<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-stylesheet type="text/xsl" media="screen" href="/~d/styles/rss2full.xsl"?><?xml-stylesheet type="text/css" media="screen" href="http://feeds.feedburner.com/~d/styles/itemcontent.css"?><rss xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/" version="2.0">

<channel>
	<title>10min.no</title>
	
	<link>http://10min.no</link>
	<description>Det du trenger å vite på 10 min!</description>
	<lastBuildDate>Sun, 18 Jul 2010 20:15:53 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.0</generator>
		<atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="self" type="application/rss+xml" href="http://feeds.feedburner.com/10min" /><feedburner:info xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0" uri="10min" /><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="hub" href="http://pubsubhubbub.appspot.com/" /><feedburner:emailServiceId xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0">10min</feedburner:emailServiceId><feedburner:feedburnerHostname xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0">http://feedburner.google.com</feedburner:feedburnerHostname><item>
		<title>Acai, supermat, antioksidanter og lureri</title>
		<link>http://10min.no/penger/er-acai-b%c3%a6ret-supermat-eller-bare-en-dyr-eksotisk-frukt</link>
		<comments>http://10min.no/penger/er-acai-b%c3%a6ret-supermat-eller-bare-en-dyr-eksotisk-frukt#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 08 May 2010 14:37:28 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Penger]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[helsekost]]></category>
		<category><![CDATA[MLM]]></category>
		<category><![CDATA[svindel]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=896</guid>
		<description><![CDATA[Açaí (acai) blir omtalt som supermat og en kur som kan hjelpe mot kreft, eksem og psoriasis. Er det [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_949" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/04/acai.jpg"><img class="size-medium wp-image-949" title="Acaibær." src="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/04/acai-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225" /></a><p class="wp-caption-text">Acaibær. Foto: Ronaldo Salame, sxc.hu</p></div>
<p><strong>Kort fortalt</strong>: Les om den nye trenden innen helsekost, hvorfor du klarer deg uten, og om produsenter som melker godtroende forbrukere.</p>
<p>Açaíbæret er en steinfrukt, på størrelse med små moreller, som vokser vilt i Amazonas i Brasil. Indianerne i regnskogen har tradisjonelt brukt bæret som en viktig del av sitt kosthold p.g.a. det høye næringsinnholdet. De siste årene har bæret blitt populært som helsekost i USA. Særlig etter at Oprah Winfrey omtalte bæret som &#8220;<em>supermat</em>&#8220;, blant annet på bakgrunn av det høye innhold av antioksidanter. I USA er bæret en viktig del av juicen som <a href="http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik">MLM konseptet</a> MonaVie selger. Daglig inntak av denne juicen skal i følge tilhengerne kunne forebygge og kurere en rekke lidelser. I Norge har produkter med acaibæret først nylig kommet på markedet og fått omtale av media. Bør du grave dypt i lommene for å få tak i dette eksotiske bæret, eller kan du oppnå samme nytten med å spise langt billigere frukt?</p>
<p><span id="more-896"></span> </p>
<p>Acaibæret høstes fra acaipalmen, som bærer 2 avlinger i året. Det lilla bæret er 2,5 centimeter i diameter og vokser i klaser på 500 &#8211; 900 bær. Smaken er beskrevet som en blanding av bjørnebær og kakao. Ettersom bæret er svært skjørt kan det ikke eksporteres som hele bær, men må omdannes til puré og fryses ned. Det er denne purén som blir brukt i juice og andre produkter i salg i Norge. </p>
<p><strong>Næringsgrunnlag i fare</strong><br />
Bæret er tradisjonelt benyttet som en viktig næringskilde blant flere indianerstammer i Brasil. En <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/A%C3%A7a%C3%AD_Palm#Fruit" target="_blank">undersøkelse</a> gjort blant indianerstammen Caboclo viser at acaibæret utgjør opp til 42 % av det totale matinntaket i stammen. Etter at acai ble populært i USA har prisen <a href="http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601130&amp;sid=ai8WCgSJrhmY&amp;refer=environment" target="_blank">60 doblet</a> seg fra år 2000 til 2009. I en artikkel på bloomberg.com hevdes det at etterspørselen fra USA frarøver indianerne et næringsgrunnlag de har vært avhengig av i generasjoner. </p>
<blockquote><p><em>Rising U.S. sales of acai are depriving Brazilian jungle dwellers of a protein-rich nutrient they’ve relied on for generations. U.S. consumers are turning a typical poor people’s food into something like a delicacy</em>. &#8211; <a href="http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601130&amp;sid=ai8WCgSJrhmY&amp;refer=environment" target="_blank">Bloomberg.com</a> </p></blockquote>
<p><strong>Rik på antioksidanter<br />
</strong> </p>
<div id="attachment_937" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/04/acaipure.jpg"><img class="size-medium wp-image-937" title="acaipure" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/04/acaipure-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225" /></a><p class="wp-caption-text">Acaipuré. Foto: Filipe Frade, sxc.hu</p></div>
<p>Acaibæret forringes raskt etter innhøsting og må derfor frysetørkes eller konserveres som juice. En utfordring er da at selv om bæret i utgangspunktet har et høyt antioksidantinnhold så er det vanskelig å ivareta det samme høye innholdet i sluttproduktet som når deg som forbruker. En <a href="http://www.choice.com.au/Reviews-and-Tests/Food-and-Health/Food-and-drink/Beverages/Superfruit-jucies-review-and-compare/Page/Introduction.aspx" target="_blank">undersøkelse</a> gjort av den Australske forbrukerorganisasjonen Choice viser f.eks at RioLife sin acaijuice inneholder 1/3 så mye antioksidanter som et vanlig eple. </p>
<p><strong>Hva hjelper antioksidanter mot?<br />
</strong>Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer. Oksidasjon er en kjemisk reaksjon, der elektroner overføres fra friske molekyler til andre, oksiderende stoffer. Et eksempel på oksidasjon er et eple som skjæres i to og blir brunt. Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som kan få konsekvenser på cellenivå. (<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Antioksidant" target="_blank">*</a>) De fleste levende organismer har derfor et komplekst system av antioksidanter som balanserer de kjemiske prosessene. Lave nivåer av antioksidanter i kroppen kan føre til skader på cellene eller at celler dør. </p>
<p>Flere tidlige studier antydet at det var en fordel å ta tillegg av antioksidanter. Men flere store <a href="http://jama.ama-assn.org/cgi/content/abstract/297/8/842" target="_blank">studier</a> den senere tid har kommet frem til at det ikke er noen målbar positiv effekt, og at det tvert i mot kan være skadelig. Det er <a href="http://ebm.bmj.com/content/13/6/177" target="_blank">påvist</a> at det ikke forlenger forventet levealder å ta tillegg av antioksidanter.  </p>
<blockquote><p>&#8220;<em>there remains no physiological evidence that (&#8230;) ORAC has any relevance in the human body. On the contrary, research indicates that although polyphenols are good antioxidants in vitro, antioxidant <strong>effects in vivo are</strong> <strong>probably negligible or absent</strong>.&#8221; &#8211; </em><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_antioxidants_in_food#Physiological_context" target="_blank">Wikipedia</a> </p></blockquote>
<blockquote><p>&#8220;<em>Although initial studies suggested that antioxidant supplements might promote health, later large clinical trials did not detect any benefit and suggested instead that excess supplementation may be harmful.&#8221;</em> &#8211; <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Antioxidant" target="_blank">Wikipedia</a> </p></blockquote>
<p>Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (<a href="http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&amp;aid=572944" target="_blank">1</a>) (<a href="http://www.dietandcancerreport.org/?p=ER" target="_blank">2</a>). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (<a href="http://www.ingentaconnect.com/content/ben/cpd/2005/00000011/00000016/art00003?token=005b17102b99e526d4e225f673f7b2f267738703375726f3f2f2730677e442f20672148763c77703a4a6c2a3f42" target="_blank">1</a>) (<a href="http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&amp;_udi=B6T38-4K3KC2X-7&amp;_user=10&amp;_coverDate=12%2F15%2F2006&amp;_rdoc=1&amp;_fmt=high&amp;_orig=search&amp;_sort=d&amp;_docanchor=&amp;view=c&amp;_acct=C000050221&amp;_version=1&amp;_urlVersion=0&amp;_userid=10&amp;md5=5744df3d6a5f2acf4146654084211cd3" target="_blank">2</a>). </p>
<p>En metaanalyse av 134 studier, med over 450 000 deltakere, konkluderte med at det ikke er bevist at økt antioksidant inntak reduserer dødeligheten eller forebygger ulike sykdommer eller lidelser. <a href="http://www3.interscience.wiley.com/homepages/106568753/CD007176.pdf" target="_blank">Les hele rapporten her</a>. Oppsummert kan vi da konkludere med at det er svært tvilsomt at et vanlig menneske har noen form for helsegevinst ved økt antioksidant inntak. </p>
<blockquote><p>(There is) &#8220;<em>No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases</em>&#8221; &#8211; <a href="http://www3.interscience.wiley.com/homepages/106568753/CD007176.pdf" target="_blank">Cochrane Collaboration</a> </p></blockquote>
<blockquote><p>&#8220;<em>There is widespread scientific agreement that eating adequate amounts of fruits and vegetables can help lower the incidence of cardiovascular disease and certain cancers. With respect to antioxidants and other phytochemicals, the key question is whether supplementation has been proven to do more good than harm. So far, the answer is no</em>&#8221; &#8211; <a href="http://www.quackwatch.org/03HealthPromotion/antioxidants.html" target="_blank">Quackwatch.org</a> </p></blockquote>
<p><strong>Acaibæret kan hjelpe mot alt?<br />
</strong>På nettsiden til pureacai.no kan vi lese at deres acaijuice bl.a. vil; &#8221;<em>gi deg energi og styrke, mentalt fokus, hjelpe mot tidlig aldring, forebygge hjerte og karsykdommer og kreft, hjelper mot hudsykdommer, styrke imunforsvaret og rense kroppen for gifter.&#8221;</em> </p>
<p>Alle påstandene, foruten en, står udokumentert. Nettsiden lenker til en laboratoriumstudie av hvilken effekt acai har på kreftceller. Resultatet av studien har ingen relevans til acaibæret sine egenskaper i en menneskekropp. Det er også verd å merke seg at en av forskerne bak studiet, Susan Percival, <a href="http://web.archive.org/web/20060911131246/http://research.ifas.ufl.edu/re/annualReports/2004/04ARR_Text03.pdf" target="_blank">får midler fra </a> National Safety Associates, et MLM selskap som selger tvilsomme vitamintilskudd. </p>
<p>Påstanden om at produktet skal <em>rense kroppen for gifter</em> bygger på den udokumenterte forutsetningen at det er vanlig at det finnes giftstoff i vanlige mennesker som kroppen ikke klarer å ta hånd om. Kroppen har allerede et utmerket organ for dette, nemmelig leveren. Den trenger ikke hjelp av acaijuicen for å klare jobben sin. I de sjeldne tilfellene man har blitt utsatt for en forgiftning må man ta kontakt med lege og få kontrollert behandling. (Denne påstanden ble etter hvert fjernet når 10min.no tok kontakt med pureacai.no)</p>
<p>Pureacai.no siterer Dr. Richard Cutler: &#8220;<em>Mengden av antioksidanter i kroppen din er direkte proposjonelt</em><em> med hvor lenge du lever</em>&#8220;. Cutler har en sterk egeninteresse i denne påstanden. Han har stiftet et selskap som selger utstyr for måling av antioksidantnivået i kroppen. Han arbeider også som konsulent for flere lignende selskaper. Sitatet er vidstrakt brukt av nettsider som selger ulike mirakelkurer.  Jeg har ikke klart å slå fast hvor sitatet opprinnelig kommer fra, men trolig har det sin bakgrunn i en studie Cutler gjorde i 1997. Selv om man på 1990 tallet mente det var en sammenheng mellom økt antioksidant inntak og helse, så vet man nå at <a href="http://www3.interscience.wiley.com/homepages/106568753/CD007176.pdf" target="_blank">dette ikke er tilfelle</a>. </p>
<p><strong>Stive priser<br />
</strong>Et abonnement med acaijuice hos pureacai.no koster opp mot 1 450 kr pr. mnd pr. person og trekkes automatisk fra ditt kreditkort. Man kan ikke stoppe abonnementet før etter 3 mnd. For mange lignende produkter av denne typen har det vist seg svært vanskelig å <a href="http://www.nytimes.com/2009/06/14/your-money/14haggler.html?_r=1&amp;scp=16&amp;sq=acai&amp;st=cse" target="_blank">stoppe abonnementet</a>. Det trenger ikke være tilfelle med pureacai.no. </p>
<p>Med på kjøpet får man boken<em> Antioksidantbomben ACAI</em>, skrevet av Alexander Schauss. Schauss er også kjent for å ha <a href="http://www.accessmylibrary.com/article-1G1-12765576/fda-clinic-raid-panics.html" target="_blank">forfalsket</a> sine universitetspapirer som gjorde ham til påstått ernæringsekspert. Han ble arrestert i 1989 for å være i besittelse av ulovlige medisiner og utstyr på sin klinikk. </p>
<p><strong>På kant med regelverkt?<br />
</strong>Legemiddelloven hvor § 20 lyder; &#8220;<em>Det er forbudt i reklame (&#8230;) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (&#8230;) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr</em>.&#8221; I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.</p>
<p>Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Så langt er<a href="http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3611927.ece" target="_blank"> 8 av 416 påstander </a>som EFSA har vurdert blitt vurdert som vitenskapelig dokumentert.</p>
<p>Markedsføringslovens §1-3 lyder; &#8220;<em>Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer</em>.&#8221;</p>
<p>Food and Drug Administration (FDA) i USA har ved flere anledninger gitt advarsler til nettsteder med lignende påstander som pureacai.no (<a href="http://www.fda.gov/downloads/Drugs/GuidanceComplianceRegulatoryInformation/EnforcementActivitiesbyFDA/CyberLetters/ucm056937.pdf" target="_blank">eksempel</a>). Videre har The Center for Science in the Public Interest (CSPI) i USA <a href="http://www.quackwatch.org/01QuackeryRelatedTopics/PhonyAds/acai.html" target="_blank">utalt</a> i en sak om et acaiprodukt at det er &#8221;<em>total lack of evidence that the product works</em>&#8221; og &#8220;<em>If Bernard Madoff were in the food business, he’d be offering &#8216;free&#8217; trials of açai-based weight-loss products.</em> </p>
<p><strong><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/05/pureacai.no_.png"></a><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/05/pureacai.no_1.png"><img class="alignright size-medium wp-image-974" title="pureacai.no" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/05/pureacai.no_1-300x290.png" alt="" width="300" height="290" /></a>Pureacai.no<br />
</strong>Nettsiden pureacai.no er registrert på Marius Sevaldsen. Nettsidene er designet av Sevaldsen sitt personlige foretak Sevdesign. Telefon nr. som oppgis på nettsiden er registrert på Pure Acai NUF, en underavdeling av det engelsk selskapet Pure Acai LTD.  Pure Acai NUF <a href="http://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20090000192306&amp;sokeverdi=988764272" target="_blank"> drives og kontrolleres</a> antagelig av Arild Dypvik (40) og Marius Sevaldsen (31). Eierstrukturen er antagelig valgt for å unngå kapitalinnskudd og revisjonsplikt i Norge. Selskapet hadde i 2008 en omsetning på 12 000 kr og et underskudd på 26 000. Regnskapet for 2008 ble levert etter at den fastsatte fristen var gått ut.  </p>
<p>Sevaldsen forteller i en svært hyggelig e-post at produktet skal ha god effekt på eksem og psoriasis. Han kan dessverre ikke vise til noen studier som tilsier at det faktisk er slik, eller hvordan produktet i så tilfelle skulle virke. Videre mener Sevaldsen at arbeidene til Strauss ikke er mer kontroversielle enn arbeidene til andre forskere og at disse er blitt kontrollert av en norsk ernæringsfysiolog.  Sevaldsen viser også til at det er vitenskapelig bevist at antioksidanter er viktige. Dog, det er ikke poenget. Spørsmålet er om det er bevist at det gir en effekt å ha et høyt inntak av antioksidanter. Forskningsresultatene nevnt ovenfor tilsier at det ikke har en slik effekt. Til slutt nevner Sevaldsen at nettsiden er under konstant bearbeidelse og endringer blir vurdert fortløpende.</p>
<p><strong>Konklusjon<br />
</strong>Det finnes ingen forskning som tyder på at acai er et mirakelbær eller gir en fantastisk helseeffekt. Det skulle ikke være noen helsemessig grunn til å velge et acaiprodukt fremfor langt billigere frukt og grønnsaker. Acaiproduktene er derimot forbundet med <a href="http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik">MLM distribusjon</a> og abonnementsordninger som er vanskelig å avbryte. Om du er urolig for noen av tilstandene acaiproduktene påstår de skal forebygge eller kurere så snakk med legen din for å få råd om behandling som gir dokumentert effekt. </p>
<p>Media: <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=597815" target="_blank">vg</a></p>
<p>Hva mener du? &#8211; Legg igjen en kommentar!</p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel' rel='bookmark' title='Permanent Link: CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?'>CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi' rel='bookmark' title='Permanent Link: CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi'>CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/penger/er-acai-b%c3%a6ret-supermat-eller-bare-en-dyr-eksotisk-frukt/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi</title>
		<link>http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi</link>
		<comments>http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 30 Apr 2010 19:04:24 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Penger]]></category>
		<category><![CDATA[Advarsler]]></category>
		<category><![CDATA[ccp]]></category>
		<category><![CDATA[MLM]]></category>
		<category><![CDATA[svindel]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=923</guid>
		<description><![CDATA[CarbonCopyPro (CCP) kom for alvor til Norge i starten av 2009. Siden den tid har 3 bakmenn rekruttert hundrevis av nordmenn inn et konseptet som lærer dem lite annet enn å lure andre.  [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_961" class="wp-caption alignright" style="width: 250px"><img class="size-medium wp-image-961 " title="dollar" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/04/dollar-300x300.jpg" alt="" width="240" height="240" /><p class="wp-caption-text">Grafikk: Svilen Milev, sxc.hu</p></div>
<p>CarbonCopyPro (CCP) kom for alvor til Norge i starten av 2009. Siden den tid har 3 bakmenn rekruttert hundrevis av nordmenn inn et konseptet som lærer dem lite annet enn å lure andre.  </p>
<p><span id="more-923"></span><strong></strong></p>
<p><strong>Opplæring uten resultater?<br />
</strong>Vi må kunne anta at det nå er flere hundre deltakere i CarbonCopyPro i Norge. En del av &#8220;produktet&#8221; som CCP selger er opplæring i markedsføring av CCP i Google. Det må da være svært flaut at de 2 øverst plassene på søkeordet &#8220;carboncopypro&#8221; i Google sitt søk de siste 6 mnd. tilhører sider som ikke selger CarbonCopyPro.</p>
<p>En av sidene er 10min.no sin første bloggpost om saken, <a href="http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel">CarbonCopyPro &#8211; Pengemaskin eller lureri?</a> 10min.no har ikke aktivt gjort noe som helst for å havne øverst. Jeg tviler også på om webforumet har gjort noe. Det betyr at 2 nettsider som ikke en gang prøver å havne øverst gjør det bedre enn flere hundre som har betalt for &#8220;undervisning&#8221; i nettopp dette. Er dette en opplæring du er villig til å betale penger for? </p>
<p><a href="http://www.webforumet.no/forum/generell-business/4127-carboncopypro-13.html#post80315" target="_blank">xpromember</a> skriver i webforumet.no; <em>Som en tidligere medlem av carboncopypro kan jeg herved bekrefte følgende; Carboncopypro`s utdanningsplattform er av det mest kronglete slag det kan tenkes. Det gis ingen dyp utdanning innen internett markedsføring. Årsaken til det er ingen av dem har noe særlig forståelse av hva markedsføring dreiser seg om. (&#8230;) Det du betaler for er medlemskap i en gutteklubb.</em> </p>
<p><strong>Nettsider uten informasjon<br />
</strong>En av fellesnevnerne til de mange nettsidene som pusher konseptet er at de <a href="http://www.webforumet.no/forum/generell-business/4127-carboncopypro-9.html#post64239" target="_blank">totalt mangler informasjon</a> om hva konseptet går ut på. Man får gjerne vite at man kan bli styrtrik uten noen som helst forkunnskaper, men man må betale 300 kr før man får vite hva konseptet går ut på. Dette for at selgeren skal &#8220;få bekreftet at du seriøs&#8221;. </p>
<p>Mange av nettsidene er så dårlige, fulle av skrivefeil og inneholder så lite informasjon at en skulle tro at eierne har sovet i sine egne markedsføringstimer. </p>
<p><strong>Ingen verdiskapning<br />
</strong><a href="http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel/comment-page-1#comment-1207">Svein Kjærvik</a> oppsummerte det hele svært treffende i en kommentar etter <a href="http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel">den først artikkelen</a> her på 10min.no; </p>
<p><em>Grunnpilaren i all foretningsdrift er verdiskapning. Ingen verdiskapning ingen inntekt. I produksjon og handel tilfører vert ledd litt mer verdi til produktet. Enten ved en verdiøkning i produksjonskjeden eller i kunde og salgskjeden. Hvis man klarer å tjene penger uten å skape tilsvarende verdier må jo noen sitte igjen med mindre verdier en de har tilført systemet. Hvis en selger muligheten til å selge kurs i markedsføring av samme kurs, hvor skjer verdiskapningen? Hvis det ikke skjer verdiskapning i et system må deltagerne i systemet tilføre de verdiene som omsettes i systemet. Da er det å regne som et spill.</em> </p>
<p>Kolbjørn Moe er en av dem som markedsfører konseptet gjennom sin nettside jobbesmart.net og kolbjornmoe.com. Han skriver bl.a. om seg selv på nettsiden: &#8220;<em>Min arbeidserfareing er variert &#8211; fra lærer i regnskap og økonomiske fag til i dag å være eier og leder av en resturantbedrift</em>.&#8221; Til tross for gjentatte henvendelser til Moe har det ikke lyktes å få hans kommentar bl.a. på om han mener at CCP er i henhold til de etiske rettingslinjer som gjelder for regnskapsførere.</p>
<p><strong>3 bakmenn i Norge<br />
</strong>Deltakerne i CCP i Norge er i hovedsak rekruttert av 3 bakmenn som opererer hver for seg. Disse har dannet hver sine team og har noe forskjellig tilnærmingsmåte for å dra nye mennesker med.</p>
<p><strong>Lena Bjorna</strong> (36) har base i Los Angeles og <a href="http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3409372.ece" target="_blank">hevder</a> hun har flere tusen mennesker under seg fra 170 land. Hun er en karismatisk dame som bl.a skryter av at hun er personlig kristen og har vert statist i <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=116&amp;amp;a=1712712&amp;amp;g=16861858&amp;amp;url=http://cdon.no/film/24_-_sesong_1_(6_disc)-701179" target="_blank">tvserien 24</a>.</p>
<p><strong>Hasse Andre Johnsgård</strong> (31) driver nettsiden carboncopypro.no og teamtrening.com. Johnsgård har adoptert en <em>alle skal med</em> filosofi, og har omtrent 200 personer under seg. I tillegg til å pushe CCP så selger han også nettsider og webutvikling til folk. Utvalget kan man se på nr1web.no. Johnsgård startet å jobbe med CCP på fulltid i april 2010 i følge bloggen hasseandre.net. Han hadde en skattbar inntekt på 512 576 kr i 2008.</p>
<p><strong>Per Gunnar Hoem</strong> (48) driver nettstedet copypromoney.com. Hoem hadde en skattbar <a href="http://skattelister.aftenposten.no/skattelister/soek.htm?firstMiddleName=Per+Gunnar&amp;lastName=Hoem&amp;countyId=&amp;srchMode=smpl&amp;taxYear=2008&amp;x=0&amp;y=0" target="_blank">inntekt </a>i 2008 på 810 kr.</p>
<p>Johnsgård og Hoem startet med CCP i Norge uavhengig av hverandre i februar/mars 2009. 10min.no ser frem til at skattetallene for 2009 skal offentliggjøres.</p>
<p>Har du blitt lurt av CarbonCopyPro? &#8211; Legg igjen en kommentar!<a href="http://www.webforumet.no/forum/64428-post129.html"></a></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel' rel='bookmark' title='Permanent Link: CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?'>CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?'>Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/gullreserver' rel='bookmark' title='Permanent Link: Kan jeg bytte penger mot tilsvarende verdi i gull i Norges bank?'>Kan jeg bytte penger mot tilsvarende verdi i gull i Norges bank?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>8</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Nedgradert fra ‘pappa’ til ‘fornavn’ – krise?</title>
		<link>http://10min.no/samfunn/nedgradert-fra-pappa-til-fornavn-krise</link>
		<comments>http://10min.no/samfunn/nedgradert-fra-pappa-til-fornavn-krise#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 20 Mar 2010 19:30:53 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[pappa]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=886</guid>
		<description><![CDATA[Min datter på 1,5 år har nå startet med å tiltale meg med fornavn i stedet for 'pappa'. Jenta har sin egen versjon av hermeleken og skal gjøre og si det samme som det voksen gjør og sier. Det er da gjerne ikke så rart når alle andre tiltaler meg med fornavn. Nå har jeg dog registrert at noen mener at burde sees på som en krise av dimensjoner og føre til søvnløse netter i [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Min datter på 1,5 år har nå startet med å tiltale meg med fornavn i stedet for &#8216;<em>pappa</em>&#8216;. Jenta har sin egen versjon av hermeleken og skal gjøre og si det samme som det voksen gjør og sier. Det er da gjerne ikke så rart når alle andre tiltaler meg med fornavn. Nå har jeg dog registrert at noen mener at burde sees på som en krise av dimensjoner og føre til søvnløse netter i fleng. </p>
<p><span id="more-886"></span></p>
<p>Jeg har forståelse for at det gjerne kan være sårt for fedre som ikke bor sammen med barnet sitt at barnet ikke kaller en <em>pappa</em>, og/ eller kaller mors nye samboer for <em>pappa</em>. Dette er dog et &#8220;problem&#8221; som en som voksen må løse i forhold til seg selv, ikke at det er noe galt med barnet. Eksempler på fedre som skyver problemet over på barnet kan man f.eks lese om <a href="http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=643671" target="_blank">her</a>. Dette er selvfølgelig ikke optimalt og kan tenkes å føre til mange negative konsekvenser senere i livet.</p>
<p>Jeg leste et <a href="http://www.thefreelibrary.com/PARENTING+:+RESPECT+MEANS+NOT+CALLING+PARENTS+BY+THEIR+FIRST...-a083606349" target="_blank">notat</a> fra den amerikanske psykologen Gerald Deskin som i korte trekk mener at barn ikke bør tiltale foreldrene sine med deres fornavn av den grunn at barnet da ikke lærer sin plass i samfunnet. Dette vil videre føre til at barnet ikke respekterer autoriteter. Manglende respekt for autoriteter vet vi igjen fører en inn på en bratt nedoverbakke mot avgrunnen&#8230;</p>
<blockquote><p>Parents need to clarify very early in a child&#8217;s life that their role is different from that of their friends, even though the relationship often can be &#8220;friendly.&#8221; It is not just a matter of formality, but a respect for each other&#8217;s roles. In a good way, children need to be taught to respect their parents&#8217; roles as care givers and authority figures in a quite different way than they relate to friends.</p></blockquote>
<p>Jeg har ikke funnet en eneste undersøkelse eller seriøs forskning som tilsier en slik årsakssammenheng. Det er dog mange som mener at barn bør tiltale sine foreldre med tittel (mor /far) og andre voksne med tittel eller etternavn. Jeg mistenker dette for å være lengsel etter den rådende etiketten på 50 tallet. Ikke at det er en årsakssammenheng mellom hvilke barn som vokser opp til å bli narkolanger og hvilke som blir leger.</p>
<p>En <a href="http://familytastic.com/gerard/blog/should-children-call-parents-their-first-name" target="_blank">blogger</a> peker på at det å bli tiltalt med fornavn indikerer at man både er far og venn. Det kan være et poeng. Mange påpeker også at det er en naturlig del av barnets utvikling. Jeg sover godt om natta.</p>
<p>Hva mener du? &#8211; Legg igjen en kommentar!</p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/samfunn/hvor-stor-er-sjansen-for-spontanabort' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvor stor er sjansen for spontanabort?'>Hvor stor er sjansen for spontanabort?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/hva-er-sjansen-for-a-overleve-som-ekstremt-prematur' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hva er sjansen for å overleve som ekstremt prematur?'>Hva er sjansen for å overleve som ekstremt prematur?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/samfunn/nedgradert-fra-pappa-til-fornavn-krise/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvor stor er sjansen for spontanabort?</title>
		<link>http://10min.no/samfunn/hvor-stor-er-sjansen-for-spontanabort</link>
		<comments>http://10min.no/samfunn/hvor-stor-er-sjansen-for-spontanabort#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 11 Mar 2010 19:35:11 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[Abort]]></category>
		<category><![CDATA[Prematur]]></category>
		<category><![CDATA[røyking]]></category>
		<category><![CDATA[sannsynlighet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=871</guid>
		<description><![CDATA[Når graviditeten blir avbrutt gjennom spontanabort sitter foreldrene ofte igjen med en vond følelse og mange spørsmål. Årsaken til at nettopp du opplevde en spontanabort forblir i de fleste tilfeller ikke oppklart. Fra helsepersonell og familiemedlemmer får man gjerne høre at spontanabort er noe nesten alle kvinner opplever gjennom livet.  Er det egentlig slik at nesten alle kvinner opplever dette og finnes det noen faktorer som øker sjansen for [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_876" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/03/foster-8-uker.jpg"><img class="size-medium wp-image-876" title="foster 8 uker" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2010/03/foster-8-uker-300x201.jpg" alt="" width="300" height="201" /></a><p class="wp-caption-text">Foster i 8. svangerskapsuke. Foto: Lunar caustic</p></div>
<p>Når graviditeten blir avbrutt gjennom spontanabort sitter foreldrene ofte igjen med en vond følelse og mange spørsmål. Årsaken til at nettopp du opplevde en spontanabort forblir i de fleste tilfeller ikke oppklart. Fra helsepersonell og familiemedlemmer får man gjerne høre at spontanabort er noe nesten alle kvinner opplever gjennom livet.  Er det egentlig slik at nesten alle kvinner opplever dette og finnes det noen faktorer som øker sjansen for spontanabort?</p>
<p><span id="more-871"></span></p>
<p>En spontanabort regnes som svangerskap som går til grunne innen 22. svangerskapsuke. 85 % av spontanabortene skjer i første <a href="http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/svangerskapet/article538377.ece" target="_blank">trimester</a>, altså i løpet av de første 12 ukene i svangerskapet. </p>
<p><strong>Sjanse for spontanabort</strong><br />
Man antar at ca. <a href="http://www.barnimagen.com/barnimagen_site/innhold/tema/komplikasjoner_under_svangerskapet/spontan_abort_slik_ender_15_prosent_av_alle_svangerskap" target="_blank">30 % av alle påbegynte svangerskap</a> ender i spontanabort. Halvparten av disse vil skje så tidlig at man ikke rekker å finne ut at en er blitt gravid. Aborten vil da oppleves som en noe forsinket og kraftig menstruasjon. Innen kvinnen rekker å oppdage at hun er gravid har sjansen for spontanabort sunket til 15 %. Fra den 6. svangerskapsuke er det mulig å ta ultralyd for å finne ut om svangerskapet er inntakt. En slik undersøkelse er noe man må betale for selv om man ikke har hatt gjentatte spontanaborter. Dette koster gjerne i underkant av 1 000 kr. En slik undersøkelse viser bl.a. om hjertet til fosteret slår. Om alt er i orden i <a href="http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article353111.ece" target="_blank">8. uke</a> er sjansen for spontanabort sunket til 5 %.</p>
<p>Oppsummert kan vi da sette opp <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Miscarriage#Prevalence" target="_blank">følgende tabell</a> over risiko for spontanabort:</p>
<ul>
<li>25 &#8211; 30 % risiko fra unnfangelse</li>
<li>15 % sjanse fra ca. uke 3.</li>
<li>8 % sjanse fra uke 6.</li>
<li>5 % sjanse fra uke 8</li>
<li>2 % sjanse fra uke 9</li>
<li>mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke.</li>
</ul>
<p><strong>Vanligste årsak</strong><br />
60 % av alle spontanaborter skyldes kromosonfeil ved fosteret som gjør at det ikke er levedyktig. Dette er en trøst for mange, at spontanaborten kun er naturen selv som ordner opp. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Miscarriage#First_trimester" target="_blank">95 % av alle graviditeter</a> med kromosomfeil ender i spontanabort. Det fleste kromosomfeil har ingenting å gjøre med foreldrene. </p>
<p><strong>Risikofaktorer</strong><br />
Sjansen for spontanabort øker med alderen til kvinnen. En <a href="http://www.lommelegen.no/809485/overvurdert-risiko-for-spontanabort" target="_blank">undersøkelse</a> viser f. eks at sjansen for spontanabort når er 6,4 % når kvinnen er under 20 år og 41 % når kvinnen er over 45 år.</p>
<p>Vi kan oppsummere resultatene fra flere undersøkelser [<a href="http://www.femina.no/php/art.php?id=360172" target="_blank">1</a>], [<a href="http://www3.interscience.wiley.com/journal/118523271/abstract" target="_blank">2</a>], [<a href="http://aje.oxfordjournals.org/cgi/content/full/159/10/993" target="_blank">3</a>], [<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16880308" target="_blank">4</a>] med at sjansen for spontanabort er;</p>
<ul>
<li>200 % større om kvinnen trener mer enn 7 timer i uken.</li>
<li>81 % større om barnets far røyker mer enn 20 sigaretter om dagen.</li>
<li>73 % større om man ikke bor sammen med en fast partner.</li>
<li>72 % større om kvinnen har en BMI lavere enn 18,5.</li>
<li>66 % større om faren til barnet ikke er faren til kvinnens første barn.</li>
<li>60 % større om barnets far er over 40 år.</li>
<li>70 % mindre om man opplever morgenkvalme.</li>
<li>50 % mindre ved daglig inntak av frukt og grønnsaker.</li>
<li>40 % mindre om barnets far er under 25 år.</li>
<li>20 % mindre ved daglig inntak av sjokolade.</li>
</ul>
<p>Det er gjort <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Miscarriage#Suspected_risk_factors" target="_blank">flere undersøkelser</a> om inntak av koffein har noen innvirkning. Resultatene av studiene har ikke vert entydige, men flere studier har vist at koffein ikke er en risikofaktor.</p>
<p><strong>Nå bør det påpekes at slike undersøkelser alltid bør vurderes med en stor grad av skepsis. Det er langt mer enn en enkeltstående undersøkelse som skal til for å stadfeste slike sammenhenger. </strong>Legg også merke til at de statistiske sammenhengende ikke fungerer slik at man kan legge sammen to eller flere faktorer og få full effekt av begge.</p>
<p><strong>Hvordan oppdager man det?</strong><br />
Et typisk tegn på at en spontanabort har skjedd er <a href="http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/uke/article550202.ece" target="_blank">blødning fra skjeden</a> og smerter i nedre deler av magen og ryggen. Legen vil ta to blodprøver med en dags mellomrom for å undersøke HCG nivået blodet. Om nivået synker er dette en bekreftelse på at svangerskapet er avbrutt. Det er også mulig å gjøre undersøkelser gjennom ultralyd. Man får da avklart om det er et levende foster i livmorhulen eller ikke.</p>
<p><strong>Kan man stoppe aborten?</strong><br />
Ved mistanke om spontanabort før 12. uke er det dessverre ingen ting man kan gjøre for å stoppe aborten. Hos de fleste har fosteret verdt dødt en periode, eller at det ikke har blitt utviklet et foster i det hele tatt. Om man kommet forbi 18. svangerskapsuke er det mulig med behandling på sykehus som kan forhindre aborten. Om fødselen skulle starte for tidlig vil barnet ha mulighet til å overleve fra den 22. svangerskapsukeuken. Les mer om sjansen for å<a href="http://10min.no/samfunn/hva-er-sjansen-for-a-overleve-som-ekstremt-prematur" target="_self"> overleve som ekstrem prematur her</a>.</p>
<p>Ved omtrent 25 % av spontanabortene finnes rester av fosteret eller morkaken igjen i livmoren og det må det gjøres en utskrapning. Dette skjer på sykehus under full narkose og tar 5 - 10 minutter. Å måtte ha en utskrapning vil ikke forhindre at man kan bli gravid ved en senere anledning.</p>
<p>Legg gjerne igjen en kommentar!</p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/samfunn/hvor-mange-ar-av-livet-mister-jeg-ved-a-r%c3%b8yke' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvor mange år av livet mister jeg ved å røyke?'>Hvor mange år av livet mister jeg ved å røyke?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/hva-er-sjansen-for-a-vinne-i-lotto' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hva er sjansen for å vinne i lotto?'>Hva er sjansen for å vinne i lotto?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/hva-er-sjansen-for-a-overleve-som-ekstremt-prematur' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hva er sjansen for å overleve som ekstremt prematur?'>Hva er sjansen for å overleve som ekstremt prematur?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/samfunn/hvor-stor-er-sjansen-for-spontanabort/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Ta kontroll over din egen økonomi!</title>
		<link>http://10min.no/penger/ta-kontroll-over-din-egen-%c3%b8konomi</link>
		<comments>http://10min.no/penger/ta-kontroll-over-din-egen-%c3%b8konomi#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 10 Jan 2010 13:06:48 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Penger]]></category>
		<category><![CDATA[budsjett]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=856</guid>
		<description><![CDATA[En stor andel av rike mennesker holder regnskap med sin personlige økonomi og lager budsjett. Det er det få vanlige nordmenn som gjør. Jeg har hørt noen si at de ikke ønsker å lage et personlig budsjett fordi de er redd for at det skal bli mindre penger til ting de ønsker å gjøre. Eller at det tar alt for mye tid å holde oversikten. Må du bruke mindre penger om du lager budsjett? Lær hvordan du tar kontroll over din egen økonomi med mindre enn en times jobb hver [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>En stor andel av rike mennesker holder regnskap med sin personlige økonomi og lager budsjett. Det er det få vanlige nordmenn som gjør. Jeg har hørt noen si at de ikke ønsker å lage et personlig budsjett fordi de er redd for at det skal bli mindre penger til ting de ønsker å gjøre. Eller at det tar alt for mye tid å holde oversikten. Må du bruke mindre penger om du lager budsjett? Lær hvordan du tar kontroll over din egen økonomi med mindre enn en times jobb hver mnd.<span id="more-856"></span></p>
<div id="attachment_18" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2007/05/tusenlapper.jpg"><img class="size-medium wp-image-18 " title="Norske tusenlapper" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2007/05/tusenlapper-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: Stig-Espen Soleng, sxc.hu</p></div>
<p>Budsjettet du lager er ikke ment å være “i veien” for deg. Det er fortsatt dine penger du forvalter. Budsjettet skal synliggjøre for deg hvordan du bruker pengene og hjelpe deg til å bruke de slik du egentlig ønsker. Du bør sette deg mål med økonomien din. Hvordan ønsker du at din økonomiske situasjon skal være om 1 år? 5 år? 10 år? Når du lager budsjettet ditt så ha målene dine i bakhodet. Om målet er å ha nok egenkapital til å kjøpe eget hus / leilighet om 2 år, så må du planlegge en stor andel mnd. sparing fremmover.</p>
<p><strong>Steg 1<br />
</strong>Det første du trenger å gjøre er å få en oversikt over hva du bruker penger på. De fleste nordmenn bruker kort når de handler og betaler regninger i nettbanken. Dette gjør det enklere å holde oversikten. Du trenger da ikke ta vare på kvitteringer for kjøpene du gjør med mindre du betaler noe kontant. Registrer så utgiftene og inntektene dine. Dette kan du gjøre i et regneark du lager selv, i et <a href="http://personligbudsjett.no/andre-gratis-ressurser" target="_blank">oppsett</a> noen andre har laget, eller i en notatbok. Bruker du programmet du laster ned fra <a href="http://personligbudsjett.no/last-ned-gratis-budsjett" target="_blank">personligbudsjett.no</a> bruker du minimalt med tid på å holde oversikten.</p>
<p><strong>Steg 2</strong><br />
Når du har registrert dine transaksjoner (utgifter og inntekter) i noen måneder vil du få et bilde av hva du bruker pengene på i dag. Jeg kan nesten garantere deg at du blir overrasket, særlig over hvor mye penger man egentlig bruker på ting man i utgangspunktet trodde kostet lommerusk.</p>
<p><strong>Steg 3<br />
</strong>Sett opp noen mål på hvordan du ønsker å bruke pengene dine. Hvor mye vil du spare hver mnd? Hvor stor buffer skal du ha på konto? Hvordan stemmer målene dine med virkeligheten i steg 2? Hvilke utgifter må du redusere for å nå målene dine? <a href="http://personligbudsjett.no/slik-sparer-du-med-enkle-grep-store-penger-pa-matbudsjettet" target="_blank">Effektiviser</a> måten du handler på og lag en plan for hvordan du kan <a href="http://personligbudsjett.no/slik-hopper-du-av-kreditkortkarusellen" target="_blank">betale ned den dyreste gjelden</a> din raskest mulig.</p>
<p><strong>Steg 4</strong><br />
Fortsett å registrer dine utgifter og inntekter og overvåk om forbruket ditt hver mnd. er slik du ønsker. Bruker du budsjettet du kan laste ned fra personligbudsjett.no vil tallene bli presentert på en enkel måte i mange fine statistikker. Automatiser sparingen din. Legg inn automatiske trekk for nedbetaling av lån, BSU sparing, fondssparing osv i nettbanken din hver mnd samme dag som lønningen kommer. Det er for mange enklere å la være å bruke pengene om de ikke er tilgjengelig på Visa kortet.</p>
<p>Last ned gratis fra <a href="http://personligbudsjett.no/last-ned-gratis-budsjett" target="_blank">personligbudsjett.no</a> og sett i gang. Lykke til!</p>
<p>Har du noen gang prøvd å lage budsjett? &#8211; Legg igjen en kommentar!</p>
<p>Media: <a href="http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=598317" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10005632" target="_blank">vg</a></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/penger/hvor-skal-jeg-investere-ressursene-mine-for-mest-mulig-lykke' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?'>Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/hva-er-sjansen-for-a-vinne-i-lotto' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hva er sjansen for å vinne i lotto?'>Hva er sjansen for å vinne i lotto?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/nigeriasvindlere-sj%c3%b8r%c3%b8vere-og-erstatningskrav-fra-kongo' rel='bookmark' title='Permanent Link: Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo'>Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/penger/ta-kontroll-over-din-egen-%c3%b8konomi/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>3</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Jeg er ingen taler: Forbered deg eller la vær å si noe!</title>
		<link>http://10min.no/kultur/jeg-er-ingen-taler-forbered-deg-eller-la-v%c3%a6r-a-si-noe</link>
		<comments>http://10min.no/kultur/jeg-er-ingen-taler-forbered-deg-eller-la-v%c3%a6r-a-si-noe#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 23 Dec 2009 13:13:58 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Kultur]]></category>
		<category><![CDATA[Høytid]]></category>
		<category><![CDATA[tale]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=837</guid>
		<description><![CDATA[I bryllup og jubileer så forventes det ofte at mennesker som ellers ikke er vant til å holde tale skal si noen ord. Alt for ofte blir dette en kjedelig og pinlig opplevelse for både taler, jubilant og publikum. Ikke fordi vedkommende som holder tale er uerfaren, men fordi vedkommende ikke har forberedt seg skikkelig. Dette provoserer meg! Taleren glemmer å fortelle hele poenget eller viktige detaljer i historien. Den røde tråden forsvinner og det er vanskelig å følge tankerekken til taleren. Fremføringen blir lang og kjedelig fordi taleren ikke har tenkt på hvordan talen skal avsluttes. Gjør noen enkle forberedelser, hold en skikkelig tale, eller la være å si [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_840" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/12/tale.jpg"><img class="size-medium wp-image-840" title="tale" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/12/tale-300x300.jpg" alt="Forbered deg når du skal holde tale eller være stille!" width="300" height="300" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: StillSearc, sxc.hu</p></div>
<p>I bryllup og jubileer så forventes det ofte at mennesker som ellers ikke er vant til å holde tale skal si noen ord. Alt for ofte blir dette en kjedelig og pinlig opplevelse for både taler, jubilant og publikum. Ikke fordi vedkommende som holder tale er uerfaren, men fordi vedkommende ikke har forberedt seg skikkelig. Dette provoserer meg! Taleren glemmer å fortelle hele poenget eller viktige detaljer i historien. Den røde tråden forsvinner og det er vanskelig å følge tankerekken til taleren. Fremføringen blir lang og kjedelig fordi taleren ikke har tenkt på hvordan talen skal avsluttes. Gjør noen enkle forberedelser, hold en skikkelig tale, eller la være å si noe!<span id="more-837"></span></p>
<p>Det er svært få som klarer å holde en god tale uten å forberede seg skikkelig. Dette betyr at du ikke kan notere ned noen poeng på en lapp kvelden før anledningen og forvente at det kommer til å bli en fantastisk tale. Så, hvordan holde tale? Her er noen råd:</p>
<p><strong>Start tidlig med å arbeide med talen.</strong><strong><br />
</strong>Start helst flere uker før du skal holde talen. Skriv den ned og legg den bort noen dager. Ta den frem igjen, finpuss poengene, kort den ned. Dess flere ganger du kan gjøre denne øvelsen dess bedre blir talen. Når du har tid til å legge bort talen noen dager så oppdager du ofte bedre måter å fortelle den på eller kommer på flere historier eller poenger.</p>
<p><strong>Øv på hvordan historiene skal fortelles</strong>.<br />
Alt for ofte blir en underholdende og morsomme historie ødelagt av at man ikke forteller den riktig, utelater viktige detaljer, eller forteller poenget for tidlig. Skriv ned historien og lær deg den utenat. Da klarer du å fortelle den riktig selv om du er nervøs.</p>
<p>Om du ikke synes du får til å fortelle historien godt på egen hånd så be om hjelp. Be en av vennene dine fortelle historien, skriv ned hvordan vedkommende fortalte den, og lær deg dette utenat.</p>
<p><strong>Øv deg på å holde talen for deg selv.</strong><strong><br />
</strong>Øv deg på å holde talen høyt for deg selv, selv om det kan synes rart de første gangene. Sett gjerne på litt høy musikk slik at du må heve stemmen for å høre deg selv. Lag stikkord for vært avsnitt av talen. Lag små kort der stikkordene står trykket med stor skrift. Hele avsnittet av talen kan du trykke med liten skrift under. Om du mister tråden, ta en liten pause, og les på kortet. </p>
<p><strong>Ha en generalprøve.</strong><strong><br />
</strong>Hold talen for en venn eller to. Om de ikke ler av de poengene du mente skulle være morsomme så prøv å skriv dem om, eller ta dem bort.</p>
<p><strong>Talen må ikke være morsom.</strong><strong><br />
</strong>Taler som ikke er ment å være morsomme er ofte følelsesladde. Dette kan være fint. Når du øver på talen så forestill deg at du snakker til den du taler til. På denne måten blir du bedre kjent med de følelsene som dukker opp under talen. Å begynne å gråte under talen er ikke farlig, men publikum blir fort ille berørt om du ikke raskt fortsetter. Ved å øve så er det lettere å ta kontroll over følelsene og gå videre.</p>
<p>Husk at gode taler ofte er korte (3-5 minutter), rett på sak, og vel forberedt. Begrens deg til et par poenger og øv på hvordan du skal fortelle disse. Da får du en god og underholdende tale.</p>
<p>President Wilson ble engang spurt om hvor lang tid det tok ham å forberede seg til et ti minutter langt innlegg. Han svarte: To uker. Hvor lang tid behøver De så til å forberede en times foredrag? Han svarte: En uke. Og om De skal tale i to timer? Han svarte: Da kan jeg begynne med det samme.</p>
<p>Har du vert i en sammenheng der talen ble katastrofe? Eller har gode råd til en tale? &#8211; Legg igjen en kommentar!</p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/kultur/festivus' rel='bookmark' title='Permanent Link: Festivus, en annerledes høytid!'>Festivus, en annerledes høytid!</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/kultur/jeg-er-ingen-taler-forbered-deg-eller-la-v%c3%a6r-a-si-noe/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Mest populære artikler på 10min.no i 2009</title>
		<link>http://10min.no/kultur/mest-popul%c3%a6re-artikler-pa-10min-no-i-2009</link>
		<comments>http://10min.no/kultur/mest-popul%c3%a6re-artikler-pa-10min-no-i-2009#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 19 Dec 2009 12:40:43 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Kultur]]></category>
		<category><![CDATA[Høytid]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=377</guid>
		<description><![CDATA[<p>I 2009 har 10min.no skrevet om mange artige og noen kontroversielle saker som har skapt stor debatt. Herunder temaer med svineinfluensavaksinen med totalt over 300 seriøse og useriøse kommentarer. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har vert med å belyst disse sakene.</p>
<p>10min.no ønsker alle leserne en god jul og et godt nytt år!</p>
<p>Her [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>I 2009 har 10min.no skrevet om mange artige og noen kontroversielle saker som har skapt stor debatt. Herunder temaer med svineinfluensavaksinen med totalt over 300 seriøse og useriøse kommentarer. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har vert med å belyst disse sakene.</p>
<p>10min.no ønsker alle leserne en god jul og et godt nytt år!</p>
<p>Her er de sakene som brukerne har gitt best rating:<span id="more-377"></span></p>
<p><strong>De 10 mest populære artiklene:</strong></p>
<table><thead><td class="title">Navn</td><td class="rating">Rating</td></thead><tbody><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel">CarbonCopyPro - pengemaskin eller svindel?</a></td><td class="rating">9.6</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/samfunn/a-sove-sammen-er-negativt-for-bade-helsa-og-forholdet">Å sove sammen er negativt for både helsa og forholdet</a></td><td class="rating">9.5</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/samfunn/historiens-5-st%c3%b8rste-ran-og-hva-som-skjedde-med-pengene">Historiens 5 største ran og hva som skjedde med pengene</a></td><td class="rating">9.1</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen">Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</a></td><td class="rating">8.9</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/penger/hva-er-sjansen-for-a-vinne-i-lotto">Hva er sjansen for å vinne i lotto?</a></td><td class="rating">8.6</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/penger/nigeriasvindlere-sj%c3%b8r%c3%b8vere-og-erstatningskrav-fra-kongo">Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo</a></td><td class="rating">8.1</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/javel/warning-drink-then-swallow">Warning: Drink then swallow</a></td><td class="rating">8.0</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/kultur/byggeforskrifter-for-pepperkakehus">Byggeforskrifter for pepperkakehus</a></td><td class="rating">7.6</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/samfunn/hva-er-det-beste-alternativet-til-svineinfluensavaksinen">Hva er det beste alternativet til svineinfluensavaksinen?</a></td><td class="rating">7.2</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/samfunn/er-det-trygt-a-ta-vaksine">Er det trygt å ta vaksine?</a></td><td class="rating">6.5</td></tr></tbody></table>
<p><strong>Det 10 mest populære taggene:</strong></p>
<table><thead><td class="title">Navn</td><td class="rating">Rating</td></thead><tbody><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/sannsynlighet">sannsynlighet</a></td><td class="rating">8.9</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/svindel">svindel</a></td><td class="rating">8.8</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/penger">Penger</a></td><td class="rating">8.8</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/konspirasjon">Konspirasjon</a></td><td class="rating">8.2</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/advarsler">Advarsler</a></td><td class="rating">8.1</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/humor">humor</a></td><td class="rating">8.1</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/vaksine">Vaksine</a></td><td class="rating">7.7</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/tag/svineinfluensa">svineinfluensa</a></td><td class="rating">7.7</td></tr></tbody></table>
<p><strong>De mest populære kategoriene:</strong></p>
<table><thead><td class="title">Navn</td><td class="rating">Rating</td></thead><tbody><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/category/penger">Penger</a></td><td class="rating">8.6</td></tr><tr class="row-even"><td class="title"><a href="http://10min.no/category/javel">Javel?</a></td><td class="rating">8.1</td></tr><tr class="row-odd"><td class="title"><a href="http://10min.no/category/samfunn">Samfunn</a></td><td class="rating">8.0</td></tr></tbody></table>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/penger/hvor-skal-jeg-investere-ressursene-mine-for-mest-mulig-lykke' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?'>Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/kultur/mest-popul%c3%a6re-artikler-pa-10min-no-i-2009/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Byggeforskrifter for pepperkakehus</title>
		<link>http://10min.no/kultur/byggeforskrifter-for-pepperkakehus</link>
		<comments>http://10min.no/kultur/byggeforskrifter-for-pepperkakehus#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 04 Dec 2009 09:48:13 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Kultur]]></category>
		<category><![CDATA[Høytid]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=800</guid>
		<description><![CDATA[SINTEF Byggforsk har utarbeidet detaljerte byggforeskrifter for oppføring av pepperkakehus. Av de 200 000 pepperkakehusene som årlig oppføres i Norge oppfyller kun 3 av 10 forskriftene. "Etter at pepperkakehuset er oppført, oppdager mange svakheter som det er vanskelig og tidkrevende å utbedre. Dette kommer gjerne på toppen av et allerede sprengt tidsskjema i ukene før jul. Bakingen blir en hengemyr", [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>SINTEF Byggforsk har utarbeidet detaljerte byggforeskrifter for oppføring av pepperkakehus. Av de 200 000 pepperkakehusene som årlig oppføres i Norge oppfyller kun 3 av 10 forskriftene. &#8220;<em>Etter at pepperkakehuset er oppført, oppdager mange svakheter som det er vanskelig og tidkrevende å utbedre. Dette kommer gjerne på toppen av et allerede sprengt tidsskjema i ukene før jul. Bakingen blir en hengemyr</em>&#8220;, sier forskningssjef Kim Robert Lisø ved SINTEF Byggforsk til Aftenposten.</p>
<p><span id="more-800"></span></p>
<div id="attachment_803" class="wp-caption alignright" style="width: 210px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/12/pepperkakehus.jpg"><img class="size-medium wp-image-803" title="pepperkakehus" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/12/pepperkakehus-200x300.jpg" alt="Foto: ian123, sxv.hu" width="200" height="300" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: ian123, sxv.hu</p></div>
<p>&#8220;<em>Nyere forskning viser at svært mange pepperkakehuseiere ender opp med bygg som ikke oppfyller kravene. I tillegg er det en god del som opplever klager, eller i verste fall at man ikke får spist huset. Naboklager har også forekommet. Vanlige feil er steinharde byggematerialer, dårlig isolerte vegger og tak, feil bindemiddel, melis- og vannskader. I ekstreme tilfeller kan man risikere at hele huset rett og slett faller fra hverandre ved første gangs bruk</em>.&#8221; skriver <a href="http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235909" target="_blank">forskning.no</a></p>
<p>SINTEF kommer med svært konkrete råd;</p>
<p>&#8220;<em>For å lette saksgangen bør alt verktøy ses nøye over før arbeidet begynner. Alle ingredienser samles på arbeidsbenken i riktig  bruksrekkefølge. Materialenes sammensetning og sammenføyningenes holdbarhet må være slik at bygget tåler de dynamiske belastninger det vil bli utsatt for (fingertrykk, avriving av takstein (no-stop), skjødesløs flytting fra spisebord til tilfeldig horisontale flater</em>)&#8221;.</p>
<p>Last ned hele byggforeskriften her, <a href="http://www.sintef.no/upload/pepperkakehus_julen_2009.pdf" target="_blank">spiselige byggverk, pepperkakehus</a>.</p>
<p>Til tross for å ha oppført en del pepperkakehus opp igjennom årene så gjør vi de vanlige feilene i familien vår også, og vi kommer neppe særlig langt i <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=577736" target="_blank">VG&#8217;s kåring</a> av beste pepperkakehus. Særlig slurves det når det gjelder sammenføyningenes holdbarhet og belastningsevne.</p>
<p>Media: <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588703" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583309" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-forklarer-pepperkakevandalen-sine-ugjerninger-3073527.html" target="_blank">tv2</a></p>


<p></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/kultur/byggeforskrifter-for-pepperkakehus/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>8</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hver natt drømmer hundrevis om denne ukjente mannen</title>
		<link>http://10min.no/javel/hver-natt-dr%c3%b8mmer-hundrevis-om-denne-ukjente-mannen</link>
		<comments>http://10min.no/javel/hver-natt-dr%c3%b8mmer-hundrevis-om-denne-ukjente-mannen#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 26 Nov 2009 09:30:26 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Javel?]]></category>
		<category><![CDATA[drøm]]></category>
		<category><![CDATA[humor]]></category>
		<category><![CDATA[svindel]]></category>
		<category><![CDATA[søvn]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=752</guid>
		<description><![CDATA[Hver natt drømmer hundrevis av mennesker om den samme mannen. Ingen har møtt ham i levende live, men han besøker dem i drømmene og gir dem råd og trøst. Tegninger som er laget viser en mann med rundt ansikt, høy panne, store øyenbryn og en underlig munn. Etter min vurdering ser han lite tillitvekkende ut. Det finnes mange teorier over hva som ligger til grunn for dette fenomenet. Kan det være et bilde av Skaperen eller er det en levende person med parapsykologiske evner som besøker drømmene til [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div class="mceTemp">
<dl id="attachment_754" class="wp-caption alignright" style="width: 265px;">
<dt class="wp-caption-dt"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/ever-dream-this-man.jpg"><img class="size-medium wp-image-754" title="ever dream this man" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/ever-dream-this-man-255x300.jpg" alt="ever dream this man" width="255" height="300" /></a></dt>
<dd class="wp-caption-dd">Foto: thisman.org</dd>
</dl>
<p>Hver natt drømmer hundrevis av mennesker rundt om i verden om den samme mannen. Ingen har møtt ham i levende live, men han besøker dem i drømmene og gir dem råd og trøst. Tegninger som er laget viser en mann med rundt ansikt, høy panne, store øyenbryn og en underlig munn. Etter min vurdering ser han lite tillitvekkende ut. Det finnes mange teorier over hva som ligger til grunn for dette fenomenet. Kan det være et bilde av Skaperen eller er det en levende person med parapsykologiske evner som besøker drømmene til andre?<span id="more-752"></span></p>
<p>I følge nettsiden <a href="http://thisman.org/" target="_blank">thisman.org</a> starter historien i januar 2006 hos en psykolog i New York. En pasient tegner et bilde (til høyre) av en mann som i drømme har gitt henne råd om hennes privat liv. Pasienten sverger på at hun aldri har møtt mannen i våken tilstand. Portrettet blir så liggende på pulten til psykologen. Etter noen dager er det en annen pasient som gjenkjenner mannen på tegningen og forteller at han ofte blir besøkt av denne mannen i drømme. Heller ikke han har truffet mannen i våken tilstand.</p>
<p>Psykologen bestemmer seg så for å sende tegningen til flere av sine kolleger. I løpet av et par måneder så har 4 nye pasienter gjenkjent ham og forteller at han ofte besøker dem i drømme. Alle referere til ham som &#8220;<em>This man</em>&#8221; (denne mannen).</p>
<p>Fra januar 2006 og frem til i dag har, i følge thisman.org, minst 2 000 mennesker bekreftet at de har sett denne mannen i drømmene sine. Dette gjelder personer fra hele verden. Bl.a. fra Oslo, Berlin, Teheran, Beijing, Roma, Barcelona, Stockholm, Paris, Moskva og New Dehli.</p>
<p>Man vet i følge thisman.org ikke om noen forbindelse mellom dem som drømmer om denne mannen. Heller ikke at de skulle ha noen av de samme egenskapene (f.eks alder, fysiske egenskaper, språk, nasjonalitet e.l). Ingen har heller gjenkjent denne mannen fra sitt våkne liv.</p>
<blockquote><p>&#8220;I fell in love with him from the very first time I saw him in my dream. Even though if I think about it I must admit he&#8217;s really ugly. And yet each and every time, he sweeps me off my feet with his romantic gestures and sweet words. He buys me flowers, jewellery, he takes me out to dinner or to the beach to watch the sunset.&#8221; - <a href="http://thisman.org/dreams.htm" target="_blank">thisman.org</a> </p></blockquote>
<p><strong>Teorier<br />
</strong>Thisman.org legger frem flere teorier på hva årsaken til fenomenet kan være. Et teori er at denne mannen i følge psykoanalysen er en skikkelse fra underbevisstheten som kommer til overflaten når man opplever tøffe tider. Enten gjennom store følelsesmessige svingninger, store endringer i livet, stress eller lignende.</p>
<p>En annen teori er at denne mannen er et bilde av Skaperen. Bilde viser da hvordan Gud manifesterer seg i dag. De som fremholder denne teorien mener at man skal ta rådene mannen kommer med svært alvorlig.</p>
<p>En tredje teori er at personen i drømmen er en virkelig person som bruker sine parapsykologiske evner til å besøke andres drømmer. At mannen er en form for drømmesurfer. Noen tror at denne mannen ser slik ut i virkeligheten, andre tror at han ser helt annerledes ut i sitt våkne liv.</p>
<p><strong>Noe som skurrer?<br />
</strong>Denne historien har noen av de klassiske karaktertrekkene til en <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Urban_legende" target="_blank">vandrehistorie</a>. Ingen av psykologene som skal ha vert med å oppdaget dette er navngitt. Heller ikke arbeidsplassen deres. Opprinnelsen på historien synes også noe usannsynlig. Det er et grovt overtramp på pasientrettighetene å la notater og skisser fra pasienter ligge fremme så andre pasienter kan se. Personene bak nettsiden har heller ikke lagt ut informasjon om hvem de er eller hvordan de fikk kjennskap til saken.</p>
<p><strong>Markedsføring<br />
</strong>Nettsiden som er dedikert til &#8220;This Man&#8221;, thisman.org, er <a href="http://whois.domaintools.com/thisman.org" target="_blank">eid av</a> italieneren Andrea Natella. Natella er en sosiolog som har spesialisert seg innen <a href="http://www.eurozine.com/authors/natella.html" target="_blank">markedsføring</a> og jobber for et selskap som driver med <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Geriljamarkedsf%C3%B8ring" target="_blank">geriljamarkedsføring</a>. Det er overveiende sannsynlig at historien er oppdiktet for markedsføringsformål. I et forsøk på å tilbakevise dette har nettsiden kommet med følgende uttalelse:</p>
<blockquote><p>In the last few weeks some individuals have been trying to stop this website&#8217;s research, claiming that we might have a hidden marketing agenda. This is false! Those individuals are probably just scared, of what This Man could soon be announcing in many people&#8217;s dreams.</p></blockquote>
<p>Noen har også sett sitt snitt til å hive seg på bølgen og har opprettet <a href="http://www.thiswoman.org/" target="_blank">thiswoman.org</a> (linken bør ikke åpnes på jobb o.l.).  </p>
</div>


<p></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/javel/hver-natt-dr%c3%b8mmer-hundrevis-om-denne-ukjente-mannen/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>4</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hva er det beste alternativet til svineinfluensavaksinen?</title>
		<link>http://10min.no/samfunn/hva-er-det-beste-alternativet-til-svineinfluensavaksinen</link>
		<comments>http://10min.no/samfunn/hva-er-det-beste-alternativet-til-svineinfluensavaksinen#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 23 Nov 2009 08:31:39 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[Advarsler]]></category>
		<category><![CDATA[helseskader]]></category>
		<category><![CDATA[homøpati]]></category>
		<category><![CDATA[svineinfluensa]]></category>
		<category><![CDATA[Vaksine]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=725</guid>
		<description><![CDATA[Svært mange har vert skeptisk til å ta svineinfluensavaksinen. Flere blogger og nettsider har advart mot fremtidige bivirkninger og at vaksineprodusenten har fraskrevet seg alt ansvar fra evt. søksmål i ettertid. Vaksineaksjonen.no har gått i fakkeltog mot vaksinen, andre har nøyd seg med å være avventende. Mange mener at media har hauset opp faren med den nye influensaen og mener det er liten sjanse for å bli alvorlig syk. Det finnes flere produkter som reklamerer for å være et alternativ til vaksinen. Er det sannsynlig at noen av disse virker, og i så tilfelle, hvilke er best? [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Svært mange har vert skeptisk til å ta svineinfluensavaksinen. Flere blogger og nettsider har advart mot fremtidige bivirkninger og at vaksineprodusenten har fraskrevet seg alt ansvar fra evt. søksmål i ettertid. Vaksineaksjonen.no har gått i <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592409" target="_blank">fakkeltog mot vaksinen</a>, andre har nøyd seg med å være avventende. Mange mener at media har hauset opp faren med den nye influensaen og mener det er liten sjanse for å bli alvorlig syk. Det finnes flere produkter som reklamerer for å være et alternativ til vaksinen. Er det sannsynlig at noen av disse virker, og i så tilfelle, hvilke er best? <span id="more-725"></span></p>
<div id="attachment_730" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/alternativ-til-vaksine.jpg"><img class="size-medium wp-image-730" title="alternativ til vaksine" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/alternativ-til-vaksine-300x225.jpg" alt="Foto: Brian Hoskins, sxc.hu" width="300" height="225" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: Brian Hoskins, sxc.hu</p></div>
<p><strong>Rubini<br />
</strong>På rubini.no markedsføres kosttilskuddet Rubini av Medis Pharmaceuticals AS. Gjennom Google Adsense reklameres det med &#8221;<em>Redd for SvineInfluensa? Vi gir deg Rubini i 4 uker nå helt Gratis. Rubini forebygger.&#8221;</em> På nettsiden informeres det om at en kapsel tilsvarer 100 bær av typen Sambucus nigra, eller svarthyllbær på norsk. Hyllebær har vert brukt i tradisjonell medisin i mange hundre år. Avkok av blomstene skulle virke feberstillende og svettedrivende, og bærene hjelpe mot forkjølelse og influensa. Effekten er ikke dokumentert, men det kan ikke utelukkes at det kan ha en viss forebyggende effekt ved at kosttilskuddet kan styrke imunforsvaret. Rubini er dog ikke et fullgodt alternativ til vaksine.</p>
<p><strong>C-vitaminer<br />
</strong>Det er dessverre forsket lite på hvor effektivt C-vitamin er for å forebygge sykdom. Mot forkjølelse er det <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_C_megadosage#Common_cold" target="_blank">dokumentert</a> at perioden man er syk blir redusert med 8 % hos voksne og 14 % hos barn om man har et inntak av 200 mg – 2 g C-vitamin pr. dag. Helsemyndighetene anbefaler en daglig dose på 60 – 90 mg C-vitamin pr. dag. Noen forskere anbefaler et daglig inntak opp til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_C#Government_recommended_intakes" target="_blank">30 gram</a> når man er syk. Det er sannsynlig at et økt C-vitamin inntak kan ha en viss forebyggende effekt, men vil ikke tilsvarende beskyttelse som vaksine.</p>
<p><strong>Kolloidalt sølv<br />
</strong>Kolloidalt sølv, eller kolloidsølv, er sølv i svært finfordelt form. Generelt kan det sies at kolloidalt sølv inkluderer alle produkter med sølv i noen konsentrasjon, oppløst i vann.</p>
<p>Det har lenge vært kjent at sølv (f.eks. i vann, olje, eddik, eller melk) har en viss desinfiserende effekt. Fra gammelt av har man i andre land lagt en sølvpenge, eller annet antatt rent sølv, i vann for å rengjøre vannet. I USA er det kjent at man tidligere, la en sølvdollar i melkespann for å forlenge holdbarhet, selv om effekten ikke er kjent, vitenskaplig dokumentert eller testet. Et stort inntak kan derimot resultere i misfarging av huden, en tilstand som kalles <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Argyria" target="_blank">argyria</a>. Tilstanden er ikke skadelig, men misfargingen kan bli permanent. (<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kolloidalt_s%C3%B8lv" target="_blank">Wikipedia</a>).</p>
<p>Kolloidalt sølv har blitt populært i helsekostbransjen og innenfor alternativmedisin. I disse miljøene har man fremholdt at å drikke kolloidialt sølv kan være fordelaktig ved infeksjoner, sykdom eller parasitter. Kjetil Dreyer, kjent i <a href="http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik">MLM miljøet</a>, er en av dem som fronter kampen mot vaksinen. Samtidig driver han nettbutikken altshop.no. Her selges produktet Silver Light, som er vann inneholdende en liten mengde sølvpartikkler. Væsken blir markedsført som &#8220;<em>Naturens eget Antibiotikum!?</em>&#8220; og solgt til 289 kr pr. liter. På en annen nettside, icosil.no, markedsføres produktet med at det &#8221;<em>styrker immunforsvaret og dreper alle virus, bakterier, sopp og protoza i løpet av 4-6 minutter. Fremmer sårheling og vevsoppbygning. Ingen bivirkninger</em>. <em>Et helt essensielt mineral for kroppen</em>.&#8221;</p>
<p>I motsettning til det reklamen hevder er det dessverre er det ingen dokumentert effekt ved inntak av kolloidalt sølv. I USA er det <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10558603" target="_blank">forbudt</a> å markedsføre produktet ved å hevde at det har noen preventiv effekt eller at det kan brukes til å behandle noen sykdommer eller lidelser. Videre sier helsemyndighetene at det ikke er påvist at inntak av kolloidalt sølv ikke er helseskadelig.</p>
<blockquote><p>Although no human clinical data support the use of oral colloidal silver, it is being promoted as a cure for AIDS, cancer, and diabetes. Silver is not an essential mineral and does not serve any physiological function in the body. It actually denatures proteins by binding to their reactive groups. &#8211; <a href="http://www.mskcc.org/mskcc/html/69189.cfm" target="_blank">Link</a></p></blockquote>
<blockquote><p>The U.S. Food and Drug Administration (FDA) does not consider colloidal silver to be safe or effective for treating any disease or condition. &#8211; <a href="http://nccam.nih.gov/health/silver/" target="_blank">Link</a></p></blockquote>
<blockquote><p>Sølv er ikke noe essensielt mineraltilskudd. Sølv har ingen kjent fysiologisk funksjon. Påstander om at sølv ikke er toksisk er usanne. Dyreforsøk viser at sølv akkumuleres i kroppen, og det finnes mange rapporter om irreversibel blålig misfarging av huden hos mennesker (argyri). Absorbert sølv kan gi flere alvorlige skader. Det mangler dokumentasjon på effekt og mulig toksisitet av sølvprodukter. &#8211; <a href="http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=424938" target="_blank">Link</a></p></blockquote>
<p>Kolloidalt sølv er på ingen måte et alternativ til vaksinen.</p>
<p><strong>D-vitaminer<br />
</strong>På Facebook gruppen <a href="http://www.facebook.com/pages/D-Vitamin-Norge/214852475328?ref=share" target="_blank">D-vitamin Norge</a> kan man bl.a. lese at D-vitaminer dreper svineinfluensaviruset. Dette er ikke riktig. Mangel på D-vitaminer<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_D_and_influenza" target="_blank"> øker risikoen for å få influensa</a>. Det er ikke dokumentert at et økt D-vitamin inntak utover det som kroppen normalt trenger kan redusere sjansen for å få influensa.</p>
<p><strong>Rugspiredråper<br />
</strong>Rugspiredråper er blitt markedsført av bl.a. <a href="http://www.nrk.no/nyheter/1.6848528" target="_blank">Bioshop</a> som beskyttende mot svineinfluensa. Det er derimot ingen dokumentert effekt. <a href="http://www.abcnyheter.no/node/98803" target="_blank">Statens Legemiddelverk</a> sier at slike råd kan koste mennesker livet.</p>
<p><strong><strong>Homøopatiske</strong> remedier</strong><br />
Flere nettbutikker og lokale homøoepater reklamerer for remedier som kan ha forebyggende effekt mot svineinfluensa. Prinsippene bak homøopatiske remedier ble formulert av Samuel Hahnemann i 1796. De går i korte trekk ut på at likt kurerer likt. Ved å gi medisiner som har evne til å skape lignende symptomer i kroppen, blir organismen stimulert til reaksjon mot nettopp disse lidelsene. Hahnemann oppdaget at ved å fortynnet medisinen han gav pasienten med vann så fikk pasienten færre bivirkninger, men så ut til å ha bedre effekt av medisinen.</p>
<p>I dag fortynnes de homøopatiske remediene så mye at det ikke finnes et eneste molekyl igjen av det originale virkestoffet. Det er kun vann igjen. Teorien er at vannet har mulighet til å huske hvilke virkestoff som har vert der, og at dette gir en effekt i kroppen. At dette er mulig er ikke dokumentert og strider mot en rekke teorier innen fysikk og kjemi.</p>
<blockquote><p>Påstander om homøopatiens virkeevne ut over placeboeffekten støttes ikke av den samlede vekt av vitenskapelige og kliniske studier. Spesifike farmakologiske effekter med ingen aktive molekyler er vitenskapelig usannsynlig og bryter fundamentale vitenskapelige prinsipper, inkludert law of mass action. Støttespillere viser til et par studier av tvilsom kvalitet som støtter opp om homøpatiens effekter; men, studiene de peker på har dårlig metodologi og resultatene har ikke blitt reprodusert. Flere studier av høy kvalitet viser ingen effekt av homøpati (&#8230;) Store sammenliknende undersøkelser som er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, som The Lancet, finner ikke annet enn placeboeffekter. &#8211; <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Hom%C3%B8opati" target="_blank">Wikipedia</a></p></blockquote>
<p><strong>Online svindel<br />
</strong>En <a href="http://www.nbcbayarea.com/news/health/Beware-The-Swine-Scams-64520047.html" target="_blank">undersøkelse</a> utført av MarkMonitor viser at av 3 000 nettbutikker som selger kurer mot svineinfluensa i USA, så er kun 4 godkjent av helsemyndighetene. Det er grunn til å tro tilsvarende tall kan gjelde for Europa og Norge også.</p>
<p><strong>Konklusjon<br />
</strong>Konklusjonen er at det finnes ingen fullgode alternativer som gir tilsvarende beskyttelse (95 %) mot viruset som vaksinen. Les: <a href="http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen">Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</a> og <a href="http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa">Slik beskytter du deg mot svineinfluensa</a> her på 10min.no. Se også Folkehelseinstituttets <a href="http://pandemi.no/pandemi/aktuelt/fakta_om_pandemivaksinen_641084" target="_blank">svar til påstandene</a> fra vaksineaksjonen.no</p>
<p>Hva mener du? &#8211; Legg igjen en kommentar!</p>
<p>Media: <a href="http://www.klikk.no/helse/allmenn/article453951.ece" target="_blank">kl</a> <a href="http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article514292.ece" target="_blank">kl</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=593444" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/norge-avbestiller-svineinfluensavaksine-3106122.html" target="_blank">tv2</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=591309" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=597438" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=598384" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=598410" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=595062" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=10002123" target="_blank">vg</a></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen' rel='bookmark' title='Permanent Link: Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?'>Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa' rel='bookmark' title='Permanent Link: Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!'>Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/er-det-trygt-a-ta-vaksine' rel='bookmark' title='Permanent Link: Er det trygt å ta vaksine?'>Er det trygt å ta vaksine?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/samfunn/hva-er-det-beste-alternativet-til-svineinfluensavaksinen/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>78</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>CarbonCopyPro – pengemaskin eller svindel?</title>
		<link>http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel</link>
		<comments>http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 19 Nov 2009 21:00:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Penger]]></category>
		<category><![CDATA[Advarsler]]></category>
		<category><![CDATA[ccp]]></category>
		<category><![CDATA[MLM]]></category>
		<category><![CDATA[svindel]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=662</guid>
		<description><![CDATA[CarbonCopyPro tilbyr et markedsføringssystem som gir deg muligheten til å jobbe hjemmefra og tjene gode penger. Reklamen tilbyr deg å kunne tjene 30 000 - 100 000 kr pr. mnd. I tillegg trenger du kun å jobbe deltid. Det fantastiske er at man får opplyst at dette ikke er et MLM / nettverksmarkedsføringskonsept og at man ikke trenger å drive med salg. Inngangsbilletten er skarve 300 kr. Da skulle det vel ikke være noen grunn til å ikke kaste seg på konseptet. [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_672" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/stopp-mlm.jpg"><img class="size-medium wp-image-672" title="stopp mlm" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/stopp-mlm-300x200.jpg" alt="Foto: Colin Brough, sxc.hu" width="300" height="200" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: Colin Brough, sxc.hu</p></div>
<p>CarbonCopyPro tilbyr et markedsføringssystem som gir deg muligheten til å jobbe hjemmefra og tjene gode penger. Reklamen tilbyr deg å kunne tjene 30 000 &#8211; 100 000 kr pr. mnd. I tillegg trenger du kun å jobbe deltid. Det fantastiske er at man får opplyst at dette ikke er et MLM / nettverksmarkedsføringskonsept og at man ikke trenger å drive med salg. Inngangsbilletten er skarve 300 kr. Da skulle det vel ikke være noen grunn til å ikke kaste seg på konseptet. Eller? <span id="more-662"></span></p>
<p>CarbonCopyPro er et av flere &#8221;jobb hjemmefra&#8221; konsepter som gjennom 2009 har vert svært aktiv gjennom verving på internett. De mange nettsidene har lite innhold foruten bilder av smilende mennesker sammen med en ny bil, båt eller hus. Den lille teksten som er på nettsiden inneholder en rekke spørsmål og løfter om bedre tider. Her er et lite utvalg:</p>
<blockquote><p>Slutte å leve fra hånd til munn? Få mer penger til å gjøre det DU vil? Spare for framtiden? Få det livet DU fortjener! Ønsker du mer fritid? Mer tid sammen med barna? Reise mer? Ha det livet du fortjener! Ingen personlige salg! Du blir din egen sjef! Fullautomatisert system! Ingen forkunnskaper trengs!</p></blockquote>
<p><strong>Hva er CarbonCopyPro?<br />
</strong>Hva produktet egentlig er fremstår som noe uklart både i reklamen og på nettsidene. Det er kanskje ikke så rart. En av hovedmennene bak dette i Norge, og innehaver av nettsiden carboncopypro.no, Hasse Andre Johnsgård, forteller følgende på sine hjemmesider:</p>
<blockquote><p> &#8221;Etter at jeg nå har drevet med dette i snart 5 måneder, så vet jeg jo hva vi har, men sliter fortsatt med å forklare det <span style="font-family: Wingdings;"><span>J</span></span><span> det tok meg kanskje 2 måneder bare for å forstå hva vi holdt på med.. skal ikke være greit!&#8221; &#8211; <a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/hasse-andre.jpg">Link</a></span></p></blockquote>
<p>Om ikke man forstår hva konseptet går ut på etter å ha arbeidet med det i  5 mnd. så er man enten lite begavet, eller så er det noe lureri fra ende til annen. Selv kompliserte derivater som handles på børsen kan man forstå etter 5 mnd! Hva er så egentlig CarbonCopyPro? Det er et markedsføringsssystem for å selge produktene til Wealth Masters International (WMI). Produktene til WMI består <a href="http://www.friendsinbusiness.com/board1/index.cgi/noframes/read/159950" target="_blank">fiffig nok</a> av kurs og opplæring i å selge et markedsføringsystem (CarbonCopyPro)!</p>
<p><strong>Mange nettsider<br />
</strong>Johnsgård har opprettet over 50 <a href="http://www.norid.no/domenenavnbaser/whois/?charset=UTF-8&amp;query=HAJ4O-NORID" target="_blank">nettsider</a> i Norge, Danmark og Tyskland (og muligens også i Sverige og Finland), med noe ulik profil. Dette er bl.a. carboncopypro.no, fetteranton.com, pengemaskin.no, deltidsinntekt.no, nr1web.no, myccpsite.com og teamtrening.com. Felles for dem alle er at de prøver å få tak i din kontaktinformasjon slik at han kan ta personlig kontakt med deg senere. Johnsgård forteller i en e-post at det kun er 4 av nettstedene som faktisk er hans. Resterende er i bruk av medlemmer av teamet hans. Ettersom informasjon om eier / innehaver ikke fremgår på sidene er dette dessverre umulig å kontrollere. </p>
<p><strong>Spam</strong><br />
Medlemmene i CarbonCopyPro har i hele år spammet forum, nettsteder med gratis rubrikkannonser og sosiale medier som Facebook, Twitter og Nettby med reklame. Innehaveren av nettsiden <a href="http://www.webartikler.com/" target="_blank">webartikler.com</a> måtte tidligere i høst gå ut og informere om at artikler om CarbonCopyPro ikke var ønsket:</p>
<blockquote><p>Internettmarkedsføring fungerer GENIALT om det gjøres riktig, men å skrive artikler som juger om hvor mye en har tjent, er dessverre ikke måten å gjøre det på. Da skal jeg love deg at jeg definitivt ikke hadde sittet å skrevet denne eposten via admin-systemet fra en artikkeldatabase. Hadde det vært så enkelt å tjene penger på internett som ved f.eks. CarbonCopyPro &#8211; hadde jeg absolutt brukt ALL tiden min på det, og ikke hatt tid til å sitte å skrive dette.</p></blockquote>
<p>Fetteranton.com annonserer i skrivende stund gjennom Google Adsense: &#8220;<em>Tjen Penger På Nett, Ikke MLM Jobb Når og Hvor Du Vil, Ingen Salg</em>.&#8221; Reklamen lover &#8220;ingen salg&#8221;, mens Johnsgård forteller at alt han gjør er personlig salg. Om han ikke gjør det vil han klare å verve langt færre.</p>
<p><strong>Skyhøye kostnader for å være med</strong><br />
Kostnadene med å være med fremgår selvsagt ikke tydelig på de mange nettsidene. I følge informasjon lagt ut på <a href="http://www.webforumet.no/forum/generell-business/4127-carboncopypro-2.html#post52971" target="_blank">webforumet.no</a> så må du betale ca. 300 kr for å få tilgang til informasjon om hva konseptet egentlig er for noe. Videre må du betale ca. 2 500 kr for pakken <em>Business in a box</em> (BIB). Så koster det 1 300 kr i avgift pr. mnd så lenge du er med. Du kan videre ta ulike kurs (M1, M2 og M3) som gjør at du kommer til et høyere &#8220;<em>nivå</em>&#8220;, får status innenfor systemet, og får muligheten til å verve andre til høyere nivå. Disse koster fra 12 000 &#8211; 120 000 kr. I følge <a href="http://www.friendsinbusiness.com/board1/index.cgi/noframes/read/159950" target="_blank">denne nettsiden</a> så får teamlederen din (f.eks. Johnsgård) og ledere over ham, 75 % i provisjon av det du må betale i avgifter. Johnsgård hevder i en e-post at den månedlige avgiftene kun er 800 kr og at provisjonen er lavere. Han hevder også at man ikke trenger å ha tatt kursene selv for å selge dem til andre. Dog mye av informasjon som er tilgjengelig på nett tyder på det motsatte.</p>
<p>Produktet du mottar er en automatisert hjemmeside som du kan bruke til å verve andre med, samt en pen samling av DVD&#8217;er som gir opplæring i hvordan man skal verve andre. Så får du noen dagers hotellopphold om du tar de ulike kursene. Produktet har slik sett begrenset verdi. Du får betalt for å verve andre og konseptet er farlig nært et rent pyramidespill. Les: <a title="Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?" href="http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik">Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?</a> som tidligere er postet på 10min.no.</p>
<p>Johnsgård hadde pr. juni 2009 satt seg som mål at han skulle tjene 30 000 kr. pr. mnd på CarbonCopyPro (slik som reklamen lover) innen nyttår. På <a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/hasse-andre-2.jpg">bloggen</a> hans kan vi lese at han er ganske overbevist om at han skal klare målet. Etter å ha utvekslet noen e-poster med Johnsgård sendte han meg en utskrift over hva han hadde fått i provisjon i løpet av oktober. Han gav derimot ikke tillatelse til at jeg gjengav dette på bloggen, noe jeg har valgt å overholde. Utskriften gav ingen oversikt over kostnadene han har hatt til kurs, reklame, domener etc. Disse kan fort løpe seg til flere titals tusen kroner. </p>
<p><strong>Ikke langt fra pyramidespill<br />
</strong>Det derimot provisjonsutskriften fra Johnsgård viste, så langt jeg kan forstå, var at det eneste måten man kan tjene penger på i CarbonCopyPro er ved å verve andre. Om det finnes andre måter så har i alle fall ikke Johnsgård gjort dette i følge provisjonsavregningen. Problemet med alle systemer som baserer seg på verving er, i tillegg til at de er ulovlig i Norge, at det før eller siden ikke er flere å verve / lure. Om man tenker seg et system der du skal verve 5 personer under deg og disse igjen må verve 5 personer osv. så vil det ikke være flere personer igjen i verden å verve etter kun 14 ledd (5<sup>14</sup> tilsvarer 6,1 milliarder mennesker). Og da forutsetter vi at alle mennesker i verden deltar.</p>
<p><strong>Lite utbredt i Norge</strong><br />
Johnsgård opplyser om at han har 170 mennesker i teamet sitt. Antagelig er det et par hundre utover dette i Norge. Til sammenligning hadde The 5 Percent Communety <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/The_5_Percent_Community" target="_blank">70 000 medlemmer</a> i Norge. </p>
<p><strong>Konklusjon<br />
</strong>Om du fremdeles er i tvil om du skal starte med dette, så spør deg selv om du med god samvittighet kan selge seminarer til 120 000 kr til kjente og ukjente. I alle MLM selskaper er det kun de få som kom med tidlig som har mulighet til å tjene penger. Om du starter med dette nå, vil du bli en av dem? Eller blir du en av de mange som blir lurt og som taper penger?</p>
<p>Du vil selvfølgelig ikke betale 200 kr for en kopp med kaffe for at kaffeselgeren skal få 75 %. Det samme gjelder for MLM og pyramidespill. Alt du kan lære gjennom dette konseptet kan du lære langt bedre og for en brøkdel av kostnaden andre steder! Med mindre man er et land med egen sentralbank, kan man ikke trykke penger. Penger som du måtte tjene er det noen som må betale. Om produktet de mottar er av ingen eller liten verdi, så driver du i nærheten av ren svindel!</p>
<p>Johnsgård var en av de første som startet med dette i Norge. Han har har størst sjanse for å bygge en stor downline og et stort team under seg. Hans mål var å tjene 30 000 på dette i mnd. Det er det samme som en lærer har i begynnerlønn! Fokuser heller på utdannelsen og yrket ditt, enn på raske penger. Du kan enkelt få bedre råd ved å sette opp et <a href="http://personligbudsjett.no/hvorfor-bor-jeg-lage-et-budsjett" target="_blank">budsjett</a> (last ned gratis på <a href="http://personligbudsjett.no/" target="_blank">personligbudsjett.no</a>), og planlegge økonomien din. Les tråden på <a href="http://www.webforumet.no/forum/generell-business/4127-carboncopypro.html" target="_blank">webforumet.no</a> og denne <a href="http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3291989.ece" target="_blank">artikkelen</a> i Aftenposten. Hold deg unna dette og lignende konsepter!</p>
<p>Har du vert i kontakt med dette eller lignende konsepter?  &#8211; Legg igjen en kommentar!</p>
<p>Les også: <a href="http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi#more-923">CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi</a></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi' rel='bookmark' title='Permanent Link: CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi'>CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?'>Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/nigeriasvindlere-sj%c3%b8r%c3%b8vere-og-erstatningskrav-fra-kongo' rel='bookmark' title='Permanent Link: Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo'>Nigeriasvindlere, sjørøvere og erstatningskrav fra Kongo</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>14</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvem blir rik av nettverksmarkedsføring (MLM)? Kan jeg bli rik?</title>
		<link>http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik</link>
		<comments>http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 16 Nov 2009 17:15:52 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Penger]]></category>
		<category><![CDATA[Advarsler]]></category>
		<category><![CDATA[MLM]]></category>
		<category><![CDATA[sannsynlighet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=528</guid>
		<description><![CDATA[Nettverksmarkedsføring, eller multi-level marketing (MLM), kan være en enkel og rask måte å bli rik på hevdes det. Det er veldig mange konsepter innenfor nettverksmarkedsføring. Herbalife, Noni, Tupparware og CarbonCopyPro er noen av dem som er aktiv i Norge. Hvilke konsept er det som kan gjøre meg rik, hvor mye arbeid kreves, og hvilke konsept er det beste for [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Nettverksmarkedsføring, eller multi-level marketing (MLM), kan være en enkel og rask måte å bli rik på hevdes det. Det er veldig mange konsepter innenfor nettverksmarkedsføring. Herbalife, Noni, Tupparware og CarbonCopyPro er noen av dem som er aktiv i Norge. Hvilke konsept er det som kan gjøre meg rik, hvor mye arbeid kreves, og hvilke konsept er det beste for meg?<span id="more-528"></span></p>
<p><strong>Hvordan fungerer det?<br />
</strong>Nettverksmarkedsføring (under kalt MLM, ettersom det er en enkel forkortelse) fungerer slik at du selger ulike produkter eller tjenester til familie, venner og kolleger. Produktene varierer stort mellom helsekost, plastbokser, markedsføringskurs, sexleketøy og vannfilter. Du får så provisjon (en viss andel) av salget du gjør.</p>
<div id="attachment_619" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/pyramide.jpg"><img class="size-medium wp-image-619" title="pyramide" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/pyramide-300x230.jpg" alt="Foto: Virag Vig, sxc.hu" width="300" height="230" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: Virag Vig, sxc.hu</p></div>
<p>De aller fleste MLM konseptene tilbyr deg muligheten (ofte mot en avgift) til å rekruttere flere selgere / distributører. Du vil da få provisjon på salg som disse gjør. Fordelen er da at du ikke trenger å gjennomføre noen salg selv, og likevel tjene penger. Videre kan du oppmuntre selgerne du har rekruttert til å rekruttere flere selger under seg. Du vil også få provisjon for salg disse gjør. Nettverket av selgere som du verver, som igjen verver nye selgere kalles din <em>downline</em>. I mange MLM konsepter legges det mer vekt på å bygge en stor downline enn å selge produkter. Dette gir deg i teorien muligheten for stor inntjening uten at du trenger å gjøre en faktisk jobb.</p>
<p>MLM har mange likheter med pyramidespill, som er <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-030.html#270" target="_blank">ulovlig</a> i Norge. Forskjellen er at du gjennom nettverksmarkedsføring selger et produkt. I et pyramidespill tjener du penger på å verve andre, som igjen tjener penger på å være andre, uten at deltakerne får et produkt for pengene de må betale for å være med. Ofte kan det være vanskelig å avgjøre om et selskap er innenfor loven, og Forbrukerombudet har jevnlig <a href="http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=568842" target="_blank">saker</a> som dreier seg om dette.</p>
<p><strong>Hvor mye kan jeg tjene?<br />
</strong>Herbalife er et av selskapene som driver med nettverksmarkedsføring. De selger ulike naturpreparater og kosttilskudd som har en asiatisk tilnærming. Selskapet er notert på børsen i New York og hadde i 2008 en omsetning på 2,4 milliarder dollar og et overskudd på 221 millioner dollar (9,2 %). For 2007 var det tilsvarende resultater. Dette skulle vel tilsi at det er store penger å tjene på MLM også for meg?</p>
<p><a href="http://skeptoid.com/episodes/4176" target="_blank">Feil!</a> De eneste faktisk tjener penger på MLM er selskapene som produserer produktene som du må selge og eierne og lederne i MLM selskapene. Denne påstanden begrunnes ut i fra undersøkelser gjort i USA ang. hvor mye deltakerne i MLM konseptene tjener:</p>
<li>The Federal Trade Commission <a href="http://www.bbb.org/us/article/ftc--the-bottom-line-about-multilevel-marketing-plans-4557" target="_blank">advarer</a> &#8220;<em>Most [network marketers] end up with nothing to show for their money except the expensive products or marketing materials they&#8217;re pressured to buy</em>.&#8221; </li>
<li>Consumer Reports <a href="http://www.consumerreports.org/cro/magazine-archive/june-2009/money/work-at-home-stings/real-vs-bogus-homework/work-at-home-stings-real-vs-bogus-homework.htm" target="_blank">advarer</a> &#8220;<em>Stay away from multilevel marketing schemes that make earnings contingent on your ability to sign up an ever-growing pyramid of &#8216;distributors&#8217; who are supposed to do the same and pass sales commissions up the line.</em>&#8220;</li>
<li>Consumer Awareness Institute <a href="http://www.mlm-thetruth.com/ShockingMLMstats.htm" target="_blank">analyserte</a> tilgjengelige data publisert av flere MLM selskaper ang. om deltakerne tjente eller tapte penger på sin deltakelse. Av selskapene som ble undersøkt gav konseptet Amway/Quixtar minst suksess. 99.99% av distributørene tapte penger. Konseptet som var mest suksessrikt var Herbalife der kun 99,42 % tapte penger.  </li>
<li>I et søksmål i delstaten Wisconsin ble selvangivelsen til de 200 største av 20 000 deltakere i et MLM konsept undersøkt <a href="http://www.mlm-thetruth.com/content/wisconsintaxes_amway.htm" target="_blank">undersøkt</a> av statsadvokaten. Gjennomsnittlig inntekt blant disse var <strong>minus</strong> 900 dollar!</li>
<li>En <a href="http://www.newsweek.com/id/150499/page/1" target="_blank">undersøkelse</a> gjort av Newsweek viste at færre enn 1% av <a href="http://skeptoid.com/episodes/4086" target="_blank">MonaVie</a> distributørene klarte å oppnå provisjon i det hele tatt, og færre enn 1 av 1 000 (0,1 %) klarte å dekke kostnadene sine. </li>
<p><a href="http://www.mlm-thetruth.com/userfiles/file/MLModds-vsGambling.pdf"></a></p>
<p><strong>MLM og kvakksalvere i Norge</strong><br />
Mangen av MLM konseptene selger dyre kosttilskudd eller andre alternative produkt som skal rense kroppen eller skape harmoni i omgivelsene dine. De aller fleste av disse har ingen dokumentert effekt, eller er dokumentert at de ikke virker. Koblingen mellom nettverkmarkedsføring og tvilsomme alternative produkter ser ut til å gjelde fullt ut i Norge også. I forbindelse med at mange har <a href="http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen">vert redd for å ta svineinfluensavaksinen</a> har flere som er profilert i MLM miljøet også prøvd å <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=580856" target="_blank">gjøre penger på</a> denne frykten ved å tilby <a href="http://www.dagbladet.no/2009/11/19/nyheter/vaksine/svineinfluensa/9107213/" target="_blank">alternative produkter</a>. En av disse er Kjetil Dreyer som står bak bl.a. altshop.no, networkmarketing.no, og er skribent på nyhetsspeilet.no</p>
<blockquote><p>&#8220;Kjetil Dreyer ser ut til å være en artig skrue. Han er “Owner and CEO” i Networkmarketing.no . (&#8230;) Siden hans er der for å “samle menneskene mot et felles mål, en solid og mektig direktesalgsindusti basert på sunne verdier og medmenneskelig forståelse.” Siden inneholder mye artige eksempler på konspirasjoner og alternativ medisin – en fin cross-over mellom vaksinehysterikere og kvakksalverindustrien, med andre ord. Dreyer er <a title="Skattelistesøk for Kjetil Andreas Dreyer" href="http://skattelister.no/skatt/profil/kjetil-andreas-dreyer-8738750/" target="_blank">nullskatteyter</a> og driver også selskapet Quality Seminars, som i følge <a title="Brønnøysundregistrene: Quality Seminars AS konkursbo" href="http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=994423703" target="_blank">Brønnøysundregistrene nå er konkursbo</a>.&#8221; &#8211; <a href="http://blog.christergulbrandsen.com/2009/11/04/svineinfluensavaksinesjokkpanikktull-2/" target="_blank">ChristerGullbrandsen.com</a></p></blockquote>
<p>Et annet konsept av tvilsom lovlighet som vokser i Norge for øyeblikket er CarbonCopyPro. Reklamen lover deg letttjente penger ved at du kan jobbe hjemmefra uten å selge noe. Les: <a href="http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel">CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?</a> her på 10min.no</p>
<p><strong>Vårt konsept er ikke MLM!</strong><br />
Svært mange av selskapene som driver i denne bransjen påstår at konseptet deres ikke er MLM eller pyramidespill. Det kan de nok gjøre lurt i, ettersom begrepet MLM er blitt noe belastet gjennom årenes løp. Selv om de påstår noe annet er sjansen overveldende stor for at konseptet er nettopp MLM. Er svaret ja på en eller flere av følgende <a href="http://www.mlmwatch.org/01General/recruiting.html" target="_blank">spørsmål</a> er dette sannsynligvis noe du bør ligge langt unna:</p>
<p>1. Skal man rekruttere nye deltakere i en uendelig kjede bestående av selgere som skal rekruttere nye selgere?<br />
2. Må du rekruttere flere deltakere for å stige i gradene? Kan du betale deg til en bedre status? Må du rekruttere andre for å virkelig kunne tjene penger på konseptet?<br />
3. Må du kjøpe produkter eller materiell for å selv å kunne delta? Finnes det et minimumsbeløp du må kjøpe for hver mnd. uansett hva du selv måtte selge?<br />
4. Kan du få provisjon for 5 eller flere ledd i downlinen din?<br />
5. Får personer som er over deg i hierarkiet like stor andel (eller større) som deg av provisjonen av salg du gjør?</p>
<p><strong>Oppsummering av inntektsmuligheter gjennom MLM</strong><br />
Gjennomsnittlig <a href="http://www.mlm-thetruth.com/userfiles/file/MLModds-vsGambling.pdf" target="_blank">taper</a> 99,95 % av alle deltakere som prøver seg på nettverksmarkedsføring / MLM penger. Til sammenligning så er sjansen for å tape om man spiller rullett på Kasino ikke like stor. Om man satser alt på et tall så er sjansen for å tape kun 97,14 %. Sjansen for vinne <a href="http://10min.no/penger/hva-er-sjansen-for-a-vinne-i-lotto">førstepremien i Lotto</a> om du tipper fast hele livet er 8 ganger større  som å lykkes med MLM. Gevinsten er antagelig større også. Når du spiller Lotto eller på Kasino slipper du derimot å plage familie og venner med ofte overprisede eller verdiløse produkter.</p>
<p>Noe av reklamen som Google Adsense autogenererer til denne siden kan være utmerkede eksempler på tomme løfter om raske penger gjennom konsepter som har tvilsom lovlighet. Ikke la deg lure. Vær skeptisk.</p>
<p>Les gjerne Tom Staavis blogginnlegg: <a href="http://tomstaavi.vgb.no/2010/01/12/si-nei-til-pyramideidiotene/" target="_blank">Si nei til pyramideidiotene</a>! og Aftenpostens artikkel: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3460010.ece" target="_blank">Advarer Nordmenn mot selskap i gråsonen</a>. Denne posten er inspirert av skeptoid.com. Les gjerne <a href="http://skeptoid.com/episodes/4176" target="_blank">artikkelen</a> der, eller hør på <a href="http://skeptoid.com/audio/skeptoid-4176.mp3">podkasten</a>.</p>
<p><strong>Legg gjerne igjen en kommentar!</strong> &#8211; Om du er en av deltakerne i nevnte eller lignende MLM konsepter som ønsker å &#8220;bevise&#8221; hvilke utrolige summer har tjent, så legg ved en link som viser innbetalingene på kontoen din. Videre må du legg igjen organisasjonsnummeret til selskapet ditt og/eller fullt navn slik at vi kan sjekke at inntjeningen samsvarer med skattelistene. Om noe av dette mangler blir du ikke trodd!</p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/penger/carboncopypro-pengemaskin-eller-svindel' rel='bookmark' title='Permanent Link: CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?'>CarbonCopyPro &#8211; pengemaskin eller svindel?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/carboncopypro-del-2-markedsf%c3%b8ringskurs-uten-verdi' rel='bookmark' title='Permanent Link: CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi'>CarbonCopyPro (del 2): markedsføringskurs uten verdi</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/penger/hvem-blir-rik-av-nettverksmarkedsf%c3%b8ring-mlm-kan-jeg-bli-rik/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>15</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!</title>
		<link>http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa</link>
		<comments>http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 02 Nov 2009 14:17:02 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[svineinfluensa]]></category>
		<category><![CDATA[Vaksine]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=543</guid>
		<description><![CDATA[Det er en jungel av gode og mindre gode råd tilgjengelig på internett for å beskytte seg mot svineinfluensa. Hvilke metoder har dokumentert effekt, og hvilke metoder er kun løse påstander eller rent [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_545" class="wp-caption alignright" style="width: 220px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/svineinfluensa-nei-takk.jpg"><img class="size-medium wp-image-545 " title="svineinfluensa nei takk" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/11/svineinfluensa-nei-takk-300x295.jpg" alt="Grafikk: Michal Zacharzewski, sxc.hu" width="210" height="207" /></a><p class="wp-caption-text">Grafikk: Michal Zacharzewski, sxc.hu</p></div>
<p>Det er en jungel av gode og mindre gode råd tilgjengelig på internett for å beskytte seg mot svineinfluensa. Hvilke metoder har dokumentert effekt, og hvilke metoder er kun løse påstander eller rent oppspinn?<span id="more-543"></span><br />
<strong></strong></p>
<p><strong>1</strong>. Den beste måten i forebygge svineinfluensa på er å ta vaksine. Vaksinen vil gi deg 70 &#8211; 100 % immunitet mot viruset. I skrivende stund er det usikkert om det er nødvendig å ta 2 vaksiner for å oppnå 100 % immunitet. Norge har bestilt inn 9,4 millioner vaksinedoser, slik at det er nok til 2 doser til alle om nødvendig. Om store deler av befolkningen tar vaksinen vil vi oppnå <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Herd_immunity" target="_blank">flokkbeskyttelse</a>. Da er det ikke viktig om ikke vaksinen gir 100 % immunitet.</p>
<p>Det har vert noe hysteri vedrørende om vaksinen er trygg. Norske helsemyndigheter <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=569416" target="_blank">anbefaler alle</a> å ta vaksinen. I følge helsemyndighetene i USA er vaksinen <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569312" target="_blank">uvanlig trygg</a>, og risikoen ved å ta den tilnærmet null. WHO har også <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=584589" target="_blank">konkludert</a> med at vaksinen er trygg. Les mer i artikkelen: <a href="http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen">Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</a></p>
<p><strong>2</strong>. Influensaviruset smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster eller nyser, og at små spyttpartikler som inneholder virus pustes inn av andre. Inngangsporten for viruset er gjennom slimhinnene i luftveiene. Smitten kan også spres ved at sekret som inneholder virus overføres via hender til slimhinner i nese, munn eller øyne.</p>
<p>God håndhygiene er derfor viktig. Vask hendene grundig og ofte med såpe og vann. Om det ikke er mulig, f.eks når man er på reise, kan man kjøpe alkoholholdig Antibac på apoteket og i mange dagligvarebutikker. Unngå å ta deg til munnen, nesen og øynene med uvaskede hender når du er ute blant folk.</p>
<p>Om man først er blitt syk så unngå å smitte andre ved å bli hjemme fra jobb til man er helt frisk. Om man trenger å ferdes ute blant folk <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/anbefaler-h1n1syke-aa-bruke-munnbind-2984850.html" target="_blank">anbefaler</a> Helsedirektoratet å bruke munnbind. Munnbindet er kun effektivt til det er blitt fuktig, ca. 30 &#8211; 60 minutter etter det er tatt i bruk.</p>
<p><strong>3</strong>. Et sunt og <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582488" target="_blank">variert kosthold</a> gir et bedre immunforsvar. Dette vil beskytte deg mot influensa og gjøre kroppen bedre i stand til å takle sykdommen om du skulle bli smittet. Ekspertene anbefaler bl.a. å drikke mye vann. <a href="http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/spor_ekspertene/4406300.html" target="_blank">Alkohol, te og kaffe</a> gir et svakere immunforsvar.</p>
<p>Mange mener også at C vitaminer og antioksidanter er viktig. Det er dessverre forsket lite på hvor effektivt vitamin C er for å forebygge sykdom. Mot forkjølelse er det <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_C_megadosage#Common_cold" target="_blank">dokumentert</a> at perioden man er syk blir redusert med 8 % for voksne og 14 % for barn om man har et inntak av 200 mg &#8211; 2 g vitamin C pr. dag. Helsemyndighetene anbefaler en daglig dose på 60 &#8211; 90 mg vitamin C pr. dag. Noen forskere anbefaler et daglig inntak opp til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_C#Government_recommended_intakes" target="_blank">30 gram</a> når man er syk. Et høyt inntak av vitamin C har få andre dokumenterte bivirkninger enn diaré.</p>
<p>Slutt å røyke! Røyking reduserer immunforsvaret og gir <a href="http://10min.no/samfunn/hvor-mange-ar-av-livet-mister-jeg-ved-a-r%c3%b8yke">dokumentert</a> større sjanse for svineinfluensa. Det er kanskje ikke så rart, røyk er ren gift.</p>
<p>Mosjon, nok søvn og et avbalansert liv (ikke stress!) gir et <a href="http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/spor_ekspertene/4406300.html" target="_blank">bedre</a> immunforsvar.</p>
<p>Det som dokumentert <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Hom%C3%B8opati#Effekten_av_hom.C3.B8opati" target="_blank">ikke virker</a>, utover <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=587890" target="_blank">placeboeffekten</a>, er homøopatiske &#8220;medisiner&#8221;. Disse selges på en mengde nettsider og dessverre også på apoteket.</p>
<p>Hva gjør du for å beskytte deg mot svineinfluensa? &#8211; Legg igjen en kommentar! (Kommentarer som gjelder om vaksinen er farlig eller ikke legges inn artikkelen: <a href="http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen">Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</a> )</p>
<p>Media: <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/oslomann-doed-av-svineinfluensa-3017318.html" target="_blank">tv2</a> <a href="http://www.klikk.no/helse/allmenn/article514517.ece" target="_blank">kl</a></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen' rel='bookmark' title='Permanent Link: Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?'>Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/hva-er-det-beste-alternativet-til-svineinfluensavaksinen' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hva er det beste alternativet til svineinfluensavaksinen?'>Hva er det beste alternativet til svineinfluensavaksinen?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/er-det-trygt-a-ta-vaksine' rel='bookmark' title='Permanent Link: Er det trygt å ta vaksine?'>Er det trygt å ta vaksine?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>16</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvor mange år av livet mister jeg ved å røyke?</title>
		<link>http://10min.no/samfunn/hvor-mange-ar-av-livet-mister-jeg-ved-a-r%c3%b8yke</link>
		<comments>http://10min.no/samfunn/hvor-mange-ar-av-livet-mister-jeg-ved-a-r%c3%b8yke#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 29 Oct 2009 09:48:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[Advarsler]]></category>
		<category><![CDATA[helseskader]]></category>
		<category><![CDATA[røyking]]></category>
		<category><![CDATA[sannsynlighet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=469</guid>
		<description><![CDATA[Alle burde etter hvert vite at røyking er helseskadelig. Det står med stor skrift på tobakkspakkene og myndighetene kjører kampanjer på TV og radio med jevne mellomrom. Mange som røyker hevder de vet hvor skadelig det er og at det er verdt risikoen. Røyking kan være både koselig og sosialt. Jeg lurer på om det er gjort noen forskning på hvor mye kortere jeg kan forvente å leve når jeg røyker? [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Alle burde etter hvert vite at røyking er helseskadelig. Det står med stor skrift på tobakkspakkene og myndighetene kjører kampanjer på TV og radio med jevne mellomrom. Mange som røyker hevder de vet hvor skadelig det er og at det er verdt risikoen. Røyking kan være både koselig og sosialt. Jeg lurer på om det er gjort noen forskning på hvor mye kortere jeg kan forvente å leve når jeg røyker? <span id="more-469"></span></p>
<p>Hvor mye tidligere man dør avhenger sterkt av kjønn, hvor mye man røyker og hvor lenge man har røykt. På <a href="http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&amp;trg=MainLeft_5565&amp;MainArea_5661=5565:0:15,3408:1:0:0:::0:0&amp;MainLeft_5565=5544:58571::1:5569:9:::0:0" target="_blank">fhi.no</a> kan man finne en omfattende <a href="http://www.fhi.no/dav/AE8040F5AC.pdf" target="_blank">rapport</a> fra 2006 som gjerne kan leses i sin helhet.</p>
<p>Gjennomsnittlig dør man <strong>11 år</strong> tidligere om man røyker, i følge rapporten. I Norge i 2003 kunne 6 698 av totalt 41 376 dødsfall tilskrives røyking. Dette utgjør 16,1 % av alle dødsfall (19% blant menn og 14% blant kvinner).  Totalt utgjør dette <strong>72 483 potensielt tapte leveår</strong> for dem som døde av røyking i 2003. Av de røykerelaterte dødsfallene var 1 610 (24 %) hjertesykdom, 1 518 (23 %) lungekreft og 1 160 (17 %) lungesykdommer.</p>
<div id="attachment_493" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/10/overlevelse-etter-røykevaner.jpg"><img class="size-medium wp-image-493" title="overlevelse etter røykevaner" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/10/overlevelse-etter-røykevaner-300x217.jpg" alt="overlevelse etter røykevaner" width="300" height="217" /></a><p class="wp-caption-text">Grafikk: fhi.no</p></div>
<p>På grafen til høyre (trykk på bildet for å se den i full størrelse) ser du hvor stor sjansen er for å leve til du er 70 når du fyller 40 år. Om du aldri har røykt så er sjansen for å overleve til du blir 70 år 91 % for kvinner og  86 % for menn. Om du derimot røyker 20 sigaretter om dagen overlever kun 76 % av av kvinnene og 59 % av menn. Blant menn som røykte over 25 om dagen er sjansen for å overleve 54 %.</p>
<p>Om jeg slutter å røyke som 40 åring, gir det meg bedre sjanser? Ja! Det forbedrer sjansen for å overleve til man er 70 år fra 59 % til 81 %. Selv om man slutter å røyke så gir det altså større sjanse for å dø, enn om man aldri hadde røykt (86 %).</p>
<p>Rapporten påpeker også at det man øker risikoen for en rekke sykdommer og lidelser ved bare å røyke 1 &#8211; 4 sigaretter pr. dag. Dødeligheten økte med 50 % for denne gruppen sammenlignet med dem som aldri hadde røykt. Dette utgjør ca. 4 år redusert levetid.</p>
<p>I aldersgruppen 40 &#8211; 70 år dør det 2 500 personer hvert år av røyking. Til sammenligning dør det 85 stykker i samme aldersgruppe i trafikkulykker.</p>
<p>I tillegg til mange andre helseskader så ser røyking ut til å øke faren for <a href="http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen" target="_self">svineinfluensa</a>. En <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Health_effects_of_tobacco#Influenza" target="_blank">undersøkelse</a> gjort i en Israelsk militærleir viste at sjansen for å få svineinfluensa var 68 % for røykere mot 47 % for ikke røykere. Det er viktig å påpeke at dette ikke sier hvor stor sjanse det er for at du får svineinfluensa, men kun hva sjansen var i dette tilfellet. Poenget er at sjansen er større for røykere enn ikke røykere.</p>
<p>Det er ikke bare i Norge det forskes på hvor mange leveår man mister ved å røyke. I følge en undersøkelse <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Health_effects_of_tobacco#Mortality" target="_blank">vist</a> til i Wikipedia mister man 14,5 år og i følge <a href="http://tobaccoatlas.org/" target="_blank">tobaccoatlas.org</a> mister man 15 år. Blandt ungdom hører jeg fra tid til annen argumentet om at &#8220;<em>det er å dø tidlig, enn å være syk og gammel</em>&#8220;. Det blir et dårlig argument her. For når man dør av røykerelaterte årsaker så er man gjerne like syk som de som dør 20 år senere.</p>
<p><strong>Røyking på verdensbasis<br />
</strong>Av menn er det 35 % i industriland og 50 % i utviklingsland som røyker. Av kvinner er det 22 % i industriland og 9 % i utviklingsland som røyker. Totalt er det 1, 25 milliarder mennesker som røyker. Afghanistan (82 %), Yemen (77 %) og Russland (70 %) er de landene som har <a href="http://tobaccoatlas.org/" target="_blank">flest mannlige røykere</a>. I Norge er tallet 33 %.</p>
<p>1 av 10 dødsfall på verdensbasis skyldes i dag <a href="http://www.vl.no/verden/article4564564.ece" target="_blank">røyking</a>. Samtidig koster behandlingen av sykdommer relatert til røyking 3 000 milliarder kroner årlig. I 2010 kommer 6 millioner mennesker til å dø av røyking og 200 000 av passiv røyking.  Til sammenligning <a href="http://wiki.answers.com/Q/How_many_people_die_of_AIDS_each_year" target="_blank">dør ca. 2,8 millioner</a> av AIDS.</p>
<p><strong>Slutte å røyke?<br />
</strong>Om man trenger hjelp til å slutte å røyke kan man ringe <a href="http://www.helsedirektoratet.no/tobakk/r_ykeslutt/r_yketelefonen/" target="_blank">røyketelefonen</a> på tlf. 800 400 85 gratis. Det finnes også mange bøker som kan hjelpe deg å slutte å røyke. Den mest kjente er <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=118306&amp;a=1712712&amp;g=18067638&amp;url=http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8279001360">Endelig ikke-røyker</a> av Allen Carr. Ellers finnes også bøkene <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=118306&amp;a=1712712&amp;g=18067638&amp;url=http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8202246458" target="_blank">101 måter å slutte å røyke på</a>, <a href="http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8271461176" target="_blank">Nikotintrikset</a>, <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&amp;a=1712712&amp;g=16861834&amp;url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3714370" target="_blank">Slutt å røyke</a> og <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&amp;a=1712712&amp;g=16861834&amp;url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1594348" target="_blank">Nøkkelen til å slutte å røyke</a>.</p>
<p>Er kosen og gleden ved røyking verdt mindre tid med barn og barnebarn (11 tapte leveår)? &#8211; Legg inn din kommentar!</p>
<p>Media: <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=568932" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.tv2.no/gmn/christer-tornell-fra-skal-vi-danse-takker-signe-tynning-for-roeykeslutten-3018352.html" target="_blank">tv2</a> <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/snus-slaar-rulletobakk-3026773.html" target="_blank">tv2</a> <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=578809" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=578809" target="_blank">tv2</a> <a href="http://www.vl.no/samfunn/article4811332.ece" target="_blank">vl</a> <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10004409" target="_blank">vg</a></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/samfunn/hvor-stor-er-sjansen-for-spontanabort' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvor stor er sjansen for spontanabort?'>Hvor stor er sjansen for spontanabort?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa' rel='bookmark' title='Permanent Link: Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!'>Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!</a></li>
<li><a href='http://10min.no/penger/hvor-skal-jeg-investere-ressursene-mine-for-mest-mulig-lykke' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?'>Hvor skal jeg investere ressursene mine for mest mulig lykke?</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/samfunn/hvor-mange-ar-av-livet-mister-jeg-ved-a-r%c3%b8yke/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>13</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Er det farlig å ta svineinfluensavaksinen?</title>
		<link>http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen</link>
		<comments>http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 25 Oct 2009 14:41:52 +0000</pubDate>
		<dc:creator>10min.no</dc:creator>
				<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[Advarsler]]></category>
		<category><![CDATA[Konspirasjon]]></category>
		<category><![CDATA[sannsynlighet]]></category>
		<category><![CDATA[svineinfluensa]]></category>
		<category><![CDATA[Vaksine]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://10min.no/?p=435</guid>
		<description><![CDATA[I løpet av høsten 2009 har det blitt en stadig mer amper stemning mellom dem som anbefaller svineinfluensavaksinen og dem som ser det på som sin misjon å advare befolkningen mot vaksinen. Hva er årsaken til alt oppstyret? Er vaksinen farlig, og bør jeg ta den? [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_438" class="wp-caption alignright" style="width: 310px"><a href="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/10/svineinfluensa.jpg"><img class="size-medium wp-image-438" title="Vangelis Thomaidis" src="http://10min.no/wp-content/uploads/2009/10/svineinfluensa-300x200.jpg" alt="Vangelis Thomaidis" width="300" height="200" /></a><p class="wp-caption-text">Foto: Vangelis Thomaidis, sxc.hu</p></div>
<p>I løpet av høsten 2009 har det blitt en stadig mer amper stemning mellom dem som anbefaler svineinfluensavaksinen og dem som ser det på som sin misjon å advare befolkningen mot vaksinen. Hva er årsaken til alt oppstyret? Er vaksinen farlig, og bør jeg ta den? <span id="more-435"></span></p>
<p>Norge har totalt bestilt 9,4 millioner doser av svineinfluensavaksinen fra produsenten GlaxoSmithKline. Kontrakten ble inngått for 18 mnd. siden, og baserer seg på <a href="http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____80862.aspx" target="_blank">modellvaksine konseptet</a>. Dette betyr at produsenten har laget en modellvaksine med som inneholder virusstammen fra et kjent influensavirus. Denne vaksinen er grundig testet og dokumentert på 5 000 personer. Når farne for en <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Pandemi" target="_blank">pandemi</a> blir kjent og virusstammen identifisert kan man så raskt sette i gang produksjonen av vaksinen. Dette gjøres ved å bytte ut virusstammen i modellvaksinen med virusstammen som utgjør pandemi faren. I dette tilfellet svineinfluensaviruset.</p>
<p>Svineinfluensavaksinen som er tilgjengelig i Norge heter Pandemrix. Vaksinen inneholder <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Immunologic_adjuvant" target="_blank">hjelpestoffene</a> <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Squalene" target="_blank">skvalen</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/%CE%91-tocopherol" target="_blank">vitamin E</a>, og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Polysorbate_80" target="_blank">polysorbat 80</a> som har fått forkortelsen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/AS03" target="_blank">AS03</a>. Hjelpestoffene er tilsatt vaksinen for å trigge en større respons fra immunsystemet, noe som gjør at man kun trenger <a href="http://www.nytimes.com/2009/09/22/health/22vacc.html?_r=1&amp;pagewanted=1&amp;amp;_r=1" target="_blank">en fjerdedel så mye</a> av virusstammen. Dette er en fordel fordi det er virusstammen som er tidkrevende å produsere. Ved å bruke hjelpestoffene kan man produsere vaksinen i større mengder, og vaksinere flere.</p>
<p><strong>Skvalen</strong> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=575643" target="_blank">utvinnes fra leveren til pigghai</a> og andre lignende hai arter. Skvalen en viktig del av syntesen av D-vitamin, kolesterol og noen hormoner i vår egen kropp og kroppen produserer dette stoffet selv. Stoffet finnes også i olivenolje. Dosen du får i deg gjennom vaksinen inneholder like mye skvalen som en skje med olivenolje. Skvalen inngår i kroppens steroide og kolestrolproduksjon, og en hypotetisk &#8220;overdose&#8221; skvalen vil derfor fort bli fjernet gjennom disse prosessene. Skavlen brukes også i fuktighetskremer. Skvalen er brukt i vaksiner siden 1960 tallet og forsøk med 50 000 deltakere viser <a href="http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____80983.aspx" target="_blank">ingen alvorlige bivirkninger</a>. Stoffet har blitt forbundet med <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gulf_War_Syndrome#Anthrax_vaccine" target="_blank">Golfkrig syndromet</a>, som noen soldater fikk etter den første Golfkrigen (1990-91). Soldater som fikk syndromet hadde et høyere andel antistoffer mot skvalen enn friske soldater. Vaksinene soldatene fikk inneholdt dog ikke skvalen og både WHO og forsvarsdepartementet i USA har konkludert med at det ikke er noen sammenheng. Det er kjent at det man kan finne antistoffer mot skvalen hos mennesker som <a href="http://www.bt.no/forbruker/Hvor-farlig-er-vaksinen-948757.html" target="_blank">aldri har fått dette i noen vaksine</a>. Det er brukt skvalen i <a href="http://www.nytimes.com/2009/09/22/health/22vacc.html?pagewanted=2&amp;_r=1&amp;&amp;%2359;_r=1" target="_blank">40 millioner vaksiner</a> i Europa de siste årene, og det er ikke rapportert om lignende symptomer eller andre problemer. Disse vaksinene har vert mot sesonginfluensa og er gitt primært til eldre som ikke har et like sterkt immunforsvar og kritikere vil hevde at de vil ha en svakere reaksjon på stoffet.</p>
<p>Typen av <strong>vitamin E</strong> som er brukt er alfa-tokoferol, som er 1 av 8 ulike E vitaminer. Helsemyndighetene i USA anbefaler et<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Tocopherol#Recommended_amounts" target="_blank"> daglig opptak av 15 mg </a>av E vitamin. Vaksinen inneholder 12 mg. Vitamin E finnes bl.a. i solsikkeolje, olivenolje og tomater.</p>
<p><strong>Polysorbat 80</strong> er en emulgator. Emulgatorer skal holde blandinger av olje og vann stabile. Skvalen og e-vitamin er fettløselige mens vaksinen inneholder saltvann. Da blir det vanskelig å blande hjelpestoffene med vaksinen uten emulgator, det ville skille seg ganske fort. Polysorbat 80 har e-nummer E433 og brukes i blant annet iskrem og øyedråper.</p>
<p>For enklere og raskere distribusjon av vaksinen så kommer den på store glass og ikke i enkeltsprøyter. Den enkelte vaksinedose blir så målt opp på vaksinekontoret når sprøyten skal settes. For å unngå bakterievekst (i et tilfelle i 1928 døde 12 av 21 barn vaksinert mot difteri etter bakterievekst) i glasset etter at det er åpnet er vaksinen tilsatt <strong><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Thiomersal" target="_blank">tiomersal</a></strong>, som er en <strong>kvikksølvforbindelse</strong>. D.v.s at det er et stort molekyl som det bl.a. er festet et kvikksølvatom på. 49 vektprosent av tiomersal er kvikksølv. Tiomersal brytes i kroppen ned til etylkvikksølv. I motsetning til metylkvikksølv, som du finner f.eks i laks, så tar ikke kroppen opp etylkvikksølvet (som har svært kort halveringstid) og det havner fort ut igjen av kroppen.</p>
<p>En dose av vaksinen inneholder <a href="http://www.bt.no/forbruker/Hvor-farlig-er-vaksinen-948757.html" target="_blank">2,5 microgram</a> kvikksølv. Gjennom et normalt kosthold får man i løpet av en uke i seg 6 &#8211; 18 microgram kvikksølv. For å tilfredsstille urolige foreldre blir tiomersal <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Thiomersal_controversy" target="_blank">ikke lenger brukt</a> i USA, og en del andre land, i vaksiner som primært blir gitt til barn. En <a href="http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/abstract/114/3/584" target="_blank">studie</a> av 110 000 barn konkluderte med at stoffet ikke gir noen av bivirkningen kritikerene hevder. En <a href="http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/abstract/114/3/577" target="_blank">studie</a> av 14 000 barn gjennom 7 år fant ingen negativ innvirkning ved bruk av stoffet. WHO har konkludert med at tiomersal er <a href="http://www.who.int/vaccine_safety/topics/thiomersal/en/index.html" target="_blank">ufarlig</a> og at det ikke finnes noen grunn til å fraråde bruken av det. Tiomersal er blitt brukt i vaksiner i 70 år og det er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Thiomersal_controversy#Scientific_consensus_on_controversy" target="_blank">stor enighet</a> i det vitenskaplige miljøet om at thiomersal ikke er skadelig.</p>
<p><strong>Flokkbeskyttelse<br />
</strong>En av de store fordelene med at alle, eller de aller fleste, blir vaksinert er at befolkningen oppnår “<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Herd_immunity" target="_blank">flokkbeskyttelse</a>“. Dette innebærer at det er få personer smitten kan bre seg til, noe som igjen har ført til at vi i Vesten har kontroll på, og i noen tilfeller utryddet, sykdommer som tidligere var svært dødelige. For å oppnå flokkbeskyttelse trenger 80 – 95 % av befolkningen å være vaksinert, avhengig av hvilke sykdom det gjelder. En særlig viktig årsak til å oppnå flokkbeskyttelse er at man da også kan beskytte de som av ulike grunner ikke kan ta vaksine. Det kan være p.g.a. allergi, eller små barn som ikke har blitt store nok til å ta vaksinen ennå.</p>
<p><strong>Dødsfall etter å ha tatt vaksinen<br />
</strong>I Sverige er det så langt rapportert om <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/avviser-doedsfall-etter-svineinfluensavaksine-2972062.html" target="_blank">4 dødsfall etter vaksinasjon</a>. For et av tilfellene er det påvist at det ikke var noen sammenheng mellom vaksinasjonen og dødsfallet. De tre andre er pr. 25.10.09 under utredning. Slike dødsfall er allerede blitt tatt til inntekt for vaksinemotstanderne som &#8220;bevis&#8221; for at vaksinen er farlig. Det er dog viktig å ha klart for seg at når hele befolkningen skal vaksineres så er det naturlig at man vil oppleve noen dødsfall kort tid etter man har tatt vaksinen. I Norge dør i gjennomsnitt 114 personer pr. dag. Vi kan da statistisk forvente at 798 personer vil bli rapportert døde i løpet av den første uken etter de har tatt vaksinen. Ettersom det er mennesker med eksisterende helseproblemer som blir vaksinert først, bør man forvente en større andel rapporterte dødsfall i starten av vaksineringen. Dette er helt normalt, og betyr ikke at vaksinen er farlig.</p>
<p><strong>Svineinfluensautbrudd og dødsfall i 1976</strong><br />
I 1976 døde en soldat og 5 andre ble svært syke. 2 uker senere ble det påvist at han døde av svineinfluensa med en virusstamme svært like den som hadde forårsaket spanskesyken i 1918. Et storstilt vaksineprogram ble satt i gang. Totalt ble 48 161 019 amerikanere vaksinert. Etter hvert ble det rapportert om at noen av dem som ble vaksinert utviklet <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Guillain-Barr%C3%A9_syndrome" target="_blank">Guillain–Barré syndrome</a> (GBS). GBS er forårsaket av at kroppens immunsystem misforstår og angriper nervevevet i kroppen i stedet for viruset. Vaksinasjonsprogrammet ble etter hvert stoppet. Da hadde 532 utviklet GBS og 25 var døde. Årsaken var sannsynligvis en immunopatologisk reaksjon til den vaksinen man tok i bruk i 1976. Dette har ikke vert et problem i influensavaksiner senere. Vaksinen som er tilgjengelig i dag er heller ikke like den i 1976. Likevel har både myndighetene i Norge og i utlandet satt i gang tiltak for å <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=557231" target="_blank">overvåke situasjonen</a>. Noe annet ville vært uansvarlig.</p>
<p><strong>Bør jeg ta vaksinen?<br />
</strong>I følge helsemyndighetene i Norge og i EU er vaksinen ufarlig. Det er ikke dokumentert bivirkninger utover dem man kan forvente av sesonginfluensavaksinen. Etter all sannsynlighet er det da langt større risiko å la vær å ta vaksinen enn å ta den. I motsetning til den vanlige sesonginfluensa så er ca. 1 av 3 som blir <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569400" target="_blank">alvorlig syk</a> ikke i risikogruppen. Dette betyr at du kan være ung og frisk og likevel bli alvorlig syk, og i verste fall dø av svineinfluensaen. </p>
<p>Risikoen er likevel total sett liten. Slik det ser ut for øyeblikket er det større sjanse for å dø i en trafikkulykke, eller å <a href="http://10min.no/penger/hva-er-sjansen-for-a-vinne-i-lotto" target="_blank">vinne i lotto</a>, enn å dø av svineinfluensa. Norske helsemyndigheter <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=569416" target="_blank">anbefaler alle</a> å ta vaksinen. I følge helsemyndighetene i USA er vaksinen <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=569312" target="_blank">uvanlig trygg</a>, og risikoen ved å ta den tilnærmet null. WHO har også <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=584589" target="_blank">konkludert</a> med at vaksinen er trygg.</p>
<p><strong>Mer informasjon</strong><br />
<a href="http://pandemi.no/" target="_blank">Pandemi.no</a> er et utmerket sted for informasjon om vaksinen. Les gjerne også <a href="http://www.dagbladet.no/2009/10/28/magasinet/konspirasjonsteorier/svineinfluensa/h1n1/pandemi/8733801/" target="_blank">artikkelen</a> i Dagbladet om historien til viruset, og de mange konspirasjonsteoriene rundt. Les også gjerne <a href="http://blog.christergulbrandsen.com/2009/11/04/svineinfluensavaksinesjokkpanikktull-2/" target="_blank">denne bloggen</a> som har en pen oversikt over dem som prøver å sko seg på vaksinefrykt og feilinformasjon.</p>
<p>Takk til <a href="http://10min.no/samfunn/er-det-trygt-a-ta-vaksine/comment-page-2#comment-337" target="_blank">Caro</a> for detaljer om kjemien.</p>
<p>Kommer du til å ta vaksinen? &#8211; Legg igjen en kommentar.</p>
<p>Media: <a href="http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article506872.ece" target="_blank">kl</a> <a href="http://www.klikk.no/helse/allmenn/article453951.ece" target="_blank">kl</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592393" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=580752" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592473" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592488" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592548" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592552" target="_blank">vg</a> <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/skjerper-tamifluoppfordring-3020302.html" target="_blank">tv2</a> <a href="http://www.vl.no/samfunn/article4717590.ece" target="_blank">vl</a> <a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=597438" target="_blank">vg</a><!--more--></p>


<p>Relaterte sider:</p><ol><li><a href='http://10min.no/samfunn/er-det-trygt-a-ta-vaksine' rel='bookmark' title='Permanent Link: Er det trygt å ta vaksine?'>Er det trygt å ta vaksine?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/hva-er-det-beste-alternativet-til-svineinfluensavaksinen' rel='bookmark' title='Permanent Link: Hva er det beste alternativet til svineinfluensavaksinen?'>Hva er det beste alternativet til svineinfluensavaksinen?</a></li>
<li><a href='http://10min.no/samfunn/slik-beskytter-du-deg-mot-svineinfluensa' rel='bookmark' title='Permanent Link: Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!'>Slik beskytter du deg mot svineinfluensa!</a></li>
</ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://10min.no/samfunn/er-det-farlig-a-ta-svineinfluensavaksinen/feed</wfw:commentRss>
		<slash:comments>318</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
