Du har kanskje kjent det på samme måte? At man kan kjenne noe våkner til liv på innsiden. Tanker, idéer, skaperglede og lengsel etter å uttrykke noe. Men ordene og planene kommer gjerne litt senere. For først skjer det noe med sansene som man bare må åpne seg for.

Vi har tenkt mye på dette opp gjennom årene og det er ikke enkelt å forklare med ord.

For oss handler reiser sjelden bare om å «reise bort». Vi trekkes mot steder som gir oss noe mer. Natur, gamle kirker, parker, hager og steder hvor mennesker gjennom generasjoner har forsøkt å skape skjønnhet, ro og mening.

Det kan være stillheten på en fjelltopp i Romsdalen. Lyset som faller inn gjennom vinduene i en gammel kirke. Eller en park hvor mennesker sitter barbeint i gresset mens fuglene synger rundt dem og solen varmer huden.

Natur, historie, estetikk og tro har blitt en rød tråd gjennom livet vårt.

Kanskje fordi slike steder får oss til å åpne opp litt igjen.

Sist søndag var vi tilbake i Trädgårdsföreningen sin park i Göteborg. Et sted vi stadig vender tilbake til, enten det er vår, sommer eller høst. Ikke bare for å se blomster, men fordi parken gir oss noe som er vanskelig å forklare fullt ut.

Denne gangen satte vi oss i de enkle fluktstolene som står spredt rundt i parken. Rundt oss levde stedet sitt stille liv. Barn løp i gresset. Mennesker satt under trærne med kaffe og småprat. Noen fotograferte blomsterbedene, andre lente seg bare tilbake mot solen.

Det er en egen glede i å betrakte bymennesker som får liv til sjelen.

Du har sikkert sett kuene som slippes på beite om våren. Kanskje en underlig sammenligning, men det er som om noe også våkner til liv i mennesket.

Man ser det plutselig rundt seg. Mennesker som senker skuldrene. Som puster dypere. Som blir værende litt lenger i solen.

Det er noe vi merker som fotografer når vi fotograferer barn med blomster. Det handler ikke bare om estetikk og balanse i bildet, men også om kontakt med naturlig skjønnhet. Nakne føtter i gresset. Hender som forsiktig holder rundt blomster. Sollys mot huden. Små øyeblikk hvor mennesket får nærhet til noe ekte og levende.

Det er kanskje ikke alltid vi tenker over det selv, men noe forandrer seg når vi igjen får nærhet til natur, lys og skjønnhet.

Noe skjer når mennesket igjen får nærhet til det levende.

Vi tok av oss skoene og lot føttene kjenne gresset.

Det høres kanskje ut som en liten ting. Men akkurat der og da føltes det som om kroppen husket noe hodet hadde glemt.

Solen, luktene, lydene, vinden, menneskene, vannfontenene og alle detaljene i beplantningen begynte sakte å fylle sansene. Ikke som informasjon, men som opplevelse.

Og midt i dette merker vi ofte at kreativiteten begynner å vokse frem.

Ikke som prestasjon.

Ikke som et krav om å produsere noe.

Men som en stille bevegelse på innsiden.

For en tid tilbake så jeg en video hvor en kvinne snakket om kreativitet. Hun mente at kreativitet ikke nødvendigvis er noe man er født med, men noe man kan trene opp.

Jeg tror kanskje hun hadde rett.

Ikke fordi kreativitet handler om å presse frem idéer eller være «flink» til å skape. Men fordi man kanskje kan trene seg til å åpne opp mer.

Trene opp evnen til å observere.

Til å undre seg.

Til å være til stede.

Til å ta inn verden med sansene igjen.

Kanskje er det nettopp dét mange mister i en travel hverdag.

Vi lever i en tid hvor alt går fort. Dager fylles av skjermer, informasjon, tempo og gjøremål. Men kreativitet ser ikke alltid ut til å vokse best under press.

Den trenger ofte stillhet.

Luft.

Inntrykk.

Skjønnhet.

Historie.

Natur.

Rom til å tenke langsomt.

Kanskje er det derfor gamle kirker kan gjøre så sterkt inntrykk på oss. Ikke bare på grunn av troen som finnes der, men fordi veggene bærer spor av mennesker som har levd liv før oss. Glede, sorg, håp og bønn gjennom generasjoner.

Man kjenner at mennesket alltid har søkt noe større enn seg selv.

Og kanskje er det derfor naturen og slike steder setter i gang noe kreativt i oss også. Ikke nødvendigvis fordi vi leter etter idéer, men fordi vi blir mottakelige.

For kreativitet handler kanskje ikke alltid om å produsere.

Noen ganger handler det om å åpne opp før man finner ordene.

Å ta imot lyset.

Fargene.

Stillheten.

Historien.

Stemningene.

Livet rundt oss.

Og kanskje er det nettopp da noe begynner å vokse frem på innsiden.

Ikke fordi vi prøver å skape.

Men fordi vi igjen kjenner at vi lever.

NB! Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Innlegget Før ordene kommer dukket først opp på Haslien Fotografene.

Når barn blir ett år, er det ofte en ny fase med enorm utvikling – både fysisk og personlig. Ettårsfotografering handler derfor like mye om personlighet som alder. Det er gjerne nå man for alvor begynner å se små trekk og uttrykk som følger barnet videre gjennom livet.

Som fotografer synes vi ettåringer er utrolig morsomme å fotografere. Det skjer noe hele tiden. De står sjelden stille, og nettopp det gjør fotograferingen levende og ekte.

I denne alderen opplever vi ofte:

• små ustødige skritt og stor stolthet
• masse mimikk og ekte latter
• nysgjerrighet på alt rundt seg
• små hender som peker, undersøker og utforsker
• bare tær og lubne barnehender
• raske skifter mellom latter, alvor og overraskelse
• stor glede over de små tingene
• et sterkt ønske om å rive, flytte, kjenne og oppdage

Ingen ettåringer er helt like. Noen er forsiktige og observerende, andre er fulle av fart fra første sekund. Det er nettopp denne personligheten vi ønsker å bevare i bildene.

Varige minner

Vi tenker at ettårsfotografering er en av de virkelig viktige markeringene i livet. På samme måte som skolestart og konfirmasjon markerer ettårsdagen en helt spesiell tid som aldri kommer tilbake.

En ettåring i dag mangler sjelden leker eller klær. Derfor opplever mange foreldre at fotografier blir noe av det mest verdifulle de investerer i — minner som kan følge barnet videre gjennom hele livet.

For mange blir et personlig album med barnets første portretter noe man tar frem igjen og igjen gjennom årene. På samme måte som dåpssølv eller bunad markerer viktige milepæler, kan fotografiene bli en varig del av familiens historie.

Hos oss hjelper vi til med både album, veggbilder og ferdige produkter laget for å vare. Vi tror fortsatt på verdien av fysiske bilder som kan holdes i hendene, henges på veggen og gå videre mellom generasjoner.

Det er noe helt eget med fotografier som blir værende i en familie over lang tid. Kanskje sitter barnet en dag selv med barnebarn eller oldebarn på fanget, blar i albumene og ser likheter i ansiktsuttrykk, blikk og personlighetstrekk videre gjennom generasjonene.

Mange foreldre velger også å skrive en personlig hilsen til barnet i albumet. Noen ord om tiden de er i akkurat nå, om kjærligheten, takknemligheten og følelsene rundt det første året. Slike ord får ofte enda større verdi med tiden.

Bildene vi leverer kan også dokumenteres med Content Credentials (C2PA), som viser informasjon om hvordan bildet er skapt og redigert. For oss handler dette om å skape åpenhet og troverdighet rundt fotografiet — spesielt i en tid hvor det blir stadig vanskeligere å vite hva som er ekte og manipulert.

Vi mener at fotografier ikke bare har estetisk verdi, men også dokumentarisk verdi. Et godt fotografi skal kunne være både et vakkert minne og et ærlig tidsdokument.

Ekte blomster og sanselige omgivelser

Hos Haslien Fotografer bruker vi ekte blomster og bygger sanselige miljøer i studioet. Mange av blomstene dyrker vi selv gjennom vår, sommer og høst, før de tas med inn i fotograferingen.

Ettåringer passer spesielt godt inn i slike omgivelser:

• blomster rundt barnet på gulvet
• små stoler, trekasser og naturlige materialer
• bare føtter og enkle klær
• bevegelse fremfor stive poseringer
• blomster barnet får lov til å utforske
• myke tekstiler og rolige omgivelser
• sesongblomster fra egen hage

Blomstene skaper ofte en naturlig nysgjerrighet hos barna. De reagerer på farger, former, teksturer og dufter. Mange blir fascinert, stopper opp og undersøker detaljene rundt seg. Det gir ekte uttrykk og små øyeblikk som ikke kan regisseres.

For oss handler ettårsfotografering derfor ikke bare om å ta fine bilder. Det handler om å bevare en liten del av den fasen barnet er i akkurat nå — mens verden fortsatt er ny, spennende og full av oppdagelser.

Bestill fotografering her.

Vi har eget galleri med hundrevis av barnefoto her: www.nusselig.no

NB! Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Innlegget Ettårsminner som varer gjennom livet dukket først opp på Haslien Fotografene.

fotograf og daglig leder

Marion Haslien

Barnebarna – Leona, Loan og Viola – og morfar åpnet kafé.

Rød løype i Vister- og Kalnesskogen går rett forbi studio vårt. Mange stopper opp og sier at det ser så hyggelig ut her.

Det startet som en lek. Men også som en liten invitasjon til deg som går forbi på tur. Og det er jo nettopp det vi ønsker.

For noen år siden satte vi ut en enkel krakk utenfor hagen.

Den blir faktisk brukt.

Så sent som i dag satt det noen der og hvilte litt.

Det synes vi er veldig fint å se.

Så hvorfor ikke åpne litt mer opp?

Inne i studioet henger fotografier vi arbeider med.

Ute i hagen vokser blomster vi selv har dyrket frem – en viktig del av vårt arbeid.

Dette er stedet vårt. Og kanskje også et lite stopp for andre.

For barnebarna er dette først og fremst gøy. De sitter og følger med. Venter spent på om noen kommer innom.

Og når det skjer, er de klare:

• Brus.
• Kaffe.
• Kanelboller.

Sist helg var det flere som stakk innom. Det ble små møter, korte samtaler – og noen som ble sittende litt lenger enn planlagt.

Det er akkurat slik vi håper det kan være.

Vi tar det litt forsiktig. Dette er ikke noe vi går stort ut med. Bare noe som skjer – når det passer, og når vi er her.

Så dette er kanskje en liten hemmelighet mellom deg og oss

Les mer om Leona og morfars kafé på morfars blomsterblogg her.

NB! Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Innlegget En liten sommerkafé dukket først opp på Haslien Fotografene.

Journalist og redaksjonell medarbeider

Raymond Haslien

Dette er ikke bare en skog; det er vårt felles pusterom, med fire merkede løyper som inviterer til alt fra korte lufteturer til lengre utflukter – fra den blå runden på 5,2 kilometer til den røde kraftanstrengelsen på drøye mila.

En rytme i hverdagen

For oss som har studioet vårt her, er skogen en forlengelse av arbeidsplassen. Den røde løypa snirkler seg rett forbi døren vår, og bare hundre meter lenger opp i skogbrynet møtes de gule, blå og grønne stiene.

(Saken fortsetter under bildene)

Gjennom 20 år har vi brukt denne skogen flittig. I dag er vi tre stykker fra studioet som starter morgenen her inne. Det har blitt en fast rytme, en nødvendig start på dagen. Selv om vi løper de samme stiene og de samme svingene hver uke, føles skogen aldri helt lik.

Årstidene som flytter på alt

Det er fascinerende å se hvordan lyset og atmosfæren endrer seg. Om våren våkner vi til de første klukkene fra bekken og et nesten selvlysende, irrgrønt løvverk akkompagnert av et intenst fuglekor. Høsten kommer med sine egne kvaliteter: lav sol som bryter gjennom morgenrimet, og tynne spindelvev som glitrer mellom stammene. Årstidene flytter på alt – det er den samme skogen, men en ny opplevelse hver gang.

(Saken fortsetter under bildet)

Historiske spor i lett terreng

Kalnesskogen er snill mot turgåeren. Terrenget er relativt lettgått uten de helt store stigningene, men naturen er likevel variert. Her løper du gjennom tett granskog som plutselig åpner seg opp i lyse partier. Underveis kan du finne spor fra fortiden; gamle hulveier og kulturminner forteller historier om de som har gått her før oss.

(Saken fortsetter under bildet)

Mye av dette området tilhørte i sin tid Vister Gård, en storgård som senere ble delt opp i flere bruk. Blant disse var gården Haslien, en plass som senere ga grunnlag for det vi i dag kjenner som Eidet. (Du kan dykke dypere ned i den spennende historien om Haslien her). Det gamle forfallende huset på Haslien med flere hundre års historie ligger rett opp bakken fra studioet til skogbrynet i rød løype.

Ta turen selv!

Langs stiene finner du både gapahuker og idylliske rasteplasser perfekte for en kaffepause. Takket være de mange krysningspunktene er det også enkelt å skreddersy din egen rute hvis du vil korte ned turen.

Når du besøker oss i studioet, anbefaler vi på det varmeste å legge inn en time eller to i skogen.

• Finn kartet her: Kalnesskogen på Avenza Maps
• Vil du utforske mer av Sarpsborg? Kalnesskogen er bare en av mange perler i distriktet vårt. Vi har samlet våre personlige anbefalinger til alt fra Europas største foss til historiske tømmertunneler i vår guide: Dette bør du besøke i Sarpsborg.

God tur!

Innlegget Oppdag Kalnesskogen – merkede løyper rett utenfor døren dukket først opp på Haslien Fotografene.

Sverige har mye å by på, og vi reiser ofte dit for å hente inspirasjon til arbeidet vårt med fotografi, håndverk og blomster. Gamla Linköping Open-Air Museum er et sted vi lenge har hatt på listen – og som viste seg å være mer enn vi forventet.

Dette er ikke bare et museum. Det er en levende historisk by, satt sammen av ekte bygninger, materialer og spor etter liv.

Vi tok med oss mange bilder fra besøket, som vi vil dele senere.

Hva er Gamla Linköping?

Gamla Linköping er et friluftsmuseum i Linköping i Sverige, bygget opp av originale trehus fra 1700- og 1800-tallet.

På midten av 1900-tallet sto mange av disse husene i fare for å bli revet.
Løsningen ble å flytte dem og bygge opp en ny «gammel by».

Resultatet er unikt:

• Over 90 originale bygninger
• Små gater, torg og bakgårder
• Verksteder, butikker og boliger

Dette er ikke en kopi av en historisk by – men en samling av ekte hus med hver sin historie.

En annerledes opplevelse enn Gamlebyen i Fredrikstad

Vi bor nær Gamlebyen i Fredrikstad, som regnes som en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer.

Gamlebyen har vokst frem naturlig gjennom flere hundre år.
Gamla Linköping er derimot satt sammen på nytt.

Likevel oppleves det ikke kunstig.

Hvorfor?

Fordi materialene er ekte.
Fordi husene er ekte.
Og fordi stedet fortsatt er i bruk.

Et sted der håndverk og liv fortsatt finnes

Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på oss, var hvordan håndverk fortsatt er en del av stedet.

Et eksempel er et verksted der trehåndverk ble produsert og solgt.
Her kunne vi gå rett inn i rommet der arbeidet foregikk:

• treverk lå stablet langs veggene
• verktøy var i bruk
• maskiner sto klare til arbeid

Dette var ikke utstillinger.

Dette var produksjon.

Og i samme rom – eller rommet ved siden av – ble produktene solgt.

Det finnes ingen tydelig grense mellom:

• produksjon
• håndverk
• butikk

Det skaper en opplevelse av noe ekte og troverdig.

Dette er kjernen i arbeidet vårt.

Slik ønsker også vi å arbeide – der alt skapes på stedet.

Små hager og bakgårder – inspirasjon til fotografering

Bak portrom og mellom husene åpnet det seg små gårdsrom og hager.

Ikke perfekte, designede hager – men levende rom:

• litt skjeve bed
• planter som får vokser fritt
• materialer med patina

Dette er miljøer som gir sterk visuell inspirasjon, særlig for oss som arbeider med blomster i studio.

Det var ikke det perfekte som gjorde inntrykk i Gamla Linköping. Det var det som var ekte.

Museer uten kommersielt fokus

Flere steder gikk vi inn i rom som ikke hadde noe å selge.

• en historisk butikk
• en bank med fortellinger om penger og bankran
• rom fylt med gjenstander som vitner om liv

Her var det ingen forventning om kjøp.
Bare en invitasjon til å forstå.

Dette gir en helt annen ro.

Et sted man blir værende

Midt i området ligger en park og en kafé med flere små rom og et rolig uteområde – et sted man ikke skynder seg videre fra.

Hva vi tar med oss videre

For oss handler ikke Gamla Linköping først og fremst om historie eller arkitektur.

Det handler om sammenheng.

• mellom håndverk og ferdig produkt
• mellom sted og uttrykk
• mellom prosess og resultat

Dette er kjernen i arbeidet vårt.

Vi arbeider med:

• blomster vi selv dyrker
• materialer valgt med hensikt
• et studio med røtter i stedet vi er en del av

Samtidig samler vi historien om stedet vårt – en historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Les historien om Haslien her.

Autentiske bilder i en digital tid

I en tid der bilder i økende grad kan manipuleres eller skapes kunstig, opplever vi dette som viktigere enn noen gang.

Vi ønsker å skape bilder som:

• er sanne
• er dokumenterbare
• har en tydelig opprinnelse

Ikke bare visuelle uttrykk – men spor av virkelighet.

LES OGSÅ: Obligatorisk i et fotoalbum

En påminnelse om det som ligger bak

Besøket i Gamla Linköping minnet oss om noe viktig:

Det er ikke nok å vise det ferdige.

Man må også gi rom for:

• hendene
• materialene
• tiden det tar

Det er der troverdigheten ligger.

Og det er der vi i Haslien Fotografer ønsker å være.

NB! Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Bildet øverst: Adobe Stock

Innlegget Gamla Linköping – inspirasjon fra en levende historisk by dukket først opp på Haslien Fotografene.

Journalist og redaksjonell medarbeider

Raymond Haslien

Hvert år deltar vi i Landskonkurransen, arrangert av Norges Fotografforbund (NFF). Dette regnes som NM i fotografering, og i år deltok rundt 200 fotografer fra hele landet. Hver fotograf kan sende inn inntil fire bilder, og det er den samlede poengsummen som avgjør plasseringen.

Årets fotograf ble Ansgar Valbø, med ett gull, én bronse og to hederlige omtaler. Vi gratulerer en verdig vinner.

For Marion ble resultatet én bronse og tre hederlige omtaler. Bildet «Fars lille kopi» (bildet under), levert i kategorien nyfødt/baby, oppnådde bronse. I samme kategori fikk også «The purest form of beauty» (bilde øverst) hederlig omtale. Begge bildene var blant de ti beste i sin kategori.

De to øvrige bidragene fra Marion ble levert i kategoriene klassisk portrett og familie/gruppe, og begge oppnådde hederlig omtale.

Jeanett fikk fire hederlige omtaler i kategorien klassisk portrett, alle med gravidfotografi.

Begge fotografene har gjennom flere år hevdet seg i toppen av konkurransen. Marions beste plassering kom i 2024, da bildet «Floating» fikk gull og samtidig ble konkurransens høyest poengsatte enkeltbilde. I 2025 ble hun kategorivinner i nyfødt/baby. Marion fikk også bronse i World Photographic Cup 2025, ofte omtalt som VM i fotografi.

I årets konkurranse endte Marion på en 36. plass og Jeanett på en 34. plass sammenlagt. Med et høyt nivå og sterk konkurranse blant 200 fotografer fra hele Norge, er dette plasseringer vi er godt fornøyd med.

Fotografene fra Haslien Fotografene har vært kåret til beste fotograf i NFFs Laugskonkurranse flere ganger gjennom snart to tiår. Dette er en konkurranse som foregår regionalt her i Østfold – resultatlisten finner du her.

Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Innlegget Landskonkurransen 2026 dukket først opp på Haslien Fotografene.

Daglig leder og fotograf

Marion Haslien

Bildet over tok min mann i 2016. Med mobiltelefonen. I en veikant.
Et slikt syn vi nesten ikke legger merke til.

Likevel har dette bildet fulgt oss. Kanskje fordi det rommer noe grunnleggende: Det som lett kan knekkes mellom fingrene, kan samtidig bryte gjennom asfaltens tyngde.

LES OGSÅ: Kraften i blomster.

Når jeg ser på det i dag, taler det sterkere enn før.

Når verden endrer seg

Verden har forandret seg siden den gang. Vi har levd gjennom en pandemi. Uroen i verden er kommet nærmere. Det gjør noe med oss. Jeg merker hvordan vi søker det som er levende og sant. Det som gir ro. Det som gir håp.

Tanken bak arbeidet vårt

Vi arbeider med blomster fordi vi opplever at det levende berører mennesket. I møte med uro søker vi det som gir ro, nærhet og mening. Blomstene tilfører bildene våre liv, sårbarhet og håp — og springer ut av en tradisjon på Haslien, der menneskers liv og vekst har vært dokumentert gjennom generasjoner.

Jeg opplever også at mange igjen ønsker det personlige nær seg — portretter av egne mennesker på veggene, minner som gir rommet varme og trygghet. Når verden utenfor oppleves urolig, søker vi det nære. Det som forteller hvem vi er og hvor vi hører til.

Lange linjer på Haslien

For oss handler dette også om lange linjer. På Haslien har liv blitt levd og dokumentert gjennom generasjoner, og ønsket om å bevare menneskers historie i bilder står i en tradisjon som strekker seg mer enn 120 år tilbake. Også dyrkingen av jorden og omsorgen for vekstene har vært en del av livet her — blomster og planter som har fulgt menneskene gjennom tidene, slik de fortsatt gjør.
Kanskje er det derfor jeg også opplever blomster som så betydningsfulle.

Les om Hasliens historie her.

Hvorfor blomster

Du som har fulgt oss lenge husker kanskje at vi allerede i 2015 fortalte at blomster skulle bli en del av bildene våre. Det var ikke en trend eller en stilretning vi ønsket å følge. Det var en erkjennelse av hva blomster gjør med et bilde — og med oss som mennesker.

Blomster tilfører en organisk mykhet. En sårbarhet. En poetisk stillhet.
De løfter det menneskelige uttrykket.

Gjennom hele kunsthistorien har blomster vært brukt som bærere av mening — som symboler på liv, skjønnhet, forgjengelighet og håp. Jeg opplever at de fortsatt taler til oss på samme måte.

Levende blomster

Hos oss er blomstene levende. De er ikke dekor alene, men en del av rommet rundt mennesket. De kan stå i en vase, være en krans eller omgi den som fotograferes. Blomstene forsterker det menneskelige uttrykket — som en emosjonell resonans som løfter frem lengsel, styrke, sårbarhet og indre ro.

Gjennom sommer og høst henter vi de fleste blomstene fra vår egen hage. Vi sår dem, følger dem, venter på dem. Resten av året henter vi blomster fra dyrkere vi har tillit til.

LES OGSÅ OM VÅRT BESØK PÅ ROSEFARM I EQUADOR.

Hver blomst er forskjellig. Ingen er identiske. Den naturlige variasjonen gjør også hvert bilde unikt — levende, aldri statisk.

I år arbeider vi også mer med blomster som dufter. Duft bærer minner. Den kan føre oss tilbake til en sommerdag, til noe trygt og nært. Vi ønsker at møtet med oss skal være sanselig — ikke bare visuelt, men helhetlig.

Hagen gjennom året

Forberedelsene til årets sesong er allerede i gang. I kjelleren står kasser med dahlia-knoller som snart skal vekkes til liv. Tre hager skal igjen fylles med blomstring gjennom sesongen. Tulipanene som ble satt i jorden i høst vil gi oss blomster fra april. Deretter følger ranunkler, liljer og peoner. Dahliaene kommer senere og fyller hagen med farger helt frem til frosten.

I hagen følger vi naturens rytme. Hver blomst har sin tid. Ett bed kan romme flere liv i løpet av en sesong. Når noe visner, gir det plass til nytt.

Slik er også livet.

Et sted for ro

Hagen er vårt arbeidsrom, men også vårt hvilested. Et sted for sanking, men også for stillhet. Vi ønsker at de som besøker oss skal oppleve denne roen — og kjenne noe av den livskraften som finnes der.

(Saken fortsetter under bildene)

Livets vilje

For i en tid preget av uro vender jeg stadig tilbake til dette bildet.
Et spinkelt strå som bryter gjennom asfaltens tyngde.
Det skjøre som bærer styrke.
Det stille som overvinner det harde.
Kanskje er det dette blomstene lærer oss.
At livet ikke lar seg stanse.
At lyset alltid finnes et sted.
At en ny vår allerede lever i det som ennå er usynlig.

NB! Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Innlegget Der livet finner vei dukket først opp på Haslien Fotografene.

Journalist og redaksjonell medarbeider

Raymond Haslien

Det kan virke som en uvant start på en tekst om en fotopokal. Men nettopp denne kontrasten sier noe om hvorfor Daguerrepokalen betyr så mye for oss. Bildet over er en visuell sammenstilling av bronsestatuen, Paris på 1800-tallet og kameraoppfinneren Louis Daguerre.

Daguerrepokalen er premien som deles ut av Norges Fotografforbund til «Årets Fotograf», både nasjonalt og regionalt. Dette er en pokal vi har mottatt flere ganger, og det er en utmerkelse vi setter spesielt høyt. Ikke bare på grunn av anerkjennelsen – men på grunn av hva selve pokalen representerer.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Fakta: Slik kåres «Årets Fotograf»

• Bronsestatuen er en vandrepokal som deles ut til «Årets Fotograf».
• Hver fotograf leverer fire bilder som juryeres. Det er den samlede poengsummen fra disse bildene som avgjør hvem som får tittelen.
• Navnet til vinneren graveres inn på en plate som følger pokalen. Når en fotograf har fått navnet sitt gravert inn tre ganger, går pokalen over i fotografens eie. Året etter starter en ny vandrepokal med blank plate.
• Dette er en klassisk ordning for vandrepokaler i både idrett og faglige sammenhenger i Norge: tre seire gir varig eierskap.
• Konkurranser arrangeres en gang i året, både regionalt og nasjonalt.

Daguerrepokalen er en bronsekopi av kameraet Louis Daguerre fikk konstruert i 1839, da han presenterte daguerreotypiet for verden. Kameraet regnes som forløperen til de første kommersielle kameraene. Det var ikke bare en oppfinnelse, men starten på fotografiet som håndverk, yrke og næring. Et verktøy som gjorde det mulig å produsere bilder – ikke bare eksperimentere med dem. Dette skrev vi også om i 2016 i saken «Derfor feirer vi fotografiets dag».

En mer symboltung premie skal man lete lenge etter.

Historie handler nemlig ikke bare om fortiden, men om retningen fremover. Hvis vi ikke vet hvem vi har vært som fotografer, er det vanskelig å vite hva fotografiet skal være i fremtiden.

Fotografiet har gjennom hele sin historie først og fremst vært et verktøy for dokumentasjon. For å bevare spor av hvordan noe faktisk var.

Det har skjedd mye fra 1839 og frem til i dag. Nye teknologier gir oss nye muligheter og nye uttrykk. Nettopp i en slik tid blir forankringen i historien ekstra viktig. Symboler som denne pokalen minner oss på hva faget vårt springer ut av.

Historie gir ikke bare stolthet. Den gir retning.

Kontakten med røttene

Denne tankegangen preger også måten vi forholder oss til stedet vi bor og arbeider på. Gjennom generasjoner har stedet Haslien blitt dokumentert med fotografier – bilder som i dag er uvurderlige kilder til vår egen historie. Vi har skrevet mer om dette i saken «Haslien og fotografiet».

For oss er Daguerrepokalen derfor mer enn en pokal i en hylle. Den representerer forbindelsen mellom fotografiets begynnelse og fotografiets praksis i dag. Den minner oss på at vi tilhører et fag med lang historie – bygget lag på lag gjennom generasjoner av fotografer som har tatt yrket sitt på alvor.

I en tid hvor mye moderniseres, forenkles og fornyes, er det lett å miste kontakten med røttene. Nettopp derfor betyr symboler som dette noe.

Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Innlegget Fotopokal med tung symbolikk dukket først opp på Haslien Fotografene.

fotograf og daglig leder

Marion Haslien

Når vi i dag arbeider som fotografer på samme sted, kjenner vi på den samme betydningen av bildet. Fotografiet er ikke bare et øyeblikk. Det er et dokument som kan leve videre i generasjoner.

Historien om Haslien er godt bevart, med spor etter mennesker, bygninger og landskap gjennom tidene – helt tilbake til forhistorisk tid. (Les mer om Hasliens historie her.)

For oss er dette mer enn en bakgrunn. Det er selve grunnen til at vi arbeider slik vi gjør.

Vi tror på sannferdige bilder. På ekte lys, ekte materialer og ekte øyeblikk. Vi tror på fotografier som blir til fysiske bilder på papir, ment å vare – ikke forsvinne i digitale arkiver.

Rundt husene dyrker vi blomstene som ofte finner veien inn i bildene våre. I rolige omgivelser, med tid og håndverk, skaper vi fotografier med den samme respekten for varighet som de som dokumenterte Haslien før oss.

Når du fotograferes hos oss, blir du en del av en tradisjon der bildet tas på alvor – som noe som skal kunne fortelle en historie også lenge etter at øyeblikket er forbi.

Tradisjonsbundet som vi er, tar vi også vare på fotografiene vi skaper. Bildene bevares hos oss, slik at du i fremtiden alltid kan komme tilbake og bestille nye kopier. Les om våre arkivrutiner her.

Se også vår egen side for skanning av gamle foto.

Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

(Alle bilder i saken er bilder fra Hasliens arkiv.)

Innlegget Haslien og fotografiet dukket først opp på Haslien Fotografene.

Journalist og redaksjonell medarbeider

Raymond Haslien

Selve nettsiden, Haslien.no, har eksistert siden november 1999 – altså før firmaet formelt ble registrert i Brønnøysundregistrene. I mange år var dette en statisk nettside for fotografvirksomheten, bygget i Flash. Den gang fremsto det som moderne og gjennomarbeidet, og fungerte godt til sitt formål.

Blogg var derimot noe vi gikk litt motvillig i gang med i 2010. Vi hadde allerede en nettside vi var fornøyde med, og blogging ble i utgangspunktet opplevd som ekstraarbeid. Samtidig var det tydelig at nye tider krevde nye former for formidling.

I starten fungerte fotobloggen primært som en kanal for å synliggjøre bildene våre. Over tid har dette endret seg. I dag består bloggen i større grad av tekst enn av rene bildepresentasjoner. Fotografiene viser vi hovedsakelig i egne gallerier, direkte knyttet til de segmentene de representerer. Bloggen har blitt et sted for refleksjon, prosess og faglig begrunnelse.

Denne utviklingen henger tett sammen med hvordan vi ser på fotografi som fag og håndverk. Gjennom alle år har vi vært tydelige på betydningen av det fysiske produktet. I lange perioder ble dette oppfattet som gammeldags. Digitale filer ble sett på som det naturlige sluttproduktet, og alt annet ble ofte omtalt som overflødig.

For oss har dette aldri handlet om motstand mot det digitale, men om forståelsen av fotografi som et materialbasert uttrykk. Et fotografi er ikke ferdig idet filen er levert. Det ferdigstilles i papir, format, overflate og presentasjon – der bildet får tyngde, varighet og mening.

I dag ser vi at stadig flere fotografer beveger seg bort fra digitale filer som hovedprodukt og igjen retter oppmerksomheten mot fysiske bilder. For oss oppleves dette ikke som en trendendring, men som en stille bekreftelse på et valg vi har stått i over lang tid. Valget har aldri vært drevet av markedstrender, men vært dypt forankret i vår praksis – som fotografer og kunsthåndverkere.

Fremover ser vi for oss at fotobloggen får enda større betydning. Ikke som markedsføring, men som kunnskapskilde. Stadig flere søker seg mot kilder de opplever som troverdige når de leter etter faglig innsikt. Denne utviklingen diskuteres også i mediebransjen, blant annet i en nyere fagartikkel i Journalisten, der det pekes på at man må regne med stadig mindre hjelp fra plattformene fremover. (Veldig interessant artikkel – anbefales å lese!)

Dette er en erkjennelse vi lenge har hatt med oss. Plattformene blir mindre forutsigbare og i økende grad betalingsstyrte. Samtidig mister man eierskap til både kontekst og varighet. For oss har det derfor vært viktig å ta eierskap til det vi deler – både bilder og tekst – og til rammene de presenteres i. Så tidlig som i 2014 begynte vi å sette foten ned for Facebook og i 2018 ble Facebook degradert kraftig i vår reklamestrategi.

Integritet har alltid vært en grunnleggende del av praksisen vår. Mange fotoblogger drives i dag etter modeller der produkter omtales mot betaling eller inngår i bytteavtaler. Det gjør ikke vi. Vi er ikke objektive i journalistisk forstand, men konsekvent subjektive. Det er det vi faktisk har på hjertet, og det vi kan stå inne for over tid, som får plass.

Vi blir jevnlig kontaktet av influensere som ønsker bytteavtaler: bilder mot eksponering. I slike tilfeller er det befriende å kunne vise til vår nedskrevne redaksjonelle og kunstneriske praksis, der det tydelig fremgår at vi ikke tilbyr særavtaler til influensere, kjendiser eller bloggere. Dette handler ikke om avvisning, men om faglig integritet.

Når mengden innhold øker, og tekst, bilder og lyd blir stadig billigere å produsere, forskyves også verdien. Det som kan skaleres raskt, mister tyngde. Det som tar tid, består.

For oss har fotobloggen aldri handlet om rekkevidde eller synlighet i seg selv. Den har vært et sted for å dokumentere valg, prosess og håndverk – og for å ta ansvar for det vi publiserer. At denne formen for langsom, faglig forankret publisering igjen oppleves som relevant, ser vi ikke som en trend. Det er en korreksjon vi har ventet på.

Vi har egne gratis nyhetsbrev for private og yrkesutøvende studiofotografer som vil følge med på hva vi jobber med. Gå hit for å melde deg på.

Illustrasjonsfoto i toppsak: Adobestock.

Innlegget Når mengden øker, blir kilden viktigere dukket først opp på Haslien Fotografene.