På norsk er det vanlig med sammenskrivning av ord, når ordene henviser til én ting. For eksempel er det riktig å skrive skolebrød, joggesko, kjempeirriterende og vindusvisker, ikke skole brød, jogge sko, kjempe irriterende eller vindu svisker (eller vindus visker).

Når visse faste uttrykk skrives i to eller flere ord – om bord, til stede, vær så god – heter det særskriving. 

Og når noen deler opp ord som skal sammenskrives kalles det særskrivingsfeil. (Ikke orddelingsfeil, som betyr at man setter en bindestrek på feil sted.)

Hvorfor du bør bry deg

Særskrivingsfeil er en av de feilene som driver noen mennesker helt til vanvidd, mens andre ikke ser problemet i det hele tatt.

Det er imidlertid noen fordeler forbundet med å lære å gjøre det riktig: 

• Du slipper å bli latterligjort av gretne gamliser på Facebook og å bli ansett som litt dum av folk som bryr seg fryktelig mye. 

• Du kan lage nye ord for å imponere amerikanere med hvor rikt og sofistikert det norske språket er. In Norwegian, we have a special word to describe the fear of choosing the wrong wine: Vinvalgsangst.

• Og, ikke minst, det vil gjøre det lettere for andre å lese og forstå det du skriver.

Selv synes jeg den siste grunnen er den beste. 

Vanligvis er det ikke så vanskelig å forstå hva du har ment til tross for et par feil. Det verste som skjer er at feilene ødelegger flyten, omtrent som falske toner i et musikkstykke eller ujevnheter i veien du kjører på.

Men overraskende ofte vil særskrivingsfeil endre betydningen av det som sies. Det er enorm forskjell på …

• «hun serverte mor kake» og «hun serverte morkake»
• «syke pleiere tok hånd om dem» eller «sykepleiere tok hånd om dem»
• «kokken har lamme lår» og «kokken har lammelår»

Hvis teksten handler om noe leseren ikke vet mye om fra før, og som kanskje allerede er vanskelig å forstå, kan det bidra til betydelige misforståelser.

Så hvordan kan du vite om ordet skal skrives i ett ord eller to?

Lær å forstå forskjellen

Vi kunne kanskje kommet opp med kompliserte regler for hvilke ord som skal sammenskrives, og når og hvordan. Så kunne vi laget en liste over unntak til reglene som du kan pugge, og så kunne vi kommet opp med et rim som gjør det lettere å huske regelen og unntakene. 

Men det eneste vi oppnår med det, er antagelig at fremtidens besserwissere rimer.

En god løsning kan være å slå opp i ordboken. Mange av de vanligste sammenskrivningene står oppført der. Dessverre kan man lage uendelig mange ord ved å slå sammen andre ord, og foreløpig er ikke engang ordbøkene på nett store nok til å inneholde uendelig mange ord, så vi trenger andre løsninger også.

Kunstig intelligens blir stadig bedre, og det er ingen skam i å be robotene om hjelp til å lese korrektur. Men i skrivende stund er de fortsatt langt fra feilfrie når det gjelder norsk språk, så du bør kontrollere forslagene maskinene gir deg.

La oss derfor begynne med å forstå litt om når og hvorfor vi bruker sammenskriving.

Den vanligste grunnen til å sette samme ord, er for å spesifisere en spesiell type av noe. Politibil, brannbil, lastebil og lekebil er alle ulike typer biler. Fortann, hjørnetann, melketann, og løvetann er ulike tenner. (Selv om løvetann er en blomst, så er den altså oppkalt etter tannen til en løve.) Lastebilhjul, tannhjul, sykkelhjul og møllehjul er ulike hjul. Vinvalgsangst er en helt spesiell type angst.

Det hadde vært fint om det alltid var så enkelt. Dessverre kan det være lett å forveksle beskrivelser av ting med typer av ting, og beskrivelser skal stå for seg selv. Derfor er ikke en brun bjørn og en blå hval nødvendigvis det samme som en brunbjørn og en blåhval.

Les det høyt for deg selv

Når du er i tvil, da, bør du lytte til det du selv skriver. Hvis du er alene, si ordet høyt for deg selv. Hvis du er redd andre skal høre (og synes det er flaut å spørre dem), kan du prøve å bare bevege munnen, som om du hvisker ordet så stille du bare kan.

Et mellomrom er som en liten pause. Hvis det skal være mellomrom der, bør det ikke være noe problem å overdrive den pausen litt. Hvis det derimot høres unaturlig ut å ta en slik pause, så skal det nok ikke være mellomrom heller. Hør på forskjellen på gifteringer og gifte ringer, sukkerbiter og sukker biter, hjertestarter og hjerte starter.

Det er også forskjell på hvordan trykket ligger i sammenskrevne og særskrevne ord. Sammenskrevne ord har alltid trykk på det første ordet i sammensetningen:

Visesanger har trykk på vise-, men vise sanger har ganske likt trykk på begge ordene, eller mer trykk på sanger. Hør også på forskjellen på prøverom og prøve rom, kjempelurt og kjempe lurt.

Eller smak litt på ordet vinvalg. Trykket er tydelig på vin-. Men om vi gjør om ordet til rødvinsvalg flytter trykket seg til rød-. 

Igjen hjelper det å overdrive når du leser det for deg selv, og legge dobbelt så mye trykk der det hører hjemme. 

Sammenskriving

Ikke alle ord passer like godt sammen, og hvis man bare tvinger dem sammen, flyter det ikke godt. Derfor må man noen ganger legge til en ekstra bokstav, en e eller s, for at ordet skal fungere godt.

La oss for eksempel lage ord som slutter på -vask:

• Trapp + vask = trappevask, får en ekstra e midt i. 
• Kropp + vask = kroppsvask, får en ekstra s i midten
• Opp + vask = oppvask, får ingen ekstra bokstav 

Dessverre finnes det ingen sikker og enkel måte å vite om det skal være en ekstra bokstav der eller ikke, eller hvilken bokstav det eventuelt skal være. Hverken lydene som uttales før eller etter sammensetningen kan si helt sikkert om det skal være en ekstra bokstav der. 

Det handler først og fremst om uttale – at ordet skal gli lett av tungen – og uttale handler mye om hvor trykket i ordet ligger.

Så vin pluss valg blir vinvalg, uten ekstra s, men rødvin pluss valg blir rødvinsvalg, med s. 

Det er ikke meningen å forvirre deg unødvendig, men disse ekstra bokstavene gir også et hint om når to ord skal skrives sammen. Et veldig tydelig signal om at musegift og skillingsbolle skal skrives i ett ord, ikke to, er at muse og skillings ikke er gode ord alene. 

Det er ingen vanntett regel, men det burde alltid gå av en varsellampe hvis du bruker ord du ikke kjenner igjen. 

Bruk av bindestrek 

Et annet lite verktøy du kan bruke for å sette sammen ord som ikke egentlig passer så godt sammen, er bindestrek. 

Bindestreken er veldig nyttig når du skal lage nye ord med egennavn eller ord som er lånt fra andre språk. For eksempel Trump-hysteri, YouTube-stjerne, eller influencer-status. 

Hvis du vil briljere med avansert forståelse av sammenskrivning og orddeling, kan du dessuten lære hvordan du bruker bindestrek til å ramse opp sammenskrevne ord som deler en del av ordet:

I stedet for å skrive bilhjul og sykkelhjul, kan du skrive bil- og sykkelhjul.

I stedet for å skrive sjokoladekake og sjokoladesaus, kan du skrive sjokoladekake og -saus.

Og i stedet for å skrive regnjakke, vindjakke og boblejakke, kan du skrive regn-, vind- og boblejakke. 

Legg merke til hvor mellomrommene, bindestrekene og kommaene står. Det er som om bindestreken erstatter den delen av ordet du ikke vil gjenta.

Mye å huske på?

Dette kan fort bli litt mye om ikke brikkene faller på plass med én gang, men ikke stress med det. Det er ingen premie for å bli kretsmester i sammenskrivning og orddeling, selv om noen oppfører seg slik. Det viktigste er å bli god nok til å unngå misforståelser og mild forakt fra dine medborgere. 

Det gjør du ved å:

• Forstå når og hvorfor vi bruker sammenskrivning av ord på norsk.
• Lese det du skriver høyt for deg selv, og lytte til det du leser.
• Slå opp i ordboken, spørre andre, og til nød sjekke med kunstig intelligens når du er i tvil. 

Jeg vet det er mye mer å si om sammenskrivning, særskriving og orddeling, og at jeg ikke har tatt for meg alt her. Hvis du har andre råd og tips, del dem gjerne i kommentarfeltet – men vær vennlig og tålmodig. 

Del gjerne også dette innlegget med andre, så flere kan lære.

Du har sikkert opplevd det selv: Brev fra kommunen, eller fra en advokat, eller et forsikringsselskap. Brev du mottar i Digipost eller Visma Flyt/Min Skole eller dokumentarkivet i nettbanken. Lønnslipper, årsoppgaver, og vedtak.

Eller kanskje du har gjort det selv? Jeg må innrømme at jeg har gjort det ofte nok. Jeg har sendt tilbud og avtaler og rapporter fra meg i et format som er veldig godt egnet for å skrives ut og leses på papir – men som er totalt uegnet for å leses på telefonen, der folk leser nesten alt.

Å lese et brev skal ikke kreve masse zooming og pinching og sveiping og mysing.

Behovet er der fortsatt

Det mest moderne hadde muligens vært om vi fant en ny måte å dele slik informasjon på. Brev er gammeldags. PDF-formatet er ment for dokumenter som skal trykkes eller skrives ut, ikke for å distribueres til skjermer av ulike størrelser.

Vi har i blant fortsatt behov for å sende fra oss dokumenter som kan stå på egen hånd. Dokumenter som eksisterer som sin egen enhet, utenfor e-post og meldinger. Dokumenter som er lette å lagre, oppbevare, dele, og til og med skrive ut en gang i blant.

Og når vi trenger et slikt dokument faller vi ofte tilbake på å formattere det som et papirdokument fra skrivemaskinens dager. Men det er ingen regel som sier at det må være slik.

Når det gjelder nettsteder, har det for lengst blitt standard å designe dem for bruk på små, håndholdte skjermer. Mange designer «mobile first» for de vet at de fleste vil besøke nettstedet fra en telefon.

Etter at jeg delte disse tankene med skolen der barna mine går, begynte de å lage ukeplaner og informasjonsskriv i Microsoft Sway. Det var en stor forbedring.

Ikke alle kan eller vil bruke Sway eller publisere ting på et nettsted. Likevel er det på tide å gjøre noe med mange av (om ikke alle) tekstdokumentene vi deler med hverandre.

En midlertidig løsning

Jeg har derfor laget en mal som et eksempel.

I vinduet over er det en pdf, men jeg har lagret samme dokument som en dokumentmal jeg kan åpne i tekstbehandlingsprogrammet mitt, i stedet for alle A4-malene som følger med. (Jeg bruker selv Apple Pages for tekstbehandling, men sist jeg sjekket var malene i Word minst like A4 – i både bokstavelig og overført betydning.)

Når jeg starter fra denne malen, vil dokumentet automatisk egne seg bedre for lesing på mobil enn om jeg hadde begynt med en brevmal.

De viktigste grepene

Jeg har gjort en rekke tilpasninger i dokumentet over, men de viktigste grepene jeg har tatt er:

• Smalere side: Jeg har endret papirstørrelsen i sideoppsettet, slik at siden bare er halvparten så bred som et A4-ark. Deretter har jeg gjort siden høyere, slik at størrelsesforholdet mellom bredde og høyde blir 9:16, som mange mobile skjermer. (Målene er 108 x 192 mm)

• Større, luftigere tekst: Jeg har økt standard fontstørrelse for vanlig avsnittstekst til 14 punkter, og formatert overskrifter, titler og andre elementer til å passe. Jeg har også tilpasset mengden «luft» mellom linjer og avsnitt, for å gjøre linjene lettere å følge, men jeg har gjort margene smalere for å bruke skjermens bredde bedre.

Jeg har som sagt opprettet en mal for Apple Pages. I tillegg har jeg eksportert filen som et vanlig Word .docx-dokument, og som pdf. Du finner alle tre fil-formatene i denne zippede filen:

Men vanlige tekstdokumenter er ikke de eneste som kan trenge en redesign for vår nye, teknologiske hverdag. Dersom du har lyst til å bidra med maler for andre dokumenter som stadig oftere leses på mobiltelefonen først, lenk til dem fra kommentar-feltet.

Det kan riktignok gjøre det du skriver litt vanskeligere å forstå for en som ikke kan alle ordene du bruker. Derfor vil de aller mest lettleste tekstene, som barnebøker, holde seg til de vanligste ordene i språket.

På den andre siden blir det du skriver mer engasjerende og spennende når beskrivelsene dine maler tydelige bilder, når formuleringene dine føles friske og overraskende, eller når du velger ord som gir teksten rytme og melodi. Det krever et stort og variert ordforråd.

Det finnes med andre ord ingen fasit på hvor variert (eller lettlest) språket ditt bør være. Som så mye annet, bør språket tilpasses leseren.

Det finnes imidlertid ulike måter å måle ordvariasjonen i en tekst, og sammenligne ulike tekster mot hverandre. Her er tre ulike formler som kan brukes. Skriftlig.nos LIKS-kalkulator regner ut alle tre.

TTR

TTR står for Type/Token Ratio, eller antall ulike ord som er brukt (Type) i forhold til det totale antall ord i teksten (Token).

Lange tekster har ofte lavere TTR enn korte, fordi vi gjerne må ty til samme ord flere ganger når vi skriver mye om et tema.

Det er ikke uvanlig å ligge rundt 50% – artikler i nettavisene gjør ofte det – men det er fullt mulig å nå 70–80% på korte, konsise tekster.

OVIX

OVIX står for Ordvariasjonsindeks, og er det målet som brukes i Skriftlig.nos nyeste verktøy, Ordvekten (kommer snart). OVIX tar bedre hensyn til tekstens lengde enn det for eksempel TTR gjør. Det gjør det lettere å sammenligne korte og lange tekster. 

Utfordringen er at OVIX er vanskeligere å regne ut uten hjelp av en datamaskin:

(log(tokens)/log(2-(log(types)/log(tokens)))).

OVR

En annen vanlig formel for å regne ut ordvariasjon er OVR. Det står for Ordvariasjonsratio. OVR er lettere å regne ut enn OVIX, men tar bedre hensyn til tekstens lengde enn TTR.

Formelen for å regne ut OVR er:

log(types)/log(tokens))

Det finnes riktignok mennesker som knapt legger merke til skrivefeil i det hele tatt. Hvis du selv er en av dem skjønner du kanskje ikke problemet.

I så fall bør du møte noen av dem som tilsynelatende blir mer opprørt av å se visse skrivefeil enn de blir av å lese om korrupsjon, krigsforbrytelser og klimaendringer. Du finner dem, i overraskende stort antall, i avisenes kommentarfelter og i sosiale medier.

Folk flest befinner seg imidlertid et sted mellom ekstremene. De vil tilgi deg en feil eller to, men de setter pris på tekster med godt, korrekt språk som er lett å lese. Når språkfeilene kommer for tett, går det på lesbarheten og troverdigheten løs. Helhetsinntrykket trekkes ned, og det kan koste deg et salg, en jobb eller en god karakter som du ellers hadde fortjent.

Det finnes ikke fasitsvar på hvor mange skrivefeil du kan tillate deg før det blir for mange, men det er sjelden noen klager over for korrekt tekst, så du kan like gjerne ta sikte på å gjøre teksten din feilfri.

En som har gjort en feil og ikke retter den, gjør en ny feil.

Konfucius

Første bud når du ønsker deg en feilfri tekst, er å lese grundig korrektur. Her er oppskriften på hvordan dobbelt-, trippelt- og kvadrupeltsjekke det du har skrevet.

Ikke stol på robotene

Du må ikke tro at automatiske hjelpemidler som stavekontroll eller autokorrektur (eller en LIKS-kalkulator) fanger opp alle feil i teksten din. Selv ikke de mest avanserte programmene eller siste generasjon kunstig intelligens forstår meningen i det de leser.

Automatisk stavekontroll er et veldig godt hjelpemiddel når det gjelder å fange opp små feil som er lette å gjøre. Så når datamaskinen viser ruglestreker, ikke ignorere dem uten videre.

Men robotene forstår ikke sammenhengen teksten må leses i, hva de ulike ordene betyr, hva du ute etter å formidle eller hva du håper å oppnå med det du skriver. De følger bare et sett regler og stiller ikke gode spørsmål.

Reglene selv er heller ikke perfekte eller alltid entydige.

Ett ord kan ha flere betydninger. Eller to tilsynelatende gode formuleringer kan gi stikk motsatt mening. Det er stor forskjell på om du ber noen overse eller se over arbeidet du har gjort, men datamaskinen vet neppe om du har valgt riktig alternativ.

Det kan også ha skjedd ting i verden som det ennå ikke har utviklet seg gode språkregler rundt. For egen del synes jeg for eksempel det er vanskelig å skrive godt om reaksjoner i sosiale medier. Ord som likerklikk og sinna-emoji glir ikke sømløst inn i norske setninger. Det tar tid før slike ord og konstruksjoner finner veien inn i reglene som verktøyene følger.

Du må med andre ord være forberedt på å ta kvalitetskontrollen manuelt – eller be om hjelp til å lese korrektur.

Å skrive er menneskelig, å redigere er guddommelig.

Stephen King

Sett av nok tid

Det tar tid å lese korrektur. Hvis du skriver og flikker på teksten helt frem til du skal sende den fra deg, får du ikke tid til å lese grundig gjennom teksten før du sender den.

Og om du ikke setter av tid til en siste korrekturlesing, er det svært sannsynlig at du sender fra deg tekst med slurvefeil.

Du tror kanskje det er greit å hoppe over korrekturen fordi du har brukt så mye tid til å redigere teksten? Det stemmer ikke.

Du kan ha brukt mange timer på å klippe og pirke for å forbedre språket og skape bedre flyt, men det er ingen garanti mot skrivefeil. Tvert imot sniker det seg mange feil inn i løpet av slik redigering.

Så hvor mye tid skal du sette av til korrekturlesing?

Kanskje trenger du bare fem minutter per side, kanskje trenger du nærmere en time. Det er umulig for meg å si. Sett av mer enn du tror du trenger de første gangene, og ta tiden på deg selv.

Eller test deg selv på et kort utdrag av en større tekst du har skrevet. Da lærer du hvor mye du må sette av neste gang.

Ta en pause før du begynner

Det er ingen god idé å lese korrektur på noe du nettopp er ferdig med å skrive.

Når du har jobbet med en tekst lenge, har du sett deg blind på den, og du overser feil som vil være åpenbare senere.

Ta deg i stedet en pause. La andre tanker skylle gjennom hodet og vaske bort minnene om hva du trodde du skrev, slik at du med klart blikk kan lese hva du faktisk skrev.

Helst bør du gi deg selv minst én god natts søvn og noen våkne timer der du gjør noe helt annet enn å skrive.

I den virkelige verden er det selvsagt ingen som har så mye tid igjen til deadline. Men gi deg selv i det minste tid til å drikke et glass vann og få litt frisk luft. Kanskje ta deg et eple, en kort joggetur eller ti minutter meditasjon. Tenk på noen du er glad i. Har du mulighet til å slå av en rask prat med noen, gjør for all del det.

Ti–femten minutter må du klare å få til.

Bruk en god penn og papir

Skriv ut dokumentet du jobber med på papir. Det er stor forskjell på å lese på papir og på skjerm, og du vil ofte oppdage feil på utskriften som du ikke ville sett ellers.

Det er også lettere å sette seg godt til rette i en dyp stol eller sofakrok når du slipper å balansere et tastatur på fanget, og det gir en ro som egner seg godt for korrekturlesing.

Finn så frem en god penn. Gjerne rød, som den lærerne dine på skolen sikkert brukte.

Når du bruker en farge som står i kontrast til teksten på siden, blir rettelsene lettere å lese og det går raskere å føre dem inn i dokumentet senere.

Av samme grunn er det lurt å bruke en penn med rimelig tynn spiss, så du kan skrive smått og lage presise korrekturmerker.

Dette høres nok ut som flisespikkeri, men jeg har selv brukt for mange timer av livet mitt på å tyde kommentarer og rettelser skriblet med tusj i margen.

Som med så mye annet i livet: Det er mye å vinne på å ha utstyret i orden.

Les flere ganger

Hvis du har tid og overskudd, og hvis teksten er viktig nok for deg, les korrektur flere ganger på jakt etter ulike typer feil.

Les hele teksten

Les hele dokumentet fra start til slutt for å få et inntrykk av rytmen og flyten i språket, det faglige innholdet og den logiske oppbygningen. 

Hvis du leser en tekst som er skrevet av noen andre, hjelper det deg dessuten å forstå hva teksten handler om og hvilke poenger forfatteren bygger opp til før du gjør endringer.

I samme gjennomlesing bør du se etter internt samsvar. Det kan for eksempel være å passe på at teksten ikke uten grunn skifter mellom fortid («jeg var sent ute…») og nåtid («…så jeg løper for å rekke det») eller mellom upersonlig tredjeperson («når man skal lese korrektur…») og andreperson («…er det mange ting du må passe på»).

Hvis du følger rådet over, og du leser på papir, ikke bruk tid på å omformulere, slå opp i ordboken eller gjøre vesentlige rettelser i denne gjennomlesningen.

Sett i stedet ruglestreker under formuleringer du vil se nærmere på, små haker i margen, eller spørsmålstegn ved siden av ord. Du skal flagge ting du vil se nærmere på i en senere korrekturrunde, men ikke stoppe opp og bryte flyten i det du leser.

Når du leser hele teksten på denne måten, les den gjerne høyt – for deg selv eller en du stoler på. Da bruker du andre deler av hjernen, og du vil lese og høre det som faktisk står på siden, heller enn det du tror står der.

Hemmeligheten bak å redigere er enkel: Bli tekstens leser, ikke dens forfatter.

Anne Deavere Smith

Les setning for setning.

Ta deretter for deg hver enkelt setning individuelt. 

Kontrollere at tegnsettingen er korrekt og at setningen er grammatisk korrekt og lett å lese. Les deg opp på regler du ikke kan godt nok.

Hvis du fortsatt er usikker etter å ha lest reglene på nytt, les setningen høyt for deg selv. Legg merke til om du tar små pauser i setningen. En naturlig pause betyr nesten alltid at det bør være et tegn der.

Legg også merke til om setningen føles naturlig når du leser den – som noe du kunne sagt eller hørt i en vanlig samtale. Ikke alle har like godt øre for hva som er riktig, men hvis en setning høres feil ut er det likevel dumt å la den stå.

Hvis ikke du vet hva som er galt, prøv å skrive om og dele opp setningen. Spesielt lange, innviklede setninger kan ha godt av å bli delt opp.

Les ord for ord

Du må ikke tro du har fanget opp alle stavefeil bare fordi du har lest gjennom teksten minst to ganger, og stavekontrollen på maskinen ikke lenger viser røde, ruglete streker.

Det er flere typer feil som ikke fanges opp av stavekontrollen. For eksempel når det feilstavede ordet også er et ord. Det kan blant annet skje når to ord ligner hverandre, som penn og pen eller skrive og skive. 

Det skjer også med såkalte homofoner (ord som høres like ut, men staves forskjellig) som gjerne og hjerne. Noen ganger er forskjellen bare en stor forbokstav, som i forskjellen mellom en jaguar (et kattedyr) og en Jaguar (en bil).

Heller ikke særskrivingsfeil – å skrive noe i to eller flere ord når det egentlig skal skrives som ett – fanges godt nok opp av stavekontrollen.

Et vanlig råd som du trygt kan ignorere, er å begynne bakerst i en tekst og jobbe seg ord for ord mot begynnelsen. Hensikten er å unngå å bli distrahert av meningsinnholdet i teksten. Problemet med den metoden er at den gjør deg sårbar for nøyaktig samme type feil som den automatiske stavekontrollen, fordi du ikke ser sammenhengen ordet står i.

Da er det bedre å bruke en penn, en finger eller en linjal til å peke på ordene du leser. Det vil hjelpe deg å se ordene og bokstavene hver for seg, i stedet for å se på fasongen av ordet og setningen, som er en snarvei hjernen ofte tyr til.

Antagelig vil du se at du gjør mange av de samme feilene om og om igjen. Når du skal rette feilen i manus, er det derfor lurt å bruke søkefunksjonen i tesktbehandlingsprogrammet til å finne andre tilfeller av samme feil, som du kanskje ikke oppdaget manuelt.

Les gjennom én gang til

Som du forstår, må teksten være korrekt på flere nivåer, fra det overordnede meningsinnholdet helt ned til stavingen av hvert ord. Når du gjør endringer på ett nivå er det lett for feil å snike seg inn på et annet. Så les gjennom én gang til selv om du tror du er ferdig.

Slå opp ofte

Gjør det til en vane å slå opp i ordboken. Sjekk stavemåte, betydning og bøyning når du er det minste i tvil – eller kanskje bare litt nysgjerrig. Sammenligne synonymer og se på eksemplene som er oppgitt.

Ikke bli overrasket om du har brukt et ord feil hele livet – det er det mange som gjør.

Han er ikke pur ond – han har en synonymordbok i lugaren sin.

J.M. Barry (forfatter av Peter Pan) om Kaptein Krok

Det skader ikke å ha en god, gammeldags innbundet ordbok på skrivebordet (om ikke annet, så som en påminnelse) men det er mange gode nettsteder som gjør vel så god jobb.

• Sprakradet.no
• Korrekturavdelingen.no
• Bokmålsordboka og Nynorskordboka
• Riksmal.no
• Grammatikk.com

Dobbeltsjekk det viktigste

De verste skrivefeilene får du imidlertid ikke hjelp av ordboken til å rette, for de består gjerne av egennavn og tall.

Jeg er antagelig ikke den eneste som har opplevd at navnet mitt er skrevet feil. Om den som skrev møtereferatet hadde brukt ett minutt på å finne ut om jeg staver Thomas med eller uten H, ville de ha oppdaget at jeg egentlig heter Christian.

Selv mennesker som har kjent meg i flere år, og som må ha sett navnet mitt skriftlig mange titalls ganger, kan finne på å skrive navnet mitt med K. Det burde ikke være så vanskelig å unngå.

Men om det er flaut å skrive folks navn feil, finnes det feil som er enda lettere å gjøre og som kan ha større konsekvenser.

Bare Gud gjør alt riktig første gang og bare en slask sier «ikke bekymre deg om det, det er derfor vi har korrekturlesere.»

Stephen King

En adresse, et kontonummer eller et telefonnummer blir ubrukelig om ett eneste siffer er feil. Den minste slurvefeil i en dato eller et klokkeslett kan skape full forvirring i en invitasjon eller på en billett. Og det skal ikke mer til enn at en pris er oppgitt med ett feil siffer eller et komma på feil plass, så kan en kostbar annonse gjøre mer skade enn nytte.

Også nettadresser, e-postadresser og kode må dobbeltsjekkes. Et ekstra mellomrom, et manglende semikolon eller en tankestrek der det skulle være en bindestrek kan skape enormt mye frustrasjon. I noen tilfeller – som i passord og kortlenker av typen man får på bit.ly – er forskjellen på store og små bokstaver kritisk.

Om du gir en form for instruksjoner, bruksanvisning eller oppskrift, må du også dobbeltsjekke at du ikke har utelatt et skritt. Det er frustrerende å komme til et veiskille som ikke står i veibeskrivelsen du følger, eller å stå igjen med ubrukte ingredienser når alle skrittene i oppskriften er fulgt.

Ekstra viktig å dobbeltsjekke

• Egennavn, som personer, organisasjoner, adresser og stedsnavn 
• Alle siffer i alle tall: priser, adresser, datoer, telefonnumre, mengder, og så videre. Ikke glem sidetall eller nummerering av kapitler, fotnoter og illustrasjoner
• E-postadresser og nettadresser
• Referansenumre, passord, koder (f.eks. rabattkoder)
• Forkortelser. Særlig initialord som NRK, OECD, Unesco
• Mengder, størrelser, oppskrifter
• Matematiske formler, kjemiske symboler, etc.

Bruk fire øyne

Hvis du har gått gjennom alle punktene på denne listen, bør teksten din være nærmest plettfri nå, men det kan fortsatt være ting du har oversett eller regler du ikke kan godt nok til å følge dem.

Derfor er det alltid en god idé å få noen du stoler på til å se over teksten med friske øyne, og å lese en siste runde korrektur. Ikke bare vil de fange opp skrivefeil du ikke selv har oppdaget, men de kan også peke på setninger de ikke forstår eller kompliserte formuleringer som kan ha godt av å bli presentert litt klarere.

Redigering av en selv er veien til mørkets rike. Redigering av en selv fører til selvbedrag, selvbedrag fører til forsømte feil, forsømte feil fører til dårlige anmeldelser. Dårlige anmeldelser er den mørke sidens redskap.

Eric T. Benoit

Det er fristende å bare gripe tak i den som sitter nærmest – en kollega eller et familiemedlem. Men det er ikke alle som er like gode på korrekturlesing.

Be om hjelp fra noen som har grunnleggende forutsetninger for å forstå det du skriver om, så de forstår faguttrykkene du bruker og poengene du vil frem til. De trenger normalt ikke være ekspert på emnet. Det beste er om de har omtrent like mye forhåndskunnskap som dem du har skrevet teksten for. 

Når du er ute etter korrekturlesing, må de også forstå at du ikke ber dem mene noe om hva du skrevet, men om hvordan du har skrevet det. Veldig mange forveksler de to, for det er så mye lettere å ha en mening om budskapet enn å studere teksten nøye.

Det viktigste er imidlertid at den du ber om hjelp faktisk bryr seg om godt, lettlest språk, slik at du kan stole på at tilbakemeldingen du får er nyttig.

I går skrev Mr. Hall at trykkerens korrekturleser var i ferd med å forbedre tegnsettingen for meg, og jeg telegraferte ordre om å få ham skutt uten å gi ham tid til å be.

Mark Twain

SNARVEi: Legg til deg Gode vaner

Antagelig kommer du ikke til å følge alle rådene i dette innlegget. Det ville være rart om du gjorde det, for det krever mer tid og tålmodighet enn de fleste av oss har. Løsningen er imidlertid ikke å hoppe over korrekturen fullstendig.

De mest effektive rådene er dem som blir fulgt. Så velg deg ut noen råd du kan følge, og bygg dem inn i planene og rutinene dine.

Om du bare legger til deg én ny vane, som å få en kollega til å se over viktige e-poster før du sender dem eller å lese et nytt blogginnlegg høyt for deg selv før du publiserer, vil det garantert forbedre skrivingen din betydelig og sørge for at det du skriver gir bedre resultater.

Du kunne vært en bekymringsløs gjest i bryllupet, konfirmasjonen, firmafesten eller bursdagen. Men i stedet for å småprate om hvor hyggelig det er å samles av og til, er du dømt til å finne et stille sted for å pugge manus og kaldsvette.

Det å snakke foran et publikum er noe av det vi mennesker frykter mest. Det er ikke rart om du vegrer deg.

Hvis du imidlertid krydrer talen din med humor, senker det alles skuldre, inkludert dine egne. I det øyeblikket i talen din der du får din første frivillige eller ufrivillige latter, skifter dynamikken. Nervøsiteten din dempes betraktelig. Du føler at det ikke er så farlig.

Det er greit at du ikke er Dagfinn Lyngbø. Men du er heller ikke Hans eller Hennes Kongelige Høyhet. Det er vanskelig å holde en blodseriøs tale mens trøtte unger griner og brisne voksne kakler.

Humor er en effektiv måte å lette på stemningen, redusere stresset og gripe publikums oppmerksomhet.

Du kan bli hekta på latter

Før et standup-show blir jeg ofte så nervøs at jeg begynner å tvile på hele greien. Hvorfor gidder jeg egentlig dette? Og når det går dårlig, havner jeg lett i kjelleren. Det er flaut å prøve å være morsom uten å være det.

Men når det går bra, er det fantastisk. Det er disse opp- og nedturene jeg elsker og hater med humor.

Humor er så fascinerende, flyktig og utfordrende, at jeg ikke klarer å stoppe. Det gir en unik følelse å si noe på en scene og høre en eksplosjon av latter fra publikum. Det er magisk. Det er avhengighetsskapende.

Kan du lære deg å være morsom?

Mange mener det er umulig å lære fra seg humor. Andre mener det ikke fins noe system. Når du ser på de beste komikerne, er det innlysende at du kan være morsom uten å følge noen regelbok.

Jeg mener likevel at enkelte triks kan fungere som startkabler når du skal være morsom foran et publikum. Når vi blir bedre, trenger vi kanskje ikke startkabler lengre. Da fungerer tennpluggen. Men før den tid kan noen enkle råd være nyttige.

Framfør, ikke forklar

Det er lurt å inkludere en eller flere historier i en tale. Men pass på.

Av og til opplever jeg morsomme ting. Når jeg senere forteller noen om det morsomme som skjedde, så ler de ikke.

«Sørg for at du gir en framføring, ikke en forklaring.»

Judy Carter

Jeg ender opp med å si «Dere skulle vært der. Da hadde dere skjønt hvor morsomt det var.» Men folk blir ikke begeistret av en morsom situasjon som de «skulle» vært vitne til.

Måten du forteller på vil i stor grad avgjøre om en anekdote blir møtt med stillhet eller latter.

Mange har lett for å fortelle på denne måten:

– Så sa trikkekonduktøren at han var rasende.

Men du kan gjøre historien mer levende og festlig ved å gå inn i rollen til de ulike karakterene i historien.

– Så sa trikkekonduktøren: «Jeg er rasende!»

Du trenger ikke ha et stort skuespillertalent. Det er uansett stor forskjell på å framføre en replikk og å referere til den.

Vær spesifikk

Når du skal være morsom lønner det seg å være ultraspesifikk.

Se for deg at du i talen din vil si noe om å sjekke opp damer på byen. En generell måte å innlede den delen av talen på kan være:

– Det er flere i rommet som har erfaring med sjekking.

Den mer konkrete, og mer morsomme, måten er:

– Flere her har erfaring med sjekking – for eksempel deg, Petter.

Slike spesifikke eksempler er særlig nyttige når du skal beskrive en følelse eller noe annet som kan være vanskelig for tilhørerne å forestille seg.

For eksempel: Ikke bare si at du var trist. Si at du var så trist at du spiste en halv kilo sjokolade mens du hørte på Bjørn Eidsvåg.

Bruk sammenligninger

Gode sammenligninger er effektive når du vil få folk til å le. Da komikeren Louis CK ville få fram at Gud har negative egenskaper, sa han «Gud er som en kjip kjæreste».

«Bruk av metaforer gjør en seriøs situasjon komisk.»

Steve Kaplan

Sammenligninger kan brukes til å legge et humoristisk filter på det du vil si.

Se for deg at du i talen din vil fortelle om hvor veslevoksen den ti år gamle niesen din er. Da kan du prøve å sammenligne henne med en voksen. Oppfører hun seg som en sladrende husmor, travel forretningskvinne eller bitter bestemor? Det gir i så fall grobunn for humor.

Slipp følelsene løs

Amerikanere er ekstremt glade i hunder. En undersøkelse jeg så konkluderte med at mange amerikanere verdsetter livet til hunder høyere enn livet til turister. Jeg syns det er forkastelig. Da jeg bodde i USA for en tid tilbake, ville jeg gjøre narr av det.

Så jeg gikk på standup-scener i San Francisco og sa ting som jeg tenkte var kule, smarte og sarkastiske. What’s up with you Americans? Have you heard about human rights? Jeg fikk dårlig respons.

En kveld jeg opptrådte på et lite, uformelt show, prøvde jeg meg på denne mislykkede vitsen for tiende gang. Jeg hadde etter hvert blitt lei av hele greien og bestemte meg for å si det jeg følte. You guys are monsters. Seriously. It really upsets me. Jeg fikk en stor latter.

Det var ikke nødvendigvis ordene som var morsomme, men måten jeg sa det på. Endelig turte jeg å vise hva jeg følte. Da gikk det opp for dem hva jeg mente.

Ærlige følelser er et kraftig virkemiddel i mange sammenhenger. Humor er ingen unntak.

Dersom du klarer og tør å være fullstendig ærlig om hva du føler, kan det være en snarvei til latter.

Si det du syns er morsomt

Når du bevisst skal prøve å være morsom foran publikum, har du forbløffende lett for å oppføre deg som en annen enn deg selv. Komikere (og skribenter) strever i mange år, tiår eller hele livet med et relatert problem: å «finne stemmen sin».

Det er viktig at du sier det du syns er morsomt. Ikke si det du tror andre vil le av.

En gang marsjerte jeg inn på standup-scenen som en gardist. Jeg syntes ikke selv det var morsomt, men jeg tenkte at det var noe som andre ville le av. Men det gjorde de ikke. Det er en av de verste åpningene jeg har hatt på et standup-sett.

Noter ned når du får folk til å le på fest, i familiebesøk, på bussen eller andre steder. Dette er en pekepinn om hva «stemmen» din er, hva som er den unike måten din å være morsom på.

Og kanskje kan en av tingene du skriver ned brukes i talen din.

Argumentere for idiotiske ting

Dumme unnskyldninger er morsomme.

Da jeg gikk på videregående og skulle ha prøve i geografi, hadde en i klassen fått tak i svarene på forhånd. Prøven begynte, og han fisket opp lappen med svarene fra sekken og begynte å skrive av. Læreren oppdaget det og tok ham med ut på gangen.

Det var imidlertid lytt mellom gang og klasserom, så vi kunne høre forklaringen juksemakeren ga til læreren. Han hevdet at han hadde trodd det var «åpen bok»-prøve. Hele klassen brølte av latter. Selv mange år senere flirer jeg når jeg tenker på det.

«Jo mer du strever for å bli enig, jo mer skaper du en fascinerende konflikt som folk har lyst å se.»

Jared Logan

En forsvarstale som ikke holder vann er nemlig uhyre komisk å høre på.

Tenk over om talen din inneholder en beskrivelse av noe absurd, idiotisk eller ufornuftig som noen har sagt eller gjort.

For eksempel, se for deg at du i talen din vil fortelle om den gangen kollegaen din kom på jobb på Kristi Himmelfartsdag. Ditt første instinkt er kanskje å si hvor dumt det var å dukke opp på kontoret på en fridag. Men prøv heller å rettferdiggjøre det.

Tenk at du er den dumsnille moren eller dyktige forsvarsadvokaten. Hva ville du sagt? Forsøk å argumentere. Kollegaen din gjorde det muligens for å unngå forstyrrelser. Eller kanskje han har så mye penger at han foretrekker å jobbe gratis.

Jo mer krevende det er å forsvare noe, og jo hardere du prøver, jo mer potensial for humor.

Kommenter øyeblikket

Sier du noe som skulle være morsomt, og ingen ler, så har du likevel sjanse til å få latter.

Det skjer stadig vekk at jeg står på scenen med en ny vits som ikke funker. Da bygger det seg opp en nervøs spenning. Av og til klarer jeg å utnytte spenningen ved å raskt og ærlig si hva som nettopp skjedde, for eksempel: «Jeg syntes det var morsomt.» Da får jeg ofte latter, fordi spenningen løser seg opp.

Kommenter også andre ting som skjer.

Hvis noen mister en tallerken i gulvet, ikke ignorer det. Adresser det med en gang. Du trenger ikke si noe morsomt. Ofte er det morsomt nok i seg selv at det skjedde, at du ble avbrutt og at du sa din ærlige mening om det.

Husk: Publikum er på ditt lag

De færreste har lyst til at talen din skal være dårlig. Da er de i så fall selvpinere. Hvis du gir folk muligheten til å ha det gøy, griper de den.

Det er likevel skummelt.

Jeg syns egentlig det er kult å få adrenalinkick av noe som er fysisk ufarlig. Når du har lyst på spenning, slipper du å hoppe i strikk. I stedet kan du plinge på et glass med en skje i en konfirmasjon.

Tipsene over øker sjansen for at du lykkes i å holde en morsom tale som engasjerer.

Nå er ikke jeg noen veldig erfaren rekrutterer, men jeg har vært med å ansette noen mennesker i mitt liv, og har sikkert lest, vurdert og forkastet rundt regnet tusen søknader – mindre enn veldig mange, men samtidig mer enn de fleste.

Ettersom jeg også vet litt om kommunikasjon og påvirkning, håper jeg at jeg kan bidra med noen gode, og ikke fullt så vanlige råd om hvordan du kan forbedre jobbsøknaden din.

Innfri minimumskravene

I min erfaring er det alltid en håndfull søknader som gjør så dårlig inntrykk at søkeren diskvalifiseres før konkurransen i det hele tatt har begynt.

Jobbsøknaden er normalt den første oppgaven arbeidsgiver ser deg løse. Hvordan du forholder deg til den oppgaven sier mye om hvilken holdning du har til arbeidet. Gjør en god jobb.

Det finnes utallige blogginnlegg om hvordan du skal formatere søknaden og CV-en, hvordan e-postadressen din må være, hvilken informasjon du skal ha med, hva slags bilder du kan ha på CV-en, og så videre. Les noen av dem. Følg rådene. Bruk dem som sjekkliste for å unngå tullete feil.

Jeg har selv skrevet innlegg som går gjennom det grunnleggende om hvordan skrive en jobbsøknad og hvordan skrive en CV.

Hvis du leser to–tre slike innlegg, og likevel velger å skrive jobbsøknaden på papir revet ut fra en notatbok, bare bruke store bokstaver, eller sette et bikinibilde på CV-en, tror jeg ikke du kan hjelpes.

Tenk på den du skriver til

En profesjonell rekrutterer vil lese søknaden din på én måte, en fagspesialist vil lese den på en annen måte, og en algoritme i en datamaskin vil behandle den på en tredje måte. Ofte er det lett å se, eller finne ut, hvem som gjør førstesortering på søknadsbunken, så det bør du ta høyde for.

For eksempel vil en rekrutterer sannsynligvis legge mest vekt på CV-en din, og i første omgang bare se om du oppfyller de viktigste kriteriene og ønskene – de vil diskvalifisere deg tidlig om du ikke gjør det. De er dessuten eksperter på å lese mellom linjene i en CV, og vil lett se om du prøver å være «lur».

Fagspesialister har mindre erfaring med å lese CV-er, men er bedre til å vurdere om du har andre kvaliteter som veier opp for at du ikke innfrir alle kriteriene. De vil lettere se andre signaler på kompetanse, som hvordan du bruker faguttrykk eller interessante observasjoner du gjør i søknadsbrevet.

En som skal jobbe med deg direkte vil nok også være mer opptatt av personlighet enn en som aldri vil treffe deg igjen etter at du er ansatt.

Søknaden handler ikke om deg

Svært mange skriver kun om seg selv. Men jobbsøknaden handler ikke om deg. Den handler om firmaet som skal ansette deg, om hva de ønsker seg hjelp med, og om hvordan du kan hjelpe dem oppnå det.

Les stillingsutlysningen nøye, og forsøk å sette fingeren på hva slags resultater arbeidsgiveren ønsker seg. Hva håper de å få igjen for de mange hundre tusen kronene de planlegger å investere i deg? (Hint: De gjør det ikke for at du skal få oppfylt en livslang drøm og ikke for at du skal få prøve å gjøre ting du aldri før har gjort.)

Oppsummere gjerne kort hva du forstår at de ser etter, og forklar hvordan du kan gi dem det.

Dette er så viktig at du bør lese det en gang til. Ofte er det bare en brøkdel av søkerne som i søknaden viser oppriktig interesse for å hjelpe arbeidsgiveren, så det er en enkel måte å skille seg ut på.

Husk hvor lite plass du har

Å skrive søknad er en øvelse i å si mest mulig på minst mulig plass.

Den vanlige, formelle innledningen er en tragedie i så måte.

Jeg viser til annonse på Finn.no, der dere etterlyser ny administrasjonssekretær, og tillater meg å søke på stillingen.

Skriver du noe slik, har du kastet bort et helt avsnitt på å påpeke den mest innlysende informasjonen du kan.

Hvis du ikke tør være altfor kreativ med innledningen, bruk i det minste plassen til å vise at du forstår hva arbeidsgiver ønsker seg. For eksempel noe slik:

Jeg ser på Finn.no at dere etterlyser en som kan gjøre daglig økonomi- og administrasjonsarbeid, ta hånd om småjobber, og hjelpe daglig leder få en smidig arbeidsdag.

Det tar en smule mer plass, men røper umiddelbart at du forstår bedre enn de fleste hva jobben egentlig går ut på.

Pass også på at du kun tar med informasjon som både er relevant og som du tror vil hjelpe deg å skille deg ut. All informasjonen du inkluderer må gjøre seg fortjent til plassen på søknaden.

Hvis du for eksempel søker jobb som saksbehandler i et forsikringsselskap er det neppe relevant at du behersker Photoshop. Og hvis du søker jobb som designer i et reklamebyrå er det høyst relevant, men på ingen måte uvanlig.

Hvis du derimot søker jobb som sekretær, og en viktig del av stillingen er å produsere innhold til nettsiden og sosiale medier, kan en bisetning om Photoshop-kunnskapene dine være det som får deg inn på intervju.

Den beste måten å skryte på

Det er én sosialt akseptabel måte å skryte på i Norge: Henvise til resultater du har oppnådd, utmerkelser du har mottatt, og ansvar du har fått – med en stor dose ydmykhet.

Vis takknemlighet for at du har fått de mulighetene du har fått, del æren for resultatene med andre som fortjener det, men ikke underslå din egen rolle:

Jeg var så heldig å få lede prosjekt X, der teamet mitt og jeg solgte mer enn 350% over budsjett.

Må du skryte av noe du ikke har tall på, legg ordene i munnen på noen andre:

Min forrige arbeidsgiver påstår at jeg jobber mer effektivt enn noen hun har jobbet med før.

Klipp og lim – men ikke bare kopiere

Det tar lang tid å skrive en god søknad. Derfor er det lite praktisk å skrive hver eneste søknad fra bunnen.

Samtidig må du ikke finne på å sende den samme søknaden til alle. Du har ingen sjanse om ikke søknaden din er tilpasset stillingen du søker på og svarer spesifikt på utlysningen.

Løsningen er å ha en god mal (du finner en på bunnen av denne artikkelen) og det tekstforfattere kaller en «swipe file»: Et arkiv fullt av gode formuleringer, eksempler og ideer som kan resirkuleres med små justeringer.

Les nøye gjennom stillingsutlysningen og merk deg hvilke punkter du vil adressere i søknaden.

Så finner du frem malen din og fyller tomrommene med formuleringer og eksempler fra arkivet ditt der du har noe relevant å bruke, og med nye gullkorn når arkivet kommer til kort.

Til slutt justerer du språket slik at det flyter godt. Når du har et godt arkiv å ta fra, tar det mindre enn halvparten så mye tid som å skrive en ny søknad fra bunnen.

Ikke mist motet

Selv med verdens beste søknad og CV vil du ikke få alle jobber du søker på. Hvis hver eneste søknad du sender leder til intervju eller jobbtilbud, kan det tyde på at du er overkvalifisert for stillingene du søker.

Hvis du er ambisiøs, og søker mot stadig nye høyder, er det ikke noe galt om du sender 10–15 søknader før du får skikkelig napp.

Og hvis du har sendt hundre søknader uten å få noe respons, ikke bli sint eller gi opp. Det er ikke noe gøy, men det er en nyttig utfordring og en læringsmulighet. Finner du ut hvordan du knekker jobbsøkerkoden (hint: les neste avsnitt) vil du nok oppdage at det du har lært også kan brukes i mange andre sammenhenger i yrkeslivet.

Be om hjelp – men ikke fra hvem som helst

Uansett hvor god du er til å skrive, vil du ganske raskt se deg blind på dine egne søknader.

Det lønner seg derfor å få noen andre til å hjelpe deg med jobbsøknaden. Både for å lese korrektur og for å gi deg råd om hvordan du kan forbedre sjansene dine ved å forbedre søknaden.

Folk elsker å hjelpe. De aller fleste du kjenner, og svært mange mennesker du ikke kjenner ennå, vil bare være glad for å kunne hjelpe.

Men vær forsiktig: Mange velmenende rådgivere vet dessverre ikke hva de snakker om, og rådene de gir bidrar bare til å forvirre og slite deg ut, så tenk godt gjennom hvem du bør spørre.

Du vil få mer ut av en halvtimes samtale med en som allerede har den jobben du ønsker deg, eller en som har erfaring med å ansette folk til slike stillinger, enn du får ut av en uke med noen som er i samme situasjon som deg selv.

Trenger du en søknadsmal?

For å hjelpe deg i gang, har vi laget en mal du kan bruke som utgangspunkt for din neste jobbsøknad. Den kan du kjøpe her – betal hva du vil:

Funnet noe nyttig?

Hvis du har fått noe nyttig ut av dette, ikke nøl med å legge igjen en kommentar under. Jeg setter stor pris på å få vite om det er vel anvendt energi å skrive slike innlegg.

Har du spørsmål eller kommentarer til det jeg har skrevet – kanskje er du uenig i noe av det – håper jeg også du tar deg tid til å kommentere.

Når du skal skrive CV er det lett å henge seg opp i hvordan det ser ut.

Det er ikke uviktig at designen er ryddig, tiltalende og fremhever det viktigste. Det klart viktigste med CV-en er imidlertid innholdet.

Det beste er derfor å skrive innholdet først – uten annen formatering og design enn den du trenger for selv å holde styr på alt sammen. Sørg for at du får med deg alt som må med, og får finpusset formuleringene dine.

Først når du er 90 prosent fornøyd med innholdet kan du begynne å tenke på hvordan det skal se ut, og sette det inn i en egnet CV-mal. (De siste 10 prosentene kan du ta når du vet hvordan det skal se ut.)

Selv om det finnes ulike typer CV-er, inneholder de aller fleste mange av de samme seksjonene. La oss gå gjennom de vanligste skritt for skritt.

HVA SKAL DU HA MED I PERSONALIA-SEKSJONEN PÅ CV-EN?

Når du skal skrive en CV, er det vel så viktig å passe på hva du ikke inkluderer som hva du skal ta med. Det er viktig å spare plass og ikke å distrahere rekruttereren unødvendig.

Som overskrift bruker du navnet ditt. Unngå unødvendige overskrifter som CV, Curriculum Vitae eller Levnetsbeskrivelse. De tar bare plass.

Av personlige opplysninger er det ikke alt som er like viktig. Få med adresse, telefonnummer og e-postadresse, kanskje en webadresse, samt fødselsdato, så har du det viktigste.

Unngå å ta med sivilstand og antall barn. Det er gode grunner til at arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om familieplanlegging, så den informasjonen er mest en distraksjon som undergraver likestillingsarbeidet.

Dersom du vil ha med et bilde, sørg for at det er et godt, proft portrettfoto som viser deg omtrent slik kunder og kolleger kan forvente å møte deg på en god arbeidsdag.

SKAL NØKKELKVALIFIKASJONER VÆRE MED PÅ CV? I SÅ FALL, HVORDAN?

Seksjonen for nøkkelkvalifikasjoner, eller en annen oppsummering, kan være nyttig hvis du bruker den godt. Dessverre misbrukes den ofte, og fylles i stedet med tomme fraser og svada.

Bruk denne plassen til å peke ut sammenhenger i CV-en som kan være litt vanskelige å oppdage, eller fellestrekk på tvers av punkter på CV-en.

Hvis du for eksempel har tilbragt mye tid i en bransje, men i flere ulike selskaper og stillinger, kan det være nyttig å oppsummere det: «18 års erfaring med subsea-engineering, i både ledende, selgende og utførende roller.»

Eller hvis du søker en salgsstilling og har overgått salgsmålene dine i 3–4 tidligere salgsjobber, kan du påpeke det: «Erfaren superselger som konsekvent knuser salgsbudsjetter og setter rekorder på tvers av bransjer.»

(Merk: Hvis du skal bruke et uttrykk som «superselger» må du kunne vise til tall og fakta som underbygger det lenger ned i samme CV.)

Når du trekker opp de store linjene og de røde trådene på den måten, slipper den som leser CV-en å oppdage sammenhengene på egen hånd, men kan likevel enkelt bekrefte påstanden ved å lese videre.

Det er ikke det samme som å bruke den plassen til å påstå at du er «flink, kreativ og pliktoppfyllende». Du skal ikke bruke nøkkelkvalifikasjoner til ny informasjon, eller til udokumenterbare påstander, men kun til å oppsummere informasjonen som kommer lenger ned.

Hold det så kort som mulig. Det behøver ikke være mer enn en setning om ikke du har så mye å si. Og det er bedre å fjerne hele seksjonen enn å bruke den på svada.

HVORDAN SKRIVE OM ERFARING PÅ CV-EN

Når du kommer til erfaring, begynn med det grunnleggende:

• Når begynte du i jobben? Måned og år holder.
• Når sluttet du i jobben? Måned og år. Eventuelt dd eller bare – for å vise at du fortsatt jobber der.
• Din tittel, ev. spesialitet, ansvarsområde
• Din avdeling, ev. produkt, prosjekt e.l. 
• Firmaets navn

Ulike bransjer organiseres ulikt, og det vil påvirke litt hvordan den informasjonen ser ut. Men finn en formel som passer for deg, og prøv å holde deg til den for alle stillinger du har hatt.

Sett den siste stillingen øverst, og jobb deg bakover i historien. Det er den enkleste delen av oppgaven, som de færreste har problemer med.

For hver stilling, skriv så ned hva du hadde ansvar for, hva du ble målt på, hva dine kolleger forventet fra deg. Det er viktig å tenke litt nøye gjennom dette. Det er ikke alltid så enkelt som å se på hva du faktisk gjorde hver dag, eller hvem og hva du jobbet med. I stedet må du se på hvilke resultater du ble forventet å skulle levere.

Selv om du satte på kaffetrakteren åtte ganger om dagen som del av jobben din, så er det ikke sikkert du faktisk ble målt på din evne til å «lage kaffe». Kanskje er det mer riktig å si at det var en del av jobben å «bidra til trivsel og effektivitet på kontoret i hverdagen, bl.a. med varme smil og fersk kaffe.»

FÅ MED VIKTIGE, DOKUMENTERBARE RESULTATER

Skriv ned hvilke dokumenterbare resultater du var med å bidra til, og som du er stolt av. Hvis du er selger eller administrerende direktør er det ofte forholdsvis lett, for tallene snakker gjerne for seg selv. Resultater behøver imidlertid ikke bare være tall.

Hvis du er en designer eller webutvikler kan du ofte vise til en portefølje med det du har skapt. Og hvis du jobber med PR har du nok etterlatt deg et spor av artikler og annen medieomtale som gir et inntrykk av hva du kan.

Det beste er om du kan kombinere påstander om kvantitet med kvalitet: «Som journalist på eksempelavisen.no skrev jeg mer enn 1000 artikler som til sammen fikk mer enn fem millioner sidevisninger på nett. Jeg vant 4 priser i Årets Journalist.»

Det er ikke alle som har det så lett, for det er ikke alt som måles så nøye mot hva de produserer og hva slags resultater det gir. Og det er ikke alle som får fingeravtrykkene sine på det ferdige produktet.

Alle er imidlertid med på å eie sluttresultatene. Noen resultater er mer relevante enn andre, men du bruker det du har: «Selskapet opplevde jevn vekst i hele min periode der, og vant i 2016 prisen for triveligste arbeidsplass i Tromsø.»

Gjør det klart for deg selv hva ditt bidrag til resultatet var, så du kan svare fornuftig hvis du blir spurt om det på intervju.

Bruk kreativiteten din, og ikke gi deg før du vet hva du kan skrive. Hvis du etterpå synes det er best å ta det bort igjen, så er det lov, men da har du i hvert fall tenkt nøye over det før du slår ideen fra deg.

RELEVANT ERFARING OG «ANNEN» ERFARING

Mange har en del erfaring som ikke er spesielt imponerende, i tillegg til den de ønsker å gjøre karriere av. Særlig om det ikke er så mange årene siden du fullførte utdannelsen din, har du kanskje flere jobber på samvittigheten som avisbud, servitør og vaskehjelp på CV-en.

Det er selvsagt ikke negativt, men hvis du søker jobb som markedsansvarlig i en rørleggerbedrift er en jobb som avisbud neppe like relevant som at du senere har jobbet med kommunikasjon og markedsføring for to andre håndverksbedrifter.

Derfor er det etter hvert ganske vanlig å dele inn CV-en i Relevant erfaring, som organiseres som beskrevet over, og Annen erfaring, der du ikke trenger å gå så nøye til verks. Under annen erfaring trenger du ikke skrive noe særlig om arbeidsoppgaver og ansvar, så lenge tittelen sier sitt.

HVORDAN SETTE OPP UTDANNELSE PÅ CV

Begynn med siste fullførte utdannelse og gå bakover til videregående skole. Få med:

• Når begynte du på utdannelsen: måned og år
• Når fullførte du utdannelsen: måned og år
• Navn på studiet og eventuelle profesjonstitler
• Eventuelle spesialiseringer og fordypninger i løpet av studiene
• Skolens navn

Noen går helt tilbake til ungdoms- og barneskolen. Det vil neppe være verdt plassen om ikke du vet at den som leser CV-en har et godt forhold til skolen du gikk på. Og selv da er det litt underlig.

Kurs pleier man ofte å sette under en egen overskrift, men det er avhengig av hvordan det blir seende ut. Hvis du ikke har noen formell utdannelse etter videregående, men har tatt mange spennende kurs kan det være lurt å slå dem sammen i én seksjon.

Men om du har en doktorgrad i molekylærbiologi, er det dumt å begrave det under et HMS-kurs og fire vekttall om kosthold fra et halvseriøst nettuniversitet.

MÅ DU HA MED EGNE SEKSJONER FOR SPRÅK, SERTIFIKATER, INTERESSER, ETC PÅ CV-EN?

Får du med personalia, erfaring og utdannelse, og muligens et oppsummerende avsnitt nær toppen, har du det mest nødvendige. Men så er det utallige andre avsnitt man ofte ser på CV-er: Datakunnskaper, publikasjoner, sertifikater, og så videre. Skal du ha med dem?

Ingen av de seksjonene er absolutt forventet eller påkrevet, og i de fleste tilfeller holder det å slå dem sammen til en overskrift som heter Annet. Hva som skal inn i en slik seksjon, avhenger av hva som er relevant for jobben du søker, og hva som er relevant for din bakgrunn.

Tenk på den praktiske nytten av det du tar med på CV-en:

• Et truckførerbevis kommer neppe til nytte som kantinemedarbeider, men kan være avgjørende for en lagersjef. 
• Skoletysken din er kanskje god nok til å gå på restaurant i Hamburg, men hvis du ikke kan forhandle med en kunde eller leverandør på tysk er det ikke sikkert den hører hjemme på CV-en.
• Det tok deg sikkert lang tid å bli en såpass god golfspiller som du er, men er det noe som vil hjelpe deg i den nye jobben? Hvis du er i tvil, ikke ta det med.

Det er overhodet ikke noe i veien med å snakke om disse tingene på et jobbintervju – tvert i mot er det en god idé å la bakgrunnen og personligheten din komme frem da – men om det ikke er relevant for jobben du søker, bør det heller ikke være med på CV-en.

Ikke oppgi referanser på CV-en om ikke det står spesielt i utlysningsteksten at det skal være med. Du behøver heller ikke skrive at referanser oppgis på forespørsel, for det er ganske vanlig. Skriv heller ned referansene på et eget ark som du tar med når du skal på intervju.

LES GRUNDIG KORREKTUR OG VELG EN GOD DESIGN

Skrivefeil koster veldig mye troverdighet. Og da særlig feil i navn, tall, årstall og andre typer faktaopplysninger som det ofte er mange av på CV-en.

Det er lett å se seg blind på det du selv har gjort, så få hjelp av en venn og be dem være spesielt oppmerksom på tall og egennavn.

Vær forberedt på at du må redigere deler av CV-en når du skal sette den inn i en design eller tilpasse den til en spesiell stilling du søker på. Da må du lese korrektur på nytt – hver gang. Det er lett å gjøre små feil når man gjør små endringer.

Når du er ferdig med å skrive innholdet på CV-en, er det på tide å sette det hele inn i en god design. Kjennetegnet på en god design er ikke at den er spesielt morsom, fargerik, uvanlig eller iøyenfallende.

En god design gjør CV-en lett å lese, fremhever viktig informasjon, og leder leserens øyne dit du vil ha dem.

Det er ikke slik at en CV må være på maks én eller to sider, men det skader ikke å tenke slik. CV-en skal være kort og konsis, og du må begrense deg. Hvis du er under 30 år bør du klare å oppsummere karrieren din på én side. Hvis du er under 50, bør det være nok med to sider. Men det finnes alltid unntak.

For noen som har jobbet med mange, store prosjekter på rad – det er for eksempel vanlig blant ingeniører i offshore-bransjen – kan det være nyttig å lage en prosjekt-CV i tillegg til den vanlige karriere-CVen. En slik prosjekt-CV kan være på så mange sider som trengs for å gi en kort oppsummering av hvert betydelige prosjekt du har vært del av.

Men du vil fortsatt ha behov for en lettlest CV som på noen sekunder gir det store overblikket.

BRUK HODET OG DIN BESTE DØMMEKRAFT

Alt i dette innlegget er bare generelle råd, og det finnes sikkert bransjer, stillinger og mennesker man må gjøre unntak for. Men om du følger disse rådene kan du ikke gjøre veldig feil.

Les også:

• Hvordan Skrive jobbsøknad: Alt det viktigste du må vite på ett sted
• Noen uvanlige råd om jobbsøknaden

En jobbsøknad – selve brevet som følger CV-en når du søker jobb – kan for mange virke som en litt foreldet og meningsløs formalitet. Vi blir stadig oftere bedt om å søke ved hjelp av skjemaer online, der søknadsbrevet ofte virker som en ettertanke. Da er det lett å tenke at det brevet ikke er så viktig.

Men det å søke på en stilling kan sees som den første oppgaven arbeidsgiveren ber deg løse. Hvordan du løser den oppgaven, sier mye om kvaliteten på arbeidet du vil levere senere. Hvis du åpenbart slurver med søknadsbrevet er det et stort, rødt flagg. 

Brukt riktig, kan jobbsøknaden dessuten hjelpe deg å fremheve aspekter av bakgrunnen din som ikke kommer godt frem på en CV. Den kan la personligheten din skinne gjennom, og hjelpe rekrutterere med å forstå hvorfor nettopp du er bedre egnet til stillingen enn andre søkere med lignende bakgrunn.

HVORDAN SKAL EN JOBBSØKNAD SE UT? 

Det første og enkleste du må gjøre er å sørge for at søknaden er satt opp på en profesjonell og ryddig måte:

• Sett den opp som et brev, maskinskrevet, på hvit bakgrunn, i stående A4-format. Bruk gjerne en god mal for å få det riktig.
• Bruk en pen, tradisjonell font, for eksempel Times New Roman eller Arial, i en leservennlig størrelse (ikke mindre enn 10 punkt) 
• Hold deg innenfor én luftig side, med god plass til formalia som dato og kontaktinformasjon på topp og signaturen din på bunn. Som regel er førsteutkastet ditt altfor langt, og det kan med fordel forkortes uten at du mister noe vesentlig.
• Les korrektur – flere ganger. Pass spesielt godt på at alle navn, nummer og adresser er riktige. Slike feil fanges ikke alltid opp av stavekontrollen, men gjør et ekstra dårlig inntrykk når de oppdages.
• Lagre og sende søknaden som PDF, med mindre arbeidsgiver har bedt om noe annet.

Ofte vil det gi mening å skrive søknadsteksten rett inn i en e-post eller i et eget felt i en online søknad. Da må man gjøre noen tilpasninger i formatet, for eksempel ved å fjerne datoen i toppen, og flytte kontaktinformasjonen din til under signaturen. Bruk din beste dømmekraft.

Et slikt ryddig oppsett er helt nødvendig for å bli vurdert, men på ingen måte nok til å skille seg ut. Det er et minimumskrav, og selv for stillinger som ikke krever noe særlig utdanning eller erfaring vil 80 prosent av søkerne innfri det. Sørg for at du ikke er blant de siste 20 prosentene.

HVA SKAL EN JOBBSØKNAD INNEHOLDE?

Det viktigste for å komme videre, er hva du faktisk skriver i søknaden. 

Da gjelder det å kunne sette seg inn i situasjonen til den som skal lese søknaden. Nøyaktig hva arbeidsgiveren ser etter vil variere fra stilling til stilling og arbeidsplass til arbeidsplass, men det er noen ting som går igjen:

• Gode resultater: Arbeidgiveren har arbeidsoppgaver som han eller hun ønsker å få løst. De fleste av disse oppgavene står oppgitt i stillingsutlysningen. Hvis du kan vise til at du kan løse oppgavene mer effektivt og med bedre resultat enn andre, har du et forsprang.
• En trivelig og positiv kollega: Den som får jobben vil tilbringe mye tid med kunder og kolleger. En som kan bidra til et godt arbeidsmiljø vil ofte vinne over en som virker negativ og gretten, selv om sistnevnte kanskje er bedre kvalifisert på papiret.
• Lav risiko: Det er dyrt og tidkrevende å ansette noen, og det er veldig kostbart å ansette feil person. Det er sjelden noen er villig til å ta en sjanse, hvis alternativet er å ansette noen de kan være helt trygg på. Heldigvis er det ikke mange søkere som kommer med garanti, så de av oss som ikke er helt perfekte kan også søke jobb.

Når du så skal skrive søknaden, les stillingsutlysningen nøye, og se hva de ønsker seg og hvordan de formulerer seg. Så svarer du kort og konsist på det du mener er de viktigste punktene. 

HVA MED ALT DET ANDRE?

Folk som får disse rådene har uendelig mange spørsmål om tingene som gjør nettopp deres situasjon unik. De mener det er viktig å få frem at de elsker å strikke, brygge øl hjemme, og synge i kor. De har vært langtidsledige eller de har vært i fengsel. De har vært sykemeldt eller hjemme med barna i flere år. De har amputert et ben eller de har et eksotisk navn.

«Skal jeg ikke si noe om det?»  

Det er bare bra om du klarer å la noe av deg selv, din historie og personlighet skinne gjennom i søknaden, men du må klare å flette det inn på en naturlig måte, der det er relevant for jobben du søker. Hvis ikke du klarer å trekke en meningsfull og positiv sammenheng mellom jobben du søker og din årelange interesse for modelljernbaner, spar det til jobbintervjuet.

Særlig ting som kan oppfattes som en risiko eller ulempe bør du være forsiktig med å trekke frem i søknaden. Du skal selvsagt ikke lyve eller underslå viktig informasjon, men spare vanskelige temaer til jobbintervjuet, der det går an å ha en dialog om det og du kan svare på spørsmål i sanntid.

Visse ting som kommer tydelig frem på CV-en, som lange og nylige fravær fra arbeidslivet, kan være vanskelige å ignorere på søknaden. I slike tilfeller må du raskt ta brodden av det, og vise at det ikke innebærer noen risiko å hyre deg, men snarere at det gir deg uvurderlig perspektiv eller erfaring.

Tre års sykemelding kan for eksempel presenteres som en kamp som fortsatt pågår hver dag, og som – underforstått – vil kreve mye tålmodighet og fleksibilitet fra kollegene dine, eller kan sette deg ut av spill når som helst. Det er ikke mange arbeidsgivere interessert i. En slik sykemelding kan imidlertid også være en erfaring som har gitt deg fornyet arbeidsglede, og som har lært deg å takle selv alvorlig motgang med et kaldt hode og positiv innstilling. 

Ikke smør for tjukt på eller gjør det for komplisert. Det holder med én setning eller to, og skal føles enkelt og oppriktig.

NOEN VIKTIGE FEIL Å UNNGÅ I JOBBSØKNADEN

Det er et par fallgruver å unngå når du skal skrive en jobbsøknad

En vanlig feil er at søknaden kun handler om deg selv. Det er et rødt flagg om hver setning begynner med «Jeg», og hele brevet føles som en opplisting av skryt. 

Søknaden skal selvsagt handle om deg, men bare i forhold til hvordan du kan hjelpe bedriften som ansetter. I stedet for å begynne alle setninger med «jeg», forsøk å innlede noen avsnitt med «Dere etterlyser noen som … », «Dere er kjent som …» eller «Et av behovene dere nevner i utlysningsteksten er …».

Fortsett deretter med å vise hvordan du passer inn i rollen og innfrir ønskene deres. (Bytt gjerne ut «dere» med selskapets navn.)

En annen vanlig feil, er å ramse opp tomme påstander, som er vanskelige å bekrefte eller som er svært subjektive. For eksempel: «Jeg er den beste selgeren du noen gang har møtt, og jobber veldig hardt.»

Bruk i stedet påstander du kan dokumentere, som «De siste tre årene har jeg vært den mestselgende selger på min avdeling, og jeg har konsekvent overgått budsjettene mine.»

En tredje fare er å legge for mye vekt på alle delene av jobben du ennå ikke behersker. Mange understreker hvor lærevillige de er, eller at de gleder seg til å gjøre ting de ikke har gjort før og å ta fatt på «nye utfordringer». Men det er absolutt ikke sikkert at arbeidsgiver er interessert i å ansette noen som ikke kan jobben ennå, og å investere det som kreves av tid og penger på å lære deg opp. Det vil i så fall utlysningen gi hint om.

Den siste av de vanlige fallgruvene er å legge til seg et kunstig formelt språk. «Jeg viser herved til utlysning i Amtstidende den syttende april dette år, og ønsker med dette å fremsette mitt kandidatur for stillingen.»

Problemet med slikt språk er ikke bare at det føles oppstyltet og lite oppriktig, men også at det er lett å bruke uvante ord og formuleringer feil – noe som får deg til å se rimelig dum ut.

Prøv å skrive mer som om mottageren er en gammel sjef eller lærer du ikke har sett på en stund: Det må være korrekt og seriøst, med fulle setninger og normal høflighet, men likevel vennlig, forholdsvis avslappet, og kun med ord du kunne funnet på å bruke i dagligtalen din.

LA OSS OPPSUMMERE

Ved første gjennomlesning føles dette kanskje som veldig mye å forholde seg til, men det er nok ikke så ille som det føles.

For å oppsummere: 

• Velg et korrekt og klassisk oppsett. Bruk gjerne en god mal.
• Les stillingsutlysningen nøye, forsøk å forstå det fra arbeidsgiverens perspektiv, og adressere ønskene de har.
• Fokusere på resultater og kvaliteter du kan dokumentere.
• Minimere risiko og usikkerhet for arbeidsgiveren.
• Og, ikke minst, vær deg selv.

Hvis du treffer riktig, vil søknaden din resonnere godt hos den som skrev utlysningen, noe som hjelper deg langt på vei med å bli kalt inn til en samtale.

Trenger du en søknadsmal?

For å hjelpe deg i gang, har vi laget en enkel mal du kan bruke som utgangspunkt for din neste jobbsøknad. Den kan du kjøpe her:

Les også:

• Hvordan skrive CV
• Noen uvanlige råd om jobbsøknaden

Det første du må gjøre når du skal skrive en pressemelding, er å finne noe å si som har en viss nyhetsverdi.

Det høres kanskje avskrekkende ut? I så fall vil du bli overrasket over hvor mye som har nyhetens interesse. Det er alltid noen andre som deler dine interesser.

Velg et tema som engasjerer

Når du skal skrive din første pressemelding, kan det være lurt å se etter inspirasjon i bransjebladene og -bloggene som kundene dine leser, ikke i de største avisene og andre landsdekkende medier.

Mediene med størst publikum og nedslagsfelt har ofte lagt lista ganske høyt for hva som slipper gjennom, mens lokalaviser og bransjemedier gjerne er mer åpne for å høre nyheter fra din hverdag: Nye produkter og tjenester, viktige avtaler og partnerskap, vekst og utvidelser, nye initiativer og ambisjoner, og så videre.

Likevel finner du ofte et mer relevant publikum i fagpressen, så du taper ikke så mye på å sikte deg inn mot dem. (De beste sakene finner dessuten ofte veien fra små medier og inn i de store redaksjonene – spesielt om du hjelper dem litt på vei).

Så ikke tenk på at du skal prøve å komme på forsiden av VG. Tenk i stedet at du skal informere og engasjere et allerede interessert publikum. Da blir det gjerne lettere å komme opp med ideer for hva pressemeldingen skal handle om og hvilken vinkling du skal velge.

Men vær dønn ærlig med deg selv: Er dette faktisk interessant for andre enn dine nærmeste kolleger?

Det er for eksempel ikke alle nyansettelser som er like spennende. En ny toppsjef som kommer fra en jobb hos en stor konkurrent kan være både nyttig og spennende å lese om for kunder og andre i bransjen. En ny assistent i regnskapsavdelingen er kanskje ikke like engasjerende.

Innledningen

Når du vet hva du skal si, si det så tidlig som mulig. Begynn med en kort og fyndig overskrift og en ingress – helst bare én enkelt setning som oppsummerer nyheten.

Skriv som om du forklarer saken for en tenåring. Du skal ikke undervurdere publikums intelligens, men de vet neppe like mye om ditt fag som det du selv gjør. Hvem? Hva? Hvorfor skal noen bry seg? Disse tre spørsmålene er som regel de viktigste å besvare tidlig. Dessuten bør du få med Når? Hvor? Hvem andre er involvert?

Hvis du har brukt mer enn tre setninger hittil, skriv om. Foreløpig skal du kun ha satt enkle faktaopplysninger og det viktigste salgsargumentet ditt på papiret:

Du (hvem) og partnerne dine (hvem andre) har gjort noe (hva) på kontoret (hvor) en gang (når), som har gjort verden bedre (hvorfor bry seg).

Hvordan? Hvorfor? Hva mer? Dette er også viktig informasjon, men den krever mye plass som du ikke har i ingressen. Vær tålmodig. Du får muligheten i avsnittene som følger.

Brødteksten

Når innledningen er ferdig formulert, omformulert og finpusset kompletterer du med mer informasjon som er nødvendig for å forstå saken. Bruk sitater fra mennesker som er involvert. Spør for eksempel prosjektlederen og samarbeidspartneren om deres tanker. De har sikkert mye på hjertet.

Det viktigste å få frem er hvilken betydning nyheten din har for vanlige mennesker. For journalister vil det menneskelige aspektet være forskjellen på om saken kommer på trykk eller ikke, men også for bedriftskunder og investorer vil det være viktig å kunne forholde seg til saken som et menneske.

Se gjerne for deg at du skriver for en avis (men helst ikke en av de mest tabloide). Det kan hjelpe deg å gi det du vil fortelle en passende form og en viss logisk progresjon.

Nå, når du har fått på plass alt et grunnleggende, kan du gå litt i dybden. Her kan du tillate deg å gå gjennom tekniske detaljer og litt mer kompliserte forklaringer; ting som gjør at folk flest lett faller av. Hold deg imidlertid unna tabeller, grafer, lister og de mest kompliserte utlegninger i selve brødteksten. Det kan være bra å legge ved slik informasjon, slik at de som forstår det kan sette seg dypere inn i materien, men teksten må kunne stå, og blir forstått, på egen hånd.

Det kan også være en god idé å lage ulike pressemeldinger til ulike typer medier, for eksempel en enkel versjon til medier som henvender seg til det generelle publikum, og en mer detaljert pressemelding til fagblader, der publikum har bedre kunnskap om emnet.

Når du mener du er ferdig med brødteksten, bør du redigere den til den får plass på én A4-side. Du tror det er umulig, men det er det faktisk ikke. Du kan stryke unødvendige ord fra de fleste setningene, unødvendige setninger fra halvparten av avsnittene, og unødvendige avsnitt. Du gjentar deg selv hyppig og du har mange lange uttrykk som kan byttes ut med mer presise ord.

Husk: De fire ordene i «på det nåværende tidspunkt» betyr nøyaktig det samme som de to bokstavene i «nå».

Kontaktinformasjon og bilder

Nederst i pressemeldingen er det vanlig å ha med en generell tekst om firmaet og varemerket som går igjen på alle pressemeldinger.

Den inneholder for eksempel noe om når selskapet ble opprettet, hvor stort det er, hvor det holder til, og andre fakta. Denne teksten kalles the boilerplate på godt norsk, og er ikke noe særlig lenger enn ingressen.

Dessuten er det viktig å ha med kontaktinformasjon til informasjonsansvarlig og andre det vil være naturlig å intervjue i forbindelse med den aktuelle saken. (Husk å avklare det med dem først.)

Det er også en god idé å tilby bilder som kan illustrere saken, men det kan være lurt å lese Skriftlig.nos artikkel om bildekvalitet og -formater først. Om du ikke legger de tilgjengelige illustrasjonene ved pressemeldingen, bør du ha med en linje eller to om hvor man kan hente mer.

Se også:

• Råd for å distribuere pressemeldinger
• Litt om bildekvalitet og -formater
• En mal for pressemeldinger

Hvis du skal skrive en pressemelding vil du kanskje være interessert i Skriftlig.nos store skriftlige guide og dokumentmal, der vi har samlet det beste innholdet om pressemeldinger fra Skriftlig.no, lagt til mer informasjon om blant annet sperrefrister og distribusjon, og lagt ved en redigerbar mal du kan bruke som utgangspunkt når du skriver.

Det skal ikke kreve forkunnskaper å bli intervjuet av en journalist.

Det er imidlertid annerledes om du aktivt jobber for å få pressedekning. Da er det opp til deg. Du må overbevise journalisten om at det du har å si er nyhetsverdig.

Det fins mange feilgrep som reduserer sjansen for å komme på trykk. Her er fire av de vanligste – og hvordan du unngår dem.

Du glemmer at du er ekspert

Du er ekspert. Du vet mer enn gjennomsnittet om det du jobber med. Hvis du utvikler en app, driver en kafé eller leder et murerfirma, har du peiling på kode, kaffe eller teglstein. Selvfølgelig er det slik. Men det er overraskende lett å glemme at man vet.

En gang spurte jeg en byggeleder hvordan man bygger et hus. Han sa at «det viktigste er fokus på sikkerhet, kommunikasjon og kvalitet». Det høres riktig ut, men jeg vet fremdeles overhodet ingenting om husbygging. Han hoppet over mye.

Når du vet noe, er det vanskelig å forestille seg hvordan det er å ikke vite det. Mange blir genuint forbauset over hvor lite andre vet om fagfeltet deres.

Du må fortelle journalister og leserne deres om de tingene du har glemt at du vet. Du må forklare dem de tingene du tar for gitt.

Det er anstrengende å sette ord på selvfølgeligheter.

Det hjelper hvis du sammenligner med noe som mange kjenner til. For eksempel, la oss si at du driver med dataprogrammering. Programmering går ut på å lage instruksjoner. Derfor kan du sammenligne det med å skrive en matoppskrift. Det gjør det enklere for folk flest å forstå.

Du maser om vinkling

Når du blir intervjuet eller skriver pressemelding, krever du visse ting av journalisten. Sitater og fakta må være korrekte. Hvis firmaet ditt blir kritisert, må du få mulighet til å svare på kritikken. Disse tingene har du krav på. De står i Vær Varsom-plakaten – de etiske normene til pressen.

Som journalist har jeg imidlertid flere ganger blitt fortalt hvilken vinkling jeg bør ha. Det vil si, den som blir intervjuet forteller meg hva hovedpoenget i en reportasje bør være. Det kan jeg ikke ta hensyn til.

Journalister må produsere uavhengig journalistikk. De må bestemme vinkling selv. De må avgjøre hva overskriften og ingressen i en nyhetsartikkel skal være. Hvis ikke kan de med rette bli mistenkte for å være inhabile.

Når du leser om en bedrift i en avisartikkel, stoler du på at det ikke er reklame. Du forventer at journalisten har hatt et kritisk blikk.

Det er ikke dermed sagt at du ikke skal vinkle historien, men det er for sent å selge inn ditt perspektiv når journalisten har begynt å stille spørsmål. Det er din jobb å sørge for at relevansen og nyhetsverdien ligger i den historien du ønsker å fortelle.

Du er ikke relevant

Hvis jeg kjøper et sportsmagasin, vil jeg ikke lese om bildekk.

Skriftlig.nos egen Christian jobbet en periode for magasinet Norsk Golf. Det er et blad for dem som spiller golf. De skriver om puttere, golfbaner og Suzann Pettersen.

Det er lett å finne ut om noe er relevant for Norsk Golf. Handler det om golf? Da er det relevant.

Christian mottok likevel pressemelding og telefonoppringning fra en som solgte bildekk. Han foreslo at Norsk Golf skulle skrive en artikkel om de nye bildekkene han lanserte. Da Christian sa at Norsk Golf ikke handler om bildekk, kom det fra andre enden: “Kjører ikke golfspillere bil, da?”

Det lønner seg å undersøke hva ulike nyhetskanaler fokuserer på. Få, målrettede forsøk kan være bedre enn mange skudd i blinde. (Du kan lese mer om å distribuere pressemeldinger her.)

Journalister er travle. Derfor vil du ha fordel av å gjøre det enkelt for dem. Hjelp dem med å se relevansen i det du kommer med. Tenk over hvorfor journalistens lesere, lyttere og seere skal bry seg om virksomheten din. Let opp bransjemagasiner eller andre nyhetskanaler som er spesielt interessert i det du driver med.

Du mangler konkrete eksempler

Det er lett å bli for generell når du blir intervjuet. Mange ønsker å få fram det store bildet. Det er bra, men eksempler trengs for å fargelegge bildet. Eksempler menneskeliggjør temaet. Eksempler gir intuitiv forståelse.

Når noen forklarer et konsept uten konkrete eksempler, er det som når min mor gir meg oppskrift på brødbakst: «Litt hvetemel, litt gjær og litt vann. Så steker du til det er ferdig». Det er ikke konkret nok.

Hvis du ønsker økt bevissthet rundt et problem, må du la journalistene snakke med noen som har det problemet. Hvis du vil få fram hvor bra arbeid bedriften din gjør, må du la journalister snakke med en fornøyd kunde. Vis, ikke fortell. Konkrete eksempler slår elegante formuleringer.

Veldedighetsorganisasjoner som Redd Barna forteller ofte historien til enkeltindivider. Det er lettere å bry seg om et barn i nød enn om tall og statistikk. Tall og statistikk er viktig. Men konkrete historier om mennesker vekker følelser og skaper forståelse.

Vinn-vinn-vinn

Mange bedrifter kan forbedre kommunikasjonen med media dramatisk gjennom få, enkle grep.

Når du er god til å skape blest om det du brenner for, er det nyttig for alle parter. Leserne får interessant og nyttig informasjon, journalistene får en god sak, og du får pressedekning som sprer ordet.

Hvis du skal skrive en pressemelding vil du kanskje være interessert i Skriftlig.nos Store, Skriftlige Guide om PR og Pressemeldinger, der vi har samlet det beste innholdet om pressemeldinger fra Skriftlig.no, lagt til mer informasjon om ting som sperrefrister og distribusjon, og lagt ved en redigerbar mal du kan bruke som utgangspunkt når du skriver.