Jeg skriver

Jeg skriver dette sakte så regjeringen skal forstå det

keyboard

Alle disse fæle sjuklingene i landet er et problem. Kjempeproblem. SÃ¥ stort problem er det faktisk at man mÃ¥ ty til juks med utredningsrapporter som gir et annet virkelighetsbilde for Ã¥ fÃ¥ deg og meg til Ã¥ forstÃ¥, virkelig F-O-R-S-T-Ã…, hvor ille det er.  (abre har skrevet godt om dette her)

Og selv om man jo selvsagt er en empatisk politiker hvis hjerte blør for de som er dårligere stilt enn seg selv, kan man på ingen måte ta noen hensyn til at det kanskje er bittelitt lite fair å male et mindre hyggelig bilde av en gruppe som allerede blir uglesett for noe de visstnok ikke kan noe for. Ja, det blødende hjertet ser faktisk ut til å få rene styrtblødningen under tv-studiolysene. Heldigvis har man jo andre arenaer som effektivt ser ut til å stoppe blødningen. Som settinger der gode intensjoner skal omdannes til vedtak.

Mengapa Memilih Bas?

  1. Murah dan Mudah: Bas ke Melaka Sentral Tambang bas lebih murah berbanding kereta api atau kapal terbang, menjadikannya pilihan terbaik untuk pelancong bajet Bas ke Johor Bahru.
  2. Destinasi yang Luas: Bas ke Krabi Bas menghubungkan bandar-bandar utama dan kawasan luar bandar, memberikan fleksibiliti dalam perjalanan Bas ke Tapah.
  3. Selesa: Bas ke Bahau Bas eksekutif dan mewah menawarkan kemudahan seperti tempat duduk luas, Wi-Fi, dan soket pengecas.

Siden man nÃ¥ en gang har bestemt seg for at det er krise av den eksplosive sorten (og fagfolk snart mÃ¥ slutte Ã¥ motsi politikere som vet best) passer det fint Ã¥ innføre noen «smør pÃ¥ flesk»-ordninger. Vi har jo sÃ¥ dÃ¥rlig rÃ¥d at vi mÃ¥ gi pensjonister anledning til Ã¥ fÃ¥ dagpenger, AAP o.l. i tillegg til full pensjon fra 2011. Det passer jo bra nÃ¥ som vi tross alt er nødt til Ã¥ kutte uførestønader for de som ikke har noe annet valg enn Ã¥ godta det de fÃ¥r.

Nå skal jeg fortelle noe som det forhåpentligvis er i alle fall noen politikere som er mottakelig for å høre.

Hvis det skulle være slik at det faktisk er et ekte blødende hjerte der inne. Ikke bare et som blør under medienes rampelys, men som faktisk vil noe. Da har jeg en løsning som kan gjøre velferdsutgiftene litt mindre uten at dere må ta fra de som allerede har lite. Ja, NAV-folk kan også høre etter, men siden det tross alt er politikernes rammer dere har å forholde dere til når dere skal møte enkeltpersoner som trenger hjelp snakker jeg først og fremst til dem.

Først: Noen er ikke alle. Dette er ikke noe det funker å gjøre i forhold til alle. Men noen kan faktisk bli noen kroner spart det også.

Dere skjønner; Verden har forandret seg. Det som før måtte til for å kunne jobbe er ikke nødvendigvis det samme. Og her tror jeg man faktisk kan hente både penger og livskvalitet.

Blant alle de som kanskje ikke kan dra til en arbeidsplass og jobbe finnes det nemlig folk som kunne få til noe allikevel om ting så litt annerledes ut. Og mens dere prater om inkluderende arbeidsliv som om det var den eneste løsningen, er det noen som har kommet med noen lure tanker som fortjener litt oppmerksomhet.

Du skjønner; dersom man skaper sin egen arbeidsplass og skreddersyr den rundt egne behov og utfordringer så har man i en del tilfeller ekstremt gode muligheter for å skape den tilrettelagte og inkluderende arbeidsplassen man nå ser til bedriftene etter. Kanskje ikke 100% stilling i alle tilfeller, men en deltidsstilling hjelper jo på det også. Ikke bare på felleskassa, men på livskvaliteten til den enkelte. Og her kan dere bli bedre.

Slik det er per i dag er det Ã¥ prøve Ã¥ skape sin egen, tilrettelagte jobb et enormt risikoprosjekt. Og er det noe man trenger nÃ¥r helsa svikter og det ikke akkurat kryr av alternativer, sÃ¥ er det trygghet. Min pÃ¥stand er faktisk at de «slabbedaskene» man skuler mistenksomt mot fordi de vil jobbe litt, men er opptatt av hvor mye man kan jobbe før man mister trygden ofte ikke er redd for Ã¥ tape kroner og øre. De frykter tap av tryggheten som de med smertelig erfaring har lært at de er pokka nødt til Ã¥ ha i bunnen. Men nok om det.

Peter Andre Jensen, mannen bak Giktbloggen, sier det veldig godt:

For mange uføre er det slett ikke noe krav om å få drive en virksomhet med flere millioner i omsetning eller hundrevis av ansatte. Mange uføre ønsker kanskje bare å ha noe fornuftig å holde på med i alle fall en liten del av dagen. Jeg vet dette veldig godt, for jeg har dusinvis av kunder som lider av ulike sykdommer som har ført dem ut i passiv uføretrygd. Hvis bare NAV hadde stilt opp med litt av sin kompetanse, og kanskje hjulpet noen av disse bittelitt på vei, så kunne de – i steden for å heve passiv uføretrygd – kanskje vært konsulenter, foredragsholdere, forfattere, fotografer eller noe annet kreativt noe. Kanskje ikke 100%, men kanskje 20 prosent. Kanskje 30 prosent. Ja, kanskje noen til og med klarer opp til femti prosent.

Comments are closed.