lokalhistoriewiki.no - Nye sider [nb]

Bjertnesgrenda (boligområde i Nes)

2026-05-04T22:52:03Z

Leharu:

{{thumb|Nes Bjertnesgrenda-1 260502.JPG|Bjertnestunet sett fra utsiktspunktet Eievarden på Glommas østside.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Bjertnestunet (boligområde i Nes)|Bjertnestunet]]''' er et boligfelt på [[Opakermoen]] i [[Nes kommune]] med 507 innbyggere (2025). Bebyggelsen ligger på nordsiden av [[Glomma]] like øst for [[Funnefoss]], og utbyggingen startet etter at 142,7 dekar ble skilt ut fra gården [[Bjertnes (Årnes gnr. 141/1)|Bjertnes]] i 2007. Ved inngangen til 2. kvartal i 2026 var ca. to tredjedeler av boligfeltet ferdigstilt.

Området betjenes av [[Skogbygda skole|Skogbygda barneskole]] og [[Vormsund ungdomsskole]]. I 2026 har Bjertnestunet ikke egen barnehage.

Fra Bjertnes var det fram til 1975 fergeforbindelse over Glomma til [[Seterstøa]]. Sundmannens gamle bolighus er bevart.

==Kilder==
*''Raumnes 2008.04.19''. 20080419. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_raumnes_null_null_20080419_62_45_1}}.
*Raumnes.no: [https://www.raumnes.no/bjertnestunet-med-sin-egen-hundremetersskog/s/27-162-11170 Bjertnestunet med sin egen hundremeterskog]
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Bjertnestunet Bjertnestunet]
*Kartverket: [https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/3228/141/49 Utparselleringen av Bjertnes]

{{artikkelkoord|60.1722187|N|11.5468938|Ø}}

[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Nes kommune]]
{{bm}}

Ullandhaug (Stavanger gnr. 24) - Opprettede bruk

2026-05-04T16:22:06Z

Arneoste: Opprettet

==Liste over bruk==
===Gårder og boliger opprettet under Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)===
<dpl>
category=Hetland
uses=Mal:Infoboks gard
titlematch=%(Stavanger gnr. 24/%
namespace=
include = {Infoboks gard}:gnr:bnr:navn:type:gateadr:[[%PAGE%]]
table=class="wikitable sortable",-,Gnr. ,Bnr., Navn, Type, Gateadr., Artikkel
tablesortcol=2
resultsfooter=\n'''Det er %PAGES% artikler opprettet under Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)'''
</dpl>

Drottsete

2026-05-04T13:28:04Z

PaulVIF:

'''[[Drottsete]]''' var et av [[riksembete]]ne, og var fra [[Middelalderen|høymiddelalderen]] et midlertidig embete hvor et medlem av [[Riksrådet]] ble valgt som stedfortreder monarken når han ikke kunne utøve embetet, på grunn av utenlandsopphold eller fordi han var mindreårig, eller fordi det var en periode med interregnum mellom to monarker. I de tidligste fasene var det oftest fordi kongen var umyndig, siden Norge var et arvekongedømme, under det sentraliserte unionsmonarkiet gjennom [[Kalmarunionen]] fra 1397 var dette et valgkongedømme som skapte interregnumsperioder.

Dette var i praksis det eneste riksembete i Norge i middelalderen. Andre [[Hird|hirdembeter]], som [[stallare]] og [[merkesmann]],forsvant tidlig på 1300-tallet og ble ikke videreført som riksembeter. I [[Hirdskråen]] fra 1270-åra er drottseten en av de lavere hirdembetsmennene, med ansvar for hirdens forpleining, men fra 1320-åra var det vanlig at drottseten fungerte som kongens stedfortreder ved behov.

Dette skjedde blant annet mens [[Magnus VII Eiriksson]] var umyndig fra 1323 til 1332 da [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) var drottsete. Drottseten ble dermed også i praksis riksrådets leder. Embetet ble allikevel ofte stående ubesatt. Den siste drottseten, [[Sigurd Jonsson (1390–1453)|Sigurd Jonsson]] (1390–1453), ble utnevnt av [[Erik av Pommern]] i 1439. Han nevnes fortsatt som drottsete i 1442, og satt nok til [[Christoffer av Bayern]] ble valgt til konge det året. Sigurd Jonsson ble etter Christoffers død utnevnt til riksforstander og riksrådsformann. I praksis var nok dette det samme som drottsete.

Den siste som benyttet en tilsvarende tittel i en liknende posisjon var [[Jon Svalesson Smør (1420–1483)|Jon Svalesson Smør]] som i perioden etter [[Christian I]]s død i 1481 var norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] i januar/februar 1483.
{| class="wikitable"
|+ Drottseter
|-
! Navn !! Fra-til !! Årsak
|-
| [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] || 1323–1332 || Kong [[Magnus VII Eiriksson]] umyndig
|-
| Ivar Ogmundsson Rova || 1334 || Kongen i utlandet
|-
| [[Orm Øysteinsson (1315–1358)|Orm Øysteinsson]] || 1350-1355 || [[Håkon VI Magnusson]] umyndig
|-
| rowspan="2" align="left" |[[Ogmund Finnsson (1315–1388)|Ogmund Finnsson]] || 1364-1371|| Kong [[Håkon VI Magnusson]] hyppig i utlandet
|-
| 1380-1386|| Kong [[Olav Håkonsson]] umyndig
|-
| rowspan="2" align="left" |[[Sigurd Jonsson (1390–1453)|Sigurd Jonsson]] || 1439-1442 || interregnum [[Erik av Pommern|Erik III]] og [[Christoffer av Bayern|Christoffer]]
|-
| 1449-1453 || interregnum [[Christoffer av Bayern|Christoffer]] og [[Christian I]]
|-
| [[Jon Svalesson Smør (1420–1483)|Jon Svalesson Smør]] || 1481-1483 || Interregnum [[Christian I]] og [[Hans av Brandenburg|Hans]]
|}
I unionstiden sto mye av den politiske maktkampen mellom unionsmonarkiet og den innenlandske politiske eliten i Norge med erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] i spissen. Men med [[reformasjonen]] i 1537 ble Norge politisk underordnet Danmark. Det politisk umyndiggjorte Norge etter 1537, det såkalte «lydriket», hadde ikke plass for noen innenlandske riksstyringsembeter.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Riksembetene|Riksembetene]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/drottsete|drottsete}}

[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Riksrådet]]
[[Kategori:Verdslige embeter]]
{{bm}}{{ikke koord}}

Anita Persdatter Ravna (f.1961)

2026-05-04T10:05:28Z

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Anita Persdatter Ravna (f.1961) til Anita Persdatter Ravna (f. 1961): Skrivefeil

{{thumb|Anita Persdatter Ravna født 1961 Sametingsrep 2013–2017, valgkrets 7 Sør-Norge, NSR Foto Kenneth Hætta, 14.10.2013.jpg|Anita Persdatter Ravna. Sametingsrepresentant 2013–2017, valgkrets 7 Sør-Norge, [[Norske Samers Riksforbund|NSR]] {{Byline|Kenneth Hætta/Sametinget (2013)}}}}
{{thumb|Plenumsledelsen 2013–2016 Foto Kenneth Hætta, Sametinget, 16.10.2013.jpg|Plenumsledelsen 2013–2016. Fra venstre: nestleder Anita Persdatter Ravna, [[Mathis Nilsen Eira (f. 1949)|Mathis Nilsen Eira]], plenumsleder [[Jørn Are Gaski (f. 1966)|Jørn Are Gaski]], [[Sandra Márjá West (f. 1990)|Sandra Márjá West]] og [[Marie Therese Nordsletta Aslaksen (f. 1979)|Marie Therese Nordsletta Aslaksen]]. {{Byline|Kenneth Hætta/Sametinget (2013)}}}}
[[Anita Persdatter Ravna (f. 1961)|Anita Persdatter Ravna]] (født 15. februar 1961 i [[Tana]] er samepolitiker og har representert [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR) på [[Sametinget]].

Hun er bosatt i [[Moss]] og jobber som NAV-leder.

Hun er mor til [[Aili Guttorm (f. 1991)|Aili Guttorm]], som etterfulgte henne på Sametinget i 2017.<ref>Brenli, Erik: ''Aili vil ikke gjøre som moren sier. NSR-politikeren «arver» sametingsplassen fra sin mor.'' Sagat, onsdag 15. mars 2017, s. 12–13. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sagat_null_null_20170315_61_53_1}}.</ref>

==Sametingsperioder==
===2013–2017===
Innvalgt i valgkrets 7 Sør-Norge for [[Norske Samers Riksforbund|Norske Samers Riksforbund (Norgga Sámiid Riikasearvi)]].

Medlem i plan- og finanskomitéen. Nestleder i plenumsledelsen 2013–2016.
==Referanser==
<references/>
==Kilder og litteratur==
*Hesla, Gyda Katrine: [https://www.nrk.no/sapmi/xl/vil-vaere-same%20-folk-i-frp-melder-seg-inn-i-sametingets-valgmanntall-uten-a-vaere-same-1.16150844 ''De falske samene.''] NRK Sápmi, 10.12.2022. Besøkt 04.05.2026.
*Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/tidligere-sametingsrepresentanter/sametingets-representanter-2013-2017/ ''Sametingets representanter 2013–2017.''] Det 7. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
==Eksterne lenker==
*{{WP-lenke|Anita Persdatter Ravna|nb}}
*[https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Anita%20Persdatter%20Ravna ''Anita Persdatter Ravna på Commons''.] Besøkt 04.05.2026.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1961]]
[[Kategori:Karasjok kommune]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Sametinget]]
[[Kategori:Politikere]]
[[Kategori:Sametingsrepresentanter]]
[[Kategori:Samisk politikk]]

{{DEFAULTSORT: Ravna, Anita Persdatter }}
{{bm}}
{{KL}}
{{spire}}

Sunniva Gylver (f. 1967)

2026-05-04T08:40:57Z

Cnyborg:

'''[[Sunniva Gylver (f. 1967)|Sunniva Gylver]]''' f. Diderichsen (født 7. januar 1967 i [[Danmark]]) ble [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]] i 2025. I tillegg til sitt virke som prest og biskop har hun gitt ut flere bøker, og hun har leda flere programmer om tro og livssyn på fjernsyn.

==Slekt og familie==
Hun er barn av dansk-norske foreldre.

I 1988 ble hun gift i [[Nordstrand kirke]] med gipsstøper [[Lars Kristian Gylver (1966–2021)|Lars Kristian Gylver]] (1966–2021). De har tre barn; blant dem finner vi miljøvernaktivisten [[Gina Gylver (f. 2001)|Gina Gylver]] (f. 2001). Boka ''Midt i alt som er'' fra 2022 har utgangspunkt i at ektemannen døde av [[kreft]] året før.

==Liv og virke==
Hun ble født i Danmark, men vokste opp i [[Oslo]]. Etter studier ved [[Menighetsfakultetet]] ble hun cand.theol. i 1995. Hun har også et mellomfag i sosiologi. I 1996 ble hun ungdomsprest i [[Røa menighet|Røa]] og [[Voksen menighet|Voksen]] menigheter i Oslo. Året etter ble hun så studentprest ved [[Høgskolen i Oslo]], der hun var til 2003. Da ble hun kapellan i [[Grønland menighet]] i Oslo. I 2013 ble hun stipendiat ved Menighetsfakultetet, og hun har også vært universitetslektor der. Hennes siste jobb før hun ble biskop var som sokneprest til [[Fagerborg menighet]].

I 1996 var hun programleder for serien ''Nåde den som tror'' på [[TV2]]. Hun hadde blitt intervjua i forrige sesong, da [[Per Anders Nordengen (f. 1953)|Per Anders Nordengen]] var programleder, og dette gjorde så sterkt inntrykk på medprogramleder [[Espen Sletner]] at da Nordengen måtte hoppe av ba han Gylver om å lede serien. Hun har også leda to andre livssynsserier. I 2006 ble hun den første kvinnelige presten som talte i en [[moské]].

Den 5. desember 2024 ble hun valgt til biskop av Oslo, og hun ble vigsla den 23. februar 2025.

==Bibliografi==

*Gylver, Sunniva: ''Åpen himmel''. Utg. Damm. Oslo. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082808181}}.
*Gylver, Sunniva.:''Søndager med Sunniva : 52 tanker fra livet''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013031905016}}.
*Ishaq, Bushra og Sunniva Gylver: ''Tro på tvers''. Utg. Vårt land forlag. Oslo. 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021102648555}}.
*Gylver, Sunniva: ''Midt i alt som er''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000015775}}.
*Svartdahl, Egil m.fl.: ''Plussord vol. 2 : 366 andakter''. Utg. Genesis. 2023. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000028561}}.
*Gylver, Sunniva: ''Himmel på jord''. Utg. Kagge forlag. 2024. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000037170}}.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Sunniva Gylver|nb}}.
* [https://www.kirken.no/nn-NO/bispedommer/Oslo/biskop/ Biskop Sunniva Gylver], Den norske kirke.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Fødsler i 1967]]
{{DEFAULTSORT:Gylver, Sunniva}}

Aili Kirste Strømeng Arntzen (f. 1994)

2026-05-04T08:35:33Z

EvaRogneflåten: Ny side: <onlyinclude> {{thumb|Aili Kirste Strømeng Arntzen født 1994 Sametingsrepresentant Valgkrets 7 Sør-Norge, NSR Foto Sametinget, 02.12.2025.jpg|Aili Kirste Strømeng Arntzen. Sametingsrepresentant. Innvalgt i valgkrets 7 Sør-Norge for NSR 2025–2029. {{byline|Sametinget (2025)}}}} '''Aili Kirste Strømeng Arntzen''' (født 25. april1994) er organisasjonsmenneske, lokalpolitiker i Bergen og samepolitik…

<onlyinclude>
{{thumb|Aili Kirste Strømeng Arntzen født 1994 Sametingsrepresentant Valgkrets 7 Sør-Norge, NSR Foto Sametinget, 02.12.2025.jpg|Aili Kirste Strømeng Arntzen. Sametingsrepresentant. Innvalgt i valgkrets 7 Sør-Norge for [[Norske Samers Riksforbund|NSR]] 2025–2029. {{byline|Sametinget (2025)}}}}
'''[[Aili Kirste Strømeng Arntzen (f. 1994) |Aili Kirste Strømeng Arntzen]]''' (født 25. april1994) er organisasjonsmenneske, lokalpolitiker i [[Bergen]] og samepolitiker. Hennes samiske navn er Lehttá Kirste Britte Aili Kirste.

Hun sto på fjerdeplass på lista til [[Partiet Sentrum]] i [[Bergen]] ved kommunevalget i 2023. Hun er aktiv i [[Norges Handikapforbunds Ungdom]] (NHFU), [[Mental Helse Ungdom]] og i flere andre organisasjoner.

Hun har tidligere vært vararepresentant på [[Sametinget]] for [[Høyre (Olgešbellodat)|Høyre]], og representerer fra 2025 [[Norske Samers Riksforbund|NSR]]. Hun engasjerer seg i nasjonalpolitikken gjennom [[Partiet Sentrum]].<ref>[https://nsr.no/nsr/kandidatene-i-sor-norge-med-hjerte-for-bade-sprak-kultur-og-rettferdighet/ ''Kandidatene i Sør-Norge – med hjerte for både språk, kultur og rettferdighet.''] NSR. Besøkt 04.05.2026.</ref></onlyinclude>
==Sametingsperioder==
===2025–2029===
Innvalgt i valgkrets 7 Sør-Norge for [[Norske Samers Riksforbund|Norske Samers Riksforbund, NSR]] (Norgga Sámiid Riikasearvi).

Medlem i oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen. <ref>[https://sametinget.no/politikk/politisk-organisering-og-ledelse/partier-representanter-og-parlamentariske-ledere/sametingets-representanter-og-vararepresentanter-2025-2029/ ''Sametingets representanter og vararepresentanter 2025–2029.''] 09.10.2025. Besøkt 14.04.2026.</ref>

Arntzen var fjerdekandidat for [[Norske Samers Riksforbund|NSR]] og blei presentert slik på hjemmesiden deres: [hun] er aktiv i det samiske miljøet på Vestlandet og har arbeidet med synliggjøring av samisk språk og kultur i Bergen siden 2013. <ref>[https://nsr.no/nsr/kandidatene-i-sor-norge-med-hjerte-for-bade-sprak-kultur-og-rettferdighet/ ''Kandidatene i Sør-Norge – med hjerte for både språk, kultur og rettferdighet.''] NSR. Besøkt 04.05.2026.</ref>
===2013–2017===
Innvalgt i valgkrets 7 Sør-Norge som vararepresentant for [[Høyre (Olgešbellodat)]]. Fast representant 2016–2017.

==Referanser==
<references/>
==Kilder og litteratur==
*Arntzen, Aili Kirste Strømen: [https://www.handikapnytt.no/tilgjengelighet-i-sentrum-for-samisk-politikk/ ''Tilgjengelighet må stå i sentrum for samisk politikk.''] Handicapnytt, 04.09.2025. Besøkt 04.05.2026.
*Norberg, Solveig: [https://www.nrk.no/sapmi/enklere-for-aili-a-hoppe-fallskjerm-enn-a-komme-seg-opp-pa-talerstolen-i-sametinget-1.17507505 ''Stiller til valg: – Lettere for meg å hoppe i fallskjerm enn å komme frem til talerstolen.''] NRK Sápmi, 16.08.2025. Besøkt 04.05.2026.
*Ramstad, Helge Olav H.: [https://nhf.no/aili-kirste-arntzen/ ''Aili Kirste Arntzen.''] Handikapnytt. Besøkt 04.05.2026.
*Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/politisk-organisering-og-ledelse/partier-representanter-og-parlamentariske-ledere/norgga-samiid-riikkasearvi-norske-samers-riksforbund/aili-kirste-stromeng-arntzen/ ''Aili Kirste Strømeng Arntzen. Lehttá Kirste Britte Aili Kirste.''] Besøkt 04.05.2026.
*Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/tidligere-sametingsrepresentanter/sametingets-representanter-2013-2017/ ''Sametingets representanter 2013–2017.''] Det 7. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
*Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/politisk-organisering-og-ledelse/sametingets-plenum/ ''Sametingets plenum 2025–2029''.] Det 10. Sameting. Besøkt 10.03.2026.
*{{WP-lenke|Aili Kirste Strømeng Arntzen|nb}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1994]]
[[Kategori:Karasjok kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Sametinget]]
[[Kategori:Politikere]]
[[Kategori:Sametingsrepresentanter]]
[[Kategori:Samisk politikk]]
{{DEFAULTSORT:Arntzen, Aili Kirste Strømeng}}
{{bm}}
{{KL}}

Norges Handikapforbund

2026-05-04T08:19:09Z

EvaRogneflåten: Ny side: '''Norges Handikapforbund''' (NHF) blei stifta i 1931 under navnet Norges Vanførelag, og har hovedkontor i Oslo. Forbundets ungdomsorganisasjon (NHFU) blei stifta i 1979. Forbundet er en medlemsorganisasjon med nærmere 13 000 medlemmer og har en demokratisk struktur, med valgte representanter i alle ledd. Landsmøtet er Norges Handikapforbunds høyeste myndighet. Mellom landsmøtene ledes NHF av sentralstyret. Sentraladministra…

'''[[Norges Handikapforbund]]''' (NHF) blei stifta i [[1931]] under navnet Norges Vanførelag, og har hovedkontor i [[Oslo]]. [[Norges Handikapforbunds Ungdom|Forbundets ungdomsorganisasjon (NHFU)]] blei stifta i [[1979]].

Forbundet er en medlemsorganisasjon med nærmere 13 000 medlemmer og har en demokratisk struktur, med valgte representanter i alle ledd. Landsmøtet er Norges Handikapforbunds høyeste myndighet. Mellom landsmøtene ledes NHF av sentralstyret. Sentraladministrasjon ligger i [[Oslo]]. NHF har lokallag over hele landet, fordelt på ni regioner, 12 landsforeninger, samt [[Norges Handikapforbunds Ungdom|(NHFU)]].<ref>Norges Handikapforbund: [https://nhf.no/om-oss/organisasjonen/ ''Om organisasjonen''.] Besøkt 04.05.2026.</ref>

Forbundet har som formål å arbeide for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få sine rettigheter innfridd og kunne delta i samfunnslivet på lik linje med funksjonsfriske.
== Landsforeninger ==
Landsforeningene har mange diagnoserettede aktiviteter og tilbud, som kurs, samtalegrupper og sosialt samvær. I tillegg påvirker de helse- og rehabiliteringstilbudet i Norge gjennom helsepolitisk arbeid.
*Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF)
*Handikappede Barns Foreldreforening (HBF)
*Landsforeningen for Amputerte (LFA)
*Landsforeningen for Arthrogryposis Multiplex Congenita (AMC)
*Landsforeningen for Nakkeskadde (LFN)
*Landsforeningen for Slagrammede (LFS)
*Landsforeningen for Polioskadde (LFPS)
*Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS)
*Landsforeningen for skeive funkiser (LFSF)
*Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse (LKB)
*Norsk forening for Arvelig- Spastisk Paraparese/- Ataksi (NASPA)
*Pasientskadeforeningen

== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*[https://nhf.no/ ''Norges Handikapforbunds hjemmeside.''] Besøkt 04.05.2026.
*{{WP-lenke|Norges Handikapforbund|nb}}

[[Kategori:Helserelaterte foreninger]]
[[Kategori:Etableringer i 1931]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{spire}}

Erling Vidkunnsson (1292–1355)

2026-05-04T07:02:54Z

PaulVIF: /* Politisk virke */

{{under arbeid}}
'''[[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske]]''' (født antatt i 1292, død 1355) var [[ridder]], [[Riksrådet|riksråd]] og [[drottsete]]. Han var i sin samtid Norges rikeste og mektigste mann. Han skal etter hvert ha eid mer enn sju prosent av alt adelsgods i landet, herunder Giske-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene.

== Familie ==
Han var sønn av baron, [[lendmann]] og riksråd [[Vidkunn Erlingsson]] (ca. 1260–1302) og Gyrid Andresdatter (død 1323).

Han ble gift med Elin Toresdatter (nevnt 1329–1347), datter av kansler og baron Tore Håkonsson (d. 1317) og Ingebjørg Erlingsdatter (d. 1315). Gjennom dette ekteskapet fikk han også store eiendommer på Østlandet.

De fikk barna
* Bjarne Erlingsson (d. 1353) som døde barnløs.
* Ingeborg Erlingsdatter (nevnt første gong 1338, død trolig 1370). Hun ble gift med ridder, lagmann, riksråd [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av [[Sudrheimgodset|Sudrheim]]. Hun fikk en stor etterslekt i [[Sudreimsætten]].
* Gyrid Erlingsdatter som ble gift med Eiliv Eilivsson av [[Naustdalsætten]].
* Sigrid Erlingsdatter (d. 1356).

== Godseier ==
Erling Vidkunnsson samlet seg store eiendommer, både gjennom arv og oppkjøp.

Etter moren hadde han [[odelsrett]] til Ståreim med tilliggende gods og trolig også noe av Tornberg-ættens tidligere jord. Han innløste trolig Ståreim på odel i 1324.

Etter onkelen [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)|Bjarne Erlingsson]] (1250–1313) arvet Erling det meste av det omfattende Bjarkøy-Giske-godset. Kildene er uklare på hvem Bjarne Erlingsson testamenterte setegården [[Giskegodset|Giske]] til. Det kan både ha vært hans sønnedatter Kristine, eller til sønnekonen Kristine Toresdatter. Hun var også søster av Erlings hustru, slik at Erling først overtok Giske etter hennes død, trolig omkring 1340.

Han ble i blant omtalt som Erling «i Bjarkøy», og dette kan tyde på at han førte personlig tilsyn med eiendommene sine nord i landet. Men han ser ut til å ha hatt sitt hovedsete fra tidlig i 1340-årene på Giske. Her satt han som [[sysselmann]] over [[Sunnmøre]], i hvert fall fra 1347. På den tiden gjorde han bruk av sin bygård Bjarnegard i småkaupangen på [[Veøya|Veøy]] i [[Romsdal]]. Han hadde store vareinntekter fra sine jordeiendommer, ikke minst fra fiske og sjøfangst, og han må ha vært involvert i den økonomiske virksomheten både på Veøy og i [[Bergen kommune|Bergen]]. Han hadde et skip i fart på [[Island]] og søkte i 1340 å få bygd ytterligere et ved bispestolens anlegg på Holmen i Bergen, samtidig som han var interessert i leien av et av biskopens egne skip. Han hadde også mye å gjøre med stadige jordegodsforretninger.

Gjennom sin hustru Elin Toresdatter fikk Erling tilgang til hennes arvelodd i farens jord på [[Østlandet]] og [[Orknøyene]], og arvet også senere søsteren Kristine og brorsønnen Stig Håkonsson.

I tillegg skaffet Erling seg ny jord gjennom kjøp og andre transaksjoner. Samlet er det anslått at jordeiendommene hans utgjorde minst sju prosent av alt adelsgods i Norge. Det gjorde ham til landets uten sammenligning største private godseier.

== Politisk virke ==

=== Drottsete ===
{{Utdypende artikkel|Drottsete}}

=== Utenrikspolitikk ===

=== Innenrikspolitikk ===

=== Kirken ===

=== Opprør mot Magnus Eiriksson ===
{{Utdypende artikkel|Magnus VII Eiriksson}}

=== Riksråd og sysselmann ===

== Død ==

== Kilder og litteratur ==
* [https://snl.no/Erling_Vidkunnsson_av_Bjarkøy_og_Giske Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

{{DEFAULTSORT:Vidkunnsson, Erling}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]
[[Kategori:Lendmenn]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
{{bm}}

Harstad lille sanggruppe

2026-05-03T21:33:40Z

Gunnar E. Kristiansen: satt inn galleri

{{thumb|Harstad lille sanggruppe og Zero i Harstad Tidende 15.05.1987.jpg|Harstad lille sanggruppe med [[Hanne Kristine Iversen]], [[Gjertrud Pedersen]], [[Mari Tolo]], [[Lise Methi]], [[Ranveig Heidi Jørgensen]] og [[Siv Vasshaug]] sammen med [[Robert Carding]]. [[Tommy Thorkildsen]] og [[Jørn Pedersen]] fra Zero band som under fylkesfinalen i Troms i [[Ungdommens kulturmønstring]] ble de andre fra Harstad av totalt seks vinnere til landsfinalen |John H. Berthung/Harstad Tidende.}}
'''[[Harstad lille sanggruppe]]''' var en av seks grupper fra Troms som deltok i [[Ungdommens kulturmønstring]] [[1987]] i [[Larvik]]. Dette var et landsomfattende kulturtiltak for barn og unge mellom 12 og 20 år. I Harstad var mønstringa lagt til [[Harstad Samfunnshus| Samfunnssalen]] 7. mars 1987.

I et oppslag i lokalavisa fortelles det at de deltakende gruppene skulle spille i 10 minutter hver, og at de beste skulle delta i den fylkeskommunale mønstringen i [[Tromsø]] til høsten. Formelle arrangører i Harstad var [[Harstad kommunes kultur og ungdomskonsulent]] i samarbeid med [[Harstad sang og musikkråd]]. Det var gratis adgang på tilstelningen i samfunnshuset.<ref> «Klart for ungdommens kulturmønstring i Harstad» i Harstad Tidende 6. mars 1987.</ref> Det ble to vinnere fra Harstad som skulle til Tromsø; bandet Zero og Harstad lille sanggruppe under ledelse av kantor [[Robert Carding]]. Neste trinn i konkurransen skulle foregå i Tromsø i april/mai. Tilfellet ville at begge Harstad-gruppene gikk videre fra semifinalen i Tromsø 9. mai 1987. Finalene ville gå av stabelen i [[Larvik]] 3. oktober.
<gallery>
Ungdommens kulturmønstring i avisa Tromsø 09.05.1987.jpg|Avisa Tromsø 9. mai 1987.
Fylkesmesterskap i musikk i Nordlys 11.05.1987.jpg|Nordlys 11. mai 1987.
Harstad-ungdom til Landsfinale i Harstad Tidende 15.05.1987.jpg|Harstad Tidende 15. mai 1987.
</gallery>
Søndag 20. september finner vi at Harstad lille sanggruppe deltok under høymessen i [[Harstad kirke]]. Harstad lille sanggruppe besto av sangere fra Harstad Jentekor - et av barnekorene som den gang samlet utgjorde [[Harstad Barne- og Ungdomskor]]. Fredag 2. oktober reiste begge semifinalistene til Larvik. Dessverre har det ikke lykkes å få greie på hvordan det gikk med «våre deltagere».

Søndag ettermiddag, 15. november 1987 var den lille sanggruppa med på musikkandakten i [[Sandtorg kirke]], sammen med [[Harstad barne- og ungdomskor| Harstad jentekor og Harstad Guttekor]]. De var og med under bibliotekets åpne søndag, 29. november, som i følge [[Harstad Tidende]] samlet 600 mennesker – og der Harstad lille sanggruppe «satte melodi på før-jula».<ref>«Breddfullt bibliotek» i Harstad Tidende 3. desember 1987.</ref> Sammen med [[Harstad kammerkor]] sang de juletekster søndag ettermiddag 20. desember i [[Harstad kirke]]. Dette var en adventkonsert etter engelsk mønster med norske og engelske julesanger under ledelse av Robert Carding.<ref>Annonse: «Harstad kammerkor» i Harstad Tidende 19. desember 1987.</ref> Konserten fikk gode ord i «Byrunden», med stor takk til korene og Carding og hans traktering av cembaloen som var skaffet tilveie for anledningen.

Våren [[1988]] ble deltakerne til kulturutvekslingsbesøket til [[Umeå]], Harstads vennskapsby i [[Sverige]] tatt ut. Her framgår det at Harstad lille sanggruppe skulle delta sammen med [[Bondeungdomslaget]] i Harstad, Divisjonsmusikken, som vi seinere kjenner som [[Hærens musikkorps]], [[Harstad Mandskor]], [[Arctimus]], [[Harstad lille Damekor]], [[Harstad Janitsjar]], [[Børge Ytterstad band]] og [[Corny Horns]]. Disse skulle representere «Harstaddagene» i Umeå i tiden 3. til 5. juni 1988.<ref>«Harstad til Umeå» i Harstad Tidende 22.mars 1988.</ref> Vi har imidlertid ikke funnet at Harstad lille sanggruppe ble med til Umeå. Under alle omstendigheter er de ikke nevnt i omtalen av besøket i Harstad Tidendes to siders oppslag 8. juni 1988. Men på bibliotekets «Åpen søndag» 3. desember [[1989]] mellom klokka 11.00 og 18.00 var de med i følge annonse 8. desember 1989, som gjentok seg 8. desember [[1990]] – for åpen søndag 9. desember. Og her slutter vår framstilling av Harstad lille sanggruppe.

== Kilder ==
*Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser.

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Kor]]
[[Kategori: Ungdomskor]]
[[Kategori: Etableringer i 1986]]
[[Kategori: Opphørsår ukjent]]

Bjarkøyætten

2026-05-03T19:19:26Z

PaulVIF: /* Noen kjente medlemmer av slekta */

{{thumb|Bjarkøygodset.jpg|Bjarkøy med godset avmerket.|type=Kart|Finn Bjørklid}}
{{Thumb|Tore Hund bauta.jpg|Bauta over Tore Hund og ætta hans reist på Bjarkøy 1980.|Einar Furu|2013}}
'''[[Bjarkøyætten]]''' var en stormannsætt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og som stammett opprinnelig fra Bjarkøya i dagens [[Harstad kommune]]. Navnet Bjarkøy stammer fra den svenske byen Birka, som ligger på Björkö i innsjøen Mälaren, og er blitt ensbetydende med «handelssted».

På Bjarkøya er det funnet ringtun fra år 200 e.Kr. og er det nordligste tunanlegget i verden. Bjarkøy var kjernen i handelen nordover, og Bjarkøyætta var den mektigeste nordnorske slekta i vikingtida. Etter hvert fikk slekta også store gods i Sør-Norge.

Da kong [[Magnus VII Eiriksson]] (1316–1374) i årene 1323 til 1331 var mindreårig, ble [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av Bjarkøy [[drottsete]] og riksstyrer i landet. Erling Vidkunnsson skal ha vært Norges rikeste og mektigste mann.

Erling Vidkunnsson var den siste mannlige medemmer av slekten, slekten ble videreført gjennom hans døtre etter at sønnen Bjarne døde barnløs.

[[Tore Hund]] (f. rundt 990, d. ant. 1032) var den første kjente medlem av slekten, det er imidlertid lite som er kjent om hans familieopphav, bortsett fra at han var gift og hadde søsken, så det kan godt være at han giftet seg til godset på Bjarkøy.

== Noen kjente medlemmer av slekta ==
Årstallene, særlig de tidligste, er noe usikre og er ca-tall.
* [[Tore Hund]] (990–1032)
** Sigurd Toresson Hund, lendmann under [[Harald Hardråde]].
*** Ragnhild Sigurdsdatter. Gift med [[Jon Arnesson]] på [[Giskegodset|Giske]].
**** Sigurd Jonsson Hund
**** Vidkunn Jonsson (nevnt 1095–1139),, tremenning til kong [[Olav Kyrre|Olav III Haraldsson Kyrre]] (ca. 1050–1093).
**** Ragna Jonsdatter. Gift med Bjarne Mårdsson, [[lagmann]] i [[Hålogaland]].
***** Ivar Bjarnesson
****** Erling Ivarsson, lendmann
******* [[Bjarne Erlingsson (1250–1313)|Bjarne Erlingsson]] (1250–1313), baron, lendmann og riksråd. Gift med Margreta Nikolasdatter fra [[Giskegodset|Giske]]
******* [[Vidkunn Erlingsson]] (ca. 1260–1302), baron, lendmann og riksråd. Gift med Gyrid Andresdatter (død 1323).
******** [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355), ridder, riksråd og riksforstander ([[drottsete]]). Gift med Elin Toresdatter (nevnt 1329–1347), datter av kansler og baron Tore Håkonsson (d. 1317) og Ingebjørg Erlingsdatter (d. 1315).
********* Bjarne Erlingsson (d. 1353), døde barnløs.
********* Ingeborg Erlingsdatter (nevnt første gong 1338, død trolig 1370). Gift med ridder, lagmann, riksråd [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av [[Sudrheimgodset|Sudrheim]]. Se slekten [[Sudreimsætten]].
********** [[Agnes Sigurdsdatter]]. Gift med den svenske adelsmannen Jon Marteinsson (d. ca 1400)
*********** Magnus (død før 1409),
*********** Katarina Jonsdatter. Gift med Alv Haraldsson, ridder og riksråd
*********** Ingebjørg Jonsdatter. Gift med Olav Håkonsson, ridder og riksråd
*********** [[Sigurd Jonsson (1390–1453)|Sigurd Jonsson]] (1390–1453) av Sudreim, Giske og Bjarkøy. Ridder, riksråd, høvedsmann og [[drottsete]]/riksforstander. Gift med Filippa Hansdatter (ca. 1415–1477/78)
************ Hans Sigurdsson (d. 1466) junker, slektens siste mann i Norge.
********* Gyrid Erlingsdatter. Gift med Eiliv Eilivsson av [[Naustdalsætten]]
********* Sigrid Erlingsdatter (d. 1356).
* Sigurd, høvding på [[Trondenes]].
* Sigrid, først gift med Olve Grjotgardson på [[Egge kommune|Egge]], deretter med [[Kalv Arnesson]] (d. 1051) fra [[Giskeætta]] på [[Sunnmøre]].

Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner.

Om arveoppgjøret etter junker Hans, se [[Gørvel Fadersdatter]] og [[Ingerd Erlendsdotter]] (1440–1525).

== Kilder og litteratur ==

* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Bjark%C3%B8y%C3%A6tta|Bjarkøyætta}}

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bjarkøy (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Bjarkøy]]
[[Kategori:Middelalderen]]
{{bm}}{{ikke koord}}

Kanebogen barnegospel

2026-05-03T13:22:57Z

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn fotos og galleri

{{Thumb|Kanebogen barnegospel i Harstad Tidende 28.10.1991.jpg|Kanebogen barnegospel i fri utfoldelse. Prest Jan Høifødt ønsker seg ny kirke. Det blir litt trangt i Senterkirken, men vi har det moro - og vi har faktisk plass til flere.|[[Harstad Tidende]]}}
'''[[Kanebogen barnegospel]]''' ble stiftet/startet i [[Senterkirken]] i [[Kanebogen Senter]] 2. oktober [[1986]]. Da [[Fredly kapell]] brant ned natt til 29. november [[1984]] ble folk i [[Kanebogen]], [[Åsby]], [[Gansås]], [[Stangnes]] [[Medkila]] og [[Holtet]] uten et Gudshus de kunne kalle sitt eget. «Senterkirka» ble et brukbart substitutt inntil [[Kanebogen kirke]] sto ferdig i [[1999]].
{{Thumb|Kanebogen barnegospel i Harstad Tidende 29.11.1993.jpg|Glad julesang fra [[Kanebogen barnegospel]] til toner fra [[Jan Høifødt]]. [[Harstad Tidende]] 29.11.1993.|[[Knut Ingebrigtsen]]}}
Til torsdag 2. oktober 1986 ble barn i alderen fra seks til 12 år invitert inn i det som nå var blitt til Senterkirken. Oppstartstidspunktet var satt til kl. 17.00, og barn fra fire-årsalderen kunne også møte, men da måtte de «helst ha følge med en av foreldrene».</ref>«Barnegospel i Senterkirken i dag» i Harstad Tidende 2. oktober 1986.</ref> Barnegospelen i Kanebogen fikk av forskjellige grunner en noe humpete start, men 8. oktober [[1987]] virker de å være i gang. I desember deltok de i garnisonsgudstjeneste i [[Trondenes kirke]] – der [[Åse Helen Hansen]] ledet koret og [[Ann Kristin Winstad]] ble med for å synge. (Begge var medlemmer i [[Harstad Tensing]]). Så går det fram mot mai i [[1990]] før de lar høre fra seg i lokalavisa: Under familiegudstjenesten i Senterkirka 22. april, der ''Barnas kirkebok'' ble delt ut, ser vi at «Kanebogen barnekor» også skulle delta. I oktober [[1991]] fikk koret bilde av seg i avisa, og da gikk også presten, [[Jan Høifødt]] ut og fortalte at det tross et trangt kirkerom var plass til enda flere. Ja, han hadde [[Annie Andersen]], [[Kirstin Høifødt]] og [[May Britt Nilssen]] til å hjelpe med øvinger og annet.<ref>«Sangglede på en mandag» i Harstad Tidende 28. oktober 1991.</ref> 17. november 1991 deltok de igjen under familiegudstjenesten i Senterkirka.
<gallery>
Annonse fra Harstad menighet i Harstad Tidende 02.10.1986.jpg|Harstad Tidende 2. oktober 1986.
Kunngjøring fra Harstad menighet i Harstad Tidende 12.02.1987.jpg|Harstad Tidende 12. februar 1987.
Garnisonsgudstjeneste i Harstad Tidende 12.12.1987.jpg|Harstad Tidende 12. desember 1987.
</gallery>
1. søndag i advent var det lysmesse i Senterkirka kl.18.00 ved barnegosplene, som stilte i nye korkapper. Neste gang de deltok i Senterkirka var søndag 8. mars [[1992]], og i april opplyses det at Kanebogen barnegospel da besto av 25 barn i alderen syv til 12 år.<ref>«Nye tilbud i Kanebogen» i Harstad Tidende 10. april 1992.</ref> I lysmessa på Senteret 29. november var det igjen Kanebogen barnegospel som sang.

Det ble et slags varemerke for Jan Høifødt dette, driften og bruken av barnegospelgruppen i Senterkirka. Til jul spilte han trekkspill – og barna fikk gaver og godteri av nissen. Men alt skal en ende ha – og Kanebogen barnegospels siste opptreden i lokalavisa var 14. desember [[1995]], da var det kateket [[Kjell Arvid Austegard]] som ledet familiegudstjenesten i Senterkirka.

== Kilder ==
*Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms)

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Kanebogen]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Kor]]
[[Kategori: Barnekor]]
[[Kategori: Etableringer i 1986]]
[[Kategori: Opphør i 1996]]

Sudreimsætten

2026-05-03T07:57:16Z

PaulVIF:

{{thumb|0226 Sorum komm.png|[[Sørum kommune]] hadde ættens symbol i kommunevåpenet.}}
'''[[Sudreimsætten]]''', også kjent som Sudreimsætta; Sudrheimsætta; Sudrheimsætten; Sørumsætta; Sørumsætten, var en stormannsslekt med setegården Sudreim (Sørum) på [[Romerike]]. Navnet er avledet fra gårdsnavnet og ble ikke brukt av slektens medlemmer.

Slekta hadde rød, sjutagget stjerne i gull felt i sitt våpen.

Stammefar skal være [[lendmann]] Åle Varg, gift med en datter av kong [[Harald Gille]].

== Noen kjente medlemmer av slekta ==
Årstallene, særlig de tidligste, er noe usikre og er ca-tall.
* Åle Varg (1110–1150), lendmann på Romerike, svigersønn av [[Harald Gille]].
** Ivar Aalesson Mok (1150–1180), lendmann
*** Olav Ivarsson Mok (1180–1224), sysselmann på Hedmark.
**** Ivar av Skedjuhov (d. 1240), lendmann.
***** Jon Raude Ivarsson (d. 1312) til Sudreim, baron
****** [[Havtore Jonsson]] (1275–1320), baron, sysselmann, gift med [[Agnes Håkonsdatter]], datter av [[Håkon V Magnusson]].
******* [[Jon Havtoresson]] (1312–1395) av [[Elingård]], ridder, riksråd
******** [[Håkon Jonsson]] (1345–1391), godseier og riksråd.
******** [[Ulv Jonsson]], stamfar til den svenske adelsslekt Roos af Hjelmsäter
********* [[Cecilia Jonsdatter]]. Gift med ridder Ulf Holmgeirsson, [[Värmlands län|Värmland]].
******* [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd. Gift med Ingeborg Erlingsdatter, datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] og arving av [[Giskegodset|Giske]]- og [[Bjarkøygodset]]. Se [[Bjarkøyætten]].
******** Håkon Sigurdsson
******** [[Agnes Sigurdsdatter]]. Gift med den svenske adelsmannen Jon Marteinsson (d. ca 1400)
********* Magnus (død før 1409),
********* Katarina Jonsdatter. Gift med Alv Haraldsson, ridder og riksråd
********* Ingebjørg Jonsdatter. Gift med Olav Håkonsson, ridder og riksråd
********* [[Sigurd Jonsson (1390–1453)|Sigurd Jonsson]] (1390–1453) av Sudreim, Giske og Bjarkøy. Ridder, riksråd, høvedsmann og [[drottsete]]/riksforstander. Gift med Filippa Hansdatter (ca. 1415–1477/78)
********** Hans Sigurdsson (d. 1466) junker, slektens siste mann i Norge.

Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner.

Om arveoppgjøret etter junker Hans, se [[Gørvel Fadersdatter]] og [[Ingerd Erlendsdotter]] (1440–1526).

== Kilder og litteratur ==

* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten|Sudreimsætten}}

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Romerike]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Middelalderen]]
{{bm}}{{ikke koord}}

Vestfossen, Hus no. 4 (Øvre Eiker, 49/4)

2026-05-02T21:11:40Z

ÅshildW:

Denne eiendommen fikk betegnelsen Hus no 4 i det første husregistert i 1807, og hus no 4 i det neste husregisteret i 1879.

De opprinnelige bygningene, ble antakelig bygd en gang på 1700-tallet. Husene lå på grunn som tidligere hadde tilhørt herregården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], men som i 1794 ble overdratt til hver enkelt huseier gjennom Rasmus Olsen Skistads testamente.

Eiendommen fikk løpenummer 823 under matrikkelnummer 126 Vestfossen, med landskyld på 2 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette gårdsnummer 49, bruksnummer 4, med en landskyld på 6 øre.

=== '''1845- 1853: Nils Halvorsen''' ===
Grunnboka fører Nils Halvorsen som eier fra 1845.
Nils Halvorsen ble født ca 1788.

=== '''1853 – 1889: Simon Nilsen''' ===
Simon Nilsen kjøpte eiendommen av sin far i 1853. Selgeren beholdt rett til å bruke eiendommen for sin levetid.
Simon ble født i 1820 og var gift 1849) med Oline Marie Olsdatter født i 1822 på Fiskum. De hadde barna: Bolette født i 1849, Nicoline født 1851, Elen Sørine født 1853, Anna Marie født 1865 og Mariane født 1862,

Folketellingen i 1865

Da folketellingen ble gjennomført I 1875 bodde døtrene Nicoline og Anne Maria sammen med foreldrene. Det gjorde også en pleiesønn: Hans Martinius Johansen født 1868 og Nicolines sønn: Albert Sinius Pedersen født i 1875. De hadde dessuten fire leieboere. Enken Berte Olsdatter født 1800 og hennes sønn murerdreng Andreas Gulbrandsen født 1849, og sagarbeider Olaves Hansen født 1829 og hans kone Maren Kirstine født 1844.

Simon Nilsens enke og arvinger solgte eiendommen i 1889. I 1891 forpaktet Oline et jordstykke under Hedenstad (35/12) og bodde der sammen med datteren Nicoline og hennes fire barn: Albert født 1875, Magda født 1878, Hans født 1879 og Karl født 1881. Alle barna har patronymet Pedersen.

=== '''1889 - 1909: Kristian Kristiansen Røkeberg''' ===
Kristian K. Røkeberg kjøpte eiendommen av Simen Nilsens enke Oline Marie Olsdtr og arvinger i 1889.
Kristian var gift med Olines datter Anne Marie. I 1896 bodde de på Randsfjord og Kristian arbeidet som papirmester.
Ved folketellingen i 1891 https://www.digitalarkivet.no/pf01052790001622

Kristian K Røkeberg solgte eiendommen tilbake til Oline Marie Olsdtr tgl 7.7.1909. fol 3.578.

=== 1909 – 1912: Oline Marie Olsdtr ===
Da hun solgte eiendommen til Albert Pedersen Røkeberg i 1912 med borett for levetid. Hun døde 26.juni 1922.

=== 1912 – 1928: Albert Pedersen Røkeberg ===
Albert Pedersen Røkeberg kjøpte eiendommen i 1912 med borett selgeren for levetid. Hun døde 26.juni 1922.

I 1920 bodde Albert Pedersen Røkeberg, kona Lina og datteren Magda på eiendommen. Det gjorde også:
Adolf Martinius Olsen født 1887, kona Marie født 1884 og barna Albert Martinius født 31.mai 1907, Bergliot Nicoline født 24.mai 1911. Johanne Andersen født 16.juni 1853, Mathea Rolfsrud (kommunal sykepleier) født 6.januar 1881 og Ragnhild Andersen (kjolesyerske) født 19.mars 1894.

=== 1928 – 1940: Anders Lauritzen ===
Anders Lauritzen kjøpte eiendommen i 1928. Han ble født 19.06.1882. Foreldrene hans var Johanna Amundsdtr og Laurits Andersen. I 1891 bodde familien i Saasengården 49/27 . I 1900 bodde Anders i på Læregutthjemmet i Pilestredet 36 i Kristiania og var malerlærling.
I 1904 dro Anders Lauritzen til Amerika. I utflyttingsregistreringen er det ført at han var malersvenn . I 1910 bodde han i Olmsted, Minnesota og arbeidet som maler. Han var gift med Clara Louise Bergh og i 1911 fikk de datteren Elsa.

Han kom tilbake til Norge og Vestfossen. Anders og Signe Johannesen fikk datteren Agnes Johanne 14.06.1914 De giftet seg 13.02.1915.
[[Fil:Hus no 4.JPG|miniatyr|Anders Lauritzen innredet kjelleren for fotografvirksomheten i 1936.]]
Men han dro på nytt i 1917 til Boston. Da er det ført at han var gift maler, og at hensikten med å emigrere var å tjene bedre. Signe er ført som nærmeste pårørende med bosted i Norge. I september 1918 bodde han i Springfield Mass og arbeidet som mekaniker på Duckworth Chains.

Han kom på nytt tilbake til Vestfossen og ved folketellingen i 1920 bodde han og familien som leietakere i [[Vestfossen, Hus no. 3 (Øvre Eiker, 49/3)|hus no 3]].

I 1928 kjøpte han hus no.4 og familien flyttet dit.

Han ble valgt inn i Vestfossen bygningskommune i 1931 og ble leder i 1935.

15.mars 1938 søkte Anders Lauritzen om å «løfte bygningen 70 cm» for å innrede til butikk i kjelleren. Det ble satt inn store vinduer i kjellerveggen og han innredet fotoatelier.

Anders Lauritzen døde 30.mars 1940

=== 1940 – 1965: Signe Lauritzen ===
Det var Signe Lauritzen overtok eiendommen i uskifte etter sin mann.
Men det var datteren Johanne som fortsatte fotografvirksomheten fram til 1955.

Bjarne Bergerud overtok 15.10.1955 driften av fotovirksomheten og inngikk leiekontrakt for butikklokalene i kjelleren og leiligheten i 1.etasje for 10 år.

Bjarne Bergerud ble bare to år i Vestfossen for 12.oktober 1957 ble det bekjentgjort at han hadde overdratt virksomheten til Harry Larson.
Arnt Kristoffersen og Aslaug bodde der etter krigen.

Johanne Lauritzen døde 24.februar 1974

Signe døde 1979.

=== 1965 – 1970: John Bjørgum ===
Signe Lauritzen solgte eiendommen til John Bjørgum i 1965. I 1969 oppsto en eksplosjonsartet brann i en hybel på loftet og loftet ble sterkt brannskadet, resten av huset fikk vann og røykskader.

=== 1970 – 1976: Thorbjørn Talmo ===
Thorbjørn Talmo kjøpte eiendommen av Bjørgum. Talmo drev en periode forretning fra kjelleren som fortsatt sto. Han hadde planer om å sette opp en ny forretningsgård og flytte sin virksomhet Vestfossen varmeservice, Fargehandel og Parfymeri fra Røkeberggården.

=== 1976 – 2006: Jan Poortman ===
Jan Poortman fikk konsesjon til å kjøpe eiendommen i XX og han fikk byggetillatelse for et bygg med legesenter og seks leiligheter.

I 2006 var bygget ferdig og sju seksjoner ble solgt.

=== 2006: Seksjonssameie Storgata 24. ===
I 2025 eies seksjonene av:

Storgata 24 a: Vestfossen legesenter (fra 2oo6)

Storgata 24 b: Kirsti Elisabeth Sundeen (fra 2009)

Storgata 24 c: Cornelia Giljamse (fra 2021)

Storgata 24 d: Wenche og Øivind Bratås (fra 2007)

Storgata 24 e: Rune Poortman (fra 2007)

Storgata 24 f: Kristin Sofie Hoff Kleve og Lars Kristian Hoff ( fra 2017)

Storgata 24 g: Jorid Løken Ranheim (fra 2011

Innholdet i bygdebøkene for Gjemnes

2026-05-02T18:20:40Z

Randihagen: Ny side: == Bind 7 == Blakstad (gnr. 51) Høgset Gjemnes Bruset == Bind 10 == Røvik (gnr. 58) Løbersli Skjerset (gnr. 60) Søvik Øverland {{Under arbeid}}

== Bind 7 ==
Blakstad (gnr. 51)

Høgset

Gjemnes

Bruset

== Bind 10 ==
Røvik (gnr. 58)

Løbersli

Skjerset (gnr. 60)

Søvik

Øverland

{{Under arbeid}}

Solberg (Stavanger gnr. 6/47)

2026-05-02T16:56:19Z

Jan Helge Hansen:

'''SOLBERG''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel|Hundvåg Bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Berge Odels vei (Stavanger)|Berge odels vei]] 28, 4085 Hundvåg.

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Solberg|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=47|gateadr=Berge odels vei 28|postnr=4085}}

==Brukerliste==

===Ole O. Husebø===
Eiendommen ligger ca. 150 m vest for kapellet. Areal 1 dekar. Våningshus oppført 1937 av tømmer i 1½ etasje, 55 m2, 4 rom, kjøkken og eldhus. Branntakst 18 000. Til nåværende eier 1937.

Eier Ole O. Husebø, født 20/5-1892 i Hundvåg, foreldre Malene og Ole P. Husebø.

Gift med Svenny Eiene, født 19/2-1903 i Stavanger.

Barn:

#Margrethe, født 1923
#Olaf P, født 1931

Eieren innehar flere kommunale tillitsverv.

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=965}}

==Referanser==
{{Vedlikehold Stavanger}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]

Novgorod-traktaten

2026-05-02T16:15:59Z

PaulVIF:

'''[[Novgorod-traktaten]]''' ble inngått 3. juni 1326 mellom Republikken Novgorod (i dag [[Russland]]) og Norge og avsluttet fiendlighetene som hadde vært i området. Det seneste var et angrep på området i 1323 av russere og karelere, som et svar på et svensk angrep under den norsk/svenske felleskongen [[Magnus VII Eiriksson]] mot Karelen og Finskebukta. Angrepet i sør ble bilagt gjennom Nöteborg-traktaten mellom Sverige og Russland 12. august samme år, men fordelingen lenger nord, i [[Finnmark]] og på Kolahalvøya var fortsatt uavklart.

Den norske siden ble ledet av [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] (1292–1355) av [[Bjarkøy]] og [[Giske (øy)|Giske]]. Hans gods på Bjarkøy ble brent under angrepet i 1323.

Novgorod-traktaten var en avtale om 10 års våpenhvile i området, men definerte ikke noen riksgrense mellom landene. Avtalen sa bare at «vi overlater grensen til Gud og den norske kongen å trekke slik det tykkes ham og hans samvittighet».

I stedet ble det definert et bufferområde som gikk fra [[Lyngen kommune|Lyngen]] i vest, Kolahalvøya og Kvitsjøen i øst og til Umba i sør. Traktaten bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i disse områdene og begge land fikk rett til å utnytte fiskeressursene og til pelsfangst. Skatten ble betalt i det ettertraktede pelsverket i denne delen av verden, men «ikke mer enn fem gråskinn av hver bue, eller etter gammel sedvane». Sendebud, handelsmenn og andre reisende skulle fritt kunne krysse grensene mellom Novgorod, Karelen og Norge.

Våpenhvilen var ikke 100% effektiv, da det var noen sporadiske plyndrings- og hevntokter fra begge sider, men dette sluttet mot midten av 1400-tallet. På en annen side første den til en varig fred i området.

Det felles skattleggingsområdet ble senere i perioder strukket både vest-, øst- og sørover, blant annet helt til [[Malangen kommune|Malangen]].

Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland.

Det var gjeldende rett helt fram til [[Grensekonvensjonen av 1826]] som avløste den gamle traktaten, og trakk opp definerte grenser for [[riksgrensen]] mellom Norge og Russland.

== Kilder og litteratur ==
* [https://www.britannica.com/event/Treaty-of-Novgorod Treaty of Novgorod], ''Encyclopædia Britannica'' (engelsk)
* Stylegar, Frans-Arne H.. [https://arkeologi.blogspot.com/2014/11/krig-fred-og-fellesskap-i-nord.html Krig, fred og fellesskap i nord], 23. november 2014
* Skogan, John Kristen. ''Norge, Russland og betydningen av Kola-halvøya i historisk lys'', særlig ss. 2–5. Utg. Norsk utenrikspolitisk institutt. Oslo. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010031005018|side=6}}.
* Munch, P.A. (Peter Andreas). ''Om Grændse-Traktaterne mellem Norge, Sverige og Rusland i det 14de Aarhundrede''. Chra. 1852. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021082748033}}.

[[Kategori:Riksgrensa]]
[[Kategori:Norge]]
[[Kategori:Russland]]
[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
[[Kategori:Etableringer på 1300-tallet]]
[[Kategori:1320-åra]]
{{bm}}{{ikke koord}}

Tune (Stavanger gnr. 6/44)

2026-05-02T15:59:23Z

Jan Helge Hansen:

'''TUNE''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel|Hundvåg byde]]<nowiki/>l i Stavanger. Postadresse [[Ulsnesveien (Stavanger)|Ulsnesveien]] 51a, 4077 Hundvåg.

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Tune|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=44|gateadr=Ulsnesveien 51a|postnr=4077}}

==Brukerliste==

===Nikolay N. Husebø===
Eiendommen ligger ca. 2,5 km fra Stavanger. Areal ca. 1 dekar. Våningshus oppført 1932 av plank i 2 etasjer, 74 m2, 5 rom, 2 kjøkken, veranda og kjeller. Branntakst 52 000. Til nåværende eier 1932.

Eier motormann Nikolay N. Husebø, født 10/2-1901 i [[Hundvåg bydel|Hundvåg]], foreldre Anna og Nikolay Husebø. Gift i 1931 med Marie Alida Høye, født 19/4-1904 i Tasta, foreldre Karoline og Laurits Høye.

Barn:

# Minni, født 1931
#Nikolay, født 1941

Leieboer typograf Arne Stausland, født 1933 i Stavanger, foreldre Teodora og Nils Stausland. Gift i 1952 med Minni Husebø, førnevnte datter.

Barn:

#Geir Arne, født 1953
#Wenche, født 1954

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=965}}

==Referanser==
{{Vedlikehold Stavanger}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]

Strandheim (Stavanger gnr. 6/42)

2026-05-02T15:39:16Z

Jan Helge Hansen:

'''STRANDHEIM''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Eiendommen har idag ingen kjent veiadresse.

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Strandheim|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=42}}

==Brukerliste==

===Nils Larsen Husebø===
Eiendommen ligger ca. 2,5 km fra Stavanger. Areal ca. 1 dekar. Våningshus oppført 1934 av laftet plank i 1½ etasje, 63 m2, 4 rom, kjøkken, veranda og kjeller. Branntakst 24 000. I slektens eie siden 1890, til nåværende eier 1934.

Eier forskalingssnekker Nils Larsen Husebø, født 28/7-1892 i Hundvåg, foreldre Laura og Lars N. Husebø.

Gift med Theresie Jacobsen, født 18/4-1899 i Stavanger, foreldre Theresie og Ingvald Jacobsen.

Barn:

1. Gunnar, født 1921

2. Torleif, født 1926

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=965}}

==Referanser==
{{Vedlikehold Stavanger}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]

Samyrkelaget Spjelkavik

2026-05-02T15:32:25Z

Pmt: Ny side: {{under arbeid}} '''Samyrkelaget Spjelkavik''' vart stifta 28. februar 1946 i bygda Spjelkavik. == Kjelder == * ''Samyrkelaget Spjelkavik, Emblem samvirkelag''. Utg. [Sunnmøre samvirkelag]. Ålesund. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072500060}}. Kategori:Spjelkavik

{{under arbeid}}
'''Samyrkelaget Spjelkavik''' vart stifta 28. februar 1946 i bygda Spjelkavik.

== Kjelder ==

* ''Samyrkelaget Spjelkavik, Emblem samvirkelag''. Utg. [Sunnmøre samvirkelag]. Ålesund. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072500060}}.

[[Kategori:Spjelkavik]]

Skogsrud under Nordre Hol (64/1)

2026-05-02T12:32:41Z

Stein Olav Jørgensen: /* Familier som bodde her */

{{Infoboks gard
| navn = Skogsrud under Nordre Hol
| målform = nb
| bgfarge =
| bilde =0414-01383.jpg
| bildetekst =Skogsrud i 1905, foto Leif Hafsal
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 64
| bnr = Umatrikulert, under bnr. 1
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type = Husmannsplass
| gateadr =Hersetgutua 16
| postnr =2323
| merknad = {{Vangintro}}
}}'''Skogsrud''' var en husmannsplass under [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]] (gnr. 64) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]]. Skogsrud ble lagt under garden ca år 1900.

==Familier som bodde her==

'''1792'''

Giert Allertson

'''1865'''

Folketellingen 1865:

Johan Larsen, Husf. Husm. m.j Gift, 49 år Va

Berthe Christiansdatter, hans kone. Gift, 49 år Va

Kjersti Johansdatter, deres datter Ugift, 19 år Va

Margrethe Johansdatter, deres datter Ugift, 13 år Va

Johannes Johansen, deres sønn Ugift, 13 år Va

Christian Johansen, deres sønn Ugift, 10 år Va

Oliv Helgesdatter, Logerende Bager Enke, 62 år Va

'''1875'''

F.t. 1875:

Mikkel Johansen, Husf. Husm.m.j Ugift, f.1850 Va

Kristian Johansen, Broder. Simpel Arb.md. Ugift, f.1856 Va

Kjersti Johansen, Søster. Tjener på Hamar. Ugift, f.1848 Va

Margrete Johansen, Søster.

Hjelper Moderen og Broderen Ugift, f. 1853 Va

Berthe Kristiansdatter, Moder.

Har levebrød på garden. Enke, f. 1819 Va

== Bygninger, jord og dyr ==
Opplysninger om bebyggelse i [[Åbot|Åbot]]<nowiki/>sforretning i 1792.

Bygninger:

* Stue med låve loft – Spon
* Låve med treskelåve og logulv og forlaug(?) Spon
* Fehus muret av stein, til 2-3 naut og noen sauer. Tømret omkværv med trev. Spon
* En liten badstu – Spon

Samt et lite stabbur og størhus til husmann Giert Allertson.

Beholdning:

I følge folketellingen i 1865 var den slik:
{| class="wikitable"
|Kyr
|Sau
|Bygg
|Blandet korn
|Erter
|Poteter
|-
|2
|3
|½ t.
|1 ¼ t.
|¼ t.
|2 t.
|}

Skomakerstuen under Nordre Hol (64/1)

2026-05-02T12:31:25Z

Stein Olav Jørgensen: /* Familier som bodde her */

{{Infoboks gard
| navn = Skomakerstuen under Nordre Hol
| målform = nb
| bgfarge =
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 64
| bnr = Umatrikulert, under bnr. 1
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type = Husmannsplass
| gateadr =
| postnr =
| merknad = {{Vangintro}}
}}'''Skomakerstuen''' var en husmannsplass under [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]] (gnr. 64) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]].
==Familier som bodde her==

'''1865'''

Folketellingen1865:

Mons Johansen, Husf. Husm. m.j. Gift, 43 år Va

Inger Christiansdatter, hans kone. Gift, 41 år Va

Johan Monsen, deres sønn. Ugift, 10 år Va

Elie Christiansd. Hans Svigermoder. Enke, 77 år Va

'''1875'''

Folketellingen 1875:

Mons Johansen, husf., husm.m.j, huseier Gift, f. 1822 Lø

Inge Kristiansdatter, hans kone Gift, f. 1820 Va

Johan Monsen, sønn Hjælper foreldrene Ugift, f. 1856 Va

Fra kirkebøkene:

-Død 1869.05.23 Enke Eli Olsdatter, 80 år,

Nordre Hoelseie (Eli Christiansdatter, Hoelstuen?)

-Død 1870.02.01 Enkemann Christian Johansen, 76 år, Nordre Hoelseie

== Bygninger, jord og dyr ==
I følge folketellingen i 1865 var beholdningen slik:
{| class="wikitable"
|Kyr
|Sau
|Bygg
|Blandet korn
|Erter
|Poteter
|-
|4
|5
|1/8 t.
|6/8 t.
|1/8 t.
|1 t.
|}

Guldbakken under Nordre Hol (64/1)

2026-05-02T12:30:15Z

Stein Olav Jørgensen:

{{Infoboks gard
| navn = Guldbakken under Nordre Hol
| målform = nb
| bgfarge =
| bilde =0414-01373.jpg
| bildetekst =Gullbakken husmannsplass1905, foto Leif Hafsal
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 64
| bnr = Umatrikulert, under bnr. 1
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type = Husmannsplass
| gateadr =Tiurvegen 10
| postnr =2323
| merknad = {{Vangintro}}
}}'''Guldbakken''' var en husmannsplass under [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]] (gnr. 64) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]].
==Familier som bodde her==

F.t. 1865:

Jens Larsen, Husf. Husm. m.j. Gift, 45 år Va

Marie Olsdatter, hans Kone. Gift, 39 år Lø

Ole Olsen, deres pleiesønn. Ugift, 7 år Lø

1 Ku, 1 Sau, ¼ t. Bygg, ¼ t. Bl.k. , 1t. Poteter.

F.t. 1875:

Gulbrand Pedersen, Husf. Husm.m.j Huseier Gift. f.1833 Va

Haagine Carlsen, hans kone. Født i Asker Gift. f.1828

Kristian Gulbrandsen, sønn

Arbeider ved Vernkvern Fyrstikkfabrikk. f. 1864 Va

Peder Gulbrandsen, sønn

Arbeider ved Vernkvern Fyrstikkfabrikk. f. 1866 Va

Carl Gulbrandsen, sønn f. 1871 Va

Andrine Gulbrandsen, datter f. 1868 Va

== Bygninger, jord og dyr ==
I registrering i 1934 står: eksisterer fremdeles 15 dekar hvorav 15 dyrket.

Holstuen under Nordre Hol (64/1)

2026-05-02T12:28:38Z

Stein Olav Jørgensen:

{{Infoboks gard
| navn = Holstuen under Nordre Hol
| målform = nb
| bgfarge =
| bilde = 0414-01371.jpg
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 64
| bnr = Umatrikulert, under bnr. 1
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type = Husmannsplass
| gateadr =Andevegen 30
| postnr =2323
| merknad = {{Vangintro}}
}}'''Holstuen''' var en husmannsplass under Nordre Hol (gnr. 64) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]]. Plassen het Evenstuen fram til 1830
==Familier som bodde her==

'''1792'''

Even Eriksen leilending gift med Eli Christiansdatter.

'''1865'''

F.t.1865:

Peder Christiansen, Husf. Husm. m.j. Gift, 40 år Va

Olia Mikkelsdatter, hans kone Gift, 39 år Va

Mikkel Pedersen, deres sønn Ugift,10år Va

Christian Pedersen, deres sønn Ugift, 9år Va

Christian Johansen, hans fader Enkem. 73år Va

'''1875'''

F.t. 1875

Peder Kristiansen, Husf. Husm.m.j. Huseier Gift, f.1828 Va

Olia Mikkelsdtr. Hans kone(d.1885.03.26) Gift, f.1828 Va

Mikkel Pedersen, sønn, hjelper foreldre Ugift, f.1856 Va

Kristian Pedersen, sønn, hjelper foreldre Ugift, f.1858 Va

Ingeborg Kristiansdatter, Tyende,barnep. f.1861 Va

Pauline Andrine Mikkelsdatter, Pleiebarn

Bortleies af Moderen f.1875 Va

== Bygninger, jord og dyr ==
Opplysninger om bebyggelse i Åbotsforretning i 1792

Bygninger:

- Stuebygning med kåve spontak. Bygget av avdøde Even Eriksen forrige leilending.

- På plassen kan en fø 1 ku. foreldet fehus som skulle erstattes.

- Låve bygning hadde det aldri vært

Fra 1830:Holstuen istedenfor Evenstuen

Hoelstuen – eksisterer fremdeles(1975) – 27 dekar hvorav 18 dyrket

Beholdning i folketellingen 1865:
{| class="wikitable"
|Hest
|Kyr
|Sau
|Rug
|Bygg
|Blandet korn
|Erter
|Poteter
|-
|1
|3
|4
|1/8 t.
|¼ t.
|2t.
|½ t.
|, 3 t.
|}

Ungdomskoret «Laugen»

2026-05-02T11:47:38Z

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

'''[[Ungdomskoret «Laugen»]]''' skal ha blitt stiftet ved [[Trondenes kirke]] omkring årsskiftet 1981/1982. Navnet hadde koret hentet fra tjernet Laugen på Trondenes. Vi finner det første tegn til koret i avisa [[Harstad Tidende]] for 26. mai [[1982]], men i en forhåndsomtale av konsert ved [[Laugen]] i samme avis fra 25. mai [[1984]] sier [[Bjørn Kjellman]] at da hadde «koret eksistert i ca. to og et halvt år nå».

26. mai 1982 skulle «Laugen» synge i Trondenes kirke under et arrangement kalt «Hele menigheten synger» sammen med [[Trondenes motettkor]] og «en nystartet sanggruppe».<ref>«Hele menigheten synger» i Harstad Tidende 26. mai 1982.</ref> Ja, slik sto det i en notis på side 4 i angjeldende avis, men i annonsen for konserten på side 13 i samme avis var dette blitt til «Lovsangkveld Trondenes kirke kl. 19.30. Trondenes motettkor og Ungdomskoret Laugen».<ref>Annonse: «Den norske kirke» i Harstad Tidende 26. mai 1982.</ref> Om Laugen opptrådte med mer sang våren og sommeren 1982 har vi ikke funnet, men de startet sangøvelsene sine 1. september i kirkestua på Trondenes og fortsatte samme sted hver onsdag fra 17.30 til 19.00.
<gallery>
Kunngjøring fra Trondenes kirke i Harstad Tidende 26.05.1982.jpg|Harstad Tidende 26. mai 1982.
Annonse fra Trondenes kirke i Harstad Tidende 18.12.1982.jpg|Harstad Tidende 18. desember 1982.
Sangkveld på Trondenes i Harstad Tidende 09.04.1983.jpg|Harstad Tidende 9. april 1983.
</gallery>
20. oktober var det duket for «sing-spiration» i Trondenes kirke sammen med [[Harstad Tensing]], og der all ungdom ble ønsket velkommen til «Kirkete i Kirkestua». Før jul ble det innbudt til julekonsert i Trondenes kirke med [[Harstad barne- og ungdomskor| Harstad Jentekor II]], Trondenes Motettkor, Ungdomskoret «Laugen» og [[Tom Helstad]] på fløyte – [[Jan Magnus Dahle]], horn – [[Per Martin Iversen]], fagott og Bjørn Kjellman, cembalo, som framførte Telemans «Concerto a tre». Jentekoret ble dirigert av [[Kjell Bjarne Svanæs| Kjell Svanæs]], mens de to andre korene, som tilhørte Trondenes menighet ble dirigert av kirkas organist, Bjørn Kjellman.<ref>«Julekonsert i Trondenes kirke» i Harstad Tidende 19.sdesember 1982.</ref> Neste sangkveld i Trondenes-kirka ble avviklet 9. april [[1983]]. En gruppe studenter fra høgskolen i [[Alta]] som gikk på studieretning for kristendom og menighetskunnskap besøkte Trondenes. De hadde med seg amanuensis [[Terje Refsnes]], som også var sanger. Her ville de blant annet informere om det de kalte KM-studiet, og kl. 19.00 inviterte de til sangkveld i kirka, der «Laugen» dirigert av organist Kjellman ville stå for store deler av sangen.<ref>«Sangkveld på Tronenes» i Harstad Tidende 9. april 1983.</ref> 8. juni finner vi Ungdomskoret «Laugen» på indremisjonshuset [[Bethel (Harstad)|Bethel]] i Harstad. Der skulle de synge for forsamlingen der norsk-etioperen [[Daniel Kebede]] sang og vitnet om Jesus, og i august kunngjorde man at ungdomskoret tok inn medlemmer i alderen 14 til 30 år.

I forbindelse med innskriving av konfirmanter i Trondenes menighet høsten 1983 skrev Harstad Tidende om besøket prest og klokker gjorde til 8. klassingene ved [[Hagebyen skole]]. Der går det fram at alle konfirmanter skulle møte til hva man kalte «en kort åpningsgudstjeneste» i Trondenes kirke på kveldstid den 14. september. I tillegg til den korte andakten ville man også «sannsynligvis få korsang med vårt ungdomskor».<ref>«Konfirmantinnskrivning på Trondenes» i Harstad Tidende 8. september 1983.</ref> – Og korsang ble det. Annonsen 14. september fortalte at ungdomskoret «Laugen» ville synge på kveldens ungdomsgudstjeneste ved prost [[Asbjørn Svartvassmo]] og kapellan Markussen.
Under [[Trondenesdagene]] 1983 sang ungdomskoret «Laugen» under høymessen ved prost Asbjørn Svartvassmo og [[Jan P. Hagberg]] søndag 25. september.<ref>Annonse «Trondenesdagene 1983» i Harstad Tidende 20. september 1983.</ref> Søndag 16. oktober deltok «Laugen» under familiegudstjenesten på Kasfjord bedehus [[Betania (Aun)| Betania]], hvor man blant annet hadde utdeling av «Min kirkebok» (4-årsboka). 18. desember var det julekonsert i kirka der Harstad Jentekor II deltok sammen med Ungdomskoret «Laugen».
<gallery>
Annonse fra Trondenesdagene 1983 i Harstad Tidende 20.09.1983.jpg|Harstad Tidende 20. september 1983.
Annonse fra Ungdomskoret «Laugen» i Harstad Tidende 25.05.1984.jpg|Harstad Tidende 25. mai 1984.
Annonse om Gospelkveld i Harstad Arbeidersamfund i Harstad Tidende 22. 03.1985.jpg|Harstad Tidende 22. mars 1985.
</gallery>
{{thumb|Annonse for nytt ungdomskor i Harstad Tidende 24.03.1998.jpg|Denne annonsen sto i Harstad Tidende 24. mars 1998, men heller ikke dette prosjektet lot seg realisere.}}
«Laugen» eksisterte til fram på våren [[1986]]; i [[1984]] var det relativt stor aktivitet, også med opptreden utenfor Trondeneskirka. Men en liten pussighet må nevnes. Et oppslag i Harstad Tidende 25. mai 1985 fortalte at koret skulle ha «Konsert ved Laugen», som viste seg å vise til at [[Ungdomskoret «Laugen»]] skulle ha konsert i Trondenes kirke.<ref>Annonse: «Konsert» i Harstad Tidende 25. mai 1985.</ref> Ellers var de med på Bethels høstmøter, forbønn for fengslede og forfulgte, i Metodistkirka med tale av Biskop [[Abel Muzorewa]] og gospel night i [[Harstad Arbeidersamfund| Arbeidersamfundet]]. Kveldsgudstjenesten i [[Trastad kapell]] på [[Borkenes]] søndag 12. mai 1986 er siste gang vi fant omtale av dem. I september 1986 fortalte Harstad Tidende at det skulle startes kor på Trondenes. «I øyeblikket finnes ingen kor tilknyttet kirken», (…) «Ungdomskoret Laugen sang de siste akkordene i regi av Trondenes menighet, på vårparten i fjor». Derfor ville det nå bli starta både barne- og voksenkor. Sangglade folk ble anmodet om å ta kontakt med organisten som hadde studert korledelse med [[Terje Kvam]] ved [[Musikkhøgskolen]].<ref>«Kor startes på Trondenes» i Harstad Tidende 3. september 1986.</ref>

Hvordan det gikk med dette prosjektet har vi ikke lykkes finne ut av. I [[1998]] ser vi at [[Kristina Movik]] og [[Frank Bones]] annonserte å ville starte ungdomskor i Trondenes kirke 24. mars 1998. Heller ikke dette har vi funnet mer om.

== Kilder ==
Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser fra Troms.

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Trondenes]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Kor]]
[[Kategori: Ungdomskor]]
[[Kategori: Etableringsår ukjent]]
[[Kategori: Opphør i 1986]]

Holsveen under Nordre Hol (Vang gnr. 64/1)

2026-05-02T11:24:56Z

Stein Olav Jørgensen: /* Bygninger, jord og dyr */

{{Infoboks gard
| navn = Holsveen under Nordre Hol
| målform = nb
| bgfarge =
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 64
| bnr = Umatrikulert, under bnr. 1
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type = Husmannsplass
| gateadr =
| postnr =
| merknad = {{Vangintro}}
}}

'''Holsveen''' var en husmannsplass under Nordre Hol (gnr. 64) i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]].

== Familier som bodde her ==

'''1865'''

Folketelling 1865:

Ole Olsen, Husf. Husm. m.j. Gift, 39 år Va

Regine Larsdatter, hans kone Gift, 38 år Va

Christian Olsen, deres sønn Ugift, 12 år Va

Lars Olsen, deres sønn Ugift, 6 år Va

Bernt Olsen, deres sønn Ugift, 3 år Va

Oline Olsdatter, deres datter Ugift, 8 år Va

Sine Olsdatter, hans moder. Ernærer sig

ved at være Sygevaagterske og m.d. Enke,71 år Va

'''1875'''

Folketelling 1875:

Ole Olsen, Husf. Husm.m.j Gift, f. 1827 Va

Regine Larsdatter, hans kone Gift, f. 1826 Va

Bernt Olsen, sønn f. 1863 Va

Helene Olsdatter, datter f. 1867 Va

Ole Olsen, sønn f. 1871 Va

Sigrid Olsdatter, Lægdslem. Forsørges av Vangs Fattigvæsen f. 1794 Va

Lars Olsen, Tilreisende sønn, Buntmager Gjøvig f. 1860 Va

Lensmannens dødsfallprotokoll Nr.2, 1882-1889:

Død 1884.10.16: Inderst Ole Olsen Holsveen. Alder: 56 ½

Arvinger: Enken Regine Larsdatter og 7 børn:

1. Severine, gift med Locomotivfører Andersen.

2. Kristian, Skjenegangsarbeider ved Jernbanen i Stange

3. Oline, ugift, i tjeneste på Gjøvik hos skolebestyrer Kristiansen

4. Lars, Buntmagersvend i Drammen.

5. Bernt, i Hilstad Gard i Hamar.

6. Helene, ugift, i tjjeneste hos Glasmester Vetlen i Hamar

7. Ale, hjemme.

De 2 sidste ere umyndige.

'''1891'''

Folketellingen 1891: (under 64.1)

Johan Johansen, Hovedperson, Huseier m. Forpagtn.

Arbeider, alm. Landbrugsarb. Gift, f.1862 Va

Pauline Kristoffersdatter, Hustru Gift, f.1863 Ro

Ole Johansen, sønn f.1885 Va

Kristian Johansen, sønn f.1888 Va

Berthe Johansdatter, datter f.1890 Va

Regine Larsdatter, Hovedpers. Inderst. Haandgj.

Væsentl. Spinding og Strikning Enke,f.1827 Va

Folketellingen 1900:

Johan Johansen, Husf., Huseier, Møller Gift, f. 1862 Va

Pauline Kristoffersdatter, Kone, Husgj. Gift, f. 1863 Ro

Ole Johansen, sønn, elev ved privatskole Ugift, f. 1885 Va

Kristian Johansen, sønn Ugift, f. 1888 Va

Berthe Johansdatter, datter Ugift, f. 1890 Va

Petra Johansdatter, datter Ugift, f. 1896 Va

Johanne Johansdatter, datter Ugift, f. 1899 Va

Regine Larsdatter, enslig logerende, Inderst, Understøttes af sine børn. Enke, f. 1825 Va

(Kirkeboka: Regine (Larsdatter) Olsen død 1910.12.28

Synstad i Briskeby (f. 1826 Løvlien))

== Bygninger, jord og dyr ==
Opplysninger om eiendommen i Åbotsforretning i 1792:

Bare slåtteland med løvtrær hist og her med en liten stue til å være i når kreaturene ble havnet høst og vår.

Bygninger:

* Stue og låve med spontak.
* Et sommerfehus uten innredning med loft og trev over med spontak.
* En låve eller høylade med spon.
Boet eier en stue og laave på Skramstadeie samt endel Indbo.

Beholdning i følge folketellingen i 1875:
{| class="wikitable"
|Kyr
|Sau
|Gris
|Bygg
|Blandet korn
|Poteter
|-
|2
|3
|1
| ¼ t.
|1 t.
|1 ½ t.
|}

Trondenes menighets barnekor

2026-05-02T09:32:54Z

Gunnar E. Kristiansen: satt inn galleri og kat.

Det har ikke vært mulig å finne når '''[[Trondenes menighets barnekor]]''' kan ha blitt stiftet. Sannsynligheten for at det må ha skjedd før februar [[1980]] viser seg å være stor, idet en notis fra sognepresten i [[Trondenes]] i [[Harstad Tidende]] 23. februar 1980 forteller at man skulle ha gudstjeneste på [[Bergseng skole]] søndag 24. februar. Til denne tjenesten ønsket man især konfirmanter og foreldre velkommen. Dessuten opplyser sognepresten at man ville få besøk av «barnekoret på Trondenes».<ref>«Gudstjeneste på Bergseng skole» i Harstad Tidende 23. februar 1980.</ref>

Neste gang vi finner koret nevnt i media er i et oppslag i samme avis om søndagsskoleavslutningen, som ble arrangert på Trondenes Kristi himmelfartsdag med tilslutning av «nesten alle søndagsskoler i Harstad kommune». Arrangementet starta med familiegudstjeneste i kirka, der prost [[Asbjørn Svartvassmo| Svartvassmo]] forrettet og [[Trondenes menighets barnekor]] sang. Etter gudstjenesten var det leik og moro på arealet rundt [[Stiftsgården]] med mer sang – av alle barna.<ref>«Søndagsskoleavslutning på Trondenes» i Harstad Tidende 3. juni 1981.</ref> Slik ble altså avisas lesere gjort kjent med at det var etablert et barnekor i tilknytning til [[Trondenes kirke]], men når koret kan ha blitt starta – se det vet vi ikke.
<gallery>
Kunngjøring fra Sognepresten i Trondenes i Harstad Tidende 23.02.1980.jpg|Harstad Tidende 23. februar 1980.
Annonse fra Bergseng kirkeforening i Harstad Tidende 11.12.1981.jpg|Harstad Tidende 11. desember 1981.
Trondenes menighets barnekor i Harstad Tidende 10.06.1982.jpg|Harstad Tidende 10. juni 1982.
</gallery>
Førjulsvinteren [[1981]] ser vi at under en familiegudstjeneste på [[Bergseng skole]] var «Aspirantkoret» til stede under ledelse av Trondenes kirkes nye organist, [[Bjørn Kjellman]]. «(…) Dette koret består av de aller yngste av sangerne, som etter hvert skal bli medlemmer av barnekoret i Trondenes menighet. (…)».<ref>«Gudstjeneste på Bergseng» i Harstad Tidende 14. november 1981.</ref> Dette forteller oss at koret må ha hatt relativt stor besetning – etter som det ble ansett nødvendig å organisere nye medlemmer i et eget aspirantkor. 13. desember ble det invitert til adventsfest på Bergseng skole, der blant andre Trondenes menighets barnekor også ville opptre.<ref>«Adventsfest på Bergseng» i Harstad Tidende 11. desember 1981.</ref> Så må vi se helt til 31. mars for å finne korets neste «opptreden». Da deltok de på familiegudstjenesten i Grøtavær kapell, hvor det også ble servert kirkebrus og kaffe.<ref>«Trondenes prestegjeld» i Harstad Tidende 29. mars 1982.</ref> Våren 1982 er siste gang koret nevnes i noen av de tilgjengelige kilder. Troms Sangerforbund arrangerte da barnekorstevne i Harstad hvor ikke mindre enn 250 «sangglade barn og ungdommer (skulle) møtes til barnekorstevne og to forhåpentligvis hyggelige og utbytterike maidager (…)».</ref>«Kirke og kino i sangens tegn» i Harstad Tidende 15. mai 1982.</ref> Seks andre barnekor deltok sammen med Trondenes menighets barnekor.<ref>Annonse: «Barnekorstevnet 1982 i Harstad» i Harstad Tidende 21. mai 1982.</ref> Men, når vi gjennomgår referat fra konsertene i Harstad kino og Harstad kirke blir Trondenes menighets barnekor overhode ikke nevnt.<ref>«Barnekorstevne i Harstad med sus over» i Harstad Tidende 26. mai 198.</ref> - Hva som ellers skjedde med koret etter stevnet – finner vi altså heller ingen opplysninger om.

== Kilder ==
Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser fra Troms.

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Trondenes]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Kor]]
[[Kategori: Barnekor]]
[[Kategori: Etableringsår ukjent]]
[[Kategori: Opphørsår ukjent]]

Spjelkavikelva

2026-05-01T17:59:01Z

Pmt:

'''Spjelkavikelva''' har utløpet sitt i vestenden av [[Lillevatnet]] i [[Spjelkavik|Spjelkavika]] Den renn ut innerst i Åsefjorden. Elva blir og kalla Gamleelva.Navnet kan komme av ordet Spjalkr i tydinga spjelke eller binde saman. Elva vart nok brukt til tømmerfløyting nd til fjorden der det rundt 1500 og framover då det. IRundt 1650 var likevel skogen rundt Brusdalsvatnet og Lillevatnet uthogd og tømmereksporten tok slutt.Likevel var det so mykje vassføring i elva at det kunne drivast ei flaumsag eigd av John Lausen Bull, som var fut på Sunnmøre og sat på Spjelkavikgarden. Etterkvar vart saga lagt ned og ei mølle med to, seinare fire kverner. For Ålesund som ikkje hadde vasskraft, vart elva etterkvart som industrialiseringa tok til starten på fabrikkbygginga i området til like med O. A. Devold i [[Langevåg]]. PD Stafset oppretta i 1860 [[Slyngefabrikken]] med vassdrift frå elva.

[[Kategori:Elv]]
[[Kategori:Spjelkavik]]
[[Kategori:VikaBoka]]

Aall-Ulefoss kraftverk

2026-05-01T14:29:40Z

PaulVIF:

{{thumb|Aall-Ulefoss kraftverk.jpg|Aall-Ulefoss kraftverk, her sett fra innseilingen til [[Ulefoss sluser]].|PeltonMan|2013}}
'''[[Aall-Ulefoss kraftverk]]''' er et elvekraftverk fra 1948 som ligger i [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] ved [[Ulefoss]] i [[Skiensvassdraget]] i [[Nome kommune]]. Det ligger vegg i vegg med [[Ulefoss kraftverk]] og deler på vannet i fossen, mens Aall-Ulefoss kraftverk er siden 2000 eid av [[Ringerikskraft]], det andre er eid av [[Cappelen Gruppen]].

Ved dammen ligger også [[Ulefoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]]. Kraftverket erstattet et tidligere kraftverk fra 1930 og dam på stedet. Fallrettighetene ble kjøpt allerede i 1890 av [[Aall |Aall]]-familien og [[Cappelen]]-familien som siden delt på fallrettighetene i fossen. De to familiene har hatt virksomheten sin på hver sin side av elva.

Kraftverket utnytter her det 10,6 meter høye fallet i elva og har installert fire doble (med to løpehjul) [[francisturbin]]er på tilsammen 5,4 MW, og med en årsproduksjon på 36 GWh. Kraftverket har en maksimal slukeevne på 66 m³/sekundet.

De tre eldste aggregatene på 760 kW hver er fra 1930-tallet og ble installert på kraftverket i 1954/1955. Det fjerde aggregatet er på 3,2 MW og ble installert i 1960.

== Kilder og litteratur ==
* [https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/vare-kraftstasjoner Våre kraftstasjoner], [[Ringerikskraft]]
* [https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftverk/?id=1 Aall-Ulefoss kraftverk] hos NVE
* [https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=2821&type=V-1 Erverv bruksrett fall Eidselva i Skiensvassdraget eier Aall-Ulefos], NVE
* [https://www.nve.no/kdb/sc2821.pdf Konsesjonsvedtak av 20. juni 2000], Olje- og energidepartementet
* [https://skiensvassdraget.no/lokasjoner/to-kraftverk/ To kraftverk], [[Skiensvassdraget]] og [[Telemarkskanalen]]

{{artikkelkoord|59.281484|N|9.253031|Ø}}
{{DEFAULTSORT:Åll-Ulefoss}}
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Nome kommune]]
[[Kategori:Ulefoss]]
[[Kategori:Skiensvassdraget]]
[[Kategori:Etableringer i 1948]]
{{bm}}

Hønefoss I kraftverk

2026-05-01T08:43:52Z

PaulVIF:

{{thumb|Hønefoss I.jpg|Hønefoss I i [[Arnemannsveien]] 1-3.|T. Bjørnstad|2008}}
'''[[Hønefoss I kraftverk]]''' er et elvekraftverk i [[Arnemannsveien]] 1-3 [[Hønefoss]] som ble satt i drift i 1920 og eies av [[Ringerikskraft|Ringerikskraft AS]]. Kraftverket utnytter et 19 meter høyt fall i [[Hønefossen]].

Kraftverket har en effekt på 6 MW og en årsproduksjon på 10 GWh, eid og driftet [[Ringerikskraft]]. Kraftverket har i dag to [[francisturbin]]er med en slukevne på totalt 40 m³/sek.

Kraftverket kjøres bare i perioder med mye vann i fossen, som avlasting av [[Hønefoss II kraftverk|Hønefoss II]], eller når det er for lite vann til at den vannkrevende [[kaplanturbin]]en der kan kjøres, eller når Hønefoss II er stengt på grunn av vedlikehold.

Kraftverket ble etablert etter at kommunen i 1912 hadde åpnet [[Åsa kraftverk|Hønefoss kommunale elektricitetsverk]] i [[Åsa]] i [[Norderhov]] og strøm ble overført ut i linjenettet og forsynte blant annet Hønefoss med elektrisitet. Selv om forbruket av elektrisk kraft ikke var så stort den første tiden, var det i stadig økning. Dette medførte at i perioder maktet ikke kraftverket i Åsa å levere nok, og abonnenter kunne bli strømløse i perioder med vannmangel.

I 1918 fikk kommunen tilbud om å kjøpe Hønefoss Bruk med alle eiendommer og rettigheter til Hønefossen av det engelske treforedlingskonsernet Edward Lloyd, Ltd. I dette kjøpet inngikk også den gamle kraftstasjonen fra 1909 som Edward Lloyd etablerte, etter å ha i 1893 kjøpt opp gamle Hønefoss Træsliberi og slik sikret seg rettighetene til vannkraften i fossen. Denne kraftstasjonen hadde et aggregat på 1 000 hk og sørget i en tid for at Hønefoss fikk gatebelysning i 1896, som den tredje byen i Norge (etter Hammerfest i 1891 og Kristiania i 1892). Den første strømmen til gatebelysning kom fra generator i C-sliperiet som ble bygd i 1893. Det ble også vedtatt å kjøpe opp eiendommer og planene for et nytt kraftverk ble raskt iverksatt.

Kraftverket i Hønesfoss ble offisielt innviet 13. desember 1922, etter at den nye kraftverksbygningen i rød tegl sto ferdig og det første aggregatet på 4200 hk ble satt i drift 1. desember [[1920]]. I 1923 ble det satt inn ytterligere et aggregatet med samme størrelse som det andre. I 1947 ble kraftstasjonen utvidet med et tredje aggregat på 4500 hk. Dagens to turbiner ble installert i henholdsvis 1948 og 1958.

Kraftstasjonsbygningen fra 1920 inngår delvis i dag i [[Hønefoss kulturhus]]. Ved siden av bygningen står bronseskulpturen «Ringerikspiken», utført av [[Ståle Kyllingstad (1903–1987)|Ståle Kyllingstad]] i 1951 og var en gave til byen i forbindelse med åpningen av nye Hønefoss bru i 1952. Ringerikspiken er forsynt med vannfontene og kan sees fra bruhodet fra sør.

== Kilder og litteratur ==
* [https://web.archive.org/web/20160813001051/http://www.ringeriks-kraft.no/om/virksomhet/miljo/lokal-kraft-i-100-ar/ Ringerikskraft: Lokal kraft i over 100 år]
* [https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/vare-kraftstasjoner Våre kraftstasjoner], Ringerikskraft
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Hønefossen|Hønefossen}}
* ''Hønefoss. 3 : Kirke og skole - sentrum og service : 1800-1963'', ss. 153–154. Utg. Ringerike kommune. Hønefoss. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015042008041|side=163}}.

{{artikkelkoord|60.168431|N|10.256145|Ø}}
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Hønefoss]]
{{bm}}

Solborg (Stavanger gnr. 6/38)

2026-04-30T12:53:40Z

Jan Helge Hansen:

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Solborg|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=38|gateadr=Terje Vigens vei 3|postnr=4083}}

'''SOLBORG''' er en boligeiendom i Hundvåg bydel i Stavanger. Postadresse Terje Vigens vei 3 4083 Hundvåg.

== Brukerliste ==

=== Leif Ulsnes ===
Areal 1 dekar. Våningshus oppført 1939 av tømmer i 1½ etasje, 70 m2, 6 rom, kjøkken og kjeller.

Eier staten.

Leieboer Leif Ulsnes, født 06.12.1906 i Hetland. Hustru Gudrun, født 23.02.1906 samme sted.

Barn:

# Lars
# Terje

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=965}}

==Referanser==
{{Vedlikehold Stavanger}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]

Solset (Stavanger gnr. 6/34)

2026-04-30T12:35:02Z

Jan Helge Hansen:

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Solset|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=4|bnr=34|gateadr=Seladonsvei 7|postnr=4086}}

'''SOLSET''' er en boligeiendom i Hundvåg bydel i Stavanger. Postadresse Seladonsvei 4, 4086Hundvåg

==Brukerliste==

===Hadle Støle===
Areal ca. 4 dekar. Våningshus oppført 1925 av laftet tømmer i 1½ etasje, cirka 80 m2, 6 rom, 2 kjøkken og kjeller. Verditakst 40 000. Til nåværende eier 1938.

Eier bankbud Hadle Støle, født 24.04.1891 i Jelsa, foreldre Johanna og Ola Støle.

Gift i 1937 med Thea Foss, født 14.07.1882 i Hjelmeland, foreldre Lisa og Gudmund Foss.

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=965}}

==Referanser==
{{Vedlikehold Stavanger}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]

Røykstue (Finnskogen)

2026-04-30T11:42:53Z

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Røykovnstuer» til «Kategori:Røykstuer»

<onlyinclude>{{thumb|Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg|Røykstue på [[Askosberget (Grue gnr. 116)|Askosberget]] på Grue Finnskog.|[[Ingebret Aas]] (1937).}}
'''[[Røykstue (Finnskogen)|Røykstue]]''' er en skogfinsk [[leksikon:stuetyper|stuetype]]. [[skogfinner|Skogfinnene]] tok med seg denne tradisjonen fra [[Savolax]] til sine bosettingsområder i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, og i norsk sammenheng hører den først og fremst hjemme på [[Finnskogen]]. Røykstua kjennetegnes framfor alt av den store røykovnen i stuerommet, som skilte seg skarpt fra andre ildsteder i samme område, slik som peis og støpejernsovn. Sammen med badstua og ria er røykstua en sentral del av [[skogfinsk byggeskikk]].</onlyinclude>

== Begrep ==
Stuetypen heter vanligvis ''røykstue'' på norsk. Dette begrepet brukes også om [[røykstue (Vestlandet)|en vestlandsk stuetype]] som har visse fellestrekk med den skogfinske røykstua, men også tydelige forskjeller. Den vestlandske røykstua kalles stundom også ''røykovnstue'', et begrep som ikke brukes på Finnskogen. Begrepet ''rökstuga'' finnes også på svensk, men det er vel så vanlig å bruke ordet ''pörte'', som kommer av finsk ''pirtti''. Begrepet pörte eller pirtti dekker flere ulike bygningstyper i finsk tradisjon, og har gitt opphav til begrepet [[leksikon:perte|perte]] blant kvener i Nord-Norge, men er ikke kjent fra norsk side av Finnskogen.

== Utbredelse ==
{{thumb|Juhola finngård.jpg|Juhola finngård i Östmark, antakelig fra 1740-åra. På mønet av stua synes både røykhatten til røykstua og skorsteinen til svenskstua, som ble bygd på i 1850-åra.|[[Jorma Rauvala]] (1938).}}
Røykstuene kom med de skogfinske innvandrerne på 1600-tallet, og var antakelig i all hovedsak begrenset til denne gruppa. Skogfinnene bosatte seg over [[Skogfinske busetnadsområde på Austlandet|store deler av det sentrale Østlandet]], og har antakelig bygd røykstuer mange steder, men de overlevde lengst på Finnskogen, der de var i allmenn bruk til langt ut på 1800-tallet.

I løpet av 1800-tallet ble røykovnene gradvis skiftet ut med peis og støpejernsovn på Finnskogen. Ifølge Birger Nesholen bunnet dette i et ønske om «modernisering og sosial standardheving av bomiljøet».<ref>Nesholen, side 172.</ref> Det var ikke drevet av et ønske om mer varme, da røykovnen var langt mer varmeeffektiv enn de mer «moderne» alternativene.

Allerede [[Carl Axel Gottlund (1796–1875)|Carl Axel Gottlund]], som reiste gjennom Finnskogen i 1821, fant flere eksempel på skogfinner som hadde byttet ut sine gamle røykstuer med nye peisestuer: «Man hade även nu börjat avlägga de finska rökpörten och antagit norska eller svenska spisstugor, vilka utom spisen stundom hade en därvid bredvidstående kakelugn av järn.» Den 15. desember 1821 kom han til Søndre Vermunden på [[Åsnes Finnskog]], og her valgte han å overnatte hos den av bøndene som fortsatt bodde i røykstue, framfor naboen som bodde i «en stor, men smutsig spisestuga».<ref>Gottlund, side 355-356.</ref>

Like fullt ble det bygd nye røykstuer også utover 1800-tallet, og når man ønsket «statusheving», var det vel så vanlig å utvide stua med et ekstra stuerom med peis eller ovn, som ble kalt ''svenskstue'' (''svenskstuga'') på begge sider av grensa. Dette gjelder for eksempel to røykstuer fra 1700-tallet på svensk side av grensa, nemlig finngården Kvarntorp i [[Lekvattnet]], der stua ble utvidet med svenskstuga i 1840-åra,<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ Kvarntorp] på Värmland Museums nettsider.</ref> samt Juhola i [[Östmark]], den største røykstua i Sverige bevart på opprinnelig plass, som fikk sin svenskstuga i 1850-åra.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ Juhola] på Värmland Museums nettsider.</ref>

Antallet og andelen røykstuer sank markant i andre halvdel av 1800-tallet. Lærer og kirkesanger Ole Qvale oppgir tall for boliger på Søndre Finnskogen i 1868, 1876 og 1888: I 1868 var 71 av 74 boliger røykstuer, i 1888 bare 57 av 83. I 1937-1938 målte Ingebret Aas opp 16 røykstuer på Grue Finnskog, og iallfall ti av disse har forsvunnet siden.<ref>Gjengitt hos Nesholen, side 167.</ref> Den siste røykstua som var bebodd og i tradisjonell bruk var [[Ritamäki]] i [[Lekvattnet]], som ble fraflyttet i 1964.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ Ritamäki] på Värmland Museums nettsider.</ref>

Ifølge Birger Nesholen var det mellom 40 og 50 røykstuer på hele Finnskogen i 1990-åra, på begge sider av grensa. Omkring en fjerdedel var intakte på opprinnelig plass, resten var enten ombygd eller flyttet til museer og hembygdsgårder.<ref>Nesholen, side 170.</ref>

== Beskrivelse ==
Det fremste kjennetegnet ved røykstua er røykovnen, som er en helt særegen form for ildsted. Røykovnen er murt opp av store steiner med leire som bindemiddel, der leira tetter alle hulrom i vegger og tak. Oppvarmingstida for røykovnen er flere timer før man kjenner varme i stuerommet, men til gjengjeld holder røykovnen svært godt på varmen når den først er varm.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røykovnen står tradisjonelt på nordveggen i stuerommet, og har en grunnflate på rundt fem kvadratmeter.<ref>Nesholen, side 167.</ref> Den ble fyrt en gang i døgnet, vanligvis på morgenen eller formiddagen.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røyken kom ut i stuerommet, og la seg som et teppe innunder himlingen før den gikk ut gjennom røykkanalen og røykhatten, som begge var av tre. <ref>Nesholen, side 166.</ref> Når man ikke fyrte i ovnen, kunne den også tjene som liggeplass for tømmerhoggere og tømmerkjørere etter at de hadde vært ute i kulda hele dagen.<ref>Sitert hos Stigum, side 215.</ref>

Et skogfinsk gardstun hadde to bygningstyper til med røykovn, nemlig badstua og ria, men her ønsket man å oppnå høy varme på kort tid, og røykovnen her er derfor murt uten leire eller annet bindemiddel.<ref>Nesholen, side 172.</ref>

Skogfinske røykstuer har ei «brekt» himling som hviler over to svære åser, og disse åsene går ofte ut gjennom gavlveggen, også på stuer som har blitt ombygd. Sammen med den karakteristiske røykhatten er dette et av få synlige ytre kjennetegn på ei røykstue.<ref>Nesholen, side 166.</ref>

Røykstuer finnes med flere ulike planløsninger. Det finnes eksempler på røykstuer med både ettroms-, toroms- og treromsplan, samt midtkammerbygninger der røykstua står i den ene enden av huset, med svenskstue i andre enden. De finnes også i varierende størrelse, fra 17 til over 50 kvadratmeter.<ref>Nesholen, side 167.</ref> Et eksempel på senere modernisering er røykstua fra Ampiansbråten i Austmarka, som i dag står på Norsk Folkemuseum. Denne stua hadde ifølge Hilmar Stigum opprinnelig treromsplan, men her bygde de om den gamle kleva til eget kjøkken med peis og skorstein, og flyttet mellomveggen mellom kleva og forstua slik at forstua ble svært smal.<ref>Stigum, side 214.</ref>

== Bevarte røykstuer ==
{{thumb|Røykstue Gräsmark.jpg|Røykstue på Gräsmarks hembygdsgård i Sunne kommun.}}

=== Røykstuer på museer ===
* Røykstua fra [[Ampiansbråten]] i Austmarka, [[Norsk Folkemuseum]].
* Røykstua fra Austmarka, [[Finnetunet på Glomdalsmuseet]].
* Røykstua fra [[Finnetunet]] på Grue Finnskog.
* Røykstua (rökstugan) fra Spettungen i Lekvattnet på friluftsmuseet Sågudden, Arvika.<ref>[https://akn.kulturhotell.se/objects/c40-7297/ Informasjon] på hjemmesidene til Arvika kommun.</ref>
* Røykstua (rökstugan) fra Örtjärnshöjden i Lekvattnets socken i Finngården på Skansen, Stockholm.<ref>[https://www.skansen.se/se-och-gora/friluftsmuseum/hus-och-gardar/finngarden/ Finngården] på Skansens hjemmesider, samt [https://digitaltmuseum.se/021058578581/rokstugan filinformasjon] fra Skansen på Digitalt Museum.</ref>
* Røykstua (rökstugan) fra Rintetorp, Timbonäs hemman i Gräsmark, nå Gräsmarks hembygdsgård i Sunne kommun.<ref>[https://grasmark.com/byggnader/ Informasjon] hos Gräsmarks hembygdsförening [død lenke].</ref>

=== Bevart på opprinnelig sted ===
* Juhola, finngård i Östmark i Torsby.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ Juhola] på Värmland Museums nettsider.</ref>
* Kvarntorp, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ Kvarntorp] på Värmland Museums nettsider.</ref>
* Purala.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/purala-abborrtjarnsberg/ Purala] på Värmland Museums nettsider.</ref>
* Ritamäki, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ Ritamäki] på Värmland Museums nettsider.</ref>
* Rikkenberget, finngård.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/rikkenberget/ Rikkenberget] på Värmland Museums nettsider.</ref>

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteraturliste ==
* Gottlund, C.A. ''Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821 : vandringar, åren 1821 och 1822 ...''. Utg. I samarbete med Finska Litteratursällskapet Helsingfors. Kirkenær. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030148569}}.
* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.
* Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.

[[Kategori:Røykstuer]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

{{bm}}
{{ikke koord}}

Rolf Trygve Busch (1920–2016)

2026-04-30T11:07:10Z

Stigrp: /* Liv og virke */

{{thumb|Rolf Trygve Busch.jpg|Rolf Trygve Busch.|Faksimile fra ''Studentene fra 1940'' (1965)}}
'''[[Rolf Trygve Busch (1920–2016)|Rolf Trygve Busch]]''' (født 15. november 1920 i [[Spydeberg]], død 18. desember 2016) var jurist og diplomat med en over 40 år lang karriere innen utenrikstjenesten, blant annet var han ambassadør til [[NATO]], [[Tyskland|Vest-Tyskland]] og [[Storbritannia]].

== Familie ==
Rolf Trygve Busch var sønn av direktør Aksel Busch (1887–1948) og Alette Tunby (1885-1977). Han ble gift i 1950 med Solveig Helle (1923-2012). Riksadvokat Tor-Aksel Busch (f. 1950) var hans nevø, sønn av tvillingbroren Birger.

== Liv og virke ==
Rolf Trygve Busch tok eksamen artium i 1940 og ble cand. jur. i 1946. Han gikk Forsvarets høgskole 1956-1957.

Etter endt studium var Busch dommerfullmektig i Drammen 1946-1947, og gikk deretter inn i utenrikstjenesten. Han var sekretær i Utenriksdepartementet 1947-1950, og var deretter legasjonssekretær i Kairo 1950-1952. Han var visekonsul i New York 1952-1954, før han hadde en ny periode i Utenriksdepartementet 1954-1957.

Mellom 1957 og 1960 var Busch ambassadesekretær i Paris (OECD og NATO), før han igjen returnerte til Utenriksdepartementet, hvor han var byråsjef 1960-1963 og underdirektør 1963-1965. Fra 1965 var han tilbake i Paris som ambassaderåd ved NATO-delegasjonen, fra 1967 i Brussel (hvor NATO flyttet samme år).

I 1970 ble Busch utnevnt til ekspedisjonssjef i UD, men allerede året etter fikk han sin første ambassadørpost, til NATO-delegasjonen i Brussel, en posisjon han hadde til 1977. Deretter var han ambassadør i Bonn 1977-1982, før han avsluttet karrieren som ambassadør i London 1982-1989.

Busch var ridder av [[St. Olavs Orden]].

== Ettermæle==
I en nekrolog over Rolf Trygve Busch i Aftenposten 30. desember 2016, signert ekspedisjonssjef Anne K. Lund, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Rolf Trygve Busch fikk en lang og svært innholdsrik karriere i utenrikstjenesten. Tallrike takkebrev fra så vel ministre som fra norsk næringsliv og organisasjoner vitner om stor innsats og engasjement til beste for norske interesser gjennom mange år. Som stasjonssjef ga han sine medarbeidere tillit og spillerom.}}

Rolf Trygve Busch er gravlagt sammen med kona Solveig på Spydeberg kirkegård.

== Kilder ==
*Lundbo, Sten; Bech, Jon: «Rolf Trygve Busch» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2026 fra https://snl.no/Rolf_Trygve_Busch
*''Studentene fra 1940''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1940. Oslo. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}.
*[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0097.html «Hvem er Hvem 1973» hos runeberg.org]
*''Aftenposten 2016.12.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20161230_157_363_01}}.
* {{hbr1-1|BioSK19580001472|Rolf Trygve Busch}}.

{{DEFAULTSORT:Busch,Rolf}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1920]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Diplomater]]
[[Kategori:Ambassadører]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}

Hønefoss II kraftverk

2026-04-30T10:33:30Z

PaulVIF:

{{thumb|Hønefoss II.jpg|Hønefoss II er sprengt inn i fjellet på nordsiden av [[Hønefossen]].|T. Bjørnstad|2022}}
'''[[Hønefoss II kraftverk]]''' er et elvekraftverk i [[Hønefoss]] som ble satt i drift i 1978 og eies av [[Ringerikskraft|Ringerikskraft AS]]. Kraftverket utnytter et 22 meter høyt fall i [[Hønefossen]]. Kraftverket har adkomst fra [[Molvaldgata]] i Hønefoss, og med sin plassering midt i byen, er pålagt minstevannføring i fossen i perioden 1. juni–31. august på dagtid.

Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet og bare en liten del av anlegget er synlig over bakkeplanet. Fossefallet utnyttes også av det langt mindre [[Hønefoss I kraftverk]] fra 1920 på sørsiden av fossen og som kjøres som et avlastnngverk for Hønefoss II.

Inntaket har en gravitasjonsdam (massiv betongdam, holdes av egen vekt) med fritt overløp, samt en klappeluke med kapasitet på 200 m³/s. Den største vannføringen i elva som var målt etter at dammen sto ferdig i 1978 var fram til juli 2007 550 m³/s. Etter [[ekstremværet Hans]], 6.–9. august i 2023, ble det den 11. august det året målt en vannføring på hele 851,89 m³/s.

Kraftverket er utstyrt med én [[kaplanturbin]]. Aggregatet har en installert effekt på 26 MW, med en årsproduksjon på rundt 124 GWh.

== Kilder og litteratur ==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Hønefoss_II_kraftverk|Hønefoss II kraftverk}}
* [https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/vare-kraftstasjoner Våre kraftstasjoner], Ringerikskraft

{{artikkelkoord|60.169952|N|10.254192|Ø}}
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1978]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Hønefoss]]
{{bm}}

SMOCK

2026-04-30T10:01:36Z

Gunnar E. Kristiansen: satt inn galleri

[[Fil:SMOCK - Sandtorg Menighets Ongdoms Clubs Kor øver.jpg|miniatyr|SMOCK - Sandtorg Menighets Ongdoms Clubs Kor. Her øves det foran konserten med Hans-Inge Fagervik i Sørvik kirke i november 1997]]
Ungdoms-koret eller skal vi heller si Tensing-gruppa '''[[SMOCK]]''' ble stiftet 9. oktober [[1986]]. I forhåndsomtalen av begivenheten sa [[Henry S. Andersen]] at «musikk- og rytmehungrige ungdommer fra [[Sandtorg]] i sør til [[Breivika]] i nord var invitert til å delta i koret som også kom til å svinge sammen med et 4-manns orkester. Her var det allerede klart et orkester med rytme/sologitar, bassgitar, keyboards og slagverk. Øvingsplan hver annen torsdag i [[Sørvik menighetshus| menighetshuset]] var klarert med klubben som ville alternere med SMOCK om bruken av lokalitetene. Intensjonen var også at SMOCK (Sandtorg Menighets Ongdoms Clubs Kor) skulle ha en miljøfunksjon; et sted å prate med forskjellige spill, ta en brus, chips og te. Å ha øvelser hver annen uke ville sette krav til alle utøverne – instruktørene inkludert. Man hadde imidlertid god kjennskap til Henry Andersen, med erfaring fra kordirigering både i [[Bodø]], Breivika og [[Spania]].<ref>«Nytt tensing-kor startes i Sørvik» i Harstad Tidende 7. oktober 1986.</ref>
<gallery>
Annonse fra Kristelig ungdomsforbund i Harstad Tidende 07.11.1986.jpg|Harstad Tidende 7. november 1986.
Annonse fra Harstad krets av den Norske sjømannsmisjon i Harstad Tidende 26.05.1987.jpg|Harstad Tidende 26. mai 1987.
Annonse fra SMOCK i Harstad Tidende 01.06.1991.jpg|Harstad Tidende 1. juni 1991.
</gallery>
En måned seinere var SMOCK med på [[Norges Kristelige Ungdomsforbund| NKFU]]s forbundsfest i [[Sandtorg menighetshus]] sammen med [[BREBAGOS]], teen-klubben og 1. [[Breivik KFUM]] hvor deltagerne underholdt og ungdomsprest [[Gunnar Wik]] holdt andakt.<ref>Annonse: «Smock, Brebagos, 1. Breivik KFUM og teenklubben, inviterer til forbundsfest» i Harstad Tidende 7. november 1986.</ref>
{{thumb|{{thumb|SMOCK mars 1993 i Harstad Tidende 20.03.1992.jpg|SMOCK på Sørvik skoles aula i mars 1993. Her har koret økt fra 7 til 30 sangere fra starten i november 1986. De har fått med seg 5 elever fra musikklinja på [[Heggen videregående skole]] til å «kompe» seg. Dirigent [[Aksel Norbakken]] var og elev på «Heggen». Programmet ga plass til 18 rytmiske sanger over halvannen time. «Folket som vandret ut av Sørvik skole, gikk heim med en spesiell god følelse», sa [[Gunnar Lund (fotograf)|Gunnar Lund]] i Harstad Tidende 20.03.1992.}}
I [[1987]] finner vi dem deltagende i tre-fire gudstjenester hvorav en var en sang og musikkandakt med sjømannsprest [[Knut Alve]] i forbindelse med at [[Harstad krets av Norsk sjømannsmisjon]] holdt årsmøte i Gausvik.<ref>«Sjømannsmisjonsmøte i Sandtorg» i Harstad Tidende 27. mai 1987.</ref> Så stilnet det om SMOCK i 1987. Forklaringa kom i form av en kunngjøring om 212.000 kroner i statstilskudd til den halvkommunale ungdoms-klubben. Her ble det opplyst at Smock hadde ligget nede fra andre halvår 1987 på grunn av mangel på leder. Nå kunne den saken kanskje løses, mente sogneprest Borch.<ref>«212 000 til «SMOCK» ungdomsklubb i Sørvik» i Harstad Tidende 29. april 1988</ref> 1. desember ble det annonsert at ungdomsklubben SMOCK var i virksomhet fra kl. 18.30 samme dag. Det er uvisst om når SMOCK som Tensing-gruppe kom i virksomhet igjen, men lørdag 9. september [[1989]] ble det arrangert loppemarked på menighetshuset. Arrangør var menighetens ungdomsutvalg i samarbeid med ungdomsklubben SMOCK.<ref>Annonse: «Loppemarked» i Harstad Tidende 8. september 1989.</ref>
<gallery>
Annonse fra SMOCK i Harstad Tidende 13.03.1992.jpg|Harstad Tidende 13. mars 1992.
Annonse for Gospel-night i Harstad Tidende 27.10.1992.jpg|Harstad Tidende 27. oktober 1992.
Annonse fra Teodor Ungdomsklubb i Harstad Tidende 04.12.1992.jpg|Harstad Tidende 4. desember 1992.
</gallery>
Men så, lørdag 1. juni [[1991]] var menigheten invitert til SMOCK-korets debutkveld i [[Sandtorg kirke]]. Under [[Indremisjonsforbundet|Indremisjonen]]s høstmøter deltok SMOCK i Sørvik kirke 8. oktober. 4. søndag i advent; 22. desember var det SMOCK som sang jula inn i Sandtorg kirke. Søndag 29. desember sang de under gudstjenesten på [[Kveldsol aldershjem]] i [[Melvik]]. I mars [[1992]] ser vi at SMOCK har fått orden både på kor og orkester.
{{thumb|{{thumb|SMOCK synger i Harstad kirke. Harstad Tidende 15.06.1993.jpg|[[SMOCK]] synger i [[Harstad kirke]] 10. juni 1993. De hadde «god uttale og fin klang - musikk for ungdom, selv om guttene nok manglet mikrofontrening», skrev [[Kåre Torvanger]] i [[Harstad Tidende]] 15. juni 1993.|Kåre Torvanger.}}
Det ble annonsert konsert på [[Sørvik skole]] lørdag 14. mars med [[Aksel Norbakken]] som dirigent og musikalsk leder [[Andre Haukaas Storeng]].<ref>Annonse: «Konsert» i Harstad Tidende 13. mars 1992</ref> – Og denne gang kom det en avisomtale av arrangementet. Den var udelt positiv, både for de 30 koristene og de musiserende som viste seg å være elever fra musikklinja på [[Heggen videregående skole]]. Ja, både kor og orkester fikk skikkelig skryt.<ref>«Ungdommelig fulltreffer» i Harstad Tidende 20. mars 1992.</ref>

Tradisjonen med å tilbringe ei helg på [[Rogla]] var fortsatt gjeldende i 1992, og søndag 21. juni dro SMOCK, sognepresten og gode hjelpere samt mange menighetslemmer medbringende rømmegrøt, pølser og masse vafler med båtskyss fra [[Kilbotn]].<ref>«Sandtorg menighet» i Harstad Tidende 20. juni 1992.</ref> 28. oktober ble det «Gospel-night» i kirka med allsang, korsang og drama. 4. desember var Smock og [[Inge Norbakken]] på åpent hus på [[Lakså grendehus]] i [[Evenes kommune| Evenes]]. [[Nordland Indremisjonskrets]] holdt andakt, mens Smock og Norbakken sto for sangen. I tillegg var det allsang og bevertning i regi av [[Teodor Ungdomsklubb]].
<gallery>
Annonse for gospelmesse i Harstad Tidende 06.05.1993.jpg|Harstad Tidende 6. mai 1993.
Annonse fra SMOCK i Harstad Tidende 10.06.1993.jpg|Harstad Tidende 10. juni 1993.
Annonse fra SMOCK i Harstad Tidende 31.08.1993.jpg|Harstad Tidende 31. august 1993.
</gallery>
Nå hadde ungdommene fått fotfeste i bygda, og var begynt å spre glade ord og toner i hele regionen, som ble satt pris på av flere enn bygdefolket. Men da de fikk 5000 kroner i gave fra bondekvinnelaget i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], var jo det som en konfirmasjon på at her ble de satt ekstra stor pris på.<ref>«Gave til SMOCK» i Harstad Tidende 17. desember 1992.</ref> Året [[1993]] ble et særs aktivt år med mange topper. De startet med hyggetreff i Sørvik-kirka søndags ettermiddag 20. februar. De opptrådte med korsang, diktlesing og flere musikalske innslag – i tillegg til at en av koristene fortalte fra en tur til [[Russland]], som ble arrangert av ungdomsseksjonen i [[Harstad kommune]]. Dertil ble servert kaffe, saft og kaker. I familiegudstjenesten søndag 7. mars, var de og til stede både med drama og sang. Vi finner dem som deltakere i gospel på [[Evenskjer]] så vel som i Sørvik der [[Sørvik Sangkor]], [[Sørvik menighets ungdomskor]], [[Skånland kirkes barnekor]] og [[Skånland kirkes ungdomskor| ungdomskor]] samt [[Skånland sangkor]] også deltok.<ref>Annonse: «Gospelmesse etter afrikansk tradisjon» i Harstad Tidende 6. mai 1993.</ref> 10. juni var de i støtet igjen; nå med konsert i [[Harstad kirke]], som ble anmeldt av [[Kåre Torvanger]]: «Et kor som har tatt skeia i si eiga hand og synger det de aller helst vil, nemlig musikk som svinger». Han avsluttet med den klassiske «La det ikke bli lenge til vi hører mer fra SMOCK», etter lovprisingen av den gripende «Create in me a clean Heart».<ref>«Gledesspredende kor fra Sørvik» i Harstad Tidende 15. juni 1993.</ref> Onsdags kveld 24. november var det ny gospel-kveld i Sørvika, og 19. desember sang de jula inn sammen med Sørvik Sangkor, Sandtorg Kirkekor, de to kornettistene [[Eirin Halsebø]] og [[Tore Nyberg]], pianisten [[Andre H. Storeng]] og solisten I. Norbakken.
{{thumb|SMOCK i Harstad Tidende 23.04.1996.jpg|[[SMOCK]] sang i gudstjenesten da [[Trondenes prosti]] fikk sin første kvinnelige sogneprest: [[Bjørg Kjersti Torsteinsen]] ble innsatt i [[Sandtorg menighet]] søndag 21. april 1996 av [[Kjell Joachimsen]]. «SMOCK leverte en flott opptreden», skrev [[Frode Hvalryg]] i [[Harstad Tidende]] 23. april 1996.}}
[[1994]] forløp omtrent på samme måte med små variasjoner som året før. Blant annet at biskop [[Ola Steinholt]] kom på besøk i mars og gruppas deltagelse på åpen-kirke-arrangementet i [[Finnsnes kirke]] natt til 17. mai, samt ungdomstreffene i [[Trondenes kirke]] i november.

Antiklimaks: Kun to avisoppslag om SMOCK i [[1995]] som økte til tre i [[1996]]. Forklaringen på dette får vi først langt ut i [[1997]]. Dirigent Andre Haukaas Storeng hadde avtjent siviltjeneste, som blant annet fikk som konsekvens at koret ble liggende i dvale. 2. mai 1997 er de igjen «oppe å gå». Sammen med [[Gospel-kompaniet]] fra [[Frimisjonen]] i [[Tromsø]] deltok de i konsert i Harstad kirke på kvelden 2. mai.<ref>Annonse: Gospelkonsert» i Harstad Tidende 2. mai 1997.</ref> Onsdag 5. november var det igjen tid for konsert i Sørvika.<ref>Annonse: «Konsert» i Harstad Tidende 3. november 1997.</ref> Vi kan vel si at herøyværingen [[Hans Inge Fagervik]] ble sjanghaiet av SMOCK til denne kirkekonserten. Lokalavisas anmelder var så å si overstadig begeistret for alt den hadde å by på. Fagerviks tekster hadde appell til alle, - og kirka var full!<ref>«Fabelaktig Fagervik» i Harstad Tidende 8. november 1997.</ref>
<gallery>
Annonse fra Tverrkirkelig komite, Finnsnes i Nordlys 16.05.1994.jpg|Nordlys 16. mai 1994.
Annonse fra Harstad Kristelige ungdomsklubb i Harstad Tidende 14.11.1994.jpg|Harstad Tidende 14. november 1994.
Annonse fra SMOCK i Harstad Tidende 03.11.1997.jpg|Harstad Tidende 3. november 1997.
</gallery>
Ellers tar vi med at året 1997 ble avsluttet med juletrefest for hele familien i menighetshuset, der SMOCK sin rolle i stor grad besto i å være gledesspredere for de aller yngste.
{{thumb|SMOCK i Harstad Tidende 20.06.1998.jpg|[«SMOCK skapte sydlandsk stemning i Sandtorg kirke onsdags kveld 10. juni. dette var et kor som sang av og med glede - og lyst», sa Ola Bruun i Harstad Tidende 20.06.1998. «Flere av koristene hadde solistiske oppgaver, som ble løst på en fortrinnlig måte». Ja, det var så mange god-ord at vi anbefaler å finne fram omtalen i nevnte avis. (Se Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser)}}
Også i [[1998]] var det «fullt trøkk» på SMOCK, de sang og deklamerte, alene eller sammen med andre i Sørvikkirka, Harstadkirka og metodistkirka på [[Finnsnes]], ja endog i [[Tromsø Indremisjon]]s lokaler i Tromsø ble det åpnet for dem.
==Avskjed==
Onsdag 17. juni konserterte SMOCK for siste gang med sin avholdte dirigent, André Haukaas Storeng der anmelder [[Ola Bruun]] konstaterte at det hadde vært «en konsert med virkelig mening i», «der publikum med sin entusiasme bidro til et meget godt kunstnerisk resultat». I sannhet litt av en attest å få for en Tensing-gruppe. Sangere – og musikere hadde stått under ledelse av en dirigent som gjennom sju år hadde lagt ned et kjempearbeid.<ref>«Frisk, ungdommelig sangglede» i Harstad Tidende 20. juni 1998.</ref>

I november tok SMOCK årets konfirmanter med på tur til [[Kvæfjord kommune| Kvæfjord]] hvor de ga til beste en ungdomsgudstjeneste i [[Kvæfjord kirke]] på [[Rå]] før jula ble sunget inn i Sørvik-kirka sammen med Sandtorg kirkekor og Sørvik Sangkor den 20. desember.
<gallery>
Annonse fra Smock i Harstad Tidende 16.04.1998.jpg|Harstad Tidende 16. april 1998.
Kunngjøring fra Metodistkirken i Troms Folkeblad 13.06.1998.jpg|Troms Folkeblad 13. juni 1998.
Annonse fra Sandtorg menighet i Harstad Tidende 15.12.1999.jpg|Harstad Tidende 15. desember 1999.
</gallery>
14. januar [[1999]] annonserte Sandtorg menighet etter dirigent for ungdomskoret Smock – «fra snarest og fram til medio juni». Hvordan det gikk med saken har vi ikke funnet noe om i avisene. Men 24. oktober skulle både Smock og [[Sørvik barnekor]] delta under høymessen i Sandtorg kirke. Siste gang Smock nevnes i lokalavisa var 22. desember 1999. Da ble det skrevet om ei fullsatt Sandtorg kirke søndag 19. desember der foranledningen var julekonserten med Sandtorg Kirkekor, [[Sandtorg kirkes barnekor]], Sørvik Sangkor og Smock. Prest [[Ole Jakob Vestvik]] talte over hvor viktig gleden er, og der hans konklusjon ble at den største glede er Livets store glede; Guds velsignelse.
Dermed ser det ut til at det var over og ut for Smock.

==Kilder==
*Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (i hovedsak fra Troms).

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Sørvik (Harstad)]]
[[Kategori: Ungdomsforeninger]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Kristne kor]]
[[Kategori: Ungdomskor]]
[[Kategori: Etableringer i 1986]]
[[Kategori: Opphør i 2000]]

<references />

Fålesloråsen (boligfelt)

2026-04-30T08:55:03Z

Leharu:

{{thumb|Fålesloråsen 220724.jpg|Lokalveien Slorhøgda på Fålesloråsen.|Leif-Harald Ruud|2024}}

'''[[Fålesloråsen (boligfelt)|Fålesloråsen]]''' er et boligområde og et høydedrag i [[Ås kommune]], avgrenset av [[Høyungsletta (vei i Ås)|Høyungsletta]] i øst, fornøyelsesparken [[Tusenfryd (fornøyelsespark)|Tusenfryd]] i sør, [[Fålemarka (Ås)|Fålemarka]] i vest og eiendommen Seiersten (gnr. 109/13) i nord. Området deler alle kommunale tjenester med [[Togrenda/Sjøskogen]] på sørsiden av fornøyelsesparken, der også Vinterbro senter befinner seg.

Åspartiet utgjorde tidligere en del av utmarka til Nøstvet gård, men tidlig i 1950-årene startet utparselleringen av tomter til fritidsformål. I slutten av 1990-årene ble hele Fålesloråsen omregulert til boligformål, og utbyggingen skjedde mellom 2005 og 2010. Åsen har navn etter våtmarksområdet Fåleslora i sørenden av [[Gjersjøen]].

Fålesloreåsen inngår i grunnkretsen ''Sjøskogen Nøstvedt'', som ved inngangen til 2026 hadde 2300 innbyggere.

==Kilder==
*''Østlandets Blad 1999.09.15''. 19990915. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19990915_92_214_1}}.
*Finns karttjeneste: [https://kart.finn.no/ Historiske kart og flyfoto]
*Pura.no: [https://pura.no/wp-content/uploads/2014/10/Faktaark-2-Gjersj%C3%B8en-2013-V05.pdf Faktaark Gjersjøen]

{{artikkelkoord|59.7533700|N|10.7775100|Ø}}

[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Ås kommune]]
{{bm}}

Arne Kr. Sollid (1928-2003)

2026-04-30T08:42:56Z

Siri Iversen: målform

{{thumb|Arne Kr Sollid Fredrikstad blad 20 11 2003.png|alt=Arne Kr. Sollid (1928-2003)|Arne Kr. Sollid (1928-2003)|Fredriksstad Blad}}
'''[[Arne Kr. Sollid (1928–2003)|Arne Kristian Sollid]]''' (født 13. september 1928 på [[Rjukan]], død 17. november 2003 på [[Rikshospitalet]])<ref>''Fredriksstad Blad 2003.11.20''. 20031120. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_20031120_115_312_1|side=14}}.</ref> var bibliotekar og kulturarbeider fra Rjukan. Han blir særlig husket for sitt lange virke i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], hvor han jobbet i 30 år, først som biblioteksjef, kulturarbeider og fylkesbiblioteksjef, deretter som kultursjef.

Sollid ble født i [[Mellomkrigstida|mellomkrigstiden]]<nowiki/>s Rjukan, og fikk tidlig sansen for musikk. Han spilte fiolin, og lenge virket det som om det ventet en karriere som musiker på ham. Men Sollid leste også mye, og fikk sansen for virksomheten ved [[Rjukan bibliotek]]. Her gikk han etter hvert i lære, og ble uteksaminert fra [[Statens bibliotekskole]] i 1953. Allerede året etter, i 1954, tok han over sjefsstolen ved biblioteket fra [[Anders Andreassen (1909–1973)|Anders Andreassen]]. Her skulle han særlig vie tiden sin til planene om et nytt bibliotekbygg.

Da planene om nytt bibliotek ikke ble noe av, valgte Sollid etter hvert å søke seg vekk fra hjemstedet, og i 1961 fikk han seg jobb ved [[Romerike folkehøgskole (Ullensaker)|Romerike folkehøgskole]] på [[Jessheim]]. Her skulle han ta på seg ansvaret som lærer og undervisningsleder for en ny biblioteklinje.

Andreassen, som selv var fra [[Østfold]], anbefalte senere Sollid å søke jobben som biblioteksjef i Fredrikstad. Han tiltrådte der i 1963. Sollid skulle senere også bli fylkesbiblioteksjef i Østfold. I Fredrikstad fikk han etter hvert også ansvar for det utvidede kulturfeltet i kommunen. Først som kultursekretær fra 1976, deretter som kultursjef fra 1980. Rollen som kultursjef hadde han helt til han gikk av med pensjon i 1993. Han ivret lenge for et nytt kulturhus i byen, men akkurat som på Rjukan var dette vanskelig å realisere i en presset kommuneøkonomi. Biblioteket hadde imidlertid kinovisninger, kunstutstillinger, teaterforestillinger og konserter.

Han var med på å etablere [[aktivitetshuset på St. Croix]]. I Fredrikstad deltok han også i [[musikkforeningen Allegro]] og [[Fredrikstad Byorkester]], og sto ofte for musikalske innslag ved kommunale sammenkonster, ofte sammen med pianist Haakon Madsen. Sollid var også formann i byhistoriekomiteen som ga ut de siste tre bind av ''Fredrikstad bys historie''. Han deltok i arbeidet med [[Fredrikstad Museum]]<nowiki/>s årbok. Som pensjonist deltok han aktivt i Fredrikstad Pensjonistakademi og Plusskolen i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]], og var aktivt medlem i Gamlebyen Rotary.

Sollid døde plutselig 75 år gammel under et sykehusopphold på Rikshospitalet etter en operasjon.

== Kilder ==
{{DEFAULTSORT:Sollid, Arne Kr.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bibliotekarer]]
[[Kategori:Kulturarbeidere]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Rjukan]]
<references />
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1928]]
[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
{{bm}}

Nesset (Ås)

2026-04-29T21:46:24Z

Leharu:

{{thumb|Ås Nesset utsikt 260410.JPG|Utsikt fra [[Snekkerveien (Ås)|Snekkerveien]] mot marinaen på Nesset.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Nesset (Ås)|Nesset]]''' er et strandsted innerst i [[Bunnefjorden]] i [[Ås kommune]], ca. 2 kilometer sørvest for [[Vinterbro]].

Selv om det alltid har vært en viss bosetning der Ås møter fjorden, skjøt utviklingen fart for alvor da Nesset fikk dampskipforbindelse med hovedstaden i 1874. Etter hvert ble det oppført tallrike sommerhytter i området, især på Askehaugåsen og Bekk på østsiden av det som i mange år var hovedveien fra [[Oslo]] mot [[Østfold]] og [[Sverige]]. I 1930-årene anla [[Tømrernes feriehjem (Ås)|Andelsselskapet Tømrernes Feriefond]] sitt feriehjem på [[Bæk (Ås gnr. 112/1)|Bekk gård]], og noen år senere startet oppføringen av feriehytter på en større parsell skilt ut fra [[Askehaug (Ås gnr. 113)|Askehaug gård]].

Ved Bunnefjorden nord for Nesset ligger [[Breivoll (Ås)|Breivoll gård]], som ble overtatt av Ås kommune i 1967. I mange år ble det drevet leirskole på stedet under navnet Barnas Gård, og denne var i virksomhet fram til slutten av 1990-årene. I dag driver [[Den Norske Turistforening]] turisthytte på Breivoll, med lettere servering i det gamle våningshuset.

Nesset har også dagligvareforretning, hagesenter og trebåtbyggeri, og i mange år var det også restaurantdrift på stedet. I 2026 er serveringsvirksomheten begrenset til en kiosk som riktignok har oppnådd en viss berømmelse takket være sin soft-ice.

Ås kommune la i 2025 fram en plan for både Askehaugåsen og Tømrernes feriehjem med tanke på å omregulere hyttefeltene til boligformål, men denne er inntil videre avvist av [[Statsforvalteren i Oslo og Akershus]].

==Kilder==
*Asbjørnsen, William. ''A.s Nesodden-Bundefjord dampskipsselskap gjennom 100 år''. Utg. Dampskipsselskapet. Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808065}}.
*''Østlandets Blad 1966.03.30''. 19660330. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19660330_59_39_1}}.
*''Østlandets Blad 1995.09.16''. 19950916. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19950916_88_184_1}}.
*Aas avis: [https://www.aasavis.no/statsforvalteren-protesterer-pa-planene-uheldig-og-alvorlig/s/5-2-1017030 Statsforvalteren protesterer på planene]
*Trebaten.no: [https://www.trebaten.no/turist_info_Nesset_Bunnefjorden_2061.html Turistinfo om Nesset]
*Godt.no: [https://www.godt.no/aktuelt/i/3JgO8L/her-faar-du-norges-stoerste-softis Her får du Norges største softis]

{{artikkelkoord|59.7293500|N|10.7334300|Ø}}

[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Ås kommune]]
{{bm}}

Ringerikskraft

2026-04-29T17:47:54Z

PaulVIF: /* Nytt kraftverk */

{{thumb|Åsa kraftverk.jpg|Ringerikskrafts første og minste kraftverk, under navnet ''Hønefoss kommunale elektricitetsverk'' fra 1912, i dag [[Åsa kraftverk]] i Stubdalsveien 15 i Åsa.|T. Bjørnstad|2022}}
{{thumb|Hønefoss II.jpg|Hittil siste og og et av de største av selskapets kraftverk, [[Hønefoss II kraftverk|Hønefoss II]] sprengt inn i fjellet på nordsiden av [[Hønefossen]].|T. Bjørnstad|2022}}
'''[[Ringerikskraft]]''', også skrevet '''Ringeriks-Kraft AS''', er et energikonsern med hovedkontor på Hvervenmoen sør for [[Hønefoss]] i [[Ringerike kommune]]. Det var opprinnelig heleid av Ringerike kommune, men har nå følgende eiere:
* [[Ringerike kommune]]: 69,46 %
* [[Hole kommune]]: 11,42 %
* Kommunal landspensjonskasse (KLP): 14,27 %
* [[Nore og Uvdal kommune]]: 4,85 %

== Virksomhetsområder ==
Selskapets opprinnelige, og fortsatt viktigste oppgave er vannkraftproduksjon gjennom det heleide datterselskapet Ringerikskraft Produksjon AS. I tillegg eier selskapet 50 % av strømnettleverandøren Føie, 28 % av ladeoperatøren Kople (elbillading og ladestasjoner) og 8 % av strømsalgselskapet Kraftriket, etablert i 2017 da Ringerikskraft og Valdres Energi slo sammen strømsalgsvirksomhetene sine.

== Vannkraftproduksjon ==
Selskapets første kraftverk og eneste magasinkraftverk er [[Åsa kraftverk]] fra 1912 under navnet '''Hønefoss kommunale elektricitetsverk''' med magasin i [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]].

Selskapets åtte øvrige vannkraftverk er elvekraftverk.

=== Viul Kraft As ===
Kraftverkene Viulfoss, Bergerfoss II, Kistefoss I & II og Askerudfoss i [[Randselva]] eies gjennom selskapet '''Viul Kraft AS''' av Ringerikskraft AS og Hadeland Kraft AS med 50 % hver.

=== Nytt kraftverk ===
Gjennom Viul Kraft står selskapet bak konsesjonssøknaden fra mars 2026 om etablering av Randselva kraftverk som innebærer en opprusting og utvidelse av utnyttelsen av Randselva. Prosessen startet i 2023. Kraftverket skal utnytte fallet på 59,4 meter fra Bergerfoss i [[Jevnaker kommune]]. Dette vil i så fall bli selskapets største kraftverk.

Kraftverket skal gi en netto økning den samlede kraftproduksjonen, men også erstatte utrangerte turbiner fra de andre, eldre kraftverkene langs elva og som også eies av Viul Kraft. Disse skal drives videre med en redusert kapasitet på elvas minstevannføring.

{| class="wikitable"
|+ Kraftverk
|-
! Navn !! Etablert !! Kraftkilde !! Kommune !! Vassdrag !! Ytelse !! Produksjon
|-
| [[Åsa kraftverk]] || 1912 || [[Åsaelva]] || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Drammensvassdraget]] || 1,4 MW || 3,1 GWh
|-
| [[Hønefoss I kraftverk]] || 1920 || [[Hønefossen]] || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Drammensvassdraget]] || 6 MW || 10 GWh
|-
| [[Hønefoss II kraftverk]] || 1978 || [[Hønefossen]] || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Drammensvassdraget]] ||26 MW || 126 GWh
|-
| [[Vittingfoss kraftverk]] || 1919 || [[Hvittingfoss]] || [[Kongsberg kommune|Kongsberg]] || [[Numedalslågen]] || 34 MW|| 150 GWh
|-
| [[Aall-Ulefoss kraftverk]] || 1948 || [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] || [[Nome kommune|Nome]] || [[Skiensvassdraget]] || 5,7 MW || 38 GWh
|-
| colspan="5" align="center" |'''Viul Kraft AS'''
|-
| [[Viulfoss kraftverk]] || 1958 || [[Randselva]] || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Drammensvassdraget]] ||10 MW || 74 GWh
|-
| [[Bergerfoss II kraftverk]] || 1989 || [[Randselva]] || [[Jevnaker kommune|Jevnaker]] || [[Drammensvassdraget]] ||3,3 MW || 8 GWh
|-
| [[Kistefoss I & II kraftverk]] || 1938 || [[Randselva]] || [[Jevnaker kommune|Jevnaker]] || [[Drammensvassdraget]] ||5,4 MW || 19 GWh
|-
| [[Askerudfoss kraftverk]] || 1952 || [[Randselva]] || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Drammensvassdraget]] ||13,2 MW || 52 GWh
|-
| colspan="5" align="center" |'''''Under konsesjonsbehandling'''''
|-
| Randselva kraftverk || ? ||[[Randselva]] || [[Ringerike kommune|Ringerike]] || [[Drammensvassdraget]] || 60 MW ||170 GWh
|}

== Kilder og litteratur ==
* [https://www.ringerikskraft.no/ Selskapets nettsider]
* [https://web.archive.org/web/20160813001051/http://www.ringeriks-kraft.no/om/virksomhet/miljo/lokal-kraft-i-100-ar/ Ringerikskraft: Lokal kraft i over 100 år]
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Ringeriks-Kraft_AS|Ringeriks-Kraft AS}}
* [https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/prosjekt-randselva-kraftverk Randselva kraftverk], Selskapets nettsider

{{artikkelkoord|60.142748|N|10.257347|Ø}}
[[Kategori:Kraftproduksjon]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
{{bm}}

Holtevarden

2026-04-29T15:50:38Z

Henrikom: Ny side: '''Holtevarden''' er en stor steinrøys som ligger på Kråkerøys høyeste punkt, ca. 70 meter over havet. Typologisk er den bestemt til å være fra bronsealderen, som en av mange lignende gravrøyser. Den andre store steinrøysa på Kråkerøy, Lunderamsa, er beviselig en gravrøys: gravkammeret ble avdekket i 1957. Holtevarden har fungert som innseilingsmerke, og rundt første verdenskrig var det anlagt telegraf og vaktpost nær røysa. Selve røysa ble restaurert i 1930-årene…

'''Holtevarden''' er en stor steinrøys som ligger på Kråkerøys høyeste punkt, ca. 70 meter over havet. Typologisk er den bestemt til å være fra bronsealderen, som en av mange lignende gravrøyser. Den andre store steinrøysa på Kråkerøy, Lunderamsa, er beviselig en gravrøys: gravkammeret ble avdekket i 1957. Holtevarden har fungert som innseilingsmerke, og rundt første verdenskrig var det anlagt telegraf og vaktpost nær røysa. Selve røysa ble restaurert i 1930-årene og har siden vært et turmål.

Damtjern (Ringerike)

2026-04-29T15:09:40Z

PaulVIF:

{{Infoboks innsjø
| navn = Damtjern
| bilde = Damtjern Ringerike.jpg
| bildetekst = Demning ved Damtjern.{{byline|Erik den yngre|2020}}
| altnavn = Damtjernet
| areal = 0,43 km²
| høyde = 454 moh.
| vassdrag = [[Drammensvassdraget]]
| kommune = [[Ringerike kommune|Ringerike]]
| fylke =
| koords =
}}
'''[[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]]''' ligger på [[Krokskogen]] og er inntaksmagasin til [[Åsa kraftverk]]. Den er også kilden til [[Åsaelva]] som drev [[kjerraten i Åsa]] i tiden 1807 til 1849. Det ble ved etableringen av denne bygget en demning på 3,5 meter, senere forhøyet med en meter. Dette for å sikre tilstrekkelig vannforsyning til drivhjulene til [[kjerrat]]en.

I forbindelse med etableringen av [[Åsa kraftverk]] ble dammen regulert som inntaksdam med en reguleringshøyde på sju meter. Både kraftverket og vannrettighetene i dammen eies av Ringerikskraft.

Dammen er i dag et populært utgangspunkt for friluftsliv.

==Kilder og litteratur ==
* [https://web.archive.org/web/20160304232535/http://www.ringeriks-kraft.no/om/virksomhet/virksomhetsomrader/ringeriks-kraft-produksjon/vare-kraftstasjoner/damtjern/ Damtjern] hos Ringerikskraft
* Bjarne Nikolaisen (1964) ''[http://publikasjoner.nve.no/fossekallen/1964/fossekallen1964_02.pdf Kjerraten i Åsa]''. s. 9–10. ''Fossekallen'' nr. 2 juni 1964 11. årgang.
* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE Atlas]. Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin
* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE Atlas]. Vassdrag – Innsjødatabase.

{{Artikkelkoord|60.12608|N|10.41491|Ø}}
[[Kategori:Kraftverkdammer]]
[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Krokskogen]]
{{bm}}

Åsaelva

2026-04-29T14:01:01Z

PaulVIF:

{{Infoboks elv
| navn = Åsaelva
| bilde = Damtjern Ringerike.jpg
| bildetekst = Fra utløpet av Damtjern.{{byline|Erik den yngre|2022}}
| altnavn = Møllebekken
| lengde =
| fall = 393
| middelvannføring =
| nedslagsfelt =
| kilde = [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]]
| kildehøyde = 456
| utløp = [[Steinsfjorden]] ved [[Åsa]]
| utløphøyde = 63
| gjennom =
| sideelver =
}}
'''[[Åsaelva]]''', også kalt '''Møllebekken''', er en elv som renner i vestlig retning fra [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]] på [[Krokskogen]] i [[Ringerike kommune]]. Damtjern drenerer områdene rundt og vest for denne.

Dammen er en kombinert gravitasjons- og fyllingsdam med reguleringshøyde på sju meter som fungerer som årsmagasin for produksjon av elektrisk kraft ved [[Åsa kraftverk]] fra 1912.

Åsaelva munner ut i nordøst i [[Steinsfjorden]] ved [[Åsa]]. Fylkesvei 2850 (Åsaveien) passerer over elva i bru ved Kvernhusfossen, rett på nedsiden av Åsakrysset.

Åsaelva ga kraft til [[kjerraten i Åsa]] som var i drift fra 1809 til 1849. Det ble da bygget en deming på 3,5 meter på Damtjern, som senere ble forhøyet med en meter. Rørgata mellom Damtjern og kraftstasjonen i Åsa følger delvis traséen til den gamle [[kjerrat]]en.

== Kilder og litteratur ==
* Bjarne Nikolaisen (1964) ''[http://publikasjoner.nve.no/fossekallen/1964/fossekallen1964_02.pdf Kjerraten i Åsa]''. s. 9–10. ''Fossekallen'' nr. 2 juni 1964 11. årgang.

{{Artikkelkoord|60.123425|N|10.353665|Ø}}
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Norderhov]]
[[Kategori:Tyrifjorden]]
{{bm}}

Ingierkollen (skianlegg)

2026-04-29T13:18:55Z

Leharu:

{{thumb|Nordre Follo Ingierkollen 180317.jpg|Ingierkollen skianlegg. Lavvoen i forgrunnen fungerer som varmestue.|Leif-Harald Ruud|2018}}

'''[[Ingierkollen (skianlegg)|Ingierkollen]]''' er en slalåmbakke sørvest for [[Kolbotn]] i [[Nordre Follo kommune]]. Brukseier Eivind Sundt anla i 1965 den 120 meter lange skibakken i [[Kantoråsen|Kantoråsens]] vestside med snøkanoner og skitrekk, og nedfarten ble stukket ut av den østerrikske skitreneren Franz Hartwegen. I 2004 ble det anlagt en varmestue i form av en lavvo.

Anlegget er hjemmearena for, og driftes av, Ingierkollen Rustad Slalomklubb. Denne ble stiftet som Ingierkollen Slalomklubb i 1966, men slo seg sammen med Rustad Slalåmklubb i 1988. Fusjonen må sees i sammenheng med at Rustads tidligere hovedarena, Fjellstadbakken i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], ikke lenger holdt mål som fullverdig slalåmbakke.

==Kilder==
*Archive.org: [https://archive.org/details/oppegard-leksikon-alfabetisk/OPPEG%C3%85RD%20LEKSIKON%20alfabetisk/page/n67/mode/2up Oppegårdleksikonet]
*Irsalpin.no: [https://www.irsalpin.no/ Ingierkollen Rustad Slalomklubb]
*Oslo byleksikon: [https://oslobyleksikon.no/side/Fjellstadbakken Fjellstadbakken]

{{artikkelkoord|59.8020600|N|10.7914300|Ø}}

[[Kategori:Slalåm]]
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
{{bm}}

Ari Bagjora (f. 2004)

2026-04-29T12:34:39Z

EvaRogneflåten:

<onlyinclude>[[Ari Bajgora (f. 2004)|Ari Bajgora]] (født 28. august 2004) er rapper fra [[Grünerløkka (boligstrøk)|Grünerløkka]] i [[Oslo]] med kosovo-albansk bakgrunn.</onlyinclude>

== 77 historier ==
Etter Norgeshistoriens verste [[Terrorangrepene 22. juli 2011|terrorangrep]], der 77 mennesker blei drept av den høyreekstreme Anders Behring Breivik, har [[AUF]], [[Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene|Støttegruppa]] og [[Landsorganisasjonen|LO]] laga prosjektet ''[[77 historier]]''. Fra 27. april 2026 legges det ut én historie hver dag på Facebook, Instagram og TikTok - en for hvert offer. I dag vokser en ny generasjon opp uten egne minner fra 22. juli, så prosjektet 77 historier forteller for å minnes de vi mista. For å støtte de som lever videre med savnet. Og for å snakke sant om hatet, ekstremismen og ideene som låg bak.

28. april minnet Ari Bajgora [[Lejla Selaci (1994–2011)|Lejla Selaci]].<ref>[https://www.facebook.com/reel/1360158615966049 ''77 historier. Lejla Selaci.'' Besøkt 28.04.2026]</ref>
== Priser og utmerkelser ==
*2025 - [[Spellemannprisen]] for årets hit<ref>Storebø, Ingrid og Maria Støre: [https://www.vg.no/rampelys/i/jQjwbw/spellemannprisen-for-2024-her-er-vinnerne ''Spellemann: Dette er kveldens vinnere.''] VG, 24.04.2025. Besøkt 29.04.2026.</ref><ref>Granbo, Kristin: [https://www.nrk.no/artikkel/tobias-sten-er-arets-spellemann-53 ''Tobias Sten er «Årets Spellemann».''] 22.03.2025. Besøkt 29.04.2026.</ref>
*2024 - P3 Gull for årets gjennombrudd<ref>NRK: [https://p3.no/dette-er-vinnerne-av-p3-gull-2024/ ''Dette er vinnerne av «P3 Gull».''] Besøkt 29.04.2026.</ref>
*2024 - [[Spellemannprisen]] for årets gjennombrudd<ref>Haglund, Philiph: ''Dette er de nominerte.'' Raumnes, torsdag 6. mars 2025, s. 16–17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_raumnes_null_null_20250306_169_28_1}}.</ref>
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*Kaushik, Even Samir: [https://www.nrk.no/p3/musikkanmeldelser/anmeldelse%20-%20valget-a-ga%20-og-vi-gikk%20-av-ari-bajgora-1.17425360 ''«Årets gjennombrudd» er best når han er seg selv.''] NRK, 28.05.2025. Besøkt 29.04.2026.
*{{WP-lenke|Ari Bajgora|nb}}

[[Kategori:Fødsler i 2004]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Sangere]]
{{DEFAULTSORT:Bajgora, Ari}}
{{bm}}
{{spire}}

Trollstien (Ås)

2026-04-29T12:26:33Z

Leharu:

{{thumb|Ås Trollstien 260428.JPG|Starten på Trollstien ved Nessetveien er våren 2026 gjort om til en anleggsplass. I bakgrunnen til venstre skimtes traseen og rekkverket.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Trollstien (Ås)|Trollstien]]''' er en gangvei på [[Nesset (Ås)|Nesset]] i [[Ås kommune]] som går sørover fra [[Nessetveien (Ås og Frogn)|Nessetveien]] til den ender i hyttebebyggelsen på Askehaugåsen etter 110 meter.

Veien er en del av et nettverk av stier som går på kryss og tvers i hyttefeltet, som ble bygd ut tidlig i etterkrigstiden. I 2025 la Ås kommune fram en omreguleringsplan for både Askehaugåsen og [[Tømrernes feriehjem (Ås)|Tømrernes feriehjem]] for på sikt å legge til rette for boligbygging, men denne er inntil videre blitt avvist av [[Statsforvalteren i Oslo og Akershus]].

* Se også: [[Veier i Ås kommune]]

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=260475.52802978765&lat=6629086.417118663&rotation=0&zoom=16&backgroundLayer=topo&sok=trollstien Trollstien]
*Østlandets blad: [https://www.oblad.no/nyheter/as/as-er-arrogante-overfor-demokratiet/s/2-2.2610-1.6066626 Ås er arrogante overfor demokratiet]
*Aas avis: [https://www.aasavis.no/statsforvalteren-protesterer-pa-planene-uheldig-og-alvorlig/s/5-2-1017030 Statsforvalteren protesterer på planene]
*Ås kommune: [https://www.as.kommune.no/artikler/2025/q3/2025-08-13-r-307-omradereguleringsplan-for-tomrernes-feriehjem-og-askehaugasen---horing-og-offentlig-ettersyn Områdereguleringsplan for Tømrernes feriehjem og Askehaugåsen]
*Digitalarkivet: [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities%5B%5D=3218&gnr=113&bnr=1&fnr=&snr=&name= Grunnboksutskrift Askehaug gård]

{{artikkelkoord|59.7311500|N|10.7377000|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Ås kommune]]
{{bm}}

Unset

2026-04-29T12:26:21Z

Siri Iversen:

[[Fil:MINØ.020637.jpg|miniatyr|370x370pk|Parti fra Unset, 1914]]
'''[[Unset]]''' er en grend i [[Rendalen kommune]] i [[Østerdalen]]. Per april 2026 hadde grunnkretsen 115 innbyggere.<ref>Statistisk sentralbyrå. (25. februar 2026). ''Folkemengde, etter grunnkrets (tabell 04317)''. Statistikkbanken. Hentet 29. april 2026 fra https://www.ssb.no/statbank/table/04317</ref>

Forfatteren [[Sigrid Undset (1882–1949)|Sigrid Undset]] har røtter fra Unset og har sitt etternavn herfra.<ref>Halberg, M. K. ''Sigrid Undsets familie fra Østerdalen''. DigitaltMuseum. https://digitaltmuseum.no/0211811591268/sigrid-undsets-familie-fra-osterdalen</ref>

==Kilder==

<references />

[[Kategori:Rendalen kommune]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Vestfossen, Hus no. 64 (Øvre Eiker, 49/57)

2026-04-29T11:52:17Z

ÅshildW: /* 1949 – 1996: Neumann Kristoffersen */

Denne eiendommen hadde betegnelsen Hus no 56 i det første hus registeret fra 1807 og Hus no 64 i det neste i 1878. De opprinnelige bygningene, ble antakelig bygd en gang på 1700-tallet. Husene lå på grunn som tidligere hadde tilhørt herregården [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], men som i 1794 ble overdratt til hver enkelt huseier gjennom Rasmus Olsen Skistads testamente.

Eiendommen fikk løpenummer 870 under matrikkelnummer 126 Vestfossen, med landskyld på 1 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette gårdsnummer 49, bruksnummer 57, med en landskyld på 2 øre.

Dagens bygning ble satt opp på 1880-tallet, etter den store brannen i 1880.
Eiere:[1]

=== Før 1839: Gulbrand Olsen ===

=== 1839 -1859: Anders Larsen ===

=== 1859-1866: Jens Christian Nilsen ===
Jens Christian Nilsen kjøpte eiendommen for 400 Spd i 1859.

Jens Christian Nilsen ble født i 1832. Han var gift med Maren Andersdatter født 1835. De hadde en datter: Nikoline født 1861 og et pleiebarn: Adolf M Hansen født 1859.

Familien bodde i huset ved folketellingen i 1865[2]. Da er det ført at han var selveier og snekker. Båtfører Kristen Andersen født 1829 og dagarbeider Peder Andersen født 1831 med kona Maren Jensdatter født 1929 med fire barn var leietakere.

Jens Christian solgte eiendommen i 1866. Samme året fikk de datteren Anna, og i 1872 datteren Kristiane. Jens Kristian døde før folketellingen i 1875, for da bodde Maren som enke sammen med barna i løpenr . 861. Folketelling 1875

=== 1866-1870: Samuel Haagensen og Eli Hansdatter Saasen ===
Eli Hansdatter Saasen og Samuel Haagensen kjøpte eiendommen med 50% på hver. Eli Hansdatter ble født i 1816 og var enke etter Johan Fredrik Elster og bodde på Saasen 187b ved folketellingen i 1865. Det gjorde hun også i 1875.

Samuel Haagensen/Haakonsen ble født i 1811. Han ble gift med Christine Dortea Eriksdatter. De fikk mange barn, og Christine Dortea døde våren 1665. Da det var folketelling i 1865[3] bodde Samuel og de yngste barna på løpenr 860 Fossiden. Han arbeidet som bordfører, Han døde i 1872.

Det antas at eiendommen hadde leietakere.

=== 1870 – 1900: Ole Jacobsen ===
Ole Jacobsen kjøpte eiendommen i 1870 for 200 Specidaler.

Ole ble født i 1828 på Eiker og kona Maren Antonette Olsdatter ble født i 1826 i Skoger. De hadde sju barn: Marie født 1857, Karoline og Johanne født i 1859, Martine og Kristofer født i 1862, Mathilde født i 1865 og Ovidia født i 1867. I folketellingen i 1875[4] er det ført at Ole var snekker og fløtingsmann, og at døtrene Marie og Johanne arbeidet hhv spinneri og veveri. I 1865 bodde familien

Denne familien bodde på eiendommen i 1880, da Vestfossen brant. I reguleringen som ble gjennomført etter brannen ble eiendommen flyttet litt.

Det er usikkert når det nye huset ble bygd, men Ole Jacobsen tok opp et lån i Hypotekbanken i 1888. Det blir sagt at denne bygningen var ei laftet stue med to rom og at huset senere ble bygd på med 2.etasje og yttergang.

I 1891[5] bodde Ole Jacobsen på eiendommen sammen med kona Maren Antonette og datteren Ovidie. Ole Jacobsen drev snekkerverksted for egen regning.

I 1900 bodde Maren og Ole i Konnerudveien i Drammen[6] I 1910 bodde Ole hos sin datter Bolette og hennes mann i Kristiania[7].

=== 1900 – 1925: Johan Nilsen Bærum ===
Johan Nilsen Bærum kjøpte eiendommen for 2000 kroner våren 1900. Johan Nilsen ble født 17.februar 1859 i Bærum. Han var gift med Edle Berntsdatter født 13.november 1855[8] i Røyken. Hennes foreldre var Margrethe Sandersdatter og fraktemann Bernt Kaspersen.

I 1910[9] arbeidet Johan på Cellulosefabrikken. Grandniesen Magnhild Endresen bodde sammen med dem. Hun ble født 21.januar 1902.

Ved folketellingen 1920[10] bodde Edle og Johan alene på eiendommen.

Johan Nilsen Bærum døde 11.mars 1922[11]

Edle Nilsen Bærum døde 23.mai 1924[12]

Det var Edles søster Gustava Nyrud,og to av hennes barn: Helga Endresen og Thorvald Endresen som arvet eiendommen.

=== 1925 –1925: Kristian Kristiansen ===
Det var arvingene etter Edle Nilsen Bærum som solgte eiendommen til Kristian Kristiansen i februar 1925 for 8500 kroner.[13]

Det går fram av panteregisteret at Kristian var gift med Mathea.

Har ikke funnet flere opplysninger om Mathea og Kristian.

=== 1925 – 1949: Henry Kristiansen ===
Det går fram av panteregisteret at Henry var enearving etter Kristian Kristiansen og overtok eiendommen da foreldrene døde. Har ikke funnet mer informasjon.

=== 1949 – 1996: Neumann Kristoffersen ===
Neumann Kristoffersen kjøpte eiendommen 18.juni 1949[14] av Sigvart Otto Kristiansens dødsbo for 12.500 kroner. Panteregisteret har ingen informasjon om eiendomsoverdragelser fra Kristian Kristiansen til Henry Kristiansen og til Sigvart Otto Kristiansen.

Neumann ble født 3.februar 1910. Hans far var elektrikerbas Kristoffer Lauritsen på kraftstasjonen på Vestfoss cellulosefabrikk. Hans mor Nora døde i 1918 av lungebetennelse under Spanskesyken. Thorbjørg kom til Vestfossen i 1936 for et kort vikariat på Vestfossen meieri, men giftet seg med Neumann 24.april 1937 og ble resten av livet. Thorbjørg ble født i Kristiania 13.august 1909, men vokste opp på Hamar. De flyttet inn i huset i 1949 med døtrene Bjørg Nora født 1938 og Berit Svanhild født 1943.

Huset hadde en grunnflate på 65 m2 og besto av to rom, kjøkken og en liten gang i 1.etasje. I andre etasje var det tre ganske små rom og en gang. Familien hadde leieboere i 2.etasje til 1952. Fra 1957 til 1960 bodde den eldste datteren i 2.etasje med sin familie, og fra 1964 til 1969 bodde den yngste datteren og mannen hennes der.

Neumann, som av mange ble kalt Sharkey etter verdensmesteren i boksing på begynnelsen av 1930-tallet, arbeidet mange år på Vestfossen Cellulosefabrikk

Thorbjørg var formann i Vestfossen Helselag i mange år, og var blant annet med på å starte fotpleie for eldre.

Neumann døde 19.august 1996.

=== 1996 – 2000: Thorbjørg Ziener Kristoffersen ===
Thorbjørg Ziener Kristoffersen overtok eiendommen i uskifte etter sin mann Neumann. Hun solgte eiendommen da hun fikk fast plass på Fiskumlia i 1999.

Thorbjørg døde 26.september 2001.

=== 2000 – 2002: Geir Harbu Kristiansen m fl ===

=== 2002 – 2007: Carita Emilie Ødegård ===

=== 2007: Per Erik Johansen ===
----

Kilder:

[1] Pantereg.IV-1, s.29 , Pantereg.IV-2, s.219 , Panteregister nr. V 3b, s. 111-112

(2] Folketelling 1865

[3] Folketellling 1865

[4] Folketelling 1875 for Eiker prestegjeld, Ole Jacobsen

[5] Folketelling 1891

[6] Folketelling 1900

[7] Folketelling 1910

[8] Ministerialbok for Røyken prestegjeld 1833-1856

[9] Folketelling 1910

[10] Folketelling 1920

[11] Klokkerbok for Eiker prestegjeld, Haug sokn 1915-1924

[12] Klokkerbok for Eiker prestegjeld, Haug sokn 1915-1924

[13] Pantebok nr.II 12, 1925-1926, s.116-117

[14] Pantebok nr.A35/10, 1949 s.319
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Vestfossen]]

Helmer Johansen (1886-1975)

2026-04-29T10:02:18Z

Kallrustad: /* Bakgrunn */

'''[[Helmer Johansen (1886–1975)|Helmer Johansen]]''' (født 31. mars 1886 i [[Vestre Toten]], død 5. april 1975 i [[Østre Toten]]) var gardsgutt, seinere vegvokter. Han vokste opp i [[Kolbu]], men kom som ung mann til [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]]-området i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], der han bodde resten av livet.

==Bakgrunn==

Han var sønn av husmannsfolka Johan Håkensen (1859–?) og Helene Marie Martinsdatter (1860–1926). Da Helmer ble født, bodde familien på en plass under [[Ringen (Østre Toten gnr. 269)|Ringen]] i Ytter-Kolbu. Seinere flytta de til Setnestuggua litt lenger sør i det samme grannelaget. Helmer var den eldste i en søskenflokk på sju.

== Gardsgutt og vegvokter ==

I likhet med de fleste andre ungdommene i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] begynte Helmer yrkeslivet som gardsgutt. Hjemme i Kolbu arbeidde han alt som fjortenåring på Fossum ved [[Søndre Kvikstad (Østre Toten gnr. 268)|Kvikstad]].

Noen år seinere flytta han et par mil nordover, til garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)|Sandåker]] på [[Nordlihøgda]], der han begynte å arbeide for enka Nille Sandaker. Her ble han i ei årrekke. Seinere dreiv han som vegvokter i Bjørnsgårdleia.<ref>''Totens blad 1966.03.29'': «80 år». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19660329_39_37_1}}.</ref>

== Ekteskap og barn ==

Helmer var lenge ungkar, men i 1941 gifta han seg med den 24 år yngre Margit Elisa Skjærli (1910–1996). De fikk i 1947 sønnen Sigbjørn Ingebrigt, som seinere tok etternavnet Skjærli.

Helmer Johansen ble 89 år gammal. 12. april 1975 var det gravferd i [[Nordlia kirke]], «under stor deltakelse av familie og venner.[...] Etter avdødes ønske var det kun krans fra hustru og sønn. Før kransepåleggingen begynte presten sin opplesning med: "Den siste skilnad er sår, når far blir båret ut på bår". Deretter skildret han varmt Helmers siste leveår i hjemmet og på sykehjemmet. Hans sønn Sigbjørn Ingebrigt la på kransen med det siste takk og farvel, og hans hustru leste den siste takk fra sløyfen: «Takk for alle våre stunder, som så rike var, takk for minnekransens kjeder, som så vakre blomster har».<ref>''Oppland Arbeiderblad 1975.04.16'': «Gravferd». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750416_52_86_1}}.</ref>

== Referanser ==

<references />

== Kilder og litteratur ==

*{{hbr1-1|pf01036441009393|Helmer Johansen}}.
{{DEFAULTSORT:Johansen, Helmer (1886–1975)}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Kolbu]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Gardsarbeidere]]
[[Kategori:Anleggsarbeidere]]

Grindflek

2026-04-29T10:01:32Z

Siri Iversen: -

[[Fil:Buemerke-grindflek.png|miniatyr|152x152pk|Slekten Grindflek sitt [[bumerke]]. ]]
'''[[Grindflek]]''' (også skrevet ''Grindflæk'' og ''Grindflekk'') er en norsk [[slekt]] med navn etter gården [[Grindflekken]] som ligger i grenda [[Unset]] i [[Rendalen kommune|Rendalen]]. Navnet ble tatt i bruk omkring [[1680-årene|1680]] og er første gang nevnt i [[1720]].<ref>Finstad, Oliver Myre. ''Gammelt skyldfolk i Østerdalene''. Kristiania. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011041920005}}.</ref><ref>Bull, Jacob B. (Jacob Breda). ''Øvre Rendalen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011306083}}.</ref>

==Medlemmer av slekten==

*[[Olav Wessel Grindflek]] (1888-1923)

==Slekten i dag==
Per 2026 er det 35 personer som har Grindflek som etternavn, og 4 personer som har Grindflek som mellomnavn.<ref>Statistisk sentralbyrå. Hentet 29. april 2026 fra https://www.ssb.no/befolkning/navn/statistikk/navn/artikler/etternavn</ref>

==Kilder==
<references />

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Rendalen kommune]]
[[Kategori:Grindflek]]

Damtjern

2026-04-29T09:18:58Z

PaulVIF: Ny side: '''Damtjern''', '''Damtjernet''' eller '''Damtjennet''' kan vise til flere vann i Norge: * Damtjennet (Elverum) – i Elverum kommune i Innlandet * Damtjern (Lier) – i Lier kommune i Buskerud * Damtjern (Ringerike) – i Ringerike kommune i Buskerud * Damtjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen) – i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for Nordre Mangen gård * Damtjern (Aurskog-Høland, Soot) – i Aurskog-Høland kommune i Akershus, ved Soot * Damt…

'''[[Damtjern]]''', '''Damtjernet''' eller '''Damtjennet''' kan vise til flere vann i Norge:

* [[Damtjennet (Elverum)]] – i Elverum kommune i Innlandet
* [[Damtjern (Lier)]] – i Lier kommune i Buskerud
* [[Damtjern (Ringerike)]] – i Ringerike kommune i Buskerud
* [[Damtjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen)]] – i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for Nordre Mangen gård
* [[Damtjern (Aurskog-Høland, Soot)]] – i Aurskog-Høland kommune i Akershus, ved Soot
* [[Damtjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen)]] – i Aurskog-Høland kommune i Akershus, ved Søndre Mangen
* [[Damtjern (Aurskog-Høland, Øsken)]] – i Aurskog-Høland kommune i Akershus, ved Øsken

Se også:
* [[Damtjern (vei)]] – vei ved Damtjern i Ringerike

{{peker}}

Åsa kraftverk

2026-04-29T08:30:41Z

PaulVIF: /* Bygging */

{{thumb|Åsa kraftverk.jpg|Stasjonen til Åsa kraftverk fra 1912 ligger i Stubdalsveien 15 i Åsa.|T. Bjørnstad|2022}}
'''[[Åsa kraftverk]]''' ligger i Stubdalsveien 15, ved [[Åsaelva]] i [[Åsa]] i [[Ringerike kommune]]. Det utnytter fallet på 340 meter fra [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]]. På slutten av 1912 var '''Hønefoss kommunale elektricitetsverk''' klar til drift, og strøm ble overført ut i linjenettet og forsynte blant annet Hønefoss med elektrisitet. Kraftverket eies og driftes av [[Ringerikskraft]] og var deres første kraftverk.

== Bakgrunn ==
14. februar 1910 vedtok formannskapet i [[Hønefoss]] at kommunen skulle kjøpe fra Andreas H. Tangen og Kristian Gjestvold vannrettighetene i Damtjern og vannfallet i Åsa mellom Damtjern og Steinsfjorden for å sikre byens behov for elektrisk strøm. Behovet hadde økt de senere årene, og det private elektrisitetsverkets produksjon i [[Hønefossen]] var ikke lenger tilstrekkelig.

Stadsingeniør Ludvig Gulbrandsen tok derfor initiativ til at byen burde få sitt eget kraftverk og slik selv kunne bestemme utnyttelse av byens kraftkilde. Etter å ha vurdert flere alternativer, vedtok bystyret 13. juli 1911 alternativet om å bygge en helt ny dam på Damtjern.

== Bygging ==
{{thumb|Åsa kraftverk maskinhall.jpg|Maskinhallen, med plass til ytterligere to turbiner.|[[Adolf Johansen (1861–1924)|Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1911–1914}}
I 1911 startet byggingen av den nye kraftstasjonen som skulle levere elektrisitet til Hønefoss by, deler av [[Haugsbygd]], [[Norderhov]] og [[Hole kommune|Hole]]. Ved Damtjern ble det bygget ny dam som ble dimensjonert slik at den kunne påbygges til 10 meters høyde, rørledning ned til kraftstasjonen, og nær kraftstasjonen ble det bygget en vokterbolig.

Kraftstasjonen ble utstyrt med to turbiner, med stasjonen var dimensjonert for ytterligere to turbiner.

Kraftoverføringen var ved luftkabler på jernmaster i en rett linje i nordøstlig retningen mot byen til Støalandet nedfor Trøttilsrud i Haugsbygd, rett øst for byen, på østsiden av [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. Herfra krysset kraften elva i undervannskabel og inn i byen, gjennom Sundgata til transformatorkioskene i byen.

Underveis i prosessen ble det endel endringer i forhold til de opprinnelige planene, noe som både forbedret og fordyret anlegget, som for eksempel jernmaster til kraftoverføringen og et bygning til vokterbolig. Totalt er kostnadene ble regnet til kr 600 000 (2026: 47 265 000).

== Teknisk ==
Kraftverket var i perioden 1912–2012 utstyrt med to [[peltonturbin]]er. Disse ble da erstattet og oppgradert med en større peltonturbin med en slukeevne på 500 liter/sekund.

Den har en maksimal ytelse på 1,4 MW og har en midlere årsproduksjon er på 3,1 GWh, tilsvarende strømbehovet til 180 boliger.

== Vannmagasin ==
{{thumb|Damtjern Ringerike.jpg|Dammen ved Damtjern.|Erik den yngre|2022}}
Damtjern ble regulert i forbindelse med etableringen kraftverket med en reguleringshøyde på sju meter. Magasinet er Ringerikskrafts eneste vannmagasin, i tillegg eier de helt eller delvis åtte elvekraftverk.

Vannet fra Damtjern føres ned til stasjonen gjennom en rørgate som følger delvis traséen til den gamle [[kjerraten i Åsa]].

Etter å ha vært i produksjonen renner vannet ut i [[Steinsfjorden]], like nedenfor stasjonen.

== Kilder og litteratur ==
* [https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/vare-kraftstasjoner Våre kraftstasjoner], [[Ringerikskraft]]
* [https://web.archive.org/web/20160813001051/http://www.ringeriks-kraft.no/om/virksomhet/miljo/lokal-kraft-i-100-ar/ Ringerikskraft: Lokal kraft i over 100 år]
* ''Hønefoss : byens historie'', ss. 234–237. Utg. Hønefoss kommune. Hønefoss. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050206002|side=250}}.
* [https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftverk/?id=1154 Åsa kraftverk] hos NVE
* Bjarne Nikolaisen (1964) ''[http://publikasjoner.nve.no/fossekallen/1964/fossekallen1964_02.pdf Kjerraten i Åsa]''. s. 9–10. ''Fossekallen'' nr. 2 juni 1964 11. årgang.
* [https://digitaltmuseum.no/021017648547/honefoss-kommunale-elektricitetsverk-kraftverket-ligger-i-asa-uten-for Hønefoss kommunale elektricitetsverk], [[Digitalt Museum|Digitalt museum]]

{{Artikkelkoord|60.124288|N|10.364404|Ø}}
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Norderhov]]
{{bm}}