Øyvinds fotoblogg

Tåkepanorama

2013-05-10T15:06:00.001+02:00

Det våte været i det siste har ført til at tåka har kommet sigende inn over landskapet på kveldene. Det blir ganske grått og trist ute, men som fotograf synes jeg det er noe av det mest spennende jeg kan jobbe med. Tåka kommer og går, landskapet skifter stadig form, ingen bilder blir like selv om både kamera og stativ står på samme plass.

Vårtur i skogen

2013-05-06T19:19:00.001+02:00

Tenkte jeg måtte ta en tur ut her om dagen, måtte se hvordan det står til der ute i skogen. Snøen er stort sett forsvunnet, men alt grønt ligger enda og hviler etter vinteren. Landskapet er liksom ikke så fotogent og pent før det blir grønt igjen. Men jeg måtte likevel ut for å se om det gikk an å få til noen bilder. Eller bare gå en tur, kjenne litt på våren. Et par traner stikker lydløst av idet jeg kommer ut på myra. Egget deres ligger ute på ei tue i en stor dam ser jeg. Fjellvåken skriker på andre siden av vannet. Det er liv her ute! Herlig! Bare isen snart går på vannene så kommer det vel enda flere fugler.

Fra en skrent over et vann får jeg god oversikt. Nede på isen ser jeg flere stjerneformede sprekker. Lurer på hva det kommer av? Noen av dem er ganske store også.

Hørte en kar fortelle i vinter at han hadde sett hull i isen her oppe i vinter. Dagen etter var hullet snødd igjen. Isen kan tydeligvis være skummel selv om det har vært 5-20 minus flere måneder i strekk.

Nærbilde av stjerneformet sprekk i isen. Jeg står ganske langt unna, sporene ved siden av er vel gamle skispor vil jeg tro. Rundt omkring på vannet var det flere slike, men dette var den største. Jeg har flere teorier om hvordan de dannes:

Isfiske. Fisken her oppe er ganske tykk... Her har hølondingene (person fra Hølonda) fått stor fisk, større enn hullet de har boret. Fisken må jo opp, så de har tatt i, og dradd fisken opp gjennom isen så den sprakk.
Sprekkene kommer etter alle som har gått gjennom isen i vinter. Det er vanlig med en 15-20 slike uhell her i året.
Meteorregn. Ikke uvanlig at Hølonda pepres med meteorer, det vises godt på isen her.
Organisk materiale ligger nede i vannet og råtner, gassen stiger opp og presser på isen til den gir etter og sprekker.

Hva tror du?

Siste rest av vinter

2013-04-14T15:52:00.000+02:00

Da håper jeg virkelig våren er på tur. De siste dagene har vært varmere, og det er ikke lengre kuldegrader om natta. Kjenner jeg er klar for vår! For noen dager siden var det -12 når jeg kjørte på jobb, og tåka fra kvelden før hadde frosset fast på trærne ute på ei øy på Ånøya. Ganske vakkert, men man må nesten være fotograf for å sette pris på slikt langt ut i april.

Svartspett

2013-04-11T00:20:00.000+02:00

Jeg har fått en ny nabo, håper jeg. I furuskogen like bak huset har jeg sett og hørt en svartspett flere ganger i vår. Morsomt å ligge i senga om morgenen og våkne til spettens haukelignende skrik! Da er det bare å komme seg ut, men da har den selvsagt stukket av. Men den kommer alltid plutselig tilbake, man vet bare ikke når :) Også er den litt beskjeden, men det går kanskje over. Håper jeg får sett mer av denne karen utover våren og sommeren, svartspetten er selvsagt velkommen til å flytte inn i en av furuene her!

To versjoner av samme bilde, klarer ikke å bestemme meg for hva jeg liker best... Bortsett fra når den stakk av, var dette det meste jeg fikk sett av den. Virker ikke å være så sky, bare veldig beskjeden.

Ofte stakk den bare toppen av hodet forbi stammen, jeg så bare issen og et øye. Skal vi bli gode naboer må vi nok slutte å skule slik på hverandre!

Nordlys over Trøndelag

2013-03-23T01:19:00.000+01:00

Aktiviteten på nordlyset har vært veldig laber i år her i Trøndelag, i alle fall med tanke på at sola skal være på sitt mest aktive. Men innimellom slår det likevel til, og det blir det vi kan kalle en bra nordlyskveld her sør. Det kan jo ikke sammenlignes med utbruddene nordpå, men her må vi suge til oss det vi klarer når det først glimter til på himmelen. Nordlys er sjelden vare i Trøndelag...

Ganske lenge er det bare en svak grønn buktende stripe over himmelen, men plutselig livner det til. Da gjelder det å være klar og på plass. Jeg kom meg ned på isen på Ånøya, ikke de beste kulissene, men jeg tok ikke sjansen på å lete etter noe bedre og gå glipp av hele showet...

Etterhvert stilner det av, men fremdeles er himmelen full av svakt nordlys.

Siste rest for denne gang. Nordlyset danser over Ramberget ved Korsvegen. Lyset fra Trondheim lyser opp på himmelen i bakgrunnen.

Sidensvans

2013-03-08T20:31:00.000+01:00

Jeg tar det som et vårtegn når sidensvansen sitter i lyngen bak huset der sola har smelta snøen. Der sitter den og plukker gamle bær, ser det ut som. Ganske tam er den også, jeg sto og tok bilder av den på verandaen når den kom flygende og satte seg på rekkverket på verandaen 3 meter unna. Der satt den og så på meg, jeg så på den gjennom søkeren. Plutselig kastet den seg på vingene og kom rett mot meg! I ren refleks huket jeg meg ned og fikk med meg at fuglen skvatt like mye som meg der den bråsnudde like over hodet mitt. Virka som den hadde planer om å lande på hodet mitt! De er jo ganske tamme, men fullt så tam hadde jeg ikke forventet. Jeg sto jo med kameraet foran ansiktet, så kanskje den ikke skjønte at jeg var et farlig menneske? Skulle virkelig ønske jeg hadde klart å stå stille, hadde vært kult å fått den til å lande på hodet mitt!

Firfisle

2013-02-03T20:24:00.002+01:00

Sommeren 2012 var jeg så heldig å komme over ei firfisle ute i skogen. Den kom løpende gjennom myra, rett foran føttene mine, og hoppa opp på en furulegg for å posere. En morsom fotomulighet som kom helt ut av det blå. Jeg har aldri opplevd firfisle, eller nordfirfisle som den egentlig heter, i Norge på så nært hold før, tidligere har jeg bare så vidt sett snurten av den idet den smetter innimellom noen steiner og blir borte. Så jeg var litt redd for at den plutselig skulle bli livredd, kaste halen og bli borte. Men denne firfisla var ikke så lettskremt, den sto bare på furua og venta på mat, antagelig. Så da var det bare å knipse løs, så lenge det varte.

Legg merke til flua til høyre i bildet. Jeg håpte firfisla ville prøve å ta den, men det skjedde ikke. Firfisla sto bare stille, helt til flua fløy sin vei.

Firfisle på furulegg i typisk trøndersk skog, like under tregrensa. De er ikke så lett å oppdage.

Tåke i skogen

2013-01-31T19:19:00.000+01:00

Lav sol skinner inn i tåka en høstkveld i fjor.

Vinterfossen

2013-01-28T20:10:00.000+01:00

Starter det nye året med noen bilder fra fossen i Vigda. Mange dager med kulde har laget mange flotte isskulpturer i fossen, og frostrøyken har satt seg i trær og omgivelser.

God Jul og Godt Nytt År!

2012-12-23T00:56:00.003+01:00

Ønsker alle der ute ei god jul og et godt nytt år! Måtte gode motiv og herlig lys bli dere alle rikelig til del i det nye året !

Ørn i Flatanger

2012-12-11T19:03:00.000+01:00

Lørdag ble tilbragt i meget godt selskap med Robert, Øyvind P. og Bjørn Oddvar i et av Ole Martins ørneskjul i Flatanger. Jeg har lenge gledet meg til å få prøve dette skjulet, helt siden jeg var der for første gang sammen med Bjørn Oddvar og prøvde å hjelpe til å sette det opp. Det var vel ikke mye jeg hjalp til, jeg har litt for mange tommeltotter...

I ly av mørket installerte vi oss i skjulet tidlig på morgenen, Ole Martin hadde lagt ut nytt åte og full av forventning satt vi der og ventet på ørn og lys. Det vil si, Bjørn Oddvar bikka seg nedpå brisken med en gang, vi andre satt og hviska forventningsfullt. Snart lød taktfaste snorkelyder fra brisken. Men ørna dukka opp likevel. Plutselig satt den der. En tydelig skeptisk ung havørn hadde landet på plassen foran oss, vi satt mutters stille og venta på at den skulle begynne å spise. Livredd for at snorkelydene skulle skremme vekk ørna, kastet vi luer, votter og lefser etter den sovende bjørnen, som først etter den tredje fulltrefferen kom sigende ut av legoland. "Ørn" hviskes det, "ti still"! Joda, snorkinga opphørte, men lang glidelås og borrelås skulle åpnes før mannen kom seg ned i stolen foran kameraet. Men da var heldigvis ørna igang med spisinga, og forsiktige klikk fra kameraene hørtes hver gang ørna sto sånn passelig stille. ISO 3200 og lukkertider på 1/40... men man må jo sikre seg noen bilder i tilfelle det ikke skjer mer. Havørna dro sin kos før lyset kom, og vi satt stille og venta. Et par ørner kom innom, satte seg på hver sin haug, men stakk av igjen like fort. Lyset kom det også, småfuglene hadde etegilde foran oss og det ble knipset ivrig inne fra skjulet.

Det skjøre desemberlyset når ikke inn på åteplassen på denne tida av året, men gir oss en fantastisk flott bakgrunn. Vi hadde vel en time igjen med godt lys når vi bestemte oss for å prøve å sitte stille og vente på ørna igjen, litt redd for at all aktiviteten med fotografering av småfugler kunne holde ørna unna. Vi har jo sett ørn og hatt den ned på åte, men for å gjøre dagen perfekt må den komme snart! Tvilen ligger på lur bak i hodet... kan den ikke komme snart? Plutselig ser Bjørn Oddvar noe han mener er et par store vingetupper like over bakkekammen åtet ligger på. Sitter ørna nedi bakken der? Hvorfor kommer den ikke opp på åtet? Forventningene stiger, den er i alle fall i nærheten! Et par ganger til ser vi noen fjærtuster i det den flyr fram og tilbake der nede, og plutselig flyr den over skjulet. Jeg ser ut sidevinduet og ser ørna gjøre helomvending oppe i lufta og komme rett mot åtet! Så lander den like på rådyrkjeet som ligger der! Ei flott kongeørn! Herlig!

Kongeørna er tydeligvis konge på plassen, selvsikkert sitter den der og spiser, den enser ikke engang skjæra som virrer rundt og småspiser på åtet. Etterhvert flyr den mett unna og overlater plassen til en ung havørn.

Skjæra er tøffere ovenfor havørna, og napper den litt i stjerten.

Men den er ganske skvetten også, plutselig spretter den rett opp! Ørna bryr seg ikke så mye, den vet vel at skjæra er altfor rask for den.

Plutselig skyter ørna bust. Det er tydeligvis noe annet i lufta! Skjæra har for lengst oppdaget faren, og setter igang en lynrask unnamanøver bak havørna.

Like over snøen kommer skjæra i full fart, faktisk under halefjæra til havørna, som enda ikke har rukket å reagere. Kjekt for skjæra, som kan bruke den store havørna som skydd.

Skjæra slapp unna, faren over for denne gang. Jeg fikk ikke bilde av hønsehauken i det den stupte ned over ørna, men Bjørn Oddvar som ikke hadde zooma inn så mye som meg fikk den med på sine bilder. Guttene sitter bare og smiler fra øre til øre når Ole Martin henter oss ut av skjulet litt senere, vi har hatt en perfekt dag i skjulet. Dette gjør vi gjerne flere ganger!

Takk til Ole Martin Dahle for glimrende service, lån av skjul og objektiv og en hyggelig prat etterpå! Og takk til gode fotokompiser for en flott dag!

Flere bilder fra Dørålen

2012-11-12T20:04:00.002+01:00

Som nevnt i forrige innlegg her på bloggen er det et virkelig flott sted for foto lengre oppe i Dørålen, i området rundt Skranglehaugan. Her finnes høye hauger og dype gryter formet under siste istid. I noen av grytene ligger det små vann, og innimellom finnes små klynger med fjellbjørk. Fangstgroper for rein fra riktig gamle dager kan man også finne her, morsomt at stien forbi fangstgropa var full av spor etter rein.

To motiv fra Piktjønne som denne pytten heter. Nede i gropa er det nesten vindstille innimellom vindkastene. Fin plass å ta en rast og noen bilder.

Mange muligheter for forskjellige forgrunner her, men bakgrunnen blir kanskje litt ensformig, i alle fall når resten av de kjente fjellene ligger inne i skyene. Dørålen er kanskje også en typisk god plass for soloppgang/nedgang, da sollyset vil treffe fjellene og landskapet fra en veldig bra vinkel på høsten. Når jeg var der forsvant sola bak tunge skyer både ved oppgang og nedgang, så de optimale lysforholdene fikk jeg ikke. Midt på dagen får man sola midt imot, derfor endel utbrente partier i skyene. Men jeg hadde en super tur likevel, og håper jeg får anledning til en ny tur eller tre til neste høst!

Dørålen

2012-11-09T00:37:00.000+01:00

Som tidligere nevnt på bloggen ble det noen turer til Dørålen i høst. Legger ut noen bilder her på bloggen fra tur nummer to. Høstfargene var på plass, men skyene hang langt ned på fjellene, så jeg var litt småskuffet idet jeg parkerte bilen. Det er fint i Dørålen, og mye å ta bilder av uten snødekte fjell i bakgrunnen, men det var liksom klisjeen med høstfarger, speilblanke vann og snødekte fjelltopper jeg var ute etter. Når de mest kjente toppene er skjult av lave skyer, får man bruke de som synes...

Den vanlige rekka med Digerronden, Midtronden og Høgronden er borte bak skyene, så da får den heller ukjente Storelgvasshøe sin tid i rampelyset.

Et lite glimt av den mer berømte ronderekka, dette var vel det meste jeg så av dem denne dagen.

Disse to toppene har vel de fleste som har vært oppe i Dørålen lagt merke til. Jeg fant ikke noe navn på dem på kartet, men de speiler seg likevel i Dørålstjørnin som vannet så flott heter. Merkelig at slike kjente og kjære former ikke har navn, tror jeg vet hva jeg ville kalt de hvis det var opp til meg...

Muligens et noe kjedelig og ordinært bilde. Jeg har faktisk prestert å få med min egen bil, og de lite sjarmerende grushaugene som ligger ved veien opp til Dørålsetra. Grushauger er generelt sett lite sjarmerende når jeg tenker meg om. Men det er likevel noe ved dette bildet som fikk meg til å like det, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det er....

Lengre opp i Dørålen, Smedhamran og Vassberget i bakgrunnen. De gikk akkurat klar av skydekket, disse to, så det ble brukt mye tid i området rundt Skranglehaugan. Anbefaler virkelig alle fotografer å ta turen opp dit, istedet for å plassere stativføttene i samme hull som alle de andre nede ved småpyttene lengre ned i dalen. Mange flotte motiv der oppe, kommer noen flere bilder derfra etterhvert :)

Kveld på Dovre

2012-10-30T19:35:00.001+01:00

Moskus i kveldslys en høstkveld på Dovre.

Etter oppfordring fra Michael Ulriksen legger jeg ut en croppa versjon. Var innom tanken underveis i prosessen, men kom ikke så langt at jeg prøvde det. Vet ikke helt hva jeg liker best selv, jeg må vel tygge litt på det :)

Smedhamran

2012-10-24T02:11:00.000+02:00

Fra en av høstens turer til Dørålen, Rondane.

Høstfargene er enda ikke kommet denne første helga i september, så jeg valgte å prøve disse i sort/hvitt. Det ble ganske greit synes jeg.

Smedhamran ligger et stykke opp i Dørålen, og er kanskje ikke den mest brukte bakgrunnen på de kjente bildene herfra. Men de dramatiske klippeformasjonene har en merkelig tiltrekningskraft på meg. Så jeg endte opp ved en liten klynge bjørketrær nedenfor fjellet. Været hadde vært fantastisk, sol som varmet fra blå himmel, selv om det blåste ganske kraftig. Når jeg kommer opp til disse bjørkene, begynner det faktisk å snø. Det snør så tett at jeg nesten ikke ser Smedhamran, så jeg spiser litt og tar en liten power nap mens jeg venter på at snøbygene skal passere. Jeg sovner faktisk der, under bjørkene :-) Når jeg våkner er snøværet over, og jeg knipser noen bilder før jeg labber videre.

Korsvegen skyline by night

2012-10-18T22:16:00.001+02:00

Dette er altså Korsvegen skyline, by night. Ikke så mange skyskrapere her enda, og det kan nok ta litt tid før de kommer også. Det aller meste av metropolen ligger gjemt bak trærne, men du kan jo se hvordan lyset fra storbyen lyser opp trærne på åsen i bakgrunnen. Vi har ikke så mange veier på Korsvegen, kanskje det er derfor stedet fikk noe de fleste forbinder med et gatenavn? På dette bildet sees bare Melkeveien, både oppe og nede. Fantastisk med slikt speilblankt vann. Rimelig fantastisk, for å si det med ett ord.

En himmel full av stjerner

2012-09-21T00:52:00.000+02:00

Millioner av stjerner... hva finnes der ute?

Noen speilinger

2012-09-17T20:32:00.003+02:00

Det har vært mange flotte solnedganger i sommer, kombinert med stille vann gir det mange muligheter for flotte speilinger. Solnedgang er jo en skikkerlig klisje, men man kan jo ikke la være å ta bilder av den grunn!

Som en bonus etter at sola var ferdig med å farge himmelen, dukka det opp en flokk fugler som holdt oppvisning i lavtflyvning over den speilblanke vannflata. Lyset var borte, men så lenge kamera klarer å finne fokus i flokken går det an å prøve på noen panoreringer. Så da ble det panorerte speilinger :)

Tåke

2012-08-13T23:47:00.000+02:00

Jeg har ventet lenge på denne muligheten. Bilder av disse skogkledte åsene i tett tåke. I flere timer har jeg sett på små tåkedotter som kommer og går, og ventet på at de skal slå seg sammen. Lengre oppe i dalen ser jeg antydning til en større tåkesky, tett og hvit. Den siger langsomt nedover, tetter igjen hele dalen. Så ligger landskapet nedpakket i bomull, kun tretoppene vises gjennom tåka. Kameraet står klart på stativet, jeg leter etter svake kontraster, myke linjer. 5 minutter senere er tåka borte, som ved et trylleslag. Ikke engang en liten dott er tilbake. Kun noen bilder.

Noen bilder fra Hølonda

2012-07-09T10:59:00.001+02:00

Ifølge kalenderen er sommeren godt igang, det går faktisk mot mørkere tider. Men får håpe det er litt sol og varme igjen før høststormene setter inn.

Sommeren her på Hølonda begynte veldig bra, 1. juni snødde det, og vinteren var på snarvisitt i en halv time. Det grønne ble faktisk hvitt ei lita stund. Bare noen dager tidligere lå jeg i barings på terrassen og brunet vinterpelsen.

Denne linerla så ikke ut til å bry seg nevneverdig over vinterens sene comeback. Riktig innstilling!

Har man ikke noe annet å gjøre, kan man brenne bål. Sånn er det ute på bygda. Her sitter jeg og stirrer inn i flammene oppe på Ravnberget, Korsvegen i bakgrunnen.

Regnet har akkurat hølja ned, og etter regn kommer sol. I alle fall etter en stund. Denne gangen kom sola med en gang, og da virker det som skogen tar fyr. Men det er vel bare det som kom ned som må opp igjen, hjulpet av solens herlige stråler.

Typisk stille natt på Hølonda, drikkevannet vårt Grevsjøen ligger speilblank og innbydende. Klar til å drikkes.

Lunde på Runde

2012-04-26T23:54:00.000+02:00

Beklager det dårlige ordspillet i tittelen, kunne ikke dy meg. Jeg har vært på Runde for første gang i mitt ellers korte liv. Sånn kan det gå når man kjører Bergen-Trondheim og har ei helg å bruke på turen. Vi ankom Runde på ettermiddagen, og etter å ha pumpa et par lokale helter for info satte vi avsted oppover lia. Det tok ikke mange meterne før Bjørn Oddvar begynte å syte. Melkesyra sto helt opp i ganen på den svære sofa-slampen. Jeg måtte selvsagt bære utstyret hans, motivere, dytte og lokke med sjokolade. Etter mange pauser og mye klaging var vi endelig oppe. Storjoen hang oppe på himmelen, flere havørner lekte i luftstømmene over lundeura, krykkjer og havsuler fløy inn og ut av berget. Et par jaktfalker suser inn mot koloniene innimellom, og lager kaos i rekkene. Skarven sitter og hviler nede på svaberget.

En jaktfalk sitter og hviler på på et klippeframspring mens havørna leker seg i luftstrømmene over Runde.

Hvorfor har ikke jeg vært her før? Selv om lundefuglene enda ikke er å se, er det ingen mangel på aktivitet eller fotomotiv. Jeg kunne vært på Runde i dagesvis uten å kjede meg et sekund, i alle fall så lenge Bjørn Oddvar ikke sutrer. Går man lei av å fotografere fugler, kan man gå over til landskapsfoto. Ingen mangel på motiv der heller!

Litt utpå kvelden kom plutselig lundefuglene inn. Tusenvis av fugler fylte lufta, i en konstant støm kom de inn imot berget. Men nesten ingen landet i ura. De bare fløy inn over hekkeplassene og så ut over havet igjen. Og like plutselig som de var kommet, var de borte. Vi var nok der litt tidlig i sesongen, men opplevelsen er likevel stor.

Noen fugler satt igjen i ura, inne i små huler og under steiner. Plutselig dukker de opp her og der før de kaster seg på vingene og forsvinner. Men etter ei lita stund var lufta igjen fylt med lunder. Og snø. Det er april, og det snør på Runde. Fantastisk. Ikke akkurat det jeg hadde drømt om, men det gir seg heldigvis ganske fort. Denne gangen var det flere som slo seg ned i ura, men det ble lang ifra fullt. Det bløte lyset fra kveldssola lyser opp lundeura, både fugl og fotografer storkoser seg.

Prøver meg på noen panoreringer når lyset forsvinner. Ingen lett øvelse.

Helt til sola går ned, og snøbygene igjen kommer inn over øya. Vi setter oss ned bak noen steiner og tar livet med ro til snøbygene glir ut over havet. Det har vært en herlig dag på Runde, jeg håper på et snarlig gjensyn!

PS! Det med at Bjørn Oddvar er en sytpeis er egentlig bare tull. Han er i grunn veldig flink. Og stor og sterk og klager aldri. Nevnte jeg flink?

Et par sangsvaner

2012-02-28T21:59:00.000+01:00

Havørn på kvist

2012-02-21T19:57:00.000+01:00

Vinter på Hølonda

2012-02-13T23:56:00.000+01:00

Vinteren byr på mange flotte motiver. Når snøen legger seg, og isen dekker vannene har man store hvite flater å jobbe med, det er tid for det enkle og rene.

Ei av øyene ute på Ånøya, snøværet visker ut åsene i bakgrunnen.

Nesten samme sted, bare noen dager tidligere. Her har ikke snøen lagt seg på isen. Sola har akkurat gått ned, og det flotte vinterlyset farger både himmel og is.

Dette er et bilde jeg lenge har hatt i hodet, men ikke før nå fikk jeg somla meg til å gjøre noe med idéen. Typisk at man utsetter det når bildet kan taes fra verandaen :) Vet ikke helt om jeg er fornøyd med det enda, kanskje det kommer seg. Vet ikke helt hva som skal til for at jeg skal bli fornøyd med det... Mulig det må mer snø til. Eller mindre? Har en versjon fra dagen før med mindre snø, da pekte de fleste grenene oppover. Nå henger de alle sammen. Kanskje det bare må modnes. Eller kanskje ideen rett og slett er for dårlig :)

Et par flørtende ravner i toppen av ei gran. Det er sprettkaldt ute, men disse to har funnet varmen. Ser dem rett som det er, flaksende over bygda mens de klukker som bare ravner kan.

Dovrefjell

2012-02-05T23:16:00.001+01:00

Det ble en liten tur etter moskus i helga, men moskusen hadde nok snødd ned. Jeg så i alle fall ingen. Men det ble en fin tur likevel, man bruker å si det. 15-20 cm nysnø, vindstille, et hint av tåke og tynt skydekke gav veldig flatt lys, vanskelig å se noe som helst i snøen. Jeg klarte ikke å se om det som var foran meg i snøen gikk opp eller ned. Det var faktisk en utfordring å holde seg på Snøheimveien, der brøytestikkene manglet! Men innimellom klarnet det litt opp, hvite fjell tegnet seg svakt mot himmelen.

Ser herlig og urørt ut... Heldigvis ryddes det opp i dette skytefeltet, alt skal tilbakestilles til naturen.

Det er vel ikke mange dagene i året snøen får ligge på greinene til fjellbjørka.

Her har det klarnet litt opp, plutselig ser jeg noen av fjelltoppene lengre inn i nasjonalparken dukke opp. Dette panoramaet er satt sammen av mange bilder, tenkte kanskje det kunne bli litt stilig. Lengst til høyre sees Snøhetta, og til venstre for den ligger Svånåtind. Kun de delene av disse toppene som ikke er dekt av snø er synlig, resten går i ett med himmelen. Like nedenfor Snøhetta sees ei lita hytte.

Det ble bare landskapsbilder denne turen, får satse på moskus neste gang. Da går jeg nok opp fra Kongsvold, fikk høre at det var mest moskus der på vinteren...