Øyvinds fotoblogg

Dovrefjell

2012-02-05T23:16:00.001+01:00

Det ble en liten tur etter moskus i helga, men moskusen hadde nok snødd ned. Jeg så i alle fall ingen. Men det ble en fin tur likevel, man bruker å si det. 15-20 cm nysnø, vindstille, et hint av tåke og tynt skydekke gav veldig flatt lys, vanskelig å se noe som helst i snøen. Jeg klarte ikke å se om det som var foran meg i snøen gikk opp eller ned. Det var faktisk en utfordring å holde seg på Snøheimveien, der brøytestikkene manglet! Men innimellom klarnet det litt opp, hvite fjell tegnet seg svakt mot himmelen.

Ser herlig og urørt ut... Heldigvis ryddes det opp i dette skytefeltet, alt skal tilbakestilles til naturen.

Det er vel ikke mange dagene i året snøen får ligge på greinene til fjellbjørka.

Her har det klarnet litt opp, plutselig ser jeg noen av fjelltoppene lengre inn i nasjonalparken dukke opp. Dette panoramaet er satt sammen av mange bilder, tenkte kanskje det kunne bli litt stilig. Lengst til høyre sees Snøhetta, og til venstre for den ligger Svånåtind. Kun de delene av disse toppene som ikke er dekt av snø er synlig, resten går i ett med himmelen. Like nedenfor Snøhetta sees ei lita hytte.

Det ble bare landskapsbilder denne turen, får satse på moskus neste gang. Da går jeg nok opp fra Kongsvold, fikk høre at det var mest moskus der på vinteren...

Nordlys over Trøndelag

2012-01-25T23:37:00.000+01:00

Det har vært noe herlige dager, flott vær og flere dager med nordlys. Selvsagt ikke like spektakulært som oppe i nord, lurte nesten på om jeg skulle gidde å legge ut noen bilder når jeg så siste fangst til svoger Michael Ulriksen fra Narvik... Men dette er ikke noen konkuranse, så jeg legger ut noen bilder fra dagene som har gått. Ikke så ofte vi har nordlys her i Trøndelag, og når det samtidig skal klaffe med klarvær blir det lite nordlysjakt på oss trøndere. Ikke rart man sitter ute på timesvis når det først skjer noe! Og når man kommer hjem og ser at det er 15 minus ute skjønner man ingenting. Var det virkelig så kaldt? Jeg tror sannelig nordlyset varmer!

Nordlys over innsjøen Ånøya. Litt skyer i veien denne kvelden, det kan ødelegge noen muligheter, men det kan også være det som gir bildet det lille ekstra.

Her har jeg labba opp i djupsnøen bak vårt nye hus på Korsvegen på Hølonda og inn i skogen for å finne et greit utkikkspunkt nordover, der nordlyset danser over himmelen. 15 minus, men søkksvett etter litt snubling i en halvmeter med snø. Jeg er faktisk støl i lårene enda! Men det er en pris jeg gjerne betaler!

Etterhvert dabber det av, men ei lita stripe nordlys danser med ei ensom gammel gran før mørket senker seg.

Her ute på landet er stjernehimmelen ganske spektakulær når månen ikke lyser opp nattehimmelen, og lyset fra Trondheim ikke ødelegger. Jeg kan drømme meg fullstendig bort under en slik himmel...

Longyearbyen

2011-12-30T23:50:00.002+01:00

I starten av desember ble jeg sendt til Longyearbyen i forbindelse med jobb. Mørketida er nok ikke den mest travle sesongen der oppe, men jeg håpte likevel på gode fotomuligheter. Ønsket meg kulde, nordlys, stjernehimmel og månelys over herlig landskap. For å si det kort, jeg fikk ingen av delene :) Mye vind, snø og tungt skydekke knuste drømmene mine. Men noen turer ut etter arbeidstid ble det likevel, Longyearbyen og kulturminnene rundt byen tilbyr massevis av fotomotiv.

Taubanebukker med Taubanesentralen i bakgrunnen. Her fraktet de kull fra gruvene rundt byen, ned til sentralen og derfra til kaia.

Sverdruphammeren med taubanen, mange av byens innbyggere har utsikt rett mot dette fjellet.

Flere taubanebukker, dette bildet er tatt fra andre enden av banen på bildet over. Gruve 2b og Sarkofagen i bakgrunnen.

Et gammelt hus nedenfor Gruve 1b, langt oppe i Longyeardalen. Det knirka skummelt i ett eller annet der inne, men det var vel bare vinden? Fjellet Sarkofagen i bakgrunnen, samt lys fra noen skiløpere i dalen til venstre.

Gruve 2b i fjellsiden til Gruvefjellet. Gruva er nedlagt for lenge siden, men i forbindelse med issmeltinga på nordpolen har julenissen flytta hit. Han har satt opp postkasse nede ved veien, så snille barn kan poste ønskelista si til jul.

Taubanesentralen med Longyearbyen i bakgrunnen. Litt av et byggverk...

SvalSat oppe på Platåberget. Her laster de ned data fra satelitter i polar bane, og siden stasjonen ligger så langt nord kan de laste ned data for hvert omløp satelitten gjør rundt jorda. Dette gjør SvalSat unik i verdenssammenheng.

Svalbard Global Seed Vault, eller Svalbard Globale Frøhvelv som det heter på norsk. Her lagres massevis av frø langt inne i berget, slik at menneskene som overlever en global katastrofe en gang langt inn i framtida kan lage seg en kano og padle til Svalbard for å hente noen frø og starte på nytt. Her ser det nesten ut som dommedag er i anmarsj, men det er bare lys fra byen som reflekteres i skyene. Brukte også billys for å lyse opp den ene sida av inngangen til frølageret, så bildet skulle egentlig hatt en slags todelt hvitbalanse. Kunne sikkert fiksa det i etterbehandlinga, men det gir jo også en spennende symbolikk.

Dette var andre gang jeg var på Svalbard, får håpe det ikke blir så lenge til neste gang! Det er noe uforklarlig med dette landet som trekker noe vanvittig i en, de fleste som har vært der vet nok hva jeg sikter til.

Da gjenstår det bare å ønske alle som stikker innom bloggen et riktig godt nytt år, takk for alle kommentarer og besøk, og til dere fotovenner, godt lys og gode motiver i året som kommer!

Noen bilder til modning

2011-12-20T16:24:00.001+01:00

Høsten og vinteren så langt har stort sett gått med til flytting og oppussing, sørgelig lite foto og utetid. Kjenner abstinensene etter noen bekymringsfrie timer ute i naturen melder seg stadig kraftigere, selv om vi er inne i den mørkeste tida på året. Lyset ute nå er jo fantastisk, så skulle gjerne fått brukt kameraet litt mer. Men når kvelden senker seg i stua og hammer og sag kan legges bort, er det befriende å bla gjennom bilder fra gamle turer, og se hva man har liggende. Det dukker fort opp ideer til nye bilder, eller jeg prøver å skape et litt annet uttrykk på et bilde enn det jeg vanligvis ville gjort. Noe forkastes raskt, mens andre vil jeg gjerne prøve ut. Det tar gjerne litt tid før jeg vet om jeg liker bildet eller ikke, de modnes liksom. De bildene jeg legger ut til modning her er vel slike bilder, jeg må se på dem en stund, komme tilbake til dem med jevne mellomrom, la dem modnes her på bloggen. Så får vi se om de havner i søpla eller om det blir noe jeg liker etterhvert...

Fjellvåk

Fjellrype

Tretåspett

Kattugle

2011-11-23T00:05:00.001+01:00

Kattugle fotografert i sommer. Nyskjerrig, og ikke så lettskremt, men ganske skeptisk. Lydløs som en skygge kommer den seilende gjennom skogen, og plutselig sitter den der i treet foran meg. Studerer meg. Og flyr avgårde igjen, like lydløst som den kom. Herlig!

Nordlys over Trondheim

2011-11-20T22:10:00.001+01:00

For noen uker siden hadde vi et fantastisk nordlys over Trondheim. Husker jeg satt i sofaen og var på tur i seng når jeg slumper innom nordlysvarslet på storm.no. Der står det at utenfor herjer tidenes nordlys. Dette har jeg opplevd før, tenker jeg, og husker tilbake på de få gangene det klaffa med klarvær og bra nordlysvarsel på andre sida av sommeren. Sto ute i timesvis og venta, men himmelen er kjemisk renset for alt annet en stjernelys hele natta. Men en gang må det jo klaffe, så jeg lunter ut på verandaen og møtes med noe jeg ikke har sett på lenge...

Det eksploderer like over hodet på meg, i alle mulige farger! Kamera og stativ rigges i rekordfart, jeg har ikke sett slikt siden jeg som ung og lovende sklei rundt på glatta midt på natta som avisbud. Nå er jeg knapt nok lovende, men den gang var det mye nordlys husker jeg.

Verandaen min innbyr ikke på så mange lekre forgunner, så det ble med bare himmelbilder. Neste gang jeg opplever slikt håper jeg selvsagt at jeg har plassert meg ute i det fri, kanskje jeg finner et avisbud som kan posere?

Etter en drøy time dabba det heldigvis av, klokka var over 2 på natta og jeg skulle på jobb neste dag. Sto ute i bare t-skjorta gjorde jeg også, kanskje jeg skal planlegge litt bedre neste gang?

Skjomen

2011-10-22T02:28:00.000+02:00

Noen bilder fra Sør-Skjomen, tatt i sommer...

Jeg har plassert min blogg i Korsvegen på norske bloggkart!

Grafisk moskus

2011-10-10T21:46:00.001+02:00

Har ikke skjedd mye på bloggen i det siste, har heller ikke fått mye tid til fotografering. Skal flytte i slutten av måneden, så tida går med til andre ting. Men det ble likevel tid til litt lek med noen gamle moskusbilder. Har jo noen fra før i nesten samme stil, og noe av dette får kanskje pryde en vegg eller to når vi endelig flytter inn i nytt hus :)

Ørn på Gran Canaria

2011-09-28T22:03:00.000+02:00

Finnes selvsagt ørn der også, men den lever i fangenskap. Så dette er bilder av det man kan kalle tamørn! Man kommer selvsagt veldig nært og kan leke med tette utsnitt, noe som kan bli vanskelig med vill ørn.

Den nederste, El Americano, som de kalte den, er en Hvithodeørn. Husker ikke hvilken ørn den øverste er, men det spiller vel ingen rolle. Den er antagelig langt hjemmefra uansett!

Legger ved et bilde av El Dedo de Dios, "Guds finger". Selve fingeren falt i havet under en storm i 2005, men jeg synes det ble ganske greit likevel.

Rundtindvann

2011-08-25T00:29:00.001+02:00

En av sommerens turer gikk til Rundtindvann på Skjomfjellet, ikke langt fra Narvik. Dette var ikke noen fototur, familien og flere gode venner var med. Men man må jo selvsagt benytte anledningen til å ta noen bilder likevel! Rundtindvann er et flott vann med fantastiske kulisser, fjellene der oppe gjør seg godt på bilder! Leiren ble lagt på ei slette like ved vannet, barnevennlig og med god plass til både lavvu og telt. Gode opplevelser blir enda bedre når de deles, så det er alltid trivelig å dra på tur med gode venner.

Det ble flere småturer sammen med jentene i området rundt leiren, morsomt at de også fatter interesse for naturen og det som lever der.

Det kryr av lemen i fjellet her også, og minstejenta roper henrykt hver gang hun hører det rasler i lyngen. Lemenet piler selvsagt mot nærmeste stein og prøver å gjemme seg.

De får også oppleve heiloen som løper foran oss og roper klagende når vi går over myra.

Fjelljoen leker i lufta over oss, og setter seg fint til oppe på en stein. Der sitter den og speider utover sine jaktmarker, den har holdt liv i to ungfugler denne sommeren. Det har vel gått med noe lemen der vil jeg tro. Frosk finner vi også, og vi ser fjellvåken seile rolig over leirplassen. Mye liv i fjellet!

På kvelden fiskes det, men denne gangen var det nok fotografen som fikk fangst, og ikke fiskeren. I noen korte minutter stilner nordavinden og vannet legger seg speilblankt. Idyllisk om jeg skal være så freidig å si det selv :)

Men etter noen dager er turen over og man tusler fornøyd ned fra fjellet, flere opplevelser rikere. Godt å komme tilbake og ta en dusj og slappe litt av i sofaen, men det tar ikke så lang tid før man vil tilbake...

Trollsjön

2011-08-16T00:42:00.001+02:00

Sitter hos svigerbror Michael Ulriksen i Narvik og ser gjennom noen av sommerens bilder. Det har blitt noen turer på fjellet her oppe, og sitter igjen med noen bilder også. Noe havner nok på bloggen etterhvert. Først ut er noen bilder fra dalen opp mot Trollsjön nord i Sverige, ikke langt unna Riksgrensen. Dalen blir mer og mer trollsk jo lengre opp man kommer, fantastisk moro landskap for en fotograf.

Store steinblokker preger det kuperte landskapet.

Mennesker blir fort små i dette landskapet. En plass jeg gjerne besøker igjen, da med full fokus på fotografering, for her kan man bruke mange dager og enda finne nye motiv.

Blokkmark litt lengre ned i dalen. Kanskje ikke så lett å ferdes i, men veldig spennende terreng.

En liten linerle

2011-07-12T18:47:00.003+02:00

Click to enlarge...

To gode venner! Moskusen brydde seg ikke om at linerla hoppa mellom føttene hans, men når lemenet gjorde det samme ble oksen sint. Han snøftet og sparket etter den plagsomme gnageren, flere ganger så jeg lemen fly gjennom lufta. Men linerla fikk gå i fred, den er jo ikke hissig som et lemen!

Rondane i tåke

2011-07-12T00:20:00.003+02:00

Tidligere i sommer kjørte jeg over Atndalen, og håpet selvsagt på fin utsikt over Rondane. Men tåka lå tjukk langt nedover fjellsida, jeg så ikke et eneste fjell.

Hadde det ikke vært for at GPS'en fortalte meg at jeg var midt i den vakreste norske fjellheimen kunne jeg trodd jeg var i Danmark. Men man gir ikke helt opp, det hender jo at tåka letter og kanskje man er heldig og får til noe likevel. Og selvsagt letta tåka et lite øyeblikk, og frem steg "Himmelbjerget"...

I noen korte minutter fikk jeg se litt av skjønnheten bak tåka før teppet gled stille igjen. Ikke slike bilder jeg hadde sett for meg, men man vet aldri hva man får, naturen er uforutsigbar. Neste gang jeg er her er det kanskje høstfarger og nysnø i fjellet, får håpe på litt mindre skyer og tåke da, selv om det også kan være flott.

Bare for å mobbe danskene litt her på slutten, i Danmark har de ikke noe "høyeste fjell", de snakker om "høyeste punkt". Eller høyeste haug, om du vil. Den høyeste haugen de har er heller ikke Himmelbjerget, som jeg trodde helt frem til i dag, men Møllehøj, på beskjedne 170,68 meter over havet, antagelig målt ved fjære sjø. Høyden ble først allment kjent i 2005, da nye målinger fastslo at Møllehøj faktisk er Danmarks høyeste haug. Før denne målinga var de faktisk ikke helt sikker på hva som var det høyeste punktet! Danskene bryr seg kanskje ikke så hard om slike høyder... Man skjønner det godt når man ser at Møllehøj faktisk bare er en åker med en liten bakketopp. Da er det bedre å være fjellabe...

Mamma passer på!

2011-06-21T20:23:00.001+02:00

Kom over ei lita tjønn med en stokkand-familie for noen dager siden. Hannen fløy opp og forsvant med en gang, og jeg ble stående og speide etter hunnen som mest sannsynlig også var der. Umulig å få øye på, så jeg tok et par skritt til. Da bestemte hun seg for at hun måtte ty til andre metoder for å beskytte sine små. Hun flakset ut på vannet, mot meg og så i en bue rundt meg med den ene vingen på slep, simulerte skadet og lett bytte. Ungene svømte i samlet flokk rett ut på vannet og over mot den andre siden.

Mora skjønte vist at jeg ikke bet på skuespillet hennes. For mens jeg tok bilder av ungene, hørte jeg plutselig at det raslet i skogen bak meg, og sannelig var det ikke stokkanda som var på tur rundt meg og ut i vannet igjen på samme sted som hun begynte runden!

Men nå var ungene over på den andre siden og langt nok borte fra den farlige mannen, så hun svømte bort til dem og gikk i skjul inne ved land. Morsomt å se hvordan fuglene gjør det når de føler faren truer. Pappa stikker av og redder sitt eget skinn, mamma er klar til å ofre sitt for ungene. Arv eller miljø? hehe...

Tørrgadder, M77 og syklister

2011-06-19T01:18:00.000+02:00

For litt siden fikk jeg gleden av å besøke et område min far ofte dro meg ut i når det enda var håp for meg. Hver lørdag hele året så lenge det var snø kom han og vekte meg styggtidlig på morgenen og spurte om jeg ville være med på skitur. Som vanlig var det ingen av søskenene mine som skulle være med, og jeg tenkte at det måtte jo være forferdelig kjedelig for han å dra på skitur alene, så jeg syntes så synd på han at jeg bare måtte bli med. Hver helg skjedde det samme, og hver helg angra jeg bittert der jeg strevde og slet, var ikke skia bakglatte så klabba de, fulle av gammelt klister i alle de smørefrie rillene, årgangsklister og voks i lag på lag. Fatter'n susa avgårde på sine nye proffski, nypreppa med glider på fin struktur, gult pulver med et tynt lag rødvoks og klister i bånn. Ikke rart jeg har blitt som jeg er, her er det mye for psykologen min å ta seg av. Jeg fikk i alle fall tid til å se meg om, selv om jeg konstant måtte være klar til å hoppe ut av løypa så ikke direktører og andre overklassemennesker iført signalfargede kondomdresser og racerski kjørte meg ned. Nå er disse menneskene å finne langs rikets veier på proffsyklene sine, iført ettersittende kortbukser og spurttrøya til Hushovd med masse reklame og solbriller mer verdt enn en 300 2.8. Ikke skjeldent ligger jeg bak en av disse opp en av fylkets mange bakker, utrente som de er går det ikke akkurat fort, og man blir liggende der bak og må se på en godt voksen kar i sykkelshorts, lett framoverbøyd, trenger jeg si mer? Slikt brenner seg fast på netthinna, det er ikke pent. Men nå kom jeg ganske langt bort ifra skogen jeg egentlig skulle berette om, kjenner jeg straks blir i litt bedre humør her! Selv om det ble mye hating og pine på ski, likte jeg godt å være ute i skogen, pappa lærte meg mye om naturen og hvordan man skulle gjøre ting der. Det er nok der frøet ble sådd, og nå dro jeg altså frivillig til samme sted, hadde så lyst til å se hvordan det var der på sommeren. Skiløypa vi brukte å gå gikk fra Saksvikvollen og til Gjenvollhytta, og midt imellom disse to ligger Langåskjølen Naturreservat. Ei stor myr med mye fugl og tørrgadder.

Mange av tørrfuruene hadde hull i stammen som denne, men det var ingen hjemme som jeg kunne se. Ganske stille på myra egentlig, bortsett fra noen fugler i de våteste områdene som ble ganske krakilske når jeg kom for nært. Men jeg var der midt på dagen, det var steikende varmt og myra stort sett faktisk knusktørr. Skjelden det knaser i myra i Trøndelag... Sikkert litt mer liv på morgenen vil jeg tro, egentlig et interessant område jeg har lyst til å utforske mer.

På tur tilbake til bilen går jeg gjennom noe ulendt terreng, og kjenner plutselig at det er noe galt med den ene foten. Den er liksom litt for lang. Jeg må sette meg ned for å undersøke, og ser til min store forskrekkelse at foten kommer ut gjennom såla i mine gamle trofaste M77.

For ordens skyld: Illustrasjonsfoto tatt når jeg kom fram til bilen.

Hærens marsjstøvel som har vært mitt fottøy i skog og mark i mange år. Når jeg dimma i 98 fikk jeg med meg to par hjem, og nå har jeg faktisk slitt ut begge to. Det vil si, jeg har slitt ut to høyresko, de to til venstre skank er enda brukbare. Jaja, de har jo vart ganske lenge, så da er det vel på tide å gå til innkjøp av noe moderne med gore-tex og alt det der. Hvil i fred, M77, takk for alt!

Horndykker

2011-05-31T22:57:00.000+02:00

Virkelig morsomme fugler å fotografere disse horndykkerne. Sist jeg prøvde var ikke lyset noe særlig, fuglen lå i skyggen, mens vannet ble opplyst av en lys himmel. Så resultatet ble deretter, men etter litt lek med forskjellige utsnitt synes jeg det ble ganske greit likevel.

Mye liv i fjellet

2011-05-24T21:29:00.000+02:00

I forbindelse med noen fototurer i helga ble det noe kjøring på lite trafikkerte veier i skog og fjell. Og det er godt å se at det er mye liv der ute! Mye hare, tiur, røy, ryper og orrfugl. Man kommer veldig nært mange av disse fra bilen, så da må man selvsagt ta bilder. Det blir ikke akkurat noe å henge på veggen, men man må jo ta bilder likevel, det blir greie bilder av arter jeg ikke har i arkivet fra før.

Lemenmassakre

2011-05-23T23:39:00.000+02:00

Under en av helgens turer sammen med Bjørn Oddvar kom vi over en liten lemenmassakre. På flere steder i området lå det store ansamlinger med død lemen.

Ikke noe vakkert syn... Vises kanskje ikke så godt på dette lille bildet, men hvis du har sterk mage kan du klikke på bildet og studere detaljene. (Klikk resize nede i høyre hjørne for full størrelse, hvis du har liten skjerm) Kanskje ikke noe for lunsjpausen, men det er mye rart å se! Det kan se ut som ett eller annet har fanget disse gnagerne og brukt dette stedet som kombinert spise- og avfallsplass, de fleste har hull i magen og mangler innhold, for å si det sånn. I slike tider kan man vel unne seg å bare spise det beste! Det må jo være fantastisk!

Hva som har skjedd her er ikke lett å si, men den strengen mellom furugreina og lemenet er en streng av lort. Så kan man jo slippe løs sine groteske sider og fantasere seg fram til flere hendelsesforløp, men pass på ditt eget mageinnhold. Er ikke bestandig et gjensyn med svelget mat er så hyggelig som en tur til bloggen min!

Lykke og glede!

2011-05-02T00:19:00.001+02:00

Samme tre og samme fugl som sist, bare noen dager seinere. Men nå ligger kjæresten på reiret i et hull i ei bjørk like ved, og da kan stæren juble av glede.

Endelig kom våren

2011-04-27T00:29:00.000+02:00

Våren kom for fullt i påska, og det måtte selvsagt nytes ute. Det ble noen korte turer ut i sommervarmen etter at første del av påska ble tilbragt på ryggkulen i sofaen, med snørrfilla og smertestillende i umiddelbar nærhet. Ingen skikkerlige fototurer, mer vandring og observering, stille kos med livet som vender tilbake.

En edderkopp i snøen, den sprang alltid mot skyggen av en eller annen grunn. Ikke som resten av påsketuristene, de satt fint planta i hver ei snøfonn og nøt sola.

Mye gråhegre rundt Jonsvannet nå, med bilen som kamuflasje stikker den ikke av. Med en gang døra går opp, flyr den avgårde. Så denne gangen gikk jeg ikke ut, det fikk bli med disse bildene, så håper jeg hegra fikk tak i en matbit.

På kveldinga var det vist fint å sitte oppe i trærne og nyte kveldssola. Oppdaga når jeg kom hjem at det faktisk er to hegrer på det øverste bildet. Ikke ofte jeg ser dem oppe i tretoppene...

Ute på isen sto et par traner og hylte sine sørgmodige hyl, og det ble enda tristere når den ene stakk av. Men den tok en sveip mot meg der jeg sto inne i skogholtet og da måtte jeg jo ta noen bilder.

Mat for gråhegra, men her var det ingen sultne hegrer. Morsomt å gå ned mot ei lita tilsynelatende livløs tjønn og oppdage at her er det jo liv likevel. Disse to venter vel på bedre selskap enn det jeg kunne gi dem.

Fjellvåken er også på plass, morsomt å bare sitte og se den seile på vinden, høyere og høyere, fram og tilbake. Kanskje har den planer om å hekke i nærheten?

Til slutt sender sola noen siste stråler inn over Jonsvannet, det ligger litt flott dis over isen, eller kanskje det er røyk fra et påskebål? Jeg har i alle fall hatt noen herlige dager ute, håper vi alle har en herlig fotosommer i vente!

Stær

2011-04-12T17:49:00.000+02:00

Egentlig en flott fugl denne stæren, synger fint gjør den også. Koselig med fugler som kommer og setter seg i et tre nært meg og synger. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men er det mer stær i år enn i fjor? Selvsagt tidlig å konkludere, men synes jeg så veldig lite til denne fuglen i fjor, men nå ser jeg og hører den overalt. Kanskje bare jeg som har blitt mer oppmerksom på den?

Sumpen

2011-04-08T22:45:00.001+02:00

Var en tur nede i sumpen her om dagen, et merkelig område med tett krattskog, stikkende tindved, glatt gjørme, og skittent illeluktende vann over bunnløst dynn. Det er like før jeg forventer å se et par alligatorøyne dukke opp av vannet, men den eneste faren som lurer her er den sleipe gjørma ned mot vannspeilet. Et uforsiktig steg, og mann og kamera forsvinner ned i dynnet for aldri mer å dukke opp igjen. Slik føltes det i alle fall, jeg har ingen planer om å finne ut hvor dypt det går an å synke, verken her eller i overført betydning.

Ett litt småguffent område å ferdes i, men spennende å fotografere. Rikt fugleliv skal det også bli her utover våren, så jeg må vel tilbake.

Fossekall i Nidelva

2011-03-08T19:47:00.000+01:00

Det er mye fossekall i Nidelva, og noen ganger går det heldigvis an å komme litt innpå dem. Kom over en villig krabat på lørdag, og etter litt forsiktig sniking og kryping i snøen kom jeg på godt fotohold.

Dette er virkelig hardføre fugler, der de sitter på isen og stuper ut i den iskalde elva. Merkelig at den lille fjærballen klarer å holde varmen.

Vinter ved fjorden

2011-03-06T01:42:00.001+01:00

Morsomt fotovær i dag med litt typisk trøndersk vintervær. Intense snøbyger med blå himmel innimellom gir veldig vekslende forhold, lyset blir fantastisk og himmelen blir malerisk. Når man i tillegg er omtrent alene ute fordi alle sitter inne og ser på Johaug og Bjørgen, blir det en herlig dag! Tror aldri jeg har opplevd en lørdag med mindre trafikk!

Men jeg skal innrømme at jeg er ganske ski-interessert selv, så jeg satt i bilen og hørte på hopprennet når jeg tok dette bildet. Det hadde nok blitt bedre om jeg kom meg ut og fikk litt lavere standpunkt og en litt annen vinkel, mindre fjære, mer himmel og ikke en halv benk til venstre... Men det blir litt halvveis når man skal gjøre så mange ting samtidig, vi menn har jo en svakhet der har jeg blitt fortalt.

Her har jeg imidlertid kommet meg ut. De er jo så lure at de må ha nyheter på radio når de to siste skal hoppe og avgjøre hele greia. Da er det like greit å ta turen ned i bølgene før neste snøstorm setter inn.

Ærfugl

2011-02-14T21:14:00.001+01:00

Lørdag ble det en tur til Straumen på Inderøy. En stor flokk ærfugl overvintrer i tidevannsstrømmen, og er man riktig heldig får man oppleve praktærfuglen også. Jeg håpet selvsagt jeg skulle få noen gode bilder av den, men den viste seg ikke denne dagen. Men man henger ikke med hodet av den grunn, været var fantastisk flott, man møter andre fotografer og kjenninger, kort sagt en perfekt lørdag! Godt å komme seg ut, kjenne sola varme og oppleve livet ved fjorden. Noen bilder ble det jo også...

Neste gang håper jeg på praktærfugl i frostrøyk, det hadde vært noe :)