Voyeuristens vevlogg

Oslo og fuglene

noreply@blogger.com (Voyeur) — Thu, 27 May 2010 10:49:00 +0000

Oslo er klassedelt selv mellom fugleartene. Det er en observasjon jeg har gjort denne våren. Jeg bor øst i byen i et område hvor det er forholdsvis mange trær og grønne områder. Hvilke fugler holder til her? Jo, duer og måker ... arbeiderklassefugl. Hvis jeg tar 37-bussen til St. Hanshaugen, derimot, er det helt andre fugler jeg møter på. Der oppe bor det fornemme fuglearter som svarttrost, kjøttmeis og bokfink.

Det er som sagt nok av trær og grøntområder i mitt nærområde. Likevel er det ikke spesielt pent her. Jeg har mange ganger lurt på hva forskjellen egentlig koker ned til. Hva er det, helt konkret, som gjør at St. Hanshaugen er så mye penere enn Oslo øst? Jeg har fortsatt ikke kommet fram til noe fullgodt svar. Stort sett består jo disse stedene av det samme: bygårder, asfaltveier og enkelte grønne lunger.

De eneste åpenbare forskjellene jeg har registrert, er at det er langt mer graffiti her øst, og at planteveksten her øst er langt villere. Langs veiene i mitt nærområde bugner det over av ugras, men på St. Hanshaugen er alt luket og velfrisert. Her i området er det graffiti på enhver tilgjengelig flate, på St. Hanshaugen ikke.

Problemet er at disse to faktorene i utgangspunktet burde telle til østkantens fordel. I prinsippet foretrekker jeg vill plantevekst foran velfriserte haver, og i utgangspunktet foretrekker jeg også graffiti foran monokrome betongvegger. Så hva er galt?

Dikteren

noreply@blogger.com (Voyeur) — Sun, 16 May 2010 16:39:00 +0000

I går publiserte Klassekampen en tekst av Stein Mehren, fragmenter av en sjølbiografi som forfatteren ifølge ingressen aldri vil fullføre. Det var fengslende lesning. Hans tekstfragmenter kontrasterer på mange måter min oldemors dagbok, som er omtalt i loggføringen nedenfor. De bakenforliggende prosessene er de samme, men tankene høyst forskjellige.

I dag fyller Stein Mehren 75 år. Som min oldemor opplever han at helsa svikter. Han lider av Parkinsons sykdom og bor i dag på et aldershjem i Oslo. Mot slutten av sitt tekstfragment skriver han: "Jeg sitter og ser på at hendene mine skjelver, mens jeg skriver, mens jeg skriver min livsskrift, biografos, inn i språket. Jeg er redd. Redd for sykdommen som blir verre."

"Jeg har nå kun erindringen tilbake", skriver min oldemor. Stein Mehren skriver: "Å leve er å glemme. Glemme så minnene forvandles til erindring. Jeg har glemt mye. Jeg har en stor og glødende erindring i meg."

Stein Mehren er en lærd mann. Og han er ikke redd for å vise dette. Et sted skriver han: "Jeg skrev omtrent følgende: Jeget er sperret inne i et selv som jeget ikke kan styre. Det er underlagt mytiske krefter som det ikke er seg bevisst."

Stein Mehren har lest sin Nietzsche. I Slik talte Zarathustra står det: "Bak dine tanker og følelser, min bror, står en mektig myndighet, en ukjent vismann – han heter Selvet. I ditt legeme bor han, han er ditt legeme". Videre: "Ditt Selv ler av ditt jeg og dets stolte krumspring. 'Hva betyr nå disse springende tanker og denne tankeflukt?' sier det til seg selv. 'En omvei til mitt mål, Jeg holder selv jegets tøyler og inngir jeget dets begreper.'"

I sin skjulte henvisning til Nietzsche forteller Mehren oss dypest sett om sin egen livsanskuelse, om en dikters livsanskuelse. Dikteren finner ingen trøst i erindring og takknemlighet. Dikteren trives ikke best med å sitte igjen med seg selv og tankene sine. Dikterens liv handler om skapelse.

Nietzsche skriver: "Jeg sier dere: deres Selv vil nå selv dø og vender ryggen til livet. Det formår ikke lenger hva det helst vil: å skape ut over seg selv. Det er hva det helst vil, det er dets dypeste begjær. Men nå er der blitt for sent til det: – så vil dette Selv dø."

Takknemlighet

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 14 May 2010 18:23:00 +0000

Min mor har fått seg en underlig, men prisverdig ny syssel. Hun har begynt å transkribere slektas gamle brev og dagbøker. Dette er et nitid arbeid. Det er snirklete håndskrift det er snakk om, så det lar seg ikke uten videre gjøre å skanne de gamle dokumentene og simpelthen sette i gang et program som kan analysere teksten og forvandle den til et standardisert format. Min mor transkriberer for hånd.

Blant de mange dokumentene hun har transkribert, er min oldemors dagbok. Den skrev hun i hvert nyttår gjennom mange år, og også ved andre viktige anledninger. For det meste er dette familiens hvem, hva, hvor. Alle giftermål, fødsler og dødsfall i nær slekt er pliktskyldig registrert, og i tillegg får vi vite hvor folk har reist og hvilke skip som har brakt dem av gårde. Det er likevel noen tråder som lar seg følge i dagboka, og disse trådene henger tett sammen med hverandre. Det er for det første livets forgjengelighet og menneskets ferd fra vital voksenalder til alderdom, sykdom og død. Dernest savnet og melankolien over det tapte. Og til slutt min oldemors takknemlighet.

Første innlegg, nyttår 1936, begynner nøkternt: "Mamma fikk hjerteslag første nyttårsdag og døde stille og rolig 4de dag. Ble begravet den 9. januar." Mer skriver hun ikke om den saken. De første årene er dagboka for det meste viet barnas gjøren og laden, og det er ikke mye fortvilelse å spore. Dagboka forandrer derimot karakter under krigen. Den 9. april 1940 skriver hun: "Ja, hva skal jeg skrive? Det som er hendt, kan en umulig forstå. Min datter og jeg satt og badet min sønn, og min andre datter var gått inn i stuen og slo på radioen før hun skulle gå på skolen. Så kommer hun inn til oss: 'Tyskerene har tatt Bergen, Oslo, Stavanger, Egersund, Haugesund' og så videre. Jeg sa bare: 'For noe stort tøv!' Men mens vi sto slik, kom de første store flyene seilende og skulle til Sola! Det var forferdelig."

I krigsårene faller et mørke om dagboknotatene. Nyttår 1945 skriver hun: "Ja, nå er det igjen et nytt år. Det er som det står i sangen 'Gud vet hva året bringer'. Krigen varer, og vi står så uforstående. I julen hadde vi det bare godt. Det er bare så vondt å tenke på all elendigheten vi hører om." Så kommer heldigvis en jubeldag: "Ja, i dag jubler alle. Der er fred – der er fred. Krigen er slutt. Dette var søndag 6. mai, men ingen kunne riktig tro det, og alle gikk enda og ventet mer bekreftelse. Så vi satt borte hos min datter hele dagen, og ryktene svirret, men alle begynte vi å føle en lettelse, men så hadde det jo vært opprop at vi måtte ta det med ro og vente. Mandag den 7ende holdt ryktene opp, og vi forsto at det gudskjelov måtte være sant, men da hadde vi så sikkert ventet invasjon eller borgerkrig, så det var så vanskelig å få tro dette og på denne måten. Så da vi skulle feire den 8ende som frihetsdag, forsto vi jo at dette vidunderlige nå var virkelig. Da alle flagg for til topps, og alle barnene fór i gatene med flagg, var det som en nå først forsto hva vi har savnet som bare det. Om ettermiddagen var det fest i parken."

Så kom freden, men med den kom også alderdommen. Nyttår 1948: "Å, slik årene går. Tror det er når en er blitt gammel det går så fort." Nyttår 1949: "Nå er det et nytt år, og en står og tenker både frem, men helst tilbake, og så ser en hvor lite en har maktet i alle årene. Å ja, det er smått stell for min del!" Nyttår 1951: "Ja, nå er julen over igjen. Det ser ut til at vi alltid skal være syke i julen." Nyttår 1952: "I dag sitter jeg her med minnene mine. Det er 50 år siden jeg ble forlovet. Å ja, den er ikke fattig som har gode minner. Jeg har nå kun erindringen tilbake. Gud, la meg aldri, aldri glemme den!"

Fra en nøktern stil i mellomkrigstida er det nå et stillferdig tungsinn som har tatt over. Desto mer framtredende blir derimot hennes viktigste middel for å jage vekk de vonde tankene: takknemligheten. "Ja, jeg har så meget å takke Gud for", skriver hun ved nyttår 1952. Høsten samme år er saken blitt mer akutt: "Jeg har nok ikke vært så god. Ikke for det, dette i hjertet har jeg hatt lenge, men det blir vel mer slit etter hvert. Det er bare å gjøre seg ferdig. Forstår jo nå at reisen snart er slutt. Å, så får Gud ta takk for reisen. Det har vært herlig. Både opp og ned, med mange store feil fra min side, men likevel kan jeg bare takke."

1949: "Fikk i dag telegram om at min bror var død i går. Det ble så tungt for meg. Tankene kommer og går, og da stanser de ved mamma med en inderlig takk for alle herlige, lyse barndomsminner. Å, for en rikdom vi fikk med oss i livet. Livet ble opp og ned, men minner er en herlig gave som vi må takke for."

Jeg tviler ikke på at takknemligheten var en god trøst i tunge stunder. Ved veis ende bør man ikke la seg tynge av livets forgjengelighet, men være takknemlig for det man har fått. Takknemlighet er en oppløftende følelse. Problemet er bare at den forutsetter at man har noen å rette takknemligheten mot.

Langt verre er det når man ikke lenger har noen Gud å takke.

Nyttår 1953: "Jeg var ute hver dag i julen og det gikk godt, men ser jeg trives best med å sitte her med meg selv og tankene mine."

Kulturkanalen

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 16 Apr 2010 09:22:00 +0000

De siste ukene har jeg lagt til meg en ny vane. Jeg har begynt å høre på NRK P2 på formiddagen. Det er virkelig noe helt annet enn P1, som tidligere var min foretrukne frekvens. Jeg fikk aldri noen glede av Nitimen og Østlandssendingen. Likevel vurderte jeg ikke P2. "Der spiller de jo bare klassisk musikk", tenkte jeg, fordomsfull og uvitende som jeg var.

En kort periode gikk jeg over til P3. Det var ulidelig, så jeg gikk raskt tilbake til P1. Fortsatt like kjedelig, og dårlig signal attpåtil. Det var nærmest ved ren desperasjon jeg dreide modulatoren opp til 100.00 MHz. Det viste seg å bli et lykketreff.

I dag er det altså perler som Mozart og Madonna, Sånn er livet, Mytekalenderen, Radioselskapet og Verdt å vite som surrer og går i bakgrunnen. Jeg blir til stadighet forbauset over hvor mye kunnskap som formidles i disse programmene. Her er det alltid rom for lange intervjuer med forskere så vel som politikere og kunstnere, man får formidlet til dels vanskelige resonnementer, og man serveres etterlengtet bakgrunn for de aktuelle sakene i mediebildet.

Det programmet som gir meg mest glede, er Mytekalenderen. Det er kort programpost, kun ti små minutter, men likevel er den preget av en ro og andektighet som man sjelden opplever i vår tid. Til tonene av Vivaldis fagottkonsert i e-moll forteller Terje Nordby om de merkeligste skikkelser i menneskets historie, og selv fortellingen om en obskur jarl blir en fengslende røverhistorie.

I en tid hvor pressen er preget av et allment forfall, er det befriende at det fortsatt finnes slike programmer. Det er nesten så man får en nyvunnen tro på mennesket.

Begrepets klang

noreply@blogger.com (Voyeur) — Thu, 21 Jan 2010 12:42:00 +0000

Noen ganger kan en setning alene utløse ei lang tankerekke. Det gjorde den følgende setningen fra What is Philosophy? av Gilles Deleuze og Félix Guattari:

Some concepts must be indicated by an extraordinary and sometimes even barbarous or shocking word, whereas others make do with an ordinary, everyday word that is filled with harmonics so distant that it risks being imperceptible to a nonphilosophical ear.

Den utløsende mekanismen i sitatet er koblingen mellom ord og klang. Det er en metaforisk kobling som er like treffende som den er villedende. Med andre ord, den er interessant. En teori er innkapslet i metaforen: På samme måte som en tone består av både grunntone og ei rekke overtoner, består et ord av både grunnbetydning og ei rekke overbetydninger. Disse overbetydningene vil alltid klinge med når vi bruker ordet.

Det er lett å si seg enig i en slik teori. Når det likevel er en farlig teori, er det på grunn av en avgjørende forskjell som forblir skjult: Mens overtonerekka er naturlig, er rekka av betydninger arbitrær. For tankerekkas skyld er jeg villig til å overse den forskjellen et øyeblikk. Jeg vil heller snakke om klang.

Klangens prinsipp er enkelt: Utgangspunktet er en grunntone, det vil si regelmessige svingninger ved en viss frekvens, for eksempel tonen C, som svinger ved 66 Hz. Denne tonen har så ei naturgitt overtonerekke hvor svingningstallet for hvert trinn øker med et tall tilsvarende grunntonens svingningstall. Den første overtonen, c, ligger én oktav høyere, ved 132 Hz. Så følger en annen overtone 66 Hz over der igjen, g, og dermed hører vi kvinten til c. Slik fortsetter det: Tredje overtone, c', er kvarten til annen overtone, fjerde overtone, e', er durtersen til tredje overtone, femte overtone, g', er molltersen til fjerde overtone og så videre.

Dette er som sagt gitt oss fra naturens side. Grunntonen klinger aldri alene. Det er riktignok mulig å manipulere styrkeforholdet mellom tonene — hvordan dette skjer, bestemmer lydkildens klangfarge —, og ved hjelp av teknologiske anretninger kan vi også produsere en mer eller mindre ren sinustone. Den kan nok ha sin nytte, men likevel: Den låter alltid død. Enhver tone uten klang forblir tørr og grå. Først når tonen er mettet, oppfatter vi den som varm og levende. Den klangrike tonen er alltid den mest tiltrekkende.

Så er spørsmålet: Er det ikke slik også med ordet? Er det ikke nettopp det betydningsmettede ordet som er det mest tiltrekkende? De ordene som har en så mangfoldig og uutgrunnelig historie at vi aldri blir ferdige med dem, ord som rommer en overflod av uregjerlig betydning, nettopp disse ordene er varme og levende.

Så snart bruken av ordet blir stringent, så snart ordet blir stående tjoret i en vitenskapelig sjargong, er det som om livet sjøl blir tappet ut av det. Vitenskapens mest presise begreper, og da spesielt de begrepene som er tatt fra hverdagsspråket og deretter satt inn i en ny diskurs hvor de kun tilkjennes en uhyre stram betydning, minner så visst om toner uten klang. Jeg vil faktisk gå enda lenger, jeg vil gå så langt som til å hevde at det å vitenskapeliggjøre et ord, er å fjerne det fra dets natur.

Skal vi gjøre tonen ren, må vi utsette den for en streng teknologisk disiplinering. Kun de mest presise instrumenter kan frambringe en tone uten klang, og så snart tonen støter mot en resonansflate, bryter forsøket sammen. Tonen vil alltid finne veien hjem til sin natur. Slik er det også med ordet. Ved hjelp av tankens strenghet kan vi luke vekk hele rekka av konnotasjoner, men så snart vi slipper ordet ut i samtalen, vil betydningselementene finne sammen igjen. Vi vil aldri lykkes i å frigjøre ordet fra alle de betydningene som klinger med når vi bruker det i en samtale, og i den grad vi lykkes, øver vi vold mot det.

Klang er altså, vil jeg hevde, noe som tilhører ordet fra naturens side. Og likevel har vi dette grunnleggende skille mellom det naturlige og det arbitrære. Nå sikter jeg ikke til betegnerens vilkårlighet, her er det jo ikke noe skille mellom ord og tone: Det at svingninger ved 66 Hz har fått navnet C, er like arbitrært som det at ordet ord heter "ord". Det jeg derimot sikter til, er betydningenes vilkårlighet. Ordets betydninger er ikke fastlagt av naturen sjøl, men forskyver seg i tid og rom.

Det er sjølsagt mulig å hevde, som noen også gjør, at betydningen er naturbestemt. I så fall er det bare ordets klangfarge som er arbitrær og lar seg manipulere. I mine ører klinger ikke dette godt. Det skulle være tilstrekkelig å vise til noe så elementært som ordet ord: λόγος (lógos). Johannes' evangelium begynner slik: Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ λόγος, καὶ ὁ λόγος ἦν πρὸς τὸν θεόν, καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος, "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." Når vi sporer Ordet tilbake til λόγος, ser vi tydelig at forskyvningene i begrepets betydning ikke kan reduseres til endringer i klangfarge. Tvert imot finnes det begivenheter i dette ordets historie hvor helt nye frekvenser blir koblet inn og satt i bevegelse.

Det kan knapt tenkes et ord som belyser Deleuze og Guattaris formaning bedre enn λόγος. Det er et ord som i gresk filosofi har overtoner som bare meget svakt klinger med i dets norske oversettelse; hvem tenker vel på ordet som "universets ordnende prinsipp"? Sjøl overtonene fra kristen mytologi er nærmest uhørlige for oss, enda fjernere er de særegne overtonene som stammer fra det hebraiske דבר (dabar). Om vi spisser våre filosofiske ører, vil vi likevel oppdage at det er et usedvanlig rikt ord vi har med å gjøre. Flere tusen års historie klinger med. Det er ingenting naturgitt ved denne klangen, ingen lovmessighet kan forklare at betydningene "orden", "fornuft", "definisjon", "tale" og "ting" alle skal være innkapslet i ordet ord. Klangen er vilkårlig, et resultat av menneskehetens kreativitet.

Hittil har ikke klangmetaforen tilført mye nytt, det skal jeg gladelig innrømme. Det jeg har skrevet hittil, er som banaliteter å regne. Metaforen blir derimot mer interessant når vi i stedet for å undersøke ord i seg sjøl, undersøker hvordan ord kobles sammen. La oss igjen ta utgangspunkt i samklangens enkle matematikk: Jo enklere forholdstallet mellom tonenes svingningstall er, desto bedre harmonerer de. Best harmonerer følgelig to toner som ligger én oktav fra hverandre. Man får da forholdstallet er 1:2; man halverer strengens lengde, og svingningstallet fordobles. Dernest følger kvintintervallet, hvor forholdstallet er 2:3, og slik fortsetter det. Det hele danner et vakkert matematisk system.

Her kan vi igjen trekke en parallell til tenkning. For har ikke mennesket i alle tider hatt en forkjærlighet for tanker som harmonerer? Vi kobler stadig sammen våre begreper i nettverk med det mål for øyet at de sammen skal danne et koherent hele, og vakrest er det når ordene klinger i hverandre, når vi opplever et sammenfall av betydningselementer som klinger i flere ord samtidig og på den måten danner et lim mellom dem. Samtidig vet vi at disse systemene står i fare for å bli stillestående, harmoniske til det kjedsommelige. Harmoniene må brytes opp av kontrast og komplementaritet. Slik danner vi sammensatte systemer som på sitt beste er som velkomponerte symfonier: et vakkert samspill av kontinuiteter og brudd.

Her må det skytes inn at så godt som all musikk er gjenstand for temperering. Vi har justert tonene på våre instrumenter for å gjøre overgangen mellom ulike tonearter smidigere, noen Hertz her, noen Hertz der, alt for å gjøre det mulig å modulere. Vi er så vant med denne tempereringen at vi slett ikke hører den, tvert imot er det de naturlige harmoniene som får oss til å stusse. En slik temperering gjennomgår også ordene. Vi finjusterer til stadighet ordenes betydninger for å kunne overføre dem fra det ene feltet til det andre. Bare litt forskjøvet, så lite at vi ikke merker det, og med ett kan vi modulere til en ny diskurs. Vi utvikler begrepsapparater med en likesvevende temperatur, overlegne kun i den forstand at de virker.

Det finnes heldigvis et alternativ til det vakre så vel som det praktiske. Jeg vil understreke dette: heldigvis. For jeg fascineres ikke av tradisjonell musikk, og like lite av tradisjonell tenkning. Det er vakkert og behagelig, ja visst, men det griper meg ikke. Det som griper meg, er musikk og tenkning som har frigjort seg fra kravet om harmoni. Igjen kan vi trekke en parallell: Vår tids kunstmusikk — atonal musikk, friimprovisasjon og så videre — har oppstått samtidig med det vi kan kalle en atonal tenkning. Deleuze og Guattaris tenkning er i seg sjøl et framragende eksempel på dette, på en tenkning hvor begrepsapparatene opptrer som klusterakkorder, hvor betydningen hele tida utsettes for små og store forskyvninger, hvor begrepene interfererer og noen ganger dissonerer så det skjærer i ørene.

Man kan sjølsagt ikke gå god for en slik atonalitet uten videre. På sitt verste er den bare irriterende. Det som likevel gjør den så befriende, er at den åpner for en enda større klangrikdom enn det harmoniske. På sitt beste er den atonale tenkningen like ustabil som den er vital, like sprikende som den er mettet, like uforståelig som den er ekspressiv. Det er kreativitet i anarkisk utfoldelse, endelig frigjort fra sannhetens lenker.

Denne frigjorte kreativiteten er riktignok noe helt annet enn kaos. Atonalitet er ikke det samme som støy. Det arbitrære er ikke tilfeldig, men valgt. Musikk er verken orden eller kaos: Det å lage musikk er like mye å skape orden i det kaotiske som å innføre kaos i det ordnede. Det å forstå musikken ut fra begreper som orden og kaos er i det hele tatt å misforstå musikkens vesen. Musikken er ren skapelse.

Slik er det også med begrepet.

Journalistikkens grense: Om hvorfor Klassekampen er ei bedre avis en Aftenposten...

noreply@blogger.com (Voyeur) — Mon, 18 Jan 2010 00:52:00 +0000

Den siste uka har Aftenposten skrevet mangt og meget om "moralpolitiet" på Grønland: Folk som etter sigende røsker øreproppene ut av ørene dine, irettesetter deg, hetser homofile, spytter på de frafalne, kjefter på folk som småspiser under ramadan, spionerer på ungdommen, sender stygge blikk mot kvinner og hva det nå skulle være. Det er muslim mot muslim, muslim mot hedning og muslim mot alt som er norsk og godt. I denne artikkelserien har Aftenposten utført et solid journalistisk håndverk, det skal jeg være den første til å innrømme. Avisa har besøkt Grønland, snakket med folk, gravd fram et vell av kilder. Alt i alt er det en imponerende og velregissert artikkelserie, og Aftenpostens journalister har all grunn til å føle seg stolte, flinke som de har vært til å gi ofrene en stemme og løfte saken opp på den politiske dagsordenens høyeste nivå.

Det er godt håndverk, men ikke grensesprengende. Tvert imot, vil jeg si, har Aftenposten støtt mot journalistikkens grense. Den går omtrent ved Tøyengata; Aftenposten har ikke nådd stort lenger enn til Grønlands torg.

I sin artikkelserie har Aftenposten i det store og hele snakket med to typer kilder: (1) Folkelige kilder som underbygger avisas skremmende fortellingen om moralpolitiet, og (2) kilder som kommenterer denne fortellingen fra et politisk perspektiv. Det Aftenposten ikke har gjort, er å få moralpolitiet sjøl i tale. I Aftenpostens artikler forblir mørkemennene mørke, de blir ikke stilt fram i den lysningen som journalistikken på sitt beste kan være.

Det er nok mye å forlange av ei avis at den skal få slike folk i tale. Det er i det hele tatt vanskelig å finne ut hvem de er. Og finner du dem, kan det være vanskelig å få dem i tale. Og skulle de likevel si noen ord, er det langt fra sikkert at de er ærlige. De vil ha all grunn til å strø sukker på sine moralistiske og frihetshatende handlinger, pakke dem inn i en bløt legering av ansvarlighet og omsorg. Nei, journalistikkens lys når nok ikke inn i dette mørket.

Ja, slik kunne Aftenpostens journalister fortsatt i det uendelige, ser jeg for meg, alltid med et nytt argument på lur, alltid en god unnskyldning i ermet.

Det må derfor være forstemmende for dem at Klassekampen fikk moralpolitiet i tale. Og det med enkelhet: Det var bare å gå inn i en butikk og begynne å prate.

2009

noreply@blogger.com (Voyeur) — Tue, 05 Jan 2010 23:01:00 +0000

Hva skjedde egentlig i fjor? Mye rart skjedde i fjor, og hadde dette vært en sånn utleverende og intim fjortisvevlogg, skulle jeg gjerne lagt ut om det. Men dette er ikke en fjortisvevlogg, det er en kjedelig vevlogg om språk, journalistikk, politikk og kultur. Og når året skal oppsummeres, handler det naturligvis om kultur.

Årets album: Det er vanskelig å kåre årets album, men jeg tror det må bli Veckatimest av Grizzly Bear. Grunnen er rett og slett at det er denne skiva jeg hørte mest på i fjor. På en sterk andreplass kommer Merryweather Post Pavilion av Animal Collective. Jeg må også gi hederlig omtale til Bat for Lashes, St. Vincent og Fever Ray, alle tre har kommet med sterke utgivelser.

Årets norske album: Jeg kjøper sjelden norske album, men i fjor hørte jeg en del på norsk musikk, først og fremst på Spotify. Egentlig var det The Island av Lars Myrvoll som ga meg mest glede i løpet av året, men den kom ut i 2008. Vinneren blir derfor I Was a King, som kom med et sjøltitulert album i januar. Fjorden Baby! fortjener også hederlig omtale, spesielt for låtene "Karoline" og "Anorektisk utopi".

Årets konsert: Animal Collective på Rockefeller. Det er mange år siden jeg har vært på en så forrykende konsert. Bandets massive lydkakofoni truer hele tida med å falle fra hverandre, men like plutselig som alle rytmer og melodier går i oppløsning, bindes de sammen igjen. Uforlignelig!

Årets bok: Jeg har ikke lest så mange bøker som er utgitt i 2009, faktisk bare én, så her er valget enkelt. Vinneren er Nicolas Bourriaud med The Radicant, som handler om kunst i globaliseringens tidsalder. Boka er ikke spesielt bra, men jeg har i det minste lest den. Jeg har naturligvis lest flere andre bøker også, men de er gitt ut for lenge siden.

Årets kunstverk: Hellebou, ei blekke produsert av en gjeng ungdommer som invaderte ei hytte på Hellebu i Telemark sommeren 2009 for å lage kunst og musikk.

Årets nedtur: I høst har alle mast om John Olav Nilsen & Gjengen. Fuck John Olav Nilsen, han suger. Hans sutrete gatepoesi kler bare de tilhørende låtklisjeene i den forstand at begge deler er latterlig og banalt. Nilsen er hensunket i myten om følelsesmessig autentisitet, det er lidelse og desperasjon, men Loddefjord har ingen virkelig smerte å by på, bare syt og kjedsomhet.

Slik var 2009. Vi får håpe 2010 blir bedre.

Moralens genealogi

noreply@blogger.com (Voyeur) — Tue, 05 Jan 2010 22:25:00 +0000

Nå foreligger den altså endelig på norsk: Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche. Det er Spartacus som gir ut boka som en del av Nietzsches samlede verker. Sjøl har jeg hatt den danske versjonen, Moralens oprindelse, stående i bokhylla i mer enn et år, men jeg har aldri orket å lese den. Det går bare ikke på dansk. Jeg har forsøkt, men det ender bare opp med at jeg leser høyt inni meg på tulledansk, og da blir alt bare latterlig. Nå når boka finnes på norsk, derimot, skal jeg nok få lest den. Hvorfor lese den? Ja, si det? Nietzsche er jo underholdende og frisk, og det har vist seg nyttig å ha kjennskap til ham. Samtidig er det åpenbare svakheter i den han skriver, iallfall i Hinsides godt og ondt, som er den eneste boka av ham jeg har lest til nå. Der er han overdrevent konfliktorientert, spesielt i de underlige fantasiene om maktviljen, og på sitt verste framstår hans filosofi som en vulgarisert darwinisme. Likevel, jeg skal gi ham noen sjanser til. Først Moralens genealogi, så Slik talte Zarathustra og til slutt også Den glade/muntre/lystige vitenskap, alt ettersom hva boka blir hetende når den før eller siden kommer i norsk utgave.

Årets julenek

noreply@blogger.com (Voyeur) — Mon, 28 Dec 2009 15:13:00 +0000

Jeg har ved flere anledninger brukt denne vevloggen som plattform for oppkast av allslags edder og galle om språk og rettskrivning. Jeg tenkte det derfor ville være på sin plass å avslutte nettåret med den mest bulemiske spysjuka hittil.

I løpet av året har jeg hatt gleden av å lese en rekke bøker som er oversatt til norsk. Og i hver eneste bok har jeg funnet rettskrivningsfeil på nærmest hver eneste side. Det er først og fremst kommafeil det er snakk om, folk evner rett og slett ikke å sette komma etter relativsetninger.

Nå i romjula har jeg blant annet lest Arild Linnebergs etterord til Imperiet av Michael Hardt og Antonio Negri. Jeg kunne sagt mye om innholdet i boka, som at Linneberg er sprøyte paranoid, og at Hardt og Negri snakker om "Imperiet" og "makta" som om disse skulle være utstyrt med både bevissthet og vilje, men det får vi ta en annen gang.

Saken er at Linnebergs etterord er et typisk eksempel det man sitter igjen med når forlagets språkvask er mangelfull. Han skriver "Al-Quaida", det skal være "al-Qaida". Han skriver "Abu-Ghraib-fengselet", det skal være "Abu Ghraib-fengselet". Han skriver "fengsels-politi-myndighet" når han like godt kunne skrevet "fengselspolitimyndighet". Han skriver "Holocaust", det skal være "holocaust". Han skriver "Milles Plateaux", det skal være "Mille Plateaux". Og så videre.

Dette er sjølsagt pirk. Derav denne vevloggen.

Lovfestet opprustning

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 06 Nov 2009 13:04:00 +0000

Det er tidlig november, men advent allerede. Vi venter på USAs president Barack Obama, som skal bli kjød og ta bolig iblant oss, ta imot sin fredspris og snakke varmt om nedrustning og folkens förbrödrande.

I slike tider kan det være nyttig med en påminnelse om at nedrustning er bannlyst her i grenda. EU har tvert imot lovfestet det motsatte prinsipp: Medlemsstatene forplikter seg til gradvis å forbedre sin militære kapasitet.

EUs opprustningsprinsipp er hogd i stein i Lisboatraktaten, som etter alt å dømme vil tre i kraft om noen uker. Lisboatraktaten slår fast at Maastrichttraktaten nå får en ny artikkel 28 A som skal erstatte den opprinnelige avtalens artikkel 17. Den nye artikkel 28 A, punkt 3, andre ledd, lyder som følger:

"Medlemsstaterne forpligter sig til gradvis at forbedre deres militære kapacitet. Agenturet for Udvikling af Forsvarskapaciteter, Forskning, Anskaffelse og Forsvarsmateriel (i det følgende benævnt »Det Europæiske Forsvarsagentur«) klarlægger de operationelle behov, fremmer foranstaltninger til opfyldelse heraf, bidrager til at påpege og eventuelt iværksætte alle hensigtsmæssige foranstaltninger til styrkelse af forsvarssektorens industrielle og teknologiske basis, deltager i udformningen af en europæisk kapacitets- og forsvarsmaterielpolitik og bistår Rådet med at evaluere forbedringen af den militære kapacitet."

Trondheim

noreply@blogger.com (Voyeur) — Mon, 12 Oct 2009 23:15:00 +0000

For første gang i mitt liv har jeg besøkt Trondheim. Det er i grunn en skam at det skulle ta så lang tid før jeg kom meg opp dit, men nå er det altså gjort. Jeg har vært der, jeg har utforsket byen, smakt på det lokale brygget og møtt venner som er bosatt der oppe.

For å feire mitt første besøk i Trondheim, skal jeg nå anmelde byen. Trondheim er rett nok ikke noe galleri, ingen bok man kan lese eller et teaterstykke man kan beskue, det er en by, en levende by av asfalt og kloakk, og jeg har ingen illusjoner om å yte den rettferdighet i en slik liten anmeldelse. Likevel må det bli slik, for mitt forhold til Trondheim er som betrakterens forhold til et verk: Jeg var der bare for å kikke, for å snuse litt rundt og knipse noen bilder. Så følger noen overfladiske betenkninger, noen innfall og noen forhastede slutninger.

Trondheim framsto framfor alt, på godt og vondt, som en provinsiell by. Den var overraskende liten. Jeg hadde forestilt meg noe større, noe som var bygget mer i høyden, noe det var mer besværlig å orientere seg i, noe tettere, tyngre og mer larmende. Slik var det ikke. Jeg ble tvert imot slått av stillheten. Det var helt stille, så stille at man kunne høre alt. Dette slo meg først da jeg vandret i Nedre Bakklandet. Jeg tenkte at det ville vært fint å bo i lite trehus der, helt for meg sjøl med en liten hageflekk og alt, ingen lyder fra naboleiligheter, intet drønn fra trafikken, men det gikk snart opp for meg at i denne stillheten kan man aldri bråke. Naboenes nærvær, trass i hageflekkene, ville vært enda mer påtrengende, for her finnes ingen konstant bakgrunnsstøy som kamuflerer alle lyder. Idet jeg ble bevisst på denne trondheimske stillheten, nøt jeg den. Hadde jeg vært fastboende i den, derimot, ville det vært uutholdelig.

Bakklandet er en trivelig liten bydel. Det vil si, noen bydel er det knapt, det er vel mer snakk om ei gate. Igjen ble jeg overrasket over dimensjonene. På forhånd hadde jeg stålsatt meg: Jeg hadde bare noen timer på meg til å utforske byen og var beredt på at jeg ikke ville få tid til å beskue stort mer enn Nidarosdomen og Bakklandet. Jeg tok feil. Bakklandet tok vel et kvarters tid å utforske, så var jeg ferdig. Jeg satte meg på en lokal kafé med mitt reisefølge og ei venninne, drakk kaffe og spiste belgisk vaffel. Så gikk vi videre til Svartlamon.

Svartlamon hadde jeg naturligvis hørt litt om, men ikke nok til å ha noe presist inntrykk av hva som ville møte meg der. Også dette området framsto som lite mer enn ei gate. Det var noen sjapper der, litt graffiti og en kafé eller to, deriblant Ramp, hvor vi satte oss ned og bestilte mat.

Det er fristende å stille Bakklandet og Svartlamon opp mot hverandre. Det første stedet er tilsynelatende populært blant studentene i byen og har noe utpreget bobo* ved seg. Her finner man koselige små kafeer med interiør fra bruktsjappa og småbutikker hvor man kan kjøpe rare strikkeluer, lommebok laget av melkekartong og øredobber laget av knapper, for ikke å snakke om flagrende gevanter. Et koselig, men i lengden kjedelig sted, altfor smått og ensporet til å vekke vedvarende interesse. Hadde jeg bodd i Trondheim, ville jeg nok frekventert Bakklandet for å møte venner og gå på kafé, men området ville ubønnhørlig blitt redusert til et instrument for samvær og avkobling.

Svartlamon har på sin side en tristesse hvilende over seg. Nærværet av alkoholisme, rusmisbruk og lediggang er påtrengende. Det var god mat vi fikk servert på Ramp, men utover dette hadde området lite interessant å by på. De "alternative" butikkene var rene klisjeer, man finner så godt som identiske butikker i enhver større by i dette landet. Nettopp dette forsterker inntrykket av Trondheim som en provinsiell by. Det skjer ingenting banebrytende her, sjøl ikke de alternative delene av byen har noen kulturell eller politisk knivsegg å by på. Det man blir servert, er tvert imot fastgrodde alternativer, mosegrodde alternativer som aldri har vekket min interesse.

Så til Midtbyen. Den er det ikke mye å si om. Vi bodde på Comfort Hotel Lipp, et middelmådig hotell med tomme minibarer, tette sluk og en kjedelig frokost. Vi drakk øl på Mikrobryggeriet, og stedet var greit nok, interiøret nokså anonymt og klientellet for fragmentert til å si noe fornuftig om. Vi kom oss aldri på Brukbar, men sett utenfra virket stedet helt ok, det også. Nidarosdomen var fin, men katedraler er nå stort sett det samme hvor enn de står. For øvrig besto Midtbyen for det meste av kjedebutikker, 7-Eleven-sjapper og Egon-restauranter samt altfor mange tenåringer. Terningkast 3.

Alt i alt var mitt første møte med Tronheim hyggelig, og jeg fikk lyst til å besøke byen igjen, men kunne aldri tenke meg å bo der.

Det er med Trondheim som med Bergen: Det ville vært en ypperlig bydel i Oslo.

*Fransk forkortelse for "bourgeois bohême", slike velutdannede og oftest nokså velbemidlede folk som bor i gentrifiserte områder, spiser ruccolasalat og går på kunstutstillinger.

Etter kolonet

noreply@blogger.com (Voyeur) — Sun, 11 Oct 2009 23:51:00 +0000

"For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan." Slik begynner første bind av Karl Ove Knausgårds sjølbiografiske seksbindsverk Min kamp.

Det er ikke mange forfattere forunt å ha en skrivefeil allerede i bokas første setning, men Knausgård har altså klart det: Det skulle vært stor bokstav i første ord etter kolonet.

Regelen er som følger: "Når det som følger etter kolonet, er (minst) én helsetning, skrives det første ordet etter kolon med stor bokstav." (Finn-Erik Vinje, Skriveregler, s. 84.)

Ei bok

noreply@blogger.com (Voyeur) — Sun, 11 Oct 2009 23:04:00 +0000

En langdryg togreise har i dag gitt meg anledning til endelig å lese ferdig Milan Kunderas magnum opus Tilværelsens uutholdelige letthet.

Fra før hadde jeg lest Latterens og glemselens bok, og denne likte jeg veldig godt, usedvanlig godt. Jeg hadde derfor høye forventninger til Tilværelsens uutholdelige letthet.

I første omgang ble forventningene slett ikke innfridd. Tvert imot mislikte jeg boka. Rollefigurene var irriterende, ufordragelige, bare en skjørtejeger og hans halvt sjølmedlidende, halvt psykopatiske kone, ingen jeg kunne identifisere meg med. Den vedvarende fikseringen på utroskap og sjalusi gjorde meg rent ubekvem, jeg fikk vondt av disse folkene, ville helst ikke vite av dem, klandret Kundera for i det hele tatt å ha kokt opp noen så vemmelige skapninger. Jeg fikk ingen sympati med dem, ingen innlevelse, og min avsky toppet seg til slutt da jeg nådde den evigtriste passasjen hvor fruen ble voldtatt... og nøt det.

Men så begynner det å skje ting i boka. Fra femte del og utover blir den stadig rikere, dypere og mot slutten også gripende.

Med andre ord: Den blir kitsch.

Jeg skal ikke si noe mer om handlingen. Jeg vil bare anbefale boka. Og les den for all del ferdig: Halvlest står den i fare for å bli forhatt helt unødig.

De farlige veiene

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 25 Sep 2009 09:37:00 +0000

I dag kan Aftenposten på forsideplass fortelle oss at "halvparten av vedlikeholdsarbeidet på veiene er så dårlig at det kan føre til ulykker". Konklusjonen har særdeles godt belegg i artikkelen som følger på side 6: "Fører manglende styring til dårligere veier og dermed høyere risiko for ulykker?" spør Aftenposten. "Ja," svarer riksrevisor Jørgen Kosmo.

Mer er det ikke å si om den saken.

Av dette kan man få inntrykk av at dårlig veistandard er en viktig årsak til trafikkulykker i Norge. Det stemmer ikke.

Statens vegvesen undersøker jevnlig årsakene til dødsulykker i trafikken. En analyse av dødsulykkene i 2007 viser at de viktigste årsakene er høy fart, manglende førerdyktighet og kjøring i ruspåvirket tilstand.

Forhold knyttet til veien og veimiljøet var riktignok medvirkende faktorer i nesten 40 prosent av dødsulykkene i 2007. De viktigste faktorene var "vanskelige førehold grunnet is/snø og våt vegbane, mangelfull skilting og oppmerking og dårlig linjeføring".

Ut fra dette er det nok belegg for å si at dårlig vedlikehold av veiene kan være en relevant faktor i trafikkulykker.

Men Aftenposten kunne med fordel satt konklusjonen i perspektiv.

VG rydder — og roter

noreply@blogger.com (Voyeur) — Wed, 16 Sep 2009 23:27:00 +0000

Det finnes knapt noe som gleder meg mer enn å lese artikler om skrivefeil. Jeg vil derfor berømme VG Nett for artikkelen "Hellstrøm rydder - og roter".

I artikkelen påpeker VG Nett at det heter "Geirs restaurant" og ikke "Geir's restaurant". At det slett ikke står "Geir's restaurant" på skiltet, men "Geir's mat og vinhus", får vi la passere. Viktigere er det at VG Nett her retter søkelyset mot et alvorlig problem i norsk rettskrivning: Ola Dunks hang til apostrofer.

Finn-Erik Vinje, som er i ferd med å bli en gjenganger i denne vevloggen, er ikke nådig: "Det er slapt, pinlig og uverdig for TV3," tordner han.

Like slapt, pinlig og uverdig vil han nok mene det er at VG-artikkelen har tre kommafeil. Noen som klarer å finne dem?

Oppdatering:
VG Nett har nå rettet "Geir's restaurant" til "Geir's mat og vinhus". Kommafeilene, derimot, er fortsatt ikke rettet.

Det språklige anarki

noreply@blogger.com (Voyeur) — Sun, 06 Sep 2009 11:50:00 +0000

I dag registrerer Finn-Erik Vinje med gru at folk flest synes det er helt greit at programlederne snakker dialekt i NRK. "Den logiske konsekvens av en slik dialekt- eller talemålsromantikk er at forskjellen på korrekt og ukorrekt språk oppheves, og at enhver språkrøkt som antaster medarbeidernes personlige vaner, kan avvises," skriver han i Aftenposten. Vinje mer enn antyder at man nå baner vei for "det språklige anarki".

Hvilken vidunderlig tanke!

Et kupp

noreply@blogger.com (Voyeur) — Tue, 30 Jun 2009 22:58:00 +0000

Her en dag avla ubudne gjester en morgenvisitt hos den honduranske president Manuel Zelaya. Presidenten var etter sigende fortsatt ikledd pysj da militærets soldater gjorde sin putsch. Helt uten hensyn til det morgenstell som tilkommer en president, ble han ført bort og satt på et fly til Costa Rica.

Men var det virkelig et kupp? Det spurte Jan Arild Snoen seg i en loggføring nå nylig.

Snoen var for feig til å svare åpent "ja" eller "nei" på sitt spørsmål, men han lot det likevel skinne igjennom at han mente svaret var "nei". Det spørs dog om ikke hans konklusjon tok farge av hans politiske ståsted.

Kikkeren har riktignok aldri lest den honduranske grunnlov. Det ville dog overraske stort om denne grunnloven inneholdt en regel av typen "Høyesterett har myndighet til uten rettergang å avsette en folkevalgt president og instruere militæret til å pågripe og deportere ham".

Snoen påpeker med rette at presidenten "gikk ut over sine fullmakter". Men det synes like åpenbart at høyesterett og militæret gikk ut over sine fullmakter og satte grunnloven til side da presidenten ble tvunget fra makta.

Å beleire presidentpalasset og deportere presidenten er ikke god demokratisk kutyme. Skal man kvitte seg med en folkevalgt president, gjør man det som regel ved riksrett eller ved nyvalg. Noen slik prosess forelå ikke i Honduras.

Det synes underforstått i Snoens loggføring at det i dette spillet, nærmest av nødvendighet, må finnes minst én part som handler ut fra et demokratisk sinnelag: Det kan ikke være presidenten, så da må det være høyesteretten og militæret.

Min beskjedne påstand er at ingen part kan påberope seg rollen som demokratiets fanebærer i denne maktkampen. Samtlige parter har satt demokratiets spilleregler til side i kampen for å oppnå sine mål.

Så ja, dette er uten tvil et kupp. Snoens problem er at det er et kupp han kan like.

Hvem er du, din pervo?

noreply@blogger.com (Voyeur) — Tue, 16 Jun 2009 11:34:00 +0000

Denne vevloggen har ikke mange lesere. Den har få lesere. Svært få lesere. I all hovedsak fungerer den som en ventil: Når jeg blir irritert, åpner jeg ventilen og slipper ut en loggføring eller to.

Likevel finnes det enkelte noksagter der ute som besøker kikkhullet, og noen av dem finner det ved hjelp av Google.

Det viser seg at det er vevloggens navn i seg sjøl og innlegget om kastraksjonsangst og vagina dentata som har gitt mest treff.

Det overrasker strengt tatt ikke, men det får meg til å lure: Hvem er disse folkene? Hvem er det som søker på "norsk voyeur" og havner her hos meg?

Samtidig erkjenner jeg at velplasserte stikkord øker lesertallet. Jeg vil derfor avslutte denne loggføringen med følgende bemerkning: sex teen ass naked vagina penis gay MILF porn fuck amateur sukkererter dagros kosebamse.

Høyre og Venstre

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 08 May 2009 21:33:00 +0000

I Morgenbladet denne uka presenterer Alf van der Hagen sin visjon for partiet Høyre. Hans budskap kan oppsummeres i fire ord: Høyre bør bli Venstre.

Ideen om Canada

noreply@blogger.com (Voyeur) — Sat, 02 May 2009 10:04:00 +0000

I dag skal jeg skrive litt om musikk. Eller ikke om musikk, egentlig, men om canadiske radiodokumentarer. Nærmere bestemt Glenn Goulds Solitude Trilogy, bestående av "The Idea of North", "The Latecomers" og "The Quiet in the Land", tre radiodokumentarer om isolerte mennesker i Canada.

Disse radiodokumentarene er ikke slikt man bare ramler over. Sjøl ble jeg gjort oppmerksom på verkene av en noe eksentrisk pianist som i likhet med Gould var djupt fascinert av Bach. Denne pianisten var på besøk hos meg en gang, og han hadde da med seg denne triple CD-en i en plastpose. Jeg trengte ikke spørre ham om å få låne dem, han insisterte. Og jeg ble umiddelbart fengslet.

Dette er mange år siden nå, og med tid og stunder fikk jeg levert tilbake CD-ene. Etter det har tanken på dem til stadighet dukket opp i bevisstheten min, oftest idet jeg har romstrert rundt i musikkforretninger, hvilket jeg ofte gjør, uten mål og mening. Så har jeg bladd igjennom platene under bokstaven "G" på "Klassisk", hver gang uten å finne annet enn Goldbergvariasjonene.

Nå nylig ble tanken på dem med ett mer påtrengende. Jeg veit ikke hvorfor, men jeg bestemte meg iallfall for å ta nettet til hjelp. Det viste seg raskt at trilogien jeg hadde lånt, var gått ut av produksjon. Jeg saumfarte nettet etter alle kunstens regler, men det eneste jeg fant, var et par overprisa Ebay-artikler og en torrent som ingen seeda.

Jeg var nær ved å gi opp. Men så kom gjennombruddet: Det viste seg at CD-ene fortsatt var i produksjon, men nå i ny drakt som en samling med fem CD-er kalt The Radio Artist. Jeg gikk sporenstreks til innkjøp, og etter få dager fikk jeg en spesialimportert pakke i postkassa.

Det noe helt spesielt med CD-er som er spesialimportert fra Canada. Jeg har riktignok bare importert musikk derfra én gang før, men magefølelsen sier meg at opplevelsen er allmenn. Første gang var det vokalbasert improvisasjonsmusikk fra et knøttlite canadisk plateselskap det var snakk om. CD-en kom i posten, innpakka i avispapir fra ei canadisk lokalavis og bundet med hyssing. Det eneste som manglet, var en håndskrevet kvittering.

Jeg gir meg til å tenke på distansen CD-ene må reise før de når meg her i Norge. Dertil passer det bra at det nettopp er en reise "The Idea of North" simulerer: En togreise nordover i Canada, fra byen i sør og oppover, innover i det store intet.

Som Bachs fuger, er Goulds radiodokumentarer komponert kontrapunktisk. Flere stemmer snakker samtidig, og personene som snakker, veksler om å ha hovedstemmen. Bak disse stemmene, og noen ganger foran, ligger kontentumet: Lyden av toget, kjerkeklokker, bølgene som skyller inn mot land. Radiodokumentarene er fengslende i sin flerstemmighet, en flerstemmighet som på samme tid forankrer og avløser den spenningen mellom ensomhet og fellesskap som radiodokumentarene tematiserer.

Det handler om å holde ut. Ikke bare om å holde ut med deg sjøl. Dette er sjølsagt en viktig del av tematikken: I ensomheten og isolasjonen i nord er du tvunget til å holde ut med deg sjøl, du må lære deg å leve med deg sjøl på en helt annen måte enn i byen, hvor du hele tida kan flykte fra deg sjøl. Dokumentarene handler dog like mye om å holde ut med fellesskapet. Man skulle tro at fellesskapet ikke fantes der i det isolerte nord, men det gjør det, og på en mer påtrengende måte enn i byen. I byen kan vi alltid stikke oss unna, holde løse relasjoner, svirre fra blomst til blomst. I isolasjonen i nord, derimot, er relasjonene få og sjeldne, men desto sterkere. Du må ikke bare holde ut med deg sjøl. Du må holde ut med fellesskapet.

Vel, sjøl har jeg aldri vært i Canada, jeg har aldri vært i nord, ei heller har jeg levd i isolasjon. Så hva er denne ideen om Canada for meg? Hva har jeg å holde ut med?

Norsk presse, terningkast 2

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 20 Feb 2009 12:07:00 +0000

"Vi har i dag besluttet å ikke gå videre med noen slik foreslått endring." Check. "Det er med en viss undring jeg har fulgt debatten." Check. "Jeg oppfatter som statsråd at det er mitt ansvar." Check. "Jeg vil ikke kommentere prosessen rundt dette." Ch... hva behager?

I dag har kikkeren fulgt med på pressekonferansen til justisminister Knut Storberget (Ap) om "tildekking av hår" i politiet. Storberget gjorde det tidlig klart at han ikke ville svare på spørsmål om prosessen internt i forvaltningen og i regjeringen. Det var de frammøtte journalistene åpenbart ikke forberedt på.

Én etter én løftet journalistene sine rifler, siktet mot ministeren og fyrte av. Kikkeren kunne med en viss fascinasjon observere hvor mange skeive løp som var ute og gikk blant dem. Man skulle tro at erfarne politiske journalister har evnen til å formulere spørsmål som virker så tilforlatelige at politikeren tillater seg å svare på dem, for så å bli drevet fra skanse til skanse. Den gang ei.

Igjen og igjen stilte journalistene dødfødte spørsmål. Igjen og igjen svarte Storberget rolig at han ikke kommenterer prosessen. "Ja men, jeg spør jo ikke om prosessen," klynker journalisten. Storberget himler med øynene. "Det er implisitt i spørsmålet." Kun et par journalister maktet å stille så konkrete spørsmål at de faktisk fikk betydningsfulle svar. Hederlig omtale til dem, hvem enn de er.

Så, etter en drøy halvtime, gikk journalistene slukøra hjem. Storberget gikk ikke av, ikke denne gangen heller. For en nedtur. Skuffelsen var til å ta og føle på—varm og etsende som dampende oppkast, bestrødd med fordervede klumper av hat.

Veien videre kjenner vi alle. Først skal opposisjonslederne uttale seg, de kommer til å si at saken er pinlig for regjeringen, og at Storberget er svekket. Deretter skal kommentariatet uttale seg, de kommer til å si at saken er pinlig for regjeringen, og at Storberget er svekket. Til slutt skal de lærde uttale seg, de kommer til å si at saken er pinlig for regjeringen, og at Storberget er svekket.

Samtidig, i en glissen lugar av et kontor, sitter Arne Johannessen og planlegger sitt neste stikk.

Kikkeren er død, lenge leve kikkeren

noreply@blogger.com (Voyeur) — Fri, 13 Feb 2009 01:25:00 +0000

Hva skal skje med denne vevloggen når jeg dør? Hvor skal det bli av facebookprofilen min? Hva skal oppdatere min myspace? Vil jeg fortsatt stå oppført på kontaktlista di på MSN? Slike spørsmål burde stengt tatt ikke plage meg, men de plager meg likevel.

Alt krever passordbeskyttelse i dag. Jeg har flere passord. Jeg oppdaterer dem stadig. Passordene er det kun jeg som kjenner. Passordene er ikke skrevet ned noe sted. Når jeg dør, vil ingen av mine pårørende ha tilgang til dem. De vil kanskje ta kontakt med Blogger, Facebook, Myspace og Whatnot for å få lagt ned mine profiler, men hva med mine hemmelige brukerprofiler, de profilene bare jeg veit om? De kan de ikke gjøre noe med.

Jeg ligger altså godt an til å få evig liv i blogosfæren. Det eneste jeg har å frykte, er at mine verste fiender skal skjende mitt navn i kommentarfeltet. Det er, underlig nok, en tanke som gir meg trøst. Slik buddhister slår seg til ro med egen forgjengelighet ved å studere lik i de ulike fasene av forråtnelse, slår jeg meg til ro med mitt evige liv ved å kontemplere over evige fornærmelser.

Dette er ikke noe nytt problem. Da jeg og veven var i vår ungdom, støtte vi på en kar som kalte seg Helium. Han var et riktig vevtroll, en forhatt sabotør som gjorde sitt ytterste for å plage de bebrillede administratorene på IRC. Han lyktes.

Den 26. november 1999 grunnstøtte hurtigbåten MS "Sleipner" ved Ryvarden fyr. 16 personer og fire papegøyer strøyk med. Blant dem var Helium. I dagene etterpå sto hans medelever fram i lokalavisa, medelever som aldri hadde hatt noe med ham å gjøre, for å fortelle om hvor sympatisk han var, hvor dypt han var savnet. Liket hans ble funnet et år seinere, på 194 meters dyp, tre kilometer fra stedet der "Sleipner" gikk ned.

I utgangspunktet hadde jeg skåret over båndene til IRC på denne tida, men i dagene etter forliset besøkte jeg noen de lokale samtalekanalene av rein nysgjerrighet. Heliums triste skjebne var som ventet blitt gjenstand for debatt. "Jeg hater Helium, jeg er glad han er død," var kommentaren fra hans mest uttalte fiender. Andre protesterte, "Slik taler man ikke om den døde."

Slik taler man om den døde, og den døde tier.

Kikkeren ser syner

noreply@blogger.com (Voyeur) — Tue, 27 Jan 2009 00:38:00 +0000

Klikk på bildet for større versjon.

Thomas Numme vs. Jim Carrey

noreply@blogger.com (Voyeur) — Sun, 25 Jan 2009 20:34:00 +0000

Kikkeren må vedgå at Thomas Numme for en gangs skyld har vært morsom. Ikke fordi han sjøl er morsom, rett nok, men fordi Jim Carrey er morsom.

Falskneren:

Opphavsmannen:

Ja, hva hadde vel fjernsynskvelden vært uten plagiat?

Matlary som problem

noreply@blogger.com (Voyeur) — Wed, 21 Jan 2009 00:03:00 +0000

"Når jeg gir et navn til noe, blir det hva jeg kaller det," sier Alice til Humpty. "Dette er relativismens prinsipp, og det er farlig," slår Janne Haaland Matlary fast. Det er i grunn interessant at hun velger et sitat fra Alice i Eventyrland, ettersom Lewis Carroll antakeligvis er den mest siterte skjønnlitterære forfatteren i nyere språkfilosofi. Hadde Matlary tatt denne språkfilosofien inn over seg, ville hun trolig latt sitatet ligge.

Matlarys problem er at hun følger det samme prinsippet. "Det etisk riktig[e] finnes objektivt sett," skriver hun. Vi har, ifølge Matlary, en "objektiv etikk". Hvorfor det må være slik, sier hun i bunn og grunn ingenting om, hun bare slår fast at slik er det, slik må det være. Når jeg gir et navn til noe, blir det hva jeg kaller det; når jeg kaller noe den objektive sannhet, blir det den objektive sannhet. Slik er det, og slik må det være, for Matlary. Hun tar seg ikke bryet med å nevne det i sitt debattinnlegg, men det er implisitt: Som god katolikk har hun ikke noe valg, hun må tro at etikken er skapt av Gud på samme måte som alt annet her i verden. For oss frafalne ser verden noe annerledes ut.

Vi må rydde jorda for to stråmenn før vi kan dyrke poenget i denne loggføringen. Den første er Matlarys påstand om hva relativisme av nødvendighet fører til: "Den relativistiske posisjonen er lett å avsløre. En konsekvent relativist vil jo ikke engang kunne si at det ene er like bra som det andre, for det fordrer en standard for å måle 'brahet'." Dette er det ingen som mener. Det relativisten sier, er simpelthen at standarden vi bruker for å måle denne braheten, ikke er nøytral, men kontekstavhengig, situert, betinget. Vi relativister føler oss ikke forpliktet til å gi slipp på våre etiske standarder. I verste fall finner vi ut litt mer om hvordan disse standardene har oppstått, i beste fall gjør vi en innsats for å forbedre dem. Hva vi regner som en forbedring, er dog ikke nøytralt, men kontekstavhengig, situert, betinget. Vi relativister er nietzscheanere, viljefaste i våre bestrebelser for å fylle livet med mening.

Den andre stråmannen hviler i det følgende utsagnet: "Tesen i tiden er at det ikke finnes noe objektivt, bare subjektive opplevelser av verden. Det kan derfor hverken finnes sannhet av etisk karakter eller objektive fakta." Denne tesen lever kun blant tesens motstandere. En idealist, derimot, vil kunne hevde noe sånn som at det eneste jeg har tilgang til, er mine subjektive opplevelser av verden, og hvorvidt det finnes noe objektivt, må forbli et åpent spørsmål. Hva objektivitet angår, er idealisten med andre ord agnostiker heller enn ateist. Slik idealisme er det dog mer treffende å omtale som passé enn som "den intellektuelle mote". En god relativist vil i stedet framheve at språk er noe som oppstår nettopp i relasjonen mellom språkbrukere, og forsøke å overskride det banale skillet objekt–subjekt.

Nå er ikke denne loggføringen et forsøk på å ta Erling Fossen i forsvar, for den mannen er det ingen sympati å hente. Loggføringen er derimot et forsøk på å ta relativismen i forsvar. Dersom Matlary frykter etisk forfall, er det bortkastet å advare Aftenpostens lesere mot oss relativister. Hitler var ingen relativist. Stalin var ingen relativist. Taliban er ingen relativistbevegelse. Tvert imot: Dette er folk som påberoper seg den objektive sannhet. For å være riktig slem: Det er folk som med salig røst vil si "amen" når de har fått høre Matlarys bønn.