort og få orden i klær for store og små, for det var virkelig på høy tid. Når klærne minner mer om dukkeklær enn klær til Småtroll som blir stadig større, ja, da er det på tide å gi disse klærne videre og rydde plass for klær i riktig form og størrelse. Når man enda ikke har plantet tulipanløkene ut i hagen, og man bekymrer seg litt for at de skal begynne å spire ned i posen de er i, da takker man den deilige, varme oktober som vi har. Vi takker en oktober som tydeligvis har bestemt seg for å vente på at fru VU skal få satt løk i jorda før den skrur på tele i bakken, og denne helgen skulle det skje - det var bare å kaste seg over løkoppgaven! En generell rydding i alle rom, inkludert alle skuffer og skap, det måtte naturligvis også gjøres denne helgen. Ja, og så skulle vi skulle ommøblere litt, da. Jeg hadde riktignok ikke helt bestemt meg for hvordan, og hvilke ting som skulle til hvilke rom, men jeg kjente på meg at en ommøblering hadde gjort oss godt nå, så det stod på planen. Du vet, en sånn ommøblering som folk gjør til stadighet, uten så mye mikk eller makk, de bare gjør det. Flytter et skap her, selger en seng på Finn.no der, får på plass en ny skatt fra et loppemarkedet der. Gjort i en fei, det var det jeg så for meg. Og når vi likevel var igang med ommøblering, kunne vi lett tapetsere en vegg eller to også. Det er jo så lett, og vi har alt vi trenger - det må bare bli gjort. Denne helgen var helgen vi skulle bli sånne folk som fikk sånne ting gjort, og ikke bare gjort, men i en fei også.

Men for all del; vi skulle kose oss underveis, altså. Det er tross alt helg og slike prosjekter går mye, mye bedre når man legger inn rom for kos og hygge underveis. Dette skulle ikke bli en kjip "Å nei, må vi rydde og fikse?"-helg. Neida, dette skulle bli en "Juhu, nå jobber vi samme som et superteam!"-helg. Virkemidlene mine skulle være tente lys, mild stemme, god musikk, godt drikke og til og med litt snopspising underveis. Og vi skulle smile hele helgen, fjase, leke og le massevis underveis i all ryddingen. Småtrollene skulle boble over av glede over å få lov til å være med på dette fantastiske prosjektet, og EkteMannen og Husfrua, vi skulle småflørte og blinke til hverandre - godt fornøyd over hvor bra vi er og hvor fin familie vi har. To hele, fulle helgdager - vi skulle jammen få gjort mye! Familiens fem medlemmer skulle gyve på oppgavene med enorm glede og tiltakslyst, og endelig, endelig!, skulle vi også få sving på sakene våre. Jobb, hus, hage, kos og familiehygge! Tenk så deilig det skulle bli. Eller rettere sagt; så deilig det kunne blitt.

Ja, for legger du forresten merke til at jeg skriver i fortid?

Det ble naturligvis ikke slik jeg ønsket. Alle planene mine, ja - de gikk rett vest. Listen ble laget, gjennomgått og vi forpliktet oss til hver våre punktgrupper - men det ble ikke gjennomført. Vi hadde gjort helgen hellig, men vi hadde glemt å ta høyde for et par bursdager som Småtrollene skulle i på lørdagen, og det måtte de naturligvis få lov til. Det stoppet oss ikke i planen vår altså, den ble bare utsatt litt. Når vi først var ute på tur for å kjøre og hente i disse bursdagene, ja, da var det jo enkelt og greit å svippe innom butikken også, ikke sant? Vi skulle egentlig ikke ha noe, for et av poengene med helgen var å få ryddet ting vekk, ikke få flere ting tilført. Men, vi hadde likevel med oss cirka en kvart blomsterbutikk og en god dose interiørstæsj hjem igjen. Ja, og når vi først var på de trakter, og min søster tross alt bor like ved og ville ha besøk, ja, da kunne vi jo like gjerne spise middag med dem. Mat måtte vi jo ha tatt oss tid til uansett, ikke sant? Og for all del; vi hadde jo uansett søndagen vår igjen. Med skikkelig høyt gir på søndag, at vi klarte stå opp i normal tid og skru på fullt fokus fra starten av, ja, da skulle man tro at oppgavene ble strøket av listen i et vanvittig tempo. Det skulle bli bra det. Om ikke hele listen ble gjort, så måtte vi jo klare minst halvparten. Og med en sosial lørdag og en effektiv søndag, da blir totalen for denne helgen absolutt mer enn bra nok - jeg skal jo ikke være vanskelig eller lite fleksibel.

Terrakottapotte, når begynte jeg å like det igjen?
Jaja, inspirert eller ei - nå synes jeg i hvert fall det passer fantastisk godt inn hos oss.

Neida, det gikk ikke sånn heller, visst.

Søndagen hadde visst egne krav og forutsetninge. Blant annet krevde søndagen en treg morgen, og det til tross for at vi allerede hadde gitt den en ekstra time sånn i utgangspunktet. Den trege morgenen gikk over i en sen brunsj, men deretter var det tid for planlegging, og flust av tid til å få gjort det vi skal få gjort. Men, starter vi med ommøbleringen, tro? Okay, la oss helle opp en god kopp kaffe, kjære EkteMann, og så tar vi med skissene mine rundt fra etasje til etasje, og ser på mulighetene vi har. Strålende plan. For hva skal vi egentlig ommøblere og hvor? Det hadde jo vært kjekt med større kontor, så hva om Småtrollene får vårt soverom, vi sover på kontoret og kontoret flytter inn til Småtrollene? Målebåndet ble hentet frem, men der stoppet dessverre driftigheten. Den køyesengen er jo veldig stor da? Må den skrus helt fra hverandre for å fraktes til et annet rom? Huff, det hørtes da veldig masete ut, og særlig om vi ikke vet om vi vil flytte den i utgangspunktet. Er det ikke egentlig ganske okay slik det er? Nei, la oss legge ommøbleringen på hyllen for i dag, og heller ta fatt på resten av oppgavene.

Oh, vent litt - de blomstene jeg kjøpte i går, de må jo i vann!

Når jeg først har hentet frem denne vasen her, da kan jeg jo se på muligheten for å plassere den et litt annet sted enn jeg pleier, er du ikke enig? Joda, den passer fint der, jeg ser det - men da synes jeg vi må flytte det bordet på andre siden. Ikke der heller, nei? Ah, men om vi flytter kisten litt til høyre og vasen får stå ved siden av? Jo, det ble fint - vi lar det være sånn! Men, nå har vi jo fikset og ordnet i halve stuen, hva med å ta resten? Sone for sone, rom for rom - om jeg ikke er spesielt god på oppussing, omorganisering og ommøblering, så er jeg jaggu god på "finishing touches" og overflaterydding - det skal jeg ha!

Jeg skal innrømme det; cirka midt ute i søndagen, var jeg ganske gretten over alt vi ikke hadde fått gjort. Over alle oppgavene som lyste mot meg på listen, og som kom til å forbli lysende helt til de fikk en rød strek over seg - men det kom ikke til å bli i dag, såpass hadde jeg skjønt. Gruffet gikk ut over resten av teammedlemmene mine, for tross alt; har ikke vi fått gjort det vi skulle, så er det teamets skyld, ikke sant? Det er vel ingen grunn til at kun jeg skal være furten og sur?

Med Småtroll i hver armkrok og god humor på tv
- ja, da kan det få være rotete i noen bokhyller, og i en god del andre kroker også, for den sakens skyld.

Men, så skjedde det noe... Etter at jeg hadde fått min gruff fordelt over på flere familiemedlemmer, vi hadde fått fyr i peisen, tent flust av stearinlys og nye blomster var plassert i hver en krik og krok, og med mørket som senket seg, så sank mine ambisjoner like så. Sakte, men sikkert, kjente jeg den fornøyde følelsen komme. Den som forteller meg at ting ordner seg, at ingenting er verdens undergang og at jeg nok kommer til å bli fornøyd til slutt uansett om vi får ommøblert og hva vi får tapetsert. Den følelsen som forklarer meg at selv om mitt hode hadde tenkt til å få tulipanløkene i jorden denne helgen, så kommer mest sannsynlig oktober til å være teleløs også i dag, mandag, og ja, kanskje hele denne uken også, om vi er riktig så heldige. Den følelsen som forteller meg at arbeidsoppgavene som må til for å komme ajour med VU, de fyker nok unna i en fei når de skjønner at mandagen er på plass og har bestemt seg for å tøffe seg. Mandagen, med sitt fokus, med Småtroll i barnehage og på skole, og med samjobbing med god EkteMann-kollega og fin freelancer, da er jeg sikker på at den røde pennen fyker over oppgave for oppgave, og får orden i systemene, både på blokka og i topplokket.

Så da ga jeg opp gruffet, og ble blid i stedet. Da prioriterte vi å se siste episode av "Side om side" på NRK nett-tv med Småtrollene, det ble tid til kaffebesøk av skjønne svigerforeldre, og det ble til og med blogging ut i de sene nattetimer på en veldig forsømt og pjusk liten blogg som den du leser akkurat nå.

Med overflaterydding her og der, en blomsterkvast i de fleste kroker og en god intensjon om å få gjort mer enn å overflaterydde neste helg, så sier vi jeg meg godt fornøyd med helgen som var likevel!

Mon tro hva jeg skal sette på planen for neste helg?

♥

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Ser du gull eller gråstein?

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 22 Sep 2013 19:25:00 +0000

Jeg tror livet handler mye om akkurat dette valget; ser du gull eller gråstein?

Ser du muligheter eller utfordringer, gleder eller sorger, fine folk eller de kjipe? Ser du jobbmuligheten som glapp, eller alle de spennende mulighetene som ligger for øyeblikket usynlige, men like fullt venter der ute et sted, noen kvartaler lenger fremme? Ser du hengemage, hengepupper og et hull i tanna du burde ha fikset, eller ser du en kropp som er myk, varm og funksjonell nok til å gjøre akkurat det du har lyst til å bruke den til? Ser du de visne blomstene på spisestuebordet og får dårlig samvittighet for at du ikke har kastet dem, eller ser du kjærligheten og gleden lille frøken Småtroll har kjent på da hun plukket disse blomstene for å gi de til mamma? Ser du på summen i nettbanken din og tenker det kunne vært flott med en null eller to ekstra på den summen, eller ser du alt du allerede har i livet ditt med en varm erkjennelse om at du faktisk har mer enn nok? Ser du hjemmet ditt med alle sine mangler, som støvet i krokene, hyllene med klær som burde vært sortert og all rom som burde vært gjort noe med, eller ser du hjemmet ditt som et sted folk har lyst til å komme på besøk til, et sted folk har lyst til å være i?

Ser du alle menneskene i dine omgivelser, som har mange av de tingene du drømmer om og ønsker deg, enten det er baby, singelliv, ekteskap, ny bil, tynn kropp eller fancy hus, eller ser du alle menneskene rundt deg som drømmer om akkurat det du har?

Det er kanskje ikke gull alt som glitrer,
men vi får øye på det i hvert fall, og det er da verdt en hel del.

Vi har alle våre dager med fokus på all gråsteinen som finnes i verden, og jeg tror det kan være sunt med slikt fokus noen slike dager innimellom. For å vite litt om hva som er bra, hva man setter pris på, må man også vite noe om alternativet. Gråstein finnes hos oss alle, og av og til finner man gråstein på rad og rekke. Energien tømmes og livet oppleves ugreit. Alle de kjipe folka som ikke behandler deg bra. Alle stang ut - som du håpet ble stang inn. All småkrangling - enten det er mellom små eller store, mellom venner eller kollegaer. Og ikke minst; alle forbedringsområder, både hos seg selv og hos andre. Om vi ser og kjenner godt etter, kan det rett og slett være lett å finne gråsteinen rundt oss. Noen dager kan gråsteinen ligge lag på lag over gullklumpene, og livet går trått i oppoverbakke.

Men;

ser du alt gullet som skinner rundt deg?

Ser du alle folkene som vil deg vel, som heier på deg, som synes du er kul? Ser du alle som ser på deg et forbilde, som skulle ønske de var mer som deg, og som blir ekstra glad når akkurat du sender noen ord eller vier dem litt oppmerksomhet? Ser du gullet rundt deg, ikke bare i form av fine mennesker, men alle tingene rundt deg og som gir deg den ekstra deilige go'følelsen, det som gir deg sjelero? Ser du effekten av dine prioriteringer og dine valg, som nå har vært med på å gi det det livet du nå har?

Jeg er helt klart en som i all hovedsak, ser gullet rundt meg. Jeg gleder meg over de små tingene i livet, som en kopp god kaffe, en fin todo-liste eller vakre blomster. Jeg ser gull over alt hvor enn jeg snur meg, og jeg i kveld kjenner jeg at det renner over for meg.

Jeg er takknemlig for å ha verdens beste EkteMann, som gir Småtrollene og meg de beste hverdagene - fyllt av glede, ro, fjas og klokskap. Jeg er takknemlig for å ha verdens (og da mener jeg Verdens!) beste Småtroll, som er så friske og blide og glade og kloke og omsorgsfulle, at jeg rett og slett får tårer i øynene av å tenke på hvor heldig jeg er. Jeg er takknemlig for å ha så godt som hele familien min samlet innenfor en veldig kort radius, og jeg er takknemlig for at disse menneskene er akkurat sånn som de er; ærlige, utfordrende, varme, hjelpsomme, sta og gode. Jeg er takknemlig for huset vi bor i og hvor godt vi trives her, i mitt barndomshjem, med alle menneskene som bor rundt oss på denne familietomten. Jeg er takknemlig for firmaet vårt og for at vi har klart å skape et selskap som gir oss spennende og utfordrende arbeidsdager, fantastiske kunder og deilig fleksibilitet - og som per i dag gir arbeidsplass til både Husfrua, EkteMannen og endel timer til et par frilansere også.

En oppbrukt frase, men like fullt sant;
"over skyene er himmelen alltid blå" - og den er jo det! :)

Og helt til slutt, men absolutt ikke uvesentlig;

jeg er så uendelig takknemlig for alle gullfolkene jeg er så heldig å kjenne!

Alle disse gullklumpene som på hver sin måte, gjør livet mitt innholdsrikt, spennende, interessant, utfordrende, godt, lærerikt og gøy å leve! Det er alle disse folkene som gir meg en fantastisk ro, i form av at jeg vet at verden kommer til å klare seg bra i fremtiden, ettersom den tydeligvis består i all hovedsak av menneesker som er i bunn og grunn gode, og som vil hverandre vel. I hvert fall om vi skal ta menneskene rundt meg som et statistisk bra utvalg, og det skal vi. Særlig i kveld. Jeg er så glad i, og stolt av, gullfolkene jeg kjenner, som hver og en skaper sin egen fremtid så godt de kan, som er noens nære og kjære, som skaper trygge og gode hjem for seg og sine. Og det som er så fint; mine gullfolk har andre gullfolk i sine liv - folk jeg ikke aner hvem er, men som gir mine gullfolk akkurat det de trenger, og det gjør meg så glad!

Alle menneskene gir meg noe på en eller annen måte. Noen gir meg historier fra barndommen, mens andre gir meg noen å diskutere skolehverdagen til Småtrollene med. Noen er gode sparringspartnere for gründerlivet, mens andre er mine rollemodeller for familielivet. Noen heier på meg, mens andre lar meg heie på dem. Noen av gullfolkene ser jeg opp til, nesten med en form for ærefrykt, fordi jeg føler de kan og vet så mye, og jeg lærer derfor alltid noe når jeg er sammen med dem. Andre får jeg anledningen å fortelle, forklare og lære fra det jeg kan og vet, jeg får lov til å gi noe tilbake - en følelse som ikke er til å kimse av. Noen roser og gir meg hyggelige tilbakemeldinger, og gir meg en følelse av at jeg behersker - mens andre påpeker utfordringer og muligheter, og gjør at jeg strekker meg videre og blir stadig bedre.

Noen er alltid positive og får meg til å smile, mens andre er saklige og profesjonelle og får meg til å tenke nye tanker. Noen kverulerer på en herlig irriterende måte, og holder meg på tå hev. Andre gir meg trygghet og ro, til å være akkurat meg. Noen av dere ser jeg nesten aldri, men likevel stadig vekk - via internminnet i topplokket. Noen av dere ser jeg flere ganger i uken, og blir likevel aldri lei.

Og felles for dere alle;

dere er mine gullfolk og jeg er uendelig takknemlig for hver og en av dere!

Et lite glimt av sol, det er gull for meg - da kan jeg glemme mye gråstein i form av grått og trist vær.

Og vet du hva noe av det mest fantastiske jeg vet på jord er? Det som er gull for noen, er gråstein for andre - og visa versa. Det betyr at om du leter etter det som er gull for deg, og ikke bryr deg for mye om det du finner av gråstein, blir det fine dager og gull nok til oss alle - og verden blir et godt sted å være. Det er i hvert fall min teori!

Jeg skal bli mye flinkere til å fortelle folk hvor mye jeg setter pris på dem,

for tenk om de ikke vet det fra før?

(Forresten, Ingvild - dette blogginnlegget kom mye på grunn av deg!)

♥

Hva eller hvem er gullklumpene i ditt liv?

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil - kanskje vi kan spre gullet videre der!

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler de innleggene jeg liker
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Et valg for Småtroll, menneskeverd og de verdiene som er viktigst for meg!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 09 Sep 2013 15:02:00 +0000

Jeg er nok ikke kjent for å være den som blogger mest om politikk, selv om noen innlegg her og der absolutt er ment som små spark i en eller annen politisk retning (om småbarnlivet, foreldrepermisjon og andre ting). Jeg har sjeldent vært opptatt av å holde mine politiske valg hemmelig, men jeg har ikke vært den som har ropt høyest om mine valg og argumenter deretter.

Ved dette stortingsvalget derimot, føler jeg for å si tydeligere ifra hva jeg mener og litt mer om hvordan jeg tenker. Jeg har fundert litt på hvorfor jeg ville si ifra akkurat ved dette valget, mens det har vært mindre viktig for meg andre år. Etter litt grubling, har jeg nå kommet frem til hva dette skyldes;

Dette valget handler for meg ikke om enkeltsaker. Det handler ikke lenger om hvem som vil skape de beste levekårene for oss i Norge, om hvilket parti som gir meg lavest skatt eller hvilke av politikerene jeg stoler mest på. For meg handler dette valget aller mest om verdier - og hvilke verdier jeg er vil stille meg bak. Mitt valg falt i år på bakgrunn av menneskeverd, solidaritet og holdninger - og hva jeg føler jeg kan stå rakrygget bak, om våre Småtroll eller deres barn skulle spørre meg mange år frem i tid.

En nydelig, stor dag!

Jeg har stor tro på Erna Solberg, både som statsminister og som medmenneske. Hadde Høyre sagt de ville lage regjering med Venstre, hadde valget mitt vært veldig mye vanskeligere ved dette Stortingsvalget. Men, ettersom Høyre vil danne regjering også med FRP, er det for meg veldig enkelt: min stemme går til Arbeiderpartiet, og jeg håper dermed på 4 nye år med Jens Stoltenberg som statsminister. Dette er ikke fordi jeg er redd FRP skal klare å skape spesielt mye "ugagn" i regjeringsposisjon eller at de egenhending kan klare å "ødelegge Norge". Det er heller ikke fordi jeg er redd Erna skal miste jerngrepet eller at jeg tror en borgelig regjering har skumle motiver og hensikter om å kjøre Norge i grøfta. Selvfølgelig ikke. Mye av politikken til denne borgelige regjeringen kan jeg absolutt stille meg bak.

Men - i år vil jeg gi min stemme til de jeg mener har meninger, holdninger og verdier jeg rakrygget kan stille meg bak. Jeg mener vi har det så godt i Norge, at vi kan, og bør, tenke utover oss selv. Jeg er ikke opptatt av å betale mindre skatt eller få færre flyktninger til Norge. Jeg vil at Norge skal være et solidarisk, humant og godt land for oss som bor her, og at vi skal fremstå som lite egoistiske og som gode verdensborgere, for alle som titter på oss fra utlandet.

Jeg har delt litt rundt mine tanker om dette valget både på Instagram og Facebook de siste dagene. Det er ikke fordi jeg håper at min "propaganda" skal få noen av mine venner til å skifte mening. Jeg tror ikke at jeg har så stor påvirkning på mine venner, og jeg ønsker heller ikke ha det ;) Jeg er derimot glad i åpenhet, og at de som vil dele sine tanker, kan gjøre nettopp dette. Det sies at vi skal ha et "hemmelig valg", og såklart; ingen skal tvinges til å si hva de ønsker å stemme på, om de ikke selv vil. Men - vi som nå bruker sosiale medier til å dele veldig mye fra livene våre, skal vi ikke kunne bruke de samme mediene til å dele dette også - det som kanskje er noe av det aller viktigste vi kommer til å gjøre på en god stund fremover? Mange av de som følger meg, har sagt at de setter pris på åpenheten og at jeg deler både fra privatlivet og jobblivet. Jeg synes derfor det ble unaturlig å ikke snakke om dette også.

Dette er en dag hvor jeg kjenner ekstra godt på takknemligheten!

Dagen i dag er rett og slett litt 'stor' for meg, om jeg kan si det sånn. Jeg har flust opp av følelser, både inni og utenpå, akkurat i dag - for så stor, viktig og nydelig synes jeg denne dagen er. Jeg tenker på hvor heldige vi er som har et demokrati og kan stemme på det partiet vi mener er aller best rustet til å lede landet vårt videre. Jeg er takknemlig for at vi slipper spekulasjoner om valgfusk av amerikanske dimensjoner. Jeg er glad for at jeg kan ta med meg prinsesse Småtroll inn i valglokalet og at vi kan snakke sammen om hva det vil si å stemme på et parti. Jeg er glad begge Småtroll-guttene ser voksne i alle aldre valfarter til valglokalene, og tenker at det er helt naturlig å stemme ved valget. Jeg er glad for at har det så godt i gründervirksomheten min, at jeg kan dedikere resten av ettermiddagen til de som er aller viktigst for meg; Småtrollene og EkteMannen.

Godt valg, alle sammen - håper du bruker stemmen din!

Struktur + orden + lister = energi!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 01 Sep 2013 22:02:00 +0000

O' herlige helg og alt det gode du gjør for meg!

Når man jobber som selvstendig næringsdrivende og er gründer i sitt eget, lille selskap, betyr ikke ordet helg nødvendigvis det samme som det gjør for folk som jobber i en mer tradisjonell 8-til-16 type jobb. Fleksibiliteten vi har i vår arbeidshverdag, betyr at vi kan jobbe når vi vil og når det trengs, og det betyr samtidig at vi ofte tar kvelder og helger i bruk til prosjekter og oppgaver som har med jobb å gjøre. Men; helgen og jeg er særdeles gode venner likevel! Det er rett og slett fordi helgen for meg betyr noen ekstra timer med sårt trengt tid. En tid folk flest er ikke på jobb, man ikke booker inn møter og jobbverden rett og slett står ganske.

Det er i helgen jeg ser mitt snitt til å komme ajour!

Den ekstra tiden som helgen tilbyr, kan brukes til å jobbe med mailboksen, lage todo-lister for kommende uke, sende tilbud til de som har ventet alt for lenge, lage presentasjoner eller kurs til møter i nær fremtid, og ikke minst; sortere papir inn i riktige mapper, få orden på kvitteringer, betale regninger og fakturere. Slikt må gjøres, men i en hektisk hverdag prioriteres kundene først, og med ujevne mellomrom hoper det seg derfor opp. Både med papirbunkene og i topplokket. Jeg merker det helt fysisk på energinivået mitt, når alle bør, skal, vil og må samles opp og gjør humøret grått og kreativiteten lav.

Denne helgen ble derfor fullt ut dedikert til jobb for min del, og storrydding i hus og hage for EkteMannen og Småtrollenes del. Det å endelig få orden på treningsutstyr, tegnesaker, papirer, kvitteringer og alskens innhold i skuffer og skap - det er rett og slett fantastisk energigivende! Småtrollene har fått tegneblyantene fargesorter og god kontroll over sine bøker, blader og kjære eiendeler, og jeg har fått sortert og arkivert alle papirene som har hopet seg opp for VU, laget systemer og fått oversikt. Vi har sammen fått orden på bokhyller og i hobbyskap. EkteMannen har svingt seg i et par overfylte boder, og fått svingt hekkesaksa i en hage som hadde vokst seg langt utover rammene sine. Og en irriterende og nyttig erfaring gjøres; vi har plass nok til tingene våre likevel. Når ting hoper seg opp (mentalt og rent fysisk), har jeg en tendens til å trenge mer plass, ville ha større hus, bygge på flere rom eller i det minste ha flere møbler jeg kan putte alle tingene våre i. Men det viser seg gang på gang; det holder ofte med å rydde i det vi har, kaste det som ikke trengs og få orden og struktur på det vi vil beholde.

Det å få oversikt, orden og struktur, gir meg akutt energi og kreativiteten bobler!

Det å vite hvor jeg finner ting, enten det er i jobbsammenheng eller for familien, det gir sjelefred og skaper faktisk plass for kreativitet hos meg. Det gjør meg mer effektiv og gir meg rett og slett større arbeidskapasitet - og ikke minst; arbeidsglede. Kontorrekvisita, blokker, fine penner, mapper og tidsskriftholdere, er derfor en kostnad som betales med glede i vårt firma. Jeg er hellig overbevist om at akkurat den kostnaden, raskt svarer seg for oss. Både i forhold til timer som frigis fra rydding og fiksing (når vi først har orden og struktur) og dermed kan brukes til å jobbe med fakturerbar tid for kunder, men også i forhold til det mentale rotet som forsvinner, som frigir plass til energi og kreativitet. Jeg ♥ kontorrekvisita, og kan rett og slett ikke få nok av Papirgalleriet // Norway Design, Ordning & Reda, Granit og denslags, så om noen har tips til andre fine butikker for slikt, tar jeg gjerne tips i kommentarfeltet!

Mange av mine faste blogglesere har antakelig fått med seg at jeg er i overkant glad i å lage lister, oversikter og det å strukturere hodet mitt ned på store, hvite ark ved bruk av fine tusjer, enkle tegninger og tydelige overskrifter. Faktisk, noen av de spørsmålene jeg får stilt oftest, er nettopp angående dette; "Hvordan lager du disse listene / oversiktene?", "Hvor kjøper du blokkene / tusjene dine?" og av og til spør noen til og med: "Kan du si ifra når du skal holde kurs i det å skrive slike oversikter?" Når jeg får det siste spørsmålet der, må jeg innrømme at jeg fniser litt for meg selv :) Det er jo virkelig ikke noe hokus pokus dette her, og jeg er særs usikker på hvordan man skulle klart å fylt et eventuelt kurs med innhold. Ja, utover de første 10 minuttene, naturligvis ;) Og for å spare deg disse 10 minuttene på kurs med meg, gir jeg deg like gjerne tipsene her! :)

Vil du lage gode todo-lister, fine oversikter eller planleggingslister?
Vil du strukturere og få det som er inni hodet ditt, ned i fine lister?

Det er kun noen få ting som må på plass, for at du skal kunne gå igang;

Kjøp inn gode blokker / ark å skrive på. Arkene bør ha en viss tykkelse (så tusjer ikke går så lett gjennom), jeg trives best med hvite ark og jeg liker at arkene er i en perm som har spiral (da kan jeg rive et ark ut om jeg ikke blir fornøyd eller kludrer for mye, uten at det ødelegger blokken).
Kjøp inn fine tusjer, penner, blyanter og annet som gir dine lister et friskt og fint utseende. Man skal jo både bli motivert, få oversikt og aller helst bli glad av å se på dem! Jeg elsker som sagt kontorrekvisita, og VU har nok en "tusjkostnad" over gjennomsnittet for et foretak med 2 ansatte :) Men det er helt okay! Tusjer eller penner som er gode å skrive med, som gir deg litt farger der det ønskes og som gjør overskrifter tydelige, er vel verdt investeringen etter min mening.
Sett igang! Lek deg med overskrifter, underpunkter og enkle tegninger som illustrasjon!

Jeg har en blokk for VU-oppgaver og en for familiens store og små prosjekter. For oss privat kan det bety at jeg lager en ny oversikt for et konkret, litt stort prosjekt vi har i huset, eller for en kommende barnebursdag. Jeg har for tiden en oversikt over alle tingene vi ønsker å få unna i forbindelse med at det nå er høst, og om et par måneders tid kommer nok juleforberedelselisten opp. Jeg gleder meg allerede til å lage den! For VU sin del, lager jeg ukeplaner for to uker av gangen, og bruker en perm til disse - slik at jeg kan ha litt historikk på det også.

Så ja, det var selve hemmeligheten bak alle listene mine - ikke akkurat noe å fylle et kurs med, eller hva? :) Om du enten er glad i å lage lister allerede, eller ble inspirert til å lage noen nye lister nå; del gjerne bilder av listene dine på Instagram! Om du bruker hashtaggen #todolister, kan vi samle inspirasjon og tips til hverandre der! (Ligger bare et par der fra meg nå så jeg, men jeg skal se om jeg kan tagge noen flere gamle liste-bilder og fylle på litt.) Du finner forresten meg på Instagram ved å søke etter @astridvu.

Da ble det ikke noen hyttetur for å feire en god venninne denne helgen. Det ble ikke lengre sykkelturer med Småtrollene, eller impulsiv tur på kino med gode venner. Det ble ikke hyggelig formiddagsbesøk av nære venner, eller fancy kokkelering på kjøkkenet. Det ble ikke flust av tid til å kose seg med en god bok eller å gi seg ikast med en treningsøkt eller to. Det ble ikke soling på terrassen eller turer i skog og mark. Og det er helt okay!

Det ble akkurat den helgen som familien VU trengte,

og nå er vi alle fem veldig klare for å gå igang med en ny uke!

Jeg ønsker deg en strålende uke

- med eller uten bruk av lister!

♥

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler de innleggene jeg liker aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Kan du gi meg definisjonen på sunn mat?

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 22 Aug 2013 20:16:00 +0000

Jeg ser på meg selv om en person med en velfungerende hjerne. Alt er relativt, naturligvis, og jeg hevder ikke at jeg er et geni, men jeg liker å tro at jeg i det minste ligger sammen med de skarpeste knivene i skuffen. Jeg har en hjerne som stort sett takler det jeg ønsker den skal takle. Ja, ofte overrasker den meg til og med, og takler enda litt mer enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er likevel noen ting hjernen min ikke klarer å bli fullstendig klok på, og det handler om naturfag. Anatomi, for eksempel - og ja, for så vidt fysikk og kjemi også. Dette kan helt klart skyldes at jeg gikk på "Handel & Kontor"-linjen på videregående, og der var disse fagene bannlyst fra undervisningen. Nå har jeg begynt å lure; er det bare jeg som ikke skjønner dette?

Mmmm... Så sunt og godt! Eller...?

Det jeg har problemer med å forstå, har med ernæring og kosthold å gjøre. Hvordan kroppen fungerer, hva som påvirker hva og hvordan dette kan styres utenfra. Altså, jeg forstår det der med at vi trenger mat for å leve og at kroppen får sin næring fra mat. Jeg vet også at chips, sjokolade og cola slettes ikke gjør kroppen godt, selv om det kan oppleves slik akkurat i øyeblikket. Nei, det er den avanserte varianten jeg ikke forstår.

Det jeg ikke klarer å bli klok på, er alle kostholdsrådene!

Når jeg snakker med folk som er har satt seg inn i en "retning", høres prinsippene helt fornuftige ut. For Grete Roede handler det om kalorier inn i forhold til energi brukt. Det er vel enkelt? Om man hører på Grete Roede, er grove kornprodukter, magert kjøtt og mager ost, bra for deg. Det er sånn du holder deg sunn, får energi og gir føde til hjernen. Da lar du hjernen din en mulighet til å å utvikle seg og lære, og blodsukkeret ditt holdes stabilt. Ja, og for all del; husk å spis ofte nok! En av utfordringene for de som følger Grete Roede, er at de rett og slett ikke klarer å spise så mye som de skal i løpet av en dag. Sånn cirka hver tredje time bør du spise, for å holde blodsukkeret ditt i sjakk, og ikke gå på en bolle-fra-bensinstasjonen-smell. Men rett skal være rett; Grete fant opp frimerker i sin diett, så her er det lagt til rette for å kunne skeie ut litt. Frimerker kan spares på også, sånn at du virkelig kan kose deg en dag.

Høres fornuftig ut det, ikke sant? Det er fornuftige mennesker jeg kjenner, som har testet ut dette også, og som sier at dette fungerer helt strålende. Dette er veien, fremtiden og livet - kast deg på, Astrid, dette blir bra, kan jeg tenke for meg selv. Det høres jo forståelig ut, og slettes ikke vanskelig eller idiotisk.

Ah, kyllingwok hvor jeg har vært flink og valgt bort nudlene. Men ja, hvor sunt var gulrot igjen?

Om man derimot hører på folkene som liker Atkins, lavkarbo og LCHF-filosofien, skal man slettes ikke spise så magert som mulig. Det er det motsatte du skal gjøre! Ikke noen middelvei her, men det helt motsatte! Seterrømme, fet ost og helmelk til folket! Dufter det deilig fra varmdisken på butikken, og du er sugen på en baconburger? Deilig, kjør på! Og du, det er selve skinnet utenpå kyllingen som er det du virkelig skal få i deg. Dette med at vi skal ha rene kyllingfileter og skjære fettranden av koteletten, det er bare tull. Vi må slutte å være så redde for fett, sier disse folkene. Meierismør, det finnes ikke bedre smør!, og her kan du virkelig frotse i det. Nei, det eneste du trenger å bekymre deg for om du sokner til denne retningen, er om du får i deg karbohydrater i noen som helst form. Ja, ikke bare karbohydratene fra hvitt mel, pasta og poteter altså, men vet du om grønnsaken du skal spise, har vokst under jorda? Ah, da skal den ikke spises. Og du, frukt - det tenker du er sunt, sant? Nja, faktisk ikke, for frukt inneholder fruktsukker som er sukker som er karbohydrater, så hold deg unna. Bær også. Men for all del, det er ikke noe problem, du kan jo spise blomkålpure, fete sauser og tonnevis med majones.

Jeg har sett effekten av denne dietten, sett folk dette har fungert for! En jeg kjenner har vært trofast fan av dette kostholdet lenge, og hun ser minst 10-15 år yngre ut enn hun faktisk er. Noen kan slutte på medisiner de tar, fordi de begynte på LCHF. Jeg kjenner også folk som kiloene renner av på, som ikke kjenner noe sukkersug og som visstnok ikke får åreforkalkninger av alt fettet i kosten ders. Jeg svinser også innom bloggen til den flinke Fotballfrue innimellom, og selv om hun ikke akkurat trenger å ta av så mye som et gram, må kan jo ikke denne dietten være skadelig, så fresh, energisk og treningsglad som hun er? Astrid, nå må du bare ta et skikkelig valg og virkelig stå for det. Bli en LCHF'er og kjøre løpet ut. Da kommer hjernen til å få fettet den trenger for å virkelig forstå, kan jeg ta meg selv i å tenke.

En tallerken helt etter LCHF-gjengens hjerte, eller hva?

Heldigvis har jeg gode, flinke og konsekvente venner, som går veien før meg. Folk som for lengst er ferdig med Grete Roede, Atkins og Norges Kostholdsråd. Det som er greien nå, det er Paleo. Ikke hørt om det? Fint, for det er ikke lenge siden jeg lærte om dette første gang, jeg heller. Paleo er ikke en diett, Astrid, det er en livsstil!, sier folk til meg. Og det er greit det, men for meg betyr dette nok en gang at det som var riktig og fantastisk flott for kun kort tid siden, ikke er bra likevel. For du husker der hvor Grete Roede mente fullkornprodukter var bra, mens Atkins mente at til og med frukt og bær var fy-fy på grunn av karbohydratene? Paleo er opptatt av at alt det som er naturlig, er bra for oss. Og da mener jeg ikke naturlig som det jeg trodde var naturlig. Jeg trodde at korn som vokser opp på en åker i Norge, direkte fra Moder Jord, var naturlig. Og at en biff uten marinade, rett fra kua, var rent og naturlig. Neida, korn er nå utviklet for å tåle alt av vær uten å bli ødelagt underveis, og kornet er tilsatt ting for å ikke bli dårlig av basillusker og andre sykdommer, sånn at bonden skal få sin avling uansett. Og den kua? Den har jo spist korn, ikke gress, sånn som i gamle dager, så den er ikke bra for oss likevel. Vet du ikke om karbonadedeigen du kjøper på Kiwi, er laget av en ku som har spist gress eller korn, sier du? Ah, dumt. Det er rett og slett vanskelig å få tak i virkelig Paloe-rent kjøtt om man bor i Norge, sier folk. Og der Grete Roede og Atkins faktisk er nesten enige, om at melkeprodukter er bra for kosten (de er bare uenige i om man skal ta den magre eller fete varianten), ja, så er dette naturligvis et stort nei-nei for Paleo-folket. Ikke korn, ikke melk - og så rene produkter at du helst skal ha fulgt hele prosessen fra dyrking til høsting til kjøkkenet ditt, med særs strenge argusøyne.

Høyt henger de, RAW er de, men fulle av sukker, ja. Best å holde seg unna.

Det finnes vanvittig mange flere varianter å ta av. Har du hørt om RawFood? Mat skal ikke varmes opp mer enn 40 grader, det er ikke bra for oss, men jeg husker ikke nå hvorfor. Eller steinalderkostholdet? Det er det som er det virkelig naturlige. Hvorfor skal vi gjøre ting så vanskelig, sier disse folkene - bare spis som de gjorde i riktig, riktig gamle dager. Så ut på jakt etter vilt og noen røtter, da eller? Forresten, hvilke blodtype er du? Jeg husker ikke min egen, men kanskje jeg skal finne det ut, for da kan jeg faktisk finne løsningen på hva jeg burde spise. Om man har én blodtype, skal man spise mest kjøtt og minst korn, men om du har en annen blodtype, er det motsatt. Naturligvis? Okay, naturligvis. Rosiner, det er et produkt av naturen, og perfekt som godterisubstitutt til Småtrollene, kan jeg tenke. Ikke? Faktisk skadelig i store mengder? Okay, hvis du sier det. Du vet at tomater som ikke er varmebehandlet, faktisk ikke gir deg så mange vitaminer og mineraler som om du steker eller koker den, sant? Du trodde det å knaske cherrytomater gjorde deg sunn du? Nope, ikke nå lenger. Naturellyoghurt er det vel bare Paleo-folket som har noe i mot (meieriprodukt), men du vet de blåbærene du kjøper i fruktdisken på Meny, sånn for å spise med naturellyoghurten og virkelig føle at du spiser det reneste, sunneste og beste av det b este? De blåbærene som koster skjorta og litt til, men herreminhatt - du er da ikke mer gniten enn at du investerer i sunn kost for deg og din familie? Ja, disse blåbærene er visst så godt som vokst opp på anabole steroider, og er direkte helseskadelige. Giftige, visst. Sa Aftenposten, i følge min mor.

Jeg føler meg utrolig naiv. Naiv og veldig, veldig utvitende, helt på grensen til dum, og det er ikke en god følelse. Jeg skulle ønske jeg var bombastisk og sikker i min tro på hva som er det beste. At jeg ikke tok inn andre folk sine meninger og ideer, ikke lot meg påvirke av hva folk mente, oppdaget, forsket seg frem til.

Hva i huleste skal man velge for å gjøre ting best mulig for seg selv og sine kjære?

Melk, hvordan var det igjen - vi må ikke være så redde for dette fettet, la oss kjøpe H-melk. Eller nei, skummet kanskje? Ikke melk i det hele tatt? At hvitt mel ikke er bra for oss, det er okay - det vet de fleste nå (selv om jeg fortsatt ikke skjønner at det er livsfarlig for oss). Men at grovt korn faktisk er omtrent like skadelig for kroppen som hvitt mel, slik Paleo-retningen sier? At selv litt korn i kosten kan gjøre ting verre for kroppen vår? Okay, null korn altså. Sukker, der er vi enige, vel? Nesten, i hvert fall. Om Småtrollene først skal få drikke brus i en bursdag, da satser vi på den med vanlig sukker, fremfor den med kunstige søtningsstoffer. Det er jo mer naturlig, er det ikke? En sjelden gang liksom. Og ting som kan hemme veksten til barn under 3 år, det styrer vi vel unna? For å være på den sikre siden, la oss si at barna kun kan drikke vann, selv i bursdager. Men agavesirup som søtningsmiddel i smoothien, det bruker du om du skal være sunn. Agave selges til med kun på helsekostbutikker, så der er man safe. Ikke det? Stevia eller Sukrin eneste som duger? Nei, en banan var det visst, eller en avokado. Greit, jeg noterer og forsøker å lære.

Oh, sunt, tenkte jeg - men nei. Meieriprodukt, og med blåbær som kanskje er på anabole steroider.

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold og barn, jeg kan nemlig ende opp med å rive av meg håret underveis i prosessen. Kan barn gå på lavkarbo? Paleo er jo ikke en diett, men en livsstil, så det må da være okay for barn i vekst? Men et norsk barn som ikke skal spise brød, poteter, pasta, sukker, melk eller melkeprodukter - hva gjenstår egentlig da?

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold vs effekten av trening heller. Ha fokus på kostholdet, treningen har kun en liten betydning, sier noen. Hva andre sier? Gjett! Nettopp, akkurat det motsatte. Og en annen ting; hvilken type treningsform eller mengde av trening er virkelig bra for deg? For det holder faktisk å trene skikkelig hardt bare 20 sekunder hver eneste dag, visste du det? Ja, om du ikke hører på disse som mener at man trenger timesvis på tredemøllen for at det virkelig skal telle, da.

Det er noe med alle disse motstridende, og veldig bombastiske, retningene, som jeg rett og slett får litt utslett av. Jeg fascineres, uten tvil, og jeg lytter, lærer og irriterer meg. Og det ligger bak der og gnager hele tiden; jeg burde visst, jeg burde kunnet, jeg burde endret, jeg burde ha skjønt... Jeg tviler ikke et sekund på at alt kan funke, og jeg kan som sagt veldig lite om naturfag og slikt, så jeg er ganske lett å få over på akkurat din side. Det er også helt selvsagt at jeg har mye å hente, uansett hvilken av disse veiene jeg velger - så kan jeg ikke bare hoppe i det og ta et valg, da?

Jeg tror jeg rett og slett er skrudd feil sammen. Når ting blir bombastisk og strengt, blir jeg trassig. Når noen sier en ting og andre sier noe annet, så skjønner jeg ikke hvordan folk kan være så bombastiske og sikre på at de besitter sannheten? Jeg blir i hvert fall bare forvirret.

Pannekaker som faktisk var veldig gode, men ikke heeelt som de man lager med hvitt mel.
Likevel, vi lager de gjerne igjen vi - og takk, Fotballfrue, for oppskriften!

Jeg har blogget om at vi er igang med en høst med nytt fokus i familien VU. Hele familien er med, og et av punktene er naturligvis dette med kosthold. Lørdager kun en dag i uken, prioritere og faktisk takke nei til ting, selv om det lukter godt og frister veldig. Se hvor grensene vår går, og hva vi klarer. Blir det premie på oss i midten av desember? Det har faktisk gått overraskende greit så langt! Jeg merker at kreativiteten på matfronten settes på prøve, og at jeg stadig finner grunner til å tenke at jeg kunne gjort dette bedre, valgt bedre. Men vi forsøker og vi gjør vårt beste. Hvilken kostholdsdiett vi har valgt, lurer du kanskje på? Ingen av dem! Vi har laget vår egen, og laget en god blanding av disse kostholdsretningen. Er det én ting alle disse kostholdsretningen kan enes om, annet enn at egg er gull og tillatt for alle!, så er det dette med at man ikke under noen omstendigher skal blande ulike kostholdretninger! Det er likevel akkurat det vi gjør, og så får vi se hva som kommer ut av det.

Vi skal redusere betraktlig på sukkerinnholdet i kosten vår. I all hovedsak betyr det at vi kan kose oss med litt av noe vi liker godt, men kun på lørdager. Det betyr derimot ikke at jeg forteller Småtrollene mine at de ikke får spise frukt, fordi det inneholder mye fruktsukker. Det betyr at vi kutter betraktlig ned på karbohydrater i form av korn. Både raske og trege karbohydrater egentlig, men der kan vi ikke nok om dette, til å vite helt hva vi egentlig driver med. Kjøtt og fisk, masse grønnsaker, og evt et grovt knekkebrød her eller en fullkorns-tortilla der, det er vår stil. Og om gulrøtter er ulovlig og omtrent like forhatt som poteten nå er, så gjelder ikke dette hjemme hos oss.

Dette er vår "retning". Lære litt her, lære litt der - og deretter spe på med litt av den (u-)fornuften vi tydeligvis har med oss i bagasjen vår. Vi kombinerer dette med en god del andre ting også, som at vi skal være mer aktive, trene mer, leke mer, sove mer og være så gode mot hverandre som vi bare klarer. For det har jeg nemlig også tro på; velvære og det å være glade!

Si ifra da, om du vil bli en del av vår "kostholdsretning", så skal jeg se om jeg får laget en liten informasjonsbrosjyre eller noe sånt. Eller vent, la oss gjøre det enkelt;

"Skjønner ikke du heller helt hva som er lovlig eller ulovlig innen kosthold og ernæring lenger? Bli med oss, vi klarer heller ikke å henge med, så vi gjør vårt beste med det vi har!"

Lykke til, alle sammen!

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt de aller beste innleggene fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Follow my blog with Bloglovin

Ny start, nytt fokus og ny tro - igjen!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 18 Aug 2013 22:07:00 +0000

Jeg elsker nye starter!

En ny start kan være stor eller liten, men for meg betyr en hver ny start, at jeg gis nye muligheter. Egentlig at jeg tar disse nye muligheten! Nye muligheter til å oppnå mål jeg strekker meg etter, til å riste av meg "gammel moro" og få fornyet fokus, og selvfølgelig, for ikke å glemme; det gir muligheter for å handle inn nytt kontorrekvisita, gode blokker og fine tusjer, sånn at vi får dokumentert mulighetene og målene og laget informative lister, og denslags gleder et ekte papirhjerte! :)

En mandag er for meg en ny start. En ny uke ligger for våre føtter, og vi aner ikke hva gøy den har å by på! Hver nye dag er også en ny start, og om ting var gruff i går, trenger det slettes ikke være det i morgen - jeg elsker det! I tillegg til disse små, nye startene, har vi også noen gode, store nye starter. Januar hvert år er en slik stor, ny start for meg, og det er skolestarten i august også. Høstens friske luft og fargerike trær, det vitner om klarhet, fornyet fokus og flust av muligheter.

Høsten er nydelig, og særlig i slikt vær - det er ikke rart man blir inspirert til å bli bedre!

Det skal sies; jeg er god på disse nye startene, men jeg har helt klart noen utfordringer med gjennomføringsevnen. Jeg er helt klart det man kaller 'den fødte optimist'. En dårlig dag / uke / måned, betyr at den neste dagen / uken / måneden må bli bra - det er mitt generelle utgangspunkt, det er på den måten jeg er skrudd sammen. Men, det at jeg god på disse nye startene, betyr defintivt ikke at jeg er så god på å være sta nok, utholdende nok eller fokusert nok, til å faktisk klare å gjennomføre alle målene jeg setter meg. Jeg fikser endel, det er ikke det, men langt, langt fra alle målene innfris. Det vet lesere av denne bloggen, for jeg har skrevet om temaet ny start flere ganger. Men - jeg liker disse (mange) nye startene likevel, og jeg tror at gradvis så kommer jeg dit jeg vil likevel. Det tar kanskje bare litt lenger tid enn jeg skulle ønske. Jeg er helt klart aller best på å nå mål som har med andre mennesker å gjøre, som i jobbsammenheng eller ovenfor venner og bekjente. Det blir rett og slett til at jeg ofte bruker meg selv og mine personlige mål, som salderingspost. Eller - kanskje jeg rett og slett ikke er fokusert, utholdende eller streng nok med meg selv? Godt mulig!

Uansett årsak, hvordan skal jeg nå klare å holde fokuset og nå målene mine?

Denne høsten tester jeg derfor en ny variant; nå involverer jeg enda flere mennesker med i mine fokusområder og mål for høsten, nemlig min fine familie! Okay, det er ikke eneste grunnen til at hele familien er med, for jeg har rett og slett tro på å ha felles mål og fokus å jobbe mot og for også. Uansett grunn, jeg samlet sammen tre Småtroll og EkteMannen en gang helt i slutten av sommerferien, og så satt vi oss rundt spisebordet vårt. Klare med gode blokker, fine tusjer og flust av glede for at en ny, stor start lå foran oss! Vi brukte faktisk et par-tre timer på dette, og Småtrollene var i aller høyeste grad med i prosessen - og vi koste oss med dette! Fullt fokus på hver og en, alle får mene og være med i beslutningsprosessen, og så gode forklaringer som mulig gis underveis.

Vi lagde små skyer som representerte hver og en av oss som person, men også egne skyer for ulike grupperinger av oss. En sky for familien som helhet, en for meg og eldste Småtroll, en for de to andre Småtrollene og EkteMannen, og en egen sky for bare EkteMannen og meg. Deretter var det bare å fylle inn hva vi ønsket å fokusere på - for oss selv og for hver av de ulike grupperingene. Det blir helt klart mange punkter og mål, men for oss handler det om å ha på papir hva vi skal ha fokus på fremover. Med mange punkter og mål, blir det også mange fine premier om vi klarer å gjennomføre, og såklart fikk Småtrollene være med og påvirke hvilke premier de ønsket seg. En ønsket seg en triksesparkesykkel om han klarte det han skulle, mens en annen ønsket å få komme på overnattingsbesøk hos tante&onkel. EkteMannen drømmer om nytt stereoanlegg i stuen og undertegnede ønsker seg ny klokke - og premiene ble notert ved hver sky i en farge som synes.

Våre mål for høsten - vi gleder oss til å se effekten!

Mange mål, mange ting å huske på - er dette å legge opp til en dundrende fiasko, tenker kanskje mange nå? Det er nok ikke helt feil tenkt egentlig, og det er veldig typisk meg. Om jeg skal gjøre noe, blir jeg veldig streng med meg selv, og skal gjøre det fullt, helt og så skikkelig som det bare går an. Men, akkurat her, akkurat denne gangen, tror jeg vi har lagt opp til noe som kan fungere likevel. Ja, det er mange mål, og ja, det er kanskje uoppnåelig å innfri på alle punktene våre. For oss handler dette om å etablere fokus og endre etablerte mønstre, og jeg øver meg hver eneste dag på å ikke være for streng med hverken meg selv eller Småtrollene våre i forhold til dette. Det at jeg er god på en ny start og ikke så god på å gjennomføre, det handler mye om at om ting ikke går så bra som jeg vil, om vi har en glipp eller ikke er så "flinke" som jeg gjerne skulle ønske, så tenker jeg at ting er "ødelagt". Da må jeg begynne på nytt, finne nye mål og vente på en ny start. Men ikke denne gangen!

Dette prosjektet slutter nemlig ikke om en av oss gjør en blunder, glemmer oss eller "skeier ut". Prosjektet vårt gjelder fra 15. august og helt til 15. desember, uansett. På disse fire måneder skal vi blant annet jobbe med det å kun spise litt godis på lørdag (eller en annen dag i uken), være aktive i 30 minutter hver dag, ikke terge hverandre eller bruke for mye tid med mobilen i hånden. Vi skal ikke jobbe etter kl 23, vi skal leke mer, vi skal ikke bite negler og vi skal gjøre oss flid med leksene. Vi skal ha kjærestekveld en gang i måneden, skal rydde opp etter oss selv, invitere hverandre med i lek og skal spise mindre kornprodukter og sukker. Vi skal holde avtalte tider og vi skal sove mer. Vi skal lese mer bøker og være kreativ oftere. Vi skal ha det så ryddig at vi ikke bruker unødvendig tid på å finne ting vi trenger. Vi skal spille data max 30 minutter hver dag (men da uten å måtte spørre om lov først) - og vi skal si JA oftere enn vi sier nei.

Mye å holde orden på? Mye å kreve av Småtrollene våre (og oss selv, for så vidt)? Ja, helt klart. Men igjen, det handler for oss om en prosess hvor det ikke er noen som er "ute" om de har spilt litt for lenge data eller ikke fikk tid til en kjærestedate en måned. Det handler om en retning vi har lyst til å gå, og det handler om at vi nå alle er bevisst hvilke punkter vi har og hvor vi vil. Og så skal vi jammen være rause med hverandre underveis.

Denne fine og herlige gjengen min er KLAR nå, og vi er enige om én veldig viktig ting;
vi kommer til å ha det fanastisk hyggelig, morsomt og fint underveis!

Vi startet som sagt 15. august, og har vært igang i fire dager - og for en fantastisk boost det har vært! Vi har takket nei til rykende varme sjokoladekakestykker på kurs, vi har kjøpt og tatt i bruk kettlebells, og vi har vært kreative i matveien og funnet både frokost, lunsj, middag og kvelds hvor proteiner og grønnsaker, og ikke kornprodukter, er hovedingrediensen. Har vi gjort alt som vi skulle? Nei, såklart ikke. I løpet av disse fire dagene, skulle jeg ha trent / vært aktiv 30 min hver dag, men har kun vært det én. Småtrollene har (såklart) terget hverandre og ikke ryddet opp etter seg hele tiden. Det gjelder forøvrig EkteMannen og Husfrua også... Men - vi har påminnet hverandre om hvordan vi har blitt enig om at vi ønsker å ha det, og det har fungert. Litt her, litt der - men totalt sett en fantastisk boost, og mye bedre og lettere, enn jeg kunne forestilt meg!

Så får vi se da - om vi, etter et familieråd 16. desember, mener vi har innfrid punktene våre nok til å få premiene vi har ønsket oss. I så fall blir det blant annet en julegaveshoppingtur til København på hele gjengen, og jeg får meg ny klokke! Men som vi sier til Småtrollene og oss selv hele tiden, og som rett og slett er en viktig del av min livsfilosofi; det er ikke premien i enden som er det viktigste, det er hvordan vi har det underveis - på vår vei mot målet!

Jeg gleder meg over å være igang!

Nå skal vi bruke en halvtimes tid på å få bokbind på Småtrollenes nye skolebøker, og vi skal drikke et glass god hvitvin mens vi holder på. Matpakkene ble klare ved kveldens kveldsmat, og fornøyde Småtroll gleder seg til et innhold bestående av flust av proteiner, grønnsaker og litt korn. I morgen står en ny uke for tur, og jeg kjenner meg rett og slett klar!

Har du noen mål for høsten din?
Jeg håper DU får en nydelig høst - og takk for at du svingte innom!

♥

Forresten;
Jeg har blogget om hva jeg mener er verdien av sosiale medier (på Valen-Utviks fagblogg om sosiale medier og digital kommunikasjon), og det sammenfaller faktisk litt med den bloggposten du akkurat har lest her. Jeg er mer opptatt av fokus, å sette seg noen mål som sier noe om retningen man skal gå - mer enn at målene skal være håndfaste og kvantifiserbare. Mange har mål som f.eks. godterifri (og ingenting galt i det), og det er helt klart lett å måle - men for oss er det viktigere å etablere fokus og endringer som varer også når prosjektet er ferdig.

På samme måter tenker jeg om sosiale medier; å være bevisst hvorfor bedrifter er i disse kanalene, hva de gjør der og hva de ønsker ut av det, det er helt klart viktig. Men er det viktig å måle antall likes? Total rekkevidde i antall mennesker? Hvor mye selskapet har tjent i kroner og øre, basert på sin investering i sosiale medier? Vel, det tror jeg handler om hvor stor investeringen har vært, men i all vesentlighet skulle jeg ønske flere bedrifter ville leke mer, teste og erfare mer og i større grad, fremfor å ville sette to streker under et tallsvar de måler seg frem til. Les gjerne mer på vår firmablogg, og les også en annen vinkel og synspunkt fra en annen kommunikasjonsrådgiver: HansPetter.info-bloggen finner du her.

Er du interessert i temaer som omhandler sosiale medier og digital kommunikasjon,

kan du gjerne følge vårt firma Valen-Utvik på facebook ved å klikke på denne lenken.

Ønsker du å følge facebooksiden til bloggen du leser nå, kan du klikke her.

R for relasjoner

noreply@blogger.com (AstridVU) — Wed, 14 Aug 2013 18:54:00 +0000

I dag har jeg blogget om relasjoner på mitt andre blogghjem, nemlig på fagbloggen til firmaet vårt, Valen-Utvik. Dette er en blogg hvor jeg skriver om digital kommunikasjon og sosiale medier - og du kan lese hele innlegget her.

Når man jobber med sosiale medier slik jeg gjør, havner man til stadighet opp i diskusjoner om hva sosiale medier faktisk betyr, hva det gir oss som mennesker og ikke minst; hva ROI av sosiale medier egentlig er. ROI står for return on investment, og er et kjent målebegrep som brukes av bedriftsverden for å forsvare om aktiviter man gjør, faktisk er verdt investeringen eller ei. Selv om jeg naturligvis er enig i at mye kan måles, vi kan ikke kaste penger ut av vinduet uten mål og mening, så tror jeg det er viktig at noen tør å si dette høyt; det viktigste av det viktigste når det kommer til kommunikasjon, er å ha noen å kommunisere med. Å sosiale medier legger til rette for god kommunikasjon med mange, på en måte som gjør at man føler det er en en-til-en kommunikasjon likevel. Selv om det er på facebook, via blogginnlegg eller hva det måtte være.

Det er her gullet ligger, etter min mening. Når sosiale medier brukes med en sånn langsiktighet at man klarer å knytte til seg mennesker som blir som ambassadører for bedriften, når man får følgere som hjelper bedriften med å identifisere flaskehalsen din, som gir deg produktutviklingstips - og naturligvis; som handler hos deg fordi de føler de kjenner bedriften sin på en god, engasjerende og tillitsvekkende måte.

Det var sånn det hele begynte for min del. Jeg har blogget nå i snart 10 år, og det er uten tvil min blogging, og videre min kommunikasjon på facebook, twitter og instagram, som har ført til at jeg kunne etablere mitt selskap og hjelpe bedrifter med kommunikasjon i disse kanalene. Og mye grunnen til at jeg trodde på meg selv nok til at jeg kunne starte eget selskap, var at jeg hadde fått et fantastisk nettverk av fine folk på som ville meg vel, som støttet meg og lærte meg opp - og som heiet på meg, ikke minst! Fine folk som jeg hadde blitt kjent med via sosiale medier, og som jeg nå vil definere som blant mine beste venner!

Mennesker er viktigst! Rause, gode, kloke og fine mennesker - som blant annet de to jeg møtte i går, og som ga meg nok energi og inspirasjon til at blogginnlegget rant ut av meg i formiddag. Og ja, om du vil lese mer om verdien av sosiale medier, for meg, så setter jeg stor pris på om du klikker deg inn her.

Hva synes du er aller best ved sosiale medier?

Om saft, bestemor og akutt lykke!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 08 Aug 2013 22:24:00 +0000

Familietomten vi bor på (og som jeg har vokst opp på), har flust av bærbusker og frukttrær. Selv om vi har hektiske hverdager og enkelt kan kjøpe det vi trenger på butikken, gir det meg en fantastisk tilfredstillese å kunne bruke av det naturen gir oss - og som er så lett tilgjengelig. Det skulle jo egentlig bare mangle, når alt allerede er der, egentlig. Vi har laget en liten kjøkkenhage som gir oss salat, sukkererter, urter og annet godt gjennom sommeren, men det er ting som jeg da planter eller sår hver vår. Bærbuskene og frukttrærne derimot, de bare kommer igjen og igjen og igjen -år etter år!- med de deiligste herligheter, og jeg elsker det!

Min bestemor på farsiden står for meg som en av de rauseste, godeste mennesker på denne jord. Hun døde dessverre når jeg var liten, og det kan godt hende at jeg forherliger minnene jeg har om henne, men det synes jeg er helt okay. Hun er mitt ideal i livet på mange måter, og særlig på dette med å alltid ha åpne armer, et fang å sitte på - og noe godt og hjemmelaget å servere. Her jeg sitter og blogger ved det lille skatollet som var hennes, føler jeg hun er litt med meg i ånden, og det synes jeg er hyggelig.

Bestemors gamle skatoll, et bilde av henne i settekassen ved siden av - og på toppen av skatollet;
en boks med hennes gamle amerikabrev, noen bilder og hennes gamle, slitte kokebok.
Denne kroken trives jeg godt i!

Hun var veldig opptatt av å utnytte ressursene man hadde tilgjengelig, og var fantastisk flink på kjøkkenet. Det hender jeg titter i den gamle, slitte kokeboken hennes, som min kjære tante har gitt meg, og når de syv slagene (av og til flere) skal bakes til jul, plukker jeg gjerne ut en eller flere oppskrifter fra den kokeboken. Jeg synes det er veldig hyggelig å ta vare på tradisjoner og la gamle ting få lang varighet. Hun har også skrevet i kokeboken om noen av sine syltetøy, og hva og hvordan hun saftet, men akkurat de oppskriftene har jeg ikke brukt. Det er likevel hyggelig å vite at hun tryllet frem alskens godsaker fra den samme hagen som nå er vår hage - og at vi dermed på et vis holder noe av familietradisjonen ved like.

Et av de mest leste blogginnleggene på min blogg, er mitt blogginnlegg om da jeg lagde ripssaft og ripsgele for aller første gang. Det var i 2009. Det innlegget er en smule rotete, jeg har blitt litt mer dreven siden den tid. Jeg hadde heller ikke saftkoker, så prosessen har blitt litt anderledes, og enklere!, siden den gang. Det er derfor på tide å dele dette på nytt, for herreminhatt - det er både fantastisk og enkelt å lage sin egen saft, og man får den akkurat sånn man liker aller best selv!

En ting som er med slike bærbusker, er at de kan ha en slu evne til å gi deg dårlig samvittighet. De står der og lyser mot deg med bærene sine, som stadig blir mørkere og mørkere, mer og mer modne. Når var det vi skulle få tid til å høste disse bærene igjen, sa du? I år kom jeg på en genial plan, i hvert fall i egne øyne. Jeg er stor fan av sommerjobbing, og jeg husker selv hvor deilig det var å tjene sine egne penger. Penger jeg kunne bruke på akkurat det jeg ønsket meg aller mest, eller som jeg kunne spare til noe ekstra, ekstra fint. Vel, i år fikk Småtrollene våre en sommerjobb - og det funket helt fantastisk! Når de i tillegg kunne gjøre det en dag de hadde en vakker sjel som barnevakt, så fikk de god hjelp fra henne, og plukkingen gikk lett som en lek. Alle buskene ble tomme, og hverken EkteMannen eller undertegnede har plukket et eneste bær!

Thanx for the help, Joy! ♥

Så - hvordan lage saft av egne bær? Det finnes mange oppskrifter på nettet, og det er bare å google seg frem til en som passer for deg, dine bær og ditt behov for konserveringsmidler og / eller sukker. Jeg liker tanken på at saften min består av kun bær og sukker, og jeg liker også at saften er bare så vidt søt, altså at det er så lite sukker som mulig i saften. Det jeg har lært, er at sukkeret fungerer som konserveringsmiddel i saften, og at jo mindre sukker jo bruker, jo kortere holdbarhet har du på saften din. Men - du kan ta noen grep som gjør at saften varer i hvert fall noen uker i mørke og kjølige omgivelser (vi har det i kjøleskapet), og det handler om rengjøring og sterilisering, men det kommer vi tilbake til.

Slik lager vi rips- og solbærsaft;

Plukker bær fra buskene. Jeg har lært at du skal plukke bærene med hele stilken, altså ranken de henger på, for å sikre at det kommer mange bær på buskene neste år. Så det gjør derfor vi.
Vi skyller bærene, men renser de ikke. Stilkene og evt små blader som er inni blant bærene, de får være med på saftingen de også - og så tenker vi bare at de gir oss noen spennende vitaminer eller annet som vi sikkert har godt av ;)
Finn frem saftkokeren. Vi kjøpte vår på Jernia (tror jeg det var) for noen år siden, og den koster noen hundrelapper, men hu hei så mye enklere det hele er med en saftkoker. Selv om jeg kun bruker den noen få ganger pr år, er det definitivt verdt det.
Fyll nederste delen av saftkokeren med vann (evt fyll en kjele med vann, om du har en saftkoker uten kjele i bunn), og kok opp vannet.
Saftkokeren har to deler til; en del i midten som du ikke skal gjøre noe med (det er her saften ender opp etterhvert), og så en del på toppen. Det er på toppene bærene skal legges. Vi legger lagvis rips, sukker, solbær, sukker, rips, sukker osv - til det er litt under fullt, men uten noe spesielt forhold mellom de ulike bærene. Første omgangen i år hadde vi cirka 50/50 med solbær og rips, mens runde nummer to hadde mye mindre solbær. Gode begge deler ble de likevel!

Mengden bær vs mengden sukker kommer an på smak og behag (og behov for lagring). Mange av oppskriften sa 300 / 400 / 600 gr sukker per liter saft, men det hadde ikke jeg. Jeg endte opp med ca 7 liter saft, og brukte 1 kilo sukker på de flaskene - så jeg tipper jeg hadde snaue 150 gram sukker per liter saft, og ja - jeg tok det på slump. Det får bli som det blir ;)
Når vannet koker, setter du de to andre delen av saftkokeren oppå kjelen med vann, og lar det stå der i 1 - 1,5 time cirka. Bærene skal synke sammen og miste mye av fargen sin. Følg med på at du ikke koker kjelen i bunn tom for vann (host, jeg gjorde slettes ikke det i år, host).

Vi kjøper av og til lemonade eller juice på flasker som dette, og etter å ha fjernet etiketter
er de perfekte som flasker til vann på middagsbordet - eller til å ha nylaget saft på!

Mens saftkokeren gjør sin ting, gjør du klar flaskene denne herligheten skal tappes over på. Her er det veldig viktig med god hygiene, og særlig om du bruker like lite sukker som det jeg gjør. Vi vasket glassflasker med såpevann, skylte godt og tørket flaskene. Stekeovnen ble stilt på 130 grader, og så la vi en kopphåndduk i bunnen av den dype formen til stekeovnen, og stilte deretter flaskene på dette brettet - med den åpningen til flasken opp. Flaskekorkene ble kokt i en egen kjele ved siden av.
Når saften er klar, er det bare å ta ut en flaske fra ovnen (husk å ha noe beskyttende å holde flaskene i, for de blir veldig varme!) og tappe ivei! Fyll flaskene så høyt opp som mulig, sånn at det blir minst mulig luft for eventuell mugg å kose seg i. Sett på kork med en gang (ja, mens saften fortsatt er varm), og sett flaskene til kjøling.
Når flaskene er avkjølte, setter du dem kaldt og mørkt. Du kan også fryse flaskene. Det har vi aldri gjort, for vi gir bort noen flasker hit og dit, og resten forsvinner raskt nok i løpet av høsten - men det sies altså at også slike glassflasker kan fryses. Da bør man ikke fylle de helt fulle, fordi det gjør at de lettere sprekker.

Klikk på bildet for å se en Instagram-video av tappingen

Så - da har vi herlig, hjemmelaget saft. Det er faktisk ikke så mye styr og ork som man kan tenke seg, og særlig ikke om man går til anskaffelse av den nevnte saftkokeren. Deilige bær fulle av antioksidanter og vitaminer, litt sukker - og helt perfekt til en mørk og gufsen høst.

Vi skriver en liten lapp, tar et fint bånd og binder lappen på flasken. Vips! så har vi en hyggelig oppmerksomhet vi kan gi til folk vi er glade i! Enda har vi bær i fryseren som vi ikke har fått lagd saft av enda, så godt mulig det blir en ny runde med saftkokeren på oss i høst - men først skal nok disse flaskene få læske tørste struper.

God høst, fine bloggleser

- med hjemmelaget saft eller ei!

♥

Takk for at du titter innom meg!

Vil du følge bloggen min på Facebook?
Klikk deg inn her og trykk på "liker"-knappen, så går du ikke glipp av et innlegg :)

En sommer helt etter min smak!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 01 Aug 2013 21:44:00 +0000

Hvordan i alle dager skal man oppsummere en sommer som den vi har hatt i år?

Tre fornøyde Småtroll, etter en impusliv kveldsdukkert

At været denne sommeren har vært helt upåklagelig (og faktisk enda litt bedre enn det!), er hevet over enhver tvil. Dette er helt klart en sommer som går inn i historiebøkene som en av de aller, aller beste på værfronten. Det har vært et strålende, varmt og fantastisk vær over lang, lang tid. Faktisk, jeg har tatt meg i å tenke flere ganger i løpet av denne sommeren; "Det er sånn som dette sommerene var når jeg var barn! Man slapp å tenke på om det var fint vær i morgen, man bare visste at det var det."

Småtroll på vei ut i verden (dvs nabolaget), på jakt etter sommerlige eventyr (dvs hilse på naboens kattunger).

Det å kunne gå ut i kjøkkenhagen og hente alskens godsaker, det gir meg rett og slett akutt lykkefølelse!

Om du så kombinerer det fantastiske været, med det faktum at vi har holdt oss på idylliske Nesodden denne sommeren, et sted som har flust av vakre strender og en rolig harmoni på denne tiden av året, så er det ikke rart at resultatet bra. Vi har virkelig ikke behov for å reise bort når vi bor her vi bor, været er upåklagelig, og vi har tid og mulighet til å ha fine, late dager sammen som familie. Men - det som virkelig har gjort denne sommeren så fantastisk som den har vært, er rett og slett alle besøk vi har vært så heldig å få. Flust av fine folk i fleng! Det er rett og slett alle de fine menneskene som har gjort at vi nå snakker om en vaskekte drømmesommer her!

Fine frøkner i Frognerparken
(Foto lånt av FruFly / FlyMedier)

Nye, men akk så gode, venner - på vift!
(Foto lånt av FruFly / FlyMedier)

Skjønne sørlendinger på besøk
- og snart må vi få lagt på tur til det blide sørland og gjengjeldt besøket!

Lange late dager på stranden, en svipp innom Frognerparken og en tur til Tusenfryd. Litt shopping, mye god mat og godt drikke. Sene morgener med frokost som blir til lunsj, og tilsvarende sene kvelder. En sommerfest her, en bursdagsfest der - og flust av sosiale middager både her og både der. Det å få gode venner man ser alt for sjelden på besøk som sommerferiegjester - det er den ultimate lykke for min del, og denne sommeren har det skjedd flere ganger!

Er det rart vi føler oss så fantastisk heldige?

Lykken er å kunne ha fire kusiner og en fin kompis på overnattingsbesøk,
at alle syv kan sove på samme rom - og at alle kan kose seg med barnetv morgenen etter!

Livet går ikke alltid i hundre, selv med flust av besøk og mye å gjøre.
Noen ganger går det i omtrent null, og det er deilig det også.

Småtrollene våre har fått venners småtroll på besøk, og så herlige som barn er; et lite hei først, kanskje litt sjenerthet noen få minutter - og vips, man er venner og leken kan begynne. En snau uke med to skjønne frøkner fra Bergen, så to fine søsken fra Sørlandet. Kun kort tid senere; nye fine og morsomme venner fra Bergen - og Småtrollene klyper seg i armen av glede. Så mange fine barn, så mye tid å tilbringe sammen med dem - og jeg betrakter det hele fra sidelinjen; det er nå vi virkelig skaper de fantastiske sommerminnene jeg så gjerne vil gi våre Småtroll! Jeg ser på smilene deres at de er enige med meg.

Fin familie og gode venner
- sånt blir det gode sommerminner av!

Om man samler fine folk i fleng, så opptar man til slutt store deler av stranden ;)

For noen år siden fikk jeg en gave av en av mine aller beste venninner. Det var et fint skilt hvor det stod "Hotell" på, og jeg hang det sporenstreks opp og tok det som et stort kompliment. Om vårt hjem oppleves så gjestfritt, og lar folk føle seg så velkommen, som man gjør når man booker seg inn på et hotell - ja, da blir jeg varm i hjertet og veldig glad. For meg er det nemlig ingen tvil; den aller beste tiden er den man tilbringer sammen med fine folk.

Nevnte jeg at været har vært helt fantastisk i sommer?

Denne sommeren har hotellet på Nesodden hatt dørene på vid gap, og herlige bergensere, glade sørlendinger, fin familie og glade nabolagsvenner, har kommet og gått. Nå sitter vi her tilbake med solbrun hud, store smil og fantastiske sommerminner som vi har planer om å ta med oss inn i en mørk, morsom og hektisk høst.

Takk til hver og en av alle dere fine folk

som har gjort denne sommeren til en av de aller, aller beste!

Vår favorittstrand; Hellviktangen

Hvordan har DIN sommer vært?

Jeg håper den har vært like magisk som vår!

♥

Feriehotellet åpent, sommeren er igang!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sat, 06 Jul 2013 23:39:00 +0000

Et glass hvitt i hånden, tre Småtroll som sover søtt i sine senger, en klokke som lakker og lir mot natt, god musikk på anlegget og en fin EkteMann på andre siden av bordet, han også med sin mac og skrivekløe i fingrene - slik blir det (endelig!) blogginnlegg av!

Endeløse strender på Nord-Jylland, Danmark

Denne dagen har virkelig vært fantastisk fra ende til annen, og det selv om dagen har vært av det hektiske slaget og oppgavelisten var lang. I morgen åpner vi 'feriehotellet' vårt for sesongen, og en fin familie fra Bergen skal leke med oss noen dager. Allerede om en ukes tid kommer neste familie, og de blir en god stund - så vi er rett og slett fantastisk heldige! Det er rett og slett dette som er sommer for meg; å være her på Nesodden, i strålende vær og med fine feriegjester på besøk! Det har jeg vokst opp med selv, og jeg er virkelig glad for å kunne føre det videre.

Vi var et par turer til Danmark før skolen sluttet, så det er uansett ikke synd på oss om enn hele vår sommer blir hjemme på Nesodden. Vi var først en uke i København, og så en uke på Nord-Jylland, på fantastiske Skallerup Seaside Resort. Perfekte turer begge to, og Skallerup må jeg rett og slett dedikere et eget blogginnlegg til snart, for der har vi mange tips vi har lyst til å dele med dere! Småtrollene våre lurer allerede på når vi skal tilbake, så jeg får skynde meg og notere ned alle tipsene i et blogginnlegg snart.

Småtroll i solnedgang, på Skallerup Klit

Men nå, nå er det feriegjestene som gjelder!

Senger er redd opp, hagen er frisert så godt som en gammel hage lar seg frisere, og deilig mat og fine bobler er kjøpt inn. Vi skal feire våre fine feriegjesters ankomst i morgen, men i tillegg har jammen undertegnede Husfrue bursdag i morgen, og vi har seks års bryllupsdag i tillegg (ja, vi giftet oss på bursdagen min 07.07.07)! Slike anledninger kan naturligvis ikke gå upåaktet hen i et så strålende vær som vi har nå, så familiemedlemer og feriegjester er invitert til en skikkelig impulsiv hagefest - rett og slett for å feire det som feires bør! Finnes det egentlig noe hyggeligere enn å ordne istand til fest for de man er glad i? Jeg elsker det!

En av mine mange todo-lister :)

En oppgaveliste må naturligvis på plass, og mye av planleggingen og forberedelsene skjer der på papiret med fargede tusjer og penner. Hodet mitt virker så mye bedre med en oversiktlig liste - og om vi kan inkludere noen fargerike og barnlige tegninger, blir det enda mer motiverende og lettere å få tingene gjort!

Vi har kjøpt inn mat tilsvarende en hel ku og en kvart fiskestim, Pavlovakake er bakt og vi har båret det har vi har av møbler ut i hagen. Vi har ryddet i blomsterbed, hengt opp hengekøyen, tent lyslenkene og fått på plass solseilene over terrassen. Nå gjenstår det bare å få på plass de fine gjestene og få igang grillene, så er vi igang!

Frokostkaffe på den blå benken i hagen - ekte idyll!

Det er fortsatt noen timer igjen til folk kommer. Endel av timene bør vi nok sove bort, og vi skal nok komme oss opp forholdsvis tidlig i morgen, så en overflod av timer til disposisjon er det likevel ikke. Både fordi det fortsatt er endel punkter som gjenstår på listen min, men mest av alt; fordi jeg har planlagt å bruke lang og god tid på morgenkaffen min på den blå benken i hagen. Det finnes ingenting som slår det å sitte der med kaffekoppen, kjenne at solen begynner å steke, høre Småtrollene svinse rundt, tenke gjennom dagens gjøremål og hyggeligheter, og så det herligste; se hode etter hode poppe frem fra terrasser og balkonger i fleng rundt meg. Vi bor på en stor familietomt med flust av hus og hytter, og mange fine folk som bor inni disse husene og hyttene. Og det beste av det beste; etter at jeg har sagt hei til alle disse folkene mine mens jeg drikker morgenkaffen min, så skal den sammen gjengen komme på hagefest hos oss. Gurimalla, som jeg gleder meg!

Takk, kjære forsømte bloggleser - jeg setter stor pris på at du tok turen innom!

Håper akkurat du får en nydelig søndag!

♥

Deilig danmarksferie på Nordjylland!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Wed, 12 Jun 2013 07:42:00 +0000

Hele sirkus VU har blitt invitert med ut i verden på vift, og det er stor stas!

Visit Denmark inviterte med seg fire familiebloggere på tur til Nord-Jylland, og vi var så heldig å få være en av disse familiene. De andre tre bloggerene er Linda med bloggen / nettbutikken Hviit, Susanne Kaluza med bloggen www.susannekaluza.com og Marte Friland-Anda med bloggen Casa Kaos - og alle bloggerne har altså med sin familie på tur, så vi er litt av en gjeng!

Vi har ingenting å utsette på været så langt!

Vi reiste fra Larvik til Hirthals i dag tidlig, med ColorLine Superspeed - og det var helt klart en behagelig måte å reise på. Vi spiste frokost i buffétrestauranten ombord, tok noen svippturer til taxfreebutikken, svinset litt rundt - og brått var vi fremme. Herligheten tok faktisk mindre enn 4 timer, og det synes jeg er helt okay. Det er et par timers kjøring for oss på Nesodden til Larvik, så på drøye 6 timer kommer man seg altså hjemmefra og til Danmark. Dette kan helt klart gjøres oftere!

At opplevelsene stod i kø i løpet av denne ferien, var virkelig ingen overdrivelse. Vi tok første stopp rett etter at vi kom i land her i Danmark, for da var det lunsj og omvisning på Nordsøen Oceanarium - et sted som virkelig engasjerte store og små. Vi fikk se på en gigantisk klumpfisk i en enorm tank, vi så en dykker mate hai rett ut av hånden sin - og vi fikk se flust av krabber, hummer og fisk av alle slag. Småtrollene løp fra rom til rom og fikk ikke nok. Anbefaler absolutt å svinge innom her om man er i Hirtshals, vi kunne helt klart brukt en hel dag der!

Spent 5-åring, spennende og sosial dykker!

Fascinerende vakker sjøhest!

Videre gikk turen til Skallerup Seaside Resort, hvor hver familie får bo i hvert sitt feriehus. Og dette feriesenteret forstår jeg virkelig er av det populære slaget! Vi fikk høre at stedet drives som en stiftelse, og at alt overskudd brukes til fornyelse og renovasjon av feriesenteret, og det kan man absolutt se på dette stedet; feriesenteret har aktiviteter i fleng for alle! For de av dere som husker vår 3-ukers ferie i København i sommer; vi liker i utgangspunktet ferier hvor vi kan ta livet med ro, følge impulser og glede oss over enkle ting som å ligge i parker, lese bøker, gå på kafé og slike ting. Ferien vi er på nå, er definitivt en helt annen type ferie, men jeg tror jammen jeg liker denne typen også nå!

Flinke bloggere på omvisning

...og fornøyd frøken danser hoppsasa etter resten av gjengen!

Nydelige farger!

Skallerup byr rett og slett på så mange aktiviteter, at vi har seriøse utfordringer med å legge kabalen slik at vi får mest mulig gjort før vi skal hjem igjen! Det er bowling, innendørshall til basketball og badminton, utendørs tennisbane, jungelløype, lekeland, badeland, utendørs og innendørs treningsområde, store lekeareal, butikk, bar og flere restauranter. Og da har jeg enda ikke nevnt alle kursene og aktivitetene man kan melde seg å! Vi kan booke oss inn på stensliping, klesmaling, glasskunst, sukkertøylaging, lipglosslaging og enda mere til. Utearealene er også fantastiske, og vi har derfor bestemt oss for å holde av en del tid på å gå ned til den lange strandlinjen. Vi kan tross alt ikke være her, ved den fantastiske kysten i Danmark, uten å stikke tærne i vannet og samle noen fine steiner vi kan snike med oss hjem.

Kortreist forrett bestående av skum laget på et lokalt bær, lokal skinke og lokal ost i flak over.

Langtidsstekt kalv og nydelige, lokale grønnsaker

Ingenting å utsette på maten så langt i hvert fall ;)

Enn så lenge har vi fått tatt en guidet tour på området, lekt litt på lekeplassene - og vært samlet rundt et veldig hyggelig middagsbord med vertskapet som har invitert oss hit. Da var vi sammen med representanter for ColorLine SuperSpeed, Visit Nordjylland og Skallerup Seaside Resort - i tillegg til vår flinke arrangør, Julie, fra Visit Denmark i Norge. Noen av bloggerene kjente jeg fra før, mens andre er det første gang jeg møter på denne turen. Likevel, allerede etter første dagen kan jeg si; for en gjeng! Her er det ni barn i alderen 2-11 år, og for oss voksne er det spennende å være sammen med noen andre som forstår godt fascinasjonen for og utfordringene med bloggging, så jeg tror helt klart vi skal klare å finne ting å snakke om fremover, ja ;)

Gjennomgang av hva Nordjylland som område kan by på, hva ColorLine Superspeed tenker om sosiale medier

- og om hva Skallerup Seaside Resort sin historie og hva de har å tilby. Og øverst til venste er fine Julie fra Visit Denmark i Norge;

selve hjernen bak det hele :) Takk!

Dette tror jeg blir en helt strålende uke - og jeg er mer spent på hvordan det skal bli å få med seg Småtrollene våre hjem igjen. De snakker allerede om at vi må tilbake, og at vi da må booke oss inn for minst 3 uker... Jeg tror jammen jeg er enig!

Forresten; du kan følge oss bloggere på Instagram på #bloggturnordjylland (i tillegg til på bloggene våre, naturligvis). Om du kunne tenke deg en tur som vi er på nå, kan du klikke deg inn på Visit Denmark sine side og være med i konkurransen om en helt tilsvarende tur! Meg finner du på Instagram her: @astridvu

Lykke til!

Turen er gitt og organisert av Visit Denmark i Norge - og innholdet på bloggen er full ut basert på mine ærlige meninger, tanker og vurderinger!

Om været, VU og du!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Fri, 07 Jun 2013 22:08:00 +0000

Bare så det er sagt med en gang; tittelen på dette blogginnlegget er strengt tatt ikke helt grammatisk korrekt, men jeg så meg nødt til å ta en kunstnerisk frihet akkuat der, sånn for klangens skyld. Nå over til saken, altså været, VU og du.

Det er så mye rundt meg som gir energi - og jeg elsker det!

- Strålende vær -

Det at været viser seg fra sin beste side, er en stor kilde til positiv energi! Det er noe med en temperatur som vitner om sommer, med dager som er lengre, kvelder som er lyse og en sol som stråler fra blå himmel. Det gir meg et herlig energiutgangspunkt! Jeg trenger ikke egentlig at det skal være strålende strandvær hele tiden heller. Det at vi ser sol med jevne mellomrom, at vi kan gå i sandaler og med lettere klær, at ting rundt meg er grønt og fargerikt - det gjør at mitt utgangspunkt for livet er et stort og fornøyd smil!

Vi lever helt fint med denne utsikten!

- Spennende jobb -

En annen ting som gir meg energi i disse dager, er at vi har så spennende og morsomme dager i firmaet vårt, VU. Vi jobber med spennende prosjekter for nye kunder, videreutvikler kommunikasjonen og standarden for eksisterende kunder, utforsker muligheter med nye samarbeidspartnere - og ikke minst; lager et bedre og bedre system for å håndtere, strukturere, systimatisere og fordele oppgaver oss VUer imellom. For tenk, vi er flere VUere nå - og det i seg selv, er så kult at det gir meg energi bare av å tenke på det! To flinke freelancere jobber en god del for oss nå, og det blir enda mer i fremtiden, ser det ut som! En spennende utvikling, som det er fantastisk å få lære fra og være en del av!

Kafékontor er hyggelig, praktisk og fint! Her er jeg på Eataly, Aker Brygge.
Eataly er et sted jeg ofte legger møtene mine fordi de har nett, strøm, god kaffe og god service!

- Fine folk -

Det er strengt tatt lite som er en større kilde til energi for meg, enn flinke og fine mennesker rundt meg - og på den fronten er jeg rett og slett fantastisk heldig! Denne uken har bestått av flere hyggelige og sosiale lag, og noen med jobbing attåt. Gode kaffekopper med EkteMannen, hyggelige lunsjer med kreative og inspirerende gründerdamer, impulsive middager med hyggelige kunder, fine samtaler med naboen over meditativ blomsterbedluking - sånt er som en akutt vitaminsprøyte på meg! Jeg kan komme hjem etter lange møtedager i hovedstaden, men med energinivå til en Duracell-kanin, klar til å fortsette arbeidsdagen utover i de sene kveldstimer. Det å møte mennesker, høre om deres dager, deres system, deres inspirasjonskilder, deres utfordringer og gleder - det gir meg innspill, tanker og ideer til mitt eget liv. Og det gir meg energi!

Skulle vi tatt lunsjen ute i hagen i dag, kjære freelancer og gründervenninne?
De sa ja, gitt.

En annen ting som denne årstiden bringer med seg, og som gir meg flust av energi, det er hagearbeid! Det tar naturligvis energi også, for det å stå med rumpa i været i timesvis for å luke vekk skvalderkål og andre ulumskheter, det er en treningsøkt så god som noen. Men, guri så gøy det er å være med og skape sin egen hage! Se peonene blomstre år etter år, sette nye planter og se om de lever over vinteren til neste år, følge med på hvordan de gamle rosene trives og se hvor hengekøyen passer aller best inn. Tenke gjennom muligheter og finurligheter, og plundre. Gud, som jeg elsker å plundre i hagen! I dag kom endelig de første plantene i jorda i kjøkkenhagen min, så nå venter vi på både paprika, chili, salat, brokkoli, selleri og sukkererter - kan det bli bedre? Det er rett og slett herlig å kunne være så godt som selvforskynt på denslags sommeren gjennom!

Et annet insentiv for å holde hagen og uteområdene våre hyggelige, er nettopp det at vi stort sett jobber hjemmefra. Det betyr at vi vel så gjerne kan jobbe ute om været tilsier det, og vi får også Småtrollene rett hjem fra skolen - og kan da la ettermiddagen leve lenge utendørs. Det er jo akkurat dét med å drive sitt eget selskap, med både muligheter og utfordringer, fordeler og ulemper - og da gjelder det jo å utnytte de fordelene og mulighetene som finnes der! Som at en av de virkelig geniale tingene med å jobbe slik vi gjør, er at vi kan snu oss etter været. Både bokstavlig talt og i utvidet betydning. Vi kan sitte og jobbe der det kjennes best etter vind og værforhold, og vi kan legge opp jobben slik at vi har de oppgavene, kundene og folkene rundt oss, som vi har lyst til å ha der! Det er klart vi må utnytte det som best vi kan - og det er klart det blir energi av sånt!

Vi forsøker å ha en enkel, men likevel ikke lett, leveregel å styre etter;

Gjør mer av det som gir oss energi. Strukturere og legge til rette for at det som må gjøres, men som ikke akkurat er en fryd å gjøre, går unna i en fei. Og naturligvis, gjøre minst mulig av det som suger ut energi.

Følg stien inn i solnedgangen, for jeg vet nemlig hvor du vil ende opp;
hos naboen - og der er det virkelig hyggelig! ♥

Etter en så innholdsrik, meningsfull og krevende uke som vi har hatt nå, gjør det rett og slett ingenting at helgen som står for tur, må inneholde jobbing, rydding og hagearbeid. Vi er så heldige at vi skal få reise på tur med Visit Denmark igjen til uken (denne gangen til Nord-Jylland, men mer om det senere), så denne helgen må derfor handle om å legge til rette. Strukturere og legge til rette for at våre freelancere får gjort en god jobb mens vi er borte. Ordne, rydde og fikse i skuffer, hyller og skap, slik at vinteren offisielt er ryddet bort og sommeren er ønsket velkommen. Plante sommerplanter, luke og klippe plen, sånn at enda flere soldager kan nytes ute når vi kommer hjem igjen. Og så skal vi passe på og kose oss skikkelig mens vi gjør alt dette, for da får vi jammen energi til å gjøre enda litt til!

♥

Men nå... Nå er hodet tomt, hjertet fullt og dagens energilager brukt opp. Jeg skal derfor ta med meg EkteMannen og litt Ben&Jerry-is opp i tv-stuen, se kveldens episode av Graham Norton Show i opptak. I kveld vet jeg gjestelisten inkluderer både Will og Jaden Smith, Bradley Cooper m.fl., og det tenker jeg kan bli en perfekt avslutning på en perfekt dag og en strålende arbeidsuke.

Hva gir DEG energi?

Del gjerne, så lærer vi av hverandre!

GOD HELG!

Stressmestring med gullfisker og peoner

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 02 Jun 2013 09:55:00 +0000

Av og til spør noen meg om jeg har fått utdelt flere timer i døgnet enn andre folk. Noen spør om jeg aldri har behov for å lande og lade, eller hvorfor det virker som jeg ikke trenger å prioritere vekk noe som helst. Hvordan får du tid til alt, er en gjennomgående greie folk spør meg om. Jeg svarer med et litt usikkert fnis, at jeg slettes ikke har flere timer i døgnet enn andre. At joda, jeg prioriterer vekk ting jeg også.

Deretter tar jeg meg i å lure på hva slags inntrykk folk egentlig har av meg, hva er det jeg gjør for å gi folk dette inntrykket, og er dette noe jeg burde ta inn over meg eller endre på? Hvorfor fremstår jeg som den med ekstra timer i døgnet, når jeg selv føler det er så utrolig mye jeg ikke får gjort?

Slikt blir det tankedrodling av, og jeg må jeg advare dere; dette blir langt og ganske navlebeskuende.

La meg bruke denne uken som et eksempel. Akkurat denne uken er rett og slett en god uke å bruke som eksempel, for den inneholder det meste av de tingene jeg gjerne vil drodle litt rundt. Uken har vært av det særs hektiske slaget. Det har vært møter i fleng, og det har vært opplæringsdager og planleggingsmøter, fotballtreninger og sosiale aktiviteter, regnskapstall og opprydning i vintertøy. Uken har inneholdt dårlig samvittighet, smil, regn, glede, frustrasjon og takknemlighet. Den har inneholdt spørsmål om hva vi egentlig driver med i dette firmaet vårt, ja, annet enn å spise fancy lunsjer og drikke fin vin, altså - og det er det nok mange som lurer på, tenker jeg. Og uken har også innholdt flust av viktige oppgaver, fine folk og seriøse planer jeg burde brukt mye mer tid på enn jeg har klart å gjennomføre. En helt vanlig uke, altså.

La det være hevet over enhver tvil med en gang; jeg liker at livet er hektisk og jeg får energi av det. Jeg elsker å ha mange baller luften, ta imot og kaste opp, sjonglere ballene rundt, legge hver ball trygt på plass i listeform, sortere listene og delegere ballene videre til flinke folk. Det er utrolig givende! Og uansett hvor hektisk en jobbuke er, liker jeg å fylle opp med fine folk på privaten også. Egne Småtroll og EkteMannen krever og får sin naturlige 1. prioritet, men jeg har samtidig behov for påfyll fra venner og kjente fra andre hold også. Timene fylles raskt opp, døgnet går fort over i det neste, og jeg er like blid. Om ikke blidere, til og med, og jeg forstår at det er klart at det kan være irriterende. Men, om folk bare hadde visst hvor enkle triks jeg bruker, er jeg sikker på at flere hadde vært mindre stresset og mer glade. Og så hadde jeg kanskje virket mindre irriterende også, som en liten bonus?

Mitt tips til deg som ønsker et hektisk og fullt liv, uten at det oppleves som stressende, er å være en blanding av hundevalp og gullfisk. Det rådet har du kanskje ikke fått før? Jeg antar jeg blir berømt for denne metoden, så legg deg på minnet at du leste det her først ;)

Som en klok dame sa på et inspirasjonsseminar jeg var på denne uken; "Man kan ha det hektisk uten å stresse." Her ligger nemlig mye av trikset for min del; det å være til stede fullt og helt der jeg er. Når jeg er der. Høres enkelt ut, men det er ikke like enkelt alltid. Når jeg jobber så jobber jeg, fullstendig oppslukt i og dedikert til den kunden jeg jobber med og for. Jeg tenker på alle oppgavene jeg skal gjøre for denne kunden, alle prosjektene som jeg holder styr på, alle mulighetene jeg ser, alt som både kan, bør og må gjøres. Deretter lurer jeg på hvordan jeg kan sørge for at jeg får dedikert nok timer til akkurat denne kunden, slik at vi får gjort alt vi skal og vil. Noen få kvarter senere kan jeg hente prinsesse Småtroll i barnehagen, og når hun lurer på om vi kan gå gjennom skogen hjem, sier jeg et rungende ja til det. Da ser vi ikke på klokka eller tar opp mobilen for annet enn å lagre et minne som et bilde på kamerarullen. Da tenker jeg ikke på alle de ventende oppgavene jeg skal gjøre for kundene mine senere på kvelden eller på at jeg ikke har fått lest gjennom alle dokumentene i forkant av FAU-møtet på skolen. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som får gå på tur i eventyrskogen med min egen, lille prinsesse, og jeg får lyst til å være enda mer sammen med Småtrollene mine. Så tar jeg meg i å lure på hvordan jeg kan få dedikert enda flere timer til akkurat det.

Hva som er viktig og engasjerende flytter seg med omgivelsene mine.

Til dere som ikke øyeblikkelig skjønner hva jeg mener med å være en blanding av hundevalp og gullfisk; jeg kan være grei og forklare det hele litt nærmere. Jeg er en person som er veldig lett å engasjere, glede og få entusiastisk, akkurat slik hundevalper gjerne er. Hundevalper synes enhver som gidder leke med dem, er verdens beste og mest interessant person. Hundevalper vil alltid være med på tur, de er gode lyttere der de ligger på fanget ditt og de vil alltid være med på leken. Den som gir hunden mat, går noen lufteturer og klør den bak øret, får ubetinget kjærlighet, full oppmerksomhet og en livslang venn tilbake. Sånn er det med meg også, kanskje sett bort fra det der med å klø bak øret, da.

På samme tid er jeg som en gullfisk. Gullfisker er kjent for at hukommelsen varer i cirka 3 sekunder, og omtrent sånn er det med meg også. Jeg er fullt engasjert i møtet jeg er i der og da, men jeg bærer ikke med meg forrige møtes oppgaver og utfordringer, inn i det neste. Er jeg i skogen eller på sykkeltur med Småtrollene, har jeg glemt den lange oppgavelisten som ligger hjemme og venter på meg hjemme, så om vi møter noen på vår vei som inviterer inn på kaffe, takker jeg gjerne ja til det. Hundre prosent til stede der og da, og når vi ikke lenger er akkurat der og da, ja, da er jeg over i en ny situasjon - og vips, fokuset ER over på noe nytt og det forrige er glemt.

Dette høres fint og flott ut, ikke sant? Muligens også litt rart?
Det er faktisk fint og flott, og fungerer helt fantastisk. Helt til det kollapser, men det er greit det også.

For det er klart systemet må få kollapse innimellom! Når man fokuserer fullt og helt i det meste man gjør, og har gullfiskhjerne mellom hver ting, er man rett og slett avhengig av å notere ned og få ting inn i system med en gang etter hver aktivitet. Og selv med system, prioriteringer, delegering og orden, blir det av og til kollaps. Når jeg løper fra det ene møtet til det neste, svinser innom Småtroll og EkteMann og er fullt engasjert i lekser og middag, tilbake til et nytt møte eller en annen aktivitet som får fullt fokus, og så til slutt havner i et veldig hyggelig sosialt lag med like fullt fokus - da blir det rett og slett ikke alltid tid til å få notert viktige ting ned i sine systemer og sin struktur. Da blir det ikke alltid tid til å bearbeide hodet og opplevelsene ved å skrive om det i bloggen. Da blir det ikke alltid tid til å lande, lade om og justere fokus. Når jeg ikke får notert, oppdatert og bearbeidet over lengre tid, da er kollapsen nært forestående.

Slike kollapser er organisert av min hjerne og kropp i samarbeid, og jeg antar de gjør det for å gi meg en skikkelig restart av systemet. De setter på bremsene og tvinger meg til å omprioritere tiden min. Dette kollapset er nok ikke noe som folk flest oppdager, så veldig alvorlig kan det ikke sies å være. Men det er like fullt veldig nødvendig for meg med en slik kollaps, og mine aller nærmeste merker det helt klart på meg. Det aller første tegnet er at jeg blir veldig stille. Stillheten er et tegn på at hjernen går på høygir og jeg sorterer oppgaver, folk og prioriteringer inn i et mentalt excelark. Jeg argumenterer for og imot med meg selv, og jeg har dårlig samvittighet på den ene siden og trøster meg selv på den andre. I denne fasen bør EkteMannen bare la meg tenke i fred, og definitivt ikke kommentere at jeg er merkelig stille. Om han gjør det, kan han nemlig trigge det neste stadiet i denne kollapsen; skyldbonanza!

Denne skyldbonanzaen inkluderer alt jeg burde ha dårlig samvittighet for. Jeg burde ha lært bort mer, sagt nei mer, sagt ja mer, prioritert hardere, fått til mer, gjort mindre, tjent mer, spist mindre, siktet høyere, hjulpet flere, trent mer... På dette stadiet renner hodet over og det overskytende ryr ufiltrert ut gjennom munnen. EkteMannen havner da fort i en vanskelig, og ganske farlig, rolle som ufrivillig meddebattant. Om EkteMannen argumenterer, forsvarer eller justerer, blir alt som han sier naturligvis helt feil - og brått ender han opp med noe av skylden også. Småtrollene, som jeg for kort tid siden la planer for å få enda mer herlig mammatid med, kastes i seng i en feiende fart, ettersom det er forholdvis utmattende å ha denne skylddiskusjonen med meg selv og lunten for Småtrollbråk blir svært kort.

Ettersom jeg innledningsvis brukte denne uken som eksempel, kan jeg fortsette med å fortelle at torsdag kveld var kvelden for kollaps denne gangen. Torsdag var dagen da jeg hadde vært på et fantastisk inspirasjonsseminar, fyllt av det ene mer inspirerende foredraget etter det andre. Når jeg deretter kom hjem fra denne fine dagen, var jeg så inspirert og full av nye planer, ønsker og muligheter inne i hodet mitt - at det rett og slett tippet over. EkteMannen ble utvalgt lytter og fikk høre om mitt indre ønske om å egentlig skulle bli lærer, tenk så meningsfyllt det ville vært - og hva om jeg har en fantastisk lærer i magen som verden nå blir frarøvet? Tenk om jeg ikke blir en fantastisk, morsom, klok, viktig og sunn gammel dame når jeg blir stor, er det toget gått for meg nå? For ikke å snakke om; burde ikke jeg egentlig siktet høyere, vært tydeligere, satset mer, tøffet meg mer og turt å være rarere - er jeg rett og slett utrolig feig? På dette nivået i kollapsen, er jeg ikke spesielt god å diskutere med. Jeg krever min lytter og jeg etterspør saklige tilbakemeldinger, men om kommentarene fra EkteMannen er av typen "...men har ikke du fått til endel da? Du er da ganske klok og fantastisk allerede? Og er du ikke litt lærer når du holder kurs da?", blir dette møtt av intet annet enn slakt. Han forstår naturligvis ingenting.

Når man føler seg frustrert og misforstått, er det få veier ut av en slik situasjon, og jeg gjorde som nødvendig var; jeg trampet hardt ned trappen med en ny notatblokk og fin penn i hendene, og så gikk og la meg. Mye tidligere enn normalt er. Så da lå jeg der i sengen da, og skrev ned oppgaver og tanker så det sprutet. Notatboken fikk vite om alt som stakkars meg måtte ha oversikt og kontroll over, og punktene kom som perler på en snor, fint dandert under forklarende overskrifter. Så sovnet jeg, mens jeg fortsatt var temmelig sint på meg selv, EkteMannen, familien, verden, kundene, vennene og de flinke foredragsholderne fra inspirasjonsseminaret.

Morgenen etter våknet jeg opp med mange punkter på en lang liste i boken ved siden av meg, og når jeg kom meg foran macen, var det første jeg leste en mail fra en kunde som sa at hun gledet seg til heldagsmøtet vi skulle ha denne fredagen. Vips knips og det var det! Det å tømme hodet ned i en notatblokk, se alt tankegrums svart på hvitt, og det å våkne til en mail fra en kunde som gledet seg til møtet med oss, det var altså det som skulle til denne gangen. Kollapsens ende var et faktum, og finere fredag skal man jammen lete lenge etter.

Så, for å forklare i punktform hvordan man kan gi folk inntrykk av at man har ekstra timer i døgnet og virke stort sett irriterende positiv og blid, drister jeg meg frempå med noen oppsummerende tips til slutt;

Ikke stress, vær en hundevalp! Vær der du er fullt og helt, og når du er ferdig med å være der du er nå, kan du være på det neste stedet, men absolutt ikke før. I mine øyne er det nemlig all denne tenkingen på hva som kommer rundt neste hjørne, som gjør oss stresset.
Dyrk din indre gullfisk! Vær så engasjert i det du gjør akkurat nå, at du ikke kan huske å ha vært like engasjert i noe som helst tidligere. Det kan være et kundemøte, sykketur med Småtroll eller å synke ned i sofaen med en god bok - fullt og helt engasjert, uten tanke for hva du gjorde i sted eller hva du skal gjøre etterpå. Bare husk å noter oppgaver og tanker ned etter hver aktivitet, om noe skal huskes til senere.
Noter fra deg stresset ditt i en fin notatbok! Det er virkelig en fordel å se alle oppgavene svart på hvitt foran seg. Da kommer noen prioriteringer rekende på en fjøl. Noe kanskje må soves litt på, men utfordringene og mulighetene blir raskt litt tydeligere når man ser de slik i listeform.
Tillat deg en kollaps i ny og ne! Se på det som kroppens reboot, og husk bare at du går og legger deg når du blir ufin i argumentasjonen eller stillheten din. Det er virkelig noe i det at "tomorrow is yet another day", og det meste blir bedre om man bare får sovet ting av seg.
Aldri undervurder gleden ved kjøpt lykke! Fredag handlet vi inn peoner, boblevann, godt bakverk, nye magasiner og litt annet, og slikt kan gi en akutt lykkefølelse som varer langt inn i helgen og enda litt til. Det å se og lukte på peonene, gir meg umiddelbar glede og akutt lykkefølelse - så enklere tips kan jeg vel ikke gi!

Og du, tenk "Hva er egentlig det verste som kan skje?" når du er som mest frustrert - det gjør jeg, og det funker bare bedre og bedre. For hva er egentlig det verste som kan skje? Ja vel, så gjør du en blunder på jobb, du prioriterer feil, du glemmer en sak eller du viser deg fra en ikke hundre prosent fullkommen side. Det er menneskelig å feile, og ingen du møter på din vei, kan med rette hevde at de aldri har gjort en feil i sitt liv. Det vil i så fall være blank løgn, det tør jeg påstå! Det fine er at dette spørsmålet fungerer på de aller fleste områdene i livet. Hva er det verste som kan skje om du ikke får bakt den kaken til sommeravslutningen, og heller kjøper en pose boller? Hva er det verste som kan skje om du ikke får samlet familie og venner til det hyggelige laget du hadde lyst til? Jeg tipper de har forståelse og fortsetter å være glad i deg likevel. Hva er det verste som kan skje om Småtrollene enda ikke har fått størrelser som passer til den norske, regnfulle sommeren, og fortsatt tråkker rundt i litt for varme og litt for slitte cherox? Hva er det verste som kan skje om du ikke tar husvasken denne helgen, men heller koser deg i sofaen med dine kjære?

Dette er et alltid tilstedeværende spørsmål i mitt hode, og for all del; dette er noe jeg må jobbe med og gjøre meg selv mer og mer bevisst på også. Når det stormer som verst, så blir jeg ekstremt selvopptatt og klarer ikke å tenke "Hva er det verste som kan skje?" akkurat der og da. Men jeg øver meg! Akkurat nå prøver jeg å fortelle meg selv at det antakelig ikke er noe grusomt som kommer til å skje, selv om jeg ikke har begynt å så i kjøkkenhagen min enda. Jeg forsøker å fortelle hodet mitt at det aldri er for sent, selv om jeg ikke har begynt vårens luking i bed enda. Og selv om jeg har falt fullstendig av 100 dagers-treningsprosjektet inspirert av fineste FruFly, forsøker jeg å tenke hun antakelig ikke synes jeg er stor feiging likevel! Det viktigte er kanskje å komme igang på nytt med treningen, for min egen del, og så får jeg heller kanskje gå litt mindre høyt ut denne gangen da. Det er vel ikke det verste som kunne skjedd? Og så tenker jeg på at denne helgen skulle blitt brukt til jobbing både for VU og i hagen, men selv om det har blitt avslapping, sosiale lag og blogging i stedet, så er vel ikke det det verste som kunne skjedd? I morgen begynner en ny uke, og jeg føler meg klar!

Jeg ønsker dere alle en

strålende, hektisk og stressfri uke!

♥

Til slutt må jeg bare si; tusen takk for tålmodigheten, kjære blogglesere!

Jeg ser av besøkstallene at en god del av dere kommer på stadige besøk til denne bloggen,

bare for å bli møtt av flere uker gamle blogginnlegg. Heldigvis klikker dere rundt litt og finner forhåpentligvis noe 'gammel moro' å lese, men like fullt; takk for at dere ikke glemmer meg mellom mine alt for sjeldne innlegg.

Jeg virkelig savner å oppdatere bloggen min hyppigere, jeg savner å skrive for meg selv og kun meg selv

- og jeg savner dialogen med de fine leserne mine. Så får vi håpe at min intensjon om mer regelmessig pauser til egenskriving nå endelig blir gjennomfør. Den som titter innom får se... ;)

En deilig familietur til København

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 19 May 2013 17:16:00 +0000

I fjor sommer bodde vi tre uker i København sammen med Småtrollene (vi leide leilighet via Airbnb, virkelig genialt!), og vi forelsket oss virkelig i byen. Det har derfor ikke vært tvil om at vi har ønsket å dra tilbake til denne byen. Da vi fikk muligheten via VisitDenmark, til å få en tur til byen vi har blitt så glad i, var det virkelig ikke nei i vår munn. Vi pakket snippeskene våre 16. mai (dvs pakket to gigantiske kofferter og enda litt til), hoppet bukk over tradisjonsrik 17. mai-feiring hjemme i Norge, og satt kursen mot Danmark.

Klare for Danmark!

Jeg ikke er spesielt glad i å fly, men gjør det om jeg må. Derfor blir jeg ekstra fornøyd når transportmidlene dit jeg vil er gode og opplevelsesrike, og avgjørelsen blir veldig enkel; jeg må absolutt ikke fly. At våre Småtroll er "hjernevasket" til å tenke at båt / tog / bil er perfekte og spennende reisemåter, synes jeg er helt fint, og de får antakelig flydd mer enn nok i sin tid uansett. Turen til København gikk dermed med DFDS Pearl Seaways, og Småtrollene gledet seg til lugarfest, taxfree-shopping og det å stå på dekk når vi skulle legge fra kai.

En utfordring man har, som familie på fem på tur, er nettopp det at vi er fem familiemedlemmer. Det er ikke tvil om at verden er lagt opp til at reisende familier skal bestå av 2 barn og 2 voksne, sånn for enkelhets skyld. Ombord på båt kan det likevel ordne seg fint. Ofte er det mulig å få to lugarer med connecting doors mellom, eller man kan gjøre som vi gjorde; to lugarer ved siden av hverandre, hvor en lugar fikk være barnelugar og en fikk være voksenlugar (til stor jubel fra Småtrollene, yeay - egen lugar!). Ved sengetid omrokkerte litt, slik at det var én voksen i hver lugar, for noe annet ville jeg virkelig fått angstnevroser av.

Finnes det noe bedre enn familiemølje i senga?
...og ja, vi foreldre fikk snippen helt nederst til høyre på bildet ;)

Seilende over dammen fra Norge til Danmark, kunne vi blant annet kose oss med god buffétmat på 7 Seas. En slik matordning er perfekt for oss, for vi har Småtroll hvor én elsker blåskjell og alskens rariteter, én liker mer tradisjonell mat - og den siste spiser akkurat det som faller henne inn. På et buffétbord kan de velge akkurat det de liker aller best! Vi la også turen innom taxfreeshop'en og kom i shoppingmodus ved å bare se og ikke røre. Målet var å bli gira til den avtalte shoppingen vi skulle bedrive i København, og det funket fint, det. Som en perfekt avslutning på denne dagen, koste vi oss med familiemølje i senga på lugaren, med fri flyt av dataspill og snop, samt 2. semifinale i Melodi Grand Prix som underholdning.

Selveste Kong Arthur him self ønsket oss velkommen i lobbyen.

Vel fremme i København, gikk turen til Hotel Kong Arthur i Nørrebro, hvor vi hadde vært så heldige å få booket rom for hele sirkuset vårt. Vi fikk en suite over to plan, noe som virkelig er praktisk når man reiser med barn. En fløy for de voksne og en for barna, og på den måten trenger ikke kvelden være fullstendig slutt selv om Småtrollene skal få sin skjønnhetssøvn. Hotellet ligger nydelig plassert ved de fine søerne, men med en perfekt nærheten til den indre bykjernen. Vi har gått frem og tilbake til Strøget, turistenes populære shoppinggate, og selv prinsesse Småtroll på 5 år har klart det helt greit. Det fine med å gå frem og tilbake, er at det er i side- og bakgatene man finner de virkelig perlene av noen butikker. For perler er det virkelig mange av her i København!

Helt herlig å kunne spise morgenmad i en slik bakgård!

Vi dumpet innom en lokal frisørsalong for å få sommersveis på guttene, og den flinke, litt eldre, frisøren minnet oss veldig om en slags barberer som man ser eksempler på i filmer fra USA. Han var av typen som spurte oss voksne om vi vil ha en kaffe, eller måske en kold øl?, mens vi venter. Vi har lagt turen innom en av våre absoutte favoritter, Fil de Fer, og endelig fikk EkteMannen sikret seg den vintage dokumentmappen i kjent "lærer fra 70-tallet"-stil, som han har siklet på de to foregående gangene vi har vært innom. Vi har jobbet oss helt fra Sephora i 1. etg på Illum (slik at Husfrua kunne fylle på neglelakksamlingen sin med noen deilige nyheter), til Hemleys leker i toppetasjen. Og som en liten bonus, når vi allerede var der på toppen, oppdaget vi Illums Books helt i toppen, og der kunne Husfrua gå bananas i Moleskine-utvalget. Lite gir meg mer akutt shoppinglykke enn akkurat notatbøker og fine penner. Vi har også fått tid til å legge turen innom loppe- og kunstmarked på plassen ved utbyggingen ved Kongens Nytorg, og jammen sikret vi oss (enda) flere kopper til min lille koppesamling. Må vel innrømme at akkurat det har blitt en slags tradisjon; når vi er ute og reiser, vil jeg gjerne komme hjem med noen nye kunstkopper. Fint å ha noe håndfast å holde tak i og tenke tilbake på gode ferieminner :)

Hvorfor er det ikke flere cavabarer i Norge? ;)
...nå som vi endelig har fått oss Mathallen, så håper jeg cavabarer er rett rundt hjørnet!

Yeay, vi fant tilbake til vår favorittkafé i København; Mojo coffee!

...og drikkepauser er viktig, om man vi ha en effektiv shoppingrunde
- som her på Joe & the Juice på Magasin du Nord!

Nå høres det ut som vi nesten bare har shoppet mens vi har vært her, men det stemmer naturligvis ikke. Vi har tross alt spist gode lunsjer, enda bedre middager og slappet av innimellom også! I tilknytning til Hotel Kong Arthur, finnes det fire restauranter, og når vi drar hjem i morgen, har vi jammen fått testet alle fire! Inne i selve hotellet finner man en restaurant som serverer frokosten, eller morgenmaden, som det kalles her. Hotellet har også en god bar, som serverer god kaffe, deilig drikke og noen småretter, og som nordmann i Danmark, koser vi oss jo med prisene :) Ved denne baren er det godt med plass i et fint loungeområde - noe som var hendig for oss i dag, ettersom finværet vi har hatt så langt, brått tok slutt.

Deilig mat, det spirer og gror - og vi har god grunn til å smile stort!

Og det må jeg virkelig si; flere hoteller burde slå tilknytte seg et godt utvalg av restauranter, slik at utvalget og det praktiske for gjestene blir enda bedre! Det er virkelig helt perfekt, det at vi kan tusle et minutt eller to for å teste den ene restauranten etter den andre, og om vi har glemt noe på hotellrommet, så er det bare å sprinte en tur tilbake. Til lunsj i dag koste vi oss med mat fra Sticks'n'Sushi, en helt fantastisk sushi i utvidet forstand i forhold til hvordan vi tenker sushi hjemme i Norge. I går spiste vi middag på La Rocca, en deilig italiensk restaurant, hvor vi sitter omtrent som i bakgården til hotellet. De serverer deilig pasta / pizza, og har en herlig og sydeuropeisk service! Det holder å si et par "Ciao Bella!" og "Senorita" til meg, så smiler jeg fra øre til øre, stortrives og legger igjen helt greit med tips ;) I kveld tenker vi å spise på Pintxos, en spansk restaurant som har sine utebord inn mot den italienske restauranten sine. Denne restauranten er kjent for sin tapas, og etter i kveld kan vi forhåpentligvis si oss enig eller uenig i alt det fine vi hører om denne restauranten.

Ohala, italiensk og spansk flyr mellom restaurantene, og Husfrua blir mo i knærne!

Nå går vår langhelg i København mot en slutt, men vi snakker allerede om når vi skal komme tilbake. I morgen skal Husfrua unne seg både en pedikyr og en manikyr på Københavns største spa, Ni'mat, og praktisk nok er også spaet tilknyttet hotellet vi bor på. Deretter rettes snutene våre seg mot go'været som tydeligvis tok turen hjem til Norge, og vi får enda en natt ombord på DFDS før vi går igang med hverdagene igjen.

Dette har ikke vært en langhelg med fokus på å rekke over flest mulige severdigheter, faktisk har vi vel knapt vært innom en eneste en. Vi har heller ikke hatt mye fastlagt opplegg for å nå over flust av aktiviteter, og sånn har det nok blitt fordi vi var her i fjor sommer og fikk unna en god del i løpet av de tre ukene vi bodde her for knapt et år siden. Og som jeg har skrevet om før, og som vårt midterste Småtroll sa så fint i går;

"Det er dette som er ferie for meg, mamma - at jeg koser meg sammen med familien min."

Gjengen min ♥

Det er fint å kunne få slike avbrekk i hverdagen, selv om jeg også er veldig glad i fine hverdager. Det er likevel noe med det å kunne gi Småtrollene helt nye opplevelser, gjøre oppdagelser sammen, få nye impulser, møte nye mennesker, utvide horisonten og det å gjøre noe sammen som familie. Og da liker jeg at det ikke er så mye som skal til, eller så langt vi må dra, før vår familie er mer enn godt nok fornøyd! Å lese bok på kafé, å oppdage dominobrikkenes gleder og mange bruksområder, å kile og bli kilt av sine søsken, å terge og bli terget av sine søsken (aller helst til forargelse fra sine foreldre), å få være våken så lenge at tiss, bæsj og prompehumor er gøy helt på ekte - det er som sagt ikke så mye som skal til for at vi har det gøy :)

Nå har det sluttet å regne, Småtrollene er ferdig med å se på film på Netflix'n på iPad'n (herreminhatt, så praktisk!), og latter, jazzmusikk og deilig matduft siver inn gjennom hotellromvinduet her jeg sitter ved kontorpulten og blogger. Det er dermed tid for å slenge på Småtrollene litt klær, raske med seg en lommebok og noen bøker, og tusle ned i bakgården for litt deilig spansk, tapasmiddag. Herreminhatt, vi har det godt!

De deilige søerne, rett utenfor Hotel Kong Arthur

København, vi kommer definitivt tilbake

- og det blir nok ikke så lenge til!

Info: Denne turen var vi så heldig å få dekket reise og opphold til, i regi av VisitDenmark, og med deres samarbeidspartnere DFDS og Hotel Kong Arthur. Blogginnlegget er derfor merket med at det er sponset, men alle tanker, meninger og erfaringer er våre egne og er ikke påvirket av at vi har fått reise og opphold gratis.

Om dager som ikke virker

noreply@blogger.com (AstridVU) — Mon, 06 May 2013 18:35:00 +0000

Av og til virker de rett og slett ikke. Dagene, altså.

Ikke for det, jeg har full forståelse for at man må ha noen dager som ikke virker innimellom, sånn for å kjenne på hvor heldig man er til vanlig. Det som derimot er plagsomt, er å ha slike dager som ikke virker - uten å i det hele tatt forstå hvorfor de ikke virker. Det i seg selv kan gjøre dagen enda mer umulig, mer kronglete og ganske så rar. Om jeg for eksempel var bekymret for et regningshav som hoper seg opp eller at vi har alvorlig sykdom i nær familie, så hadde jeg jo skjønt hvorfor dagen ikke virker. Om jeg var veldig sliten eller kanskje bare litt forkjølet, kan jo det sette ut selv den beste av oss. Om jeg hadde hatt alt for mye å gjøre, eller kanskje litt for lite - eller rett og slett; om jeg var bekymret seg for at jeg hadde for lite, eller for mye, å gjøre, da hadde jeg skjønt at dagene var trøblete. Om jeg kunne skylde på folk i livet mitt som ikke virker som de pleier, enten det er egne Småtroll, EkteMann, venner, bekjente eller tilfeldig forbipasserende, så kan det absolutt påvirke dagen min i dag. Og naturligvis; det kunne alltids skyldtes været! Dårlig vær kan gjøre selv den fineste dagen litt mer grå og uvirksom.

Men...

Hva om solen stråler fra blå himmel, oppdragsmengden er fin og flytende, EkteMannen lager den deiligste kyllingsalaten til middag, effektiviteten på todo-listen har vært godt over gjennomsnittet denne dagen og Småtrollene smiler fra øre til øre? Hva om de store bekymringene ikke er tilstede, man er frisk som en fisk, er i tillegg velsignet med en forholdsvis funksjonell og frisk familie også og folkene rundt virker sånn omtrent som de skal? Og likevel oppstår det altså en merkelig murring i magen, hva skal man tenke da? En murring som gjør at dagen rett og slett slår krøll og blir helt feil, og som gjør at det aller meste er litt irriterende, uavhengig av tid, sted og situasjon. Hva om man finner seg selv hakket strammere i stemmen når man svarer Småtroll, EkteMann og kanskje til og med en kunde eller to? Hva om man har en dag som har vært strålende på alle mulige måter, sånn bortsett fra at den ikke har vært strålende i det hele tatt?

Hva skal man gjøre med slike dager som ikke virker som de skal?

Jeg har dessverre ikke den ultimate oppskriften, om det nå finnes en. Det jeg mest sannsynlig ville anbefalt andre, om de hadde spurt meg, er å se etter de fine tingene i livet. Og om de klarer; fokusere ekstra godt på de fine tingene, helt til disse merkelige dagene går over. Jeg tror man kan gjøre en god del med vrange dager, om man ser ekstra nøye etter. Om man leter etter de fine blomstene som titter opp i veigrøfta, finner frem tente lys til kveldsmaten, ser bort på den nye, fine vesken som står i gangen og venter på neste luftetur, drikker store kopper te, hører på god musikk og naturligvis; smiler og gledes der det smiles og gledes kan. Om man ser etter de tingene som har gått bra, som man har klart og som man har fått unnagjort, fremfor å fokusere på det som ikke har gått bra eller alt man ikke har fått gjort. Da bør vrange dager bli bedre enn de kunne blitt. Og den beste medisinen av alle; å ta et Småtroll eller tre på fanget og tvinge dem til en lang og hard 'kos med armer og lyd'.

Det er nok det jeg ville anbefalt, så da får jeg vel ta frem en skje og smake min egen medisin. Mon tro om det er enklere sagt enn gjort? Forresten; jeg har et tips til - og det lurer jeg på om er selve gulltipset; jeg anbefaler å skrive ned tankene i eksempelvis et blogginnlegg (eller en notatbok for den sakens skyld). På den måten kan man få ut litt gruff og forhåpentligvis kjenne seg litt bedre.

En ny dag venter i morgen, og hva er vel sannsynligheten

for at jeg får to dager på rad som ikke virker?

♥

Det var en gang en baby

noreply@blogger.com (AstridVU) — Wed, 01 May 2013 14:42:00 +0000

Det var en gang en familie som var svært godt fornøyd med tilværelsen. Familien i dette eventyret levde et harmonisk, hyggelig og godt liv i Norges fine hovedstad, og de manglet virkelig ingenting. Familien bestod av et par foreldre i sin beste alder, og disse to foreldrene hadde laget de to fineste Småtrollguttene på jord. Familien levde i synd, om man tolker den kristne boken i aller strengeste forstand, men sommeren 2007 gjorde de noe med dette. De feiret sin ekteskapelige lykke med familie og venner til langt ut i de tidligere morgentimer, og fra den tid av het disse foreldrene Husfrua og EkteMannen.

♥

Cirka to måneder etter bryllupet, befinner Husfrua og EkteMannen seg ved kjøkkenbenken og midt i en alvorsprat. De ser på sine to flotte Småtrollgutter på 4 og 2 år, snakker om hvor heldige de er og kjenner på en enorm kjærlighet og takknemlighet. To friske, fine og fantastiske gutter som er knyttet til dem for alltid. Skulle de likevel forsøke å lage enda en skatt? Enda et Småtroll? Ettersom både Husfrua og EkteMannen kom fra familier med flere søsken, var det naturlig at de stilte seg dette spørsmålet. Hva om den ene av Småtrollguttene flyttet til andre siden av jordenkloden for å følge sin drøm om skole, jobb eller for kjærligheten? Hva om de ble uvenner? Hva om den ene av dem ble alvorlig syk? Med ett Småtroll til, kunne de da øke sjansen og sannsynlighet for at Småtrollene alltid vil ha noen av søsknene sine rundt seg på en eller annen måte?

Likevel - Husfrua og EkteMannen følte at det å få et Småtroll til, var som å utfordre skjebnen. Var det sånn at herr Skjebne tenkte; "Jasså, ikke godt nok fornøyd med de to vidunderene jeg har gitt dere allerede? Dere vil ha ett vidunder til? Nåneidu, dere har nok brukt opp deres kvote - nå er det rett og slett rimelig og rettferdig at også dere får oppleve litt av livets utfordringer..." Husfrua og EkteMannen tok seg også i å tenke praktiske på situasjonen. To voksne, to Småtroll - alt lagt til rette for godt med fokus, oppmerksomhet og tid til hvert av disse barna. For tross alt; om de fikk et Småtroll til, vil det da tvinge frem en god del praktiske endringer? Leiligheten i Oslo burde kanskje byttes ut med noe større? Den gamle Renault Lagunaen kunne antakelig med fordel blitt erstattet med en bil med flere enn fem seter? Husfrua og EkteMannen så for seg å bli den type familie som til stadighet har med seg Småtrollenes venner på vift, og som også har dørene til sitt hjem åpne for venner og familie, så et Småtroll til ville dermed sørge for en voldsom dominoeffekt av andre viktige avgjørelser og endringer i livene deres.

Så, der ved kjøkkenbenken en høstdag i 2007 kom Husfrua og EkteMannen frem til en konklusjon. De var fornøyd, og mer enn fornøyd, med livet slik det allerede var. Fornuften, den praktiske forstanden og Skjebnens logikk, alt gjorde at de bestemte seg for å være fornøyd med sine to Småtroll og at de nok var ment å være en glad familie på fire.

Dagen etter oppdaget Husfruen at hun var gravid.

Klikk på bildet for å lese blogginnlegget jeg skrev da jeg var blitt gravid for tredje gang

Uansett hva logikk og fornuft nå skulle ha fortalt og forklart for Husfrua og EkteMannen, hadde de for lengst stukket fingre i ørene og begynt å nynne nananana. De ville ikke høre etter, et frø var plantet og da var det altså dette som var meningen. Uansett hvorfor, og uansett hva resultatet skulle bli; det var dette Skjebnens hadde ment var det riktige. Husfrua og EkteMannen tok seg i å danse fornøyd rundt i leiligheten med store smil rundt munnen og deilige, forventningsfulle sommerfugler i magen. Enda et Småtroll, mon tro hvordan denne varianten kom til å bli?

Cirka syv måneder senere, 30. april 2008, fikk de svaret; de fikk enda en variant av typen rykende, fersk baby! Verden var aldri den samme igjen. Der Husfrua trodde at hjertet var stappfullt av kjærlighet for de to Småtrollguttene og uten vesentlig plass til en til, klarte nå denne lille skapningen å sørge for at hjertet vokste og lagde rom for enda et Småtroll! Et nytt, fantastisk, fint Småtroll, som med sin tilstedeværelse utjevnet kjønnsbalansen i familien Valen-Utvik, og som ga dem alle noe de ikke visste at de trengte. Den glade familien hadde fått på plass puslespillbrikken de ikke hadde oppdaget at de manglet, og det var først nå at denne familien var komplett.

En familie på fem, det var det de skulle være!

Verdens beste kosestund!

Snipp, snapp snute - dette eventyret er langt fra ute.

Vår lille baby er nå 5 år og har vokst opp med et stort smil plantet på munnen stort sett hele tiden. Hennes indre kompass er innstilt på et utgangspunkt om at livet leker, folk er gode og at alt er verdt et stort smil - og jeg elsker den egenskapen hennes! Om hun blir lei seg, for det skjer naturligvis det også, er det ingen som kan gråte høyere og mer hjerteskjærende enn akkurat denne prinsessen. Men - det er likevel ingen situasjon som ikke kan løses med en god, varm klem av en hun er glad i - og de er det heldigvis mange av!

Jeg har faktisk en teori om hvorfor hun smiler så mye. Selv om noe antakelig er gener og ting vi ikke rår over, tror jeg rett og slett at vi alle hadde smilt omtrent like mye som denne frøkna, om vi hadde vokst opp i hennes sko. Hun har et klokt hode på sine skuldre og fant raskt ut at om man smiler til verden, så smiler verden tilbake! Hennes to Småtrollbrødre hadde dermed ingen sjans! Når de tittet ned i hennes vogn, vugget fart på hennes vippestol eller la seg på magen på gulvet sammen med henne, så ga hun dem verdens største og beste smil. De var solgt - og gjorde deretter det de kunne for å få frem dette smilet så ofte som mulig. Og denne strategien har frøkna tatt med seg videre i livet. Om Småtrollbrødrene terger hverandre, kan denne frøkna finne på å ta en liten dans eller en trall, for å kanskje få de over på bedre tanker. Og det aller beste; ofte fungerer det!

Stolte storebrødre = fornøyd lillesøster!

Vår herlige, kule og morsomme lille frøken er nå 5 år - og tiden har flydd! Hvor ble det av det lille, vakre vesenet som sovnet på brystet mitt etter amming om natten, og som gjorde at jeg dermed sov sittende resten av den natten? Hvor har det blitt av den lille babyen som kunne sove seg gjennom et fire timers barselbesøk, uten å ense at hun ble flyttet fra fang til fang til fang? Hvor har det blitt av den lille klumpen som folk hevdet var alt for liten til å bevisst smile til omverden, men som naturligvis gjorde nettopp det?

Jeg vet selvfølgelig hvor det lille vakre vesenet, den lille babyen, den lille klumpen har blitt av; hun suser rundt i livene våre med akkurat like mye varme, omtanke, glede og smil som hun har gjort siden hun ble født!

Jenta vår er tøffere enn toget og kjenner sin superheltteori bedre enn hun kjenner Disney sin prinsesserekke. Hun er ikke redd for å vise sine myke sider og er ikke flau for å innrømme at hun er mamma sin kjæreste og at vi skal gifte oss når hun blir stor ("...for barn kan jo ikke gifte seg med voksne, mamma!") Hun velger helst å være kledd i kjole, hårbånd og fine farger - men er ikke så nøye med hvordan sveisen er, om håret er rufsete eller om hun er møkkete fra topp til tå. Det er ikke for ingenting vi kaller henne rufsesara og at mormoren hennes har et lager av hårstrikker parat til å fikse sveisen når hun er innom.

Bursdagsmorgen i dobbeltsengen er fast tradisjon!

5 år er mye. Det er en hel hånd og det betyr at det snart er tid for skolen. Og, basert på min erfaring med de to andre Småtrollene og deres skolestart, så betyr det å begynne på skolen, at tiden flyr enda raskere - og det skremmer meg litt. Hun har allerede begynt å lære seg tall, bokstaver og ord, og hun skal slettes ikke ha noe av at hun forskjellsbehandles i forhold til guttene - uansett om det dreier seg om leggetid, å få være med på ting eller å få prøve ut ting. Og dette gjør rett og slett at vi stort sett behandler henne som om hun allerede er en skolejente og langt mer enn sine 5 år.

Denne jenta vår er så uendelig kul, hun har bein i nesa og er ikke redd for å vise det - og når hun i tillegg er søtere enn en sukkertopp, er det vel ikke rart vi er komplett forelsket i henne, alle som en?

Som jeg pleier å si til henne av og til;
"Tenk at vi trodde vi bare skulle ha to Småtroll, Linnea - så utrolig feil vi tok!"

Gratulerer med dagen, verdens beste jente

- mamma elsker deg over alt på jord, og det gjør den mannlige delen av familien vår også!

♥

Justin Bieber - I'm a belieber!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Wed, 17 Apr 2013 10:35:00 +0000

I går gikk den første av tre Justin Bieber-konserter av stabelen i Telenor Arena. Gode venner vant to ekstra billetter, og vi fikk dermed muligheten til å impulskjøpe ståplassbilletter til Justin sin første ordentlige konsert i Norge - og vi angrer absolutt ikke!

Vårt eldste Småtroll (gutt, 9 år) har lenge sett på Justin Bieber som sin store helt (både musikalsk og stilmessig), og til tross for at gutta i klassen hans nok ikke ser på det å gå på Justin Bieber-konsert som det kuleste av det kule, var vår gutt aldri i tvil; han ville på konsert! Det synes jeg er tøft gjort i hans alder - og derfor var det rett og slett fantastisk gøy å få muligheten til å gi gutten vår denne opplevelsen!

Ettersom dette ble bestemt samme morgen som vi skulle på konsert, på en dag som allerede var fullpakket av foredrag og annet jobbrelatert, fikk jeg ikke gjort de forberedelser jeg nok ville gjort om jeg hadde hatt litt mer tid til å tenke meg om. Men det kan jo hende det finnes noen andre der ute, som skal på konsert i dag onsdag eller på torsdag, som kan ha nytte av mine erfaringer og tips?

Dørene åpner for innslipp til Telenor Arena kl 1830, og vi følte oss lure som da ikke dro fra sentrum før i den tiden. Da så vi for oss at alle ville Beliebers hadde stått i kø i timesvis, og ettersom politiet og sikkerhetsvaktene hadde forberedt innslippet så godt denne gangen, tenkte vi at vi da kunne komme dit og spasere rett inn. Det var rett og slett veldig, veldig feil... ;)

Justin Bieber i Telenor Arena, 16. april 2013

Tips om du skal på Justin Bieber-konsert med barn;

Ta Shuttelbuss fra sentrum, ved Albehaugen (ovenfor rundkjøringen ved Nationalteateret) eller Dronningens gate (ved Oslo S). Den koster 100 kr per pers (vanlige Ruter-kort gjelder ikke), og billetten gjelder tur / retur (ingen sjekket våre billetter på returreisen, men det skal gjøres, så ha billettene klare!). Disse bussene går i skytteltrafikk fra sentrum til Telenor Arena, og vi hadde ikke problem med å få kjøpt billett eller få plass. Flust av folk står i gule vester klare til å hjelpe deg. Biler får ikke lov til å stoppe ved Telenor Arena og det står flust av politi og vinker biler videre, så det nytter ikke å skulle kjøre den håpefulle på konsert. Velg Shuttelbuss eller gå fra Lysaker! (Oppdatert: om du

Uansett om du har sitteplass eller ståplass, køen inn til Telenor Arena er den samme (jeg vet ikke hva som gjelder for VIP-billetter eller golden / diamond circel dessverre). Idet man går av bussen, er man igang med å bli fortalt hvor man skal gå - og det er bare å følge strømmen.

Sikt mot venstre del av dette bildet, for å komme raskest til slusen

Etterhvert kommer man til en stor, åpen grusplass, og til tross for at vi kom etter at innslippet hadde begynt; på denne plassen står man som sill i tønne. Det regnet når vi stod der (og jeg skulle gjerne ha planlagt bedre slik at jeg hadde med meg regnponcho eller paraply), og heldigvis er værutsikten bedre for de to neste konsertene. Likevel; vær forberedt. Vi ble klissvåte fra innerst til ytterst, men dere som skal disse dagene bør antakelig tenke mer på solkrem og nok vann. Ha på gode sko og ha gjerne med deg mat, men sørg for å ha spist og drukket godt på forhånd. PS: De spiller Justin Beiber-radio over høyttalere der, så det er faktisk riktig så hyggelig!

På denne store plassen stod vi nok i ca halvannen time, og gikk kun et par skritt frem her og ett par skritt der. Sikkerhetsvakter deler køen med ujevne mellomrom, for å få bedre kontroll, og da gjelder det å være våken. Vi valgte feil kø mange ganger, fordi vi ikke visste hvor utgangen var, men om du får sjansen; alle skal ut gjennom en og samme sluse, så velg helst køen som er nærmest hjørnet på Telenor Arena (ut mot veien).

Ved innslusingen sjekker de at du ikke har med ting du ikke skal inn, som vannflasker, paraplyer og slikt (og det var helt grusomt hvor mye søppel som folk hadde slengt fra seg her - det så ut som en søppelhaug!), men etter innslusingen går det betraktlig raskere. Da gikk vi i raskt tempo i en guidet bane mot Telenor Arena. Det var noen runder frem og tilbake, opp og ned på fortau, men når vi nærmet oss Telenor Arena var det godt merket med hvor hver enkelt inngang var (ift hva som står på billettene).

Hadde jeg valgt på nytt, skulle jeg jammen kommet enda senere enn vi gjorde!
Da tror jeg man bare kan spasere rett inn...

Dårlig bilde tatt i farten, men SE på alt det folk slenger fra seg!

Vi hadde gjerne valgt sitteplasser om vi hadde fått sjansen - men faktisk ikke om vi visste det vi nå vet. Om du ikke har de sitteplassene som er absolutt nærmest scenen (på høyre og venstre side), så er faktisk ståplasser det som er mest fleksibelt og greit, synes vi. Helt foran scenen var det kanskje fullstendig kaos og press, men resten av gulvet på Telenor Arena var rett og slett fullstendig overkommelig. Derfor; har du ståplasser, og ikke er oppsatt på å stå absolutt helt først, kan du ta det helt med ro og slentre inn på Telenor Arena når det passer deg :)
Vi ville stå bakerst akkurat denne gangen, av flere grunner. Det var vårt Småtroll sin første konsertopplevelse, vi var lite forberedt (manglet ørepropper, sukkerholdige ting osv) og ettersom konserten var såpass sent, ville vi slippe timesvis med køståing for å komme oss hjem. Selv om Småtrollet sa "Ååååh, kan vi løpe helt frem til scenen?" med en gang vi kom inn, så modererte han seg selv ganske tidlig i konserten. Han syntes lyden var høy (musikken), men det at alle jentene skrek så høyt, var nok likevel det som gjorde at han gjerne ville ha ørepropper. Det er et helt vanvittig lydnivå på fjortiser som hyler! Vanvittig kult, men vær forberedt på barns ører!
Justin Bieber gikk vel på scenen ca kl 2115 (noe jeg egentlig synes er litt sent for denne type konsert), og vi så folk komme inn i Telenor Arena omtrent helt frem til han gikk på scenen - og de kunne allikevel spasere seg forholdsvis langt frem på gulvet, mot scenen. Derfor; ikke stress!

Vi stod bakerst, men så mye mer av showet, Justin og det hele, enn det disse bildene tyder på!

Man får som sagt ikke ta med vannflasker inn på konserten, men man kan kjøpe drikke, pølser, chips - og fine Justin Beiber-artikler der inne. Jeg vet ikke hvordan det er når man står andre steder enn der vi stod, men vi opplevde ikke noe stress eller mas med å handle slikt heller.
Vårt Småtroll hadde vært litt skeptisk til mitt forslag om at vi skulle snike oss ut mot slutten av konserten, for han ville ha med seg absolutt alt - men også på dette området justerte han seg inn i løpet av konserten. Det ble nok rett og slett for sent, for mange inntrykk og for høy lyd til at han måtte ha med seg absolutt hele, så til slutt var det han som lurte på om vi skulle gå nå. Han er egentlig en særs utholden sjel, så jeg tenker dette kan være nyttig info å ta med seg inn i de to neste konsertene.

Justin Bieber hadde et FANTSTISK show, med sang, dans, videoer og kommunikasjon med publikum!

...og noe av det vårt Småtroll var veldig opptatt av; han hadde lasershow!

Da vi skulle gå, var jeg veldig spent på om det var voldsomme køer og lang tid før vi kom oss til bussene tilbake til byen. Jeg hadde forstått det sånn at man kunne glemme å ta taxi, fordi de ikke fikk lov til å komme til Telenor Arena - men det er feil. Om du ønsker taxi, kan et tips være å forhåndsbestille til når du vet du vil hjem (konserten sluttet ca 2230), og få taxien til å møte deg ved f.eks. Hotell Expo eller et annet kjennemerke i nærheten av Telenor Arena (for nei, de får ikke kjøre helt frem).
Ut av arenaen gikk det veldig greit, men det er samme vei tilbake som det er inn. Et lite stykke å gå, men det står folk med ropert som rettleder deg underveis. Vi kom faktisk med på den første bussen fra Telenor Arena ned til sentrum, og det sto busser i fleng og ventet - så det tror jeg kommer til å gå veldig greit selv om du ikke er blant de første. Bussene stopper ingen steder underveis, før de har kommet til Oslo S (en sidegate).
Oppdatert; basert på info i VG i dag, om tilløp til kaos da 23.000 konsertgjenger skulle slippes ut av Telenor Arena i går, vil jeg igjen understreke fordelen med å snike seg ut før siste sangen spilles. Og, ikke press, dytt eller løp folkens - det er da skumle ting kan skje!
Oppdatert (takk Karina!); Når du kommer ut, så er Lysaker/tog/taxi til venstre og busser til høyre. Dvs hvis du IKKE skal med buss, så behøver du ikke gå tilbake samme vei tilbake som når du kom inn.
Et lite spesialpunkt for folk fra Nesodden; det er satt opp båter fra Lysaker Brygge kl 2230, 2330 og 0030, men da må man altså gå dit. Vi havnet i strømmen mot bussene, og hadde egentlig ikke visst hvordan vi hadde kommet oss til Lysaker brygge. I tillegg var vi kliss våte og ville komme oss fort inn! Ruter sier at det ikke settes opp ekstra båter fra Aker brygge, men den berømte manglende båten 2315, gikk faktisk likevel!

Takk for en fantastisk kveld, gutten min ♥

Oppdatert;

Vil du se VIRKELIG gode bilder tatt under gårsdagens konsert?
Da anbefaler jeg at du sjekker ut dette albumet til Eirik Helland Urke på Flicr.

Skal du på Justin Bieber i dag eller i morgen?

Gled deg til en FANTASTISK kveld!

Ny uke, nytt fokus og helt i hundre!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Sun, 14 Apr 2013 17:03:00 +0000

Jeg tror jeg aldri har vært så klar for en ny uke, som jeg er nå!

Denne søndagen sendte vi Småtrollene på tivolitur med besteforeldre, mens EkteMannen og jeg brettet opp VU-ermene og ga oss i kast med vår planlagte strategisamling. Det ga oss drøye to-tre timer med fullt fokus og alt lagt til rette for å avdekke informasjon og avklare en god del hovedpunkter for vårt arbeid med firmaet vårt. Og jeg må faktisk si; det er nesten helt forunderlig fantastisk hvor enkelt det går an å gjøre noe slikt, og samtidig sitte igjen med en prosess som både er nyttig, lærerik og god!

Blanke ark og fargestifter - det visuelle under en slik prosess, er viktig for meg!

Vår strategiprosess inkluderte følgende;

Vi definerte en disposisjon, en liste, for hvilke områder vi ønsket å finne mer informasjon om og hvilke temaer vi ønsker å diskutere rundt og komme videre med. Hva er status for VU i dag og hvordan ønsker vi det fremover?
Gjennomgang av produkter / tjenester vi selger per i dag, og omsetningsfordeling mellom disse
Gjennomgang av hver produktgruppe; hvem selger vil til, hva er vårt fokus for hver kunde og hvilke ønsker for utvikling av denne kunden fremover?
Hvordan er arbeidsflyten og prosessen i VU? Hvem kontakter oss i dag, hvilke kanaler kontakter de oss gjennom, hvordan håndterer vi henvendelsene som kommer inn, hva vi gjør administrativt i denne prosessen m.m.
Hvor henter vi i VU informasjon og inspirasjon fra per i dag, og hvor ønsker vi å hente informasjon og inspirasjon fra fremover?

Vi snakket og noterte oss gjennom punktene våre, og ble faktisk ferdig med alle punktene på vår disposisjon! Vi fikk noen aha-opplevelser (hvilke tjenester vi selger mest vs hvilke tjenester som tar mest tid, var en nyttig lærdom!), vi lærte en god del om oss selv og våre oppfatninger, og vi fikk bekreftet mye av det vi trodde fra før. Og ikke minst; vi fikk diskutert oss frem til noen felles ståsteder, felles oppfatninger og felles definisjoner, som gjør at vi begge vet hvordan vi vil ha det fremover.

Go'været har uteblitt denne helgen, men med nytt fokus og god struktur, vet vi at go'været kommer tilbake!

Nå sitter vi igjen med en liten bunke ark som inneholder vårt utgangspunkt, våre ønsker for veien videre, våre erkjennelser og noen av drømmene vi har for VU videre. Dette dokumentet er kun en slags "kladd", for nå skal jeg bruke tid på å skrive det pent, oversiktlig og inspirerende inn i en stor bok vi har. Den ligger lett tilgjengelig og vil raskt kunne være illustrativ og påminnende for konkrete utfordringer og vurderinger vi får i hverdagen fremover;

Burde vi velge å bruke tid på den ene eller den andre oppgaven? Burde vi lese og holde oss oppdatert, eller burde vi investere tiden på andre oppgaver? Kan vi takke ja til denne kunden, eller skal vi investere mer tid på å hjelpe folk uten å ta betalt, for å gi noe tilbake?

Ettersom vår bransje, kundene vi jobber med og fagfeltet vi jobber innen, forandrer seg raskt og mye, vil vi hele tiden måtte gå tilbake til boken vår for å se om virkeligheten har forandret seg. Om den har det, er det tid for en ny strategisamling for å oppdatere oss på hvordan utgangspunktet vårt er, og se om vi trenger å justere vårt fokus, våre mål og drømmer. Vi ser for oss at vi foretar slike små, dynamiske og enkle strategisamlinger en gang per kvartal, men det blir spennende å se hva vi kjenner behov for etterhvert.

Selve arbeidsprosessen i VU gjøres det nok ikke store forandringer på, men vi henter oss litt inn igjen på ting som kanskje har sklidd litt ut (oversikt over timer brukt, få alle oppgaver inn i et todo-verktøy osv), og ikke minst; vi er mye mer bevisst hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva som bør være vår prioriteringsrekkefølge om vi må velge bort noe.

Nå er vi klare for videre vekst og utvikling!

Vi har bedre kontroll på tid brukt, vi vet mer hva vi har til rådighet av timer og ressurser, og vi vet mye mer om hva slags oppgaver vi har lyst til å fokusere på fremover! Jeg opplever dette som utrolig nyttig og veldig konstruktivt i forhold til våre daglige arbeidsoppgaver. Nå gjenstår kun å få skrevet ned de konkrete arbeidsoppgavene for hver kunde, i vår ukeplan - og så er uke 16 good to go!

I kveld skal vi feire - igjen!
Feire at vi har utviklet oss videre, feire at vi går igang med ny uke, feire at vi har det GØY underveis!

Som en god bonus ved det å få struktur, orden og oversikt, er at det gjør det mye lettere å få oversikt over tilgjengelig tid for andre ting her i livet enn jobb også. Om oppgaver "svømmer over" på jobb, er det vanskelig å sette av tid til trening, sosiale lag, lage mat fra bunnen av og andre ting det er alt for lett å skyve på. Det er vanskeligere å være helt tilstede i hvert enkelt øyeblikk, om man hele tiden tenker fremover på ting som kommer - og tenker bakover på om man husket alt man skulle.

Men - nå er vi igang!

I kveld skal ikke bare ukeplan for arbeidsoppgaver med våre kunder i VU oppdateres, men vi skal også oppdatere familiens ukeoversikt. Der skal middagsplaner oppføres, det skal det bookes inn tid til huslige prosjekter og sosiale gjøremål. Og ikke minst; det skal bookes inn minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag! Vi har bestemt oss for å bli med på Heidi, aka FruFly, sitt hundredagsprosjekt, #flyi100, med fysisk aktivitet hundre ganger i løpet av hundre dager!

Vi har valgt å følge rammene som Heidi har definert for prosjeket, og skal være greie med oss selv i form av hva vi definerer som fysisk aktivitet og hvor lang hver aktivitet må vare. Litt yoga en dag, gåtur med familien en dag, styrketrening den neste og powerwalk med venninne etter det. Er det en dag vi ikke rekker, så kan vi ta en lengre økt dagen etter. Alt etter hva som passer inn og vi har mest lyst til! Med fokus, prioritering og struktur, er vi klare på at vi skal få dette til! Det betyr aktivitet på oss fra og med i morgen, 15. april og til og med 24. juli. Forhåpentligvis har det da endret noen rutiner og etablert noen vaner hos oss - vi gleder oss!

Vil du bli med?

Nå føler vi oss virkelig klare for en ny uke,

og har planer om å nyte søndagskvelden i fulle drag!

God søndagskveld!

Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

noreply@blogger.com (AstridVU) — Thu, 11 Apr 2013 18:41:00 +0000

Jeg kjenner den deilige duften av en ny vår i luften, og jeg elsker det!

En ny vår gir herlig ny, ubrukt og forventningsfull energi!

Jeg mener faktisk ikke en ny vår av typen bar asfalt, krokus som spirer og flere varmegrader på gradestokken, selv om jeg naturligvis er mer enn klar nok for det også nå! Nei, nå kjenner jeg at en ny vår er på gang for vårt kjære lille firma, VU! Vi står på terskelen av noe nytt - uten at vi helt vet hva det nye er. Noe av det beste, og vanskeligste, med å være gründer og drive for seg selv (selv om det er sammen med EkteMannen), er at man ikke har en sjef som forteller hva en skal gjøre. Av og til kunne det vært behagelig å lene seg tilbake, jobbe og levere det man blir fortalt - og så la det være noen andres oppgave å sørge for at de riktige strategiske og forretningsmessige avgjørelsene blir tatt. Men samtidig; så kjedelig det ville vært!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv,

med alle mulighetene og utfordringene som medfølger
- og det er det jeg velger å fokusere på!

Vi kan påvirke vår egen fremtid, vårt firmas fremtid, og styre alt i den retningen vi ønsker og har aller mest tro på - uten at noen kan fortelle oss at det ikke går eller at det ikke er riktig! En rask diskusjon over middagsbordet er alt som skal til før VU kan forandre retning, inkludere et nytt produkt, takke ja til et nytt samarbeid eller utvide staben! Høres kanskje veldig forenklet ut, men etter min mening trenger det faktisk ikke være vanskeligere! Det betyr ikke at det er uten risiko, uten konsekvenser eller uten at det er krevende fra tid til annen. Men - så lenge vi tar våre valg basert på fokuset vårt om at vi skal lære og utvikle oss hele tiden, og at vi skal ha det gøy underveis, tenker jeg at det ikke kan bli helt feil uansett hva vi gjør.

Mange av VUs viktigste avgjørelser, er tatt under slike omstendigheter - og jeg tenker det er helt greit.

Nå har det snart gått 3 1/2 år siden jeg startet VU - og disse årene har virkelig vært helt fantastiske! Responsen vi har fått, støtten vi har opplevd, alt vi har lært, kundene vi har fått og mulighetene dette har gitt, har vært helt overveldende. At vi enda ikke har vært nødt til å ringe bedrifter og selge oss inn, men kun håndtert folk som har henvendt seg til oss, sier meg at vi helt klart har potensial for vekst i selskapet. Og det innrømmer jeg gladlig; av og til snuser siviløkonomen i meg på det med å lage VU til et "skikkelig" selskap. Ansette folk, leie kontor og virkelig kaste oss over de fantastiske utfordringene og mulighetene som finnes i markedet for sosial og digital kommuniksjon. Jeg tror det kunne vært fantastisk gøy å se VU vokse, men jeg tror også at det vil by på en annen type oppgaver og utfordringer, med drift av selskapet, være leder for ansatte osv, som ikke er det jeg vil fokusere og bruke tid på akkurat nå. Nå har jeg lyst til å leke mer! Jeg har lyst til å være fleksibel, nysgjerrig, litt "utenfor og anderledes" fra resten av bransjen - for jeg synes rett og slett det er utrolig lærerikt, uforutsigbart og veldig gøy! Jeg har lyst til å jobbe med mediene og ikke kun lede andre til å gjøre det for kundene våre. Jeg har lyst til å kunne "hoppe fra sten til sten", alt ettersom hva som passer meg best og etter hva jeg har mest tro på. Og ikke minst; jeg har lyst til å kunne ha en fleksibel og god hverdag med EkteMannen og våre tre Småtroll. Akkurat det var en vesentlig grunn til at jeg startet opp dette selskapet i utgangspunktet, og det behovet ligger godt plantet i magen min fortsatt.

Derfor, mitt snakk om "den nye våren" i kveld, betyr ikke at vi skal ansette flere VU'ere eller forandre vesentlig på vår virksomhet. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har det med kunder og oppgaver generelt per i dag, men jeg kjenner på kroppen at det er behov for at vi kaster oss ut i et nytt kapittel for VU likevel. Vi må fortsette utviklingen, fortsette læringen, forbedre oss og utfordre oss selv. Det nye kapittelet vi går inn i, er likevel i den samme boken som før, og akkurat det kjennes helt riktig, men vi trenger å løfte VU videre, heve standarden og stadig utvikle oss. Jeg ønsker meg mer struktur og orden, en bedre oversikt over hvor mye ressurser vi trenger og kan forsvare å bruke, mer forutsigbarhet ift skatt og økonomi, en gjennomgang av hvilke tjenester/produkter vi skal selge mer og evt mindre av fremover - og jeg kjenner behovet for å få lære meg noe helt nytt.

Kan hende vårt valg kompass kan virke underlig for andre - men det passer oss perfekt!
(Bildet lånt av Fargerike.no)

Og det er dette som er så herlig med å drive eget;
Vi kaster oss rundt, endrer fokus, avklarer muligheter og gjennomfører det vi vil. Her er litt av det vi nå skal gjøre;

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

I disse dager etablerer vi Valen-Utvik som et AS, og dette gjør vi blant annet for å få en større forutsigbarhet ift betaling av skatt. Selv virksomheter som har stabil og jevnt god omsetning, blir vippet av pinnen når man må forskuddsbetale måneder man ikke enda har fakturert, og det ønsker vi å endre på - så nå blir vi lønnsmottakere. Vi etablerer også et AS for å få et tydeligere skille mellom privat- og firmaøkonomi og fordi vi opplever at vi da legger mer til rette for en trygg, stabil og strukturert videre fremtid for VU.

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Helgen som kommer skal gå med til å vurdere og justere arbeidsprosessene i VU. Vi må sikre at vi jobber effektivt og hensiktsmessig, og hele tiden har god oversikt over hvem som gjør hva. Med mange baller i luften og nok arbeidsoppgaver å ta tak i, både av praktisk og kreativ art, trenger vi et godt system som vi kan stole 100% på. Om vi har alle gjøremål i ett system, kan vi jobbe fokusert med en og en oppgave, uten å tenke på om det er noe som mangler, noe vi har glemt, noe vi skulle ha gjort - og vi får mentalt overskudd til å være kreative på egne og kundenes vegn. Noen av verktøyene vi bruker i vår arbeidsprosess per i dag, er Yast.com (for å notere timebruk), Do.com (for å ha oversikt over oppgaver / todo-liste, men også å dele oppgaver oss i mellom), SendRegning.no (for å fakturere, og i tillegg har vi regnskapsfører) og så bruker vi naturligvis Gmail, Dropbox, Evernote og mange andre fantastiske verktøy. Har du tips til noe vi bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på en kommentar!

...ja, digitale verktøy er viktig for å få en effektiv hverdag, men vakre blomster er viktig for å få en fin hverdag!

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

I nær fremtid skal alle ansatte i VU på strategisamling! Ettersom "alle ansatte" betyr EkteMannen og undertegnede, må vi nok se på muligheten for å legge den strategisamlingen på et fint hotell i en fin by. Kanskje vi samtidig skal bedrive litt shopping-teambuilding også, hvem vet? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal ta en gjennomgang av hvilke produkter og tjenester vi selger mest av til våre kunder per i dag, hvilke produkter og tjenester vi har lyst til å fokusere på fremover, og vurdere om vi har behov for noen nye produkter og tjenester i vår portefølje. Det hadde også vært fantastisk gøy å ta kontakt med noen spennende selskaper for å høre om VU kan hjelpe dem videre med sosial og digital kommunikasjon!

Denne strategisamlingen trenger også å avklare hva som trengs av ressurser for VU. Vi skal ikke bare levere, men levere godt på det vi leverer til våre kunder. Trenger vi å koble oss opp mot freelancere som kan jobbe med Facebookannonsering for oss? Trenger vi flere flinke skribenter? Trenger vi noen som kan ta mer av vår daglige drifting av kundenes profiler i sosiale kanaler? Trenger vi noen som kan ta mer av det administrative for oss? Eller - kanskje EkteMannen og jeg klarer dette selv fremover, om vi bare strukturerer oss litt annerledes og mer effektivt?

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg!

Hvor enn hektisk hverdag vi har, så er det alltid tid for å lære seg noe nytt. Noen minutter her, en halvtime der - på en eller annen måte må jeg sette av tid til å hele tiden utfordre hjernen og føle at jeg uvikler meg. Reiser, seminarer og kurs er nyttige i så måte, men jeg er som vanlig opptatt av hva jeg kan bake inn i hverdagen min, få ting inn under huden og gjøre hverdagen mest mulig interessant. Alt som kan gjøre hverdagen enklere eller morsommere er hovedprioritet - og akkurat for øyeblikket tar jeg et onlinekurs gjennom Utdannet.no for å lære meg Photoshop. Det er et fantastisk opplegg hvor jeg har en hyggelig bergenser som er tilgjenglig digitalt for meg når det passer meg best. Han forklarer det jeg trenger å vite fra a til å og step-by-step, sånn at jeg kan komme igang og bruke Photoshop og fortsette læringen der videre. Akkurat det jeg trenger!

Vi er så vidt igang!
Solen kikker frem over hustaket, og vi har enda fantastisk mange fine og vårlige dager fremfor oss!

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Jeg gleder meg til folkene vi kommer til å møte, bli kjent med og lære av og dele med. Jeg gleder meg til kunder klapper av fryd og glede over å erfare hva god kommunikasjon i sosiale medier kan gjøre for dem. Jeg gleder meg over alt vi ikke kan og kommer til å lære oss, til opplevelsene vi har i vente, til erfaringene vi kommer til å få og til hverdagene vi kommer til å ha mens vi holder på!

Og om du har lyst til å fortelle meg hva du gleder deg mest til fremover, så blir jeg enda gladere!

God vår alle sammen

- og takk for at du svinger innom og leser!

I just had to tell you so...

Bloggen har flyttet

Velkommen til den nye versjonen av bloggen!

Livet og jeg.

Pust med magen og nyt!

Det er deilig å være norsk i Danmark!

TAKK for oss fine, gode, varme og herlige København- vi gleder oss allerede til vi sees igjen!

Om gruff, kjendiser og takknemlighet

Litt vel idyllisk, tenker du?

En grå dag med behov for at det letter.

Men ting kan snu, og takk og lov for det!

Det tok sin tid, men nå er resten av kvelden gruffefri, og det er herlig!

Ønsker deg en strålende, gruffefri og fin helg, kjære leser!

Om å bremse fantastiske muligheter

Suksessen ligger i god planlegging?

Ser du gull eller gråstein?

ser du alt gullet som skinner rundt deg?

jeg er så uendelig takknemlig for alle gullfolkene jeg er så heldig å kjenne!

dere er mine gullfolk og jeg er uendelig takknemlig for hver og en av dere!

Jeg skal bli mye flinkere til å fortelle folk hvor mye jeg setter pris på dem, for tenk om de ikke vet det fra før? (Forresten, Ingvild - dette blogginnlegget kom mye på grunn av deg!)

Hva eller hvem er gullklumpene i ditt liv?

Et valg for Småtroll, menneskeverd og de verdiene som er viktigst for meg!

Godt valg, alle sammen - håper du bruker stemmen din!

Struktur + orden + lister = energi!

Det er i helgen jeg ser mitt snitt til å komme ajour!

Det å få oversikt, orden og struktur, gir meg akutt energi og kreativiteten bobler!

Vil du lage gode todo-lister, fine oversikter eller planleggingslister?Vil du strukturere og få det som er inni hodet ditt, ned i fine lister?

Kan du gi meg definisjonen på sunn mat?

Ny start, nytt fokus og ny tro - igjen!

R for relasjoner

Om saft, bestemor og akutt lykke!

Slik lager vi rips- og solbærsaft;

En sommer helt etter min smak!

Feriehotellet åpent, sommeren er igang!

Men nå, nå er det feriegjestene som gjelder!

Deilig danmarksferie på Nordjylland!

Lykke til!

Om været, VU og du!

Det er så mye rundt meg som gir energi - og jeg elsker det!

- Strålende vær -

- Spennende jobb -

- Fine folk -

Stressmestring med gullfisker og peoner

En deilig familietur til København

København, vi kommer definitivt tilbake

- og det blir nok ikke så lenge til!

Om dager som ikke virker

Hva skal man gjøre med slike dager som ikke virker som de skal?

En ny dag venter i morgen, og hva er vel sannsynligheten

for at jeg får to dager på rad som ikke virker?

♥

Det var en gang en baby

Snipp, snapp snute - dette eventyret er langt fra ute.

Justin Bieber - I'm a belieber!

Tips om du skal på Justin Bieber-konsert med barn;

Skal du på Justin Bieber i dag eller i morgen?

Gled deg til en FANTASTISK kveld!

Ny uke, nytt fokus og helt i hundre!

Vår strategiprosess inkluderte følgende;

Nå er vi klare for videre vekst og utvikling!

Men - nå er vi igang!

Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv,

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg!

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

TAKK for oss fine, gode, varme og herlige København
- vi gleder oss allerede til vi sees igjen!

Jeg skal bli mye flinkere til å fortelle folk hvor mye jeg setter pris på dem,

for tenk om de ikke vet det fra før?

(Forresten, Ingvild - dette blogginnlegget kom mye på grunn av deg!)

Vil du lage gode todo-lister, fine oversikter eller planleggingslister?
Vil du strukturere og få det som er inni hodet ditt, ned i fine lister?