Ritualer har veldig mange formål. Det befester rutiner, skaper forutsigbarhet, markerer samhørighet og gjør gruppens samhandling mer effektiv. I et mer åndelig eller religiøst perspektiv har ritualer også flere funksjoner. Både antrekket, atferden og den kommunikative stilen til en religiøs leder er avgjørende for menighetens følelse av samhold. Bønn og sang følger gjerne et mønster som lett lar seg repetere, og individet blir raskt kultivert inn i menigheten, fordi ritualene snart inkorporeres og avstedkommer en følelse av tilhørighet.

Prestens antrekk, kontrollerte gestus, og tonen i budskapet, som ofte er innstudert på forhånd, avstedkommer sannsynligvis en følelse av selvbeherskelse og kontroll. Gjennom en litt dempet væremåte gir lederen et slags indirekte signal om at han hviler i seg selv og et betydningsfullt livssyn. Bak om hans pregede fremtoning forstår man at det nødvendigvis må ligge en stor personlig innsats i forhold til selvdisiplin, kontemplativ innsikt og emosjonell stabilitet. Når denne presten møter menigheten i en setting av rituell karakter, som nettopp underbygger beherskelse og disiplin, oppnår man ofte tilstedeværelse av kollektiv selvkontroll. I møtepunktet mellom forutsigbare ritualer, praktisert i en atmosfære preget av en beroligende kontroll, og en felles forståelse av et meningsbærende religiøst budskap, oppnår man på sett og vis en dyptgripende fellesskapsfølelse basert på en kollektiv emosjonell inntoning. Når individet klarer å la seg rive med av mystikken i andakten og de rituelle handlingene, kan man se for seg at den indre vibrerende entusiasmen stadfester en stor og felles følelse som kanskje kan kalles spirituell? På et slikt grunnlag kan man forestille seg at den emosjonelle intensiteten i seremonien bringer ”sjelen” opp over den ”avgrunn” hvor man finner hverdagens impulsive normalitet. Kanskje er det en slik sinnstilstand man kaller ”åndelighet”?

Det finnes selvfølgelig utrolig mange menigheter med helt ulike forankringspunkter, og mange er sannsynligvis basert på andre målsetninger enn ”åndelig opphøyelse”. Det finnes dessverre mange eksempler på religiøse fellesskap som er korrumpert av maktbehov, dogmatisme, påbudsfilosofi og trusler, hvorpå individet i sin åndelige søken kanskje er bundet til menigheten av langt mer destruktive krefter enn det jeg beskriver over. I forlengelse av dette kan man også se en hel del problemer med rituell virksomhet.

Ritualer og ritualisme

Et av hovedproblemene er at ritualer kan være vanskelige å bringe videre til kommende generasjoner. Faren er at konteksten, hensikten og det meningsbærende grunnlaget bak ritualene går tapt. I så tilfelle befinner vi oss i en situasjon hvor man forsøker å innprente barn og kommende generasjoner med et sett handlinger som er meningsløse i og for seg selv. Det er den store sammenhengen og den betydningsfulle konteksten som utgjør kjernen i ritualets vesen. Det er det som gir den rituelle handlingen sin storhet og relevans ut over det umiddelbare. Når sammenhengen går tapt, blir ethvert forsøk på å følge ritualet en rituell tilnærming, altså tom og meningsløs. Individet vil oppleve at ritualene er et sett med tiltak for å behage en eldre generasjon og et svunnet livssyn, og fra et slikt ståsted kan det hende at rituelle handlinger oppleves som bortkastet tid.

I senere tid har kirken mistet mye av sitt fotfeste som eksistensiell bærebjelke i folks liv. Den frekventeres ved høytidelige anledninger, men kanskje er det slik at mening bak de kirkelige seremoniene har gått tapt for mange mennesker, og dermed oppstår en skygge av ritualisme over de høytidsstemte anledningene i kriken. Ritualisme refererer rett og slett til et sett handlinger som utføres uten at man vet hvorfor. Det er et handlingsmønster man følger blindt fordi det er diktert av en annen eller forankret i rudimentene av en kulturell forventing. Hvis mennesker ikke har en innfølende forståelse eller tilknytning til konteksten og meningen bak de ulike handlingene, virker ritualer stort sett fremmedgjørende.

Hverdagsritualer

På et mer personlig plan har vi også en del ritualer vi gjennomfører i løpet av en dag. En del av våre hverdagsritualer er noe vi gjør automatisk, og dermed frigjør det mental energi vi kan bruke på andre ting. For enkelte er husvask en affære som går av seg selv, mens de drømmer seg vekk til en ferie i et varmt land. Noen ankommer jobb, og blir plutselig oppmerksomme på at de ikke husker så mye av bilturen. De har manøvrert bilen på autopilot og tankene har fått jobbe fritt og kreativt. Kanskje har de kommet på noen ekstra gode ideer i løpet av den ”ubevisste” bilturen.

En del av våre hverdagsritualer gir oss kontroll, forutsigbarhet og mulighet til å organisere livet på en velfungerende måte. Ritualene kan også skape samhold i familien og befeste en intim fellesskapsfølelse. Det er noen av de positive siden ved våre hverdagsritualer.

Ritualer og tvang

Både mennesket og menneskeheten gjennomgår en kontinuerlig modningsprosess. Vi utvikler oss mot stadig mer nyanserte forståelser av oss selv og verden. Som barn tror vi på troll og nisser, men etter hvert utvikler vi en form for logisk sans som avslører at overnaturlige vesener etter all sannsynlighet ikke eksisterer. Vi beveger oss fra det som kan kalles en magisk tankegang til mer og mer rasjonelle måter å forstå tilværelsen på. Som voksne betrakter vi oss stort sett som fornuftige verdensborgere med stor grad av innsikt i oss selv og livet for øvrig. Vi har altså utviklet oss forbi den barnslige idéverden full av demoner, drager, trollmenn, nisser, spådom og voodoo, og i takt med vår personlige utvikling befinner vi oss sakte med sikkert på et nivå med gode refleksjonsevner basert på rasjonalitet og fornuft.

Det viser seg imidlertid at dette ikke er en lineær bevegelse, men snarere en bevegelse som legger seg som lag i vårt psykologiske bokholderi. Når vi befinner oss i overskudd, har vi ofte evnen til avansert analyse, men under litt press hender det at vi havner ned på andre og mer umodne fortolkningsstrategier som skriver seg fra en tidligere fase i utviklingen. Med andre ord bor det magiske tanker i de fleste av oss, og nettopp en slik ”magisk” orientering ligger ofte til grunn for mange av våre bekymringer og vårt behov for å klamre oss til bestemte ritualer og vaner. De fleste av oss har stadige tendenser til å orientere oss ut i fra en slags barnslig overtro, og når vi kombinerer dette med en liten dose angst og selvusikkerhet, har vi en blanding som borger for et overdrevent behov for forutsigbarhet og kontroll. Noen skaffer seg dette ved hjelp av rigide hverdagsrutiner som gjør livet til en smal sti vi følger for å dempe indre uro.

Tvangspregede vaner og rigide ritualer blir ofte sterkere når vi føler oss hjelpeløse og usikre. Mennesker som sliter med lav selvfølelse og liten tro på egne evner er sannsynligvis mer utsatt for tvangslidelser.

Vår tilbøyelighet til mer eller mindre irrasjonelle ritualer er knyttet til magisk tankegang. Som barn er ikke evnen til å håndtere tilværelsen fullt utviklet. Barn er avhengige av andre og dermed mer sårbare for følelsen av hjelpeløshet. Som en motgift mot slike følelser, finner vi ofte varianter av magisk tankegang. Eksempelvis vil en idé om at man besitter magiske krefter dempe stress i belastende situasjoner, og kanskje fungere som en beroligende mekanisme i møte med hverdagslivets farer og utfordringer. ”Hvis jeg tråkker på alle de hvite stripene i fotgjengerfeltet, vil livet gå min vei”. Det er en operasjon som kan gi oss en innbilt følelse av kontroll og påvirkningskraft. Vi kan influere på livet gjennom spesielle handlinger. Det kan altså begynne som en mestringsstrategi for å fremskaffe en følelse av egenmektighet i en verden hvor man dypest sett føler seg liten og hjelpesløs. Herfra er ikke veien lang til å tenke at ”Hvis ikke jeg går på de hvite stripene, kommer det til å skje noe forferdelig”. Da er man på sett og vis fanget av ritualene som livsnødvendige handlinger for å unngå farene i den uforutsigbare tilværelsen. Ritualene kan utvikle seg til tvangshandlinger som en motgift mot uforutsigbarhet.

Magisk tankegang og overtro er ikke noe som bare eksiterer hos barn. Voksenlivet er fullt av overtroiske fortellinger, handlinger og gjenstander. Vi leser horoskop, har på oss en lykkemedaljong ved spesielle anledninger, kaster salt over skulderen, og banker i bordet for å unngå at noe bestemt skal skje. Denne typen overtro er tilsynelatende harmløs, men det er mange av de samme mekanismene som kan invalidisere oss hvis vi lider en eller anen emosjonell overlast. Da er det lett å fanges av magiske resonnementer og tvangspregede ritualer for å stange følelsen av maktesløshet.

Ritualer kan også fungere som en slags flukt fra følelser og psykologisk ubehag. Vi skrev tidligere i artikkelen at ritualer kan bringe ”sjelen” opp over den ”avgrunn” hvor man finner hverdagens impulsive normalitet. Som mennesker er vi utstyrt med en viss grad av affektfobi. Noen følelser, tanker eller erkjennelser er for tunge å ta innover seg. Psyken har et immunforsvar som holder de vanskeligste følelsene på avstand, slik at vi unngår psykisk sammenbrudd. Mennesket har mange strategier for å unngå å nærme seg ubehagelige tanker og følelser. Noen drikker alkohol, noe overspiser, noen jobber døgnet rundt, noen skader seg selv og noen fokuserer all oppmerksomhet på ritualer og tvangshandlinger. Dette kan man ofte forstå som ulike psykiske unnvikelsesmanøvre. Våre egne følelser og indre uro virker så truende at vi bruker all vår energi på unngåelse. Problemet er at det er vanskelig å løpe fra seg selv, uansett hvor mange tvangshandlinger man foretar seg for å unngå sin egen skygge. Hvordan blir man kvitt dette? Det finnes flere strategier og innfalsvinkler til behandling av det man av og til kaller tvangslidelse eller OCD (Obsessive-compulsive disorder). OCD regnes som en psykisk lidelse som manifesterer seg gjennom tvangstanker (obsesjoner) og -handlinger (kompulsjoner). I artikkelen Lidelse som mulighet snakker vi om hvordan man kan stoppe opp og ikke bruke livet som en flukt fra seg selv. Det kan være en innfallsvinkel til å frigjøre seg fra tvang og tvangspregede ritualer. I en annen artikkel skriver vi også mer om Angst og magisk tankegang.

Konklusjon

Ritualer kan forankre oss i øyeblikket og gi oss ro, det kan skape samhørighet og fellesskapsfølelse, indusere en fornemmelse av kontroll og trygghet, men det kan også bli et mønster som overtar hele livet og tvinger oss på en evig flukt fra oss selv.

Relaterte artikler:

• Perfeksjonistisk og selvkritisk
• Ytre tegn på familieproblemer del I

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2012 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Alternativet er som regel en langt mer formell vielse besørget av en jurist. Når man velger å inngå ekteskap mediert av en dommerfullmektig på tinghuset, er det igjen mange som opplever at den store begivenheten mister sin høytidelighet. De sterke følelsene som er på spill når to mennesker velger å leve i ekteskap, kan raskt miste litt av sin glød ved et slags kontraktsmøte i regi av offentlig forvaltning.

Dermed oppstår det kanskje et tomrom mellom borgerlig og kirkelig vigsel. Den borgelige varianten mangler emosjonalitet og verdige ritualer, mens kirkens ritualer oppleves som tomme ord og handlinger for mennesker som ikke har noen tilknytning til det kristelige budskap. Det var først da jeg ble spurt om å holde en bryllupsseremoni i kraft av mitt yrke som psykolog, at jeg virkelig ble oppmerksom på dette tomrommet. Ideene til brudeparet var at en psykolog både kunne si noe personlig, men også noe betydningsfullt om forholdet mellom mennesker og familieliv.

Dette oppdraget fikk meg til å tenke mer på forholdet mellom religion og psykologi. Det fikk meg til å se mer på menneskets behov for ritualer og meningsfulle fortellinger om livet, og ikke minst utfordringer knyttet til dette hos mennesker som ikke finner troverdighet i religiøse doktriner. I følgende vil jeg drøfte disse problemstillingene i tilknytning til ”det psykologiske bryllupet”.

Behovet for ritualer

Ritualer kan ha mange funksjoner. Det befester rutiner, skaper forutsigbarhet, markerer samhørighet og gjør gruppens samhandling mer effektiv. Innenfor religion gir ritualer en følelse av kontroll, disiplin, anstendighet og det befester gjerne en høytidelig stemning. På den måten gir ritualer også en følelse av betydning. Både klær, stil, musikk og opplesning av bestemte fraser i det religiøse samværet er som regel ganske forutsigbart. Det skaper en annen form for ro og kollektiv selvkontroll som igjen anstifter en slags opphøyd stemning som skiller seg fra hverdagslivets mer impulsive normalitet. Det i en slik setting at det mer spirituelle griper mennesket og besørger en åndelig dimensjon ved livet.

Mange kirkesamfunn og religioner har alle disse elementene, men i moderne tid kan det hende at selve innholdet eller budskapet som ligger innbakt i rammene rundt fellesskapet har mistet noe av sin betydning for mange mennesker. For de som ikke lenger har noe forhold til de religiøse fortellingene, mister de religiøse seremoniene sin kontekst, og da risikerer man at de rituelle handlingene virker meningsløse eller fremmedgjørende.

I et stadig mer sekularisert samfunn, er det mange som ikke har et religiøst fellesskap som omdreiningspunktet i livet. Det betyr ikke at behovet for en mer åndelig dimensjon ved livet har avtatt hos det moderne mennesket, men det er sannsynlig at de søker åndelighet på andre måter og gjennom andre fortellinger om livet. I denne artikkelen ser vi hvordan psykologi kan bidra i en slik sammenheng. Kanskje har psykologien fortellinger som kan skape en meningsfull ramme rundt livet, og kan det brukes ved høytidelige anledninger som for eksempel bryllup?

Moderne religiøsitet

Den moderne æra har belyst, avklart, avslørt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. I dag har mange liten tiltro til ”de store fortellingene”. Tradisjonelt sett har søkende mennesker som leter etter mening med livet, betydningsfulle symboler eller et bilde på håp og positiv kraft, funnet religion som et eksistensielt holdepunkt og en åndelig forklaringsmodell på livets mysterier. Når disse fortellingene gradvis vannes ut, er det sannsynlig at kirken mister noe av sin posisjon. Den frekventeres ved høytidelige anledninger, men jeg tror at mening bak de kirkelige seremoniene har gått tapt for mange mennesker, og dermed oppstår en skygge av ritualisme over blant annet bryllupsseremonier. Ritualisme refererer rett og slett til et sett handlinger som utføres uten at man vet hvorfor. Det er et handlingsmønster man følger blindt fordi det er diktert av en annen eller forankret i rudimentene av en kulturell forventing. Det oppleves rett og slett meiningsløst og fordummende når den opprinnelige konteksten har mistet sin status som fellesmenneskelig forankringspunkt.

Brudeparet som henvendte seg var to ”(post)moderne” mennesker. De hadde ingen Gud, men snarere en type åndelighet de erfarte innenfra – en følelse. For dem var valget om ekteskap basert på en slags erkjennelse av at dagens krav til individualitet og selvstendighet ga grobunn for en ubehagelig ensomhet. De ønsket seg et betydningsfullt og ”hellig” fellesskap. Individualismens forherligelse av selvstendigheten viste seg å ha en del bivirkninger i form av lengsler, savn, ensomhet og frykt. De hadde møtt og konfrontert sin egen avhengighet, og funnet viktig styrke i sitt kjærlighetsforhold. Dette forholdet ville de markere og feire på en verdig måte.

Kanskje er noe av det viktigste for mennesket å ha en sammenhengende og betydningsfull opplevelse av seg selv og sitt liv. Religion kan besørge dette behovet, men for dette brudeparet hadde de religiøse fortellingene mistet sin betydning for lenge siden. De etterspurte i så henseende en alternativ fortelling som kunne harmonere med deres kjærlighetsforhold samt gi en form for gjenklang hos den inviterte forsamlingen. Denne fortellingen måtte i tillegg knyttes sammen med et sett ritualer som virket meningsfulle i lyset av den fortellingen som skulle besørge sammenhengen i bryllupsseremonien. Trolig har psykologien mange ”historier” som kunne gi brudeparet et solid narrativ å bygge sitt ekteskap på. Det ville også være avgjørende at fortellingen inkluderte brudeparet på en litt mer personlig måte, og at man fant en symbolikk som kunne illustrere hele feiringen av ekteskapet på en meningsfull måte for å unngå fremmedgjørende ritualisme. ”Vårt fellesskap handler om følelser, og er det ikke nettopp det psykologen jobber med,” spurte brudeparet da de henvendte seg. Spørsmålet er om tanker og allegorier fra den psykologiske litteraturen kan tilby det brudeparet er ute etter.

Bryllupshybriden

Brudeparets ønske kan kanskje virke absurd. De så for seg en høytidsstemt seremoni uten religiøse assosiasjoner, mens det var en dommerfullmektig som administrerte selve vielsen i forkant. Bryllupsseremonien skulle holdes på en klippe i Hellas. De fortalte at den greske mytologien lå som et historisk slør over den plassen de hadde forelskets seg i. Det innledet en samtale om de greske gudene Apollon og Dionysos, men brudeparet ønsket altså å forankre seremonien i et psykologisk narrativ.

I en psykologisk oversettelse assosieres det dionysiske med fest, spontanitet og fri flyt av begjær og følelser. Dionysos var på mange måter Guden for det følelsesmessige. Apollon var derimot guden for det fornuftige. Det Apollinske dreier seg primært om selvkontroll, beherskelse og en slags tilbøyelighet til grubling og logiske analyser. I følge Nietzsche er det nettopp kampen mellom Dionysos og Apollon som befester det han kaller tragediens fødsel. Denne tragedien uspiller seg på mange plan. Den gjør seg gjeldende i samfunnslivet og i enkeltmennesket og i forholdet mellom mann og kvinne. Dypest sett er kampen mellom Dionysos og Apollon et bilde på en evig konflikt eller et paradoks i menneskets tilværelse: Nemlig følelser versus fornuft og tilknytning versus selvstendighet. I så henseende er dette kanskje et ”psykologisk” tema som virker meningsfullt ved inngåelse av ekteskap.

Kvinner forbindes gjerne med følelser og menn med fornuft. Det feminine står ofte som symbol for emosjonell tilknytning, og det maskuline representerer ikke så sjelden fornuften eller den logiske analysen. Brudeparet hadde lest boken som heter ”Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus” av den amerikanske psykoterapeuten John Gray. Her portretteres noen ganske grove stereotypier med henblikk på menn og kvinners stresshåndtering. Grays idé er at kvinner vil snakke om problemene, selv om de vet at snakkingen ikke vil løse problemet i seg selv. Menn vil kun snakke om et problem dersom det kan føre til en løsning. Når mannen innser at samtaler om problemet ikke løser noe, trekker han seg heller tilbake for å tenke, mens kvinnen løper etter for å snakke. Gray setter opp noen ganske grove generaliseringer mellom menn og kvinner, men hvis man kan se bort i fra dette, er det i bunn og grunn en ganske viktig fortelling om to ulike måter å håndtere stress på: Snakke om det, eller trekke seg tilbake i egne tanker. Ekteskapet er en ”institusjon” som skal romme et nært forhold mellom de maskuline og de feminine kreftene, og i følge Nietzsche kan det ende i tragedie.

I tradisjonell psykoanalytisk forstand vil man forklare denne forskjellen mellom menn og kvinner som en følge av forskjellige modningsprosesser hos gutter og jenter. Gutters modningsprosess er betinget av separasjon fra moren for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Dette betyr grovt sett at maskulinitet defineres i kraft av separasjon og selvstendighet, mens det feminine defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådighet og selvstendighet. I vår kultur innser vi stort sett at de feminine og de maskuline verdiene er like viktige, og ekteskapet er en arena hvor utfordringen er å utnytte hverandres styrker og avhjelpe svakheter.

Brudgommen beskriver bruden som varm og omsorgsfull med gode evner til å få andre til og føle seg vel og ivaretatt. Brudeparet ønsket å symbolisere dette gjennom en rød drink. Brudgommens mest fremtredende egenskaper var blant annet lojalitet. Han beskrives som rettferdig og har evnen til å holde hodet kaldt i de fleste situasjoner. Bruden beskriver ham som stabil og staut, noe som gjør ham til en person man føler seg trygg på. I forlengelsen av dette omtales han som fornuftig og handlekraftig. I denne konteksten ble blå naturlig nok symbolet for det maskuline prinsipp, fornuft og klokskap. Brudeparet ønsket å bygge denne fargesymbolikken inn i noen enkle ritualer hvor de drakk av hvert sitt glass og senere blandet drinkene i et større krus. Fargen på ekteskapet ble i så henseende lilla, og symbolsk sett blir det en forening av det feminine og det maskuline, fornuft og følelser, Apollon og Dionysos på en måte som gjennom forskjellighet skaper helhet. På et mer jordnært nivå møtes to mennesker som kan utfylle hverandre.

Et annet relevant og høyst ”psykologisk” tema i forbindelse med ekteskap, handler om ”kjærlighetens filosofi”. Kjærlighet er også et tema som kan utforskes på en meningsfull måte ved hjelp av psykologisk litteratur. Freud forstod langt på vei kjærlighet som infantile behov for omsorg og ivaretakelse. Kjærligheten var på sett og vis blind fordi den ikke våget å erkjenne ”virkeligheten”. I Freuds teorier fantes det knapt en ekte form for kjærlighet, nettopp fordi kjærligheten ikke hadde respekt for virkeligheten. Dersom det likevel fantes en ”ekte” kjærlighet, måtte den forstås i en helt annen filosofisk ramme i følge Freud. Jung mente derimot at det også fantes en ekte kjærlighet som ikke var bundet av barnslig avhengighet, men snarere noe som tilhørte de spirituelle nivåene i menneskets utvikling.

Psykologien er åpenbart full av fargerike og tenksomme fortellinger som kan skape en meningsfull ramme rundt inngåelse av ekteskap. Eksistensiell psykologi kan også danne et utmerket bakteppe for tematikken rundt kjærlighet, samhørighet og ekteskap.

Vår åndelige søken

Dersom Yalom (denne utg. 2007) har rett når han hevder at ”sammenbinding er en god fellesnevner for alle former av samtidens åndelige søken” (p. 47), er det ikke utenkelig at psykologien kan spille en viktig rolle. Det kan hende at ”det psykologiske bryllupet” kan fungere som et eksempel på et område hvor psykologiens fortellinger om menneskets eksistensielle grunnvilkår kan gi en form for ”åndelig føde”. De som ikke har sin åndelighet forankret i en ekstern Guddom, men snarere erfarer spiritualitet som en indre følelse, mangler kanskje et språk og en praksis for ”sammenbinding”.

Historisk sett har nok religion vært ”the only game in town” i forhold til menneskets eksistensielle behov. Jeg tror imidlertid at psykologien kan by på vel så meningsfulle samtaler om livet og døden, som et alternativ for dem som ikke vil forplikte seg til religiøs metafysikk.

Kilder

Gray, John (2007). Menn er fra Mars, og kvinner er fra Venus. Damm.

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Forord av Skårderud, Finn. Arneberg. (Anbefales!)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2012 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Når livet virker overbelastende, er det gjerne fordi vi identifiserer oss med den urolige overflaten på bevissthetens hav. Meditasjon kan lære oss å hvile i de dypere lagene av vår egen bevissthet.

Når du ser på fuglene som flyr over himmelen, er det åpenbart at du ikke er disse fuglene, men den som ser fuglene fly. Hvis du gjør samme øvelse, men isteden observerer dine egne tanker og følelser, som om de var fugler som flyr forbi i bevisstheten, kan du nærme deg en erkjennelse av din egentlige natur. Denne erkjennelsen kan gi livet en helt ny dimensjon, og i buddhismen kalles det et opplyst sinn.

I dag trenger man ikke være religiøs eller forplikte seg til et åndelig prosjekt for å meditere. Nyere forskning viser i stadig større grad hvilke enorme helsebringende effekter som ligger i meditativ praksis. I tillegg ser nevrologien på hvordan hjernen endrer seg hos mennesker som mediterer, og slike funn gjør at man ikke trenger å assosieres med noe spirituelt for å meditere.

Ken Wilber er kanskje den filosofen og teoretikeren som har betydd mest og vært til størst inspirasjon for WebPsykologen. I videoen under snakker han et spirituelt språk, men han åpenbarer samtidig den erkjennelsen vi sikter på når vi snakker om meditasjon som observasjon av seg selv. Og han gir en glimrende innføring i de Østlige visdomstradisjonenes konsept om menneskets sanne natur, vår egentlige ”JEG”, og hvordan dette relaterer seg til meditasjon. I dypet av bevisstheten finnes det en dimensjon som både forskning og gamle visdomstradisjoner anerkjenner som kilden til mye helse og mental balanse. I overskriften kaller vi det ”hemmeligheten i bevissthetens dyp”.

Relaterte artikler:

• Hjernebølger & meditasjonstrening
• Hjelpemidler for å trene hjernen
• Lidelse som mulighet
• Vaksine mot stress & psykiske plager
• Meditasjon for lav selvtillit
• Oppvekst, sinne og selvskading
• Tankekjør, Giftige Følelser og Uro
• Ekte Lykke i følge Eckhart Tolle

Anbefalt litteratur

WebPsykologen anbefaler Wilber for alle som er interessert i ”livets mysterier” og menneskets muligheter. Han har med seg perspektiver fra alle verdens hjørner og han presenterer dem på en forståelig og berikende måte. Å lese Wilber er en åndelig og intellektuell tour de force gjennom bevissthetens landskap. Wilber kalles ofte for “The Einstein of consciousness”, og han regnes som en av vår tids fremste intellektuelle. Hans styrke er en enorm oversikt og evne til å fortelle om menneskets indre på en måte som virkelig tenner vår nysgjerrighet. Foreløpig finnes det et par bøker av Wilber på norsk. Den ene er en oversettelse av en sentral og ganske lettlest bok, og den andre er en generell introduksjon til Wilbers filosofi. Vi vil anbefale begge:

• Den integrale visjonen – en svært kort introduksjon til den revolusjonerende integrale tilnærmingen til livet, Gud, universet og alt mulig annet
•  Helhet og dybde veiviser til Ken Wilbers integrale filosofi

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2012 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Der er ikke alltid så lett å forplikte seg til meditasjon på en måte som gir effekt. Første skritt på veien er kanskje en slags forståelse for meditasjonens virkemåte. Meditasjon er et slags kultiverende treningsprogram for menneskets bevissthet, men hvordan trener man bevissthet? I visse hensennede handler det om en innsikt i hvem vi egentlig er, og det spørsmålet har gjerne noen spirituelle undertoner. Disse spørsmålene tar vi opp i første del av artikkelen, mens i den siste delen ser vi på ”hjernemaskiner” og eventuelle hjelpemidler som supplement til et meditasjonsprogram.   

Meditasjon og dypere bevissthetsnivåer

I en våken bevisst tilstand er vi engasjert i tanker og mental aktivitet. I løpet av dagen er mange av oss på ”mentalt høygir”. Tankene våre anstifter emosjonelle reaksjoner som gir seg utslag i hele kroppen. Ofte har tankene den egenskapen at de trekker vår oppmerksomhet mot fremtiden. Det kan være i form av planlegging eller bekymring. Andre ganger trekker tankene oss tilbake til fortiden. Det kan være i kraft av gode eller dårlige minner. Noen ganger er vi fastlåst i tanker fra fortiden og fremtiden akkompagnert av bitre eller depressive følelser. ”Jeg tenker, derfor er jeg”, sier Descartes, og han peker på at menneskets evne til å tenke og formidle sine tanker er helt sentralt i vår eksistens. Samtidig kan galopperende tanker ha en ganske negativ innflytelse på livet dersom vi ikke klarer å finne mental ro fra tid til annen. Tankene har en tendens til å distrahere oss og trekke oss vekk fra øyeblikket. Mange lever mest i fremtid og fortid på en ”flåte av tanker”, noe som gjør at man simpelthen går glipp av livet her og nå. Meditasjon er en teknikk som skal hjelpe oss å vinne tilbake øyeblikket, dempe indre spenninger og uro og trene opp et oppmerksomhet nærvær. Meditasjon er simpelthen en øvelse som styrker vår mentale muskel og trener opp vår evne til å være til stede i nuet.

Gjennom meditasjon guides man inn i en tilstand hvor ”mentalt støy” i mindre grad ”sliter oss ut”. Istedenfor å reagere på alt som foregår i bevisstheten, skal man forsøke å sette seg i en observatørrolle. Man skal ikke agere på alle tanker, men snarere observere seg selv tenke uten å ta stilling. På den måten anspores man i mindre grad til bekymring, umiddelbare reaksjoner eller følelsesmessige spenninger. Meditasjon er på mange måter en praksis som kultiverer mennesket i retning av en ganske bestemt erkjennelse: Du er ikke dine tanker. Du er noe mer enn dine tanker. Når man observerer seg selv tenke, er man ikke tankene, men den som ser på tankene. På sett og vis handler det om å hvile i et slags vitne til seg selv. Hva er så dette vitne, eller dette øye som ser? Noen kaller det Gud, andre kaller det vårt sanne ansikt, Buddhas natur eller bevissthet. Poenget er at vi er noe mer enn alt det som foregår av mental aktivitet i vårt indre landskap. Når man oppdager dette gjennom meditasjon eller dyp kontemplasjon, oppdager man samtidig en indre stillhet eller ro. Man får adgang til en indre fred som har helsebringende effekter på veldig mange områder. Meditasjon viser seg å gi mennesket et styrket immunforsvar, stabilt blodtrykk, mental balanse, mindre uro og mye mer. Kanskje er det mest oppsiktsvekkende at hjernen vokser hos de som mediterer regelmessig. De får rett og slett en sterkere mental muskel. Spesielt utvikles de områdene i hjernen som regulerer følelser og den delen som stipulerer vår evne til oppmerksomhet.

Meditasjon har altså en rekke helsebringende effekter, og det er ingen tvil om at meditasjon også påvirker hjernen vår rent fysisk sett. I tillegg til at hjernen på sett og vis stimuleres på en positiv måte som avstedkommer vekst, litt på samme måte som musklene styrkes i en helsestudio, gir meditasjon oss etter alt å dømme mer mental kontroll. Det kan se ut som om meditasjon påvirker hjernebølger og frekvensen de svinger på. På sett og vis kan meditasjon plugge oss inn til dypereliggende nivåer i bevisstheten, og det forbindes blant annet med en følelse av flyt, oppmerksomt nærvær og indre ro. Meditasjon kan skape et større mentalt rom i oss selv, og det påvirker hjernen i den forstand at den svinger på andre frekvenser. Meditasjon tar oss fra en oppjaget mental hyperaktivitet og ned i dypere bevissthetstilstander.

En kjent metafor handler om at mennesket kan betraktes som et hav. Mange av oss lever på overflaten hvor vi kjemper med å holde hodet over vannet. Bølgene slenger oss i ulike retninger og vi anstrenger oss for å holde oss flytende. Når vi oppfatter dette som livet, vet vi ikke at det er helt stille rett under overflaten. Nede i vannet er det alltid rolig og ingen bølger som skyller over oss med voldsom kraft og bevegelse. Meditasjon handler ikke om at vi skal avvise alt det som foregår på overflaten, altså hverdagslivet, men vite at vi er noe mer. Vi skal vite at det finnes en indre stillhet som alltid er tilgjengelig. Kommer vi i kontakt med denne stillheten, eksempelvis gjennom meditasjon, vil vi oppleve en helt ny dimensjon ved oss selv. Meditasjon handler i så henseende ikke om å flykte fra livet og hverdagen, men om å oppnå mer med mindre stress. På overflaten er man ofte fanget av bølgenes bevegelser, og man ser ikke så mye mer enn den neste bølgen som reiser seg. Hvis man hadde dykket litt ned i havet og kikket opp, hadde man fått et mye større overblikk. Et slikt dypdykk er på mange måter meditasjonens vesen.

Stadig flere studier viser oss at meditasjon er helsebringene på en rekke ulike måter, både psykisk og fysisk. Men det er ikke så lett å forstå essensen i meditasjon, og det er heller ikke så lett å lære seg å meditere. For å oppnå en helsegevinst, holder det ikke at vi sitter oss ned en gang i blant med bena i kors. Meditasjon krever øvelse over lang tid, men gevinsten kan også være formidabel. I dag tenker jeg at jeg ikke har tid til å ikke meditere, men tidligere hadde jeg problemer med å finne tid. Da var jeg på utkikk etter snarveier. Finnes det noen hjelpemidler som kan hjelpe meg å meditere?

Snarveier for å lykkes med meditasjon

Min første befatning med bevissthetstilstander og hjernebølger hang sammen med en interesse for meditasjon. Jeg satte meg inn i deler av Østens meditasjonspraksis og forstod at veien til en ”opplyst bevissthet” var lang. Dette er sannsynligvis den samme erkjennelsen som rammet bohemene på sekstitallet. Mens de fant en snarvei til alternative bevissthetstilstander via psykedeliske stoffer, var min vurdering at inntak av LSD, Meskalin eller Psilocybin var et vågalt og høyst usikkert prosjekt.

Dog var en tilstrekkelig hengivelse til meditativ praksis forferdelig tidkrevende, hvorpå jeg befant meg i den samme posisjonen som bohemene, nemlig på leting etter en snarvei. I mitt tilfelle dukket det opp en interesse for ulike bevissthetsendrende verktøy som skulle hjelpe meg til hurtigere resultater innenfor meditasjon og yoga. Det viste seg at markedet var fullt av ”hjernemaskiner”, som også hadde sin storhetstid på syttitallet, og forskjellige typer CD plater med meditasjonsfremmede lydspor. Noen plater inneholder rett og slett beroligende musikk eller lyder, mens andre fabrikanter markedsfører seg som mer sofistikert enn som så. Det finnes en rekke leverandører som angivelig baserer seg på forskning innenfor nevrologi kombinert med audiovisuell teknologi. Her finner vi CD plater med lydbølger som gradvis faller i verdi etter hvert som man lytter seg gjennom meditasjonsprogrammet. Dette konseptet er tuftet på en teori om at meditasjon handler om en slags mental bevegelse nedover mot lavere hjernebølger som korrelerer med stadig mer subtile bevissthetstilstander. Ved å lytte til lydspor som har en underliggende bevegelse fra høyere mot lavere frekvenser, kombinert med briller som gir visuelt stimuli med samme hensikt, reklamerer disse firmaene med at lekmenn skal evne og meditere som en munk på langt kortere tid enn det man ville brukt dersom man skrev seg inn i et tibetansk tempel.

Jeg har mine egne erfaringer med disse CD platene, men jeg vil verken anbefale eller advare mot dem. Hvorvidt de fungerer eller ikke, har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Dessuten er mye av informasjonen på området øyensynlig preget av finansielle interesser, hvorpå det er vanskelig å skjelne mellom seriøse forskningsresultater og reklamegimmick. Personlig har jeg likevel en opplevelse av at meditasjons CDer med lyder som virker beroligende på meg (spesielt regnvær), kombinert med nesten uhørlige lydbølger som svinger på stadig lavere frekvenser, har hatt en positiv innvirkning på mitt eget meditasjonsprosjekt. Ulempen er selvfølgelig at man kan bli ”avhengig” av en teknisk anordning for å meditere, derfor bør man sannsynligvis supplere ”lydbølge meditasjon” med en mer ”økologisk meditasjonsvariant”.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Meditasjon er simpelthen en teknikk som trener opp hjernen på helt bestemte måter. Forskning viser at meditasjon gir store helsegevinster på veldig mange områder, både fysisk og psykisk. Man kan si mye om meditasjon og effekten av meditasjon, men i denne artikkelen er vi først og fremst ute etter forholdet mellom meditasjon og ulike bevissthetstilstander. I våken tilstad er vi ofte identifisert med det som foregår i våre tanker og følelser, når vi legger oss om kvelden forsvinner den fysiske virkeligheten og vi ankommer drømmens verden. I drøm har vi ofte en opplevelse av å være ”litt utenfor oss selv” eller være en observatør til drømmens drama. Det er ganske utrolig hvordan hjernen kan skape en slags metafysisk drømmeverden som vi ofte opplever som helt ”virkelig”. I drømmen kan vi være hva som helst, og vi er ikke lenger bundet til selvdefinisjoner betinget av jobb, status, prestasjoner etc. I drømmens verden er betingelsene mye friere og langt mer foranderlige enn i våken tilstand. Denne bevissthetstilstanden gir i så måte et helt annet spillerom, noe som sannsynligvis spiller en viktig psykologisk rolle.

Neste skritt i vår bevissthetssyklus er drømmeløs søvn. Da er både den virkelige verden, tanker, følelser og fantasier forsvunnet, og bevisstheten er nå uten et objekt. Det er ingenting som utspiller seg på bevissthetens indre scene, verken tanker eller drømmer, og dermed er dette en tilstand hvor vi ikke har noe å identifisere oss med. Det betyr videre at de fleste av oss ikke husker noe fra periodene i drømmeløs søvn. Alle de tanker som ansporer oss til ulike følelser og indre spenninger er borte, og vi får en tiltrengt hvilepause. Av den grunn er mennesket avhengig av å drømme for å være i balanse. Dersom man mister søvnen over lengre tid, risikerer man dårligere fysisk og psykisk helse. Kroppen og psyken får rett og slett ikke den hvilen man er avhengig av for å fungere.

Meditasjon spiller på de samme prinsippene. Meditasjon er en øvelse hvor man forsøker å ”hvile i bevisstheten”. Istedenfor å være bundet opp av galopperende tanker, som setter våre følelser i stadige bevegelser og brenner energi, forsøker man å hvile i en observatørrolle. Det betyr ikke at man skal slutte å tenke og føle, men meditasjon gir en indre ro og balanse fordi man oppnår kontakt med dypere lag i sin egen bevissthet. Man trener sin oppmerksomhet på en måte hvor man faktisk kan oppnå langt mer med mindre stress.

John Teasdale oppsummerer essensen av mindfulness meditasjon på følgende måte:

”Essensen av mindfulness er å være fullt bevisst opplevelsene våre i hvert eneste øyeblikk, åpne for hva enn livet måtte tilby, og fri for dominans av vanemessige, automatiske, kognitive rutiner som ofte er målorienterte og, i en eller annen form, knyttet til ønske om at ting er annerledes enn de er.”

I buddhistisk psykologi snakker man om tre forskjellige bevissthetsnivåer. Det er det grove, det subtile og det meget subtile. Havet brukes også som en metafor på menneskets sinn, og på havets overflate er det ofte bølger og dønninger. Lenger nede i dypet er det imidlertid alltid stille. Meditasjon handler om å komme i kontakt med dypere nivåer i bevisstheten, og på den måten finne ro i seg selv. Mange av oss er ikke klar over at vi har en bevissthet med flere lag, og vi opplever stort sett at vi er fanget på overflaten. Stress, bekymring, krav og forpliktelser er slik livet ofte ser ut i det området hvor den indre verden møter den ytre verden. Når vi tror at dette er selve livet, og ikke vet at det finnes ro og hvile i bevissthetens dyp, kan livet oppleves som en karusell som aldri slutter å snurre. Meditasjon er en øvelse som skal vise oss at vi er noe mer enn tanker og følelser, og at livet er mer enn krav og gjøremål. På et subjektivt og personlig plan betyr dette mer sinnsro og en slags forståelse for at vi er noe mer enn det som tankene forteller oss. Fra en hjerneorganisk synsvinkel handler denne bevegelsen om en endring i menneskets bevissthetstilstand, noe som gir seg utslag i hjernebølger som svinger på ulike frekvenser. I overflaten svinger hjernebølgene hurtigere, mens i de dypere lagene i bevisstheten er det roligere frekvenser. Her møter buddhistisk filosofi moderne nevrovitenskap.

Hjernen – Et elektrokjemisk organ

Hjernen er et elektrokjemisk organ som driftes av en elektromagnetisk energi for å fungere. Den elektriske aktiviteten, som kommer fra hjernen, vises i form av hjernebølger. Det er fire kategorier av disse hjernebølger, alt fra stor aktivitet i våken tilstand til lavere aktivitet i dyp søvn.

Beta-Bølger

Når hjernen er på høygir og aktivt engasjert i mentale aktiviteter, genererer den gjerne beta bølger. Beta bølger er de raskeste av de fire kategoriene av ulike hjernebølger. Hyppigheten av beta bølger spenner over 15-40 sykluser i sekundet. Beta bølger kjennetegnes ved et sterkt engasjert sinn. En person i aktiv samtale vil være i beta. En opphetet debattant ville være i høy beta. En person som holder en tale, en lærer, eller en talkshowvert vil alle sammen være i beta når de er engasjert i sitt arbeid. Når vi grubler, bekymrer oss eller planlegger morgendagen er vi i ”beta modus”. Denne modusen er altså preget av høyaktivitet og naturlig nok sliter den på systemet. Dersom vi ikke klarer å ta nok pauser fra denne formen for ”mental hyperaktivitet”, vil det etter hvert oppstå psykiske spenninger og eventuelt symptomer.

Når vi skal prestere fysisk, er det bra å ha litt høy puls, men det er ikke bra å gå rundt med for høy puls over lang tid. Det vil slite oss ut. På samme måte er det med hjernebølger og mental aktivitet. I perioder er det viktig og avgjørende at vi klarer å jobbe mentalt intensivt, men hvis vi hele tiden er fanget av grubling eller ”tankekjør”, vil det være psykologisk utmattende. Mange av oss har sannsynligvis en for høy aktivering, noe som ikke bare påvirker vår psyke, men også antenner emosjonelle reaksjoner som aktiverer hele kroppen, og vi kaller det gjerne for stress.

Alfa-bølger 

Den neste kategorien av hjernebølger er alfa. Hvor beta representert en slags ”mental opphisselse”, representerer alfa ikke-opphisselse. Alpha hjernebølger er tregere. Deres frekvensområder ligger mellom 9-14 sykluser per sekund. En person som har fullført en oppgave og setter seg ned for å hvile, er ofte i en alfa tilstand. En person som tar seg tid til å reflektere eller meditere er vanligvis i en alfa tilstand. En person som tar en pause fra en konferanse og går en tur i hagen, er ofte i en alfa tilstand. Alfa er altså forbundet med mer indre ro, men også med høyere konsentrasjon eller tilstedeværelse, og dermed en bedre innlæringsevne.

Theta-bølger

Det neste frekvensområdet kalles theta. Thetabølgene har enda langsommere frekvens. Dette frekvensområde er vanligvis mellom 5 og 8 sykluser i sekundet. En person som har tatt seg fri fra en oppgave og begynner å dagdrømme, er ofte i en theta tilstand. En person som kjører på en motorvei, og plutselig oppdager at han eller hun ikke kan huske de siste kilometerne, har ofte vært i theta tilstand. Denne tilstanden kan induseres av den litt monotone kjøringen på en strak motorvei. Når man derimot kjører på en mer svinget landevei, kreves det gjerne en beta modus og langt mer aktiv deltakelse og mental aktsomhet.

Det sies at personer som kjører mye på strake motorveier ofte får gode ideer mens de kjører. Når man går en tur i skogen eller jogger kan man også oppleve at nye ideer dukker opp i en tilstand av mental avspenning. Theta bølger assosieres gjerne med det man på folkemunnet kaller ”flyt”. Det er en slags uanstrengt tilstedeværelse hvor man er åpen og avslappet, og dermed kreativt mottakelig for nye ideer. Dette kan også skje i dusjen eller i badekaret eller på sofaen etter middag. En theta tilstand kan oppstå når man gjør en oppgave som blir så automatisk at man mentalt sett kan ”løsnes” fra oppgaven. Det som flyter forbi i bevisstheten i en theta tilstand, flyter på sett og vis fritt uten at man aktivt sensurerer, gripes av skyldfølelse eller tillegger innholdet i bevisstheten en bestemt verdi. Dette er vanligvis en svært positiv mental tilstand, og nettopp en tilstand man oppøver gjennom meditativ praksis. I meditasjon skal man akseptere det som forgår i den indre verden uten å ta stilling, eller agere på det som flyter forbi i oppmerksomheten. Når man klarer det, beveger man seg inn i en ”flyt sone” og en tilstand av mental balanse og ro, og nevrobiologisk sett beveger man seg ned mot elektrokjemiske frekvenser på theta nivå.

Delta-bølger

Den siste tilstanden kalles delta. Her er hjernebølgene på sin aller tregeste frekvens i området mellom 1,5 til 4 sykluser per sekund. Dyp drømmeløs søvn tar oss gjerne ned til den laveste frekvensen. Vanligvis på mellom 2 til 3 sykluser i sekundet.

Når vi går til sengs og tar frem en god bok for å lese litt, er vi trolig i lav beta. Når vi legger boken ned, skru av lysene og lukker øynene, beveger vi oss sannsynligvis fra beta til alfa, og deretter videre til theta og til slutt ned i delta og dyp søvn.

Mellom drøm og våken tilstand

Mennesket drømmer som regel i 90 minutter sykluser. Da beveger man seg fra deltabølger og dyp søvn til theta bølger og en mer aktiv drømmetilstand. Når det nærmer seg morgen, øker frekvensen i hjernebølgene, og i det alarmen ringer aktiveres gjerne alfa og videre beta bølger. Hvis vi i ”transitt perioden” mellom søvn og våken tilstand trykker på snooze knappen på vekkeklokka, er det mange som beveger seg tilbake til en theta tilstand hvor de kan bli værende i flere minutter. Da kan man oppleve en fri flyt av tanker og ideer fra gårdagens hendelser til dagens gjøremål, og mange opplever det som en meningsfull og kreativ tilstand av mental aktivitet. Noen opplever det som en overgangstilstand mellom drøm og våken tilstand. Tilsvarende kan meditasjon fremkalle lignende tilstander.

En person som er fysisk godt trent har ofte evnen til å komme raskt opp i puls når det er nødvendig, men også komme raskt tilbake til hvilepuls når anstrengelsen er over. Meditasjon kan ofte betraktes som trening for hjernen eller psyken, og her handler det om evnen til å være mentalt produktiv over et bredt spekter av aktiviteter, evnen til å være intenst fokusert og evnen til å slappe av og kanskje gjenvinne en flytmodus under eller rett etter pressede situasjoner.

Meditasjon og mental kontroll

Mennesker med lang erfaring innenfor meditasjon og mental trening, kan ofte gjenvinne indre ro og balanse svært raskt, eller rett og slett beholde en indre likevekt uansett hvilke utfordringer og situasjoner de befinner seg i. I videoen under kan du følge Ken Wilber på en guidet tur gjennom hjernebølgene. Ken Wilber er en slags ”mental akrobat” med lang erfaring innenfor selvutviklingsstrategier både fra Øst og Vest. I denne videoen stenger han av for nesten all aktivitet i hjernen (lav delta), og han initierer det på egenhånd ved hjelp av meditasjonsstrategier. Dette er mentalt og psykologisk helt bemerkelsesverdig, og det kan nesten sammenlignes med evnen til å stoppe sitt eget hjerte, for deretter å sette det i gang igjen.

Anbefalt litteratur

WebPsykologen anbefaler Wilber for alle som er interessert i ”livets mysterier” og menneskets muligheter. Han har med seg perspektiver fra alle verdens hjørner og han presenterer dem på en forståelig og berikende måte. Å lese Wilber er en åndelig og intellektuell tour de force gjennom bevissthetens landskap. Wilber kalles ofte for “The Einstein of consciousness”, og han regnes som en av vår tids fremste intellektuelle. Hans styrke er en enorm oversikt og evne til å fortelle om menneskets indre på en måte som virkelig tenner vår nysgjerrighet. Foreløpig finnes det et par bøker av Wilber på norsk. Den ene er en oversettelse av en sentral og ganske lettlest bok, og den andre er en generell introduksjon til Wilbers filosofi. Vi vil anbefale begge:

• Den integrale visjonen – en svært kort introduksjon til den revolusjonerende integrale tilnærmingen til livet, Gud, universet og alt mulig annet

• Helhet og dybde veiviser til Ken Wilbers integrale filosofi

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.