lokalhistoriewiki.no - Nye sider [nb]

Wirumhuset

2026-05-26T13:25:14Z

PaulVIF:

{{thumb|Wirumhuset sjøsiden.jpg|Wirumhuset sett fra sjøsiden, med [[Wirumbrygga]] til høyre.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2026}}
'''[[Wirumhuset]]''', også omtalt som ''Wirumboligen'' ble oppført i første halvdel av 1800-tallet i [[empirestil]]. Det ligger i [[Fiskergata (Kristiansund)|Fiskergata]] 6 på [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] i [[Kristiansund]], og er sammen med den tilliggende [[Wirumbrygga]] Kristiansunds eneste bevarte kjøpmannstun.

== Kulturmiljø ==
{{thumb|R0709cr Tahitibrygga m.m.jpg|Wirumbrygga til høyre med Wirumhuset til venstre.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2010}}
Huset ligger innenfor området ''Kristiansund Innlandet (K86), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse''. Innlandet er en av få områdene i Kristiansund som har sammenhengende bebyggelse fra før bombingen under andre verdenskrig. Hovedvekten av bebyggelsen stammer fra 1700- og 1800-tallet.

== Historie ==
Huset har navn etter bøkkermester [[Jørgen Wirum (1850–1894)|Jørgen Wirum]] (1850–1894) som kjøpte det i 1890. Wirum var opprinnelig fra [[Ålvundeid kommune|Ålvundeid]], og bodde senere på [[Gomalandet|Goma]]. Han fikk [[Borgerskap|byborgerskap]] som bøkker i 1877.

Før Wirum kjøpte bolighuset, hadde han oppført Wirumbrygga ved siden av dette i 1888 som pakkhus og [[bøkkerverksted]], senere ble det benyttet som lager for skipsutstyr. Det hadde stått en 1600-talls-brygge på stedet.

Wirum kjøpte huset av bøkkermester Johan Thorsen, som hadde eid huset ihvertfall siden 1868. Huset er altså eldre, det blir antatt nellom 1814 og 1830.

Wirum leide ut til fire andre husholdninger samtidig som han bodde der selv med sin familie.

Wirums sønn, kjøpmann og bøkkermester Ole Wirum (1880-1941) videreførte virksomheten, var eier av tråleren «Borgenes I» og drev med fiske og foredling av sild. Han satt også i bystyret, havnestyret, og i blant annet styret for Kristiansunds Sparebank.

== Rehabilitering ==
Både Wirumbrygga og Wirumhuset gjennomgikk en omfattende rehabilitering som ble tildelt kommunens byggeskikkpris for 2008. Virksomheten i brygga gikk under navnet ''Arnulf Øverlands galleri'' som ble etablert i 2007 ig i Wirumhuset var det et serveringssted

I dag er brygga Innlandet kultur- og samfunnshus som har selskapslokaler til utleie i Wirumhuset.

Denne virksomheten ble sikret i februar 2026 etter at to lokale unge menn med lokal tilknytning og til virksomheten kjøpte brygga og Wirumhuset av banken.

== Kilder og litteratur ==
* [https://digitaltmuseum.no/0210111471656/bolighuset-til-bokker-wirum-pa-innlandet-jorgen-wirum-fikk-byborgerskap Wirumhuset og Wirumbrygga], [[Digitalt museum]]
* Terje Holm: [https://ksu.no/artikler/nordmorsbilder/126250-kjopmannstunet-pa-innlandet-20241112 Kjøpmannstunet på Innlandet], KSU, 12. november 2024.
* Odd Inge Teige: [https://www.np.no/nyheter/fremtiden-er-sikret-for-innlandet-kultur-og-samfunnshus/184229 Fremtiden er sikret for Innlandet kultur- og samfunnshus], ''[[Nordmørsposten]]'', 5. februar 2026

{{Artikkelkoord|63.107769|N|7.736588|Ø}}
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Kulturhus]]
[[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]]
[[Kategori:Empirestil]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Innlandet (Kristiansund)]]
{{bm}}

Vidar Amundsen

2026-05-26T13:21:59Z

Brimsn: Ny side: Vidar Johannes Amundsen (født 1939, død 2026) var en lokalpolitiker, politibetjent og politiavdelingssjef som var ordfører i Fet kommune 1990-1995. Som pensjonist var han i mange år aktiv som frivillig i en rekke lokale lag og foreninger, og fikk i 2003 Fet kommunes kulturpris for sin frivillige innsats på lokalhistoriefeltet. =Bibliografi= *''Snekkerbygdene Gansdalen og Enebakkneset'' (2005), med Tore Skaarer, Kjetil Bakke, Per Chr. Utsigt og Per Iversen…

[[Vidar Amundsen|Vidar Johannes Amundsen]] (født 1939, død 2026) var en lokalpolitiker, politibetjent og politiavdelingssjef som var ordfører i Fet kommune 1990-1995.

Som pensjonist var han i mange år aktiv som frivillig i en rekke lokale lag og foreninger, og fikk i 2003 Fet kommunes kulturpris for sin frivillige innsats på lokalhistoriefeltet.

=Bibliografi=
*''Snekkerbygdene Gansdalen og Enebakkneset'' (2005), med Tore Skaarer, Kjetil Bakke, Per Chr. Utsigt og Per Iversen.
*''Dramatiske dager i Gansdalen'' (2008)
*''Det daglige brød i Gansdalen'' (2010)
=Kilder=
*Mjåland, Anne Enger. «Vidar Amundsen er død». I Romerikes blad https://www.rb.no/vidar-amundsen-er-dod/s/5-43-2759049
*''Romerikes Blad 2003.12.09''. 20031209. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_20031209_102_332_1}}.
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Fødsler i 1936]]
[[Kategori:Dødsfall i 2026]]

Nylund (Stavanger gnr. 5/23)

2026-05-26T12:22:33Z

Arneoste:

{{Infoboks gard|navn=Nylund|sted=Roaldsøy|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=5|bnr=23|type=småbruk}}

'''[[Nylund (Stavanger gnr. 5/23)|Nylund]]''', var en boligeiendom på [[Roaldsøy]] i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Eiendommen har ingen adresse, bare en teig og en pumpestasjon.

Eiendommen ligger ca. 2,5 km fra Stavanger. Areal 10 da, derav 5 da dyrket mark. Hovedbygning oppført ca. 1900 av laftet plank i 1½ etasje, 56 m², 8 rom, 2 kjøkken, kjeller. Branntakst 20 000. Til nåværende eier 1927.

Eier Berta Førland, født 23/12-1894 i [[Østerrike]], foreldre Berta og Ernst Dittmar.

Gift 1915 med Tormod Reinert Førland, født 29/11-1884 i [[Haugesund kommune|Haugesund]], foreldre Malene og Tormod Førland.

Barn:

#Torbjørg, født 9/9-1917.
#Tormod Ernst, født 6/6-1920.

Leieboer arbeider Ivar Østbø, født 18/9-1910 i Hundvåg, foreldre Ena og Birger Østbø.

Gift 1935 med Konstanse Skålnes, født 21/1-1916 i Svanevik i [[Sunnhordland]], foreldre Gro og Ole Skålnes.

Barn:

#Else, født 1935.
#Birger, født 1937.
#Gerd, født 25/1-39.
#Kari Irene, født 1940.
#Gerny, født 1941.
#John, født 1943.
#Ivar, født 1945.
#Egil, født 1951.

==Litteratur og kilder==
*''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=940}}.

==Referanser==
<references />{{Bm}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
[[Kategori:Boliger]]

Husabø (Stavanger gnr. 6/9)

2026-05-26T10:59:56Z

Brit Sissel Todnem:

'''Husabø''' er en boligeiendom på [[Hundvåg bydel|Hundvåg]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Eiendommen har adresse Stavangerfjords vei 10.

{{Infoboks gard|navn=Husabø|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=9|gateadr=Stavangerfjords vei 10|postnr=4083}}

Opprinnelig bolig er revet. Ny bolig er oppført i 1998.

== Brukerliste ==

=== Ludovilla Husebø ===

Areal 36 dekar dyrket mark. Hovedbygning oppført av tømmer i 1½ etasje, 90 m², 8 rom, kjøkken og kjeller. Fjøs, stall og låve oppført 1914 av murstein og bindingsverk. Hønsehus og eldhus. Branntakst 79 000. Besetning 8-10 kuer, 2 kalver, 2 hester og høns.

Eier Ludovilla Husebø, født 24.4.1879 i Høgsfjord, foreldre Kristine og Erik Ims. Gift med Samuel H. Død i 1932.

Barn:

# Samuel, født 1906
# Kirstine, født 1909
# Erik Ims, født 1911
# Kristin, født 1913
# Gabriel, født 1917
# Sverre, født 1922

== Litteratur og kilder ==

* ''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080724030?page=963 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]

Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/11)

2026-05-26T09:44:25Z

Cnyborg:

'''[[Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/11)]]''' har vært en husmannsplass under [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Ski kommune]]).

'''Gårdens opprinnelse og navn'''

Ifølge Terje Schou kan noen gårder med navn på -tvedt ha opprinnelse fra høymiddelalderen uten at man har kildebelegg for det, og det er vanskelig å fastsette hvilke gårder det gjelder. Trøytve er en av de gårdene som man ikke uten videre kan tidfeste opptakstiden for<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 23.</ref>.

Den første delen av navnet kan ha sammen med å tråkke, trø, altså gå. Endelsen Tveit kan stå for en gressflekk, slåttemark eller rydning i utmarka.

Alternativer skrivemåter: '''Trojtvedt''' (1781), '''Throstvedt''' (1865), '''Tjøitvedt''' (1875)'''.'''

== Matrikkelinformasjon ==
Eiendommen var lenge en husmannsplass under [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)]] inntil den ble utskilt etter skylddelingsforretning 01.05.1926 og fikk skyld 30 øre skyldmark.

Gården fikk et tillegg til sitt område da [[Trøytveholtet (Nordre Follo gnr. 93/4)]] ble fradelt skogsomtådet Høybråten (Nordre Follo gnr. 93/3). Den skogen tilhørte da gården [[Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6)|Høybråten]], men tilhørte opprinnelig [[Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93)|Kollerøys]].

== Gårdens beliggenhet ==
Gården har grense mot [[Kollerøysveien]] og har adresse Kollerøysveien 37. Den har grense i nord, øst og syd mot [[Gjetsjø skog (Nordre Follo gnr. 92/7 og 10)]], i vest mot [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)|Gjetsjø]].

== Gårdens drift ==
'''I 1865''' sådde de: 3/8 tønne bygg, 3 tønner havre, 3 tønner poteter. Husdyr: 1 hest, 3 kyr, 1 sau

'''I 1875''' sådde de: ¼ tønne bygg, ¾ tønne havre, 10 skålpd gressfrø, 2 tønner poteter. Husdyr: 2 kuer

'''I 1900''' sådde de korn/poteter og hadde storfe og høner på gården

== Husmenn og andre beboere ==
Ved '''manntallet 1762''' bodde '''Johanne Andersdatter''' og hennes sønn '''Jens Larsen''' på Trøytve. Hennes mann '''Lars Pedersen''' var i garnison. De giftet seg 26.05.1750. Hun bodde da på Hauger som er lagt inn under [[Kapellsander (Nordre Follo gnr. 133)]]. Der ble også deres første barn født. De fikk disse barna:

1. Jens Larsen, døpt 13.09.1750, født på Hauger (i 1883 slått sammen med Nordre Follo gnr. 133)

2. Anders Larsen, døpt 22.03.1754, født på [[Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83)]]

3. Peder Larsen, døpt 25.05.1555, gravlagt 14.11.1756, født på [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)|Bekkevareie (Nordre Follo gnr. 86)]], død på Trøytve på grunn av uforsiktighet med ild fra skorsteinen.

4. Peder Larsen, døpt 28.11.1756, gravlagt 12.12.1756, født og død på Trøytve

5. Anne Larsdatter, døpt 27.12.1757, født på Trøytve

6. Amund Larsen, døpt 15.06.1760, begravet 01.11.1762, født og død på Trøytve, tvilling til Ragnild.

7. Ragnild Larsdatter, døpt 15.06.1760, født på Trøytve, tvilling til Amund.

8. Peder Larsen, hjemmedøpt, begravet 24.01.1762, død 1 dag gammel, født og død på Trøytve.

9. Peder Larsen, døpt 20.01.1765, født på [[Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6)]] under Grøstad.

'''Niels Axelsen''' og '''Rønnoug Evensdatter''' bodde på Trøytve ved manntallet i 1756. De hadde giftet seg 26.06.1755. Han bodde på Gjetsjø da han ble konfirmert i 1752. Hun bodde på [[Stokstad (Nordre Follo gnr. 88)]] da hun giftet seg. De bosatte seg på Trøytve. Der fikk de en datter, Anne, døpt 01.02.1856. Og der opplevde de det som er alle foreldres mareritt. 8 dager gammel ble hun ligget i hjel av sin mor og ble begravet 29.02.1756. For dette måtte hun stå offentlig skrifte i kirken 14.03.1756. I mellomtiden hadde hun og mannen flyttet fra Trøytve til hennes hjemsted Stokstad. De bodde ikke lenge på Stokstadplass. I 1757 bodde de på [[Halstad (Nordre Follo gnr. 138)|Halstadplass (Nordre Follo gnr. 138)]]. Der ble deres sønn Hans født, døpt 01.11.1757.

'''Peder Nilsen''', døpt 20.11.1751, begravet 25.04.1781 og '''Anne Jonasdatter''', døpt 23.09.1742 bodde på Gjetsjøplass/Trøytve ca 1780. De giftet seg 03.06.1778. Han var født på [[Solberg (Nordre Follo gnr. 89)]]. Hans mor, Gunnild Pedersdatter, bodde på Gjetsjø da hun giftet seg med Nils Gregersen. Anne Jonasdatter var født på [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)]], datter av Jonas Pedersøn og Marthe Olsdatter''.'' De fikk et barn:

1. Marte Pedersdatter, døpt 09.01.1780, begravet 06.02.1780 på Gjetsjøplass.

Peder Nilsen døde på Trøytve i 1781, med skifte 29.11.1781. Da hadde de ingen levende barn. Anne Jonasdatter giftet seg på nytt 28.12.1781 med '''Hans Hansen''' fra [[Midsjø (Nordre Follo gnr. 79)]]. Da hun giftet seg, bodde hun på [[Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94)]].

'''Gunder Olsen''', 19.01.1825-26.10.1893 og '''Maren Dorthea Jensdatter''', født ca 1824, bodde på Trøytve ca 1858-1871. De giftet seg 22.10.1852. Da bodde begge på [[Krokhol (Nordre Follo gnr. 102)]]. Han var født på [[Tømt (Nordre Follo gnr. 68)|Tømtplass (Nordre Follo gnr. 68)]], sønn av Ole Eliasen og Mari Torstensdatter. Hun var født på en plass under Krokhol, datter av Jens Hansen. De hadde barna:

1. Johan Martin Gundersen, 05.09.1853-21.06.1854, født og død på Krokholplass

2. Johan Martin Gundersen, født 27.07.1855 på Krokholplass

3. Hans Julius Gundersen, født 23.08.1858 på Trøytve

4. Mina Julie Gundersdatter, 21.12.1861-14.01.1866 født og død på Trøytve

5. Ole Anton Gundersen, 02.04.1865-27.02.1867, født og død på Trøytve

6. Mina Alette Gundersdatter, født 02.02.1871 på Trøytve

Ved '''folketellingen 1865''' bodde familien med barna Johan Martin, Hans Julius, Mina Julie og Ole Anton på Trøytve. Sammen med dem bodde:

- '''Abigael Jensdatter''', født 21.06.1847. Hun var tjenestepike på Trøytve i 1865, født på plassen [[Haugen (Nordre Follo gnr. 102/6)]] under Krokhol, datter av Jens Hansen og Anne Marie Danielsdatter.

Gunder Olsen og Maren Dorthea Jensdatter hadde flyttet til [[Gjersenga (Nordre Follo gnr. 92/5)|Gjersenga]] ved folketellingen 1875

Ved '''folketellingen 1875''' bodde '''Andreas Johansen''' og '''Anne Thorersdatter''' på Trøytve. I 1865 hadde de bodd på [[Gjersenga (Nordre Follo gnr. 92/5)|Gjersenga]]. I 1875 er det bare døtrene Julie og Maren som bor sammen med dem. I tillegg bodde legdslem '''Johan Hansen''', født 1870, hos dem, underholdt av fattigvesenet i Ås. Han var deres barnebarn, sønn av deres ugifte datter Andrea.

'''Johan Martin Gundersen''' og '''Petra Jensdatter''' bodde på Trøytve fra ca 1887. De hadde bodd på [[Gjersenga (Nordre Follo gnr. 92/5)|Gjersenga]] i 1880 da de giftet seg, men i 1881 var de flyttet til [[Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6)|Høybråten]] og deretter til Trøytve. Når det gjelder barna, er de nevnt under Høybråten.

Ved '''folketellingen 1891''' var det 5 av barna som bodde på Trøytve sammen med foreldrene: Gustav Martin, Mina Julie, Otto Johannes, Karl August og Helga Josefine (som er nevnt uten navn).

Ved '''folketellingen 1900''' bodde '''Johan Ludvig Kristiansen''', født 10.12.1874 i Østre Aker, og '''Marie/Marte Pedersdatter''', født 19.01.1866 i Värmland, Sverige, på Trøytve. De hadde disse barna:

1. Lilli Ludvigsdatter, født 1896 i Kristiania

2. Knut Peder Ludvigsen, født 19.07.1899 på Trøytve

3. Reidar Ludvigsen, født 02.10.1903 på Trøytve

4. Gullborg Marie Ludvigsdatter, født 21.11.1907 på Trøytve

I 1910 bodde han midlertidig som forpakter og dagarbeider på [[Snekkerstua (Nordre Follo gnr. 92/2)]], mens resten av familien bodde på plassen Sand under [[Grydeland (Nordre Follo gnr. 9)]].

'''Olaf Pettersen Røykås''', født ca 1884 bodde på Gjetsjøplass/Trøytve da han 01.01.1912 giftet seg med '''Martha Laurentse Hansen''', født ca 1890. Han var født i Enebakk, sønn av arbeider Petter Olsen. Hun var hjemmeværende datter av fisker Hans Hansen på Mellomstrand, født på Steilene i Nesodden. De fikk sønnen Alf Kaare, født 09.06.1912 på Trøytve.

Ved '''folketellingen 1910''' bodde '''Anders Andersen''', født 22.03.1869 i Sverige, og '''Anna''' '''Andersen''', født 02.07.1870 i Sverige, på Trøytve. De hadde disse barna:

1. Aksel Andersen, født 27.06.1897 i Hobøl

2. Sigurd Olaf Andersen, født 02.11.1899 i Østre Aker, konfirmert i Ski 1914.

3. Alma Andersen, født 20.09.1902 i Kristiania

4. Signe Andersen, født 19.01.1906 i Bærum

5. Torbjørn Andersen, født 06.07.1908 i Østre Aker

To dagarbeidere, skogs- og gårdsarbeidere bodde midlertidig sammen med dem:

- '''Hans Kristiansen''', født 17.06.1887 i Sandeherred.

- '''Petter Andresen''', født 11.081868 i Asker

Ved '''folketellingen 1920''' bodde '''Hans Hansen''', født 11.04.1881 i Sørkedalen, Aker, og '''Anne''' '''Marie Hansen''', født 09.06.1878 i Ringerike, Buskerud, på Trøytve. De hadde disse barna:

1. Hjørdis Karoline Hansen, født 06.07.1913 i Kristiania

2. Asta Marie Hansen, født 08.10.1915 i Skedsmo

3. Karl Petter Hansen, født 18.10.1917 i Ås

4. Hans Kristian Hansen, født 18.10.1917 i Ås

== Eiere på Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/11) ==
Etter skylddeling 01.05.1926 solgte eieren av [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)|Gjetsjø]] '''Lars Bjertnæs''' plassen Trøytve til '''Harald Edwin Høibraaten''', 10.05.1892-17.09.1954, for kr 7.500 med skjøte datert 30.11.1926. Han var sønn av Ole Magnus Kristensen og Brita Stina Jonasdatter på [[Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6)|Høybråten]]. Han giftet seg i 1926 med '''Ruth Elida Paulsen''', 08.10.1903-02.07.1982.

Hans mor Brita Stina Jonasdatter foretok 08.08.1933 en skylddeling på skogen [[Høybråten (Nordre Follo gnr. 93/3)]] der [[Trøytveholtet (Nordre Follo gnr. 93/4)|'''Trøytveholtet''' (Nordre Follo gnr. 93/4)]] ble fradelt og gitt skyld 0,25 mark. Ved skylddelingen ble det skrevet at skogen var solgt til sønnen Harald Høybråten. Men han fikk ikke skjøte på eiendommen før 11.01.1944.

Da Harald Høybråten døde, fikk enken, '''Ruth Elida Høibraaten''' sitte i uskiftet bo. Da hun døde, fikk datteren '''Hjørdis''' '''Johnsen''', 23.10.1926-07.05.2011, grunnbokshjemmel på denne eiendommen og Trøytveholtet ifølge et gjensidig testamente. Verdi kr 155.000. Hun var gift med '''Ingvar Edvard''' '''Johnsen''', 08.08.1923-10.12.2005. Deres sønn, '''Jan-Erik Johnsen''', 19.08.1945-23.01.2014, overtok Trøytve etter sin mor. Hans datter, '''Hege Amanda Linnarsson''', overtok gården etter sin far da han døde.

== Litteratur og kilder ==
Pantebøker nr I 34 – 54 (1925-1935)

Grunnboksblader for eiendommen

Kirkebøker for Kråkstad og Ski 1736-1917

Folketellinger 1865-1920

Slekt og Data: Gravminner, kirkegårder i Nordre Follo

Kartportalen, Nordre Follo kommune

Kartverket, eiendomssøk

== Referanser ==
<references />
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]
[[Kategori:Gard]]
{{Artikkelkoord|59.7350751|N|10.9653067|Ø}}{{bm}}

Anna Helene Tobiassen

2026-05-26T09:08:27Z

Ida Tolgensbakk: retter egne feil

Anna Helene Tobiassen (1931-2015) var førsteamanuensis ved avdeling for etnologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun tok svennebrev i foto i 1955, magistergrad i etnologi i 1972, og ble dr. philos. i 1988 med avhandlingen ''Driftehandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Arbeidet med [[fedrift|driftehandelen]] resulterte også i en spørreliste ved [[NEG]], [[NEG 122 Driftehandel med storfe]].

Tobiassen publiserte bredt i det etnologiske feltet.

== Litteratur i utvalg ==
* Tobiassen, Anna Helene. ''Smeden i eldre tid''. Utg. Institutt for folkelivsgransking. Oslo. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062704009}}.
* Tobiassen, Anna Helene. ''Private fotografier som kulturhistorisk kilde''. Utg. Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Horten. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081204013}}.
* Tobiassen, Anna Helene. ''På talefot med fotografiene våre''. Utg. Spartacus. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903035}}.
* Tobiassen, Anna Helene. ''Over fjord, fjell og fonn''. Utg. Snøhetta. Lesja. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110407646}}.

[[Kategori:Etnologer]]
[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Fødsler i 1931]]
[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
[[Kategori:Personer]]

{{DEFAULTSORT:Tobiassen, Anna Helene}}

Bjarkøy barnekor

2026-05-25T11:16:10Z

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

'''[[Bjarkøy barnekor]]''' sammen med [[Sandsøy sangkor]], [[Bjarkøy sangkor]] og [[Bjarkøy musikkorps]] skulle synge jula inn i [[Bjarkøy kirke]] søndag 8. desember [[1991]] kl. 18.00. Dette ble annonsert fra [[Trondenes prestegjeld]] lørdag 7. desember 1991.<ref>«Trondenes prestegjeld» i Harstad Tidende 7. desember 1991.</ref> Vi vet ikke eksakt når barnekoret på Bjarkøy ble stiftet, bare at det hadde funnet sin form i [[Moan barnehage]] som ble ledet av [[Kaja Bruun]]. Det var da også hun som sammen med [[Eli Vatn]] påtok seg å lede Bjarkøyas senere så berømte barnekor. Det første presseoppslaget som nevner barnekor på [[Bjarkøya]] fant vi noen dager før, da kulturutvalget i [[Bjarkøy kommune]] kunngjorde navna på de 18 foreningene som hadde fått kulturkroner fra Bjarkøy kommune: «Barnekor på Bjarkøy 3.000».<ref>«Kulturmidler fordelt i Bjarkøy» i Harstad Tidende 20. november 1991.</ref> Ut fra denne benevnelsen aner vi at barnekoret da var under etablering, og at man hadde søkt kulturmidler for å få det i gang med et eller annet prosjekt. Julaften 1991 var det familiegudstjeneste og barnedåp i Bjarkøy kirke, der barnekoret deltok. At etableringsåret var 1991 ser vi og av et oppslag i [[Harstad Tidende]] 21. september 1996 med tittelen «Stort barnekor i Bjarkøy». Der fortelles det at «Barnekoret ble startet for fem år siden av Eli Vatn og Kaja Bruun» - i tillegg til at Kaja Bruun da opplyste at «I løpet av året skal koret ha jubileumskonsert», - samt at de hadde sangøvelse hver onsdag.<ref>«Stort barnekor i Bjarkøy» i Harstad Tidende 21. september 1996.</ref>

Da [[Tranøy kommune]] inviterte til kulturdager fra 3. til 12. april 1992 ser vi at Bjarkøy barnekor hadde meldt seg som bidragsytere, og fredag 10. finner vi dem på [[Skrolsvik bygdehus]].<ref>Annonse: «Tranøy kommune inviterer til kulturdager» i Troms folkeblad 3. april 1992.</ref> Under [[Sandsøydagene]] i [[1992]] var Bjarkøy barnekor – ledet av Eli Vatne og Kaja Bruun, en av fire aktører og ga til beste fire sanger.<ref>«Sandsøydagene» i Harstad Tidende 27. juni 1992.</ref> Noen dager seinere meldte Harstad Tidende at [[Harald V| kong Harald]] og [[Sonja av Norge| dronning Sonja]] og kronprinsen hadde fått avsatt to timers visitt til Bjarkøya den 13. august for å bivåne en forkortet utgave av sagaspillet om [[Tore Hund]]. På spaserturen opp til Øvergården på Bjarkøya ville Bjarkøy barnekor synge litt for dem.<ref>«Kongelig sagaspill på Bjarkøy» i Harstad Tidende 29. juni 1992.</ref> Sangen om «Kjerringa med staven» gjorde stor lykke, ja de «rørte dronning Sonjas hjerte», som takket dem samt Kaja Bruun og [[Marianne Andreassen]], skrev avisa og publiserte to fotografier fra begivenheten.<ref>«Barn og gamle i fokus» i Harstad Tidende 14. august 1992.</ref>

Kl. 19.00 lørdag 12. desember 1992 var det igjen tid for å synge jula inn, og det gjorde de sammen med Bjarkøy og Sandsøy sangkor. Julaften kl. 16.00 deltok de i familiegudstjenesten. Året etter ble det så å si reprise i det jula ble både sunget og spilt inn med bistand fra Bjarkøy barnekor, Bjarkøy og Sandsøy sangkor samt [[Lundenes musikkorps| Lundenes]] og Bjarkøy musikkorps. Julaften var Bjarkøy barnekor eneste deltaker på familiegudstjenesten ved siden av res.kap. [[Carl Philip Weisser]].

På den første av Sandsøydagan i [[1994]] sang Bjarkøy barnekor. Seinere kom [[Sagaspillet om Tore Hund]], der [[Harstad Janitsjar]] sto for musikken mens «[[Solhov blandakor]] fra [[Lundenes]] og [[Kvæfjord blainnakor]] sang sammen med ildsjeler fra Bjarkøy barnekor».<ref>«Åh, for ei Bjarkøy-helg» i Harstad Tidende 5. juli 1994.</ref> I september, etter at koret hadde turnert helt til [[Sandsøya]], satte de seg nye mål: Først på programmet sto et kortreff i [[Lofoten]]. De tjue koristene gledet seg, og øvet og sang av full hals. Men snart kom Kaja Bruun i manko av varadirigent; Eli Vatn var så langt kommet at det straks var på tide «å ligge» - så hele Bjarkøysamfunnet ble nå støvsugd for å finne den villige til å ofre alt, dag – og døgn!<ref>«Pangstart for Bjarkøy-kor» i Harstad Tidende 21. september 1994.</ref>

Da [[Bjarkøy helselag]] annonserte festmøte stilte barnekoret opp med allsang og korsang. Helse i hver tone!<ref>«Festmøte på Bjarkøy» i Harstad Tidende 29. september 1994.</ref> Bjarkøy barnekor deltok også i [[1994]] på familiegudstjenesten den 24. desember.
Konsertlokalet på samfunnshuset 25. mai [[1995]] ble dessverre ikke fylt helt opp, selv om det var annonsert med Bjarkøys eget barnekor assistert av Bjarkøy sangkor. Men de som kom fikk desto mer kaker til kaffen etter konserten – og barnekorsang med solistene [[Raqeeba Kristoffersen]], [[Ida Jakobsen]], [[Astrid Bruun Arnesen]], [[Kjersti Borgen]] og [[Magnus Bruun Arnesen]]. [[Jon Arnesen]] spilte gitar og Kaja Bruun dirigerte dem. Et par dager seinere holdt koret konsert på «Huset» på [[Meløyvær]]. Foranledningen var barnekorets avslutningstur, og her ble det fullt hus! Koristene fikk både middag, kaker og brus før de forlot det tidligere gruvesamfunnet på en av Bjarkøy kommunes hundrevis av øyer.<ref>«Barnekorkonsert» i Harstad Tidende 17. juni 1995. </ref>

Biskop [[Ola Steinholt]] varslet ankomst til Bjarkøy med skolegudstjeneste i kirka 17. september [[1996]], der Bjarkøy barnekor også fikk vise hva de kunne. I oktober var det høsttakkefest med sang og aktiviteter av både Moan barnehage og Bjarkøy barnekor, og søndag 1. desember sang man jula inn ved hjelp av både Bjarkøy barnekor og barnehagen – assistert av Bjarkøy sangkor. I april [[1997]] sang barnekoret og barn fra [[Bjarkøy skole]] påskesanger i Bjarkøy kirke. Da [[Knut Hallen]] ble innsatt som kapellan sang de der også.

Et litt annerledes oppdrag får en si det ble på Bjarkøya den 12. juni 1997. 25 militærattacheer var på turne i [[Nord-Norge]] som fikk besøke både en laksefarm, og se et vikingshow før Bjarkøy barnekor opptrådte.<ref>«Storfint militærbesøk» i Harstad Tidende 7. juni 1997.</ref> På høsttakkefesten 1997 ble det som året før, servert kirkelapskaus i barnehagen og der barnehagebarna og barnekoret sang. Allehelgenssøndag hadde [[Hans Inge Fagervik]] konsert sammen med Bjarkøy barnekor i kirka. Det skulle bli en opplevelse: Fullsatt kirke og gode sanger med vidd og budskap fenget menigheten, «Det var en flott konsert man vil minnes lenge», skrev Harstad Tidende.<ref>«Flott konsert av Fagervik i Bjarkøy kyrkje» i Harstad Tidende 5. november 1997.</ref>

Søndag 21. november var koret invitert til [[Trondenes historiske senter]] for å bidra under et program spesielt sammensatt for barn opp til 10 år.<ref>«Inviterer til barnearrangement på THS» i Harstad Tidende 21. november 1997.</ref> 21. desember 1997 fikk barnekoret en tur til Meløyvær, hvor de deltok i gudstjenesten i skolekapellet. Julaften sang de i Bjarkøy kirke.

I mai [[1998]] forteller en bildereportasje om at sang og musikklivet opplevde en blomstring på Bjarkøya. Bjarkøy musikkorps som nå talte 16 medlemmer hadde felleskonsert med Bjarkøy barnekor som ovenikjøpet stilte med solister som sang Thai.<ref>«Spille og syngeglede på Bjarkøy» i Harstad Tidende 13. mai 1998.</ref>

Lørdag 10. oktober 1998 stilte flere av barnekorets medlemmer opp og sang til inntekt for barn på [[Kola]], samt at de solgte hjemmebakte kaker utenfor kiosken/butikken til inntekt for samme formål.<ref>«Sang inn 1700 kroner» i Harstad Tidende 21. november 1998.</ref> 3. søndag i advent ble jula spilt og sunget inn ved Bjarkøy musikkorps og Bjarkøy barnekor, og julaften deltok sistnevnte på julegudstjenesten.

Da folket i Skrolsvik skulle feire at de hadde hatt kapell i hele 75 år, ble menigheten i Bjarkøy invitert til å feire sammen med dem. Kapellan Knut Hallen kom sammen med 24 sangglade barn i Bjarkøy barnekor sammen med dirigenten og organisten pluss en del andre som fikk plass i [[M/S «Øyfart»]].<ref>«Kapell-jubileum i Skrolsvik» i Troms Folkeblad 8. januar 1999.</ref> De kjente på følelsen av «gamle dager» de som sto og ventet på at Øyfart skulle legge til. Menighetssekretæren hilste velkommen til gjestene fra Bjarkøy, og for kapellan Hallen var det som å komme til «det forjettede land». «Bjarkøys stolthet», den syngende barneflokken bød menigheten på sitt juleprogram, etter som de ikke hadde hatt tid til å øve inn noe nytt etter jul. De bidro og til underholdningen under kirkekaffen.<ref>«Feiret kapellet i Skrolsvik» i Troms Folkeblad 14. januar 1999.</ref> 9. mai samme året deltok koret på familiegudstjenesten i [[Grøtavær kirke]] sammen med elever fra [[Alvestad skole]]. I oktober var det på ny tid for kirkelapskaus i Moan barnehage i forbindelse med høsttakkefesten i Bjarkøy kirke der både barnekoret, barnehagen og SFO deltok. Lørdag 23. oktober var det tillyst konsert med [[Arctimus]] som da markerte 20 års jubileum i samfunnshuset på Bjarkøya. Hvem som ble mest overrasket etter konserten skal være usagt, men jubilanten fikk i alle fall svar på tiltale: Bjarkøy barnekor, der yngstemann var 3 år, kvitterte for konserten med å delta i «Down by the riverside» sammen med en gruppe fra [[Kulturhuskoret]], [[Lars Klevstrand]], [[Tove Karoline Knutsen (f. 1951)|Tove Karoline Knutsen]] og de hundre fremmøtte i salen. Det skapte god stemning. Og konserten fortsatte. I det Arctimus skulle til å avslutte med ekstranummer kom det beskjed om en overraskelse: Bjarkøy barnekor akslet den oppgaven med glans, «de skapte et dimensjonsløft på kvelden, med sjarm, smil og morsomme framførelser». Laksesmørbrød avsluttet det hele.<ref>«Barnekor kvitterte for Arctimus-konsert» i Harstad Tidende 26. oktober 1999.</ref> Men det var slett ikke slutten på barnekorets sesong; først var de i Bjarkøy-kirka 28. november, og 19. desember sto [[Meløyvær kapell]] for tur, som ser ut til å være siste arrangement i [[1999]].

Vår-sesongen 2000 er da heller ikke mindre imponerende: Lørdag 18. mars ble [[Frederic Chopin]] hyllet. Cellisten [[Karen Nielsen]] og sopranen [[Anne Søyland]] hadde fått med seg [[Britt Kristin Fjellstad]] på klaver til samfunnshuset på Bjarkøy, der (selvfølgelig) Bjarkøy barnekor også medvirket.<ref>«Hyllest til en mester» i Harstad Tidende 15. mars 2000. </ref> 3. og 4. juni var det kortreff i regi av barnekoret Gullongan på vegne av NOBU – [[Norske barne- og ungdomskor]] i [[Ramsund]] i [[Tjeldsund kommune]]. Stevnet samlet om lag 250 deltagere, fordelt på foresatte, dirigenter og korister. Reportasjen fra stevnet er dessverre så nøytral at det ikke gis noe komplett bilde av korene, dog med et lite unntak av Bjarkøy barnekor som er de eneste som ble fotografert.<ref>«Sangmønstring for de unge» i Harstad Tidende 6. juni 2000.</ref> 1. søndag i advent, deltok koret på lysmessa i Bjarkøy kirke.

Da [[Ellen Hageman]] ble ordinert som prest i Bjarkøy kirke søndag 25. februar 2001, ble det en ekstraordinær foreteelse som satte hele Bjarkøy-samfunnet i virksomhet, noe som selvfølgelig også engasjerte Bjarkøy barnekor. De sang for Ellen, skrev lokalavisa, og tilføyde at «Et sprudlende Bjarkøy barnekor opptrer under kirkekaffen».<ref>«Festdag i Bjarkøy» i Harstad Tidende 27. februar 2001.</ref>

Under [[Bjarkøydagan]] 2001; 16. – 24. juni ser vi at Bjarkøy barnekor opptrådte under den offisielle åpningen på Samfunnshuset lørdag 16. juni. På dagans siste dag, lørdag 24. sto de som arrangør av markedet på Samfunnshuset.<ref>Annonse: «Bjarkøydagan 2001» i Harstad Tidende 12. juni 2001.</ref> Til 2. desember ble det annonsert adventsgudstjeneste med barnekor i Bjarkøy-kirka med prest Ellen og kantor [[Bruno Hageman]]. Fredag 14. desember var det førjulskonsert i Bjarkøy kirke med Sandsøy sangkor, dirigert av kantor Hageman, Bjarkøy barnekor ble nå dirigert av [[Eddmar Osvold]], Bjarkøy musikkorps ledet av [[Rolf Aune]] og [[Bjarkøy skolekor]] som ble dirigert av [[John Erik Kristiansen]]. Konserten ble avsluttet med fellesnummeret «Deilig er jorden».<ref>«Og Bjarkøy-suksess» i Harstad Tidende 22. desember 2001.</ref> Dagen før julaften ble [[M/S «Krøttøy»]] satt opp fra Mercurkaia på [[Gansås]] via fergekaiene på Sandsøy og Bjarkøy til Meløyvær der det skulle være garnisonsgudstjeneste med garnisonspresten og Bjarkøy barnekor kl. 11.00.<ref>Annonse: «Garnisonsgudstjeneste på Meløyvær» i Harstad Tidende 21. desember 2001.</ref>

Bjarkøy kommunestyre vedtok i 2002 å selge [[Ungdomshuset Trudvang| ungdomshuset Trudvang]] for slik å spare penger. Det ble ikke solgt, men bortleid til Bjarkøy barnekor, [[Bjarkøy husflidslag]], [[Bjarkøy slekts- og historielag]] og [[Bjarkøy amatørteaterlag]] for en periode av to år.<ref>«Fire lag» i Harstad Tidende 6. mai 2002</ref> I juni var det barnekorsangerstevne i [[Bjerkvik]], der Bjarkøy barnekor kom sammen med 400 sangere fra [[Narvik skolekor]], [[Harstad Barnekor]], [[Mørkvedmarka skolekor]], [[Stokmarknes barnekor]], [[Gullongan]], [[Sandstrand skolekor]], [[Sangkoret Trallongan]], [[Sortland barnekor]] og [[Bjerkvik barnekor]].<ref>«Vellykket kortreff» i Fremover 3. juni 2002.</ref> 9. juni var barnekoret arrangør av konserten som Arctimus holdt på [[Bjarkøy samfunnshus]]. Jula ble sunget inn i begge kirkene med bistand av barnekoret, skolekoret, musikkorpset og [[Dag Nerbøvik]].

Palmesøndag [[2003]] ledet Ellen Hageman en vandring gjennom påsken med bistand fra Bjarkøy barnekor, 5. klasse ved Bjarkøy skole og blåsere fra Bjarkøy musikkorps. 27. april finner vi koret i [[Trondenes kirke]], der de deltok med sang og tekster fra påskens budskap. Bjarkøydagan 2003 fikk et mer interlokalt preg enn før; først kanskje fordi [[NRK]] gjorde fjernsynsopptak av gudstjenester som ble sendt ut på høsten, dernest fordi [[Frithjof Wilborn]] møtte folk til en prat om diverse TV-programmer, krydret med Bjarkøy barnekors sang og morsomme historier.<ref>«Wilborn i storform møtte Bjarkøy-folket» i Harstad Tidende 23. juni 2003.</ref> Søndag 31. august ble natur-gudstjenesten fra [[Frihågen]] på Bjarkøya sendt på TV, med preken av Ellen Hageman og sang av Bjarkøy barnekor og Sandsøy sangkor. Søndag 21. september ble den andre gudstjenesten sendt, og også der sang barnekoret og koret fra Sandsøya i tillegg til at Bruno Hageman spilte orgel og [[Gudmund Nygård]] leste dagens tekst. Den siste tjenesten i denne sammenheng ble sendt 26. oktober.

Årsmøtet for Bjarkøy barnekor 8. mars [[2004]] konstaterte at 2003 hadde vært et spesielt og innholdsrikt år. De tre TV-sendte gudstjenestene hadde gjort dem til rikskjendiser! Nå var de i gang med en ny sesong der øvelsene var fylt med god-sang. Første konsert ble 18. april, så kom 17. mai med sine oppdrag og i juni skulle alle – i alderen 4 til 14 år til barnekorstevnet på [[Stokmarknes]]. Søndag 18. april arrangerte de «Syng med oss» på «Trudvang», hvor de viste fram hvilke sanger de kunne. Åpningen var frisk – med «Panda med veranda» og fortsatte med «Down by the riverside», «Sommerfuggel i vinterland», «Tenke sjæl», «Frihet», «Reven på hønsejakt» og «Bjarkøynatt» med mere, hvorav flere ble framført av solister. Eddmar Osvold dirigerte en «Flott konsert».<ref>«Vårlige toner fra barnekoret» i Harstad Tidende 21. april 2004.</ref> Vi vet at de deltok på barnekorstevne på Stokmarknes, men har ikke funnet noe presseoppslag fra begivenheten, og heller ikke noe annet før vi finner dem i [[Harstad kulturhus]] store sal sammen med [[DDE]]. Det ville gå bra sa de, for de hadde øvd veldig mye og godt! Og det gjorde det da også. Barna sjarmerte de 1000 i salen. «Koret fra Bjarkøy sang av full hals til «Mary`s Boy child» og høstet trampeklapp». [[Bjarne Brøndbo]] hadde og en trivelig kveld, det så man, og «Harstad har landets beste publikum».<ref>«Aldri vært med på noe så stort» i Harstad Tidende 20. november 2004.</ref> [[Bjarkøy Samfunnshus]] var fylt til randen da [[Bjarkøy Kulturskole]] inviterte til musikkaften. De laget en festaften sammen med musikkorpset, Sandsøy sangkor, barnekoret og lokale musikere. Her fikk barnekoret repetert to av sangene fra konserten med DDE på Kulturhuset i Harstad.<ref>«Innholdsrik musikkfest» i Harstad Tidende 1. desember 2004.</ref>

Da verdens første country-festival på Bjarkøy ble sparka i gang 22. juli [[2005]] ble viraken noe overdøvet av at barnekoret, som var tilsagt sammen med en av aktørene: Formannskapet vedtok at man ikke fikk skjenke øl før etter kl. 20.00.<ref>«Barnekoret begrenset country-ølet» i Harstad Tidende 19. mai 2005.</ref> Men barnekoret kom godt fra det å opptre som «kugutter».<ref>«Countryfesten er i gang» i Harstad Tidende 23. juli 2005.</ref> «[[Bjarkøy klinger]]» fikk store gjester som [[Ragnhild Furebotten]], Arctimus, [[Steinar Albrigtsen]] med flere gode artister, som opptrådte sammen med Bjarkøy barnekor.<ref>Annonse: «Festivalen Bjarkøy klinger» i Harstad Tidende 11. juni 2005.</ref> Etter at over 90 Bjarkøyværinger hadde gått 100-årsmarsjen 2005, fikk de både en 100-årspin og sang av Bjarkøy barnekor.<ref>«100-årsmarsj på Bjarkøy» i Harstad Tidende 15. juni 2005.</ref>

Til [[Tørrfeskfestivalen]] i [[Gryllefjord]] hadde Bjarkøy barnekor meldt ankomst. De sang på sykehjemmet sammen med [[Gryllefjord Sangkor]] i tillegg til at de skulle synge på brygga under festival-gudstjenesten med innlagt barnedåp.<ref>«Barnedåp på brygga i Gryllefjord» i Troms Folkeblad 15. juni 2005.</ref> Gudstjenesten med barnedåp og barnesang måtte imidlertid flytte innendørs på grunn av et ufyselig uvær.<ref>«Barnedåp inne» i Troms Folkeblad 20. juni 2005.</ref> 11. desember var barnekoret først i kirka på Sandsøy og seinere i Bjarkøykirka og sang jula inn i tillegg til at [[Martin Gideonsen]], som fikk kommunens musikkpris, satte stor pris på det han ble til del av sang og musikk.

Da Bjarkøy formannskap fordelte kulturmidlene i juni [[2006]], ble 5000 kroner Bjarkøy barnekor til del. Litt seinere arrangerte barnekoret sangerstevne for barnekor, der kor fra Bjarkøy, [[Gryllefjord]] og [[Bjerkvik]] brukte samfunnshuset til stevnelokale for et 60-talls korister. Felleskoret med sanger av [[Halvdan Sivertsen]] og [[Bjørn Eidsvåg]] bare satt!<ref>«Ung sangglede» i Harstad Tidende 14. juni 2006.</ref> 20. juni 2006 publiserte [[Øystein Omar Aas]] i Harstad Tidende at årets «Bjarkøy klinger» skulle gå av stabelen 25. og 26. august med bistand fra blant annet Bjarkøy barnekor og cellisten [[Runa Bergsmo]], og dessuten at [[Kari Bremnes]] også ville synge, men vi finner ingen reportasje fra festivalen. I november sto det en annonse fra [[Myklebostad kretsutvalg]] på [[Tjeldøya]] som fortalte at Bjarkøy barnekor ville lede an i allsangen på [[Myklebostad kulturhus]] den 19. august. Gratis adgang i tillegg til at det ble solgt kaker og kaffe antar vi gjorde susen. 9. desember kunngjøres at [[Gausvik Blandetkor]] skulle ha konsert i Samfunnshuset på Bjarkøy sammen med Bjarkøy barnekor og musikkorpset. 16. desember forteller en notis i avisa at Skolekoret, Barnekoret og Musikkorpset ville synge jula inn søndag 17. desember; først i Sandsøy-kirka og på ettermiddagen i Bjarkøy kirke.

Etter flere års behandling i fylket, med håp og skuffelser sto «[[Bjarkøyforbindelsen]]» på dagsorden i [[2007]]. Helga 14. og 15. april samlet folket på Bjarkøya inn 1200 underskrifter til støtte for prosjektet. Ordfører [[Jorunn Berg]] allierte seg med ordfører [[Halvar Hansen]] i Harstad, og stilte opp foran det man gjerne kaller [[Bothner-gården]] på [[Rikard Kaarbøs plass]] sammen med øyas yndlinger; Bjarkøy barnekor. Med andre ord; hele øya var på beina for ei ny framtid.<ref>«Bjarkøyværingene skapte engasjement» i Harstad Tidende 17. april 2007.</ref> I mai ble det kunngjort at barnekoret fikk 5000 kulturkroner fra Bjarkøy kommune. Harstad Tidende meldte 1. juni at om lag 170 bjarkøyværinger tenkte seg til [[Skjervøy]] for å bivåne fylkestingets vedtak om Bjarkøyforbindelsen. Det var samlet inn 120 000 kroner. Hurtigbåten «Vågsfjord» ble innleid og fylt med Bjarkøy barnekor, tre sangkor, en del skoleelever, noen folkevalgte og andre interesserte.<ref>Stiller mannsterkt på fylkestinget» i Harstad Tidende 1. juni 2007.</ref> Mandag 4. juni ble det folkefest på [[Vikran fergeleie]], der barnekoret var en selvfølgelig del av festen.<ref>Annonse: «Folkefest for Bjarkøyforbindelsen» i Harstad Tidende 2. juni 2007.</ref> Bjarkøydagan 2007 starta 4. juli og ble åpnet av amatørteaterlaget, musikkorpset og Bjarkøy barnekor som også ble med som underholdningsstøtter i flere sammenhenger gjennom hele uka. 20. oktober deltok de på gospelkonsert i [[Skånland kirke]] sammen med [[Skånland barnekor]], [[Skånlandsblåseran]] og blåsere fra Bjarkøy. Konserten ble en musikalsk vitaminpille, som befordret trampeklapp og ekstranummeret «Give me that old time religion».<ref>«Ekte sangglede» i Harstad Tidende 22. oktober 2007.</ref> I november hadde de fått engasjert Andværingen [[Steinar Aarsnes]] til å foreta opptak for produksjon av ei CD-plate.<ref>«Bjarkøy barnekor lager cd-plate» i Harstad Tidende 16. november 2007. </ref> Lørdag 8. desember var det tillyst «plateslepp» på ungdomshuset Trudvang. At det ble en vellykket seanse kunne dagens eneste journalist opplyse: «Vel 60 mennesker var vel tilstede under festen», og selv om det hadde tatt to dager å gjøre opptakene, som nok ble slitsomme, var det vel verdt det (barna fikk fri fra skolen). Etter som det ble solgt masse lodder, og hele 70 plater – sto man nå igjen med kun å maksimere overskuddet, da alle kostnader nå var dekt – og det inklusive kaffen og kakene som ble servert på «sleppet».<ref>«Plateslepp på Bjarkøy» i Harstad Tidende 13. desember 2007.</ref>

12. juni [[2008]] var de igjen i aksjon på fylkestinget. Ingen tvil: «Den vakre barnesangen gjorde inntrykk på fylkestingets representanter». «Bjarkøy natt til første juni sang 15 barn fra barnekoret til akkompagnement fra ordfører Eddmar Osvold».<ref>«Bjarkøy-aksjon i fylkestinget» i Harstad Tidende 13. juni 2008.</ref> Fredag 12. desember 2008 inviterte teatergruppa ungdom fra Bjarkøy og Sandsøy til en sosial aften. Ca. 100 ungdommer fikk ei koselig stund på huset. «Barnekora fra Bjarkøy og Sandsøy sang kjempefint», og da «[[Villsauan]]» fra [[Grytøya]] og Bjarkøy barnekor stemte i med «Nordnorsk julesalme» var det knapt en tørr øyekrok.<ref>«Livlig ungdomsmønstring» i Harstad Tidende 13. desember 2008.</ref>
17. juli [[2009]] finner vi et oppslag på «Din side» i Harstad Tidende, som fortalte at Bjarkøy barnekor hadde tatt sommerferie – med en tur gjennom [[Sundsvollsundet]] i «rib» – med full fart, før de landet på yttersida av Bjarkøy hvor de ble mottatt med grillmat, kaker, brus og kos – som de kvitterte for med å dra i gang allsangen. Den syngende ordføreren og hans disipler i Bjarkøy barnekor møtte og guidet [[Harstad Historielag]] sine mange medlemmer på historielagstur til Bjarkøya.<ref>«Harstad Historielag gjør strandhugg på Bjarkøy» i Harstad Tidende 18. september 2009.</ref> Første søndag i advent, 29. november var det duket for lysmesse og «Syng jula inn» med Bjarkøy barnekor i Bjarkøy kirke. Etter gudstjenesten spaserte man ned til sykehjemmet hvor det ble mere sang.

19. april [[2010]] meldte Harstad Tidende at Bjarkøy-samfunnet nå feiret at forbindelsen med tunneler mellom Sandsøy, Bjarkøy og Grytøy hadde tatt et stort skritt videre. 7. og 8. mai ble barnekoret invitert til Grytøya – for å synge sanger fra mer og mindre kjente Disney-filmer sammen med Villsauan. Det ble sunget og vist illustrasjoner fra filmene sangene var fra, slik at også de som ellers gjerne ikke gikk på kino, kunne forstå sangen.<ref>«Samlet til barnekortreff» i Harstad Tidende 15. mai 2010.</ref> 17. mai gikk barnekoret i tog fra kirka, gjennom [[Nergården]] og fram til sykehjemmet hvor de sang for beboerne og et samlet 17. mai-tog.<ref>Hest og vogn fremst i toget» i Harstad Tidende 20. mai 2010.</ref> Sandsøydagene 2010 ble åpnet av Bjarkøy Barnekor og Villsauan på Sandsøy skole 26. juni, der barnekorene fikk bistand av Sandsøy sangkor, [[Silje Andersen]] og [[John Rikard Andersen]] og [[Hamida Kristoffersen]]. Av referatet i avisa ser vi at «Grytøyas ville sauer» og Bjarkøyas barnekor gjorde det riktig bra.<ref>«Sandsøydagan i full gang» i Harstad Tidende 29. juni 2010.</ref>
Da herr og fru Hageman forlot Bjarkøy ble det tid for [[Anette Eneberg]]s hjemkomst. Hun ble satt inn som sokneprest i Bjarkøy/Sandsøy sokn og Lundenes sokn i Bjarkøy kirke søndag 5. september 2010. Prost Ove Kjelling forrettet og Bjarkøy Barnekor sang tre sanger.<ref>«Hjem etter 10 år» i Harstad Tidende 9. september 2010.</ref> I september ble kulturminnedagen arrangert på Bjarkøya, slik det også ble gjort mange andre steder i Norge. Bjarkøy barnekor lovet egen konsert med koselig repertoar, ja – så skrev Harstad Tidendes [[Bente Lill Dankertsen]] den 11. september 2010. I oktober var det igjen duket for høsttakkefest i Bjarkøykirka – i regi av barnehagen og barnekoret: «Sammen med prest Annette Eneberg deltok Bjarkøy barnekor i gudstjenesten med sang, sangleker, tekstlesing og dramatisering.»<ref>«Høsttakkefest i kirka» i Harstad Tidende 16. oktober 2010.</ref> På julemessa på huset til [[UL Kveldssol]] i [[Leirvåg]] i desember var det slett ikke bare Bjarkøy Barnekor som møtte opp. Folk sto som sild i tønne for å sikre seg godbiter til jul. Barnekorets sang virket kanskje befordrende på salget?<ref>«Trangt om plassen på julemessa» i Harstad Tidende 13. desember 2010.</ref>

I [[2011]] ble ungdomshuset Trudvang overdratt til de som i løpet av de 10 siste år hadde drevet huset: Bjarkøy Barnekor, Bjarkøy Husflidslag, Bjarkøy Slekts- og Historielag og [[Bjarkøy Teaterlag]].
I november 2011 deltok de sammen med Villsauan under Trondenesdagene med sang i Ola Bremnes kirkespill «Kors på halsen». Julaften inviterte de til alternativ julegudstjeneste – under ledelse av ordfører Eddmar Osvoll. Ei nesten fullsatt Bjarkøy kirke kom i julestemning gjennom et knippe godt innøvde julesanger.<ref>«Alternativ julemarkering» i Harstad Tidende 28. desember 2011.</ref>

Foran korets 20-årsjubileum fikk lesere av Harstad Tidende et sammendrag av hva Bjarkøy barnekor har foretatt seg fra da Kaja Bruun og Eli Vatn starta opp i 1991. Jubileumskonserten skulle egentlig ha vært avvikla høsten 2011, men sykdom blant sangere – og musikere ville det ikke slik.«20 år med barnestemmer» i Harstad Tidende 23. februar 2012. Koret inviterte til jubileumsmarkering med konsert lørdag 25. februar [[2012]]. Her framførte de et knippe gode eksempler på gamle velprøvde og nyere barnekorsanger. De klarte å imponere publikum, både med de velprøvde og litt nyere sangnumrene. Både musikere og dirigent fikk ros av den 40-talls store forsamlingen.<ref>«Barnekor med stort repertoar» i Harstad Tidende 27. februar 2012.</ref> 21. september ble Bjarkøyas konfirmanter presentert i kirka, og barnekoret deltok med sang.

Lørdag 5. januar 2013 ble ektepakten mellom Bjarkøy og Harstad feiret i kulturhusets store sal. Til å representere Bjarkøy var selvsagt Bjarkøy Barnekor og Hamida Kristoffersen blitt utnevnt. Bare så synd da, at [[Kjell Rune Henriksen| sjefsredaktør Henriksen]] ikke maktet å få med ett ord om deres innsats på det som fra arrangementskomiteen var gitt betegnelsen «Det vi byr på». Faktisk ble det bare Bjarkøy kommunes siste ordfører som fikk et par ord med i laget.<ref>«For en start – på noe som måtte skje» i Harstad Tidende 7. januar 2013.</ref>

Men den som venter på noe godt ….! For i Harstad Tidendes avis for 21. mars forteller barnekorets dirigent Eddmar Osvoll at han fikk ideen til den meget vellykkede konserten som barnekoret hadde på ungdomshuset på Bjarkøy i mars, da barnekoret sang to Bremnes-sanger under «Det vi byr på» i januar. Nå hadde han – i godt samspill med medlemmene i koret valgt ut et meget variert program der «hele Bremnesfamilien» ble representert – og der «Mi pia – din gutt» så absolutt ble konsertens favoritt.<ref>«Barnekor hyllet Bremnes» i Harstad Tidende 21. mars 2013.</ref> På 17. mai deltok de med sang på og utenfor sykehjemmet. Under Bjarkøydagan [[2013]] sang barnekoret under friluftsgudstjenesten på Frihågen. 27. november 2013 hadde om lag 200 personer møtt fram til folkemøtet i Bjarkøy samfunnshus. Tidligere ordfører i Harstad kommune, Halvar Hansen talte og viste med all tydelighet at han foraktet det spillet som nå utspant seg i [[Tromsø]]. Han erkjente at Tromsø hadde problemer, men når de hadde sine trafikale problemer burde de jo selv være med på å få løst dem. – Like stor vekt la han så på at Bjarkøyforbindelsen slett ikke kun var for de 500 som bodde i [[Øyriket]]; den er en internvei i Harstad kommune, som Harstad er avhengig av for å kunne drifte kommunen. Som «krydder til møtet» kom barnekoret og sang «Hvis Jesus var en bjarkøygutt».<ref>«- Alt er satt i spill» i Harstad Tidende 28. november 2013.</ref>

Under PA-konserten i mai [[2014]] var barnekoret med sine friske stemmer et av mange tilbud. 1. oktober hadde eldregeneralene [[Liv Kristiansen]] og [[Hjørdis Bergsås]] innkalt til fest. Den internasjonale eldredagen skulle markeres i storsalen i Harstad kulturhus. Også her var yndlingene fra Bjarkøy invitert. De kom – og sjarmerte hele storsalen med alle sine 1000 gjester.<ref>«Barnekor gledet» i Harstad Tidende 4. oktober 2014.</ref>

Wirumbrygga

2026-05-25T10:55:51Z

PaulVIF:

{{thumb|R0709cr Tahitibrygga m.m.jpg|Wirumbrygga til høyre med Wirumhuset til venstre.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2010}}
'''[[Wirumbrygga]]''', også omtalt som ''Innlandet kultur- og samfunnshus'', ''Kjøpmannstunet'' og ''Arnulf Øverlands Galleri'', ble oppført i 1888 av bøkkermester [[Jørgen Wirum (1850–1894)|Jørgen Wirum]] (1850–1894). Det ligger i [[Fiskergata (Kristiansund)|Fiskergata]] 6 på [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] i [[Kristiansund]], og er sammen med det tilliggende [[Wirumhuset]] Kristiansunds eneste bevarte kjøpmannstun.

== Kulturmiljø ==
Brygga ligger innenfor området ''Kristiansund Innlandet (K86), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse''. Innlandet er en av få områdene i Kristiansund som har sammenhengende bebyggelse fra før bombingen under andre verdenskrig. Hovedvekten av bebyggelsen stammer fra 1700- og 1800-tallet.

== Wirum ==
Jørgen Wirum var opprinnelig fra [[Ålvundeid kommune|Ålvundeid]], og bodde senere på [[Gomalandet|Goma]]. Han fikk [[Borgerskap|byborgerskap]] som bøkker i 1877.

Han fikk oppført Wirumbrygga i 1888 som pakkhus og [[bøkkerverksted]], senere ble det benyttet som lager for skipsutstyr.

Bygningen er i tre etasjer og loft. Den har en lengde på 17 meter og en bredde på 15,7 meter. Det sto tidligere en 1600-talls-brygge på stedet.

Wirums sønn, kjøpmann og bøkkermester Ole Wirum (1880-1941) videreførte virksomheten, var eier av tråleren «Borgenes I» og drev med fiske og foredling av sild. Han satt også i bystyret, havnestyret, og i blant annet styret for Kristiansunds Sparebank.

== Etterbruk ==
=== Rehabilitering ===
Både Wirumbrygga og Wirumhuset gjennomgikk en omfattende rehabilitering som ble tildelt kommunens byggeskikkpris for 2008. Virksomheten gikk under navnet ''Arnulf Øverlands galleri'' som ble etablert i 2007.

Dette galleriet viste internasjonal kunst, men hovedvekten lå på salgsutstillinger med norske malere. Mellom hver utstilling ble det vist arbeider av, og arbeidsplassen til, [[Arnulf Øverland (1889–1968)|Arnulf Øverland]] som var født i Kristiansund.

=== I dag ===
{{thumb|Wirumbrygga galleriet.jpg|Fra galleriet i tredje etasje hvor forfatter og fotograf [[Anne Helene Gjelstad (f. 1956)|Anne Helene Gjelstad]], for anledningen i folkedrakt fra Kihnu, holder foredrag for rundt 50 tilskuere og har utstilling om kulturen på de [[Estland|estiske]] øyene Kihnu og Manija under fotofestivalen Nordic Light Festival.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2026}}
Etter en konkurs ble ny publikumsrettet virksomhet som et kultur- og samfunnshus startet opp i 2024 av frivillige, lokale krefter med en betydelig dugnadsinnsats.

Denne virksomheten ble sikret i februar 2026 etter at to lokale unge menn med lokal tilknytning og til virksomheten kjøpte brygge og Wirumhuset av banken.

==== Aktiviteter ====
Brygga har aktiviteter som kunstutstillinger, håndarbeidstreff og strikkeopplæring, markeder, yoga- og dansekurs, konserter, foredrag, kafé, allsang, sjøbad og sosialt fellesskap mm.

==== Etasjefordeling ====
*1. etasje: Kræmmeriet, salg av håndverksprodukter
*2. etasje: Inngang og kafé
*3. etasje: Galleriet, kunstgalleri og foredrag/musikk-framføringer
*Loftet: Yoga-loftet

== Kilder og litteratur ==
* [https://digitaltmuseum.no/0210111471656/bolighuset-til-bokker-wirum-pa-innlandet-jorgen-wirum-fikk-byborgerskap Wirumhuset og Wirumbrygga], [[Digitalt museum]]
* Terje Holm: [https://ksu.no/artikler/nordmorsbilder/126250-kjopmannstunet-pa-innlandet-20241112 Kjøpmannstunet på Innlandet], KSU, 12. november 2024.
* Odd Inge Teige: [https://www.np.no/nyheter/fremtiden-er-sikret-for-innlandet-kultur-og-samfunnshus/184229 Fremtiden er sikret for Innlandet kultur- og samfunnshus], ''[[Nordmørsposten]]'', 5. februar 2026
* Odd Inge Teige: [https://www.tk.no/bildene-hennes-gikk-verden-rundt/f/5-51-1859842 Bildene hennes gikk verden rundt], ''[[Tidens Krav]]'', 23. mai 2026

{{Artikkelkoord|63.107774|N|7.736250|Ø}}
[[Kategori:Sjøhus]]
[[Kategori:Tønneproduksjon]]
[[Kategori:Kulturhus]]
[[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Innlandet (Kristiansund)]]
{{bm}}

Søndre Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)

2026-05-25T09:21:27Z

Per tore:

{{Infoboks gard
| navn = Søndre Abrahamstorpet
| førstnevnt =
| altnavn = Ämtilä, Sørgarden
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr =
| bnr = Umatrikulert under gnr. 71/1
| type = Nedlagt finnetorp og [[husmannsplass]]
| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]
| utskilt=
| bilde=
| bildetekst=
}}
{{Thumb|Store Emten Kongsvinger kart 1888.jpg|Kartutsnittet fra 1888 viser Søndre og [[Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Nordre Abrahamstorpet ]] samt Åranstorpet og Viker begge under Varaldskogen. I nord [[Nabben (Kongsvinger gnr. 148/99)|Nabben]] og [[Silkisberget under Fensjøen og Øyeren (Kongsvinger gnr. 148)|Silkisberget]] på Brandval Finnskog. [[Statens kartverk]]}}

[[Søndre Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Søndre Abrahamstorpet]] er et nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71)|Varaldskogen]] på [[Vinger Finnskog]] i [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger kommune]]. Torpet lå rett øst for den nordre delen av sjøen [[Store Emten]]. Torpets finske navn er Ämtilä.

Torpet har felles historikk med den nordre delen av [[Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Abrahamstorpet]] fram til delingen i 1827. Henrik Henriksen fra Wiker fikk da kjøpt den ene halvdelen av Ole Mattisen. Parten som Ole Mattisen beholdt ble da til Nordre Abrahamstorpet og Henriks part til Søndre Abrahamstorpet. Hvor reelt dette kjøpet var er usikkert siden Henrik fortsatte her som husmann.

Henrik var sønn av Henrik Eriksen Aronstorpet (1758–1830) og Kari Henriksdatter Wiker født 1759. Henrik var født 1790 og giftet seg 1823 med Marie Mattisdatter (1801–1892) fra [[Nedre Øyeren (Kongsvinger gnr. 148/10)|Nedre Øyeren]] av slekten Karvainen. Mari og Henrik fikk barna Erik i 1823, Peder 1825, Mattis i 1827, Kari 1830 og Henrik 1840 d. s. år.

Før folketellingen 1865 har Erik Henriksen, deres eldste sønn, overtatt som "''Husmand med Jord''". Erik er gift med Kari Eriksdatter født 1828 fra Wiker og sammen har de sønnen Edvard født 1864. Eriks foreldre har føderåd på torpet, og her har også to svenskfødte piker og drenger i alderen 13-21 år tilhold. Her losjerer også Anders Samuelsen fra Sverige som er sysselsatt som tømmerfløter.

På Søndre Abrahamstorpet har de dette året sådd 1 [[Tønne (hulmål)|tønne]] bygg, 2 tønner [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 8 tønner poteter. De har 2 hester, 9 kyr, 13 sauer, 15 gjess og 1 svin.

I årene som fulgte fram til folketellingen 1875 vokste barneflokken med Peder (Per) Karelius i 1866, Anne Marthea 1869, Mathias 1872 og Henrik 1875. Barnas farmor, Maria, er nå enke etter at farfaren Henrik døde 1868. På torpet har de nå to tjenestepiker og en tjenestegutt.

De har i 1875 sådd 1 tønne bygg, 3 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satt 6 tønner poteter. På torpet kunne de dette året fø 1 hest, 8 kyr, 1 kalv, 19 sauer, 1 gås og 1 svin.

Før 1891 har sønnen Edvart flyttet ut mens hans søsken fortsatt bor på Abrahamstorpet ved tellingen dette året. Alle fire er i arbeid: Peder Karelius som "''Vejarbeider''", Anne Marthea med "''Kreaturstell, hugjerning''", Mathias som "''Tømmerkjørerabeider''" og Henrik med "''gårdsarbeide (vedhugst)''". Barnas farmor Marie Mathisdatter er nå 90 år og "''Har nu ligget syg i 2 år, hører dårlig''". Marie døde i mars 1892.

Ved folketellingen år 1900 har sønnen Karelius tatt over som husmann på Søndre Abrahamstorpet. Han er gift med Ellen Paulsdatter født 1863 fra Simolla i Östmark, Sverige. Sammen har de nå fem barn: Marie født 1892, Pauline 1894, Karl Einar 1896, Karen Emilie 1898 og Peder Hennig (1900-1903), og fikk Alma i 1902. Karelius sine foreldre har føderåd på torpet fram til de dør, faren Erik Henriksen i 1902 og moren Kari Eriksdatter i 1914.

Ved folketellingen 1920 bruker beboerne Abrahamstorpet som familienavn. Peder Karelius er enkemann etter at hustruen Ellen Paulsdatter døde 1916. Datteren Karen "''Driver husholdning for far''" med bistand fra søsteren Alma, mens sønnen Karl Einar er sysselsatt som skogsarbeider.

Karelius Eriksen Abrahamstorpet døde 1953, og sønnen Karl Einar Kareliussen Eriksen ble siste bruker av torpet. Han hadde 1935 giftet seg med Helga Mathiasdatter født 1912 fra Wiker. Sammen fikk de tvillingene Ragnhild Solveig og Rolf Amund i 1935. Ragnhild Solveig døde samme år. Senere fikk de sønnen Kjell Eriksen.

Karl Einar og Helga flyttet fra Abrahamstorpet i 1957 til Wiker og flyttet 1959 inn i eget hus på Nordgardjordet, Varaldskogen. Karl Einar døde 1992 og Helga i 1999.

Om fraflyttingen skrev [[Rudolf Bråten]] dette i 1983:
{{Sitat|Nå er Abrahamsplassene med alle bråter og inngjerdinger øde og utlagt. Det er plantet skog på all dyrket mark. Alt slit er blitt til intet.}}

Abrahamstorpet inngår i 2026 som en del av Statskog SFs eiendom Varaldskogen gnr 71/1

==Se også==
*[[Husmannsplasser på Austmarka|Andre bruk og husmannsplasser på Austmarka.]]
*[[Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Alternativt kart]]
*GPS posisjon: EU89 UTM33 6678345N/0361251Ø

==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (3). Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324002|side=661}}
*[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland Finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=20}}
*Rolf Amundsens artikkel "Larbekkvelta" i medlemsbladet til [[Austmarka historielag]] nr. 131 (2011)
*Informasjonsskilt om Søndre Abrahamstorpet utarbeidet av kulturminnegrupppa i [[Austmarka historielag]] ved Kåre Lunderby.

*{{Folketelling|pf01038039002994|Erik Henriksen, Abrahamstorp1865| Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004554|Erik Hendriksen, Abrahamstorpet Søndre|1875|Vinger herred}}
*{{Folketelling|pf01052733005027|Eriks Henriksd. Abrahamstorp, Varildskog|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058004705 Karelius Eriksen, Abrahamstorpet|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405005368 |Karelius Eriksen, Abrahamstorpet (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714006097 |Peder Karelius Abrahamstorpet, Abrahamstorpet|1920|Vinger herred|}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Finnetorp]]

{{Artikkelkoord|60.49555|N|60.21820|Ø}}
{{bm}}

Tunsøy(Stavanger gnr. 10/2)

2026-05-24T21:15:36Z

Jan Helge Hansen:

'''Tunsøy''' lå under Hellesøy gnr. 10 og fikk etter matrikkelen 1886 bnr. 2. Gammelt løpenummer var 45b. Tunsøy har et areal på cirka 100 mål og ble vel ikke fast bebodd før i 1930 årene.

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Tunsøy|sted=Storhaug|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=10|bnr=2|gateadr=[[Tunsøy (Stavanger)|Tunsøy]] 15|postnr=4075}}

Tunsøy er en øy i [[Storhaug bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Tunsøy (veg i Stavanger)|Tunsøy]] 15, 4075 Stavanger. Eiendommen er på cirka 97mål.

{{Under arbeid}}

== Eier og Brukerliste ==

=== Gunhild Torbjørnsdatter ===
Gunhild Torbjørnsdatter fikk skjøte på Tunsøy 26 juni 1869 og tinglyst 5 juli 1873. Skylden på gården var 6 skilling. Gården kom på tvangsauksjon 1876. Kunngjort i Jærens Sorenskriverkontor 15 juni 1876. <ref name=":0">https://media.digitalarkivet.no/view/23347/113</ref>

=== Torbjørn Johannessen ===
Torbjørn Johannesen fikk auksjonsskjøte på Tunsøy som ble tinglyst 13 januar 1877. <ref name=":0" />

=== Ommund Andersen Marøy ===
Ommund Andersen Marøy fikk så skjøte på garden 18 juni 1878. <ref name=":0" /> født 1833 i [[Sandeid kommune|Sandeid]], [[Vikedal kommune|Vikedal]] og døde 14.02.1900 på Marøy. Gift 27.02.1868 i Hetland med Grete Johanne Geliasdatter født 22.09.1843 på Buøy og døde 1930 på Roaldsøy. Foreldre Gelias Mikkelsen og Juditte Jakobsdatter. Bodde under folketellingen 1875 på Marøy hvor han var gårdbruker og selveier. Bodde på Marøy og barn føres der.

=== Ole Johan Ommundsen Marøy ===
Ole Johan Ommundsen Marøy fikk skjøte på gården fra sin far Ommund Andersen Marøy tinglyst 28 mars 1908. <ref name=":0" /> Født 31.03.1883 og døde 1932 ugift. Bodde under folketellingen 1920 <ref>https://media.digitalarkivet.no/view/23349/241</ref> på Roaldsøy og var da fisker med robåt.

=== Lauritz K. Kamsrud ===
Lauritz K. Kamsrud og Leonard Kamsrud får skjøte på Tunsøy fra Ole Johan Ommundsen Marøy for 1500 kr. den24 april 1931. <ref>https://media.digitalarkivet.no/view/23349/241</ref> Lauritz K. Kamsrud var nok den første fastboende på øya.

Lauritz K. Kamsrud var født 21.09.1879 i Stavanger og døde 18.08.1974. Foreldre Peder Lauritz Larsen og Josefine Marie Torgersen. Gift 21.03.1901 med Anna Tønnesine Madsen født 1879 og døde 1952.

== Referanser ==

== Litteratur og Kilder ==
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Storhaug bydel]]
{{Hetland og Madla bygdebok}}
{{bm}}
<references />Stavanger byleksikon

Digitalarkivet

Nasjonalbibliotekets avissamlinger

MyHeritage slektsprogram

Furseth slip og mek. verksted

2026-05-23T20:22:05Z

PaulVIF:

{{thumb|Hønebukta innlandet.jpg|Furseth slip og mek. verksted, med [[Wirumbrygga]] i venstre bildekant, i dag ligger Thon Hotel Kristiansund i området til høyre.|[[Nordmøre museum]]}}
{{thumb|Slip ved Furseth slip og mek. verksted Kristiansund.jpg|Nr. 8B: Slippen ved Furseth slip og mek. verksted. [[Kirklandet]] i bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2026}}
'''[[Furseth slip og mek. verksted]]''' lå i [[Fiskergata (Kristiansund)|Fiskergata]] på [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] i [[Kristiansund]]. Alle bygninger i tilknytning til verkstedet er revet, bortsett fra bolighuset som sammen med slippen er bevart.

I dag har det gjenstående bolighuset adresse nr. 8B til Fiskergata. Alt terreng er skutt bort rundt huset for en parkingsplass til det nybygde Thon Hotel Kristiansund i nr. 12, slik at huset ligger isolert på en fjellsøyle.

Virksomheten ble startet av Johan Furseth. Han bodde i det gjenstående huset sammen med sin kone Beret og ti barn (fem jenter og fem gutter). Alle de fem guttene gikk til ulike tider i lære hos faren i verkstedet.

Verkstedet hadde allsidige arbeidsoppgaver både med båter og egenproduserte oppfinnelser som var tilpasset datidens behov. Verksteder tok også mindre jobber, særlig reparasjoner, som reparasjon av kjelker og sparkstøttinger, skøyteslip og lignende.

Ettersom sønnene ble eldre gikk de ut av firmaet men tok med sine kunnskaper i sine nye arbeidsoppgaver. Siste mann som drev verkstedet var yngstemann i barneflokken, Einar, som drev verkstedet helt fram til det ble revet i 2008.

Foretaket ble slettet i [[Brønnøysundregistrene]] 29. mai 2007.

På den gamle slippen stod sundbåten m/s «Nordsund» fra 1965 i mange år etter at den gikk ut av drift. Den gikk blant annet i rute [[Tønsberg]]-[[Bolærne]], men kom tilbake i [[Sundbåten|Sundbåtvesenet]] 16. november 2023. «Nordsund» er til oppgradering ved Storvik mekaniske verksted, hvor hun ble bygget i 1965.

== Kilder og litteratur ==
* [https://digitaltmuseum.no/0210111478547/furseth-mek-verksted-pa-innlandet-i-kristiansund-johan-og-beret-furseth Furseth Mek. Verksted på Innlandet i Kristiansund], [[Digitalt museum]]
* Lund, Wilhelm, Ole Olsen Ranheimsæter: ''Kristiansund for hundre år siden : fotodokumentasjon av Kristiansund rundt 1910 (og tida før)''. Utg. Nordmøre museum. 2019. 264 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070148024}}.
* [https://www.tk.no/leserbrev/enda-et-bygg-over-i-historien-pa-innlandet/s/1-113-3758018 Leserbrev: Enda et bygg over i historien på Innlandet], 2. september 2008
* [https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/970058427 Furseth slip og mek verksted], Brønnøysundregistrene

{{Artikkelkoord|63.107521|N|7.736046|Ø}}
[[Kategori:Skipsbygging]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Innlandet (Kristiansund)]]
{{bm}}

Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)

2026-05-23T15:23:53Z

Per tore:

{{Infoboks gard
| navn = Abrahamstorpet
| førstnevnt =
| altnavn = Ämtilä
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr =
| bnr = Umatrikulert under gnr. 71
| type = Nedlagt finnetorp og [[husmannsplass]]
| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]
| utskilt=
| bilde=
| bildetekst=
}}
{{Thumb|Abrahamstorpet Kongsvinger kart 1787.jpg|Abrahamstorpet på kartutsnitt fra år 1800. [[Statens kartverk|Statens Kartverk.]]}}
[[Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Abrahamstorpet]] er et nedlagt finnetorp og husmannsplass under [[Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71)|Varaldskogen]] på [[Vinger Finnskog]] i [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger kommune]]. Torpet lå rett øst for den nordre delen av sjøen [[Store Emten]]. Torpets finske navn er Ämtilä.

Abrahamstorpet skal ha blitt ryddet av Abraham Pedersen mellom 1700 og 1710. Han var av den finske slekten Kirnuinen og sønn av Peder Johansen (1633–1715) fra Langperstorpet (Gammeltorpet). Abraham giftet seg 1718 med Helena Mathisdatter Varaldskogen født 1690 av slekten Soikainen. Hun døde tretti år gammel i 1720, og Abraham giftet seg deretter med Marthe Nilsdatter.

Abraham døde 1743, og sønnen Johan Abrahamsen (1719–1780) overtok på torpet. Johan var gift med Lisbet Johansdatter (1721–1798) fra Långsjöhöjden i [[Lekvattnet]], Sverige. Sammen fikk de barna Anna 1743, Johan (1745–1755), Peder (1749–1768), Mattis 1751, Mari 1752, Helene (1754–1756), Anders 1755 død som barn, Kari 1755, Marte 1757, Helene 1758, Lisbet 1760 og Johan 1762.

Den eldste av de gjenlevende sønnene, Mattis, ble neste bruker etter Johan Abrahamsen. Han hadde 1776 inngått ekteskap med Johanne Amundsdatter Tangen født 1755. De hadde barna Anne Maria født 1777, Johan 1778, Amund 1780, Lisbet 1782, Mari 1784, Helena 1787, Martinus (1790–1791), Johanne 1792, Berthe 1795 og Marthe 1797.

Ved folketellingen 1801 er Mattis titulert "''Husmand med Jord''". Eldstedatteren Anna Maria og nest eldste sønnen Amund er ikke nevnt i tellingen. Ingen av de tre gjenlevende sønnene tok over som husmann etter Mattis som døde 1812. Nye brukere på Abrahamstorpet ble Lisbet som var nest eldste datter og hennes ektemannen Ole Mattisen født 1786 av slekta Karvainen fra [[Nedre Øyeren (Kongsvinger gnr. 148/10)|Nedre Øyeren]] på [[Brandval Finnskog]]. Sammen fikk de barna Marte født 1813, Mattis (1814–1845), Berte (1816–1817), Johanne 1818, Johan (1818–1834) og Berte 1821.

Ole Mattisen kjøpte Abrahamstorpet omkring 1826 og solgte året etter halvparten av torpet til Henrik Henriksen Viker som var gift med Oles søster. Parten som Ole Mattisen beholdt ble til Nordre og Henriks part til [[Søndre Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Søndre Abrahamstorpet]]. Hvor reelt dette kjøpet var er usikkert siden Ole fortsatte her som husmann.

Lisbet og Ole døde i henholdsvis 1856 og 1862, og ved folketellingen 1865 har yngste datteren Berte og hennes ektemann Johannes Pedersen født 1827 fra Lystadberget overtatt som brukere av Nordre Abrahamstorpet. Johannes er titulert husmann med jord, og på plassen har de hest, 7 kyr, 11 sauer, 9 geiter og 1 svin. De har sådd 1 [[Tønne (hulmål)|tønne]] bygg, 2 tønner [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 9 tønner poteter.

Berte og Johannes har ved tellingen barna Olia født 1852, Ole (1853–1867), Johannes 1855, Maren 1858, Peder (Per) 1862 og Edvart 1864. Til hjelp i gårdsdriften og husholdningen har de "''Dræng''" Anders Johansen 20 år og "''Pige''" Bertha Larsdatter 17 år, begge fra Vinger. I årene som fulgte fikk Berte og Johannes barna Marta i 1866 og Ole i 1869.

Ved folketellingen 1875 har de på Nordre Abrahamstorpet sådd 1 tønne bygg, 3 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satt 6 tønner poteter. De har hest, 6 kyr, 1 kalv, 12 sauer og 1 svin. Seks av parets barn bor her fortsatt. Eldste datteren Olia er enke og har datteren Elise Mathisdatter født 1872.

Fire av Berte og Johannes barn utvandret til Amerika. Datteren Maren giftet seg 1882 med Anders Hansen fra Tomteberget og bosatte seg på [[Vais (Kongsvinger gnr. 132/17)|Vais]], mens sønnen Peder ble boende på Abrahamstorpet med sin kone Kaisa Paulsdatter født 1845 fra [[Östmark]] i Sverige. Peder hadde som 16-åring ødelagt beinet og brukte protese i form av et trebein resten av livet. Dette kan være grunnen til at han ikke utvandret.

Ved folketellingen 1891 er Johannes sysselsatt som husmann og tømmerkjører og sønnen Peder som "''Tømmerkjørerarbeider''". Svigerdatteren Kaisa har ansvar for "''Husgjerning og kreatustell''", en oppgave hun deler med Berthea Henriksdatter født 1873 fra [[Aurtjernsbråten under Fensjøen og Øyeren (Kongsvinger gnr. 148)|Aurtjernsbråten]] i Brandval. Før folketellingen år 1900 har Peder og Kaisa overtatt som husfolk på Abrahamstorpet og hans foreldre har føderåd. Berte Olsdatter døde 1903 og Johannes Pedersen 1904.

Kaisa og Peder fikk ingen barn og før folketellingen 1910 har ekteparet tatt til seg pleiesønnen Eyolf Hjalmarsen født 1897. Hans mor var pike Hermana Olsdatter fra Mosevannet. Ved folketellingen 1920 er Peder fortsatt husmann på Abrahamstorpet. Eyolf er nå gift med Elin Persdotter født 1898 fra Pålilla i Lekvattnet. Han er sysselsatt med "''Jord og skogkjøring''" og Elin "''Driver husholdningen''". De har også en tjenestegutt på torpet, Viktor Ludvik Larsen født 1895 fra Sverige.

Elin og Eyolf fikk fem barn: Elsy Kirsten Helene født 1921, Petra Ingeborg 1922, Paul Helge 1923, Irma Konstanse 1926 og Asta Marie 1929. Ekteparet flyttet i 1947 til Varaldskogen og bygde eget hus nær [[Varaldskogen skole]]. Etter flyttingen ble torpet liggende øde. Eyolf døde 1964 og Elin 1981.

Abrahamstorpet inngår i 2026 som en del av Statskog SFs eiendom Varaldskogen gnr 71/1.
==Se også==
*[[Søndre Abrahamstorpet under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)|Alternativt kart]]
*[[Husmannsplasser på Austmarka|Andre bruk og husmannsplasser på Austmarka.]]
*GPS posisjon: EU89 UTM33 6674635N/0359125Ø
==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (3). Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324002|side=658}}
*[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland Finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=16}}
*Informasjonsskilt om Abrahamstorpet nordre utarbeidet av kulturminnegrupppa i [[Austmarka historielag]] ved Kåre Lunderby.
*{{Folketelling|pf01058240002114|Mathis Johansen, Warild Skoven|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003006|Johannes Persen, Abrahamstorp|1865| Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004567|Johannes Pedersen, Abrahamstorpet nordre|1875|Vinger herred}}
*{{Folketelling|pf01052733005035|Johannes Peders. Abrahamstorp, Varaldskog1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058004717|Peder Johansen, Abrahamstorpet|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405005377|Peder Johansen, Abrahamstorpet (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714006103|Peder Abrahamstorpet, Abrahamstorpet1920|Vinger herred|}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Finnetorp]]
{{Artikkelkoord|60.18420|N|12.45980|Ø|}}
{{bm}}

Moss Taxi

2026-05-23T12:43:03Z

Siri Iversen: lenker

'''[[Moss Taxi]]''' er en taxisentral i [[Moss]] som gjennom flere generasjoner har vært en viktig del av persontransporten i [[Mosseregionen]].

Tidlig på 1900-tallet vokste behovet for lokal transport i takt med utviklingen av havnevirksomhet, jernbane og fergetrafikk i Moss. Drosjenæringen ble etter hvert organisert gjennom lokale løyvehavere og sentraldrift, hvor telefonbestilling og faste holdeplasser ble en naturlig del av bybildet.

Moss Taxi har gjennom årene utført ordinær taxikjøring, pasienttransport, skolekjøring og kontraktkjøring for både offentlige og private aktører. Sentralen har også hatt en viktig rolle i den lokale transportberedskapen i [[Moss kommune|Moss]], [[Rygge kommune|Rygge]] og [[Våler kommune (Østfold)|Våler]], særlig utenfor kollektivtrafikkens ordinære driftstider.

I flere tiår har telefonnumrene 69 25 35 50 og senere 06950 vært tett knyttet til taxitjenester i Moss. Bestillinger har blitt håndtert gjennom døgnbemannet sentralbord og radiosamband, før virksomheten også tok i bruk digitale bestillingssystemer og app-baserte løsninger.

Moss Taxi AS ble etablert som aksjeselskap i 1994 og registrert i Foretaksregisteret i 1995. Virksomheten viderefører i dag drosjetradisjonene i Moss gjennom moderne transporttjenester og lokal tilstedeværelse.

Selskapet er ISO-sertifisert etter standardene ISO 9001 og ISO 14001, og er i dag den største taxileverandøren i Mosseregionen.

== Kilder ==

* [https://mosstaxi.no/ Nettsider for Moss Taxi]

[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Drosjeselskap]]
[[Kategori:Etableringer i 1994]]

Damveien (Vestby)

2026-05-23T08:58:30Z

Leharu: Ny side: {{thumb|Vestby Damveien 260522.JPG|Parti fra Damveien.|Leif-Harald Ruud|2026}} '''Damveien''' er en blindvei i Hvitsten i Vestby kommune som går sørover fra Strandveien mellom Furukollen på østsiden og Myrastubben på vestsiden. Den ender i en snuplass etter 295 meter. Veien ble navnsatt i 1977, men ble anlagt ca. 15-20 år tidligere. Navnet har den etter en dam i nor…

{{thumb|Vestby Damveien 260522.JPG|Parti fra Damveien.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Damveien (Vestby)|Damveien]]''' er en blindvei i [[Hvitsten]] i [[Vestby kommune]] som går sørover fra [[Strandveien (Vestby)|Strandveien]] mellom [[Furukollen (vei i Vestby)|Furukollen]] på østsiden og [[Myrastubben (Vestby)|Myrastubben]] på vestsiden. Den ender i en snuplass etter 295 meter.

Veien ble navnsatt i 1977, men ble anlagt ca. 15-20 år tidligere. Navnet har den etter en dam i nordenden.

* Se også: [[Gater og veier i Vestby kommune]]

==Kilder==
*''Østlandets Blad 1977.11.30''. 19771130. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19771130_70_232_1}}.
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=255217.3179167183&lat=6613679.167701134&rotation=0&zoom=16&backgroundLayer=topo&sok=Damveien&markerLon=255207.5331591638&markerLat=6613762.973811862 Damveien]

{{artikkelkoord|59.5901322|N|10.6627733|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Hvitsten]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
{{bm}}

Auglend (Stavanger gnr. 18) - Opprettede bruk

2026-05-23T08:19:11Z

Arneoste: Opprettet

==Liste over bruk==
===Gårder og boliger opprettet under Auglend (Stavanger gnr. 18)===
<dpl>
category=Hetland
uses=Mal:Infoboks gard
titlematch=%(Stavanger gnr. 18/%
namespace=
include = {Infoboks gard}:gnr:bnr:navn:type:gateadr:[[%PAGE%]]
table=class="wikitable sortable",-,Gnr. ,Bnr., Navn, Type, Gateadr., Artikkel
tablesortcol=2
resultsfooter=\n'''Det er %PAGES% artikler opprettet under Auglend (Stavanger gnr. 18)'''
</dpl>

Bulldoserveien (Vestby)

2026-05-23T08:17:10Z

Leharu:

{{thumb|Vestby Bulldoserveien 260522.JPG|Bulldoserveien sett fra Strandveien.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Bulldoserveien (Vestby)|Bulldoserveien]]''' er en blindvei i [[Hvitsten]] i [[Vestby kommune]]. Den går nordover fra [[Strandveien (Vestby)|Strandveien]] til den fortsetter videre som sti til [[Ødegårdsveien (Vestby)|Ødegårdsveien]] etter 80 meter.

Veien skriver seg fra 1950-årene, men ble navnsatt først i 2008. Navnet henspiller ganske enkelt på måten veien ble anlagt på.

* Se også: [[Gater og veier i Vestby kommune]]

==Kilder==
*''Østlandets Blad 2008.02.22''. 20080222. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_20080222_101_45_1}}.
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=255386.35732000115&lat=6613642.700459885&rotation=0&zoom=15&backgroundLayer=topo&sok=Bulldoserveien Bulldoserveien]
*Vegkart.vegvesen.no: [https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#/@255439,6613710,16/vegsystemreferanse:255396.912:6613726.286 Bulldoserveien]

{{artikkelkoord|59.5891600|N|10.6660700|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
{{bm}}

Rolf Presthus (1936–1988)

2026-05-23T08:12:32Z

Stigrp:

{{thumb|Rolf Presthus.jpg|Rolf Presthus.|Stortingsarkivet/Scanpix}}
'''[[Rolf Presthus (1936–1988)|Rolf Presthus]]''' (født 29. juli 1936 i [[Oslo]], død 1. januar 1988 samme sted) var jurist og [[Høyre]]-politiker, [[Ordførere i Oppegård kommune|ordfører i Oppegård kommune]] 1968–1969, stortingsrepresentant fra 1969, finansminister i [[Kåre Willoch]]s regjering 1981–1986 og partileder i Høyre 1986–1987.

== Familie ==
Rolf Presthus var sønn av møbelhandler Schot Ferdinand Presthus (1897–1951) og disponent Kari Rolfsdatter Midttømme (1901–1962). Han giftet seg i 1963 med meglerassistent Kari Modahl (f. 1937).

== Liv og virke ==
Rolf Presthus tok examen artium i 1956 og juridisk embetseksamen i 1962. Han arbeidet deretter i Prisdirektoratet som dommerfullmektig og advokatfullmektig, fram til han åpnet egen advokatforretning i Ski i 1968.

Presthus var ordfører i Oppegård fra 1968 til 1969, den første Høyre-ordføreren i Oppegård på 30 år. Han var medlem av Akershus fylkesting 1964–1971, formann i Akershus Høyre 1970–1972, medlem av Høyres sentralstyre fra 1981 og Høyres formann fra 1986 til høsten 1987.

Presthus møtte på Stortinget i 1961 som vararepresentant, og var da den yngste som hadde tatt sete siden 1814. I 1969 ble han valgt som fast stortingsrepresentant. Fra 1973 var han medlem av Finanskomiteen. Da [[Kåre Willoch]] dannet sin rene Høyre-regjering i 1981 ble Presthus finansminister. Han beholdt posisjonen da regjeringen i 1983 ble utvidet med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Da Presthus i april 1986 ble valgt til formann i Høyre skiftet han statsrådspost og ble forsvarsminister, men fikk kun 14 dager før regjeringen måtte gå av.

Som Høyres leder forsøkte Presthus å bringe de borgerlige partiene sammen for igjen å kunne overta regjeringsmakten. Det viste seg å ikke være mulig å få Senterpartiet og Fremskrittspartiet med på et felles grunnlag, og som følge av dette gikk Presthus av som Høyres leder allerede etter kommunevalget i 1987. Rundt tre måneder senere døde han brått som følge av et hjerneslag.

== Ettermæle ==
I et minneord over Rolf Presthus i [[VG]] 4. januar 1988, signert Per Norvik, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Humørfylt og kampglad, flittig og samvittighetsfull, varm og sky var Rolf Presthus. Meldingen om at Presthus var død på årets første dag, kom som et sjokk på det politiske Norge. ... Gjennom 1970-årene utviklet Rolf Presthus seg til å bli en av de mest markante opposisjonspolitikerene på Stortinget. Juristen Presthus ble Høyres fremste finanspolitiske talsmann. Som nestformann i finanskomiteen så han det som en sentral oppgave å forene motsetninger og skape grobunn for et ikke-sosialistisk samarbeid. Da Kaare Willoch rykket inn som statsminister etter Høyres jubelvalg i 1981, var Rolf Presthus en av dem som hadde bidratt til valgseieren. Og Willoch hadde neppe noen andre navn på sin liste da han spurte Presthus om å bli finansminister i den første rene Høyre-regjering på over 50 år. ... Finansministertiden ble høydepunktet i Presthus' karriere. Arbeidet i Finansdepartementet ga ham muligheter til å drive jordnær, praktisk og resultatorientert politikk. Her viste han seg som en politisk håndverker som kunne sitt fag.}}

Rolf Presthus er gravlagt på [[Kolbotn gravlund]] i [[Nordre Follo kommune]].

[[Rolf Presthus vei]] på Oppegård ble navnsatt i 2005.

== Kilder ==
*Thyness, Paul: «Rolf Presthus» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2026 fra https://snl.no/Rolf_Presthus
*''«Presthus død» (minneord) VG 1988.01.04''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19880104_1_2_1}}.
*[https://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ROPR Om Rolf Presthus hos stortinget.no]
* {{hbr1-1|pc00000003527095|Rolf Presthus}}.

{{DEFAULTSORT:Presthus,Rolf}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Fødsler i 1936]]
[[Kategori:Dødsfall i 1988]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
{{bm}}

Gruveåsen (vei i Vestby)

2026-05-22T23:51:43Z

Leharu:

{{thumb|Vestby Gruveåsen 260522.JPG|Parti fra Gruveåsen.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Gruveåsen (vei i Vestby)|Gruveåsen]]''' er en blindvei øst for [[Hvitsten]] i Vestby kommune som går nordover fra [[Ødegårdsveien (Vestby)|Ødegårdsveien]] like nordvest for [[Eikestubben (Vestby)|Eikestubben]]. Den ender i en snuplass etter

Veien ble navnsatt i 2011, men er langt eldre. Navnet røper tidligere bergverksvirksomhet i området.

* Se også: [[Gater og veier i Vestby kommune]]

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=255759.40782292004&lat=6613968.729046548&rotation=0&zoom=15&backgroundLayer=topo&sok=Gruve%C3%A5sen Gruveåsen]
*''Vestby Avis (Vestby) 2011.03.31''. 20110331. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestbyavis_null_null_20110331_6_13_1}}.

{{artikkelkoord|59.5923448|N|10.6726961|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Hvitsten]]
{{bm}}

Otto Solbergs vei

2026-05-22T23:39:54Z

Leharu:

{{thumb|Vestby Otto Solbergs vei 260522.JPG|Parti fra Otto Solbergs vei ved eiendommen Brattås.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Otto Solbergs vei]]''' er en blindvei øst for [[Hvitsten]] i [[Vestby kommune]] som går nordover fra [[Ødegårdsveien (Vestby)|Ødegårdsveien]] til den ender ved eiendommen Lindås etter 410 meter. I tillegg har den en avgreining mot sørvest.

Selv om veien er langt eldre, ble den navnsatt først i 2011. Dette skjedde som ledd i en større adresseringsprosess som pågikk i Vestby på dette tidspunktet.

* Se også: [[Gater og veier i Vestby kommune]]

==Kilder==
*''Vestby Avis (Vestby) 2011.03.31''. 20110331. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestbyavis_null_null_20110331_6_13_1}}.
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=256051.6661883725&lat=6613867.304142493&rotation=0&zoom=15&backgroundLayer=topo&sok=Otto+Solbergs+vei Otto Solbergs vei]

{{artikkelkoord|59.5915600|N|10.6775600|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Hvitsten]]
{{bm}}

Skibmannsheia (Spangereid)

2026-05-22T19:23:21Z

RolfSteinar: /* Kystvede */

'''Skibmannsheia''' er en fjelltopp og et heiområde på Lindesneshalvøya i [[Spangereid kommune|Spangereid]] i [[Lindesnes kommune]] i [[Agder fylke|Agder]]. Toppen ligger om lag 176 moh. og rundt 4 km inn på halvøya, ikke langt fra [[Lindesnes fyrstasjon|Lindesnes fyr]]. Stedet har gjennom mer enn 300 år vært brukt som vakt- og utkikkspunkt, og består i dag av flere bygninger og en innhugget kompassrose. Etter et restaureringsprosjekt ble området offisielt åpnet som «Skibmannsheia dagsturhytte og kystmeldestasjon» i juni 2020.

Navnet skrives vanligvis ''Skibmannsheia''. I eldre kilder forekommer også formen ''Skibmandsheia'' (i et brev fra 1915) og ''Skibmanns-heia''.

== Navn og navneopphav ==
De foreliggende kildene drøfter ikke betydningen av navnet «Skibmannsheia», og navneopphavet må derfor regnes som '''udokumentert'''.

Etterleddet ''-heia'' er et vanlig sørlandsk/norsk topografisk ledd for en hei eller et høydedrag. Forleddet ''Skib-/Skibmann-'' lar seg ikke forklare sikkert ut fra det foreliggende materialet. En mulig tolkning kan være en sammenheng med ''skipmann/skibmann'', et eldre ord for sjømann eller skipsfolk. Stedets lange funksjon som maritimt utkikks- og vaktpunkt kunne tale for en slik tilknytning, men dette er ren tolkning og ikke dokumentert.

== Geografi og landskap ==
Skibmannsheia ligger høyt og fritt på Lindesneshalvøya, i et område som er beskrevet som attraktiv kystlynghei. Ifølge en kulturminneregistrering fra 2005 ligger kompassrosen på toppen av «den 176 m høye Skibmannsheia, ca. 4 km inne på Lindesneshalvøya», med vid utsikt i alle himmelretninger, ikke minst til kystleden på begge sider av halvøya. Fra stedet skal det være utsyn over kysten fra Skjernøy i øst til vest for Farsund.

I tilknytning til stedet nevnes i kildene flere nærliggende lokaliteter langs kysten, blant annet Lillehavn, Neset, Grønnsfjorden, Korshavn og Vågehavn. Lengre inne på halvøya ligger Presthusveden, som tidligere inngikk i et eldre signalsystem med veder langs kysten.

Atkomsten er historisk beskrevet som vanskelig; formannen Lars C. Hansen skal blant annet ha bidratt til å bedre adkomsten ved å legge trappetrinn av stein opp de bratteste partiene. I 2005 het det at det ikke gikk noen tydelig sti opp til toppen, men at en bilvei førte fram til et anlegg nordøst for toppen. Etter 2020 er det ryddet og opparbeidet tursti, parkeringsplass og tilrettelegging for besøkende.

== Historisk bruk ==
Skibmannsheia har vært brukt til en rekke militære og statlige overvåkings- og varslingsformål gjennom flere hundre år. Hovedtrekkene, slik de framgår av kildene, er:

=== Kystvede ===
Skibmannsheia skal ha vært del av varslingssystemet langs kysten av Norge med varder/bål på toppene. Her skal ha stått to bål: et enkelt bål av kratt som raskt kunne tennes, og ett mer solid rigget bål som kunne brenne lenge. Systemet kunne bare varsle at ''noe'' skjedde, ikke hva. Noen kilder nevner at Skibmannshei ikke var en hovedvede, men at det i beredskapstider var en strandvakt med en mindre vede som stod klar til å varsle hovedveden som var Presthusveden.<ref>[https://www.nb.no/items/e61be2eefd12eb9ce658e688932718f1?page=325 Spangereid : en sørlandsk saga]</ref>

I 1955 feiret Telegrafverket 100-års jubileum, og 27. mai ble det tent varde på Skibmannsheia samt bl.a. på Eidsveden i Harkmark og Møvikveden ved Kristiansand.<ref>[https://www.nb.no/items/2db49f480c65871975bfbdc5baa6e7d6?page=0&searchText=%22varder%20Skibmannsheia%22~35 Lindesnes, fredag 13. mai 1955]</ref>

=== Strandvakt og kompassrose (tidlig 1700-tall) ===
Under Den store nordiske krig (1700–1720) skal stedet ha inngått i samtidens varslingssystem langs kysten, og det skal ha vært etablert strandvakt på den strategisk viktige Lindesneshalvøya. På et flatt fjellparti er det hugget inn en åttedelt kompassrose<ref>[https://www.nb.no/items/e61be2eefd12eb9ce658e688932718f1?page=325&searchText=skibmannsheia Spangereid : en sørlandsk saga]</ref> med bokstavene N, S, O og V som symbol for hovedhimmelretningene; strekene måler 23–24 cm fra sentrum til yttersirkelen.

Dateringen av kompassrosen er drøftet av Wikander (1991), som ut fra utforming og en midlere misvisning på 12,6° vestlig anslår at rosen sannsynligvis er hugget mot slutten av Den store nordiske krig, trolig i årene 1718–1720. <ref>[https://www.nb.no/items/1622b86a6df4e0a9a70ee523f09cfb62?page=77&searchText=skibmannsheia Glimt fra Lindesnes. 2007 Vol. 27]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/71f6fe18fb8c60f9b167770f566ec1e3?page=55&searchText=skibmannsheia Årsskrift (Agder historielag). 1991 67]</ref>

=== Oppmåling og triangulering ===
Vibe og Aubert kom til Skibmannsheia i 1794 som ledd i Norges grensers opmåling, og bygde da en varde - antagelig en steinvarde på ca. 1,5 meter. Senere har det blitt gjort oppmålinger her både i 1851, 1886, 1917, 1922 og 1932. På toppen er det i dag malt et fastmerke, som brukes som referanse ved flyfotografering.

=== Optisk telegraf (1807–1814) ===
Under Napoleonskrigene 1807–1814 inngikk Skibmannsheia i den optiske telegraflinjen som ble brukt til varsling langs kysten. Her var sannsynligvis en vakthytte og en bemannet optisk telegraf som kunne sende ulike koder videre til neste stasjon.

=== Nøytralitets-/kystmeldehytte (1898) ===
På grunn av den strategiske beliggenheten ble det i 1898 reist en hytte på Skibmannsheia, samtidig med liknende anlegg flere steder østover langs Skagerrakkysten. Hytta var bygd for fire personer og hadde ovn med kokemuligheter, og ble bemannet for å utføre nøytralitetsvakttjeneste. Til hytta hørte også et utedo fra 1898. Forsvaret betalte 40 kroner til grunneier.<ref>Lindesnes, lørdag 28. [https://www.nb.no/items/433ab92f54238e69f803f57822aaa887?page=0&searchText=%22speiderne%20Skibmannshei%22~35 november] 1970</ref> Telefonlinje ble bygget til Skibmannsheia i 1901.<ref>[https://www.nb.no/items/c2dd3d6cb019e2c0ae9ac11cdcff5697?page=383&searchText=skibmannsheia Vest-Agder fylke 1837-1937]</ref>

=== Kystsignalstasjon under 1. verdenskrig (1914–1918) ===
Under første verdenskrig var kystmelde-/signalstasjonen på Skibmannsheia en del av nøytralitetsvakttjenesten. Den omtales som «en av de viktigste av de i alt 13 stasjonene langs norskekysten, som alle sorterte under marinen». Vaktene varslet om utenlandsk militær virksomhet utenfor kysten og deltok i arbeidet med å berge miner – sistnevnte beskrevet som svært farlig arbeid som ga noen kroner per berget mine.

I et intervju i avisen ''Lindesnes'' 14. april 1934 forteller formannen Lars C. Hansen blant annet at det i krigstid var fire mann på stasjonen, to på hver vakt, og at vaktene varte en uke om gangen.<ref>[https://www.nb.no/items/12afc0cd22742426f7946effc4127eaf?page=0&searchText=skibmannsheia Lindesnes, lørdag 14. april 1934]</ref> Han forteller også om engelske eskadrer, tyske og engelske ubåter, og om en episode der en tysk ubåt gikk inn i Grønnsfjorden og senere ble eskortert ut av norske torpedobåter.

Et bevart brev fra Lars C. Hansen, datert «Lillehavn, 13-1-15» og avsendt «Fra formanden ved Kystsignalstationen 11:22 paa Skibmandsheia», dokumenterer at vaktene deltok i bergingen av miner funnet i området, og navngir flere lokale deltakere.

=== 2. verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble nøytralitetsvakthytta brukt av tyske soldater. Kjell Olsen oppgir at det langt inn på 1960-tallet fortsatt lå igjen fullt utstyr for fire tyske soldater, med våpen, uniformer og annet.

=== Radiolinjestasjonen ===
Radiolinjestasjonen på Skibmannsheia ble etablert på midten av 1950-tallet som ett av leddene i Flyvåpenets nye kontroll- og varslingskjede, bygget opp med amerikansk SHF-utstyr fra Philadelphia Corporation – den såkalte «Philco-linken» – finansiert gjennom Marshallhjelpens militære del (MDAP). Stasjonen, nr. 61 i kjeden mellom nabostasjonene Lista i vest og Skrøvje i øst, hadde som hovedoppgave å regenerere og videresende radiosignaler langs en linje som strakte seg fra Randaberg ved Stavanger til Flyvåpenets hovedkommando i Holmenkollen. Det amerikanske Philco-utstyret (typebetegnelse CRL-6 og CRL-7) var basert på uutprøvd tidsdelingsmodulasjon og viste seg svært ustabilt og driftskrevende, noe som gjorde stasjonene avhengige av tett teknisk vedlikehold og etter hvert overflødige da nyere NATO-finansierte radiolinjenett overtok tidlig på 1970-tallet.

=== Radiolinje-/radaranlegg (1970-tallet og senere) ===
På 1970-tallet ble det bygd en radiolinjestasjon litt lengre nord på Skibmannsheia. Anlegget inngikk i et lokalt telefonsamband mellom Kristiansand og Farsund og besto av et stasjonshus på 45 m² samt en høy mast for å ta imot og sende ut signaler; det ble dessuten lagt en om lag 909 meter lang vei fram til anlegget og en lavspentlinje over eiendommene. Avtaler med grunneierne ble inngått i august 1974, og erstatningen ble behandlet i Mandal skjønnsrett, der det kom fram skarp kritikk av Teledirektoratets framgangsmåte.

I kulturminneregistreringen fra 2005 omtales «en radarstasjon på en høyde omkring en halv km nordøst for Skibmannsheia», med tilhørende bilvei og en privat hytte. Forsvaret hadde i 2006 planer om en stor radar i området, men at planene ble lagt bort og kommunen overtok.

=== Tilknytning til gårder og folk ===
Skibmannsheia hørte opprinnelig til gården Jørgenstad på Lindesneshalvøya. Området ble solgt til Forsvaret i 1892, og ble på et tidspunkt skilt ut som bruksnummer 7 fra den opprinnelige gården; det har deretter nesten hele tiden vært i offentlig eie.

Eieren av gården som omkranser/grenser til Skibmannsheia, Lars C. Hansen (omtalt som fra ''Jørgenstad'', i en bildetekst skrevet ''Jørstad''), var formann ved kystsignalstasjonen – ifølge kildene en stilling han hadde i over 30 år. Han ble tildelt Kongens Fortjenestmedalje for denne innsatsen, ifølge omtalene i 1934. Hansen drev også landhandel i Lillehavn, hadde tidligere vært sjømann, var skrivekyndig og bidro ofte med lokalhistorisk stoff i avisene. Han skal ha blitt blind på sine eldre dager, falt fra brygga i sjøen i desember 1939 og døde i januar 1940.

I forbindelse med skjønnssaken om radiolinjestasjonen i 1974 er følgende grunneiere navngitt: T. Egeland, Odd Olsen, Torleif Strande og Syvert O. Hansen; stasjonshus og radiomast ble ført opp på Trygve Egelands eiendom.

== Skibmannsheia i nyere tid ==
Ved kulturminneregistreringen i 2005 ble hyttene beskrevet som i nokså dårlig forfatning, med bygningsrester og søppel omkring, betongfundamenter og fastboltede metallstenger i fjellet, samt plantet buskfuru og gran som stengte for utsikten. Kompassrosen ble vurdert som lite skadet av forvitring, men ble samtidig beskrevet som anonym i landskapet uten oppmaling eller informasjonstavle, og med skade i fjellet etter bålbrenning noen meter unna.

I 2018-utgaven av heftet ''Glimt fra Lindesnes'' skrev tidligere fyrvokter Kjell Olsen om Skibmannsheia i serien «Mitt kulturminne». Etter en lengre prosess – med flere skuffelser, blant annet bortfall av lovede tilskudd i 2011 – ble det fra 2017 og framover arbeidet med restaurering og tilrettelegging. Prosjektet hadde et budsjett på 3 millioner kroner, fordelt på blant annet forsvarshytte, kystmeldehytte, tursti og utkikkspost, og ble finansiert i et spleiselag mellom Miljødirektoratet, Lindesnes kommune og fylkeskommunen.<ref>[https://www.nb.no/items/2807476a813329352eec41d05639a1ea?page=9&searchText=skibmannsheia Lindesnes, mandag 14. oktober 2019]</ref>

Området ble offisielt åpnet lørdag 27. juni 2020 som «Skibmannsheia dagsturhytte og kystmeldestasjon», med om lag 100 frammøtte.<ref>[https://www.nb.no/items/31c5ea51e1732f068809dba8de85b483?page=11&searchText=skibmannsheia Lindesnes, tirsdag 30. juni 2020]</ref> Fire bygninger ble restaurert: forsvarshytta (lyttestasjonen) fra 1948, kystmeldehytta med utedo fra 1898, og et utkikkspunkt. Deler av bebyggelsen er vernet, og restaureringen måtte følge vernekravene. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) eier området, mens Lindesnes kommune har det formelle forvaltningsansvaret.

== Kilder ==

=== Trykte og arkivbaserte kilder ===

* Åse Marie Leksbø: «Kystsignalstasjonen på Skibmannsheia under 1. verdenskrig»
* «Fra Sørlands-kysten i krigs-årene. Da en tysk u-båt gikk inn i Grønnsfjorden …», intervju med Lars C. Hansen, ''Lindesnes'' (avis) 14. april 1934.
* Brev fra Lars C. Hansen, datert «Lillehavn, 13-1-15», fra formannen ved Kystsignalstationen på Skibmandsheia til torpedobåten «Skarv».
* Kjell Olsen: «Mitt kulturminne – Skibmannsheia», i ''Glimt fra Lindesnes'' 2018, s. 167–168.
* Kulturminneregistrering «SKIBMANNSHEIA, Lindesnes», undersøkt 18.05.2005 (registrert av Endre Wrånes).
* Wikander (1991), om kompassrosen og strandvakten på Skibmannsheia (datering ca. 1718–1720).
* Dag Lauvland: «Skibmannsheia får over tre millioner kroner», ''Lindesnes avis'' (l-a.no).
* Gunder Christophersen: «Skibmannsheia åpnet: – Flottere enn jeg hadde trodd»
* Avisreportasje «Radiolinjestasjonen på Skibmannsheia: Hva skal grunneierne ha i erstatning?» om Mandal skjønnsrett (avtaler inngått august 1974).

== Referanser ==
<references />

{{Artikkelkoord|58.02068|N|7.05560|Ø}}
KulturminneID:
{{kulturminne|108178}}

[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[Kategori:Første verdenskrig]]

Vegårdsfjerdingen

2026-05-22T12:09:23Z

Aslak Kittelsen:

<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010120906061 0232 1.jpg|Vegård skole, fotografi fra boka ''Norderhov'', utgitt 1914.}}
'''[[Vegårdsfjerdingen]]''' eller ''Finnefjerdingen'' er et område helt sør i [[Ringerike kommune]]. Den er del av tidligere [[Norderhov kommune]], ligger i all hovedsak øst for [[Steinsfjorden]], og omfatter blant annet [[Åsa]].</onlyinclude>

== Stedsnavn ==
{{thumb|Stubbdal Krokskogen.jpg|[[Stubbdal (Ringerike gnr. 14/9)|Stubbdal]] ligger i fjerdingen. Stedet var finneplass på 1600-tallet, men bebyggelsen på bildet er av nyere dato.|[[Anders Beer Wilse]] (1928).}}
Begge navn er nevnt hos navnegranskeren [[Oluf Rygh]] i 1909, som nevner at den delen av Norderhov som ligger ved nordenden av Steinsfjorden heter Finnefjerdingen eller Vegårdsfjerdingen (Vegaardsfjerdingen).<ref>Rygh, side 60.</ref> Navnet ''Vegårdsfjerdingen'', eller varianter av det, ble brukt som navn på tellingskretsen i fem av seks folketellinger fra 1865 til 1920. Navnet henger sammen med [[Vegård skole]], som ble oppført første gang i 1861.<ref>Gigstad, side 214.</ref> Dette ser ikke ut til å være et eldre gardsnavn i området, og er ikke omtalt hos Rygh.

Navnet ''Finnefjerdingen'' henger antakelig sammen med at det var noen grad av [[Skogfinske busetnadsområde på Austlandet|skogfinsk bosetting]] i området i andre halvdel av 1600-tallet. Denne bosettinga hang sammen med den skogfinske bosettinga i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], Finneskauen og omegn. Navnet er omtalt i aviser fra og med 1861,<ref>''Ringeriges Ugeblad'', 30. mai 1861. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerigesugeblad_null_null_18610530_17_22_1}}.
</ref> for eksempel omtales auksjon på «nedre Johnsrud i Finnefjerdingen» i 1873,<ref>''Ringeriges Ugeblad'', 18. september 1873. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerigesugeblad_null_null_18730918_33_38_1}}.</ref> og ulovlig elgjakt i «Wagerskoven, Finnefjerdingen» i 1893.<ref>''Buskeruds Blad'', 3. januar 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_18930103_11_1_1}}.</ref> I 1893 brukes også «Finnefjerdinger» som ''folkenavn''.<ref>''Hønefos Tidende'', 9. november 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hoenefostidende_null_null_18931109_4_119_1}}.</ref>

== Utstrekning ==
I folketellingene fra 1891 til 1920 omfatter Vegårdsfjerdingen i grove trekk matrikkelgardene fra nummer 10 til nummer 28:
[[Sjørvoll (Ringerike gnr. 10)|Sjørvoll]], [[Elvika (Ringerike gnr. 11)|Elvika]], [[Gunnerenga (Ringerike gnr. 12)|Gunnerenga]], [[Pjåka (Ringerike gnr. 13)|Pjåka]], [[Stubdal (Ringerike gnr. 14)|Stubdal]], [[Heggelia (Ringerike gnr. 15)|Heggelia]], [[Ågårdsli (Ringerike gnr. 16)|Ågårdsli]], [[Flåten (Ringerike gnr. 17)|Flåten]], [[Jonsrud (Ringerike gnr. 18)|Jonsrud]], [[Gunnersrud (Ringerike gnr. 19)|Gunnersrud]], [[Valbekken (Ringerike gnr. 20)|Valbekken]], [[Pålsrud (Ringerike gnr. 21)|Pålsrud]], [[Østby (Ringerike gnr. 22)|Østby]], [[Fleskerud (Ringerike gnr. 23)|Fleskerud]], [[Lerberg (Ringerike gnr. 24)|Lerberg]], [[Deli (Ringerike gnr. 25)|Deli]], [[Rakkestad (Ringerike gnr. 26)|Rakkestad]], [[Bjørnstad (Ringerike gnr. 27)|Bjørnstad]] og [[Nordby (Ringerike gnr. 28)|Nordby]].

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* Gigstad, K.: «Skolevæsenets utvikling», i Steinhamar, August (red.): ''Norderhov : en fremstilling av herredets utvikling til 1914''. Utg. I kommision hos Joh. Bye. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120906061}}.
* Rygh, Oluf: ''Buskeruds Amt'', bind 5 av ''Norske Gaardnavne''. Utg. Fabritius. Kristiania. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008011512004}}.

== Kilder ==
* Folketellinga 1865: Tellingskretsen [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038084003389 Wigaardsfjerding].
* Folketellinga 1875: Tellingskretsen [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01052115002361 Vegaardsfjerdingen].
* Folketellinga 1891: Tellingskretsen [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01052782000003 Vegårdsfjerdingen].
* Folketellinga 1900: Tellingskrets [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01037110000003 nr. 2].
* Folketellinga 1910: Tellingskretsen [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01036462000001 Vegaard].
* Folketellinga 1920: Tellingskretsen [https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01073776000001 Vegaard krets].

[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Norderhov]]
{{bm}}

Uteliggerhyttene ved Frøen

2026-05-22T11:24:41Z

Havre:

[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20180327 00027 bldsa rcpp 305.jpg|miniatyr|"Uteligger-hytte like ved Frøen gård"]]
'''[[Uteliggerhyttene ved Frøen]]''' var tre skur som lå ved en bekk i nærheten av [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] rett utenfor datidens [[Kristiania]], og som i 1897 ble avbildet med to av beboerne av fotografen [[Robert Collett]]. Ryggen på en tredje person kan skimtes gjennom en døråpning. Ut fra bildene ser det ut til at Collett først var der og tok bilde av de tre hyttene i vårløsninga, idet sola tittet fram bak skyene. Han returnerte tydeligvis noen dager senere, etter at bakken hadde tørket opp men før løvet hadde sprunget, og tok bildeparet nedenfor av de samme hyttene. Nøyaktig plassering er ukjent, men bak hyttene renner antakelig [[Frognerelva|Frognerbekken]] eller en sidebekk. I bakgrunnen skimter vi to ukjente tun.

Hyttene ser ut til å være dekket med presenninger, tepper og annet tekstil. Hytta lengst til venstre er bebodd av en mann kledd i mørk bukse og vest, halvlys skjorte med lys snipp. Klærne ser velholdt ut, og han ga seg ikke til kjenne på bildet. Et lagget kar foran hytta er tydeligvis i bruk for tøyvask. Flere kurver er plassert utenfor, delvis opphengt i et tre, og på taket ligger en stekepanne. Foran døra ligger et flettet teppe. Flere sinkbøtter, en trebøtte og tøyfiller ligger omkring.

Utenfor hytta i midten står en mann med skjegg i mørk skjorte, jakke og bukse. Klærne framstår som mer nøkterne enn på den andre mannen. Teppet foran inngangen er brettet opp over taket. En eske ligger utenfor hytta. Mye av godset som lå utenfor hytta på første bilde er ryddet bort på det andre.

Hytta til høyre har stalldør i tre, i tillegg til en teppe eller presenning for åpningen. Høy eller halm dukker fram fra hyttas bakside. Her bor en kvinne med lyst skaut og mørk kjole, og stekepanne. Utenfor lå kurver, sinkbøtter og tøyrester på første bilde, men mye av det er ryddet bort på det andre.

Bolignøden var stor i distriktene rundt Kristiania på slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet, og slike uregulerte boliger sprang opp flere steder.

<gallery widths=250 heights=250>
Fil:URN NBN no-nb digifoto 20180124 00070 bldsa rcpp 363.jpg|"No-90. Lybekk". {{byline|[[Robert Collett]]}}
Fil:URN NBN no-nb digifoto 20180124 00072 bldsa rcpp 362.jpg|"Familiebolig i Vestre Aker. April 1897". {{byline|[[Robert Collett]]}}
</gallery>

[[Kategori:Hytter]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Fiskergata (Kristiansund)

2026-05-22T08:42:54Z

PaulVIF:

{{thumb|R0708crj Tahitibrygga m.m.jpg|Den første delen av Fiskergata, sett fra sjøsiden: Midt på bildet nr. 4 Tahitibrygga, mot høyre, nr. 6 Wirumhuset og Wirumbrygga, bak denne sees nr. 5, det gamme sykehuset. Liten del av nr. 8 B, tidligere Furseth slip og mek. verksted i høyre bildekant.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2010}}
'''[[Fiskergata (Kristiansund)|Fiskergata]]''' på [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] i [[Kristiansund]] er 263 meter og går vestover fra [[Skippergata (Kristiansund)|Skippergata]] til [[Heinsagata (Kristiansund)|Heinsagata]].

Gata ligger innenfor området ''Kristiansund Innlandet (K86), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse''. Innlandet er en av få områdene i Kristiansund som har sammenhengende bebyggelse fra før bombingen under andre verdenskrig. Hovedvekten av bebyggelsen stammer fra 1700- og 1800-tallet.

* Nr. 3: Hjørnegård mot [[Wasmuthbakken]], boliggård i tre etasjer og høy kjeller.
* Nr. 4: [[Tahitibrygga]] fra midten av 1800-tallet, under restaurering.
* Nr. 5: [[Det gamle sykehuset (Kristiansund)|Det gamle sykehuset]], bygning fra 1720, sykehus 1792–1899.
* Nr. 6: [[Wirumbrygga]] og [[Wirumhuset]], kommunens byggeskikkpris for 2008. Brygga fra 1888, det sto til en 1600-tallsbrygge der.
* Nr. 8B: Tidl. [[Furseth slip og mek. verksted]], huset og rester av slippen.
* Nr. 12: Thon Hotel Kristiansund.
* Nr. 14: Boligblokk i tre etasjer fra 2016

== Galleri ==
<gallery widths="275" heights="275">
Fil:R0709cr Tahitibrygga m.m.jpg|Nr. 4: Tahitibrygga til venstre, med nr. 6 Wirumhuset og Wirumbrygga ved siden av.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2010}}
Fil:Det gamle sykehuset fra 1720 under restaurering.jpg|Nr. 5: Det gamle sykehuset, under restaurering.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2026}}
Fil:Gamle sykehus Kristiansund.jpg|Nr. 5: Det gamle sykehuset, sett fra hagen.{{byline|[[Nordmøre museum]]|ant.1940/1950-åra}}
Fil:Wirumhuset sjøsiden.jpg|Nr. 6 Wirumhuset, sett fra sjøsiden. Wirumbrygga til høyre.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2026}}
Fil:Slip ved Furseth slip og mek. verksted Kristiansund.jpg|Nr. 8B: Slippen ved Furseth slip og mek. verksted. [[Kirklandet]] i bakgrunnen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2026}}
</gallery>

==Kilder==
* Norgeskart.no.
* Lund, Wilhelm, Ole Olsen Ranheimsæter: ''Kristiansund for hundre år siden : fotodokumentasjon av Kristiansund rundt 1910 (og tida før)'', s. 17. Utg. Nordmøre museum. 2019. 264 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070148024}}.
* [https://digitaltmuseum.no/0210111471656/bolighuset-til-bokker-wirum-pa-innlandet-jorgen-wirum-fikk-byborgerskap Wirumhuset og Wirumbrygga], [[Digitalt museum]]
* [https://digitaltmuseum.no/021016556313/det-gamle-private-sykehuset-i-kristiansund-ble-anlagt-av-legen-samuel-hoffmann Det gamle private sykehuset], [[Digitalt museum]]

{{artikkelkoord|63.107495|N|7.737564|Ø}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Innlandet (Kristiansund)]]
{{bm}}

Gregers Pedersen Granavollen (1677–1746)

2026-05-22T08:10:49Z

Cnyborg:

{{thumb|Granavolden Søndre, Gregersstua, Oppland - Riksantikvaren-T140 01 0205.jpg|Gregersstua var bygd av Gregers Pedersens farfar, Greger Jensen da han åpna gjestgiver i 1657.|Halvor Vreim}}
'''[[Gregers Pedersen Granavollen (1677–1746)|Gregers Pedersen Granavollen]]''' (født omkr. 1677, død februar 1746) var lensmann, gårdbruker og gjestgiver på [[Granavollen]] i [[Gran kommune]]. Han er særlig kjent for sin innsats under [[trefningen ved Harestua]] under [[store nordiske krig]], der svenske tropper ble forsinka på veien mot [[Gjellebekk skanse]] og [[Anna Colbjørnsdatter Ramus]] fikk tid til å legge en plan for et bakhold på [[Norderhov prestegård]] to dager senere.

== Slekt og familie ==
Han var sønn av gjestgiver og gårdbruker [[Peder Gregersen Granavollen (d. etter 1702)|Peder Gregersen Granavollen]] (d. etter 1702) og [[Gudbjørg Pedersdatter Granavollen (omkr. 1637–1710)|Gudbjørg Pedersdatter Granavollen]] (omkr. 1637–1710).

Omkring 1702 ble han gift med [[Rangdi Rolfsdatter Molden (omkr. 1676–1739)]].

== Liv og virke ==
Gregers Pedersen vokste opp på Granavollen, der faren drev både gården og gjestgiveriet. Det var hans farfar Gregers Jensen som etablerte gjestgiveriet i 1657. Omkring 1702 tok Gregers Pedersen over drifta. I tillegg eide han gården [[Søndre Hvattum (Gran)|Søndre Hvattum]] og parter i andre gårder. Han var en av de rikeste i bygda, noe som illustreres av at han var en av kjøperne av kirkene i bygda under [[kirkesalget i 1720-åra]]. Han var også en av de som finansierte bygging av [[Nes kirke (Gran)|Nes kirke]] i 1730.

Han er mest kjent for sin lederrolle i bygda under store nordiske krig. I 1716, under [[det første Norgesfelttoget]], klarte svenskene ikke å innta [[Akershus festning]]. De trengte også å åpne veien mot [[Drammen]], men den var blokkert av Gjellebekk skanse på [[Lierskogen]]. Dersom de fikk kontroll over denne veien, kunne de rykke videre til [[Kongsberg]] og [[Skien]], der den norske sivile ledelsen hadde søkt tilflukt. [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] bestemte seg for at styrkene måtte gå rundt og angripe skansen bakfra, der den hadde svakere forsvarsverker. De kunne ikke gå den korteste veien over [[Krokskogen]], ettersom norske [[Mannhusing|mannhusinger]] blokkerte den veien. Dermed måtte de gå over [[Hadeland]] og [[Ringerike]].

Et svensk rytterkorps på 500–600 mann, leda av oberst Axel Löwen, ble sendt mot Hadeland via [[Hakadal]]. De ble observert i Hakadal, og det ble sendt melding til general [[Barthold Heinrich von Lützow]] på Gjellebekk. Generalen sendte ut rytterstyrker, men det var også nødvendig med andre styrker som kunne forsinke svenskene. Fogden på Hadeland, [[Johan Nernst]], kalte inn mannhusingene. Dette var lokale bønder som skulle løse forskjellige oppgaver i fellesskap, inkludert det å «gå mann av huse» om fiendtlige styrker nærma seg. Omkring 60 mannhusinger ble sendt til [[Harestuskogen]], og Gregers Granavollen ble deres leder.

Det var en sterkt underlegen styrke som møtte svenskene. De var utstyrt med gevær og økser, og den eneste fordelen de hadde var at de hadde brukt øksene til å lage provisoriske forskansninger. På tross av at svenskene var mange flere, klarte de allikevel å holde stand fra morgenen til ut på ettermiddagen den 27. mars 1716. Fire av mannhusingene falt, og to ble tatt til fange. De andre klarte å slå retrett da det var klart at slaget var tapt. Svenskene skal ha mista sju eller ti mann; kildene er som så ofte i krig uklare.

Trefninga fikk store konsekvenser for den videre utviklinga. Styrkene på Hadeland og Ringerike fikk tid til å omgruppere og plassere seg. Forsinkelsen ga også anledning for prestefrua Anna Colbjørnsdatter på [[Norderhov]] til å advare norske styrker i nærheten, og å organisere et bakhold på prestegården. Det svenske nederlaget på Norderhov førte til at Karl XII måtte legge nye planer, og senere på året trakk han seg helt ut av Norge.

Etter trefninga var Gregers Granavollen en tid lensmann i Gran. Men det var gjestgiverrollen som var den viktigste for ham. I 1717 søkte han [[Frederik IV]] om bevilling til drift av gjestgiveriet på Granavollen for seg selv og sine arvinger, med vern mot at prest eller allmue skulle kunne drive dem bort. For å få dette la han ved en vitneforklaring om sin innsats på Harestuskogen. Kongen anerkjente hans innsats for nasjonen, og innvilga søknaden. Dermed kunne han drive gjestgiveriet til sin død i 1746, og sønnen [[Peder Gregersen Granavollen (d. 1788)|Peder Gregersen Granavollen]] drev det videre til 1788. Stedet var i slektas eie helt til 2010, da [[Opplysningsvesenets fond]] tok over eiendommen.

Gregers Granavollen ble gravlagt den 16. februar 1746, og må dermed ha gått bort kort tid før dette.

== Ettermæle ==
I 1910 ble det reist en bauta til inne om Gregers Granavollen ved riksveien på Harestuskogen, og i 1916 ble det reist en bauta ved hans hjem på Granavollen. Bautaen på Harestuskogen ble flytta til [[Rundelen]] i 1978.

[[Granavolden Hotel & Gjæstgiveri]] er fortsatt i drift. Den opprinnelige bygningen, [[Gregersstua]], står fortsatt der.

[[Peder Mork]] publiserte i 1933 skuespillet ''Slaget på Harestuskogen'', der hovedpersonen er Gregers Granavollen.

== Kilder og litteratur ==

* [https://snl.no/Gregers_Pedersen_Granavollen Gregers Pedersen Granavollen] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Gregers Granavollen|nb}}.
* {{WP-lenke|Granavolden Gjæstgiveri|nb}}.
* [https://www.granavolden.no/om-oss/historie/ Granavolden Hotel & Gjæstgiveri].
* Mork, Peder: ''Slaget på Harestuskogen : historisk skuespel i 4 vendingar''. Utg. [s.n.]. Brandbu. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041000005}}.
* ''300-års markering for slaget på Harestuskogen i 1716 og historien om Gregers Granavolden''. Utg. Gran historielag. Jaren. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020081707013}}.

{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gjestgivere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1677]]
[[Kategori:Dødsfall i 1746]]
{{DEFAULTSORT:Granavollen, Gregers Pedersen}}

Seljord ungdomslag

2026-05-21T12:03:03Z

Siri Iversen: årstall

{{Under arbeid}}

'''[[Seljord ungdomslag]]''' i [[Seljord kommune]] vart skipa i 1896. Den første leiaren var lærar [[Lavrants Rui]]<ref>''Telemark ungdomslag''. Skien. 1930. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016042708012|side=21}}.</ref>.

[[Granvin kulturhus]]

== Seljordspelet ==

* 1951: ''Knivane'', av [[Sigurd Eldegard]]. Instruktør: [[Einar Tveito]].<ref>Kvaalen, Olav. ''Stubbar om telegubbar''. Utg. Forfatteren. Bø i Telemark. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012042708071|side=96}}.</ref>
* 1962: ''Knivane'', av Sigurd Eldegard. Instruktør: [[Bente Børsum]].

* 1962: ''Guro Heddeli'', av [[Andreas Sandsdalen (1907–1969)|Andreas Sandsdalen]]. Instruktør: Nils Hald.
* 1963: ''Sterke Nils'', av Andeas Sandsdalen. Instruktør: Olav Åsmundtveit.
* 1964: ''I skuggen av Skarsnuten'', av [[Halvor J. Sandsdalen]] <ref>''Ikkje berre sol : festskrift til Halvor J. Sandsdalen : 1911-1981''. Utg. Seljord kunstforening. Seljord. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021061648507|side=38}}.</ref>
* 1965: ''Kivlemøyane'', av Andreas Sandsdalen
* 1966: ''Skuldalsbrura'', av Halvor J. Sandsdalen
* 1967: ''Soga om Gullnes'', av Andreas Sandsdalen
* 1968: ''Ingerid Sletten'', av Halvor J. Sandsdalen.
* 1969: ''Tusseheimen Trollebotn'', av Andreas Sandsdalen
* 1970: ''Ståle Åsheim'', av [[Gunnar Sveinsson (1920–2000)|Gunnar Sveinsson]]. Instruktør: [[Siri Rom (1918–2002)|Siri Rom]].<ref>Westlie, Anne Gran. ''Bibliografi over Seljord lokalsamling''. Utg. Seljord folkeboksamling. Seljord. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007120504017}}.</ref>
* 1971: ''Leiv Sandsdalen, blenk frå eit kunstnarliv'', av Halvor J. Sandsdalen
* 1972: ''St. Olavs-kjelda ved Vigdesjå'', av Gunnar Sveinsson. Instruktør: Siri Rom.
* 1973: ''Jørund Telnes'', av Halvor J. Sandsdalen
* 1974: ''Striden på Mælefjell'', av Gunnar Sveinsson. Instruktør: [[Odd Jan Sandsdalen]].
* 1975: ''Husmann og utvandrar'', av Gunnar Sveinsson. Instruktør: Odd Jan Sandsdalen.
* 1976: ''Knivane'', av Sigurd Eldegard
* 1977: ''Dei kom i lufti'', av Gunnar Sveinnson.
* 1979: ''Gard under hamaren'', av Gunnar Sveinsson. Instruktør: Rut Tellefsen.
* 1980: ''Soga om Gullnes'', av Andreas Sandsdalen. Instruktør: [[Rut Tellefsen]].<ref>Østvang, Tore. ''Hovedlinjer i norsk amatørteater''. Trondheim. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012082308137|side=307}}.</ref>
* 1981: ''Dyrsku i Utgardstunet'', av Gunnar Sveinsson. Instruktør: [[Bernhard Ramstad]].
* 1986: ''St. Olavs-kjelda ved Vigdesjå'', av Gunnar Sveinsson.
* 1988: ''Dønningar frå Hitlers magaplask'', av Gunnar Sveinsson. Instruktør: [[Finn Kvalem]].
* 1989: ''Eit anna land'', av Kjell Åsen. <ref>''Vest-Telemark Blad 2019.07.26''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vesttelemarkblad_null_null_20190726_47_57_1|side=18}}.</ref>
* 1993: ''Då bygdi gjekk av hengsle'', av Gunnar Sveinsson.<ref>''Kultur og historie : årsskrift for Seljord sogelag 2018/2019''. Seljord. 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060582001_001|side=170}}.</ref>
* 1995: ''Dønningar frå Hitlers magaplask'', av Gunnar Sveinsson.
* 1997: ''Unionsoppløsing med smell'', av Gunnar Sveinsson.
* 2005: ''Presten Landstad og Jomfru Crøger.''
* 2006: ''Presten Landstad og Jomfru Crøger''. <ref>''Spelemannsbladet : bladet for folkemusikk og bygdedans. 2006 Vol. 65 Nr. 3''. Oslo. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018062581052_001}}.</ref>
* 2007: ''Kven skal nord i Trollebotn''.<ref>Etter 20 år fekk Hæge endeleg gjennomslag''. I: Telemarksavisa 2024.03.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_telemarksavisa_null_null_20240321_102_69_1|side=40}}.</ref>
* 2008: ''Kven skal nord i Trollebotn''.
* 2008: ''Spelet om Olav Mannslagr''.

== Kjelder og litteratur ==

* [https://sceneweb.no/nb/organisation/5486/Seljordspelet Seljordspelet på Sceneweb]

* ''Telemark ungdomslag 1895-1970''. Utg. Laget. Skien. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110208192|side=98}}.
<references />
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
[[Kategori:Etableringer i 1896]]

Torunn Selberg

2026-05-21T11:49:04Z

Cnyborg:

'''Torunn Selberg''' (født [[29. mars]] [[1946]]) er en norsk folklorist og kulturviter. Hun var professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen fra 1995 til 2016.

== Karriere ==
Selberg ble utdannet [[bibliotekar]] ved Bibliotekshøyskolen i Oslo, og studerte seinere ved Etno-folkloristisk institutt ved Universitetet i Bergen i 1972. I 1980 leverte hun sin magisteravhandling i folkloristikk med tittelen ''Folkelig legekunst i det moderne samfunn: En undersøkelse av bruk av folkemedisin i Bergen i 1970 årene''.

I 1990 disputerte hun på en felles avhandling med professor [[Bente Gullveig Alver]]; ''"Det er mer mellom himmel og jord". Folks forståelse av virkeligheten ut i fra forestillinger om sykdom og behandling''.

''Tidsskrift for kulturforskning'' nr. 1 2017 ble utgitt som Festskrift tilegnet Torunn Selberg på 70 årsdagen 29. mars 2016.<ref>''TfK'' (festskrift) [https://www.nb.no/items/764e53919f0b10c433f7537c2e5759cb]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Alver, Bente Gullveig og Torunn Selberg. ''-enn all din kunnskap drømmer om, Horatio!''. Utg. Forlaget folkekultur. Bergen. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010071408110}}.
* Selberg, Torunn. ''Folkelig religiøsitet''. Utg. Spartacus. Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019012248001}}.

{{STANDARDSORTERING:Selberg, Torunn}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Akademikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Nordre Markeng (Gjøvik gnr. 207)

2026-05-21T07:12:39Z

Kallrustad: Ny side: {{under arbeid}} {{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Nordre Markeng | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | sted = Nedre Snertingdalen | kommune = Gjøvik | fylke = Innlandet | gnr = 207 | bnr = | bruk = | type = Matrikkelgard | gateadr = | postnr = }} '''Nordre Markeng (Gjøvi…

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Nordre Markeng
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 207
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Nordre Markeng (Gjøvik gnr. 207)|Nordre Markeng]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 207) i [[Snertingdalen|Nedre Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 101.

I 1950 var det 15 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk ==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|
|
|
|
|-
|2
|
|
|
|
|-
|3
|
|
|
|
|}

== Kilder og litteratur ==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}.

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Søndre Markeng (Gjøvik gnr. 206)

2026-05-21T07:08:50Z

Kallrustad: Ny side: {{under arbeid}} {{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Søndre Markeng | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | sted = Nedre Snertingdalen | kommune = Gjøvik | fylke = Innlandet | gnr = 206 | bnr = | bruk = | type = Matrikkelgard | gateadr = | postnr = }} '''Søndre Markeng (Gjø…

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Søndre Markeng
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 206
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Søndre Markeng (Gjøvik gnr. 206)|Søndre Markeng]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 206) i [[Snertingdalen|Nedre Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 100.

I 1950 var det 20 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk ==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|
|
|
|
|-
|2
|
|
|
|
|-
|3
|
|
|
|
|}

== Kilder og litteratur ==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}.

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Dullerud (Gjøvik gnr. 205)

2026-05-21T07:06:04Z

Kallrustad: /* Bruk */

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Dullerud
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 205
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Dullerud (Gjøvik gnr. 205)|Dullerud]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 205) i [[Snertingdalen|Nedre Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 99.

I 1950 var det 8 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk ==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|[[Dullerud (Gjøvik gnr. 205/1)|Dullerud]]
|[[Dullerudvegen]] 91 og 93
|
|Gard, omfatter også bnr. 2, 3 og 19.
|-
|2
|
|
|
|
|-
|3
|
|
|
|
|}

== Kilder og litteratur ==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}.

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]
{{artikkelkoord|60.8947648|N|10.5745905|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Sviund (Gjøvik gnr. 204)

2026-05-21T07:02:26Z

Kallrustad: Ny side: {{under arbeid}} {{Infoboks gard | bgfarge = | navn = Sviund | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | sted = Nedre Snertingdalen | kommune = Gjøvik | fylke = Innlandet | gnr = 204 | bnr = | bruk = | type = Matrikkelgard | gateadr = | postnr = }} '''Sviund (Gjøvik gnr. 204)|Sviu…

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Sviund
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 204
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Sviund (Gjøvik gnr. 204)|Sviund]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 204) i [[Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 98.

I 1950 var det 11 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk ==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|
|
|
|
|-
|2
|
|
|
|
|-
|3
|
|
|
|
|}

== Kilder og litteratur ==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}.

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Flatsrud (Gjøvik gnr. 203)

2026-05-21T06:59:15Z

Kallrustad: /* Bruk */

{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Flatsrud
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn = Fladsrud
| førstnevnt = 1657
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 203
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Flatsrud (Gjøvik gnr. 203)|Flatsrud]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 203) i [[Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 97.

I 1950 var det 10 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|[[Flatsrud (Gjøvik gnr. 203/1)|Flatsrud]]
|[[Dullerudvegen]] 61 og 63
|
|Gammal slektsgard. [[Arne Fladsrud (1889–1965)|Arne Fladsrud]] (1889–1965), [[NS]]-ordfører under [[andre verdenskrig]], overdrog den i 1953 til sønnen Lars (1921–1983).
|-
|2
|[[Øgarden (Gjøvik gnr. 203/2)|Øgarden]]
|
|
|Småbruk, omfatter også gnr. 194/2, 202/2, 202/9 og 209/6.
|}

==Kilder og litteratur==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}, s. 266-268.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 783.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}, s. 158 og 211.

==Se også==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]
{{artikkelkoord|60.8949747|N|10.5817902|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Gamle Skarnes bru

2026-05-21T06:58:02Z

Emilhyttel: kategori

{{thumb|Ved broen Skarnes - no-nb digifoto 20150805 00150 bldsa PK28992.jpg|Brua ved Skarnes i 1922.|Carl Normann }}
'''[[Gamle Skarnes bru]]''' er en gangbru over [[Glomma]] på [[Skarnes]] i [[Sør-Odal kommune]]. Den ble bygd i perioden 1882-1885 og åpnet 24. juli 1885.

Brua er en stålfagverksbru med fem spenn. Stålet til fagverket ble levert av Union fra Dortmund og granitten ble hentet fra et steinbrudd på Oppstad. Monogrammet til [[Oscar II]] er å finne på begge ender av brua.

Etter at den nye Skarnesbrua åpnet i 1976 (på fylkesvei 24), ble Gamle Skarnes bru til gang- og sykkelbru.

==Galleri==
<gallery>
Fil:155 Parti fra Skarnes - no-nb digifoto 20150805 00175 bldsa PK29027.jpg|Brua fotografert i 1920. Foto: Carl Normann
Fil:18 D 8 Skarnes - no-nb digifoto 20150804 00161 bldsa PK29036.jpg|Brua sett fra lufta.
</gallery>

==Kilder og litteratur==
*''Odal Sparebank 1877 - 2017''. Utg. Odal sparebank. Sand. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020112748526}}.
*Kirkeby, Birger. ''Sør-Odal bygdebok: 1-5 3. 1-5 3 : Gards- og slektshistorie for Strøm sokn''. Utg. Kommunen. Skarnes. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017081648035}}.
*[https://www.sor-odal.kommune.no/blaskilt/gamle-skarnes-bru/ «Gamle Skarnes bru»] på Sør-Odal kommunes nettsted.
*[https://snl.no/Skarnes_bru «Skarnes bru»] på store norske leksikon.
*''Glåmdalen (Kongsvinger: 1943-) 1976.09.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19760901_51_201_1}}.
[[Kategori:Sør-Odal kommune]]
[[Kategori:Bruer fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Glomma]]

Strandbakke (Gjøvik gnr. 202)

2026-05-21T06:56:43Z

Kallrustad:

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Strandbakke
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1594
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 202
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Strandbakke (Gjøvik gnr. 202)|Strandbakke]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 202) i [[Snertingdalen|Nedre Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 96.

I 1950 var det 9 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk ==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|[[Strandbakke (Gjøvik gnr. 202/1)|Strandbakke]]
|[[Øvre veg (Gjøvik)|Øvre veg]] 353 og 355
|
|Gard, omfatter også bnr. 3, 4, 10 og 11.
|-
|3
|[[Øvre Strandbakke (Gjøvik gnr. 202/3)|Øvre Strandbakke]]
|
|
|Tidligere småbruk, ble kjøpt innåt bnr. 1 i 1990.
|}

== Kilder og litteratur ==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}, s. 264-266.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 821.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}, s. 202.

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]
{{artikkelkoord|60.8960345|N|10.5940499|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Skavdalen (Gjøvik gnr. 201)

2026-05-21T06:54:25Z

Kallrustad:

{{Infoboks gard
| bgfarge =
| navn = Skavdalen
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sted = Nedre Snertingdalen
| kommune = [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 201
| bnr =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgard]]
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Skavdalen (Gjøvik gnr. 201)|Skavdalen]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 201) i [[Snertingdalen|Nedre Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. Fra 1910 til kommunesammenslåinga med Gjøvik i 1964 tilhørte den [[Snertingdal herred]] og hadde da gnr. 95.

I 1950 var det 15 bruksnummer under denne matrikkelgarden.

==Bruk ==
{| class="sortable wikitable"
!Bnr.
!Navn
!Adresse
!Fradelt
!Merknader
|-
|1
|[[Skavdalen (Gjøvik gnr. 201/1)|Skavdalen]]
|[[Snertingdalsvegen]] 511
|
|Var fra 1952 feriehjem for arbeidere og funksjonærer ved [[Gjøvik Bruk]]. Jorda og skogen ble seinere solgt til [[Bjugstad|Vestre Bjugstad]] (gnr. 48/8) i Vardal, mens Gunnar Alterskjær kjøpte husa med 10 mål tomt (bnr. 17).
|-
|4
|[[Velt-Ålkytterud (Gjøvik gnr. 201/4)|Velt-Ålkytterud]]
|
|
|
|-
|7
|[[Hagen (Gjøvik gnr. 201/7)|Hagen]]
|
|
|
|-
|8
|[[Solbakken (Gjøvik gnr. 201/8)|Solbakken]]
|
|
|
|-
|9
|[[Midtenga (Gjøvik gnr. 201/9)|Midtenga]]
|
|
|
|}

== Kilder og litteratur ==
*Lauvdal, Torgeir: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind 3 – ættebok''. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205118}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092384 1838-matrikkelen for Biri tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}.
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}.

== Se også ==

*[[Matrikkelgarder i Gjøvik kommune]]
{{artikkelkoord|60.8883950|N|10.5827399|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Snertingdal]]
{{bm}}

Kosstua (Stavanger gnr. 6/98)

2026-05-20T20:56:15Z

Jan Helge Hansen: Opprettet

'''KOSSTUA''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Berge Odels vei (Stavanger)|Berge Odels vei]] 7b, 4085 Hundvåg. {{Infoboks gard|målform=nb|navn=Kosstua|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=98|gateadr=[[Berge Odels vei (Stavanger)|Berge Odels vei]] 7b|postnr=4085}}

==Brukerliste==

===Enok Gilje===
Areal 1,4 dekar. Våningshus oppført 1947 av reisverk i 2 etasjer, 75 m2, 8 rom, kjøkken og kjeller. Branntakst 40 000. Til nåværende eier 1947.

Eier veivokter Enok Gilje, født 18.03.1899 i Stavanger, foreldre Bertine og Martin Gilje. Gift i 1929 med Karen Gilje, født 14.10.1904 i [[Forsand kommune|Forsand]], foreldre Karen og Knut Gilje.

Barn:

#Berthine, født 1930
#Martin, født 1932
#Kari, født1934
#Knut, født 1936
#Else, født 1938
#Åse, født 1940
#Thor Egil, født 1943

==Referanser==

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=967}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
{{Hetland og Madla bygdebok}}
{{bm}}

Stasjonsveien (Vestby)

2026-05-20T20:46:51Z

Leharu:

{{thumb|Vestby Stasjonsveien 090410.JPG|Stasjonsveien med nedlagte Såner stasjon i bakgrunnen.|Leif-Harald Ruud|2009}}

'''[[Stasjonsveien (Vestby)|Stasjonsveien]]''' er en blindvei på [[Såner (Vestby)|Såner]] i [[Vestby kommune]]. Den går sørvestover fra [[Kongeveien (Vestby)|Kongeveien]], passerer på begge sider av ekspedisjonen på nedlagte [[Såner stasjon]], og ender 310 meter sør for denne. Den vestligste av de to parallelle løpene fra stasjonen og sørover følger [[Østfoldbanen|Østfoldbanens]] tidligere trasé, som ble lagt ned i 1996.

Første del av veien ble etter all sannsynlighet anlagt i forbindelse med åpningen av [[Østfoldbanen|Smaalensbanen]] og Såner stasjon i 1979.

* Se også: [[Gater og veier i Vestby kommune]]

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=259405.49615571403&lat=6606987.112445569&rotation=0&zoom=16&backgroundLayer=topo&sok=Stasjonsveien+%28Vestby%29&markerLon=259492.2367887845&markerLat=6607070.124814595 Stasjonsveien]
*Finns karttjeneste: [https://kart.finn.no/ Historiske kart og flyfoto]
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stfoldbanen Østfoldbanen]

{{artikkelkoord|59.5326850|N|10.7460244|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
{{bm}}

Nyset (Stavanger gnr. 6/97)

2026-05-20T20:38:09Z

Jan Helge Hansen: Opprettet

'''NYSET''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Stavangerfjords vei (Stavanger)|Stavangerfjords vei]] 11, 4083 Hundvåg.

{{Infoboks gard|navn=Nyset|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=97|gateadr=[[Stavangerfjords vei (Stavanger)|Stavangerfjords vei]] 11|postnr=4083}}

==Brukerliste==

===Arnold Husebø===
Areal 1 dekar. Våningshus oppført 1947 av tømmer i 1½ etasje, 75 m2, 6 rom, kjøkken og kjeller. Branntakst 45 000.

Eier tømmermann Arnold Husebø, født 04.04.1916 i [[Hetland kommune|Hetland]]. Hustru Kristine, født 14.09.1921 i [[Finnøy kommune|Finnøy]]. Fem barn.

==Referanser==

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=967}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
{{Hetland og Madla bygdebok}}
{{bm}}

Solly (Stavanger gnr. 6/96)

2026-05-20T20:22:47Z

Jan Helge Hansen: Opprettet

'''SOLLY''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Seladons vei (Stavanger)|Seladons vei]] 17, 4085 Hundvåg. {{Infoboks gard|navn=Solly|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=96|gateadr=[[Seladons vei (Stavanger)|Seladons vei]] 17|postnr=4085}}

==Brukerliste==

===Edvard Øverland===
Ligger ca. 2,5 km fra Stavanger. Areal 1,5 dekar. Våningshus oppført 1949 av laftet plank i 1½ etasje, 60 m2, 7 rom, kjøkken, kjeller og bad. Branntakst 42 000. Til nåværende eier 1948.

Eier pakkhusformann Edvard Øverland, født 17.12.1907 i [[Vikedal kommune|Vikedal]], foreldre Anna og Nils Øverland. Gift med Ingeborg Meling, født 23.09.1906 på [[Kvitsøy kommune|Kvitsøy]], foreldre Ingeborg og Ingvald Meling.

Barn:

#Ingvald, født 1931
#Anna, født 1933
#Reidar, født 1935
#Johannes, født 1942
#Nils, født 1945
#Ingebjørg, født 1950

==Referanser==

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=967}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
{{Hetland og Madla bygdebok}}
{{bm}}

Heimen (Stavanger gnr. 6/95)

2026-05-20T19:50:11Z

Jan Helge Hansen: Opprettet

'''HEIMEN''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Seladons vei (Stavanger)|Seladons vei]] 21, 4085 Hundvåg

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Heimen|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=95|gateadr=[[Seladons vei (Stavanger)|Seladons vei]] 21|postnr=4085}}

==Brukerliste==

===Ole Lunde===
Areal 1,5 dekar. Våningshus oppført 1950. Branntakst 45 000.

Eier Ole Lunde.

==Referanser==

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=967}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
{{Hetland og Madla bygdebok}}
{{bm}}

Tunheim (Stavanger gnr. 6/94)

2026-05-20T19:28:50Z

Jan Helge Hansen:

'''TUNHEIM''' er en boligeiendom i [[Hundvåg bydel]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Postadresse [[Seladons vei (Stavanger)|Seladons vei]] 13, 4085 Hundvåg.

{{Infoboks gard|målform=nb|navn=Tunheim|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=6|bnr=94|gateadr=[[Seladons vei (Stavanger)|Seladons vei]] 13|postnr=4085}}

==Brukerliste==

===Trygve Torsteinsbu===
Ligger 2,5 km fra Stavanger. Areal 1,2 dekar. Våningshus oppført 1947 av laftet plank i 1½ etasje, 62 m2, 5 rom, kjøkken, veranda og kjeller. Drivhus oppført 1950, cirka 260 m2. Branntakst 40 000. Til nåværende eier 1946.

Eier tømmermann Trygve Torsteinsbu, født 06.01.1907 i [[Imsland kommune|Imsland]], foreldre Ingeborg og Tjerand Torsteinsbu. Gift med Astrid Tunheim, født 22.04.1908 i [[Bakke kommune|Bakke]], foreldre Gjertrud og Halvar Tunheim.

Barn:

1. Ingrid, født 30.06.1930

==Referanser==

==Litteratur og Kilder==
''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=967}}
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]
{{Hetland og Madla bygdebok}}
{{bm}}

Tilbehør mannsbunad

2026-05-20T16:25:29Z

Gunnarbu:

I forbindelse med norske mannsbunader ble det ofte laget eget tilbehør, som lue, trøye, belte, buksesele, tobakkspung mm.
== Eksempler fra registreringen til Sotra Husflidslag ==

[[Sotra Husflidslag]] har en egen registreringsgruppe som helt siden 1994 har registrert flere tusen gamle deler til både folkedrakter og bunader fra tidligere [[Sund kommune|Sund kommune]] og [[Fjell kommune]]. Her er noen eksempler fra registreringen av tilbehør til mannsbunad (klikk på bildene for mer informasjon).

<gallery>
Tilbehør mannsbunad 103.jpg|Belte fra Trellevik
Tilbehør mannsbunad 105.jpg|Belte fra Trengereid
Tilbehør mannsbunad 107.jpg|Belte fra Møvik
Tilbehør mannsbunad 111.jpg|Bukseseler fra Fjell
Tilbehør mannsbunad 116.jpg|Tobakkspung fra Golta
Tilbehør mannsbunad 118.jpg|Buksesele fra Fjell
Tilbehør mannsbunad 127.jpg|Hue fra Skogsvåg
Tilbehør mannsbunad 129.jpg|Klokkepute fra Skoge
Tilbehør mannsbunad 180.jpg|Hue fra Tellnes
Tilbehør mannsbunad 181.jpg|Trøye fra Tellnes
Tilbehør mannsbunad 251.jpg|Pung fra Lie

</gallery>

== Kilder og litteratur ==

*{{SNL-artikkel|https://snl.no/bringeduk|Bringeduk}}.
* ''Bunad : norsk bunadleksikon : alle bunader og samiske folkedrakter''. Utg. Cappelen Damm faktum. Oslo. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018041948108}}.
[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
{{bm}}

Gustav Vigelands vei 48A (Stavanger)

2026-05-20T16:22:25Z

Henrikom:

'''Gustav Vigelands vei 48'''A, gnr. 27, bnr. 1461, Stokka, er en boligeiendom i [[Stavanger kommune]].{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = Gustav Vigelands vei 48A
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = Stavanger
| fylke = Rogaland
| gnr = 27
| bnr = 1461
| folketellinger =
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr = [[Gustav_Vigelands_vei_(Stavanger)|Gustav Vigelands vei]]
| postnr =
}}Da [[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)|Stokka gård]] (nordre / Gnr. 27) ble lagt ut på auksjon i 1849 var denne eiendommen del av [[:Fil:Stokka-parseller kart ca.1880.jpg|Vestre Hovedbruk]]. Hovedgården fikk [[Stokka (Stavanger gnr. 27/1)|bruksnummer 1]].

I 1878 fikk eier av Vestre hovedbruk skilt ut [[Bruk nr. 2 – «Solvik» (og bruk nr. 30 – «Vesterlide»)|bruksnummer 2]] og solgte denne til skipskaptein C. H. Møller. Kjøpmann Ingvald M. Bowitz kjøpte i 1895 østre del av bnr. 2 med frukt- og trehagen, som fikk navnet «Vesterlide», og bnr. 30 <ref>''Stokkaminner'' - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.</ref>. Bnr. 30 er utgått, men bygget som er omtalt i Norges bebyggelse fra 1958 ble liggende på [[Gustav Vigelands vei 48C (Stavanger)|bnr. 70]] inntil det ble revet.<ref>''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030}}. s. 1141.</ref>

=== Referanser ===
[[kategori:Stavanger kommune]]

Heimly (Stavanger gnr. 27/41)

2026-05-20T15:51:52Z

Henrikom:

'''Heimly''', gnr. 27, bnr. 41, Stokka, var en boligeiendom i [[Stavanger kommune]].

Da Stokka gård (nordre / Gnr. 27) ble lagt ut på auksjon i 1849 var denne eiendommen del av [[Bruk nr. 4 – Østre hovedbruk – «Egelund»|Østre hovedbruk]]. Hovedgården fikk [[Bruk nr. 4 – Østre hovedbruk – «Egelund»|bruksnummer 4]], men i 1862 ble [[Bruk nr. 5 – Furenes-gården|bnr. 5]] ([[:Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg|parsell 23]]) skilt ut som et nytt bruk.<ref>''Stokkaminner'' - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.</ref>

I Norges bebyggelse fra 1958 kan vi lese om eiendommen:

"Heimly, gnr. 27, bnr. 41, ligger 3,5 km fra Stavanger sentrum. Postadresse N. Stokka pr. Stavanger. Areal 2,5 dekar. Våningshus oppført 1920 av laftet plank i 1½ etasje, 56 m2, 6 rom, 2 kjøkken, kjeller. Verditakst 20 000."

"Eier forhenværende hermetikkformann Emil Hansen, f. 19/10-1882 i Stavanger (foreldre Ida og Hans Hansen). Gift med Jorina Dirdal, f. 24/3-1885 i Dirdal (foreldre Berta og Anas Dirdal). Barn Harald, f. 17/6-1906, Borghild, f. 24/3-1908, Olaf, f. 2/10-1909, Arne, f. 6/9-1920. Leieboer fabrikkarbeider Arne Hansen, førnevntes sønn. Gift med Lina Kalvikanes, f. 23/3-1920 i Jelsa (foreldre Oletta og Sivert Kalvikanes). Barn Egil Johan, f. 16/2-1944, Odd Sigmund, f. 24/1-1948, Bjarne Arthur, f. 24/1-1948."<ref>''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030}}. s. 1141.</ref>

Bnr. 41 er pr. dags dato (2026) kun rest-/vei-areal.

=== Referanser ===
[[kategori:Stavanger kommune]]

Hannasbo (Stavanger gnr. 27/59)

2026-05-20T15:36:20Z

Henrikom:

Hannasro var et bruk på [[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)|Stokka gård]] i [[Stavanger]]. Bruket fikk gnr. 27, bnr. 59. Bruket ble skilt ut fra [[Stokka (Stavanger gnr. 27/19)|bnr. 19]] som er oppgitt på [[Gardar i Hetland sokn|Gardar i Hetland Sokn]] i henhold til [[Matrikkelen 1886]].

===Historie===
Ved delingen av Stokka gård i 1849 var dette [[:Fil:Parsell inndeling fra 1849 Gnr 27.jpg|parsell 12]] og ble kjøpt av garver Fanuel Fanuelsen. Bruket fikk [[Stokka (Stavanger Gnr. 27/bnr. 18)|bnr. 18]]. I 1861 ble bruket delt i to, og vestre del fikk bnr. 19; eier Morten M. Fuglestad.

Senere eiere var; 1894 Jens H. Fosse, 1896 Eilert Mossige. Ved folketellingen i 1900 bodde Johannes Pedersen Langeland<ref>{{hbr-kjelde|pd00000010346345|Johannes Pedersen Langeland}}</ref> fra Imsland på bruket. 1905 Holger Anna, 1906 Marcelius Jørpeland, 1909 Hans Aam, 1917 Sigurd Lillebø. Han foretok i 1918 en deling. Karl O. Karlsen kjøper hovedhuset med ca. 3 dekar ved [[Øvre Stokkavei (Stavanger)|Øvre Stokkavei]] (bnr. 42 – Karlsen selger i 1932 til Martin Gausel og det er hans sønn, Bjarne som oppfører Stokka første kolonialbutikk i 1934. I 1947 fikk Olaf Olsen kjøpt en boligtomt av Gausel). Sigurd Lillebø solgte i 1930 den nordligste halvparten av eiendommen til Fridtjof Tønnesen, som drev hønseri her.<ref>''Stokkaminner'' - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.</ref>

I Norges bebyggelse fra 1958 kan vi lese om eiendommen:

"Hannasro, gnr. 27, bnr. 59, ligger 2,5 km fra Stavanger sentrum. Postadresse Ø. Stokka pr. Stavanger. Areal ca. 10 dekar. Hovedbygning oppført 1931 av laftet tømmer i 1½ etasje, ca. 90 m2, 5 rom, kjøkken, veranda, kjeller. Fjøs og låve oppført 1936 av henholdsvis murstein og trevirke. Skattetakst 17 500. Besetning ku, 15 høns."

"Eier Fritjof Tønnessen, f. 2/9-1896 i Stavanger (foreldre Lena og Tønnes A. Tønnesen). I 1922 gift med Sally Westergård, f. 28/11-1897 samme sted (foreldre Hanne og Salomon Pedersen Westergård).<ref>''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030}}. s. 1143.</ref>

Eiendommen er delt og bygget som er omtalt i Norges bebyggelse ligger i dag på [[Berberisveien 17 (Stavanger)|bnr. 839]].

=== Referanser ===

[[Kategori:Stavanger kommune]]

Breidablikk (Stavanger gnr. 27/54)

2026-05-20T14:46:37Z

Henrikom:

Breidablikk var et bruk på [[Nordre Stokke (Stavanger gnr. 27)|Stokka gård]] i [[Stavanger]]. Bruket fikk gnr. 27, bnr. 54. Bruket ble skilt ut fra [[Vestbø (Stavanger gnr. 27/13)|bnr. 13]], som er oppgitt på [[Gardar i Hetland sokn|Gardar i Hetland Sokn]] i henhold til [[Matrikkelen 1886]].

===Historie===
Ved delingen og salget av Stokka gård i 1849 var dette parsell 8, 9, 15 og 16. Gården fikk bnr. 13. Kjøper var overtollbetjent Lorents S. Ring. Eiendommen ble i 1854 solgt til kommunar Pettersen og tollinspektør Schieve, deretter til grosserer Jacob Middelthon i 1858. Ved folketellingen i 1865 sitter Ole Pedersen som forpakter her. I 1869 kjøpte Ragnvald Simonsen Sandal bruket. Ragnvald Sandal døde i 1883, og samme år overtok brødrene Sven og Rasmus Lerang gården. De delte gården i 1895 og Sven beholdt det opprinnelige bruk nr. 13, mens Rasmus sin del ble bruk 29 (se parsell 15). Utmark på parsell 16 ble nok brukt av / delt mellom bruk 13 og 29. Datteren til Sven, Klara, giftet seg med Torvald Våland og overtok hovedbruket i 1921 (se parsell 9). Deretter overtok deres sønn Svein, som drev gartneri på gården.

En annen datter av Sven giftet seg med Ingebrigt Våland og de fikk østre del av gården (se parsell 8), senere overtok sønnen Per, som også drev gartneri.<ref>''Stokkaminner'' - Redaksjonskomitèen på Stokka 1987.</ref>

I Norges bebyggelse fra 1958 kan vi lese om eiendommen:

"Breidablikk, gnr. 27, bnr. 54, ligger 3,5 km fra Stavanger sentrum. Postadresse Ø. Stokka pr. Stavanger. Areal 22 dekar. Hovedbygning oppført 1920 av stående tømmer i 1½ etasje, ca. 100 m2, 9 rom, 2 kjøkken, 2 verandaer, kjeller, bad. Fjøs og stall oppført 1920 av trevirke. med murpuss innvendig, låve samme år av trevirke. 5 drivhus 1927 til 1951. Branntakst 85 000. Besetning 2 kyr, hest, 20 høns."

"Eier handelsgartner Ingebrigt Våland, født 14/4-88 i Stavanger (foreldre Rakel og Per Våland). I 1918 gift med Kristine Lerang, f. 25/10-1892 i Stokka (foreldre Anna og Sven Lerang. Barn Aud, f. 17/8-1920, Per, f. 22/3-1922, Randi, f. 11/9-1924, Sigmund, f. 9/3-1926, Sigyn, f. 23/7-1927, Astri, f. 25/3-1932. Sønnen Per Våland, bor i huset. I 1952 gift med Liv Gunhild Gill, født 5/3-26 i Stavanger (foreldre Gunhild og Johannes Gill). Barn Else Gunhild, f. 11/9-1953."<ref>''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030}}. s. 1143.</ref>

Pr. dags dato (2026) er bnr. 54 en ledig tomt. Bygget som er beskrevet i Norges bebyggelse ligger på [[Vestre Stokkavei 18 (Stavanger)|bnr. 1244]]; Vestre Stokkavei 18.[[Fil:Oppdeling av bnr. 13 Våland og bnr. 29 Lerang.jpg|miniatyr|Bruk nr. 13 ble oppdelt i 1895, vestre del beholdt bnr. 13 og nord / østre del fikk bnr. 29.]]

=== Referanser ===

[[Kategori:Stavanger kommune]]

Bernhoffløkka (vei i Vestby)

2026-05-20T14:29:48Z

Leharu:

{{thumb|Vestby Bernhoffløkka 251103.jpg|Parti fra Bernhoffløkka i Son.|Leif-Harald Ruud|2025}}

'''[[Bernhoffløkka (vei i Vestby)|Bernhoffløkka]]''' er en blindvei i [[Son]] i [[Vestby kommune]]. Den går nordvestover fra [[Kapellveien (Vestby)|Kapellveien]], og deler seg i to korte avgreininger mot henholdsvis vest og nord etter 85 meter.

Veien ble anlagt i 1990-årene, og har navn etter eiendommen [[Bernhoffløkka (Vestby gnr. 135/7)|Bernhoffløkka]] i Kapellveien 2.

* Se også: [[Gater og veier i Vestby kommune]]

==Kilder==
*''Son leksikon =Encyclopaedia Sonensis''. Utg. Vestby historielag. Son. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048011}}.
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=256505.29881827065&lat=6606182.602958253&rotation=0&zoom=16&backgroundLayer=topo&sok=Bernhoffl%C3%B8kka Bernhoffløkka]
*Finns karttjeneste: [https://kart.finn.no/ Historiske kart og flyfoto]

{{artikkelkoord|59.5229300|N|10.6946400|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Son]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
{{bm}}

Økernveien (Frogn)

2026-05-20T12:44:14Z

Leharu: Ny side: {{thumb|Frogn Økernveien 260519.JPG|Økernveien med gården som har gitt navn til veien.|Leif-Harald Ruud|2026}} '''Økernveien''' i Frogn kommune går nordvestover fra Kirkeveien til den ender i møtet med Teipaveien. Lengden er drøyt halvannen kilometer, og fra endepunktet går turvei videre vestover til Holtbråtveien. Veien har navn etter gården Økern, som den passerer like etter start…

{{thumb|Frogn Økernveien 260519.JPG|Økernveien med gården som har gitt navn til veien.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Økernveien (Frogn)|Økernveien]]''' i [[Frogn kommune]] går nordvestover fra [[Kirkeveien (Frogn)|Kirkeveien]] til den ender i møtet med [[Teipaveien]]. Lengden er drøyt halvannen kilometer, og fra endepunktet går turvei videre vestover til [[Holtbråtveien]].

Veien har navn etter gården [[Økern (Frogn gnr. 35/1)|Økern]], som den passerer like etter starten. Slik det framgår av kart fra 1890-årene, har veien antakelig vært en viktig forbindelse fra den nordvestre delen av Frogn, nærmere bestemt [[Hallangen (Frogn)|Hallangen]] og [[Digerud (Frogn)|Digerud]].

* Se også: [[Gater og veier i Frogn kommune]]

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=258924.66761517228&lat=6625627.906224852&rotation=0&zoom=15&backgroundLayer=topo&sok=%C3%98kernveien Økernveien]
*Vegkart.atlas.vegvesen.no: [https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#/@258800,6625719,15/vegsystemreferanse:258932.162:6625732.72 Økernveien]
*Finns karttjeneste: [https://kart.finn.no/ Historiske kart og flyfoto]

{{artikkelkoord|59.6985400|N|10.7148700|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Frogn kommune]]
{{bm}}

Liabøen

2026-05-20T12:38:49Z

Rool:

'''[[Liabøen]]''' ei bygd i [[Heim kommune]], og var fram til 2020 administrasjonssenter i tidligere [[Halsa kommune]]. Stedet ligger helt på grensa for å defineres som [[tettsted]], ettersom det er rundt 200 innbyggere der, noe som er minstekravet.

Lokalt brukes også navneformen Liabø. Denne ble avslått i 1992, så Liabøen er eneste godkjente navn.

Halsa kommunes rådhus befinner seg på Liabøen. I tillegg finner man butikker, bank og en kafé i sentrum, og lika utafor sentrum ligger [[Halse barne- og ungdomsskole]] og [[Halsahallen]].

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Liabø|nb}}.
* {{Kartverket|801979}}.
{{Artikkelkoord|63.11917|N|8.30751|Ø}}
{{Bm}}

[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Heim kommune]]
[[Kategori:Halsa (tidligere kommune)]]

Memoar

2026-05-20T11:39:23Z

Cnyborg: Ny side: '''Memoar''' er en frivillig organisasjon som samler inn og bevarer muntlige minner og livshistorier. Organisasjonen ble grunnlagt i 2015, og har kontor i Bergen. Organisasjonen driver innsamling av materiale, særlig gjennom intervjuer. Den driver også opplæring av intervjuere. Samlinga består av mange forskjellige slags minner, for eksempel Migrasjonsminne som også bruker Lokalhistoriewiki som plattform. Fylkesarkivet i Vestland påto…

'''[[Memoar]]''' er en frivillig organisasjon som samler inn og bevarer muntlige minner og livshistorier. Organisasjonen ble grunnlagt i 2015, og har kontor i [[Bergen]].

Organisasjonen driver innsamling av materiale, særlig gjennom intervjuer. Den driver også opplæring av intervjuere. Samlinga består av mange forskjellige slags minner, for eksempel [[Migrasjonsminne (Memoar)|Migrasjonsminne]] som også bruker Lokalhistoriewiki som plattform. [[Fylkesarkivet i Vestland]] påtok seg i 2026 å lagre og tilgjengeliggjøre videomaterialet.

== Kilder og litteratur ==

* [https://www.memoar.no/ Memoar.no], organisasjonens hjemmeside.

{{Bm}}

[[Kategori:Kulturvernorganisasjoner]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 2015]]

Biri sokn

2026-05-20T11:30:30Z

Cnyborg: Ny side: '''Biri sokn''' er en menighet i Den norske kirke. Soknet tilhører Gjøvik kirkelige fellesråd i Toten prosti, Hamar bispedømme. Det var opprinnelig hovedsokn i Biri prestegjeld, med Biri kirke som eneste kirke. Geografisk tilsvarte soknet Biri kommune slik den var etter utskillelsen av Snertingdal kommune i 1910. Soknet og prestegjeldet ble oppretta en gang i middelalderen. Det besto ganske uforandra fram til 1821, da Redalen ble o…

'''[[Biri sokn]]''' er en menighet i [[Den norske kirke]]. Soknet tilhører [[Gjøvik kirkelige fellesråd]] i [[Toten prosti]], [[Hamar bispedømme]]. Det var opprinnelig hovedsokn i [[Biri prestegjeld]], med [[Biri kirke]] som eneste kirke. Geografisk tilsvarte soknet [[Biri kommune]] slik den var etter utskillelsen av [[Snertingdal kommune]] i 1910.

Soknet og prestegjeldet ble oppretta en gang i [[middelalderen]]. Det besto ganske uforandra fram til 1821, da [[Redalen]] ble overført fra [[Ringsaker prestegjeld]]. I 1942 var det noen mindre justeringer av grensene, da tre gårdsbruk ble overført fra Biri kommune til [[Vardal kommune]], og den kirkelige inndelinga ble justert tilsvarende.

Kirkebøkene for periodene 1789–1814 og 1854–1877 ble ødelagt da [[Biri prestegard (Gjøvik gnr. 132)|Biri prestegard]] brant i 1890.

== Kilder og litteratur ==

* [https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland-innlandet/#biri Prestegjeld og sogn i Oppland], Digitalarkivet.
* Herberg, Bjørn: ''Biri kirke 225 år''. Utg. Biri menighetsråd. Gjøvik. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062438175}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Sokn]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Biri]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]

Edvard Fjeldstuen (1866–1950)

2026-05-20T08:03:10Z

Kallrustad:

{{under arbeid}}
'''[[Edvard Fjeldstuen (1866–1950)|Edvard Fjeldstuen]]''' (født 16. oktober 1866 i [[Østre Toten]], død samme sted 7. august 1950) var murer og husmann, seinere småbruker. Mesteparten av livet bodde han i [[Fjellsstuggua (Østre Toten gnr. 133/3)|Nedre Fjellsstuggua]] i [[Nordlia (bygdelag i Østre Toten)|Nordlia]] i Østre Toten. OGSÅ POLITISK ENGASJERT/KOMMUNIST SAMMEN MED TORGEIR ASPELUND?

Han vokste opp i en søskenflokk på sju, som sønn av [[Even Martinsen Fjellsstuggun (1834–1882)|Even Martinsen Fjellsstuggun]] og [[Beate Evensdatter (f. 1845)|Beate Evensdatter]] (f. 1845). Faren var nordling, men mora kom opprinnelig fra [[Ringsaker]] på andre sida av [[Mjøsa]]. Rundt 1870 flytta de til Nedre Fjellsstuggua, en husmannsplass som lå under garden [[Ner-Fjell (Østre Toten gnr. 133/1)|Ner-Fjell]].

Even døde i 1882, snaut 48 år gammal. Enka Beate reiste i 1885 til [[Amerika]] sammen med yngstesønnen Ole og ei datter hun hadde fått etter at Even døde. Seinere reiste også døtrene Hilda Mathilde og Borghild.

Edvard kjøpte i 1903 Nedre Fjellsstuggua og ble sjøleier: PANTEREGISTERET SOM KILDE.

Aviser om Edvard og Johanne Karine:

*https://www.nb.no/items/b280d9f68269451ee6655f77f129ab4c?page=3&searchText=%22Edvard%20Fjellstuen%22~2, mest Johanne Karine
*https://www.nb.no/items/5420f2bc3ac3b8ff0a6bfaa36ee64459?page=1&searchText=%22Edvard%20Fjeldstuen%22~2, gullbryllup
*https://www.nb.no/items/cc398d45ff5062e29ca4b41afa93ae65?page=1&searchText=%22Karine%20Fjellstuen%22~2 Johanne Karine 90 år

==Kilder og litteratur==
*{{hbr1-1|pv00000001779766|Edvard Evensen Fjeldstuen}}.
*[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1885 Toten emigrant: 1885/170.]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Husmenn]]
[[Kategori:Småbrukere]]
[[Kategori:Murere]]
[[Kategori:Fødsler i 1866]]
[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{DEFAULTSORT:Fjeldstuen, Edvard}}
{{bm}}