Så hva er det revolusjonerende med Kyäni som har gitt dem en slik suksess på det norske markedet og enda større i Sverige? Er det rett og slett et fantastisk helsefremmende produkt som markedet aldri tidligere har sett og som nordmenn higer etter å kjøpe for å forbedre sin helse? Eller er det en et klassisk tilfelle av et overpriset kosttilskudd markedsført som gjennom et pyramidelignende system med overdrevne påstander som ikke kan dokumenteres vitenskapelig?

Dette er en gjesteartikkel skrevet av B.F. Gjesteartikkler reflekterer nødvendigvis ikke synspunktene til 10min.no.  

Kort fortalt
Kyäni er et amerikansk MLM-selskap som ble startet i 2005 og som etablerte seg i det norske markedet i 2009. De selger kosttilskudd til astronomiske priser, markedsført ved hjelp av en stor samling brukerhistorier som forteller om de mest oppsiktsvekkende helbredelser og helsegevinster for personer som har drukket eller spist Kyänis kosttilskudd. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelig forskning som kan dokumentere at disse historiene har noen sammenheng med inntaket av disse kosttilskuddene, og hypotesen som hele konseptet bygger på kan meget enkelt avsløres som en bløff. Hva er det da som gjør at nesten 3.000 nordmenn allerede har registrert seg som forhandlere for disse produktene? Har de ikke en gang gjort et enkelt søk på Google først? Eller er det et klassisk eksempel på at grådighet er en effektiv brems på all kritisk tankegang?”

Hele historien
La oss starte med noen innledende fakta. Kyäni ble etablert i 2005 av Michael Breshears og Dick Powell, begge meritterte forretningsmenn. I løpet av de tre første årene etablerte selskapet en betydelig skare med distributører, i all hovedsak amerikanere. I begynnelsen av 2009 begynte det også å bli en økende skare av distributører fra Europa og Asia, og Sverige var et av landene som tidlig etablerte flere tusen distributører. For øvrig har land som Ungarn og Estland blitt betydelige markeder i Europa. I dag står Asia for mer enn halvparten av all vekst, og Sør-Korea er det desidert største markedet, etterfulgt av Kina og Japan. I USA har aktiviteten sunket kraftig, og blant de distributører som registrerte seg de 3 første årene har om lag 90 % avsluttet sitt forhold til selskapet.

Kyäni betyr «sterk medisin» på Tlinglit. Selskapet selger produkter som kosttilskudd som ifølge deres egen merking «ikke er ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge noen sykdom eller tilstand». Kontrastene til det inntrykk man sitter igjen med etter å ha sett gjennom markedsføringen er imidlertid enorme. På Kyänis offisielle nettsted kan man lese følgende:

«While in Alaska, Dick and Gayle Powell met a researcher who was studying the Alaskan Tlingit (Klink-it) tribe. The researcher was fascinated with the health of the tribe and noted that they had no words for heart disease, cancer, diabetes, and other common diseases in their vocabulary. The tribe routinely consumed the Wild Alaskan Blueberry as well as Sockeye Salmon. Research has since shown that these two foods represent some of the best nutritional value found anywhere.» Kilde.
Altså, mottakeren av denne informasjonen skal først overbevises om at det er et folkeslag i Alaska som har oppsiktsvekkende god helse sammenlignet med andre grupper. Det er imidlertid meget enkelt å finne informasjon som effektivt avkrefter disse påstandene:

«Health problems among the Tlingit are not much different than they are with other Alaska Native peoples. Extensive and continuous Indian Health Service data demonstrate their susceptibility to such illnesses as influenza, arthritis, hepatitis, cancer, and diabetes.»Kilde

Relaterte sider:

1. 40 MLM myter du må forstå før du begynner med MLM
2. CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?
3. Acai, supermat, antioksidanter og lureri

Foto: Virag Vig, sxc.hu

For å unngå myndighetenes lupe er det viktig å pakke konseptene godt inn i rammer som tilsynelatende legitimerer virksomheten, og for å komme ubehagelig kritikk i forkjøpet er det etablert en lang rekke myter som tilslører fakta om MLM. Det skal nevnes at fakta som her er gjengitt gjelder det jevne MLM-selskap, og det finnes noen få selskap som har klart å anvende forretningsformen MLM slik den er tiltenkt, nemlig å selge produkter til sluttkunder via selvstendige distributører. Blant disse er tilsynelatende Tupperware og Vorwerk. Det overveldende flertall av MLM-selskaper har imidlertid hovedfokus på verving, og produktomsetning er sekundært.

Dette er en gjesteartikkel skrevet av B.F. Gjesteartikkler reflekterer nødvendigvis ikke synspunktene til 10min.no.

Myte 1: MLM er den eneste måte for den vanlige mann i gata til å bli rik.

Fakta: Det finnes knapt noen bransje hvor det er vanskeligere å bli rik på enn MLM. Det finnes ca. 200.000 enkeltmannsforetak i Norge, og sannsynligheten for å bli rik ved å starte opp et rengjøringsbyrå, en kiosk eller et transportfirma er svært mye høyere enn å bli rik gjennom MLM.

Myte 2: MLM er en rettferdig forretningsform som belønner etter innsats.

Fakta: For minst 90 % av alt arbeid som utføres i en MLM-organisasjon utbetales det i praksis ikke lønn til den personen som utfører arbeidet. Det er en liten elite som tjener de store pengene, mens majoriteten taper penger. Mange vil påstå at de mottar provisjon fra første salg, men så lenge man ikke dekker inn sine egne utlegg tjener man heller ikke penger.

Myte 3: MLM er en ypperlig måte å bygge sosiale relasjoner.

Fakta: Forsøk på verving av familie og venner fører oftere til vondt blod enn til nye sosiale relasjoner. Amanuensis Gorm Kunøe ved BI har uttalt at nettverksselskaper forurenser vennskap og samhold når folk innser at de har tapt penger.

Myte 4: Mange blir rike av MLM og mange tjener bare litt.

Fakta: Svært få blir rike, få tjener litt, og majoriteten taper penger. Inntektene til de som tjener penger er i all hovedsak finansiert av tapene til dem som ikke lykkes. Undersøkelser har også vist at mange av dem som har tjent mye penger på nettverkssalg har hatt dårlige evner til å ta vare på pengene.

Myte 5: Produktene som omsettes gjennom MLM er bedre enn produkter som selges i vanlige butikker.

Fakta: De fleste MLM-selskaper gjør hva de kan for at deres produkter ikke skal kunne sammenlignes direkte med produkter man får kjøpt i vanlige butikker, nettopp fordi de ikke tåler prissammenligning. De fleste MLM-selskap leverer produkter som er produsert av andre selskaper, og som ofte også selges i vanlige forretninger under andre merkenavn til en langt lavere pris.

Myte 6: MLM opplever veldig mye ufortjent kritikk, MLM er ikke verdens undergang.

Fakta: MLM opplever svært lite kritikk i media sett i lys av hvor omfattende problemet er. Dersom MLM slik det opereres idag skulle erstatte all konvensjonell varehandel, ville det definitivt ha forårsaket verdens undergang rent økonomisk.

Myte 7: Det er noen få useriøse MLM’ere som ødelegger for de mange seriøse MLM’ere og som gir bransjen et veldig dårlig rykte.

Fakta: De fleste MLM-selskap har en forretningsmodell som stimulerer til verving fremfor produktsalg, og dersom kun seriøse personer drev med MLM ville de fleste selskapene forsvinne. I de fleste MLM-selskap ville man ikke ha en sjanse til å lykkes dersom man fortalte ærlig om produktene og prognoser for inntjening. MLM har et ekstremt mye bedre rykte enn det fortjener. Det er absolutt forskjell på distributører, men i hovedsak består dette i evnen til å kamuflere den destruktive forretningsmodellen. Et pyramidespill blir ikke legal forretning bare det omtales med fine ord.

Myte 8: Alle selskaper er pyramider.

Fakta: De fleste selskaper har en oppbygging som ligner en pyramide, men siden inntektene genereres ved salg av varer/tjenester til personer utenfor selskapet og alle ansatte i selskapet tjener penger, finnes det ingen pyramideeffekt slik de fleste MLM-selskaper har. Så lenge et selskap baserer sine inntekter på kontinuerlig verving av nye distributører er det en pyramideeffekt tilstede som betyr at de aller fleste taper penger.

Myte 9: MLM er en stor trussel mot vanlig forretningsvirksomhet, derfor er det så stor skepsis til MLM.

Fakta: Det er umulig å finne uttalelser fra det regulære forretningsliv som bekrefter denne påstanden, heller ikke i nøytrale fagmiljøer. MLM utgjør ca. 0,5 % av all omsetning, og regnet i reell omsetningsverdi og dermed verdiskapning utgjør dette ca. 0,1 %.

Myte 10: Regnestykkene som viser at et MLM-selskap snart vil ha rekruttert hele jordas befolkning er beviselig feil, fordi det aldri har skjedd.

Fakta: Markedet stagnerer selvfølgelig lenge før hele jordas befolkning er rekruttert, nettopp fordi majoriteten av disse enten er smarte nok til å gjennomskue den destruktive forretningsmodellene eller ikke har råd til å betale inngangskostnaden.

Myte 11: Dersom mitt MLM-selskap var et pyramidespill ville det ha vært stanset av myndighetene for lenge siden.

Fakta: Etterforskning av brudd på pyramidebestemmelsene er svært nedprioritert av myndighetene, og det er bare de svært opplagte og alvorlige bruddene som etterforskes. Mindre enn 1 % av alle pyramidespill som etablerer seg i Norge blir noen gang etterforsket.

Myte 12: Når et MLM-selskap har eksistert i over 20 år og omsetter for flere hundre millioner dollar i året kan det umulig være et pyramidespill eller en svindel.

Fakta: Bernard Madoff drev sin pyramidesvindel i over 30 år før boblen sprakk, og det at et MLM-selskap har eksistert lenge trenger ikke bety at det er seriøst. Det kan virke massivt at et selskap som f.eks. NuSkin omsetter for 1,3 milliarder dollar i året, men tar vi med at selskapet har 450.000 selgere, betyr det at en selger i gjennomsnitt generer en omsetning på knapt 3.000 dollar i året, altså ca. 18.000 kr. Når alle da oppfordres til å kjøpe startpakken til 7000 kr og kjøpe produkter for 700 kr pr. måned for å være kvalifisert for å motta provisjon, er det altså ingen tvil om at distributørene selv genererer det meste av omsetningen.

Myte 13: Man kan lykkes i MLM ved å bruke bare noen få timer i uken.

Fakta: Skal man lykkes i MLM må man normalt jobbe svært hardt i flere år før man oppnår nevneverdig inntekt.

Myte 14: Jobber man med MLM er man sin egen sjef.

Fakta: Mindre enn 1 % av alle som jobber med MLM har dette som sin hovedinntekt, og totalt sett i befolkningen er det langt flere som er sin egen sjef utenfor MLM enn innenfor. Jobber man for et MLM-selskap har man normalt svært strenge kjøreregler å forholde seg til, og skulle selskapet gå konkurs eller de skulle eksludere deg som distributør er inntektsgrunnlaget borte. I realiteten er man svært lite i stand til å påvirke forretningsmodellen man følger.

Myte 15: I en vanlig jobb gjør man andre rike, mens i MLM tjener man pengene til seg selv.

Fakta: I en vanlig jobb får man betalt fra første time. I MLM er det personer lenger oppe i hierarkiet som først tjener penger på innsatsen man gjør, og i begynnelsen betaler man faktisk for å få lov til å jobbe uten lønn.

Myte 16: MLM er en enestående mulighet til å bygge opp en varig gjentakende inntekt.

Fakta: De færreste MLM-selskaper overlever mer enn 5 år, og dersom et MLM-selskap baserer sine inntekter på kontinuerlig verving av nye distributører vil det bare være et tidsspørsmål før selskapet stagnerer og deretter går over i en fase av kontinuerlig kollaps, dvs. at tilvekst av nye distributører ikke klarer å kompensere for frafallet av eksisterende distributører.

Myte 17: Alle som kritiserer et MLM-selskap representerer et konkurrerende MLM-selskap eller har andre forretningsinteresser som trues av MLM.

Fakta: De fleste som kritiserer MLM baserer seg på fakta, og ved imøtegåelse av kritikk mot MLM angripes som regel motivet fremfor argumentasjonen for å avspore debatten og avlede oppmerksomheten.

Myte 18: Så lenge det omsettes produkter er det ikke snakk om pyramidespill.

Fakta: De aller fleste pyramidespill omsetter produkter eller tjenester, de klassiske pyramidespillene er stort sett utryddet. I MLM-selskaper med pyramideeffekt er produkter/tjenester overpriset for å kamuflere at man i virkeligheten betaler en avgift for å delta i konseptet, og det er denne avgiften som genererer pengestrømmen oppover i hierarkiet. I de fleste MLM-selskaper står distributørene selv for mer enn 50 % av konsumet av produkter og tjenester, hvilket skaper en klar pyramideeffekt.

Myte 19: Det er bedre å registrere seg som distributør i et MLM-firma og kjøpe produktene sine derfra og samtidig få muligheten til å tjene penger, enn å kjøpe de samme produktene i en vanlig butikk for å gjøre butikkeieren rik.

Fakta: Når man betaler 3-10 ganger så høy pris for produktene i en MLM-forretning lønner det seg absolutt å kjøpe disse i en vanlig butikk i stedet.

Myte 20: Legemiddelindustrien er korrupt og de er kun ute etter å tjene penger på forbrukerne. Derfor er det tryggere å kjøpe helseprodukter via MLM.

Fakta: Det finnes absolutt betenkelige sider ved legemiddelindustrien, men sammenlignet med MLM-bransjen er det reneste søndagsskolen. Det er forbudt for leger som skriver ut medisiner å tjene noe på det, i motsetning til MLM. Legemiddelindustrien jobber ikke på dugnad, de ønsker å tjene penger, men har langt, langt strengere regler å forholde seg til enn MLM-bransjen.

Myte 21: De som mislykkes i MLM er late, har feil innstilling eller tror at de skal bli rike uten å gjøre noe.

Fakta: De fleste som blir vervet til MLM blir lokket av løfter om å tjene gode penger med beskjeden innsats. Realiteten er at det er matematisk betinget at majoriteten vil tape penger i et pyramidelignende omsetningssystem.

Myte 22: Dersom noen er så dumme at de tror på løfter om at de skal bli rike i en fei uten å gjøre noe, kan man ikke skylde på selskapet eller distributøren som fortalte dem dette.

Fakta: Det er helt klart den som utspekulert påstår dette som har skylden for dette, på samme måte som en innbruddstyv ikke ville få mindre straff for et innbrudd dersom huseier glemte å lukke vinduet før han dro på ferie. De fleste MLM-selskaper har en offisiell politikk som forbyr agressiv og villedende markedsføring, men håndhever dette bevisst ikke fordi det vil være umulig å verve flere distributører dersom disse ble presentert for de kalde fakta.

Myte 23: Ingen i MLM taper penger, fordi de får produkter tilbake for pengene de har investert.

Fakta: De aller fleste MLM-produkter er kraftig overprisede, og produktene man får kompenserer derfor bare for en veldig liten del av det man har investerer. Nesten alle distributører slutter å kjøpe produktene idet de avslutter sin distributørstatus. Det er mange som har blitt sittende igjen med et stort lager med produkter som de har kjøpt for å være kvalifisert men ikke forbrukt. Det har vært gjort forsøk på å selge MLM-produkter på eBay og ofte må man ned på 10 % av vanlig pris før man får solgt.

Myte 24: Det er ikke noe stort problem at man kan tape noen tusenlapper på MLM, man ville nok ha brukt disse pengene på noe annet unødvendig likevel.

Fakta: Mange taper langt mer på MLM, enkelte flere hundretusen. Dersom det er OK å tape penger så lenge man ikke er helt avhengig av dem for å overleve, kunne man like gjerne ha legalisert lommetyveri med en gang.

Myte 25: De som kritiserer MLM er misunnelige, kommunister og forkjempere for janteloven.

Fakta: Studerer man fakta om MLM er det absolutt ikke grunnlag for misunnelse. MLM spiller i hovedsak på menneskets grådighet, og ofrene for MLM har ofte lav forretningsforståelse og mindreverdighetskomplekser. Saklig kritikk mot en forretningsmodell som er matematisk programmert til å produsere tapere kan ikke bortforklares med janteloven.

Myte 26: De fleste MLM-selskaper er åpne og ærlige om sin forretningsmulighet.

Fakta: Mange MLM-selskaper har svært infløkte kompensasjonsplaner som er designet for å lure potensielle distributører til å tro at man møter et vell av inntektsmuligheter, mens disse i realiteten bare er med på å forflytte enda større del av inntektene oppover i hierarkiet. Det finnes derimot noen MLM-selskaper som publiserer nøkkeltall som gjør at man kan regne ut hva en gjennomsnitts distributør mottar i provisjon, og alle disse tallene bekrefter påstanden om at det er ytterst få som i det hele tatt tjener penger. På den annen side er det svært mange MLM-selskaper som dukker opp uten at man kan finne ut hvem som står bak.

Myte 27: Det er mange som registrerer seg kun fordi de liker produktene.

Fakta: Den store majoritet lokkes av forretningsmuligheten, produktene er underordnet. I de fleste MLM-selskaper utgjør kvalifiserende salg til distributører mer enn halvparten av omsetningen.

Myte 28: Man trenger bare å rekruttere 3 personer under seg for å tjene penger.

Fakta: Den typiske distributør rekrutterer ingen nye distributører under seg, og gir opp etter et halvt år. Å etablere en stor downline er like vanskelig som å fylle et badekar uten at proppen er satt i. Distributørene du har klart å verve vil normalt forsvinne like fort som du klarer å verve flere. Har man blitt vervet til et selskap som er inne i fasen “kontinuerlig kollaps” er det tilnærmet umulig å etablere noen betydelig downline.

Myte 29: I MLM bygger man langsiktige og varige forretningsrelasjoner.

Fakta: MLM-bransjen er full av personer som hopper fra den ene muligheten til den andre. Den personen du vervet for et halvt år siden kan plutselig finne på å lokke med seg alle “dine” distributører over til hans eller hennes nye forretningsmulighet.

Myte 30: MLM er blitt en stueren og anerkjent forretningsmodell.

Fakta: MLM-bransjen er gjennomsyret at pyramidespill, søksmål, skatteunndragelser, kvakksalveri og brudd på markedsføringsloven. Mange MLM-selskap er etablert av straffedømte og konkursryttere. Mange selskaper har forbindelser til nyreligiøsitet som Scientologi eller Kabbala, eller de står i ledtog med tyngre kriminelle miljøer. Ved å delta aktivt i MLM-nettverk kan man raskt vikle seg inn i ett nett av løgner, illusjoner og hjernevask, og man risikerer å havne i kompani med kriminelle. MLM har generelt ingen anerkjennelse som forretningsform i fagmiljøer.

Myte 31: Det koster svært lite å drive en MLM-forretning i forhold til en vanlig franchise.

Fakta: Tilsynelatende er det rimeligere å starte opp med MLM enn en franchise. Men sammenligningen er villedende og det finnes mange andre muligheter til å starte opp et eget firma som ikke er franchise. Ved oppstart av MLM betaler man gjerne for en registreringsavgift og en oppstartspakke, og deretter har man månedlige kostnader i form av deltakeravgifter eller minimumskjøp for å være kvalifisiert. I tillegg kommer alle kostnader til telefoni, kjøring, annonsering, forsendelser osv. Man kommer fort opp i 50.000 kr før man enten begynner å tjene penger eller skjønner at dette ikke fungerte. I tillegg kommer tiden man har brukt på dette.

Myte 32: Mitt selskap har en helt unik kompensasjonsplan som er markedets beste som gjør at det ikke kan sammenlignes med andre MLM-selskaper.

Fakta: Det finnes tusenvis av MLM-selskaper som slåss om å nå frem til de samme potensielle distributørene, og det å skille seg ut som unik er en utbredt strategi. Det finnes mange krumspring man kan gjøre med en kompensasjonsplan som gjør at den fremstår som unik, uten at det nødvendigvis eliminerer pyramideeffekten og det faktum at storparten av dem som deltar vil tape penger. Det ville være enkelt å finne 20 selskaper som alle påstår at deres kompensasjonsplan er den beste. Nu Skin markedsfører sin kompensasjonsplan med slagordet “The difference demonstrated”, samtidig som de publiserte nøkkeltall viser at den gjennomsnittlige provisjonsutbetalingen til en aktiv distributør er ganske likt det man må betale for å være kvalifisert for provisjon. Og de aktive distributørene utgjør altså 13 % av alle distributørene. Om kompensasjonsplanen er unik, er resultatet fortsatt at de aller fleste taper penger.

Myte 33: Den norske stat har gjennom oljefondet eierskap i mange MLM-selskaper, hvilket må bety at dette er solid forretning. Donald Trump har også karakterisert en investering i et MLM-selskap som den beste investeringen han noen gang har gjort.

Fakta: Oljefondet har investert penger i svært mye forskjellig, og det finnes mange etiske betenkeligheter ved investeringene som gjøres. Det at oljefondet og Donald Trump tjener penger på aksjer i disse selskapene betyr nødvendigvis at moderselskapet tjener penger. Hvordan disse tjenes og hvorvidt distributørene tjener penger er ikke en vurdering som oljefondets investeringsrådgivere gjør, og man kan heller ikke si at den norske stat går god for forretningsmodellen som benyttes.

Myte 34: Det er svært få forbrukerklager på MLM-selskaper, hvilket betyr at MLM-bransjen nesten utelukkende har fornøyde kunder.

Fakta: Når et offer for et pyramidelignende MLM-selskap innser å ha tapt penger, har man nok lyst til å få stoppet dette, men fordi man selv har gjort iherdige anstrengelser for å lure flere personer, er frykten at man selv kan bli rammet hvis man rapporterer tilfellet. Man har ofte også freidig løyet til familie og venner om sin suksess (man skulle oppnå en gang), og da ønsker man minst mulig oppmerksomhet. Man blir også fortalt at dersom man ikke lykkes, så er det ens egen feil, ikke selskapets. Det er gjort undersøkelser på dette i USA som har vist at omfanget av forbrukerklager som gjelder MLM ligger på 0,5 % i forhold til andre typer forbrukerklager. Det finnes også eksempler på at etterforskning av gigantiske pyramidespill har blitt lagt bort av politimyndigheter grunnet fravær av forbrukerklager.

Myte 35: I MLM jobber alle i team.

Fakta: Et av MLM-konseptets store paradokser er at straks man har skaffet seg en kunde (dvs. en ny ditributør) har man også skaffet seg en konkurrent. Om din upline påstår at du skal få all mulig hjelp til å lykkes, er det ikke nødvendigvis oppriktig ment.

Myte 36: I mitt MLM-selskap er det flere personer som har tjent millioner og har flere tusen distributører under seg uten at de hadde erfaring med nettverkssalg fra før, hvilket beviser at dette er en forretning som alle kan lykkes med.

Fakta: Dersom noen allerede har vervet flere tusen distributører under seg, betyr det at du har tusenvis av konkurrenter som kjemper i det samme markedet som deg, hvilket gjør det enda mer usannsynlig at en fersk distributør vil gjøre suksess i konkurranse med tusenvis av etablerte distributører. For personer med sunn forretningsforståelse er slike suksesshistorier mer avskrekkende enn tiltrekkende.

Myte 37: Alle selskap som er medlem av Direktesalgsforbundet eller Direct Sales Association er seriøse og driver ikke med pyramidespill eller villedende markedsføring.

Fakta: Medlemskap i disse organisasjonene har vist seg å ikke være noen garanti for å ikke bli lurt. Flere av selskapene som er medlem av Direktesalgsforbundet er helt opplagte pyramidespill der minst 98 % av deltakerne taper penger. Dette gjelder f.eks. Tahitian Noni og Nu Skin.

Myte 38: Ved å jobbe med MLM forbedrer man ikke bare sin økonomi, man utvikler også sin personlighet og blir et bedre menneske.

Fakta: Det som foregår i MLM-miljøene har mange likhetstrekk med religiøse sekter der medlemmene forføres og hjernevaskes til å tro at det skal bli rike, og at nettverkstoppene er ufeilbarlige og uimotsigelige forretningsgenier. Mange blir oppfordret til å bryte kontakten med familie og venner som kritiserer MLM-konseptet, fordi disse er misunnelige “dreamstealers” som ikke ønsker at man skal bli rik. Mange utvikler MLM-avhengighet som en slags spillegalskap, og selv om de taper mye penger i et konsept blir de gjerne med over til neste “eventyr” når deres mentor skifter beite. Det er ikke uvanlig at personer kan ha deltatt i 10 forskjellige konsepter og tapt penger på alle 10, men fortsatt er varme forsvarere av MLM. Man står altså ikke bare i fare for å tape penger i MLM, man risikerer også å tape sitt sosiale nettverk, og man kan gjøre stor skade på sin personlighet ved å ofre sin etikk og integritet i forsøket på å tjene penger for enhver pris. Mange opplever depresjoner når sannheten går opp for dem, og MLM-bransjen har mange liv på samvittigheten, både i form av selvmord blant deltakere som har satset over evne, og personer som har valgt bort konvensjonell legebehandling til fordel for “mirakelkurer” markedsført via MLM.

Myte 39: Det er mye høyere terskel for å bli lurt av en MLM-selger enn i en vanlig butikk, fordi i MLM kjøper man nesten alltid av noen man kjenner.

Fakta: Når den man skal selge produktene til også har som hovedmål å tjene penger på å videreselge produktene (dvs. verve flere distributører), er det langt lavere terskel for å få denne til å tro på de mest fantastiske påstander om produktet sammenlignet med en kjøper i en vanlig butikk som ikke har andre interesser enn å få mest mulig for pengene.

Myte 40: MLM vil oppleve en mangedobling de neste 10 årene, og er en forretningsform som er immun mot store økonomiske kriser.

Fakta: Det er godt dokumentert at pyramidespill alltid får en oppsving i tider med økonomisk nedgang ved at folk i desperasjon søker alternative inntektsmuligheter. Det er derimot ingenting som tyder på at MLM-bransjen vil mangedoble seg de neste årene. Mange store og etablerte MLM-selskaper har opplevd betydelig tilbakegang de siste to årene, både i Norge og i USA.

10min.no sier…
Les også artikkelen Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik? som ser mer på detaljene på hvem som tjener penger på MLM.

Relaterte sider:

1. Kyani – helserevolusjon eller pyramidebløff?
2. Acai, supermat, antioksidanter og lureri
3. CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?

Hasse Andre Johnsgård ser ut til å være den som har klart seg best. Han hadde imidlertid en god inntekt fra en ordinær jobb før han startet med CCP og sluttet ikke umiddelbart i denne jobben når han startet med CCP. Skattelistene viser at Johnsgård hadde en skattbar inntekt på 512 576 kr i 2008 (før CCP) og en skattbar inntekt på 481 566 kr i 2009 (etter CCP). Det er en nedgang på 31 010 kr.

Per Gunnar Hoem hadde en skattbar inntekt i 2008 på 810 kr. I 2009 var denne krympet til 142 kr. Det kunne tenkes at Hoem samlet inntektene i et selskap, men han driver ikke noe selskap i Norge, så hvor har pengene fra CCP og WMI blitt av?

Carl Harald Krystad hadde en skattbar inntekt i 2008 på 370 036 kr. I 2009 var denne sunket til 331 036 kr. Krystad er forøvrig den som har mottatt brev fra Lotteritilsynet.

Ronny Enoksen Kortgård hadde en skattbar inntekt i 2008 på 206 6674 kr. I 2009 var denne økt til 220 071 kr. Han påstår på sin nettside brainntekthjemmefra.com at “våre beste konsulenter tjener flere hundre tusener kroner per måned“. Etter Kortgårds inntekt å bedømme er han langt fra de beste…

Bloggen Faraos gravkammer har regnet ut følgende inntektsvekst for CCP / WMI medlemmene:

I en sammenligning av personer som ble medlemmer før 15. november 2009, har disse en gjennomsnittlig skattbar inntekt på 204.362 kr i 2008 og 209.114 kr i 2009. Det er 2,3 prosent økning på ett år. Den øvrige befolkningen har opplevd en økning på 4,4 prosent i samme tidsrom, dvs. at den jevne nordmann har hatt dobbelt så høy lønnsvekst som et gjennomsnittlig CCP / WMI medlem fra 2008 til 2009. I 2008 lå medlemmene 11 prosent bak landsgjennomsnittet, mens de i 2009 lå 13 prosent bak.

Dersom man kun ser på dem som ble medlemmer i april 2009 eller tidligere, så er gjennomsnittsinntekten for 2009 under 185.000. Med bakgrunn i skattelistene kan man altså konkludere med at jo tidligere man ble medlem av CCP, jo mindre tjente man i 2009.

Dette er selvsagt ikke en sammenligning som sier alt om inntekten til medlemmene. Vi kan f.eks anta at personer som blir rekruttert til slike konsepter har lavere inntekt enn gjennomsnittet i utgangspunktet og at man ikke har vert medlem hele året. Uansett gir tallene en indikasjon på at man ikke får rekordhøye inntekter over natten ved å være med i dette konseptet. Dette er ikke overraskende i forhold til hva vi vet om MLM generelt. I gjennomsnitt taper 99,95 % av alle deltakere i MLM konsepter penger på å delta.

Media omtale
CCP og WMI har fått flere artikler i media den siste tiden. E24 omtalte konseptet den 07.10 under overskriften “I pyramidelovens gråsone“. Her får vi vite at konseptet har  ca 1 100 medlemmer i Norge. Lotteritilsynet siteres: “Totalinntrykket Lotteritilsynet sitter igjen med er at disse selskapene opererer i en gråsone av pyramidebestemmelsen i lotteriloven § 16. (…) Blant annet stammer mye av medlemmenes inntekter fra salg av medlemskap og startpakker kombinert med det som fremstår som til dels overprisede varer“.

08.10 omtaler E24 Lotteritilsynets brev til en av deltakerne i WMI der tilsynet krever svar på 9 spørsmål ang. WMI. Bl.a. informasjon om verdien av produktene som tilbys, innmeldingskostnader og provisjonssystem.  Les hele brevet her.

11.10 omtalte hegnar.no en sak der advokat Hans Petter Hellerøy, på vegne av sin klient, har skrevet et brev til personen bak bloggen Faraos gravkammer. I brevet truer advokaten med politianmeldelse og erstatningssøksmål om ikke kritikken av WMI og CCP konseptet opphører. Heldigvis har ikke bloggeren latt seg skremme av denne aggressive fremferden. Bloggen er fremdeles aktiv og poster fremdeles viktig kritisk informasjon vedrørende konseptet. Les brevet fra Hellerøy her.

Graf: faraosgravkammer.blogspot.com

Rekrutteringen bremser opp
Faraos gravkammer mener å vite at rekrutteringen til CCP og WMI er bremset kraftig opp i løpet av 2010. Jmf. graf til høyre. I september / oktober 2010 hadde WMI 1 100 medlemmer i Norge og 15 000 på verdensbasis. Dette er tall som kommer fra WMI selv og inkluderer antagelig ikke aktive medlemmer. I Norge hadde CCP ca. 4 00 medlemmer i januar 2010. Pr. oktober 2010 er dette antagelig langt lavere da promoteringen har vert mindre det siste halve året.

Konklusjon
Inntekter som ikke står i står i stil med lovnadene, fallende rekruttering, produkter som aldri har hatt noen vesentlig verdi og økt oppmerksomhet fra media og Lotteritilsynet vil dra i retting av at dette konseptet blir mindre attraktivt i fremtiden. Mange av de involverte personene vil da sannsynligvis gå over i andre lignende konsepter.

Relaterte sider:

1. CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi
2. CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?
3. Hva er sjansen for å vinne i lotto?

Foto: Christa Richert, sxc.hu

I en studie nylig utført i USA har forskeren Ray Chetty brukt økonomisk teori for å regne ut hvor mye en god førskolelærer bør tjene. Bakgrunnen for studie er at man har prøvd å finne ut hvor mye høyere fremtidig  inntekt barna vil ha om de har en god førskolelærer i forhold til en gjennomsnittlig en. Studiet viste at en svært god føreskolelærer bør tjene 320 000 $, tilsvarende ca, 2 millioner norske kroner i året.

Det er blitt gjort mange studier av hvilken effekt det man lærer i barnehagen har senere i livet. De fleste studier har konsentrert seg om hvilken effekt dette har på senere skolegang. Disse studiene har vist at gode lærere kan ha en stor effekt på kort sikt. Men virkningen har en tendens til å falme. Ved ungdomskolealder scorer barn som har hatt en svært god opplæring i barnehage og tidlig skolegang bare marginalt bedre på tester enn andre barn. Dette har ført til at mange har undret seg over hvor mye forskjell gode skoler og gode lærere egentlig kan gjøre.

Studiet til Ray Chetty har konsentrert seg om hvilken effekt barnehagen har for det voksne liv. I studiet har han fulgt 12 000 barn fra 1980 tallet og frem til i dag. Som andre studier har vist fant Chetty ut at noen førskolelærere er i stand til å hjelpe barna langt mer enn andre. Videre viste resultatene at effekten av dette stort sett forsvant ved ungdomsskolealder. Det oppsiktsvekkende med studiet var i voksen alder ble effekten igjen synlig. Barn som hadde lært mer i barnehagen;

• hadde større sjanse for å ta høyere utdanning,
• hadde mindre sjanse for å bli enslige forsørgere,
• tjente 7 000 kr mer i året.

Effekten av det å lære mer i barnehagen ser også ut til å øke med alderen.

Chetty anslår at en førsteklasses førskolelærer er verdt ca $ 320 000 i året, eller 7 ganger mer enn de tjener i USA i dag. Det er nåverdien av de ekstra pengene som en “klasse” i barnehagen kan forvente å tjene gjennom livet. Dette anslaget tar ikke hensyn til sosiale gevinster, som bedre helse og mindre kriminalitet.

Les mer om studiet i The New York Times.

Media: vg

Er førskolelærernes innvirkning på barna våre for lite satt pris på? – Legg igjen en kommentar!

Relaterte sider:

1. Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?
2. Acai, supermat, antioksidanter og lureri
3. Hvor stor er risikoen for spontanabort?

Acaibær. Foto: Ronaldo Salame, sxc.hu

Kort fortalt: Les om den nye trenden innen helsekost, hvorfor du klarer deg uten, og om produsenter som melker godtroende forbrukere.

Açaíbæret er en steinfrukt, på størrelse med små moreller, som vokser vilt i Amazonas i Brasil. Indianerne i regnskogen har tradisjonelt brukt bæret som en viktig del av sitt kosthold p.g.a. det høye næringsinnholdet. De siste årene har bæret blitt populært som helsekost i USA. Særlig etter at Oprah Winfrey omtalte bæret som “supermat“, blant annet på bakgrunn av det høye innhold av antioksidanter. I USA er bæret en viktig del av juicen som MLM konseptet MonaVie selger. Daglig inntak av denne juicen skal i følge tilhengerne kunne forebygge og kurere en rekke lidelser. I Norge har produkter med acaibæret først nylig kommet på markedet og fått omtale av media. Bør du grave dypt i lommene for å få tak i dette eksotiske bæret, eller kan du oppnå samme nytten med å spise langt billigere frukt?

Acaibæret høstes fra acaipalmen, som bærer 2 avlinger i året. Det lilla bæret er 2,5 centimeter i diameter og vokser i klaser på 500 – 900 bær. Smaken er beskrevet som en blanding av bjørnebær og kakao. Ettersom bæret er svært skjørt kan det ikke eksporteres som hele bær, men må omdannes til puré og fryses ned. Det er denne purén som blir brukt i juice og andre produkter i salg i Norge. 

Næringsgrunnlag i fare
Bæret er tradisjonelt benyttet som en viktig næringskilde blant flere indianerstammer i Brasil. En undersøkelse gjort blant indianerstammen Caboclo viser at acaibæret utgjør opp til 42 % av det totale matinntaket i stammen. Etter at acai ble populært i USA har prisen 60 doblet seg fra år 2000 til 2009. I en artikkel på bloomberg.com hevdes det at etterspørselen fra USA frarøver indianerne et næringsgrunnlag de har vært avhengig av i generasjoner. 

Rising U.S. sales of acai are depriving Brazilian jungle dwellers of a protein-rich nutrient they’ve relied on for generations. U.S. consumers are turning a typical poor people’s food into something like a delicacy. – Bloomberg.com 

Rik på antioksidanter
 

Acaipuré. Foto: Filipe Frade, sxc.hu

Acaibæret forringes raskt etter innhøsting og må derfor frysetørkes eller konserveres som juice. En utfordring er da at selv om bæret i utgangspunktet har et høyt antioksidantinnhold så er det vanskelig å ivareta det samme høye innholdet i sluttproduktet som når deg som forbruker. En undersøkelse gjort av den Australske forbrukerorganisasjonen Choice viser f.eks at RioLife sin acaijuice inneholder 1/3 så mye antioksidanter som et vanlig eple. 

Hva hjelper antioksidanter mot?
Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer. Oksidasjon er en kjemisk reaksjon, der elektroner overføres fra friske molekyler til andre, oksiderende stoffer. Et eksempel på oksidasjon er et eple som skjæres i to og blir brunt. Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som kan få konsekvenser på cellenivå. (*) De fleste levende organismer har derfor et komplekst system av antioksidanter som balanserer de kjemiske prosessene. Lave nivåer av antioksidanter i kroppen kan føre til skader på cellene eller at celler dør. 

Flere tidlige studier antydet at det var en fordel å ta tillegg av antioksidanter. Men flere store studier den senere tid har kommet frem til at det ikke er noen målbar positiv effekt, og at det tvert i mot kan være skadelig. Det er påvist at det ikke forlenger forventet levealder å ta tillegg av antioksidanter.  

“there remains no physiological evidence that (…) ORAC has any relevance in the human body. On the contrary, research indicates that although polyphenols are good antioxidants in vitro, antioxidant effects in vivo are probably negligible or absent.” – Wikipedia 

“Although initial studies suggested that antioxidant supplements might promote health, later large clinical trials did not detect any benefit and suggested instead that excess supplementation may be harmful.” – Wikipedia 

Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1) (2). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (1) (2). 

En metaanalyse av 134 studier, med over 450 000 deltakere, konkluderte med at det ikke er bevist at økt antioksidant inntak reduserer dødeligheten eller forebygger ulike sykdommer eller lidelser. Les hele rapporten her. Oppsummert kan vi da konkludere med at det er svært tvilsomt at et vanlig menneske har noen form for helsegevinst ved økt antioksidant inntak. 

(There is) “No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases” – Cochrane Collaboration 

“There is widespread scientific agreement that eating adequate amounts of fruits and vegetables can help lower the incidence of cardiovascular disease and certain cancers. With respect to antioxidants and other phytochemicals, the key question is whether supplementation has been proven to do more good than harm. So far, the answer is no” – Quackwatch.org 

Acaibæret kan hjelpe mot alt?
På nettsiden til pureacai.no kan vi lese at deres acaijuice bl.a. vil; ”gi deg energi og styrke, mentalt fokus, hjelpe mot tidlig aldring, forebygge hjerte og karsykdommer og kreft, hjelper mot hudsykdommer, styrke imunforsvaret og rense kroppen for gifter.” 

Alle påstandene, foruten en, står udokumentert. Nettsiden lenker til en laboratoriumstudie av hvilken effekt acai har på kreftceller. Resultatet av studien har ingen relevans til acaibæret sine egenskaper i en menneskekropp. Det er også verd å merke seg at en av forskerne bak studiet, Susan Percival, får midler fra  National Safety Associates, et MLM selskap som selger tvilsomme vitamintilskudd. 

Påstanden om at produktet skal rense kroppen for gifter bygger på den udokumenterte forutsetningen at det er vanlig at det finnes giftstoff i vanlige mennesker som kroppen ikke klarer å ta hånd om. Kroppen har allerede et utmerket organ for dette, nemmelig leveren. Den trenger ikke hjelp av acaijuicen for å klare jobben sin. I de sjeldne tilfellene man har blitt utsatt for en forgiftning må man ta kontakt med lege og få kontrollert behandling. (Denne påstanden ble etter hvert fjernet når 10min.no tok kontakt med pureacai.no)

Pureacai.no siterer Dr. Richard Cutler: “Mengden av antioksidanter i kroppen din er direkte proposjonelt med hvor lenge du lever“. Cutler har en sterk egeninteresse i denne påstanden. Han har stiftet et selskap som selger utstyr for måling av antioksidantnivået i kroppen. Han arbeider også som konsulent for flere lignende selskaper. Sitatet er vidstrakt brukt av nettsider som selger ulike mirakelkurer.  Jeg har ikke klart å slå fast hvor sitatet opprinnelig kommer fra, men trolig har det sin bakgrunn i en studie Cutler gjorde i 1997. Selv om man på 1990 tallet mente det var en sammenheng mellom økt antioksidant inntak og helse, så vet man nå at dette ikke er tilfelle. 

Stive priser
Et abonnement med acaijuice hos pureacai.no koster opp mot 1 450 kr pr. mnd pr. person og trekkes automatisk fra ditt kreditkort. Man kan ikke stoppe abonnementet før etter 3 mnd. For mange lignende produkter av denne typen har det vist seg svært vanskelig å stoppe abonnementet. Det trenger ikke være tilfelle med pureacai.no. 

Med på kjøpet får man boken Antioksidantbomben ACAI, skrevet av Alexander Schauss. Schauss er også kjent for å ha forfalsket sine universitetspapirer som gjorde ham til påstått ernæringsekspert. Han ble arrestert i 1989 for å være i besittelse av ulovlige medisiner og utstyr på sin klinikk. 

På kant med regelverkt?
Legemiddelloven hvor § 20 lyder; “Det er forbudt i reklame (…) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (…) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.” I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.

Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Så langt er 8 av 416 påstander som EFSA har vurdert blitt vurdert som vitenskapelig dokumentert.

Markedsføringslovens §1-3 lyder; “Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.”

Food and Drug Administration (FDA) i USA har ved flere anledninger gitt advarsler til nettsteder med lignende påstander som pureacai.no (eksempel). Videre har The Center for Science in the Public Interest (CSPI) i USA utalt i en sak om et acaiprodukt at det er ”total lack of evidence that the product works” og “If Bernard Madoff were in the food business, he’d be offering ‘free’ trials of açai-based weight-loss products. 

Pureacai.no
Nettsiden pureacai.no er registrert på Marius Sevaldsen. Nettsidene er designet av Sevaldsen sitt personlige foretak Sevdesign. Telefon nr. som oppgis på nettsiden er registrert på Pure Acai NUF, en underavdeling av det engelsk selskapet Pure Acai LTD.  Pure Acai NUF  drives og kontrolleres antagelig av Arild Dypvik (40) og Marius Sevaldsen (31). Eierstrukturen er antagelig valgt for å unngå kapitalinnskudd og revisjonsplikt i Norge. Selskapet hadde i 2008 en omsetning på 12 000 kr og et underskudd på 26 000. Regnskapet for 2008 ble levert etter at den fastsatte fristen var gått ut.  

Sevaldsen forteller i en svært hyggelig e-post at produktet skal ha god effekt på eksem og psoriasis. Han kan dessverre ikke vise til noen studier som tilsier at det faktisk er slik, eller hvordan produktet i så tilfelle skulle virke. Videre mener Sevaldsen at arbeidene til Strauss ikke er mer kontroversielle enn arbeidene til andre forskere og at disse er blitt kontrollert av en norsk ernæringsfysiolog.  Sevaldsen viser også til at det er vitenskapelig bevist at antioksidanter er viktige. Dog, det er ikke poenget. Spørsmålet er om det er bevist at det gir en effekt å ha et høyt inntak av antioksidanter. Forskningsresultatene nevnt ovenfor tilsier at det ikke har en slik effekt. Til slutt nevner Sevaldsen at nettsiden er under konstant bearbeidelse og endringer blir vurdert fortløpende.

Konklusjon
Det finnes ingen forskning som tyder på at acai er et mirakelbær eller gir en fantastisk helseeffekt. Det skulle ikke være noen helsemessig grunn til å velge et acaiprodukt fremfor langt billigere frukt og grønnsaker. Acaiproduktene er derimot forbundet med MLM distribusjon og abonnementsordninger som er vanskelig å avbryte. Om du er urolig for noen av tilstandene acaiproduktene påstår de skal forebygge eller kurere så snakk med legen din for å få råd om behandling som gir dokumentert effekt. 

Media: vg

Hva mener du? – Legg igjen en kommentar!

Relaterte sider:

1. 40 MLM myter du må forstå før du begynner med MLM
2. Kyani – helserevolusjon eller pyramidebløff?
3. CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?

Grafikk: Svilen Milev, sxc.hu

CarbonCopyPro (CCP) kom for alvor til Norge i starten av 2009. Siden den tid har 3 bakmenn rekruttert hundrevis av nordmenn inn et konseptet som lærer dem lite annet enn å lure andre.  

Opplæring uten resultater?
Vi må kunne anta at det nå er flere hundre deltakere i CarbonCopyPro i Norge. En del av “produktet” som CCP selger er opplæring i markedsføring av CCP i Google. Det må da være svært flaut at de 2 øverst plassene på søkeordet “carboncopypro” i Google sitt søk de siste 6 mnd. tilhører sider som ikke selger CarbonCopyPro.

En av sidene er 10min.no sin første bloggpost om saken, CarbonCopyPro – Pengemaskin eller lureri? 10min.no har ikke aktivt gjort noe som helst for å havne øverst. Jeg tviler også på om webforumet har gjort noe. Det betyr at 2 nettsider som ikke en gang prøver å havne øverst gjør det bedre enn flere hundre som har betalt for “undervisning” i nettopp dette. Er dette en opplæring du er villig til å betale penger for? 

xpromember skriver i webforumet.no; Som en tidligere medlem av carboncopypro kan jeg herved bekrefte følgende; Carboncopypro`s utdanningsplattform er av det mest kronglete slag det kan tenkes. Det gis ingen dyp utdanning innen internett markedsføring. Årsaken til det er ingen av dem har noe særlig forståelse av hva markedsføring dreiser seg om. (…) Det du betaler for er medlemskap i en gutteklubb. 

Nettsider uten informasjon
En av fellesnevnerne til de mange nettsidene som pusher konseptet er at de totalt mangler informasjon om hva konseptet går ut på. Man får gjerne vite at man kan bli styrtrik uten noen som helst forkunnskaper, men man må betale 300 kr før man får vite hva konseptet går ut på. Dette for at selgeren skal “få bekreftet at du seriøs”. 

Mange av nettsidene er så dårlige, fulle av skrivefeil og inneholder så lite informasjon at en skulle tro at eierne har sovet i sine egne markedsføringstimer. 

Ingen verdiskapning
Svein Kjærvik oppsummerte det hele svært treffende i en kommentar etter den først artikkelen her på 10min.no; 

Grunnpilaren i all foretningsdrift er verdiskapning. Ingen verdiskapning ingen inntekt. I produksjon og handel tilfører vert ledd litt mer verdi til produktet. Enten ved en verdiøkning i produksjonskjeden eller i kunde og salgskjeden. Hvis man klarer å tjene penger uten å skape tilsvarende verdier må jo noen sitte igjen med mindre verdier en de har tilført systemet. Hvis en selger muligheten til å selge kurs i markedsføring av samme kurs, hvor skjer verdiskapningen? Hvis det ikke skjer verdiskapning i et system må deltagerne i systemet tilføre de verdiene som omsettes i systemet. Da er det å regne som et spill. 

Kolbjørn Moe er en av dem som markedsfører konseptet gjennom sin nettside jobbesmart.net og kolbjornmoe.com. Han skriver bl.a. om seg selv på nettsiden: “Min arbeidserfareing er variert – fra lærer i regnskap og økonomiske fag til i dag å være eier og leder av en resturantbedrift.” Til tross for gjentatte henvendelser til Moe har det ikke lyktes å få hans kommentar bl.a. på om han mener at CCP er i henhold til de etiske rettingslinjer som gjelder for regnskapsførere.

3 bakmenn i Norge
Deltakerne i CCP i Norge er i hovedsak rekruttert av 3 bakmenn som opererer hver for seg. Disse har dannet hver sine team og har noe forskjellig tilnærmingsmåte for å dra nye mennesker med.

Lena Bjorna (36) har base i Los Angeles og hevder hun har flere tusen mennesker under seg fra 170 land. Hun er en karismatisk dame som bl.a skryter av at hun er personlig kristen og har vert statist i tvserien 24.

Hasse Andre Johnsgård (31) driver nettsiden carboncopypro.no og teamtrening.com. Johnsgård har adoptert en alle skal med filosofi, og har omtrent 200 personer under seg. I tillegg til å pushe CCP så selger han også nettsider og webutvikling til folk. Utvalget kan man se på nr1web.no. Johnsgård startet å jobbe med CCP på fulltid i april 2010 i følge bloggen hasseandre.net. Han hadde en skattbar inntekt på 512 576 kr i 2008.

Per Gunnar Hoem (48) driver nettstedet copypromoney.com. Hoem hadde en skattbar inntekt i 2008 på 810 kr. Hoem var tidligere daglig leder i et selskap i Sverige som drev med eiendomsutvikling. Selskapet gikk konkurs og Hoem gikk under jorden i følge denne avis artikelen.

Johnsgård og Hoem startet med CCP i Norge uavhengig av hverandre i februar/mars 2009. 10min.no ser frem til at skattetallene for 2009 skal offentliggjøres.

Har du blitt lurt av CarbonCopyPro? – Legg igjen en kommentar!

Relaterte sider:

1. CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?
2. WMI og CarbonCopyPro (del 3): Tallenes tale
3. Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?

Jeg har forståelse for at det gjerne kan være sårt for fedre som ikke bor sammen med barnet sitt at barnet ikke kaller en pappa, og/ eller kaller mors nye samboer for pappa. Dette er dog et “problem” som en som voksen må løse i forhold til seg selv, ikke at det er noe galt med barnet. Eksempler på fedre som skyver problemet over på barnet kan man f.eks lese om her. Dette er selvfølgelig ikke optimalt og kan tenkes å føre til mange negative konsekvenser senere i livet.

Jeg leste et notat fra den amerikanske psykologen Gerald Deskin som i korte trekk mener at barn ikke bør tiltale foreldrene sine med deres fornavn av den grunn at barnet da ikke lærer sin plass i samfunnet. Dette vil videre føre til at barnet ikke respekterer autoriteter. Manglende respekt for autoriteter vet vi igjen fører en inn på en bratt nedoverbakke mot avgrunnen…

Parents need to clarify very early in a child’s life that their role is different from that of their friends, even though the relationship often can be “friendly.” It is not just a matter of formality, but a respect for each other’s roles. In a good way, children need to be taught to respect their parents’ roles as care givers and authority figures in a quite different way than they relate to friends.

Jeg har ikke funnet en eneste undersøkelse eller seriøs forskning som tilsier en slik årsakssammenheng. Det er dog mange som mener at barn bør tiltale sine foreldre med tittel (mor /far) og andre voksne med tittel eller etternavn. Jeg mistenker dette for å være lengsel etter den rådende etiketten på 50 tallet. Ikke at det er en årsakssammenheng mellom hvilke barn som vokser opp til å bli narkolanger og hvilke som blir leger.

En blogger peker på at det å bli tiltalt med fornavn indikerer at man både er far og venn. Det kan være et poeng. Mange påpeker også at det er en naturlig del av barnets utvikling. Jeg sover godt om natta.

Hva mener du? – Legg igjen en kommentar!

Relaterte sider:

1. Hvor stor er risikoen for spontanabort?
2. Hva er sjansen for å overleve som ekstremt prematur?

Foster i 8. svangerskapsuke. Foto: Lunar caustic

Når graviditeten blir avbrutt gjennom spontanabort sitter foreldrene ofte igjen med en vond følelse og mange spørsmål. Årsaken til at nettopp du opplevde en spontanabort forblir i de fleste tilfeller ikke oppklart. Fra helsepersonell og familiemedlemmer får man gjerne høre at spontanabort er noe nesten alle kvinner opplever gjennom livet.  Er det egentlig slik at nesten alle kvinner opplever dette og finnes det noen faktorer som øker risikoen for spontanabort?

En spontanabort regnes som svangerskap som går til grunne innen 22. svangerskapsuke. 85 % av spontanabortene skjer i første trimester, altså i løpet av de første 12 ukene i svangerskapet. 

Risikoen for spontanabort
Man antar at ca. 30 % av alle påbegynte svangerskap ender i spontanabort. Halvparten av disse vil skje så tidlig at man ikke rekker å finne ut at man er blitt gravid. Aborten vil da oppleves som en noe forsinket og kraftig menstruasjon. Innen kvinnen rekker å oppdage at hun er gravid har risikoen for spontanabort sunket til 15 %. Fra den 6. svangerskapsuke er det mulig å ta ultralyd for å finne ut om svangerskapet er inntakt. En slik undersøkelse er noe man må betale for selv om man ikke har hatt gjentatte spontanaborter. Dette koster gjerne i underkant av 1 000 kr. En slik undersøkelse viser bl.a. om hjertet til fosteret slår. Om alt er i orden i 8. uke er risikoen for spontanabort sunket til 5 %.

Oppsummert kan vi da sette opp følgende tabell over risiko for spontanabort:

• 25 – 30 % risiko fra unnfangelse
• 15 % sjanse fra ca. uke 3.
• 8 % sjanse fra uke 6.
• 5 % sjanse fra uke 8
• 2 % sjanse fra uke 9
• mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke.

Vanligste årsak
60 % av alle spontanaborter skyldes kromosonfeil ved fosteret som gjør at det ikke er levedyktig. Dette er en trøst for mange, at spontanaborten kun er naturen selv som ordner opp. 95 % av alle graviditeter med kromosomfeil ender i spontanabort. Det fleste kromosomfeil har ingenting å gjøre med foreldrene. 

Risikofaktorer
Sjansen for spontanabort øker med alderen til kvinnen. En undersøkelse viser f. eks at sjansen for spontanabort er 6,4 % når kvinnen er under 20 år og 41 % når kvinnen er over 45 år.

Vi kan oppsummere resultatene fra flere undersøkelser [1], [2], [3], [4] med at risikoen for spontanabort er;

• 200 % større om kvinnen trener mer enn 7 timer i uken.
• 81 % større om barnets far røyker mer enn 20 sigaretter om dagen.
• 73 % større om man ikke bor sammen med en fast partner.
• 72 % større om kvinnen har en BMI lavere enn 18,5.
• 66 % større om faren til barnet ikke er faren til kvinnens første barn.
• 60 % større om barnets far er over 40 år.
• 70 % mindre om man opplever morgenkvalme.
• 50 % mindre ved daglig inntak av frukt og grønnsaker.
• 40 % mindre om barnets far er under 25 år.
• 20 % mindre ved daglig inntak av sjokolade.

Det er gjort flere undersøkelser om inntak av koffein har noen innvirkning. Resultatene av studiene har ikke vert entydige. En studie viste 50 % økning i risikoen for spontanabort om man konsumerte mer enn 200 mg koffein pr. dag. Andre studier har ikke vist en slik sammenheng.

Nå bør det påpekes at slike undersøkelser alltid bør vurderes med en stor grad av skepsis. Det er langt mer enn en enkeltstående undersøkelse som skal til for å slå fast slike sammenhenger. Legg også merke til at de statistiske sammenhengende ikke fungerer slik at man kan legge sammen to eller flere faktorer og få full effekt av begge.

Hvordan oppdager man det?
Et typisk tegn på at en spontanabort har skjedd er blødning fra skjeden og smerter i nedre deler av magen og ryggen. Legen vil ta to blodprøver med en dags mellomrom for å undersøke HCG nivået blodet. Om nivået synker er dette en bekreftelse på at svangerskapet er avbrutt. Det er også mulig å gjøre undersøkelser gjennom ultralyd. Man får da avklart om det er et levende foster i livmorhulen eller ikke.

Kan man stoppe aborten?
Ved mistanke om spontanabort før 12. uke er det dessverre ingen ting man kan gjøre for å stoppe aborten. Hos de fleste har fosteret verdt dødt en periode, eller at det ikke har blitt utviklet et foster i det hele tatt. Om man kommet forbi 18. svangerskapsuke er det mulig med behandling på sykehus som kan forhindre aborten. Om fødselen skulle starte for tidlig vil barnet ha mulighet til å overleve fra den 22. svangerskapsukeuken. Les mer om sjansen for å overleve som ekstrem prematur her.

Ved omtrent 25 % av spontanabortene finnes rester av fosteret eller morkaken igjen i livmoren og det må det gjøres en utskrapning. Dette skjer på sykehus under full narkose og tar 5 - 10 minutter. Å måtte ha en utskrapning vil ikke forhindre at man kan bli gravid ved en senere anledning.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Relaterte sider:

1. Hvor mange år av livet mister jeg ved å røyke?
2. Hvor mye bør en førskolelærer tjene? 7 ganger mer enn i dag?
3. Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?

Foto: Stig-Espen Soleng, sxc.hu

Budsjettet du lager er ikke ment å være “i veien” for deg. Det er fortsatt dine penger du forvalter. Budsjettet skal synliggjøre for deg hvordan du bruker pengene og hjelpe deg til å bruke de slik du egentlig ønsker. Du bør sette deg mål med økonomien din. Hvordan ønsker du at din økonomiske situasjon skal være om 1 år? 5 år? 10 år? Når du lager budsjettet ditt så ha målene dine i bakhodet. Om målet er å ha nok egenkapital til å kjøpe eget hus / leilighet om 2 år, så må du planlegge en stor andel mnd. sparing fremmover.

Steg 1
Det første du trenger å gjøre er å få en oversikt over hva du bruker penger på. De fleste nordmenn bruker kort når de handler og betaler regninger i nettbanken. Dette gjør det enklere å holde oversikten. Du trenger da ikke ta vare på kvitteringer for kjøpene du gjør med mindre du betaler noe kontant. Registrer så utgiftene og inntektene dine. Dette kan du gjøre i et regneark du lager selv, i et oppsett noen andre har laget, eller i en notatbok. Bruker du programmet du laster ned fra personligbudsjett.no bruker du minimalt med tid på å holde oversikten.

Steg 2
Når du har registrert dine transaksjoner (utgifter og inntekter) i noen måneder vil du få et bilde av hva du bruker pengene på i dag. Jeg kan nesten garantere deg at du blir overrasket, særlig over hvor mye penger man egentlig bruker på ting man i utgangspunktet trodde kostet lommerusk.

Steg 3
Sett opp noen mål på hvordan du ønsker å bruke pengene dine. Hvor mye vil du spare hver mnd? Hvor stor buffer skal du ha på konto? Hvordan stemmer målene dine med virkeligheten i steg 2? Hvilke utgifter må du redusere for å nå målene dine? Effektiviser måten du handler på og lag en plan for hvordan du kan betale ned den dyreste gjelden din raskest mulig.

Steg 4
Fortsett å registrer dine utgifter og inntekter og overvåk om forbruket ditt hver mnd. er slik du ønsker. Bruker du budsjettet du kan laste ned fra personligbudsjett.no vil tallene bli presentert på en enkel måte i mange fine statistikker. Automatiser sparingen din. Legg inn automatiske trekk for nedbetaling av lån, BSU sparing, fondssparing osv i nettbanken din hver mnd samme dag som lønningen kommer. Det er for mange enklere å la være å bruke pengene om de ikke er tilgjengelig på Visa kortet.

Last ned gratis fra personligbudsjett.no og sett i gang. Lykke til!

Har du noen gang prøvd å lage budsjett? – Legg igjen en kommentar!

Media: vg vg

Relaterte sider:

1. Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?
2. Hva er sjansen for å vinne i lotto?
3. Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo

Foto: StillSearc, sxc.hu

I bryllup og jubileer så forventes det ofte at mennesker som ellers ikke er vant til å holde tale skal si noen ord. Alt for ofte blir dette en kjedelig og pinlig opplevelse for både taler, jubilant og publikum. Ikke fordi vedkommende som holder tale er uerfaren, men fordi vedkommende ikke har forberedt seg skikkelig. Dette provoserer meg! Taleren glemmer å fortelle hele poenget eller viktige detaljer i historien. Den røde tråden forsvinner og det er vanskelig å følge tankerekken til taleren. Fremføringen blir lang og kjedelig fordi taleren ikke har tenkt på hvordan talen skal avsluttes. Gjør noen enkle forberedelser, hold en skikkelig tale, eller la være å si noe!

Det er svært få som klarer å holde en god tale uten å forberede seg skikkelig. Dette betyr at du ikke kan notere ned noen poeng på en lapp kvelden før anledningen og forvente at det kommer til å bli en fantastisk tale. Så, hvordan holde tale? Her er noen råd:

Start tidlig med å arbeide med talen.
Start helst flere uker før du skal holde talen. Skriv den ned og legg den bort noen dager. Ta den frem igjen, finpuss poengene, kort den ned. Dess flere ganger du kan gjøre denne øvelsen dess bedre blir talen. Når du har tid til å legge bort talen noen dager så oppdager du ofte bedre måter å fortelle den på eller kommer på flere historier eller poenger.

Øv på hvordan historiene skal fortelles.
Alt for ofte blir en underholdende og morsomme historie ødelagt av at man ikke forteller den riktig, utelater viktige detaljer, eller forteller poenget for tidlig. Skriv ned historien og lær deg den utenat. Da klarer du å fortelle den riktig selv om du er nervøs.

Om du ikke synes du får til å fortelle historien godt på egen hånd så be om hjelp. Be en av vennene dine fortelle historien, skriv ned hvordan vedkommende fortalte den, og lær deg dette utenat.

Øv deg på å holde talen for deg selv.
Øv deg på å holde talen høyt for deg selv, selv om det kan synes rart de første gangene. Sett gjerne på litt høy musikk slik at du må heve stemmen for å høre deg selv. Lag stikkord for vært avsnitt av talen. Lag små kort der stikkordene står trykket med stor skrift. Hele avsnittet av talen kan du trykke med liten skrift under. Om du mister tråden, ta en liten pause, og les på kortet. 

Ha en generalprøve.
Hold talen for en venn eller to. Om de ikke ler av de poengene du mente skulle være morsomme så prøv å skriv dem om, eller ta dem bort.

Talen må ikke være morsom.
Taler som ikke er ment å være morsomme er ofte følelsesladde. Dette kan være fint. Når du øver på talen så forestill deg at du snakker til den du taler til. På denne måten blir du bedre kjent med de følelsene som dukker opp under talen. Å begynne å gråte under talen er ikke farlig, men publikum blir fort ille berørt om du ikke raskt fortsetter. Ved å øve så er det lettere å ta kontroll over følelsene og gå videre.

Husk at gode taler ofte er korte (3-5 minutter), rett på sak, og vel forberedt. Begrens deg til et par poenger og øv på hvordan du skal fortelle disse. Da får du en god og underholdende tale.

President Wilson ble engang spurt om hvor lang tid det tok ham å forberede seg til et ti minutter langt innlegg. Han svarte: To uker. Hvor lang tid behøver De så til å forberede en times foredrag? Han svarte: En uke. Og om De skal tale i to timer? Han svarte: Da kan jeg begynne med det samme.

Har du vert i en sammenheng der talen ble katastrofe? Eller har gode råd til en tale? – Legg igjen en kommentar!

Relaterte sider:

1. CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?

Foto: ian123, sxv.hu

“Nyere forskning viser at svært mange pepperkakehuseiere ender opp med bygg som ikke oppfyller kravene. I tillegg er det en god del som opplever klager, eller i verste fall at man ikke får spist huset. Naboklager har også forekommet. Vanlige feil er steinharde byggematerialer, dårlig isolerte vegger og tak, feil bindemiddel, melis- og vannskader. I ekstreme tilfeller kan man risikere at hele huset rett og slett faller fra hverandre ved første gangs bruk.” skriver forskning.no

SINTEF kommer med svært konkrete råd;

“For å lette saksgangen bør alt verktøy ses nøye over før arbeidet begynner. Alle ingredienser samles på arbeidsbenken i riktig  bruksrekkefølge. Materialenes sammensetning og sammenføyningenes holdbarhet må være slik at bygget tåler de dynamiske belastninger det vil bli utsatt for (fingertrykk, avriving av takstein (no-stop), skjødesløs flytting fra spisebord til tilfeldig horisontale flater)”.

Last ned hele byggforeskriften her, spiselige byggverk, pepperkakehus.

Til tross for å ha oppført en del pepperkakehus opp igjennom årene så gjør vi de vanlige feilene i familien vår også, og vi kommer neppe særlig langt i VG’s kåring av beste pepperkakehus. Særlig slurves det når det gjelder sammenføyningenes holdbarhet og belastningsevne.

Media: vg vg tv2

Foto: thisman.org

Hver natt drømmer hundrevis av mennesker rundt om i verden om den samme mannen. Ingen har møtt ham i levende live, men han besøker dem i drømmene og gir dem råd og trøst. Tegninger som er laget viser en mann med rundt ansikt, høy panne, store øyenbryn og en underlig munn. Etter min vurdering ser han lite tillitvekkende ut. Det finnes mange teorier over hva som ligger til grunn for dette fenomenet. Kan det være et bilde av Skaperen eller er det en levende person med parapsykologiske evner som besøker drømmene til andre?

I følge nettsiden thisman.org starter historien i januar 2006 hos en psykolog i New York. En pasient tegner et bilde (til høyre) av en mann som i drømme har gitt henne råd om hennes privat liv. Pasienten sverger på at hun aldri har møtt mannen i våken tilstand. Portrettet blir så liggende på pulten til psykologen. Etter noen dager er det en annen pasient som gjenkjenner mannen på tegningen og forteller at han ofte blir besøkt av denne mannen i drømme. Heller ikke han har truffet mannen i våken tilstand.

Psykologen bestemmer seg så for å sende tegningen til flere av sine kolleger. I løpet av et par måneder så har 4 nye pasienter gjenkjent ham og forteller at han ofte besøker dem i drømme. Alle referere til ham som “This man” (denne mannen).

Fra januar 2006 og frem til i dag har, i følge thisman.org, minst 2 000 mennesker bekreftet at de har sett denne mannen i drømmene sine. Dette gjelder personer fra hele verden. Bl.a. fra Oslo, Berlin, Teheran, Beijing, Roma, Barcelona, Stockholm, Paris, Moskva og New Dehli.

Man vet i følge thisman.org ikke om noen forbindelse mellom dem som drømmer om denne mannen. Heller ikke at de skulle ha noen av de samme egenskapene (f.eks alder, fysiske egenskaper, språk, nasjonalitet e.l). Ingen har heller gjenkjent denne mannen fra sitt våkne liv.

“I fell in love with him from the very first time I saw him in my dream. Even though if I think about it I must admit he’s really ugly. And yet each and every time, he sweeps me off my feet with his romantic gestures and sweet words. He buys me flowers, jewellery, he takes me out to dinner or to the beach to watch the sunset.” - thisman.org 

Teorier
Thisman.org legger frem flere teorier på hva årsaken til fenomenet kan være. Et teori er at denne mannen i følge psykoanalysen er en skikkelse fra underbevisstheten som kommer til overflaten når man opplever tøffe tider. Enten gjennom store følelsesmessige svingninger, store endringer i livet, stress eller lignende.

En annen teori er at denne mannen er et bilde av Skaperen. Bilde viser da hvordan Gud manifesterer seg i dag. De som fremholder denne teorien mener at man skal ta rådene mannen kommer med svært alvorlig.

En tredje teori er at personen i drømmen er en virkelig person som bruker sine parapsykologiske evner til å besøke andres drømmer. At mannen er en form for drømmesurfer. Noen tror at denne mannen ser slik ut i virkeligheten, andre tror at han ser helt annerledes ut i sitt våkne liv.

Noe som skurrer?
Denne historien har noen av de klassiske karaktertrekkene til en vandrehistorie. Ingen av psykologene som skal ha vert med å oppdaget dette er navngitt. Heller ikke arbeidsplassen deres. Opprinnelsen på historien synes også noe usannsynlig. Det er et grovt overtramp på pasientrettighetene å la notater og skisser fra pasienter ligge fremme så andre pasienter kan se. Personene bak nettsiden har heller ikke lagt ut informasjon om hvem de er eller hvordan de fikk kjennskap til saken.

Markedsføring
Nettsiden som er dedikert til “This Man”, thisman.org, er eid av italieneren Andrea Natella. Natella er en sosiolog som har spesialisert seg innen markedsføring og jobber for et selskap som driver med geriljamarkedsføring. Det er overveiende sannsynlig at historien er oppdiktet for markedsføringsformål. I et forsøk på å tilbakevise dette har nettsiden kommet med følgende uttalelse:

In the last few weeks some individuals have been trying to stop this website’s research, claiming that we might have a hidden marketing agenda. This is false! Those individuals are probably just scared, of what This Man could soon be announcing in many people’s dreams.

Noen har også sett sitt snitt til å hive seg på bølgen og har opprettet thiswoman.org (linken bør ikke åpnes på jobb o.l.).  

Relaterte sider:

1. Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo

Foto: Brian Hoskins, sxc.hu

Rubini
På rubini.no markedsføres kosttilskuddet Rubini av Medis Pharmaceuticals AS. Gjennom Google Adsense reklameres det med ”Redd for SvineInfluensa? Vi gir deg Rubini i 4 uker nå helt Gratis. Rubini forebygger.” På nettsiden informeres det om at en kapsel tilsvarer 100 bær av typen Sambucus nigra, eller svarthyllbær på norsk. Hyllebær har vert brukt i tradisjonell medisin i mange hundre år. Avkok av blomstene skulle virke feberstillende og svettedrivende, og bærene hjelpe mot forkjølelse og influensa. Effekten er ikke dokumentert, men det kan ikke utelukkes at det kan ha en viss forebyggende effekt ved at kosttilskuddet kan styrke imunforsvaret. Rubini er dog ikke et fullgodt alternativ til vaksine.

C-vitaminer
Det er dessverre forsket lite på hvor effektivt C-vitamin er for å forebygge sykdom. Mot forkjølelse er det dokumentert at perioden man er syk blir redusert med 8 % hos voksne og 14 % hos barn om man har et inntak av 200 mg – 2 g C-vitamin pr. dag. Helsemyndighetene anbefaler en daglig dose på 60 – 90 mg C-vitamin pr. dag. Noen forskere anbefaler et daglig inntak opp til 30 gram når man er syk. Det er sannsynlig at et økt C-vitamin inntak kan ha en viss forebyggende effekt, men vil ikke tilsvarende beskyttelse som vaksine.

Kolloidalt sølv
Kolloidalt sølv, eller kolloidsølv, er sølv i svært finfordelt form. Generelt kan det sies at kolloidalt sølv inkluderer alle produkter med sølv i noen konsentrasjon, oppløst i vann.

Det har lenge vært kjent at sølv (f.eks. i vann, olje, eddik, eller melk) har en viss desinfiserende effekt. Fra gammelt av har man i andre land lagt en sølvpenge, eller annet antatt rent sølv, i vann for å rengjøre vannet. I USA er det kjent at man tidligere, la en sølvdollar i melkespann for å forlenge holdbarhet, selv om effekten ikke er kjent, vitenskaplig dokumentert eller testet. Et stort inntak kan derimot resultere i misfarging av huden, en tilstand som kalles argyria. Tilstanden er ikke skadelig, men misfargingen kan bli permanent. (Wikipedia).

Kolloidalt sølv har blitt populært i helsekostbransjen og innenfor alternativmedisin. I disse miljøene har man fremholdt at å drikke kolloidialt sølv kan være fordelaktig ved infeksjoner, sykdom eller parasitter. Kjetil Dreyer, kjent i MLM miljøet, er en av dem som fronter kampen mot vaksinen. Samtidig driver han nettbutikken altshop.no. Her selges produktet Silver Light, som er vann inneholdende en liten mengde sølvpartikkler. Væsken blir markedsført som “Naturens eget Antibiotikum!?“ og solgt til 289 kr pr. liter. På en annen nettside, icosil.no, markedsføres produktet med at det ”styrker immunforsvaret og dreper alle virus, bakterier, sopp og protoza i løpet av 4-6 minutter. Fremmer sårheling og vevsoppbygning. Ingen bivirkninger. Et helt essensielt mineral for kroppen.”

I motsettning til det reklamen hevder er det dessverre er det ingen dokumentert effekt ved inntak av kolloidalt sølv. I USA er det forbudt å markedsføre produktet ved å hevde at det har noen preventiv effekt eller at det kan brukes til å behandle noen sykdommer eller lidelser. Videre sier helsemyndighetene at det ikke er påvist at inntak av kolloidalt sølv ikke er helseskadelig.

Although no human clinical data support the use of oral colloidal silver, it is being promoted as a cure for AIDS, cancer, and diabetes. Silver is not an essential mineral and does not serve any physiological function in the body. It actually denatures proteins by binding to their reactive groups. – Link

The U.S. Food and Drug Administration (FDA) does not consider colloidal silver to be safe or effective for treating any disease or condition. – Link

Sølv er ikke noe essensielt mineraltilskudd. Sølv har ingen kjent fysiologisk funksjon. Påstander om at sølv ikke er toksisk er usanne. Dyreforsøk viser at sølv akkumuleres i kroppen, og det finnes mange rapporter om irreversibel blålig misfarging av huden hos mennesker (argyri). Absorbert sølv kan gi flere alvorlige skader. Det mangler dokumentasjon på effekt og mulig toksisitet av sølvprodukter. – Link

Kolloidalt sølv er på ingen måte et alternativ til vaksinen.

D-vitaminer
På Facebook gruppen D-vitamin Norge kan man bl.a. lese at D-vitaminer dreper svineinfluensaviruset. Dette er ikke riktig. Mangel på D-vitaminer øker risikoen for å få influensa. Det er ikke dokumentert at et økt D-vitamin inntak utover det som kroppen normalt trenger kan redusere sjansen for å få influensa.

Rugspiredråper
Rugspiredråper er blitt markedsført av bl.a. Bioshop som beskyttende mot svineinfluensa. Det er derimot ingen dokumentert effekt. Statens Legemiddelverk sier at slike råd kan koste mennesker livet.

Homøopatiske remedier
Flere nettbutikker og lokale homøoepater reklamerer for remedier som kan ha forebyggende effekt mot svineinfluensa. Prinsippene bak homøopatiske remedier ble formulert av Samuel Hahnemann i 1796. De går i korte trekk ut på at likt kurerer likt. Ved å gi medisiner som har evne til å skape lignende symptomer i kroppen, blir organismen stimulert til reaksjon mot nettopp disse lidelsene. Hahnemann oppdaget at ved å fortynnet medisinen han gav pasienten med vann så fikk pasienten færre bivirkninger, men så ut til å ha bedre effekt av medisinen.

I dag fortynnes de homøopatiske remediene så mye at det ikke finnes et eneste molekyl igjen av det originale virkestoffet. Det er kun vann igjen. Teorien er at vannet har mulighet til å huske hvilke virkestoff som har vert der, og at dette gir en effekt i kroppen. At dette er mulig er ikke dokumentert og strider mot en rekke teorier innen fysikk og kjemi.

Påstander om homøopatiens virkeevne ut over placeboeffekten støttes ikke av den samlede vekt av vitenskapelige og kliniske studier. Spesifike farmakologiske effekter med ingen aktive molekyler er vitenskapelig usannsynlig og bryter fundamentale vitenskapelige prinsipper, inkludert law of mass action. Støttespillere viser til et par studier av tvilsom kvalitet som støtter opp om homøpatiens effekter; men, studiene de peker på har dårlig metodologi og resultatene har ikke blitt reprodusert. Flere studier av høy kvalitet viser ingen effekt av homøpati (…) Store sammenliknende undersøkelser som er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, som The Lancet, finner ikke annet enn placeboeffekter. – Wikipedia

Online svindel
En undersøkelse utført av MarkMonitor viser at av 3 000 nettbutikker som selger kurer mot svineinfluensa i USA, så er kun 4 godkjent av helsemyndighetene. Det er grunn til å tro tilsvarende tall kan gjelde for Europa og Norge også.

Konklusjon
Konklusjonen er at det finnes ingen fullgode alternativer som gir tilsvarende beskyttelse (95 %) mot viruset som vaksinen. Les: Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen? og Slik beskytter du deg mot svineinfluensa her på 10min.no. Se også Folkehelseinstituttets svar til påstandene fra vaksineaksjonen.no

Hva mener du? – Legg igjen en kommentar!

Media: kl kl vg tv2 vg vg vg vg vg vg vg

Relaterte sider:

1. Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?
2. Er det trygt å ta vaksine?
3. Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!

Foto: Colin Brough, sxc.hu

CarbonCopyPro tilbyr et markedsføringssystem som gir deg muligheten til å jobbe hjemmefra og tjene gode penger. Reklamen tilbyr deg å kunne tjene 30 000 – 100 000 kr pr. mnd. I tillegg trenger du kun å jobbe deltid. Det fantastiske er at man får opplyst at dette ikke er et MLM / nettverksmarkedsføringskonsept og at man ikke trenger å drive med salg. Inngangsbilletten er skarve 300 kr. Da skulle det vel ikke være noen grunn til å ikke kaste seg på konseptet. Eller? 

CarbonCopyPro er et av flere ”jobb hjemmefra” konsepter som gjennom 2009 har vert svært aktiv gjennom verving på internett. De mange nettsidene har lite innhold foruten bilder av smilende mennesker sammen med en ny bil, båt eller hus. Den lille teksten som er på nettsiden inneholder en rekke spørsmål og løfter om bedre tider. Her er et lite utvalg:

Slutte å leve fra hånd til munn? Få mer penger til å gjøre det DU vil? Spare for framtiden? Få det livet DU fortjener! Ønsker du mer fritid? Mer tid sammen med barna? Reise mer? Ha det livet du fortjener! Ingen personlige salg! Du blir din egen sjef! Fullautomatisert system! Ingen forkunnskaper trengs!

Hva er CarbonCopyPro?
Hva produktet egentlig er fremstår som noe uklart både i reklamen og på nettsidene. Det er kanskje ikke så rart. En av hovedmennene bak dette i Norge, og innehaver av nettsiden carboncopypro.no, Hasse Andre Johnsgård, forteller følgende på sine hjemmesider:

 ”Etter at jeg nå har drevet med dette i snart 5 måneder, så vet jeg jo hva vi har, men sliter fortsatt med å forklare det J det tok meg kanskje 2 måneder bare for å forstå hva vi holdt på med.. skal ikke være greit!” – Link

Om ikke man forstår hva konseptet går ut på etter å ha arbeidet med det i  5 mnd. så er man enten lite begavet, eller så er det noe lureri fra ende til annen. Selv kompliserte derivater som handles på børsen kan man forstå etter 5 mnd! Hva er så egentlig CarbonCopyPro? Det er et markedsføringsssystem for å selge produktene til Wealth Masters International (WMI). Produktene til WMI består fiffig nok av kurs og opplæring i å selge et markedsføringsystem (CarbonCopyPro)!

Mange nettsider
Johnsgård har opprettet over 50 nettsider i Norge, Danmark og Tyskland (og muligens også i Sverige og Finland), med noe ulik profil. Dette er bl.a. carboncopypro.no, fetteranton.com, pengemaskin.no, deltidsinntekt.no, nr1web.no, myccpsite.com og teamtrening.com. Felles for dem alle er at de prøver å få tak i din kontaktinformasjon slik at han kan ta personlig kontakt med deg senere. Johnsgård forteller i en e-post at det kun er 4 av nettstedene som faktisk er hans. Resterende er i bruk av medlemmer av teamet hans. Ettersom informasjon om eier / innehaver ikke fremgår på sidene er dette dessverre umulig å kontrollere. 

Spam
Medlemmene i CarbonCopyPro har i hele år spammet forum, nettsteder med gratis rubrikkannonser og sosiale medier som Facebook, Twitter og Nettby med reklame. Innehaveren av nettsiden webartikler.com måtte tidligere i høst gå ut og informere om at artikler om CarbonCopyPro ikke var ønsket:

Internettmarkedsføring fungerer GENIALT om det gjøres riktig, men å skrive artikler som juger om hvor mye en har tjent, er dessverre ikke måten å gjøre det på. Da skal jeg love deg at jeg definitivt ikke hadde sittet å skrevet denne eposten via admin-systemet fra en artikkeldatabase. Hadde det vært så enkelt å tjene penger på internett som ved f.eks. CarbonCopyPro – hadde jeg absolutt brukt ALL tiden min på det, og ikke hatt tid til å sitte å skrive dette.

Fetteranton.com annonserer i skrivende stund gjennom Google Adsense: “Tjen Penger På Nett, Ikke MLM Jobb Når og Hvor Du Vil, Ingen Salg.” Reklamen lover “ingen salg”, mens Johnsgård forteller at alt han gjør er personlig salg. Om han ikke gjør det vil han klare å verve langt færre.

Skyhøye kostnader for å være med
Kostnadene med å være med fremgår selvsagt ikke tydelig på de mange nettsidene. I følge informasjon lagt ut på webforumet.no så må du betale ca. 300 kr for å få tilgang til informasjon om hva konseptet egentlig er for noe. Videre må du betale ca. 2 500 kr for pakken Business in a box (BIB). Så koster det 1 300 kr i avgift pr. mnd så lenge du er med. Du kan videre ta ulike kurs (M1, M2 og M3) som gjør at du kommer til et høyere “nivå“, får status innenfor systemet, og får muligheten til å verve andre til høyere nivå. Disse koster fra 12 000 – 120 000 kr. I følge denne nettsiden så får teamlederen din (f.eks. Johnsgård) og ledere over ham, 75 % i provisjon av det du må betale i avgifter. Johnsgård hevder i en e-post at den månedlige avgiftene kun er 800 kr og at provisjonen er lavere. Han hevder også at man ikke trenger å ha tatt kursene selv for å selge dem til andre. Dog mye av informasjon som er tilgjengelig på nett tyder på det motsatte.

Produktet du mottar er en automatisert hjemmeside som du kan bruke til å verve andre med, samt en pen samling av DVD’er som gir opplæring i hvordan man skal verve andre. Så får du noen dagers hotellopphold om du tar de ulike kursene. Produktet har slik sett begrenset verdi. Du får betalt for å verve andre og konseptet er farlig nært et rent pyramidespill. Les: Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik? som tidligere er postet på 10min.no.

Johnsgård hadde pr. juni 2009 satt seg som mål at han skulle tjene 30 000 kr. pr. mnd på CarbonCopyPro (slik som reklamen lover) innen nyttår. På bloggen hans kan vi lese at han er ganske overbevist om at han skal klare målet. Etter å ha utvekslet noen e-poster med Johnsgård sendte han meg en utskrift over hva han hadde fått i provisjon i løpet av oktober. Han gav derimot ikke tillatelse til at jeg gjengav dette på bloggen, noe jeg har valgt å overholde. Utskriften gav ingen oversikt over kostnadene han har hatt til kurs, reklame, domener etc. Disse kan fort løpe seg til flere titals tusen kroner. 

Ikke langt fra pyramidespill
Det derimot provisjonsutskriften fra Johnsgård viste, så langt jeg kan forstå, var at det eneste måten man kan tjene penger på i CarbonCopyPro er ved å verve andre. Om det finnes andre måter så har i alle fall ikke Johnsgård gjort dette i følge provisjonsavregningen. Problemet med alle systemer som baserer seg på verving er, i tillegg til at de er ulovlig i Norge, at det før eller siden ikke er flere å verve / lure. Om man tenker seg et system der du skal verve 5 personer under deg og disse igjen må verve 5 personer osv. så vil det ikke være flere personer igjen i verden å verve etter kun 14 ledd (5¹⁴ tilsvarer 6,1 milliarder mennesker). Og da forutsetter vi at alle mennesker i verden deltar.

Lite utbredt i Norge
Johnsgård opplyser om at han har 170 mennesker i teamet sitt. Antagelig er det et par hundre utover dette i Norge. Til sammenligning hadde The 5 Percent Communety 70 000 medlemmer i Norge. 

Konklusjon
Om du fremdeles er i tvil om du skal starte med dette, så spør deg selv om du med god samvittighet kan selge seminarer til 120 000 kr til kjente og ukjente. I alle MLM selskaper er det kun de få som kom med tidlig som har mulighet til å tjene penger. Om du starter med dette nå, vil du bli en av dem? Eller blir du en av de mange som blir lurt og som taper penger?

Du vil selvfølgelig ikke betale 200 kr for en kopp med kaffe for at kaffeselgeren skal få 75 %. Det samme gjelder for MLM og pyramidespill. Alt du kan lære gjennom dette konseptet kan du lære langt bedre og for en brøkdel av kostnaden andre steder! Med mindre man er et land med egen sentralbank, kan man ikke trykke penger. Penger som du måtte tjene er det noen som må betale. Om produktet de mottar er av ingen eller liten verdi, så driver du i nærheten av ren svindel!

Johnsgård var en av de første som startet med dette i Norge. Han har har størst sjanse for å bygge en stor downline og et stort team under seg. Hans mål var å tjene 30 000 på dette i mnd. Det er det samme som en lærer har i begynnerlønn! Fokuser heller på utdannelsen og yrket ditt, enn på raske penger. Du kan enkelt få bedre råd ved å sette opp et budsjett (last ned gratis på personligbudsjett.no), og planlegge økonomien din. Les tråden på webforumet.no og denne artikkelen i Aftenposten. Hold deg unna dette og lignende konsepter!

Har du vert i kontakt med dette eller lignende konsepter?  – Legg igjen en kommentar!

Les også: CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi
Les også: WMI og CarbonCopyPro (del 3): Tallenes tale

Relaterte sider:

1. CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi
2. WMI og CarbonCopyPro (del 3): Tallenes tale
3. Kyani – helserevolusjon eller pyramidebløff?