http://litteraturpabla.no Tue, 17 Mar 2026 12:39:06 +0000 Tue, 17 Mar 2026 12:39:06 +0000 60 no All rights reserved feeds@soundcloud.com (SoundCloud Feeds) Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no. Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om Litteratur på Blå redaksjon@litteraturpabla.no Litteratur på Blå no https://i1.sndcdn.com/avatars-000341200620-owza6l-original.jpg http://litteraturpabla.no Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2284693388 Tue, 17 Mar 2026 06:00:18 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/slutten-kunsten-a-gjore 00:52:56 Litteratur på Blå no "Selv gikk jeg omkring og ventet på at noe i meg skulle falle på plass. Men det som skulle falle, og plassen det skulle falle på, var ikke der." "Slutten" av Kim Hiorthøy er en roman som ser etter en ny vei ut av samfunnets stive rammer, en gruppe mennesker finner opp en ny og trassig måte å leve på, ved å oppheve all form for mening og forventninger vi finner i samfunnet. Romanens navnløse hovedperson har lenge følt at livet hans ikke faller på plass. Etter å ha hørt et foredrag på en workshop om dette nye prosjektet, flytter han inn på en nedlagt militærleir, sammen med en gruppe likesinnede for å dedikere seg til å gjøre ingenting. Det nye fellesskapet er ledet av den enigmatiske Gardar, som ønsker å leve et liv redusert til de mest grunnleggende bestanddelene. Men gruppen slites seg imellom av ulike tanker og ideer om hva det å gjøre ingenting faktisk innebærer. Den nye tilværelsen i Gardars militærleir kan lede de utvalgte til nye begynnelser for dem alle eller til ikke noe i det hele tatt, for ingenting kommer egentlig til å skje. Denne samtalen er mellom forfatteren selv og redaksjonsmedlem Simen Strand-Pedersen. De diskuterer romanens handling, tematikk og hvordan romanen passer inn i Hiorthøys større forfatterskap. Kim Hiorthøy (f.1973) er en av landets mest profilerte multikunstnere, som forfatter, billedkunstner, musiker og grafisk designer. Han har illustrert bøker for Erling Loe og laget platecover for Motorpsycho. Han har vært programleder på NRK og regissert filmen The Rules for Everything. "Selv gikk jeg omkring og ventet på at noe i meg … "Selv gikk jeg omkring og ventet på at noe i meg skulle falle på plass. Men det som skulle falle, og plassen det skulle falle på, var ikke der." "Slutten" av Kim Hiorthøy er en roman som ser etter en ny vei ut av samfunnets stive rammer, en gruppe mennesker finner opp en ny og trassig måte å leve på, ved å oppheve all form for mening og forventninger vi finner i samfunnet. Romanens navnløse hovedperson har lenge følt at livet hans ikke faller på plass. Etter å ha hørt et foredrag på en workshop om dette nye prosjektet, flytter han inn på en nedlagt militærleir, sammen med en gruppe likesinnede for å dedikere seg til å gjøre ingenting. Det nye fellesskapet er ledet av den enigmatiske Gardar, som ønsker å leve et liv redusert til de mest grunnleggende bestanddelene. Men gruppen slites seg imellom av ulike tanker og ideer om hva det å gjøre ingenting faktisk innebærer. Den nye tilværelsen i Gardars militærleir kan lede de utvalgte til nye begynnelser for dem alle eller til ikke noe i det hele tatt, for ingenting kommer egentlig til å skje. Denne samtalen er mellom forfatteren selv og redaksjonsmedlem Simen Strand-Pedersen. De diskuterer romanens handling, tematikk og hvordan romanen passer inn i Hiorthøys større forfatterskap. Kim Hiorthøy (f.1973) er en av landets mest profilerte multikunstnere, som forfatter, billedkunstner, musiker og grafisk designer. Han har illustrert bøker for Erling Loe og laget platecover for Motorpsycho. Han har vært programleder på NRK og regissert filmen The Rules for Everything. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2276106713 Tue, 03 Mar 2026 06:00:30 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/slutten-og-begynnelsen 00:48:27 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå feirer utgivelsen av en ny gjendiktning av den nobelsprisvinnende poeten Wisława Szymborska på Flamme forlag, «Slutten og begynnelsen». Den prisbelønte oversetteren Agnes Banach står for utvalg, gjendiktning og etterord, og gir en grundig presentasjon av forfatterskapet med dikt fra 1945 til 1993. Sammen med Tokarczuk-oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha og poet og oversetter Bendik Vada ledet Agnes Banach oss inn i Szymborskas poesi og utviklingen av hennes skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Flamme forlag og foreningen Polsk på norsk, en nystartet forening bestående av Agnes Banach og Julia Aagenæs Wiedlocha som har til formål å fremme den oversatte polske litteraturen i Norge, samt oversettelse som en litterær aktivitet. Omtale fra forlaget: Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av Szymborskas utvikling som poet, der den historiske konteksten er med som et bakteppe, uten å forminske diktningens universelle slagkraft. Gjendiktet og med etterord av Agnes Banach. Takk til The Wisława Szymborska Foundation for bruk av bilde av Wisława Szymborska. Litteratur på Blå feirer utgivelsen av en ny gjen… Litteratur på Blå feirer utgivelsen av en ny gjendiktning av den nobelsprisvinnende poeten Wisława Szymborska på Flamme forlag, «Slutten og begynnelsen». Den prisbelønte oversetteren Agnes Banach står for utvalg, gjendiktning og etterord, og gir en grundig presentasjon av forfatterskapet med dikt fra 1945 til 1993. Sammen med Tokarczuk-oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha og poet og oversetter Bendik Vada ledet Agnes Banach oss inn i Szymborskas poesi og utviklingen av hennes skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Flamme forlag og foreningen Polsk på norsk, en nystartet forening bestående av Agnes Banach og Julia Aagenæs Wiedlocha som har til formål å fremme den oversatte polske litteraturen i Norge, samt oversettelse som en litterær aktivitet. Omtale fra forlaget: Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av Szymborskas utvikling som poet, der den historiske konteksten er med som et bakteppe, uten å forminske diktningens universelle slagkraft. Gjendiktet og med etterord av Agnes Banach. Takk til The Wisława Szymborska Foundation for bruk av bilde av Wisława Szymborska. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2267462966 Tue, 17 Feb 2026 05:00:05 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/wuthering-heights-samtale-om 00:40:50 Litteratur på Blå no 12. februar inviterte Litteratur på Blå i samarbeid med Vega Scene til førpremiere av filmadaptasjonen av “Wuthering Heights”. Etter visningen diskuterte redaksjonsmedlem Hanna Hårsaker Nakken filmen med Emilie Blichfeldt, regissøren og manusforfatteren til den Oscar-nominerte filmen Den stygge stesøsteren, og Tone Selboe, professor i litteratur ved UiO. Sammen dykket de dypere inn i Wuthering Heights som kulturprodukt og adaptasjonen som form. Hvordan har Emerald Fennel endret Emily Brontës roman? Og hva gjør disse endringene med filmopplevelsen? 12. februar inviterte Litteratur på Blå i samarbe… 12. februar inviterte Litteratur på Blå i samarbeid med Vega Scene til førpremiere av filmadaptasjonen av “Wuthering Heights”. Etter visningen diskuterte redaksjonsmedlem Hanna Hårsaker Nakken filmen med Emilie Blichfeldt, regissøren og manusforfatteren til den Oscar-nominerte filmen Den stygge stesøsteren, og Tone Selboe, professor i litteratur ved UiO. Sammen dykket de dypere inn i Wuthering Heights som kulturprodukt og adaptasjonen som form. Hvordan har Emerald Fennel endret Emily Brontës roman? Og hva gjør disse endringene med filmopplevelsen? Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2233900070 Mon, 22 Dec 2025 06:00:33 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/hodiak-en-samtale-om-film-og-litteratur-med-hans-petter-blad-og-thure-erik-lund 01:04:55 Litteratur på Blå no Hans Petter Blad og Thure Erik Lund kom 28. oktober til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994». Samtalen ble holdt med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist. Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. Filmens synopsis: Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter. Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen. Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Hans Petter Blad og Thure Erik Lund kom 28. oktob… Hans Petter Blad og Thure Erik Lund kom 28. oktober til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994». Samtalen ble holdt med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist. Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. Filmens synopsis: Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter. Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen. Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2226318089 Tue, 09 Dec 2025 05:00:33 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/ilya-kaminsky-doverepublikken 00:48:40 Litteratur på Blå no Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til lytting av en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken. Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også ledet samtalen i dialog med Eivind Aalen Øi. Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning. I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform: “Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.” (Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.) Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden o… Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til lytting av en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken. Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også ledet samtalen i dialog med Eivind Aalen Øi. Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning. I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform: “Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.” (Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.) Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2215188488 Tue, 25 Nov 2025 06:00:29 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/jakobsbokene-en-begivenhet 01:07:16 Litteratur på Blå no Dette er en samtale på Litteratur på Blå fra 23. september i anledning lanseringen av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus. Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad var i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå. Om boken: I noens øyne er han er en vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. Dette er en samtale på Litteratur på Blå fra 23. … Dette er en samtale på Litteratur på Blå fra 23. september i anledning lanseringen av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus. Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad var i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå. Om boken: I noens øyne er han er en vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2205556155 Tue, 04 Nov 2025 06:00:18 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/she-would-buy-the-flowers-herself-mrs-dalloway-100-ar 01:07:16 Litteratur på Blå no 14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen. 14. mai 2025 møttes professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist på Litteratur på Blå for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag. I samtalen gjøres et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen). 14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på… 14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen. 14. mai 2025 møttes professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist på Litteratur på Blå for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag. I samtalen gjøres et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen). Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2182282135 Tue, 14 Oct 2025 05:00:43 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/min-mor-mitt-speil-en-kveld-med-harmeet-kaur 00:41:02 Litteratur på Blå no Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå! 9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden). Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen). I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre. Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka. Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå… Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå! 9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden). Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen). I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre. Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2177958645 Mon, 29 Sep 2025 23:01:02 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/anne-carson-poesi-mellom-forskning-og-oversettelse 01:00:05 Litteratur på Blå no ”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.” Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse. Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting? For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier. Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag. Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker. ”I put scholarly projects and so-called creative … ”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.” Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse. Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting? For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier. Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag. Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2169927744 Mon, 15 Sep 2025 21:59:11 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/nesten-og-na-poesiens-grenser-og-muligheter 00:39:28 Litteratur på Blå no Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024. Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos. Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter. Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut. Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap. Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bær… Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024. Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos. Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter. Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut. Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/2162475666 Mon, 01 Sep 2025 21:59:48 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/a-skrive-sin-odel-forfattermote-med-maria-lavik 01:00:48 Litteratur på Blå no “Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner. Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam? I denne samtalen ønsket Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen ble ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid 28. januar 2025. Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom. “Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei… “Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner. Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam? I denne samtalen ønsket Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen ble ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid 28. januar 2025. Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1929936020 Sun, 06 Oct 2024 18:28:16 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/solaris-korriger-20-ar-samtale-med-oyvind-rimbereid 01:01:06 Litteratur på Blå no «Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo. «Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld… «Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1922790698 Tue, 24 Sep 2024 17:27:34 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/hvordan-lese-dikt-med-vesaas-og-hauge 01:14:11 Litteratur på Blå no Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer. Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner. Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to … Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer. Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1863617619 Fri, 05 Jul 2024 07:43:40 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/om-havokonomien 01:03:10 Litteratur på Blå no Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse. Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre? I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023). Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ek… Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse. Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre? I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023). Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1855160178 Sun, 23 Jun 2024 15:08:13 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/karolina-ramquist 00:56:14 Litteratur på Blå no Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner. Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere. Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik. I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat. I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig. Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More … Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner. Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere. Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik. I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat. I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1855156929 Sun, 23 Jun 2024 15:00:32 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/dagboken-som-litteraer-sjanger 01:02:05 Litteratur på Blå no Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss? I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011. Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men… Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss? I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1855154106 Sun, 23 Jun 2024 14:54:28 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/spiseforstyrret-litteratur 00:58:05 Litteratur på Blå no 29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den? 29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karo… 29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den? Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1799613721 Fri, 12 Apr 2024 20:09:07 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/armensk-poesi-pa-norsk 01:03:39 Litteratur på Blå no 9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå. Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk. 9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet… 9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå. Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1799593606 Fri, 12 Apr 2024 19:33:35 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/litteratur-pa-bla-190923 00:57:28 Litteratur på Blå no Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag! Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan st… Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag! Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1799586073 Fri, 12 Apr 2024 19:24:09 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/skandinavisk-litteraert-barseltreff 01:16:23 Litteratur på Blå no «Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen. «Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får sp… «Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1521691711 Wed, 24 May 2023 19:16:54 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/ord-for-krig-ord-for-sarbarhet-samtale-med-marianna-kijanovska-og-oksana-maksymchuk-ukraina 01:30:26 Litteratur på Blå no Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023. Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Maria… Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1475145046 Wed, 22 Mar 2023 19:29:30 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/ei-stillhet-som-fortsatt-er-talatrengt-om-dialektbruk-i-samtidslitteraturen 01:15:23 Litteratur på Blå no Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål. Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik… Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1375158844 Wed, 02 Nov 2022 20:16:36 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/debutantsamtale-ulla-svalheims-til-troende 00:52:23 Litteratur på Blå no 28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening. Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler». Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis. Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen. 28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin førs… 28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening. Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler». Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis. Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1375149724 Wed, 02 Nov 2022 19:59:07 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/sakprosa-pa-bla-hvem-skal-eie-havet-med-henning-roed-og-hannah-winther 01:07:27 Litteratur på Blå no 31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene. Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet. Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv. Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen 31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litterat… 31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene. Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet. Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv. Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1375145734 Wed, 02 Nov 2022 19:51:57 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/vinteroppskrifter-fra-kollektivet-louise-gluck 01:06:51 Litteratur på Blå no 30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker. Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder. Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019). 30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd … 30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker. Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder. Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019). Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1332958684 Sun, 28 Aug 2022 19:39:57 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/manebad-samtale-med-yanick-lahens-og-synneve-sundby 01:28:13 Litteratur på Blå no 11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien. Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti. Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser. Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie! Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge! Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer. Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag). Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten! 11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale … 11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien. Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti. Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser. Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie! Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge! Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer. Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag). Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten! Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1324645354 Mon, 15 Aug 2022 17:42:42 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/en-hvithetens-fenomenologi-samtale-med-lene-auestad-harmeet-kaur-og-grace-tabea-tenga 00:56:07 Litteratur på Blå no 15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.» Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert. I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad. Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv. Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen. Om panelet: Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk. Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag. Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021. 15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe … 15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.» Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert. I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad. Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv. Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen. Om panelet: Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk. Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag. Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/1317209986 Wed, 03 Aug 2022 14:54:13 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/jean-rhys-og-hennes-forfatterskap-kvinner-og-mellomkrigslitteraturen 00:52:39 Litteratur på Blå no 02052022 Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap. “Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»). Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år. I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader. «Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris. I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966. Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden. Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen. Om deltakerne: Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren. Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre 02052022 Litteratur på Blå ønsker dere velkommen … 02052022 Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap. “Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»). Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år. I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader. «Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris. I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966. Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden. Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen. Om deltakerne: Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren. Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/776556232 Sun, 15 Mar 2020 16:54:45 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/iris-murdoch-100-ar-mellom-filosofi-og-fiksjon 01:01:29 Litteratur på Blå no Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet. Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan? Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel. I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974). I panelet: – Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk. – Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker. – Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen. Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filo… Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet. Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan? Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel. I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974). I panelet: – Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk. – Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker. – Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/776544490 Sun, 15 Mar 2020 16:30:21 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-milada-blekastad 01:04:58 Litteratur på Blå no «Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997. Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia. «Det som er iøynefallende ved denne historien og … «Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997. Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/776525962 Sun, 15 Mar 2020 15:50:21 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/unge-lovende-oversettere-opplesning 01:18:00 Litteratur på Blå no Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme. Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en oversettelse til? Hvordan skal man nå ut med denne litteraturen som man har gitt så mye av sin tid, sitt intellekt og sin lidenskap? Det finnes mange dyktige oversettere som ønsker å vise verden hva de har skapt og gjenskapt, men som kanskje ikke helt kjenner kanalene for å finne ut hvordan de skal få tilgang til informasjon om disse tingene. Det kan virke som at veien inn i oversetteryrket til tider kan være litt ensom. Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom inviterer til ordskifte om det å være ung og lovende oversetter i Norge i dag. Etter samtalen vil poet Atle Håland lese opp sin oversettelse av Jonas Eikas novelle "Bad Mexican Dog 1" fra Mellom #2 2019. I panelet: - Øyunn Rishøi Hedemann – oversetter, journalist og tidsskriftredaktør. - Kristina Solum – oversetter og førsteamanuensis ved Oslo Metropolitan University. Hun mottok Kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Roberto Bolaños "Ville detektiver". - Ika Kaminka - oversetter og leder for Norsk Oversetterforening. Hun mottok Bastianprisen i 2012 for Haruki Murakamis "1Q84". - Dagfinn Møller - redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom. Det blir mulighet for å kjøpe den nyeste utgaven av Mellom med temaet "Unge lovande i omsetting"! Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan … Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme. Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en oversettelse til? Hvordan skal man nå ut med denne litteraturen som man har gitt så mye av sin tid, sitt intellekt og sin lidenskap? Det finnes mange dyktige oversettere som ønsker å vise verden hva de har skapt og gjenskapt, men som kanskje ikke helt kjenner kanalene for å finne ut hvordan de skal få tilgang til informasjon om disse tingene. Det kan virke som at veien inn i oversetteryrket til tider kan være litt ensom. Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom inviterer til ordskifte om det å være ung og lovende oversetter i Norge i dag. Etter samtalen vil poet Atle Håland lese opp sin oversettelse av Jonas Eikas novelle "Bad Mexican Dog 1" fra Mellom #2 2019. I panelet: - Øyunn Rishøi Hedemann – oversetter, journalist og tidsskriftredaktør. - Kristina Solum – oversetter og førsteamanuensis ved Oslo Metropolitan University. Hun mottok Kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Roberto Bolaños "Ville detektiver". - Ika Kaminka - oversetter og leder for Norsk Oversetterforening. Hun mottok Bastianprisen i 2012 for Haruki Murakamis "1Q84". - Dagfinn Møller - redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom. Det blir mulighet for å kjøpe den nyeste utgaven av Mellom med temaet "Unge lovande i omsetting"! Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/760578958 Fri, 14 Feb 2020 14:23:22 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/smakens-politikk-refsum-tandberg-og-stene-johansen 01:29:47 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Seminar og Spartacus, har gleden av å invitere til lansering og samtale om Knut Stene-Johansens nye bok, Smakens Politikk. Arrangementet holdes på Blå den 4. februar kl. 19 med samtalestart 19:30. Smakens Politikk er en utforskning av spenningen mellom på den ene siden begrepet smak som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige fysiske funksjoner, og på den andre siden smaken som et kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. Forfatteren er ikke primært ute etter å finne ut hva smak er, enda mindre å fastslå hva som er god og dårlig smak, men å la de ulike områdene hvor ordet dukker opp belyse og berike hverandre. Smakens Politikk er ikke en disseksjon av smaksbegrepet eller et forsøk på å definere det, men en kartlegging av problemområder, en encyklopedisk gjennomgang, en diskusjon av prinsipielle spørsmål og en lek med ulike aspekter av begrepet som et sentralt anliggende i vår sivilisasjon og kultur. Knut Stene-Johansen inviterer oss i sin nye bok til en reise i smaksbegrepets betydningsfærer, i det filosofiske, fysiologiske, politiske, psykologiske, billedmessige og poetiske, som ulike arenaer hvor forhandlinger om smak utspiller seg. I panelet sitter professor i allmenn litteraturvitenskap Knut Stene-Johansen, forfatter og kunstner Vibeke Tandberg og professor i allmenn litteraturvitenskap Christian Refsum. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Semin… Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Seminar og Spartacus, har gleden av å invitere til lansering og samtale om Knut Stene-Johansens nye bok, Smakens Politikk. Arrangementet holdes på Blå den 4. februar kl. 19 med samtalestart 19:30. Smakens Politikk er en utforskning av spenningen mellom på den ene siden begrepet smak som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige fysiske funksjoner, og på den andre siden smaken som et kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. Forfatteren er ikke primært ute etter å finne ut hva smak er, enda mindre å fastslå hva som er god og dårlig smak, men å la de ulike områdene hvor ordet dukker opp belyse og berike hverandre. Smakens Politikk er ikke en disseksjon av smaksbegrepet eller et forsøk på å definere det, men en kartlegging av problemområder, en encyklopedisk gjennomgang, en diskusjon av prinsipielle spørsmål og en lek med ulike aspekter av begrepet som et sentralt anliggende i vår sivilisasjon og kultur. Knut Stene-Johansen inviterer oss i sin nye bok til en reise i smaksbegrepets betydningsfærer, i det filosofiske, fysiologiske, politiske, psykologiske, billedmessige og poetiske, som ulike arenaer hvor forhandlinger om smak utspiller seg. I panelet sitter professor i allmenn litteraturvitenskap Knut Stene-Johansen, forfatter og kunstner Vibeke Tandberg og professor i allmenn litteraturvitenskap Christian Refsum. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/760556176 Fri, 14 Feb 2020 13:34:55 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/lansering-av-tidsskriftet-kritiker-53-54 01:13:43 Litteratur på Blå no Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug MER INFO www.kritiker.nu kritiker@natverkstan.net Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå… Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug MER INFO www.kritiker.nu kritiker@natverkstan.net Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/711194020 Mon, 11 Nov 2019 18:02:03 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/andrea-alzati-og-meksikansk-samtidspoesi 01:36:09 Litteratur på Blå no I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero. Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada. I panelet: ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spania, Ecuador, Chile og Norge, nå senest i antologien 6 meksikanske og 6 norske poeter (TUR Forlag, 2019). INGER ELISABETH HANSEN (f. 1950) regnes som en av Norges fremste og mest særpregede lyrikere. Hun har skrevet ni diktsamlinger og i tillegg gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant annet Cesar Vallejo. Hun er blitt tildelt blant annet Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen og Gyldendalprisen. Hennes diktbok "TRASK, FORFLYTNINGER I TIDAS SKITNE FYLDE" (2003), fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. BENDIK VADA (f. 1996) debuterte med diktsamlingen "Vak" i 2017, og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Beijing TRH. CARINA ELISABETH BEDDARI (f. 1987) er litteraturviter og kritiker i Morgenbladet. Velkommen! I juli i år kom den tospråklige antologien "6 mek… I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero. Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada. I panelet: ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spania, Ecuador, Chile og Norge, nå senest i antologien 6 meksikanske og 6 norske poeter (TUR Forlag, 2019). INGER ELISABETH HANSEN (f. 1950) regnes som en av Norges fremste og mest særpregede lyrikere. Hun har skrevet ni diktsamlinger og i tillegg gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant annet Cesar Vallejo. Hun er blitt tildelt blant annet Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen og Gyldendalprisen. Hennes diktbok "TRASK, FORFLYTNINGER I TIDAS SKITNE FYLDE" (2003), fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. BENDIK VADA (f. 1996) debuterte med diktsamlingen "Vak" i 2017, og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Beijing TRH. CARINA ELISABETH BEDDARI (f. 1987) er litteraturviter og kritiker i Morgenbladet. Velkommen! Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/711171088 Mon, 11 Nov 2019 17:10:19 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/forfatterportrett-eric-vuillard 01:28:16 Litteratur på Blå no Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært møte mellom den franske forfatteren Éric Vuillard og oversetter og litteraturkritiker Margunn Vikingstad. Éric Vuillard (f. 1968) er en fransk filmskaper og forfatter. Han har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt. For romanen Dagsordenen (L'Ordre du jour) fikk han høsten 2017 Goncourt-prisen, Frankrikes eldste litterære pris, som hvert år tildeles et fremstående verk i prosa. Vuillard er eksponent for en tendens i fransk nåtidsprosa som tar historiefaget ut av universitetet, ut av den den akademiske prosaen, og inn i litteraturen. Denne nye formen for historieskrivning nøyer seg ikke med å gjengi fakta, men vil også markere seg som en særegen form for litteratur. Vuillard er Norgesaktuell med romanen De fattiges krig (La guerre des pauvres), oversatt av Elin Beate Tobiassen og utgitt av Solum Bokvennen. Margunn Vikingstad er oversetter og litteraturkritiker. Blant hennes seneste oversettelser er Gustave Flauberts Madame Bovary, utgitt på Skald forlag, som hun mottok mye ros for. Hun har også skrevet svært interessant og begeistret om Vuillard for Morgenbladet, hvor hun er fast litteraturkritiker. Kveldens tolk er Christina Mediaas. De fattiges krig: "Slik er arge mennesker, en vakker dag skyter de frem fra folkehodet akkurat som skrømt popper ut av veggene." De fattiges krig er en litterær utforskning av den såkalte Bondekrigen – den store tyske bondeoppstanden i årene 1524–1525. Det folkelige opprøret ble utløst av at det skulle innføres en ny skatt som ville medføre at de fattige ble enda fattigere. Denne korte og intense fortellingen skildrer oppstanden og dens grusomme konsekvenser med hovedfokus på en av lederne for Bondekrigen: teologen Thomas Müntzer. Éric Vuillard gir her et viktig og høyst aktuelt bidrag til ulikhetens historie, og i likhet med hans foregående bok, Dagsordenen, trekkes det også her tankevekkende paralleller til vår egen tid. Per Magnussen Bokhandel selger bøker. Velkommen! Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30. cc: 50,- Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært… Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært møte mellom den franske forfatteren Éric Vuillard og oversetter og litteraturkritiker Margunn Vikingstad. Éric Vuillard (f. 1968) er en fransk filmskaper og forfatter. Han har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt. For romanen Dagsordenen (L'Ordre du jour) fikk han høsten 2017 Goncourt-prisen, Frankrikes eldste litterære pris, som hvert år tildeles et fremstående verk i prosa. Vuillard er eksponent for en tendens i fransk nåtidsprosa som tar historiefaget ut av universitetet, ut av den den akademiske prosaen, og inn i litteraturen. Denne nye formen for historieskrivning nøyer seg ikke med å gjengi fakta, men vil også markere seg som en særegen form for litteratur. Vuillard er Norgesaktuell med romanen De fattiges krig (La guerre des pauvres), oversatt av Elin Beate Tobiassen og utgitt av Solum Bokvennen. Margunn Vikingstad er oversetter og litteraturkritiker. Blant hennes seneste oversettelser er Gustave Flauberts Madame Bovary, utgitt på Skald forlag, som hun mottok mye ros for. Hun har også skrevet svært interessant og begeistret om Vuillard for Morgenbladet, hvor hun er fast litteraturkritiker. Kveldens tolk er Christina Mediaas. De fattiges krig: "Slik er arge mennesker, en vakker dag skyter de frem fra folkehodet akkurat som skrømt popper ut av veggene." De fattiges krig er en litterær utforskning av den såkalte Bondekrigen – den store tyske bondeoppstanden i årene 1524–1525. Det folkelige opprøret ble utløst av at det skulle innføres en ny skatt som ville medføre at de fattige ble enda fattigere. Denne korte og intense fortellingen skildrer oppstanden og dens grusomme konsekvenser med hovedfokus på en av lederne for Bondekrigen: teologen Thomas Müntzer. Éric Vuillard gir her et viktig og høyst aktuelt bidrag til ulikhetens historie, og i likhet med hans foregående bok, Dagsordenen, trekkes det også her tankevekkende paralleller til vår egen tid. Per Magnussen Bokhandel selger bøker. Velkommen! Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30. cc: 50,- Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/695081671 Sun, 13 Oct 2019 14:50:21 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/til-minne-toni-morrison 01:00:28 Litteratur på Blå no Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse. I panelet: Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston. Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen. Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. Velkommen til en samtale om forfatterskapet til T… Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse. I panelet: Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston. Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen. Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/695074396 Sun, 13 Oct 2019 14:25:57 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/debutantkveld-bla 01:22:14 Litteratur på Blå no Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur på Blå! Vi har valgt ut fire av høstens fineste og mest interessante debutanter, satt dem sammen i par og invitert dem til å snakke sammen om hverandres bøker. Det blir også opplesninger. Ylva Østby og Aldona Kasztan er første par ut, fulgt av Caroline Ugelstad Elnæs og Julie Stokkendal. YLVA ØSTBY – "PASSASJERHISTORIER" Ylva Østby (f. 1979) er nevropsykolog og forsker. Hun skrev sakprosaboka "Å dykke etter sjøhester" med Hilde Østby i 2016. Passasjerhistorier er hennes debut som skjønnlitterær forfatter. ALDONA KASZTAN – "HUSKEØVELSER FOR VIDEREKOMNE" Aldona Kasztan (f. 1976) i Lódz. Hun kom til Norge 17 år gammel i 1994. Hun er utdannet litteraturviter, bor i Oslo og arbeider som oversetter og tolk. CAROLINE UGELSTAD ELNÆS – "YOONA" Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) bor i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Yoona er hennes første bok. JULIE STOKKENDAL – "DAGENE" Julie Stokkendal (f. 1990) er oppvokst i Sandvika og bosatt i København. Hun er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Dagene er hennes første bok. Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur… Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur på Blå! Vi har valgt ut fire av høstens fineste og mest interessante debutanter, satt dem sammen i par og invitert dem til å snakke sammen om hverandres bøker. Det blir også opplesninger. Ylva Østby og Aldona Kasztan er første par ut, fulgt av Caroline Ugelstad Elnæs og Julie Stokkendal. YLVA ØSTBY – "PASSASJERHISTORIER" Ylva Østby (f. 1979) er nevropsykolog og forsker. Hun skrev sakprosaboka "Å dykke etter sjøhester" med Hilde Østby i 2016. Passasjerhistorier er hennes debut som skjønnlitterær forfatter. ALDONA KASZTAN – "HUSKEØVELSER FOR VIDEREKOMNE" Aldona Kasztan (f. 1976) i Lódz. Hun kom til Norge 17 år gammel i 1994. Hun er utdannet litteraturviter, bor i Oslo og arbeider som oversetter og tolk. CAROLINE UGELSTAD ELNÆS – "YOONA" Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) bor i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Yoona er hennes første bok. JULIE STOKKENDAL – "DAGENE" Julie Stokkendal (f. 1990) er oppvokst i Sandvika og bosatt i København. Hun er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Dagene er hennes første bok. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/693374161 Wed, 09 Oct 2019 18:44:22 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/siren-leirvag-og-drude-von-der-fehr-teater-som-betyr-noe 01:16:51 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag? Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har oppstått mellom teater og tekst, spør de hvordan tekstene, deres dramaturgiske strategier og deres måte å nærme seg sine tilskuere på, kan berike iscenesettelsene. Analysene tar altså for seg publikumshenvendelsen i et utvalg nyere tekster skrevet for teater samt iscenesettelsene av disse, og det er dette grepet som gjør prosjektet så spennende og originalt. Teater som betyr noe kan sies å ha som bakteppe Hans Thies-Lehmanns viktige bok «Postdramatic Theatre» og hans undersøkelse av samtidsdramatikkens oppgjør med verbalteksten. Skrittet videre som Leirvåg og von der Fehr tar er å gjøre potensialene for det performative tilgjengelig for tekstlig analyse, og viser på denne måten hvordan tekst ved vise frem noe også gjør noe. Møtepunktet mellom teatervitenskapen og litteraturvitenskapen muliggjøres i boken av de tre nøkkelbegrepene «kontekstsensitivitet», «fornemmelse av nærvær» og «performativt potensiale», og disse vil være samtalens hovedtema. Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen … Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag? Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har oppstått mellom teater og tekst, spør de hvordan tekstene, deres dramaturgiske strategier og deres måte å nærme seg sine tilskuere på, kan berike iscenesettelsene. Analysene tar altså for seg publikumshenvendelsen i et utvalg nyere tekster skrevet for teater samt iscenesettelsene av disse, og det er dette grepet som gjør prosjektet så spennende og originalt. Teater som betyr noe kan sies å ha som bakteppe Hans Thies-Lehmanns viktige bok «Postdramatic Theatre» og hans undersøkelse av samtidsdramatikkens oppgjør med verbalteksten. Skrittet videre som Leirvåg og von der Fehr tar er å gjøre potensialene for det performative tilgjengelig for tekstlig analyse, og viser på denne måten hvordan tekst ved vise frem noe også gjør noe. Møtepunktet mellom teatervitenskapen og litteraturvitenskapen muliggjøres i boken av de tre nøkkelbegrepene «kontekstsensitivitet», «fornemmelse av nærvær» og «performativt potensiale», og disse vil være samtalens hovedtema. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/693358066 Wed, 09 Oct 2019 18:09:32 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/klimaklassikeren-rachel-carsons-silent-spring 01:20:22 Litteratur på Blå no "Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier. 26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk. I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten "Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i l… "Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier. 26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk. I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/629985732 Sat, 01 Jun 2019 12:17:48 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-mummidalen-210519 00:57:46 Litteratur på Blå no Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk. «Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien? LpB 21.5.19 Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsramme… Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk. «Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien? LpB 21.5.19 Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/630549420 Mon, 20 May 2019 00:00:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/future-histories-from-the-middle-east-and-south-asia 01:41:51 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe. Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018. Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer and children's writer. N. İpek Gökdel graduated from Boğaziçi University. She travelled to England to further her education on Communications, where she started working at the London office of Saatchi & Saatchi. After working in advertising for several years, she founded her own production company where she produced or wrote various television programs. She still works as a communications consultant and writes novels. Her bestselling novel Karakalem ve Bir Delikanlının Tuhaf Hikayesi (translates as A Strange Story of Charcoal and a Young Man) and its sequel are the basis of the superhero fantasy TV series The Protector, Turkey’s first original series on Netflix. Teresa Pepe is Associate Professor in Arabic at the University of Oslo. Her work has focused on the recent rise of a dystopian novelistic genre in Arabic literature, highlighting the connection between the aesthetic of these novels and the political unfolding of the Arab Spring. In her book Blogging From Egypt: Digital Literature (2005-2016), (Edinburgh: EUP, 2019), Pepe shows how, in the tragic aftermath of the 2011 uprisings, bloggers from Egypt have turned to writing "critical dystopias," that is, novels that project deeply negative vision of the future, but that still leave some form of hope. She has recently edited a volume with Stephan Guth entitled Arabic Literature in the Posthuman Age (Harassowitz Verlag 2019), that examines the use of dystopia, necropolitics, monsters and satire in Arabic literature today. Litteratur på Blå, in association with the Depart… Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe. Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018. Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer and children's writer. N. İpek Gökdel graduated from Boğaziçi University. She travelled to England to further her education on Communications, where she started working at the London office of Saatchi & Saatchi. After working in advertising for several years, she founded her own production company where she produced or wrote various television programs. She still works as a communications consultant and writes novels. Her bestselling novel Karakalem ve Bir Delikanlının Tuhaf Hikayesi (translates as A Strange Story of Charcoal and a Young Man) and its sequel are the basis of the superhero fantasy TV series The Protector, Turkey’s first original series on Netflix. Teresa Pepe is Associate Professor in Arabic at the University of Oslo. Her work has focused on the recent rise of a dystopian novelistic genre in Arabic literature, highlighting the connection between the aesthetic of these novels and the political unfolding of the Arab Spring. In her book Blogging From Egypt: Digital Literature (2005-2016), (Edinburgh: EUP, 2019), Pepe shows how, in the tragic aftermath of the 2011 uprisings, bloggers from Egypt have turned to writing "critical dystopias," that is, novels that project deeply negative vision of the future, but that still leave some form of hope. She has recently edited a volume with Stephan Guth entitled Arabic Literature in the Posthuman Age (Harassowitz Verlag 2019), that examines the use of dystopia, necropolitics, monsters and satire in Arabic literature today. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/625314177 Thu, 04 Apr 2019 00:00:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/vold-og-schjerven-molleri-historien-om-mor-godhjerta 01:18:56 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin. Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys. Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale m… Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin. Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/598794453 Sun, 31 Mar 2019 16:02:54 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/nyliberalismens-arbeidsmarked-om-penger-politikk-og-amazon 01:12:53 Litteratur på Blå no I seks måneder arbeidet journalist James Bloodworth som løsarbeider for Amazon, han kjørte Uber, var telefonselger og hadde nulltimerskontrakt i eldreomsorgen. Slike arbeidsforhold inngår i det som på engelsk omtales som «gig economy». Det vil si et arbeidsmarked som karakteriseres av korttidskontrakter og frilansarbeid fremfor fast ansettelse. Millennium-generasjonen blir trukket til slike jobber ved at de blir lovet fleksibilitet og selvbestemmelse over egen arbeidstid, hvor andre benytter seg av slike jobber for å spe på en allerede fast inntekt. "Innleid og underbetalt" tar for seg det britiske arbeidersamfunnets store økonomiske og politiske problem, men må også ses i lys av større, mer globalt omfattende strukturer som den stadig økende andelen av mennesker som havner i kategorien «prekariatet». Arbeidere innenfor dette segmentet er ansatt i deltidsjobber og med korttidskontrakter og danner grunnlaget for en ny sosial underklasse. I kveldens samtale vil Jonas Bals, forfatter av boka "Hvem skal bygge landet" snakke med samfunnsøkonom og spaltist i Klassekampen, Ebba Boye, om boka Inneleid og underbetalt, om løsarbeid, korttidskontrakter hva som skjer når nyliberalismens markedsøkonomiske prinsipper blir anvendt i arbeidsmarkedet. Jonas Bals er rådgiver i LO og forfatter av boka «Hvem skal bygge landet» (2017). Han er utdannet maler og historiker. Ebba Boye samfunnsøkonom og leder for Rethinking Economics Norge. Hun har en fast økonomi-spalte i Klassekampen. (Foto: Bokomslag/Res Publica) I seks måneder arbeidet journalist James Bloodwor… I seks måneder arbeidet journalist James Bloodworth som løsarbeider for Amazon, han kjørte Uber, var telefonselger og hadde nulltimerskontrakt i eldreomsorgen. Slike arbeidsforhold inngår i det som på engelsk omtales som «gig economy». Det vil si et arbeidsmarked som karakteriseres av korttidskontrakter og frilansarbeid fremfor fast ansettelse. Millennium-generasjonen blir trukket til slike jobber ved at de blir lovet fleksibilitet og selvbestemmelse over egen arbeidstid, hvor andre benytter seg av slike jobber for å spe på en allerede fast inntekt. "Innleid og underbetalt" tar for seg det britiske arbeidersamfunnets store økonomiske og politiske problem, men må også ses i lys av større, mer globalt omfattende strukturer som den stadig økende andelen av mennesker som havner i kategorien «prekariatet». Arbeidere innenfor dette segmentet er ansatt i deltidsjobber og med korttidskontrakter og danner grunnlaget for en ny sosial underklasse. I kveldens samtale vil Jonas Bals, forfatter av boka "Hvem skal bygge landet" snakke med samfunnsøkonom og spaltist i Klassekampen, Ebba Boye, om boka Inneleid og underbetalt, om løsarbeid, korttidskontrakter hva som skjer når nyliberalismens markedsøkonomiske prinsipper blir anvendt i arbeidsmarkedet. Jonas Bals er rådgiver i LO og forfatter av boka «Hvem skal bygge landet» (2017). Han er utdannet maler og historiker. Ebba Boye samfunnsøkonom og leder for Rethinking Economics Norge. Hun har en fast økonomi-spalte i Klassekampen. (Foto: Bokomslag/Res Publica) Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/597277734 Thu, 28 Mar 2019 14:27:28 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/witold-gombrowicz-kosmos-samtale-og-lansering 01:10:07 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos! Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen. I panelet: Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz. Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen. Skuespiller Henrik Rafaelsen leser. Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30. cc: 50 kr. Velkommen! Litteratur på Blå feirer den nye norske oversette… Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos! Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen. I panelet: Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz. Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen. Skuespiller Henrik Rafaelsen leser. Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30. cc: 50 kr. Velkommen! Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/577491714 Mon, 18 Feb 2019 19:58:08 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/lansering-tenker-hjernen-sprak-menneske-teknikk 01:38:56 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk". Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk. I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker. Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til … Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk". Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk. I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/565566393 Tue, 22 Jan 2019 00:00:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/tankegods-arne-naess 01:16:17 Litteratur på Blå no I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret av Arne Næss’ interesser og innflytelser. I panelet: Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge. Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå. I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjen… I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret av Arne Næss’ interesser og innflytelser. I panelet: Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge. Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/550318659 Wed, 26 Dec 2018 19:30:02 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/en-god-nummer-to-lothe-svindland-og-kjos-fonn 01:22:36 Litteratur på Blå no Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå! Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild Lothe, Maria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene. Velkommen! Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no I panelet: INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018. MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore". FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke". Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå!… Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå! Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild Lothe, Maria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene. Velkommen! Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no I panelet: INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018. MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore". FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke". Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/548271870 Fri, 21 Dec 2018 15:44:02 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-wg-sebald 01:09:29 Litteratur på Blå no W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes. Så hva slags bøker er det snakk om? Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill. Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret. I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap. I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå. W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling … W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes. Så hva slags bøker er det snakk om? Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill. Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret. I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap. I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/695103202 Tue, 04 Dec 2018 00:00:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/forfatterportrett-eline-lund-fjaeren 00:53:21 Litteratur på Blå no Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet. Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin… Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/569845290 Thu, 15 Nov 2018 00:00:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/seksualitet-i-barnelitteraturen 01:02:34 Litteratur på Blå no Er den norske barneboka fri for tabuer, eller finnes det fortsatt emner barnebokforfattere helst ikke skal belyse? I år er det ti år siden Rune Belsvik og Kari Stais Tjuven skapte kontrovers i media, med bokas skildringer av lille Jolver og naboguttene som ”gnir seg” med Eline. Boka ble blant annet kritisert for å være ”porno for barn”. I fjor sommer tematiserte Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus pornografi sett fra barnerommet i billedboka Sesam sesam, og også denne gang skapte seksualitetstematikken debatt. Mens mottakelsen av Tjuven etterlyste varseltrekanter, ble imidlertid Sesam sesam forholdsvis godt mottatt, på tross av hatmeldinger i forkant av utgivelsen. Er moderne barnebøker frigjorte fra krav om didaktiske hensyn, eller styrer voksen moral fremdeles hva som er passende å skrive om for barn? Har det knappe tiåret mellom utgivelsene av disse to bøkene medført en forskjell i mottakelsen, eller handler ulikheten tvert imot om hva slags seksualitet som fremstilles – og hvem den tilhører? Gro Dahle er forfatter og skrivepedagog, og har utgitt en rekke bøker for barn og voksne. Hun har skrevet barnebøker om flere tabubelagte emner, blant annet pornografi i Sesam sesam og seksuelle overgrep mot barn i boka Blekkspruten. Rune Belsvik er forfatter og dramatiker, og har blant annet tematisert kropp og seksualitet i barnebøker som Tjuven og Verdas søtaste turist. Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå. Er den norske barneboka fri for tabuer, eller fin… Er den norske barneboka fri for tabuer, eller finnes det fortsatt emner barnebokforfattere helst ikke skal belyse? I år er det ti år siden Rune Belsvik og Kari Stais Tjuven skapte kontrovers i media, med bokas skildringer av lille Jolver og naboguttene som ”gnir seg” med Eline. Boka ble blant annet kritisert for å være ”porno for barn”. I fjor sommer tematiserte Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus pornografi sett fra barnerommet i billedboka Sesam sesam, og også denne gang skapte seksualitetstematikken debatt. Mens mottakelsen av Tjuven etterlyste varseltrekanter, ble imidlertid Sesam sesam forholdsvis godt mottatt, på tross av hatmeldinger i forkant av utgivelsen. Er moderne barnebøker frigjorte fra krav om didaktiske hensyn, eller styrer voksen moral fremdeles hva som er passende å skrive om for barn? Har det knappe tiåret mellom utgivelsene av disse to bøkene medført en forskjell i mottakelsen, eller handler ulikheten tvert imot om hva slags seksualitet som fremstilles – og hvem den tilhører? Gro Dahle er forfatter og skrivepedagog, og har utgitt en rekke bøker for barn og voksne. Hun har skrevet barnebøker om flere tabubelagte emner, blant annet pornografi i Sesam sesam og seksuelle overgrep mot barn i boka Blekkspruten. Rune Belsvik er forfatter og dramatiker, og har blant annet tematisert kropp og seksualitet i barnebøker som Tjuven og Verdas søtaste turist. Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/569870826 Tue, 13 Nov 2018 00:00:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/tankegods-ludwig-wittgenstein 01:35:52 Litteratur på Blå no Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien. Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse. I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leseren til selv å bryte løs fra språkets fengsel gjennom langsom tenkning og tålmodig arbeid med seg selv. Hva er det med den senere Wittgensteins hovedverk som fortsatt skaper så store ringvirkninger? Og hvorfor skapte Toril Mois prosjekt og lesning av Wittgenstein så stor debatt? I panelet: Cato Wittusen er førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Hans forskningsinteresser omhandler blant annet Wittgensteins filosofiske arbeider og forholdet mellom litteratur og filosofi. Han var med på å starte Nordic Wittgenstein Society, og er medlem av redaksjonsrådet til Nordic Wittgenstein Review. Line Norman Hjorth er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun skriver for tiden en avhandling om Orderudsaken. Toril Moi er hennes biveileder. Samtalen ledes av Marlene Linde, master i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitet i Oslo. Til daglig jobber hun som lektor ved Foss videregående skole. Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur … Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien. Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse. I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leseren til selv å bryte løs fra språkets fengsel gjennom langsom tenkning og tålmodig arbeid med seg selv. Hva er det med den senere Wittgensteins hovedverk som fortsatt skaper så store ringvirkninger? Og hvorfor skapte Toril Mois prosjekt og lesning av Wittgenstein så stor debatt? I panelet: Cato Wittusen er førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Hans forskningsinteresser omhandler blant annet Wittgensteins filosofiske arbeider og forholdet mellom litteratur og filosofi. Han var med på å starte Nordic Wittgenstein Society, og er medlem av redaksjonsrådet til Nordic Wittgenstein Review. Line Norman Hjorth er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun skriver for tiden en avhandling om Orderudsaken. Toril Moi er hennes biveileder. Samtalen ledes av Marlene Linde, master i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitet i Oslo. Til daglig jobber hun som lektor ved Foss videregående skole. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/506449758 Fri, 28 Sep 2018 12:12:47 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/20180925-i-dybden-pal-norheim 01:05:41 Litteratur på Blå no «Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» (Pål Norheim. Oppdateringer) Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» – har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om? Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap. I panelet sitter forfatter, oversetter og litteraturkritiker Henning Hagerup, forfatter Arve Kleiva og kritiker Gro Jørstad Nilsen. Samtalen ledes av Norheim-entustiast Even Teistung fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Foto: Elias Dahlen «Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han vil… «Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» (Pål Norheim. Oppdateringer) Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» – har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om? Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap. I panelet sitter forfatter, oversetter og litteraturkritiker Henning Hagerup, forfatter Arve Kleiva og kritiker Gro Jørstad Nilsen. Samtalen ledes av Norheim-entustiast Even Teistung fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Foto: Elias Dahlen Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/454704318 Fri, 08 Jun 2018 10:00:05 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/hvor-er-sentral-europa 01:37:07 Litteratur på Blå no Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»? I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa. Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? I panelet: STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon Forlag Panelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen. Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse. Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa! Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europa https://www.facebook.com/events/1369725666460889/ Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske … Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»? I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa. Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? I panelet: STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon Forlag Panelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen. Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse. Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa! Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europa https://www.facebook.com/events/1369725666460889/ Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/454701597 Thu, 07 Jun 2018 14:00:04 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/kunst-og-litteratur-pa-bla 01:14:39 Litteratur på Blå no Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag. Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og… Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/454700217 Wed, 06 Jun 2018 17:46:36 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/vi-ma-snakke-om-vaeret-en-samtale-om-vaer-i-litteraturen 01:15:29 Litteratur på Blå no Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder. Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. I panelet: TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i … Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder. Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. I panelet: TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/444754374 Wed, 16 May 2018 08:08:43 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/litteraere-forhandlingar-med-ei-kvit-offentlegheit 01:05:47 Litteratur på Blå no Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale. Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane. Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikk… Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale. Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/441564966 Wed, 09 May 2018 12:30:26 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/litteraer-hyllest-ursula-k-le-guin 01:10:06 Litteratur på Blå no Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert. Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samtalen vil Jordsjø, Le Guins hyllestband, spille konsert. Jordsjø er Oslo-baserte og inspirerte av gamle horrorfilmer, tysk synthmusikk fra 70-tallet, svensk prog, fantasy og natur. Velkommen til en kveld tilegnet både gamle, nye og kommende Le Guin-fans! I panelet: SIMEN HAGERUP - Forfatter, skribent og oversetter. Aktuell med fantasyromanen «Jordverv» i 2018 på Kolon Forlag. ANDREAS VERMEHREN HOLM - Forfatter, oversetter og redaktør for Forlaget Virkelig. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le … Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert. Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samtalen vil Jordsjø, Le Guins hyllestband, spille konsert. Jordsjø er Oslo-baserte og inspirerte av gamle horrorfilmer, tysk synthmusikk fra 70-tallet, svensk prog, fantasy og natur. Velkommen til en kveld tilegnet både gamle, nye og kommende Le Guin-fans! I panelet: SIMEN HAGERUP - Forfatter, skribent og oversetter. Aktuell med fantasyromanen «Jordverv» i 2018 på Kolon Forlag. ANDREAS VERMEHREN HOLM - Forfatter, oversetter og redaktør for Forlaget Virkelig. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/411971547 Sun, 11 Mar 2018 11:45:05 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-forfatteren-ingmar-bergman 01:02:56 Litteratur på Blå no Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. I panelet: LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015). JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag. Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå. Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kje… Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. I panelet: LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015). JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag. Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/405063399 Fri, 02 Mar 2018 12:52:07 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/passasjeverket 01:15:02 Litteratur på Blå no Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale. Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. I PANELET: Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon. Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benj… Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale. Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. I PANELET: Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/398467581 Mon, 12 Feb 2018 15:58:19 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/malabou-og-den-plastiske-hjerne 01:21:27 Litteratur på Blå no Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­forskningen bliver taget alvorligt, uden at hengive sig til et deterministisk menneskesyn. Samtidigt forsøger hun i bogen at gøre op med en populær forståelse af hjernen som fleksibel, et ord, som i dag findes overalt, især i arbejdslivet. Et fleksibelt materiale kan bøjes i alle retninger. Det fleksible menneske er altså underforstået et menneske, man kan kræve af, hvad man vil. For et plastisk subjekt derimod, vil det ikke være muligt at tilpasse sig alt. Malabou drager på den måde foruroligende paralleller til den kapitalistiske samfundsstruktur, men belyser også, hvilke muligheder det vil kunne give, at vi bliver bevidste om plasticiteten. ”Hjernen er vårt verk og vi ved det ikke”, gentager Malabou i bogen. De filosofiske og politiske konsekvenser kan være en helt ny måde at tænke modstand i os selv og i samfundet, men plasticitetstanken benyttes allerede nu også til at skabe nye perspektiver inden for en lang række felter som blandt andet kunst og litteratur. I samtalen møder Malabou Kaja Jenssen Rathe, oversætter af bogen og Ph.D-candidate i filosofi ved Oregon University, som vil stille spørgsmål til de centrale begreber hos Malabou, og trække tråde til både kontinentalfilosofien og Malabous øvrige arbejde, samt Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som vil belyse filosofien fra en litterær og kognitiv vinkel. Catherine Malabou (f. 1959) tog sin doktorgrad under vejledning af Jacques Derrida i 1994, og kan anses som en kritisk videreudvikler af Derridas dekonstruktion. Hun har igennem de sidste årtier markeret sig gennem sit arbejde med neurobiologi, men har også beskæftiget sig med politisk, feministisk og æstetisk orienteret filosofi. Hun er ansat som professor ved Philosophy Department at the Centre for Research in Modern European Philosophy (CRMEP) ved Kingston University. Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt b… Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­forskningen bliver taget alvorligt, uden at hengive sig til et deterministisk menneskesyn. Samtidigt forsøger hun i bogen at gøre op med en populær forståelse af hjernen som fleksibel, et ord, som i dag findes overalt, især i arbejdslivet. Et fleksibelt materiale kan bøjes i alle retninger. Det fleksible menneske er altså underforstået et menneske, man kan kræve af, hvad man vil. For et plastisk subjekt derimod, vil det ikke være muligt at tilpasse sig alt. Malabou drager på den måde foruroligende paralleller til den kapitalistiske samfundsstruktur, men belyser også, hvilke muligheder det vil kunne give, at vi bliver bevidste om plasticiteten. ”Hjernen er vårt verk og vi ved det ikke”, gentager Malabou i bogen. De filosofiske og politiske konsekvenser kan være en helt ny måde at tænke modstand i os selv og i samfundet, men plasticitetstanken benyttes allerede nu også til at skabe nye perspektiver inden for en lang række felter som blandt andet kunst og litteratur. I samtalen møder Malabou Kaja Jenssen Rathe, oversætter af bogen og Ph.D-candidate i filosofi ved Oregon University, som vil stille spørgsmål til de centrale begreber hos Malabou, og trække tråde til både kontinentalfilosofien og Malabous øvrige arbejde, samt Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som vil belyse filosofien fra en litterær og kognitiv vinkel. Catherine Malabou (f. 1959) tog sin doktorgrad under vejledning af Jacques Derrida i 1994, og kan anses som en kritisk videreudvikler af Derridas dekonstruktion. Hun har igennem de sidste årtier markeret sig gennem sit arbejde med neurobiologi, men har også beskæftiget sig med politisk, feministisk og æstetisk orienteret filosofi. Hun er ansat som professor ved Philosophy Department at the Centre for Research in Modern European Philosophy (CRMEP) ved Kingston University. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/370368404 Sat, 16 Dec 2017 14:48:20 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/poetisk-juleavslutning-pa-bla 01:42:59 Litteratur på Blå no Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter. Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi. Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss! KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015). HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F. TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons Rød selvbiografi. ANNE OTERHOLM er romanforfatter, og har i 2017 gjendiktet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok. Oterholms siste roman er Liljekonvallpiken på Oktober Forlag (2015). STEINAR OPSTAD er poet og essayist. Hans siste utgivelse er dikt- og aforismesamlingen Kjærlighetstapene (2015) på Kolon Forlag. Arbeid og drøm - dikt 1996-2016 samlet hans åtte første diktutgivelser og kom ut i fjor. I år har Opstad gjendiktet Lars Noréns Fragment for Kolon. ERLEND WICHNE er poet, og hans siste utgivelse er Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp på Flamme forlag (2016). Han arbeider for tiden med å gjendikte André du Bouchet og Laura Vazquez og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Mellom. Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og … Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter. Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi. Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss! KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015). HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F. TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons Rød selvbiografi. ANNE OTERHOLM er romanforfatter, og har i 2017 gjendiktet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok. Oterholms siste roman er Liljekonvallpiken på Oktober Forlag (2015). STEINAR OPSTAD er poet og essayist. Hans siste utgivelse er dikt- og aforismesamlingen Kjærlighetstapene (2015) på Kolon Forlag. Arbeid og drøm - dikt 1996-2016 samlet hans åtte første diktutgivelser og kom ut i fjor. I år har Opstad gjendiktet Lars Noréns Fragment for Kolon. ERLEND WICHNE er poet, og hans siste utgivelse er Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp på Flamme forlag (2016). Han arbeider for tiden med å gjendikte André du Bouchet og Laura Vazquez og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Mellom. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/370359350 Sat, 16 Dec 2017 14:18:42 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/20171128-judith-hermann-i-samtale-med-kristin-vego 01:17:36 Litteratur på Blå no Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker. Kristin Vego om Hermann: "Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke. Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske." Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo. Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesa… Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker. Kristin Vego om Hermann: "Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke. Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske." Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/370356488 Sat, 16 Dec 2017 14:08:21 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/tankegods-mikhail-m-bakhtin 01:25:23 Litteratur på Blå no Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin. I panelet: OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme. Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandling i anvendt språkvitenskap hvor Bakhtin er et viktig teoretisk utgangspunkt. Dagsland spiller også i bandet Bakhtinians, som bruker Bakhtins begrep flerstemmighet som konseptuelt utgangspunkt for musikk-, litteratur- og kunstprosjekter. Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods… Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin. I panelet: OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme. Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandling i anvendt språkvitenskap hvor Bakhtin er et viktig teoretisk utgangspunkt. Dagsland spiller også i bandet Bakhtinians, som bruker Bakhtins begrep flerstemmighet som konseptuelt utgangspunkt for musikk-, litteratur- og kunstprosjekter. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/359863847 Thu, 23 Nov 2017 14:08:40 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-philip-roth 01:13:36 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”. Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). I panelet: BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå. Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og … Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”. Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). I panelet: BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/349810852 Wed, 01 Nov 2017 20:02:42 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/20171031-den-moderne-promethevs-frankenstein-og-transhumanisme 01:10:09 Litteratur på Blå no Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? I panelet: ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme. LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme. PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet. Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå syne… Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? I panelet: ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme. LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme. PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet. Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/348511137 Wed, 25 Oct 2017 11:39:55 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-joan-didion 01:09:17 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934). Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter. I panelet: MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall. KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909 Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå. Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtal… Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934). Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter. I panelet: MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall. KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909 Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/348073603 Sun, 22 Oct 2017 17:07:43 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/radikale-teknologier 01:10:15 Litteratur på Blå no Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig? I panelet: TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992 ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteratur Samtalen ble tatt opp den 17. oktober 2017 og ble ledet av Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon. Digitale medier har gjort tilgang til informasjon… Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig? I panelet: TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992 ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteratur Samtalen ble tatt opp den 17. oktober 2017 og ble ledet av Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/346553325 Thu, 12 Oct 2017 13:42:44 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/om-overgrep-i-litteraturen 00:56:41 Litteratur på Blå no Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep? 10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. I panelet: RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017. MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015. HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist. Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke … Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep? 10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. I panelet: RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017. MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015. HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist. Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/346553007 Thu, 12 Oct 2017 13:39:43 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/marina-warner-gjenfortalte-eventyr-i-samtidslitteraturen 01:10:26 Litteratur på Blå no 5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter. I panelet: MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no 5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale m… 5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter. I panelet: MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724559 Tue, 29 Aug 2017 14:12:57 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/essayet 01:05:12 Litteratur på Blå no Essayet by Litteratur på Blå Essayet by Litteratur på Blå Essayet by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724560 Tue, 29 Aug 2017 14:12:51 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-michel-houellebecq 01:09:12 Litteratur på Blå no I dybden: Michel Houellebecq by Litteratur på Blå I dybden: Michel Houellebecq by Litteratur på Blå I dybden: Michel Houellebecq by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724544 Tue, 29 Aug 2017 14:11:40 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-anne-helene-guddal 01:01:59 Litteratur på Blå no I dybden: Anne Helene Guddal by Litteratur på Blå I dybden: Anne Helene Guddal by Litteratur på Blå I dybden: Anne Helene Guddal by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724543 Tue, 29 Aug 2017 14:11:34 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/madame-nielsen 01:05:52 Litteratur på Blå no Madame Nielsen by Litteratur på Blå Madame Nielsen by Litteratur på Blå Madame Nielsen by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724541 Tue, 29 Aug 2017 14:11:28 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/f-r-festen-eit-m-te-med-sa-a 01:32:28 Litteratur på Blå no I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing. Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen. Stanišićs språk kan vere ei utfordring å omsetje, og av den grunn har vi også invitert omsetjaren Astrid Nordang til samtalen. Nordang er sjølv forfattar, og har lang erfaring som både omsetjar og gjendiktar. Ho er frå Asker, og har studert tysk, italiensk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo. Ordstyrer for samtalen vil være redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Runa Kvalsund. Foto: Katja Sämann I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne… I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing. Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen. Stanišićs språk kan vere ei utfordring å omsetje, og av den grunn har vi også invitert omsetjaren Astrid Nordang til samtalen. Nordang er sjølv forfattar, og har lang erfaring som både omsetjar og gjendiktar. Ho er frå Asker, og har studert tysk, italiensk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo. Ordstyrer for samtalen vil være redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Runa Kvalsund. Foto: Katja Sämann Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724533 Tue, 29 Aug 2017 14:11:04 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/a-snakke-er-en-verden-et-mote 01:17:47 Litteratur på Blå no Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet. Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk. I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet. De siste åra har Wærness utvida sitt kunstneriske virke i mer performativ retning. Under labelen Brødet&Eselet har han sammen med multikunstner Henrik Skotte både laga kabareer og utgitt to bøker, nå sist romanen €urodike (2015), som ble framført under Møllebyen Litteraturfestival i august i år. I €urodike settes et kor av stemmer og steder i tale, som alle forteller sin historie fra en på samme tid mytisk fortid og politisk virkelighet i dagens Europa – et samfunn av kjøpere og kjøpte, tjuver og tiggere, eiere og eide: «her har sulten blitt valuta dette er tjuvens vitenskap». Wærness har også vært aktiv som kritiker, forlegger og oversetter. Blant annet redigerte han (sammen med Pedro Carmona-Alvarez) diktantologien Verden finnes ikke på kartet (2010), som presenterer poeter fra 25 forskjellige land. Mandag 16. november inviterer Litteratur på Blå til et dypdykk i Gunnar Wærness´ forfatterskap og virke. Det blir poesi på klingende trøndersk, instrumenter du ikke har hørt om før og urframføring av nytt materiale. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal. Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis … Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet. Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk. I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet. De siste åra har Wærness utvida sitt kunstneriske virke i mer performativ retning. Under labelen Brødet&Eselet har han sammen med multikunstner Henrik Skotte både laga kabareer og utgitt to bøker, nå sist romanen €urodike (2015), som ble framført under Møllebyen Litteraturfestival i august i år. I €urodike settes et kor av stemmer og steder i tale, som alle forteller sin historie fra en på samme tid mytisk fortid og politisk virkelighet i dagens Europa – et samfunn av kjøpere og kjøpte, tjuver og tiggere, eiere og eide: «her har sulten blitt valuta dette er tjuvens vitenskap». Wærness har også vært aktiv som kritiker, forlegger og oversetter. Blant annet redigerte han (sammen med Pedro Carmona-Alvarez) diktantologien Verden finnes ikke på kartet (2010), som presenterer poeter fra 25 forskjellige land. Mandag 16. november inviterer Litteratur på Blå til et dypdykk i Gunnar Wærness´ forfatterskap og virke. Det blir poesi på klingende trøndersk, instrumenter du ikke har hørt om før og urframføring av nytt materiale. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724568 Tue, 29 Aug 2017 14:10:40 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/poesi-som-slagkraft-med-athena 01:49:34 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.» Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk. Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor. AV OG OM ATHENA FARROKHZAD Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/ Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071 Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/ Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1 Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/ Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi… Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.» Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk. Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor. AV OG OM ATHENA FARROKHZAD Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/ Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071 Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/ Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1 Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/ Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724572 Tue, 29 Aug 2017 14:10:30 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/poeten-leonard-cohen 01:14:05 Litteratur på Blå no Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2. En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag. Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra. Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra. Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent… Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2. En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag. Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra. Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724573 Tue, 29 Aug 2017 14:10:24 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/herta-m-ller-ordenes-onde 01:13:06 Litteratur på Blå no «Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september. «Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overs… «Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724576 Tue, 29 Aug 2017 14:08:38 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/lansering-av-karl-ove 01:25:48 Litteratur på Blå no Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrø… Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724578 Tue, 29 Aug 2017 14:08:31 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/tankegods-jacques-derrida 01:53:37 Litteratur på Blå no I 2014 var det 10 år siden den franske filosofen Jacques Derrida døde. Litteratur på Blå markerte dette med en samtale om den innflytelsesrike og kontroversielle filosofen som regnes som opphavsmannen til den dekonstruktivistiske retning innen filosofi og litteraturvitenskap. Alle de tre bøkene Derrida utgav i 1967, det året han trådte frem som en av Frankrikes ledende filosofer, handler om forholdet mellom tanken og dens representasjon i skrift og tale: L'écriture et la différence (Skriften og forskjellen), La voix et le phénoméne (Stemmen og fenomenet) og De la grammatologie (Om grammatologi). Hans hovedsak var kritikk av metafysiske språkteorier. Eller for å bruke Derridas egen betegnelse: å dekonstruere metafysikken. Dekonstruksjonen ble også viktig innenfor litteraturvitenskapen. Denne brøt blant annet med nykritikkens oppfattelse av det litterære verk som autonomt og sluttet i seg selv. Derrida la i stedet vekt på intertekstualitet, og opphevet dermed forestillingen om verkets individualitet. Verket er ikke originalt, fordi det allerede er et sitat av andre verker; det står i en uendelig henvisningssammenheng til andre tekster. Samtidig lar det seg ikke innordne under en genre-etikett, men må forstås gjennom sine indre motsigelser, den måten det dekonstruerer seg selv på. Å finne disse différance-punktene i teksten blir en oppgave for dekonstruksjonen. Noen av spørsmålene panelet forsøker å besvare går blant annet ut på hvordan dekonstruksjonen står seg i litteraturvitenskapen i dag, og hva som har skjedd i denne vitenskapen siden Derrida var mote blant amerikanske litteraturforskere? Hva er det Derrida som filosof la igjen etter seg som noe umistelig i det som fikk betegnelsen poststrukturalisme, og hva oppnådde Derrida med å løse opp grensene mellom metafor og begrep, litteratur (kunst) og filosofi? Gjestene er Ragnar Braastad Myklebust, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, J. Peter Burgess, filosof, statsviter, kulturhistoriker, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og seniorforsker ved Centre of Law, Science, Technology and Society, Vrije universitet, Brussel, og ordstyrer Stian S. Grøgaard, professor i teori ved avdeling Kunstakademiet i Oslo. I 2014 var det 10 år siden den franske filosofen … I 2014 var det 10 år siden den franske filosofen Jacques Derrida døde. Litteratur på Blå markerte dette med en samtale om den innflytelsesrike og kontroversielle filosofen som regnes som opphavsmannen til den dekonstruktivistiske retning innen filosofi og litteraturvitenskap. Alle de tre bøkene Derrida utgav i 1967, det året han trådte frem som en av Frankrikes ledende filosofer, handler om forholdet mellom tanken og dens representasjon i skrift og tale: L'écriture et la différence (Skriften og forskjellen), La voix et le phénoméne (Stemmen og fenomenet) og De la grammatologie (Om grammatologi). Hans hovedsak var kritikk av metafysiske språkteorier. Eller for å bruke Derridas egen betegnelse: å dekonstruere metafysikken. Dekonstruksjonen ble også viktig innenfor litteraturvitenskapen. Denne brøt blant annet med nykritikkens oppfattelse av det litterære verk som autonomt og sluttet i seg selv. Derrida la i stedet vekt på intertekstualitet, og opphevet dermed forestillingen om verkets individualitet. Verket er ikke originalt, fordi det allerede er et sitat av andre verker; det står i en uendelig henvisningssammenheng til andre tekster. Samtidig lar det seg ikke innordne under en genre-etikett, men må forstås gjennom sine indre motsigelser, den måten det dekonstruerer seg selv på. Å finne disse différance-punktene i teksten blir en oppgave for dekonstruksjonen. Noen av spørsmålene panelet forsøker å besvare går blant annet ut på hvordan dekonstruksjonen står seg i litteraturvitenskapen i dag, og hva som har skjedd i denne vitenskapen siden Derrida var mote blant amerikanske litteraturforskere? Hva er det Derrida som filosof la igjen etter seg som noe umistelig i det som fikk betegnelsen poststrukturalisme, og hva oppnådde Derrida med å løse opp grensene mellom metafor og begrep, litteratur (kunst) og filosofi? Gjestene er Ragnar Braastad Myklebust, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, J. Peter Burgess, filosof, statsviter, kulturhistoriker, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og seniorforsker ved Centre of Law, Science, Technology and Society, Vrije universitet, Brussel, og ordstyrer Stian S. Grøgaard, professor i teori ved avdeling Kunstakademiet i Oslo. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724619 Tue, 29 Aug 2017 14:05:29 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/tankegods-soren-kierkegaard 01:15:08 Litteratur på Blå no år er det 200 år siden den danske teologen, filosofen, forfatteren og psykologen Søren Kierkegaard ble født. Litteratur på Blå marker jubileet med en feiring av den angstridde mannen som regnes som eksistensialismens far. Kierkegaard var hele livet opptatt av religiøse spørsmål, kjærlighet og hvordan man lever et etisk og ansvarlig liv. Hans første hovedverk Enten – Eller kommer på norsk i år, og vil stå sentralt denne kvelden. Den konvensjonelle lesningen av verket fokuserer på de såkalte ”stadier på livets vei”, som framkommer i en diskusjon mellom estetikeren og etikeren, to menn med svært ulike syn på livet. Første del, Enten, er ført i pennen av estetikeren A. Dette er et velskrevet erotisk verk, hvor den kjente Forførerens dagbok inngår. Estetikeren søker det interessante, og forakten for spissborgertilværelsen og drømmer om frigjørelse fra foreldregenerasjonens pliktmoral, gjorde den svært populær. Estetikeren vil like fullt bli grepet av angst, og bør helst bevege seg til det etiske stadiet, som beskrives i Eller. Etikeren tar ansvar for sitt eget liv, men vil slite med mangelen på mening i tilværelsen, noe som får Kierkegaard til å hevde at det religiøse stadiet er det ultimate. Hvordan lever man best et ansvarlig liv, og er stadiene egentlig så klare som denne lesningen gir inntrykk av? Knut Johansen har oversatt Kierkegaard til norsk i en årrekke, og vil bidra med opplesning fra den nylige ferdigstilte oversettelsen av Enten – Eller. Han vil samtale med Trond Berg Eriksen, som skriver bok om Kierkegaard og holder idéhistoriekurset ” En sørens tenker. En innføring i Søren Kierkegaards filosofi” på Universitetet i Oslo. Samtalen styres myndig og deltakende av Vigdis Hjorth, en norsk forfatter som er svært influert av Kierkegaard, blant annet i sin nyeste roman Leve posthornet!. …selv hvad man maatte kalde den fattigste Personlighed [er] Alt, naar han har valgt sig selv; thi det Store er ikke at være Dette eller Hiint, men at være sig selv; og dette kan ethvert Menneske, naar han vil det. - Søren Kierkegaard, Eller år er det 200 år siden den danske teologen, filos… år er det 200 år siden den danske teologen, filosofen, forfatteren og psykologen Søren Kierkegaard ble født. Litteratur på Blå marker jubileet med en feiring av den angstridde mannen som regnes som eksistensialismens far. Kierkegaard var hele livet opptatt av religiøse spørsmål, kjærlighet og hvordan man lever et etisk og ansvarlig liv. Hans første hovedverk Enten – Eller kommer på norsk i år, og vil stå sentralt denne kvelden. Den konvensjonelle lesningen av verket fokuserer på de såkalte ”stadier på livets vei”, som framkommer i en diskusjon mellom estetikeren og etikeren, to menn med svært ulike syn på livet. Første del, Enten, er ført i pennen av estetikeren A. Dette er et velskrevet erotisk verk, hvor den kjente Forførerens dagbok inngår. Estetikeren søker det interessante, og forakten for spissborgertilværelsen og drømmer om frigjørelse fra foreldregenerasjonens pliktmoral, gjorde den svært populær. Estetikeren vil like fullt bli grepet av angst, og bør helst bevege seg til det etiske stadiet, som beskrives i Eller. Etikeren tar ansvar for sitt eget liv, men vil slite med mangelen på mening i tilværelsen, noe som får Kierkegaard til å hevde at det religiøse stadiet er det ultimate. Hvordan lever man best et ansvarlig liv, og er stadiene egentlig så klare som denne lesningen gir inntrykk av? Knut Johansen har oversatt Kierkegaard til norsk i en årrekke, og vil bidra med opplesning fra den nylige ferdigstilte oversettelsen av Enten – Eller. Han vil samtale med Trond Berg Eriksen, som skriver bok om Kierkegaard og holder idéhistoriekurset ” En sørens tenker. En innføring i Søren Kierkegaards filosofi” på Universitetet i Oslo. Samtalen styres myndig og deltakende av Vigdis Hjorth, en norsk forfatter som er svært influert av Kierkegaard, blant annet i sin nyeste roman Leve posthornet!. …selv hvad man maatte kalde den fattigste Personlighed [er] Alt, naar han har valgt sig selv; thi det Store er ikke at være Dette eller Hiint, men at være sig selv; og dette kan ethvert Menneske, naar han vil det. - Søren Kierkegaard, Eller Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724628 Tue, 29 Aug 2017 14:05:11 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/til-syden-samtale-med-b-rd 01:29:44 Litteratur på Blå no Drømmen om den perfekte ferien slår sprekker: Evelyn vil helst ligge og sove i bungalowen. Den nærmest grenseløst forståelsesfulle Rune blir nødt til å ta seg av 12-åringen Iver, som er for gammel for bamseklubben og ikke kan overlates til seg selv. Voksne og Barn, Bård Torgersens roman av året, utspiller seg på Gran Canaria, hvor mor, stefar og sønnen som kan være "litt vanskelig" har booket seg inn på et familiehotell. Bård Torgersen har siden romandebuten Alt Skal Vekk (2005) utgitt ytterligere fire romaner, samt diktsamlingen Hei Horunger fra 2010. Voksne og Barn viser nok en gang Torgersen som en høyst original og dyktig forteller. Boka gir et syrlig, humoristisk blikk på norske familiers ferievaner, og vi aner en hardere virkelighet utenfor hotellområdets etter hvert kvelende murer. I romanens avsluttende del får hotellets ordnede forhold omsider vike for det uforutsigbare og surrealistiske, i en fortelling som bryter ut av sine egne rammer. Vi avslutter høstens program med en real julegave: Bård Torgersen i samtale med Litteratur på Blås Håkon Skurtveit. Om Voksne og Barn (2012): "Boka kan leses som en diagnose over det vestlige menneskets fatigue, den indre følelsen av kjedsomhet og meningsløshet som så vanskelig lar seg fordrive." - Silje Stavrum Nordevik, Dagbladet "Med surrealistiske bilder maner Torgersen fram fine psykologiske portretter." - Liv Mossige, Dagsavisen Om Nøytral (2011): "Dette er ei bok som i original metode og gjennomtenkt idé overgår det meste av norsk samtidslitteratur." - Odd W. Surén, Dag og Tid "en liten genistrek – tegna med hard hånd, uten frykt for å ødelegge papiret" – Silje Bekeng, Klassekampen Drømmen om den perfekte ferien slår sprekker: Eve… Drømmen om den perfekte ferien slår sprekker: Evelyn vil helst ligge og sove i bungalowen. Den nærmest grenseløst forståelsesfulle Rune blir nødt til å ta seg av 12-åringen Iver, som er for gammel for bamseklubben og ikke kan overlates til seg selv. Voksne og Barn, Bård Torgersens roman av året, utspiller seg på Gran Canaria, hvor mor, stefar og sønnen som kan være "litt vanskelig" har booket seg inn på et familiehotell. Bård Torgersen har siden romandebuten Alt Skal Vekk (2005) utgitt ytterligere fire romaner, samt diktsamlingen Hei Horunger fra 2010. Voksne og Barn viser nok en gang Torgersen som en høyst original og dyktig forteller. Boka gir et syrlig, humoristisk blikk på norske familiers ferievaner, og vi aner en hardere virkelighet utenfor hotellområdets etter hvert kvelende murer. I romanens avsluttende del får hotellets ordnede forhold omsider vike for det uforutsigbare og surrealistiske, i en fortelling som bryter ut av sine egne rammer. Vi avslutter høstens program med en real julegave: Bård Torgersen i samtale med Litteratur på Blås Håkon Skurtveit. Om Voksne og Barn (2012): "Boka kan leses som en diagnose over det vestlige menneskets fatigue, den indre følelsen av kjedsomhet og meningsløshet som så vanskelig lar seg fordrive." - Silje Stavrum Nordevik, Dagbladet "Med surrealistiske bilder maner Torgersen fram fine psykologiske portretter." - Liv Mossige, Dagsavisen Om Nøytral (2011): "Dette er ei bok som i original metode og gjennomtenkt idé overgår det meste av norsk samtidslitteratur." - Odd W. Surén, Dag og Tid "en liten genistrek – tegna med hard hånd, uten frykt for å ødelegge papiret" – Silje Bekeng, Klassekampen Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724639 Tue, 29 Aug 2017 14:04:54 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/timenes-tyranni-tid-og 01:08:33 Litteratur på Blå no Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs tekster, både på form- og innholdssiden. Woolf var opptatt av skillet mellom vår oppfattelse av tid, og tid som objektiv størrelse. Hun jobbet utrettelig med å utfordre kronologi og linearitet som grunnleggende prinsipper i litterær fremstillingsmåte. Dessuten hadde hun et uttalt ønske om å endre romanen i sin egen samtid og således skrive seg inn i tiden. Vi bruker tid som nøkkel inn til noen av Woolfs mest sentrale verker. Kvelden vil ha form som et innledende miniforedrag av litteraturviter med bakgrunn i Woolf-studier Siren Hole, etterfulgt av en samtale mellom Hole og forfatter og Woolf-entusiast Vigdis Hjorth. Ordstyrer er Litteratur på Blås Andreas Tandberg. "Mrs Woolf has experimented with time passing in To the Lighthouse and in Orlando. In The Waves she passes beyond experiment to mature accomplishment, so that I venture the verdict that better than any other novelist she has solved one of the major problems of fiction, and has actually given the reader a full realization of the time element. . ." - Earl Daniels, Saturday Review of Literature - 5 December 1931 Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs … Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs tekster, både på form- og innholdssiden. Woolf var opptatt av skillet mellom vår oppfattelse av tid, og tid som objektiv størrelse. Hun jobbet utrettelig med å utfordre kronologi og linearitet som grunnleggende prinsipper i litterær fremstillingsmåte. Dessuten hadde hun et uttalt ønske om å endre romanen i sin egen samtid og således skrive seg inn i tiden. Vi bruker tid som nøkkel inn til noen av Woolfs mest sentrale verker. Kvelden vil ha form som et innledende miniforedrag av litteraturviter med bakgrunn i Woolf-studier Siren Hole, etterfulgt av en samtale mellom Hole og forfatter og Woolf-entusiast Vigdis Hjorth. Ordstyrer er Litteratur på Blås Andreas Tandberg. "Mrs Woolf has experimented with time passing in To the Lighthouse and in Orlando. In The Waves she passes beyond experiment to mature accomplishment, so that I venture the verdict that better than any other novelist she has solved one of the major problems of fiction, and has actually given the reader a full realization of the time element. . ." - Earl Daniels, Saturday Review of Literature - 5 December 1931 Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724640 Tue, 29 Aug 2017 14:04:48 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/klart-og-uvirkelig-samtale-med 01:29:01 Litteratur på Blå no Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med novellesamlingen Sommerhaus, später (Sommerhus, senere). For denne ble hun hyllet for å ha uttrykket melankolien til sin generasjon i Tyskland ved årtusenskiftet, hun ble tildelt den prestisjefylte Kleist-prisen, og oversatt til 17 språk – deriblant norsk. I 2003 fulgte hun opp med Nicht als gespenster (Bare gjengangere), som også ble oversatt. Her følger vi kvinner på reise mellom kjærlighet, livstrøtthet og venting på noe ubestemt, de drar til Praha, Tromsø, Nevada og Reykjavik. Hermanns novellekunst er enkelt observerende, stemningsfull og maner fram livet i sin dramatiske hverdagslighet. Hun er sammenlignet med Raymond Carver, og kan møtes med hjemlige referanser til Liv Køltzow og Kjell Askildsen. Hennes nyeste novellesamling Alice, kommer på norsk til våren. Her skriver Hermann om fem menn som dør, og de som elsker dem og blir igjen. Et utdrag fra Alice, oversatt til norsk av Sverre Dahl, blir presentert for første gang denne kvelden. Hermann blir intervjuet av Litteratur på Blås Ellen Engelstad, og vil svare på tysk med tolkning til norsk. Kvelden blir slik et møte med det vakre, tyske språket som alle kan følge. Arrangementet er et samarbeid med Goethe Instituttet. "Det finnes ingen annen ung forteller med en så utpreget, særegen stemme..." - Frankfurter Allgemeine Zeitung "En fordømt god forfatter". - Die Tageszeitung "Hun beviser styrken og ufravikeligheten i sin poetiske verdenstydning som selv døden, den største prøven på skalaen av alle tenkbare eksistensielle rystelser, preller av på som en irriterende feirehusgjest". – Die Zeit om Alice "Vi kommer med Judith Hermanns Alice. Den er kjempebra. Vi satser bare på ting vi tror på". - Karl Ove Knausgård i Aftenposten om at forlaget hans Pelikanen oversetter Hermanns' siste Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med nov… Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med novellesamlingen Sommerhaus, später (Sommerhus, senere). For denne ble hun hyllet for å ha uttrykket melankolien til sin generasjon i Tyskland ved årtusenskiftet, hun ble tildelt den prestisjefylte Kleist-prisen, og oversatt til 17 språk – deriblant norsk. I 2003 fulgte hun opp med Nicht als gespenster (Bare gjengangere), som også ble oversatt. Her følger vi kvinner på reise mellom kjærlighet, livstrøtthet og venting på noe ubestemt, de drar til Praha, Tromsø, Nevada og Reykjavik. Hermanns novellekunst er enkelt observerende, stemningsfull og maner fram livet i sin dramatiske hverdagslighet. Hun er sammenlignet med Raymond Carver, og kan møtes med hjemlige referanser til Liv Køltzow og Kjell Askildsen. Hennes nyeste novellesamling Alice, kommer på norsk til våren. Her skriver Hermann om fem menn som dør, og de som elsker dem og blir igjen. Et utdrag fra Alice, oversatt til norsk av Sverre Dahl, blir presentert for første gang denne kvelden. Hermann blir intervjuet av Litteratur på Blås Ellen Engelstad, og vil svare på tysk med tolkning til norsk. Kvelden blir slik et møte med det vakre, tyske språket som alle kan følge. Arrangementet er et samarbeid med Goethe Instituttet. "Det finnes ingen annen ung forteller med en så utpreget, særegen stemme..." - Frankfurter Allgemeine Zeitung "En fordømt god forfatter". - Die Tageszeitung "Hun beviser styrken og ufravikeligheten i sin poetiske verdenstydning som selv døden, den største prøven på skalaen av alle tenkbare eksistensielle rystelser, preller av på som en irriterende feirehusgjest". – Die Zeit om Alice "Vi kommer med Judith Hermanns Alice. Den er kjempebra. Vi satser bare på ting vi tror på". - Karl Ove Knausgård i Aftenposten om at forlaget hans Pelikanen oversetter Hermanns' siste Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724643 Tue, 29 Aug 2017 14:04:34 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/tankegods-susan-sontag 00:58:13 Litteratur på Blå no Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon. Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen. Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner. Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forf… Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon. Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen. Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724647 Tue, 29 Aug 2017 14:04:21 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/da-det-personlige-ble-politisk 01:19:34 Litteratur på Blå no Kamp for selvbestemt abort, friere seksualmoral og rettferdige lønnsforhandlinger: Litteratur på Blå ser nærmere på den feministiske bevegelsen i Norge på 70-tallet, i og utenfor skjønnlitteraturen. I den kommende boken Da det personlige ble politisk (2012) gir kulturviter og forsker ved Universitetet i Bergen Hilde Danielsen med flere en innføring i bevegelsen som preget noen hektiske år i Norge. Den feministiske debatten innebar en utvidelse av hva som ble oppfattet som politisk, og la vekt på at kvinners erfaringer ikke bare var individuelle problemer som hørte hjemme bak lukkede dører, men kollektive og strukturelle. Feministiske forfattere og aktivister krevde endring i vilkårene for kvinnerollen. Tove Nilsen er blant forfatterne som gav debatten en plass i skjønnlitteraturen. I 1974 debuterte Nilsen med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken som handler om Tonje og hennes engstelse for et uønsket svangerskap. Boka skildret en hverdagssituasjon mange kjent seg igjen i, og Nilsen fulgte opp med flere romaner fra miljøet rundt Nyfeministene. Forskeren og forfatteren møtes til samtale om overgangen fra personlige erfaringer til politikk, og om å uttrykke dette i skrift. Ordstyrer er Litteratur på Blås Åse Sjøstrand Kamp for selvbestemt abort, friere seksualmoral o… Kamp for selvbestemt abort, friere seksualmoral og rettferdige lønnsforhandlinger: Litteratur på Blå ser nærmere på den feministiske bevegelsen i Norge på 70-tallet, i og utenfor skjønnlitteraturen. I den kommende boken Da det personlige ble politisk (2012) gir kulturviter og forsker ved Universitetet i Bergen Hilde Danielsen med flere en innføring i bevegelsen som preget noen hektiske år i Norge. Den feministiske debatten innebar en utvidelse av hva som ble oppfattet som politisk, og la vekt på at kvinners erfaringer ikke bare var individuelle problemer som hørte hjemme bak lukkede dører, men kollektive og strukturelle. Feministiske forfattere og aktivister krevde endring i vilkårene for kvinnerollen. Tove Nilsen er blant forfatterne som gav debatten en plass i skjønnlitteraturen. I 1974 debuterte Nilsen med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken som handler om Tonje og hennes engstelse for et uønsket svangerskap. Boka skildret en hverdagssituasjon mange kjent seg igjen i, og Nilsen fulgte opp med flere romaner fra miljøet rundt Nyfeministene. Forskeren og forfatteren møtes til samtale om overgangen fra personlige erfaringer til politikk, og om å uttrykke dette i skrift. Ordstyrer er Litteratur på Blås Åse Sjøstrand Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724650 Tue, 29 Aug 2017 14:04:00 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/serier-som-vil-deg-vel 00:51:03 Litteratur på Blå no Norsk tegneserieproduksjon er vital og innovativ som aldri før. Fra de seriøse, narrative streker til radbrekning av historien og infantilt tull, viser våre tegneseriekunstnere at formatet har mer å by på enn både Donald og gutteromsfantasier. Det er på høy tid å løfte litteraturen i ruteform inn på Blås mørke scene, og ingen anledning er bedre enn slippet av den etterlengtede Dongeryboksen! Dongerykollektivet, som begynte som et undergrunnsforlag i 1996, må ta mye av æren for eksplosjonen av kvalitetsserier i Norge. Kollektivet består av de seks herrene Flu Hartberg, Bendik Kaltenborn, Marius Molaug, Kristoffer Kjølberg, Sindre W Goksøyr og Anders Damonso. De har rast i fanziner, dagsaviser, tidsskrifter og egne hefter gjennom mange år, og hatt ymse prosjekter som har involvert tegneserier, kunst, lyd, foto, film, opptredner og utstillinger. Litteratur på Blå har invitert Flu, Bendik og Marius til vår sommerfest for å fortelle om arbeidsprosesser og serieformatet - tøys, tekst og tegning. Kollektivet intervjues av tegneserieekspert og litteratur- og serieanmelder i Dagbladet, Erle Marie Sørheim. Dette er vårens siste arrangement for Litteratur på Blå, og vi avslutter med Djene Ingrid og Gudrun fra Fysisk Folkefest, øl og godt vær. Vær velkommen! Norsk tegneserieproduksjon er vital og innovativ … Norsk tegneserieproduksjon er vital og innovativ som aldri før. Fra de seriøse, narrative streker til radbrekning av historien og infantilt tull, viser våre tegneseriekunstnere at formatet har mer å by på enn både Donald og gutteromsfantasier. Det er på høy tid å løfte litteraturen i ruteform inn på Blås mørke scene, og ingen anledning er bedre enn slippet av den etterlengtede Dongeryboksen! Dongerykollektivet, som begynte som et undergrunnsforlag i 1996, må ta mye av æren for eksplosjonen av kvalitetsserier i Norge. Kollektivet består av de seks herrene Flu Hartberg, Bendik Kaltenborn, Marius Molaug, Kristoffer Kjølberg, Sindre W Goksøyr og Anders Damonso. De har rast i fanziner, dagsaviser, tidsskrifter og egne hefter gjennom mange år, og hatt ymse prosjekter som har involvert tegneserier, kunst, lyd, foto, film, opptredner og utstillinger. Litteratur på Blå har invitert Flu, Bendik og Marius til vår sommerfest for å fortelle om arbeidsprosesser og serieformatet - tøys, tekst og tegning. Kollektivet intervjues av tegneserieekspert og litteratur- og serieanmelder i Dagbladet, Erle Marie Sørheim. Dette er vårens siste arrangement for Litteratur på Blå, og vi avslutter med Djene Ingrid og Gudrun fra Fysisk Folkefest, øl og godt vær. Vær velkommen! Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724651 Tue, 29 Aug 2017 14:03:55 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/lysner-det 01:19:00 Litteratur på Blå no Lysner det? Med Morten Øen og Line Madsen Simenstad. Lysner det? Med Morten Øen og Line Madsen Simenst… Lysner det? Med Morten Øen og Line Madsen Simenstad. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724654 Tue, 29 Aug 2017 14:03:50 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/livsbetingelser-og-avtrykk 01:21:47 Litteratur på Blå no Med Cathrine Knudsen og Gunstein Bakke. Ordstyrer: Thea Dolva Med Cathrine Knudsen og Gunstein Bakke. Ordstyrer… Med Cathrine Knudsen og Gunstein Bakke. Ordstyrer: Thea Dolva Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724656 Tue, 29 Aug 2017 14:03:44 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/birgitta-trotzigs 01:12:09 Litteratur på Blå no Den svenske forfatteren Birgitta Trotzig (1929-2011) har lenge hatt en viktig posisjon i Sverige. Trotzigs språk har et sterkt driv og særpreg, det kan være både dunkelt og vanskelig tilgjengelig, men har samtidig en skarphet som kan trenge dypt ned i leseren. Sentrale tema i bøkene hennes er skyld og frigjørelse, ofte med en kristen klangbunn, og balansegangen mellom etikk og estetikk. Hun har hatt stor betydning for flere i den yngre generasjonen av svenske forfattere, blant andre Mirja Unge og Jenny Tunedal. 19 utgivelser og medlemskap i Svenska Akademien til tross - her i Norge er hun mindre kjent, og kun én av bøkene hennes er oversatt til norsk. Hanne Ørstavik er imidlertid en forfatter som har et sterkt forhold til Trotzigs litterære univers, og sammen med svenske Christina Bergil, som har skrevet boka Mörkets motbilder om Trotzig, gjester hun denne kvelden Litteratur på Blå for å snakke om forfatterskapet. Samtalen ledes av Silje Aa. Fagerlund fra Litteratur på Blå. Den svenske forfatteren Birgitta Trotzig (1929-20… Den svenske forfatteren Birgitta Trotzig (1929-2011) har lenge hatt en viktig posisjon i Sverige. Trotzigs språk har et sterkt driv og særpreg, det kan være både dunkelt og vanskelig tilgjengelig, men har samtidig en skarphet som kan trenge dypt ned i leseren. Sentrale tema i bøkene hennes er skyld og frigjørelse, ofte med en kristen klangbunn, og balansegangen mellom etikk og estetikk. Hun har hatt stor betydning for flere i den yngre generasjonen av svenske forfattere, blant andre Mirja Unge og Jenny Tunedal. 19 utgivelser og medlemskap i Svenska Akademien til tross - her i Norge er hun mindre kjent, og kun én av bøkene hennes er oversatt til norsk. Hanne Ørstavik er imidlertid en forfatter som har et sterkt forhold til Trotzigs litterære univers, og sammen med svenske Christina Bergil, som har skrevet boka Mörkets motbilder om Trotzig, gjester hun denne kvelden Litteratur på Blå for å snakke om forfatterskapet. Samtalen ledes av Silje Aa. Fagerlund fra Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724661 Tue, 29 Aug 2017 14:03:25 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/forfatterspirebonanza 01:41:49 Litteratur på Blå no Litteratur på Blå samler tre sentrale aktører innenfor litterær utdanning i Norden for å undersøke hvilken betydning forfatterskolene har for den litterær utviklingen hos skrivende mennesker. I tillegg til å belyse de ulike skriveskolenes metoder for å utdanne skriveferdigheter, vil samtalen kretse rundt spørsmålet om forfatterskoler fører til litterær ensretting eller om de snarere bidrar til foredling av talentene. Vi får besøk av forfatterspirer fra tre nordiske skriveskoler – henholdsvis forfatterskolen i København, Litterär gestaltning ved Gøteborgs universitet og forfatterstudiet ved Tromsø universitet. Samtlige tre skoler tilbyr en toårig utdannelse hvor skriveevne, leseferdigheter og tekstforståelse står i sentrum. Følgende studenter kommer til Litteratur på Blå denne kvelden for å lese sine tekster og dele erfaringer fra de ulike skriveskolene: Ursula Scavenius, Molly Balsby Nielsen, Cecilie Lind, Anja Høvik Strømstedt, Andreas Vermehren Holm, Ylva Ambrosia Wærenskjold, Mariann Aaland og Victoria Kielland. Samtalen ledes av Runa Skolseg fra Litteratur på Blå. Litteratur på Blå samler tre sentrale aktører inn… Litteratur på Blå samler tre sentrale aktører innenfor litterær utdanning i Norden for å undersøke hvilken betydning forfatterskolene har for den litterær utviklingen hos skrivende mennesker. I tillegg til å belyse de ulike skriveskolenes metoder for å utdanne skriveferdigheter, vil samtalen kretse rundt spørsmålet om forfatterskoler fører til litterær ensretting eller om de snarere bidrar til foredling av talentene. Vi får besøk av forfatterspirer fra tre nordiske skriveskoler – henholdsvis forfatterskolen i København, Litterär gestaltning ved Gøteborgs universitet og forfatterstudiet ved Tromsø universitet. Samtlige tre skoler tilbyr en toårig utdannelse hvor skriveevne, leseferdigheter og tekstforståelse står i sentrum. Følgende studenter kommer til Litteratur på Blå denne kvelden for å lese sine tekster og dele erfaringer fra de ulike skriveskolene: Ursula Scavenius, Molly Balsby Nielsen, Cecilie Lind, Anja Høvik Strømstedt, Andreas Vermehren Holm, Ylva Ambrosia Wærenskjold, Mariann Aaland og Victoria Kielland. Samtalen ledes av Runa Skolseg fra Litteratur på Blå. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724692 Tue, 29 Aug 2017 14:01:30 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/jan-grue-alt-under-kontroll 00:51:02 Litteratur på Blå no Jan Grue: Alt under kontroll. Jan Grue intervjues av Martin Grüner Larsen. Jan Grue: Alt under kontroll. Jan Grue intervjues… Jan Grue: Alt under kontroll. Jan Grue intervjues av Martin Grüner Larsen. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724703 Tue, 29 Aug 2017 14:00:37 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/a-bygge-en-bok 01:15:20 Litteratur på Blå no Forfatteren er slett ikke død. Den skrivende som person har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi velter oss i biografier, og forfatterens personlige erfaringer fyller avisenes kulturspalter. Åpenbart er erfaring en viktig del av litteraturen, men det kan virke som om selve skrivingen står i fare for å falle i skyggen av forfatteren. Denne kvelden er viet nettopp skriveerfaringen. Stor litteratur er nemlig mye mer enn store ideer og store personligheter, og vi diskuterer skriveprosessen fra begynnelse til slutt. Med oss har vi gjester som både kjenner godt til, og har meninger om, akkurat denne siden av litteraturen: Atle Sperre Hermansen er ansatt som stipendiat i filosofi på Universitetet i Oslo. Hermansen har vært elev ved Aschehougs forfatterskole og debuterte med romanen “Vikariatet”. Johan Mjønes, tidligere elev og nå lærer ved Aschehougs forfatterskole, har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Debuterte med “Terminalhastighet”. Øyvind Pharo, redaktør for skjønnlitteratur i Aschehoug, mellom annet for Mjønes og “Terminalhastighet”. Forfatteren er slett ikke død. Den skrivende som … Forfatteren er slett ikke død. Den skrivende som person har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi velter oss i biografier, og forfatterens personlige erfaringer fyller avisenes kulturspalter. Åpenbart er erfaring en viktig del av litteraturen, men det kan virke som om selve skrivingen står i fare for å falle i skyggen av forfatteren. Denne kvelden er viet nettopp skriveerfaringen. Stor litteratur er nemlig mye mer enn store ideer og store personligheter, og vi diskuterer skriveprosessen fra begynnelse til slutt. Med oss har vi gjester som både kjenner godt til, og har meninger om, akkurat denne siden av litteraturen: Atle Sperre Hermansen er ansatt som stipendiat i filosofi på Universitetet i Oslo. Hermansen har vært elev ved Aschehougs forfatterskole og debuterte med romanen “Vikariatet”. Johan Mjønes, tidligere elev og nå lærer ved Aschehougs forfatterskole, har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Debuterte med “Terminalhastighet”. Øyvind Pharo, redaktør for skjønnlitteratur i Aschehoug, mellom annet for Mjønes og “Terminalhastighet”. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724705 Tue, 29 Aug 2017 14:00:17 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/b-ygen-litteratur-og-rus 01:06:43 Litteratur på Blå no Bøygen: Litteratur og rus – paneldebatt med Tomas Espedal, Anka Ryall og Stig Sæterbakken. by Litteratur på Blå Bøygen: Litteratur og rus – paneldebatt med Tomas… Bøygen: Litteratur og rus – paneldebatt med Tomas Espedal, Anka Ryall og Stig Sæterbakken. by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724706 Tue, 29 Aug 2017 14:00:09 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/b-ygen-litteratur-og-rus-1 00:25:05 Litteratur på Blå no Bøygen: Litteratur og rus – Erlend Eriksen og Olav Løkken Reisop leser fra sine tekster til nummeret Bøygen: Litteratur og rus – Erlend Eriksen og Ola… Bøygen: Litteratur og rus – Erlend Eriksen og Olav Løkken Reisop leser fra sine tekster til nummeret Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724708 Tue, 29 Aug 2017 14:00:02 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/best-of-bok-kanon 00:41:54 Litteratur på Blå no Samtale mellom Petter Aaslestad og Espen Stueland. Samtale mellom Petter Aaslestad og Espen Stueland. Samtale mellom Petter Aaslestad og Espen Stueland. Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724710 Tue, 29 Aug 2017 13:59:54 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/intervju-med-izzet-celazin 00:37:02 Litteratur på Blå no Intervju med Izzet Celazin by Litteratur på Blå Intervju med Izzet Celazin by Litteratur på Blå Intervju med Izzet Celazin by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724711 Tue, 29 Aug 2017 13:59:44 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/politisk-litteratur-i 00:44:43 Litteratur på Blå no Politisk litteratur I by Litteratur på Blå Politisk litteratur I by Litteratur på Blå Politisk litteratur I by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724508 Mon, 28 Aug 2017 10:45:35 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/klassikerkveld-william 01:17:52 Litteratur på Blå no Klassikerkveld: William Shakespeare by Litteratur på Blå Klassikerkveld: William Shakespeare by Litteratur… Klassikerkveld: William Shakespeare by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724507 Mon, 28 Aug 2017 10:45:29 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/ensomhetens-poetikk-marguerite 01:11:18 Litteratur på Blå no Ensomhetens poetikk: Marguerite Duras og skriften by Litteratur på Blå Ensomhetens poetikk: Marguerite Duras og skriften… Ensomhetens poetikk: Marguerite Duras og skriften by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724500 Mon, 28 Aug 2017 10:45:15 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/marxisme-og-litteratur 01:02:58 Litteratur på Blå no Marxisme og litteratur by Litteratur på Blå Marxisme og litteratur by Litteratur på Blå Marxisme og litteratur by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724498 Mon, 28 Aug 2017 10:44:49 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-stig-saeterbakken 01:25:51 Litteratur på Blå no I dybden: Stig Sæterbakken by Litteratur på Blå I dybden: Stig Sæterbakken by Litteratur på Blå I dybden: Stig Sæterbakken by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale tag:soundcloud,2010:tracks/339724490 Mon, 28 Aug 2017 10:44:04 +0000 https://soundcloud.com/litteraturpabla/i-dybden-roberto-bolano 01:17:09 Litteratur på Blå no I dybden: Roberto Bolaño by Litteratur på Blå I dybden: Roberto Bolaño by Litteratur på Blå I dybden: Roberto Bolaño by Litteratur på Blå Litteratur,på,Blå,Litteratur,forfatter,Oslo,Norge,debatt,samtale